Bruk av antidoter - Giftinformasjonens anbefalinger (Antidotlisten)

Transkript

1 Bruk av antidoter - Giftinformasjonens anbefalinger (Antidotlisten) Fra Giftinformasjonen. Sist vurdert 2013 (utarbeidet 2010). Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen ( ) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon. Antidoter - alfabetisk oversikt, bruksområde og dosering Giftinformasjonen har utarbeidet mer omfattende behandlingsanbefalinger for ulike agens, for eksempel legemidler og kjemikalier. Ved bruk av antidoter vil det være hensiktsmessig å bruke disse anbefalingene i tillegg til informasjonen i antidotlis ten (nedenfor). Kontakt Giftinformasjonen ved behov. Gå direkte til: Acetylcystein Adrenalin Amylnitritt Atropin Biperiden Botulinumantitoksin Brekkmiddel Cyproheptadin Dantrolen Deferoksamin Diazepam Digitalisantistoff Dinatriumlevofolinat DMPS (Dimerkaptopropansulfonat) DMSA (Dimerkaptoravsyre) Dopamin Etanol Flumazenil Folinat Fomepizol Fuller's Earth Powder Fysostigmin Glukagon Glukokortikoider Huggorm antivenin (equine Fab2-fragmenter) Huggorm antivenin (ovine Fab-fragmenter)

2 Hydroksokobalamin Insulin-glukose Isoprenalin Jern(III)heksacyanoferrat Kalsium-EDTA Kalsiumfolinat Kalsiumglubionat Kalsiumglukonat Konakion/Konakion Novum Kull/kullmikstur Levofolinat Lipidemulsjoner Medisinsk kull Metylenblått (metyltionin) Nalokson Natriumhydrogenkarbonat Natriumsulfat Natriumtiosulfat Noradrenalin Obidoksim (enzymreaktivator) Oktreotid Penicillamin Pralidoksim (enzymreaktivator) Protaminsulfat Pyridoksin Silibinin Vipera berus antiserum Vipera berus antistoff Vitamin K1 (fytomenadion) Acetylcystein Preparater: Mucomyst «Meda» inhalasjonsvæske (acetylcystein 200 mg/ml), Mu comyst «Meda» brusetabletter (acetylcystein 200 mg), Acetylcystein «ratiop harm» brusetabletter (acetylcystein 200 mg), Acetylcystein Sandoz «Sandoz» bruse tabletter (acetylcystein 200 mg), Bronkyl «Weifa» brusetabletter (acetylcystein 200 mg). Bruksområde: Ved paracetamolforgiftninger der det er risiko for alvorlig leverskade. Oppstart av acetylcysteinbehandling innen 8-10 timer etter inntak, gir tilnærmet fullstendig beskyttelse mot leverskade. Acetylcystein er også indisert ved forgiftning med hvit fluesopp, grønn fluesopp og flatklokkehatt. Dosering: Mucomyst 200 mg/ml inhalasjonsvæske er pyrogenfri og kan adminis treres i.v. Bland inhalasjonsvæsken i glukose 50 mg/ml og gi langsomt i.v. Startdo se 150 mg/kg i 200 ml glukose over 1 time. Deretter 50 mg/kg i 500 ml glukose over 4 timer, så 100 mg/kg i 1000 ml glukose over de neste 16 timer. Total dose er 300 mg/kg over 21 timer. Reduser væskemengden til barn, ta ev. kontakt med Giftinfor masjonen. Acetylcystein kan ev. løses i natriumklorid 9 mg/ml. Acetylcystein kan ev. gis peroralt. Ved behov for peroral dosering, kontakt Giftinformasjonen. Gi ikke kull ved peroral behandling. Forlenget behandling med acetylcystein kan være ak tuelt ved leverpåvirkning. Hvis det er nødvendig å fortsette acetylcysteinbehandlin gen, gi 150 mg/kg i 1000 ml glukose i.v. over 24 timer. Kontakt ev. Giftinformasjonen. Gravide be handles etter samme retningslinjer som øvrige voksne. Forsiktighetsregler: Tilført mengde glukose er neppe problematisk for diabetikere, følg blodsukkeret og gi insulin ved behov.

3 Bivirkninger: Kvalme og brekninger samt anafylaktoide hudreaksjoner i form av rødme, kløe og urticaria er hyppig rapportert. Alvorlige anafylaktoide fenomener som bronkospasme, angioødem, hypotensjon, respirasjonsdepresjon og kollaps forekommer mer sjelden. Ved anafylaktoide reaksjoner av acetylcystein vurder å avbryte infusjonen. Gi antihistamin. Ved kvalme og brekninger vurder antiemetika og i.v. væske. Vurder glukokortikoider. Ved uttalt bronkospasme gi salbutamol inhalasjon. Ved alvorlige reaksjoner gi adrenalin. Forøvrig symptomatisk behandling. Gjenoppstart av acetylcysteinbehandlingen i lavere dose er som regel indisert og tolereres vanligvis godt. Oppbevaring: Anvend ferdig blandet injeksjonsvæske innen 1 døgn. En fargefor andring (lys rosa) kan oppstå i åpnede beholdere, men dette påvirker ikke prepara tets sikkerhet eller effekt. Adrenalin Preparater: Adrenalin «Nycomed Pharma» injeksjonsvæske (adrenalintartrat tilsvarende adrenalin 0,1 mg/ml (Katastrofeadrenalin) og adrenalintartrat tilsvarende adrenalin 1 mg/ml). Bruksområde: Vurderes ved terapiresistent betablokkerforgiftning. Vurderes ved hjer testans som følge av forgiftninger generelt. Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Ved terapiresistent overdose med betablokkere: Start med infusjon av adrenalin 0,05 µg/kg/min (oppløst i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml), titrer deretter dosen etter effekt. Maksimal dose avhenger av inntatt mengde. Skal gis via sentralt venekateter. Forsiktighetsregler: Brukes med forsiktighet ved hypertensjon og hjerte- og karsyk dom. Bør ikke brukes ved digitalisforgiftning. Bivirkninger: Tremor, takykardi, hypertensjon og arytmier. Eventuell vevsinfiltrasjon kan føre til lokal iskemi, vevsskade og sårdannelse. Andre opplysninger: Katastrofeadrenalin (0,1 mg/ml) er spesielt egnet til i.v. eller intrakardial injeksjon og til små barn. Amylnitritt Preparater: Amyl nitrite inhalant inhal.væske (262,5 mg (0,3 ml)/ampulle). Søknad om godkjenningsfritak. Pr. april 2012 ingen leverandører til Norge. Bruksområde: Som førstehjelp på skadestedet ved cyanidforgiftninger dersom hy droksokobalamin ikke er tilgjengelig. Brukes kun ved sikker cyanideksponering. Dosering: Knekk 1 ampulle på midten, hold den ca. 2 cm under nesen og inhaler i sekunder. Gi 1 ampulle hvert 5. minutt til annen behandling kan starte. Prio riter transport til sykehus og annen antidotbehandling. Det er viktig å samtidig gi oksygen og generell førstehjelp. Bivirkninger: Svimmelhet, tåkesyn, hodepine, ansiktsrødme, kvalme, tretthet, tåre flod, brennende følelse i nesen, hypotensjon, takykardi, dyspne, eventuelt methemoglobi nemi (slimhinner og hud blir brune/blå). Oppbevaring: Oppbevares kaldt og beskyttet mot lys. Atropin Preparater: Atropin «Nycomed Pharma» inj. (atropinsulfat 1 mg/ml), Atropin NAF «Apotek» inj. (atropinsulfat 1 mg/ml). Bruksområde: Forgiftninger med kolinesterasehemmere. Ved forgiftning med or ganofosfater gis atropin sammen

4 med reaktivator, se obidoksim og/eller pralidoksim. Ved forgiftning med karbamater gis som hovedregel atropin alene. Det kan være ak tuelt å bruke atropin ved forgiftninger med legemidler (f.eks. antikolinesteraser) el ler sopper som gir kolinerge effekter. Dosering: Ved kolinesterasehemmere: Voksne: 2 mg. Barn: 0,5 mg. Gis langsomt i.v., gjentas inntil atropinisering (tørre slimhinner, opphevet bronkialsekresjon). Ved forgiftning med plantevernmidler/stridsmidler som er kolinesterasehemmere er det viktig med tilstrekkelig dosering av atropin. Det kan være nødvendig å gi store do ser over flere døgn/uker. Ved legemidler/sopp: Voksne: 0,5-2 mg langsomt i.v. Barn: 0,02 mg/kg i.v. eller i.m. Gjenta dosen ved behov (maks. 3 mg totalt for voks ne). Bivirkninger: Antikolinerge effekter. Kan utløse akutt glaukom, spesielt hos dispo nerte. Biperiden Preparater: Akineton «S.I.T.» inj. (biperidenlaktat 5 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak. Bruksområde: Ved uttalte ekstrapyramidale fenomener som akutt dystoni og dyski nesi, f.eks. ved forgiftninger med antipsykotika (særlig lavdoseantipsykotika). Dosering: Voksne: 2,5-5 mg. Barn: 0,04 mg/kg. Gis i.m. eller svært langsomt i.v. De ekstrapyramidale fenomenene kan forsvinne allerede under injeksjonen. Avbryt da behandlingen. Om nødvendig kan dosen gjentas etter 30 minutter. Maks. 20 mg/døgn til voksne. Forsiktighetsregler: Bruk med forsiktighet ved takykardi. Kan forverre tardive dyskinesier fremkalt ved langvarig bruk av antipsykotika. Bivirkninger: Antikolinerge effekter. Botulinumantitoksin Preparater: Spesifikt botulinumantitoksin (utviklet i hesteserum) er tilgjengelig fra Nasjonalt folkehel seinstitutt (Folkehelseinstituttet). Innenfor normal kontortid kontakt Folkehelsein stituttet (Avdeling for vaksine) på tlf Utenom Folkehelseinstituttets åpningstid kan antitoksin utleveres hos Vitusapotek Jernbanetorget i Oslo (tlf ). Apoteket formidler også kontakt med lege ved Smittevernvakta på Folke helseinstituttet for vurdering av indikasjon og dosering. Bruksområde: Gi botulinumantitoksin (se pakningsvedlegg) ved mistenkt matbåren botulisme eller klinisk sårbotulisme. Konsulter eventuelt infeksjonsbakvakt ved tilhøren de regionsykehus. Brekkmiddel Preparater: Brekkmiddel til barn NAF «Apotek» mikstur (15 ml inneholder ipeka kuanhaalkaloider ca. 20 mg (0,14 %) tilsvarende ca. 1,3 mg/ml). Se også Brekkmiddel (eventuelt under "Relaterte artikler" til høyre). Cyproheptadin Preparater: Periactin «MSD» tabl. (cyproheptadin 4 mg). Søknad om godkjenningsfritak. Bruksområde: Serotoninergt syndrom. Ved uttalte symptomer (f.eks. hypertemi) vurder cyproheptadin (serotoninantagonist). Dosering: Gi 12 mg initialt i ventrikkelsonde (ev. peroralt). Gi deretter 2 mg hver 2. time i ventrikkelsonde (ev.

5 peroralt). Maks. døgndose til voksne er 32 mg. Bivirkninger: CNS-depresjon, perifere og sentrale antikolinerge fenomener, hypotensjon, takykardi og ev. arytmier. Dantrolen Preparater: Dantrium «Procter & Gamble» inj., kaps. (dantrolen inj. subst. 20 mg, og kaps. 25 mg og 100 mg). Søknad om godkjenningsfritak. Bruksområde: Malignt nevroleptikasyndrom og hypertermi ved forgiftninger. Hypertermi ved forgiftninger behandles primært med ekstern avkjøling (det kan være be hov for aggressive tiltak). Dantrolen kan eventuelt vurderes i enkelte, alvorlige tilfeller. Dosering: Oppløs injeksjonssubstansen i sterilt vann (oppløs ikke i natriumklorid eller glukose pga. fare for utfelling). Bruk plastbeholder, ikke glass. Voksne og barn: Gi 1-2,5 mg/kg (1 mg/kg/minutt) i.v. Vurder å gjenta dosen ved manglende ef fekt eller tilbakefall. Ved manglende klinisk effekt revurder diagnosen. Det er sjel den nødvendig med total dose over 10 mg/kg i akuttfasen. Ved fortsatt alvorlig hy pertermi gis eventuelt peroralt 4 mg/kg/døgn fordelt på 2-3 doser. Bivirkninger: Oppløsningen er vevsirriterende og gis derfor helst via sentralt veneka teter eller i stor perifer vene med parallelt løpende væskeinfusjon (glukose). Risiko for alvorlig leverskade, spesielt ved aktiv leversykdom og hos eldre. Oppbevaring: Oppløst dantrolen er stabilt i ca. 6 timer. Beskyttes mot lys. Deferoksamin Preparater: Desferal «Novartis» pulver til infusjonsvæske/injeksjonsvæske (deferoksaminmesilat 500 mg). Bruksområde: Ved fare for alvorlig jernforgiftning. Chelaterer fritt jern. Dosering: Gi deferoksamin tidligst mulig ved indikasjon, siden jern i stor grad dis tribueres til vev i løpet av det første døgnet. Oppløs 500 mg (1 hetteglass) i 5 ml ste rilt vann (10% oppløsning). Fortynn deretter 10% oppløsningen med natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml ( ml). Gi som i.v. infusjon i inntil 24 ti mer. Anbefalt initial infusjonshastighet er 15 mg/kg/time (høyere doser øker faren for bivirkninger). Avhengig av klinikk reduser infusjonshastigheten etter hvert til f.eks. 2 mg/kg/time for å unngå for høy total døgndose. Forsiktige anbefalinger be grenser total døgndose til 6-8 g, selv om døgndoser på inntil 16 g har vært tolerert godt. Gi ikke deferoksamin p.o. eller i.m. Behandle gravide etter samme retnings linjer som andre. Forsiktighetsregler: Brukes med forsiktighet ved nyresvikt. Bivirkninger: Doserelatert hypotensjon, erytem, urtikaria og infeksjoner. Akutt lun geskade ved infusjon over 24 timer. Komplekset (ferrioksamin) gir rødlig urinfarge. Oppbevaring: Oppbevares ved maks. 24 C. Etter tilberedning bør oppløsningen bru kes innen 3 timer. Diazepam Preparater: Stesolid «Actavis» injeksjonsvæske, rektalvæske, supp., tabletter (diazepam 5 mg/ml injeksjonsvæske, 5 mg/2,5 ml og 10 mg/2,5 ml rektalvæske, 5 mg og 10 mg supp., 2 mg og 5 mg tabletter), Stesolid prefill «Actavis» rektalvæske (diazepam 5 mg/ml). Bruksområde: Til behandling av kramper og uro i forbindelse med forgiftninger. Akutt koronarsykdom utløst av

6 amfetamin og kokain (motvirker koronar og mesenterial vasokonstriksjon). Forgiftninger med klorokin og hydroksyklorokin. Forgiftninger med plantervernmidler og nervegasser som er kolinesterasehemme re. Dosering: Ved kramper, uro og/eller brystsmerter: Voksne: Gi 5-20 mg langsomt i.v., eventuelt mg rektalt. Titrer etter effekt. Forholdsvis høye gjentatte doseringer kan være nødvendig, f.eks. ved uro eller koronarsyndrom forårsaket av sentralstimulerende stoffer (mis bruk). Barn: Gi 0,1-0,5 mg/kg langsomt i.v., eventuelt 0,3-1 mg/kg rektalt. Ved forgiftnin ger med klorokin og hydroksyklorokin: Ved hjertepåvirkning eller høy risiko for al vorlig forgiftning, gi i.v. infusjon av høye doser (2 mg/kg i løpet av 30 minutter, der etter 1-2 mg/kg/døgn), kombinert med respiratorbehandling. Forsiktighetsregler: Diazepam vil forsterke effekten av stoffer med sentralnervøs hemming. Vurder lavere dosering og langsommere injeksjon dersom slike stoffer er inntatt. Følg respirasjon og blodtrykk ved høy dosering. Digitalisantistoff Preparat: DigiFab «Protherics Inc» inj.subst. (digoksinspesifikke Fab-fragmenter 40 mg). Søknad om godkjenningsfritak. Bruksområde: Alvorlig digitalisforgiftning der det foreligger livstruende arytmier, utvikling av hyperkalemi, progredierende sentralnervøse symptomer hos småbarn, eller andre tegn på alvorlig forgiftning. Ved alvorlig hjertesykdom gis digitalisantistoff på utvidet indikasjon. Ved vurdering av ev. utvidet indikasjon merk at dette er en kostbar legemiddelbehandling. Kontakt gjerne Giftinformasjonen for diskusjon. Dosering: Voksne: Ved akutt overdose gi 6 mg antistoff/kg i.v. over 30 minutter, ev. raskere (5-15 min.) ved alvorlig hjertepåvirkning. Ved manglende effekt gjenta dosen etter ca. 30 minutter. Halver dosen (3 mg/kg) ved kro nisk (terapeutisk) overdosering. Mengden antistoff kan også beregnes ut fra inntatt mengde eller målt serumkonsentrasjon av digoksin (bruksanvis ning følger med). Kontakt Giftinformasjonen ved behov. Bivirkninger: Overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme. Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8 C). Andre opplysninger: Etter behandling med digitalisantistoff vil serumkonsentra sjonsmålinger være misvisende (for høye verdier) i 1-2 uker. Hvert hetteglass løses i 4 ml sterilt vann og fortynnes videre med ønsket volum NaCl 9 mg/ml. DMPS (Dimerkaptopropansulfonat) Preparater: Dimaval «Swedish Orphan Biovitrum» inj., kaps. (Na-DMPS 50 mg/ml inj., 100 mg kaps.). Søknad om godkjenningsfritak. Bruksområde: Metallforgiftninger med bl.a. kvikksølv-, kobber- og arsenforbindel ser. Brukes istedenfor BAL som ikke lenger er anbefalt. Brukes også ved forgiftninger med bly dersom DMSA eller kalsium-edta ikke er tilgjengelig. Brukes ikke ved tal liumforgiftninger eller akutt arsinforgiftning (AsH3). Dosering: Gi i.v. behandling ved alvorlig forgiftning: Voksne: 1. døgn 250 mg i.v. x 6, 2. døgn 250 mg i.v. x 4, deretter 250 mg i.v. x 3 (eventuelt x 2). Barn: 5 mg/kg i.v. med samme doseringshyppighet som til voksne (se over). Eventuell peroral behandling (voks ne): 30 mg/kg/dag fordelt på 3-6 doser. Behandlingstiden er avhengig av klinisk til stand og konsentrasjonen av metall i blod og urin. Vurder å gå over til peroral be handling med DMSA så snart dette er mulig. Bivirkninger: GI-symptomer, lett leverpåvirkning, hud- og allergireaksjoner. Andre opplysninger: Administrer preparatet straks etter at ampullen er åpnet (åpnet ampulle lagres ikke).

