LUFTKVALITETEN. i Stavanger

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LUFTKVALITETEN. i Stavanger"

Transkript

1 LUFTKVALITETEN i Stavanger KANNIK VÅLAND KANNIK Årsrapport

2 INNHOLD Sammendrag 3 1. Innledning Bakgrunn for Bedre byluft Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet Helseeffekter av luftforurensning NO Svevestøv Grenseverdier for luftkvalitet NO Svevestøv Nasjonale metoder for varsling av forurenset luft Varsling 7 2. Måleutstyr og metode 8 3. Luftkvaliteten i NO2 i Kannik Pm10 i Kannik NO2 på Våland Pm10 på Våland Meteorologiske forhold i Arbeid med luftkvalitet i Stavanger kommune Oppsummering Kilder 16 Grenseverdier for luftkvalitet 16 Forsidefoto: Arne Kristian Espedal 2

3 SAMMENDRAG Stavanger har registrert overskridelser på årsgjennomsnittet for nitrogendioksid for fjerde året på rad. I 2013 ble også døgngrensen for svevestøv overskredet. Hver for seg utløser disse overskridelsene krav om tiltaksutredning. Kommunen er forpliktet etter EU-direktivet for luftkvalitet til å overholde grenseverdiene og til å utarbeide tiltaksutredninger for å redusere forurensningen. Overskridelsene skjer i perioder med værtypen inversjon 1. I perioder med mye nedbør blir forurensningen fanget opp av regnet, eventuelt snøen. Støvet blir lettere skylt bort og virvles ikke så lett opp i luften. Når vi ser overskridelser i Kannik, måles disse på et sted hvor det bor svært få mennesker, dette er et sted som passeres til og fra sentrum. Det er derfor aktuelt på dager med inversjon å advare personer med astma og allergiplager mot å oppholde seg i dette området over tid (dvs. over en time). Når det registreres dårlige målinger i Kannik som følge av inversjon, er det inversjon på hele Nord-Jæren. Spredningsanalysen, som er under utarbeidelse, vil vise hvilke områder i regionen de etablerte målestasjonene representerer. Det er etablert et samarbeid på Nord-Jæren for å vurdere ulike tiltak for området. Dette arbeidet pågår også internt i kommunen. Forslag til tiltak vil samles i en tiltaksutredning. Hovedkildene til redusert luftkvalitet er bruk av dieselkjøretøy når det gjelder nitrogendioksid og bruk av piggdekk når det gjelder svevestøv. Fyring i gamle vedovner i boliger bidrar noe, men høye verdier på målingene registreres i perioder med sterk trafikk. Friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid, mens astmatikere, eldre, mennesker med hjerte- og lungelidelser og små barn med luftveissykdommer kan reagere med nedsatt lungefunksjon etter kort tids eksponering. Uheldige helseeffekter som økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt, forsterket allergisk respons og muligens økt dødelighet ses i perioder med dårlig luftkvalitet hos disse gruppene. 1 Inversjon: temperaturen øker med høyden, kald luft er tyngre enn varm luft gjør at det nederste luftlaget blander seg lite eller ikke i det hele tatt med luft høyere oppe over bakken, 3

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Stavanger kommune har siden 1998 deltatt i prosjektet Bedre byluft». Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunene, Miljødirektoratet (MD), Vegdirektoratet (VD), Folkehelseinstituttet og departementene (Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet). I dag måles lokal luftkvalitet i Bergen, Drammen, Grenland, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund. Prosjektet bedre byluft er særlig rettet mot luftforurensning som har lokale helseeffekter, det vil si skadelige utslipp fra forbrenning, eksosutslipp, veistøv og annet svevestøv. Oppdraget fra EU gir føringer for hvor målestasjonene skal plasseres. For å få kartlagt luftkvaliteten i Stavanger er det satt opp en målestasjon med bakgrunn fra en sterkt trafikkert gate, Kannik, og en bybakgrunnsstasjon fra boligområde, Våland. Gatestasjonen i Kannik står på et sted som gir høy konsentrasjon av forurensningskomponenter, det vil si den gir et bilde av en verst-tenkelig-situasjon, mens bybakgrunnsstasjonen på Våland er representativ for de sentrumsnære boligområdene. KANNIK VÅLAND Fig.1: Plassering av målestasjoner. Prognosemodellen kan på bakgrunn av befolkningstetthet, topografi, forurensningsutslipp fra andre kilder enn bil, luftkvalitetsmålinger og meteorologiske målinger fortelle noe om forurensningen. Prognosemodellen legges til grunn for varsel om luftforurensning. Luftkvaliteten i Stavanger er lagt ut på internett og oppdateres hver time. Adressen er: Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet: Stavanger kommunes ansvar FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) trådte i kraft Her handler kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystem ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. 4

