Helga og havfiskeflåten

Transkript

1 21. ÅRGANG NR. 1 FEBRUAR 2006 Unødvendig å redusere bifangstane av blåkveite Side 6 Pangstart for seiflåten Side 7 Fiskeflåten må vise søppelansvar Side 9 Skipperskifte i Fiskebåt Ber fiskebåtreiarane ha fokus på etterveksten To tungvektere i norsk fiskerinæring side ved side på representantskapsmøtet til Fiskebåtredernes Forbund i Tromsø. Inge Halstensen (t.v) og Sigurd Teige. Sistnevnte takket av etter fem år som Fiskebåt sin markante formann. Han overlater styringen av Fiskebåt-skuta til en annen, og minst like kjent profil i næringen, Inge Halstensen. Et år etter at Halstensen gikk ut av styret er han tilbake for fullt som formann. Årets første utgave av «Fiskebåtrederen» markerer naturligvis formannsskiftet og andre saker fra havfiskeflåtens representantskapsmøte i Tromsø. Side 2, 3 og 5 Side 11

2 Marked for ster Fiskebåtrederen er medlemsbladet til Fiskebåtredernes Forbund Ansvarlig redaktør: Arill Riise E-post: Tlf Mob I redaksjonen: Kåre Furnes Tlf E-post: fishinfo@start.no Grafisk design: Elisabeth Rundtom Tlf E-post: elrundt@online.no Grafisk produksjon: Fjordenes Tidende, Måløy tlf Trykk: E. Natvik Prenteverk AS Helga og havfiskeflåten Det blåste en isende kald vind over store deler av vår nordlige landsdel, da Fiskebåtredernes Forbund avholdt sitt representantskapsmøte i Tromsø i januar. Dermed var symbolikken servert på gullfat til dem som mente å ha funnet likheten mellom kulden ute og forholdet mellom Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen og havfiskeflåtens representantskap inne i møtesalen. At det spriker mellom Helga Pedersen sine politiske målsettinger og måten norske fiskebåtredere ser for seg framtidens fiskerinæring, er ikke til stikke under en stol. Men det betyr ikke nødvendigvis at det hersker en isfront mellom dagens fiskeripolitiske ledelse og næringens utøvere. Tvert imot inviterte begge parter til dialog og konstruktivt samarbeid til å stake ut kursen videre, noe vi har tillit til vil skje i fortsettelsen. For Helga Pedersen var dette hennes første møte med den norske havfiskeflåten som fiskeristatsråd. Vi tror det ble et nyttig og konstruktivt møte for begge parter. Samtidig var det både rett og rimelig at representantskapet i havfiskeflåtens organisasjon brukte denne muligheten til å fortelle den ferske statsråden om viktigheten og nødvendigheten av å styre nasjonens nest viktigste eksportnæring etter en stø og framtidsrettet kurs, framfor politiske eksperimentelle kursendringer som kan bære helt galt av sted. Dette budskapet ble brakt tindrende klart fram for statsråden på møtet i Tromsø. Så blir det naturligvis opp til statsråden selv å vurdere hvorvidt hun vil ta hensyn til disse innspillene noe vi naturligvis håper og tror at hun vil gjøre. Både før valget i fjor høst, og senere, har havfiskeflåten terpet på viktigheten av stabilitet og forutsigbarhet i fiskeripolitikken. Fiskebåt har, gang på gang, hevdet at eneste måten å bygge en framtidsrettet fiskerinæring på, er gjennom lønnsomhet og stabilitet. Vi tror derfor ikke at Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen ble spesielt overrasket over at disse synspunktene ble framført nærmest unisont fra Fiskebåt sin ledelse, og havfiskeflåtens utsendinger, på representantskapsmøtet i Tromsø. I så måte var vel ikke «isfronten» kaldere enn en kunne forvente. Det hører også med at Fiskebåt har roset fiskeristatsråden for hennes klare holdning til at ressursfordelingen mellom de ulike flåtegruppene skal ligge fast. Dermed er det enighet om en av de viktigste og mest sentrale forutsetningene som må ligge til grunn for den stabilitet og forutsigbarhet som en bortimot samlet næring har bedt om. Fiskeristatsråden understreket også at strukturstoppen som ble innført straks etter valget, og som Fiskebåt har uttrykt seg svært kritisk til, ikke er en permanent stopp. Det kan vel hende at de ulike strukturordningene har vært, og fortsatt vil være, nødvendige. Men statsråden ønsker en pause for å evaluere ulike strukturordningene i fiskeflåten, og få forslag om hvordan den framtidige strukturpolitikken bør utformes. Selv om Fiskebåt har vært imot denne stoppen, har havfiskeflåten tatt statsrådens tenkepause til etterretning, men samtidig bedt om at tenkepausen ikke trekker lenger ut i tid enn høyst nødvendig. Det innspillet har statsråden uttrykt forståelse for og derfor gitt utvalget en frist til 15. august med å legge fram sin innstilling. Selv om Fiskebåt sine utsendinger på representantskapsmøtet i Tromsø uttrykte seg kritisk til mye av innholdet i den rød-grønne regjeringens fiskeripolitikk, er havfiskeflåtens organisasjon, nå som alltid, innstilt på samarbeid for å nå felles mål; nemlig en kyst og en fiskerinæring som kan stå best mulig rustet til møte framtidens mange utfordringer. Det føler vi oss også trygge på at fiskeristatsråden er opptatt av. Vi skal føre en aktiv fiskeripolitikk med et sterkere samfunnsperspektiv enn våre forgjengere. Flåtesiden, landindustrien og ringvirkningene av næringen må ses i sammenheng. Markeds-kreftene skal ikke lenger styre utviklingen alene. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen etterlot ingen tvil om at den nye rød-grønne regjeringen har til hensikt å styre fiskeripolitikken etter en helt ny kurs da hun talte til representantskapet i Fiskebåtredernes Forbund i Tromsø. Reaksjonene etter statsrådens første tale til den norske havfiske-flåten var ulike, men å hevde at statsrådens tale ble mottatt med jubelrop, vil vel være en overdrivelse. Statsrådens invitasjon til samarbeid med havfiskeflåten om viktige fiskeripolitiske tema, ble likevel godt mottatt blant havfiskeflåtens medlemmer. At markedskreftenes plass i fiskerinæringen skal tones ned, begrunnet fiskeriministeren på følgende måte: Vi skal føre en fiskeripolitikk som gjør at ungdommen både skal ønske og kunne finne en plass i fiskerinæringa, så vi opprettholder en mangfoldig bosetting langs kysten. Denne regjeringa har altså et bredere perspektiv enn det rent bedriftsøkonomiske. I tillegg til at fiskeripolitikken danner rammebetingelsene for bedriftene i Side 2 NR. 1 FEBRUAR 2006

3 skreftene må vike kere politisk styring Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. fiskerinæringa, vil vi at vår politikk også ha positive konsekvenser for utviklinga i lokalsamfunnene. Jeg mener det er mulig å både ivareta bedriftsøkonomiske hensyn og et helhetlig samfunnsperspektiv. Vår politikk skal bygge på en bærekraftig ressursforvaltning og en rettferdig fordeling av fiskeressursene, slo statsråden fast. Fiskeressursene i havet tilhører fellesskapet. Derfor legger regjeringa til grunn at fellesskapet skal sikres kontroll over ressursene, og ha styring med at ressursene kommer fellesskapet til gode. Regjeringa vil sikre at verdiskapinga av ressursene i havet i størst mulig grad skal komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode. Regjeringa vil legge til rette for en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og som kan sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff. Vi vil dessuten legge vekt på å bruke det fortrinnet vi har med tilgang på fersk fisk av høy kvalitet. Kampen mot overfiske og for en bærekraftig utnyttelse av ressursene er en høyt prioritert sak for regjeringen. Dette skal reflekteres i måten vi prioriterer både tid og penger på. En stor utfordring er å få bukt med det uregulerte overfisket i Barentshavet. Overfisket i Barentshavet representer et tap på omkring en og en halv milliard kroner. Det trenges ikke mye fantasi for å forstå hvilken betydning dette har for inntekter, arbeidsplasser og bosetting, sa statsråden. Millioner til ressurskontroll Fiskeridirektoratet har fått en økning på 15 millioner kroner til ressurskontroll i år. I tillegg er det bevilget 2,5 millioner som forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet og dessuten har Kystvakten fått midler som skal øke antall seilingsdøgn i 2006, sa Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen på representantskapsmøtet i Fiskebåtredernes Forbund i Tromsø. Departementets midler er øremerket arbeid rettet mot Russland. For Fiskeridirektoratets del innebærer økningen at direktoratet i 2006 vil disponere 68 millioner kroner til ressurskontroll og antall årsverk øker fra 70 til 85. Dette er en betydelig økning sammenlignet med de to foregående år, sa Helga Pedersen. Strukturutvalget i arbeid Det mye omtalte utvalget som skal evaluere strukturtiltakene i fiskeflåten er for lengst kommet i arbeid. Utvalget er bedt om å komme med sin innstilling innen 15. august. Utvalget ledes av Trygve Myrvang, som har lang erfaring fra norsk fiskerinæring, og til daglig er administrerende direktør i Norges Råfisklag. Fra fiskerhold er det kommet reaksjoner på utvalgets sammensetning, spesielt det faktum at fiskerne selv knapt nok er representert. Denne kritikken ble imidlertid avvist