LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2017

Transkript

1 STAVANGER KOMMUNE v/ miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Orienteringssak til helsesjef Tord A. Haaland DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-17/932 K / LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2017 Vedlagt er årsrapporten for luftkvalitet Med hilsen Geir Tore Aamdal Ellen B Klausen rådgivere miljørettet helsevern

2 LUFTKVALITETEN I STAVANGER ÅRSRAPPORT 2017 Det minste svevestøvet kommer fra forbrennning i motorer, særlig diesel, og fra vedovner. Produksjonen er størst på ettermiddagene og kveldene. Partiklene registreres ved målestasjonene oftest ut over kveldene og rundt midnatt. Figur 1: Registreringer av PM 2,5 fra Kannikstasjonen i desember. Hovedårsak til nedsatt luftkvalitet ved Kannik er trafikkmengden. På grunn av snøfall neste morgen og meldinger om væromslag ble det ikke gitt informasjon om dårlig luftkvalitet. Figur 2: Registreringer av PM 2,5 samme kveld fra Vålandsstasjonen. Dette kan være typiske registreringer for kalde, stille dager med vedfyring. 1

3 Sammendrag Luftkvaliteten vurderes etter grenseverdiene i forurensningsforskriften og regjeringens nasjonale mål. Ved akutt luftforurensning brukes de nasjonale varslingsklassene når innbyggerne skal informeres med tanke på helserisiko og ekstraordinære tiltak skal iverksettes. På bakgrunn av ny forskning på negative helseeffekter av svevestøv er både grenseverdiene i forurensningsforskriften, de nasjonale målene og varslingsklassene skjerpet. Miljødirektoratet viser til regjeringens nasjonale mål i sin vurdering av kommunene. I 2017 ble det registrert overskridelser av grenseverdiene i Stavanger, men ikke flere enn det som er tillatt med utgangspunktet i forurensningsforskriften og i de nasjonale målene. Helsesjefen gikk ut to ganger med informasjon til innbyggerne om dårlig luftkvalitet i 2017 for å advare utsatte grupper. Forurensningen er først og fremst knyttet til timesverdier for svevestøv. Årsgjennomsnittet for nitrogendioksid (NO2) har årlig blitt redusert siden 2009, og har de fire siste årene lagt under grenseverdien. Likevel registreres det timer som viser moderat forurensning med NO2, jf. tabell 3, side 11. Stavanger kommunes resultat målt mot varslingsklassene viser færre røde timer for svevestøv i 2017 enn i Værforholdene har mye å si for luftkvaliteten var et vått år. Med unntak av sommeren, har gjennomsnittstemperaturen lagt over normalen for året som helhet. Dette er forhold som bidrar til bedre luftkvalitet. Det ble innført piggdekkavgift i kommunen fra Samtidig startet Statens vegvesen utvidet renhold på utsatte vegstrekninger. I 2017 er det registrert flest overskridelser i januar og februar. Registreringen av PM2,5 har vært som forventet gjennom året, men fra oktober av registreres endringer for PM10. Kurvene for disse to partikkelstørrelsene har i perioder med dårlig luftkvalitet denne høsten vært mer sammenfallende enn tidligere. Det kan forklares som en effekt av økt renhold og antatt færre piggdekk, som forventes å påvirke særlig den største partikkelstørrelsen av svevestøvet, PM 10. På grunn av nedbørsmengde, vind og den korte perioden med disse tiltakene, er det for tidlig å si noe eksakt om effekten av tiltakene. 2

4 INNHOLD Sammendrag 1 Innledning Bakgrunn for Bedre byluft Forurensningsforskriften Helseeffekter av luftforurensning NO Svevestøv 4 2 Måleutstyr 5 3 Meteorologiske forhold 6 4 Mål for luftkvalitet og Stavanger kommunes måloppnåelse Grenseverdier i forskriften Regjeringens nasjonale mål og luftkvalitetskriterier Varslingsklasser Helsesjefens varsling i Stavanger Pågående og videre arbeid Justert modellberegning NO PM PM2, Anbefalinger Gaterenhold og støvbinding Piggdekkavgift Nye målestasjoner Vrakpant på vedovner Redusert fart på E Andre tiltak 13 7 Referanser Vedlegg 1 Kriterier for varsling og oppstart av tiltak 15 1

5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Stavanger kommune har siden 1998 deltatt i prosjektet Bedre byluft». Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommuner, Miljødirektoratet (MD), Vegdirektoratet (VD), Folkehelseinstituttet og departementene (Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet). Lokal luftkvalitet blir målt i mange byer som en del av et nasjonalt nettverk. Prosjektet bedre byluft er rettet mot lokal luftforurensning som har negative helseeffekter, det vil si nitrogendioksid og svevestøv i Stavanger. Miljødirektoratet gir føringer for hvor målestasjonene skal plasseres. For å kartlegge luftkvaliteten i Stavanger er det satt opp en målestasjon med bakgrunn fra et sterkt trafikkert område, Kannik, og en bybakgrunnsstasjon fra boligområde, Våland. Gatestasjonen i Kannik står på et sted som gir høy konsentrasjon av forurensningskomponenter, det vil si den gir et bilde av en verst tenkelig situasjon, mens bybakgrunnsstasjonen på Våland er representativ for de bynære boligområdene. Kannik Figur 1: Plassering av målestasjonen i Kannik. Våland 2

6 Figur 2: Plassering av målestasjonen på Våland. Meteorologisk institutt varsler daglig luftkvaliteten fra november til april. Prognosemodellen som brukes ved utarbeidelse av varselet, legger blant annet befolkningstetthet, topografi, forurensningsutslipp, luftkvalitetsmålinger og meteorologiske målinger til grunn. Måleresultater av luftkvaliteten i Stavanger er lagt ut på internett og oppdateres hver time. Adressen er nettstedet og er tilgjengelig for alle. 1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet: Stavanger kommunes ansvar FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) trådte i kraft Her handler kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Forskriften ble endret med skjerpede grenseverdier. I tillegg ble vurderingstersklene, varslingsklassene og de nasjonale målene skjerpet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystem ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften gjelder utendørs luftkvalitet. I forskriften stilles det krav om målinger og/eller beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Krav om tiltak utløses når konsentrasjoner i luft overskrider gitte nivåer. 3

7 Kravene i forskriften stilles til to hovedaktører. Statens vegvesen er anleggseier når det gjelder trafikkforurensning fra riks- og fylkesveier, kommunene er anleggseier når det gjelder forurensning på kommunale veier. Det er kommunene som er lokal forurensningsmyndighet. Kommunene skal, i samarbeid med Statens vegvesen, sørge for etablering av målestasjoner med kvalitetssikret utstyr og for gjennomføring av kvalitetssikrede målinger og/eller beregninger. Videre kan kommunene gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene til lokal luftkvalitet overholdes. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene, må gjennomføre tiltak og dekke kostnadene til disse. Andre kilder til dårlig luftkvalitet er fyring med vedovner. Dette gjelder særlig ovner av eldre type. Denne type forurensning ligger under kommunens myndighet. Forskriften setter minimumskrav både til antall og plassering av målestasjoner. Stasjonene er knyttet til et nasjonalt målenettverk. Statens vegvesen og Stavanger kommune inngikk en samarbeidsavtale om arbeidet med luftkvalitet i Stavanger kommune har videre avtale med Rogaland brann og redning IKS, avdeling miljørettet helsevern om ansvar for drift og vedlikehold av målestasjonene, samt databehandling, rapportering, oppfølging, saksbehandling og rådgiving når det gjelder luftkvalitet. 1.3 Helsepåvirkning av luftforurensning Luftkvalitet har stor betydning for helsen. Lokal luftforurensning er et problem for menneskers helse og trivsel i byer og tettsteder, og innebærer utslipp av en rekke helseskadelige komponenter. Hver for seg og samlet kan disse komponenter forårsake både akutte og kroniske lidelser, samt økt dødelighet. Noen stoffer kan også ha mutagene og kreftfremkallende effekter. Det er spesielt luftveissykdommer og hjerte-/karlidelser som øker med økende mengde luftforurensning. De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter og som har størst relevans for norske forhold, er nitrøse gasser (NO2) og svevestøv (PM10 og PM2,5). Nyere forskning viser at de negative helseeffektene av særlig støvpåvirkning er større enn tidligere antatt. De nasjonale varslingsklassene ble på bakgrunn av det endret fra Helsepåvirkning av nitrogendioksid (NO2) Forurensning med NO2 er et problem i flere storbyområder i Norge. Hovedkilden til NO2-forurensning er veitrafikk, spesielt dieselkjøretøyer. Nivåene varierer med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonen avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer blir observert på kalde dager med lite vind og ingen nedbør. NO2 gir en rekke uheldige helseeffekter. Hos sårbare grupper kan NO2 gi økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt, forsterket allergisk respons og muligens økt dødelighet. Friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjon, mens astmatikere kan reagere med nedsatt lungefunksjon etter kort tids eksponering Helsepåvirkning av svevestøv (PM10 og PM2,5) Svevestøv er små partikler som svever i lufta, i motsetning til tyngre støvpartikler som raskt faller ned på bakken (nedfallstøv). Svevepartikler inndeles i grupper etter størrelse. De mest aktuelle størrelsene i helsemessig sammenheng er PM10 og PM2,5, henholdsvis 10 og 2.5 µm³. Partikler større enn PM10 avsettes i nese og munnhule, og når derfor ikke ned i lungene. 4

8 De viktigste kildene til svevestøv er veistøv på grunn av bruk av piggdekk, strøing med sand og vedfyring. Langs sterkt trafikkerte gater finner man de høyeste nivåene av svevestøv, særlig PM10, men relativt høye nivåer av PM2,5 er også blitt målt over store områder i hustakhøyde. Mengden svevestøv avhenger i stor grad av hvor mange som bruker piggdekk på bar asfalt, grad av sandstrøing på glatte veier, rutiner for gaterenholdet og vedfyring. På kalde dager vinterstid kan PM2,5 være høy på bybakgrunnstasjoner i områder med mye vedfyring. Gamle ovner og feil oppfyringsteknikk bidrar til økt forurensning. Eksponering for svevepartikler kan gi økt forekomst av allergi, bihulebetennelse, hoste og bronkitt. Luftforurensningen fører til flere sykehusinnleggelser og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte- /karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer spesielt i utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og små barn med luftveissykdommer. Videre viser nyere forskning av fostre er særlig utsatt for forurensning med svevestøv. 2 MÅLEUTSTYR OG METODE Målestasjonene har følgende utstyr for registrering av luftkvaliteten: NOx-monitor API-M200E i Kannik NOx-monitor API- T200 på Våland GRIMM 180 svevestøvmonitor for PM10 og PM2,5 i Kannik PALAS FIDAS 200 svevestøvmåler for PM10 og PM2,5 på Våland I tillegg kommer gassflasker med NO-gass, nulluftgeneratorer, luftpumper, dataloggere og modem for de ulike overføringene. Monitorene er kontinuerlige, det vil si at de til enhver tid leverer øyeblikksverdier av målt konsentrasjon av partikler PM10, PM2,5 og NO2. Dataloggeren NDL2 leser verdier hvert 10. sekund. Dataloggeren produserer, basert på dette, middelverdier for 1 time. Data overføres hver time via modem til NILU for publisering på publikumsiden NILU og Nasjonalt referanselaboratorium (NRL) gjennomfører årlig stedlige revisjoner av utstyret. I tillegg blir utstyret sendt til årlig service hos NRL og Industriell Måleteknikk. Servicen blir utført etter standardprosedyrer for kvalitetssikring av alt utstyr som brukes i arbeidet med overvåkningen av luftkvaliteten. Operasjonelt personell er ukentlig ute i bodene for kalibrering av utstyret og etterfølgende skaleringer av målingene. Eventuelle avvik blir meldt til NILU som følger opp. I 2011 ble det montert ny NO2-måler på Kannikstasjonen og i september 2012 ny NO2-måler på Vålandsstasjonen. I november 2015 ble det montert nytt utstyr for svevestøvmålinger i Kannik. Svevestøvutstyret ved Vålandsstasjonen ble skiftet ut i august NILU utarbeider og reviderer gjeldende kvalitetssystemer for målinger og overvåkning av luftkvalitet, inkludert kvalitetshåndbok med veileder M Dette gjøres på oppdrag fra Miljødirektoratet. 3 METEOROLOGISKE FORHOLD Været har stor betydning for den lokale luftkvaliteten. Forurensningen er størst i vinterhalvåret. På kalde dager med lite vind og høytrykk, den værtypen vi kaller for inversjon, kan konsentrasjonene av NO2 og svevestøv bli høye fordi luften blir liggende stille. Forurensningen blir værende i luften. Perioder med mye nedbør gjør at forurensningen blir fanget opp. Støv som ligger på bakken blir skylt bort. Meteorologisk institutt melder at registrering over lang tid av temperatur og nedbør tyder på at temperaturen øker i Norge, og at det blir våtere. 5

9 I Stavanger blir det i tillegg registrert stigende svevestøvverdier ved overskyet vær med litt vind som holder det minste støvet oppe i luften. Dette klimaet, bar vei og bruk av piggdekk i vintersesongen, bidrar til økt støvproduksjon og oppvirvling av støvet. Nedbør 2017 Stavanger hadde i 2017 et vått år med en våt sommer og langvarig nedbør. Figur 3 viser at nedbørsmengden var over normalen hele året, med unntak av september. Temperatur 2017 Gjennomsnittstemperaturen har lagt over normalen for året som helhet, som vist i figur 3. Den svarte streken viser normalen, den røde viser middeltemperaturen over døgnet. Figur 3: oversikt over nedbør og temperatur 2017, 4. MÅL FOR LUFTKVALITET OG STAVANGERS MÅLOPPNÅELSE Kommunene skal forholde seg til en rekke ulike grenser og mål for arbeidet med luftkvaliteten. 4.1 Grenseverdiene i Forurensningsforskriften Forurensningsforskriftens kapittel 7 gir grenseverdiene for luftkvalitet. Det gis i 7-6 grenseverdier for de ulike forurensningskomponentene ved flere midlingstider. Grenseverdiene skal ikke overskrides mer enn et gitt antall ganger, jf. tabell 1. Det er anbefalt en trinnvis innstramming av dagens grenseverdi for PM10, og det første av disse trinnene trådte i kraft I tillegg er årsverdi for PM2,5 tatt inn i forskriften. MD har varslet ny vurdering av grenseverdiene i 2018 med tanke på ytterligere skjerpelser i Grenseverdier for NO2 er: Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 200 μg/m³ NO2 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 μg/m³ NO2 Timesgrenseverdien på 200 μg/m³ NO2 skal ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år. Grenseverdier for svevestøv PM10 er: Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 50 μg/m³ PM10 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 25 μg/m³ PM10 6

10 Døgngrenseverdi PM10 på 50 μg/m³ skal ikke overskrides mer enn 30 ganger pr. år. Grenseverdier for svevestøv PM2,5 er: Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 15 μg/m³ /år NO2 NO2 PM10 PM10 PM2,5 Timegrenseverdi 200 Max 18 overskridelser/år Årsgrenseverdi 40 Døgngrenseverd i 50 Max 30 overskridelser/år Årsgrenseverdi 25 /t Årsgrenseverdi 15 /t Kannik 0 timer Kannik 6 timer Kannik 0 timer Våland 0 timer Våland 0 timer Våland 0 timer Kannik 33.9 Kannik 32.3 Våland 18.1 Våland 16.7 Kannik 16 døgn Kannik 14 døgn (524 røde timer (444 røde timer > 50 ) > 50 ) Våland 0 døgn (81 røde timer > 50 ) Våland 1 døgn (87 røde timer > 50 ) Kannik 22.2 Kannik 17.3 Våland Våland 14.6 Kannik Kannik 9.7 Våland 7.31 Våland 7 Kannik Våland Kannik 6 døgn (203 røde timer > 50 ) Våland 0 døgn (34 røde timer > 50 ) Kannik Våland 11.6 Kannik 7.62 Våland 6.1 Tabell 1: Grenseverdiene i forurensningsforskriften 7-6 og Stavanger kommunes oppnåelse av kravene de tre siste årene 4.2 Regjeringens nasjonale mål og luftkvalitetskriterier Grenseverdiene i forurensningsforskriften skal sikre et minimumsnivå for luftkvalitet og er juridisk bindende grenseverdier. Regjeringens nasjonale mål for luftkvalitet er strengere enn grenseverdiene, og tar utgangspunkt i luftkvalitetskriteriene som er basert på dagens kunnskapsstatus om skadelig påvirkning. Grenseverdiene i forskriften omfatter både kortidsverdier og langtidsverdier. Kommunen skal ha fokus på langsiktige tiltak med tanke på folkehelse, men skal samtidig ha beredskap for dager med akutt forurensning med tanke på utsatte grupper. Verdiene for Stavanger de tre siste årene sett i forhold til de nasjonale målene, viser en forbedring av alle parametrene, jf. tabell 2 for de to siste årene. En del av forklaringen vil være det fuktige været de to siste vintersesongene. Andre forklaringer kan være innføringen av piggdekkavgiften i november og det kraftig økte gaterenholdet på veier Statens vegvesen har ansvar for. Tabell 2 viser de nivåene som regjeringen anser som trygg luft etter nasjonale mål og Stavanger kommunes oppnåelse av nivåene. Tabell 1 viser kommunens oppnåelse av kravene de tre siste årene: Komponent Grenseverdi Stavanger 2015 Stavanger 2016 Stavanger 2017 Komponent Nasjonale mål Stavanger 2015 Stavanger 2016 Stavanger 2017 NO2 Kannik 4 timer Kannik 32 timer Kannik 2 timer 7

11 NO2 PM10 Timegrenseverdi 150 Max 8 overskridelser/år Årsgrenseverdi 40 Døgngrenseverd i 50 Max 7 overskridelser/år Våland 0 timer Våland 0 timer Våland 0 timer Kannik 33.9 Kannik 32.3 Våland 18.1 Våland 16.7 Kannik 16 døgn Kannik 14 døgn (524 røde timer (444 røde timer > 50 ) > 50 ) Våland 0 døgn (81 røde timer > 50 ) Våland 1 døgn (87 røde timer > 50 ) Kannik Våland Kannik 6 døgn (203 røde timer > 50 ) Våland 0 døgn (34 røde timer > 50 ) Kannik Våland 11.6 Kannik 7.62 PM10 Årsgrenseverdi 20 Kannik 22.2 Kannik 17.3 Våland Våland 14.6 PM2,5 Årsgrenseverdi Kannik Kannik Våland 7.31 Våland 7 Våland 6.1 Tabell 2: Nasjonale mål og Stavanger kommunens måloppnåelse de tre siste årene 4.3 Varslingsklasser For å sikre god informasjon om luftkvaliteten er det etablert et nasjonalt system for varsling av luftkvalitet som vises på Varslingen er knyttet opp til varslingsklasser som gir en beskrivelse av hvor forurenset uteluften er og i hvilken grad nivåene av forurensning utgjør en helserisiko. For varslingsklassene av PM10, PM2,5 og NO2 gis det en beskrivelse av helsevirkninger og helseråd. I flere norske byer, Stavanger inkludert, blir lokal luftkvalitet varslet i vinterhalvåret. Dette er en tjeneste som leveres til alle innbyggere i de aktuelle byene. Varselet utarbeides av meteorologisk institutt. Varsling av luftkvalitet har tre målgrupper: Følsomme personer: Dette er mennesker som har ekstra behov for å vite luftkvaliteten der de bor eller oppholder seg. Dette er for eksempel astmatikere og personer med luftveissykdommer eller hjertekarsykdommer. Allmennheten: Alle innbyggere som kan ha interesse av luftkvalitet. Dette inkluderer også media. Tiltakshavere: Tiltakshavere kan bruke informasjon fra varslingen til å bestemme hvilke tiltak som skal settes inn. Varselet er ment å være et beslutningsgrunnlag for publikum, trafikanter og myndigheter for eventuelle trafikkstyringstiltak og atferdsendringer. Varslingsklassene ble skjerpet i 2015 for å bidra til at befolkningens helse skal ivaretas. Skjerpingen av varslingsklassene betyr at informasjon til publikum om luftkvaliteten og vurdering av iverksettelse av andre tiltak kan skje på et tidligere tidspunkt og hyppigere enn tidligere. Da MD innførte de nye varslingsklassene, ble de lokale kriteriene for oppstart av tiltak revidert i samarbeid med Statens vegvesen og tilpasset de nye varslingskriteriene. 8

12 Tabell 3 viser Stavanger kommunes resultat målt mot varslingsklassene. Det er registrert flere overskridelser for PM2,5 på Våland i 2017 enn året før, ellers har det vært en reduksjon av overskridelsene. Det er disse registreringene som ligger til grunn for informasjon om dårlig luftkvalitet til innbyggerne og ekstraordinære tiltak på utvalgte veistrekninger fra Statens vegvesen. Komponen t Varslingsklasser timesverdier Kannik 2016 Våland 2016 Kannik 2017 Våland 2017 NO2 time Lite <100 Moderat Høyt Svært høyt >400 PM10 time Lite <50 Moderat Høyt Svært høyt >400 PM2,5 time Lite <25 Moderat Høyt Svært høyt >150 1 Tabell 3: Varslingsklassene og Stavanger kommunes resultat i 2016 og Helsesjefens varsling i Stavanger i 2017 Med utgangspunkt i varslingsklassene, gikk helsesjefen i 2017 ut med informasjon om dårlig luftkvalitet to ganger til innbyggerne. Det har i tillegg vært flere tilfeller hvor det ble registrert dårlig luftkvalitet, men værskifte har gjort at det ikke ble nødvendig med slik informasjon. Det har også vært perioder hvor værvarslingen ikke har slått til, slik at registreringene i etterkant viser at det burde gått ut informasjon om dårlig luftkvalitet hadde flere perioder med dårlig luftkvalitet, dette gjaldt særlig i januar, februar, november og desember. Det ble da registrert perioder med røde verdier på parametrene. Disse verdiene er kontinuerlig tilgjengelig for publikum ved timesverdier på nettsiden Med utgangspunkt i varslingsklassene er det utarbeidet lokale varslingskriterier for å starte ekstraordinært renhold på viktige veistrekninger og for å gå ut med informasjon til innbyggerne med tanke på påvirkning av helsen til utsatte grupper, jf. vedlegg 1. For at en slik varsling startes lokalt, må det oppstå en periode med høy forurensning som beregnes å vare over to dager eller mer. Den mest typiske værtypen i periodene med dårlig luftkvalitet, var kaldt og stilt vær uten nedbør. I tillegg ble det registrert høye verdier for svevestøv ved overskyet vær med litt vind som holdt støvet svevende i luften. Støv produseres av piggdekkbruk og veistøv generelt som hoper seg opp. Vedfyring i private boliger bidrar også til det minste støvet, i tillegg til forbrenningspartikler fra motorer. Innimellom var det regndager hvor støvet ble bundet og slått til bakken. 9

13 Figur 3: Eksempel på luftkvalitetsvarsel fra Meteorologisk institutt Det ble satt i verk ekstraordinært gaterenhold og informasjonstiltak i denne perioden. Ved varsling til innbyggerne, ligger verdiene for støvpartikler på et nivå som Helsedirektoratet betegner som betydelig helserisiko. Negative helseeffekter kan forekomme hos astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer. Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Overskridelser var i siste del av året 2017 mest knyttet til den minste støvfraksjonen PM2,5, som er en forbrenningspartikkel fra vedfyring og fra motorer (trafikk). Dette kan ha en sammenheng med god effekt på PM10 av andre tiltak som piggdekkavgift og omfattende øking av gaterenholdet. 5 PÅGÅENDE OG VIDERE ARBEID Handlingsplanen i tiltaksutredningen ligger til grunn for det pågående arbeidet og arbeidet videre for å bedre luftkvaliteten. 5.1 Justert modellberegning for dagens situasjon og prognoser for 2020 På oppdrag fra Stavanger kommune utarbeidet NILU i 2013 en tilstandsrapport for Nord-Jæren med utslippsberegninger, spredningsberegninger og beregning av kildebidrag. Det ble utarbeidet en tiltaksutredning på grunnlag av tilstandsrapporten. Tiltaksutredningen inneholdt en handlingsplan som ble politisk vedtatt i Stavanger, etter pålegg fra Miljødirektoratet. Høsten 2017 utarbeidet NILU justerte beregninger for kommunen. Disse er tilpassert nye nasjonale mål for PM10, inkluderer beregninger for PM2,5 og er justert for NO NO2 Med hensyn til NO2 gir den nye beregningen et noe mer optimistisk anslag for referansesituasjonen i Dette skyldes først og fremst effekten av Euro VI-teknologien for tunge kjøretøy. NILU anbefaler ikke ytterligere tiltak for å redusere NO2 nivåene. Etter hvert som bilparken blir utskiftet med ny teknologi, forventes videre bedring i utslippene for NO PM10 Modellberegningen i 2017 bekrefter at en piggfriandel på minst 85 % piggfriandel er nødvendig for at kommunen skal overholde de nasjonale målene i For PM10 betyr det at verdiene ligger over de nasjonale årsmiddelverdiene for enkelte strekninger på E39. Dette vil gjelde også for Nivåene antas å avta noe frem mot 2020 på grunn av forventet redusert piggdekkbruk, men reduksjonen blir begrenset av forventet trafikkøkning. Meteorologiske forhold har stor betydning for døgnverdien av svevestøv og kan variere mye fra år til år. Fornyelse av bilparken generelt forventes 10

14 også å gi noe effekt på utslippene av PM2,5 og PM10. For å holde nivået for PM10 under grenseverdien frem mot 2020 anbefaler NILU å iversette ytterligere tiltak i henhold til handlingsplanen PM2,5 I perioden lå årsmiddelet for PM2,5 over det nasjonale målet på 8µg/m 3. I 2017 lå årsmiddelet under dette målet for første gang siden registreringene startet, jf. tabell 2. Dersom PM2,5 konsentrasjonen skal være på nivå med nasjonale mål forutsetter det at de lokale bidragene er svært lave i alle områder Anbefalinger NILU opprettholder de tidligere anbefalingene for Stavanger, som også er politisk vedtatt. Anbefalte tiltak Øke piggdekkandelen til minst 85 % ved hjelp av piggdekkgebyr Redusert hastighet på E39 mellom Stangeland i Sandnes og Schancheholen i Stavanger Etablere gode rutiner for støvbinding Etablere målinger av svevestøv og NO2 i Schancheholen og i Forusområdet Effekt/hensikt PM10 og PM2,5 Støy PM10 og PM2,5 Støy, trafikksikerhet, trafikkflyt PM10 og PM2,5 Evaluere effekt av tunneler og tiltak 5.2 Gaterenhold og støvbinding Tiltak med gaterenhold og støvbinding reduserer ikke produksjonen av støv, men begrenser spredningen. Tiltaket brukes i flere norske byer, også i Stavanger, men er alene ikke tilstrekkelig for å bedre luftkvaliteten. Statens vegvesen har ansvar for renholdet på de veiene som bidrar mest til lokal forurensning, og har et omfattende rutinemessig renhold. I tillegg til rutinemessig renhold på de mest utsatte vegene, blir det iverksatt ekstraordinært renhold i perioder med dårlig luftkvalitet. Evaluering av tiltakene i etterkant av perioder med dårlig luftkvalitet, viste at renholdsrutinene ved det ekstraordinære renholdet måtte justeres. Statens vegvesen inngikk ny kontrakt med økt satsing på gaterenhold og støvbindingstiltak fra Tiltakene er utvidet til å gjelde flere gatestrekninger enn tidligere for både det rutinemessige renholdet og tiltakene mot svevestøv. Hele gatebredden blir spylt på nattestid når svevestøvet har lagt seg, men i perioder med kaldt vær benyttes utlegging av magnesiumklorid for å binde støvet til bakken da kuldegrader vanskeliggjør spylingen. Tiltak mot svevestøv blir iverksatt etter varsling fra miljørettet helsevern når det antas at verdiene for svevestøv vil overskrides. 5.3 Piggdekkavgift Lokal forskrift om innføring av piggdekkavgift trådte i kraft Innføring av piggdekkavgift ligger som en forutsetning i handlingsplanen for at Stavanger skal ha mulighet til å overholde kravene i forskriften om lokal luftkvalitet. Den er også en forutsetning for Miljødirektoratets godkjenning av Stavanger kommunes tiltaksutredning for bedre luftkvalitet. Tiltaket forventes først og fremst å ha effekt på produksjon og oppvirvling av svevestøv i størrelse PM10. Det er så langt registrert god effekt på PM10. I perioder med forventet dårlig luftkvalitet, viser registreringene at det er færre overskridelser for PM10 enn det som har vært typisk for tidligere år. 11

15 Dette har også sammenheng med det økte gaterenholdet som er blitt utført av Statens vegvesen, spesielt siden Siden vinteren 2017/2018 har hatt mye nedbør, er det for tidlig å si noe eksakt om effekten av tiltaket. 5.4 Nye målestasjoner i Schancheholen og Forus-/Godesetområdet Handlingsplanen beskriver to nye målestasjoner for luftkvalitet plassert etter NILU sine modellberegninger for Stavanger. De to nye stasjonene er planlagt å ligge ved Schancheholen og i Forus-/Godesetområdet. Målestasjonen i Schancheholen er beregnet å registrere den fremtidige verst tenkelige luftkvaliteten i Stavanger. Dette oppfyller kravet som ligger i oppdraget fra EU, i tillegg til Vålandsstasjonen i et sentrumsnært boligområde. Kannikstasjonen er plassert på Madlaveien og oppfyller kravene om en plassering i en tett trafikkert gate. Når Ryfast er etablert, viser modellberegningene at denne stasjonen ikke vil oppfylle kravene som stilles til en stasjon som skal være trafikknær og registrere en verst tenkelig situasjon. Kannikstasjonen blir stående når Schancheholen er etablert. Her er registrert kvalitetssikrede måledata siden Måledata fra denne stasjonen vil gi økt kunnskapsgrunnlag for aktuelle tiltak, effekt av tiltak og kan brukes som referansestasjon ved utarbeidelsen av spredningskart. I Schancheholen rett ved E39 har Ryfastprosjektet lagt klar strømtilkopling, opparbeidet og klargjort tomt til stasjonen, samt sikret trygg adkomst og parkering. Målet er at stasjonen skal gi kvalitetssikrede data etter EU-kravene i løpet av sommeren/høsten Arbeidet er så langt i rute, også når det gjelder leveranser til ny stasjon. Ved siden av Schancheholen er E39 ved Forus-/Godesetområdet er beregnet å være et av de mest forurensede områdene i Stavanger i En målestasjon i dette området vil gi økt kunnskap om utviklingen av forurensningen og blir vurdert av NILU som viktig i et folkehelseperspektiv. Overvåkingen vil gi et bredere kunnskapsgrunnlag for å gi helseråd og for å vurdere behovet for nye tiltak. Stasjonen vil kunne vise effekt av iverksatte tiltak. Det er foreløpig ikke satt av midler til stasjonen ved Forus-/Godesetområdet. 5.5 Vrakpant på vedovner Stavanger kommune vedtok i 2016 at det skal innføres pant på gamle vedovner. Det er satt av 5 millioner kroner til dette tiltaket. Administrasjonen arbeider for at ordningen kan innføres i løpet av Tiltaket gjelder ovner produsert etter 1998, såkalt "rentbrennende" ovner som også skal tilfredsstille kravene til utslipp i TEK17. Tiltaket forventes å kunne ha effekt på utslippet av svevestøv, særlig den delen av den minste fraksjonen svevestøv som produseres ved vedfyring. Dette er et tiltak som ikke er beskrevet i handlingsplanen for bedre luftkvalitet, men som har dokumentert effekt på svevestøv, jf. Tiltaket må følges opp med riktig fyring med tørr ved. Installatører av ny ovn skal informere kunden om disse forholdene og levere ut brosjyre om riktig fyring. 5.6 Redusert fart på E39, miljøfartsgrense I tillegg til piggdekkavgift, beskrives redusert fart på E39 i tiltaksutredningen som en annen forutsetning for å kunne oppnå tilfredsstillende luftkvalitet i Stavanger i Modellberegningen fra NILU beskriver dette tiltaket til å gjelde fra Stangeland i Sandnes til Madlaveien i Stavanger. Sandnes kommune har ikke politisk vedtak som omfatter denne type tiltak. Ved å redusere utvalgte fartsgrenser i vinterhalvåret vil utslipp av svevestøv reduseres, både fordi det reduserer turbulensen kjøretøyene skaper og fordi det reduserer kraften som dekkene/piggene slås ned i asfalten med. Det er godt dokumentert at dette tiltaket har effekt, og at det fungerer best på veier med 12

16 mye trafikk og høy hastighet. Dette er også et tiltak som er enkelt å gjennomføre. I tillegg til å gi bedre luftkvalitet gir dette tiltaket andre positive effekter som redusert støy og færre trafikkulykker. NILU beskriver tiltaket å gjelde enten på årsbasis eller for hele vintersesongen. Administrasjonen vil foreslå miljøfartsgrense i perioder med dårlig luftkvalitet på strekningen fra inngangen til Auglendstunnelen fra sørsiden og inn til Madlaveien. Dette er basert på en vurdering av hvilken strekning redusert fart vil ha best effekt og hvor det vil være mest praktisk å gjennomføre tiltaket. Statens vegvesen skal innføre tilfartskontroll på E39, det vil si at trafikken på på-rampene vil bli holdt tilbake med signalanlegg for å sikre bedre flyt på E39, og dermed også begrense ulykkespotensiale som følger av brå oppbremsing på E39. Tilfartskontrollen er planlagt samkjørt med åpningen av Ryfast. Etableringen av kontrollen starter ved rampene nærmest Eiganestunnelen og fortsetter deretter sørover mot Forus. Hvor raskt systemene for tilfartskontroll blir utbygget, er fortsatt usikkert. Statens vegvesen informerer om at perioden hvor tilfartskontrollen er aktiv, er planlagt kombinert med redusert fartsgrense på E39 i rushtiden. Dette med bakgrunn i forskning som viser at høy trafikktetthet fører til at flere biler kan kjøre gjennom systemet ved redusert fartsgrense. Redusert fartsgrense har samtidig et sikkerhetsaspekt ved seg. Fartsgrensen skal bli regulert opp/ned ved hjelp av variabel skilting som styres av VTS (Vegtrafikksentralen). I samarbeid med Statens vegvesen kan de regulerbare skiltene eventuelt også brukes til å skilte nedsatt fart i perioder med akutt dårlig luftkvalitet, såkalt miljøfartsgrense. De gjeldende varslingsrutinene for perioder med dårlig luftkvalitet, som er utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen, kan eventuelt utvides til også å gjelde omskilting til miljøfartsgrense på E39 i slike perioder. 5.7 Andre tiltak Det skal innføres økte bompenger i rushtiden. Dette skal bidra til å fordele trafikkmengden, slik at det blir mindre kø og bedre plass på veien og at flere velger kollektive løsninger. Tiltaket kan ha positiv effekt på luftkvaliteten. Etter kravene i forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet skal Stavanger kommune utarbeide tiltaksutredninger. Den gjeldende tiltaksutredningen med handlingsplan gjelder frem til Miljødirektoratet stiller krav om revidering hvert fjerde år, noe som betyr at Stavanger skal levere revidert tiltaksutredning i På grunn av endringene i trafikkmønsteret når Ryfast åpner, vil administrasjonen anbefale å søke om utsettelse til Da vil en ny modellberegning og registreringer fra den nye målestasjonen i Schancheholen vise den reelle endringen og dermed kunne si noe mer konkret om veien videre fra REFERANSER

17 Veileder til forurensningsforskriftens kap. 7, KLIF og Statens Vegvesen, TA 1940/2003 NILU: Luftkvalitetskart av NO2 og PM10 for byområdet Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola (Nord-Jæren) Oppdragsrapport OR 57/2013 Folkehelseinstituttet, MDs rapport M-129/2014 Vedlegg 1. Kriterier for varsling og oppstart av tiltak 14

18 FORURENSNINGSNIVÅ KRITERIER døgn time AKTIVITET ANSVARLIG HELSERÅD Lite PM 10 PM 2,5 NO <50 <25 < 100 Særlig langtidsvarselet følges Daglig oppfølging av luftkvalitetsdata Miljørettet helsevern Utendørs aktivitet anbefales Moderat PM 10 PM 2,5 NO Kort- og langtidsværvarslingen følges tett Holde helsesjef og miljøvernsjef løpende orientert Miljørettet helsevern (på vegne av helsesjef og miljøvernsjef) Utendørs aktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp Høyt PM 10 PM 2,5 NO 2 Svært høyt PM 10 PM 2,5 NO >150 > >400 >150 >400 Kort- og langtidsværvarslingen følges tett Uformell kontakt med Statens vegvesen før varsling starter. Start for varsling etter varslingsliste, tiltak vurderes fortløpende: Info til innbyggerne Økt gaterenhold Salting med magnesiumklorid Kontakte Statens vegvesen ett døgn før tiltak iverksettes Tiltak iverksettes tredje dagen med røde verdier Tiltak opprettholdes til verdiene viser oransje Kort- og langtidsværvarslingen følges tett Tiltak opprettholdes til verdiene viser oransje Tiltak som under høyt forurensningsnivå Helsesjef Miljøvernsjef Statens vegvesen (Miljørettet helsevern) Helsesjef Miljøvernsjef Statens vegvesen (Miljørettet helsevern) Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjerte/kar- eller luftveislidelser bør redusere utendørs aktivitet, og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Personer med hjerte/kar- eller luftveislidelser bør redusere utendørs aktivitet, og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Det er timesverdier og døgnverdier som ligger til grunn for varslingsklassene. Når det gjelder støvverdier, ses det spesielt på tendensen siste døgnene og disse må ses i sammenheng med de siste døgnverdiene. Værvarslingen for Vestlandet utarbeider varslingen, og tar utgangspunkt i timesverdier i sine varsler. Terskelverdiene for de ulike fasene sammenfaller med Værvarslingen sine. Målingene ved Våland målestasjon ligger til grunn for varslingen. Vurdering av værvarslingen inkluderer vindstyrke, vindretning, nedbør og temperatur, samt forventet stabilitet i værforholdene de nærmeste dagene. Når tiltak vurderes, inkluderes også langtidsværvarslingen. Hjemmel: FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 7: lokal luftkvalitet [Skriv her]