5 Forskriften gjelder utendørs luftkvalitet og omfatter stoffene: svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogendioksider (NO 2 ) og nitrogenoksider (NO), svoveldioksid (SO 2), bly (Pb), benzen (C 6 H 6 ) og karbonmonoksid (CO). I Stavanger måles nitrøse gasser og svevestøvpartikler. I forskriften stilles det krav om målinger og/eller beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kravene utløses når konsentrasjoner i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. Kravene i forskriften stilles til to hovedgrupper aktører: kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseier. Kommunene skal, i samarbeid med Vegdirektoratet og vegvesen, sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger. Videre kan kommunene gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene til lokal luftkvalitet overholdes. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene, må gjennomføre tiltak og dekke kostnadene til disse. Forskriften setter minimumskrav både til antall og plassering av målestasjoner. Stasjonene er knyttet til et nasjonalt målenettverk. Samarbeidet mellom Statens vegvesen og Stavanger kommune og deltakelsen i bedre byluftforum har fortsatt som før i Vegvesenet er anleggseier når det gjelder trafikkforurensning fra riks- og fylkesveier, kommunen er anleggseier når det gjelder forurensning på kommunale veier. Slik det er i dag, foretar Statens vegvesen ukentlig kalibrering og skalering av utstyret og vedlikehold og service av utstyret ved begge målestasjonene. Kommunen har ansvar for databehandling og rapportering. Statens Vegvesen har tatt initiativ til en ny avtale om samarbeidet med kommunen. Denne vil føre til at det i løpet av 2014 blir en endring i organiseringen. Stavanger formannskap vedtok at Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS (BVSR) skal overta ansvaret for drift og vedlikehold av målestasjonene, samt rapportering. 1.3 Helseeffekter av luftforurensning Luftkvalitet er et viktig element i folkehelseperspektivet. Lokal luftforurensning er et problem for menneskers helse og trivsel i byer og tettsteder. Luftforurensning som helseproblem settes i sammenheng med utslipp av en rekke helseskadelige komponenter, som hver for seg og samlet opptrer slik at de kan forårsake både akutte og kroniske lidelser, samt økt dødelighet. Noen stoffer kan også ha mutagene og kreftfremkallende effekter. Det er spesielt luftveissykdommer og hjerte-/karlidelser som øker med økende mengde luftforurensning, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern. De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter, og som synes å ha størst relevans for norske forhold, er NO 2 og PM Helseeffekt av nitrogendioksid (NO 2 ) Forurensning med NO 2 er et problem i flere storbyområder i Norge. Hovedkilden til NO 2 - forurensning er veitrafikk. Ettersom NO 2 -forurensning hovedsakelig er knyttet til veitrafikk 5

6 med dieselmotorer, vil nivåene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonen avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer blir observert på kalde dager med lite vind. NO 2 gir en rekke uheldige helseeffekter. Hos sårbare grupper synes NO 2 å gi økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt, forsterket allergisk respons og muligens økt dødelighet. Friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjon, mens astmatikere kan reagere med nedsatt lungefunksjon etter kort tids eksponering, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern Helseeffekt av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Svevestøv er små partikler som svever i lufta, i motsetning til tyngre støvpartikler som raskt faller ned på bakken (nedfallstøv). Svevepartikler inndeles i størrelsesfraksjoner (PM 10, PM 2,5 og PM 0,1 ) i henhold til deres aerodynamiske diameter målt i µm. De mest aktuelle størrelsene i helsemessig sammenheng er PM 10 og PM 2,5. Partikler større enn 10 µm avsettes i nese og munnhule, og når derfor ikke ned i lungene. De viktigste kildene til svevestøv er bruk av piggdekk på bar asfalt, sandstrøing og vedfyring. Langs sterkt trafikkerte gater finner man de høyeste nivåene av svevestøv, men relativt høye nivåer av PM 2,5 er også blitt målt over store områder i takhøyde. Om vinteren kan PM 2,5 være høyere på bybakgrunnsstasjoner i områder med mye vedfyring enn ved gatestasjoner i trafikkerte gater i andre områder i byen. Veistøv er den største kilden til utslipp av svevestøv. Mengden avhenger i stor grad av hvor mange som bruker piggdekk på bar asfalt, grad av sandstrøing på glatte veier, gaterenhold og snøbrøyting. Gamle ovner og fyring med dårlig trekk bidrar til økt forurensning. Eksponering for svevepartikler kan gi økt forekomst av allergi, bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykehusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte-/karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer spesielt i utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og små barn med luftveissykdommer. 1.4 Grenseverdier for luftkvalitet I forurensningsforskriftens kapittel 7 gis grenseverdiene som Stavanger kommune er forpliktet til å overholde. Det gis i 7-6 grenseverdier for de ulike forurensningskomponentene ved flere midlingstider. Grenseverdiene skal ikke overskrides mer enn et angitt antall ganger. Det er også satt en dato for når grenseverdien skal oppnås. Se vedlegg 1. Stavanger kommune er forpliktet i henhold til EU-direktiv å sørge for måloppnåelse. Som beskrevet i tidligere årsrapporter, er grenseverdiene overskredet i flere år i Stavanger. Resultatene for 2013 blir beskrevet nærmere i kapittel 3 i denne rapporten NO 2 I retningslinjene for luftkvalitet fra WHO (verdens helseorganisasjon) er det angitt en verdi på 200 µg/m 3 med en time som midlingsverdi. 6

