Helga og havfiskeflåten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helga og havfiskeflåten"

Transkript

1 21. ÅRGANG NR. 1 FEBRUAR 2006 Unødvendig å redusere bifangstane av blåkveite Side 6 Pangstart for seiflåten Side 7 Fiskeflåten må vise søppelansvar Side 9 Skipperskifte i Fiskebåt Ber fiskebåtreiarane ha fokus på etterveksten To tungvektere i norsk fiskerinæring side ved side på representantskapsmøtet til Fiskebåtredernes Forbund i Tromsø. Inge Halstensen (t.v) og Sigurd Teige. Sistnevnte takket av etter fem år som Fiskebåt sin markante formann. Han overlater styringen av Fiskebåt-skuta til en annen, og minst like kjent profil i næringen, Inge Halstensen. Et år etter at Halstensen gikk ut av styret er han tilbake for fullt som formann. Årets første utgave av «Fiskebåtrederen» markerer naturligvis formannsskiftet og andre saker fra havfiskeflåtens representantskapsmøte i Tromsø. Side 2, 3 og 5 Side 11

2 Marked for ster Fiskebåtrederen er medlemsbladet til Fiskebåtredernes Forbund Ansvarlig redaktør: Arill Riise E-post: Tlf Mob I redaksjonen: Kåre Furnes Tlf E-post: Grafisk design: Elisabeth Rundtom Tlf E-post: Grafisk produksjon: Fjordenes Tidende, Måløy tlf Trykk: E. Natvik Prenteverk AS Helga og havfiskeflåten Det blåste en isende kald vind over store deler av vår nordlige landsdel, da Fiskebåtredernes Forbund avholdt sitt representantskapsmøte i Tromsø i januar. Dermed var symbolikken servert på gullfat til dem som mente å ha funnet likheten mellom kulden ute og forholdet mellom Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen og havfiskeflåtens representantskap inne i møtesalen. At det spriker mellom Helga Pedersen sine politiske målsettinger og måten norske fiskebåtredere ser for seg framtidens fiskerinæring, er ikke til stikke under en stol. Men det betyr ikke nødvendigvis at det hersker en isfront mellom dagens fiskeripolitiske ledelse og næringens utøvere. Tvert imot inviterte begge parter til dialog og konstruktivt samarbeid til å stake ut kursen videre, noe vi har tillit til vil skje i fortsettelsen. For Helga Pedersen var dette hennes første møte med den norske havfiskeflåten som fiskeristatsråd. Vi tror det ble et nyttig og konstruktivt møte for begge parter. Samtidig var det både rett og rimelig at representantskapet i havfiskeflåtens organisasjon brukte denne muligheten til å fortelle den ferske statsråden om viktigheten og nødvendigheten av å styre nasjonens nest viktigste eksportnæring etter en stø og framtidsrettet kurs, framfor politiske eksperimentelle kursendringer som kan bære helt galt av sted. Dette budskapet ble brakt tindrende klart fram for statsråden på møtet i Tromsø. Så blir det naturligvis opp til statsråden selv å vurdere hvorvidt hun vil ta hensyn til disse innspillene noe vi naturligvis håper og tror at hun vil gjøre. Både før valget i fjor høst, og senere, har havfiskeflåten terpet på viktigheten av stabilitet og forutsigbarhet i fiskeripolitikken. Fiskebåt har, gang på gang, hevdet at eneste måten å bygge en framtidsrettet fiskerinæring på, er gjennom lønnsomhet og stabilitet. Vi tror derfor ikke at Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen ble spesielt overrasket over at disse synspunktene ble framført nærmest unisont fra Fiskebåt sin ledelse, og havfiskeflåtens utsendinger, på representantskapsmøtet i Tromsø. I så måte var vel ikke «isfronten» kaldere enn en kunne forvente. Det hører også med at Fiskebåt har roset fiskeristatsråden for hennes klare holdning til at ressursfordelingen mellom de ulike flåtegruppene skal ligge fast. Dermed er det enighet om en av de viktigste og mest sentrale forutsetningene som må ligge til grunn for den stabilitet og forutsigbarhet som en bortimot samlet næring har bedt om. Fiskeristatsråden understreket også at strukturstoppen som ble innført straks etter valget, og som Fiskebåt har uttrykt seg svært kritisk til, ikke er en permanent stopp. Det kan vel hende at de ulike strukturordningene har vært, og fortsatt vil være, nødvendige. Men statsråden ønsker en pause for å evaluere ulike strukturordningene i fiskeflåten, og få forslag om hvordan den framtidige strukturpolitikken bør utformes. Selv om Fiskebåt har vært imot denne stoppen, har havfiskeflåten tatt statsrådens tenkepause til etterretning, men samtidig bedt om at tenkepausen ikke trekker lenger ut i tid enn høyst nødvendig. Det innspillet har statsråden uttrykt forståelse for og derfor gitt utvalget en frist til 15. august med å legge fram sin innstilling. Selv om Fiskebåt sine utsendinger på representantskapsmøtet i Tromsø uttrykte seg kritisk til mye av innholdet i den rød-grønne regjeringens fiskeripolitikk, er havfiskeflåtens organisasjon, nå som alltid, innstilt på samarbeid for å nå felles mål; nemlig en kyst og en fiskerinæring som kan stå best mulig rustet til møte framtidens mange utfordringer. Det føler vi oss også trygge på at fiskeristatsråden er opptatt av. Vi skal føre en aktiv fiskeripolitikk med et sterkere samfunnsperspektiv enn våre forgjengere. Flåtesiden, landindustrien og ringvirkningene av næringen må ses i sammenheng. Markeds-kreftene skal ikke lenger styre utviklingen alene. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen etterlot ingen tvil om at den nye rød-grønne regjeringen har til hensikt å styre fiskeripolitikken etter en helt ny kurs da hun talte til representantskapet i Fiskebåtredernes Forbund i Tromsø. Reaksjonene etter statsrådens første tale til den norske havfiske-flåten var ulike, men å hevde at statsrådens tale ble mottatt med jubelrop, vil vel være en overdrivelse. Statsrådens invitasjon til samarbeid med havfiskeflåten om viktige fiskeripolitiske tema, ble likevel godt mottatt blant havfiskeflåtens medlemmer. At markedskreftenes plass i fiskerinæringen skal tones ned, begrunnet fiskeriministeren på følgende måte: Vi skal føre en fiskeripolitikk som gjør at ungdommen både skal ønske og kunne finne en plass i fiskerinæringa, så vi opprettholder en mangfoldig bosetting langs kysten. Denne regjeringa har altså et bredere perspektiv enn det rent bedriftsøkonomiske. I tillegg til at fiskeripolitikken danner rammebetingelsene for bedriftene i Side 2 NR. 1 FEBRUAR 2006

