LUFTKVALITETEN. i Stavanger
|
|
- Marie Andresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LUFTKVALITETEN i Stavanger KANNIK VÅLAND KANNIK Årsrapport
2 INNHOLD Sammendrag 3 1. Innledning Bakgrunn for Bedre byluft Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet Helseeffekter av luftforurensning NO Svevestøv Grenseverdier for luftkvalitet NO Svevestøv Nasjonale metoder for varsling av forurenset luft Varsling 7 2. Måleutstyr og metode 8 3. Luftkvaliteten i NO2 i Kannik Pm10 i Kannik NO2 på Våland Pm10 på Våland Meteorologiske forhold i Arbeid med luftkvalitet i Stavanger kommune Oppsummering Kilder 16 Grenseverdier for luftkvalitet 16 Forsidefoto: Arne Kristian Espedal 2
3 SAMMENDRAG Stavanger har registrert overskridelser på årsgjennomsnittet for nitrogendioksid for fjerde året på rad. I 2013 ble også døgngrensen for svevestøv overskredet. Hver for seg utløser disse overskridelsene krav om tiltaksutredning. Kommunen er forpliktet etter EU-direktivet for luftkvalitet til å overholde grenseverdiene og til å utarbeide tiltaksutredninger for å redusere forurensningen. Overskridelsene skjer i perioder med værtypen inversjon 1. I perioder med mye nedbør blir forurensningen fanget opp av regnet, eventuelt snøen. Støvet blir lettere skylt bort og virvles ikke så lett opp i luften. Når vi ser overskridelser i Kannik, måles disse på et sted hvor det bor svært få mennesker, dette er et sted som passeres til og fra sentrum. Det er derfor aktuelt på dager med inversjon å advare personer med astma og allergiplager mot å oppholde seg i dette området over tid (dvs. over en time). Når det registreres dårlige målinger i Kannik som følge av inversjon, er det inversjon på hele Nord-Jæren. Spredningsanalysen, som er under utarbeidelse, vil vise hvilke områder i regionen de etablerte målestasjonene representerer. Det er etablert et samarbeid på Nord-Jæren for å vurdere ulike tiltak for området. Dette arbeidet pågår også internt i kommunen. Forslag til tiltak vil samles i en tiltaksutredning. Hovedkildene til redusert luftkvalitet er bruk av dieselkjøretøy når det gjelder nitrogendioksid og bruk av piggdekk når det gjelder svevestøv. Fyring i gamle vedovner i boliger bidrar noe, men høye verdier på målingene registreres i perioder med sterk trafikk. Friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid, mens astmatikere, eldre, mennesker med hjerte- og lungelidelser og små barn med luftveissykdommer kan reagere med nedsatt lungefunksjon etter kort tids eksponering. Uheldige helseeffekter som økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt, forsterket allergisk respons og muligens økt dødelighet ses i perioder med dårlig luftkvalitet hos disse gruppene. 1 Inversjon: temperaturen øker med høyden, kald luft er tyngre enn varm luft gjør at det nederste luftlaget blander seg lite eller ikke i det hele tatt med luft høyere oppe over bakken, 3
4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Stavanger kommune har siden 1998 deltatt i prosjektet Bedre byluft». Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunene, Miljødirektoratet (MD), Vegdirektoratet (VD), Folkehelseinstituttet og departementene (Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet). I dag måles lokal luftkvalitet i Bergen, Drammen, Grenland, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund. Prosjektet bedre byluft er særlig rettet mot luftforurensning som har lokale helseeffekter, det vil si skadelige utslipp fra forbrenning, eksosutslipp, veistøv og annet svevestøv. Oppdraget fra EU gir føringer for hvor målestasjonene skal plasseres. For å få kartlagt luftkvaliteten i Stavanger er det satt opp en målestasjon med bakgrunn fra en sterkt trafikkert gate, Kannik, og en bybakgrunnsstasjon fra boligområde, Våland. Gatestasjonen i Kannik står på et sted som gir høy konsentrasjon av forurensningskomponenter, det vil si den gir et bilde av en verst-tenkelig-situasjon, mens bybakgrunnsstasjonen på Våland er representativ for de sentrumsnære boligområdene. KANNIK VÅLAND Fig.1: Plassering av målestasjoner. Prognosemodellen kan på bakgrunn av befolkningstetthet, topografi, forurensningsutslipp fra andre kilder enn bil, luftkvalitetsmålinger og meteorologiske målinger fortelle noe om forurensningen. Prognosemodellen legges til grunn for varsel om luftforurensning. Luftkvaliteten i Stavanger er lagt ut på internett og oppdateres hver time. Adressen er: Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet: Stavanger kommunes ansvar FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) trådte i kraft Her handler kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystem ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. 4
5 Forskriften gjelder utendørs luftkvalitet og omfatter stoffene: svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogendioksider (NO 2 ) og nitrogenoksider (NO), svoveldioksid (SO 2), bly (Pb), benzen (C 6 H 6 ) og karbonmonoksid (CO). I Stavanger måles nitrøse gasser og svevestøvpartikler. I forskriften stilles det krav om målinger og/eller beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kravene utløses når konsentrasjoner i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. Kravene i forskriften stilles til to hovedgrupper aktører: kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseier. Kommunene skal, i samarbeid med Vegdirektoratet og vegvesen, sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger. Videre kan kommunene gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene til lokal luftkvalitet overholdes. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene, må gjennomføre tiltak og dekke kostnadene til disse. Forskriften setter minimumskrav både til antall og plassering av målestasjoner. Stasjonene er knyttet til et nasjonalt målenettverk. Samarbeidet mellom Statens vegvesen og Stavanger kommune og deltakelsen i bedre byluftforum har fortsatt som før i Vegvesenet er anleggseier når det gjelder trafikkforurensning fra riks- og fylkesveier, kommunen er anleggseier når det gjelder forurensning på kommunale veier. Slik det er i dag, foretar Statens vegvesen ukentlig kalibrering og skalering av utstyret og vedlikehold og service av utstyret ved begge målestasjonene. Kommunen har ansvar for databehandling og rapportering. Statens Vegvesen har tatt initiativ til en ny avtale om samarbeidet med kommunen. Denne vil føre til at det i løpet av 2014 blir en endring i organiseringen. Stavanger formannskap vedtok at Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS (BVSR) skal overta ansvaret for drift og vedlikehold av målestasjonene, samt rapportering. 1.3 Helseeffekter av luftforurensning Luftkvalitet er et viktig element i folkehelseperspektivet. Lokal luftforurensning er et problem for menneskers helse og trivsel i byer og tettsteder. Luftforurensning som helseproblem settes i sammenheng med utslipp av en rekke helseskadelige komponenter, som hver for seg og samlet opptrer slik at de kan forårsake både akutte og kroniske lidelser, samt økt dødelighet. Noen stoffer kan også ha mutagene og kreftfremkallende effekter. Det er spesielt luftveissykdommer og hjerte-/karlidelser som øker med økende mengde luftforurensning, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern. De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter, og som synes å ha størst relevans for norske forhold, er NO 2 og PM Helseeffekt av nitrogendioksid (NO 2 ) Forurensning med NO 2 er et problem i flere storbyområder i Norge. Hovedkilden til NO 2 - forurensning er veitrafikk. Ettersom NO 2 -forurensning hovedsakelig er knyttet til veitrafikk 5
6 med dieselmotorer, vil nivåene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonen avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer blir observert på kalde dager med lite vind. NO 2 gir en rekke uheldige helseeffekter. Hos sårbare grupper synes NO 2 å gi økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt, forsterket allergisk respons og muligens økt dødelighet. Friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjon, mens astmatikere kan reagere med nedsatt lungefunksjon etter kort tids eksponering, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern Helseeffekt av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Svevestøv er små partikler som svever i lufta, i motsetning til tyngre støvpartikler som raskt faller ned på bakken (nedfallstøv). Svevepartikler inndeles i størrelsesfraksjoner (PM 10, PM 2,5 og PM 0,1 ) i henhold til deres aerodynamiske diameter målt i µm. De mest aktuelle størrelsene i helsemessig sammenheng er PM 10 og PM 2,5. Partikler større enn 10 µm avsettes i nese og munnhule, og når derfor ikke ned i lungene. De viktigste kildene til svevestøv er bruk av piggdekk på bar asfalt, sandstrøing og vedfyring. Langs sterkt trafikkerte gater finner man de høyeste nivåene av svevestøv, men relativt høye nivåer av PM 2,5 er også blitt målt over store områder i takhøyde. Om vinteren kan PM 2,5 være høyere på bybakgrunnsstasjoner i områder med mye vedfyring enn ved gatestasjoner i trafikkerte gater i andre områder i byen. Veistøv er den største kilden til utslipp av svevestøv. Mengden avhenger i stor grad av hvor mange som bruker piggdekk på bar asfalt, grad av sandstrøing på glatte veier, gaterenhold og snøbrøyting. Gamle ovner og fyring med dårlig trekk bidrar til økt forurensning. Eksponering for svevepartikler kan gi økt forekomst av allergi, bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykehusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte-/karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer spesielt i utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og små barn med luftveissykdommer. 1.4 Grenseverdier for luftkvalitet I forurensningsforskriftens kapittel 7 gis grenseverdiene som Stavanger kommune er forpliktet til å overholde. Det gis i 7-6 grenseverdier for de ulike forurensningskomponentene ved flere midlingstider. Grenseverdiene skal ikke overskrides mer enn et angitt antall ganger. Det er også satt en dato for når grenseverdien skal oppnås. Se vedlegg 1. Stavanger kommune er forpliktet i henhold til EU-direktiv å sørge for måloppnåelse. Som beskrevet i tidligere årsrapporter, er grenseverdiene overskredet i flere år i Stavanger. Resultatene for 2013 blir beskrevet nærmere i kapittel 3 i denne rapporten NO 2 I retningslinjene for luftkvalitet fra WHO (verdens helseorganisasjon) er det angitt en verdi på 200 µg/m 3 med en time som midlingsverdi. 6
7 Norske luftkvalitetskriterier er: o Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 200 µg/m 3 NO 2 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 µg/m 3 NO 2 I følge forurensningsforskriftens 7-6 skal mål for grenseverdier for helse når det gjelder NO 2 nås innen Timesmiddelkonsentrasjon på 200 µg/m 3 NO 2 skal ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Gjeldende luftkvalitetskriterier er, jf. vedlegg 1: forurensningsforskriften o Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 50 µg/m 3 PM 10 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 µg/m 3 PM 10 Døgngrenseverdi på 50 µg/m 3 skal ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år, og årsmiddelverdien skal ikke være over 40 µg/m 3. PM 2,5 ligger ikke til grunn når det blir gitt helseråd til innbyggerne. Her er satt nasjonale mål om 20 µg/m 3 i årsgjennomsnitt innen I Kannik var årsgjennomsnittet 9,94 µg/m 3 i Nasjonale metoder for varsling av forurenset luft Hensikten med å varsle er å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, samt opplyse om den helsemessige betydningen av luftforurensningsnivået. Særlig sårbare individer kan ha stor nytte av varselet og ta individuelle forholdsregler. Varselet vil ligge til grunn for å kunne gjennomføre akuttiltak. Varselet vil gjøre det mulig å sette inn tiltak i forkant som kan redusere forurensningen. Varslingsmalen har fire varslingsklasser: lite, noe, mye og svært forurenset. Alle klassene er relatert til opphold utendørs over 1 time (timemiddel). Varsling av luftforurensning foretas i stor grad på grunnlag av prognoser, lokale kunnskaper og erfaring. 1.6 Varsling Det utarbeides daglige varsel for luftkvaliteten i Stavanger. Dette arbeidet utføres ved Meteorologisk Institutt i Bergen. Varsel for luftkvaliteten i Stavanger blir publisert på nettsiden Beregningene i Bedre- byluftprosjektet blir gjennomført ved hjelp av Norsk Institutt for luftforsknings (NILU) AirQUIS system. AirQUIS er et system for luftkvalitetsovervåkning og miljøinformasjon. Varselet er ment å være et beslutningsgrunnlag for publikum, trafikanter og myndigheter, for eventuelle trafikkstyringstiltak og atferdsendringer. Utgangspunktet for varselet er timeferske måledata, historiske måledata, klimadata fra lokale værstasjoner, ulike programmer for værprognose, AirQUIS-prognoser (forurensningsprognoser), erfaringer og annen faglig kunnskap. Å utarbeide et luftkvalitetsvarsel vil ofte være mer usikkert enn å utarbeide et værvarsel, da den opererer med flere usikre variabler i tillegg til været. 7
8 2. MÅLEUTSTYR OG METODE Målestasjonene har følgende utstyr: NO x -monitor API- T200 på Våland NO x -monitor API-M200E i Kannik TEOM-monitor 1400AB (PM 10 ) TEOM-monitor 1400AB (PM 2,5 ) Monitorene er kontinuerlige, det vil si at de til enhver tid leverer øyeblikksverdier av målt konsentrasjon av partikler PM 10, PM 2,5 og NO 2. Dataloggeren NDL2 leser verdier hvert 10. sekund og TEOM-monitoren hvert 5. minutt. Dataloggeren produserer, basert på dette, middelverdier for 1 time. Utstyret som måler svevestøv er i Stavanger er fra 1998 og hadde ved oppstart en beregnet levetid på opptil 8 år. I 2011 kom det ny NO 2 -måler på Kannikstasjonen, i september 2012 kom det ny NO 2 -måler på Vålandstasjonen. Det vil i løpet av 2014 komme nytt svevestøvutstyr på Kannik. I 2013 var begge målerne for nitrøse gasser til service deler av september og oktober. I denne perioden ble det ikke registrert data for nitrøse gasser. 3. LUFTKVALITETEN I STAVANGER 2013 Det er komponentene NO 2 og PM 10 det er forsket mest på når det gjelder helseeffekter og det er disse som er utgangpunkt for helseråd som blir gitt ved dårlig luftkvalitet. I Stavanger ble det i 2013 gitt helseråd i forbindelse med luftforurensning til innbyggerne to ganger, 23.januar og 22.februar. 3.1 NO2 i Kannik Fig. 2: Den røde kurven viser at grenseverdien for årsgjennomsnittet for NO 2 ble innstrammet Vi ser overskridelser på årsgjennomsnittet i Kannik. Overskridelsene er redusert de siste to årene, men nivåene de siste årene har etter EU-direktivet for luftkvalitet utløst krav om tiltaksplan 8
9 for bedre luftkvalitet både på kort og på lang sikt. Dette forholdet er beskrevet i tidligere årsrapporter. Fig. 3: I Kannik ble det registrert ni overskridelser på timesmiddelverdien i løpet av Antall tillatte overskridelser er 18. Dette ble overskredet i Det kan være verdt å merke seg at det her er snakk om registrerte overskridelser. Under service og reparasjoner av utstyr blir det ikke registrert måledata. Dette forholdet er beskrevet i tidligere årsrapporter. Fig. 4: : Årsgrenseverdien på 40µg/m 3 for NO 2 er overskredet. Her vises verdiene for hver måned hvor vi ser økte verdier i vintermånedene hvor inversjon særlig er gjeldende pm10 i Kannik 9
10 Fig.5: Overskridelser av grenseverdien for årsgjennomsnittet for svevestøv er godt innenfor grensen, men har i 2013 økt i forhold til de tre foregående årene. Døgnoverskridelsene fant sted i januar, februar, mars og april, jf. fig. 7. Fig.6: : Antall tillatte overskridelser av svevestøv i Kannik er overskredet. Grafen viser at det ble registrert 51 døgn med overskridelser av grenseverdien for svevestøv. Tillatt antall er 35 overskridelser. Disse overskridelsene har i seg selv, uavhengig av årsmiddelet for nitrogendioksid, utløst krav om tiltaksutredning. 10
11 Fig.7: Her vises verdiene for hver måned, hvor januar, februar, mars og april til sammen gir overskridelser over det tillatte. Antall døgn med overskridelser har fra 2012 til 2013 økt med NO2 på Våland Fig. 8: Årsgjennomsnittet av NO 2 på Våland er godt innenfor grenseverdien på 40µg/m 3. Registreringen av årsgjennomsnittet for 2011 er fjernet av Nilu, da kvalitetssikringen av dataene over lengre tid viste at tallene ikke kunne stemme. Årsaken antas å være gammelt utstyr som viste for høyt nivå over lengre tid til tross for at skalering, kalibrering og service ble utført i henhold til prosedyrer. I september 2011 installerte Statens vegvesen ny måler for nitrøse gasser på Våland. Denne var ferdig innstilt og viste troverdige resultater fra siste halvdel av oktober
12 I løpet av 2013 er det ikke registrert noen overskridelser av timesverdien for NO 2 på Våland. Det er ikke registrert overskridelser for nitrogendioksid på Våland de siste fem årene. 3.4 pm10 på Våland Fig.9: Årsgjennomsnittet for pm10 på Våland holder fortsatt et stabilt nivå. 3.5 Meteorologiske forhold Været har stor betydning for den lokale luftkvaliteten. Forurensningen er størst i vinterhalvåret. På kalde dager med lite vind og høytrykk, den værtypen vi kaller for inversjon, kan konsentrasjonene av NO 2 og svevestøv bli høye fordi luften blir liggende stille. Forurensningen blir værende i luften. Hovedkilden til NO 2 er eksos fra trafikken, først og fremst fra dieselmotorer. Utslippet fra trafikken er noenlunde konstant gjennom året. Likevel vil forurensningen i form av NO 2 normalt være høyere i vinterhalvåret på grunn av klimatiske forhold. Hovedkilden til svevestøv er først og fremst bruk av piggdekk. Fyring i gamle ovner bidrar noe til forurensningen. På dager med lite eller litt vind holdes dette støvet oppe i luften, det blåser ikke bort og det faller ikke til bakken. Dette vises på målingene, særlig vinterstid når det ligger mye skitt og støv i veibanen som virvles opp og piggdekkbruken er høy. Perioder med mye nedbør gjør at forurensningen blir fanget opp av regnet, eventuelt snøen. Støv som ligger på bakken blir lettere skylt bort og virvles ikke så lett opp i luften. Meteorologisk institutt melder at registrering over lang tid av temperatur og nedbør tyder på at temperaturen øker i Norge, og at det blir våtere. Nedbør 2013 Ifølge var januar til mars var relativt tørre i Stavangerdistriktet, samtidig som det var glatte veier i lengre perioder som måtte strøs. Dette førte til at gatestøv og støv fra piggdekk ble 12
13 virvlet opp i luften. Med værtype inversjon i lange perioder de fire første månedene, ble spredningen av forurensningen, både nitrogendioksid og svevestøv nedsatt, noe vi ser på målingene. Juli til oktober ble svært våte måneder for hele Rogaland, noe som binder forurensingen og slår den til bakken. Fig. 10: Årsoversikt over nedbør i Stavanger Kilde: De blå søylene viser gjennomsnittlig antall nedbørdager per måned. En dag defineres som nedbørdag dersom det er målt mer enn 1 mm nedbør det døgnet. Klimastatistikken er basert på værdata for de siste ti årene. Temperatur: Ifølge gjennomsnittstemperaturen i Norge 1,0 C over normalen. Kvitsøy hadde nest høyest gjennomsnittstemperatur på 8,2 C. Vintersesongen 2012/2013 hadde temperaturer under normalen. I januar var det i Sør- Norge opptil 4 grader kaldere enn normalt. Vi ser at temperaturkurven for Stavanger bidrar til å gjenspeile den registrerte luftkvaliteten, med høyere forurensning i periodene med kald luft. 13
14 Fig. 11: Årsoversikt over temperatur i Stavanger Kilde: Den røde grafen er gjennomsnittlig maksimumstemperatur, den blå grafen er gjennomsnittlig minimumstemperatur. Klimastatistikken er basert på værdata for de siste ti årene. 4. ARBEID MED LUFTKVALITET I STAVANGER KOMMUNE Det ble fremmet politisk sak om arbeidet med luftkvalitet høsten 2012, Stavanger formannskap vedtok at: miljørettet helsevern i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS overtar drift og vedlikehold av målestasjoner, samt rapportering holdningskampanje for å øke piggfriandelen skal iverksettes arbeidet med lokal forskrift med tanke på innføring av piggdekkgebyr starter arbeidet med langsiktige tiltak som byfortetting og satsing på miljøvennlig transport fortsetter regional arbeidsgruppe konkretiserer langsiktige tiltak for å hindre grenseoverskridelser i NO 2 og svevestøv og beredskap dersom overskridelser skjer og arbeider med lokal forskrift med tanke på trafikkregulerende tiltak Stavanger kommune har satt av nødvendige midler til at Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, ved avdeling miljørettet helsevern, fra skal overta drift og vedlikehold av utstyret i målebodene fra Statens vegvesen. Det pågår en aktiv piggfri-kampanje. Denne har som mål å øke mengden piggfrie kjøretøy til % i løpet av tre år. Samtidig pågår arbeidet med å utarbeide forskrift om piggdekkgebyr som vil tre i kraft dersom målet ikke nås. Det arbeides bredt i kommunen med ulike tiltak som forventes å ha effekt på lengre sikt. Dette arbeidet styres av miljøvernsjefen, som kom inn i arbeidet med luftkvalitet for fullt i Prosessen med å utarbeide tiltak er i gang, og planen er å bruke dette arbeidet i en tiltaksutredning. Denne utredningen er kommunen er forpliktet til å utarbeide på bakgrunn av overskridelsene. 14
15 I tillegg til faglig rådgivingsorgan som trer i kraft når akutt luftforurensning krever det, er det etablert et regionalt samarbeid hvor nabokommunene Sandnes, Sola og Randaberg blir invitert til å delta. Denne arbeidsgruppen har vært i funksjon siden tidlig Statens vegvesen har vinteren 2013/2014 startet med punktmålinger av nitrogendioksid på 20 steder på Nord-Jæren, av disse er, i samarbeid med kommunen, fordelt på ulike steder i Stavanger kommune. Disse målingene skal brukes for å analysere og beregne hvordan forurensningen sprer seg. Resultatene vil gi bedre grunnlag for å vurdere om det skal settes opp flere permanente målestasjoner i regionen, slik Vegdirektoratet ønsker. I 2013 åpnet EU sak mot Norge på grunn av overskridelsene på årsgjennomsnittet for nitrogendioksid og for overskridelser av timesgrense i Det er målinger fra fem byer som er bakgrunn for anmeldelsen, med Stavanger som en av disse. Stavanger kommune har ikke utarbeidet tilfredsstillende tiltaksutredninger som følge av overskridelsene som er registrert i flere år. Kravet om tiltaksplaner er beskrevet i tidligere årsrapporter fra helsesjefen. I tillegg melder Miljødirektoratet at overskridelsene av støvgrenseverdiene i Stavanger i 2013 krever tiltak. I 2012 ble ikke levert kontinuerlige data for registrering av luftkvaliteten når det gjelder nitrøse gasser. Dette forholdet mener Statens vegvesen er nå ivaretatt med nytt utstyr for måling av nitrøse gasser i begge bodene og nytt utstyr i den ene boden i løpet av februar 2014 for registrering av svevestøv. Vegvesenet vurderer at det gamle utstyret kan brukes som reserveutstyr. Kommunen er informert av Miljødirektoratet om at Riksrevisjonen vurderer å varsle tilsyn i den offentlige forvaltningen av luftkvalitetsforpliktelsene, både sentralt og lokalt. 5. OPPSUMMERING 2013 Stavanger har registrert overskridelser på årsgjennomsnittet for nitrogendioksid for fjerde året på rad. I 2013 ble også døgngrensen for svevestøv overskredet. Hver for seg utløser disse overskridelsene krav om tiltaksutredning. Kommunen er forpliktet etter EU-direktivet for luftkvalitet til å overholde grenseverdiene og til å utarbeide tiltaksutredninger på lang sikt for å redusere trafikkmengden. Det er etablert et samarbeid på Nord-Jæren for å vurdere ulike tiltak for området. Overskridelsene skjer i perioder med værtypen inversjon. Hovedkildene til redusert luftkvalitet er bruk av dieselkjøretøy når det gjelder nitrogendioksid og bruk av piggdekk når det gjelder svevestøv. Fyring i gamle vedovner i boliger bidrar noe, men høye verdier på målingene registreres i perioder med sterk trafikk. Når vi ser overskridelser i Kannik, måles disse på et sted hvor det bor svært få mennesker, dette er et sted som passeres til og fra sentrum. Det er derfor aktuelt på dager med inversjon å advare personer med astma og allergiplager mot å oppholde seg i dette området over tid (dvs. over en time). 15
16 Når det registreres dårlige målinger i Kannik som følge av inversjon, er det inversjon på hele Nord-Jæren. Spredningsanalysen vil vise hvilke områder i regionen målestasjonene som er etablert representerer og vil også gi beslutningsgrunnlag ved etablering av en ny stasjon. Arbeidet med å utrede ulike tiltak pågår, disse vil samles i en tiltaksutredning. 6. KILDER Årsrapport luftkvalitet Stavanger 2010, 2011 og FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), kap. 7: Lokal luftkvalitet Veileder til forurensningsforskriftens kap. 7, KLIF og Statens Vegvesen, TA 1940/2003 Vedlegg 1 stk. 16
17 Vedlegg 1: 7-6. Grenseverdier for tiltak, forskrift om begrensning av forurensning 7 Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger: Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien Dato for oppnåelse av grenseverdi Nitrogendioksid og nitrogenoksider 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 200 μg/m 3 N0 2 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 1. januar 2010 Kalenderår 40 μg/m 3 N januar 2010 Svevestøv PM Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 døgn (fast) 50 μg/m 3 PM 10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 1. januar Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 40 μg/m 3 PM januar a. Nasjonalt mål for reduksjon av eksponering av PM 2,5 Den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen av PM 2,5 i byområder skal ikke overstige 20 μg/m³ innen Innen 2020 skal gjennomsnittlig bakgrunnskonsentrasjon av PM 2,5 i byområder ikke overskride 9,3 μg/m³. 17
18 18
Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017
Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften
DetaljerLUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015
STAVANGER KOMMUNE v/miljøvernsjef og helsesjef DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-16/38 K24 7/16 30.3.2016 LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015 Vedlagt er årsrapporten for 2015. Med hilsen
DetaljerLuftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018
Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 22.01.2019 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften
DetaljerLUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune
LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerLuftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014
Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad november 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport April 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter april 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerLokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg
Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg 7.2.17 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger
DetaljerLUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2016
STAVANGER KOMMUINE v/miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Orienteringssak helsesjefen DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-16/1756 K23 838/17 20.02.2017 LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2016
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Februar 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Mars 18 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 18... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerMånedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1 av 11 Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble registrert 1 døgnoverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon i oktober måned. I rapporten er det gitt
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerMånedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland I april ble det registrert 1 døgn med overskridelser av svevestøv PM 10 på Sverresgate målestasjon. Det ble ikke målt overskridelser
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerForurensning av luften
REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre
DetaljerMånedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland I mai ble det målt 3 overskridelser av ozon O 3. Det regnes som overskridelse hvis det i løpet av et døgn blir målt en 8-timers gjennomsnitt
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad april 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad april 215 Veinær målestasjon, St.Croix Bybakgrunnsstasjon,
DetaljerHøring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet
Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger november 2004
Månedsrapport luftforurensninger november 004 Flere dager med høy luftforurensning i november Det var flere dager med høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid denne måneden. Dette skyldes stabile
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %
DetaljerMånedsrapport november 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport november 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I november ble det målt to overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og på Sverresgate målestasjon. Det er målt en
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering
Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 216 En oppsummering Eksos i perioder med stabile værforhold I januar var det en periode fra 16.-23.1. med veldig stabile værforhold. Under slike forhold er det typisk
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering
Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Generelt var 2015 et forholdsvis gjennomsnittlig år når det gjelder luftforurensning. Stabile værforhold og eksosforurensning I januar og februar
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden
DetaljerMånedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Som i november, ble det og i desember målt to overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og to på Sverresgate målestasjon.
DetaljerMåleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2016. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Grenseverdien(50 µg/m 3 30 tillatte døgn
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i desember 99%.
side 1 av 11 Månedsrapport desember 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er registrert 4 overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen, og 1 overskridelse på Sverresgate målestasjon i desember. I rapporten
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger Desember 2011
Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger Desember 211 Noe eksosforurensning, lite veistøv og vedfyring I desember var det ingen lengre perioder med tørt vær. Dette førte til generelt lite veistøv,
DetaljerMånedsrapport april 2017 Luftkvalitet i Grenland
Månedsrapport april 2017 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Vi ser at den verste svevestøvperioden nå er forbi og overskridelsene avtar betraktelig i antall. I april ble det målt 1 overskridelse
DetaljerDet var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor.
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2018 Måleresultater Desember For svevestøv (PM 10) ble det målt et døgn (5.12) over grenseverdien i forurensningsforskriften (50 µg/m 3 30 tillate
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).
side 1 av 11 Månedsrapport februar 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag I februar ble det målt 2 overskridelser av PM 10 på Sverresgate, 0 på Øyekast og 1 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering
Konsentrasjon i µg/m3 Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 18 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert relativt lave konsentrasjoner av luftforurensning
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger November og desember 2012
Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Noe forurenset luft i november og desember Både i november og desember var de registrerte forurensningsnivåene generelt lavere enn
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering
Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 217 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert lavere konsentrasjoner av luftforurensning i Oslo i 217 sammenlignet
DetaljerMånedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland I juni ble det målt 2 overskridelser av PM 10. Dette skyldes veiarbeid i nærheten av målestasjonen på Lensmannsdalen. Det ble ikke
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i september 91%.
side 1 av 11 Månedsrapport september 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er ikke registrert overskridelser i september. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike
DetaljerMånedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I oktober ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i november 97%.
side 1 av 11 Månedsrapport november 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er registrert 1 overskridelse av PM 10, på Sverresgate i november. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av
DetaljerLOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND
LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND FOTO: INGE FJELDDALEN, TELEMARKSAVISA ÅRSRAPPORT 2013 Industrien i Grenland Side 2 av 29 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2013, viste 34 overskridelser
DetaljerNOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerRAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. Desember og årsoversikt Helsetjenesten Miljørettet helsevern
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2017 Måleresultater desember 2017 Det ble målt et døgn over grenseverdien (50 µg/m 3 30 tillatte døgn) på målestasjonen i Vårveien. Dette er
DetaljerMånedsrapport august 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport august 2016 Luftkvalitet i Grenland I august ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer
DetaljerMånedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland I juli ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med
DetaljerLOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND
LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2015 Industrien i Grenland Side 2 av 34 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2015, viste 27 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv
DetaljerForskrift om lokal luftkvalitet
Forskrift om lokal luftkvalitet Fastsatt ved kgl.res. XX.XX.XX med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 5, 9, 39, 49, 51 og 81, jf. EØS-avtalens
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2014 En oppsummering
vindhastighet [m/s] NO2-konsentrasjon [µg/m3] Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 214 En oppsummering Generelt god luftkvalitet i 214 I 214 ble det målt forholdsvis lite luftforurensing sammenlignet med
DetaljerRen luft for alle. Foto: Knut Opeide
Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde
DetaljerLuftforurensning i norske byer
Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
Detaljerbestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:
Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter
DetaljerMånedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland
Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag I mars ble det målt 6 overskridelser av PM 10 på Sverresgate og 4 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten er det gitt en vurdering
DetaljerSør-Rogaland distrikt
Sør-Rogaland distrikt INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 4 1.1 BAKGRUNN FOR BEDRE BYLUFT 4 1.2 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN, LOKAL LUFTKVALITET 5 1.3 HELSEEFFEKTER AV LUFTFORURENSNING 6 1.3.1 NITROGENOKSIDER
DetaljerMånedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I september ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerMånedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland
Månedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Det er ikke registrert overskridelser i august. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene
DetaljerMånedsrapport januar 2017 Luftkvalitet i Grenland
Månedsrapport januar 2017 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag I januar ble det målt 3 overskridelser av PM 10 på Sverresgate, 1 på Øyekast og 1 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten er
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med
DetaljerSør-Rogaland distrikt
Sør-Rogaland distrikt INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 4 1.1 BAKGRUNN FOR BEDRE BYLUFT 4 1.2 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN, LOKAL LUFTKVALITET 5 1.3 HELSEEFFEKTER AV LUFTFORURENSNING 6 1.3.1 NITROGENOKSIDER
DetaljerMånedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Månedsrapport oktober 2010 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i oktober. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til varslingsklassene
DetaljerLUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2017
STAVANGER KOMMUNE v/ miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Orienteringssak til helsesjef Tord A. Haaland DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-17/932 K24 5670/17 30.01.2018 LUFTKVALITET
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juni 004 Lite luftforurensning i juni Luftkvaliteten var generelt god denne måneden. Det var stabilt vær de første dagene i juni. Dette medførte
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger september 2004
Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager
DetaljerMånedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Sammendrag Månedsrapport januar 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i januar. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-12/13648-33 30353/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 7/13 15.01.2013 Enstemmig Funksjonshemmedes
DetaljerOslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:
Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerMånedsrapport september 2011 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1av 8 Månedsrapport september 2011 i Grenland Sammendrag Det har ikke vært overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i september. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall
DetaljerMånedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 5 overskridelser av svevestøv PM10 i april. Vi har satt i drift en ny målestasjon i Sverresgate i Porsgrunn og som siden 14/4 har
DetaljerMånedsrapport oktober 2011 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1av 8 Månedsrapport oktober 2011 i Grenland Sammendrag Det har ikke vært overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i oktober. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer
DetaljerVarslingsklasser for luftkvalitet
Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å
DetaljerMånedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012
COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Moss kommune Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato:
DetaljerRevidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg
Arkivsak-dok. 18/06838-1 Saksbehandler Elizabeth Austdal Paulen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 31.10.2018 Bystyret 2015-2019 15.11.2018 Revidert tiltaksutredning
DetaljerLuftkvalitet i Bærum
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i april 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerDårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.03.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Borghild Rime Bay Dårlig luftkvalitet i større
DetaljerMånedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland
side 1av 11 Sammendrag Månedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland Én overskridelse av svevestøv PM 10 ble registrert i januar måned. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer
Detaljer