7 Norske luftkvalitetskriterier er: o Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 200 µg/m 3 NO 2 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 µg/m 3 NO 2 I følge forurensningsforskriftens 7-6 skal mål for grenseverdier for helse når det gjelder NO 2 nås innen Timesmiddelkonsentrasjon på 200 µg/m 3 NO 2 skal ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Gjeldende luftkvalitetskriterier er, jf. vedlegg 1: forurensningsforskriften o Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 50 µg/m 3 PM 10 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 µg/m 3 PM 10 Døgngrenseverdi på 50 µg/m 3 skal ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år, og årsmiddelverdien skal ikke være over 40 µg/m 3. PM 2,5 ligger ikke til grunn når det blir gitt helseråd til innbyggerne. Her er satt nasjonale mål om 20 µg/m 3 i årsgjennomsnitt innen I Kannik var årsgjennomsnittet 9,94 µg/m 3 i Nasjonale metoder for varsling av forurenset luft Hensikten med å varsle er å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, samt opplyse om den helsemessige betydningen av luftforurensningsnivået. Særlig sårbare individer kan ha stor nytte av varselet og ta individuelle forholdsregler. Varselet vil ligge til grunn for å kunne gjennomføre akuttiltak. Varselet vil gjøre det mulig å sette inn tiltak i forkant som kan redusere forurensningen. Varslingsmalen har fire varslingsklasser: lite, noe, mye og svært forurenset. Alle klassene er relatert til opphold utendørs over 1 time (timemiddel). Varsling av luftforurensning foretas i stor grad på grunnlag av prognoser, lokale kunnskaper og erfaring. 1.6 Varsling Det utarbeides daglige varsel for luftkvaliteten i Stavanger. Dette arbeidet utføres ved Meteorologisk Institutt i Bergen. Varsel for luftkvaliteten i Stavanger blir publisert på nettsiden Beregningene i Bedre- byluftprosjektet blir gjennomført ved hjelp av Norsk Institutt for luftforsknings (NILU) AirQUIS system. AirQUIS er et system for luftkvalitetsovervåkning og miljøinformasjon. Varselet er ment å være et beslutningsgrunnlag for publikum, trafikanter og myndigheter, for eventuelle trafikkstyringstiltak og atferdsendringer. Utgangspunktet for varselet er timeferske måledata, historiske måledata, klimadata fra lokale værstasjoner, ulike programmer for værprognose, AirQUIS-prognoser (forurensningsprognoser), erfaringer og annen faglig kunnskap. Å utarbeide et luftkvalitetsvarsel vil ofte være mer usikkert enn å utarbeide et værvarsel, da den opererer med flere usikre variabler i tillegg til været. 7