av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen på Fiskebåt sitt representantskapsmøte. Utvalget er bredt sammensatt, og medlemmene er svært kompetent til å ta fatt på denne krevende oppgaven. Vi har lagt vekt på at ulike interesser skal komme til orde, og basert på interessen kunne vi ha satt sammen et langt større utvalg. Hensynet til framdrift tilsier at vi har en passende størrelse, og utvalgets innstilling vil bli sendt på høring. Selv om vi har det travelt er det viktig at vi tar oss tid til å lytte. Mandatet for utvalget er knyttet opp mot Soria Moria-erklæringens konkrete målsettinger om at strukturpolitikken må bidra til å sikre fiskeressursene som felles eiendom, å sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten og å sikre en flåte som er moderne, variert og lønnsom, sa statsråden Ved siden av lederen er følgende personer oppnevnt til utvalget: Claire Armstrong, førsteamanuensis Norges Fiskerihøgskole,Tromsø Hilde Rødås Johnsen, saksbehandler Norges Kystfiskarlag, Flakstad Sigurd Larsen, seniorpartner Tromsø Consulting Group,Tromsø Jørn Lian, direktør Skagerakfisk, Kristiansand Linda Nøstbakken, forsker Senter for Nærings- og samfunnsforskning, Bergen Audun Maråk, administrerende direktør Fiskebåtredernes Forbund, Ålesund Christen Mordal, direktør FHL Industri og eksport, Lørenskog Gerhard Olsen, fisker, Måsøy Oddlaug Osmundsvåg, førstekonsulent Vågsøy trygdekontor,vågsøy Geir Tommy Pedersen, student, Karasjok Wenche Pedersen, fylkesrådmann Finnmark fylkeskommune,vadsø Jan Skjærvø, generalsekretær Norges Fiskarlag,Trondheim Helle Stensbak rådgiver Landsorganisasjonen, Oslo Bente Aasjord, prosjektleder Kvinneuniversitet Nord, Steigen Dette er en sammensetning som reflekterer mangfoldet langs kysten, og utvalget har alle forutsetninger for å belyse de problemstillingene de helt sikkert vil komme over, sier Helga Pedersen. NR. 1 FEBRUAR 2006 Side 3

4 Tilbake i manesjen Sammenligningen med Admiral Nelson var alt annet enn tilfeldig. Men heldigvis gikk det bedre med Sigurd Teige i de fem årene han ledet sine tropper i Fiskebåtredernes Forbund, enn det gjorde med Admiral Nelson, som endte sine dager i slaget ved Trafalgar. Øystein Sandøy hadde svinget sin lyriske penn og framførte det rykende ferske diktet «Admiralen» til avtroppende Fiskebåt-formann under festmiddagen på representantskapsmøtet i Tromsø. Fiskebåt sin eminente rimsmed hadde funnet mange likhetstrekk mellom Admiral Nelson og Sigurd Teige. Her er eit utdrag av diktet: Inge Halstensen har overtatt som styreformann i Fiskebåtredernes Forbund. Ett år etter at han gikk ut av styret, er Inge Halstensen tilbake i Fiskebåtmanesjen, denne gang som formann i havfiskeflåtens organisasjon. Etter ni år i Fiskebåt-styret hadde Inge Halstensen allerede sittet et år på «overtid» da han fikk avløsning på representantskapsmøtet i En så visjonær og engasjert mann vil nok bli synlig og figurere i næringen i mange år framover. Det håper vi, både for Inge Halstensens del, men aller mest for fiskerinasjonen Norges del, skrev «Fiskebåtrederen» i fjor. Og slik ble det. Selv brukte Inge Halstensen mest tid på å takke avtroppende styreformann Sigurd Teige for hans innsats som formann, etter at et enstemmig representantskapsmøte i Tromsø hadde valgt 61 åringen fra Bekkjarvik som ny leder. Den nye Fiskebåt-lederen fremhevet spesielt Sigurd Teiges innsats i internasjonale forhandlinger. Om den nye formannen kan sies at få har bredere erfaring enn han i norsk fiskerinæring. Filologen fra Bekkjarvik driver et av Norges største ringnotrederi, og er uten tvil en av nestorene i næringen. Ni år i Fiskebåtstyret, 12 år i landsstyret i Norges Fiskarlag, medlem av de norske forhandlingsdelegasjonene med EU og Færøyane, samt Norges Sildesalgslags Salgsutvalg, har gitt Inge Halstensen en ballast som vil komme vel med når han skal lede havfiskeflåten i en tid med mange store og spennende utfordringer. Og at motivasjonen er på topp skal ingen tvile på. På representantskapsmøtet i Tromsø rettet han en klar pekefinger mot den nye Fiskeri- og kystministerens politiske kurs, som han påpekte en rekke farer og svakheter i. «Vi har vår eigen Nelson som heldigvis gjekk fri, frå kuler og kanoner, og den slags barbari. Ein Nelsons sjelefrende, i samstemt symbolikk, med status som legende, og Admiralens blikk»...«ros og gode ord har du ærleg, vel fortent, du landar like fjellstøtt som Wirkola omtrent. Din sjelefrende Nelson, kaptein på «Victory», Han står i dag på sokkel, sentralt i London by. Som Admiral betrakta, du har din like der; Og burde stå jamsides, midt på Trafalgar Square. Din innsats vil bli hugsa, i både stort og smått. Vi takkar deg av hjarta, for jobben du har gjort». Nåvel, Sigurd Teige forventer vel ikke å få stå på sokkel ved siden av Admiral Nelson i London by. Men gode ord er alltid kjekt å få på tampen av en epoke enten de nå ble framført i lyriske vendinger, eller i form av et handtrykk og et velment takk. Side 4 NR. 1 FEBRUAR 2006

