Statusbilde for Lenvik kommune

Transkript

1 Statusbilde for Lenvik kommune

2

3 Innhold Forord 5 Sammendrag. 8 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold Befolkningsutvikling og prognose frem til Befolkningssammensetning Bosettingsmønster internt i kommunen Flyttemønster Levekår Avstander og kommunikasjoner 25 2 Kommuneøkonomi Økonomisk status og utvikling Regnskap Enhetskostnader innenfor tjenestene Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunens organisering Barnehage Grunnskole Barnevern Sosiale tjenester i NAV Pleie- og omsorg, og kommunehelse Senter for læring og integrering Tekniske tjenester Kultur Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Interkommunalt samarbeid Kommunens rolle som myndighetsutøver Samfunnsmessige hensyn Utviklingstrekk 111 3

4 3.14 Betraktninger fra politikerne i utvalget Kommunens rolle som samfunnsutvikler Utviklingstrekk Næringsliv Betraktninger fra politikerne i utvalget Kommunen som demokratisk arena Samfunnsmessige hensyn Utviklingstrekk Demokrati i egen kommune Betraktninger fra politikerne i utvalget Kilder. 145 Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur. 146 Vedlegg 2: Folkehelseprofil 149 4

5 Forord Regjeringen Solberg la 14. mai 2014 frem Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen er opptatt av at kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Regjeringens mål for en ny kommunereform er følgende: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ved behandlingen av kommunereformen 18. juni 2014 sluttet Stortinget seg til Regjeringens mål. 5

6 Stortingsflertallet har understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Dette er å forstå slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjøre vedtak innen våren 2016, i tråd med det tidsløp som er skissert i kommuneproposisjonen. Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt ti kriterier for god kommunestruktur som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot Staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og er anbefalt som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier rettet mot kommunene er som følger: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Et første steg i prosessen med å utrede mulige sammenslåinger vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor: Status-/utfordringsbilde, som nå legges fram for kommunestyret i Lenvik. I denne sammenheng har Fylkesmannen utarbeidet en mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde med en vurdering av kommunens styrker, svakheter og viktigste utfordringer innenfor de fire ulike rollene som kommunene skal ivareta. Lenvik kommune har brukt denne malen som utgangspunkt for arbeidet med statusbilde. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte kriteriene. I statusbilde er det tatt hensyn til sentrale spørsmål og det er laget relevant statistikk for Lenvik kommune. I statusbilde har Fylkesmannen bidratt med en kort vurdering av kommunen innenfor de forskjellige tjenesteområdene og rollene. 6

7 Det er hentet faktaopplysninger fra kommunens styringsdokument, Kostra, kommuneplanens samfunnsdel, næringsplan, Byregionprogrammet, arealplan, annet planverk og lokalkunnskap om vesentlige forhold i kommunen. 7

8 Sammendrag Dagens kommunestruktur ble i det alt vesentlige etablert på 1960-tallet basert på Scheikomiteens anbefalinger. Etter det ble noen få av de sammenslåtte kommunene delt igjen. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet har det vært sammenslåinger i en del større byområder. Etter årtusenskiftet har det vært sju frivillige kommunesammenslåinger. Den siste av disse er sammenslåingen av Bjarkøy og Harstad kommuner pr I dag er det 428 kommuner i Norge. Kommunereformen er en velferdsreform. Det handler om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden. Kommunereformen handler også om en bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging til det beste for innbyggerne. Økte krav til kapasitet og kompetanse Veksten i oppgaver, flere rettighetsbaserte tjenester og befolkningsveksten har gjort kravene til kapasitet og kompetanse er betydelig skjerpet de siste 50 årene. Videre gjør den demografiske utviklingen at konkurransen om arbeidskraften vil øke i årene framover. Kommunene må konkurrere med andre samfunnssektorer om arbeidskraften. Kommunereformen skal sikre et sterkt lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Prosess: I sak 105/14 fattet Lenvik kommunestyre slikt enstemmige vedtak: 1. Lenvik kommunestyre tar saka om kommunereformen til orientering. 2. Lenvik kommunestyre vedtar at Lenvik kommunes framdrift skal være i tråd med løp 2 i prosessen. 3. Lenvik kommunestyre vil ha utredet følgene alternativer for kommunestruktur: a: I tråd med regionrådets vedtak: Utrede hele Midt-Troms som en kommune, med kommunene; Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Målselv, Bardu. b: Utrede alternativ med Lenvik og de andre Senja-kommunene som er med i Senjalegen; Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik. c: Utrede kommunene som er med i legevaktsamarbeidet; Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa og Dyrøy. d: Alternativ der Lenvik kommune fortsetter som egen kommune. 4. Lenvik kommunestyre setter ned følgende politiske utvalg som sammen med sekretariat fra administrasjonen skal utføre utredningsarbeidet. 8

9 a: Tonni Nylund FrP b: Jorhill Andreassen H c: Per-Inge Søreng KrF d: Jon Kvistad LL e: Kjetil Johnsen AP f: Anne Grete Normann SP g: Arve Cruickshank V h: Katrine B. Gregussen SV i: Leder av ungdomsrådet j: Tillitsvalgte 5. Som verktøy i arbeidet brukes veileder og modeller utarbeidet av KMD. 6. Lenvik kommunestyre oppnevner fem politiske representanter a: ordfører b: varaordfører c: Grethe Sebulonsen d: Ole Kr. Berntsen e: Veronika Møller H SP AP FrP LL som i tillegg til rådmannen skal gjennomføre formelle samtaler med kommuner i tråd med vedtak i pkt. 3 i denne saka. 7. Ansvarlige politikere skal sammen med rådmannen lage forslag til videre mandat, framdrift, og prosess for involvering som legges fram for kommunestyret i egen sak senest juni Utvalg oppnevnt i pkt 4 hadde første og konstituerende møte og Per Inge Søreng ble valgt til leder. Utvalget har til sammen hatt seks møter. Arbeidet med å lage dette statusbilde har vært lærerikt, men svært krevende. Sammendrag fra statusbildet Befolkningsutvikling I perioden gikk folketallet litt opp og ned år om annet, men var samla sett stabilt rundt innbyggere. Minste årlige folketall var i 1992 og høyeste i Fra 2007 til 2014 økte folketallet hvert år, samla med 530 personer. Folketallsøkinga skyldes primært tilflytting fra utlandet. 9

10 Folketallsutviklinga, også de år hvor den er positiv, er mindre enn i landet og i Troms. Basert på en framskriving hvor Lenvik «får» sin del av beregnet middels nasjonal vekst vil folketallet øke med ca fram til Dersom kommunen ikke får noen innvandring vil folketallet være stabilt fram til Ved middels nasjonal vekst vil folketallet øke mer enn for Troms, men betydelig mindre enn for landet som helhet fram mot Generelt er bosettingsstrukturen utenfor byområdet i de fleste områder/bygder i kommunen gjenstand for press, dvs. nedgang i folketallet. Nedgangen i folketallet utenfor byområdet sett under ett har vært jamn siden 1990, enten folketallet i kommunen har vært stabilt eller økt. (Noen enkeltbygder unntatt) Ca. 60 prosent av befolkninga bodde i 2012 i byområdet, mens det i 1990 var 47,5 prosent. Økonomi: Lenvik kommune har de siste årene hatt en tiltagende økonomisk ubalanse, noe som resulterte i at kommunen ble meldt inn i ROBEK i Kommunen fikk i 2011 et regnskapsmessig merforbruk på 15,2 millioner kroner, som kommunen ikke klarte å dekke inn i løpet av to år. Kommunen fikk også et nytt underskudd i 2013 på 4,392 mill. kr. Lenvik kommune har et aktivitetsnivå som er for høyt i forhold til inntektene vi rår over i dag, og den likviditetsmessige situasjonen er utfordrende. Kommunen må ha stort fokus på konkrete driftstiltak for å gjenvinne økonomisk kontroll, dekke inn underskudd og sikre en bærekraftig økonomi på lang sikt. Lånegjelden er på et høyt nivå. Dette gjør kommunen sårbar for renteøkninger. Lenvik kommune avla regnskap for 2014 som viste et mindreforbruk på 9,4 mill kroner. Resultatet er isolert sett bra, og fører til at veien ut av ROBEK blir enklere. Det må uansett fortsatt jobbes videre med å få driftsnivået ned. Drift: Lenvik kommune har siden 2012 hatt helhetlig styring som styringssystem. I tillegg til økonomi har kommunestyret vedtatt mål og resultatmål innenfor områdene samfunn, tjeneste og medarbeidere. Fylkesmannen skriver at Lenvik kommune er velfungerende når det gjelder kapasitet, ressurser og kompetanse innenfor planlegging, og er således rustet til å møte framtidens planleggingsutfordringer. Kommuneplanen ble vedtatt i Kommunen har derfor et oppdatert overordnet styringsverktøy som jevnt over ivaretar de ulike sektorhensynene etter intensjonene i plan- og bygningsloven på en tilfredsstillende måte. Av særskilte utfordringer kan likevel ivaretakelse av naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i planlegging etter plan- og bygningsloven trekkes frem. Kommunen har utarbeidet en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, i tråd med krav i folkehelseloven. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder mål og strategier som gjelder hensyn til befolkningens helse. Lenvik benyttes av Fylkesmannen som eksempel for andre kommuner i Troms når det gjelder kobling mellom planarbeid og folkehelsearbeid. 10

11 Drift: Selv om prognosene viser en økning i folketallet totalt, er barnetallet i aldersgruppen 0-5 år relativt stabilt fram mot I en utbygd sektor der alle barn har rett til barnehageplass, er det nødvendig at kommunen fremover har en robust og kompetent barnehagemyndighet og nok kapasitet i tilbudet. Prognosen viser at befolkningen i Lenvik fram mot 2040 øker i alle aldergrupper, også gruppen barn fra 6-16 år. Kommunen vil ha behov for å utvikle skoletilbudet i tråd med befolkningsøkningen. For å gi et godt skoletilbud i framtiden, må skolefaglig kompetanse styrkes og utvides innenfor områdene pedagogikk, juss, psykologi, statsvitenskap og økonomi. Lenvik kommune har mer enn ti år jobbet med desentralisering og i dag framstår Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes som et godt tilbud til befolkningen i regionen. Lenvik er vertskommune for Senjalegen som er et interkommunalt samarbeid om fastlegetjenester for Lenvik, Tranøy, Torsken og Berg. Lenvik har interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin med Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy. Lenvik har interkommunalt samarbeid om legevakt med Torsken, Berg, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy. Legetjenesten i Lenvik er godt organisert i forhold til framtidens utfordringer. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har begrensede ressurser til å møte et helsepanorama der psykososiale vansker inngår, og der det er viktig at barnebefolkningen med foreldre har tilgang til tidlig og tverrfaglig innsats. Denne tjenesten har de siste par årene hatt en viss ressursøkning, men barn og unge og folkehelse er satsningsområder i vår kommune og satsingen på blant annet helsestasjon- og skolehelsetjenesten bør være et mer prioritert område. Lenvik kommune har sammen med kommunene Berg, Torsken, Tranøy og Dyrøy og Sørreisa etablert fem øyeblikkelig hjelp-senger. Dette tilbudet har vært med å bidratt til at disse kommunene har kontroll på utskrivningsklare pasienter fra UNN. Lenvik har en godt utbygd hjemmetjeneste, to sykehjem, og er vertskommune for områdegeriatrisk tjeneste (OGT) Midt-Troms. Lenvik har også en kommunal korttidsavdeling med 13 plasser i sykehjem. I tillegg drifter Lenvik kommune et fødestuetilbud for UNN. Framskriving tyder på at gruppen eldre over 67 år øker mest, og i årene fremover vil både yngre og eldre brukere av pleie- og omsorgstjenester øke. Utfordringene i fremtiden vil være å få nok helsepersonell. Det er grunn til å tro at kommunen på sikt vil ha rekrutteringsproblemer når det gjelder ansatte som skal ta hånd om brukerrettede tjenester. Lenvik kommune er av en slik størrelse at det hittil ikke er de store utfordringene når det gjelder kapasitet og kompetanse innenfor de områdene kommunen skal yte tjenester. Man ser likevel en sårbarhet som ikke er bærekraftig innenfor noen områder. Dette gjelder for eksempel innkjøp, juridiske spørsmål, byggesak, planlegging. I tillegg ser vi at vi er sårbare i rekruttering innenfor enkelte fagområder som barnehagelærere, ingeniører og sykepleiere innen enkelte områder. Lokalpolitisk styring skjer overveiende på overordnet nivå, med utstrakt delegasjon til administrasjonssjefen. Denne rapporten har ikke drøftet hvilke konsekvenser overføring av nye oppgaver vil kunne få for Lenvik kommune. Den har heller ikke tatt for seg hvilke betydning endringer i inntektssystemet vil få. 11

12 12

13 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold 1.1 Befolkningsutvikling og prognose frem til 2040 I perioden gikk folketallet litt opp og ned år om annet, men var samla sett stabilt rundt innbyggere. Minste årlige folketall var i 1992 og høyeste i Fra 2007 til 2014 økte folketallet hvert år, samla med 530 personer. Folketallsøkinga skyldes primært tilflytting fra utlandet. Folketallsutviklinga, også de år hvor den er positiv, er mindre enn i landet og i Troms. Basert på en framskriving hvor Lenvik «får» sin del av beregnet middels nasjonal vekst vil folketallet øke med ca fram til Dersom kommunen ikke får noen innvandring vil folketallet være stabilt fram til Ved middels nasjonal vekst vil folketallet øke mer enn for Troms, men betydelig mindre enn for landet som helhet fram mot Figur 1 - Folketallsutvikling (3. kv.) og prognose frem til 2040; SSB`alt. «middels nasjonal vekst» Lenvik Troms Landet Midt-Troms ,9 % 11,3 % 21,8 % -4,8 % ,7 % 4,2 % 6,1 % 1,9 % 5,2 % 3,8 % 5,7 % 3,0 % ,6 % 12,8 % 22,6 % 10,4 % Tabell 1 - endring i folketallet ulike tidsrom og områder. Endringene fram til 2040 iht. SSB`alt. «middels nasjonal vekst». Ulike framskrivningsmodeller for befolkningsutvikling vil gi store forskjeller med hensyn til folketall og befolkningas alderssammensetting. Folketallsøkinga i Lenvik fram til 2014 er 13

14 primært knytta til tilflytting fra utlandet. Ingen innvandring fram mot 2040 vil ha stor betydning, både med hensyn til befolkning totalt og i ulike aldersgrupper. Personer pr Middels nasjonal vekst Ingen nettoinnvandring Tabell 2 -Folketallsframskrivinger ant. personer (SSB`s framskrivinger) Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) Netto innenlandsk flytting (3. kv.) Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk Endring i folketallet Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) Tabell 3 - Befolkningsendringer Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) 123 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) 778 Netto innenlandsk flytting (3. kv.) -554 Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk Endring i folketallet Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) Tabell 4 - Befolkningsendringer

15 Figur 2 - Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring (foreligger ikke) Fødselsoverskudd (pr. 3 kv.) Netto flytting innenland s Netto flytting utlandet Netto flytting (pr. 3 kv.) -17 Totalt Tabell 5 - Fødselsoverskudd og flyttinger