8 2. MÅLEUTSTYR OG METODE Målestasjonene har følgende utstyr: NO x -monitor API- T200 på Våland NO x -monitor API-M200E i Kannik TEOM-monitor 1400AB (PM 10 ) TEOM-monitor 1400AB (PM 2,5 ) Monitorene er kontinuerlige, det vil si at de til enhver tid leverer øyeblikksverdier av målt konsentrasjon av partikler PM 10, PM 2,5 og NO 2. Dataloggeren NDL2 leser verdier hvert 10. sekund og TEOM-monitoren hvert 5. minutt. Dataloggeren produserer, basert på dette, middelverdier for 1 time. Utstyret som måler svevestøv er i Stavanger er fra 1998 og hadde ved oppstart en beregnet levetid på opptil 8 år. I 2011 kom det ny NO 2 -måler på Kannikstasjonen, i september 2012 kom det ny NO 2 -måler på Vålandstasjonen. Det vil i løpet av 2014 komme nytt svevestøvutstyr på Kannik. I 2013 var begge målerne for nitrøse gasser til service deler av september og oktober. I denne perioden ble det ikke registrert data for nitrøse gasser. 3. LUFTKVALITETEN I STAVANGER 2013 Det er komponentene NO 2 og PM 10 det er forsket mest på når det gjelder helseeffekter og det er disse som er utgangpunkt for helseråd som blir gitt ved dårlig luftkvalitet. I Stavanger ble det i 2013 gitt helseråd i forbindelse med luftforurensning til innbyggerne to ganger, 23.januar og 22.februar. 3.1 NO2 i Kannik Fig. 2: Den røde kurven viser at grenseverdien for årsgjennomsnittet for NO 2 ble innstrammet Vi ser overskridelser på årsgjennomsnittet i Kannik. Overskridelsene er redusert de siste to årene, men nivåene de siste årene har etter EU-direktivet for luftkvalitet utløst krav om tiltaksplan 8

9 for bedre luftkvalitet både på kort og på lang sikt. Dette forholdet er beskrevet i tidligere årsrapporter. Fig. 3: I Kannik ble det registrert ni overskridelser på timesmiddelverdien i løpet av Antall tillatte overskridelser er 18. Dette ble overskredet i Det kan være verdt å merke seg at det her er snakk om registrerte overskridelser. Under service og reparasjoner av utstyr blir det ikke registrert måledata. Dette forholdet er beskrevet i tidligere årsrapporter. Fig. 4: : Årsgrenseverdien på 40µg/m 3 for NO 2 er overskredet. Her vises verdiene for hver måned hvor vi ser økte verdier i vintermånedene hvor inversjon særlig er gjeldende pm10 i Kannik 9

10 Fig.5: Overskridelser av grenseverdien for årsgjennomsnittet for svevestøv er godt innenfor grensen, men har i 2013 økt i forhold til de tre foregående årene. Døgnoverskridelsene fant sted i januar, februar, mars og april, jf. fig. 7. Fig.6: : Antall tillatte overskridelser av svevestøv i Kannik er overskredet. Grafen viser at det ble registrert 51 døgn med overskridelser av grenseverdien for svevestøv. Tillatt antall er 35 overskridelser. Disse overskridelsene har i seg selv, uavhengig av årsmiddelet for nitrogendioksid, utløst krav om tiltaksutredning. 10

11 Fig.7: Her vises verdiene for hver måned, hvor januar, februar, mars og april til sammen gir overskridelser over det tillatte. Antall døgn med overskridelser har fra 2012 til 2013 økt med NO2 på Våland Fig. 8: Årsgjennomsnittet av NO 2 på Våland er godt innenfor grenseverdien på 40µg/m 3. Registreringen av årsgjennomsnittet for 2011 er fjernet av Nilu, da kvalitetssikringen av dataene over lengre tid viste at tallene ikke kunne stemme. Årsaken antas å være gammelt utstyr som viste for høyt nivå over lengre tid til tross for at skalering, kalibrering og service ble utført i henhold til prosedyrer. I september 2011 installerte Statens vegvesen ny måler for nitrøse gasser på Våland. Denne var ferdig innstilt og viste troverdige resultater fra siste halvdel av oktober