5 Admiralen Sigurd Teige. Etter fem år som leder av havfiskeflåtens organisasjon har Sigurd Teige fått mye velfortjent heder og mange gode venner. Og selvsagt noen litt mindre gode venner også. Slik blir det nødvendigvis når man stikker nasa fram, og att på til er rangert på «Ti på topp»-listen over mektige og innflytelsesrike organisasjonspersoner her i landet. Det har vært fem utrolig spennende og lærerike år for en leder som har oset av respekt og autoritet, både innad og utenfor organisasjonen. Selv er Sigurd Teige mer opptatt av framtiden enn fortiden, og i sin åpningstale på Fiskebåt sitt representantskapsmøte i Tromsø løftet han pekefingeren flittig mot å skru klokka tilbake i en næring som, dersom den får styre etter en fast og framtidsrettet kurs, vil ha lyse år framfor seg. Som Fiskebåt-formann i fem år, har Sigurd Teige ofte vert fortvilet over all støyen rundt interne fordelings- og reguleringssaker. Ikke bare har disse konfliktene skapt vondt blod, men har alt for ofte tatt fokus bort fra de virkelig store og betydningsfulle sakene. Ikke minst gjelder det store internasjonale fiskeripolitiske spørsmål der Fiskebåt gjerne skulle sett at langt flere var med å dra lasset. Hadde flere valgt å fokusere på å sikre Norge sine rettmessige andeler av viktige ressurser vi deler med andre land og det er faktisk nær sagt alle fiskeslag som betyr noe så hadde de interne fordelingskranglene vært for parenteser å regne i det totale ressurs- og kvotebildet. Det gjelder sild, kolmule og makrell, like mye som det russiske overfisket i Barentshavet, som Fiskebåt har ropt varsko om, og foreslått tiltak mot, i en årrekke uten å bli hørt. At milliardtyveriet i Barentshavet har gitt norske fiskere 20 % lavere torskekvoter enn de normalt skulle hatt, burde ha opptatt langt flere både på myndighetsnivå og i næringen mener Sigurd Teige. Viktigheten og nødvendigheten av et fastere grep om disse store og viktige internasjonale utfordringene fikk Sigurd Teige til å foreslå opprettelse av et eget sekretariat for internasjonale forhandlinger i sin siste tale som Fiskebåt-formann. Fem år med Sigurd Teige som formann i Fiskebåtredernes Forbund har satt sine spor både nasjonalt og internasjonalt. Om noen var i tvil om hvem Fiskebåt var og hva havfiskeflåtens organisasjon stod for før Sigurd Teige tok kommandoen, så vet de det i hvert fall nå. Med tyngde og autoritet har han, på en utmerket måte, profilert Fiskebåtredernes Forbund som en seriøs og troverdig fiskeriorganisasjon. Omgitt av en administrasjon med unik kompetanse og stå-på-vilje, fremhever den avgåtte formannen også samarbeidet han har hatt med styret i disse fem årene. Viljen og evnen til å kompromisse seg fram til enighet og løsninger i vanskelige saker, har gitt Fiskebåt en styrke og slagkraft som har irritert noen få, men imponert de aller fleste. Når han nå forlater Fiskebåtskuta gjør han det i trygg forvissning om at han overlater ansvaret til en arvtager av solid kaliber. Om Sigurd Teige skulle gi et råd, så ville det rådet ha gått til myndighetene om å vise respekt for det næringen har klart å få til. Å drive politiske eksperiment kan komme til å koste mer enn det smaker, tror Teige. Stabilitet, fokus på lønnsomhet, og et fast grep om viktige internasjonale fiskerispørsmål er en bedre resept for å trygge vekst og bosetting langs kysten, enn stadig skiftende politisk motiverte kursdreininger. Dette fikk han sagt klart ifra om til Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen på representantskapsmøtet i Tromsø, og han føler seg trygg på at styret og den nye styrelederen i Fiskebåt kommer til vektlegge dette i fortsettelsen. Sigurd Teige ble takket for innsatsen som Fiskebåt-formann med et bilde av kunstneren Ørnulf Opdahl. NR. 1 FEBRUAR 2006 Side 5