3 skreftene må vike kere politisk styring Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. fiskerinæringa, vil vi at vår politikk også ha positive konsekvenser for utviklinga i lokalsamfunnene. Jeg mener det er mulig å både ivareta bedriftsøkonomiske hensyn og et helhetlig samfunnsperspektiv. Vår politikk skal bygge på en bærekraftig ressursforvaltning og en rettferdig fordeling av fiskeressursene, slo statsråden fast. Fiskeressursene i havet tilhører fellesskapet. Derfor legger regjeringa til grunn at fellesskapet skal sikres kontroll over ressursene, og ha styring med at ressursene kommer fellesskapet til gode. Regjeringa vil sikre at verdiskapinga av ressursene i havet i størst mulig grad skal komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode. Regjeringa vil legge til rette for en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og som kan sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff. Vi vil dessuten legge vekt på å bruke det fortrinnet vi har med tilgang på fersk fisk av høy kvalitet. Kampen mot overfiske og for en bærekraftig utnyttelse av ressursene er en høyt prioritert sak for regjeringen. Dette skal reflekteres i måten vi prioriterer både tid og penger på. En stor utfordring er å få bukt med det uregulerte overfisket i Barentshavet. Overfisket i Barentshavet representer et tap på omkring en og en halv milliard kroner. Det trenges ikke mye fantasi for å forstå hvilken betydning dette har for inntekter, arbeidsplasser og bosetting, sa statsråden. Millioner til ressurskontroll Fiskeridirektoratet har fått en økning på 15 millioner kroner til ressurskontroll i år. I tillegg er det bevilget 2,5 millioner som forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet og dessuten har Kystvakten fått midler som skal øke antall seilingsdøgn i 2006, sa Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen på representantskapsmøtet i Fiskebåtredernes Forbund i Tromsø. Departementets midler er øremerket arbeid rettet mot Russland. For Fiskeridirektoratets del innebærer økningen at direktoratet i 2006 vil disponere 68 millioner kroner til ressurskontroll og antall årsverk øker fra 70 til 85. Dette er en betydelig økning sammenlignet med de to foregående år, sa Helga Pedersen. Strukturutvalget i arbeid Det mye omtalte utvalget som skal evaluere strukturtiltakene i fiskeflåten er for lengst kommet i arbeid. Utvalget er bedt om å komme med sin innstilling innen 15. august. Utvalget ledes av Trygve Myrvang, som har lang erfaring fra norsk fiskerinæring, og til daglig er administrerende direktør i Norges Råfisklag. Fra fiskerhold er det kommet reaksjoner på utvalgets sammensetning, spesielt det faktum at fiskerne selv knapt nok er representert. Denne kritikken ble imidlertid avvist av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen på Fiskebåt sitt representantskapsmøte. Utvalget er bredt sammensatt, og medlemmene er svært kompetent til å ta fatt på denne krevende oppgaven. Vi har lagt vekt på at ulike interesser skal komme til orde, og basert på interessen kunne vi ha satt sammen et langt større utvalg. Hensynet til framdrift tilsier at vi har en passende størrelse, og utvalgets innstilling vil bli sendt på høring. Selv om vi har det travelt er det viktig at vi tar oss tid til å lytte. Mandatet for utvalget er knyttet opp mot Soria Moria-erklæringens konkrete målsettinger om at strukturpolitikken må bidra til å sikre fiskeressursene som felles eiendom, å sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten og å sikre en flåte som er moderne, variert og lønnsom, sa statsråden Ved siden av lederen er følgende personer oppnevnt til utvalget: Claire Armstrong, førsteamanuensis Norges Fiskerihøgskole,Tromsø Hilde Rødås Johnsen, saksbehandler Norges Kystfiskarlag, Flakstad Sigurd Larsen, seniorpartner Tromsø Consulting Group,Tromsø Jørn Lian, direktør Skagerakfisk, Kristiansand Linda Nøstbakken, forsker Senter for Nærings- og samfunnsforskning, Bergen Audun Maråk, administrerende direktør Fiskebåtredernes Forbund, Ålesund Christen Mordal, direktør FHL Industri og eksport, Lørenskog Gerhard Olsen, fisker, Måsøy Oddlaug Osmundsvåg, førstekonsulent Vågsøy trygdekontor,vågsøy Geir Tommy Pedersen, student, Karasjok Wenche Pedersen, fylkesrådmann Finnmark fylkeskommune,vadsø Jan Skjærvø, generalsekretær Norges Fiskarlag,Trondheim Helle Stensbak rådgiver Landsorganisasjonen, Oslo Bente Aasjord, prosjektleder Kvinneuniversitet Nord, Steigen Dette er en sammensetning som reflekterer mangfoldet langs kysten, og utvalget har alle forutsetninger for å belyse de problemstillingene de helt sikkert vil komme over, sier Helga Pedersen. NR. 1 FEBRUAR 2006 Side 3

4 Tilbake i manesjen Sammenligningen med Admiral Nelson var alt annet enn tilfeldig. Men heldigvis gikk det bedre med Sigurd Teige i de fem årene han ledet sine tropper i Fiskebåtredernes Forbund, enn det gjorde med Admiral Nelson, som endte sine dager i slaget ved Trafalgar. Øystein Sandøy hadde svinget sin lyriske penn og framførte det rykende ferske diktet «Admiralen» til avtroppende Fiskebåt-formann under festmiddagen på representantskapsmøtet i Tromsø. Fiskebåt sin eminente rimsmed hadde funnet mange likhetstrekk mellom Admiral Nelson og Sigurd Teige. Her er eit utdrag av diktet: Inge Halstensen har overtatt som styreformann i Fiskebåtredernes Forbund. Ett år etter at han gikk ut av styret, er Inge Halstensen tilbake i Fiskebåtmanesjen, denne gang som formann i havfiskeflåtens organisasjon. Etter ni år i Fiskebåt-styret hadde Inge Halstensen allerede sittet et år på «overtid» da han fikk avløsning på representantskapsmøtet i En så visjonær og engasjert mann vil nok bli synlig og figurere i næringen i mange år framover. Det håper vi, både for Inge Halstensens del, men aller mest for fiskerinasjonen Norges del, skrev «Fiskebåtrederen» i fjor. Og slik ble det. Selv brukte Inge Halstensen mest tid på å takke avtroppende styreformann Sigurd Teige for hans innsats som formann, etter at et enstemmig representantskapsmøte i Tromsø hadde valgt 61 åringen fra Bekkjarvik som ny leder. Den nye Fiskebåt-lederen fremhevet spesielt Sigurd Teiges innsats i internasjonale forhandlinger. Om den nye formannen kan sies at få har bredere erfaring enn han i norsk fiskerinæring. Filologen fra Bekkjarvik driver et av Norges største ringnotrederi, og er uten tvil en av nestorene i næringen. Ni år i Fiskebåtstyret, 12 år i landsstyret i Norges Fiskarlag, medlem av de norske forhandlingsdelegasjonene med EU og Færøyane, samt Norges Sildesalgslags Salgsutvalg, har gitt Inge Halstensen en ballast som vil komme vel med når han skal lede havfiskeflåten i en tid med mange store og spennende utfordringer. Og at motivasjonen er på topp skal ingen tvile på. På representantskapsmøtet i Tromsø rettet han en klar pekefinger mot den nye Fiskeri- og kystministerens politiske kurs, som han påpekte en rekke farer og svakheter i. «Vi har vår eigen Nelson som heldigvis gjekk fri, frå kuler og kanoner, og den slags barbari. Ein Nelsons sjelefrende, i samstemt symbolikk, med status som legende, og Admiralens blikk»...«ros og gode ord har du ærleg, vel fortent, du landar like fjellstøtt som Wirkola omtrent. Din sjelefrende Nelson, kaptein på «Victory», Han står i dag på sokkel, sentralt i London by. Som Admiral betrakta, du har din like der; Og burde stå jamsides, midt på Trafalgar Square. Din innsats vil bli hugsa, i både stort og smått. Vi takkar deg av hjarta, for jobben du har gjort». Nåvel, Sigurd Teige forventer vel ikke å få stå på sokkel ved siden av Admiral Nelson i London by. Men gode ord er alltid kjekt å få på tampen av en epoke enten de nå ble framført i lyriske vendinger, eller i form av et handtrykk og et velment takk. Side 4 NR. 1 FEBRUAR 2006

