Samlekvoteordningen i det norske kystfisket

Transkript

1 Samlekvoteordningen i det norske kystfisket Hva er fiskernes erfaringer? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning

2 Ressursforvaltning fra art til part Delprosjekt III. a. innenfor Regelverk i fiskerisektoren Finansiert med Kr ,- På hvilke områder bidro samlekvotemodellen til forenkling for utøvelsen av fisket? Det bør undersøkes konkret hvilke virkninger det fikk for driftsplanleggingen. Videre bør det vurderes hvilke effekter samlekvotemodellen har for fangstøkonomien.

3 Hva er samlekvoter? En felles kvote for torsk, hyse og sei Størrelsen på samlekvoten er lik summen av maksimalkvotene for torsk, hyse og sei, etter at maksimalkvotene for hyse og sei er omregnet til torskeekvivalenter

4 Fra art til part? De ulike artene omregnes i torskeekvivalenter Omregningsfaktorene har variert fra år til år

5 Prinsipper for samlekvoter Tildeles som en garantert kvote Det enkelte fartøy får selv bestemme hvilke(n) art(er) en ønsker å prioritere Ingen bifangst av torsk, hyse og sei Ingen refordeling

6 Bakgrunn Uhåndterlige bifangstreguleringer på slutten av 1990-tallet Vanskelig å overholde reguleringene Utkast av fisk Bifangstfiske Omskriving av fisk Mange kontrollsaker og anmeldelser Ny debatt om juks i fiskerinæringa Har fiskernes moral blitt dårligere, eller er reguleringene blitt umulige å overholde?

7 Historikk Samlekvoter diskutert lansert i 2001 Pilotprosjekt i Gruppe I<28 meter 187 fartøy under 28 meter 2002 Innføres i Gruppe I<15 meter ~1900 fartøy 2003 Videreføres i Gruppe I<15, og innføres i Gruppe II ~ nye fartøy 2004 og 2005 Videreføres

8 Hva er fiskernes erfaringer?

9 Metode Spørreskjema Telefonintervju Gjennomført i september-oktober 2003 Fiskerikandidatstudent Eirik Torbergsen Samkjørt med undersøkelsen omkring industriens erfaringer med samlekvoteordningen

10 Utvalg Gruppe I < 15 meter Populasjon fartøy 97 fartøy i vårt utvalg Strategisk utvalg Fartøystørrelse Med og uten tilleggsrettigheter Geografisk tilhørighet

11 Respons på påstander Påstander om samlekvoteordningen Enig Uenig - lettere å planlegge fiske 88% 9% - enklere med skiftende tilgjengelighet 84% 7% - lettere å overholde regelverket 79% 10% - øker sikkerheten i fiske 77% 14% - gir bedre kvalitet på fangsten 59% 33% - reduserer fangstkostnadene 57% 25% - bidrar til å øke fangstinntektene 48% 27%

12 Hva med utøvelsen av fiske? Endringer Antall Lengre sesonger 33 Bedre kvalitet 32 Lengre driftstid 26 Fisker mindre kvantum 13 Fisker større kvantum 13 Mindre redskapsmengde 12 Driver fiske på flere fangstområder 8 Kortere driftstid 8 Kortere sesonger 7

13 Hva med utøvelsen av fiske? Fisker på flere fiskeslag 6 Fisker på færre fiskeslag 4 Driver fiske på færre fangstområder 2 Flere redskapstyper 2 Større redskapsmengde 2 Mindre mannskap 2 Færre redskapstyper 0 Dårligere kvalitet 0 Mer mannskap 0

14 Hva med planleggingen av fiske? Forhold Enklere å planlegge sesongfiskerier Enklere å planlegge redskapsvalg og driftsform Enklere å planlegge fangstområde Antall positive svar

15 Hva med fangstøkonomien? 43 % mente at samlekvoter hadde bidratt til en forbedring av økonomien i sitt eget fiske. Hvordan? Antall Økt fangstverdi 20 Reduserte driftskostnader 17 Begge deler 7

16 Hva er de største fordelene? Forhold Antall Enklere å planlegge fiske 78 Enklere å overholde regelverket 46 Enklere å utøve fiske 38 Enklere å øke lønnsomheten 24

17 Hva er de største svakhetene? Forhold Antall Ikke refordeling 11 Redusert driftsgrunnlag 8 Ikke bifangst 7 Overfiske 4

18 Bør samlekvoteordningen utvides? Utvides til andre flåtegrupper Utvides til andre fiskeslag 35 % 45 % 39 % 20 % 20 % 41 % Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke

19 En sammenfatning 3 av 4 mener samlekvoter er en bedre reguleringsform en den tidligere reguleringsformen 58 % har erfart at den har hatt innflytelse på hvordan de utøver fiske 58 % har erfart at den har bidratt til en forenkling av planleggingen av fiske 43 % har erfart en forbedret fangstøkonomi Forholdet mellom antall uttrykte fordeler og ulemper er 6:1

20 Men Samtidig fant vi klare forskjeller i fiskernes samlede vurderingen av samlekvoteordningen. Hva kan forklare denne forskjellen?

21 Noen sammenligninger Forhold De mest positive De mest negative Fartøylengde Avg 10,72 m 13,04 Kvoteutnyttelse TE Avg 65 % 93 % Fangst Torsk 1.Qrt Avg 29 % 78 % Fangst TE 1.Qrt Avg 28 % 68 % Fangstverdi BF Avg kr 474 kr 973 Kr/Kg TE Avg kr 11,39 kr 13,09 Alder Båt Avg 27 år 21 år Alder Eier Avg 49 år 44 år "Flerbåtsrederi" 19 % 31 %

22 .og det er ikke bare naturforholdene som er skiftende Fiskernes vurdering av samlekvoteordningen vil i stor grad være avhengig av hvordan denne reguleringsformen praktiseres Siden praktiseringen av samlekvoteordningen har blitt endret fra år til år vil følgelig fiskernes vurderinger være skiftende.

23 Endringer av omregningsfaktorene Fisket etter torsk, hyse og sei skal utøves innenfor rammene av de fastsatte gruppekvoter. Erfaringene så langt er at det har vært et overfiske av torsk. En har forsøkt å forhindre dette ved å endre omregningsfaktorene til fordel for hyse og sei, samt innført begrensninger i hvor mye av samlekvoteordningen som kan fiskes som torsk

24 Konsekvenser for driftsgrunnlaget til et fartøy på 14 meter Fiskeridirektørens forslag til Reg.råd Kvote med samme opplegg som i Tonn Kvote med samme opplegg som i Kvote med samme opplegg som i Hyse 0,4 og Sei 0,1 Max 70% Torsk Hyse 0,7 og Sei 0,25 Max 70% Torsk Hyse 0,7 og Sei 0,3 Max 90% Torsk Hyse 0,7 og Sei 0,4 100% Torsk Samlekvote Max Torsk

25 Utviklingstrekk Økende sesongssvingningene Redusert driftsgrunnlag på fartøynivå Ny bifangstproblematikk Over/underfiske

26 Er justering av omregningsfaktorer tilstrekkelig til å korrigere denne utviklingen?