6 Unødvendig å redusere blåkveitefangsten Norske fiskere fisket tonn blåkveite i 2005, eksklusiv forskningsfangsten. Dette er 646 tonn mindre enn i Fiskebåtredernes Forbund mener derfor at det er unødvendig å iverksette ytterligere tiltak for å redusere det norske fisket etter blåkveite. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen vil sette ned en gruppe som skal gå gjennom bifangstreglene for alle flåtegrupper med tanke på å minske uttaket av blåkveite ytterligere. Hun ser ikke bort ifra at det kan bli aktuelt å endre bifangstreglene allerede inneværende år. Helt unødvendig, mener Fiskebåt, i og med at Fiskeridirektoratets egen fangststatistikk viser at norske fiskere faktisk tok opp mindre blåkveite i fjor enn året før. Det eneste som øker er forskningsfangsten der Norge og Russland ble enige om å øke forskningsfangsten av blåkveite fra tonn til tonn for hver av partene i Norge utnyttet tonn av forskningskvoten på tonn blåkveite i 2005, og det legges fra Havforskningsinstituttets side ikke opp til å øke uttaket av forskningskvoten i Det innebærer at det i første rekke er Russland som får glede av økningen i forskningskvoten. Dette er uheldig, og Fiskebåtredernes Forbund mener at Norge bør utnytte forskningskvoten fullt ut, og eventuelt bruke verdien til å styrke ulike sider av ressursforskningen. Det må samtidig være en norsk målsetting å redusere forskningskvoten av blåkveite i fremtidige forhandlinger med Russland. Reguleringen og fordelingen av blåkveitebestanden har hatt en turbulent historie etter at myndighetene fra 1. januar 1992 innførte stopp i det direkte fisket etter blåkveite. Ikke minst har dette vært knyttet til hvilke bifangstreguleringer som skal gjelde for de fartøyene som ikke har hatt adgang til å delta i det direkte fisket etter blåkveite. Den voldsomme ekspansjonen i kystflåtens fiske etter blåkveite, etter at fisket ble stoppet, har imidlertid også skapt debatt. I lys av den begrensete kvoten som ble satt for å videreføre et «tradisjonelt kystfiske» etter blåkveite er deltakelsen mer enn 10-doblet i kystflåten, mens det gjennomsnittlige uttaket av blåkveite er mer enn 3-doblet. At kvotene av blåkveite har stor fangstverdi har ikke redusert konfliktnivået. I 10-årsperioden før fisket ble stoppet i 1992 stod trål for ca 60% av det norske fisket etter blåkveite, mens konvensjonelle fartøyer over 28 meter fisket ca 15%, og kyst ca 25%. Fiskebåtredernes Forbund protesterte derfor kraftig når et flertall i Landstyret i Norges Fiskarlag foreslo å fordele blåkveite med 13% til konvensjonelle fartøyer over 28 meter, 44% til konvensjonelle under 28 meter (kyst), og 43% til trål forut for Landsmøtet i Konflikten blir ikke mindre da Samarbeidsrådet for fylkesfiskarlagene i Nord foreslo et enda mer ytterliggående forslag på Landsmøtet i Norges Fiskarlag i 2003, og dette ble fulgt opp av et motforslag fra Fiskebåtredernes Forbund om at den historiske fordelingen i 10-årsperioden før 1992 skulle følges. Resultatet ble uansett at et modifisert forslag fra Samarbeidsrådet i Nord ble vedtatt med knappest mulig margin på Landsmøtet, med 35 mot 34 stemmer. Dette forslaget gav trålerne 36% av en fremtidig norsk totalkvote, kyst 50% og konvensjonelle fartøyer over 28 meter 14%. Fangststatistikken viser at trålerflåten stod for 21,8% av det norske fisket etter blåkveite i 2005, mens konvensjonelle fartøyer over 28 meter fisket 22,4%, og kystflåten 55,8%. Fiskebåtredernes Forbund konstaterer at slik reguleringsopplegget for blåkveite er lagt i 2006, er det stor fare for at urimeligheten mellom fartøygruppene øker. Om noe skal endres på, så må det i så fall bli å iverksette tiltak som fører til at trålerne får en mer rimelig andel av fisket etter blåkveite, mener Fiskebåtredernes Forbund. Side 6 NR. 1 FEBRUAR 2006

7 Det eneste sikre med ferskfisk-markedet er det usikre Mens fiskeriminister Helga Pedersen snakket varmt om regjeringens satsing på fersk fisk for representantskapsmøtet i Fiskebåtredernes Forbund, fortvilet norske fiskeeksportører over et januarsalg av fersk torsk som på ingen måte ville komme skikkelig i gang. Det eneste sikre med ferskfiskmarkedet er det usikre, slo salgsansvarlig for ferskfisk i Tromsø- firmaet Norfra, Frode Eliassen fast i en samtale «Fiskeribladet» etter en heller treg start i markedet for fersk torsk etter nyttår. Ferskfiskmarkedet kan svinge veldig fra uke til uke, og blir påvirket at mange faktorer, forklarer Eliassen. Hvis danskene og andre EU-land får mye hvitfisk fra Nordsjøen, så faller prisene. Mye ferskfisk fra Island får også følger. Det fiskes også torsk i Østersjøen som ligger sju-åtte kroner under vår torsk i pris, og denne billigtorsken til filétmarkedet drar ned prisene på all torsk. Selv om østersjøtorsk kanskje ikke frister aller mest, blir den ofte så billig i forhold til annen torsk at kundene ikke har råd til å unnlate å kjøpe, sier Frode Eliassen. Prisene i ferskmarkedet vil komme under press hvis saltfiskmarkedet preges av dårlige tider. Fisk som kanskje vanligvis ville gått i salt, blir solgt som ferskprodukt, og ender dermed i et langt mer marginalt marked enn saltfisk- og klippfiskmarkedet. Markedet foretrekker villfanget torsk Foreløpig ser det ikke ut til at all verdens positive gourmetkokker kan berge torskeoppdretterne fra mange tapssalg. Oppdrettstorsken som skulle bli et godt betalt nisjeprodukt, har havnet i nesten samme prisleie som villfanget torsk. Og enda verre: Markedet har en preferanse for vill torsk, skriver «Fiskeribladet». Eventyrlig seifiske Bestanden underestimert mener Fiskebåt Trålere med enkelttrål har fisket nær tonn rund sei i løpet av en periode på 17 dager, og erfarne skippere uttaler at de aldri har opplevd maken til fiske i Nordsjøen. Fisket har foregått på sei av variabel størrelse, slik at det er flere årsklasser som er representert i fangstene. For de båtene som driver garnfiske etter sei har sesongen ikke startet fullt like bra. Fiskebåtredernes Forbund er kjent med at fangstratene i trålfisket etter sei i Nordsjøen er et viktig element i bestandsberegningene av seibestanden, og er opptatt av at Havforskningsinstituttet får tilgang til disse fangstratene i forbindelse med bestandsberegningene for kvotefastsettelsen i Forbund- Seilfiske i Nordsjøen har vært svært godt i vinter. I EUsonen nord om Shetland, har det vært fisket sei over store områder. Ikke bare har fisket vært godt prisen har også vært på et historisk høyt nivå. et anmoder derfor Havforskningsinstituttet om en oppdatering på hvilke fangstdata som legges til grunn for bestandsberegningene for sei i Nordsjøen, og om det er de norske fangstratene eller fangstrater fra andre nasjoner som benyttes. I lys av fangstutviklingen stiller Fiskebåt seg undrende til den sterke nedskrivingen som ble gjort av seibestanden i Nordsjøen i tilknytning til kvoteanbefalingene for Her uttalte ICES at estimatet for gytebestanden i 2003 var 40% lavere enn tidligere estimat, mens fiskedødeligheten i 2002 var beregnet til å være 30% høyere enn tidligere beregnet. Fiskebåtredernes Forbund mener at ICES gjennom denne nedskrivingen med stor sannsynlighet har underestimert seibestanden i Nordsjøen. Forbundet ber Havforskningsinstituttet om kommentarer til dette samtidig som Havforskningsinstituttet oppfordres om å bruke referanseflåten til å skaffe seg bedre oversikt over fangstrater, utbredelse og størrelsessammensetning av fangstene av sei i Nordsjøen. I skrivet til Havforskningsinstituttet viser Fiskebåt også til striden rundt forvaltningsstrategien for seibestanden i Nordsjøen. I lys av den siste utviklingen i fisket er Fiskebåt enda mer skeptisk til å redusere anbefalt fiskedødelighet fra 0,40 til 0,30. NR. 1 FEBRUAR 2006 Side 7

8 Side 8 NR. 1 FEBRUAR 2006

9 Fisk for en halv milliard ble ikke fisket i fjor Fiskebåtredernes Forbund mener det må være en klar målsetting for norsk fiskeriforvaltning at de norske totalkvotene blir fisket det enkelte år, og spesielt i en situasjon der vi deler de fleste bestandene med andre nasjoner. Forbundet antar at Fiskeri- og kystdepartementet deler denne målsettingen. Fiskebåtredernes Forbund konstaterer samtidig at Norge ikke greidde å utnytte fullt ut enkelte kvoter i 2005, og mener at det er nødvendig å diskutere rutiner som sikrer oss en bedre kvoteutnyttelse i fremtiden. Ifølge Fiskeridirektoratets fangststatistikk stod det, bare når det gjelder torsk, hyse og sei, igjen verdier for minst 500 millioner kroner (med forbehold om justeringer i fangststatistikken) i havet i forhold til det som kunne vært fisket i Dette gjelder vel tonn norsk arktisk torsk, vel tonn norsk arktisk hyse, knapt tonn norsk arktisk sei, vel tonn sei i Nordsjøen og knapt tonn torsk i Nordsjøen. Det kan være gode argumenter for at enkelte av disse kvotene burde stå ufisket, og det vil også være slik at det ikke er reguleringsopplegget alene som er årsaken til at kvotene forble ufisket, men Fiskebåtredernes Forbund mener uansett at det er rom for forbedringer når det gjelder avviklingen av disse fiskeriene. Vis søppelansvar! Fiskebåtredernes Forbund mottar