16 1.2 Befolkningssammensetning Perioden karakteriseres ved stabilt folketall. I denne perioden ble folketallet i aldersgruppa år sterkt redusert (- 30 prosent). Folketallet i aldersgruppa år økte med mer enn 55 prosent. Folketallet i aldersgruppa år økte med nærmere 70 prosent Perioden fra 2007 karakteriseres ved økt folketall (+ 530 personer). I denne perioden har barnetallet i aldergruppa 0-9 år vært stabilt, mens aldersgruppa år har økt med cirka 100 personer. Antall personer i aldersgruppa år var det samme i 2014 som i Prosentandelen personer av samla folketall i Lenvik er 4 prosent mindre enn for landet som helhet. Størst øking har det vært i aldersgruppa år med 233 personer. (+ 550 personer siden år 2000) Ved folketallsøking på ca til 2040 vil aldersgruppa under 20 år være omtrent som i Ved stabilt folketall vil aldersgruppa reduseres med ca Øker folketallet med ca personer fram til 2040 vil mer enn 1300 personer av folketallsøkinga skje i aldersgruppa over 66 år. Folketallsøkinga i aldersgruppa år vil være i underkant av 600 Dersom folketallet blir stabilt (dagens nivå) vil aldersgruppa 67 år og eldre øke med cirka 1300 personer, mens aldersgruppene under reduseres tilsvarende. Aldersgruppa 80 år og eldre vil øke med nærmere 600 personer, uavhengig av framskrivningsalternativ, mens antall personer i yrkesaktiv alder i verste fall kan reduseres med mer enn 700 personer fra dagens nivå. Antall personer i yrkesaktiv alder er i dag nærmere fire per pensjonist (over 66 år). Antallet vil reduseres, uavhengig av framskrivingsalternativ til 2,4 yrkesaktiv pr. pensjonist i 2040 ved en folketallsøking på cirka 2000 personer. Ved stabilt folketall vil antall personer i yrkesaktiv alder være to per pensjonist i Antall personer i yrkesaktiv alder per person 80 år og eldre er i personer. Dette vil reduseres til 6,7 personer pr. person over 79 år i 2040 dersom Lenvik har ei folketallsutvikling i samsvar med prognosene for middels nasjonal vekst. Ved mindre folketallsøking i Lenvik vil antall personer i yrkesaktiv alder per person over 79 år bli betydelig lavere. 16

17 Tilflytting fra utlandet/innvandring til Lenvik Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var personer. Dette utgjør 7,8 prosent av befolkninga. Antall innvandrere har økt med mer enn 500 personer siden 2007, mens samla folketallsøking siden 2007 var 530 personer. Antall innvandrere i 2014: Europa Tyrkia: 406 personer Asia + Tyrkia: 212 personer Afrika: 265 personer Andre: 23 personer Land Somalia Litauen Eritrea Polen Irak Tyskland Russland Filippinene Sverige Syria Sudan Thailand Finland Liberia Tyrkia Danmark Myanmar Storbritannia Bulgaria Iran Afghanistan Kongo Etiopia Personer Endring Tabell 6 - Ant. innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (land med mer enn 10 personer) 17

18 Figur 3 - Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og 2040 absolutte tall (SSB`s prognose middels nasjonal vekst) Figur 4 - Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og 2040 prosentvis fordeling (SSB`s prognose middels nasjonal vekst) 18

19 Utviklinga i ulike aldersgrupper fram mot 2040 er svært ulik, avhengig av hvilke prognoser som legges til grunn. Antall personer over 66 år vil øke mye, uavhengig av framskrivningsmodell (+ 75 prosent, eller 1300 personer i 2040). Differensen i antall personer i aldersgruppa 0 19 år vil kunne bli mer enn 600 og i aldersgruppa år mer enn 1300 personer avhengig av hvilke framskrivningsmodell som legges til grunn. Ved middels nasjonal vekst vil antall personer i aldersgruppa år være noenlunde stabilt fram til 2040, ved mindre folketallsøking vil antall personer bli lavere. Personer pr Totalt 0 19 år år 67 + år Endring Endring Endring Endring Tabell 7 - Middels nasjonal vekst Personer pr Totalt 0 19 år år 67 + år Endring Endring Tabell 8 - Ingen nettoinnvandring 20-66år - middels nasjonal vekst 20-66år ingen netto innvandring 80 år og eldre begge framskr Tabell 9 - Befolkningsframskrivinger; aldersgruppa år og aldersgruppa over 79 år År (01.01) Middels nasj. vekst 3,9 3,4 2,9 2,4 Ingen nettoinnv. 3,9 3,3 2,6 2,0 Tabell 10 - Antall personer i yrkesaktiv alder pr. person over 66 år 19

20 Figur 5 - Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år, (SSB`s prognose middels nasjonal vekst) 1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen Generelt er bosettingsstrukturen utenfor byområdet i de fleste områder/bygder i kommunen gjenstand for press, det vil si nedgang i folketallet. Nedgangen i folketallet utenfor byområdet sett under ett har vært jamn siden 1990, enten folketallet i kommunen har vært stabilt eller økt. (Noen enkeltbygder unntatt) Ca. 60 prosent av befolkninga bodde i 2012 i byområdet, mens det i 1990 var 47,5 prosent. Folketallsøkinga i byområdet var like stor på 1990-tallet og tidlig 2000-tallet da folketallet i kommunen var stabilt som i perioden etter at folketallet begynte å øke. Tendensen er at uten folketallsøkinga i kommunen etter 2007 ville folketallsøkinga også i byområdet stagnert. 20

21 Figur 6 - Delområder i kommunen Rossfjordområdet Bjorelvnesområdet Finnsnesområdet Silsandområdet Gibostadområdet StønnesbotnØyfjordområdet Uoppgitt delområde Finnsnes by Silsand Gibostad Husøy Fjordgård Resten av kommunen Hele kommunen Endring ,8 % -43-8,1 % ,7 % 193 7,5 % ,6 % Endring ,1 % 1 0,2 % 227 4,2 % 78 2,9 % -3-0,3 % ,3 % 22 2,7 % ,4 % 13,2 % -19,2 % 37,1 % -29,3 % -4,6 % 4,7 % ,3 % 6,0 % -6,7 % 21,8 % -12,9 % 0,7 % 2,8 % Tabell 11 - Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen (statistikk fra Fylkesmannen.) I kommunens planlegging er byområdet definert i henhold til kommuneplanens samfunnsdel Kommunen Byområdet Øvrige kommunen Folketall % ,7 52,3 Folketall % ,6 46,4 Folketall Folketallsendr % ,0 41, (+4,1%) (+28,9%) (-18,4%) Tabell 12 - Folketallsutviklinga i ulike deler av kommunen Det opereres ikke med helt eksakte tall på kretsnivå pga. feilmarginer 21

22 I byområdet er folketallsøkinga primært knytta til folketellekretsene Laukhella, Silsand, Finnsnes, Sandvika og Skogen. Den varierer år om annet, avhengig av tilgang til/lokalisering av regulerte tomter/tilgang på tomter og utbygginger av leilighetsbygg. Folketall Straumen Kårvik Gibostad Botnhamn Husøy Fjordgård Tendens folketallsutviklinga Stabilt Litt oppgang etter år 2000 Jamn nedgang Jamn nedgang Oppgang etter år 2000 Jamn nedgang Tabell 13 - Sentrale bygder (folketellekretser) Samla nedgang i folketallet i sentrale bygder er ca. 350 personer. Samla nedgang i folketallet i øvrige bygder er ca. 700 personer. 1.4 Flyttemønster Tabellen under viser innflytting til og utflytting fra kommunen i perioden , både totalt og internt i regionen. Totalt for årene Kommune Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik SUM Endring i Innflytting Utflytting Nettoinnflytting folketallet Innflytting Internt i regionen for årene Andel av total innflytting som er fra kommuner i Utflytting Nettoinnflytting regionen % % % % % % % % 25 % Andel av total utflytting som er til kommuner i regionen 9% 14 % 36 % 24 % 39 % 35 % 40 % 21 % 21 % Tabell 14 flyttemønster Størstedelen av både inn- og utflytting til Lenvik skjer til områder utenfor regionen (69 prosent av innflyttingene og 79 prosent av utflyttingene.) Samla sett hadde Lenvik en netto tilflytting fra regionen på nærmere 350 personer i perioden Levekår Lav utdanning, frafall fra videregående skole og mobbing er viktige faktorer for den fysiske og psykiske helsen til et individ framover. Det samme gjelder livsstilssykdommer når kommunen i ligger dårlig an på vekt og røyk. Lenvik kommune har høy uføregrad bland de yngre, men det er verre at kommunen ligger dårligere an, spesielt kvinner for over 45 år, der nesten 40 prosent er uføretrygdet. I sum betyr dette at de områdene der vi utpeker oss negativt er viktige faktorer som er bestemmende for folks helse og som vi har all mulig grunn til å være bekymret over. 22

23 Det er mange faktorer/statistikker som kan gi indikasjoner på befolkningas levekår. I levekårssammenheng vil det ofte være relevant å fokusere på enkeltgrupper; funksjonshemmede, tilflyttere fra utlandet, enslige forsørgere, studenter og så videre. Dette statusbildet omfatter ikke nærmere levekårsdata for disse gruppene. Svært mange av de forhold som sier noe om levekår inngår, også i befolkningas folkehelseprofil. Folkehelseprofil: Folkehelseprofilen 2015 viser at kommunen på de fleste områder/indikatorer hvor man med høy grad av sikkerhet kan si noe om folkehelsen, ligger dårligere an enn gjennomsnittet for landet. Dårligere enn gj.snitt Norge Barn av enslige forsørgere Mobbing på skolen (10 klasse) Frafall i videregående skole Uføretrygdede år Røyking kvinner Overvekt kvinner (svangerskapsktr) Kols og astma; legemiddelbrukere Hjerte og karsjukdommer; primærhelsetj. Kolestrolsenkende legemidler Type 2-diabetes Muskel og sjelett; primærhelsetj. Bedre enn gj.snitt Norge Arbeidsledige år Psykiske lidelser og symptomer (primærhelsetj.) Psykiske lidelser, legemiddelbrukere Lavere forbruk av antibiotika Tabell 15 - folkehelseprofil Det er mange faktorer/statistikker som kan gi indikasjoner på befolkningas levekår. Lav utdanning, frafall fra videregående skole og mobbing er viktige faktorer for den fysiske og psykiske helsen til et individ framover. Det samme gjelder livsstilssykdommer når kommunen i ligger dårlig an på vekt og røyk. Lenvik kommune har høy uføregrad bland de yngre, men det er verre at kommunen ligger dårligere an for spesielt kvinner over 45 år der nesten 40 prosent er uføretrygdet. I sum betyr dette at de områdene der vi utpeker oss negativt, er viktige faktorer som er bestemmende for folks helse og som vi har all mulig grunn til å være bekymret over. Utdanningsnivå Grunnskolenivå Lenvik Troms Landet Midt-Troms Videregående skolenivå 37,5 31,2 27,9 34,5 41,9 39,8 41,7 43,8 Universitets- og høgskolenivå (kort og lang) 20,6 29,0 30,4 21,7 Tabell 16 - Utdanningsnivå i kommunen (prosentandel av innbyggere år) Andel menn med høyere utdanning (2012) 16 prosent. Andel kvinner med høyere utdanning: 23 prosent. 23

24 Arbeidsledighet Gjennomsnittlig registrert antall arbeidsledige varierer fra år til år. På 2000-tallet var det høyest i 2003 med 207 personer. Lavest var det i 2013 med 94 personer. Flere menn enn kvinner er registrert arbeidsledig. Arbeidsledigheten har vært lavere i alle år etter at folketallet i kommunen begynte å øke i 2007 enn i årene før folketallsøkinga starta. Sysselsettingsnivå i 2012 Andel menn år i arbeidsstyrken: 82 prosent. Andel kvinner år i arbeidsstyrken: 72 prosent Andel menn år som jobber deltid: 14 prosent Andel kvinner år som jobber deltid: 37 prosent Andel kvinner blant sysselsatte i offentlig sektor: 71 prosent Andel kvinner år blant sysselsatte i privat sektor: 31 prosent Inntektsnivå Kr og mer Lenvik 10,2 14,0 21,1 18,9 15,1 20,6 Landet 11,9 12,3 16,7 17,2 15,4 26,4 Tabell 17 - Andel personer over 17 år med inntekt; prosent av samla antall Gjennomsnittlig bruttoinntekt menn 2012: kr Gjennomsnittlig bruttoinntekt kvinner 2012: kr

25 1.6 Avstander og kommunikasjoner Kommunens vurdering I Lenvik bor cirka 1250 personer eller cirka 11 prosent av befolkninga i en kjøreavstand fra Finnsnes sentrum på mer enn km. Dette omfatter områdene nord for Gibostad samt folketellekretsene Lenvika, Tennskjær, Grønnjord, Rossfjord og Sultindvik. Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen. Finnsnes Tennskjær: 39 km Finnsnes Straumen: 24 km Finnsnes Kårvik: 24 km Finnsnes Gibostad: 25 km Finnsnes Botnhamn: 54 km Finnsnes Husøy: 62 km Finnsnes Fjordgård: 57 km Avstand til nabokommuner (kommunesenteret) Finnsnes Straumen i Sørreisa: 22 km Finnsnes Moen i Målselv: 38 km Finnsnes Skaland: 57 km Finnsnes Gryllefjord: 62 km Finnsnes Vangsvik: 18 km 25

26 Kommune Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Landet uten Oslo Reisetid til kommunesenteret 6,5 21,2 7,4 8,5 7,6 9,3 12,3 16,9 7,5 3,3 5,8 4,9 14,0 4,3 5,2 17,3 23,7 10,6 11,9 15,1 36,4 16,9 12,6 17,5 9,4 9,0 19,7 10,0 7,3 Tabell 18 - gjennomsnittlig reisetid til de respektive kommunesentrene i Troms i minutter. Kommune Bardu Målselv Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Sørreisa 39 Bardu Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Tabell 19 - Reisetid i minutter mellom kommunesentre i regionen (kilde: Visveg på vegvesen.no) Bredbånd Bredbåndsutbygging er en prioritert oppgave for Lenvik kommune både politisk og administrativt. Kommunestyret i Lenvik kommune har vedtatt at det skal bygges ut fiber på alle plasser hvor de kommersielle aktørene ikke vil eller kan gjøre det. Det er vedtatt politisk en prioritert utbyggingsplan. Den er som følger: 26

27 Strekning Antall km Aspelund - Straumen via Tårnelv 14,7 Aspelund - Straumen via Langnes 14,5 Finnfjordbotn Aspelund 4,7 Aspelund - Målselv grense 6,0 Finnfjordbotn Finnsnes Industripark - Sørreisa grense 4,1 44,0 Tabell 20 - Prioritet 1 Strekning Antall km Gisundbrua Tennskjær 40,4 Tabell 21 - Prioritet 2 Strekning Silsand sør - Tranøy grense - Solberg Høglia Antall km 40,8 Tabell 22 - Prioritet 3 Strekning Silsand nord - Gibostad, Grasmyra, Kvanlia, og Nybygda Antall km 41,4 Tabell 23 - Prioritet 4 Strekning Antall km Straumen Tennskjær 15,6 Straumen Sultindvik 16,6 Langnes Bjorelvnes 7,8 40,0 Tabell 24 - Prioritet 5 I tillegg har Lenvik kommune bygd ut fiber til alle husstandene på hele Nord-Senja fra Gibostad Botnhamn Husøy og Fjordgård. Dette ble gjort i Vi holder på nå å gjennomføre prioritet 1 og 2. Det vil si at vi også gjennomfører store deler av prioritet 5 som er strekningen Straumen Tennskjær, Straumen Sultindvik og hele strekningen Langnes Bjorelvnes. Dette kan vi gjøre fordi utbygger som eier og bygger ut prioritert 1 ser det som lønnsom å bygge ut på de angitte strekningene. Det jobbes nå administrativt for å gå i gang med å søke midler hos Post og Teletilsynet for å realisere utbygging på prioritet 3 og 4. 27