5 Admiralen Sigurd Teige. Etter fem år som leder av havfiskeflåtens organisasjon har Sigurd Teige fått mye velfortjent heder og mange gode venner. Og selvsagt noen litt mindre gode venner også. Slik blir det nødvendigvis når man stikker nasa fram, og att på til er rangert på «Ti på topp»-listen over mektige og innflytelsesrike organisasjonspersoner her i landet. Det har vært fem utrolig spennende og lærerike år for en leder som har oset av respekt og autoritet, både innad og utenfor organisasjonen. Selv er Sigurd Teige mer opptatt av framtiden enn fortiden, og i sin åpningstale på Fiskebåt sitt representantskapsmøte i Tromsø løftet han pekefingeren flittig mot å skru klokka tilbake i en næring som, dersom den får styre etter en fast og framtidsrettet kurs, vil ha lyse år framfor seg. Som Fiskebåt-formann i fem år, har Sigurd Teige ofte vert fortvilet over all støyen rundt interne fordelings- og reguleringssaker. Ikke bare har disse konfliktene skapt vondt blod, men har alt for ofte tatt fokus bort fra de virkelig store og betydningsfulle sakene. Ikke minst gjelder det store internasjonale fiskeripolitiske spørsmål der Fiskebåt gjerne skulle sett at langt flere var med å dra lasset. Hadde flere valgt å fokusere på å sikre Norge sine rettmessige andeler av viktige ressurser vi deler med andre land og det er faktisk nær sagt alle fiskeslag som betyr noe så hadde de interne fordelingskranglene vært for parenteser å regne i det totale ressurs- og kvotebildet. Det gjelder sild, kolmule og makrell, like mye som det russiske overfisket i Barentshavet, som Fiskebåt har ropt varsko om, og foreslått tiltak mot, i en årrekke uten å bli hørt. At milliardtyveriet i Barentshavet har gitt norske fiskere 20 % lavere torskekvoter enn de normalt skulle hatt, burde ha opptatt langt flere både på myndighetsnivå og i næringen mener Sigurd Teige. Viktigheten og nødvendigheten av et fastere grep om disse store og viktige internasjonale utfordringene fikk Sigurd Teige til å foreslå opprettelse av et eget sekretariat for internasjonale forhandlinger i sin siste tale som Fiskebåt-formann. Fem år med Sigurd Teige som formann i Fiskebåtredernes Forbund har satt sine spor både nasjonalt og internasjonalt. Om noen var i tvil om hvem Fiskebåt var og hva havfiskeflåtens organisasjon stod for før Sigurd Teige tok kommandoen, så vet de det i hvert fall nå. Med tyngde og autoritet har han, på en utmerket måte, profilert Fiskebåtredernes Forbund som en seriøs og troverdig fiskeriorganisasjon. Omgitt av en administrasjon med unik kompetanse og stå-på-vilje, fremhever den avgåtte formannen også samarbeidet han har hatt med styret i disse fem årene. Viljen og evnen til å kompromisse seg fram til enighet og løsninger i vanskelige saker, har gitt Fiskebåt en styrke og slagkraft som har irritert noen få, men imponert de aller fleste. Når han nå forlater Fiskebåtskuta gjør han det i trygg forvissning om at han overlater ansvaret til en arvtager av solid kaliber. Om Sigurd Teige skulle gi et råd, så ville det rådet ha gått til myndighetene om å vise respekt for det næringen har klart å få til. Å drive politiske eksperiment kan komme til å koste mer enn det smaker, tror Teige. Stabilitet, fokus på lønnsomhet, og et fast grep om viktige internasjonale fiskerispørsmål er en bedre resept for å trygge vekst og bosetting langs kysten, enn stadig skiftende politisk motiverte kursdreininger. Dette fikk han sagt klart ifra om til Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen på representantskapsmøtet i Tromsø, og han føler seg trygg på at styret og den nye styrelederen i Fiskebåt kommer til vektlegge dette i fortsettelsen. Sigurd Teige ble takket for innsatsen som Fiskebåt-formann med et bilde av kunstneren Ørnulf Opdahl. NR. 1 FEBRUAR 2006 Side 5

