FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2015

Transkript

1 NORD-FRON KOMMUNE DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2015 Topptung, traust og kostbar, stort potensial for endring. STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS NORD-FRON KOMMUNE DRIFTS- OG RESSURSAN ALYSE 2014

2 2 1. Innledning, sammendrag, konklusjon og tilrådinger Formål Diverse nøkkeltall KOSTRA - noen viktige nøkkeltall Kommunebarometeret Folkehelsa - kommunehelsa Hovedtrekk analyseresultater Fører forebygging til egenmestring eller avlæring? Effektivitet og produktivitet Oppsummert om effektivitet og produktivitet Andre funn Framskrivning av befolkning Behov for ny overordnet strategi for omsorgstrappa Antall brukere og kapasitetsbehov med dagens strategi Vedtatt utbygging Ny strategi - et helt nytt grep gjøres Antall brukere og kapasitetsbehov med alternativ strategi Vurdering Avslutning Omsorgstrappa trinn for trinn Brukeroversikt totalt Alle brukere og tjenester som ytes Hjemmetjenesten inklusive psykisk helse Effektivitet Årskostnader pr bruker Psykisk helse spesifisering Andre kjennetegn ved brukerne og tjenestene Andre tjenester som ytes Framtidig resultatkrav til psykisk helse Andre tjenester Støttekontakt Matombringing Trygghetsalarm Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Omsorgslønn Heldøgns omsorgsboliger for eldre (HDO) Krav til likebehandling Årskostnader pr bruker i HDO og Nord-Frons kommunale boliger Produktivitet hjemmetjenester Nærmere om trygghetsalarmer Tiltak funksjonshemmede TFF (HDU) Sykehjem Korttidsopphold Kjennetegn ved brukerne Kjennetegn ved tjenester som ytes Oppsummering Bemanning i sykehjem Overblikk brukere med middels og tunge behov nye strategier? 40

3 Simulering av strukturelle tiltak Skrøpelig men selvhjulpen.! Ressursstyring og styringsdata Organisasjon, saksbehandling Oppdatering av sammenlikning Hvor godt differensieres det mellom brukere? Aldersgrupper og ressursbruk Praksis for tildeling av praktisk bistand og hjemmesykepleie Metode og datagrunnlag Noen begrep som benyttes i analysen Metode og datagrunnlag Forståelse og tolkning av økonomiske beregninger... 49

4 4 1. INNLEDNING, SAMMENDRAG, KONKLUSJON OG TILRÅDINGER Rapporten er skrevet med sikte på at leseren skal kunne benytte kapitel 1 som hovedrapport. De påfølgende kapitler utdyper grunnlaget for konklusjoner og tilrådinger. 1.1 Formål Drifts- og ressursanalysen inngår i kommunens evaluering av pleie- og omsorgstjenestene, og skal støtte kommunens langtidsplanlegging. Hva som måles (parametere): Rapporten fokuserer på nivå på tjenestene og kjennetegn ved brukerne i ulike deler av omsorgstrappa, kriterier for tjenestetildeling, fordelingspolitikk, effektivitet, produktivitet og sammenlikning med andre kommuner. Brukerne er ofte i flere trinn av trappa samtidig, med ulike kombinasjoner av tjenester. Effektivitet: krav om at omsorgstrappa skal være utbygd og brukt på en slik måte at det best mulig tjener befolkningens behov for omsorgstjenester. Oms.lønn, 1 BPA Substitusjonstjenester Støttekont 0 - Tr.alarm Ikke behov egenomsorg - Matombr Intro-besøk Omsorgstrappa stilisert 2 av riktig ressursmengde for å produsere vedtatte tjenester til brukerne. 3 Hjemmetjen: - Pr.bistand 4 - Hjemmesykepleie Hjemmetjen + Korttids -opph 5 6 Sykehjem Aldershjem HDO/HDU (Heldøgns omsorg i bolig) 7 LMS - intermed - øhjelp - KO De ulike trinn i trappa har egne kriterier for tjenestetildeling og kostnadsnøkler for tjenesteproduksjon Formålet med å inndele omsorgstrappa i mest mulig entydige trinn er å underbygge forståelsen av at det enkelte trinn gir ulikt tilbud til ulik kostnad. Det er viktig for å kunne å se på effektivitet og produktivitet. Produktivitet: tjenesteproduksjonen skal tilfredsstille krav til bruk I rapporten gjøres sammenlikning med andre kommuner. En stor database med nøkkeltall er blitt til gjennom mange drifts- og ressursanalyser. I alt er det nøkkeltall fra analyser av om lag brukere. Det er nylig gjort analyser i Sel, Øyer, Lillehammer og Ringebu. I noen tilfeller benyttes nøkkeltall fra disse for direkte sammenlikning. 1.2 Diverse nøkkeltall Diverse nøkkeltall tas med som bakgrunnsteppe for tolkning av analyseresultater.

5 KOSTRA - noen viktige nøkkeltall 1 Rødmerket celle betyr at nøkkeltallet er ugunstig for kommuneøkonomien i forhold til KOSTRA-gr 11. Blåmerket betyr mer gunstig Nord- Fron 0516 Nord- Fron Kostragruppe 11 Oppland Landet uten Oslo Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,4 0,9 2,3 1,2 1,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,9 3-2,7 3,3 2,4 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 168,5 174,3 199,5 211,8 202 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 17,6 15,4 24,1 13,3 14,7 Frie inntekter i kroner per innbygger Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 9,3 9,6 2,9 3,5 2,8 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 6,2 7,3 6,8 3,1 5,1 Prioritering Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innb Nto driftsutg, helse og omsorg, i % av totale nto driftsutg. 36,2 39,8 40,7 39,5 36,9 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Dekningsgrader Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år+ 25, ,9 18,2 18,5 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av bef. 80 år Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern 56,7 56,8 44,6 44,1 45 Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern 37,7 36,4 50,5 50,9 49,8 I korte trekk er driftsresultatene gode de to siste år. Gjeldsgraden er lav til moderat. Arbeidskapitalen (likviditeten) er gjennomsnittlig. Det er positivt at frie inntekter ligger høyt, og at det var økning fra 2012 til Eiendomsskatten gir store inntekter, mesteparten fra verker og bruk, selv om også bolig og fritidseiendommer ligger over gruppe 11. Disposisjonsfondet er omtrent som snittet for gruppe 11, dobbelt så stort som snittet for Oppland og litt større enn landsgjennomsnittet. Prioritering: Målt i kroner pr innbygger bruker Nord-Fron (kr ) mer enn landsgjennomsnittet på pleie- og omsorg, men det utgjør i % mindre enn de vi sammenlikner med på grunn av de høye inntektene. Dekningsgrader: tallene viser at antall sykehjemsplasser utgjør 25,9 % av antall innbyggere 80 år+ (Sundheim/Sundtunet). Linjen nedenfor (Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av bef.) 80 år+) viser at det er KOSTRA-rapportert kapasitet i heldøgnsbemannet bolig de siste 2 årene som sammen med institusjonskapasitet utgjør 31 % av befolkning over 80 år. Disse boligene er knyttet til tjenester for funksjonshemmede. Det er ikke rapportert boliger med heldøgns omsorg for eldre. Den totale kapasitet på toppen av omsorgstrappa er god sammenliknet med andre. Boligene i Vinstra, Kvam og Skåbu som disponeres til pleie- og omsorgsformål tilfredsstiller ikke kravet til max 10 minutter responstid (24/7) på trygghetsalarmer og kan altså ikke rapporteres som del av heldøgns tilbud. Se drøfting av dette under avsnitt HDO. Institusjonsdrift tar 56,7 % av netto 1

6 6 driftsutgifter, hjemmetjenester tar 37,7 %. Begge nøkkeltallene langt unna snittet for andre som vi sammenlikner med. Alt i alt framstår Nord-Fron som en kommune som har bra med penger. Kommunen velger å bruke relativt mye penger på omsorgstjenestene. Drifts- og ressursanalysen vil vise om det er muligheter til å gjøre jobben på en annen måte, eventuelt til en lavere kostnad Kommunebarometeret 2 Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 60 sentrale nøkkeltall. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Barometeret utarbeides av KS, og bygger på KOSTRA-tall og andre registre, for eksempel unnskolens informasjonssystem. Det består av 13 forskjellige sektorer, som er vektet ulikt. unnskole, pleie og omsorg, barnehage, barnevern og økonomi utgjør til sammen 70 prosent av barometeret. ÅR->> Rangering 2014 (Kostra 2013) Rangering 2013 (Kostra 2012) Kommune Tot P/O Tot P/O 0516 Nord-Fron Sør-Fron Sel Ringebu Øyer Lillehammer Lom Tabellen oppsummerer to år for Nord-Fron og naboene i sør og nord, pluss Lom som har ligget helt i teten totalt i flere år. Kolonne totalt viser plassering for alle indikatorene samlet, p/o viser pleie- og omsorg. Nord-Fron plasseer seg sterkt på begge måter, indikatorene begge år ligger blant de % beste i landet. Målt mot de andre i tabellen er bare Lom som matcher Nord-Fron på p/o i 2014, de var dårligere i Folkehelsa - kommunehelsa 3 Vi ønsker å sjekke ut kommunen på folkehelse fordi har stor betydning for utvikling av behov for omsorgstjenester på kort og lang sikt. På Folkehelsa sine befolkningsindikatorer kommer Nord-Fron brukbart ut på forventet levealder, det vil si omtrent som ellers i dalføret. Menn ligger på 77 år, kvinner 81 år. Levekårsindikatorene for lavinntekt og inntektsulikhet er også som i dalføret for øvrig: større andel av befolkningen har lav inntekt, både i 0-17 år og samlet. Men samtidig er inntekstulikhetene mindre enn i landet for øvrig