12 I løpet av 2013 er det ikke registrert noen overskridelser av timesverdien for NO 2 på Våland. Det er ikke registrert overskridelser for nitrogendioksid på Våland de siste fem årene. 3.4 pm10 på Våland Fig.9: Årsgjennomsnittet for pm10 på Våland holder fortsatt et stabilt nivå. 3.5 Meteorologiske forhold Været har stor betydning for den lokale luftkvaliteten. Forurensningen er størst i vinterhalvåret. På kalde dager med lite vind og høytrykk, den værtypen vi kaller for inversjon, kan konsentrasjonene av NO 2 og svevestøv bli høye fordi luften blir liggende stille. Forurensningen blir værende i luften. Hovedkilden til NO 2 er eksos fra trafikken, først og fremst fra dieselmotorer. Utslippet fra trafikken er noenlunde konstant gjennom året. Likevel vil forurensningen i form av NO 2 normalt være høyere i vinterhalvåret på grunn av klimatiske forhold. Hovedkilden til svevestøv er først og fremst bruk av piggdekk. Fyring i gamle ovner bidrar noe til forurensningen. På dager med lite eller litt vind holdes dette støvet oppe i luften, det blåser ikke bort og det faller ikke til bakken. Dette vises på målingene, særlig vinterstid når det ligger mye skitt og støv i veibanen som virvles opp og piggdekkbruken er høy. Perioder med mye nedbør gjør at forurensningen blir fanget opp av regnet, eventuelt snøen. Støv som ligger på bakken blir lettere skylt bort og virvles ikke så lett opp i luften. Meteorologisk institutt melder at registrering over lang tid av temperatur og nedbør tyder på at temperaturen øker i Norge, og at det blir våtere. Nedbør 2013 Ifølge var januar til mars var relativt tørre i Stavangerdistriktet, samtidig som det var glatte veier i lengre perioder som måtte strøs. Dette førte til at gatestøv og støv fra piggdekk ble 12

13 virvlet opp i luften. Med værtype inversjon i lange perioder de fire første månedene, ble spredningen av forurensningen, både nitrogendioksid og svevestøv nedsatt, noe vi ser på målingene. Juli til oktober ble svært våte måneder for hele Rogaland, noe som binder forurensingen og slår den til bakken. Fig. 10: Årsoversikt over nedbør i Stavanger Kilde: De blå søylene viser gjennomsnittlig antall nedbørdager per måned. En dag defineres som nedbørdag dersom det er målt mer enn 1 mm nedbør det døgnet. Klimastatistikken er basert på værdata for de siste ti årene. Temperatur: Ifølge gjennomsnittstemperaturen i Norge 1,0 C over normalen. Kvitsøy hadde nest høyest gjennomsnittstemperatur på 8,2 C. Vintersesongen 2012/2013 hadde temperaturer under normalen. I januar var det i Sør- Norge opptil 4 grader kaldere enn normalt. Vi ser at temperaturkurven for Stavanger bidrar til å gjenspeile den registrerte luftkvaliteten, med høyere forurensning i periodene med kald luft. 13

14 Fig. 11: Årsoversikt over temperatur i Stavanger Kilde: Den røde grafen er gjennomsnittlig maksimumstemperatur, den blå grafen er gjennomsnittlig minimumstemperatur. Klimastatistikken er basert på værdata for de siste ti årene. 4. ARBEID MED LUFTKVALITET I STAVANGER KOMMUNE Det ble fremmet politisk sak om arbeidet med luftkvalitet høsten 2012, Stavanger formannskap vedtok at: miljørettet helsevern i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS overtar drift og vedlikehold av målestasjoner, samt rapportering holdningskampanje for å øke piggfriandelen skal iverksettes arbeidet med lokal forskrift med tanke på innføring av piggdekkgebyr starter arbeidet med langsiktige tiltak som byfortetting og satsing på miljøvennlig transport fortsetter regional arbeidsgruppe konkretiserer langsiktige tiltak for å hindre grenseoverskridelser i NO 2 og svevestøv og beredskap dersom overskridelser skjer og arbeider med lokal forskrift med tanke på trafikkregulerende tiltak Stavanger kommune har satt av nødvendige midler til at Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, ved avdeling miljørettet helsevern, fra skal overta drift og vedlikehold av utstyret i målebodene fra Statens vegvesen. Det pågår en aktiv piggfri-kampanje. Denne har som mål å øke mengden piggfrie kjøretøy til % i løpet av tre år. Samtidig pågår arbeidet med å utarbeide forskrift om piggdekkgebyr som vil tre i kraft dersom målet ikke nås. Det arbeides bredt i kommunen med ulike tiltak som forventes å ha effekt på lengre sikt. Dette arbeidet styres av miljøvernsjefen, som kom inn i arbeidet med luftkvalitet for fullt i Prosessen med å utarbeide tiltak er i gang, og planen er å bruke dette arbeidet i en tiltaksutredning. Denne utredningen er kommunen er forpliktet til å utarbeide på bakgrunn av overskridelsene. 14

15 I tillegg til faglig rådgivingsorgan som trer i kraft når akutt luftforurensning krever det, er det etablert et regionalt samarbeid hvor nabokommunene Sandnes, Sola og Randaberg blir invitert til å delta. Denne arbeidsgruppen har vært i funksjon siden tidlig Statens vegvesen har vinteren 2013/2014 startet med punktmålinger av nitrogendioksid på 20 steder på Nord-Jæren, av disse er, i samarbeid med kommunen, fordelt på ulike steder i Stavanger kommune. Disse målingene skal brukes for å analysere og beregne hvordan forurensningen sprer seg. Resultatene vil gi bedre grunnlag for å vurdere om det skal settes opp flere permanente målestasjoner i regionen, slik Vegdirektoratet ønsker. I 2013 åpnet EU sak mot Norge på grunn av overskridelsene på årsgjennomsnittet for nitrogendioksid og for overskridelser av timesgrense i Det er målinger fra fem byer som er bakgrunn for anmeldelsen, med Stavanger som en av disse. Stavanger kommune har ikke utarbeidet tilfredsstillende tiltaksutredninger som følge av overskridelsene som er registrert i flere år. Kravet om tiltaksplaner er beskrevet i tidligere årsrapporter fra helsesjefen. I tillegg melder Miljødirektoratet at overskridelsene av støvgrenseverdiene i Stavanger i 2013 krever tiltak. I 2012 ble ikke levert kontinuerlige data for registrering av luftkvaliteten når det gjelder nitrøse gasser. Dette forholdet mener Statens vegvesen er nå ivaretatt med nytt utstyr for måling av nitrøse gasser i begge bodene og nytt utstyr i den ene boden i løpet av februar 2014 for registrering av svevestøv. Vegvesenet vurderer at det gamle utstyret kan brukes som reserveutstyr. Kommunen er informert av Miljødirektoratet om at Riksrevisjonen vurderer å varsle tilsyn i den offentlige forvaltningen av luftkvalitetsforpliktelsene, både sentralt og lokalt. 5. OPPSUMMERING 2013 Stavanger har registrert overskridelser på årsgjennomsnittet for nitrogendioksid for fjerde året på rad. I 2013 ble også døgngrensen for svevestøv overskredet. Hver for seg utløser disse overskridelsene krav om tiltaksutredning. Kommunen er forpliktet etter EU-direktivet for luftkvalitet til å overholde grenseverdiene og til å utarbeide tiltaksutredninger på lang sikt for å redusere trafikkmengden. Det er etablert et samarbeid på Nord-Jæren for å vurdere ulike tiltak for området. Overskridelsene skjer i perioder med værtypen inversjon. Hovedkildene til redusert luftkvalitet er bruk av dieselkjøretøy når det gjelder nitrogendioksid og bruk av piggdekk når det gjelder svevestøv. Fyring i gamle vedovner i boliger bidrar noe, men høye verdier på målingene registreres i perioder med sterk trafikk. Når vi ser overskridelser i Kannik, måles disse på et sted hvor det bor svært få mennesker, dette er et sted som passeres til og fra sentrum. Det er derfor aktuelt på dager med inversjon å advare personer med astma og allergiplager mot å oppholde seg i dette området over tid (dvs. over en time). 15

16 Når det registreres dårlige målinger i Kannik som følge av inversjon, er det inversjon på hele Nord-Jæren. Spredningsanalysen vil vise hvilke områder i regionen målestasjonene som er etablert representerer og vil også gi beslutningsgrunnlag ved etablering av en ny stasjon. Arbeidet med å utrede ulike tiltak pågår, disse vil samles i en tiltaksutredning. 6. KILDER Årsrapport luftkvalitet Stavanger 2010, 2011 og FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), kap. 7: Lokal luftkvalitet Veileder til forurensningsforskriftens kap. 7, KLIF og Statens Vegvesen, TA 1940/2003 Vedlegg 1 stk. 16

17 Vedlegg 1: 7-6. Grenseverdier for tiltak, forskrift om begrensning av forurensning 7 Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger: Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien Dato for oppnåelse av grenseverdi Nitrogendioksid og nitrogenoksider 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 200 μg/m 3 N0 2 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 1. januar 2010 Kalenderår 40 μg/m 3 N januar 2010 Svevestøv PM Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 døgn (fast) 50 μg/m 3 PM 10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 1. januar Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 40 μg/m 3 PM januar a. Nasjonalt mål for reduksjon av eksponering av PM 2,5 Den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen av PM 2,5 i byområder skal ikke overstige 20 μg/m³ innen Innen 2020 skal gjennomsnittlig bakgrunnskonsentrasjon av PM 2,5 i byområder ikke overskride 9,3 μg/m³. 17

18 18

LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015

LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015 STAVANGER KOMMUNE v/miljøvernsjef og helsesjef DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-16/38 K24 7/16 30.3.2016 LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015 Vedlagt er årsrapporten for 2015. Med hilsen