28 2 Kommuneøkonomi 2.1 Økonomisk status og utvikling Rådmannen la i april frem et strateginotat for formannskapet vedrørende den økonomiske situasjonen for Lenvik kommune. Utfordringene skissert i notatet er følgende: «Lenvik kommunes økonomi er i stor ubalanse. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på mill. kr årlig Høy og økende langsiktig gjeld cirka 984 millioner kroner som øker til 1120 mill. kroner i perioden fram til og med 2017 o Store investeringer og store låneopptak Bruk av minimumsavdrag utsetter nedbetaling av gjeld, og forlenger dermed kommunens nedbetalingsforpliktelser. Presset likviditet. Årsaken til dette er en kombinasjon av: o Ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen. o Manglende evne og vilje til omstilling av kommunens drift. o Premieavviksproblematikk pensjon Over en lengre periode har det vært mulig å unngå nedstyring av drift på grunn av regnskaps- og budsjettekniske disposisjoner som for eksempel: Premieavvik på pensjon. Frie fond er brukt fortløpende. Forlengelse av avdragstiden på den langsiktige gjelden gjennom bruk av minimumsavdrag i stedet for avskrivninger. Momskompensasjon som følge av betydelige investeringer har vært brukt til å finansiere driften. Utbetalinger av store utbytter fra TIRB AS. Sammen med et rekordlavt rentenivå har disse forholdene styrket driften med flere titalls millioner kroner over år og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er stort. En økonomi under kontroll, som forvaltes på en forsvarlig måte, er en helt nødvendig forutsetning for å kunne få til fornyelse og utvikling over tid.» Fylkesmannen skriver følgende om Lenvik kommune i sin analyse av kommuneøkonomien i fylket: «Lenvik kommune har de siste årene hatt en tiltagende økonomisk ubalanse, noe som nå har resultert i at kommunen har blitt meldt inn i ROBEK. Gjennomsnittlig netto driftsresultat de fem siste årene er på 0,4 %. Kommunen fikk i 2011 et regnskapsmessig merforbruk på 15,2 millioner kroner, som kommunestyret vedtok å dekke inn delvis i 2012 (5 millioner kroner) og delvis i 2013 (10,2 millioner kroner). Kommunen klarte å følge inndekningsplanen i 2012 ved at det ble dekket inn 5 mill. kr., men regnskapet for 2013 viser at det ikke ble dekket inn noe av det resterende underskuddet. Kommunen fikk sågar et nytt underskudd i 2013 på 4,392 mill. kr. som er vedtatt dekket inn i kommende økonomiplan. Lenvik kommune er derfor nå meldt inn i ROBEK. 28

29 Kommunen har et aktivitetsnivå som er for høyt i forhold til inntektene den rår over i dag, og den likviditetsmessige situasjonen er utfordrende. Lånegjelden er på et høyt nivå (89,8 % pr. 2013), og økte ytterligere fra 2012 til Kommunen har kommet i et økonomisk uføre, og må ha stort fokus på konkrete driftstiltak for å gjenvinne økonomisk kontroll, dekke inn underskudd og sikre en bærekraftig økonomi på lang sikt.» 4. august 2014 ble Lenvik innmeldt på ROBEK, og med det blir det økonomiske handlingsrommet redusert. Dette redegjorde Fylkesmannen for i kommunestyret 9. oktober i år. Strateginotatet, Fylkesmannens beskrivelse og grunnlagsdokumentet for økonomiplanperioden viser at driftsnivået i Lenvik kommune er for høyt og at det må gjøres noe i kommende økonomiplanperiode for å redusere dette. Per i dag har kommunen ingen økonomiske buffere til å ta uforutsette utgifter. Det vil si at en renteøkning for eksempel vil medføre kutt i tjenesteproduksjonen. Dette mener rådmannen er svært uheldig. Analyse fra Telemarksforskning - KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2013 Telemarksforsknings beregninger viser at Lenvik kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 81,6 mill. kr i I forhold til kommunens «normerte utgiftsbehov» er det beregnet merutgifter på om lag 22,9 mill. kr. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 100 prosent av landsgjennomsnittet, har vi også beregnet et samlet merforbruk på om lag 22,9 mill. kr. Beregne Netto driftsutgifter 2013 Mer-/mindreutgift ift. t utgiftslenvik LandsLenvik Lands"Normert behov kommun gjennoms "normert gjennoms utgiftsniv 2013 e nitt nivå" nittet å" kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 1, Administrasjon 1, Grunnskole 1, Pleie og omsorg 1, Kommunehelse 1, Barnevern 1, Sosialhjelp 0, Sum 1, Sum inntektsjust Tabell 25 - Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Lenvik kommune Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved Telemarksforsking. 29

30 Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Barnehage (F201, 211, 221) Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Grunnskole (F202, 215, 222, 223) Grunnskole Skolefritidstilbud Skolelokaler Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Botilbud i institusjon Kommunehelse (F232, 233, 241) Førskole 130 Administrasjonslokaler 223 Skoleskyss 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 30

31 241 Diagnose, behandling, rehabilitering Barnevern (F244, 251, 252) Sosialhjelp (F242, 243, 281) Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Økonomisk sosialhjelp Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Tabell 26 - Mer-/mindreutgifter fordelt på KOSTRA-funksjoner i forhold til landsgjennomsnittet og kommunens normerte utgiftsnivå. Lenvik kommune Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kostratallene for 2013 viser at det brukes mindre/mer på de ulike tjenesteområdene enn det korrigerte utgiftsbehovet skulle tilsi. 31

32 Kommunebarometeret økonomi Teller 10 % av det samlete barometeret Tabell 27 Kommunebarometeret økonomi Hva forteller tallene? Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik netto avsetning til bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Nasjonalt ble netto driftsresultat bedre i tre av fire kommuner, men samtidig økte netto lånegjeld noe og disposisjonsfondet falt marginalt. Premieavviket var marginalt i fjor samlet sett, men her er det fortsatt store utslag i enkelte kommuner. Korrigert netto driftsresultat var svært dårlig i fjor; bare i ett av de siste fem årene har den underliggende driften gått i pluss. Det akkumulerte underskuddet blir kommunen ikke kvitt. Gjeldsgraden har gått litt ned, men er fortsatt høy. Finansregnskapet viser at gjelda koster 2,1 prosent av brutto driftsinntekter, det er langt mer enn i normalkommunen. Investeringene har vært på et mer fornuftig nivå de siste tre årene. Den store utfordringen i kommunen er at driften i realiteten går i minus; - det er ikke mulig å holde på slik. Kommunens investeringsbehov Lenvik kommune er oppført i ROBEK-registeret som følge av for høyt drifts- og investeringsnivå i forhold til inntektene kommunen rår over. Av den grunn så må bremsene settes på slik at man får gjenopprettet en sunn kommuneøkonomi. Som følge av den høye lånegjelden og de økonomiske konsekvensene kommunen vil stå ovenfor ved eventuelle renteøkninger, er bremsene satt på utover i økonomiplanperioden i forhold til skattefinansierte investeringer. Rådmannen legger inn en del selvfinansierende investeringer som er direkte relatert til næringslivet, hvor renter og avdrag betales på bakgrunn av avtaler mellom kommunen og de aktuelle partene, gjelder blant annet utvikling Finnfjord og kai Husøy. Det legges også opp til en del selvfinansierende boligbygging hvor husleie skal dekke rente og avdragskostnadene, Fristad (psykiatri) og Stjernebolig. For å kunne videreutvikle kommunen anser rådmannen det som nødvendig at disse investeringene gjøres og at man deretter må fokusere på å redusere gjelden. Investeringsbudsjettet er fortsatt ekspansivt for 2015, (det vil si at gjeld øker mer enn avdrag) noe som vil medføre større låneopptak og som nevnt tidligere betydelige kapitalutgifter. Fra 2016 og utover i økonomiplan perioden vil låneopptak være mindre enn årlige avdrag. Dette vil medføre en reduksjon i kommunens gjeldsbelastning. 32

33 Nøkkelår Sum driftsinntekter Netto driftsresultat Handlefrihet i % ,7 % 3,6 % ,8 % ,5 % ,0 % ,4 % ,2 % ,2 % Tabell 28 - Kommunens investeringsevne fremover Netto driftsresultat er et mål for hvor mye kommunen sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat gir med andre ord uttrykk for om kommunens virksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen, eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt. Netto driftsresultat er derfor det sentrale begrepet for vurdering av kommunens handlefrihet. Staten bruker også netto driftsresultat som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. For å oppnå en sunn økonomisk utvikling, bør netto driftsresultat over tid utgjøre cirka tre prosent av de samlede driftsinntektene. Driftsresultatet skal over tid dekke kostnader som slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner og så videre, fange opp svingninger i inntektsnivået fra et år til et annet, og generere nødvendig egenkapital til investeringer. Netto driftsresultat for 2013 var på -1,5 mill. kroner og utgjorde -0,15 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er vesentlig svakere enn i 2012 da netto driftsresultat var på cirka 21,2 mill. kroner (2,23 prosent). Et negativt driftsresultat innebærer at kommunen har tært på egenkapitalen for å oppnå regnskapsmessig balanse. Figur 7 netto driftsresultat Økonomisk oversikt drift 33

34 Budsjett økonomiplan Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Dekning av tidligere års merforbruk SUM AVSETNINGER (K) Sum (linje 28+linje 30+linje 32) Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter ,16 % 0,53 % 0,34 % 0,13 % -0,14 % Tabell 29 økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt drift viser kommunens investeringsevne i årene fremover. Som vi ser av økonomisk oversikt drift, budsjetteres det for 2015 med et netto driftsresultat på 0,53 prosent. At dette tallet er positivt, skyldes at det er budsjettert med underskuddsdekning. Korrigert for dekning av tidligere års merforbruk, vil netto driftsresultat være omtrent 0. Tidligere har det vært en anbefaling om at nettodriftsresultat bør være på tre prosent, dette kravet er redusert til 1,75 prosent fra og med Budsjettert nettodriftsresultat er fortsatt betydelig lavere enn anbefalingen på 1,75 prosent. Utover økonomiplanperioden ser vi av tallene at netto driftsresultat blir dårligere og dette bekymrer rådmannen. Inntekter Brutto driftsinntekter 2013 er 1 038,1 mill. kr. 2. Frie inntekter 2013 er 614,1 mill. kr. Lenvik kommunes frie inntekter (det vil si rammetilskudd, skatt på inntekt og formue og eventuelt inntekter fra naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) er likt med landsgjennomsnittet, selv når en ser bort fra de ekstra overføringene kommunene får som følge av at den har et relativt stort utgiftsbehov (som er 12,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet). 34

35 Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 Inntekter Brukerbetalinger Lenvik Landet uten Oslo Troms Midt-Troms 4,9 % 3,9 % 4,2 % 5,2 % Andre salgs- og leieinntekter 10,3 % 10,4 % 10,4 % 11,2 % Overføringer med krav til motytelse 21,2 % 13,6 % 15,6 % 17,7 % Rammetilskudd 37,7 % 32,8 % 36,7 % 37,8 % Andre statlige overføringer 3,0 % 2,9 % 3,7 % 2,9 % Andre overføringer 0,2 % 0,5 % 0,3 % 0,2 % 21,5 % 32,7 % 26,2 % 22,0 % Eiendomsskatt 1,3 % 2,8 % 2,8 % 2,5 % Andre direkte og indirekte skatter 0,0 % 0,4 % 0,2 % 0,6 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Skatt på inntekt og formue SUM BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Tabell 30: Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 Figur 8 - Skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, 2014 Lenvik kommune har i 2014 en skatteinngang per innbygger (før inntektsutjevning) som er 77,2 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen heves skatteinntektene til kommunen til 94,0 prosent av landsgjennomsnittet. Samlet har Troms-kommunene skatteinntekter før og etter inntektsutjevning på henholdsvis 85,3 prosent og 95,1 prosent av landsgjennomsnittet. 35

36 Figur 9 - Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste,

37 Økonomisk soliditet netto driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond I dette avsnittet vises utviklingen i netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. For årene er det benyttet KOSTRA-tall for kommunen som konsern (det vil si inkludert kommunale foretak og IKS), mens eventuelt tall for er hentet fra kommunens budsjett og økonomiplan som kun har i seg «kommunekassen». Figur 10 - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Regjeringen mener at netto driftsresultat over tid bør ligge på rundt 1,75 prosent av brutto driftsinntekter for å ha en sunn og robust kommuneøkonomi. Måltallet ble nedjustert fra tre prosent i 2014 som følge av at momskompensasjon fra investering ikke lenger kan føres i driftsregnskapet. Figur 11 - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter I KOSTRA er netto lånegjeld definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår 37

38 formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren inkluderer også selvfinansierende lån i VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon) og lånegjeld knyttet til rentekompensasjonsordninger. I kommunenes budsjett og økonomiplan er det satt opp bruk av lånemidler, og det skilles ikke mellom tidligere opptatt, men ubrukte lånemidler og nytt låneopptak. Dette gjør at netto lånegjeld for årene ikke tar hensyn til dette. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er ansett som et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Figur 12 - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter 2009 Lenvik Landet uten Oslo Troms Midt-Troms ,1 % 94,7 % 98,7 % 98,6 % ,7 % 98,2 % 103,0 % 100,5 % ,1 % 106,6 % 112,0 % 116,6 % 115,7 % 108,9 % 116,6 % 121,6 % ,4 % 113,9 % 122,2 % 126,7 % Tabell 31 - Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter Pensjonsforpliktelser er løfte om fremtidige pensjonsutbetalinger til ansatte, og kan sees som en del av kommunens langsiktige gjeld. Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 2009 Lenvik Landet uten Oslo Troms Midt-Troms ,5 % 4,7 % 3,9 % 5,7 % ,7 % 5,3 % 4,5 % 5,3 % ,5 % 5,3 % 3,9 % 5,7 % ,6 % 6,8 % 6,5 % 6,4 % 6,3 % 6,0 % 6,3 % 6,4 % Tabell 32 - Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Dersom kommunene over tid har betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnete pensjonskostnaden, vil de bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal dekkes inn/utgiftsføres i regnskapet. Flertallet av kommunene i Troms har valgt å gjøre dette over de neste 15/10/7 årene. 38

39 Garantiansvar i % Garantiansvar pr. av brutto Kommune Herav IKS driftsinntekter Tromsø ,7 % Harstad ,1 % Kvæfjord ,9 % Skånland ,9 % Ibestad ,8 % Gratangen 0,0 % Lavangen ,6 % Bardu ,3 % Salangen ,9 % Målselv ,4 % Sørreisa ,1 % Dyrøy ,2 % Tranøy ,6 % Torsken ,4 % Berg ,0 % Lenvik ,9 % Balsfjord ,9 % Karlsøy 0,0 % Lyngen ,3 % Storfjord ,9 % Gáivuotna Kåfjord ,5 % Skjervøy ,0 % Nordreisa ,4 % Kvænangen ,1 % Troms ,7 % Tabell 33- Garantiansvar pr Hvordan er kommunens investeringsbehov og investeringsevne i årene fremover? Demografien til Lenvik kommune tilsier at det vil bli behov for omfattende boligutbygging, både til nye innbyggere i kommunen og til ulike brukergrupper som kommunen gir tjenester til. Arealer må tilrettelegges for boligbygging flere plasser i kommunen, men spesielt i sentrumsnært område, og det må gjøres større investeringer for å sikre allerede eksisterende bebyggelse i blant annet Fjordgård. Det er et betydelig behov for gjennomgang og oppgradering av kommunale veier og bruer med spenn over 2,5 meter. Flere kommunale bygg har utlevd sin levetid og vil medføre betydelige investeringer på lengre sikt. Her nevnes blant annet Berglia barnehage og Øvre Hamna barnehage. Finnsnes barneskole er for liten i forhold til elevgrunnlaget, og bruker fra og med høsten 2015 deler av den nye ungdomsskolen til undervisning. Samtidig er det store utfordringer med Silsand barneskole, hvor det er behov for å rive/bygge nytt deler av bygningsmassen for å ha store og gode nok lokaler. Skolen mangler spesialrom og klasserom. 39