fra tid til annen henvendelser fra mennesker som bor langs kysten, både i nord, og sør om forsøpling av strandsonen. Det dreier seg om plast, strips, vegnrester, emballasje, hansker og annet uoppløselig avfall som driver i land langs kysten, og som må antas i hvert fall delvis å komme fra fiskeflåten, også forbundets medlemsfartøyer. Som med all næringsvirksomhet innebærer også fiskeriene miljøpåvirkninger. Søppelhåndtering er imidlertid en miljøutfordring som absolutt er håndterlig, sier avdelingsleder Webjørn Barstad i Fiskebåtredernes Forbund. Her må de ulike aktørene som har havet som arbeidsplass feie for egen dør, mener Barstad. Det gjelder skipsfarten, petroleumsnæringen, fritidsflåten, kystfiskeflåten, og vi i havfiskeflåten. Fiskebåtredernes Forbund har de siste 3 4 årene hatt et godt samarbeid med miljøstiftelsen Bellona, og i samarbeid med de gjennomført et forprosjekt der ulike typer avfall ble kartlagt. Regelverket knyttet til disse ble klargjort, og aktuelle avfallshåndteringsmetoder identifisert for å ivareta hensynet til havmiljøet. Sammen med Bellona arrangerte Fiskebåt også et miljøseminar i Ålesund for et år siden, hvor medlemsrederiene ble invitert for å diskutere havfiskeflåtens ulike miljøutfordringer. Forsøpling av havmiljøet har vært et hovedtema i disse sammenhengene. Forbundet har også inngått medlemsavtaler for oppsamling og levering av oljeholdig avfall, og arbeider nå med prosjekter knyttet til koordinering av innsamling og resirkulering av lin-rester fra not/trål/garn, wire og andre avfallsdeler fra fiskeredskaper. Som et ledd i havfiskeflåtens helse-, miljø og sikkerhetsarbeid er det også i ca. 10% av flåten etablert systemer for kildesortering av avfall. Det gjenstår imidlertid mye arbeid her, som det også gjør i havnekommunene for å sikre at flåten har et samsvarende mottakstilbud for kildesortert avfall. Vi er kommet et godt stykke på vei, og gjennom de prosessene vi har ført har jeg fått et inntrykk av at våre medlemmer generelt har gode rutiner og holdninger til avfallsproblematikken. Men vi kan sikkert bli enda bedre. Min påstand er at det knapt finnes unnskyldninger for å kaste uoppløselig søppel på havet på et moderne havfiskefartøy i dag.vi har hatt en omfattende fornying i havfiskeflåten, og de fleste båter er utrustet med søppelkomprimatorer eller annet egnet utstyr for avfallshåndtering. Vi må rett og slett bli enda flinkere til å oppfylle storsamfunnets forventninger til et miljøriktig havfiske. Dette dreier seg først og fremst om å ha de rette holdninger hos mannskap og ledelse om bord. Rederiene må vise lederskap og sørge for at holdningene om bord er sunne. Derfor vil vi oppfordre våre medlemsrederier om å bidra i det holdningsskapende arbeidet, sier Barstad. Det nye Fiskebåt-styret På representantskapsmøtet i Fiskebåtredernes Forbund i Tromsø ble disse valgt til styre for Fra venstre: Knut Karlsen, Tromsø, Yngve Myhre, Oslo, Olav H. Østervold, Torangsvåg, Inge Halstensen, Bekkjarvik, Birger Dahl, Bodø, Kåre Furnes, Måløy og Atle Vartdal, Ålesund. NR. 1 FEBRUAR 2006 Side 9

10 Forsikring av fiskefartøy Teisten Havbrott Lofoten Tromstrygd TROMSØ Tromstrygd Gj. Sjøforsikringsselskap tlf MYRE Teisten Gj. Båtforsikring tlf BØ I VESTERÅLEN Bø Gj. Båforsikr. forening «Havbrott» tlf SØRVÅGEN Lofoten Fartøyassuranseforening Gj. tlf Vega Nordmøre Bud og Hustad Bud og Hustad Møretrygd Møretrygd Havtrygd Havtrygd Havtrygd Nordlys BODØ Nordlys Forsikring Gjensidig tlf VEGA Assuranseforeningen «Vega» Gj. tlf KR.SUND Bud og Hustad Forsikring Gj. tlf AVERØY Nordmøre Gj. Båttrygdelag tlf BUD Bud og Hustad Forsikring Gj. tlf ÅLESUND Møretrygd Gj. Forsikring tlf FOSNAVÅG Møretrygd Gj. Forsikring tlf MÅLØY Havtrygd Gj. Forsikring tlf SJØ- OG FISKERIFORSIKRING ER VÅRT FAG Vårt hovedformål er å dekke ditt forsikringsbehov som fisker / fiskebåtreder. Lokal kunnskap og kompetanse innen sjøforsikring sikrer at vi kan tilby våre medlemmer best mulige forsikringsløsninger. BERGEN Havtrygd Gj. Forsikring tlf FLEKKEFJORD Havtrygd Gj. Forsikring tlf MEDLEMMER AV SJØTRYGDGRUPPEN TA KONTAKT FOR EN HYGGELIG FORSIKRINGSPRAT Side 10 NR. 1 FEBRUAR 2006

11 Appellerer til dugnad for lærling- og praksisplasser Berre ein større felles innsats, frå alle flåtegrupper, slik at vi får fleire med sertifikat til disposisjon i dei komande åra, kan hjelpe på konkurransen om folka flåtegruppene i mellom seier avdelingsleiar Paul-Gustav Remøy i Fiskebåtredernes Forbund. I og med at praksistid om bord er heilt sentralt både for lærlingar og dei som skal få seilingstid til å få løyst sertifikat, er disponible plassar om bord heilt nødvendige. Remøy ber fiskeflåten vere sitt ansvar bevisst. Konkurransen om arbeidskrafta Mange fiskebåtreiarlag har ytt ein stor innsats i mange år med å ha lærlingar om bord i båtane. Det er slett ikkje alltid reiarlaga har fått nytte av lærlingane i ettertid. Mange har valgt andre vegar, som til dømes supply, etter at dei er blitt ferdige og fått løyst ut sertifikata sine. Likevel har desse reiar-laga sin innsats vore viktig for å få fram ettervekst. No treng vi fleire som er med på denne dugnaden, seier Remøy. Havfiskeflåten har vore den viktigaste rekrutteringsbasen til den framveksande supplyflåten. Reduksjonen i fiskeflåten har på sett og vis kome parallelt med dette. Men veksten i supplyflåten er no langt større og er ein reell fare for dei gruppene i fiskeflåten som for tida ikkje kan konkurrere med lønnsevna i oljenæringa. Det er også klart at fiskeflåten no og fiskeflåten for nokre år sidan er to forskjellige ting i sertifikatsamanheng seier Remøy. I fiskeflåten har vi nok ikkje fullt ut erkjent at større fartøy, større motorkraft, og meir komplekse løysingar krev større kunnskap og sertifikat. Vi kan like det eller ikkje, men må halde oss til dei internasjonale sertifikatkonvensjonane. Fiskeflåten har, uavhengig av konkurransen frå oljenæringa, ei utfordring særleg på maskinsida, seier han. Betre økonomiske rammevilkår for lærlingar i fiskeflåten Det kan seiast mykje om verknadane av nettolønnsordninga på konkurranseevna til fiskeflåten. Men, vi kan i alle høve seie oss nøgde med at vi har fått gjennomslag for at også dei som tek læretida si i faget «Fiske og Fangst» no kan oppnå støtte frå «Utdannings og rekrutteringsfondet». Dette har hittil ikkje vore mogleg og dermed skapt ein vanskeleg konkurransesituasjon. Rundt 5% av dei midlane som reiarlaga innanfor nettolønnsordninga elles hadde blitt fritekne frå å betale inn til staten, blir i staden sett inn i eit fond som dekkjer denne støtta. Lærlingeplassar kan oppnå støtte på opptil kroner i månaden frå fondet for praksistida om bord. Remøy understrekar at styret i fondet formelt ikkje har opna for dette enno, men det skal svært mykje til før styret snur i denne saka på møtet i februar. Denne saka har vore arbeidd lenge med Kampen om ungdomen er viktig. Her representert ved maskinist på Gayser Senior Kennet Grytten (24) og ein som sa til oss at han vil på sjøen så fort som råd, Jarle Grytten (15). frå forbundet si side. Det synes å ha lønt seg å vere tolmodig, meiner ein svært nøgd Remøy. Han trur at dette vil være eit nyttig steg for alle, både i skipsfarta og fiskeflåten. Fiskeflåten og kadettar Remøy understrekar sterkt kor viktig det er å få praksis for dei som treng seglingstid for å få ut sertifikata. «Fartstid» er imidlertid noko anna no enn kva det var for få år sidan. Det er klare krav til at fartstida skal være ei dokumentert læretid. Det krevst også personar, såkalla assesorar, som kan kvittere ut at den som tek fartstid utfører oppgavene sine om bord slik det skal gjerast. Ein del fiskebåtreiarlag har folk som har gått korte kurs for å få denne kvitteringskompe- tansen. Men Remøy trur at ein bør tenkje samarbeidsformer fiskebåtreiarlag i mellom. Då kan vi få same stordriftsfordelane som fleribåtsreiarlag i handelsflåten har på dette området. Han foreslår at opplæringskontora kan fungere som ein koordinator for slike samarbeid. Og når det gjeld kadettar yter faktisk fondet opp til kroner per månad om bord. Det er mange måtar å bidra på seier Remøy. Uansett er det viktig at så mange som mogeleg tenkjer på etterveksten for heile flåten. Det må ein dugnad til for å få ungdom til å føle seg ettertrakta i fiskeflåten. No har ein i alle høve tilgang på midlar som kan gjere ordningane meir interessante, seier Paul Gustav Remøy. NR. 1 FEBRUAR 2006 Side 11

12 B- blad Returadresse: FISKEBÅTREDERNES FORBUND Postboks 67 Sentrum 6001 Ålesund Et stort område for forretninger Velger du Nordea som din bedrifts finansielle partner, oppnår du tilgang til et stort omfattende nettverk i Norden og Østersjøområdet. Våre eksperter vil hjelpe deg med dine bedriftsplaner og vil dele all sin kunnskap med deg. Vi kjenner de lokale markedene, praksisen og reglene i landene, fordi vi er der - hver dag. Det nordiske området er ikke der, men her. Side 12 NR. 1 FEBRUAR 2006