7 7 Andel av befolkning med utdanning på videregående nivå eller høyere er lavere enn landet for øvrig, ledighet i gruppen år er omtrent som landet for øvrig, samme gjelder andel uføretrygdede år. Bra. Frafall i videregående skole er på 32 %, mot Oppland 27 % og landet 25 %. Ikke bra. Andel sosialhjelpsmottakere år er lavere enn landet og dalføret for øvrig (bra), mens det i årsgruppen er mer enn dobbelt så høy andel sosialhjelpsmottakere i forhold til Oppland og landet for øvrig. Ikke bra. Trivsel i 7. og 10. klasse i skolen er høyere enn fylket og landet, bra. Mobbing i samme klassetrinn er også høyere enn fylket og landet, ikke bra. Når det gjelder indikatorer for diagnoser legger vi merke til at forekomst av hjerte-karsykdommer 0-74 år pr 1000 innbyggere ligger svært høyt, faktisk 12,5 % -enheter høyere enn landet, og 50 % -enheter høyere enn naboen i sør, Ringebu. Snittet for Oppland ligger bare litt under Nord-Fron, så det er nok Ringebu som er unntaket i dalføret. Nord-Frons forbruk av legemidler mot hjerte-karsykdommer er ikke vesensforskjellig fra fylket og landet. Når vi ser på alle indikatorene for psykisk helse ligger Nord-Fron med noen unntak litt over fylket og noe mer over landet i forekomst av ulike symptomer og lidelser. Det betyr at Nord-Fron altså har større forekomst av psykiske lidelser og symptomer enn de vi sammenlikner med. Det vises til nærmere omtale i neste kapitel. Noe av dette kan skyldes måten kommunene rapporterer på, konklusjonen må ikke være bastant her. 1.3 Hovedtrekk analyseresultater Omsorgstrappa karakteriseres som topptung, traust og kostbar, med stort potensial for endring Fører forebygging til egenmestring eller avlæring? Alt i alt har omsorgstrappa større kapasitet enn det som trengs for et nøkternt tilbud til dagens befolkning. Det antas at dette er en villet politikk. Målstrukturen er fastlagt slik: Overordnet mål: Gjennom tidlig innsats og forebyggende helsearbeid skal kommunen redusere faren for at innbyggere får behov for ekstraordinær oppfølging i hjelpeapparatet. For innbyggere som mottar behandling av kommunens helseog omsorgstjenester skal forebyggende og helsefremmende tiltak optimalisere behandling og fremme helse- og livskvalitet. Forebygging står altså sentralt. Eksempelvis følges dette opp i serviceerklæringen for hjemmesykepleien at formålet er hjelp ved kort- eller langvarig sykdom/funksjonshemming og arbeide forebyggende for å redusere pleiebehovet. Om korttidsavdelingen er formålet å utrede/obserevere/forebygge sykdom. De funn vi gjør understøtter ikke at disse målene nås. Dersom en lykkes med å forebygge skulle det medføre lavere kapasitetsbehov i hjemmetjenester og institusjon enn det Nord-Fron har. Nåløyet for å få tjenester er ganske åpent for å få hjemmetjenester, psykisk helsetjenester, kommunal bolig, korttidsopphold og langtidsopphold i sykehjem. Kommunen har uvanlig stor kapasitet i hjemmehjelpen, og yter tjenester som mange kommuner egentlig har sluttet med, eller henvist til privat sektor. Det er positivt at det ytes bistand til å ta i bruk teknisk utstyr.

8 8 Hagenutvalget og senest Helse- og omsorgsdepartementets Stortingsmelding om Morgendagens omsorg 4 trekker opp en ny virkelighet som tar realistiske konsekvenser av befolkningsutviklingen; det er hverdagsrehabilitering, frivillighet og egenomsorg er melodien. Ansvar for egen helse og alderdom kreves. Forebyggingsstrategien i Nord-Fron skulle medført redusert behov for langtids sykehjemsplasser, kortere oppholdstid i sykehjemmet, at folk greide seg lenger hjemme. I stedet ser vi at stor kapasitet i korttidsavdelingen for en stor del (44 % første 9 mndr i 2014) tildeles brukere med små hjelpebehov, brukere med middels store behov flyttes til fast plass sykehjemmet. Gjennomsnittlig oppholdstid i langtidsplass i sykehjem er høy. Hjemmetjenesten har så å si ikke brukere med store behov. Praksis for bruken av omsorgstrappa er altså preget av en del svak effektivitet. I egen tabell nedenfor oppsummeres økonomiske effekter av dette Effektivitet og produktivitet Det er effektivitetstap i de viktigste trinnene i trappa, i all hovedsak slik: 1. Hjemmetjenesten har et nåløye for å få tjenester som er noe åpent. Det er et svært stort antall brukere som har små behov, og i sum krever de en stor andel av ressursene. En må spørre seg om deler av disse behovene burde vært fanget opp med egenomsorg, teknologi med videre. Hjemmetjenesten har relativt få brukere med middels og store behov. Det indikerer at brukerne flyttes oppover i omsorgstrappa når behovene blir middels eller store, i stedet for å tilby forsterkede hjemmetjenester. Effektivitetstapet er estimert til om lag 3,5 4,1 mill kr pr år. (6-7 årsverk). Dette er den økonomiske verdien på de tjenester som ytes til brukerne i de letteste gruppene sammenliknet med en svært nøktern norm. Det tilsvarer om lag 7 årsverk som kunne benyttes annerledes. 2. Tilbudet i HDO (boliger med heldøgns tilbud) finnes ikke, da hjemmetjenesten ikke kan garantere max 10 minutter responstid for hjelp døgnet rundt. Effektivitetstapet består i at brukere som har behov for heldøgns tilbud kun har ett alternativ, sykehjem. Vi har simulert hvordan kostnadsutviklingen vil bli dersom 30 brukere med moderne omsorgsboliger omgjøres til HDO ved at vaktordningen styrkes slik at responstid på 10 minutter garanteres 24/7. De som bor i boligene fortsetter altså å bo i boligen med ekstra hjelp og teknologibistand, trening med videre. Kostnadene med ekstra mannskap i vaktordningen vil trolig utgjøre inntil 2,5 mill kr (2 ekstra vakter på natt) samt 1,5 2 nye på dag kveld som hentes fra hjemmesykepleien ved omstilling. En ytterpunktsberegning viser at innsparte kostnader ved å kunne tilby tjenester hjemme i stedet for i sykehjem utgjør 8,5 16,9 mill kr pr år, avhengig av hvordan pleiebehovet utvikler seg for de det gjelder. Antallet sykehjemsplasser ville kunne reduseres med Se nærmere om dette i kap 2 om Simulering av strukturelle tiltak 3. Drifta av TFF (HDU, heldøgns boliger for utviklingshemmede) viser en raus tjeneste, det ytes mer tjenester til brukerne enn vi ellers pleier å se ut i fra det behovet brukerne har. Boligene/anlegget der brukerne bor og mottar tjenestene er imidlertid svært produktive, samt at turnusen(e) er gunstig organisert. Produktiviteten er så høy at det svært gode tilbudet ikke koster nevneverdig mer penger enn gjennomsnittlige tilbud andre steder. 4. Kapasiteten i sykehjem er større enn forventet etter folketallet og demografi. Det er påvist effektivitetstap som følge av at sykehjemsplasser benyttes av brukere som kunne hatt tilfredsstillende utbytte av et lavere trinn i trappa, både når det gjelder korttidsplasser og 4 St.meld. 29 ( ) Morgendagens omsorg