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2016

LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2016 STAVANGER KOMMUINE v/miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Orienteringssak helsesjefen DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-16/1756 K23 838/17 20.02.2017 LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2016

Detaljer

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg 7.2.17 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger

Detaljer

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble registrert 1 døgnoverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon i oktober måned. I rapporten er det gitt

Detaljer

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland I april ble det registrert 1 døgn med overskridelser av svevestøv PM 10 på Sverresgate målestasjon. Det ble ikke målt overskridelser

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over

Detaljer

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland I mai ble det målt 3 overskridelser av ozon O 3. Det regnes som overskridelse hvis det i løpet av et døgn blir målt en 8-timers gjennomsnitt

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 216 En oppsummering Eksos i perioder med stabile værforhold I januar var det en periode fra 16.-23.1. med veldig stabile værforhold. Under slike forhold er det typisk

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Generelt var 2015 et forholdsvis gjennomsnittlig år når det gjelder luftforurensning. Stabile værforhold og eksosforurensning I januar og februar

Detaljer

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Som i november, ble det og i desember målt to overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og to på Sverresgate målestasjon.

Detaljer

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2016. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Grenseverdien(50 µg/m 3 30 tillatte døgn

Detaljer

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%). side 1 av 11 Månedsrapport februar 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag I februar ble det målt 2 overskridelser av PM 10 på Sverresgate, 0 på Øyekast og 1 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Noe forurenset luft i november og desember Både i november og desember var de registrerte forurensningsnivåene generelt lavere enn

Detaljer

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland I juni ble det målt 2 overskridelser av PM 10. Dette skyldes veiarbeid i nærheten av målestasjonen på Lensmannsdalen. Det ble ikke

Detaljer

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I oktober ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2015 Industrien i Grenland Side 2 av 34 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2015, viste 27 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND FOTO: INGE FJELDDALEN, TELEMARKSAVISA ÅRSRAPPORT 2013 Industrien i Grenland Side 2 av 29 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2013, viste 34 overskridelser

Detaljer

Sør-Rogaland distrikt

Sør-Rogaland distrikt Sør-Rogaland distrikt INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 4 1.1 BAKGRUNN FOR BEDRE BYLUFT 4 1.2 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN, LOKAL LUFTKVALITET 5 1.3 HELSEEFFEKTER AV LUFTFORURENSNING 6 1.3.1 NITROGENOKSIDER

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland I juli ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2014 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2014 En oppsummering vindhastighet [m/s] NO2-konsentrasjon [µg/m3] Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 214 En oppsummering Generelt god luftkvalitet i 214 I 214 ble det målt forholdsvis lite luftforurensing sammenlignet med

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Forskrift om lokal luftkvalitet

Forskrift om lokal luftkvalitet Forskrift om lokal luftkvalitet Fastsatt ved kgl.res. XX.XX.XX med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 5, 9, 39, 49, 51 og 81, jf. EØS-avtalens

Detaljer

Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag I mars ble det målt 6 overskridelser av PM 10 på Sverresgate og 4 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten er det gitt en vurdering

Detaljer

Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I september ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Sør-Rogaland distrikt

Sør-Rogaland distrikt Sør-Rogaland distrikt INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 4 1.1 BAKGRUNN FOR BEDRE BYLUFT 4 1.2 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN, LOKAL LUFTKVALITET 5 1.3 HELSEEFFEKTER AV LUFTFORURENSNING 6 1.3.1 NITROGENOKSIDER

Detaljer

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato: Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 5 overskridelser av svevestøv PM10 i april. Vi har satt i drift en ny målestasjon i Sverresgate i Porsgrunn og som siden 14/4 har

Detaljer

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Sammendrag Månedsrapport januar 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i januar. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012

Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Moss kommune Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato:

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-12/13648-33 30353/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 7/13 15.01.2013 Enstemmig Funksjonshemmedes

Detaljer

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.03.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Borghild Rime Bay Dårlig luftkvalitet i større

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

Månedsrapport luftforurensninger september 2004 Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland Bergen Kommune Statens vegvesen Hordaland Luftkvalitet i Bergen 2002 I slutten av 2002 kom ny om lokal luftkvalitet. Formålet med denne forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i april 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Månedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland side 1av 11 Sammendrag Månedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland Én overskridelse av svevestøv PM 10 ble registrert i januar måned. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer

Detaljer

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport mai 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelser av svevestøv PM10 i mai. Det skyldes høyst sannsynlig askeskyen fra Island. Vi fikk overskridelser på både Lensmannsdalen

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune -14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Desember i år hadde høyere eller tilsvarende

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag Når vi ser januar måned under

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 8 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 6 overskridelser av svevestøv PM10 i mars. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene

Detaljer

Månedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport juli 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i juli. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

2.2 Rapport luftforurensning

2.2 Rapport luftforurensning 2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2014 Industrien i Grenland Side 2 av 31 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2014, viste 16 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv

Detaljer

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK Saksframlegg Bymiljø og utbygging Miljø og renovasjon Dato: Saksnummer: Deres ref.: 30.03.2016 15/00433-6 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg : Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for

Detaljer

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

Månedsrapport juni 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juni 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport juni 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i juni. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

Månedsrapport august 2015 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2015 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport august 2015 Luftkvalitet i Grenland Det ble ikke registrert overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i august måned. I rapporten er det gitt en vurdering

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

Månedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 9 Månedsrapport oktober 2013 i Grenland Sammendrag Det har vært registrert fire overskridelser av svevestøv PM 10 i oktober måned, tre ved Lensmannsdalen målestasjon og én ved Sverresgate målestasjon.

Detaljer

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport august 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i august. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2016 Industrien i Grenland Side 2 av 38 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2016, viste 15 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013

Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 COWI AS Kobberslagerstredet 2 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 Oppdragsnummer hos COWI: A040551 Utgivelsesdato:

Detaljer

Månedsrapport april 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2014 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport april 2014 Luftkvalitet i Grenland Vi registrerte ingen overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i april måned. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold

Detaljer

Månedsrapport mai 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 6 Månedsrapport mai 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i mai. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS LUFTKVALITETS- VURDERING Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_65170000 Bergen kommune Opus Bergen AS 31.08.2016 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av

Detaljer

Månedsrapport september 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Månedsrapport september 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble ikke registrert overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i september måned. I rapporten er det gitt en vurdering

Detaljer

Månedsrapport mars 2015 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mars 2015 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mars 2015 Luftkvalitet i Grenland Det ble registrert 18 døgnverdioverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon, og syv overskridelser på Sverresgate

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 12.04.11 55/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 12.04.11 55/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 201102134 : E: Q10 &13 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011 ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i februar 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2006 Rapport nr.: 200700290-1 Forfatter: Susanne Lützenkirchen susanne.lutzenkirchen@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet,

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Månedsrapport september 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 9 Månedsrapport september 2013 i Grenland Sammendrag Ingen overskridelser av svevestøv PM 10 er registrert i september måned. Det er heller ikke målt overskridelser av andre komponenter. I rapporten

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2016 Bekkestua målestasjon for luftkvalitet Tittel: Luftkvalitet i Bærum. Rapport fra luftovervåkningen

Detaljer

Månedsrapport mai 2013 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2013 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 10 Sammendrag Månedsrapport mai 2013 Luftkvalitet i Grenland Ingen overskridelser av svevestøv PM 10 er registrert i mai måned. Det er heller ikke målt overskridelser av andre komponenter. I

Detaljer

Månedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland Vi registrerte ingen overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i mai måned. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold

Detaljer

Månedsrapport august 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2014 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport august 2014 Luftkvalitet i Grenland Vi registrerte ingen overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i august måned. I rapporten er det gitt en vurdering i

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV. Drammen vinteren 05/06

TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV. Drammen vinteren 05/06 TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV Drammen vinteren 05/06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 LUFTKVALITETEN I DRAMMEN 4 2.1 HVA STYRER LUFTKVALITETEN I DRAMMEN 4 2.2 MÅLINGER AV PM10 2005 4 3 TILTAK 5 3.1

Detaljer

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen Bergen kommune Boks 7700 5020 Bergen Oslo, 12.02.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9143 Saksbehandler: Nina Landvik Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen Tilbakemelding

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Halden desember 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012

Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato: 02.04.2012

Detaljer

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. Side: 1 av 7 Til: Fra: Per Moen Katrine Bakke Dato: 28. januar 2010 LUFTFORURENSNING FRA, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. I forbindelse med et reguleringsforslag for et boligområde for ca 30

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007 SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007 Til: Johnny Fløy Kopi til: Mette Pedersen Fra: Terje Farestveit KU FOR VERVET TROMSØ LUFTFORURENSING Kommuneoverlegen

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012

Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato:

Detaljer

Spinneritomta - utredning av luftforurensning

Spinneritomta - utredning av luftforurensning Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat :

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat : ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mars 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer