1640 RØROS KOMMUNE DRIFTS- OG RESSURSAN ALYSE 2016

Transkript

1 RØROS KOMMUNE DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2016 Nøysom, kanskje noe å gå på? Nok kapasitet, bruken av trappa må omstilles frist 2020 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS RØROS KOMMUNE DRIFTS- OG RESSURSAN ALYSE 2016

2 2 1. Innledning, sammendrag, konklusjon og tilrådinger Formål Diverse nøkkeltall KOSTRA - noen viktige nøkkeltall Kommunebarometeret Folkehelsa - kommunehelsa Hovedtrekk analyseresultater Bakgrunnsteppe for vurderinger Effektivitet og produktivitet Oppsummert om effektivitet og produktivitet Andre funn Framskrivning av befolkning Behov for ny overordnet strategi for omsorgstrappa Antall brukere og kapasitetsbehov med dagens strategi Ny strategi - et helt nytt grep gjøres Antall brukere og kapasitetsbehov med alternativ strategi Endring i årskostnader Kapasitet i sykehjem og boliger fram til Beslutninger oppsummering - skisse Ansvar, delegasjon og gjennomføring Avslutning Deltjenester Brukere og tjenester totalt Alle brukere alle tjenester Hjemmetjenesten inkl HDO, uten psykisk helse Praksis for tildeling av tjenester Effektivitet Andel av ressursene som brukes, lette, middels, tunge brukere Årskostnader pr bruker Psykisk helse spesifisering Framtidig resultatkrav til psykisk helse i integrert samarbeid Produktivitet direkte/indirekte tid - hjemmetjenester Andre tjenester Støttekontakt Matombringing Trygghetsalarm Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Omsorgslønn Heldøgns omsorgsboliger for eldre (HDO) Årskostnader pr bruker i HDO Oppsummert om HDO - effektivitetstap TFF (tiltak funksjonshemmede) Kostnader etter størrelse på bofellesskapet Sykehjem Produktivitet i sykehjem Intermediær avdeling Ressursstyring og styringsdata Oppdatering av sammenlikning... 36

3 3 3.1 Hvor godt differensieres det mellom brukere? Aldersgrupper og ressursbruk Praksis for tildeling av praktisk bistand og hjemmesykepleie Metode og datagrunnlag Noen begrep som benyttes i analysen Metode og datagrunnlag Forståelse og tolkning av økonomiske beregninger... 43

4 4 1. INNLEDNING, SAMMENDRAG, KONKLUSJON OG TILRÅDINGER Rapporten er skrevet med sikte på at leseren skal kunne benytte kapitel 1 og 2 som hovedrapport. De påfølgende kapitler utdyper grunnlaget for konklusjoner og tilrådinger. 1.1 Formål Drifts- og ressursanalysen inngår i kommunens evaluering av pleie- og omsorgstjenestene, og skal støtte kommunens langtidsplanlegging. I tillegg belyses forhold av betydning for drøfting av kommunestruktur. Hva som måles (parametere): Rapporten fokuserer på nivå på tjenestene og kjennetegn ved brukerne i ulike deler av omsorgstrappa, kriterier for tjenestetildeling, fordelingspolitikk, effektivitet, produktivitet og sammenlikning med andre kommuner. Brukerne er ofte i flere trinn av trappa samtidig, med ulike kombinasjoner av tjenester. Effektivitet: krav om at omsorgstrappa skal være utbygd og brukt på en slik måte at det best mulig tjener befolkningens behov for omsorgstjenester. Oms.lønn, 1 BPA Substitusjonstjenester Støttekont 0 - Tr.alarm Ikke behov egenomsorg - Matombr Intro-besøk Omsorgstrappa stilisert 2 av riktig ressursmengde for å produsere vedtatte tjenester til brukerne. 3 Hjemmetjen: - Pr.bistand 4 - Hjemmesykepleie Hjemmetjen + Korttids -opph 5 6 Sykehjem Aldershjem HDO/HDU (Heldøgns omsorg i bolig) 7 LMS - intermed - øhjelp - KO De ulike trinn i trappa har egne kriterier for tjenestetildeling og kostnadsnøkler for tjenesteproduksjon Formålet med å inndele omsorgstrappa i mest mulig entydige trinn er å underbygge forståelsen av at det enkelte trinn gir ulikt tilbud til ulik kostnad. Det er viktig for å kunne å se på effektivitet og produktivitet. Produktivitet: tjenesteproduksjonen skal tilfredsstille krav til bruk I rapporten gjøres sammenlikning med andre kommuner. En stor database med nøkkeltall er blitt til gjennom mange drifts- og ressursanalyser. I alt er det nøkkeltall fra analyser av om lag brukere. 1.2 Diverse nøkkeltall Diverse nøkkeltall tas med som bakgrunnsteppe for tolkning av analyseresultater.

5 KOSTRA - noen viktige nøkkeltall 1 Nøkkeltall 1640 Røros urevidert 1640 Røros K-gr 11 Landet uten Oslo Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 9,5 0,3 0,6 0,2 0,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4,1-2,9 0,7 0,9 1,2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 232,1 72,1 221,5 230,4 216,4 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 79,3-80,5* 78,4 90,5 79,3 Arbeidskapital (ex premieavvik) i % av brto driftsinnt. 7,5-1,4 9,6 32,7 16,8 Frie inntekter i kroner per innbygger Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 5,9 4,3 3,9 3,8 3,2 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 0,1 0,1 3,6 5,0 6,4 Prioritering Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Nøkkeltall pleie- omsorg Netto dr utg p/o i % av totn to dr utg konsern 34,7 34,5 33,9 28,9 31,5 Lønnsutgifter pr komm årsverk eks fravær, p/o * Nto dr utg pr innb i kr p/o konsern *-merkede tall (farget) kan ikke brukes. I korte trekk er driftsresultatene svake de siste årene, men urevidert tall for viser bedring. Gjeldsgraden er ganske høy. Arbeidskapitalen (likviditeten) er negativ i 2014, noe bedre i Dette kan være brysomt i daglig drift. Det er positivt at frie inntekter ligger høyere enn snittet for landet. Eiendomsskatten gir godt med inntekter, og har større innvirkning enn for snittet ellers. Sparepengene (disposisjonsfondet) er mer enn oppbrukt. P/o har kostnader over snittet for de vi sammenlikner med, og lønnskostnadene pr kommunalt årsverk er uforståelig høye i 2014, foreløpig ikke rapportert for Netto driftsutgifter p/o pr innbygger er ganske høye, men ikke ulik snittet for kommunegruppen. Alt i alt framstår Røros med svært lite ressurser å spille på, svake resultater har vedvart en stund. En slik tilstand vil over tid oppleves som seigpining og forhindre god organisasjonsutvikling. På den annen side vil langvarig dårlig råd fremme nøysomhet Kommunebarometeret 2 Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 60 sentrale nøkkeltall. Hver kommune gis en rangering blant alle landets kommuner. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Barometeret utarbeides av KS, og bygger på KOSTRA-tall og andre registre, for eksempel Grunnskolens informasjonssystem. Det består av 13 forskjellige sektorer, som er vektet ulikt. Grunnskole, pleie og omsorg, barnehage, barnevern og økonomi utgjør til sammen 70 prosent av barometeret. Pleie- og omsorg utgjør 20 %. Sør- Trøndelag Korrigert Plass justert * Grunnskolomsorvern Eldre- Barne- Økono Kostnads- Helse Sosial Kommune inntekt mi nivå 1640 Røros

6 Røros * Plass justert er justert for inntektsnivå. Røros har inntekter (rangering 101) som ligger i øverste ¼-del av kommunene i 2015, men synker til nr 251 i Når alle de underliggende nøkkeltallene er samlet og deretter justert for inntektsnivået rangeres kommunen fortsatt høyt med rangering nr 144 i 2015, dette nøkkeltallet er utelatt i På eldreomsorg er rangeringen nr 422 i 2016, altså blant den svakeste 1/4 -del av kommunene. Røros kommer godt ut på blant annet andel plasser til demente og antall døgn for utskrivningsklare i sykehus. Indikatorer som trekker ned er for eksempel andel befolkning over 80 år som får tjenester hjemme, andel 67 år + med bistand og med stort omsorgsbehov, trygghetsalarm pr 1000 innbyggere. Kostnadsnivået er nr 3 i 2016, det er gjort innsparinger. Økonomi er nr 341, reflekterer marginal handlefrihet Folkehelsa - kommunehelsa 3 Vi sjekker ut folkehelse fordi det har stor betydning for utvikling av behov for omsorgstjenester på kort og lang sikt. Røros profil er til en viss grad bekymringsfull. Plussfaktorer Valgdeltakelse kommunevalget 2015 (71% - landet 60%) Videreg eller høyere utd, år (89% landet 83% Lavinntekt hush, 0-17 år (8,4% landet 11%) Arbeidsledige år (1,6% landet 2,7%) Trives på skolen, 10 kl (91% landet 85%) Psykiske lidelser, legemiddelbrukere (99 pr 1000, landet 130 pr 1000) Hjerte- og karsykdom, beh i sykehus (13,4 pr 1000, landet 17,3 pr 1000) Minusfaktorer Barn av enslige forsørgere (18%, landet 15%) Uføretrygdede år (3,4%, landet 2,6%) God drikkevannsforsyning Laveste mestringsnivå regning, 5.kl Alkohol, har vært beruset (Ungdata) 25%, landet 14% Muskel- og skjelettplager (274 pr 1000, landet 262 pr 1000) Laveste mestringsgrad lesing 5.kl (29%, landet 25%) Overvekt fedme, 17 år (25%, landet 21%) Indikatorer der det absolutt er grunn til bekymring knytter seg mye til ungdom. Andel uføre år er 3,4% mot landet i snitt på 2,6%. Frafall i videregående skole er heldigvis på normalt nivå som snittet for landet. Trivsel i skolen ligger bra an, likeledes arbeidsledighet år. Alt i alt er det grunn til å fokusere på de yngre årsgruppene. Det vises også til rapporten Et liv jeg ikke valgte. Om unge uføre i fire fylker 4. Rapporten trekker linjene helt tilbake til oppvekst og førskolealder for å finne forklaringer og perspektiv for høy forekomst av uførhet blant unge. Det er altså ikke fysisk skrøpelighet som er forklaringen, men snarere psykiske problemer, problemer med livsmestring med videre som trekkes fram. Det er på tide å gjøre jobben på en annen måte Universitet i Agder og Agderforskning, FoU-rapport 9/2009. Torun S.Olsen, Nina Jentoft, Hanne Cecilie Jensen.

7 7 1.3 Hovedtrekk analyseresultater Nøysom, nok kapasitet, bruken av omsorgstrappa må omstilles, siste frist er Bakgrunnsteppe for vurderinger Hagenutvalget og senest Helse- og omsorgsdepartementets Stortingsmelding, «Morgendagens omsorg», trekker opp en ny virkelighet som tar realistiske konsekvenser av befolkningsutviklingen; det er hverdagsrehabilitering, frivillighet og egenomsorg som er melodien. Det kreves at vi tar ansvar for egen helse og alderdom Effektivitet og produktivitet Alt i alt ser vi en omsorgstrapp som i stor grad er riktig dimensjonert for dagens behov i befolkningen hvis man ser bort fra at det er betydelige svakheter ved disponeringen. Det er ikke nevneverdig kø til noen trinn i trappa, men dersom boligmassen var disponert riktig ville en kunne greid seg med reduserte kostnader i størrelsesorden 10 mill kr. Det er effektivitetstap i de viktigste trinnene i trappa, i all hovedsak slik: 1. Hjemmetjenesten har et nåløye for å få tjenester som er noe åpent. Det er et visst antall brukere som har små behov. En må spørre seg om deler av disse behovene burde vært fanget opp med egenomsorg, hverdagsrehabilitering, teknologi med videre. Hjemmetjenesten har relativt få brukere med middels og store behov. Det indikerer at brukerne flyttes oppover i omsorgstrappa når behovene blir middels eller store, i stedet for å tilby forsterkede hjemmetjenester. Effektivitetstapet er estimert til om lag 1,2 mill kr pr år. (om lag 2 årsverk). Dette er den økonomiske verdien på de tjenester som ytes til brukerne i de letteste gruppene ut over normert nivå. 2. Tilbudet i HDO (boliger med muligheter for heldøgns tilbud) er de som tilfredsstiller krav til max 10 minutter responstid for hjelp døgnet rundt, det vil si i alt 32 boliger i Øverhagan og Småhagene. Effektivitetstapet består i at brukere som bor i sine ordinære boliger og som får behov for heldøgns tilbud kun har ett alternativ, sykehjem, fordi HDO-kapasiteten er brukt av andre med små behov. Dette representerer en verdi på om lag 10,7 mill kr. Det kan være enkelttilfeller blant HDO-brukere som er registrert med lite behov som har fått tilbudet fordi de fungerte svært dårlig i opprinnelig bolig, men derimot svært godt i et større fellesskap. Disse brukerne er vanskelig å skille ut, men de har fått HDO-bolig med god grunn. 3. Drifta av tjenester til mennesker med utviklingshemming (HDU, heldøgns boliger for utviklingshemmede) er både effektiv og produktiv. Drifta av boligtilbudet er konsentrert i ett tiltak pluss noen i egne hjem. Avlastning drives i samarbeid med Os kommune. 4. Kapasiteten i sykehjem er justert ned, først ved reduksjon med 14 plasser i Røros sykehjem, deretter en avdeling i Gjøsvika. Effektiviteten er medium god, det er bare delvis den riktige type brukere som har plass. Stabilt antall eldre 80 år + framover mot 2020, kan gi rom for ytterligere reduksjon dersom en lykkes med å frigjøre ressurser fra HDO og hjemmetjenesten slik at en prioriterer brukere med store behov. 5. Produktiviteten i hjemmetjenesten er beregnet til å være god, andel indirekte tid er 28-30% etter at det er korrigert for reisetid, utrykning på trygghetsalarmer og gjestepasienter. Det er estimert et noe usikkert potensial for ytterligere forbedring av produktiviteten med 0,5 mill kr, knyttet til at det medgår svært mye tid til reising, i alt 131 timer/uke i snitt over et langt tidsrom i 2015, tilsvarende

8 8 3,8 årsverk. Usikkerheten gjelder at det ikke uten videre lar seg gjøre å organisere lokale tilbud der brukerne bor. 6. Produktiviteten i sykehjemmene viser at det er noe å gå på., til sammen 3,4 7,4 årsverk på dag/kveld. For Røros sykehjem er det modellberegnet 1,5 årsverk mindre enn det som faktisk brukes i pleien, for Gjøsvika er det beregnet om lag 2 årsverk mindre. Gjøsvika har smådriftsulemper ved at det er 1 turnus i hver avdeling med 6 brukere. Dette er et bevisst valg for å oppnå ønskede resultater i pleien av demente. Dersom en opphever disse smådriftsulempene utløses en besparing på 4 årsverk. 7. Nattevakter: Røros sykehjem har 3 vakter, Gjøsvika sykehjem har 2. Hjemmetjenesten har 1 nattevakt, som dels også gjør tjeneste ved TFF. Dette er effektivt pr i dag, men det er muligheter til å benytte velferdsteknologi til framtidige innsparinger. 8. Psykisk helse har foreløpig noe svak dokumentasjon, er i startfasen med dette. Reelle vurderinger av tjenesten er ikke mulig. Foreløpig er det registrert godkjent produktivitet. 9. IMA (Intermediær avdeling) er ikke undersøkt som del av drifts- og ressursanalysen. Det er relativt lite interaksjon/samdrift mellom IMA og de ordinære omsorgstjenestene. Aktørene i omsorgstjenesten rapporterer at det burde vært mulig å spille mer på den kompetansen som er i IMA, og at den burde være integrert i omsorgstjenestene. Det er ikke mulig å fastslå om det er kostnadseffektivt for Røros kommune å bruke om lag 3 mill kr årlig på sin andel av drifta av IMA. 10. Det er planlagt å redusere drifta ved Gjøsvika sykehjem med en avdeling høsten Det er kapasitet i omsorgstrappa til å absorbere dette når en summerer virkningen av påvist mulig bedre effektivitet og produktivitet i hjemmetjenesten, samt effektiviteten i sykehjemmene (det er rom for økt pleietyngde). Når dette er gjennomført bør det foretas en vurdering av hvordan hjemmetjenester, sykehjemmene og IMA kan ses sterkere i sammenheng med hensyn til daglig drift, kompetanse, pasientlogistikk med mer Oppsummert om effektivitet og produktivitet Formålet med disse beregningene er å vise en ytterpunktsberegning av konsekvenser av de disposisjoner som er gjort. Vi sammenlikner altså kostnadene en med hva kostnadene kunne vært ved å disponere omsorgstrappa annerledes. Funn som er gjort er beregnet å ha økonomisk effekt (årsvirkning) slik tabellen viser: Nr Enhet/driftsområde/tiltak Kostn min mill kr Kostn max mill kr Merknad Sum omstillingsmuligheter /innsparing 14,74 17,24 Sum muligheter på kort og mellomlang sikt (2-3 års sikt) 1 Produktivitet i hjemmetjenesten 0,5 0,5 Reisetid er unormalt høy. 2 Effektivitetstap i hjemmetjenesten. Praksisendring. 1,2 1,2 Tildeling av tjenester ut over normert nivå, inklusive HDO

9 HDO-enheter er tildelt brukere med lette funksjonstap. Krever praksisendring. 5 Støttekontakt, tjenester ut over «normalt» nivå. Praksisendring. 6 BPA kjøpes som tjeneste fra ULOBA. Kan organiseres av kommunen selv. 10,7 10,7 Kostnad i sykehjem 0,86 mill/plass fratrukket snitt kostnad middels i HDO= 0,51 mill kr x 21. 0,14 0,14 Beregnet lønn kr 125,-/time. 0,2 0,3 Beregnet kr 25,- pr time innspart. 7 Matombringing?? Hjemmetjenesten kjører ut maten. 8 Sykehjem, bemanning dag/kveld 2 4,4 Til sammen 3,4 7,4 årsverk mer i bemanningen enn modellberegnet. Tabellen kan brukes til å illustrere merkostnader en tar pr i dag som følge av disposisjoner som er gjort. Dermed gis oversikt over hvordan enkeltdeler av omsorgstrappa kan forbedres. Alle tiltak som er forankret i hjemmetjenesten og sykehjemsdrifta innebærer en omstilling på % innen disse tjenestene en relativt stor omstilling. Praksisendring: En må vanligvis regne 2-3 år på å ta ut denne type muligheter, gitt at det er politisk og faglig tyngde bak tiltakene. Uten slik dekning tar det lengre tid. 1.4 Andre funn Vurdering av brukere, tildeling av tjenester og styring av pasientstrøm: Vurdering av brukernes behov og tildeling av tjenester foregår i flere varianter, der hovedtrekket er at tjenesteprodusenten også er den som tildeler tjenesten. Det er ikke heldig at det er de samme personene som vurderer behov, tildeler tjenester og samtidig er tjenesteprodusent (dobbeltroller). Det er derfor udelt positivt at et forvaltningskontor er i støpeskjeen, og fullt operativt i løpet av kort tid. Jfr pkt Folkehelsa ovenfor er det nå nødvendig å stanse negativ utvikling av folkehelsa for yngre og mellomaldrende, jfr også avsnitt Framskrivning av befolkning, kommentar angående yngre og år gruppen. Etablering av ny forvaltningsenhet må sørge for at en i første omgang også forholder seg til kommunens BTI-prosjektet som er veldig interessant. Kriterier for tildeling av tjenester, vedtaksprosedyrer med videre: jfr forrige punkt er det ønskelig å etablere et sett av regler for tildeling av tjenester som stimulerer til omstilling. 1. Utforming av kriterier vil kreve at kommunen tar opp i seg signaler fra sentralt hold, der krav til egenomsorg, teknologi, ansvar for egen helse med videre uttrykkes i klartekst. 2. Kommunen må forsterke dialogen med folket om hva som kjennetegner krav til en god omsorgstjeneste, krav til egenomsorg, velferdsteknologi, kriterier for behovsvurdering og tildeling av tjenester med mer. 3. De nye kriteriene som skal utarbeides må settes ut i livet på en måte som blir forstått og akseptert. Dette kan være vanskelig, men må gjøres.

10 10 4. Vedtakene må generelt tilfredsstille krav til å være tjenestebeskrivende uten at de tilknyttes formelle tidsestimater, de er kommuneinterne arbeidsdokumenter, jfr Sivilombudsmannen Arbeidet med disse spørsmålene bør gjennomføres slik at prosessen også involverer politiske organer. De er til syvende og sist politisk ansvarlig for velferdsproduksjonen, og sist men ikke minst skal de gi politisk ryggdekning til forvaltere og tjenesteytere som møter brukerne med større krav til egenomsorg. Enheten for psykisk helse er organisert i helseavdelingen, og yter tjenester som i all hovedsak er omsorgstjenester. Med unntak av åpne lavterskeltilbud er tjenestene registreringspliktig i IPLOS, og det er påkrevet å fatte vedtak på en slik måte at vedtak og tjenesten kan påklages. Innføring av dette er i gang. Medisiner: Kommunen har avtale med apotek om multidose, betjener både hjemmetjenester og institusjon. Dette er tidsbesparende. Støttekontakt. 38 har tilbudet, de mottar i snitt 3,6 timer pr uke, noe mer enn gjengs gjennomsnittlig i andre kommuner som ligger på ca 3 timer. Det er innarbeidet en verdi på 0,14 mill kr på denne differansen i omstillingsoversikten. Brukerstyrt personlig assistanse: Ordningen er ganske mye i bruk, 3 har tilbudet og mottar gjennomsnittlig 83 timer/uke, ganske mye over gjennomsnittet vi finner ellers. Tjenesten kjøpes fra ULOBA. Det er innarbeidet en innsparing på 0,2 0,3 mill kr ved å organisere tjenesten i kommunens egen regi, beregnet med gjengs differanse mellom kommunal timepris og ULOBA. Omsorgslønn: Ordningen er mye i bruk, i alt 18 har tilbudet (4% av alle brukere). Antall timer/uke ligger på 9,6, relativt lavt. Matombringing: Tiltaket er effektivt som lavterskeltilbud, men antall brukere er ganske lavt, i alt 39 har tilbudet pr i dag. Hjemmetjenesten kjører ut maten, dette kunne vært håndtert av frivillige. I analysen er det ikke beregnet at matombringing tar ekstra tid for hjemmetjenesten, vi forutsetter at maten tas med nåe de likevel skal til brukeren. Dersom dette vilkåret ikke er oppfylt må en påregne at matombringing tar noe tid. Trygghetsalarm: I alt 111 er registrert med trygghetsalarm. Tiltaket er effektivt som lavterskeltilbud. Alarmer registreres ved brannvakta, hjemmetjenesten er ansvarlig for utrykning. Det er estimert at utrykninger legger beslag på 27 timer/uke, det nærmer seg 1 årsverk. Tilgangen til gode styringsdata kan forsterkes. En kan komme langt med mer aktiv bruk av individdata fra fagprogrammet Gerica til styringsformål. Det finnes standardrapporter som er godt egnet til summarisk statistikk og som lar seg koble med andre data, for eksempel regnskapsdata og årsverksdata. Noe av det første en kan gjøre med enkle grep er å velge ut noen nøkkeltall til månedlig/kvartalsvis rapportering, blant annet knyttet til brukernes pleietyngde koblet til mengde tjenester, fordeling av brukere i de viktigste trinnene i trappa med videre. Mange av nøkkeltallene i denne rapporten kan resirkuleres. Boligpolitikk og omsorgspolitikk Mange ønsker å få seg et mer praktisk sted å bo, gjerne sentrumsnært og melder seg på for å få kommunal bolig. Mange av de som får bolig mottar dette 5 Sivilombudsmannen, Utforming av vedtak om praktisk bistand, 11. februar 2013 (sak 2012/2439)

11 11 som en boligpolitisk tjeneste, ikke omsorgspolitisk tjeneste. Kommunens kriterier lyder slik (fra hjemmesiden): Kriterier for tildeling av omsorgs- og trygdeboliger i Røros kommune Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) sier: 3-7. Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Tjenesten omfatter: Trygdebolig er ment som et tilbud til personer som grunnet alder eller sykdom ikke lenger kan bo i heimen. I tillegg kan boligene leies ut til yngre med spesielt omsorgsbehov. Botilbud til personer som pga. fysisk, psykisk eller sosial funksjonssvikt har et boligbehov som vurderes større enn omsorgsbehovet. Bolig er i utgangspunktet et privat ansvar. For visse personer har imidlertid kommunen et ansvar. Søkere til kommunale omsorgs- og trygdeboliger skal få tilbud om råd og veiledning om alternative løsninger for sitt boligbehov. Disse kriteriene er ikke blitt fulgt på en tilfredsstillende måte de senere årene. Det vises til avsnitt om HDO i kapitel 2 og påvist effektivitetstap på over 10 mill kr pr år. Leder av tildelingskontoret opplyser at det er gjort ytterligere forbedring i kriteriene nylig, jfr sak som er behandlet av formannskapet. Boligpolitikk kommunens husleiepolitikk må ikke stå i veien for utvikling av et marked. Husleiene i kommunens HDO leiligheter (2016) varierer fra kr 6132,- til kr 7489,- pr mnd. Det er viktig å forsikre seg om at dette husleienivået er forenlig med ønsket om at private aktører skal tørre å komme på banen med investeringer, eventuelt i samarbeid med kommunen. Dette gjelder også øvrig del av kommunens boligmasse. Sannsynligheten for å bli priset ut av markedet er stor dersom de kommunale husleiene er konkurransevridende når de faktiske kostnader ved å bygge og holde bolig ligger høyere enn kommunens husleienivå. I det økonomiske spillet rundt boliger for eldre er det ofte brukeren/arvinger/neste generasjon som vinner, kommunen taper. I arbeidet med boligpolitikk kan kommunen altså bli sin egen verste fiende. Økte husleier aktualiserer bostøtte for de som har små pensjoner/inntekter. På landsbasis viser SSB s tall 6 at 2-roms leiligheter i tettsteder med over innbyggere hadde leiepris på gjennomsnittlig kr 5.900,- pr mnd ekskl strøm i Kostnadene ved oppføring av boliger med tilskudd fra Husbanken ligger en del over dette nivået. Det betyr at husleiene bør justeres i kombinasjon med at en tar ut strategier for nybygg i kommunal regi, eventuelt med bostøtte og/eller kommunal subsidiering, fordi private aktører ikke kan leie ut med tap. Velferdsteknologi, egenmestring, hverdagsrehabilitering, frivillighet Hagenutvalget og senest Helse- og omsorgsdepartementets stortingsmelding om Morgendagens omsorg fokuserer på sannsynlig mangel på hender til å utføre oppgavene i omsorg på lang sikt. Velferdsteknolog kan bistå. I tillegg til å få mer ut av kapasiteten vil teknologi også gi økt valgfrihet til å bo hjemme kontra å søke høyere trinn i omsorgstrappa. I Røros jobbes for tiden med to prosjekter, begge gjelder teknologi som er hyllevare. Det ene er å ta i bruk mobil pleie, et verktøy for raskere og mer effektiv rapportering. Det andre er å innføre 6

12 12 digitale trygghetsalarmer. Det er også tanker om hvordan kommunens aktive brannvakt kan utvikles med flere funksjoner. Ved den fornyelse av kriterier for tildeling av tjenester bør det tas opp til avklaring hvordan kommunen skal stille seg til finansieringsspørsmålet. Velferdsteknologi er ikke noe nytt, det nye er at det kommer en ny generasjon teknologi som har mye mer avanserte funksjoner. De samme prinsippene bør derfor legges til grunn for finansieringen som tidligere, nemlig at det er brukerens ansvar at teknologi kommer på plass. I nybygg stilles krav for blant annet Husbanken om at tilrettelegging for velferdsteknologi skal være en del av infrastrukturen, men de enkelte innretningene som brukeren har behov for installeres etter behov. 1.5 Framskrivning av befolkning 1640 Røros: Framskrivning av befolkning (SSB - MMMM). Antall innbyggere totalt og etter aldersgruppe år år 80 år og over Sum Befolkningen utgjør 5583 innbyggere ved utgangen av 2015 og skal øke kontinuerlig fram til 2040, da folketallet er framskrevet til å utgjøre Grunnlaget for framskrivningen ligger i årene før 2015, der det enkelte år har vært sterk innvandring. Dersom fortsatt sterk innvandring uteblir vil vi forvente lavere vekst i befolkningen enn det som er vist. Figuren nedenfor viser netto innflytting i perioden Det er 1225 som har flyttet inn, 1173 har flyttet ut, det vil si netto innflytting på 52 personer. Det spesielle er at antallet innflyttere over 67 år er 47 i denne perioden. En stor andel av disse opplyses å være folk som har tilhørighet til Røros fra før, for eksempel utflyttede som flytter hjem som pensjonister. De påvirker framskrivningen av aldersgruppen år slik diagrammet ovenfor viser. Fra 2015 til 2018 øker denne gruppen med 115 personer dersom flyttemønsteret holder seg som det har vært de siste 5-6 årene. Unge og yrkesaktive (0-66 år) skal øke med 3,5% fram til 2040, økningen skjer ganske jevnt i hele perioden. For kommunen er det veldig bra at yrkesaktive øker, blant annet

13 13 med virkning for skatteinngangen (frie inntekter). Dersom det ikke er arbeid å få blir det problematisk, så kommunen er avhengig av å lykkes med arbeids- og næringsutvikling. 708 er år, de utgjør 12,7% av befolkningen totalt. Fram til 2040 skal antallet øke til 1078, veksten skjer kontinuerlig, som nevnt ovenfor er det 115 flere i gruppen allerede i Fram til 2040 skal gruppen øke med over 50%. I årsgruppen finner vi en gruppe brukere som har hatt tjenester gjennom psykisk helse i yngre alder, en del av disse vil ha nesten livslang brukerkarriere. En del utvikler psykogeriatriske problemer. Pr i dag er det 45 personer i gruppen som har tjenester, det utgjør 6% av alle i gruppen. Det er overmåte viktig at enheten for psykisk helse i samarbeid med øvrige helse og omsorgstjenester lykkes i stoppe utviklingen av behov i yngre år, jfr også avsnittet om folkehelse foran. Antall 80 år+ er 338, de skal øke til 665 i 2040, det vil si vekst på 83%. Men antallet er ganske stabilt fram til 2020, dette gir pusterom. Deretter kommer den kraftige veksten. Pr i dag er det 94 av i alt 328 (32%) over 80 år som har omsorgstjenester, ikke medregnet de som har sykehjemsplass. KOSTRA 2014 rapporterer at 18% av 80 år+-gruppen har sykehjemsplass. Dersom dette forholdstallet holder seg fram til 2040 betyr det at det da vil være 120 i 80 år+ gruppen som har sykehjemsplass, en økning på 31. Det må altså bygges og drives om lag 60 sykehjemsplasser i tillegg til de en har i dag for betjene befolkningen 80 år+. Dette er urealistisk. 1.6 Behov for ny overordnet strategi for omsorgstrappa Langsiktig er det mørke skyer som følge av demografisk utvikling, særlig dersom arbeids- og næringsliv ikke evner å tilby arbeid til den voksende yrkesaktive befolkningen, unge og yrkesaktive aldersgrupper øker; det må frigjøres ressurser til samfunnsutvikling for å sikre Rørossamfunnet bærekraft, også økonomisk. De funn vi gjør i denne analysen viser at pleie- og omsorg kan bidra til frigjøring av ressurser eller begrense utgiftsvekst ved å omstille seg. Men det krever politisk og faglig konsensus om at en vil skape neste generasjons pleie- og omsorgspolitikk: å bli den kommunen som spisser tilbudet, høyner faglig kvalitet, forebygger utvikling av varige behov og utfordrer befolkningen på egenomsorg, hverdagsrehabilitering, boligtilpasning og velferdsteknologi. Dette budskapet må også ut til befolkningen Antall brukere og kapasitetsbehov med dagens strategi KOSTRA-basert framskrivning av antall brukere som vil trenge hjemmetjenester og sykehjem utvikles slik som vist i tabellen. Vi forutsetter da at alt annet enn antall innbyggere holdes konstant, dvs at de er like friske/skrøpelige som i dag, og at de møtes med samme type og mengde hjelp. Tabellen omfatter ikke tjenester til mennesker med utviklingshemming. Boveiledertjenesten inngår ikke i tallene nedenfor. Utvikling av kapasitetsbehov med dagens struktur. Antall brukere ved årsslutt Tjenesteomr/gruppe (ekskl psyk helse) Antall brukere endring periodevis Sum endring år (15 pr 1000 innb) år (85 pr 1000 innb) år+ (373 pr 1000 innb) Sum hjemmetjeneste Herav HDO (33) (33) (32) (47) (61) 27 (-1) (-1) (15) (14)

14 14 Sykehjem Totalt antall brukere *Summeringene påvirkes av desimaljusteringer. Psykisk helse er en del av beregningene, det vil si at KOSTRA-tallene som ble innrapportert for 2014 er korrigert manuelt ved at antall brukere 0-66 år pr 1000 innbyggere er korrigert fra 13 til 29. I tabellen er KOSTRA-rapportert antall brukere pr 1000 innbyggere (2014) korrigert slik at de reflekterer faktum pr februar Sykehjem er innregnet med faktisk antall plasser pr i dag, inkl korttidsplassene. Hjemmetjenesten omfatter brukere som har timetjenester, inklusive de som bare har trygghetsalarm og/eller matombringing. Kapasitetsbehov i både hjemmetjenester og sykehjem vil i all hovedsak holdes konstant på dagens nivå fram til Tabellen viser etter dette hvordan kapasiteten må bygges ut for å holde tritt med antall eldre. Alt i alt må det da bygges og driftes 71 nye sykehjemsplasser fram til 2040, antall omsorgsboliger må økes med 27, samtidig som det vil bli 158 flere brukere i hjemmetjenesten. Dette er ikke bærekraftig, selv om en må regne med at virkeligheten vil endre seg: bedre helse, bedre evne til egenmestring, teknologi, bedre tilpassede boliger med videre vil påvirke. Levealderen vil fortsette å øke, og det er innregnet i befolkningsprognosen Ny strategi - et helt nytt grep gjøres. Tiden fram til 2020 må benyttes til omstilling. Antall sykehjemsplasser konsolideres, men det holdes åpent for å kunne utvide noe fram til Drifta av sykehjem vil bli faglig dreid over til ytterligere spesialisering, og vil mer og mer likne på drifta av IMA pr i dag. Målgruppen for HDO-tilbudet må være brukere med middels til store funksjonstap, men en må alltid innregne at det også vil forekomme brukere med lette behov. Beregningene baseres derfor på «landsgjennomsnittet» som er 1/3 brukere med lette behov Antall brukere og kapasitetsbehov med alternativ strategi Kapasitet i omsorgstrappa med alternativ strategi. Antall brukere ved årsslutt Antall brukere endring periodevis Tjenesteområde/gruppe Sum endring Hjemmetjenester ekskl HDO HDO I (Lette) HDO II (Middels) HDO II (Tunge) Sum i HDO * * 50* Sykehjem Totalt antall brukere * 8* 5* 115* 104* *Summeringene påvirkes av desimaljusteringer. I tillegg kan noen tall avvike fra andre beregninger fordi vi her må bruke KOSTRA-tall i større utstrekning enn ellers. Tabellen forutsetter at all endring i kapasitet tas i boliger, der kapasitet og kostnader kan påvirkes med fleksibelt etter brukerne individuelle behov. Det beregnes 102 nye boliger. Dersom en velger å se bort fra HDO I (lette behov), og tenker at disse vil kunne skaffe seg sin egen bolig, vil kommunens oppmerksomhet fokuseres på de resterende 68. Sykehjemskapasiteten vil være forbeholdt de aller sykeste. Det forutsettes et betydelig innslag av teknologi for å realisere dette framtidsbildet.

15 Endring i årskostnader Fram til 2020 endres kostnadene i liten grad. Derfra og fram til 2030 er forskjellen mellom ny og gammel strategi på om lag 25 mill kr. Pr 2040 vil kostnadene stige ytterligere, og forskjellen vil da være om lag 35 mill kr. Endring i antall brukere er multiplisert med årskostnadene pr bruker. Sum vedtatt strategi er beregnet med gjennomsnittskostnadene pr i dag. Sum uendret strategi er beregnet slik at det forutsettes opprettholdt antall sykehjemsplasser fram til Røros: alternative kostnader ny - gammel strategi for HDO/sykehjem (hele 1000-kr, lønnskostnader 2015) Sum gml strategi Sum ny strategi snittet av kostnader i andre kommuner, altså høyere enn Røros pr i dag. Det er ikke til å unngå at utgiftene vil stige. Men bevisst satsing allerede nå vil gi mulighet til å ta ut effekter av ny strategi allerede fram til Deretter konsolideres driftsformen med flere boliger der det ytes tjenester med heldøgns tjenester til de som trenger det. Årskostnadene forutsetter at HDO-boliger ikke bemannes med stasjonær betjening, men er kostnadsberegnet med Dette forklarer at ny strategi er dyrere de første årene. Dette er det samme som er beskrevet i avsnittet om HDO, der effektivitetstapet er beregnet til over 10 mill kr Kapasitet i sykehjem og boliger fram til 2020 Tempoplan for bygging av boliger legges ved å gjøre vurdering av ulike sannsynligheter for frigjøring av plasser i sykehjem og boliger, samt at det må gjøres vurdering av forventet utvikling av funksjonssvikt og levealder. Det er selvsagt stor usikkerhet knyttet til dette. Som vist i tabellen foran med antall plasser og boliger med alternativ strategi er det først etter 2020 at de store endringene skjer. Fram til 2020 bør det gjennomføres ombygging og nybygg av institusjon og boliger slik at omsorgstrappa med hensyn til infrastruktur er klar for nye utfordringer fram til I dette avsnittet drøftes hvilke kapasiteter en bør legge opp til og hvilken tempoplan som bør gjelde. Hvis alt bygges og ombygges med en gang vil en komme til å gjøre samme feilen en gang til, nemlig å tildele boliger og institusjonsplasser til brukere med middels behov som kunne vært dekke på annen og rimeligere måte. På rapporteringstidspunktet i februar har Røros i alt 70 sykehjemsplasser. Totalt er det 71 personer med store omsorgsbehov (stor funksjonssvikt) i Røros. Av disse er det 54 (om lag ¾) som har tilbud i sykehjem, de øvrige (17) har tilbud fra hjemmetjenesten i HDO eller i ordinære boliger. Dette betyr at pr i dag er ¼ av sykehjemskapasiteten benyttet av brukere med middels eller små behov. Det er naturlig å legge opp til at sykehjem forbeholdes de som har stor funksjonssvikt. Antall eldre 80 år + vil være nokså uendret fram til 2020 og et naturlig tall for antall institusjonsplasser en bør ha fram til 2020 estimeres derfor til om lag 55, med andre ord 15 færre enn i dag. Drifta av disse plassene vil kreve faglig spissing, slik at en tilpasser seg

16 16 krav til sykehjemsdrift som i noen grad vil nærme seg dagens drift i IMA. Fram til 2020 bør det med andre ord skje en integrering av IMA i den øvrige omsorgstjenesten slik at kapasitet og kompetanse stilles til rådighet for hele tjenesten. Planlagt nedlegging av 1 avdeling ved Gjøsvika sykehjem i 2016 gjennomføres, etter dette vil det være 64 plasser, altså = 9 plasser mer enn strengt tatt nødvendig med spissede inntakskriterier og drift. Det er planlagt å bygge om Røros sykehjem slik at det blir boliger, samtidig er det planlagt bygging av omsorgsboliger. Hvor mange plasser trengs fram til 2020? For tiden er det 55 personer med hjemmetjenester som har middels (48) eller store funksjonstap (7). Av disse er 44 personer bosatt i ordinære boliger (ikke HDO), 42 av dem har middels funksjonssvikt, 2 har stor funksjonssvikt. Dersom vi forutsetter at alle de 42 brukerne med middels funksjonssvikt utvikler stor funksjonssvikt i løpet av 4 år og at vi fortsetter dagens praksis med at ¾ av de store behovene får institusjonstilbud vil behovene til de 42+2 brukerne kunne dekkes ved forventet naturlig avgang/frigjøring av sykehjemsplasser (forventet levealder). Vi forutsetter da at de som har HDO og som utvikler stor funksjonssvikt mottar sine tjenester i den HDO-boligen de allerede har og at kapasiteten i Røros sykehjem fortsatt er tilgjengelig. Med visse variasjoner frigjøres institusjonsplasser årlig, siste år fram til ultimo mars var avgangen en del høyere, i alt 30 falt fra. I snitt hadde de hatt plassen sin 2,7 år. Disse tallene er på rask vei ned, særlig Røros sykehjem, som kan forventes å ha en utskiftingstakt på rundt 1 år innen et par år (gjennomsnittlig oppholdstid = 1 år). I ombyggingsperioden for Røros sykehjem vil det likevel være behov for om lag 9-10 plasser som alternativ for pasienter som i dag har sykehjemsplass eller nye som melder store behov, dersom ombyggingen kan gå i 2 trinn (etasje for etasje). Dersom dette ikke er mulig anbefales å gå videre i planleggingen ved å bygge inntil 20 boliger fram til 2020 i nær omegn til sykehjemmet, der drifta legges opp til å kunne gi heldøgns tjenester til de som trenger dette (HDO) på lang sikt. Når disse står ferdig kan ombygging av sykehjemmet starte. Det tilrås å rehabilitere 1 avdeling slik at den framtidig har 10 plasser i institusjon. Oppsummert vil kapasiteten fordele seg slik pr 2020, etter om-/utbygging av Røros sykehjem og tomt(er) i nær omegn: 20 boliger med muligheter for heldøgns tjenester, beliggenhet i nær omegn til dagens sykehjem, driftes av hjemmetjenestene. Bygges som 1.byggetrinn og benyttes som alternativ for brukere i sykehjemsavdeling som ombygges og andre brukere med store behov. Dersom inntak i sykehjem begrenses når plasser fristilles og en ønsker å ta ut en større omstilling, kan antallet boliger som bygges reduseres tilsvarende, eventuelt realiseres i to byggetrinn. 10 sykehjemsplasser i det ombygde sykehjemmet. Driftes med spesialiserte tjenester, herunder korttidsplasser. Dersom det er plass i sykehjemsbygningen tilrås å supplere med ytterligere HDO-tilbud. Disse plassene vil være naturlig å tenke som HDO med forsterket tilbud fordi de ligger i selve omsorgssenteret. Det er mulig å drifte dette også med korttidsopphold, blant annet for å trene opp i å benytte velferdsteknologi. Disse 30 «nye» plassene vil sammen med 24 plasser i Gjøsvika utgjøre 54 plasser, evt noen flere dersom det er plass «inne». På sikt er det mulig å gjenåpne avdeling i Gjøsvika dersom utviklingen krever det, i alt er det da potensiale for 60 plasser som er noe under kapasiteten i dag, men tilstrekkelig i forhold til forventet

17

18 18 Etter 2020 igangsettes bygging av om lag 70 boliger med kommunal tildelingsrett, byggingen fordels på 4 byggetrinn, innfases i tidsrommet Det legges til rette for ytterligere inntil boliger som kan realiseres i privat regi. Kriterier for tildeling av tjenester innskjerpes, herunder også kriteriene for tildeling av boliger. Boliger lyses ikke lenger ut (praksis er avsluttet i 2013), men tildeles etter grad av omsorgsbehov. Over tid vil Røros høste store effekter av dette, blant annet ved at trykket mot sykehjem reduseres. Røros forsterker satsingen på velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering og egenmestring som en viktig del av arbeidet med å utvikle nye kriterier. Røros tar i bruk velferdsteknologi som naturlig del av folks boliger, og forutsetter som hovedregel at den enkelte sørger for å anskaffe teknologien selv. Et framtidig teknisk senter vil få en viktig rolle for tilrettelegging av dette. Over tid vil de brukerne i Øverhagan og Småhagene som utvikler store behov kunne mestre livet med hjemmetjenester der de bor, og dermed lette trykket mot sykehjem. Når den tid kommer (da først) vil Røros kommune «få igjen» for investeringene i disse boligene. Røros kommune utarbeider en ny strategi for kommunikasjon med folket om hvordan omsorgstjenestene skal utvikles. I denne strategien er det bare rom for utilslørte budskap om at framtida krever mer av den enkelte. 1.8 Ansvar, delegasjon og gjennomføring Det sittende kommunestyret er det siste som kan gjennomføre en kontrollert snuoperasjon i Røros. Dersom en venter til etter 2020 med å ta grep vil det trenges tøffere og raskere resultater enn om en starter i Det er fullt mulig å styre mot en annen politikk enn dagens, og dermed legge grunnlaget for at pleie og omsorgsektoren får sin rettmessige andel av velferden i Røros, samtidig som kommunen blir i stand til å utvikle andre viktige samfunnsområder. Noen av tiltakene som må gjennomføres er åpenbare politiske saker, eksempelvis ut-/ombygging av sykehjem/boliger, kriterier for tildeling av tjenester, og informasjonsstrategi. Disse sakene følger tradisjonell saksgang, sakene forberedes faglig og administrativt og sluttbehandles politisk. Samme gjelder tilhørende budsjettbehandling. Gjennomføring av endret brukertilbud, praktisk iverksetting av justert nåløye for å få tjenester, implementering av velferdsteknologi med videre er typiske saksområder som gjennomføres på delegasjon og gjennom lovforankret faglig ansvar. Aktørene bør ha et øye på dette for å sikre at ulike organer til enhver tid har de riktige fullmaktene. Det er lett gjort i en slik situasjon Røros er nå, at saker blir styrt i politisk spissposeformat, og motsatt at store saker blir styrt uten politisk forankring. 1.9 Avslutning Mange dyktige aktører i kommunen har bidratt sterkt til at analysen og rapporten har kunnet bli til. Takk for hjelpen. I det jeg takker for oppdraget ønsker jeg lykke til i det videre arbeid. Jeg står gjerne til tjeneste i fortsettelsen. Trondheim Rune Devold (sign)

19 19 2. DELTJENESTER 2.1 Brukere og tjenester totalt Antall brukere Antall uten timer Antall med timer Snitt pleietyngde med timer Sum timeverk Snitt t/u brukere med timer Røros , ,8 8,2 1 Hjemmetjenesten , ,5 10,6 1 Avdelinger , ,5 10,6 1 A ,35 476,8 7,7 2 B ,92 225,2 4,0 3 C ,48 1,0 0,5 4 TFF ,32 947,2 45,1 8 Øverhagan HDO ,79 100,7 7,2 9 Småhagene HDO ,01 40,7 3,1 2 Institusjon ,79 68,8 4,9 1 Røros shj ,66 68,8 4, etg 27 3,62 46,8 4,3 2 Sokkeletg 16 3,36 22,0 7,3 2 Gjøsvika shj ,01 1 Avd A 6 4,1 2 Avd B 6 4,29 3 Avd C 4 4,13 4 Avd D 6 4,49 5 Avd G 5 2,9 4 Tverrfaglig ,54 538,6 4,9 1 Avdelinger ,54 538,6 4,9 3 Psyk h ,40 152,6 1,7 4 Helsestasjon ,24 386,0 21,4 Tabellen viser alle brukerne. Kolonnen Brukere uten timer teller opp de som er registrert som brukere, men som bare har trygghetsalarm, matombringing eller andre typer tjenester som ikke er timebaserte tjenester. Psykisk helse er ikke ferdig med å registrere inn sine brukere i fagprogrammet, mange brukere står fortsatt uten timetjenester. Det er viktig at dette arbeidet blir fullført, herunder også innføring av at det fattes vedtak om tjenesteytingen, slik at rettssikkerheten ivaretas. Pleietyngde er målt med IPLOS, skala 1-5, og tallene er et samlemål som framkommer med veiet gjennomsnitt. Verdi 1 er godt funksjonsnivå. Verdi 5 er svært hjelpetrengende. Sum timeverk pr uke er den tid som kommunen har vedtatt å yte tjenester, ansikt til ansikt (ATA). Timer/uke er sum timeverk i henhold til vedtakene/antall brukere med timer.

20 20 Psykisk helse har rukket å få med brukerne slik at de kan telles, men pleietyngde og vedtak er noe mangelfullt enda. Det er ikke mulig å trekke Antall Snitt konklusjoner om psykisk helse slik Tjen.nr Betegnelse brukere Timer/uke tim/uke datagrunnlaget foreligger. 1 Praktisk Bistand ,9 Praktisk bistand Alle brukere alle tjenester 2 0pplæring ,1 Brukerstyrt pers. ass ,0 3 4 Dagsenter ,8 5 Matombringing 39 6 Trygghetsalarm Avlastning 8 Avlastning i inst ,3 9 Støttekontakt ,6 10 Institusjon/HDO 11 Omsorgslønn ,6 12 Omsorgsbolig Annen bolig 13 Tvang skadeavvergende Sykepleie ,3 16 Rehabilitering 1 17 Dagopphold 18 KO-Utredning/beh KO-Rehabilitering 2 20 Annet korttidsopp. 21 Langtidsopphold Nattopphold 4 23 Tvang planlagt 24 Tvang helsehjelp Tjeneste nr 10 Institusjon/HDO står uten brukere, mens tabellen ovenfor har HDO i gruppe Øverhagan og Småhagene, til sammen 32 enheter. Disse enhetene tilfredsstiller kravet til max responstid på 10 minutter, som er kriteriet knyttet til denne type boliger i sammenlikningsgrunnlaget i databasen hos Rune Devold AS. Disse enhetene er likevel ikke innrapportert til SSB som HDO, fordi de statlige kriteriene er annerledes.

21 Hjemmetjenesten inkl HDO, uten psykisk helse Drifta er lagt opp slik at hjemmetjenesten definerer sitt virkefelt som felles, uavhengig av den inndeling vi gjør i hjemmetjeneste og HDO i denne rapporten. Fordelingspolitikk og praksis for tildeling av tjenester analyseres derfor felles for hele drifta. Tabellen nedenfor viser alle brukere og tjenester. Tjennr Hjemmetjeneste inkl HDO, ekskl psykisk helse Betegnelse Antall brukere Timer/uke Snitt Tim/uke 1 Praktisk Bistand ,0 2 Opplæring 1 2 2,0 3 Brukerstyrt pers. ass ,0 4 Dagsenter Matombringing 31 6 Trygghetsalarm 99 7 Avlastning 8 Avlastning i inst. 2 9 Støttekontakt ,9 10 Institusjon/HDO 11 Omsorgslønn ,9 12 Omsorgsbolig Annen bolig 5 14 Tvang skadeavvergende 15 Sykepleie ,2 16 Rehabilitering 1 17 Dagopphold 18 KO-Utredning/beh KO-Rehabilitering 20 Annet korttidsopp. 21 Langtidsopphold 5 22 Nattopphold 23 Tvang planlagt 24 Tvang helsehjelp Praksis for tildeling av tjenester Lovverk og forskrifter, herunder kvalitetsforskriften, krever at behov skal dekkes etter individuell vurdering, like behov skal dekkes likt. Men det er også åpning for å ulikhet, fordi nettopp individuelle hensyn tilsier det. Alt i alt skal vi forvente at det statistisk er klar sammenheng mellom brukernes behov målt som pleietyngde (ADL) 7 og mengde tjenester som ytes. Figuren viser dette for Røros sammenliknet med et stort utvalg kommuner som ble undersøkt for KS. I tillegg sammenliknes med «normert» som er det mest nøkterne eksempelet i databasen. 7 ADL: Aktivitet Daglig Liv, registreres i IPLOS, 17 funksjoner som inngår i daglig liv, for eksempel mobilitet, lage mat, hukommelse osv

22 22 Timer/uke PB og SPL etter pleietyngde (hjtj og HDO samlet) Total i Røros = 3,4 t/u, tot i KS-utv = 3, Røros 2 2,5 2,1 2,8 3 3,1 4,4 4,5 4 3,7 12,5 8,6 15 9,8 Normert 0,7 0,8 1,1 1,5 2,0 2,7 3,6 4,5 5,8 6,9 8,3 9,5 11,1 13,2 15,1 16,9 KS-utv 1,1 1,7 2,3 3,0 4,0 5,0 6,3 7,6 7,8 10,2 10,2 11,0 15,0 18,5 22,9 20,6 Røros Normert KS-utv Tallene gjelder kjernetjenestene praktisk bistand og hjemmesykepleie. Vi fokuserer på tallene for gruppe 1 5 da disse er sikrest for sammenlikning (robuste gjennomsnitt). Gruppe 1 er de sprekeste. Tallene viser at Røros ligger høyest i gruppe 1 og 2, i disse gruppene er det i alt 27 brukere med timetjenester. I gruppe 2-5 likner Røros mer på KS-utvalget. Figuren viser antall timer/uke pr bruker, etter hvilken pleietyngdegruppe brukerne tilhører. En skal forvente at mengde tjenester øker etter hvert som en blir mer skrøpelig altså at kurvene peker gradvis oppover mot høyre. Brukere med gryende demens kan vi finne i gruppe og representerer en utfordring for hjemmetjenesten. I disse gruppene ligger Røros likt eller under de vi sammenlikner med. Den normerte kurven representerer et ganske trangt nåløye når det gjelder brukere med små behov, mens brukere med de største behovene i snitt kan få opp mot 17 timer i uka. Grafen nedenfor viser funksjonsnivået i hjemmetjenesten sammenliknet med andre kommuner 2,1 2,0 2,4 1,91,91,91,9 1,9 1,9 Funksjonsnivå, brukere i ord hjemmetjeneste, kommunesammenlikning 1,5 1,8 1,8 1,6 2,2 2,0 1,71,7 1,8 1,7 1,81,81,9 1,7 1,6 1,5 2,0 2,0 2,1 1,8 1,6 2,2 2,3 2,3 2,1 2,0 1,8 1,9 1,9 1,81,8 1,9 1,81,7 1,7 1,5 1, Effektivitet Effektiviteten måles blant annet ved å se på hvor stor andel av ressursene som brukes over for lette, middels og tunge brukere. Målet må være at det er mulig for hjemmetjenesten å ta seg av brukerne selv om behovene

23 23 blir store. For å sikre dette må en begrense tjenester til de letteste brukerne til et mnimum de har evne til egenomsorg. 14,00% 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% 4,20% 2% %-andel av ressursene som tildeles brukerne etter pleietyngde (Hjtj og HDO samlet) 8,90%9,10% 8,70% 3% 4% 5% 13,30% 6% 10,40% 7% 12,90% 11,50% 8% 8% Verdien på arealet mellom kurvene i gruppe 1-5 er 1,3 mill kr pr år 2,50%2,30% 5,30%5,50% 3,20% 2,10% Figuren benytter en normert fordelingsprofil som sammenlikningsgrunnlag. Det normerte er hentet fra faktisk praksis i en kommune med en hjemmetjeneste der målet er å tilby hjemmetjenester som reelt alternativ til institusjon eller heldøgns omsorgsbolig. Den mest effektive praksis innebærer at mest mulig av ressursene innrettes mot brukere som har middels og tunge behov. Dette er forenlig med allmenne oppfatninger i samfunnet om hva som er god fordelingspolitikk. Verdi på areal mellom kurvene fra gruppe 1 til gruppe 5 er 1,3 mill kr pr år. (Timepris kr 463,- inklusive sosiale utgifter og indirekte tid). Dette er altså den økonomiske verdien på de tjenester som ytes til lette brukere ut over normert nivå. Vi kaller det også effektivitetstap som skyldes praksis for tildeling av tjenester med prioritet til brukere med små behov. Tapet består da i at ressurser tilsvarende 1,3 mill kr (om lag 2 årsverk) ikke er disponibel til å betjene brukere med store behov fordi mannskapet er opptatt med å yte tjenester til brukere med mindre behov. Det gjenstår å ta et avgjørende grep som fører til kraftig økning i egenomsorg og bruk av teknologi når behovene er små, slik at ressursene styres mot de som har større behov Andel av ressursene som brukes, lette, middels, tunge brukere 9% 8% 8% 8% 8% Røros Normert % 6% 4% Hjemmetjen og HDO: Andel av ressursene som brukes til grupper av brukerne Kommune Lette br. Middels br. Tunge br. Røros 44 % 40 % 16 % Lesja (2015) 75 % 15 % 10 % Dovre (2015) 47 % 46 % 7 % Nord-Fron (2014) 53 % 40 % 7 % Sel (2013) 30 % 36 % 34 % Øyer (2012) 45 % 39 % 16 % Ringebu (2015) 42 % 33 % 25 % Alle kommuner (n=28679) 45 % 35 % 19 % Normert 20 % 40 % 41 % I tabellen sammenliknes Røros med en gruppe kommuner i Gudbrandsdalen som har likheter i størrelse og driftsmønster, samt alle kommuner i materialet og «normert». Tabellen viser stor spredning, kommune- Norge er lite ensartet. Røros ligger noksa jevnt med mange av de vi sammenlikner med. Når det gjelder andelen til tunge brukere gjenstår å øke 1,5 ganger ut over dagens nivå dersom en skal nå opp til «normert» nivå. Disse tallene har stor betydning for press mot sykehjem.

24 Årskostnader pr bruker Årskostnader (tjenester ansikt til ansikt ATA) pr bruker er et produkt av to forhold, nemlig pris x volum: prisen bestemmes av hvor dyrt/billig kommunen produserer tjenesten (lønnsnivå, produktivitet osv). Volum er hvor mange timer/uke brukerne mottar tjenester. Grafen oppsummerer kostnadene i Røros, eksklusive psykisk helse, sammenliknet med tall for i alt brukere i andre kommuner. Kostnadene beregnes som pris pr time x volum (antall timer) Hjemmetjenesten - årskostnader (lønn) pr bruker etter grad av funksjonstap ressurser til tunge brukere. Hjtj alle kommuner (n=28 996) Hjtj inkl HDO (n=139) Totalt Lette f.tap Middels f.tap Tunge f.tap Totalkostnaden pr bruker i Røros ligger på om lag kroner, om lag 73% over snittet for alle. Hovedforklaringen på dette er det høye volumet i den lette gruppen. I middels gruppe er volumet moderat og kostnadene ligger tett på snittet for «alle». I den tunge gruppen er forklaring også et høyt volum. Det siste er positivt, nemlig at det finnes enkelteksempler på at det avsettes mye Psykisk helse spesifisering Vi finner vanligvis at psykisk helse i de fleste kommunene har svak kvalitet på de data som dokumenterer tjenesten i fagprogrammene. Mange har heller ikke kommet skikkelig i gang med å skrive vedtak. Dette bildet var også gjeldende for Røros, men i løpet av kort tid har det vært gjort en jobb med å få på plass i hvert fall registrering av brukerne, noen har også timevedtak. Men altså ikke fullstendig. Aldersgrupper i psykisk helse Antall brukere 0-19 år år år år år år år 2 Det er 115 brukere som er registrert med psykisk helse som tjenesteyter, 24 har ikke timetjenester, i alt 91 har timetjenester. Noen brukere kan komme i tillegg, det gjelder brukere som er grunnregistrert i hjemmetjenesten og har flere typer tjenester. Disse vises altså i materialet i foregående avsnitt. Gjennomsnittsalderen er 44 år, aldersfordelingen er slik: Fordelingen mellom kvinner og menn er om lag som i omsorgstjenestene totalt, det vil si om lag 2/3 kvinner. Fordeling av brukerne på pleietyngdegrupper vises i tabellen. Det har ingen brukere i tyngre gruppe (9-16). PT-gr -> Psyk helse 3 1,00 1,25 1,50 1,75 2,00 2,25 2,50 2,75 Total 1,24 1,49 1,74 1,99 2,24 2,49 2,74 2,99 Antall brukere Antall uten timer Antall med timer

25 25 Brukerne av tjenester fra psykisk helse har ulike typer tjenester slik tabellen nedenfor viser. Tjennr Betegnelse Antall brukere Timer/uke Snitt tim/uke 1 Praktisk Bistand 3 2 0,7 2 Opplæring 1 2 2,0 5 Matombringing 2 6 Trygghetsalarm 2 9 Støttekontakt 2 5 2,5 11 Omsorgslønn 1 8 8,0 12 Omsorgsbolig 1 13 Annen bolig 8 15 Sykepleie ,2 21 Langtidsopphold 2 Tjenesten sykepleie er i all hovedsak psykiatrisk sykepleie, men tidsestimatet kan ikke benyttes foreløpig. Kapasiteten er i alt 7,4 årsverk. Det ytes tjenester ATA tilsvarende 153 timer/uke, dette tilsvarer om lag 4 årsverk. Andelen indirekte tid er derved om lag 45%. Dersom dette holder seg fram til at registreringene er fullført er det tilfredsstillende produktivitet Framtidig resultatkrav til psykisk helse i integrert samarbeid Det hviler et stort ansvar for tjenesteapparatet å lykkes med god hjelp til brukerne slik at alderdom i minst mulig grad skal påvirkes av også kognitiv svikt når de blir gamle. Noen vil utvikle krevende psykogeriatriske problemer. Som vist i innledningskapitlet (avsnitt folkehelse) har Røros høyere andel av unge som får problemer, som dropper ut, mange søker og blir uføretrygdet. Forskningsrapporter 8 går langt i å antyde at en del av dette henger sammen med at familier reproduserer problemer, det går i arv. I tillegg rapporterer altså psykisk helse selv at de møter brukere som i godt voksen alder melder behov for bistand av andre grunner. Alt i alt er tiden overmoden for å se på hjelpeapparatet med nye øyne. I tillegg må blikket rettes mot samarbeid med tjenestene til barn og unge, PP-tjenesten og NAV. Dersom trendene skal snus må det tenkes og jobbes annerledes. 2.3 Produktivitet direkte/indirekte tid - hjemmetjenester Vi undersøker om ressursrammen (budsjett/regnskap) for de enhetene som produserer ansikt-til-ansikt (ATA)-tjenester er passe, for liten eller for stor. Rammen skal dekke den faktiske produksjon av ATA-tid, samt et minimum indirekte tid. Hjemmetjenesten har ansvar for drifta i alle soner og boliger. Vi undersøker produktiviteten for hele hjemmetjenesten, inkl hjemmesykepleie og hjemmehjelp, alle tjenester som ytes til hjemmeboende og brukere i HDO-boliger. Totalt er det 34,1 årsverk, vi ser bort fra støttekontakter, omsorgslønn og 8 Universitet i Agder og Agderforskning, FoU-rapport 9/2009. Torun S.Olsen, Nina Jentoft, Hanne Cecilie Jensen.

26 26 brukerstyrt personlig assistent. Det er også korrigert for lønn til vaktmester og renhold med 0,6 mill kr som ikke går i turnus og heller ikke gir tjenester ATA. Korreksjon Kategori Timer/uke Beløp kr/år Utrykning trygghetsalarm 27 Nattevakt Reisetid 131 Vi tar først hensyn til følgende indirekte tid: reisetid, og tid som medgår til utrykning på trygghetsalarmer, se tabellen. Tid som gjelder utrykning trygghetsalarmer er estimert Korreksjon for kostnader i 2015 avsluttet bruker tid er 127 timer/uke basert på snitt tid pr utrykning på ½ time. Dette kan være noe høyt for utrykninger til nærliggende boliger, men kanskje for lavt for utrykninger i bygda for øvrig. Tida varierer også sterkt. En stor andel av tjenestene ytes konsentrert i byen m/omegn, noe ytes i Brekken, Glåmos osv. Det er disse som krever lange reiser. Reisetid er beregnet ut i fra antall kjørte kilometer, forutsatt snittfart på 40 km/time, beregnet fra en forlater kontoret til en banker på brukerens dør. Estimatet er på 131 timer/uke, dette tilsvarer 3,7 årsverk. Dette er mye. Sammenlikningstall fra landkommuner med geografi som likner noe på Røros viser: Nord-Fron 106 timer (Ruste-Vinstradalen 15 timer, Vinstra 30 timer, Kvam 20 timer) Sel kommune, inkl Høvringen 63 timer Ringebu 106 timer, (Nord, inklusive Venabygd) 40 timer, Sør (Fåvang) 63 timer, hjemmehjelp 3 timer). Når alle korreksjoner er gjort står vi igjen med et estimat på indirekte tid knyttet til dokumentasjon, møter, opplæring/kurs, kontakt med samarbeidspartnere, pårørende osv. Kravet til andel indirekte tid er større for hjemmesykepleie og enn for hjemmehjelp. Andel direkte tid (ATA) i hjemmesykepleien og hjemmehjelp totalt sett er mellom %, 30-32% er indirekte tid. Dette er tilfredsstillende. Mulighetene til ytterligere forbedringer ligger i. Opplegg av reiseruter for å få ned reisetida. Hjemmetjenesten kjører ut mat, det sies at dette ikke utgjør merbelastning. Er det helt sikkert? Dersom en greier å forbedre andel direkte tid (redusere indirekte tid) med 5 %-enheter vil dette utløse kapasitetsøkning på nesten 2 årsverk. I omstillingsoversikten i kapitel 1innarbeides 0,5 1 mill kr i forbedringspotensial. 2.4 Andre tjenester Vi sammenlikner med andre kommuner med liknende befolkningsmengde og driftsmønster som Røros Støttekontakt Støttekontakt Ant brukere i % av tot ant br Ant br med støttek. Ant tim/uke Gj.sn tim/u Røros 9 % ,6 Nord-Fron (2014) 15 % ,7 Ringebu (2012) 4 % ,8

27 27 Øyer (2012) 9 % ,6 Sel (2013) 12 % ,6 Lesja (2015) 3 % ,0 Dovre (2015) 12 % ,7 på om lag 3 timer/uke. Røros er medium i bruken av støttekontakter, men antall timer som tildeles er i det øvre sjiktet. Det er vanlig at snittet ligger Differansen mellom tildeling i Røros og «normalen» på 3 timer utgjør en årskostnad på ,-, (basis timelønn kr 125,-) Matombringing Matombringing Ant brukere i % av tot ant br Ant br med matombr Røros 9 % 39 Nord-Fron (2014) 13 % 60 Ringebu (2012) 3 % 12 Øyer (2012) 2 % 5 Sel (2013) 22 % 101 Lesja (2015) 41 % 56 Dovre (2015) 10 % 19 Det er 39 brukere som har tjenesten i Røros, 9 % av antall brukere. Det er ganske få i forhold til flere de vi sammenlikner med. Hjemmetjenesten kjører ut maten, under produktivitetsavsnittet stilles spørsmål ved om dette er optimalt. Matombringing er grunnleggende veldig positivt, en lavterskeltjeneste som kan bety den store forskjellen for helsa til gammelt folk Trygghetsalarm Trygghetsalarm Ant brukere i % av tot ant br Ant br med tr-al Røros 26 % 111 Nord-Fron (2014) 25 % 111 Ringebu (2012) 22 % 89 Øyer (2012) 32 % 107 Sel (2013) 29 % 129 Lesja (2015) 28 % 38 Dovre (2015) 17 % 33 Det er i alt 111 brukere som har trygghetsalarm i Røros, tilsvarende bare 26% av alle brukere. I tillegg kommer alarmer i omsorgsboligene, de har samme sykesignal som i sykehjemmet. Trygghetsalarm er en del av 1.generasjon av velferdsteknologi, og kommer etter hvert i nye former som digitale løsninger. Hos de fleste av de vi sammenlikner med her er det vanlig at alarmer utløses på til sykehjemmet, som normalt varsler pårørende først. Dersom det ikke oppnås hensiktsmessig kontakt/bistand ender varslingen hos hjemmesykepleien for oppfølging. I Røros går alarmen til branntjenesten, hjemmetjenesten rykker ut. Det er rapportert at antall utrykninger ut til bygda i snitt ligger på 4 pr døgn, og at utrykning til serviceleilighetene gjerne ligger på 6-8 pr døgn, med kortere tidsbruk. Alt i alt er det innregnet 20 timer/uke i tid til utrykning på trygghetsalarmer Brukerstyrt personlig assistent (BPA) BPA Ant br med BPA Ant tim/uke Gj.sn tim/u Røros Nord-Fron (2014) Ringebu (2012) ,4 Øyer (2012) ,0 Sel (2013) ,0

28 28 Lesja (2015) Dovre (2015) Røros har ganske normal bruk av BPA når det gjelder antallet som har tilbudet, mens antall timer i gjennomsnitt ligger høyt, med stor spredning. Røros kjøper disse tjenestene fra ULOBA, og har erfaringer med at det er svært krevende å organisere dette selv. Det bør muligens gjøres et nytt forsøk i egen regi, det kan skapes like god kvalitet, til rimeligere kostnader. Et litt usikkert estimat på det som kan innspares er kroner. Dette innarbeides i omstillingsoversikten i kapitel Omsorgslønn Omsorgslønn Ant brukere i % av tot ant br Ant br med oms.lønn Ant tim/uke Gj.sn tim/u Røros 4 % ,6 Nord-Fron (2014) 2 % ,6 Ringebu (2012) 1 % ,8 Øyer (2012) 1 % ,7 Sel (2013) 2 % ,3 Lesja (2015) 1,4 % Dovre (2015) 0, Røros ligger høyest av de vi sammenlikner med når det gjelder antall brukere, mens gjennomsnittlig antall timer (7,3) er ganske likt hovedtyngden av de andre, (9,6 timer/uke). 2.5 Heldøgns omsorgsboliger for eldre (HDO) HDO er betegnelsen på boliger som tilfredsstiller kravet til at tjenester er tilgjengelig i løpet av 10 minutter døgnet rundt (responstid). I Røros er det 16 leiligheter i Øverhagan og 16 i Småhagene som tilfredsstiller dette kravet, totalt 32 brukere er registrert i materialet. Driftsmessig er dette omtalt under avsnitt om hjemmetjenesten fordi drifta er en integrert enhet. Her settes søkelys på kjennetegn ved de som er tildelt leiligheter for å vurdere hvor effektivt dette trinnet i omsorgstrappa er brukt. Tjennr HDO Øverhagan og Småhagene Betegnelse Antall brukere Timer Tim/uke 1 Praktisk Bistand ,7 3 Brukerstyrt pers. ass ,0 5 Matombringing 12 6 Trygghetsalarm 8 9 Støttekontakt ,9 12 Omsorgsbolig Sykepleie ,8 Snittalderen er 79 år, veldig likt det en ser andre steder. Men det er større spredning enn vanlig, i alt 10 er under 70 år. Kvinneandelen er unormalt stor, 25 av 32 er kvinner (78%). Tjenester som er registrert på brukerne vises i tabellen: 18 KO-Utredning/beh. 1 Figuren nedenfor oppsummerer funksjonsnivået for brukere med HDO, med sammenlikning med andre kommuner.

29 Høylandet Grue Lilleh Hol Narvik Sør-Odal Steinkjer, tot Overhalla Brem tot Alta Lebesby Ål Øyer 2009 Andebu Stjørdal Karasj Kragerø Øyer 2012 Grimstad tot Ringebu Lilleh 12 alle Sel Våler Fauske Folldal Beiarn HDO Beiarn M-jord Nord-Fron Dovre Lesja Sørfold Birkenes Røros RUNE D EVOLD AS ST YRINGS DATA FOR OM SO RG 29 Funksjonsnivå i HDO, kommunesammenlikning 3,7 3,3 3,5 3,4 2,4 2,5 2,1 2,9 2,9 2,8 2,8 2,8 2,8 2,9 2,8 2,5 2,5 2,70 2,59 2,7 2,8 2,1 2,1 2,0 1,89 1,82 2,00 2,1 2,2 1,7 1,0 Grafen illustrerer at Røros s brukere i HDO i snitt har funksjonsevne på linje med mange av de vi sammenlikner med i gruppen av minst effektive HDO. Den horisontale streken markerer nivået på 3,0, som indikerer at tilbudet ytes til brukere som har de riktige kjennetegnene; de klarer seg i egen bolig med bistand. Tabellen viser brukerne fordelt på 16 pleietyngdegrupper, med timer/uke de mottar tjenester. Røros Pleietyngde, 16 grupper (gruppe 1=spreke brukere, gruppe 16 svært hjelpetrengende) HDO Tot Totalt Antall brukere Antall uten timer Antall med timer Snitt timer pr uke 5,2 0,2 1,5 0,9 1,6 2,9 1,8 8, ,3 12,8 Av i alt 32 er det 5 som greier seg helt uten timetjenester. I alt 21 er i gruppe 1-5, altså de med de letteste funksjonstapene eller ikke funksjonstap i det hele tatt.