9 9 langtidsplasser. Årskostnaden ved korttidsplasser som benyttes til brukere med små behov er beregnet til 5,1 mill kr. 5. Produktiviteten i hjemmetjenesten er ganske bra, men det kan være noe å gå på. Psykisk helse har tilfredsstillende produktivitet. Sykehjemmet har utilfredstillende produktivitet dersom en legger til grunn at en ikke får noe igjen for de merkostnadene en tar sammenliknet med modellberegnet bemanning, se pkt 5 i tabellen nedenfor. Motsatt; dersom en vurderer det slik at merkostnadene gir valuta for pengene vil produktiviteten ved sykehjemmet være tilfredsstillende Oppsummert om effektivitet og produktivitet Formålet med disse beregningene er å vise en ytterpunktsberegning av konsekvenser av de disposisjoner som er gjort. Vi sammenlikner altså kostnadene i kommunen med hva kostnadene kunne vært ved å disponere omsorgstrappa annerledes. Funn som er gjort er beregnet å ha økonomisk effekt (årsvirkning) slik tabellen viser: Nr Enhet/driftsområde Kostnadsreduksjon minimum mill kr 1 SUM 16,6 (-25,1) Kostnadsreduksjon maximum mill kr 34,4 (-51,3) Merknad Summen er justert for at pkt 3 og 7 i praksis er samme sak. Kommentar nedenfor tabellen. 2 Hjemmetjenesten: skjev prioriteringsprofil. Verdien av kapasitet som kan omstilles fra brukere med små behov til brukere med store behov 3 23 omsorgsboliger tildelt brukere med lette funksjonstap 4 Sykehjem/boliger: 9 brukere med små/ middels behov på langtidsplass i sykehjem som kunne hatt tilbud i tilrettelagt bolig med mulighet for heldøgns tilbud 5 Sykehjem: faktisk bemanning sammenliknet med normert modell 6 Sykehjem: Korttidsplasser som benyttes til brukere med små behov -3,5-4,1 Faktisk beregnet = 4,1 mill kr, feilmargin 15 %, derfor lavere minimumsestimat. -8,5-16,9 Forutsetning at plassene er opptatt når brukere melder seg med middels behov og må få sykehjem i stedet ,6 HDO-kostnad kalk med snitt alle kommuner middels behov, kr 340. Feilmargin 20 % -4,0-6,5 Min=6,74 åv., max =10,79 åv. Årsverkskostnad kalkulert med 0,6 mill kr. -5,1-5,1 6 plasser x KOSTRA pris/plass.

10 10 7 Sykehjem: Effekt av å skape boliger med heldøgns tjenester (HDO)og innføre inntaksstopp fra 30 kommunale omsorgsboliger 8 Økte kostnader ambulerende vakt ved endret strategi -6,5-16,6 Forutsetter styrket ambulerende tjeneste og reduksjon i sykehjemskapasitet med 7-10 plasser. 2,5 2,5 2 ekstra vakter på natt. Tabellen kan brukes til å illustrere merkostnader en tar pr i dag som følge av disposisjoner som er gjort. Dermed gis oversikt over hvordan enkeltdeler av omsorgstrappa kan effektiviseres. Noen punkter vil da henge sammen, man vil ikke få til det ene uten å gjøre de andre tingene. For eksempel er pkt 8 om forsterket vaktmannskap (+2,5 mill kr) en forutsetning for å utløse effektivitetsforbedring og opprettelse av reelt HDO-tilbud. I forslaget til ny strategi er det forutsatt finansiering av dette ved reduksjon av kapasitet i korttidsavdelingen. Pkt 3 (tildelte boliger til folk med små behov) og pkt 7 (inntaksstopp/etablere reell HDO) er til dels to sider av samme sak og kan ikke telles to ganger, de representerer egentlig to deler av en tidslinje. Tildeling av boliger til brukere med små behov blokkerer boligene for andre med større behov. Disse brukerne må tilbys sykehjem slik at det påløper merkostnader i sykehjem så lenge brukerne i boligene fortsatt har begrensede behov. Etablering av HDO-tilbud i disse boligene gjør at brukerne greier seg i boligen og forhindrer tilsvarende press mot sykehjem når brukerne blir skrøpeligere og altså innsparing ved at en trenger færre sykehjemsplasser. Dermed er altså merkostnaden på 5,8-16,9 mill kr så lenge brukerne har små behov, mens innsparingspotensialet er 6,5 16,6 mill kr når de blir skrøpelige og fortsatt greier seg i boligen uten sykehjemsplass. 1.4 Andre funn 1. Avdeling psykisk helse er produktiv. Det er tatt hensyn til drifts av lavterskeltiltak tilsvarende om lag 1,3 årsverk, der det ikke fattes enkeltvedtak. Tidsestimatene for de tjenester som ytes for øvrig er under gjennomgang i tiden etter analysen. 2. Vurdering av brukere, tildeling av tjenester og styring av pasientstrøm: Vurdering av brukernes behov og tildeling av tjenester foregår i regi av den enkelte leder. Eksempel: psykisk helse, TFF og hjemmetjenesten vurderer behov, fatter vedtak og produserer tjenesten for hver sine brukere. Når det gjelder sykehjemsplasser tildeles de i et utvidet inntaksmøte der enhetslederne og kommunelegen deltar. Støttekontakter tildeles av psykisk helse og konsulent for funksjonshemmede. Dersom det nå er aktuelt å revidere kriterier for tildeling av tjenester og bringe mer effektivitet inn i bruken av omsorgstrappa anbefales å vurdere etablering av en tildelingsenhet. Enheten må tillegges helhetlig ansvar, psykisk helse og TFF kan fortsette som før med unntak av at de må avstemme sin praksis i forhold til generelle kriterier som kommunen fastsetter. I visse tilfeller forsterkes tildelingsenheter med en overordnet rolle for styring av pasient/brukerstrømmen. Dette kan være aktuelt dersom en skal ta ut de effektivitetsforbedringene som er påvist fullt ut. Den flate modellen må altså modifiseres. 3. Kriterier for tildeling av tjenester, vedtaksprosedyrer med videre: jfr forrige punkt er det ønskelig å etablere et sett av regler for tildeling av tjenester. Dagens serviceerklæringer er ikke

11 11 holdbare for verken publikum eller tjenesteytere til å få forståelse eller forutsigbarhet med hensyn til forventninger om tjenester. Vedtakene må generelt oppgraderes slik at de er tjenestebeskrivende uten at de tilknyttes formelle tidsestimater, de er kommuneinterne for planlegging, jfr Sivilombudsmannen 5. Arbeidet med disse spørsmålene bør gjennomføres slik at prosessen også involverer politiske organer, da de til syvende og sist er politisk ansvarlig for velferdsproduksjonen, og sist men ikke minst skal gi politisk ryggdekning til forvaltere og tjenesteytere som møter brukerne med større krav til egenomsorg, bruk av teknologi med mer. 4. Utforming av kriterier vil kreve at Nord-Fron tar opp i seg signaler fra sentrale hold, der krav til egenomsorg, teknologi, ansvar for egen helse med videre uttrykkes i klartekst. Kommunen må forsterke dialogen med folket om hva som kjennetegner krav til en god omsorgstjeneste, krav til egenomsorg, velferdsteknologi, kriterier for behovsvurdering og tildeling av tjenester med mer.. De nye kriteriene som skal utarbeides må settes ut i livet på en måte som blir forstått og akseptert. Dette kan være vanskelig i et valgår, men må gjøres uansett. 5. Medisiner: Hjemmetjenesten er i gang med et begrenset forsøk med en multidoseavtale med apotek på Otta, omfatter om lag 30 brukere så langt, ytterligere 70 kommer til etter hvert. Psykisk helse benytter apotek på Vinstra, men har ikke multidoseavtale. Aktørene rapporterer urasjonelle løsninger, mye ekstra tidsbruk knyttet til rutinesvikt og til dels svakheter ved legenes forskrivning, det påløper tid som følge av at en må rette opp feil med videre. Rutinene hos leger bør absolutt innskjerpes, dersom det ligger fare for feilmedisinering i dette. Utkjøring av dosetter bør begrenses til det strengt tatt nødvendige; det normale bør være at medisin hentes av brukeren eller pårørende slik det er ved kjøp av medisiner ellers på apotek. Andre tjenester: (se sammenlikning med andre kommuner i kap 2) 6. Støttekontakt. Det er 67 som har tjenesten i dag, gjennomsnittlig antall timer/uke er 2,7. Antall brukere er noe høyere enn forventet, gjennomsnittet ligger en del under det vi vanligvis finner (ca 3 4 timer/uke). Psykisk helse har brorparten av brukerne med støttekontakt. 7. Brukerstyrt personlig assistanse: Tjenesten benyttes ikke i Nord-Fron. 8. Omsorgslønn: I alt 10 personer har tilbudet i dag, gjennomsnittlig om lag 7,6 rimer pr uke. Gjennomsnittlig antall timer er noe lavere enn de vi sammenlikner med. 9. Matombringing: I alt er 60 personer registrert med denne tjenesten. Tiltaket driftes effektivt som lavterskeltilbud. 10. Trygghetsalarm: I alt 111 er registrert med trygghetsalarm. Tiltaket driftes effektivt som lavterskeltilbud, gunstig med utbredt ordning med at nærmiljø/pårørende stort sett er første varslingsinstans. Svak dokumentasjon av utrykningsaktivitet. 11. Målsettinger angående kompetanseøkning følges opp i alle ledd, for eksempel hjemmehjelp på demenskurs til sykehjemspersonell på videreutdanning i rehabilitering. 5 Sivilombudsmannen, Utformingen av vedtak om praktisk bistand, 11. februar 2013 (sak 2012/2439)

12 Tilgangen til gode styringsdata må forsterkes. Nord-Fron kan komme langt med mer aktiv bruk av individdata fra fagprogrammet Profil til styringsformål. Det finnes standardrapporter som er godt egnet til summarisk statistikk og som lar seg koble med andre data, for eksempel regnskapsdata og årsverksdata. Noe av det første en kan gjøre med enkle grep er å velge ut noen nøkkeltall til månedlig/kvartalsvis rapportering, blant annet knyttet til brukernes pleietyngde koblet til mengde tjenester, fordeling av brukere i de viktigste trinnene i trappa med videre. Mange av nøkkeltallene i denne rapporten kan resirkuleres. 13. Forsterke og målrette uttak av samspillseffekter mellom kjernetjenester og andre tjenester. Dette handler om hjemmetjenester + korttidsopphold, hjemmetjenester+dagsenter, hjemmetjenester. Driftsmønsteret i dag gir samspillseffekter for brukerne (ja takk begge deler) men ikke for kommunen i og med at en ikke reduserer tjenestene tilsvarende. Det som mangler er altså at tjenesten reduseres i takt med at egenmestring øker, det er dette som er habiliteringens og rehabiliteringens egenart og målsetting. 14. Boligpolitikk - Boligmarkedet fungerer utilfredsstillende. Mange ønsker å få seg et mer praktisk sted å bo, gjerne sentrumsnært og melder seg på for å få omsorgsbolig. De som søker seg bare en annen bolig får altså i mange tilfeller både bolig, mer tjenester enn de ville fått dersom de fikk en annen bolig. Som nevnt ovenfor er det påvist at det er mange som egentlig bare har behov for ny bolig Effektivitetstapet ved dette er beregnet ovenfor. I tillegg kommer eventuelt subsidier i husleien. Behovet er til stede for boligpolitikk som er komplementær i forhold til omsorgspolitikken. Legg strategi for bygging av flere omsorgsboliger med effektiv lokalisering. Tomter eierløsninger samarbeidsløsninger privat/offentlig/boligbyggelag/borettslag bør søkes. Selg boliger som en kan unnvære, frigjør kapital til nybygg. 15. Boligpolitikk kommunens husleiepolitikk må ikke stå i veien for utvikling av et marked. Husleiene i kommunens leiligheter innen pleie-og omsorg varierer mellom om lag kr kr 7.520,- for de nyeste og største med sentral beliggenhet (2014-priser). Det er viktig å forsikre seg om at dette husleienivået forenlig med ønsket om at private aktører skal tørre å komme på banen, eventuelt i samarbeid med kommunen. Sannsynligheten for å bli priset ut av markedet er stor dersom de kommunale husleiene er konkurransevridende fordi faktiske kostnader ved å bygge og holde bolig ligger høyere enn kommunens husleienivå. I det økonomiske spillet rundt boliger for eldre er det ofte brukeren/arvinger/neste generasjon som vinner, kommunen taper. I arbeidet med boligpolitikk kan kommunen altså bli sin egen verste fiende. Økte husleier aktualiserer bostøtte for de som har små pensjoner. Hvorvidt husleiesubsidiering er tilfelle i Nord-Fron bør sjekkes. På landsbasis viser SSB s 6 tall at 2- roms leiligheter i tettsteder med over innbyggere har leiepris på gjennomsnittlig kr pr m2 pr årsslutt I tettsteder med inntil 1999 innbyggere er leiepris pr m2 910 kroner pr mnd. 16. Velferdsteknologi, egenmestring, hverdagsrehabilitering, frivilllighet Hagenutvalget og senest Helse- og omsorgsdepartementets stortingsmelding om Morgendagens omsorg fokuserer på sannsynlig mangel på hender til å utføre oppgavene i omsorg på lang sikt. Velferdsteknolog kan bistå. I tillegg til å få mer ut av kapasiteten vil teknologi også gi økt 6

13 13 valgfrihet til å bo hjemme kontra å søke høyere trinn i omsorgstrappa. Nord-Fron er ikke kommet i gang med dette på en kraftfull måte. Forslag til ny strategi fanger opp dette 17. Konsolidering for TFF. Det er påvist raus tjenesteyting og høy produktivitet i TFF. Det anbefales å gjennomføre en mer detaljert kartlegging av behov og ressurser der en også tar hensyn til nye brukere en vet skal bosettes de nærmeste årene. Formålet med kartleggingen vil være å konsolidere dagens gode struktur og produktivitet. 1.5 Framskrivning av befolkning Befolkningen pr 2014 utgjør om lag 5800 og skal reduseres svakt/stabiliseres fram til 2020, deretter reduseres folketallet til 5638 i Det er unge og yrkesaktive som reduseres, mens de over 67 år øker. For kommunen er det kritisk at yrkesaktive reduseres, det får blant annet virkning for skatteinngangen Nord-Fron: Framskrivning av befolkning (SSB - MMMM). Antall innbyggere totalt og etter aldersgruppe år år 80 år og over Sum Noe over 300 er over 80 år, de utgjør 5,4 % av befolkningen totalt. Fram til 2040 skal antallet øke til 612, % - andelen av hele befolkningen øker til 10,8 %. Pr i dag er det 181 av i alt 313 (57,8 %) over 80 år som har omsorgstjenester. Dersom dette forholdstallet holder seg fram til 2040 betyr det at det vil være nesten 354 brukere av omsorgstjenester over 80 år i 2040, en økning på 173 brukere. Forutsatt at andelen over 80 år med sykehjemsplass holder seg konstant fram til 2040 betyr det at det må bygges og driftes om lag 140 nye plasser fra 2020 til I forkant av dette, fram til 2020, vil det bli behov for noe færre plasser enn i dag. uppa år, skal øke fra 765 til 1067 innbyggere i Økningen skjer jevnt i hele perioden, litt svakere vekst i Nettopp brukere i alder år representerer en utfordring. I denne gruppen finner vi en stor gruppe brukere som har hatt tjenester gjennom psykisk helse i yngre alder, en del av disse vil ha nesten livslang brukerkarriere. En del utvikler psykogeriatriske problemer. Pr i dag er det i alt 75 brukere i årsgruppen. Dette utgjør 9,8 % av hele gruppen. Dersom dette holder seg fram til 2040 vil det på det tidspunkt altså være 104 brukere i årsgruppen. Til sammenlikning har Øyer og Ringebu en andel brukere på 8,6 % av hele gruppen. Antallet over 80 år stabiliseres fram til Det gir et visst pusterom. På den annen side øker årsgruppen allerede nå. Det betyr utfordringer for kommunen i å forebygge behov for omfattende

14 14 tjenester. Det er viktig å lykkes med dette, fordi alternativet er økt trykk fra yngre årskull mot HDO og sykehjem. 1.6 Behov for ny overordnet strategi for omsorgstrappa Nord-Fron kommune har hatt bra økonomi, men det er behov for justeringer. Langsiktig er det mørkere skyer som følge av demografisk utvikling, unge og yrkesaktive aldersgrupper reduseres; det må frigjøres ressurser til samfunnsutvikling. De funn vi gjør i denne analysen viser at pleie- og omsorg kan bidra til frigjøring av ressurser ved å omstille seg. Men det krever politisk og faglig konsensus om at en vil skape neste generasjons pleie- og omsorgspolitikk: den kommunen som spisser tilbudet, høyner faglig kvalitet, forebygger utvikling av varige behov og utfordrer befolkningen på egenomsorg og velferdsteknologi. Dette budskapet må også ut til befolkningen Antall brukere og kapasitetsbehov med dagens strategi KOSTRA-basert framskrivning av antall brukere som vil trenge hjemmetjenester og sykehjem utvikles slik som vist i tabellen. Vi forutsetter da at alt annet enn antall innbyggere holdes konstant, dvs at de er like friske/skrøpelige som i dag, og at de møtes samme type og mengde hjelp. Tabellen omfatter ikke TFF. Tabell: Utvikling av kapasitetsbehov med dagens struktur. Antall brukere ved årsslutt Antall brukere endring periodevis Tjenesteomr/gruppe Sum endring år (17->28/1000) år (76->89/1000) år+ (351->405/1000) Sum hjemmetjeneste Sykehjem Totalt antall brukere I tabellen er KOSTRA-rapportert antall brukere pr 1000 innbyggere korrigert slik at de reflekterer faktum pr november Se forspalten. Sykehjem er innregnet med faktisk antall plasser pr i dag, inkl korttidsplassene. Hjemmetjenesten omfatter brukere som har timetjenester, ekskl de som bare har trygghetsalarm og/eller matombringing. Kapasitetsbehov i både hjemmetjenester og sykehjem vil i all hovedsak holdes konstant på dagens nivå fram til Tabellen viser etter dette hvordan kapasiteten må bygges ut for å holde tritt med antall eldre. Alt i alt må det da bygges og driftes 140 nye plasser fram til 2040, samtidig som det vil bli 238 flere brukere i hjemmetjenesten. Dette er ikke bærekraftig, selv om en må regne med virkeligheten vil endre seg: bedre helse, bedre evne til egenmestring, teknologi, bedre tilpassede boliger med videre vil påvirke. Levealderen vil fortsette å øke, og det er innregnet i befolkningsprognosen Vedtatt utbygging Nord-Fron har i dag 81 sykehjemsplasser. Disse er fordelt på 19 korttidsplasser, 16 demensplasser og 46 institusjonsplasser. I forbindelse med den forestående sykehjemsutbyggingen vil en redusere fra 81 plasser

15 15 til 78. Disse blir fordelt på 18 korttids-, 18 demens- og 42 institusjonsplasser. Sykehjemmet skal stå ferdig mars Alle avdelingene vil få utarbeidet ny turnus. Som vist nedenfor vil denne strategien i all hovedsak medføre konsolidering av kostnadsnivå i sykehjem fram til 2020, deretter vil institusjonskostnadene vokse kraftig i takt med økningen i antall eldre. Det markerte trekk ved denne strategien er den store institusjonskapasiteten og fraværet av strategi for oppbygging og drift av heldøgns tjenester i boliger. Vedtak om bygging av nytt sykehjem og nedjustering av kapasiteten med 3 plasser har minimal innvirkning på kostnadene. Marginalkostnaden for 3 plasser er liten, en må ta ned minimum halve kapasiteten i en avdeling for å kunne gjøre strukturelle endringer i turnus Ny strategi - et helt nytt grep gjøres. Antall sykehjemsplasser reduseres og det innføres et nytt tjenestenivå mellom ordinære hjemmetjenester og sykehjem, HDO, som betegner at tjenesten ytes i tilrettelagt bolig, med mulighet for heldøgns tilbud dersom det trengs. Målgruppen for HDO-tilbudet er brukere med middels til store funksjonstap, men en må alltid innregne at det også vil forekomme brukere med lette behov slik tabellen nedenfor viser. I tillegg etableres team i hjemmetjenesten for hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Fram til de første årene etter 2020 har strategien også målsetting om å ta ut effektivisering og reduserte kostnader. Målet er også å klargjøre omsorgstrappa for de utfordringene som melder seg fram til Antall brukere og kapasitetsbehov med alternativ strategi Tabell: kapasitet i omsorgstrappa med alternativ strategi. Antall brukere ved årsslutt Antall brukere endring periodevis Tjenesteomr/gruppe Sum endring Hj tj netto etter overf til HDO HDO I (Lette) HDO II (Middels) HDO III (Tunge) Sykehjem Totalt antall brukere Totalt antall i HDO Vi forutsetter at 5 % av hjemmetjenestens ordinære brukere avgis til HDO fram til 2018, deretter 10 % årlig fram til Videre forutsettes at all vekst i antall innbyggere 80 år+ som i dagens struktur ville fått plass i sykehjem, (i alt 140 nye fram til 2040) får tjenester i HDO. Redusert kapasitet i sykehjem (-21 plasser) dekkes også av HDO. Alt i alt vil det være 206 HDO plasser i 2040, allerede i 2020 må en ha 30 plasser. Brukersammensetningen i HDO de første årene følger mønsteret i dagens kommunale boliger i Nord- Fron, slik at lette brukere utgjør 78 %, middels utgjør 20 % og tunge 2 %. Fra 2018 beregnes sammensetning som for Sel der andel lette utgjør 34 %, middels utgjør 57 % og tunge utgjør 9 %. Fra 2020 beregnes som gjennomsnittet av alle (2000 HDO-brukere i 40 kommuner), der fordelingen er 31 % lette, 39 % middels og 30 % tunge brukere. unnen til denne opptrappingen er at omstillingen skal ta tid, gradvis innføring av ny driftsform fram til Sykehjemmet reduserer antall plasser gradvis etter hvert og ned til 60 plasser når omstillingen er gjennomført.

16 årsgruppen har uviss behovsutvikling som ikke kommer til uttrykk her. Det vises til kommentarer foran om at vi er svært avhengig av å lykkes med å bremse utvikling av behov i denne gruppen. Psykisk helse må bære en vesentlig del av forventningspresset her. Tabellen nedenfor viser endring i årskostnader periodevis: Tjenesteområde Endring i årskostnader sammenliknet med 2014, mill kr (2014-kr) Sum endring Alt 1 Alt 2 Årskostnad pr bruker Årskostnad pr bruker Hjemmetjen 6,1-0,7-0,8 4,9 2, HDO I (lette) 5,6 1,9-0,5 1,9 2, HDO II (middels) 20,9 1,9 5,7 5,0 8, HDO III (tunge) 30,8 0,3 2,0 16,3 12, Sykehjem -21,0-11,0-10,0 0,0 0, Hverdagsrehab, velferdsteknologi 6,0 3,0 3,0 0,0 0,0 Sum alternativ 1 48,5-4,6-0,5 28,1 25,5 Sum alternativ 2 72,4-2,4 1,5 38,3 35,0 Vedtatt strategi 149,5 2,6 5,4 60,4 81,0 Endring i årskostnader periodevis og akkumulert (2014-kr) 149,5 Sum vedtatt strategi Sum alt. strategi II Sum alt. strategi I Endring i antall brukere er multiplisert med årskostnadene pr bruker.. Sum vedtatt strategi er beregnet slik: gjennomsnittskostnadene pr i dag ( kr), sykehjem er beregnet med 1 mill kr pr plass. Se kommentar nedenfor. Som årskostnader for alternativ strategi er benyttet to alternativer. 48,5 72,4 2,6 5,4 1,5-2,4-4,6-0,5 81,0 60,4 38,3 35,0 28,1 25,5 Alternativ 1 er hentet fra HDO-drifta i Sel 2012, prisjustert med 8 %. Denne drifta er en del billigere enn det vi finner totalt for alle kommuner i databasen, de er brukt i alternativ 2. Forskjellen ligger i at Sel har unngått å etablere fast personell i egen turnus innomhus i HDO, hjemmetjenesten dekker behovene. Uansett må en regne med HDO drifta etter hvert vil bli dyrere fordi en vil ha flere tunge brukere som i dagens mønster ville fått sykehjemsplass. Tallene gjelder bare turnuskostnader og tar ikke hensyn til investeringskostnader, administrasjon og andre driftsutgifter. Sykehjemskostnader er innregnet med ca 15 % økning i forhold til KOSTRA-rapportert for Dette skyldes at en må påregne dyrere drift når tilbudet skal spisses og spesialiseres. Sykehjemmet vil gradvis øke utnyttelsen av kapasitet til intermediære funksjoner, spesialiserte tjenester for demente, palliative tjenester og andre oppgaver som er kompetansekrevende ut over dagens drift.

17 17 Det er fra 2020 det gjelder å være rustet til ny type drift. afen illustrerer det veldig tydelig. Effektiviseringseffekter kan tas ut også før 2020, det krever umiddelbar tilpasning av antall sykehjemsplasser. Tida fram til 2020 må uansett brukes til effektivisering og klargjøring for det som skal skje deretter. Som eksempel trekkes her fram at nye boligprosjekter som skal klargjøres for HDO-drift må være på plass innen den tid, eventuelt at det legges en plan for utbygging som gjennomfører stegvis i takt med befolkningsutviklingen. Uansett vil framtida bli kostbar, demografien krever sitt. Dersom en viderefører dagens vedtak og ikke foretar seg noe annet vil årskostnadene øke med 150 mill kr. Pr 2040 Det dyreste av alternativene har årskostnadene på 72 mill kr, det gunstigste har årskostnader på 49 mill kr. Det billigste alternativet er altså på 1/3 av estimatet for vedtatt strategi. I 10-året vil årskostnadene kunne begrenses til om lag 28 mill kr med det gunstigste alternativet. Vedtatt strategi er litt over dobbelt så dyr. En må understreke at mange forhold vil påvirke disse tallene, men de står robust nok til å vise hvilken retning det bærer; det er ingen tvil om at det må tas ut ny kompasskurs. Detaljplanlegging for realisering av disse planene vil avklare hvordan en skal disponere kapasitet i ulike endringsfase. Som eksempel vil det avklares hvordan kapasitet i sykehjem skal tas ned til fordel for økt kapasitet i hjemmetjenesten dag, kveld og natt. Det er naturlig at kapasiteten i korttidsavdelingen delvis benyttes til dette, og at en finner måter å innrette seg for innfasing på en god måte. Kapasiteten i korttidsavdelingen bør ikke reduseres under 10 plasser på lang sikt. Kapasitet til etablering av team for hverdagsrehabilitering, fysio-/ergoterapi og velferdsteknologi er anslått å koste 6 mill pr år når alt er oppbygd. Beløpet gjelder lønn, andre kostnader som for eksempel teknologiinvesteringer kommer i tillegg dersom det er kommunen som skal stå for dette alene. Det vanlige vil være at brukerne og kommunen sammen bekoster teknologi. 1.7 Vurdering Nord-Fron kommune har gjort vedtak om bygging av nytt sykehjem, kapasiteten holdes omtrent uendret. Vedtaket har en tidshorisont for realisering på 3 år. Hvorvidt vedtaket også sier noe om utviklingen etter 2020 er ikke kjent, men det antas at en har sett lengre inn i glasskulen enn Analysens forslag om alternativ strategi innebærer at en justerer vedtaket som er gjort, slik at en bygger for HDO-drift og gradvis nedregulering av antall sykehjemsplasser. Forslaget innebærer ikke endringer av betydning for finansiering av utbyggingen, men det vil endre på inntektene som kommer som husleie og betaling for tjenester i et antall boliger i stedet for som egenandel for sykehjemsopphold. 1.8 Avslutning Mange dyktige aktører i kommunen har bidratt sterkt til at analysen og rapporten har kunnet bli til. Takk for hjelpen. I det jeg takker for oppdraget ønsker jeg Nord-Fron kommune lykke til i det videre arbeid. Jeg står gjerne til tjeneste i fortsettelsen. Trondheim Rune Devold (sign)

18 18 2. OMSORGSTRAPPA TRINN FOR TRINN 2.1 Brukeroversikt totalt Alle tall som presenteres og som knyttes til brukerne og tjenestene de mottar er basert på datauttrekk fra fagprogrammet PROFIL pr 04.nov Det er gjennomført betydelige kontroller og validering av data slik at de holder god kvalitet. Det jobbes godt med IPLOS i kommunen. Antall brukere Antall uten timer Antall med timer Snitt pleietyngde med timer Sum timeverk Snitt t/u brukere med timer Nord-Fron , Heimebuande , ,6 4,2 10 Ruste-Vinstradalen ,87 331,3 4,8 20 Vinstra ,94 615,3 5,6 30 Kvam ,75 164,5 3,1 50 Psyk helse ,66 248,5 2,6 2 Sundheim (inst) 64 (81) 64 3,54 10 Avd øst ,42 20 Avd vest ,68 30 Rehab 4 4 3,69 40 Sundtunet ,5 Korttidsopphold (15) (6) (9) (2,63) (168,3) (18,7) 3 Tjenester for funksj.h , ,0 62,9 10 Utenfor p-base 6 6 2,34 212,3 35,4 20 TFF Hvitt HDU 6 6 2,59 366,5 61,1 30 TFF ått HDU 5 5 3,03 311,1 62,2 40 TFF Nye HDU 2 2 3,97 197,6 98,8 50 Tun ,88 171,5 171,5 Tabellen gir oversikt med fordeling av brukere med funksjonsnivå og tjenester som ytes i form av timer/uke. Linjen korttidsopphold skal ses isolert og inngår ikke i totalen unntatt for sykehjemmet. Den teller opp brukere som hadde opphold men som inngår i hjemmetjenestens brukeroversikt. Timer/uke er sum alle tjenester, inklusive praktisk bistand (hjemmehjelp), sykepleie, BPA, omsorgslønn, støttekontakt og timer på dagsenter. Antall brukere kan avvike noe fra kommunens kapasitetsoversikter, da vi her teller opp antall brukere slik de er registrert i journalsystemet og ikke antall plasser. Antallet kan også avvike fra andre oversikter i rapporten på grunn av utvalgs- og seleksjonsmetoder varierer etter hvilket formål oversiktene har. I visse tilfeller vil brukere kunne ha tjenester midlertidig andre steder enn der de er grunnregistrert, for eksempel under korttidsopphold i institusjon. Det er i alt 452 brukere, hvorav 411 har tjenester ansikt til ansikt (ATA), inklusive sykehjem, der det ikke

19 19 registreres timeverk. Gjennomsnittlig pleietyngde er 2,13 (skala 1-5) for alle brukerne sett under ett. Ytterligere kommentarer til de enkelte enhetene gis i respektive avsnitt. Psykisk helse er en separat tjeneste. I antallet på 105 inngår en del brukere som også har andre tjenester, men flesteparten har tjenester bare fra psykisk helse. Sykehjemmet har 64 brukere med langtidsopphold på rapporteringstidspunktet. I tillegg kommer 15 med korttidsopphold, men som altså inngår i hjemmetjenestens tall, fordi brukerne ikke omkodes til sykehjemmet under oppholdet. Brukere uten timer har ikke aktive tjenester i form av timetjenester, men kan for eksempel ha trygghetsalarm, matombringing osv. Sum timeverk forteller noe om summen av ansikt-til-ansikt-timer (ATA) som er vedtatt å yte til brukerne pr uke. Snitt timer/uke er en viktig tallstørrelse som benyttes til ulike målinger i det videre arbeid. 2.2 Alle brukere og tjenester som ytes Tabellen oppsummerer de tjenester som ytes til brukerne og antallet brukere som får dem. IPLOS nr Betegnelse Antall brukere Timer/uke Snitt timer 1 2 Praktisk Bistand Praktisk bistand opplæring ,7 57,1 3 Brukerstyrt pers. ass. 4 Dagsenter 5 Matombringing 60 6 Trygghetsalarm Avlastning ,1 8 Avlastning i inst ,0 9 Støttekontakt ,7 10 Heldøgns omsorgsbolig HDO 11 Omsorgslønn ,6 12 Omsorgsbolig Annen bolig Tvang skadeavvergende 1 15 Sykepleie ,1 16 Rehabilitering 17 Dagopphold institusjon ,8 18 Korttidsopph utredning/beh Korttidsopph-Rehabilitering 4 20 Annet korttidsopp Langtidsopphold sykehjem Nattopphold 23 Tvang planlagt 24 Tvang helsehjelp I alt 182 brukere har praktisk bistand (hjemmehjelp), mens det er 22 som har praktisk bistand opplæring som i all hovedsak gjelder tjenester for funksjonshemmede. Legg merke til forskjellen i snitt antall timer. I alt 60 har matombringing, det er positivt, samme gjelder høyt antall trygghetsalarmer. Begge er kostnadseffektive lavterskeltilbud. Nord-Fron benytter ikke tjenesten brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dagsenter har heller ingen brukere. Det er dagsenter i psykisk helse, men brukerne der er ikke registrert. Det er heller ikke registrert

20 20 noen på heldøgns omsorgsbolig. Brukerne i TFF har dette tilbudet, men det er ikke innrapportert som heldøgns bolig. Antallet med støttekontakt er sjeldent høyt. Se omtale i eget avsnitt. Antall med omsorgsbolig og annen bolig er normalt høyt, se eget avsnitt. 230 brukere har sykepleie, inklusive de som får psykiatrisk sykepleie innen psykisk helse. 13 brukere har dagopphold på Sundheim/Sundtunet, positivt tiltak. Se mer i avsnitt om sykehjem. Antall brukere med ulike korttidsopphold er underrapportert. 2.3 Hjemmetjenesten inklusive psykisk helse Som hjemmetjenester regnes brukere hjemmeboende i Vinstra, Ruste/Vinstradalen, Kvikne, Skåbu og Kvam. Heri inngår også boliger som kommunen har for utleie, men som ikke kommer inn under kategorien heldøgns omsorgbolig (HDO). Det vises til brukeroversikten foran. Økonomisk ramme for tjenesten er 18,5 mill kr inkl kjernetjenestene hjemmesykepleie og hjemmehjelp. I tillegg er vaktmester og matombringing inkludert i beløpet Psykisk helse, betaling for tjenester fra eksterne (Røysumtun), omsorgslønn og støttekontakter kommer i tillegg slik tabellen viser. Heimebuande (sum) Ansvar 1000-kr (regnskap 2014 prognose) Sum Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, amb.vaktm/matombr Psyk helse / hjemmetjeneste Betaling Røysumtun Omsorgslønn Støttekont psyk helse Støttekont Kons for Funksjonshemmede Alt i alt er det 368 brukere i hjemmetjenesten som har hjemmehjelp og/eller hjemmesykepleie. 61 av dem har ikke timetjenester, slik at det er 307 som har timetjenester i form av praktisk bistand eller sykepleie. De 61 vil typisk ha trygghetsalarm, matombringing, noen har omsorgslønn eller støttekontakt. Av de 368 totalt er det 64/36 % fordeling kvinner/menn. Snittalderen er 67 år.101 er år, 24 er over 90 år. Alle disse kjennetegn er ganske likt det vi finner i andre kommuner.

21 21 2,1 2,0 2,4 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 Funksjonsnivå, brukere i ord hjemmetjeneste, kommunesammenlikning 1,5 1,8 1,8 1,6 2,2 2,0 1,7 1,7 1,8 1,7 1,8 1,8 1,9 1,7 1,6 1,5 2,0 2,0 2,1 1,8 1,6 2,2 1,8 2,3 2,0 1,9 1,8 1,7 afen ovenfor oppsummerer pleietyngde for alle brukere i hjemmetjenesten til 1,8 (skala 1-5). Ruste/Vinstradalen ligger høyest med 1,88, Kvam lavest med 1,75. Psykisk helse har 1,65 men kan ikke sammenliknes direkte med de andre. Psykisk helse har 105 brukere. De er med på å trekke snittet ned. Psykisk helsebrukerne er funksjonsvurdert på samme måte som andre. Det er normalt at de kommer ut med lavere pleietyngde enn andre grupper. Dette skyldes at brukerne gjerne har god fysikk, kognitiv funksjonssvikt vektes lavt. Tallene må tolkes i lys av dette. Praksis for tildeling av tjenester Praksis for tildeling av tjenester - timer/uke pr bruker etter pleietyngde, 7 grupper 1,2 1,3 0,9 1,3 Nord-Fron 1,9 1,7 2,2 1,7 Sel ,9 2,3 Hovedregelen er at det kreves et godt samsvar mellom stigende funksjonssvikt hos brukerne og den mengde tjeneste de mottar. Figuren viser antall timer/uke pr bruker, etter hvilken pleietyngdegruppe brukerne tilhører. Tallene gjelder kjernetjenestene praktisk bistand og hjemmesykepleie, inkl psykisk helse. Vi viser tallene for gruppe 1 7 da disse er sikrest for sammenlikning (robuste gjennomsnitt). uppe 1 er de sprekeste En skal forvente at mengde tjenester øker etter hvert som en blir mer skrøpelig altså at kurvene peker gradvis 5,1 3,8 4,2 2,4

22 22 oppover mot høyre. Brukere med gryende demens kan vi finne i gruppe 6-7 og representerer en utfordring for hjemmetjenesten. Samsvaret mellom behov og mengde tjenester er rimelig godt i Nord- Fron, men nivået gruppe for gruppe er høyt. Totalsnittet for alle brukere er 2,7 timer pr uke (3,3 timer/uke i Sel, Ringebu har 2,3 og Øyer 2,4). unnen til at Sel ligger høyt i totalt snitt er at brukere i gruppe 8-16 får mye mer tjenester enn i de andre kommunene, og at de faktisk har brukere helt opp til og med gruppe 14, mens Nord-Fron mangler brukere i gruppe (de har fått sykehjemsplass). Sonevis i Nord-Fron er det en viss variasjon. Snittet i Ruste/Vinstradalen er 2,9, Vinstra 3,4, Kvam 2,6, psykisk helse 0,9. Dette er naturlige variasjoner, men underliggende materiale kan tolkes slik at det kanskje ytes litt mindre tjenester i Kvam, når behovene ellers er like Effektivitet Effektiviteten måles blant annet ved å se på hvor stor andel av ressursene som brukes over for lette, middels og tunge brukere. Målet må være at det er mulig for hjemmetjenesten å ta seg av brukerne selv om behovene blir store. For å sikre dette må en begrense tjenester til de letteste brukerne til et mnimum de har evne til egenomsorg. Verdi på areal mellom kurvene fra gruppe 1 til gruppe 7 er 4,1 mill kr pr år. Fordelingsprofil - %-andel av timeressursene som brukes i 16 PT-grupper Nord-Fron Normert 13 % 12 % 14 % 11 % 11 % 9 % 8 % 4 % 4 % 3 % 3 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 8 % 9 % 8 % 8 % 8 % 8 % 7 % 6 % 4 % Figruen benytter en normert fordelingsprofil som sammenlikningsgrunnlag. Det normerte er hentet fra faktisk praksis i en kommune med en hjemmetjeneste der målet er å tilby hjemmetjenester som reelt alternativ til institusjon eller heldøgns omsorgsbolig. Den mest effektive praksis innebærer at mest mulig av ressursene innrettes mot brukere som har middels og tunge behov. Dette er forenlig med allmenne oppfatninger i samfunnet om hva som er god fordelingspolitikk. Verdi på areal mellom kurvene fra gruppe 1 til gruppe 7 er 4,1 mill kr pr år. (Timepris 325). Dette er altså den økonomiske verdien på de tjenester som ytes til lette brukere ut over normert nivå. Vi kaller det også effektivitetstap som skyldes praksis for tildeling av tjenester med prioritet til brukere med små behov.

23 23 Tapet består da i at ressurser tilsvarende 4,1 mill kr (om lag 7 årsverk) ikke lenger er disponibel til å betjene brukere med store behov. De må tilbys sykehjemsplass i stedet. Nord-Fron har noe større effektivitetstap enn naboene. Sel ligger best an. Kommunesammenlikningen i tabellen viser at Sel har en mye større andel av ressursene i behold (34%)til tunge brukere enn Øyer (16%) og Ringebu (25%). Andel av ressursene som brukes til grupper av brukerne Kommune Lette br. Middels br. Tunge br. Nord-Fron 53 % 40 % 7 % Sel 30 % 36 % 34 % Øyer 45 % 39 % 16 % Ringebu 42 % 33 % 25 % 53% av ressursene går med til de med minst behov. Alt i alt er dette et utgangspunkt for forbedring ved å stramme inn med nye kriterier for tildeling av tjenester Årskostnader pr bruker Årskostnader pr bruker er et produkt av to forhold, nemlig pris x volum: prisen bestemmes av hvor dyrt/billig kommunen produserer tjenesten (lønnsnivå, produktivitet osv). Volum er hvor mange timer/uke brukerne mottar tjenester. Vi velger Sel som sammenlikningskommune fordi Sel har den gunstigste fordelingspolitikken i hjemmetjenesten i dalføret, og dermed noe å strekke seg etter. Figuren nedenfor illustrerer at Nord-Fron ligger lavere enn snittet i kostnader for andre kommuner totalt sett. Andre kommiuner har i totalt snitt kr i kostnader, Nord-Fron har om lag kr Sel har kr ,-, hvilket er lavere enn alle andre i dalføret. Hjemmetjenesten - årskostnader (lønn ATA-tid) pr bruker etter grad av funksjonstap Hjtj alle kommuner (n=28 809) Hjtj Nord-Fron (n=368) Hjtj Sel (n=256) Totalt Lette f.tap Middels f.tap Tunge f.tap I undergruppene lette og middels har Nord-Fron lavere kostnader enn alle kommuner, mens Sel er lavest av alle. Tunge brukere koster omtrent like mye i Nord-Fron og Sel, begge lavere enn alle kommuner. Psykisk helse inngår i tallene for alle kommuner. Vi ser at Nord-Fron og Sel har veldig forskjellig antall brukere, henholdsvis 368 og 256. Hovedforklaringen på dette er at Nord-Fron har betydelg flere brukere innen psykisk helse, samt

24 24 at de to kommunene er forskjellige ved at HDO (heldøgnsomsorgsboliger for eldre) mangler i Nord- Fron, Sel har i alt 58 slik boliger (Selsro og Heidalstun). Brukerne der er skrøpeligere enn de som har ordinære hjemmetjenester, snitt på 2,5, antall timer/uke pr bruker i snitt i Selsro er Psykisk helse spesifisering Brukeroversikten viser 105 brukere. Sammenliknet med naboer i dalføret er det ganske mange. Lønnskostnadene er 4,2 mill kr, i tillegg kommer utgifter til andre tjenester, se tabell og kommentarer i avsnitt om Andre tjenester som ytes. Antall brukere i psykisk helse - kommuneoversikt Kommune Ant br/1000 innb År Innb på reg.tidspkt Ant br Ant uten tj Ant med tjen PT Tim/uke Nord-Fron (2014) 18, ,66 2,6 Sel (2013) 7, ,46 6,5 Ringebu (2012) 17, ,56 0,6 Øyer (2012) 10, ,17 0,6 Noe av forskjellene som framkommer i tabellen skyldes ulik registreringspraksis. Psykisk helse, antall brukere/1000 innbyggere Tallene inkluderer en del brukere som har andre tjenester i tillegg til psykisk helse. Brukere som bare benytter lavterskeltilbud i grupper er ikke registrert her. i gang med det. 18,2 7,3 17,3 10,4 Leder av avdelingen kommenterer tallene slik: Vanskelig å si hvorfor vi ligger over snittet på antall brukere. Alle vi kommunene som er nevnt her er organisert ulikt og det er vanskelig å gjøre en sammenligning uten å se på hele tilbudet i hver enkelt kommune. Når man ser på Brukerplan, så ligger vi også høyt der. Det er pga vi gjør registreringen slik som den er anbefalt, vi sitter en dag på legekontoret, barnevernet, hjemmesykepleien, Nav, ungdomskonsulenten for å registrere alle som har et rusproblem eller som vi er bekymret for. Mange kommuner har ikke kommet Vi har jobbet bevisst i flere år for å senke terskelen for å ta kontakt med oss og ufarliggjøre det å ha et psykisk problem. Få ned fordommene mot det å ha psykiske problemer. Vi har også hatt regjeringen sin målsetning i bakhodet: Rask psykisk helsehjelp. Alle har en psykisk helse og vi har jobbet med å normalisere og synliggjøre vår tjeneste gjennom rollespill på barne- og ungdomsskolen gjennom flere år, deltatt på Vinstra Videregående med rollespill og gruppearbeid om hva som påvirker vår psykiske helse. Vi har også på Verdensdagen for Psykisk Helse forsøkt å nå flest mulig av innbyggerne i kommunen. Vi har også bevisst brukt media i denne forbindelse, for å synliggjøre tilbudet vårt. Jobber for å ha en utadrettet avdeling. Vi har hele tiden jobbet målbevisst for å bli faglig dyktige, alle ansatte har høy kompetanse og alle har videreutdanning. Rus og Psykisk Helse er en egen enhet og målet er å ha spisskompetanse på Rus og Psykisk Helse. Vi skal være gode og vi skal ha gode tilbud til brukerne. Vi får positive tilbakemeldinger fra både fastlegene, spesialisthelsetjenesten og Sykehuset Reinsvoll, både når det gjelder kvaliteten på samtaletilbudet, at vi har forskjellige gruppetilbud og at vi engasjerer oss i hver enkelt bruker. Vårt tette samarbeid med fastlegene og spesialisthelsetjenesten kan være en årsak til at vi får mange

25 25 henvisninger fra dem. Vi er den kommunen i Gudbrandsdalen som har minst innleggelser ved institusjon. Vi har mange faste møtepunkt med helserådgiver på Vinstra Videregående skole og andre avdelinger innad i kommunen som gjør at terskelen for å ta kontakt med hverandre blir lavere. Dette fører igjen til at vi lettere får fanget opp behovene til innbyggerne i Nord-Fron kommune. Vinstra Videregående skole er positivt for vår kommune og har medført økt tilflytning av unge, men vi ser også at mange av disse ungdommene er i en fase av livet som kan være utfordrende og hvor de trenger oppfølging Andre kjennetegn ved brukerne og tjenestene Vi finner vanligvis at psykisk helse i de fleste kommunene ofte har svak kvalitet på de data som dokumenterer tjenesten i fagprogrammene. Mange har heller ikke kommet skikkelig i gang med å skrive vedtak. Dette bildet var også gjeldende for Nord-Fron, men i løpet av høsten har det vært gjort en imponerende jobb med å få dette på plass. Avdelingen er kommet langt, noe gjenstår. Det er også planlagt å gjøre et nybrottsarbeid når det gjelder tidsestimater som tar høyde for det spesielle ved at tjenesten over for brukeren også omfatter bearbeiding av nettverk, samarbeidsaktører osv. Dette skjer i mye større grad enn i ordnære hjemmetjenester, men blir gjerne underrapportert. Brukeroversikten nedenfor illustrerer hovedtrekk i kjennetegn. Den tar ikke med brukere som bare benytter lavterskeltilbud. Antall brukere etter pleietyngde, alder, kjønn og andre tjenester Nord-Fron Pleietyngde, 16 grupper (gruppe 1=spreke brukere, gruppe 16 svært hjelpetrengende) Psykisk helse Tot Antall brukere Antall uten timer Antall med timer Alder : Snitt Kvinner Menn Aleneboende Omsorg for barn over Støttekontakt t/u Omsorgslønn t/u Snitt t/u brukere med timer 2,6 0,9 1,4 1,5 3,7 3,4 10,2 5,3 0, Timer/uke kan ikke tillegges særlig vekt, tidsestimatene skal endres etter hvert. Fordelingen mellom kvinner og menn er 62 %/38 %. Snittalderen er over 20 år lavere enn for hjemmetjenesten totalt. Aldersgruppe Antall 0-19 år år år år år 4

26 år år 4 Over 90 år Andre tjenester som ytes Brukerne av tjenester fra psykisk helse har også andre tjenester. IPLOS nr Betegnelse Antall brukere Timer/uke Snitt timer 1 2 Praktisk Bistand Praktisk bistand opplæring ,8 3 Brukerstyrt pers. ass. 4 Dagsenter 5 Matombringing 4 6 Trygghetsalarm 7 7 Avlastning 8 Avlastning i inst. 9 Støttekontakt ,1 10 Heldøgns omsorgsbolig HDO 11 Omsorgslønn ,3 12 Omsorgsbolig 3 13 Annen bolig 2 14 Tvang skadeavvergende 15 Sykepleie (psykiatrisk sykepleie) ,3 16 Rehabilitering 17 Dagopphold institusjon ,0 18 Korttidsopph utredning/beh. 19 Korttidsopph-Rehabilitering 20 Annet korttidsopp. 21 Langtidsopphold sykehjem 22 Nattopphold 23 Tvang planlagt 24 Tvang helsehjelp Tjenesten sykepleie er i all hovedsak psykiatrisk sykepleie. Ellers viser tabellen at 17 har hjemmehjelp (praktisk bistand) en håndfull har matombringing og trygghetsalarm. Støttekontakt gis til 15 brukere, total kostnaden for dette tiltaket i 2014 er 1,1 mill kr som kommer i tillegg til lønnsrammen på 4,2 mill kr Framtidig resultatkrav til psykisk helse Brukerne av tjenester fra psykisk helse pr i dag har gjennomsnittsalder som er 20 år lavere enn hjemmetjenesten ellers, 13 er over 67 år, 28 er mellom 50 og 66 år. Det hviler et stort ansvar for tjenesteapparatet å lykkes med god hjelp til brukerne slik at alderdom i minst mulig grad skal påvirkes av også kognitiv svikt. Nord-Fron har allerede brukere med krevende psykogeriatriske problemer, og kommunen kjenner selvsagt til hvilke krav dette stiller. 2.4 Andre tjenester Vi sammenlikner med 3 andre kommuner i dalføret som har liknende befolkningsmengde og som er undersøkt de siste årene.

27 Støttekontakt Støttekontakt Ant brukere i % av tot ant br Ant br med støttek. Ant tim/uke Gj.sn tim/u Nord-Fron (2014) 15 % ,7 Ringebu (2012) 4 % ,8 Øyer (2012) 9 % ,6 Sel (2013) 12 % ,6 Nord-Fron er mer aktiv i bruken av støttekontakter enn de øvrige, men timer/uke er lavere enn de andre i tabellen og snittet for andre kommuner. Det er vanlig at snittet ligger mellom 3 og 4 timer/uke Matombringing Matombringing Ant brukere i % av tot ant br Ant br med matombr Nord-Fron (2014) 13 % 60 Ringebu (2012) 3 % 12 Øyer (2012) 2 % 5 Sel (2013) 22 % 101 i Tallene inkluderer 14 brukere innen TFF. I alt 60 har tjenesten i Nord-Fron pr dato, en liten økning de siste årene, 51 i Ganske lik fordeling på kvinner og menn Trygghetsalarm Trygghetsalarm Ant brukere i % av tot ant br Ant br med tr-al Nord-Fron (2014) 25 % 111 Ringebu (2012) 22 % 89 Øyer (2012) 32 % 107 Sel (2013) 29 % 129 Antallet med alarm varierer år om annet. I 2010 var antallet 106. Fordelingen ved siste årsskifte var 83 % kvinner og 17 % menn. Se eget avsnitt om trygghetsalarmer nedenfor Brukerstyrt personlig assistent (BPA) BPA Ant brukere i % av tot ant br Ant br med BPA Ant tim/uke Gj.sn tim/u Nord-Fron (2014) 0 % Ringebu (2012) 2 % ,4 Øyer (2012) 0 % ,0 Sel (2013) 2 % ,0 Nord-Fron benytter ikke denne ordningen.

28 Høylandet ue Lilleh Hol Narvik Sør-Odal Steinkjer, tot Overhalla Brem tot Alta Lebesby Ål Øyer 2009 Andebu Stjørdal Karasj Kragerø Øyer 2012 imstad tot Ringebu Lilleh 12 alle Sel Våler Fauske Folldal Beiarn HDO Nord-Fron RUNE D EVOLD AS ST YRINGS DATA FOR OM SO RG Omsorgslønn Omsrgslønn Ant brukere i % av tot ant br Ant br med oms.lønn Ant tim/uke Gj.sn tim/u Nord-Fron (2014) 2 % ,6 Ringebu (2012) 1 % ,8 Øyer (2012) 1 % ,7 Sel (2013) 2 % ,3 Nord-Fron har størst antall brukere med omsorgslønn, men alle kommunene ligger innenfor et normalt bilde for denne ordningen. Antall timer/uke er ikke særlig høyt. 2.5 Heldøgns omsorgsboliger for eldre (HDO) HDO er betegnelsen på boliger som tilfredsstiller kravet til at tjenester er tilgjengelig i løpet av 10 minutter døgnet rundt. I Nord-Fron er det ingen boliger som tilfredsstiller dette kravet, fordi hjemmetjenesten mener at de ikke har kapasitet til å garantere 10 minutter døgnet rundt. Det er likevel ganske mange av boligene som kommer tett på kravet, trygdeboligene og omsorgsboligene i sentrum vil nok ofte oppleve responstid under 10 minutter. Boligene utgjør en viktig del av planene framover. Begrensningene for å kunne tilby heldøgns tjenester ligger kun i kapasiteten i hjemmetjenestens vaktordninger. Slik sett er det lite som skal til for å oppgradere tilbudet.. Figuren nedenfor oppsummerer funksjonsnivået for brukere med kommunal bolig i Nord-Fron med sammenlikning med andre kommuner. Funksjonsnivå i HDO, kommunesammenlikning med kommunale boliger i Nord-Fron 3,3 3,5 3,4 3,7 2,9 2,9 2,8 2,8 2,8 2,5 2,8 2,9 2,8 2,5 2,70 2,59 1,7 2,4 2,5 2,1 2,1 2,1 2,0 1,82 1,0