7 DMSA (Dimerkaptoravsyre) Preparater: Succicaptal «Swedish Orphan Biovitrum» kaps. (dimerkaptoravsyre 200 mg). Søknad om godkjenningsfritak. Bruksområde: Forgiftninger med bly, kvikksølv og arsen. Kan også brukes ved for giftning med gull, kobber og sølv. Dosering: Barn og voksne: Gi 10 mg/kg (350 mg/m 2 ) peroralt hver 8. time (dvs. døgndose 30 mg/kg) i 5 dager. Vurder å fortsette behandlingen i 2 uker med en døgndose på mg/kg fordelt på 2 doser (avhengig av urinog/eller serumkon sentrasjoner). Doseringen bør ikke overstige 1,8 g/dag i denne fasen. Vurder eventuelt vi dere behandling. Bivirkninger: Urtikaria, GI-symptomer og lett leverpåvirkning. Andre opplysninger: DMSA har vond smak og lukt. Svelg kapslene hele. Tilbered eventuelt pulver som injeksjonsvæske (pulver fra kapsler eller eventuelt renstoff). Lag da opp løsningen rett før bruk. Forslagsvis styrke kan være 35 mg/ml. Begrenset erfaring med paren teral administrering, kontakt eventuelt Giftinformasjonen for doseringsforslag. Dopamin Preparater: Dopamin «Nycomed Pharma» kons. til inf. (dopaminklorid 10 mg/ml). Bruksområde: Vurderes hos forgiftningspasienter med sviktende sirkulasjon, som ikke responderer på adekvat væsketilførsel, og ved inntak av agens som gir negativ inotrop og/eller kronotrop effekt. Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Vanlig startdose er 2-5 µg/kg/mi nutt, som økes gradvis. Titrer etter klinisk respons, men vær oppmerksom på arytmifare ved doser over 10 µg/kg/mi nutt. Dopamin kan kombi neres med andre vasopressorer i alvorlige tilfeller. Bivirkninger: Takykardi, hypertensjon, vasokonstriksjon og arytmier. Etanol Preparater: Steril sprit NAF parenteral antidot «Apotek» konsentrat til infusjonsvæske (70 % v/v). Bruksområde: Forgiftninger med etylenglykol og metanol. Fomepizol er førstevalg ved slike forgiftninger. Vurderes ved forgiftninger med glykoler og glykoletere. Hos barn og gravide/ammende bør fomepizol velges fremfor etanol. Dosering: Voksne og barn: Startdose: 600 mg/kg. Blandes i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml ( ml) og gis i.v. over 20 minutter. Vedlikeholdsdo se: Fra 70 mg/kg/time (alkoholmisbrukere: 150 mg/kg/time) som kontinuerlig infusjon. Vedlikeholdsdose under hemodialyse: Fra 170 mg/kg/time (alkoholmisbrukere: 260 mg/kg/time) som kontinuerlig infusjon. Etanol kan også gis peroralt, i samme dose som parenteralt, men parenteral behandling er mest effektiv. Terapeutisk serumkonsen trasjon av etanol skal være ca. 1 g/liter (1 eller 22 mmol/liter), heller litt over enn litt under. Angitt dosering er kun rådgivende. Individuelle variasjoner, inntatt alko hol og eventuell dialyse påvirker promillen. Mål derfor s-etanol hver 2. time (hyppigere i starten av dialyse), og korriger doseringen deretter. Kontroller syre-basestatus 3 og 6 timer etter avsluttet infusjon. Utregning av dose i ml: Dose (antall ml) = (Ønsket dose i mg/kg x 0,127 x kroppsvekt i kg)/innhold av etanol i % (volum-%). Forsiktighetsregler: Fare for hypoglykemi og hypokalemi hos barn og alkoholike re.

8 Bivirkninger: Etanolklinikk. Andre opplysninger: Vanlig brennevin inneholder volum-% etanol (1 g etanol = 1,2 ml). Flumazenil Preparater: Anexate «Roche» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml), Flumazenil «Actavis» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml), Flumazenil «Fresenius Kabi» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml), Flumazenil B. Braun «Braun» infusjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml), Flumazenil Hameln «Hameln» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml). Bruksområde: Forgiftninger med benzodiazepiner, zopiklon eller zolpidem ved koma kombinert med andre alvorlige symptomer som respirasjonsdepresjon. De fleste benzodiazepinforgiftninger er mindre alvorlige, og bruk av flumazenil er sjel den indisert (bruk ikke rutinemessig). Flumazenil kan forsøksvis brukes diagnostisk ved koma av ukjent årsak, ved rimelig mistanke om benzodiazepinforgiftning. Se Forsiktighetsregler. Dosering: Voksne: Gi 0,2-0,3 mg i.v. i løpet av 15 sekunder. Dosen kan gjentas (0,2-0,5 mg) med 1 minutts mellomrom inntil ønsket effekt. Maks. dose er 2-5 mg. Ved manglende effekt etter injeksjon av 2-3 mg er det sannsynlig at forgiftningen ikke domineres av benzodiazepiner. En eventuell effekt av flumazenil vil inntre raskt (i lø pet av minutter). Barn: Gi 10 µg/kg kroppsvekt (inntil 0,2 mg) i.v. i løpet av 15 sek under. Gjenta eventuelt dosen med 1 minutts mellomrom, maks. 4 ganger. Generelt: Flu mazenil har kort virketid (halveringstid ca. 1 time). Ved tilbakefall gjenta doserin gen. Flumazenil kan eventuelt gis som kontinuerlig i.v. infusjon (0,1-0,5 mg/time, eventuelt opptil 1 mg/time) i natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml. Forsiktighetsregler: Utvis stor forsiktighet ved bruk av flumazenil til personer med lav krampeterskel, f.eks. epileptikere, eller ved inntak av stoffer/legemidler som kan utløse kramper (f.eks. trisykliske antidepressiver og sentralstimulerende stoffer som amfetamin). Det er også fare for å utløse kramper (abstinensreaksjon) dersom flumazenil gis til kroniske brukere og misbrukere av benzodiazepiner. Reverser ev. kramper med diazepam. Bruk ikke flumazenil ved blandingsforgiftninger med klo rokin og kokain (kan utløse arytmier). Bruk heller ikke flumazenil ved akutte hode traumer (disponerer for kramper), ved økt intrakranialt trykk eller ved redusert ce rebral perfusjon. Bivirkninger: Lite toksisk. Doser opptil 100 mg i.v. til friske frivillige har kun gitt lett hudrødme. Kvalme, brekninger, hudrødme, angst, uro, mild takykardi, agitasjon og kramper er rapportert. En del fenomener kan være abstinensreaksjoner hos mis brukere. Folinat/levofolinat Preparater: Calciumfolinat Hospira «Hospira» inj. (kalsiumfolinat tilsv. folinsyre 10 mg/ml) Calciumfolinate «Teva» inj., tabl. (kalsiumfolinat tilsv. folinsyre 10 mg/ml inj., kalsiumfolinat tilsv. folinsyre 15 mg tabl.) Kalsiumfolinat «Pfizer» inj. (kalsiumfolinat tilsv. folinsyre 10 mg/ml) Levofolinsyre medac «Medac» inj. (dinatriumlevofolinat tilsv. levofolinsyre 50 mg/ml) Bruksområde: Forgiftninger med metotreksat og metanol. Dosering: Metotreksatforgiftning: NB! Ved bruk av levofolinsyre (dinatriumlevofolinat) må dosene halveres. Gi antidot så snart som mulig, helst innen 1 time etter eksponering. Gi folinsyre i.v. Voksne: 200 mg folinsyre 4 i 3 dager, deretter 50 mg 4 i 4 dager. Gi antidotbehandling i minst 1 uke. Barn: Minimum 15 mg folinsyre 4 i minst 1 uke. Ev. 2-3 mg folinsyre pr. kg kroppsvekt. Folinsyre har lav akutt toksisitet. Behandlingen bør fortsette til serumkonsentrasjonen av metotreksat er <0,01 µmol/liter. Forlenget behandling er anbefalt ved enkelte tilstander. Metanolforgiftning: Gi folinsyre i.v. Voksne: 50 mg 4 ganger pr. døgn. Barn: 1 mg/kg hver time til metanol og maursyre er eliminert.

9 Forsiktighetsregler: Gis ikke intratekalt. Bivirkninger: Allergiske/anafylaktoide reaksjoner kan forekomme. Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8 C). Beskyttes mot lys. Fomepizol Preparater: Fomepizole «EUSA Pharma» konsentrat til infusjonsvæske (fomepizolsulfat 8 mg/ml tilsvarende fomepizol 5 mg/ml). Obs! Per desember 2013 er det fortsatt leveringssvikt på Fomepizole «EUSA Pharma», kons. til inf. 5 mg/ml. Det amerikanske produktet Fomepizole Injection, 1000 mg/ml (1 g/ml), er tilgjengelig i Norge som en midlertidig erstatning. NB! Injeksjonsløsningen i det amerikanske produktet er 200 ganger styrken av det norske. Bruksområde: Forgiftninger med etylenglykol og metanol. Vurderes ved forgiftnin ger med glykoler og glykoletere. Fomepizol bør i de fleste tilfeller fortrekkes frem for etanol. Hos barn og gravide/ammende bør fomepizol velges fremfor etanol. Kan vurderes ved forgift ninger med disulfiram i kombinasjon med alkohol. Dosering: Voksne: Startdose: 15 mg/kg. Fortynn fomepizolkonsentratet i minimum ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml. For hjelp til fortynning, se Fomepizol med ulik styrke - dosering og utblanding. Gi som langsom infusjon over minutter. Gi deretter 10 mg/kg hver 12. time 4 ganger (over 48 timer). Ved behov gi videre 15 mg/kg hver 12. time. Ved dialyse gi en startdose på 15 mg/kg, gi deretter kontinuerlig infusjon med 1 mg/kg/time så len ge dialysen varer. Fomepizol kan også gis peroralt i samme dosering som ved i.v. infusjon (men vond smak). Barn: Samme dose/kg som for voksne. Gravide/ammende: Fomepizol er førstevalg ved behov for antidot. Det finnes ikke konkluderende data om trygghet ved bruk av fomepizol under svangerskap og amming. Likevel vil nytteverdien for mor og barn oppveie den ukjente risiko for barnet når det er indikasjon for bruk. Ammende bør ikke amme så lenge kvinnen har toksiske alkoholer i blodet. Etanol kan benyttes som antidot dersom fomepizol ikke er tilgjengelig. Bivirkninger: Hodepine, kvalme, svimmelhet, sirkulasjonspåvirkning og eventuelt in flammasjon og smerte på infusjonsstedet. Oppbevaring: Beskyttes mot lys. Holdbar i 24 timer ved 2-8 C etter fortynning. Andre opplysninger: Bruk kun klare, fargeløse oppløsninger uten synlige partikler. Fuller's Earth Powder Bruksområde: Aktuelt til dekontaminering ved hudeksponering for hudgasser og nervegass. Brukes i Forsvaret. Fysostigmin Preparater: Anticholium life «Dr. F. Köhler Chemie» inj. (fysostigminsalisylat 0,4 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak. Bruksområde: Vurder fysostigmin ved alvorlige forgiftninger med atropin eller an dre antikolinerge stoffer, samt ved uttalte sentrale antikolinerge effekter ved forgift ninger med antihistaminer, antipsykotika og trisykliske antidepressiver (TCA). Vur deres som andrevalg ved kraftig uro og hallusinasjoner i oppvåkningsfasen ved slike forgiftninger, forutsatt normal QRS-tid og fravær av rytmeforstyrrelser (forsøk diazepam som før stevalg). Fysostigmin kan motvirke både sentralnervøse og perifere antikolinerge effekter. Bruk av fysostigmin er sjelden indisert (bruk ikke som et rutinepreparat). Dosering: Gi i.v. over minst 2 minutter. Voksne: 1-4 mg (2,5-10 ml). Barn: 0,02-0,04 mg/kg (0,05-0,1 ml/kg). Gi

10 maks. totalt 2 mg til barn. Virkningen varer ½-2 timer. Gjenta dosen ved behov (1-2 mg i.v. hver time). Forsiktighetsregler: EKG-overvåkning er nødvendig. Bruk med stor forsiktighet ved økt risiko for kramper og/eller arytmier (f.eks. forgiftninger med trisykliske antidepressiver). Atropin skal være i beredskap for å reversere uønskede kolinerge effekter. Glykopyrrolat er et perifert virkende alternativ til atropin (passerer ikke blod-hjerne-barrieren). Gi fysostigmin med forsiktighet til astmatikere. Bivirkninger: Kolinerge effekter. Glukagon Preparater: Glucagon «Novo Nordisk» pulv. og væske til inj. (glukagon (rdna) hydroklorid tilsv. glukagon 1 mg/ml). Bruksområde: Virker inotropt ved overdosering med kalsiumantagonister og beta blokkere. Redusert effekt hos pasienter med kronisk hjertesvikt. Lav terskel for diskusjon med Giftinformasjonen. Dosering: Gi som i.v. injeksjon g/kg eller ca. 10 mg til voksne, over 2-5 minutter. Halveringstiden er kort (3-6 minutter, virkning ca. 30 min). Ved klinisk respons, vurder å gjenta dosen ( g/kg i.v. over 2-5 min.) etter ca. 30 minutter. Ved fortsatt klinisk respons vurder å gi ny dose ( g/kg i.v. over 2-5 min.) ca. hver halvtime. Tilstreb å gi laveste dose med tilfredsstillende klinisk respons. Ved manglende klinisk respons (behandlingsresistens) er glukagon ikke lenger indisert. Forsiktighetsregler: Løsningen skal brukes kort tid etter utblanding (helst innen 5 min.) for å unngå fibrildannelse (gir tyktflytende løsning og reduserer virkningen av legemidlet). Av samme grunn er kontinuerlig i.v. infusjon mindre egnet. Andre opplysninger: Oppbevares i kjøleskap. Legemidlet leveres i glass på 1 ml (1 mg/ml), og det er derfor behov for å benytte et større antall enheter per behandling. Hvert hetteglass rekonstitueres med medfølgende sterilt vann, som forklart i pakningsvedlegget. Glukokortikoider Bruksområde: Vurder å gi glukokortikoider for å forebygge forverring av slimhin neskader og utvikling av lungeødem i forbindelse med inhalasjon av irriterende gas ser eller etsende stoffer. Dosering: Ved irritasjonssymptomer i luftveiene gi inhalasjonsaerosol eller inhala sjonspulver i noen minutter. Vurder peroral eller i.v. behandling i tillegg. Voksne: Ved moderate irritasjonssymptomer, gi f.eks. metylprednisolon 20 mg peroralt eller i.v. Ved etablert toksisk lungeødem gi f.eks. metylprednisolon mg i.v. initialt. Gjenta ved behov. Barn: Avpass dosen etter klinikk og barnets alder/vekt. Huggorm antivenin (equine Fab2-fragmenter) Preparater: Viperfav «Sanofi Pasteur» inj. 4 ml, (for behandling av huggormforgiftning hos dyr: Viper venom antitoxin «Biomed» inj.). Søknad om godkjenningsfritak. Bruksområde: Ved alvorlig reaksjon på huggormbitt (uttalte systemiske og/eller lokale effekter som hevelse/misfarging som brer seg over et større område). Dosering: Voksne og barn: Fortynn 1 ampulle i natriumklorid 9 mg/ml ( ml). Varm ev. ampullen opp til 37 C dersom innholdet er uklart (turbid). Hvis innholdet fortsatt ikke blir klart, kast ampullen. Gi infusjonen i.v. over ca.1 time. Start med langsom infusjon de første 10 minuttene (f.eks dråper pr. minutt). Dersom ingen tegn til allergisk reaksjon, øk infusjonshastigheten etter 10 minutter. Vurder ny dose dersom lokale reaksjoner tiltar (eks. 5 timer etter første behandling). Start alltid med langsom infusjon. Pasienten kan reagere ulikt på hver dose.

11 Forsiktighetsregler: Kontraindisert ved allergi mot hest, og ovine Fab-fragmenter bør brukes i slike tilfeller. Equine Fab2-fragemter er ikke førstevalg ved behandling av huggormforgiftning hos barn, men det er ikke kontraindisert. Ha beredskap for behandling av ev. anafylaktisk sjokk. Gi ikke ufortynnet produkt. Avbryt behandlingen ved anafylaktisk reaksjon. Følg opp pasienten i 1-2 uker med tanke på utvikling av serumsyke. Bivirkninger: Allergiske og anafylaktoide fenomener (pga. rester av dyreprotein). Serumsyke hos ca. 1-10%, avhengig av preparat. Oppbevaring: Oppbevar i kjøleskap (2-8 C). Bruk åpnet ampulle innen 4 timer. Andre opplysninger: Inneholder F(ab )2-fragmenter fra hesteserum. Ovine Fab-fragmenter (ViperaTAb) er per. juni 2015 og inntil videre førstevalg ved behandling av huggormbitt hos alle pasienter, og equine Fab2-fragmenter er i hovedsak ikke nødvendig å ha på lager i tillegg (se egen tekst om ovine Fab-fragmenter). Huggorm antivenin (ovine Fab-fragmenter) Preparater: Vipera TAb «Micro Pharm» inj. (100 mg i 4 ml tilsv. 25 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak. Bruksområde: Ved alvorlig reaksjon på huggormbitt (uttalte systemiske og/eller lokale effekter som hevelse/misfarging som brer seg over et større område). Lav terskel for å diskutere indikasjonen med Giftinformasjonen. Ovine Fab-fragmenter er det eneste anbefalte alternativet ved allergi mot hest, og førstevalg ved behandling av huggormforgiftning hos barn. Per. juni 2015 og inntil videre er dette førstevalg ved behandling av huggormbitt hos alle pasienter. Dosering: Voksne og barn: Fortynn 2 ampuller (200 mg) i 100 ml natriumklorid 9 mg/ml. Gi som i.v. infusjon over 30 minutter. Ved tilbakevendende alvorlige fenomener eller hvis lokale reaksjoner fortsetter å bre seg, vurder å gjenta dosen. Bivirkninger: Serumsyke er ikke rapportert. Alvorlige allergireaksjoner er ikke rapportert (inneholder ikke rester fra dyreprotein). På bakgrunn av erfaringer med andre Fab-fragment-produkter er allergireaksjoner sjeldne, men risiko for alvorlig allergi kan ikke utelukkes. Oppbevaring: Oppbevar i kjøleskap (2-8 C). Anvend tilberedt oppløsning umiddelbart. Andre opplysninger: Gi så raskt som mulig etter bittet. Preparatet har best effekt dersom det blir gitt i løpet av det første døgnet etter et bitt. Hydroksokobalamin Preparater: Cyanokit «Merck» pulver til infusjonsvæske (5 g hydroksokobalamin/hetteglass). Bruksområde: Cyanidforgiftning. Førstevalg ved cyanidforgiftninger med alvorlige symptomer. Kompleksbinder cyanid. Kan vurderes til bevisstløse personer etter ek sponering for brannrøyk ved mistanke om cyanidgass. Dosering: Gi som i.v. infusjon over 15 minutter: Voksne: 5 g (1 hetteglass). Barn: 70 mg/kg, maks. 5 g. Ved hjertestans, øk infusjonshastigheten. Om nødvendig vurder å gjenta dosen én gang (voksne: 5 g, barn: 70 mg/kg, maks. 5 g). Ved gjentatt dosering vurder langsommere infusjonshastighet (fra 15 minutter opptil 2 timer), avhengig av pasientens kliniske tilstand. Forsiktighetsregler: Gi ikke hydroksokobalamin i samme infusjonssett som natri umtiosulfat eller bland disse antidotene direkte (fare for inaktivering). Hydrokso kobalamin påvirker en rekke laboratorieparametre og kolorimetriske urinparametre (kroppsvæsker farges røde).

12 Bivirkninger: Alvorlige allergiske reaksjoner er uvanlig. Rød urin, røde slimhinner og rød misfarging av hud er vanlig. Forbigående, vanligvis asymptomatisk blod trykksøkning kan forekomme, samt hodepine, svimmelhet, ansiktsrødme, uregel messige hjerteslag, GI-symptomer og hudreaksjoner. Oppbevaring: Oppbevar ikke ferdig blandet oppløsning lenger enn 6 timer ved 2-8 C, og beskytt mot lys. Insulin-glukose Preparater: Insuman Rapid «sanofi-aventis» inj. (insulin human 100 IE/ml) og glukosemonohydrat tilsv. glukose 50 mg/ml, 100 mg/ml, 200 mg/ml og 500 mg/ml inf. Bruksområde: Vurder ved sviktende sirkulasjon ved forgiftninger med kalsium- og betablokkere når konvensjonell støttebehandling (væske, glukagon, inotrope legemidler og ev. kalsium) ikke har ønsket effekt. Rasjonalet for denne behandlingen er at et stresset myokard skifter fra frie fettsyrer til glukose som energisubstrat. Samtidig inntrer en insulinresistens slik at høye insulindoser er nødvendig for glukoseopptak. Dosering: Barn: Begrenset erfaring. Kontakt Giftinformasjonen. Voksne: Gi bolus infusjon av 0,5-1 IE/kg hurtigvirkende insulin kombinert med 25 g glukose (eks. 125 ml glukose 200 mg/ml) i løpet av 5 mi nutter. Gi deretter vedlikeholdsinfusjon av hurtigvirkende insulin 0,5(-1,0) IE/kg/time (eventuelt større dose ved klinisk respons) kombinert med infusjon av glukose (50 mg/ml eller mer konsentrert) for å tilstrebe normoglykemi (kontroll av blodglukose minst 2 ganger per time). Korriger glukoseinfusjonen ved behov. Gi kaliumtilskudd ved behov (tilstreb normokalemi). Bivirkninger: Hypoglykemi. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi). Isoprenalin Preparater: Isoprenalin NAF «Apotek» inj. (isoprenalinsulfat 0,2 mg/ml). Bruksområde: Vurderes ved forgiftninger med betablokkere. Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Doseringsforslag: Fortynn 4 mg iso prenalinsulfat i 250 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml (tilsv.16 µg isoprenalin/ml). Voksne: Start med 10 ml/time. Titrer fram til ønsket effekt. Forsiktighetsregler: Isoprenalin kan gi vasodilatasjon ved høye doser. I slike tilfel ler suppler med noradrenalin eller erstatt isoprenalinbehandlingen med adrenalin. Se eventuelt adrenalin og noradrenalin for dosering. Bruk med forsiktighet ved hyperten sjon og hjerte- og karsykdom. Bivirkninger: Adrenerge effekter. Hypotensjon (vasodilatasjon) og arytmier. Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8 C). Jern(III)heksacyanoferrat Preparater: Antidotum Thallii «Heyl» kaps. (jernheksacyanoferrat 500 mg), Radiogardase CS «Heyl» kaps. (jernheksacyanoferrat 500 mg). Søknad om godkjenningsfritak for begge preparatene. Bruksområde: Forgiftninger med tallium (alle eksponeringsveier). Ved sterk mis tanke om slik forgiftning startes behandling selv om diagnosen ikke er stilt. Antidoten har få bivirkninger, og det er viktig å komme tidlig i gang med behandlingen. Hvis antidot ikke er tilgjengelig, vurder å gi gjentatte doser kull hver 4. time inntil dette er skaffet (tallium har enterohepatisk sirkulasjon). Dosering: Barn og voksne: 250 mg/kg i døgnet fordelt på 4 doser. Gi peroralt i ml 150 mg/ml mannitol.

13 Reduser mannitolmengden til barn. Tilføres via ventrik kelsonde til bevisstløse pasienter. Bivirkninger: Elektrolyttforstyrrelser (spesielt hypokalemi), forstoppelse og blåfar ging av tenner, munn og avføring. Andre opplysninger: Viktig med fungerende tarmmotorikk. Laksantia er ofte nød vendig. Kalsium-EDTA Preparater: Edetat NAF Parenteral antidot «Apotek» konsentrat til infusjonsvæske (natriumkalsiu medetat 100 mg/ml). Bruksområde: Blyforgiftning når DMSA ikke kan gis, eventuelt i kombinasjon med DMSA i alvorlige tilfeller. Dosering: Voksne og barn: 50 mg/kg/døgn, fordelt på 3-4 doser. Gi som i.v. infu sjon over 1-2 timer. Maks. døgndose for voksne er 4 g. Fortynn i 500 ml isoton in fusjonsvæske. Etter behandling i 5 døgn anbefales et opphold på 1-2 uker før eventuell ny behandling vurderes (avhengig av nyrefunksjonen og blykonsentrasjonen). Ved etablert eller truende blyencefalopati hos barn, vurder i.m. injeksjon. Forsiktighetsregler: Følg nyrefunksjonen under bruk. Kontraindisert ved kronisk nyresvikt. Bivirkninger: Tubulær nekrose. Lokal smerte ved i.m. injeksjon. Kalsiumglubionat Preparater: Calcium-Sandoz «Sandoz» inj. (kalsiumglubionat 137,5 mg/ml tilsv. kalsium 9 mg/ml eller 0,225 mmol/ml). Søknad om godkjenningsfritak. Bruksområde: Flussyreeksponeringer (binder fritt F - ). Vurder å gi kalsiumglubionat s.c., intraarterielt og/eller intravenøst ved etsing med flussyre (kombiner med der mal eller peroral kalsiumglukonatbehandling). Vurder administrering av nebulisert kalsiumglubionatoppløsning etter inhalasjon av flussyre. Forgiftninger med oksala ter og andre fluorider. Dosering: For dosering ved etsing med flussyre kontakt Giftinformasjonen. Voksne og barn (ved oksalater og andre fluorider): Gi 5-10 ml langsomt i.v. Ved perorale for giftninger gi også kalsiumforbindelser peroralt. Andre opplysninger: Vær oppmerksom på at flussyreetsing kan være betydelig verre dypere i vevene enn på overflaten. Kalsiumglukonat Preparater: H-F antidote gel «IPS Healthcare Worldwide» (kalsiumglukonat 25 mg/ml), Calcium-Sandoz «Sandoz» brusetabl. (kalsiumkarbonat og kalsiumlaktoglukonat tilsv. kalsium 500 mg). Søknad om godkjenningsfritak for H-F antidote gel. Bruksområde: Flussyreeksponeringer (binder fritt F - ). Til påsmøring av hud som har vært i kontakt med flussyre (gel). Til peroral behandling og dekontaminering et ter inntak av flussyre (brusetabletter). Perorale forgiftninger med oksalater og andre flu orider. Dosering: Hud: Skyll først øyeblikkelig med vann, og smør så gelen på berørte hu dområder. Masser den godt inn, og fortsett å massere inn mer gel til smertene for svinner. Masser deretter i ytterligere ca. 15 minutter eller til annen behandling kan igangsettes. La gjerne et lag med kalsiumglukonatgel bli liggende på huden i 24 ti mer. Peroralt til voksne: Gi 5-10 g kalsium (tilsvarende brusetabletter løst i vann). Forsiktighetsregler: Natriuminnholdet i brusetablettene er 68,5 mg (3 mmol) per tablett. Tidligere var

14 natriuminnholdet betydelig høyere, men fortsatt bør natriummengden vurderes ved peroral administrering til spedbarn eller ved hjertesvikt eller hypotoni. Andre opplysninger: Gel og ev. kalsiumtabletter bør finnes i beredskap på steder hvor det arbeides med flussyre. Vær oppmerksom på at flussyreetsing kan være betydelig verre dypere i vevene, enn på overflaten. Konakion/Konakion Novum Se Vitamin K1 (fytomenadion). Kull/kullmikstur Se Medisinsk kull. Lipidemulsjoner Preparater: Intralipid «Fresenius Kabi» inf. (renset soyaolje 200 mg/ml). Bruksområde: Gi Intralipid under pågående hjerte-lungeredning ved hjertestans forårsaket av lokalanestetika (amider som bupivakain, lidokain og ropivakain) som ikke responderer på konvensjonell hjerte-lungeredning. Dyreforsøk og enkelte pa sienttilfeller er assosiert med rask symptomlindring ved forgiftninger med lipofile sub stanser (særlig bupivakain) dersom fettemulsjon (Intralipid) tilføres i.v. Foreløpig er den kliniske erfaringen med denne typen behandling begrenset. Rasjonale for be handlingen er at lipofile medikamenter bindes til soyaoljen slik at fri fraksjon i blo det reduseres. Dosering: Ved hjertestans etter lokalanestesi: Intralipid 200 mg/ml 1,5 ml/kg i.v. bolus over 1 minutt. Deretter vedlikeholdsinfusjon på 0,25 ml/kg/minutt. Fortsett hjerte-lungeredning etter gjeldende retningslinjer. Gjenta bolus hvert minutt opp til 3 ml/kg eller etablert egensirkulasjon. Gjenta infusjonen inntil oppnådd he modynamisk stabilitet. Infusjonen kan økes opp til 0,5 ml/kg/minutt. Anbefalt maks. totaldose er 8 ml/kg. Oppbevaring: Bruk emulsjonen umiddelbart etter anbrudd. Eventuelle rester kasseres. Andre opplysninger: Kan forstyrre visse laboratoriemålinger (blant annet bilirubin, laktat dehydrogenase, oksygenmetning og Hb). Medisinsk kull Preparater: Kull «Abigo» mikst. (aktivt kull 150 mg/ml), Carbomix «Norit» gran. til mikst. (aktivt kull 50 g/flaske), Kohle-Compretten «Merck» tabl. (aktivt kull 250 mg), Actidose-aqua «Padock» mikst. (aktivt kull 208 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak for Actidose-aqua. Se også Medisinsk kull - standard dosering og Medisinsk kull - gjentatt dosering (eventuelt under "Relaterte artikler" til høyre). Metylenblått (metyltionin) Preparater: Methylthioninium chloride Proveblue «Provepharm SAS» inj. (metyltioninklorid 5 mg/ml). Bruksområde: Forgiftninger med methemoglobindannere (f.eks. dapson, fenazon, nitrobenzen, nitrater og nitritter) ved methemoglobinnivåer over 30-40% (eventuelt lavere grense ved koronarsykdom) eller ved alvorlige symptomer. Dosering: Voksne og barn: Gi 1-2 mg/kg langsomt i.v. (over ca. 5 minutter). Effek ten kommer raskt. Pga. kort halveringstid er gjentatte doser ofte nødvendig. Gjenta dosen ved behov etter 1-4 timer. Maks. total dose 5-7

15 mg/kg. Dersom dosen må gjentas mer enn én gang, gi metyltionin som kontinuerlig i.v. infusjon til methemo globinet er eliminert. Gi 0,1 mg/kg/time initialt, ev. noe høyere dose. Lavere dose til pasienter med nyreinsuffiens. Følg Met-Hb med tette kontroller, f.eks. hver ti me, og avslutt ved met-hb på 5-10 %. Forsiktighetsregler: Bruk ikke ved methemoglobinemi som skyldes klorat eller bromat. Bruk ikke til pasienter med mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase pga. fare for metylenblåttindusert methemoglobinemi og hemolytisk anemi. Bruk med forsiktighet ved alvorlig nyresvikt. Bivirkninger: Kan gi kvalme, brekninger, smerter i mage- og brystregionen, hodepine, forvirring, feber, sterk svetting, hypertoni, åndenød og hypertensjon. Metyltionin farger urin, avføring og spytt blått. Oppbevaring: Oppbevar metyltionin i originalemballasjen (lysømfintlig). Til en gangsbruk. Nalokson Preparater: Naloxon B. Braun «Braun» injeksjonsvæske (naloksonhydroklorid 0,4 mg/ml), Na loxon Hameln «Hameln» injeksjonsvæske (naloksonhydroklorid 0,4 mg/ml). Bruksområde: Forgiftninger med opioider (f.eks. morfin, heroin, metadon, oksyko don, buprenorfin og dekstropropoksyfen). Nalokson har lav toksisitet og kan vurde res til alle forgiftningspasienter med dårlig egenrespirasjon, i tillegg til assistert ventilering/behandling med oksygen. Dosering: Voksne: 0,4 mg i.v. Barn: Vanligvis 0,01 mg/kg i.v. Vurder å gjenta do sen hvert minutt inntil normal respirasjon (titrer totaldosen etter klinisk effekt). Ved manglende effekt revurder diagnosen. Gi deretter 1-2 ganger initialdosen i.m. (0,4-0,8 mg til voksne). Etter i.v. injeksjon kommer virkningen etter sek under, og den varer minutter. Dosen må derfor ofte gjentas, særlig ved ekspo nering for langtidsvirkende opioider (f.eks. metadon). Etter i.m. injeksjon kommer virkningen etter 10 minutter, og den varer ca. 2-3 timer. Kan også gis som kontinu erlig infusjon: 0,1-0,8 mg/time i natriumklorid 9 mg/ml. Forsiktighetsregler: Bruk med forsiktighet til narkomane da nalokson kan utløse abstinensfenomener (f.eks. kramper). Diazepam bør være tilgjengelig. Observer pa sienten til faren for tilbakevendende respirasjonshemming er over (lang observasjonstid ved metadon). Hvis observa sjon ikke er mulig, vurder en i.m. bolusdose. Natriumhydrogenkarbonat Preparater: Natriumhydrogenkarbonat Braun «Braun» inf., kons. til inf. (isoton natriumhydrogenkarbonat 14 g/liter, tilsv. 167 mmol/liter, og hyperton natriumhydrogenkarbonat 42 g/liter tilsv. 500 mmol/liter natriumhydrogenkarbonat). Bruksområde: Metabolsk acidose ved forskjellige typer forgiftninger. Ved forgiftning med trisykliske antidepressiver (tilførsel av hyperton natriumhydrogenkarbonat til ph 7,4-7,5 senker hjertetoksisiteten). Brukes også ved alkalisk diurese. Se eventuelt Alkalisk diurese (finnes også under "Relaterte artikler" til høyre). Dosering: Individuell etter bestemmelse av syre-basestatus ved metabolsk acidose. Gi langsomt i.v. Forsiktighetsregler: Kontraindisert ved respiratorisk og metabolsk alkalose, hyper natremi, hypokalemi og ren respiratorisk acidose (arteriell pco 2 > 6,5 kpa). Bruk med forsiktighet ved hjertesvikt, alvorlig nyresvikt, ødem, hypertensjon, eklampsi, natriumretensjon, hypoventilering, hyperkalsemi og økt serumosmolaritet. Bivirkninger: Natriumretensjon ved hjerte- og nyresvikt. Oppbevaring: Brukes innen 1 døgn etter anbrudd.

16 Andre opplysninger: Bruk ren natriumhydrogenkarbonatløsning for å korrigere me tabolsk acidose ved forgiftninger (ikke andre bufferoppløsninger). Blanding med andre legemidler frarådes (pga. alkalisk ph). Bruk ikke samtidig med oppløsninger som inneholder kalsium, magnesium eller fosfat pga. fare for utfelling. Natriumsulfat Preparater: Glaubersalt «APL» pulver til oral oppløsning (natriumsulfatdekahydrat 75 g). Søknad om godkjenningsfritak. Bruksområde: Forgiftninger med oppløselige bariumforbindelser (danner tungt oppløselig salt). Dosering: Voksne: 30 g. Barn: 250 mg natriumsulfat/kg. Oppløs i et glass vann og gi som drikke. Eventuelt ventrikkelskylling med natriumsulfat, ca. 50 g løst i 1000 ml vann til voksne og ca. 250 mg/kg i ml vann til barn. Natriumtiosulfat Preparater: Tiosulfat NAF «Apotek» inj. (natriumtiosulfat 150 mg/ml). Bruksområde: Ved alvorlige cyanidforgiftninger dersom hydroksokobalamin ikke er tilgjengelig (hydroksokobalamin virker raskere), eller ved mindre alvorlige eksponeringer. Man kan også vurdere å gi natriumtiosulfat etter første dose hydroksokobalamin for å få forlenget behandlingseffekt. Dosering: Voksne: Gi 80 ml (12 g natriumtiosulfat) langsomt i.v. over 5-10 minut ter. ½ dose kan gjentas etter ½-1 time hvis symptomene vedvarer eller kommer til bake. Barn: Gi redusert voksendose i forhold til barnets vekt. Forsiktighetsregler: Ikke gi natriumtiosulfat i samme infusjonssett som hydrokso kobalamin eller bland disse antidotene direkte (pga. inaktivering). Natriumtiosulfat er en effektiv cyanidantidot, men det tar tid før den virker, og pakningsstørrelsen er upraktisk. Bivirkninger: Kvalme og brekninger. Noradrenalin Preparater: Noradrenalin NAF «Apotek» injeksjonsvæske (1,99 mg noradrenalintartrat tilsvarende noradrenalin 1 mg/ml). Bruksområde: Vurderes ved forgiftninger med betablokkere, kalsiumblokkere eller ACE-hemmere og ved andre forgiftninger som gir sviktende sirkulasjon (hypoten sjon) uten respons på adekvat væsketilførsel (f.eks. ved forgiftninger med antipsy kotika). Dosering: Startdose kan være 0,05-0,1 µg/kg/minutt. Titrer dosen etter effekt. Gis via sentralt venekateter. Forsiktighetsregler: Utfør adekvat væskebehandling først. Følg blodtrykket. Brukes ikke ved akutt hjerteinfarkt eller hos gravide. Unngå plutselig avbrudd av infusjo nen, seponer gradvis. Bivirkninger: Adrenerge effekter som hypertensjon, perifer karkontraksjon (nekro ser) og arytmier. Oppbevaring: Beskyttes mot lys. Obidoksim (enzymreaktivator) Preparater: Toxogonin «Merck» injeksjonsvæske (obidoksimklorid 250 mg/ml. Søknad om godkjenningsfritak.

17 Bruksområde: Ved alvorlige forgiftninger med kolinesterasehemmere som er or ganofosfater (alkylfosfater/organofosforinsekticider) og ved forgiftninger med ner vegasser. Gi atropin før obidoksimbehandling. Bruk i hovedsak ikke obidoksim ved forgiftninger med kolinesterasehemmere som er karbamater. Dosering: Voksne: Gi 250 mg i.v. over minst 5 minutter (eventuelt langsomt i.m.) hver time i minst 24 timer, eventuelt lenger så lenge behandlingen har klinisk effekt. Kan al ternativt gis som kontinuerlig i.v. infusjon mg/døgn etter at 1. dose på 250 mg er gitt som beskrevet ovenfor. Barn: 4 mg/kg i.v. over minst 5 minutter hver time i minst 24 timer, eventuelt lenger så lenge behandlingen har klinisk effekt. Kan al ternativt gis som kontinuerlig i.v. infusjon etter at 1. dose er gitt som beskrevet ovenfor. Reduser voksendosen for infusjon i forhold til barnets vekt. Igangsett re aktivatorbehandling så snart som mulig, selv om det er gått timer/dager etter ekspo neringen. Forsiktighetsregler: Følg leverstatus. Bivirkninger: Leverpåvirkning er rapportert ved obidoksimterapi over flere døgn. Oktreotid Preparater: Sandostatin «Novartis» inj. (oktreotid 50 g/ml, 100 g/ml, 200 g/ml). Bruksområde: Vurderes ved vedvarende hypoglykemi ved forgiftninger med perorale antidiabetika av sulfonylureatypen etter tilførsel av glukose. Dosering: Voksne: 50 µg s.c. hver time ved behov. Barn: 4-5 µg/kg/dag s.c. fordelt på 4 doser. Forsiktighetsregler: Unngå gjentatte injeksjoner på samme sted. Bivirkninger: GI-symptomer. Oppbevaring: Langtidslagres i kjøleskap. Kan oppbevares 2 uker i romtemperatur. Beskyttes mot lys. Holdbar i 2 uker etter anbrudd. Penicillamin Preparater: Atamir «Sandoz» kaps. (d-penicillamin 250 mg). Søknad om godkjenningsfritak. Bruksområde: Vurderes ved forgiftninger med kobberforbindelser, se også DMPS (førstevalg). Dosering: Voksne: 1750 mg per døgn fordelt på 3 doser (eks. 750 mg, 500 mg og 500 mg) i 5 døgn. Barn: Ca. 25 mg/kg/døgn peroralt fordelt på 3-4 doser (maks. 1 g/døgn) i 5 døgn. Gi tilskudd av pyri doksin under behandlingen (gir vitamin B6-mangel). Forsiktighetsregler: Brukes ikke ved penicillinoverfølsomhet. Andre opplysninger: Inntas på fastende mage. Pralidoksim (enzymreaktivator) Preparater: Contrathion «SERB Laboratoire» inj. (200 mg inj.subst.). Søknad om godkjenningsfritak. Bruksområde: Alternativ til obidoksim ved alvorlige forgiftninger med kolinestera sehemmere som er organofosfater (alkylfosfater/organofosforinsekticider) og ved forgiftninger med nervegasser. Gi atropin før pralidoksimbehandling. Bruk i hoved sak ikke pralidoksim ved forgiftninger med kolinesterasehemmere som er karbama ter.

18 Dosering: Voksne: Ved alvorlig forgiftning gi 30 mg/kg i.v. (eventuelt langsomt i.m.) over minst 5 minutter hver 4. time i minst 24 timer, ev. lenger så lenge behandlingen har klinisk effekt. Gi eventuelt som kontinuerlig i.v. infusjon, g/døgn, etter at 1. dose er gitt som beskrevet ovenfor. Igangsett reaktivatorbehandling så snart som mulig, selv om det er gått timer/dager etter eksponeringen. Forsiktighetsregler: Følg leverstatus. Protaminsulfat Preparater: Protaminsulfat «LEO» inf./inj. (anti-heparin 1400 IE/ml tilsv. protaminsulfat 10 mg/ml). Bruksområde: Motvirker antikoagulerende effekt av heparin, inkludert LMWH (lavmo lekylær heparin). Vurderes ved overdoser eller blødninger. Gis umiddelbart ved store heparinoverdoser. Dosering: Avhenger av heparinmengde og tid etter heparintilførsel. Start med inntil 50 mg (inntil 5 ml) i.v. over 10 minutter. Vurder flere doser ved behov (på bakgrunn av koagulasjonsstatus). Forsiktighetsregler: På grunn av egentoksisiteten til protaminsulfat vurderes nytte/risiko for den enkelte pasient. Vanlig ufraksjonert heparin har så kort halveringstid at prota minsulfat sjelden er aktuelt uten blødning. Bivirkninger: Fare for anafylaktiske reaksjoner. Ved for rask injeksjon kan hypo tensjon, bradykardi og bronkospasme forekomme. Blødning (protaminsulfat virker i seg selv antikoagulerende og vil kunne forlenge protrombintiden). Pyridoksin Preparater: Pyridoksin NAF «Apotek» injeksjonsvæske, tabletter (pyridoksinhydroklorid 50 mg/ml injeksjonsvæske og 40 mg tabletter). Bruksområde: Ved forgiftning med sandmorkel, crimidin, hydrazin, isoniazid og ved behandling med penicillamin (gir vitamin B6-mangel). Dosering: I kombinasjon med penicillaminbehandling: Voksne: 40 mg 3 ganger i døgnet. Barn: mg 2 ganger i døgnet. Gi peroralt eller ev. i.v. For dosering i andre tilfeller: Kontakt Giftinformasjonen. Silibinin Preparater: Legalon SIL «Madaus» inf.subst. (dinatriumsilibininhydrogensuccinat 528,5 mg tilsv. silibinin 350 mg). Søknad om godkjenningsfritak. Bruksområde: Ved forgiftninger med grønn eller hvit fluesopp eller flatklokkehatt ved risiko for leverskade. Silibinin kan ha en gunstig effekt ved å begrense leverskaden (motvirker blant annet toksinopptak i lever). Dosering: Voksne og barn: 5 mg/kg i.v. bolus infusjon over 1 time, fulgt av kontinuerlig infusjon på 20 mg/kg/24 timer. Behandling kan startes inntil 3 døgn etter inntak. Fortsett behandlingen i inntil 6 dager i alvorlige tilfeller (til normaliserte transaminaseverdier). Oppløs i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml. Bivirkninger: Eventuelt hudrødme. Vipera berus antiserum Se huggorm antivenin (equine Fab2-fragmenter). Vipera berus antistoff

19 Vipera berus antistoff Se huggorm antivenin (ovine Fab-fragmenter). Vitamin K 1 (fytomenadion) Preparater: Konakion Novum «Roche» inj. (fytomenadion 10 mg/ml), Konakion «Roche» tabl. (fytomenadion 10 mg), Kanavit Tropfen «Medphano» dråper (fytomenadion 20 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak for Konakion tabl. og Kanavit Tropfen. Bruksområde: Forgiftninger med warfarin eller muse- og rottegifter av typen super warfariner. Superwarfariner har langvarig effekt (uker-måneder) sammenlignet med warfarin (4-5 dager), og ved superwarfarinforgiftninger kan derfor behandling med vitamin K 1 over uker-måneder være nødvendig. Dosering: Profylaktisk tilførsel av vitamin K 1 anbefales ikke, fordi man mister mu ligheten til å følge en eventuell påvirkning av koagulasjonsstatus. Kun i tilfeller med sik kert inntak av store mengder der alvorlig forgiftning forventes kan man vurdere å starte antidotbehandling umiddelbart etter inntak. Forgiftningens alvorlighetsgrad avgjør om vitamin K 1 skal gis peroralt eller i.v. Dosering ved lettere tilfeller: Voks ne: 5-10 mg peroralt 2 ganger daglig. Barn > 1 år: 1-5 mg peroralt 2 ganger daglig. Dosering ved alvorlige tilfeller og/eller blødninger: Voksne: Initialt gi inntil 5-20 mg langsomt i.v. (injeksjon eller infusjon) 2-4 ganger daglig (maks. døgndose 40 mg). Barn > 1 år: Initialt gi inntil 1-2 mg langsomt i.v. (injeksjon eller infusjon) 2-4 ganger daglig. Juster dosene etter koagulasjonsstatus (INR) og klinikk. Ved blød ninger vurderes å gi koagulasjonsfaktorer i form av konsentrat eller virusinaktivert plasma. Etter initial i.v. behandling og stabiliserte hematologiske verdier: Vurder å fortsette behandlingen peroralt (dager-uker-måneder). Ved avsluttet vitamin K 1 -behandling følges koagulasjonsstatus (i 7-10 dager etter siste dose ved superwarfarin forgiftninger). Kontakt Giftinformasjonen ved behov. Forsiktighetsregler: Utvis spesiell forsiktighet ved behandling med vitamin K 1 til terapeutiske brukere av warfarin (vurder strengere indikasjon for vitamin K 1, lavere maksimal dose og avslutning av behandling ved høyere INR). Vurder å konferere med hematolog. Ved behandling av pasienter med alvorlig redusert leverfunksjon, bør man ta hensyn til innhold av glykokolsyre i injeksjonsvæsken. Bivirkninger: Anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner er sett ved i.v. behandling. Lokale hudreaksjoner i sjeldne tilfeller. Oppbevaring: Oppbevar ampullene med injeksjonsvæske i kartongen beskyttet mot lys og varme (< 25 C). Andre opplysninger: Bruk ikke injeksjonsvæsken hvis den er uklar. Relevante søkeord: Acetylcystein, Mucomyst, adrenalin, adrenalintartrat, amylnitritt, Amyl nitrite, atropin, biperiden, Akineton, botulinumantitoksin, brekkmiddel, ipeka kuanha, ipekakuana, cyproheptadin, Periactin, dantrolen, Dantrium, deferoksamin, Desferal, diazepam, Stesolid, digitalisantistoff, DigiFab, dinatriumlevofolinat, Levofolinsyre, DMPS, dimerkaptopropansulfonat, Dimaval, DMSA, dimerkaptoravsyre, Succicaptal, dopamin, etanol, flumazenil, flumasenil, Anexate, Anexat, Aneksat, folinat, Calciumfolinat, fomepizol, Fomepizole, fomepisol, Fuller's Earth Powder, Fuller's Earth, fysostigmin, Anticholium, glukagon, glukokortikoider, huggormantistoff, huggotmantivenin,hydroksokobalamin, Cyanokit, insulin-glukose, isoprenalin, jern(iii)heksacyanoferrat, Antidotum Thallii, kalsium-edta, Edetat NAF Parenteral antidot, Edetat, kalsiumfolinat, kalsiumglubionat, Calcium-Sandoz, kalsiumglukonat, kortikosteroider, konakion, Konakion Novum, kull, kullmikstur, medisinsk kull, levofolinat, lipidemulsjon,

20 Intralipid, metylenblått, metyltionin, Methylthioninium chloride Proveblue, nalokson, Naloxon, natriumhydrogenkarbonat, natriumsulfat, Glaubersalt, natriumtiosulfat, Tiosulfat, noradrenalin, obidoksim, Toxogonin, Toksogonin, enzymreaktivator, oktreotid, Sandostatin, penicillamin, Atamir, pralidoksim, Contrathion, Contration, protaminsulfat, pyridoksin, silibinin, Legalon, Vipera berus antiserum, Vipera berus antistoff, Viper venom antiserum, Vipera TAb, Viperfav, Zagreb antiserum, vitamin K1, fytomenadion, HF-antidotgel, HF antidotgel, HF-antidot gel, HF antidot gel.