LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015"

Transkript

1 STAVANGER KOMMUNE v/miljøvernsjef og helsesjef DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-16/38 K24 7/ LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015 Vedlagt er årsrapporten for Med hilsen Geir Tore Aamdal Ellen B. Klausen Avdeling for miljørettet helsevern og skjenkekontroll Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time

2 1

3 LUFTKVALITETEN I STAVANGER Kurvene viser støvverdiene på Våland i forbindelse med at nabobygget, St. Petri menighetshus, ble revet i september Bygget var et murbygg og støvet ble registrert ved målestasjonen. Kurven fra Kannikstasjonen viste normale verdier på samme tidspunkt. Støvverdiene er enkelthendelser og har ikke bidratt til døgnverdier over grenseverdiene. Årsrapport

4 INNHOLD Sammendrag 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Forurensningsforskriften Helseeffekter av luftforurensning NO Svevestøv 4 2. Måleutstyr 5 3. Meteorologiske forhold 6 4. Mål for luftkvalitet og Stavangers måloppnåelse Grenseverdiene i forskriften til og med Skjerpede grenseverdier og vurderingsterskler fra Regjeringens nasjonale mål Skjerpede varslingsklasser fra oktober 2015 og Varsling i Stavanger ESA- saken og Riksrevisjonen Videre arbeid Referanser 13 Vedlegg 1. Grenseverdier 2. Nye grenseverdier fra Varslingskriterier

5 SAMMENDRAG I Stavanger er det i 2015 ikke registrert flere overskridelser enn det som er tillatt med utgangspunkt i grenseverdiene i forurensningsforskriften. Det er likevel også i 2015 registrert forurensning som i perioder kan være helseskadelig for innbyggerne. Helsesjefen har gått ut to ganger med informasjon til innbyggerne om dårlig luftkvalitet i 2015 for å advare utsatte grupper. Dette skjer med utgangspunkt i de nasjonale varslingsklassene. I Kannik er det registrert 33 døgn med oransje verdier for svevestøv (PM10) og 16 døgn med røde verdier. På Våland er det registrert ni døgn med oransje verdier og 20 timer med røde verdier for PM10 i løpet av året. Det er registrert brudd på forskriften i fem av de syv siste årene. Det milde og regnfulle været i 2014 og 2015 har gjort at forurensningen er blitt skylt og blåst bort. Det har vært overskridelser, men ikke flere enn tillatt. Vanligvis oppstår forurensningen særlig på dager med lite nedbør og lite vind og spesielt på kalde dager i vinterhalvåret, i følge meteorologisk institutt. Slik værtype hadde regionen lite av i På bakgrunn av ny forskning på helseeffektene av svevestøv er både grenseverdiene i forskriften og varslingsklassene blitt skjerpet, grenseverdiene fra og varslingsklassene fra oktober Grensene skal vurderes på nytt i 2018 med tanke på ytterligere skjerpelser i Hovedkilden til perioder med redusert luftkvalitet er i vårt område særlig knyttet til veitrafikk. Fyring i gamle vedovner i boliger bidrar også. Målingene av luftkvaliteten i Stavanger viser registreringer som har utløst krav om tiltaksutredning. Kommunen leverte tiltaksutredningen til Miljødirektoratet (MD) i april Riksrevisjonen sa i sin rapport som kom høsten 2015 blant annet at luftkvaliteten de siste årene ikke er i tråd med fastsatte mål og at kommunenes etterlevelse og MDs oppfølging av forurensningsforskriften er ikke god nok for å nå målene for luftkvalitet. Riksrevisjonen påpeker en komplisert målstruktur som gir et uoversiktlig bilde av nivåer for ulike typer offentlige tiltak. Det falt dom mot Norge i EFTA-domstolen oktober 2015, hvor Stavanger er en av fem byer som er inkludert i saken. Aktuelle tiltak for å redusere svevestøv på kort sikt vil være piggdekkavgift, støvbindingstiltak og fartsreduksjon på utvalgte strekninger. 1

6 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Stavanger kommune har siden 1998 deltatt i prosjektet Bedre byluft». Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunene, Miljødirektoratet (MD), Vegdirektoratet (VD), Folkehelseinstituttet og departementene (Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet). Lokal luftkvalitet blir målt i mange byer som er en del av et nasjonalt nettverk. Prosjektet bedre byluft er særlig rettet mot lokal luftforurensning som har negative helseeffekter, det vil si nitrogendioksid og svevestøv. Oppdraget fra EU gir føringer for hvor målestasjonene skal plasseres. For å kartlegge luftkvaliteten i Stavanger er det satt opp en målestasjon med bakgrunn fra et sterkt trafikkert område, Kannik, og en bybakgrunnstasjon fra boligområde, Våland. Gatestasjonen i Kannik står på et sted som gir høy konsentrasjon av forurensningskomponenter, det vil si den gir et bilde av en verst-tenkelig-situasjon, mens bybakgrunnstasjonen på Våland er representativ for de bynære boligområdene. KANNIK Figur 1: Plassering av målestasjonen i Kannik. 2

7 VÅLAND Figur 2: Plassering av målestasjonen på Våland. Meteorologisk institutt varsler daglig luftkvaliteten fra november til og med april. Prognosemodellen som brukes ved utarbeidelse av varselet, legger blant annet befolkningstetthet, topografi, forurensningsutslipp, luftkvalitetsmålinger og meteorologiske målinger til grunn. Måleresultater av luftkvaliteten i Stavanger er lagt ut på internett og oppdateres hver time. Adressen er: Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet: Stavanger kommunes ansvar FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) trådte i kraft Her handler kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Forskriften ble endret fra og nye skjerpede grenseverdier ble gjeldende. I tillegg ble vurderingstersklene innskjerpet. Registreringene fra 2015 måles og vurderes ut fra verdier og terskler som gjaldt i Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystem ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften gjelder utendørs luftkvalitet. 3

8 I forskriften stilles det krav om målinger og/eller beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Krav om tiltak utløses når konsentrasjoner i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. Kravene i forskriften stilles til to hovedgrupper aktører: kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseier. Kommunene skal, i samarbeid med Vegvesenet, sørge for etablering av målestasjoner og for gjennomføring av målinger og/eller beregninger. Videre kan kommunene gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene til lokal luftkvalitet overholdes. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene, må gjennomføre tiltak og dekke kostnadene til disse. Vegvesenet er anleggseier når det gjelder trafikkforurensning fra riks- og fylkesveier, kommunen er anleggseier når det gjelder forurensning på kommunale veier. Forskriften setter minimumskrav både til antall og plassering av målestasjoner. Stasjonene er knyttet til et nasjonalt målenettverk. Samarbeidet mellom Statens vegvesen og Stavanger kommune har fortsatt i henhold til avtalen fra Stavanger kommune har videre avtale med Rogaland brann og redning IKS, avdeling miljørettet helsevern om ansvar for drift og vedlikehold av målestasjonene, samt databehandling, rapportering, oppfølging og rådgiving når det gjelder luftkvalitet. Denne avtalen har vært gjeldende fra Resultatene målt opp mot grenseverdiene presenteres i kapittel tre. 1.3 Helseeffekter av luftforurensning Luftkvalitet har stor betydning for helsen. Lokal luftforurensning er et problem for menneskers helse og trivsel i byer og tettsteder og innebærer utslipp av en rekke helseskadelige komponenter. Hver for seg og samlet kan disse komponenter forårsake både akutte og kroniske lidelser, samt økt dødelighet. Noen stoffer kan også ha mutagene og kreftfremkallende effekter. Det er spesielt luftveissykdommer og hjerte-/karlidelser som øker med økende mengde luftforurensning, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern. De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter, og som har størst relevans for norske forhold, er NO2, PM10 og PM2,5. Nyere forskning viser at de helsemessige effektene av særlig støvpåvirkning er større enn tidligere antatt. Varslingsklassene er derfor endret fra Helseeffekt av nitrogendioksid (NO2) Forurensning med NO2 er et problem i flere storbyområder i Norge. Hovedkilden til NO2- forurensning er veitrafikk, spesielt dieselkjøretøyer. Nivåene varierer med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonen avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer blir observert på kalde dager med lite vind og ingen nedbør. NO2 gir en rekke uheldige helseeffekter. Hos sårbare grupper kan NO2 å gi økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt, forsterket allergisk respons og muligens økt dødelighet. Friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjon, mens astmatikere kan reagere med nedsatt lungefunksjon etter kort tids eksponering, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern Helseeffekt av svevestøv (PM10 og PM2,5) Svevestøv er små partikler som svever i lufta, i motsetning til tyngre støvpartikler som raskt faller ned på bakken (nedfallstøv). Svevepartikler inndeles i grupper etter størrelse De mest aktuelle størrelsene i 4

9 helsemessig sammenheng er PM10 og PM2,5. Partikler større enn 10 μm avsettes i nese og munnhule, og når derfor ikke ned i lungene. De viktigste kildene til svevestøv er veistøv på grunn bruk av piggdekk, sandstrøing og vedfyring. Langs sterkt trafikkerte gater finner man de høyeste nivåene av svevestøv, særlig PM10, men relativt høye nivåer av PM 2,5 er også blitt målt over store områder i takhøyde. Mengden svevestøv avhenger i stor grad av hvor mange som bruker piggdekk på bar asfalt, grad av sandstrøing på glatte veier og rutiner for gaterenholdet. Om vinteren kan PM2,5 være høyere på bybakgrunnstasjoner i områder med mye vedfyring enn ved gatestasjoner i trafikkerte gater i andre områder i byen. Gamle ovner og fyring med dårlig trekk bidrar til økt forurensning. Eksponering for svevepartikler kan gi økt forekomst av allergi, bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykehusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte-/karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer spesielt i utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og små barn med luftveissykdommer. Videre viser nyere forskning av fostre er særlig utsatt for forurensning med svevestøv. 2 MÅLEUTSTYR OG METODE Målestasjonene har følgende utstyr for registrering av luftkvaliteten: o NOx-monitor API-M200E i Kannik o NOx-monitor API- T200 på Våland o GRIMM 180 svevestøvmonitor for PM10 og PM2,5 i Kannik o TEOM-monitor 1400AB (svevestøv PM10) på Våland o TEOM-monitor 1400AB (svevestøv PM2,5) på Våland I tillegg kommer nulluftgeneratorer, luftpumper, dataloggere og modem for de ulike overføringene. Monitorene er kontinuerlige, det vil si at de til enhver tid leverer øyeblikksverdier av målt konsentrasjon av partikler PM10, PM2,5 og NO2. Dataloggeren NDL2 leser verdier hvert 10. sekund og TEOM-monitoren hvert 5. minutt. Dataloggeren produserer, basert på dette, middelverdier for 1 time. Data overføres hver time via modem til NILU for publisering på luftkvalitet.info-siden. I 2011 kom ny NO2-måler på Kannikstasjonen, i september 2012 ny NO2-måler på Vålandsstasjonen. I november 2015 ble det montert nytt utstyr for svevstøvmålinger i Kannik. Det gamle svevestøvutstyret fra Kannik fungerer som reserveutstyr for Våland. NILU og Nasjonalt referanselaboratorium (NRL) gjennomfører hvert år stedlige revisjoner av utstyret. I tillegg blir alt utstyr årlig sendt til service hos NILU, som har utarbeidet standard operasjonsprosedyrer for kvalitetssikring av alt utstyr som blir brukt i arbeidet med overvåkningen av luftkvaliteten. Operasjonelt personell er ukentlig ute i bodene for kalibrering av utstyret og etterfølgende skaleringer av målingene. Vises avvik, meldes dette videre til NILU som følger opp. Det er NILU og Norsk referanselaboratorium (NRL) som på oppdrag fra MD utarbeider og reviderer gjeldende kvalitetssystemer for målinger og overvåkning av luftkvalitet, inkludert håndbok med veileder M METEOROLOGISKE FORHOLD 5

10 Været har stor betydning for den lokale luftkvaliteten. Forurensningen er størst i vinterhalvåret. På kalde dager med lite vind og høytrykk, den værtypen vi kaller for inversjon, kan konsentrasjonene av NO2 og svevestøv bli høye fordi luften blir liggende stille. Forurensningen blir værende i luften. Perioder med mye nedbør gjør at forurensningen blir fanget opp. Støv som ligger på bakken blir skylt bort. Meteorologisk institutt melder at registrering over lang tid av temperatur og nedbør tyder på at temperaturen øker i Norge, og at det blir våtere. Klimaet i regionen, med bar vei og bruk av piggdekk i vintersesongen, gjør økt støvproduksjonen. Nedbør 2015 I følge ble 2015 det tredje varmeste og våteste året i Norge. Nedbøren i 2015 var 125 % av normalen. Relativt våtest i 2015 var det på Vestlandet og i Nordland, der enkelte stasjoner fikk % av normalen. I Stavanger ble det registrert vesentlige overskridelser av normalen for nedbør. Unntaket var månedene juli, september og oktober som var svært tørre i forhold til normalen. Temperatur 2015 I følge var gjennomsnittstemperaturen for hele landet 1,8 C over normalen, i Stavanger 1,7 ºC over normalen. I Stavanger var månedene mai, juni og juli kaldere enn normalen. Været i regionen i 2015, med varm vinter og høst og mye nedbør, bidrar til å forklare at det har vært færre overskridelser enn tidligere år. 4. MÅL FOR LUFTKVALITET OG STAVANGERS MÅLOPPNÅELSE Kommunene skal forholde seg til en rekke ulike mål for arbeidet med luftkvaliteten. 4.1 Grenseverdiene i forskriften til og med I forurensningsforskriftens kapittel 7 gis grenseverdiene. Det gis i 7-6 grenseverdier for de ulike forurensningskomponentene ved flere midlingstider. Grenseverdiene skal ikke overskrides mer enn et gitt antall ganger, jf. tabell 1. Som beskrevet i tidligere årsrapporter, er grenseverdiene overskredet i flere år i Stavanger før Grenseverdier for NO2 er: o Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 200 μg/m³ NO2 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 μg/m³ NO2 I følge forurensningsforskriftens 7-6 skulle mål for grenseverdier for helse når det gjelder NO2 vært nådd innen Timesgrenseverdien på 200 μg/m³ NO2 skal ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år. Grenseverdier for svevestøv PM10 ut 2015 er: o Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 50 μg/m³ PM10 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 μg/m³ PM10 Grenseverdier for svevstøv PM2,5 ut 2015 er: o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 25 µg/m³ /år Døgngrenseverdi på 50 μg/m³ skal ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år. Fra er antall tillatte overskridelser endret til 30 og årsgjennomsnittet er redusert fra 40 μg/m³ til 25 μg/m³ for PM10. 6

11 PM2,5 har ikke blitt lagt til grunn når det er blitt gitt helseråd til innbyggerne i På bakgrunn av de nye grenseverdiene fra vil denne støvfraksjonen også ligge til grunn når luftkvaliteten skal beskrives og når det skal gis eventuelle helseråd til innbyggerne. NO 2 NO 2 Komponent Grenseverdi Stavanger 2015 Kommentar Timegrenseverdi for 200 μg/m³ N0 2 /t Kannik 0t beskyttelse av menneskets Maks. 18 helse overskridelser/år Våland 0t Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 40 μg/m³ N0 2 /år Kannik 33,9 Årsgrenseverdien overskredet i 5 Våland 18,1 av de siste 7 år. Ett år utløser krav om tiltaksutredning. PM 10 PM 10 Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 50 µg/m³ /døgn Kannik 16d Maks. 35 Våland 0d overskridelser/år 40 µg/m³ /år Kannik 22,2 Våland 15,3 I 2013 var det 51 overskridelser. Dette utløste krav om tiltaksutredning. PM 2,5 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 25 µg/m³ /år Kannik 10,1 Våland 7,3 Tabell 1: Grenseverdier for tiltak, forurensningsforskriften 7-6, gjeldende til og med Skjerpede grenseverdier og vurderingsterskler fra Grenseverdiene i forskriften ble av helsemyndighetene vurdert å ikke ivareta befolkningens helse på en god nok måte. Grenseverdiene for svevestøv ble derfor skjerpet fra Det er ingen norske byer som bryter dagens tillatte årsmiddelkonsentrasjon for svevestøv, men enkelte byer som Stavanger, har flere dager med for høye nivåer av svevestøv. De nye grenseverdiene er en innstramming både av tillatt årsmiddelkonsentrasjon for svevestøv og en reduksjon i antall dager det er tillatt å overskride nivåene. Innskjerpingen gjelder både for fine partikler (PM2,5) og for grove partikler (PM10). MD beskriver konsekvensene for byene, inkludert Stavanger: I årene ville 8 byer vært i brudd med for døgnmiddel av PM10 i ett eller flere år. Stavanger ville ha overskredet verdiene alle disse årene. Med de nye grenseverdiene er Stavanger blant byene som er i brudd med forskriftens krav til årsmiddelkonsentrasjoner når det gjelder PM10. Stavanger er ikke i fare for å bryte den foreslåtte grenseverdien for PM2,5. Med endringen i årsmiddelkonsentrasjonen for PM10 overskrider flere byer enn tidligere øvre vurderingsterskel for årsmiddel. Stavanger overskrider allerede denne terskelen, og skal allerede ha iverksatt kravene til tiltaksutredninger etter forurensningsforskriftens kapittel 7. Øvre vurderingsterskel for PM2,5 medfører ikke endringer i kravene til de fleste byene som har målenettverk, deriblant Stavanger. Kommunene skal revidere sine tiltaksutredninger minst hvert fjerde år, som tidligere. Det blir anbefalt en trinnvis innstramming av dagens grenseverdi for PM10, og det er det første av disse trinnene som trådte i kraft MDs nyttekostanalyse viser til at det vil være lønnsomt å skjerpe grenseverdiene ytterligere i 2020, og planlegger derfor å foreta en ny vurdering i

12 4.3 Regjeringens nasjonale mål Grenseverdiene i forurensningsforskriften skal sikre et minimumsnivå for luftkvalitet og er juridisk bindende grenseverdier. Nasjonale mål fra 2014 er strengere enn grenseverdien og er regjeringens fremtidige mål for luftkvalitet. Ses de syv siste årene i lys av regjeringens nasjonale mål, er svevestøvverdiene overskredet alle årene, jf. tabell 2. De nasjonale målene for årsgjennomsnitt for nitrogendioksid, er overskredet fem av de siste syv årene. Regjeringens nasjonale mål er basert på dagens kunnskapsstatus om skadelig helsepåvirkning. Tabell 2 viser de nivåene som regjeringen anser som trygg luft og Stavanger kommunes måloppnåelse: Komponent Grenseverdi Stavanger 2015 NO 2 150µg/m 3 / time Maks. 8 overskridelser /år Kannik 4 t Våland 0t PM 10 50µg/m 3 /døgn Maks. 7 overskridelser /år Kannik 16 døgn (510t) Våland 0 døgn (81t) NO 2 40µg/m 3 årsmiddel Kannik 33,9 Våland 18,1 PM 10 20µg/m 3 årsmiddel Kannik 22,20 Våland 15,35 PM 2,5 8µg/m 3 årsmiddel Kannik 10,06 Våland 7,31 Tabell 2: Nasjonale mål og kommunens måloppnåelse Måleresultatene viser at kommunen ikke har nådd regjeringens mål. 4.4 Skjerpede varslingsklasser fra oktober 2015 For å sikre god informasjon om luftkvaliteten er det etablert et nasjonalt system for varsling av luftkvalitet som vises på Varslingen er knyttet opp til varslingsklasser som gir en beskrivelse av hvor forurenset uteluften er og i hvilken grad nivåene av forurensning utgjør en helserisiko. For varslingsklassene av PM10, PM2,5 og NO2 gis det en beskrivelse av helsevirkninger og helseråd. I flere norske byer, Stavanger inkludert, blir lokal luftkvalitet varslet i vinterhalvåret. Dette er en tjeneste som leveres til alle innbyggere i de aktuelle byene. Varselet gjennomføres av meteorologisk institutt. Varsling av luftkvalitet har tre målgrupper: Følsomme personer: Dette er mennesker som har ekstra behov for å vite luftkvaliteten der de bor eller oppholder seg. Dette er for eksempel astmatikere og personer med luftveissykdommer eller hjertekarsykdommer. Allmenheten: Alle innbyggere som kan ha interesse av luftkvalitet. Dette inkluderer også media. Tiltakshavere: Tiltakshavere kan bruke informasjon fra varslingen til å bestemme hvilke tiltak som skal settes inn. Varselet er ment å være et beslutningsgrunnlag for publikum, trafikanter og myndigheter for eventuelle trafikkstyringstiltak og atferdsendringer. Varslingsklassene ble skjerpet fra oktober 2015, for å bidra til at befolkningens helse skal ivaretas. Skjerpingen av varslingsklassene kan bety at informasjon til publikum om luftkvaliteten og vurdering av iverksettelse av andre tiltak kan skje på et tidligere tidspunkt og hyppigere enn tidligere. Da MD innførte de nye varslingsklassene, ble de lokale kriteriene for oppstart av tiltak revidert i samarbeid med Vegvesenet og tilpasset de nye varslingskriteriene, jf. vedlegg 3. 8

13 4.5 Varsling i Stavanger i 2015 Det ble startet varsel med tiltak to ganger i løpet av Begge gangene var i løpet av mars, fremdeles i piggdekksesongen. I 2015 var mars en tørr måned på grunn av perioder med lite nedbør, mildvær og vind som blåste veiene raskt tørre. Figur 3: Kannik: Periode med nedsatt luftkvalitet hvor det ble iverksatt tiltak, Verdiene for PM10 lå i det som ble betegnet som «Helserisiko forekommer i visse områder». Etter de nye varslingsklassene fra oktober 2015, ville de høyeste nivåene på disse verdiene blitt betegnet som «Høyt» og utsatte grupper som barn og gravide ville blitt oppfordret til å redusere utendørs aktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Grensen for «lite forurensning» for PM10 går nå ved 50 µg/m³. Grensen for «moderat nivå» for PM10 går ved 80 µg/m³. Grensen for «høyt nivå» for PM10 er over 80 µg/m³. Kurvene viser en gradvis stigning i nivåene fra dag til dag ettersom forurensningen bygger seg opp på grunn av tørre og støvete veier i piggdekksesongen, med litt vind som holder støvet svevende i luften. Figur 4: Periode med nedsatt luftkvalitet hvor det ble iverksatt tiltak, Verdiene for PM10 hadde periodevis verdier innen det som ble betegnet som «Moderat helserisiko» til et par timer med «Svært stor helserisiko». 9

14 Etter de nye varslingsklassene fra oktober 2015, ville nivået vært fra «Moderat» til «Høyt» med helseråd til utsatte grupper om å redusere aktiviteten utendørs og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Evalueringen av tiltakene i etterkant av varsel om dårlig luftkvalitet, viste at renholdsrutinene ved det ekstraordinære renholdet ikke var tilstrekkelige som akuttiltak og Vegvesenet ville se på egne rutiner på ny. Denne saken vil bli fulgt opp videre av Vegvesenet når nytt anbud for støvbinding og gaterenhold skal ut i løpet av våren ESA-SAKEN OG RIKSREVISJONEN ESA-saken Stavanger er én av fem byer som ble inkludert i EFTA-dommen som falt mot Norge i oktober Bakgrunnen for at Stavanger er inkludert, er overskridelsene på årsgjennomsnittet for nitrogendioksid i flere år og manglende eller mangelfull tiltaksplan som viser konkrete kortsiktige og langsiktige tiltak for å nå kravene i EU-direktivet. Stavanger kommune ga vinteren 2014/2015 oppdrag til NILU om å utarbeide en modellberegning av dagens luftkvalitet i regionen og prognose for Modellberegningen ble et viktig dokument i tiltaksutredningen for luftkvalitet som ble behandlet i bystyret mars For kommunene på Nord-Jæren tyder prognosene på at det ikke kreves ekstra tiltak for reduksjon av NO2. Tiltakene som kreves gjelder svevestøv. Bystyret vedtok to av de fire foreslåtte tiltakene for å bedre lokal luftkvalitet; økt gaterenhold og etablering av to nye målestasjoner. Utredningen med handlingsplan og kommunalt vedtak ble levert til MD i april Det ble opprettet en arbeidsgruppe for å kartlegge plasseringen av to nye målestasjoner etter anbefalingen fra NILU. Statens vegvesen, Sandnes kommune og Stavanger kommune var representert i gruppen. Kartleggingen er for tiden til politisk behandling. Riksrevisjonen Etter at EFTA-domstolen opprettet sak mot Norge, varslet Riksrevisjonen tilsyn i den offentlige forvaltningen av luftkvalitetsforpliktelsene. Riksrevisjonen tar utgangspunkt i regjeringens mål for lokal luftkvalitet i sin vurdering. En av konklusjonene fra Riksrevisjonen er at de ulike målsetningene for luftkvalitet ikke er oversiktlige og vanskelige å forholde seg til i den lokale behandlingen av luftkvalitet. I tillegg til grenseverdier som er kravene i forskriftsverket, skal kommunene forholde seg til nasjonale mål, vurderingskriterier og varslingsklasser. Oppfordringen til styrende myndigheter er å forenkle målsettingen. Hovedfunnene til Riksrevisjonen var slik: 1. Luftkvaliteten er ikke i tråd med fastsatte mål. 2. Kommunenes etterlevelse og MDs oppfølging av forurensningsforskriften er ikke god nok for å nå målene for luftkvalitet. 3. Sentrale transportpolitiske virkemidler kan i større grad bidra til god luftkvalitet. 4. Fordeling av ansvar og oppgaver på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer gjør det krevende å nå målene for lokal luftkvalitet. 10

15 6. VIDERE ARBEID Langsiktige tiltak Det er flere prosesser angående trafikkavviklingen som vil gi endringer som kan ventes å påvirke luftforurensningen i Stavanger. Listen nedenfor er ikke uttømmende. Disse ble presentert i tiltaksutredningen: Areal og transportplan for Jæren (2013) Bypakke Nord-Jæren , vedtatt av fylkestinget Areal og transportplan (ATP) for Jæren Belønningsavtalen mellom Samferdselsdepartementet, Rogaland fylkeskommune og kommunene på Nord-Jæren om bedre kollektivtransport og mindre bilbruk Kommuneplanene for Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg (vedtatt i 2015) Klima- og miljøplan for Stavanger Miljøplan Sandnes Revidert strategi for Stavanger Interkommunal havn (SIH) Bussvei 2020 er en del av Bypakke Nord-Jæren og gjelder planlegging og utbygging av et overordnet helhetlig bussnett på Nord-Jæren. Sykkelprosjektet med bygging av hovedruter og bydelsruter for syklende, samt økt drift og vedlikehold i Stavanger pågår kontinuerlig. Disse planene kan forventes å gi gode grep som regionen trenger. I kommuneplanen legges det med arealplaner og planbestemmelser opp til utvikling av «10-minuttersbyen», at nærservice skal nås innen 10 minutters avstand fra bolig, og fortrinnsvis med gange og sykkel. Ved å bygge tett langs kollektivakser skal kollektivtrafikken ytterligere styrkes. Det tilrettelegges også for bruk av mer miljøvennlige kjøretøy med felles parkering for el-biler og bilkollektiv/bildeling. Varetransport i byområdet skal skje mer effektivt etter smarte løsninger og med mer miljøvennlige kjøretøy. Nye hovedveger til Hundvåg og Ryfylke og til Tasta og Nord-fylket skal gå i tunneler under byen og avlaste sentrum og sentrumsnære områder for betydelig trafikk. Disse er ferdige i løpet av Ny omkjøringsveg via Sola og Risavika til Randaberg og Nord-fylket vil også avlaste motorvegen i Stavanger. Denne utbygges etappevis, første trinn i I Rogaland fylkeskommune er det ved ny konsesjonsrunde lagt til rette for økt andel gass-busser med biogassavtale og elbusser. Grunnfilosofien i planarbeidet er tiltak som reduserer transportbehovet og tilrettelegging for mer gange, sykkel og kollektivtransport. Pågående tiltak Det pågår en aktiv piggfri-kampanje i regionen. Denne hadde som mål å øke mengden piggfrie kjøretøy fra 73 % ved oppstart for tre sesonger siden til % i løpet av tre år. Samtidig har det pågått arbeid med å utarbeide forskrift om piggdekkgebyr som skulle foreslås å tre i kraft dersom målet ikke blir nådd. Nye tellinger for piggdekkandelen viser 76 % piggfriandel for Nord-Jæren (foreløpig tall). Det pågår en politisk sak om etablering av nye målestasjoner, slik vedtaket i mars 2015 tilsa. Aktuelle tiltak på kort sikt Med utgangspunkt i Miljødirektoratets rapport M-129/2014 og modellberegning NILU gjorde på oppdrag for Stavanger kommune, vil tiltak som har effekt på kort sikt være: 11

16 Reduksjon av piggdekkandelen Støvbindingstiltak Fartsreduksjon på utvalgte veistrekninger 7. REFERANSER FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), kap. 7: Lokal luftkvalitet 12

17 Veileder til forurensningsforskriftens kap. 7, KLIF og Statens Vegvesen, TA 1940/2003 NILU: Luftkvalitetskart av NO2 og PM10 for byområdet Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola (Nord-Jæren) Oppdragsrapport OR 57/2013 Årsrapport luftkvalitet Stavanger 2013 og 2014? Folkehelseinstituttet, MDs rapport M-129/2014 Riksrevisjonens rapport om luftkvalitet, publisert EFTA-dommen mot Norge Vedlegg 1. Grenseverdier for tiltak 2. Nye grenseverdier frå Kriterier for varsling og oppstart av tiltak 13

18 Vedlegg 1: 7-6. Grenseverdier for tiltak, forskrift om begrensning av forurensning 7 Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger: Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien Dato for oppnåelse av grenseverdi Nitrogendioksid og nitrogenoksider 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 200 μg/m³ N02 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 1. januar 2010 Kalenderår 40 μg/m³ N02 1. januar 2010 Svevestøv PM10 1. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 døgn (fast) 50 μg/m³ PM10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 1. januar Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 40 μg/m³ PM10 1. januar a. Nasjonalt mål for reduksjon av eksponering av PM2,5 Den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen av PM2,5 i byområder skal ikke overstige 20 μg/m³ innen Innen 2020 skal gjennomsnittlig bakgrunnskonsentrasjon av PM2,5 i byområder ikke overskride 9,3 μg/m³. 14

19 Vedlegg 2: Nye grenseverdier i forskrift om begrensning av forurensning 7 fra Nitrogendioksid (NO2) Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 200 μg/m³ N02 Kalenderår 40 μg/m³ N02 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår Svevestøv PM10 Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 døgn 50 µg/m³ Kalenderår 25 µg/m³ Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 30 ganger pr. kalenderår Svevestøv PM2,5 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 15 µg/m³ 15

20 Vedlegg 3: KRITERIER FOR VARSLING OG OPPSTART AV TILTAK FOR- KRITERIER (døgn / time) AKTIVITET ANSVARLIG HELSERÅD UREN- SNINGS- NIVÅ Lite PM10 <30 / <50 Særlig langtidsvarselet Miljørettet PM2,5 < 15 / <25 følges helsevern No2 < 100 Daglig oppfølging av luftkvalitetsdata Moderat PM10 PM2,5 No / / Kort- og langtidsværvarslingen følges tett Holde helsesjef og miljøvernsjef løpende orientert Kontakte Vegvesenet for ekstra renhold før varsling starter. Miljørettet helsevern Helsesjef Miljøvernsjef Uformell kontakt med Statens vegvesen Utendørs aktivitet anbefales Utendørs aktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp Høyt Svært høyt PM10 PM2,5 No2 PM10 PM2,5 No / / >150 / >400 >75 / > Kort- og langtidsværvarslingen følges tett Start for varsling etter varslingsliste, tiltak vurderes fortløpende: Info til innbyggerne Økt gaterenhold Salting med magnesiumklorid Iverksettes tredje dagen med røde verdier Tiltak opprettholdes til verdiene viser oransje Kort- og langtidsværvarslingen følges tett Tiltak opprettholdes til verdiene viser oransje Helsesjef Miljøvernsjef Statens vegvesen (Miljørettet helsevern) Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjerte/kar- eller luftveislidelser bør redusere utendørs aktivitet, og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Personer med hjerte/kareller luftveislidelser bør redusere utendørs aktivitet, og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Det er timesverdier og døgnverdier som ligger til grunn for varslingsklassene. Når det gjelder støvverdier, ses det spesielt på tendensen siste døgnene og disse må ses i sammenheng med de siste døgnverdiene. Værvarslingen for Vestlandet utarbeider varslingen, og tar utgangspunkt i timesverdier i sine varsler. Terskelverdiene for de ulike fasene sammenfaller med Værvarslingen sine. Målingene ved Våland målestasjon ligger til grunn for varslingen. Vurdering av værvarslingen inkluderer vindstyrke, vindretning, nedbør og temperatur, samt forventet stabilitet i værforholdene de nærmeste dagene. 16

21 Når tiltak vurderes, inkluderes også langtidsværvarslingen. Hjemmel: FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 7: lokal luftkvalitet Referanse: Varslingsklasser for luftkvalitet, MD,

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK Saksframlegg Bymiljø og utbygging Miljø og renovasjon Dato: Saksnummer: Deres ref.: 30.03.2016 15/00433-6 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg : Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for

Detaljer

LUFTKVALITETEN. i Stavanger

LUFTKVALITETEN. i Stavanger LUFTKVALITETEN i Stavanger KANNIK VÅLAND KANNIK Årsrapport 2013 1 INNHOLD Sammendrag 3 1. Innledning 4 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft 4 1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet 4 1.3 Helseeffekter

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg 7.2.17 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-12/13648-33 30353/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 7/13 15.01.2013 Enstemmig Funksjonshemmedes

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017 Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland Bergen Kommune Statens vegvesen Hordaland Luftkvalitet i Bergen 2002 I slutten av 2002 kom ny om lokal luftkvalitet. Formålet med denne forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte

Detaljer

LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2016

LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2016 STAVANGER KOMMUINE v/miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Orienteringssak helsesjefen DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-16/1756 K23 838/17 20.02.2017 LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2016

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Oktober 2004 Oslo kommune Kart som viser målestasjonenes plassering, type målestasjon og trafikkvolum (ÅDT) i Oslo Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %

Detaljer

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger

Detaljer

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 22.01.2019 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2016. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Grenseverdien(50 µg/m 3 30 tillatte døgn

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport April 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter april 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre

Detaljer

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland I april ble det registrert 1 døgn med overskridelser av svevestøv PM 10 på Sverresgate målestasjon. Det ble ikke målt overskridelser

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Generelt var 2015 et forholdsvis gjennomsnittlig år når det gjelder luftforurensning. Stabile værforhold og eksosforurensning I januar og februar

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Det var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor.

Det var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor. RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2018 Måleresultater Desember For svevestøv (PM 10) ble det målt et døgn (5.12) over grenseverdien i forurensningsforskriften (50 µg/m 3 30 tillate

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det

Detaljer

LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2017

LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2017 STAVANGER KOMMUNE v/ miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Orienteringssak til helsesjef Tord A. Haaland DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-17/932 K24 5670/17 30.01.2018 LUFTKVALITET

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer

Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer Miljøenheten Bedre Byluft 12.april 2016 Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer Foto: Geir Hageskal Tore Berg, Miljøenheten Trondheim kommune OK 2013-15 2016 Strengere grenseverdier

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Månedsrapport luftforurensninger november 2004 Månedsrapport luftforurensninger november 004 Flere dager med høy luftforurensning i november Det var flere dager med høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid denne måneden. Dette skyldes stabile

Detaljer

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble registrert 1 døgnoverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon i oktober måned. I rapporten er det gitt

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Februar 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland I mai ble det målt 3 overskridelser av ozon O 3. Det regnes som overskridelse hvis det i løpet av et døgn blir målt en 8-timers gjennomsnitt

Detaljer

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen Bergen kommune Boks 7700 5020 Bergen Oslo, 12.02.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9143 Saksbehandler: Nina Landvik Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen Tilbakemelding

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

Revidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg

Revidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg Arkivsak-dok. 18/06838-1 Saksbehandler Elizabeth Austdal Paulen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 31.10.2018 Bystyret 2015-2019 15.11.2018 Revidert tiltaksutredning

Detaljer

RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. Desember og årsoversikt Helsetjenesten Miljørettet helsevern

RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. Desember og årsoversikt Helsetjenesten Miljørettet helsevern RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2017 Måleresultater desember 2017 Det ble målt et døgn over grenseverdien (50 µg/m 3 30 tillatte døgn) på målestasjonen i Vårveien. Dette er

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner

Detaljer

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Oslo

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Oslo Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Oslo, 12.02.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Nina Landvik Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Oslo Tilbakemelding

Detaljer

Bergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland

Bergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland Bergen Kommune Vervarslinga DNMI Statens vegvesen Hordaland Gjennomføring av overvåkning og varsling Formål Statens Vegvesen, Hordaland og Bergen kommune har i 7 vintersesonger 1994-21, fra oktober til

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015.

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015. MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. På målestasjonene Bangeløkka ble det målt

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

Månedsrapport luftforurensninger september 2004 Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager

Detaljer

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i september 91%.

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i september 91%. side 1 av 11 Månedsrapport september 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er ikke registrert overskridelser i september. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike

Detaljer

LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2018

LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2018 STAVANGER KOMMUNE v/ miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-18/675 K24 5248/18 04.02.2019 LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2018 Vedlagt er årsrapporten for

Detaljer

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland I juni ble det målt 2 overskridelser av PM 10. Dette skyldes veiarbeid i nærheten av målestasjonen på Lensmannsdalen. Det ble ikke

Detaljer

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015 Nye varslingsklasser for luftkvalitet Bedre byluftsforum 26. november 2015 - Introduksjon: Nina Landvik, Miljødirektoratet - Fastsettelse av varslingsklassene: Marit Låg, Folkehelseinstituttet - Bedre

Detaljer

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i desember 99%.

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i desember 99%. side 1 av 11 Månedsrapport desember 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er registrert 4 overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen, og 1 overskridelse på Sverresgate målestasjon i desember. I rapporten

Detaljer

Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I september ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juni 004 Lite luftforurensning i juni Luftkvaliteten var generelt god denne måneden. Det var stabilt vær de første dagene i juni. Dette medførte

Detaljer

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene

Detaljer

Månedsrapport november 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport november 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport november 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I november ble det målt to overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og på Sverresgate målestasjon. Det er målt en

Detaljer

Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland I juli ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med

Detaljer

Månedsrapport august 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport august 2016 Luftkvalitet i Grenland I august ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Mars 18 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 18... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Som i november, ble det og i desember målt to overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og to på Sverresgate målestasjon.

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag Når vi ser januar måned under

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris

Detaljer

Luftovervå king i Ytre Østfold Å rsråpport for såmårbeidet 2015

Luftovervå king i Ytre Østfold Å rsråpport for såmårbeidet 2015 Luftovervå king i Ytre Østfold Å rsråpport for såmårbeidet 215 Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune Moss kommune Halden kommune Statens vegvesen Innhold 1.Innledning... 3 2.Luftkvalitet 215... 3 Resultater

Detaljer

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av

Detaljer

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i november 97%.

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i november 97%. side 1 av 11 Månedsrapport november 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er registrert 1 overskridelse av PM 10, på Sverresgate i november. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2013

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2013 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2013 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Målingene i desember viser høyere verdier

Detaljer

Månedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Det er ikke registrert overskridelser i august. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene

Detaljer

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I oktober ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer

Detaljer

Stavanger kommune Postboks STAVANGER. Att: Jane Nilsen Aalhus. Kontaktpersoner ved revisjonen:

Stavanger kommune Postboks STAVANGER. Att: Jane Nilsen Aalhus. Kontaktpersoner ved revisjonen: Deres ref.: - Vår dato: 01.06.2016 Vår ref.: 2016/4303 Arkivnr.: - Stavanger kommune Postboks 8001 4068 STAVANGER Att: Jane Nilsen Aalhus Postadresse: Postboks 59 Sentrum, N-4001 Stavanger Besøksadresse:

Detaljer

Månedsrapport april 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2017 Luftkvalitet i Grenland Månedsrapport april 2017 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Vi ser at den verste svevestøvperioden nå er forbi og overskridelsene avtar betraktelig i antall. I april ble det målt 1 overskridelse

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold

Detaljer

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%). side 1 av 11 Månedsrapport februar 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag I februar ble det målt 2 overskridelser av PM 10 på Sverresgate, 0 på Øyekast og 1 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2012

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2012 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2012 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Sammenligning av månedsmidlene for desember

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag I mars ble det målt 6 overskridelser av PM 10 på Sverresgate og 4 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten er det gitt en vurdering

Detaljer