LESJA KOMMUNE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2015 SAMMENLIKNING MED DOVRE KOMMUNE STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS

Transkript

1 LESJA KOMMUNE DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2015 SAMMENLIKNING MED DOVRE KOMMUNE STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS LESJA KOMMUNE DRIFTS- OG RESSURSANALYSE 2015

2 2 1. Innledning, sammendrag, konklusjon og tilrådinger Formål Diverse nøkkeltall KOSTRA - noen viktige nøkkeltall Lesja Dovre Kommunebarometeret Folkehelsa - kommunehelsa Hovedtrekk analyseresultater Bakgrunnsteppe for vurderinger Effektivitet og produktivitet Oppsummert om effektivitet og produktivitet Andre funn Lesja og Dovre Framskrivning av befolkning Behov for ny overordnet strategi for omsorgstrappa Antall brukere og kapasitetsbehov med dagens strategi Vedtatt utbygging Ny strategi - et helt nytt grep gjøres Antall brukere og kapasitetsbehov med alternativ strategi Endring i årskostnader Vurdering Avslutning Omsorgstrappa i den nye kommunen Lesja-Dovre (LD) Befolkningen Brukeroversikter totalt Lesja, Dovre og LD Lesja Dovre Lesja-Dovre (LD) Alle brukere og tjenester som ytes, Lesja, Dovre og LD Noen KOSTRA-tall, Lesja og Dovre Nivå på tjenestene Strategier i Lesja-Dovre kommune (LD) Overordnet strategi Omsorgstjenesten samles i èn enhet Felles kriterier for tildeling av tjenester ny fordelingspolitikk Tildelingsenhet Velferdsteknologi Kapasiteter, drift og utbygging Tjenester til funksjonshemmede Overblikk brukere med middels og tunge behov nye strategier? Antallet brukere/kapasitet i omsorgstrappa Årskostnader for omsorgstrappa Deltjenester i Lesja og Dovre Hjemmetjenesten inklusive psykisk helse og kreftomsorg Praksis for tildeling av tjenester, Lesja og Dovre Effektivitet Andel av ressursene som brukes, lette, middels, tunge brukere Årskostnader pr bruker Psykisk helse spesifisering Andre tjenester som ytes...29

3 Framtidig resultatkrav til psykisk helse Kreftomsorg - spesifisering Produktivitet direkte/indirekte tid - hjemmetjenester Andre tjenester Støttekontakt Matombringing Trygghetsalarm Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Omsorgslønn Heldøgns omsorgsboliger for eldre (HDO) Lesjatun Eldres senter Samlet bruker- og tjenesteoversikt Lesjatun, Eldres og Dovre Årskostnader pr bruker i HDO Produktivitet i HDO Krav til likebehandling i Lesja fordelingspolitisk utfordring Effektivitets- og produktivitet i Lesja HDO Effektivitets- og produktivitet i Dovre HDO Tiltak funksjonshemmede Lesja: Skoglund-Bekkefaret (HDU) Dovre: flere tiltak Lesja-Dovre: antall brukere og timer/uke etter pleietyngde Årskostnader pr bruker Særkartlegging av bistandsbehov, ressurskartlegging og produktivitet Lesja Dovre Lesja: Kostnader etter størrelse på bofellesskapet Oppsummering om ressurser i Skoglund-Bakkefaret Perspektiv Lesja-Dovre Sykehjem Produktivitet i sykehjem Institusjonskjøkken Lesja og Dovre Ressursstyring og styringsdata Organisasjon, saksbehandling Oppdatering av sammenlikning Hvor godt differensieres det mellom brukere? Aldersgrupper og ressursbruk Praksis for tildeling av praktisk bistand og hjemmesykepleie Metode og datagrunnlag Noen begrep som benyttes i analysen Metode og datagrunnlag Forståelse og tolkning av økonomiske beregninger...52 Kjøkkendrift 2014 notat til Lesja og Dovre kommuner side 53

4 4 1. INNLEDNING, SAMMENDRAG, KONKLUSJON OG TILRÅDINGER Rapporten er skrevet med sikte på at leseren skal kunne benytte kapitel 1 og 2 som hovedrapport. De påfølgende kapitler utdyper grunnlaget for konklusjoner og tilrådinger. 1.1 Formål Drifts- og ressursanalysen inngår i kommunens evaluering av pleie- og omsorgstjenestene, og skal støtte kommunens langtidsplanlegging. I tillegg belyses forhold av betydning for drøfting av kommunestruktur. Hva som måles (parametere): Rapporten fokuserer på nivå på tjenestene og kjennetegn ved brukerne i ulike deler av omsorgstrappa, kriterier for tjenestetildeling, fordelingspolitikk, effektivitet, produktivitet og sammenlikning med andre kommuner. Brukerne er ofte i flere trinn av trappa samtidig, med ulike kombinasjoner av tjenester. Effektivitet: krav om at omsorgstrappa skal være utbygd og brukt på en slik måte at det best mulig tjener befolkningens behov for omsorgstjenester. Oms.lønn, 1 BPA Støttekont Substitusjonstjenester 0 - Tr.alarm Ikke behov egenomsorg - Matombr Intro-besøk Omsorgstrappa stilisert 2 av riktig ressursmengde for å produsere vedtatte tjenester til brukerne. 3 Hjemmetjen: - Pr.bistand 4 - Hjemmesykepleie Hjemmetjen + Korttids -opph 5 6 Sykehjem HDO/HDU Aldershjem (Heldøgns omsorg i bolig) 7 LMS - intermed - øhjelp - KO De u like trinn i trappa har egne kriterier for tjenestetildeling og kostnadsnøkler for tjenesteproduksjon Formålet med å inndele omsorgstrappa i mest mulig entydige trinn er å underbygge forståelsen av at det enkelte trinn gir ulikt tilbud til ulik kostnad. Det er viktig for å kunne å se på effektivitet og produktivitet. Produktivitet: tjenesteproduksjonen skal tilfredsstille krav til bruk I rapporten gjøres sammenlikning med andre kommuner. En stor database med nøkkeltall er blitt til gjennom mange drifts- og ressursanalyser. I alt er det nøkkeltall fra analyser av om lag brukere. Det er nylig gjort analyser i Sel, Øyer, Lillehammer, Ringebu og Nord-Fron. I noen tilfeller benyttes nøkkeltall fra disse. 1.2 Diverse nøkkeltall Diverse nøkkeltall tas med som bakgrunnsteppe for tolkning av analyseresultater.

5 KOSTRA - noen viktige nøkkeltall Lesja 0512 Lesja 0512 Lesja 0512 Lesja K-gr 5 Landet uten Oslo Nøkkeltall Lesja Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -2,9-5,7-6,8-0,2 0,8 0,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2-0,5-1,2 1,1 1,5 1,3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 220,9 201,6 181, ,9 216,3 Arbeidskapital (ex premieavvik) i prosent av brutto 12, ,9 22,1 18,9 17,1 driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 0,6 0,6 0,6 3,5 3 3,1 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 1 1,3 2,4 7,6 6,7 6,2 Prioritering Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innb Det vises også til KOSTRA-tabell i kapitel 2. I korte trekk er driftsresultatene svake (negative) de siste årene. Gjeldsgraden er moderat, omtrent som landsgjennomsnittet. Arbeidskapitalen (likviditeten) er litt under gjennomsnittlig. Det er positivt at frie inntekter ligger høyt. Eiendomsskatten gir noe inntekter. Gjelda er som snittet for fylket, men gunstig/lavere enn kommunegruppa og landet. Disposisjonsfondet er nesten oppbrukt. Alt i alt framstår Lesja som en kommune som har hatt bra med penger, og kommunen har valgt å bruke relativt mye penger, også på omsorgstjenester. Handlefriheten er begrenset Dovre 0511 Dovre 0511 Dovre 0511 Dovre Oppland Oppland K-gr 2 Landet uten Oslo Nøkkeltall Dovre Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -4,9-5,4-4 -0,2 0,2 0,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -1,7-1,3-0,2 1 0,6 1,1 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 210,8 207,8 197,2 199,7 214,3 209,7 Arbeidskapital (ex premieavvik) i prosent av brutto driftsinntekter 2 4,2 7,6 21,6 7,8 15 Frie inntekter i kroner per innbygger Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 0,5 0,5 0,5 3,5 2,7 3,1 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 4,2 5,5 6,2 6,8 4,7 5,5 Prioritering Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innb

6 6 Driftsresultatene er svake de senere år, langsiktig gjeld er som snittet for landet, frie inntekter pr innbygger er snaut over snittet for landet. Eiendomsskatt har liten betydning for finansene sammenliknet med andre. Disposisjonsfondet er litt svakere enn snittet for landet. Alt i alt framstår Dovre med en nøktern økonomi som gir lite spillerom, det skal lite til for å velte lasset Kommunebarometeret 2 Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 60 sentrale nøkkeltall. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Barometeret utarbeides av KS, og bygger på KOSTRA-tall og andre registre, for eksempel Grunnskolens informasjonssystem. Det består av 13 forskjellige sektorer, som er vektet ulikt. Grunnskole, pleie og omsorg, barnehage, barnevern og økonomi utgjør til sammen 70 prosent av barometeret. Pleie- og omsorg utgjør 20 %. ÅR->> Rangering i 2015 (Kostra 2014) Rangering 2014 (Kostra 2013) Rangering 2013 (Kostra 2012) Kommune Totalt P/O Totalt P/O Totalt P/O 0512 Lesja Dovre Nord-Fron Sør-Fron Sel Ringebu Øyer Lillehammer Lom Tabellen oppsummerer tre år for Lesja og Dovre og noen av naboene i sør, pluss Lom som har ligget helt i teten totalt i flere år, men som nå faller noe nedover listene. Kolonne totalt viser plassering for alle indikatorene samlet, p/o viser pleie- og omsorg. Både Lesja og Dovre plasserer seg sterkt totalt, men det er andre sektorer enn pleie- og omsorg som trekker opp. Som vi ser er Lesja og Dovre blant de dårligste innen pleie- og omsorg. Begge gjør det bra innen helse, og er blant de beste der Folkehelsa - kommunehelsa 3 Vi ønsker å sjekke ut folkehelse fordi har stor betydning for utvikling av behov for omsorgstjenester på kort og lang sikt. Oversikten gis for både Lesja og Dovre. På Folkehelsa sine befolkningsindikatorer kommer begge kommuner godt ut på forventet levealder, det vil si noe høyere forventet levealder enn landsgjennomsnittet for både kvinner og menn. Lesja K 83,6/M 76,8 år, Dovre K 82,8/M 77,0 år

7 7 Levekårsindikatorene for lavinntekt og inntektsulikhet er også som i dalføret for øvrig: større andel av befolkningen har lav inntekt, både i 0-17 år og samlet. Men samtidig er inntekstulikhetene mindre enn i landet for øvrig. Andel av befolkning med utdanning på videregående nivå eller høyere (30-39 år i 2012) er litt lavere enn landet for øvrig i begge kommuner (Lesja 82 %, Dovre 80 %). Ledighet i gruppen år (tall fra 2012) er omtrent som landet for øvrig i Lesja 2,3 %, Dovre hadde 2,9 %. Andel uføretrygdede år er som landsgjennomsnittet i Dovre, Lesja mangler tall. Frafall i videregående skole ( ) er på 28,1 i Lesja, 21,2 % i Dovre, mot Oppland 27 % og landet 25 %. Andel sosialhjelpsmottakere år i Dovre er nesten dobbelt så høy som i landet og dalføret for øvrig, Lesja er uoppgitt. I årsgruppen har Lesja lavere ledighet enn landet, mens Dovre har dobbelt så høy ledighet som landet og Oppland. Trivsel i 7. og 10. klasse i skolen er høyere enn fylket og landet i Lesja, motsatt i Dovre som har dårligere trivsel. Også når det gjelder mobbing i samme klassetrinn ligger Dovre dårligere an enn landsgjennomsnittet, mens Lesja er uoppgitt. Når det gjelder indikatorer for dødsårsaker legger en merke til høy forekomst av hjerte- og karsykdommer i Dovre, mens Lesja er ganske likt landsgjennomsnittet. Dovre har noe høy forekomst av type 2-diabetes, mens Lesja ligger svært godt an. Samme mønster gjør seg gjeldende for KOLS og astma. Når vi ser på alle indikatorene for psykisk helse ligger både Lesja og Dovre på rette siden av landsgjennomsnittet på de fleste indikatorer. 1.3 Hovedtrekk analyseresultater Bakgrunnsteppe for vurderinger Hagenutvalget og senest Helse- og omsorgsdepartementets Stortingsmelding om Morgendagens omsorg 4 trekker opp en ny virkelighet som tar realistiske konsekvenser av befolkningsutviklingen; det er hverdagsrehabilitering, frivillighet og egenomsorg som er melodien. Ansvar for egen helse og alderdom kreves. Vi ønsker å se kommunenes praksis opp mot dette Effektivitet og produktivitet Det er effektivitetstap i de viktigste trinnene i trappa, i all hovedsak slik: 1. Hjemmetjenesten har et nåløye for å få tjenester som er noe åpent. Det er et visst antall brukere som har små behov. En må spørre seg om deler av disse behovene burde vært fanget opp med egenomsorg, hverdagsrehabilitering, teknologi med videre. Hjemmetjenesten har relativt få brukere med middels og store behov. Det indikerer at brukerne flyttes oppover i omsorgstrappa når behovene blir middels eller store, i stedet for å tilby forsterkede hjemmetjenester. Effektivitetstapet er estimert til om lag 0,6 mill kr pr år. (om lag 1 årsverk). Dette er den økonomiske verdien på de tjenester som ytes til brukerne i de letteste gruppene ut over normert nivå. 4 St.meld. 29 ( ) Morgendagens omsorg

8 8 2. Tilbudet i HDO (boliger med heldøgns tilbud) er de som tilfredsstiller krav til max 10 minutter responstid for hjelp døgnet rundt. Effektivitetstapet består i at brukere som bor i sine ordinære boliger og som får behov for heldøgns tilbud kun har ett alternativ, sykehjem, fordi HDOkapasiteten er brukt av andre med små behov. Dette representerer en verdi på om lag 3 mill kr. 3. Tilbudet ved Eldres senter og Lesjatun har både effektivitetstap og produktivitetstap, verdien er beregnet til 4,8 mill kr. Tapene består i at nivået på tjenestene er uforklarlig høyt, produktiviteten er lav, det ytes ytterligere mer tjenester enn det som er vedtatt. 4. Drifta av tjenester til mennesker med utviklingshemming (Skoglund/Bekkefaret (HDU, heldøgns boliger for utviklingshemmede) er i hovedsak både effektiv og produktiv. Med noe usikkerhet antar vi at det kan ligge forbedringsmuligheter på produktiviteten ved å samordne drifta av de to turnusene ytterligere. Potensialet kan ligge på om lag 1 1 1/4 mill kr. 5. Kapasiteten i sykehjem er justert ned. Effektiviteten er god, det er den riktige type brukere som har plass. Synkende antall eldre 80 år + framover kan gi rom for ytterligere reduksjon dersom en lykkes med å frigjøre ressurser fra HDO og dels hjemmetjeneste til brukere med små behov. 6. Produktiviteten i hjemmetjenesten er god. 7. Produktiviteten i sykehjemmet er god. 8. Psykisk helse og kreftomsorgen har foreløpig noe svak dokumentasjon, er i startfasen med dette Oppsummert om effektivitet og produktivitet Formålet med disse beregningene er å vise en ytterpunktsberegning av konsekvenser av de disposisjoner som er gjort. Vi sammenlikner altså kostnadene i kommunen med hva kostnadene kunne vært ved å disponere omsorgstrappa annerledes. Funn som er gjort er beregnet å ha økonomisk effekt (årsvirkning) slik tabellen viser: Nr Enhet/driftsområde Kostnadsreduksjon minimum mill kr Kostnadsreduksjon maximum mill kr Merknad SUM 11,14 11,29 1 Hjemmetjenesten: litt skjev prioriteringsprofil. 2 Produktivitets og effektivitetstap i Eldres senter og Lesjatun 3 20 omsorgsboliger tildelt brukere med lette funksjonstap 4 Sykehjem: faktisk bemanning er lavere enn normert modell 0,6 0,6 Verdien av kapasitet som kan omstilles fra brukere med små behov til brukere med store behov 4,8 4,8 Kalkulert ekskl eget prosjekt i Lesjatun 3,0 3,0 ½ parten av alle (20) med lette f-tap i HDO = 10 brukere x 0,3 mill kr. -0,96-0,96 Årsverkskostnad kalkulert med 0,6 mill kr.

9 9 5 Dobbel dekning institusjonskjøkken. Eldres senter og LSH. LSH kan dekke behovene. 6 3-dobbel dekning institusjonskjøkken sammen med Dovre 0,6 0,6 Kalkulert med minimum kostnad for 1 årsverk, estimat for mannskap kjøkken i Eldres Se egen rapport. 7 Skoglund-Bekkefaret 1,0 1 ¼ Mulig produktivitetstap ved drift av to turnuser i stedet for en. Noe usikkert. Tabellen kan brukes til å illustrere merkostnader en tar pr i dag som følge av disposisjoner som er gjort. Dermed gis oversikt over hvordan enkeltdeler av omsorgstrappa kan forbedres. 1.4 Andre funn Lesja og Dovre 1. Vurdering av brukere, tildeling av tjenester og styring av pasientstrøm: Lesja: Vurdering av brukernes behov og tildeling av tjenester foregår i regi av en tildelingsnemnd; leder av hjemmetjenesteneste, leder av sykehjemmet og kommunelegen. Psykisk helse tildeler tjenester til egne brukere, samme gjelder kreftsykepleien. Vedtak om tildeling av tjenester til brukerne i Skoglund/Bekkefaret beskrives slik at det kan være svak dialog mellom tjenestetildeling og utøvende nivå. Dovre: oppgavene ivaretas av pleie- og omsorgssjefen, med unntak av psykisk helse og kreftomsorgen som har samme opplegg som Lesja. Det er ikke heldig at det er de samme personene som vurderer behov, tildeler tjenester og samtidig er tjenesteprodusent. (dobbeltroller). Dersom det nå er aktuelt å revidere kriterier for tildeling av tjenester og bringe mer effektivitet inn i bruken av omsorgstrappa anbefales å vurdere etablering av en tildelingsenhet. 2. Kriterier for tildeling av tjenester, vedtaksprosedyrer med videre: jfr forrige punkt er det ønskelig å etablere et sett av regler for tildeling av tjenester prosess i begge kommuner. Dette krever politisk og revisjon av serviceerklæringer som gir brukerne forutsigbarhet. 3. Utforming av kriterier vil kreve at kommunene tar opp i seg signaler fra sentralt hold, der krav til egenomsorg, teknologi, ansvar for egen helse med videre uttrykkes i klartekst. Kommunene må forsterke dialogen med folket om hva som kjennetegner krav til en god omsorgstjeneste, krav til egenomsorg, velferdsteknologi, kriterier for behovsvurdering og tildeling av tjenester med mer.. De nye kriteriene som skal utarbeides må settes ut i livet på en måte som blir forstått og akseptert. Dette kan være vanskelig i et valgår, men må gjøres uansett. Vedtakene må generelt tilfredsstille krav til å være tjenestebeskrivende uten at de tilknyttes formelle tidsestimater, de er kommuneinterne for planlegging, jfr Sivilombudsmannen 5. Arbeidet 5 Sivilombudsmannen, Utforming av vedtak om praktisk bistand, 11. februar 2013 (sak 2012/2439)

10 10 med disse spørsmålene bør gjennomføres slik at prosessen også involverer politiske organer. De er til syvende og sist er politisk ansvarlig for velferdsproduksjonen, og sist men ikke minst skal gi politisk ryggdekning til forvaltere og tjenesteytere som møter brukerne med større krav til egenomsorg. 4. Medisiner: Verken Lesja eller Dovre har avtale med apotek om ukedosetter. Det kan ligge potensial for å spare tid ved å få dosettene levert, da en vanligvis regner minimum ½ time pr uke pr bruker for å legge opp medisin, inkludert kvalitetssikring. Andre tjenester: (se sammenlikning med andre kommuner i kap 3) 5. Støttekontakt. Ordningen er lite i bruk, timer/uke pr bruker omtrent som gjennomsnittet av kommunene generelt. 6. Brukerstyrt personlig assistanse: Ordningen er lite i bruk, ok praksis. 7. Omsorgslønn: Ordningen er lite i bruk, ok praksis 8. Matombringing: Tiltaket driftes effektivt som lavterskeltilbud, stort antall (56) brukere. 9. Trygghetsalarm: I alt 38 er registrert med trygghetsalarm i Lesja og 33 i Dovre. Tiltaket driftes effektivt som lavterskeltilbud, gunstig med utbredt ordning med at nærmiljø/pårørende stort sett er første varslingsinstans. Det registreres svak dokumentasjon av utrykningsaktivitet, uten at det har avgjørende betydning for konklusjonene. Det er derimot av betydning i forhold til eventuell klagesaksbehandling, journalføring med videre. 10. Tilgangen til gode styringsdata må forsterkes i begge kommuner. De kan komme langt med mer aktiv bruk av individdata fra fagprogrammet Profil til styringsformål. Det finnes standardrapporter som er godt egnet til summarisk statistikk og som lar seg koble med andre data, for eksempel regnskapsdata og årsverksdata. Noe av det første en kan gjøre med enkle grep er å velge ut noen nøkkeltall til månedlig/kvartalsvis rapportering, blant annet knyttet til brukernes pleietyngde koblet til mengde tjenester, fordeling av brukere i de viktigste trinnene i trappa med videre. Mange av nøkkeltallene i denne rapporten kan resirkuleres. 11. Boligpolitikk - Boligmarkedet fungerer utilfredsstillende. Mange ønsker å få seg et mer praktisk sted å bo, gjerne sentrumsnært og melder seg på for å få omsorgsbolig. De som søker seg bare en annen bolig får altså i mange tilfeller både bolig, mer tjenester enn de ville fått dersom de fikk en annen bolig, dette gjelder i større grad i Lesja enn i Dovre. Det er påvist at det er mange som egentlig bare har behov for ny bolig. Effektivitetstapet ved dette er beregnet ovenfor. I tillegg kommer eventuelt subsidier i husleien. Behovet er til stede for boligpolitikk som er komplementær i forhold til omsorgspolitikken. En trenger strategi for bygging av flere omsorgsboliger med effektiv lokalisering. Tomter eierløsninger samarbeidsløsninger privat/offentlig/boligbyggelag/borettslag bør søkes. 12. Boligpolitikk kommunens husleiepolitikk må ikke stå i veien for utvikling av et marked. Husleiene i kommunens leiligheter innen pleie-og omsorg varierer mellom om lag kr i 2015.

11 11 Det er viktig å forsikre seg om at dette husleienivået forenlig med ønsket om at private aktører skal tørre å komme på banen, eventuelt i samarbeid med kommunen. Sannsynligheten for å bli priset ut av markedet er stor dersom de kommunale husleiene er konkurransevridende fordi faktiske kostnader ved å bygge og holde bolig ligger høyere enn kommunens husleienivå. I det økonomiske spillet rundt boliger for eldre er det ofte brukeren/arvinger/neste generasjon som vinner, kommunen taper. I arbeidet med boligpolitikk kan kommunen altså bli sin egen verste fiende. Økte husleier aktualiserer bostøtte for de som har små pensjoner. På landsbasis viser SSB s 6 tall at 2-roms leiligheter i tettsteder med over innbyggere har leiepris på gjennomsnittlig kr pr m2 pr årsslutt I tettsteder med inntil 1999 innbyggere er leiepris pr m2 910 kroner pr mnd. Både Lesja og Dovre bør sjekke sine utleiesatser opp mot dette. Kostnadene ved oppføring av boliger med tilskudd fra Husbanken ligger sannsynligvis over dette nivået. Det betyr at nybygg må skje i kommunal regi og med subsidiering, fordi private aktører ikke kan leie ut med tap. Høyere husleie berettiger bostøtte for mange. 13. Velferdsteknologi, egenmestring, hverdagsrehabilitering, frivilllighet Hagenutvalget og senest Helse- og omsorgsdepartementets stortingsmelding om Morgendagens omsorg fokuserer på sannsynlig mangel på hender til å utføre oppgavene i omsorg på lang sikt. Velferdsteknolog kan bistå. I tillegg til å få mer ut av kapasiteten vil teknologi også gi økt valgfrihet til å bo hjemme kontra å søke høyere trinn i omsorgstrappa. Verken Lesja eller Dovre er kommet i gang med dette på en kraftfull måte. 1.5 Framskrivning av befolkning Befolkningen utgjør 2076 innbyggere ved utgangen av 2014 og skal stabiliseres de nærmeste 4 årene (2003), deretter reduseres folketallet 0512 Lesja: Framskrivning av befolkning (SSB - til1818 i Det er unge og MMMM). Antall innbyggere totalt og etter aldersgruppe yrkesaktive som reduseres, mens de over 67 år øker år år 80 år og over Sum For kommunen er det kritisk at yrkesaktive reduseres, det får blant annet virkning for skatteinngangen. 266 er over år, de utgjør 12,8 % av befolkningen totalt. Fram til 2040 skal antallet øke til 328, % - andelen av hele befolkningen øker til 18,0 %. Antall 80 år+ er 136, de skal øke til 220 i Men antallet er ganske stabilt fram til Pr i dag er det 53 av i alt 136 (39 %) over 80 år som har omsorgstjenester. Dersom dette forholdstallet holder seg fram til 2040 betyr det at det da vil være 86 brukere av omsorgstjenester over 80 år, en økning på 33 brukere (59 %)

12 12 Aldersgruppen år representerer en utfordring. I denne gruppen finner vi en stor gruppe brukere som har hatt tjenester gjennom psykisk helse i yngre alder, en del av disse vil ha nesten livslang brukerkarriere. En del utvikler psykogeriatriske problemer. Pr i dag er det i alt 36 brukere i årsgruppen. Dette utgjør 13,5 % av hele gruppen. Dersom dette holder seg fram til 2040 vil det på det tidspunkt være 44 brukere i årsgruppen. Sammenliknet med Dovre og kommunene lenger sør i dalføret har Lesja en relativt høy andel brukere fra årsgruppen. Antallet over 67 totalt øker bare svakt fram til 2020, hele økningen er i årsgruppen. Det gir et visst pusterom. Men det betyr utfordringer for kommunen i å forebygge behov for omfattende tjenester. Det er viktig å lykkes med dette, fordi alternativet er økt trykk fra yngre årskull mot HDO og sykehjem. Etter 2020 er det ikke for sent å sette inn tiltak, men det vil koste betydelig mer fordi brukernes behov har fått utvikle seg. 1.6 Behov for ny overordnet strategi for omsorgstrappa Lesja kommune har hatt bra økonomi, men det er behov for justeringer. Langsiktig er det mørkere skyer som følge av demografisk utvikling, unge og yrkesaktive aldersgrupper reduseres; det må frigjøres ressurser til samfunnsutvikling. De funn vi gjør i denne analysen viser at pleie- og omsorg kan bidra til frigjøring av ressurser ved å omstille seg. Men det krever politisk og faglig konsensus om at en vil skape neste generasjons pleie- og omsorgspolitikk: å bli den kommunen som spisser tilbudet, høyner faglig kvalitet, forebygger utvikling av varige behov og utfordrer befolkningen på egenomsorg, hverdagsrehabilitering, boligtilpasning og velferdsteknologi. Dette budskapet må også ut til befolkningen Antall brukere og kapasitetsbehov med dagens strategi KOSTRA-basert framskrivning av antall brukere som vil trenge hjemmetjenester og sykehjem utvikles slik som vist i tabellen. Vi forutsetter da at alt annet enn antall innbyggere holdes konstant, dvs at de er like friske/skrøpelige som i dag, og at de møtes med samme type og mengde hjelp. Tabellen omfatter ikke tjenester til mennesker med utviklingshemming. (Skoglund-Bekkefaret inngår ikke). Utvikling av kapasitetsbehov med dagens struktur. Antall brukere ved årsslutt Tjenesteomr/gruppe Antall brukere endring periodevis Sum endring år (13 pr 1000 innb) år (86 pr 1000 innb) år+ (265 pr 1000 innb) Sum hjemmetjeneste HDO Sykehjem Totalt antall brukere I tabellen er KOSTRA-rapportert antall brukere pr 1000 innbyggere (2013) korrigert slik at de reflekterer faktum pr februar Sykehjem er innregnet med faktisk antall plasser pr i dag, inkl korttidsplassene. Hjemmetjenesten omfatter brukere som har timetjenester, ekskl de som bare har trygghetsalarm og/eller

13 13 matombringing. Kapasitetsbehov i både hjemmetjenester og sykehjem vil i all hovedsak holdes konstant på dagens nivå fram til Tabellen viser etter dette hvordan kapasiteten må bygges ut for å holde tritt med antall eldre. Alt i alt må det da bygges og driftes 20 nye sykehjemsplasser fram til 2040, samtidig som det vil bli 22 flere brukere i hjemmetjenesten. Dette er ikke bærekraftig, selv om en må regne med virkeligheten vil endre seg: bedre helse, bedre evne til egenmestring, teknologi, bedre tilpassede boliger med videre vil påvirke. Levealderen vil fortsette å øke, og det er innregnet i befolkningsprognosen Vedtatt utbygging Lesja har utarbeidet en vurdering av bygningsmessig status for sykehjemmet med mer, planer for utbygging av Lesja sykehjem foreligger sammen med planer for nytt helsehus, samt utbygging av omsorgsboliger. Videre bearbeiding av disse planene er frosset inntil videre på bakgrunn av blant annet diskusjon om kommunestruktur Ny strategi - et helt nytt grep gjøres. Tiden fram til 2020 må benyttes til omstilling. Antall sykehjemsplasser konsolideres eller reduseres innenfor dagens institusjon. Kapasitet i hjemmetjenester og HDO må økes og omstilles. Effektivitetstapet i driften av Eldres senter og Lesjatun må rettes opp. Målgruppen for HDO-tilbudet må være brukere med middels til store funksjonstap, men en må alltid innregne at det også vil forekomme brukere med lette behov slik tabellen nedenfor viser. I tillegg etableres team i hjemmetjenesten for hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Fram til de første årene etter 2020 har strategien også målsetting om å ta ut effektivisering og reduserte kostnader. Målet er også å klargjøre omsorgstrappa for de utfordringene som melder seg fram til Antall brukere og kapasitetsbehov med alternativ strategi Lesja: Kapasitet i omsorgstrappa med alternativ strategi. Antall brukere ved årsslutt Antall brukere endring periodevis Tjenesteområde/gruppe Sum endring Hjemmetjenester HDO I (Lette og middels) HDO II (Tunge) Sykehjem Totalt antall brukere Totalt antall i HDO Endring i årskostnader Endring i antall brukere er multiplisert med årskostnadene pr bruker.. Sum vedtatt strategi er beregnet med gjennomsnittskostnadene pr i dag. Sum uendret strategi er beregnet slik at det forutsettes opprettholdt antall sykehjemsplasser fram til 2020, deretter øker antallet i takt med vekst i befolkning 80 år+.

14 14 Lesja: Akkumulert endring i årskostnader ved nåværende og ny strategi (1000 kr, 2014-priser) 1094 Sum ny strategi Uendret strategi Det er ikke til å unngå at utgiftene vil stige. Men bevisst satsing allerede nå vil gi mulighet til å ta ut effekter av ny strategi allerede fram til Deretter konsolideres driftsformen med flere boliger der det ytes tjenester med heldøgns tjenester til de som trenger det Årskostnadene forutsetter at slike boliger ikke bemannes med stasjonær betjening. Hjemmetjenesten må levere disse tjenestene for å oppnå kostnadseffektive løsninger Vurdering Lesja har en omsorgstrapp som er atypisk pr i dag når vi sammenlikner med snittet av andre kommuner. Sykehjemmet er trimmet ned i antall plasser (unormalt), mens ressursbruk i HDO er unormalt høy uten at den når fram til særlig mange brukere. Hjemmetjenesten avviker ikke mye fra gjennomsnittlig praksis vi ser ellers. Når vi framskriver dette bildet blir det høye kostnadsnivået i HDO avgjørende på en negativ. 1.8 Avslutning Mange dyktige aktører i kommunen har bidratt sterkt til at analysen og rapporten har kunnet bli til. Takk for hjelpen. I det jeg takker for oppdraget ønsker jeg lykke til i det videre arbeid. Jeg står gjerne til tjeneste i fortsettelsen. Trondheim Rune Devold (sign)

15 15 2. OMSORGSTRAPPA I DEN NYE KOMMUNEN LESJA-DOVRE (LD) Begge kommuner ønsker belyst hvordan bildet kan se ut for omsorgstjenesten hvis de blir slått sammen. I dette kapitelet viser vi et overordnet perspektiv. Lesja-Dovre benyttes som foreløpig navn på den nye kommunen. I teksten benyttes forkortelsen LD. 2.1 Befolkningen 0512 Lesja: Framskrivning av befolkning (SSB - MMMM). Antall innbyggere totalt og etter aldersgruppe år år 80 år og over Sum Lesja-Dovre: Framskrivning av befolkning (SSB - MMMM). Antall innbyggere totalt og etter aldersgruppe 0-66 år år 80 år og over Sum Dovre: Framskrivning av befolkning (SSB - MMMM). Antall innbyggere totalt og etter aldersgruppe 0-66 år år 80 år og over Sum Begge kommuner har synkende folketall, begge mister mange unge og yrkesaktive, begge øker antall år (Dovre noe mer enn Lesja). Begge stabiliserer antallet 80 år+. Dovre øker antallet kraftig fram til 2030, mens Lesja faser inn denne økningen et 10-år senere fram til Dette er en fordel den nye kommunen må utnytte. Frafallet i yrkesaktiv alder estimeres til å utgjøre et tap av i alt 773 fram til 2040, (-20 %). Skatt og andre frie inntekter reduseres. Det betyr at tjenesteproduksjon må effektiviseres optimalt slik at det er penger igjen til vekstfremmende tiltak. 2.2 Brukeroversikter totalt Lesja, Dovre og LD Først ser vi på brukeroversikt, deretter ser vi på oversikt over antall brukere og de ulike tjenestene de

16 16 mottar. Tilslutt vises noen utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA. Alle tall som presenteres og som knyttes til brukerne og tjenestene de mottar er basert på datauttrekk fra fagprogrammet PROFIL pr i Lesja og i Dovre. Det er gjennomført betydelige kontroller og validering av data slik at de holder god kvalitet. Det jobbes godt med IPLOS i kommunene. Tabellen brukeroversikt gir oversikt med fordeling av brukere med funksjonsnivå og tjenester som ytes i form av timer/uke. Sum timeverk forteller noe om summen av ansikt-til-ansikt-timer (ATA) som er vedtatt å yte til brukerne pr uke. Snitt timer/uke er en viktig tallstørrelse som benyttes til ulike målinger i det videre arbeid. Timer/uke er sum alle tjenester, inklusive praktisk bistand (hjemmehjelp), sykepleie, BPA, omsorgslønn, støttekontakt og timer på dagsenter. Brukere uten timer har ikke aktive tjenester i form av timetjenester, men kan for eksempel ha trygghetsalarm, matombringing osv. Antall brukere kan avvike noe fra kommunens kapasitetsoversikter, da vi her teller opp antall brukere slik de er registrert i journalsystemet og ikke antall plasser. Antallet kan også avvike fra andre oversikter i rapporten på grunn av utvalgs- og seleksjonsmetoder varierer etter hvilket formål oversiktene har. I visse tilfeller vil brukere kunne ha tjenester midlertidig andre steder enn der de er grunnregistrert, for eksempel under korttidsopphold i institusjon Lesja Brukeroversikt Antall brukere Antall uten timer Antall med timer Snitt pleietyngde med timer Sum timeverk Snitt t/u brukere med timer (ekskl LSH) Lesja , ,3 13,5 1 Lesja sykehjem (LSH) ,89 31 Nystugu (dem) 7 7 4,19 32 Nord 9 9 4,02 33 Sør 7 7 3,43 10 Skoglund/Bekkefaret (HDU) 9 9 3,42 492,2 54,7 20 Hjemmebasert oms. (HBO) ,65 950,1 9,7 21 Hjemmesykepl/-hj.hjelp ,51 218,3 4,5 22 Lesjatun (HDO) ,18 424, Eldres senter (HDO) 11 (13) 11 2, ,4 24 Kreftomsorg 9 (12) 3 6 1,24 3,5 0,6 25 Psykisk helse 16 (24) 16 1,38 13,5 0,8 Det er i alt 138 brukere, hvorav 130 har tjenester ansikt til ansikt (ATA), inklusive sykehjem, der det ikke registreres timeverk. Gjennomsnittlig veiet pleietyngde er 2,17 (skala 1-5) for alle brukerne sett under ett. Ytterligere kommentarer til de enkelte enhetene gis i respektive avsnitt. Se kap 3. Sykehjemmet har 23 brukere med langtids- eller korttidsopphold på rapporteringstidspunktet. I tillegg kommer 10 med korttidsopphold, men som altså inngår i hjemmetjenestens tall, fordi brukerne ikke

17 17 omkodes til sykehjemmet under oppholdet. Eldres senter har 11 fastboende + 2 avlastningsplasser. Kreftomsorgen har totalt 12 brukere, 3 av dem har også andre tjenester og er tatt med under hjemmebasert omsorg. Psykisk helse er en separat tjeneste med totalt antall brukere på 24. De 16 i tabellen er brukere som kun har tjenester fra psykisk helse. De øvrige 8 har også har andre tjenester, f eks hjemmehjelp, en bolig eller andre tjenester og er tatt med under hjemmesykepleie Dovre Antall brukere Antall uten timer Antall med timer Snitt pleietyngde med timer Sum timeverk Snitt t/u brukere med timer Brukeroversikt Dovre , ,0 6,3 1 Hjemmetjeneste ,99 464,6 4,0 1 Hjemmetj ord bol ,01 267,2 3,6 2 Omsorgsboliger (HDO) ,00 65,7 4,7 3 Andre komm bol ,92 75,8 6, Psykisk helse (11)+(78) 10 2,34 48,8 4,9 6 Kreftomsorg ,46 7,2 1,0 3 Miljøarbeidertj (MAT) ,50 570,3 43,9 1 Svingen bofellesskap 3 3 3,29 138,8 46,3 2 Brukere i andre boliger 8 8 2,04 69,6 8,7 3 K ,50 337,5 337,5 4 K ,73 24,5 24,5 4 Fredheim omsorgss. (sykehj.) ,87 1 Blå/rød ,71 2 Gul (psyger) 9 9 3,72 3 Furumoen (dem) 7 7 4,57 5 Rehab 8 8 3,83 Dovre har i alt 195 brukere, 173 av dem har timetjenester. Pleietyngden er 2,47, betydelig høyere enn i Lesja (2,17). Hjemmetjenesten har i alt 139 brukere hvorav 117 har timetjenester. Pleietyngden for disse er 1,99, Lesja har tilsvarende 1,65, altså en del lavere enn Dovre. Boliger med heldøgns omsorgstjenester (HDO) i Dovre utgjør i alt 14 enheter (boliger nær sykehjemmet), mot om lag 30 i Lesja (Eldres og Lesjatun). Tildeling av disse boligene har klare felles trekk i de to kommunene, det er brukere med beskjedne funksjonstap som bor der. I likhet med i Lesja har psykisk helse flere brukere enn det som vises, se tall i parentes; brukere med andre hjemmetjenester i tillegg er tatt med under ordinære hjemmetjenester. Dovre har en stor aktivitet med lavterskeltilbud innen psykisk helse. I alt 78 brukere deltar. Miljøarbeidertjenesten i Dovre (MAT) har brukere med funksjons- eller utviklingshemming og tilsvarer Skoglund/Bekkefaret i Lesja. Med et par unntak har brukerne i Dovre noe mindre behov for tjenester enn

18 18 i Lesja. Fredheim omsorgssenter er sykehjem i Dovre. Antall rom er 49. I alt 43 brukere er der nå med pleietyngde samlet på 3,87, mens Lesja har trimmet ned kapasiteten til 23 med pleietyngde på 3,89. Det er altså ganske mange likheter i belegget i de to kommunene Lesja-Dovre (LD) Den nye kommunen tar over følgende omsorgstrapp pr februar 2015: Brukeroversikt Antall brukere Antall med timer Snitt pleietyngde br med timer Sum timeverk/uk e Snitt t/u brukere med timer Årsverk ATAtjen. dag/ kveld Lesja-Dovre (LD) ,3 2477,4 8,1 69,8 1 Hjemmetjenester ,8 1414,8 6,5 39,9 1 Hjemmetj ordinære bol ,8 485,5 3,9 13,7 2 HDO ,0 780,5 17,7 22,0 3 Andre komm bol ,9 75,8 6,9 2,1 4 Kreftomsorg 17 (20) 13 1,4 10,7 0,8 0,3 26 (34) 5 Psykisk helse + (78) 26 1,7 62,3 2,4 1,8 2 TFF (Tjen. funksj.h.)/mat ,9 1062,6 48,3 29,9 1 Brukere i bofellesskap , ,6 17,8 2 Brukere i andre boliger 8 8 2,0 69,6 8,7 2,0 3 Prosjekter 2 2 3, ,0 10,2 3 Sykehjem ,88 1 Geriatri Psykogeriatri Demens Rehab 8 8 8

19 Alle brukere og tjenester som ytes, Lesja, Dovre og LD Tabellen oppsummerer de tjenester som ytes til brukerne og antallet brukere som får dem. Tjen. nr Betegnelse Lesja-Dovre (LD) Dovre Lesja Antall Snitt Antall Snitt Antall br. Timer timer br. Timer timer br. Timer Snitt timer 1 Praktisk Bistand , , ,8 3,9 2 PB Opplæring , , ,8 0,6 3 Brukerstyrt pers. ass , , ,3 4 Dagsenter , , ,8 4,3 5 Matombringing Trygghetsalarm Avlastning , Avlastning i inst Støttekontakt , , ,7 10 Institusjon/HDO 11 Omsorgslønn , Omsorgsbolig Annen bolig Tvang skadeavverg. 15 Sykepleie , , ,4-0,4 16 Rehabilitering Dagopphold 7 6 0, ,9-0,9 18 KO-Utredning/beh KO-Rehabilitering Annet korttidsopp Langtidsopphold Nattopphold 0 23 Tvang planlagt 0 24 Tvang helsehjelp (3) (3) Uregistrert. Diff snitt Tabellen illustrerer på en god måte hvor mangfoldig omsorgstjenesten er omsorgsvarehuset har et assortert utvalg av tjenester som kan tilpasses de flestes behov. Totalt er det 119 som har praktisk bistand (hjemmehjelp), men snitt timer er veldig forskjellig mellom kommunene, Lesja yter betydelig mer, se forskjellen i snitt. Dette er mønsteret for mange av tjenestene etter kommunestørrelsen har Lesja ofte flere brukere enn Dovre, og mengden tjenester som ytes er større. Et unntak er sykepleie (hjemmesykepleie) der Dovre har høyere snitt enn Lesja. I alt 75 har matombringing, det er positivt, samme gjelder høyt antall (71) trygghetsalarmer. Begge er kostnadseffektive lavterskeltilbud, begge ordninger har flest brukere i Lesja. Begge kommuner benytter tjenesten brukerstyrt personlig assistanse (BPA) svært begrenset. De har likt snitt timer. Også omsorgslønn er i bruk i begrenset grad. Støttekontakt er et unntak, her har Dovre et stort antall brukere i forhold til Lesja.

20 20 En del tjenester er underrapportert, herunder boliger i Lesja. 2.4 Noen KOSTRA-tall, Lesja og Dovre Dovre Dovre K-gr 2 Landet uten Oslo K-gr 5 Lesja Lesja Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale 30,2 27,6 33,6 31,6 36,1 33,3 30,5 netto driftsutgifter 2 Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo 71,4 70,5 46,6 44,6 52,3 47,3 47,1 3 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Tallene ovenfor illustrerer at de to kommunene har valgt ulike strategier. De har riktig nok prioritert ganske likt totalt sett, (linje 1) netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter ligger ganske jevnt rundt %. Men på linje 3 og 4 ser vi at utgiftene pr innbygger er veldig forskjellig, Dovre har mye lavere utgifter enn Lesja. Dette illustrerer at Lesja har hatt mer ressurser enn Dovre, og har valgt å bruke en like stor andel på omsorg, slik at utgiftene pr innbygger blir mye høyere. Linje 2 viser at Dovre har tydeligere institusjonspreg enn Lesja, noe under ¾ av utgiftene går til institusjon i Dovre mot rundt 50 % i Lesja som kompenserer noe med litt flere boliger. Dette kan være et veldig positivt utgangspunkt når den nye kommunen skal komponere ny omsorgstrapp. Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. 5 mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 6 Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg 7 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. 0,3 0,35 0,45 0,49 0,51 0,84 0,66 mottaker 8 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Linje 5: Utgiftene pr bruker er lave i Dovre (lavere enn hos de fleste andre), mens Lesja ligger høyere enn de fleste. Linje 6 viser imidlertid at Dovre har en del høyere kostnader pr årsverk enn Lesja. Linje 7 viser at Lesja setter inn betydelig mer folk for å få gjort jobben enn de fleste andre. Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over

21 21 12 System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Ja Ja.. Nei Nei Linje 9-11 viser at Dovre har størst antall brukere under 67 år, Lesja har størst antall brukere år, Dovre har størst antall 80 år+. Dette er også gunstig for den sammenslåtte kommunen, brukergruppene er komplimentære til en viss grad. Dekningsgrader boliger og inst Andel innbyggere 80 år og over i 13 bolig med heldøgns bemanning 0 0 4,7 3,9 3 5,8 5,9 Plasser i institusjon i prosent av 14 innbyggere 80 år over 27,5 28,8 17,7 17,8 24,9? 28,9 Når en ser boliger og institusjon under ett ligger de to kommunene ganske likt. Begge institusjonene har lave enhetskostnader, godt under landsgjennomsnittet og kommunegruppene. 2.5 Nivå på tjenestene Timer/uke pr bruker Praksis for tildeling av hjemmetjenester, timer/uke praktisk bistand og sykepleie Lesja 0,8 1,1 2,1 3,3 6,1 4,8 12 9,5 1 Normert 0,7 0,8 1,1 1,5 2,0 2,7 3,6 4,5 5,8 6,9 8,3 9,5 11, 13, 15, 16, Dovre 1 1 1,3 2,5 2 3,6 2,8 5,6 20 8,5 8,8 8,3 7 Lesja er litt raus med tjenester når behovene er små. Det vises til utdypende omtale i senere avsnitt. Det vesentlige er å konstatere at strategiene framover må ta høyde for å skape et helt nytt regime for tildeling av tjenester, krav om egenomsorg og velferdsteknologi. Figuren illustrerer situasjonen for hjemmetjenestene. Det er liknende mønstre innen tildeling av boliger og til dels sykehjemsplasser. Dovre og 2.6 Strategier i Lesja-Dovre kommune (LD) Overordnet strategi Summen av analyse for de to kommunene viser at det er mulig å bli mer effektiv uten at tilbudet blir dårligere enn det som normalt kreves. Befolkningen reduseres fram til 2020, også antall gamle. Målet for perioden fram til 2020 er å ta ut effektivisering og konsolidere tjenestene med en del lavere økonomisk ramme enn pr Deretter må utgiftsveksten bremses mest mulig ved å tilby effektive tjenester på laveste effektive omsorgsnivå Omsorgstjenesten samles i èn enhet Lesja-Dovre kommunene etablerer omsorgstjenesten med pleie- og omsorgssjef, èn sykehjemsleder, èn hjemmetjenesteleder som også har ansvar for hverdagsrehabilitering, psykisk helse og kreftomsorg, èn leder for tjenester funksjonshemmede med samlet ansvar for tjenester i boliger og dagtilbud. Antall administrative stillinger vil reduseres med om lag 3-5 årsverk, noe avhengig av hvordan en organiserer merkantile stillinger. Kostnadene vil reduseres med 2 ¾ - 4,5 mill kr.

22 Felles kriterier for tildeling av tjenester ny fordelingspolitikk. Det er påpekt at det er ulikheter i hvordan de to kommunene tildeler tjenester pr i dag, begge sliter med å prioritere de tyngste brukerne. Dette må rettes opp, og det kreves politisk ryggdekning for å meisle ut ny praksis. Når vi ser langt framover og de krav som stilles til ressursbruk, egenomsorg og ansvar for egen bolig/helse. Dovres praksis som ligger tettest på framtidas krav Tildelingsenhet Det opprettes en tildelingsenhet. I startfasen har enheten ansvar for utvikling av nye kriterier for tildeling av tjenester i en større prosess med politisk involvering. Enheten får ansvar for drift av Profil, ajourhold av dokumentasjon, vurdering av brukernes behov og tildeling av tjenester (forvaltning). Kostnadene med en tildelingsenhet vil utgjøre om lag 1 mill kr pr år Velferdsteknologi Det opprettes stilling for velferdsteknologi, stillingen kan knyttes til tildelingsenheten. Oppgavene knyttes til omfattende implementering av velferdsteknologi, samt trygghetsalarmer. Ansvaret gjelder direkte knyttet til kommunens egne boliger og institusjoner, men også bistand til det private boligmarkedet. Lønnskostnadene knyttet til velferdsteknologi vil utgjøre ¾ mill kr pr år. Investeringsutgifter i teknologi kommer i tillegg, og motregnes i forhold til innsparte kostnader i mannskapsbehov Kapasiteter, drift og utbygging Hjemmetjenesten i LD har èn turnus med base på Dombås, alternativt har en turnus men to oppmøtesteder (Fredheim og Lesja). Hjemmetjenesten leverer tjenester til boligene, inklusive Eldres Senter og Lesjatun, der personalet løses fra sin tidligere stasjonære tjenesteyting. Dette utløser en effektivisering på 4,8 mill kr. Deler av effektiviseringsgevinsten settes inn i etablering av ambulerende nattevakt med 2 vakter, en har base i Lesja omsorgssenter, den andre i Fredheim omsorgssenter, alternativt felles base sammen med hjemmetjenesten på Dombås. Ytterligere benyttes deler av effektiviseringsgevinsten til opprettelse av 1-2 stillinger for hverdagsrehabilitering som jobber i tett samarbeid med blant annet ansvarlig for velferdsteknologi. Nattevaktstjenesten i institusjon og ambulerende tar i bruk teknologi for overvåking og samband. Ved en av basene etableres vaktsentral. Arbeidet med dette ses i sammenheng med det interkommunale samarbeidet om ø-hjelp, legevakt med videre. Sykehjemmene brukes ganske likt, men det er et visst innslag av middels tunge brukere. Se neste avsnitt Tjenester til funksjonshemmede LD etablerer ny infrastruktur for alle dagens brukere samt nye/yngre som skal bosettes innen 5-10 år. Arealer og kapasitet planlegges for inntil 25 brukere på lengre sikt. Det bygges tunløsning uten institusjonspreg slik at det kan drives på en god måte med samordning av drift. Det er sannsynlig at LD vil kunne drive % rimeligere på denne måten kontra å utvide dagens løsninger. Dagtilbud planlegges i samme område Overblikk brukere med middels og tunge behov nye strategier? For å drøfte strategier er det nødvendig å få overblikk over kommunens ansvar for brukere med de tyngste behovene. Vi ser på alle trinn i omsorgstrappa, unntatt tjenester til funksjonshemmede.