40 Innenfor helse og omsorg viser det blant annet til boligpolitisk handlingsplan, som redegjør for store og omfattende investeringer innenfor helsesektoren for brukergruppen psykisk utviklingshemmede, hvor bygging av tilpassede boenheter må gjøres for å kunne effektivisere tjenestetilbudet. Rådhuset er snart 40 år gammelt og vil trenge en betydelig påkostning og oppgradering innen rimelig kort tid. Innenfor kommunal infrastruktur vil det være behov for betydelige investeringer på bredband, en del IT-investeringer og investeringer tilknyttet tilrettelegging for næringsutvikling (for eksempel kaier). På selvkostområdet vil kommunen få en vridning i investeringsbehov fremover fra vann til avløp. Investeringene dekkes gjennom kommunale gebyrer, og det forventes ikke at gebyrene totalt sett skal øke som følge av disse investeringene. I hvilken grad gir kommunens økonomiplan svar de på de økonomiske utfordringene fremover i tid? Kommunens økonomiplan gir gode svar på de økonomiske utfordringene fremover i tid, men Fylkesmannen har i sin behandling av budsjett og økonomiplan kommet med noen kommentarer. For at kommunen skulle hatt en sunn og bærekraftig økonomi, burde netto driftsresultat vært på cirka 17 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden, totalt sett cirka 70 mill. kroner. Budsjettert netto driftsresultat er cirka 60 mill. kroner lavere i forhold til anbefalt nivå. Dette tilsier at økonomiplanen ikke i tilstrekkelig grad gir svar på kommunens økonomiske utfordringer, og at det er behov for å forbedre driftsresultatet i betydelig grad og gjøre økonomien mindre sårbar. Det er ikke budsjettert med disposisjonsfond i økonomiplanperioden, og dette medfører at kommunen ikke har noen reserver å støtte seg på i forhold til uforutsette utgifter. Lånegjelden er høy, og økning i renten vil kunne gi direkte påvirkning av tjenestetilbudet. Dette betyr at kommunen på kort sikt har liten investeringsevne de kommende årene, gitt dagens driftsnivå og lånegjeld. 2.2 Regnskap 2014 Lenvik kommune avlegger et regnskap som viser et mindreforbruk på 9,4 mill. kroner. Resultatet er isolert sett bra, og fører til at veien ut av ROBEK blir enklere. Det må uansett fortsatt jobbes videre med å få driftsnivået ned. Kommunen bruker fortsatt for mye i forhold til det som er nødvendig i forhold til å kunne innfri et krav på netto driftsresultat på 1,75 prosent Resultatet for 2014 er blant annet en konsekvens av lave renter, utbytte fra Tirb AS og innkjøpsstopp. Selv om kommunen leverer et regnskap for 2014 med stort mindreforbruk, så vil Lenvik kommune fortsatt være på ROBEK når regnskapet er ferdigbehandlet i juni Hvis kommunen klarer å dekke inn det samlede underskuddet i løpet av 2015 og leverer et resultat i balanse så vil kommunen være ute av ROBEK sommeren

41 Lenvik kommune har pr ikke disposisjonsfond. Alle kommuner bør ha et disposisjonsfond av en viss størrelse for å kunne demme opp for uønskede svingninger i driften. Konsekvensen ved å ikke ha buffere, er at kommunen må omprioritere driftsmidler og foreta reduksjon i annen drift for få inndekning for uforutsette utgifter eller svikt i inntektsgrunnlaget. Lånegjelden utgjør pr cirka 1,015 mrd. kroner. Av dette er cirka 700 mill. kroner skattefinansiert gjeld, resten av gjelden finansieres av rentekompensasjonsordning, eksterne leieavtaler, selvkostregnskapet, innbetalinger etableringslån og husleie fra brukerboliger. Fylkesmannens vurdering av økonomisk utvikling og status Lenvik kommune har de siste årene hatt en tiltagende økonomisk ubalanse, noe som resulterte i at kommunen ble meldt inn i ROBEK i Kommunen fikk i 2011 et regnskapsmessig merforbruk på 15,2 millioner kroner, som kommunen ikke klarte å dekke inn i løpet av 2 år. Kommunen fikk også et nytt underskudd i 2013 på 4,392 mill. kr. Gjennomsnittlig netto driftsresultat de fem siste årene ( ) er på 0,4 %. I økonomiplan er det budsjettert med svake resultater og trenden er dessuten fallende utover i planperioden. Kommunen har et aktivitetsnivå som er for høyt i forhold til inntektene den rår over i dag, og den likviditetsmessige situasjonen er utfordrende. Kommunen må ha stort fokus på konkrete driftstiltak for å gjenvinne økonomisk kontroll, dekke inn underskudd og sikre en bærekraftig økonomi på lang sikt. Lånegjelden er på et høyt nivå (89,8 % pr. 2013), og økte ytterligere fra 2012 til I følge økonomiplan skal lånegjelden øke betydelig i 2015, og deretter holde seg på et svært høyt nivå ut planperioden. Dette gjør kommunen sårbar for renteøkninger. Selv om renteøkninger ikke synes nært forestående i dag, bør kommunen ta høyde for dette i økonomiplanen. 41

42 2.3 Enhetskostnader innenfor tjenestene Kommune Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Landet u/ Oslo Tromsø og omegn Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage, Brutto driftsutgifter til grunnskolesek tor pr.elev, Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmot taker, i kroner, Brutto driftsutgifter per barn med undersøkelse/ti ltak, Brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester, Brutto driftsutgifte r pr kommunal plass i institusjon, Brutto driftsutgifte r pr. innbygger, kommuneh else Enhetskostnader større eller lik gjennomsnittet i Troms Enhetskostnader mindre enn gjennomsnittet i Troms Tabell 34 - Enhetskostnader pr. bruker/mottaker, kommuner i Troms, 2013 Produktivitet er et uttrykk for hvor effektivt kommunen produserer sine tjenester og blir vanligvis målt som kostnad per «bruker» (enhetskostnader målt ved brutto driftsutgifter per bruker/mottaker, det vil si ikke fratrukket tilhørende inntekter). Det vises til nærmere omtale av kommunens tjenesteproduksjon under pkt. 3 Kommunens rolle som tjenesteyter. 42

43 2.4 Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter Tabell 35 -Eiendomsskatt- satser og inntekter (Note: Vedtatt satser for 2015 etter budsjettbehandling i Lenvik kommune er 4,5 promille for verker og bruk/næring og 4,0 promille for bolig.) Tabellene på de neste sidene viser variasjon i gebyr for ulike tjenester i kommunene i Troms samt Lødingen, Tjeldsund og Evenes. 43

44 Foreldrebetaling barnehage, 2013 (Rapporteringsår + 1) Kostpenger per måned 100 % Månedssats fulltidsopphold 1851 Lødingen Tjeldsund Evenes Foreldrebetaling SFO, 2013 Ukentlig Ukentlig oppholdstid 20 oppholdstid 10 timer (kr/mnd) timer (kr/mnd) 1851 Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø 1903 Harstad 1911 Kvæfjord 1913 Skånland 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Tromsø 1903 Harstad 1911 Kvæfjord 1913 Skånland 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen Gáivuotna Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen Tabell 36 - Satser for foreldrebetaling i barnehage og SFO Abonnementspris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner per mnd 1851 Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø 1903 Harstad Kvæfjord Skånland 1917 Ibestad Gratangen Lavangen Bardu 1923 Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord 1936 Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord 1941 Skjervøy Nordreisa Kvænangen 170 Brukerbetaling pleie og omsorgstjenester (praktisk bistand) 2013 Abonnementspris, Abonnementspris, ved skattbar inntekt Abonnementspris, ved Abonnementspris, ved ved skattbar Timepris, ved Timepris, ved Timepris, ved Timepris, ved 2-3 G, i kroner per skattbar inntekt 3-4 G, i skattbar inntekt 4-5 G, inntekt over 5 G, i skattbar inntekt skattbar inntekt 2 - skattbar inntekt 3 - skattbar inntekt 4 mnd kroner per mnd i kroner per mnd kroner per mnd under 2 G, i kroner 3 G, i kroner 4 G, i kroner 5 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner Tabell 37 - Brukerbetaling pleie- og omsorgstjenester,

45 Årsgebyr for avfallstjenesten 1851 Lødingen 1852 Tjeldsund 1853 Evenes 1902 Tromsø 1903 Harstad 1911 Kvæfjord 1913 Skånland 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 1940 Gáivuotna Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen Års- og engangsgebyr for vann- avløp og renovasjon, 2013 (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for Tilknytningsgebyr Stipulert årsgebyr Tilknytningsgebyr septiktømming Årsgebyr for feiing og tilsyn Stipulert årsgebyr avløp avløp - én sats vann vann - én sats Tabell 38 - Års- og engangsgebyr for vann, avløp og renovasjon, 2013 Saksbehandlingsgebyrer 2013 Saksbeh.gebyret for Saksbeh.gebyr, privat oppføring av reg.plan, boligformål. enebolig, jf. PBL-08 jf. PBL a 1851 Lødingen 1852 Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Tabell 39 - Saksbehandlingsgebyrer

46 3 Kommunens rolle som tjenesteyter Regjeringens kriterier: Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet 3.1 Kommunens organisering Kommunenes oppgaver Norske kommunene er generalistkommuner. Dette innebærer at alle kommuner skal imøtekomme de samme kravene når det gjelder tjenester til innbyggerne, planleggings- og utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet, oppgavene som myndighetsutøver og ivaretakelse av demokratiske funksjoner uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur, eller andre kjennetegn. Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunen har en viktig rolle som produsent av velferdstjenester, og staten stiller krav til de kommunale tjenestene. Et sentralt nasjonalt mål er at tjenestene skal være likeverdige. Utjevning og likeverdige tjenester mellom innbyggere og mellom geografiske områder har vært et sentralt mål i oppbyggingen av velferdsstaten. Kravene til tjenesteytingen er formulert i lov og forskrifter, og i nasjonale mål for oppgaveløsningen presentert i de årlige budsjettproposisjonene. Sektormyndighetene stiller generelt krav til god kvalitet i tjenestene og at tilbudet tilpasses den enkelte. Kommunene har i dag en bred og omfattende oppgaveportefølje, med ansvaret for sentrale velferdstjenester som barnehager, grunnskoler, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester. Videre har de ansvaret for bibliotek, ulike kulturtiltak, brannvern, havner, kommunale veier, lokalt miljøvern og renovasjon. Kommunene har også ansvaret for planlegging og tilrettelegging for bruk av areal i kommunene, som tilrettelegging for næringstomter og boligbygging. De har også store forvaltningsoppgaver knyttet til blant annet landbruk og behandling av byggesaker. Kommuner kan frivillig ta på seg oppgaver som ikke er lagt til andre offentlige eller private organer, for eksempel oppgaver innenfor kultur, næring og naturområdet. Kommunene har ansvar for store tjenesteområder som eldreomsorg, skole og barnehager, samt små/spesialiserte tjenesteområder som barnevern, pedagogisk-psykologiske tjenester (PPT). 46

47 Samfunnsmessige hensyn Kommunene har et omfattende ansvar for tjenestetilbudet til sine innbyggere, og samfunnsmessig hensyn må være sentralt i kommunes rolle som tjenesteyter. Noen av de mest sentrale overordnede hensynene vil være; kvalitet i tjenestene, effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvilken kommune en bor i. Kvalitet i tjenestetilbudet At innbyggerne får gode tjenester er et viktig mål, og måling av kvalitet har fått økt oppmerksomhet over tid. Kvalitet i tjenestene er et sentralt hensyn for tjenestene kommunene produserer i dag, men også med tanke på utviklingen av tjenestene framover. Kvalitet i kommunal tjenesteproduksjon er ikke et entydig begrep, og kan være vanskelig å måle direkte. Det skilles ofte mellom ulike typer kvalitet; strukturkvalitet, prosesskvalitet, produktkvalitet og resultatkvalitet. I KOSTRA defineres de ulike typene kvalitet på følgende måte: Strukturkvalitet omfatter forhold som kan knyttes til institusjonen (strukturen) som produserer tjenesten, og defineres ved den standard som finnes på innsatsfaktorene. Dette er for eksempel økonomiske rammebetingelser, personalets kompetanse og utdanning. Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene, og defineres som den smidighet og effektivitet som ligger til grunn for tjenesteproduksjonen. Det kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold. Produktkvalitet er egenskaper ved tjenesten som er viktig for brukeren, og defineres ved tjenestens innhold og service. Resultatkvalitet er den virkning eller det resultat leveransen av tjenesten har for brukeren. Resultatkvalitet defineres gjerne ved den behovsdekningen som er oppnådd ved hjelp av tjenesten. I grunnskolen er det utviklet nasjonale prøver som skal være et verktøy for skolene ved å gi informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk. Innenfor kommunenes helse- og omsorgstjenester har vi også eksempler på konkrete kvalitetsindikatorer, som tilgjengelighet, ventetider, kompetansen i tjenestene, helseutfall målt ved pasientenes funksjonsevne og overlevelse, samt brukernes tilfredshet. For pleie- og omsorgstjenestene er det for eksempel utviklet kvalitetsindikatorer som enerom med eget bad, legetimer for beboere i sykehjem, fagutdanning i tjenesten. Brukerundersøkelser fanger primært opp produktkvalitet, i noen tilfeller også resultatkvalitet. Derfor vil brukerundersøkelser kun være en av flere indikatorer for kvalitet. Effektiv bruk av samfunnets ressurser Effektivitet er et grunnleggende prinsipp for all offentlig forvaltning. For kommunal tjenesteproduksjon er prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet sentralt. 47

48 Kommunene bidrar til prioriteringseffektivitet ved å tilpasse tjenestetilbudet til befolkningens behov. Kostnadseffektivitet i den kommunale tjenesteproduksjonen vil si at kommunene produserer en tjeneste med gitt kvalitet til lavest mulig kostnad. Likeverdighet Utjevning og likeverdige tjenester mellom innbyggere, kommuner og geografiske områder har vært et sentralt mål i oppbyggingen av velferdsstaten. I velferdssammenheng er likhetsbegrepet gjerne knyttet til likeverd. Det dreier seg ikke nødvendigvis om like tjenester med samme form, innhold og omfang i alle kommuner, men om at kommunene skal ha like muligheter til å yte velferdstjenester som best mulig tilpasses behovet til den enkelte. Utviklingstrekk Omfanget av oppgaver, og forventninger til hvilke oppgaver kommunene skal ta på seg, har vært tiltagende over tid. Viktige statlige velferdsreformer innen blant annet helse og skole har medført nye oppgaver og krav til kommunene, og det har vært en tilsvarende og kraftig økning i den statlige styringen. En utvikling i retning av økt forventet levealder forsterker effekten av en tiltakende aldring i befolkningen. De eldste aldersgruppene utgjør en stor andel av brukerne i helse- og omsorgssektoren, slik at utviklingen for denne gruppen betyr svært mye for arbeidskraftbehovet i kommunene. Samtidig med at befolkningen har blitt eldre har det skjedd en bedring i de eldres funksjonsevne. I pleie- og omsorgssektoren var det på landsbasis vel årsverk i 1971, mens det har steget til nesten årsverk i Fra i hovedsak å omfatte eldreomsorg, er omsorgstjenesten i dag et tilbud til brukere i alle aldersgrupper med et mangfold av diagnoser, funksjonsnedsettelser og tilstander. Det stiller høye krav til kompetanse og tverrfaglighet. Nær fire av ti mottakere av pleie- og omsorgstjenester er nå under pensjonsalder. Nesten alle nye ressurser som er satt inn i sektoren de siste 20 årene, har gått til å dekke tjenestebehov til det voksende antallet yngre brukergrupper. Mottakere av hjemmetjenester og omsorgsboliger har hatt betydelig vekst på samme tid. Hjemmetjenestene har på 2000-tallet blitt mer og mer konsentrert om de som har det største hjelpebehovet. Blant annet er andelen brukere som bare mottar praktisk hjelp sunket fra nesten halvparten til en fjerdedel av tjenestemottakerne. I tillegg til sykehjemsreformen og reformen for mennesker med utviklingshemning, har handlingsplan for eldreomsorgen, «Omsorgsplan 2015» og opptrappingsplanen for psykisk helse bidratt til en vekst både i ressurser og oppgaver innen helse- og omsorgssektoren i kommunene. Samhandlingsreformen vil forsterke dette bildet ytterligere i årene som kommer. I forbindelse med innføring av samhandlingsreformen trådte ny lov om helse- og omsorgstjenester i kraft 48

49 Samhandlingsreformen har som målsetting å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Et av hovedgrepene i samhandlingsreformen er etableringen av en ny rolle for kommunene, der målet er at kommunene i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas på beste effektive omsorgsnivå. Økt oppmerksomhet på kvalitet i grunnskolen Grunnskolen har vært gjennom en prosess med utvidet skolegang og økt oppmerksomhet mot kvalitet og læringsutbytte for elevene. Kommunene har vært gjennom flere reformer i perioden og fra og med 2004 ble forhandlingsansvaret for lønns- og arbeidsvilkår for lærere og skoleledere i grunnskolen overført fra staten til kommunene. I 2004 la utdannings- og forskningsdepartementet fram St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring, som presenterte utdanningsreformen «Kunnskapsløftet». Reformen besto blant annet av nye prinsipper for nasjonal styring av grunnopplæringen, nytt kvalitetsvurderingssystem, nytt gjennomgående læreplanverk med kompetansemål og grunnleggende ferdigheter og enkelte endringer i videregående opplæring. Flere får spesialundervisning Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen elever med spesialundervisning i grunnskolen har økt i alle år fra 2005 til På begynnelsen av 2000-tallet lå andelen elever med spesialundervisning stabilt på rundt seks prosent, mens andelen i 20012/13 viste 8.6 prosent. Full barnehagedekning I 2002 gikk 66 prosent av ett- til femåringene i barnehage. I 2011 var andelen økt til nesten 90 prosent. Nesten alle tre- til femåringer går nå i barnehage. Den raske utbyggingen av barnehagesektoren har medført et økende behov for personale. Bare i perioden har antall barn i barnehagen økt med nesten , og antall ansatte med Flere barn i barnevernet Antallet barn i barnevernet har økt betraktelig over tid. Barnevernstjenestene økte kraftig i perioden mellom 2007 og Både antallet årsverk, antall undersøkelser og antall barn som tar imot hjelp fra barnevernet har økt, også når en ser det opp mot veksten i antallet barn og unge. I alt mottok i underkant av barn og unge hjelp fra barnevernet i 2012, en vekst på 2,1 prosent fra året før. Dette betyr at nesten hvert 20. barn i alderen 0-17 år mottok tiltak i Den største delen av veksten har kommet i form av omsorgstiltak. På barnevernsområdet har også interkommunalt samarbeid økt betraktelig de senere årene. Forebygging og folkehelse Det forventes at kommunen i større grad enn før skal rette innsats mot mobbing, rus, ungdomskriminalitet, og generelt forebyggende arbeid. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar Kommunene har gjennom den nye 49

50 folkehelseloven fått et større ansvar for forebyggende arbeid i helsetjenesten og folkehelsearbeidet på tvers av sektorer. Økte forventninger til kvalitet og omfang av kommunale tjenester Folks forventninger til offentlig sektor har økt sammen med inntektsnivået i samfunnet. Dette reflekteres både i økt etterspørsel etter kommunale tjenester, en forventning om en bredde i tjenestene, og at kommunene arbeider med å utvikle og øke kvaliteten i tjenestene. For eksempel ser det ut til at forventningene til utdanning og helse- og omsorgstjenester øker med inntektsnivå Hvordan er kommunen organisert Lenvik kommune er organisert som en tonivåkommune. Det vil si at administrasjonen er organisert i to beslutningsnivå: strategisk ledelse og virksomhetsnivå. Denne organiseringen har kommunen hatt siden februar 2002, med mindre justeringer gjort i tiden etter. Før denne tid var Lenvik kommune organisert etter formannskapsmodellen, med rådmannsnivået og etater, med flere beslutningsnivåer i etatene. Kommunestyrets argumenter for å endre organisasjonsmodell var blant annet; tydeligere ansvarliggjøring, beslutninger skulle tas nærmest mulig bruker, bedre kontroll på økonomien. Det ble fortatt en evaluering av omstillingen etter to år og tilbakemeldingen var at man var stort sett fornøyd med den nye organisasjonsmodellen og at man ikke ønsket å gå tilbake til formannskapsmodellen. 50

51 3.1.2 Organisasjonskart ORGANISASJONSKART LENVIK KOMMUNE RÅDMANN/STRATEGISK LEDELSE Rådmann, kommunalsjefer, økonomisjef, personal- og utviklingssjef, teknisk sjef, informasjonssjef STAB - - Beredskap/valg Informasjon Kommunejurist Næring Politisk VIRKSOMHETER Barnehager fastland Barnehager Senja STØTTEENHETER - Barneverntjenesten Distriktsmedisinsk senter Finnsnes barneskole - IKT-enheten Personal- og utviklingsenheten Økonomi- og administrasjonsenhet Finnsnes ungdomsskole Gibostad skole Helse og rehabilitering Kultur og idrett Kårvik skole Nav Lenvik Nord-Senjaskolene Hjemmetjenesten Psykisk helsetjeneste Rossfjord skole Senter for læring og integrering Silsand barneskole Silsand ungdomsskole Sykehjemstjenesten Tildelingsenheten Tjenesten for utviklingshemmede Trollvik skole Plan og tekniske tjenester 51

52 52

53 3.1.3 Strukturelle endringer Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene. Det har vært gjort mindre tilpasninger i organisasjonen flere ganger etter 2002, alt etter behov og rammevilkår. Ved budsjettbehandling i desember 2013, i budsjettet for 2014, ble det gjort et rammekutt i sentraladministrasjonen på 5,6 mill. Dette rammekuttet medførte en total gjennomgang av rådmannens sentraladministrasjon og påfølgende kutt i stillinger og endringer i organisasjonen. - Strategisk ledelse ble redusert med lønnsmidler til en kommunalsjef - Det ble gjort endringer/reduksjoner i rådmannens stab Tidligere enheter tekniske tjenester og plan- og utvikling ble slått i sammen til en enhet: plan- og tekniske tjenester. Tidligere støtteenheter ble redusert fra tre til to. De nye enhetene er personal- og utviklingsenheten og økonomi og forvaltningsenheten. Kommunens egen bedriftshelsetjeneste ble avviklet og det kjøpes nå pålagte tjenester hos privat leverandør Lenvik kommunes styringssystem Siden 2012 har Lenvik kommune hatt Helhetlig styring som styringssystem. Det betyr at kommunen i tillegg til å ha fokus på økonomi, også har fastsatte og vedtatte måltall innen flere fokusområder og styrer etter disse. Styringsverktøyet inneholder mål og resultatoppnåelse innenfor disse fire områdene: SAMFUNNET Mål som retter seg mot Lenvik kommune som samfunn. Mål og satsingsområder fra kommuneplanen står sentralt her. TJENESTENE Mål for kommunens tjenesteproduksjon som er i fokus. Målene avklarer ambisjonsnivået knyttet til f.eks dekningsgrad, servicegrad, tjenestekvalitet, kostnadsnivå, brukertilfredshet. MEDARBEIDERNE Mål for hvordan medarbeidere skal ivaretas og hvordan kommuneorganisasjonen skal utvikles, omstilles og ledes ØKONOMI Kontroll og forvaltning av ressursbruken, prioriteringer, effektivitets- og produksjonsutviklingen kommer fram under dette området. Tabell 40 - Målene i styringskortene skal være realistiske, målbare, tidfestede og evaluerbare. Dokumenter som ligger til grunn for styringsprosessene er i hovedsak: Lover og forskifter NOU-er og stortingsmeldinger Statlige og regionale føringer Kommunale politiske vedtak Utredninger og analyse Brukerundersøkelser og andre målinger Innspill fra brukere Regnskap, årsmelding, KOSTRA mm 53

54 Formålet med styringssystemet er å ha et helhetlig system som viser hvordan kommunen styres av tydelige kommuneovergripende mål. Hvert år gjennomføres det en rekke styringsprosesser i form av bruker-/medarbeiderundersøkelser, behandling av planer, økonomirapporteringer med videre. I tillegg hentes det inn tall og rapporter fra Kostra, Skoleporten med videre. Det lages i tillegg årshjul som viser når de ulike prosessene foregår og i hvilken rekkefølge de fases inn i forhold til hverandre. Det vedtas styringsinformasjon for fire år om gangen, men dokumentet rulleres årlig Nærvær Lenvik kommune har i sine styringsdokumenter et mål om minimum 92 prosent nærvær. Dette er også et mål som gjenspeiler seg i måldokumentet for IA-avtalen. Fra har man gjennom deltakelse i prosjektet «Sammen om en bedre kommune» og «Nærværsprosjektet», hvor en honorerer nærvær, hatt et økt fokus på tiltak som kan bidra til å styrke nærværet i Lenvik kommune. Figur 13 - utviklingen i sykefraværet de siste fire årene Nærværet i 2013 og 2014 var henholdsvis 90,4 prosent og 90,8 prosent. Fraværet i 2013 og 2014 var henholdsvis 9,6 prosent og 9,2 prosent. For lærlinger var fraværet i 2013 og 2014 henholdsvis 14,2 prosent og 13,3 prosent. NÆRVÆRSPROSJEKT egenmeldt og legemeldt fravær Måleenhet 1.kv.13 TOTALT LENVIK KOMMUNE 88,80 % 91,00 % 90,70 % 91,30 % 91,60 % 91,40 % 91,00 % 90,30 % 98,8 % 88,6 % 98,4 % 85,3 % 92,2 % 89,8 % 88,2 % 93,6 % 95,2 % 99,7 % 98,4 % 99,9 % 100,0 % 95,0 % 99,7 % 98,5 % Kundetorg og kantina Strategisk ledelse/stab 1.kv.14 2.kv.13 2.kv.14 3.kv.13 3.kv.14 4.kv.13 4.kv.14 54

55 IKT 95,9 % 94,5 % 97,3 % 94,5 % 97,8 % 97,4 % 96,7 % 97,1 % Berglia barnehage 89,0 % 90,9 % 94,0 % 93,1 % 96,8 % 88,9 % 87,7 % 89,4 % Blomli barnehage 79,3 % 83,9 % 83,6 % 82,7 % 73,8 % 94,5 % 81,9 % 88,4 % Øvre Hamna barnehage 87,1 % 93,8 % 94,4 % 96,7 % 96,5 % 85,4 % 94,8 % 80,7 % Rossfjord barnehage 89,8 % 94,8 % 94,0 % 85,8 % 93,7 % 79,5 % 95,5 % 72,8 % Kårvik barnehage 74,9 % 83,9 % 80,0 % 86,5 % 73,7 % 73,4 % 78,4 % 73,0 % Trollvik barnehage 95,3 % 84,6 % 97,1 % 90,6 % 98,7 % 89,4 % 95,2 % 95,9 % 79,3 % 91,1 % 84,9 % 91,6 % 85,6 % 86,7 % 84,2 % 89,1 % Furumoen barnehage Fjordgård/Botnhamn barnehage 85,0 % 85,7 % 88,9 % 85,6 % 91,9 % 89,3 % 92,0 % 84,9 % 83,9 % 94,7 % 78,6 % 86,5 % 73,1 % 72,6 % 76,8 % 72,7 % Gibostad barnehage 88,8 % 83,5 % 88,9 % 89,6 % 98,6 % 99,0 % 85,8 % 95,1 % Husøy barnehage 98,1 % 97,3 % 96,7 % 99,7 % 76,0 % 100,0 % 97,0 % 99,2 % Silsand barnehage 86,9 % 97,3 % 99,7 % 98,2 % 94,1 % 98,7 % 97,6 % 98,5 % 90,8 % 91,0 % 91,5 % 91,8 % 95,8 % 95,1 % 92,6 % 87,6 % 95,5 % 96,6 % 99,6 % 98,7 % 99,4 % 99,5 % 98,1 % 97,3 % 83,2 % 97,4 % 90,6 % 96,3 % 96,0 % 98,1 % 98,7 % 95,4 % Renhold 87,9 % 87,7 % 85,7 % 89,5 % 80,5 % 91,1 % 84,8 % 89,0 % Tekniske tjenester 95,2 % 96,5 % 96,3 % 97,6 % 96,0 % 96,1 % 98,4 % 95,2 % Plan og utvikling 90,9 % 94,6 % 95,0 % 92,1 % 97,1 % 96,4 % 94,1 % 94,9 % Barnevernet 77,1 % 89,2 % 91,2 % 88,7 % 97,6 % 85,9 % 95,0 % 82,1 % Helsesøstertjenesten 91,1 % 89,2 % 85,9 % 92,5 % 80,7 % 92,7 % 82,8 % 84,7 % Finnsnes legekontor Legetjenesten felles/fysioterapi/samfunnsmedisin 87,3 % 95,2 % 88,7 % 98,0 % 93,4 % 98,5 % 94,0 % 97,3 % 91,6 % 94,1 % 91,3 % 97,2 % 96,0 % 99,7 % 99,0 % 90,9 % Silsand legekontor Interkommunal legevakt/daglegev 98,4 % 97,5 % 99,3 % 96,6 % 98,4 % 98,6 % 98,4 % 97,9 % 92,9 % 92,5 % 88,5 % 94,7 % 95,8 % 96,9 % 94,6 % 96,2 % OGT 96,4 % 87,5 % 93,7 % 87,2 % 94,6 % 77,6 % 87,7 % 84,7 % Fødestua 99,2 % 96,3 % 87,8 % 99,5 % 98,6 % 97,9 % 99,4 % 92,9 % Korttidsavdeling DMS dialyse, hud, røntgen 82,2 % 87,0 % 87,0 % 85,0 % 95,6 % 77,4 % 94,3 % 86,6 % 93,5 % 100,0 % 99,7 % 90,8 % 99,6 % 88,4 % 92,5 % 83,1 % 94,10 % 93,10 % 95,10 % 94,40 % 84,10 % Barnehager fastland: Barnehager Senja: Skogen (inkl.logoped og spes.ped) Kultur, idrett og bibliotek Lønn, personal, BHT Økonomi, kemner, regnskap Tekniske tjenester Helse- og rehabiliteringstjenesten DMS Intermediær avdeling Psykisk helsetjeneste/dagsenter Tildelingsenheten 94,10 % 88,9 % 92,5 % 91,4 % 89,7 % 90,8 % 87,5 % 89,40 % 91,10 % 62,30 % 98,70 % 76,30 % 99,30 % 77,50 % 98,00 % 86,70 % 88,50 % 55

56 PLO sykehjem Administrasjon Driftsavd. Finnsnes og Rossfjord 90,1 % 88,2 % 90,3 % 96,7 % 86,1 % 85,8 % 88,1 % 98,8 % 76,4 % 84,1 % 74,1 % 77,7 % 81,5 % 93,9 % 91,7 % 85,0 % Finnsnes omsorgssenter, plan 2 80,2 % 89,5 % 85,7 % 85,4 % 93,7 % 83,5 % 83,9 % 89,1 % Finnsnes omsorgssenter, plan 3 91,8 % 93,6 % 91,4 % 96,3 % 89,2 % 93,2 % 90,6 % 92,8 % Finnsnes omsorgssenter, plan 4 91,8 % 93,8 % 92,7 % 90,3 % 90,3 % 80,3 % 90,1 % 86,4 % Rossfjord sykehjem 94,4 % 92,6 % 92,1 % 92,5 % 92,9 % 89,4 % 93,2 % 90,4 % Senter for læring og integrering 91,1 % 87,7 % 93,0 % 90,8 % 93,9 % 87,9 % 93,0 % 94,3 % Sentrum øst 84,3 % 84,9 % 86,1 % 85,3 % 87,0 % 83,8 % 95,3 % 84,3 % Sentrum vest 86,3 % 87,8 % 85,1 % 89,3 % 86,2 % 87,7 % 84,7 % 84,9 % Gibostad hj.tjeneste/vardnesveien Rossfjord hjemmetjeneste og PU 88,4 % 80,5 % 88,5 % 82,6 % 81,3 % 87,6 % 73,6 % 91,6 % 73,3 % 97,0 % 82,0 % 94,6 % 93,1 % 99,2 % 95,3 % 96,0 % Bjørklia 80,4 % 88,1 % 90,1 % 87,6 % 92,8 % 93,3 % 92,8 % 88,7 % Busletta 82,6 % 93,9 % 87,8 % 99,1 % 88,9 % 97,3 % 94,8 % 97,5 % Naustveien 97,8 % 90,5 % 99,1 % 86,7 % 96,7 % 87,4 % 99,1 % 98,3 % Hamnaveien 85,8 % 95,3 % 94,7 % 91,9 % 94,4 % 87,0 % 96,1 % 87,9 % Seljebergan 92,1 % 98,7 % 94,8 % 88,8 % 92,0 % 89,2 % 98,2 % 87,5 % Bakkely arb.senter 93,8 % 95,5 % 100,0 % 98,2 % 99,5 % 94,2 % 89,1 % 85,5 % Liaveien avlastning 97,3 % 76,0 % 99,8 % 77,8 % 98,8 % 67,0 % 86,8 % 90,5 % Sandviklia 75,8 % 82,9 % 82,9 % 87,2 % 79,5 % 76,6 % 86,1 % 66,9 % 93,6 % 97,5 % 100,0 % 98,2 % 99,4 % 99,0 % 98,8 % 98,8 % 90,9 % 86,4 % 93,9 % 85,8 % 90,3 % 93,7 % 84,9 % 79,7 % 90,8 % 91,4 % 90,3 % 93,7 % 98,2 % 96,3 % 95,9 % 95,0 % 87,8 % 83,9 % 90,1 % 86,2 % 90,0 % 92,3 % 82,3 % 88,0 % 89,2 % 90,6 % 89,0 % 92,3 % 90,1 % 95,5 % 88,0 % 94,9 % Silsand ungdomsskole 90,3 % 91,2 % 88,2 % 93,7 % 91,9 % 96,5 % 93,5 % 97,5 % Gibostad skole 86,8 % 89,4 % 80,5 % 81,5 % 92,5 % 86,4 % 88,7 % 87,6 % Finnsnes ungdomsskole 91,5 % 94,7 % 94,5 % 95,3 % 92,7 % 94,8 % 92,3 % 91,9 % 94,6 % 88,5 % 97,8 % 89,3 % 97,3 % 85,9 % 92,4 % 88,0 % 80,90 % 93,10 % 79,50 % 92,30 % 95,00 % 91,00 % 94,10 % 78,40 % Hjemmetjenesten PU-tjenesten Nord-Senja skolene Kårvik skole Rossfjord skole Finnsnes barneskole Silsand barneskole og Småslettan Trollvik skole NAV sosialtjenesten Tabell 41 - utvikling nærvær for de ulike virksomhetene Sammen om en bedre kommune Prosjektet «Sammen om en bedre kommune» er et samarbeid mellom kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS, LO Kommune, YS Kommune, Unio og Akademikerne. 56

57 Utviklingsprogrammet gir støtte til lokale prosjekter, og tar for seg noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren: sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid/deltid og omdømme. Til sammen har 110 kommuner deltatt i programmet. De første fikk opptak høsten Høsten 2012 fikk ytterligere 59 kommuner opptak, hvor Lenvik kommune er en av disse. Kommunene er delt inn i nettverk på bakgrunn av tema som tar for seg noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren: sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid/deltid og omdømme. Lenvik kommune har valgt å fokusere på sykefravær og omdømme i dette prosjektet. Prosjektet i Lenvik kommune hadde oppstart i januar 2013 og avsluttes desember Lenvik kommune har over tid utviklet stadig nye rutiner og tiltak, med fokus på å styrke nærværet. Gjennom deltakelse i utviklingsprogrammet «Sammen om en bedre kommune» ønsker kommunen å intensivere dette arbeidet og styrke forankring av dette arbeidet blant folkevalgte, tillitsvalgte og administrasjon. Prosjektgruppen består av prosjektleder, rådmann, personal- og utviklingssjef, informasjonssjef, to virksomhetsledere, kommuneoverlege, hovedtillitsvalgt, en folkevalgt representant og NAV-arbeidslivssenter. Prosjektets hovedmål: 1. Lenvik kommune skal etablere en nærværskultur og redusere sykefravær gjennom å utvikle tiltak, opparbeide kunnskap og sikre erfaringsoverføring i kommunal sektor. 2. Lenvik kommune skal styrke kommunens omdømme gjennom å utvikle og synliggjøre kommunens arbeid og lokale prosjekter Eksempel på noen gjennomførte tiltak er kurs og fagdager for ledere, tillitsvalgte og verneombud, samarbeidsmøter med legene i kommunen og NAV, etablert idébank for tilrettelegging, utarbeidelse og implementering av rutiner for forebygging og oppfølging av fravær og bistand til kartlegging av årsaker til fravær og utarbeidelse av tiltak for økt nærvær i utvalgte virksomheter. Implementering av nye rutiner og tiltak tar tid. Prosjektleders rolle har vært å gi støtte, veilede og gi oppmerksomhet i forbindelse med implementeringen. Kommunen har vektlagt at prosjektleder ikke skal gå inn å overta oppgaver som naturlig faller inn under en leders ansvar, da det er viktig at alle parter i samarbeidet skaper en bevissthet rundt sin egen rolle og personlig eierskap til nærværsarbeidet. Slik ønsker vi å sikre at iverksatte tiltak/aktiviteter ikke er avhengig av prosjektleders arbeid og tilstedeværelse. Arbeidet i 2015 består i stor grad av å gjennomføre allerede planlagte og igangsatte tiltak og ta ut læringseffekten fra prosjektet slik at vi kan ta dette inn i normal drift ved prosjektslutt. Kommunen opplever økning i nærværet og på medarbeidertilfredshet i perioden Det har vært mye informasjon, involvering og godt arbeid ute i virksomhetene som ser ut til å gi positive resultater. Når vi ser på fraværsstatistikk fra ser vi at legemeldt sykefravær var på det laveste i 2014 med 7,5 prosent (ned 0,5 prosentpoeng), samtidig som bruken av gradert sykemelding er uendret fra 2013 med 28 prosent. Det nasjonale målet er at minst 50 prosent av sykemeldinger skal være gradert. 57

58 I prosjektet har vi gjennomført tiltak for å tilrettelegge slik at gravide kan stå lengre i jobb. I 2014 var 4,6 prosent av fraværet relatert til svangerskapssykdommer, noe som er det laveste siden 2011 og ned fra 6,2 prosent i Dette er en utvikling vi er veldig tilfreds med. Andelen avventende sykemeldinger i perioden var 1,9 prosent i Lenvik som geografisk område. I Troms er det bare Sørreisa som har høyere resultat med ca. 2,4 prosent. Det var på nåværende tidspunkt ikke mulig å hente ut statistikk isolert på Lenvik kommune som arbeidsgiver. Brukerundersøkelser: Bruker undersøkelser har vært gjennomført i Lenvik kommune gjennom mange år, de første årene med noe tilfeldig frekvens. Fra 2012 ble brukerundersøkelsen innført med en fast metodikk. Resultatene fra disse er en viktig del av kommunens styringsdokumenter er altså fjerde året Lenvik kommune gjennomfører spørreundersøkelser hvor kvaliteten på og tilfredsheten med ulike kommunale tjenester måles. Hensikten er å skaffe kunnskap om hvor vi kan bli bedre og dermed utvikle de kommunale tjenestene. Lenvik kommune bruker KS sin til å gjennomføre undersøkelsene. I 2015 gjennomføres undersøkelser innen barnevern, bibliotek, kulturskole, hjemmetjeneste, institusjonstjenester, skolefritidsordning og vann og avløp Status for kommunens overordnede planarbeid Hva er status på kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel? Kommunen har vedtatt planstrategi, vedtatt kommuneplanens samfunnsdel og vedtatt kommuneplanens arealdel i henhold til plan- og bygningloven av 1985 (gammel lov). Kommuneplanens arealdel omfatter ikke byområdet. Arbeidet med kommunedelplan byområdet skal igangsettes i Manglende plankapasitet har medført at flere planarbeider i henhold til vedtatt planstrategi ikke er igangsatt eller gjennomført innenfor vedtatte tidsrammer. Hvordan ser kommunen på mulighetene for å utøve overordnet planlegging i fremtiden? Mulighetene for å drive overordna planlegging på kommunens premisser er i noen grad avhengig av statens føringer og regionale sektormyndigheters premisser ovenfor kommunene. Generelt må kommunens kapasitet og kompetanse styrkes for å ivareta og utøve overordna planlegging på en god måte. Det vises til svarene foran. De siste endringer innenfor byggesaksloven har til konsekvens at kommunen får en større og mer kompleks rolle når det gjelder arealplanlegging på alle plannivå. Dagens kapasitet innenfor langsiktig arealplanlegging er for lite til å møte disse nye utfordringer. Mer om planarbeid og kommunens arbeid innenfor dette området er redegjort for under 5: Kommunens rolle som samfunnsutvikler. 58

59 3.1.7 Beredskap Samfunnssikkerhet og beredskap Hva er status for helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven? Kommune har utarbeidet overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (vedtatt i k.sak 116/14). ROS-analysen danner grunnlag for oppdatering av øvrige planverk for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Tiltakene som er beskrevet innenfor områdene liv og helse, ulykker og katastrofer, systemsvikt, klima og natur, og terror og krim skal danne grunnlag i handlingsplaner. Hvor robust er kommunen med tanke på å håndtere uforutsette hendelser? Kommunestyret har vedtatt slik målsetting for samfunnssikkerhet og beredskap for å kunne håndtere uforutsette hendelse slik: 1. Lenviks beliggenhet og naturutfordringer er en verdi. Kommunen skal sikre at utbygging og utvikling tar hensyn til de utfordringer naturen har gitt. 2. Lenvik skal ha et plan- og styringssystem som ivaretar befolkningen, kritiske samfunnsfunksjoner og næringslivets behov for sikkerhet og trygghet ved og redusere sannsynlighet for at uønskede hendelser forekommer gjennom god forebygging. 3. Lenvik skal ha en forberedt og øvet kriseorganisasjon for å redusere konsekvensene for befolkningen dersom vi utsettes for en uønsket hendelse. 4. Lenvik skal samarbeide nært med eksterne aktører for å styrke samfunnssikkerheten. 5. Lenviks arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap skal være lærende og i kontinuerlig utvikling. Lenvik Troms Landet uten Oslo Midt-Troms Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. 8,3 % 8,7 % 8,1 % 10,0 % Tabell 42 - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter 59

60 Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen er velfungerende når det gjelder kapasitet, ressurser og kompetanse innenfor planlegging, og er således rustet til å møte framtidens planleggingsutfordringer. Kommuneplanen ble vedtatt i Kommunen har derfor et oppdatert overordnet styringsverktøy som jevnt over ivaretar de ulike sektorhensynene etter intensjonene i plan- og bygningsloven på en tilfredsstillende måte. Av særskilte utfordringer kan likevel ivaretakelse av naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i planlegging etter plan- og bygningsloven trekkes frem. Kommunen har ikke utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse etter kravene i Sivilbeskyttelsesloven. Kommunen har utarbeidet en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, i tråd med krav i folkehelseloven. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder mål og strategier som gjelder hensyn til befolkningens helse. Lenvik benyttes av Fylkesmannen som eksempel for andre kommuner i Troms når det gjelder kobling mellom planarbeid og folkehelsearbeid. Kommunen er lite involvert i verneområdeforvaltning (utvikle områdene for opplevelser, eller hensynta dette i plansammenheng). Ivaretakelse av anadrom laksefisk: Liten aktivitet. Kommunen har flere viktige vassdrag for anadrom laksefisk innenfor kommunegrensa, særlig Laukhelle/Lakselva. Kommunen er lite direkte involvert i arbeidet med regional vannforvaltningsplan, men det er fordi fylkeskommunen ikke har etablert arenaer for slik involvering. 3.2 Barnehage Hvordan er tjenesten organisert i dag? Lenvik kommune har 12 kommunale og tre private barnehager. Strukturen er desentralisert slik at det drives barnehage rundt om i hele kommunen. Hver barnehage har sin styrer og for de kommunale barnehagene er de delt inn i Barnehager Senja og Barnehager Fastland med hver sin virksomhetsleder. Virksomhetsleder har utstrakt delegasjon innen personal, økonomi og fag. Kommunen har barnehagefaglig rådgiver i 40 prosent stilling for blant annet å ivareta det tilsynsansvaret som kommunen har med alle barnehagene, både kommunale og private. Det er etablert struktur med faste møter en gang i månedene mellom virksomhetslederne for de kommunale barnehagene, barnehagefaglig rådgiver og kommunalsjef der en jobber med kvalitetsutvikling på barnehageområdet. Barnehagene i Lenvik kommune har lang tradisjon for å være aktive deltakere i utviklingsarbeid. En del av dette arbeidet drives på egen hånd og noe i regi av Pedagogisk senter for Ytre MidtTroms der Berg, Torsken og Tranøy kommune også er med. Lenvik kommune driver sammen med Berg, Sørreisa, Torsken og Tranøy kommune felles Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT). Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 60

61 Styrker interne Mange sterke fagmiljøer Godt etablert samarbeid mellom barnehagene, særlig mellom styrerne Kommet langt på effektive og gode driftsløsninger, blant annet bruk av digitale løsninger Svakheter interne Sårbart fagmiljø på de minste barnehagene Bygg som trenger oppgradering Har i liten grad kapasitet til å ta inn barn uten rett til barnehageplass Styrker eksterne Større fagmiljø Foreldre får større valgmulighet på tvers av dagens kommunegrenser Styrke kommunes ressurser knyttet til eierskap og tilsynsmyndighet Svakheter eksterne Større geografisk område kan vanskeliggjøre samhandling Mangel på pedagoger Lavt driftsgrunnlag i distriktene ved synkende barnetall Lenvik kommune gir i stor grad barnehagetilbud der folk bor, noe som bidrar til å gjøre hverdagen enklere for småbarnsfamilier. Det vil fremover være behov for å se på kapasitet i de ulike delene av kommunen ut fra endringer i bosetting. Bygningsmassen er stort sett i god stand, men det er behov for renovering og nybygg for noen av de kommunale barnehagene. I nær fremtid vil det bli gjort tiltak knyttet til Berglia barnehage og Gibostad barnehage slik at bygningsmassen holder den standard som vi ønsker for barna og de ansatte. Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere barnehagetjenester i fremtiden? Lenvik kommune vil også i fremtiden kunne levere barnehagetjenester på dagens nivå. Kombinasjonen av private og kommunale barnehager bidrar til at innbyggerne i fremtiden får et godt barnehagetilbud og at de som har krav på plass sikres dette. 61

62 Hvordan er rekrutteringen av barnehagelærere og assistenter? Lenvik kommune har de siste årene hatt mangel på pedagoger i de kommunale barnehagene. Kommunen har lagt til rette slik at egne ansatte har valgt å ta utdanning som barnehagelærer. Det gjør at vi nå har langt færre dispensasjoner knyttet til utdanningskravet for pedagoger. Det er fortsatt nødvendig å gjøre tiltak knyttet til rekruttering av pedagoger. I den sammenheng vil det være nødvendig å få til desentralisert eller samlingsbasert utdanning for pedagoger i barnehagen. Det er dialog med UiT, Norges Arktiske Universitet, med sikte på å få til et tilbud i vårt område. Vi opplever at det er mange søkere på assistentstillinger. Det er ikke formelle utdanningskrav til assistenter, men vi foretrekker søkere som har formell kompetanse innen for eksempel barneog ungdomsarbeiderfaget. Sentrale funn i brukerundersøkelser Våre brukere er generelt veldig fornøyd med de tjenester som våre barnehager leverer. Sykefravær blant ansatte Barnehage er en sektor som generelt har et relativt høyt sykefravær, slik er det også i Lenvik kommune. Våre barnehager har jobbet med nærværsfaktorer med sikte på å få til et økt nærvær. Høyt sykefravær gjør det vanskelig å opprettholde den kvaliteten som vi ønsker på tjenesten. Tabellene under viser utvikling i antall barn i barnehagealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall barn 1-2 og 3-5 år Lenvik Troms Landet Midt-Troms år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år Tabell 43 - Absolutt utvikling i antall barn i barnehagealder Prosentvis endring Lenvik Troms Landet Midt-Troms år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år 0,0 % 14,3 % 8,5 % 6,3 % -1,8 % 1,2 % -12,6 % 4,8 % -2,5 % 9,3 % 0,1 % 3,6 % 10,7 % 23,8 % 18,3 % 12,7 % 9,3 % 10,6 % -22,2 % -9,9 % -15,0 % 5,4 % -2,1 % 0,8 % Tabell 44 - Prosentvis utvikling i antall barn i barnehagealder Prioritering Dekningsgrad Netto driftsutgifter i barnehagesektoren i % av kommunens Andel barn 1-5 år Andel barn 1-2 år totale netto med barnehagemed 2013 driftsutgifter plass barnehageplass Lenvik 13,5 % 90,5 % 77,4 % Troms 13,8 % 94,2 % 86,6 % Landet uten Oslo 14,4 % 90,8 % 80,8 % Midt-Troms 12,0 % 92,9 % 80,7 % Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer Andel styrere og Brutto pedagogiske driftsutgifter pr Andel ansatte med Andel ansatte med ledere med barn i kommunal barnehageannen pedagogisk barnehageandel ansatt barnehage (kr) lærerutdanning utdanning lærerutdanning som er menn ,6 % 3,6 % 76,8 % 4,0 % ,4 % 4,4 % 86,3 % 10,0 % ,1 % 3,4 % 88,4 % 7,6 % ,0 % 3,4 % 80,6 % 4,9 % Tabell 45 - Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer - barnehage 62

63 Fylkesmannens vurdering av tjenesten Selv om prognosene viser en økning i folketallet totalt, er barnetallet i aldersgruppen 0-5 år relativt stabilt fram mot I en utbygd sektor der alle barn har rett til barnehageplass, er det nødvendig at kommunen fremover har en robust og kompetent barnehagemyndighet. For å sikre at kommunens ansvar for å påse regelverketterlevelse og kvalitativt gode barnehager ivaretas, bør kommunen fortsatt samarbeide med fagmiljø i nærliggende kommuner. Herunder er det særlig viktig med tidlig innsats for barn som har behov for det, se punkt Grunnskole Hvordan er tjenesten organisert i dag? Lenvik kommune har en desentralisert skolestruktur med skoledrift i hele kommunen. Fra høsten 2015 gjøres det to strukturelle endringer. Fjordgård skole legges ned og elevene får tilbud om grunnskole i Botnhamn. De to ungdomsskolene i sentrumsområdene, Finnsnes ungdomsskole og Silsand ungdomsskole, slås sammen og flytter inn i nytt bygg på Finnsnes. Fra høsten 2015 vil det i sentrumsområdene være tre barneskoler og én ungdomsskole. Det ligger også en privat ungdomsskole i sentrum. De kommunale skolene i distriktene har både barne- og ungdomsskole. Hver skole har sin virksomhetsleder som har utstrakt delegasjon innen personal, økonomi og fag. For Botnhamn og Husøy skole (Nord-Senjaskolene) er det felles virksomhetsleder. På skoleeiernivå følges skolene opp av skolefaglig rådgiver i 100 prosent stilling og kommunalsjef. Det er etablert struktur med faste møter en gang i månedene mellom virksomhetslederne, skolefaglig rådgiver og kommunalsjef, der en jobber med kvalitetsutvikling på grunnskoleområdet. Grunnskolene i Lenvik kommune har lang tradisjon for å være aktive deltakere i utviklingsarbeid. En del av dette arbeidet drives på egen hånd og noe i regi av Pedagogisk senter for Ytre Midt-Troms der Berg, Torsken og Tranøy kommune også er med. Lenvik kommune driver sammen med Berg, Sørreisa, Torsken og Tranøy kommune felles Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT). Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Styrker interne Mange sterke fagmiljøer Godt etablert samarbeid mellom skolene, særlig blant skoleledere Aktiv skoleeier Svakheter interne Noen sårbart fagmiljø på de minste skolene Svake resultater i matematikk og regning Utfordrende struktur på grunn av geografi og demografi 63

64 Styrker eksterne Større fagmiljø flere å samarbeide med på skoleledernivå Større utviklingskraft ved å samle de menneskelige ressursene Enda mer aktiv og kompetent skoleeier Svakheter eksterne Større geografisk område kan vanskeliggjøre samhandling Oppleve at faglige ulikheter og kulturer mellom skolene blir framtredende Klare å rekruttere fagfolk Kravet til oppfølging, system, kvalitetsutvikling og internkontroll stadig blir sterkere som en del av den generelle samfunnsutviklingen. I den sammenheng vurderer vi at 100 prosent stilling som skolefaglig rådgiver er i minste laget. Det er likevel en styrke at vi har en 100 prosent dedikert stilling som skolefaglig rådgiver som sammen med skolelederne kan jobbe systematisk med IK-systemer og overordnede skolefaglige spørsmål. Vi opplever at noen av våre skoler er små i antall elever og ansatte. Det gir særlige utfordringer. For de ansatte er det krevende å drive utviklingsarbeid der en bare er noen få kolleger. Det er noe av bakgrunnen for at en på Nord-Senja har samlet Botnhamn og Husøy skole som en virksomhet. Vi tenker at det bidrar til å gi bedre fagmiljø for de ansatte. Det vil også for de minste skolene være utfordrende å få dekket bredden av fagbehov med så få ansatte. Vi ser at det i løpet av få år vil kunne bli problemer med å ha nok lærere med godkjent utdanning. På nasjonalt nivå vil det i de nærmeste årene være en stor andel med lærere som går av med pensjon og det er ikke tilsvarende nyutdannede tilgjengelig for grunnskolen. I Lenvik kommune er denne andelen litt høyere enn gjennomsnittet for Troms og fordrer at vi jobber aktivt med strategi for framtidig rekruttering. Vi jobber i dag med å få til samarbeid med UiT, Norges Arktiske Universitet. Tanken er at minst to av våre skoler skal oppnå status som universitetsskoler og ta imot masterstudenter fra lærerutdanningen. Videre ønsker vi å få på plass desentralisert eller samlingsbasert lærerutdanning slik at flere som bor i vårt område ser mulighet for å ta lærerutdanning. Lærernes kompetanse er en viktig faktor for elevenes læring. Lenvik kommunestyre har vedtatt en økt satsing på videreutdanning for denne yrkesgruppa og lagt inn kommunale penger til dette formålet. Det er uttrykk for et aktivt skoleeierskap der kommunen legger til rette for at lærere kan benytte seg av de nasjonale tilbudene om etter- og videreutdanning. Dette bidrar til at vi øker kompetansen på våre lærere. Skolebyggene våre er generelt i god stand, fordi det er gjort betydelige investeringer i nybygg og renovering de senere årene. De fleste skolene har rom for langt flere elever enn dagens elevtall. Det gjelder ikke Silsand barneskole og Finnsnes barneskole. Disse skolene har i dag cirka 70 prosent av barneskoleelevene i kommunen og de trenger blant annet å få mer plass. Det er satt i gang et utredningsarbeid knyttet til behovet for Silsand barneskole. Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere grunnskoletjenester i fremtiden? Lenvik kommune vil i fremtiden kunne levere grunnskoletjenester på dagens nivå, men vil være avhengig av å gjøre grep som sikrer at man får tilgang på lærere med godkjent utdanning. 64

65 Lenvik kommune har ni kommunale grunnskoler og én privat grunnskole. Avtalte lærerårsverk i grunnskolen utgjør 182,9. Tabellene under viser utvikling i antall barn i grunnskolealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall barn 6-12 og år 6-12 år Lenvik Troms Landet Midt-Troms år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år Tabell 46 - Absolutt utvikling i antall barn i grunnskolealder Prosentvis endring 6-12 år 7,0 % 3,9 % 17,9 % -6,3 % Lenvik Troms Landet Midt-Troms år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år -1,0 % 4,3 % 10,5 % 3,9 % 8,3 % -0,7 % 2,4 % 8,4 % 3,0 % 6,7 % 10,6 % 15,5 % 17,0 % 15,2 % 16,4 % -14,1 % -9,0 % 4,7 % 0,1 % 3,2 % Tabell 47 - Prosentvis utvikling i antall barn i grunnskolealder Lenvik Troms Landet uten Oslo Midt-Troms Prioritering Netto driftsutgifter i grunnskolesekt oren i % av kommunens totale netto driftsutgifter 25,1 % 23,9 % 24,2 % 24,1 % Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,4 % 9,0 % 8,4 % 8,3 % Produktivitet Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 20,4 % 20,9 % 17,8 % 19,0 % Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 43,8 % 32,2 % 23,5 % 46,5 % Utdypende tjenesteindikatorer Brutto driftsutgifter til Gjennom-snittlig grunnskolesektor gruppestørrelse 1.pr.elev 10. årstrinn , , , ,5 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående Gj.snitttlige opplæring grunnskole-poeng 99,4 % 38,6 97,7 % 40,2 98,0 % 40,0 98,7 % - Tabell 48 - Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer grunnskole Personell Lenvik Troms Landet uten Oslo Midt-Troms Andel lærere som er 50 år og eldre 35,4 % 34,2 % 33,3 % 32,6 % Andel lærere med universitets/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 84,0 % 88,9 % 87,1 % 84,3 % Andel lærere med universitets/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 4,2 % 5,2 % 6,3 % 5,3 % Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 11,8 % 6,0 % 6,6 % 10,3 % Tabell 49 - Statistikk om personell i grunnskolen 65

66 Resultater fra elevundersøkelsen : Trivsel Lenvik Troms Landet Støtte fra Støtte Faglig Vurdering LæringsElevdemokrati Felles lærerne hjemmefra utfordring for læring kultur Mestring Motivasjon og medvirkning regler 4,3 4,4 4,4 4,1 3,9 3,7 4 3,9 3,7 4,3 4,2 4,3 3,9 3,8 3,6 4 3,9 3,6 4,4 4,3 4,3 3,9 3,8 3,8 4 3,9 3,7 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger Mobbing på i måneden eller skolen oftere (%) 4,3 1,3 4,6 4,2 1,3 6,6 4,3 1,3 5,4 Tabell 50 - Resultater fra elevundersøkelsen , 7. trinn Lenvik Troms Landet Andel elever som har opplevd Støtte fra Støtte Faglig Vurdering LæringsElevdemokrati Felles Mobbing på mobbing 2-3 ganger Utdanning og Trivsel lærerne hjemmefra utfordring for læring kultur Mestring Motivasjon og medvirkning regler skolen i måneden eller yrkesveiledning 4,1 3,9 3,8 4,1 3,1 3,4 3,8 3,4 3,2 3,7 1,3 5,6 3,7 4,1 3,8 3,8 4,1 3,2 3,4 3,9 3,5 3,2 3,8 1,3 5,4 3,7 4,2 3,9 3,9 4,1 3,2 3,4 3,9 3,5 3,2 3,8 1,3 5 3,7 Tabell 51 - Resultater fra elevundersøkelsen , 10. trinn Skalaforklaring: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent). Mer om elevundersøkelsen: enhetsid=19&vurderingsomrade=6&underomrade=48&skoletype=0&skoletypemenuid=0 Fylkesmannens vurdering av tjenesten Prognosen viser at befolkningen i Lenvik fram mot 2040 øker i alle aldergrupper, også gruppen barn fra 6-16 år. Kommunen vil ha behov for å utvikle skoletilbudet i tråd med befolkningsøkningen. For å gi et godt skoletilbud i framtiden, vurderer Fylkesmannen at den skolefaglige kompetansen må innbefatte en større faglig bredde innenfor områdene pedagogikk, juss, psykologi, statsvitenskap og økonomi. Kommunen har flere små skoler med få elever. Kommunen vil kunne få utfordringer med de økte kompetansekravene som stilles for å kunne undervise på mellom- og ungdomstrinnet på disse skolene. I fremtiden kan det også bli en utfordring å rekruttere nye lærere til skoler med få elever. 3.4 Barnevern Tjenesten er organisert som et vertskommunesamarbeid mellom Tranøy, Berg, Torsken og Lenvik hvor Lenvik er vertskommune. Barneverntjenesten opplever i Lenvik, som ellers i landet, en økning i antall saker. Dette kan ha sammenheng med endrede oppvekstsvilkår for barn med bakgrunn i de samfunnsmessige endringer man ser i oppvekst/skole, men man antar at dette også har sammenheng med intensjonene om tidlig intervensjon og innsats for barn. 66

67 Det konstateres at tjenesten har hatt en markant økning i antall omsorgsovertakelser og Lenvik kommune har i løpet av årets fire første måneder nær 10 prosent økning i antall barn under omsorg. Barn under kommunens omsorg skal følges spesifikt opp, og kommunen har et stort ansvar for å ivareta barna. Det kreves mye ressurser i oppfølging av fosterhjem fordi de aller fleste barn som kommunen får omsorg for har ekstra behov som skal ivaretas. Det kreves svært store ressurser å forsvare de fattede vedtak i fylkesnemnd og tingrett. Tjenesten gjør seg erfaring i at svært mange vedtak blir påklaget både til nemnd og senere til tingrett. Dette er lovhjemlet for å ivareta partenes rettssikkerhet men barneverntjenesten opplever dette i mange saker som stor belastning for barna. Styrker Stort fokus på å møte barn der de bor- hjemmebesøk og samtale med barn obligatorisk i alle saker Alle ansatte høyskoleutdannet, cirka halvparten er barnevernfaglig utdannet og flere har videreutdanning Ansatte som holder seg faglig oppdatert i forhold til lovendringer Godt samarbeid med øvrige deler av forvaltningen God forvaltningskompetanse Tjenesten har avtale om hjelp juridisk kompetanse og veiledning Det er et stort kontor og opplever sjeldent habilitetsproblemer Tjenesten opplever svært sjelden at nemnd/rett opphever kommunens midlertidige vedtak om omsorgsovertakelse. Det samme gjelder sak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven Tjenesten deltar aktivt i samarbeidsmøter i kommunen. Dette er blant annet tverrfaglige møtefora, møter med de ulike tjenestene, informasjonsmøter og annet. Barneverntjenesten er lovpålagt å jobbe i et forebyggingsperspektiv. Dette er, og skal fortsatt være viktig for tjenesten. Tjenesten er også i ferd med å etablere tettere samarbeid med helsesøstertjenesten. Dette vil styrke den samla kompetansen og vil komme barn og unge til gode. Svakheter Tjenesten over flere år hatt utfordringer med hensyn til arbeidsmiljø Vanskelig å rekruttere nye ansatte ved kortvarige fravær Trange kontorfasiliteter, manglende gode samtalerom og et dårlig telefonisystem Mangler en del rutiner samt et godt HMS- system Utfordringer 67

68 Svært gode muligheter for og praktisering av samarbeid på tvers innad i virksomheten. Tjenesten har over tid hatt utfordringer med oppfyllelse av lovkrav. Dette gjelder spesielt undersøkelsessaker hvor man har hatt store fristbrudd men også i oppfølging av fosterhjemsbesøk. Tjenesten har vært i en prosess hvor man har sett på ulike årsakssammenhenger til dette. Vinteren 2015 ble det satt inn ekstra ressurser med mål å lukke lovbruddene. Tjenesten har satt seg til mål og ikke ha fristbrudd fra tredje kvartal 2015, det vil si at avvikene skal være lukket før 1. juni Tjenesten har siste år vært i en omorganiseringsprosess hvor man blant annet har ansatt fagleder og økt ressurser til merkantilt personale. Man har satt inn fast veiledning av de ansatte. Veiledning har hatt fokus på både fag/prosess og arbeidsmiljø. I denne prosessen har man også kartlagt kompetanse/styrker/svakheter i ansattgruppa. Mål er å ha et aktivt blikk på kompetanseheving i tjenesten slik at man framover vil ha et personale som er faglig oppdatert og som har fokus på samfunnsoppdraget i forhold til barn og unge som ligger til tjenesten. Utfordrende å være vertskommune da man må forholde seg til fire rådmenn og fire kommunestyrer i budsjettprosesser Prioritering Netto driftsutgifter i barnevernstjenesten i % av kommunens totale netto 2013 driftsutgifter Lenvik 3,1 % Troms 3,5 % Landet uten Oslo 3,2 % Midt-Troms 2,8 % Dekningsgrad Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 5,2 % 4,9 % 4,4 % 5,3 % Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 017 år 6,6 % 6,0 % 4,8 % 6,7 % Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år 4,4 5,3 3,9 5,7 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan 84,6 % 71,8 % 78,3 % 72,4 % Produktivitet Andel undersøkelser med behandlingstid System for Brutto driftsutgifter over tre brukerunder per barn med måneder søkelser undersøkelse/tiltak 44,4 % Ja ,8 % ,3 % ,6 % Tabell 52 - Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, barnevernstjenesten Fylkesmannens vurdering av tjenesten Lenvik kommune er vertskommune for den interkommunale barneverntjenesten bestående av Lenvik, Torsken, Tranøy og Berg, (Lenvik interkommunale barneverntjeneste) Det er totalt 16 stillinger i tjenesten. Fylkesmannen vurder at Lenvik interkommunale barneverntjeneste pr. i dag er en tjeneste som er riktig bemannet ut fra befolkningstall. Likevel har vi over tid sett en negativ utvikling i tjenesten i forhold til manglende oppfyllelse av lovkrav. Kommunen må søke å finne årsaken til den negative utviklingen, herunder se hen til organisering, styring, kompetanse og stabilitet i tjenesten. Utfordringene for den interkommunale tjenesten er å ivareta samarbeid og samhandling med aktuelle samarbeidspartnere (skole/barnehage/ppt/helsestasjon) i samarbeidskommunene. 3.5 Sosiale tjenester i NAV NAV Lenvik er organisert i et partnerskap mellom Lenvik kommune og NAV Troms. Virksomheten ledes av NAV-leder som har statlig tilsetning. NAV-leder inngår i rådmannens ledergruppe. 68

69 NAV Lenvik har totalt 25 årsverk derav 8,5 er kommunale. Seks årsverk er plassert oppfølgingsavdelingen, og 2,5 årsverk i mottaksavdelingen. De kommunale fagområdene i NAV Lenvik er: Økonomisk sosialhjelp Økonomisk råd og veiledning Gjeldsrådgivning Rustjenesten Ungdomsteam (sammensatt av både kommunalt og statlige tilsatte) Midlertidig botilbud Styrker - Høy sosialfaglig kompetanse - Mange erfarne medarbeidere - Godt tverrfaglig samarbeid både internt og eksternt Svakheter - Få årsverk i sosialtjenesten sammenlignet med Troms og landet for øvrig - Få årsverk i rustjenesten Utfordringer - Få boliger til vanskeligstilte - Rustjenesten - Økende antall flyktninger med lave norskkunnskaper Boligsituasjonen for vanskeligstilte er en av de største utfordringene. Kommunen har få boliger til dette formålet, og må ofte ty til bruk av campinghytter. NAV disponerer fem boliger til vanskeligstilte, men disse boligene er ikke bemannet. Det er ofte bråk og uro her med hyppige besøk av politiet. Ved å ha heldøgns bemanning i disse boligene ville beboerne fått en betydelig bedre livskvalitet. All erfaring fra andre kommuner tilsier at bemanning i slike boliger forandrer livssituasjonen til beboerne til det bedre. Bemanningssituasjonen i Rustjenesten generelt er også en stor utfordring for Lenvik kommune. Det er totalt 2,5 årsverk i denne tjenesten, men de siste årene har 0,5 årsverk stått vakant som sparetiltak. Lenvik har et kjent, etablert rusmiljø, og to personer som kun jobber dagtid på virkedager er ikke i stand til å gi disse innbyggerne den tette oppfølgingen de har behov for hvis de skal ha mulighet til å komme seg ut av dette miljøet. Kombinasjonen av få boliger og lav bemanning gjør rusarbeidet til en oppgave med mange utfordringer. De av flyktningene som kommer til NAV etter endt introduksjonsprogram har svært dårlige norskkunnskaper, og står langt fra utdanning og arbeid. NAV må bruke tolk til de fleste samtalene, og veien til å bli selvforsørget er lang. NAV har de to 69

70 siste årene kjøpt kurs i arbeidsnorsk til noen av disse flyktningene, men disse kursene har ikke hatt særlig effekt. Disse personene blir derfor ofte langtidsmottakere av sosialhjelp. Det er ofte barnerike familier, og bokostnadene blir høye. Lenvik er i tillegg et pressområde med høye utleiepriser. Sammenlignet med Troms og landet for øvrig har vi få årsverk i sosialtjenesten. Vi vet at tett oppfølging gir de beste resultatene med tanke på å få sosialhjelpsmottakere til å bli selvforsørget. Det er vanskelig å få til med få ressurser, særlig med tanke på fremmedspråklig ungdom som trenger høy grad av oppfølging. NAV Lenvik har etablert et ungdomsteam i kontoret som vi håper skal kunne gi resultater på sikt. Dette teamet er satt sammen av kommunale og statlige ansatte. De følger opp ungdommene spesielt for å lære de å stå opp oppleve gleden med det fellesskapet som arbeid gir. Rusprosjekt 2015: Lenvik kommune har et prosjekt pågående i rustjenesten. Prosjektmidlene er tildelt fra Fylkesmannen i En miljøterapeut i 75 prosent stilling følger tett opp en liten gruppe rusmiddelavhengige personer som har levd lenge i rusmiljøet. Prosjektets fokus er individuell oppfølging, forebygging og brukermedvirkning på veien mot å bli selvforsørget. Flyktningtjenesten er ikke i NAV Lenvik, men flyttet til Senter for læring og integrering. Grunnen for dette er å samle alle som jobber med denne gruppen og utnytte den samlede kompetansen. Denne overføringen har vært svært vellykket. Prioritering Netto driftsutgifter i sosialtjenesten i % av kommunens totale netto driftsutgifter Lenvik 2,4 % Troms 2,8 % Midt-Troms 1,9 % Landet uten Oslo 3,6 % Dekningsgrad Årsverk i Andelen sosialsosialhjelpsmottakere i tjenesten alderen år, av pr 1000 innbyggerne år innbygger 2,4 % 0,68 3,6 % 1,10 2,8 % 0,76 3,8 % 0,98 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmo ttaker, i kroner Utdypende tjenesteindikatorer Andel mottakere med sosialhjelp Gjennomsnittlig som utbetaling pr hovedinntektskilde stønadsmåned 46,1 % ,7 % ,4 % ,9 % Tabell 53 -Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, sosiale tjenester i NAV Kvalifiseringsprogram (KVP) NAV Lenvik hadde i langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, men bare tre personer i kvalifiseringsprogram. Lenvik kommune hadde tilsyn på KVP i 2013 der kommunen fikk et avvik som ble rettet opp. Etter tilsynet og konferanser med fokus på KVP er det i flere omganger vurdert om kommunen har personer som fyller vilkårene for KVP. Flere av de 55 langtidsmottakerne er personer i aktiv rus som av den grunn ikke fyller vilkårene. Andre er flyktninger uten norskkunnskaper. Slik NAV Lenvik har vurdert det, har ikke kommunen et stort «underforbruk» av KVP. Høsten 2014 var det seks personer som etter arbeidsevnevurdering fylte vilkårene for KVP. I løpet av høsten, like før oppstart flyttet samtlige. 70

71 Klagesaker til fylkesmannen: Fylkesmannen mottok ni klagesaker fra Lenvik i I tre av sakene ble kommunens vedtak opphevet. I 2014 mottok vi åtte saker, hvorav kommunens vedtak ble opphevet eller endret i tre av disse sakene. Antall saker Innvilget/ År behandlet delvis innvilget Opphevet/ omgjort av Klagesaker FM Avslåtte Stadfestet FM/ Omgjort NAV Prosent: Prosent: Prosent: Prosent: Prosent: Prosent: % 86,76 11,89 11,36 30,00 70, % 83,11 14,78 14,29 31,25 68,75 Tabell 54 - saksstatistikken i Socio for 2013 og 2014 for NAV Lenvik Avslagsprosenten i 2014 var 11, 89 prosent klageandelen av disse var på 11,36 prosent. 70 prosent av klagesakene ble stadfestet av Fylkesmannen, mens 30 prosent av klagesakene ble opphevet/omgjort av FM. Av de omgjorte klagesakene i 2014, så ble en omgjort, og to delvis omgjort. Ingen vesentlig brist på kompetansen, det var noe svikt i undersøkelsesprosedyrene som ga grunnlag for Fylkesmannens resultat. Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kvalifiseringsprogram er et viktig virkemiddel i arbeidet med å forebygge at innbyggere som står lengst unna arbeidslivet blir varig avhengig av økonomisk sosialhjelp. Individuell og tett oppfølging i program skal bidra til at disse får hjelp til å komme i arbeid og bli selvforsørget. I 2013 hadde Lenvik kommune kun fire deltakere i kvalifiseringsprogram. Samme år hadde kommunen 55 langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Ved utgangen av 2014 hadde kommunen tre i kvalifiseringsprogram. Sett hen til at antallet deltaker i program over tid har vært lavt, samtidig som kommunen har hatt relativ mange langtidsmottakere, er det likevel grunn til å tro at det er et visst «underforbruk» av kvalifiseringsprogram i kommunen. Tilsyn i 2013 med kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og oppfølging i kvalifiseringsprogram, avdekket ikke at tjenesten ikke er tilgjengelig for innbyggerne. Tilsynet avdekket at kommunen ikke sikret at innvilgede kvalifiseringsprogram oppfyller lovpålagte krav til innhold. Dette avviket er rettet opp. Fylkesmannen mottok ni klagesaker fra Lenvik i I tre av sakene ble kommunens vedtak 71

72 opphevet. I 2014 mottok vi åtte saker, hvorav kommunens vedtak ble opphevet eller endret i tre av disse. Det gir en viss grunn til bekymring at en så stor andel av vedtakene ble opphevet eller endret. Kommunen anbefales derfor å vurdere behovet for kompetansehevende tiltak. 72

73 3.6 Pleie- og omsorg, og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Pleie- og omsorgstjenesten er organisert under kommunalsjef helse og omsorg. Tjenesten er inndelt i fire virksomheter: sykehjem, hjemmetjeneste, tjenester for psykisk utviklingshemmede og psykisk helse. Kommunen har i tillegg en tildelingsenhet. Tildelingsenheten er også kommunenes koordinerende enhet. Lenvik kommune har to sykehjem med til sammen 110 plasser. Kommunen har ikke en fullgod dimensjonert omsorgstrapp i tråd med målsetningene i samhandlingsreformen. Kommunen har en korttidsavdeling med plass til 13 pasienter og relativt god dekning av sykehjemsplasser fram til Innenfor de eksisterende plassene har kommunen mulighet for å differensiere tilbudet, eksempelvis opprette flere demensplasser. Utfordringen er at pasienter blir liggende for lenge i korttidsavdelingen fordi kommunen mangler et differensiert botilbud. Den største mangelen i omsorgstrappen er omsorgsboliger med tilgang på heldøgns tjenester i sentrum. Resultatet er at pasienter for tidlig får tjenester på et for høgt omsorgsnivå, sykehjem, og dermed opptar en sykehjemsplass i lengre tid enn nødvendig. I dag har kommunen godt utdannede helsearbeidere som langt på vei har kompetanse på å gi nødvendig helsehjelp til sine innbyggere. Rekruttering av spesialsykepleiere og sykepleiere er lettere nå, i og med at distrikts medisinsk senter ligger på Finnsnes og at man kan tilby kompetansearbeidsplasser til unge som vil etablere seg her. Det samme gjelder hjemmetjenesten hvor oppgavene er blitt så allsidige at virksomheten er attraktiv for sykepleiere. Utfordringen for Lenvik er å rekruttere sykepleiere til eldreomsorgen Kommunen har etablert en interkommunal akutt døgnenhet (KAD) med fem senger, rekruttering av sykepleiere til denne avdelingen er god. I 2014 har Lenvik kommune etablert «Personalbasen» hvor alle med uønsket deltid kan registere seg, og dermed kunne hevde sin fortrinnsrett ved tilsetting. Lenvik kommune har i 2014 fått flere arbeidsplasser som prøver ut lange vakter, enten gjennom hele turnusperioden eller kun i helgene, med påfølgende lengre friperioder. Slike endringer i turnus medfører redusert bruk av små stillinger. Antallet små deltidsstillinger går generelt ned, og antallet hele stillinger øker. Stillingsstørrelse Kvinner 2011 Kvinner 2012 Kvinner 2013 Kvinner 0 24 % % % % %

74 Tabell 55 stillingsstørrelser Det er et likestillingsproblem at kvinner ofte arbeider turnus. Dagens turnusordninger krever deltidsansatte og her har Lenvik kommune en stor utfordring når det gjelder uønsket deltid. Arbeidsgiver har tett samarbeid med fagforeningene for å redusere antall ansatte med uønsket deltid og å legge til rette for å utvikle en heltidskultur. I Lenvik er det flere som har fått utvidet stillingsprosenten, også i Utfordringene vil også i fortsettelsen ha høy prioritet, slik at flest mulig skal få tilbud om den stillingsstørrelse de ønsker og har arbeidsevne til. Lenvik kommune vedtok i 2013 «Retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid». Kommunen har de samme utfordringene som landet for øvrig, med tanke på en aldrende befolkning og en kommende mangel på arbeidskraft. Et økende antall demente, økende tall på pasienter med kreftdiagnoser, forekomst av diabetes og ikke minst et økende antall unge med psykiske helseplager. I Lenvik kommune er det flere fremmedspråklige innbyggere og det er en utfordring å gi tjenester til personer som ikke forstår språket og med bakgrunn i kulturell bakgrunn ønsker tilrettelegging i form av pleie, for eksempel at en mann ikke kan stelle kvinner. Den største utfordringen for Lenvik kommune blir å skaffe nødvendig kvalifisert arbeidskraft innenfor pleie- og omsorgtjenesten og innenfor tjenesteproduksjon generelt. Pleie og omsorg har en relativt høy gjennomsnittsalder blant mange ansatte. Lenvik vil få en stor økning av antall eldre. I dag har Lenvik kommune fire yrkesaktive per pensjonist, i 2040 er tallet 2,4 yrkesaktive per pensjonist. Tildelingsenheten Lenvik kommune har en tildelingsenhet som skal medvirke til å dekke kravet til effektiv saksbehandling. Dette gjelder både ved saksbehandling i første instans, og ved klagesaksbehandling. Tildelingsenheten har hatt ansvar for saksbehandling i følgende saker: Omsorgslønn, støttekontakt, avlastning for barn i tjenesten for utviklingshemmede (TFU), boliger med ulike helse og omsorgstjenester, avlastning for eldre, langtidsopphold i sykehjem og trygghetsalarm. Tildelingsenheten er kommunens koordinerende enhet og har 50 prosent stilling som koordinator som skal ha oversikt over behovet for individuelle planer og koordinatorer i de utøvende tjenestene. Svakheter Det er vanskeligheter med å rekruttere folk med god forvaltningskunnskap og tilstrekkelig fagkunnskap. Avdelingen mangler i dag 1,5 årsverk for å være fullt operabel med tanke på å overta all saksbehandling i omsorgstjenesten. Manglende juridisk kompetanse. Utfordringer Svært gode muligheter for og praktisering av samarbeid på tvers innad i virksomheten med den. Omfanget av rettighetslovgivningen har økt. Innenfor etablerte tjenester 74

75 som for eksempel hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring, hjemmehjelp, avlastningstiltak er det de senere årene blitt en sterkere rettighetsfesting. Dette har medført strengere krav til saksbehandlingen i forkant både av at vedtak treffes og påklages. Utviklingen styrker i utgangspunktet innbyggernes rettssikkerhet, men på den andre siden medfører den merarbeid og beslaglegger større ressurser i kommunene. Tilgangen på relevant og kvalifisert personale er dermed sentrale elementer for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Angående utvikling i antallet ressurskrevende tjenester ser kommunen en gravis økning. Lenvik har blant annet to videregående skoler som disponerer tre internater og som oppholdskommune er vi pliktige til å yte helsehjelp til de som bor og oppholder seg i kommunen. Som bykommune opplever tjenesten at innbyggere fra nabokommuner i stor grad flytter til Finnsnes sentrum når de får behov for kommunale tjenester, dette være seg rus, eldre eller personer med psykisk utviklingshemming. I 2014 rapporterte kommunen 39 brukere med en brutto kostnad på 91 millioner, refusjon fra Staten var 34 millioner. Tallet på ressurskrevende brukere er økende. Et annet utviklingstrekk er at andelen bruker som ønsker tjenester levert som brukerstyrt personlig assistent (BPA) øker. Hvordan ser så kommunen på mulighetene for å levere pleie- og omsorgstjenester i fremtiden? Utfordringen vil i størst grad være å rekruttere nok hender og personer med ulik kompetanse innen helse til å utføre oppgavene. Klarer kommunen å tilby, bolig, kulturtilbud, barnehage og et godt faglig miljø, slik at yrkesaktive bosetter seg i kommunen, skal kommunen klare disse oppgavene. Tabell 56 - Absolutt utvikling i antall innbyggere år, år og 90 år og over Tabell 57 - Prosentvis utvikling i antall innbyggere år, år og 90 år og over 75