6 Unødvendig å redusere blåkveitefangsten Norske fiskere fisket tonn blåkveite i 2005, eksklusiv forskningsfangsten. Dette er 646 tonn mindre enn i Fiskebåtredernes Forbund mener derfor at det er unødvendig å iverksette ytterligere tiltak for å redusere det norske fisket etter blåkveite. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen vil sette ned en gruppe som skal gå gjennom bifangstreglene for alle flåtegrupper med tanke på å minske uttaket av blåkveite ytterligere. Hun ser ikke bort ifra at det kan bli aktuelt å endre bifangstreglene allerede inneværende år. Helt unødvendig, mener Fiskebåt, i og med at Fiskeridirektoratets egen fangststatistikk viser at norske fiskere faktisk tok opp mindre blåkveite i fjor enn året før. Det eneste som øker er forskningsfangsten der Norge og Russland ble enige om å øke forskningsfangsten av blåkveite fra tonn til tonn for hver av partene i Norge utnyttet tonn av forskningskvoten på tonn blåkveite i 2005, og det legges fra Havforskningsinstituttets side ikke opp til å øke uttaket av forskningskvoten i Det innebærer at det i første rekke er Russland som får glede av økningen i forskningskvoten. Dette er uheldig, og Fiskebåtredernes Forbund mener at Norge bør utnytte forskningskvoten fullt ut, og eventuelt bruke verdien til å styrke ulike sider av ressursforskningen. Det må samtidig være en norsk målsetting å redusere forskningskvoten av blåkveite i fremtidige forhandlinger med Russland. Reguleringen og fordelingen av blåkveitebestanden har hatt en turbulent historie etter at myndighetene fra 1. januar 1992 innførte stopp i det direkte fisket etter blåkveite. Ikke minst har dette vært knyttet til hvilke bifangstreguleringer som skal gjelde for de fartøyene som ikke har hatt adgang til å delta i det direkte fisket etter blåkveite. Den voldsomme ekspansjonen i kystflåtens fiske etter blåkveite, etter at fisket ble stoppet, har imidlertid også skapt debatt. I lys av den begrensete kvoten som ble satt for å videreføre et «tradisjonelt kystfiske» etter blåkveite er deltakelsen mer enn 10-doblet i kystflåten, mens det gjennomsnittlige uttaket av blåkveite er mer enn 3-doblet. At kvotene av blåkveite har stor fangstverdi har ikke redusert konfliktnivået. I 10-årsperioden før fisket ble stoppet i 1992 stod trål for ca 60% av det norske fisket etter blåkveite, mens konvensjonelle fartøyer over 28 meter fisket ca 15%, og kyst ca 25%. Fiskebåtredernes Forbund protesterte derfor kraftig når et flertall i Landstyret i Norges Fiskarlag foreslo å fordele blåkveite med 13% til konvensjonelle fartøyer over 28 meter, 44% til konvensjonelle under 28 meter (kyst), og 43% til trål forut for Landsmøtet i Konflikten blir ikke mindre da Samarbeidsrådet for fylkesfiskarlagene i Nord foreslo et enda mer ytterliggående forslag på Landsmøtet i Norges Fiskarlag i 2003, og dette ble fulgt opp av et motforslag fra Fiskebåtredernes Forbund om at den historiske fordelingen i 10-årsperioden før 1992 skulle følges. Resultatet ble uansett at et modifisert forslag fra Samarbeidsrådet i Nord ble vedtatt med knappest mulig margin på Landsmøtet, med 35 mot 34 stemmer. Dette forslaget gav trålerne 36% av en fremtidig norsk totalkvote, kyst 50% og konvensjonelle fartøyer over 28 meter 14%. Fangststatistikken viser at trålerflåten stod for 21,8% av det norske fisket etter blåkveite i 2005, mens konvensjonelle fartøyer over 28 meter fisket 22,4%, og kystflåten 55,8%. Fiskebåtredernes Forbund konstaterer at slik reguleringsopplegget for blåkveite er lagt i 2006, er det stor fare for at urimeligheten mellom fartøygruppene øker. Om noe skal endres på, så må det i så fall bli å iverksette tiltak som fører til at trålerne får en mer rimelig andel av fisket etter blåkveite, mener Fiskebåtredernes Forbund. Side 6 NR. 1 FEBRUAR 2006

7 Det eneste sikre med ferskfisk-markedet er det usikre Mens fiskeriminister Helga Pedersen snakket varmt om regjeringens satsing på fersk fisk for representantskapsmøtet i Fiskebåtredernes Forbund, fortvilet norske fiskeeksportører over et januarsalg av fersk torsk som på ingen måte ville komme skikkelig i gang. Det eneste sikre med ferskfiskmarkedet er det usikre, slo salgsansvarlig for ferskfisk i Tromsø- firmaet Norfra, Frode Eliassen fast i en samtale «Fiskeribladet» etter en heller treg start i markedet for fersk torsk etter nyttår. Ferskfiskmarkedet kan svinge veldig fra uke til uke, og blir påvirket at mange faktorer, forklarer Eliassen. Hvis danskene og andre EU-land får mye hvitfisk fra Nordsjøen, så faller prisene. Mye ferskfisk fra Island får også følger. Det fiskes også torsk i Østersjøen som ligger sju-åtte kroner under vår torsk i pris, og denne billigtorsken til filétmarkedet drar ned prisene på all torsk. Selv om østersjøtorsk kanskje ikke frister aller mest, blir den ofte så billig i forhold til annen torsk at kundene ikke har råd til å unnlate å kjøpe, sier Frode Eliassen. Prisene i ferskmarkedet vil komme under press hvis saltfiskmarkedet preges av dårlige tider. Fisk som kanskje vanligvis ville gått i salt, blir solgt som ferskprodukt, og ender dermed i et langt mer marginalt marked enn saltfisk- og klippfiskmarkedet. Markedet foretrekker villfanget torsk Foreløpig ser det ikke ut til at all verdens positive gourmetkokker kan berge torskeoppdretterne fra mange tapssalg. Oppdrettstorsken som skulle bli et godt betalt nisjeprodukt, har havnet i nesten samme prisleie som villfanget torsk. Og enda verre: Markedet har en preferanse for vill torsk, skriver «Fiskeribladet». Eventyrlig seifiske Bestanden underestimert mener Fiskebåt Trålere med enkelttrål har fisket nær tonn rund sei i løpet av en periode på 17 dager, og erfarne skippere uttaler at de aldri har opplevd maken til fiske i Nordsjøen. Fisket har foregått på sei av variabel størrelse, slik at det er flere årsklasser som er representert i fangstene. For de båtene som driver garnfiske etter sei har sesongen ikke startet fullt like bra. Fiskebåtredernes Forbund er kjent med at fangstratene i trålfisket etter sei i Nordsjøen er et viktig element i bestandsberegningene av seibestanden, og er opptatt av at Havforskningsinstituttet får tilgang til disse fangstratene i forbindelse med bestandsberegningene for kvotefastsettelsen i Forbund- Seilfiske i Nordsjøen har vært svært godt i vinter. I EUsonen nord om Shetland, har det vært fisket sei over store områder. Ikke bare har fisket vært godt prisen har også vært på et historisk høyt nivå. et anmoder derfor Havforskningsinstituttet om en oppdatering på hvilke fangstdata som legges til grunn for bestandsberegningene for sei i Nordsjøen, og om det er de norske fangstratene eller fangstrater fra andre nasjoner som benyttes. I lys av fangstutviklingen stiller Fiskebåt seg undrende til den sterke nedskrivingen som ble gjort av seibestanden i Nordsjøen i tilknytning til kvoteanbefalingene for Her uttalte ICES at estimatet for gytebestanden i 2003 var 40% lavere enn tidligere estimat, mens fiskedødeligheten i 2002 var beregnet til å være 30% høyere enn tidligere beregnet. Fiskebåtredernes Forbund mener at ICES gjennom denne nedskrivingen med stor sannsynlighet har underestimert seibestanden i Nordsjøen. Forbundet ber Havforskningsinstituttet om kommentarer til dette samtidig som Havforskningsinstituttet oppfordres om å bruke referanseflåten til å skaffe seg bedre oversikt over fangstrater, utbredelse og størrelsessammensetning av fangstene av sei i Nordsjøen. I skrivet til Havforskningsinstituttet viser Fiskebåt også til striden rundt forvaltningsstrategien for seibestanden i Nordsjøen. I lys av den siste utviklingen i fisket er Fiskebåt enda mer skeptisk til å redusere anbefalt fiskedødelighet fra 0,40 til 0,30. NR. 1 FEBRUAR 2006 Side 7

8 Side 8 NR. 1 FEBRUAR 2006

9 Fisk for en halv milliard ble ikke fisket i fjor Fiskebåtredernes Forbund mener det må være en klar målsetting for norsk fiskeriforvaltning at de norske totalkvotene blir fisket det enkelte år, og spesielt i en situasjon der vi deler de fleste bestandene med andre nasjoner. Forbundet antar at Fiskeri- og kystdepartementet deler denne målsettingen. Fiskebåtredernes Forbund konstaterer samtidig at Norge ikke greidde å utnytte fullt ut enkelte kvoter i 2005, og mener at det er nødvendig å diskutere rutiner som sikrer oss en bedre kvoteutnyttelse i fremtiden. Ifølge Fiskeridirektoratets fangststatistikk stod det, bare når det gjelder torsk, hyse og sei, igjen verdier for minst 500 millioner kroner (med forbehold om justeringer i fangststatistikken) i havet i forhold til det som kunne vært fisket i Dette gjelder vel tonn norsk arktisk torsk, vel tonn norsk arktisk hyse, knapt tonn norsk arktisk sei, vel tonn sei i Nordsjøen og knapt tonn torsk i Nordsjøen. Det kan være gode argumenter for at enkelte av disse kvotene burde stå ufisket, og det vil også være slik at det ikke er reguleringsopplegget alene som er årsaken til at kvotene forble ufisket, men Fiskebåtredernes Forbund mener uansett at det er rom for forbedringer når det gjelder avviklingen av disse fiskeriene. Vis søppelansvar! Fiskebåtredernes Forbund mottar fra tid til annen henvendelser fra mennesker som bor langs kysten, både i nord, og sør om forsøpling av strandsonen. Det dreier seg om plast, strips, vegnrester, emballasje, hansker og annet uoppløselig avfall som driver i land langs kysten, og som må antas i hvert fall delvis å komme fra fiskeflåten, også forbundets medlemsfartøyer. Som med all næringsvirksomhet innebærer også fiskeriene miljøpåvirkninger. Søppelhåndtering er imidlertid en miljøutfordring som absolutt er håndterlig, sier avdelingsleder Webjørn Barstad i Fiskebåtredernes Forbund. Her må de ulike aktørene som har havet som arbeidsplass feie for egen dør, mener Barstad. Det gjelder skipsfarten, petroleumsnæringen, fritidsflåten, kystfiskeflåten, og vi i havfiskeflåten. Fiskebåtredernes Forbund har de siste 3 4 årene hatt et godt samarbeid med miljøstiftelsen Bellona, og i samarbeid med de gjennomført et forprosjekt der ulike typer avfall ble kartlagt. Regelverket knyttet til disse ble klargjort, og aktuelle avfallshåndteringsmetoder identifisert for å ivareta hensynet til havmiljøet. Sammen med Bellona arrangerte Fiskebåt også et miljøseminar i Ålesund for et år siden, hvor medlemsrederiene ble invitert for å diskutere havfiskeflåtens ulike miljøutfordringer. Forsøpling av havmiljøet har vært et hovedtema i disse sammenhengene. Forbundet har også inngått medlemsavtaler for oppsamling og levering av oljeholdig avfall, og arbeider nå med prosjekter knyttet til koordinering av innsamling og resirkulering av lin-rester fra not/trål/garn, wire og andre avfallsdeler fra fiskeredskaper. Som et ledd i havfiskeflåtens helse-, miljø og sikkerhetsarbeid er det også i ca. 10% av flåten etablert systemer for kildesortering av avfall. Det gjenstår imidlertid mye arbeid her, som det også gjør i havnekommunene for å sikre at flåten har et samsvarende mottakstilbud for kildesortert avfall. Vi er kommet et godt stykke på vei, og gjennom de prosessene vi har ført har jeg fått et inntrykk av at våre medlemmer generelt har gode rutiner og holdninger til avfallsproblematikken. Men vi kan sikkert bli enda bedre. Min påstand er at det knapt finnes unnskyldninger for å kaste uoppløselig søppel på havet på et moderne havfiskefartøy i dag.vi har hatt en omfattende fornying i havfiskeflåten, og de fleste båter er utrustet med søppelkomprimatorer eller annet egnet utstyr for avfallshåndtering. Vi må rett og slett bli enda flinkere til å oppfylle storsamfunnets forventninger til et miljøriktig havfiske. Dette dreier seg først og fremst om å ha de rette holdninger hos mannskap og ledelse om bord. Rederiene må vise lederskap og sørge for at holdningene om bord er sunne. Derfor vil vi oppfordre våre medlemsrederier om å bidra i det holdningsskapende arbeidet, sier Barstad. Det nye Fiskebåt-styret På representantskapsmøtet i Fiskebåtredernes Forbund i Tromsø ble disse valgt til styre for Fra venstre: Knut Karlsen, Tromsø, Yngve Myhre, Oslo, Olav H. Østervold, Torangsvåg, Inge Halstensen, Bekkjarvik, Birger Dahl, Bodø, Kåre Furnes, Måløy og Atle Vartdal, Ålesund. NR. 1 FEBRUAR 2006 Side 9

10 Forsikring av fiskefartøy Teisten Havbrott Lofoten Tromstrygd TROMSØ Tromstrygd Gj. Sjøforsikringsselskap tlf MYRE Teisten Gj. Båtforsikring tlf BØ I VESTERÅLEN Bø Gj. Båforsikr. forening «Havbrott» tlf SØRVÅGEN Lofoten Fartøyassuranseforening Gj. tlf Vega Nordmøre Bud og Hustad Bud og Hustad Møretrygd Møretrygd Havtrygd Havtrygd Havtrygd Nordlys BODØ Nordlys Forsikring Gjensidig tlf VEGA Assuranseforeningen «Vega» Gj. tlf KR.SUND Bud og Hustad Forsikring Gj. tlf AVERØY Nordmøre Gj. Båttrygdelag tlf BUD Bud og Hustad Forsikring Gj. tlf ÅLESUND Møretrygd Gj. Forsikring tlf FOSNAVÅG Møretrygd Gj. Forsikring tlf MÅLØY Havtrygd Gj. Forsikring tlf SJØ- OG FISKERIFORSIKRING ER VÅRT FAG Vårt hovedformål er å dekke ditt forsikringsbehov som fisker / fiskebåtreder. Lokal kunnskap og kompetanse innen sjøforsikring sikrer at vi kan tilby våre medlemmer best mulige forsikringsløsninger. BERGEN Havtrygd Gj. Forsikring tlf FLEKKEFJORD Havtrygd Gj. Forsikring tlf MEDLEMMER AV SJØTRYGDGRUPPEN TA KONTAKT FOR EN HYGGELIG FORSIKRINGSPRAT Side 10 NR. 1 FEBRUAR 2006

11 Appellerer til dugnad for lærling- og praksisplasser Berre ein større felles innsats, frå alle flåtegrupper, slik at vi får fleire med sertifikat til disposisjon i dei komande åra, kan hjelpe på konkurransen om folka flåtegruppene i mellom seier avdelingsleiar Paul-Gustav Remøy i Fiskebåtredernes Forbund. I og med at praksistid om bord er heilt sentralt både for lærlingar og dei som skal få seilingstid til å få løyst sertifikat, er disponible plassar om bord heilt nødvendige. Remøy ber fiskeflåten vere sitt ansvar bevisst. Konkurransen om arbeidskrafta Mange fiskebåtreiarlag har ytt ein stor innsats i mange år med å ha lærlingar om bord i båtane. Det er slett ikkje alltid reiarlaga har fått nytte av lærlingane i ettertid. Mange har valgt andre vegar, som til dømes supply, etter at dei er blitt ferdige og fått løyst ut sertifikata sine. Likevel har desse reiar-laga sin innsats vore viktig for å få fram ettervekst. No treng vi fleire som er med på denne dugnaden, seier Remøy. Havfiskeflåten har vore den viktigaste rekrutteringsbasen til den framveksande supplyflåten. Reduksjonen i fiskeflåten har på sett og vis kome parallelt med dette. Men veksten i supplyflåten er no langt større og er ein reell fare for dei gruppene i fiskeflåten som for tida ikkje kan konkurrere med lønnsevna i oljenæringa. Det er også klart at fiskeflåten no og fiskeflåten for nokre år sidan er to forskjellige ting i sertifikatsamanheng seier Remøy. I fiskeflåten har vi nok ikkje fullt ut erkjent at større fartøy, større motorkraft, og meir komplekse løysingar krev større kunnskap og sertifikat. Vi kan like det eller ikkje, men må halde oss til dei internasjonale sertifikatkonvensjonane. Fiskeflåten har, uavhengig av konkurransen frå oljenæringa, ei utfordring særleg på maskinsida, seier han. Betre økonomiske rammevilkår for lærlingar i fiskeflåten Det kan seiast mykje om verknadane av nettolønnsordninga på konkurranseevna til fiskeflåten. Men, vi kan i alle høve seie oss nøgde med at vi har fått gjennomslag for at også dei som tek læretida si i faget «Fiske og Fangst» no kan oppnå støtte frå «Utdannings og rekrutteringsfondet». Dette har hittil ikkje vore mogleg og dermed skapt ein vanskeleg konkurransesituasjon. Rundt 5% av dei midlane som reiarlaga innanfor nettolønnsordninga elles hadde blitt fritekne frå å betale inn til staten, blir i staden sett inn i eit fond som dekkjer denne støtta. Lærlingeplassar kan oppnå støtte på opptil kroner i månaden frå fondet for praksistida om bord. Remøy understrekar at styret i fondet formelt ikkje har opna for dette enno, men det skal svært mykje til før styret snur i denne saka på møtet i februar. Denne saka har vore arbeidd lenge med Kampen om ungdomen er viktig. Her representert ved maskinist på Gayser Senior Kennet Grytten (24) og ein som sa til oss at han vil på sjøen så fort som råd, Jarle Grytten (15). frå forbundet si side. Det synes å ha lønt seg å vere tolmodig, meiner ein svært nøgd Remøy. Han trur at dette vil være eit nyttig steg for alle, både i skipsfarta og fiskeflåten. Fiskeflåten og kadettar Remøy understrekar sterkt kor viktig det er å få praksis for dei som treng seglingstid for å få ut sertifikata. «Fartstid» er imidlertid noko anna no enn kva det var for få år sidan. Det er klare krav til at fartstida skal være ei dokumentert læretid. Det krevst også personar, såkalla assesorar, som kan kvittere ut at den som tek fartstid utfører oppgavene sine om bord slik det skal gjerast. Ein del fiskebåtreiarlag har folk som har gått korte kurs for å få denne kvitteringskompe- tansen. Men Remøy trur at ein bør tenkje samarbeidsformer fiskebåtreiarlag i mellom. Då kan vi få same stordriftsfordelane som fleribåtsreiarlag i handelsflåten har på dette området. Han foreslår at opplæringskontora kan fungere som ein koordinator for slike samarbeid. Og når det gjeld kadettar yter faktisk fondet opp til kroner per månad om bord. Det er mange måtar å bidra på seier Remøy. Uansett er det viktig at så mange som mogeleg tenkjer på etterveksten for heile flåten. Det må ein dugnad til for å få ungdom til å føle seg ettertrakta i fiskeflåten. No har ein i alle høve tilgang på midlar som kan gjere ordningane meir interessante, seier Paul Gustav Remøy. NR. 1 FEBRUAR 2006 Side 11

12 B- blad Returadresse: FISKEBÅTREDERNES FORBUND Postboks 67 Sentrum 6001 Ålesund Et stort område for forretninger Velger du Nordea som din bedrifts finansielle partner, oppnår du tilgang til et stort omfattende nettverk i Norden og Østersjøområdet. Våre eksperter vil hjelpe deg med dine bedriftsplaner og vil dele all sin kunnskap med deg. Vi kjenner de lokale markedene, praksisen og reglene i landene, fordi vi er der - hver dag. Det nordiske området er ikke der, men her. Side 12 NR. 1 FEBRUAR 2006

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015. 4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer. Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning

Detaljer

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS)

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) SAK 5 FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) 1 ENDRINGER I ÅRETS REGULERING Fiskeridirektøren vil på bakgrunn av anmodningen fra arbeidsgruppen foreslå stans i det direkte fisket etter uer med

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker KONGELIG RESOLUSJON Økt kvotetak og konsesjonskapasitet for pelagisk trål Kongelig resolusjon av (Foredratt av statsråd Elisabeth Aspaker) Nærings-

Detaljer

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge "Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å

Detaljer

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Andreas Haugstvedt Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 15/13865 Deres referanse: Vår dato: 08.12.2015 Deres

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten

Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Lisbeth Berg-Hansen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 201200299 Dato 16.11.2012 Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten 1. Bakgrunn

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 SAK 15/2016 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer

Tveteråsutvalgets rapport - behov for reformpause? Svolvær, den 11. mars 2015 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Tveteråsutvalgets rapport - behov for reformpause? Svolvær, den 11. mars 2015 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Tveteråsutvalgets rapport - behov for reformpause? Svolvær, den 11. mars 2015 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Viktig Norge en stor fiskerinasjon Forvalter et havområde 6 7 ganger større enn fastlandsnorge

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn) 4.3 SEI 4.3.1 FISKET I 2015 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter og fangst i 2015 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N. Tabellen viser at totalkvoten ble overfisket med ca.

Detaljer

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Pelagisk sektor sett frå fiskarsida Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Fiskebåts visjon Ei miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

"Norsk fiskeriforvaltning og EU"

Norsk fiskeriforvaltning og EU "Norsk fiskeriforvaltning og EU" Seminar i Tromsø 25. mars 2003: Norsk fiskeriforvaltning og fiskeeksport - utfordringer i et nytt Europa Statssekretær Janne Johnsen, Fiskeridepartementet Den bilaterale

Detaljer

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget. Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.no Til styremedlemmene. Haugesund, den 21. november 2007

Detaljer

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV Havforskningsinstituttet gir hvert år råd til fiskerimyndighetene om forvaltningen av de ulike fiskebestandene. Normalt gjelder rådet kun kvotefastsettelsen for

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE 29. AUGUST 2014 (7/14)

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE 29. AUGUST 2014 (7/14) PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE 29. AUGUST 2014 (7/14) 1 Det blei halde styremøte i Fiskarlaget Vest fredag 29. august 2014, kl.1200, i Norges Sildesalgslag sine lokale. Følgjande deltok: Kåre Heggebø, leiar Mons

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. 9.6 MAKRELL 9.6. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en disponibel på 78 868 tonn makrell. Tabell gir en oversikt over all fangst av makrell i 04 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. Tabell : Fordeling

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og flere spesialtema, følger etter overskriften Hovedtall på side 3. Offisielle

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015.

Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015. SAK 31/2014 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015. Fiskeridirektøren

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014: JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kilde: Fiskeridirektoratets Landings- og sluttseddelregister og Konsesjons- og deltakerregister per 23. oktober 2016

Kilde: Fiskeridirektoratets Landings- og sluttseddelregister og Konsesjons- og deltakerregister per 23. oktober 2016 SAK 10/2016 REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2017 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter blåkveite i 2017 for Sametinget, som ledd i gjennomføringen

Detaljer

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003 Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003 Dagens utfordring overkapasitet i kystflåten Nye fartøy mer effektive enn gamle,

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

NOTAT Saksnummer: Fra: Andreas Haugstvedt Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen

NOTAT Saksnummer: Fra: Andreas Haugstvedt Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen NOTAT Saksnummer: 2015017902 Fra: Andreas Haugstvedt Dato: 10.12.2015 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 5 Telefon: TIL: Stein-Åge Johnsen E-post: andreas.haugstvedt@fiskeridir.n o REGULERING AV FISKET

Detaljer

Pelagisk forening støttet forslaget fra Norges Fiskarlag om å øke totalkvoten.

Pelagisk forening støttet forslaget fra Norges Fiskarlag om å øke totalkvoten. Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Postboks 8090 Dep Telefon: 99796722 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/233 Deres referanse: Vår dato: 25.11.2014 Deres

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015 SAK 15/2014 REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter blåkveite i 2015 for Sametinget, som ledd i gjennomføringen

Detaljer

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning (Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning Fordeler og ulemper ved å endre kvoteåret Et forprosjekt finansiert av Norges Råfisklag og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Bakgrunn Økt

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Høringsnotat av 30. mars Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten. forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse

Høringsnotat av 30. mars Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten. forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse Høringsnotat av 30. mars 2012 Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse Høringsfrist 25. mai 2012 1 Innledning Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Forfatter(e)/Prosjektleder: Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri og havbruksnæringens

Detaljer

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten

Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring forslag om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten. Høringsfristen er satt til

Detaljer

PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 4. JUNI 2014 (5/14)

PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 4. JUNI 2014 (5/14) PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 4. JUNI 2014 (5/14) Det blei halde telefonstyremøte i Fiskarlaget Vest onsdag 4. juni 2014, kl. 1000. Følgjande deltok: Kontrollnemnda: Administrasjonen: Kåre Heggebø, leiar

Detaljer

angitt i tabell 1. Fangsten er uavhengig av kvoteår, det vil si at tabellen også inkluderer fangst som belaster kvoteåret 2016.

angitt i tabell 1. Fangsten er uavhengig av kvoteår, det vil si at tabellen også inkluderer fangst som belaster kvoteåret 2016. 4. SILD I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.. FISKET I I hadde Norge en kvote på 33 868 tonn sild i og. Norske fartøy fisket 36 87 tonn sild i og i. Det ble fisket 59 055 tonn sild i EUsonen av en soneadgang på

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2013, fangst relatert til kvoteåret 2012, ufisket kvote 2012, samt justering av gruppekvote i 2013

Tabell 1: Kvoter i 2013, fangst relatert til kvoteåret 2012, ufisket kvote 2012, samt justering av gruppekvote i 2013 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FISKET I 2013 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 2013, fordelt på flåtegrupper. I 2013 hadde Norge en

Detaljer

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Nor-Fishing Teknologikonferanse - Konsekvenser av fritt redskapsvalg Trondheim, 19. august 2010 Geir Martin Lerbukt seniorrådgiver Utgangspunktet ble skapt:

Detaljer

Alta, den 22. november Fiskeridirektoratet

Alta, den 22. november Fiskeridirektoratet Alta, den 22. november 2016 Fiskeridirektoratet Postmottak@fiskeridir.no HØRINGSVAR - FORSLAG TIL REGULERING AV OG ADGANG TIL Å DELTA I FANGST AV KONGEKRABBE I KVOTEREGULERT OMRÅDE Vedlagt følger vårt

Detaljer

Dialogmøte kongekrabbe

Dialogmøte kongekrabbe Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra

Detaljer

Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar

Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar 4.5 VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2016 4.5.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det fastsettes et minstemål på 27 cm for vassild. Dette minstemålet vil bli lagt til grunn ved en vurdering av

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014

Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Journalpost:14/24081 SAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 122/2014 Fylkesrådet 27.05.2014 080/2014 Fylkestinget 02.06.2014 Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ TELEFONSTYREMØTE

PROTOKOLL FRÅ TELEFONSTYREMØTE PROTOKOLL FRÅ TELEFONSTYREMØTE 31. JANUAR 2012 Det blei halde telefonstyremøte i Fiskarlaget Vest tirsdag 31.01.12, kl. 12. Følgjande deltok: Kåre Heggebø, leiar Helge Olav Vikshåland Finn Magnus Alvestad

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Strategi for rekenæringen anmodning om møte

Strategi for rekenæringen anmodning om møte JIM/ Ålesund 26. februar 2014 Nærings- og fiskeridepartementet Strategi for rekenæringen anmodning om møte Fiskebåt viser til tidligere korrespondanse og møter om utfordringene for rekenæringen. Fiskebåt

Detaljer

Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Styringsgruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 8/09 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen 10.02.2015

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015

FORSLAG TIL REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Hanne Østgård Postboks 8090 Dep Telefon: 46805205 «Sdo_AMAdr2» «Sdm_adr3» Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/15733 «Sdm_adr4» Deres

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Andreas Haugstvedt Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 16/16854 Deres referanse: Vår dato: 02.12.2016 Deres

Detaljer

PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 3. JUNI 2014 (5/14) SØR-NORGES NOTFISKARLAG

PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 3. JUNI 2014 (5/14) SØR-NORGES NOTFISKARLAG PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 3. JUNI 2014 (5/14) SØR-NORGES NOTFISKARLAG 1 Det blei halde telefonstyremøte i Sør-Norges Notfiskarlag tirsdag 3. juni 2014. Møtet tok til kl 1000. Følgjande deltok: Sekretær:

Detaljer

SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 13 047 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 2017. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015.

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015. SAK 5/2015 INNFØRING AV KVOTEFLEKSIBILITET MELLOM KVOTEÅR I TORSKEFISKERIENE NORD FOR 62 N 5.1 BAKGRUNN På 44. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble det i den gjensidige fiskeriavtalen

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Kilde: Fiskeridirektoratets Landings- og sluttseddelregister og Konsesjons- og deltakerregister per 5. oktober 2015

Kilde: Fiskeridirektoratets Landings- og sluttseddelregister og Konsesjons- og deltakerregister per 5. oktober 2015 SAK 16/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2016 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter blåkveite i 2016 for Sametinget, som ledd i gjennomføringen

Detaljer

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 Sak 18/2016 B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det innføres deltakerregulering for fartøy under elleve meter i samsvar

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14. Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse.

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14. Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 24.06.2014 121/14 Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

Detaljer

Protokoll Styremøte 12. Juni 2014

Protokoll Styremøte 12. Juni 2014 Protokoll Styremøte 12. Juni 2014 Styremøte i Møre og Romsdal Fiskarlag 12. Juni 2014 Møtet ble avholdt på lagets kontor i Ålesund. Til stede fra styret: Per Jan Kvalsvik, Leif Egil Grytten, Leif Midtflø,

Detaljer

4.7 MAKRELL FISKET I 2015

4.7 MAKRELL FISKET I 2015 4.7 MAKRELL 4.7. FISKET I 05 I 05 hadde Norge en kvote på 4 078 tonn makrell. Norske fartøy fisket 4 905 tonn makrell i 05. Tabell gir en oversikt norsk fiske etter makrell i 05, uavhengig av kvoteår.

Detaljer

Samlekvoteordningen i det norske kystfisket

Samlekvoteordningen i det norske kystfisket Samlekvoteordningen i det norske kystfisket Hva er fiskernes erfaringer? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning Ressursforvaltning fra art til part Delprosjekt III. a. innenfor Regelverk i fiskerisektoren Finansiert

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Stab

SORTLAND KOMMUNE Stab SORTLAND KOMMUNE Stab Dato: 12.05.2017 Saksbehandler: Geir Breivik Direkte tlf.: Ref.: 17/759 Dok nr: 17/7515 Deres dato: 04.05.2017 Deres ref.: Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032

Detaljer

BN/JIM Ålesund 30. april 2013

BN/JIM Ålesund 30. april 2013 BN/JIM Ålesund 30. april 2013 Næringskomiteen SJØMATMELDINGEN VERDENS FREMSTE SJØMATNASJON Fiskebåt viser til Regjeringens melding til Stortinget om norsk fiskerinæring (Meld.St. 22 (2012-2013) Verdens

Detaljer

I 2014 hadde Norge en kvote på tonn sild i Nordsjøen og Skagerrak. Norske fartøy fisket tonn sild i 2014.

I 2014 hadde Norge en kvote på tonn sild i Nordsjøen og Skagerrak. Norske fartøy fisket tonn sild i 2014. 9.8 SILD I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 9.8. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en kvote på 4 68 tonn sild i Nordsjøen og. Norske fartøy fisket 44 048 tonn sild i 04. Norsk fiske etter sild i Nordsjøen og er angitt

Detaljer

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Thord Monsen Boks 8118 Dep Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 11/15858 Deres referanse:

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 Sted Fiskeridirektoratets lokaler i Bodø Dato 25. og 26. februar 2016 Tid Dag 1: 08:00 17:15 Dag 2: 08:00-11:30 Tilstede fra FFN Tilstede fra

Detaljer

LEINEBRIS SCANDIC PARKEN. OMBORDPRODUKSJON. 12.01.2017 PAUL HARALD LEINEBØ Fiskebåts visjon: «Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestande i verdas reinaste havområde»

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN...

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... UTDANNINGSVEIER: Skipper/Styrmann Maskinist Teknisk fagskole 2 år Fartstid som kadett Bachelorgrad ved høgskole 3 år Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... Allmennfaglig påbygging OG KARRIEREMULIGHETER

Detaljer

Fosnavåg Shippingklubb / 13. mars 2017 Adm.dir. Audun Maråk. Dagens kvotesystem

Fosnavåg Shippingklubb / 13. mars 2017 Adm.dir. Audun Maråk. Dagens kvotesystem Fosnavåg Shippingklubb / 13. mars 2017 Adm.dir. Audun Maråk Dagens kvotesystem Tett dialog mellom næring myndigheter Stabilt og forutsigbart Komplisert og lite fleksibelt Begrensede muligheter for individuell

Detaljer

METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE

METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE NRK Brennpunkt Sendt : 17. februar 2004 1 1. Journalister: Kurt Salo Svein Bæren Rune Ytreberg 2. Tittel: Fangst og Fortielse 3. Publisert: Brennpunkt 17. februar 2004

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Fiskerikyndiges erfaringer

Fiskerikyndiges erfaringer Fiskerikyndiges erfaringer En kartlegging Arild Buanes Oppdragsgiver, organisering, design Oppdragsgiver: norsk olje og gass Referansegruppe: rådsmøte for Ett hav 1. «Kontekst»: intervjuer med OD, Fiskeridirektoratet,

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 1 2 3 4 Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 5 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen

Detaljer

NOTAT Saksnummer: Fra: Andreas Haugstvedt Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen

NOTAT Saksnummer: Fra: Andreas Haugstvedt Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen NOTAT Saksnummer: 2016017572 Fra: Andreas Haugstvedt Dato: 19.12.2016 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 9 Telefon: TIL: Stein-Åge Johnsen E-post: andreas.haugstvedt@fiskeridir.no REGULERING AV FISKET

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Konsekvenser av store kvoteøkninger

Konsekvenser av store kvoteøkninger Konsekvenser av store kvoteøkninger Konsekvenser av store kvoteøkninger Forvaltningsregelen for NA torsk slår fast at man i tillegg til hensynet til torskebestanden skal: bidra til stabilitet og forutsigbarhet

Detaljer

Fiskerienes og kystens framtid

Fiskerienes og kystens framtid Meny NÆRINGSLIV FISKERI INDUSTRI KRISTELIG FOLKEPARTI POLITIKK Fiskerienes og kystens framtid Av AKTUELL KOMMENTAR: KARL GLAD NORDAHL 07. september 2016, kl. 07:00 Mange kystsamfunns framtid i nord er

Detaljer

NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10

NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10 FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: 05.10.2016 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015 Det

Detaljer

Utvalget legger til grunn en forståelse av mandatet som innebærer en utfordring for måten fiskeripolitiske beslutninger har blitt tatt til nå.

Utvalget legger til grunn en forståelse av mandatet som innebærer en utfordring for måten fiskeripolitiske beslutninger har blitt tatt til nå. Norges Naturvernforbund Barentshavkontoret 8285 Leines Kontaktperson: Gunnar Album Fiskeridepartementet postmottak@fkd.dep.no Leines 29.09.2006, Ref:200601874- /SJO Høringsuttalelse NOU 2006: 16 Strukturvirkemidler

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer