A, B, C? OM ENERGIMERKING AV HVITEVARER SPREDNING OG SALG. Trine Sverdrup Lorentzen.

Transkript

1 A, B, C? OM ENERGIMERKING AV HVITEVARER SPREDNING OG SALG. Trine Sverdrup Lorentzen. Masteroppgave i tverrfaglige kulturstudier Institutt for tverrfaglige kulturstudier NTNU Trondheim 2007

2 FORORD Denne oppgaven er dedikert til min far som døde 29.mai Jeg skylder min veileder, Margrethe Aune, en stor takk for all hjelp og støtte. Tusen takk for at du pushet meg slik at jeg kom i mål, og for at du var både medmenneske og profesjonell støttespiller. Du har strukket deg langt for å hjelpe meg og det setter jeg umåtelig stor pris på. Nok en gang; tusen takk! I tillegg til veileder har instituttet vært til uvurderlig hjelp med praktiske ting og gode råd. Som student har jeg fått følelsen av at jeg er viktig for instituttet, og det har betydd mye, spesielt det siste året. Jeg må også takke familien min som har vært entusiastiske på mine vegne, oppmuntret meg når jeg har hatt tunge stunder og ALLTID trodd på meg. I tillegg vil jeg si tusen takk til mine medstudenter for mange gode stunder, både faglig og sosialt sett. Hva skulle vi gjort uten KULT-pilsing, lunsjmøte eller juleverksted for eksempel? Anita Eide i ENOVA fortjener også en takk da hun har stilt opp med så mye informasjon som overhode mulig, og inviterte meg til et meget interessant seminar i desember 2005 hvor blant annet to representanter fra NVE og en representant fra CLASP deltok. Sist, men ikke minst, vil jeg takk de 3 butikkene som stilte opp med informanter. Uten dere hadde jeg ikke kunnet skrive denne oppgaven! Bakgrunnen for at jeg valgte master i tverrfaglige kulturstudier dreide seg om to ting; for det første virket det som et spennende studium og for det andre hadde jeg behov for en forandring. Studiet har vist seg å være like interessant som jeg trodde; istedenfor å bare tenke på en teknologi som et objekt med kun fysiske egenskaper knytter tverrfaglige kulturstudier teori, teknologi og brukere sammen. Å velge masteroppgave var vanskeligere enn jeg trodde, men takket være KULT-uka og forslagene til oppgave som kom fram der landet jeg endelig på en oppgave som jeg VIRKELIG ville skrive om. Det har vist seg å være et lykkelig valg; ikke en eneste dag har jeg angret eller stilt spørsmålstegn ved temaet jeg valgte. Å velge en oppgave som omhandler energi har også gjort at jeg godt kunne tenke meg en jobb innenfor feltet, noe som jeg ikke engang hadde tenkt på før jeg skrev denne masteroppgaven. i

3 ii

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... i KAPITTEL 1: HVORFOR ENERGIMERKING?... 1 Danmark i A+-modus Oppgavens oppbygning KAPITTEL 2: STATISTIKK OG TEORI Energibruk i husholdningene Tidligere forskning?... 9 STS-studier, domestisering og script Script, domestisering og hvitevarer KAPITTEL 3: METODE HVORDAN? Framgangsmåte KAPITTEL 4: MYNDIGHETENS ROLLE KAMPANJENE ENOVA og NVE på nett Merkebevisst? Veien til merklappen -kampanjen KAPITTEL 5: ENERGIEFFEKTIVITET I ANNONSENE? Energieffektivitet i annonsene? Eksempel Eksempel Eksempel Hva er viktig? KAPITTEL 6: HVORDAN SELGES HVITEVARER? Kategoriene og butikkene Kunnskap/opplæring Vareutvelgelse Energimerking og strømforbruk Hva selger? Kjøper- /selgerrelasjonen KAPITTEL 7: AVSLUTNING OG KONKLUSJON LITTERATURLISTE Vedlegg iii

5 KAPITTEL 1: HVORFOR ENERGIMERKING? Norske butikker slurver med energimerking av hvitevarer. Flere enn seks av ti kontrollerte butikker viser ikke hvor energivennlige varene er. (Hilde Harket til VG.) 1 Slik begynner en artikkel i Verdens Gang som tar opp energimerking av hvitevarer. Energimerkingen ble innført, etter krav fra EU 2, i 1996 og hovedgrunnen til at man har energimerking er at den skal bidra til større kjennskap til hvitevarers energibruk blant forbrukere. Dermed gjør man også forbrukerne i stand til å etterspørre energieffektive produkter. Konsekvensene av å velge riktig energimerking, og bidra til å senke det totale strømforbruket, er ganske store med tanke på at det bare i Norge selges over en million hvitevarer. I tillegg skal produkter som leies ut også være påført energimerking. Butikkene har ansvar for at produktene er merket riktig i sitt eget lokale, og produsentene skal sørge for at butikkene får riktige merkelapper til produktene. Produkter som skal energimerkes er kjøle-/fryseapparater, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler, kombinerte vask/tørk maskiner, lyskilder og stekeovner. 3 Generelt søker energipolitikken å påvirke alle områder innenfor energifeltet, deriblant å øke salget av energieffektive hvitevarer. I en undersøkelse som Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) gjennomførte i 2004 kontrollerte de 20 % av butikkene som fører hvitevarer, det vil si 200 av landets hvitevareforhandlere. Resultatet viste at 40 % av de utstilte produktene ikke var energimerket og 30 % av dem var feilmerket. Vassdrags- og energidirektør, Agnar Aas, syntes at resultatet var for dårlig. Ifølge ham kunne den store andelen ufullstendig eller skjult merking tyde på at viljen er til stede, men at det kanskje skorter på informasjon om hvordan produktene skal merkes. Andre undersøkelser i regi av NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) har vist at både selgere og kunder mener at energimerking er viktig, og at de ønsker mer informasjon om hva som ligger bak merkingen. Som et resultat av 2004-undersøkelsen samarbeidet NVE og 1 VG (Verdens Gang), nyhetsreportasje, torsdag 1.februar 2007, side 24. Hilde Harket er medierådgiver i NVE

6 elektronikkbransjen om en bred kampanje for å informere om riktig energimerking. Målet var at forbrukerne skulle begynne å etterspørre mer energieffektive hvitevarer. 4 Problemstillingen i denne oppgaven er spredning av energieffektive hvitevarer med spesifikt fokus på myndighetenes og elvarekjedenes rolle. Jeg ønsker å se nærmere på hvilken rolle myndighetene spiller, og hvordan energieffektive hvitevarer selger i butikkene. Hva gjør for eksempel selgere for å påvirke salget av energieffektive hvitevarer, og hvordan er deres inntrykk av forbrukernes kunnskap om energimerkingen? Et annet viktig spørsmål er hvilken kunnskap selgerne har om energimerking av hvitevarer? Bilde 1. Hvitevarer blir stadig mer energieffektive og man kan spare opptil 50 % i strømutgifter ifølge nettsiden 5 Nå kan man finne varer merket A+ eller, enda bedre, A++ så da er ikke lenger A det beste energimerket på markedet. Plussmerkene skiller de ekstra gode fra de gode; velger man hvitevarer merket A+ istedenfor B er det mulig å spare hele 50 % i strømutgifter i forhold til drift. Ifølge NVE står hvitevarer og belysning for 20 % av elektrisiteten brukt i de norske hjem hvert år. Undersøkelser utført av NVE viser også at kvalitet er viktigst for de fleste ved valg av nye hvitevarer. 6 Energimerkingen viser både hvor mye strøm hvitevarene bruker og er en god indikasjon på produktets kvalitet. Ut fra bokstavkoden kan man også lese egenskaper som vaskeevne, vannforbruk og lydnivå. Vigdis M. Gulbrandsen, medlemskonsulent i Norske Elektroleverandørers Landsforening, opplever at kundene har blitt mer

7 energibevisste. De er på utkikk etter lavenergiprodukter i stadig større grad, og det ble spesielt synlig da strømprisene ble høyere i Energimerkingen gjør det også lettere for kundene å sammenlikne forskjellige produkter, og de butikkansatte har blitt flinkere til å opplyse om energiegenskapene til produktene. I tillegg er forskjellen i pris mellom mindre og mer energieffektive varer blitt redusert etter at ordningen ble innført. De mest energieffektive apparatene vil også være de mest miljøvennlige. 7 Energimerkingen går på en skala fra A til G der A er best. Unntaket er kjøle- og fryseskap hvor skalaen er utvidet med A+ og A++. 8 I Norge er det Norges Vassdragsog Energidirektorat (NVE) som er tilsynsmyndighet for merkeordningen. Ifølge avdelingsdirektør i NVE, Marit Lundteigen Fossdal, kan årsaken til at over halvparten av alle hvitevarer her i landet mangler energimerking, eller er feilmerket, være at det har vært lite bevissthet rundt dette med merking både fra selgerne og forbrukerne. Hun mener at forbrukerne må bli flinkere til å kreve merking. Sammenligning av data fra 2004 og 2005 viser positive tall, det vil si en økning i riktig merking, unntatt hos Elkjøp. Bengt Bårdsen, salgssjef for hvitevarer i Elkjøp, hevder at de er best i klassen, men at andelen varer som er energimerket har gått ned. Grunnen til det er at kodene for merking ikke har blitt lagt inn i datasystemet til kjeden, og dette ble oppdaget sent. Bårdsen hevder også at kjeden er veldig positiv til energimerkingen fordi kunden på en enkel måte kan se forskjellen mellom de ulike produktene. Derfor håper også Elkjøp at resten av bransjen kan bli flinke til å merke sine varer. Til tross for dette har ikke kontrollen fra NVE vist noen generell bedring i energimerkingen til kjedebutikkene siden Lundteigen Fossdal sier at NVE vil fortsette å gjøre uanmeldte kontroller hos forhandlerne slik at de blir flinkere til å merke produktene. 9 Det som er positivt er at disse produktene finnes i butikkene, selv om det er en del feilmerking. Norge er likevel langt bak andre land. 10 Som vi skal se har det danske Elsparefonden en mye mer offensiv holdning til spredning enn det vi ser i Norge. La oss se på hva som skjer i Danmark når det gjelder energieffektive hvitevarer

8 Danmark i A+-modus. Som tidligere nevnt har EU innført energimerking på en rekke produkter, deriblant vaskemaskiner, som går fra A til G hvor A er best og G dårligst. Når det gjelder kjøleog fryseskap har skalaen blitt utvidet med A+ og A++. Fra danske myndigheters side er Elsparefonden de som har med energimerking å gjøre, og de anbefaler også forbrukere å kjøpe A-merkede apparater mens anbefalingen for fryseskap er energiklasse A+ og A I tillegg har Elsparefonden en rådgivningstjeneste som retter seg mot både mot forbrukere og det offentlige. Deres oppgave er å gi råd og veiledning om energieffektivisering ved kjøp og drift av energikrevende apparater, belysning, ventilasjon osv. Kunderådgivningen ble etablert i januar 2006 for å gjøre det lettere for offentlige og private forbrukere å spare strøm. Ifølge Elsparefonden kan innsparingene ved rådgivning om for eksempel energieffektiv belysning, IT og ventilasjon være store. Etter deres beregninger kan man spare så mye som 30 % i den offentlige sektor alene ved å følge råd fra Elsparefonden. 12 Det som kommer tydeligst fram gjennom Elsparefonden sitt arbeid er at dette organet har en aktiv rolle. Blant annet har de satt søkelys på en kampanje mot offentlige innkjøp i Med andre ord har det offentlige tatt over ansvaret som kunderådgiver overfor seg selv og forbrukerne. Ifølge nettsiden samarbeider Elsparefonden med diverse større bedrifter, slik som IKEA, i tillegg til at de gjennomfører stadige kurs og workshops. I forhold til forbrukere har nettsiden konkrete eksempler på innsparingstiltak, for eksempel det å installere A-pærer i alle lamper eller å trekke ut kontakten av støpselet når du ikke skal bruke datamaskinen din. Det vises også til EU-regler som alle medlemsland må følge. Elsparefonden har en kunderådgivning som gir råd og veiledning om energisparing ved kjøp og drift av elektriske apparater, belysning, ventilasjon osv. En viktig del av deres jobb er å være utadvendt og oppsøkende, spesielt med tanke på å styrke kontakten med den offentlige sektor hvor sparepotensialet er veldig stort. Kunderådgivningen ble etablert i 2006 for å gjøre det lettere for offentlige og private forbrukere å spare strøm; ved å være bevisst kan man spare store summer. Bare i den offentlige sektor alene kan

9 det spares 1,2 TWh det vil si så mye som 30 %. 13 At det ikke finnes så mye data om alle produkter vises det også til; et eksempel som blir trukket fram er at tørketromler utgjør et problem i forhold til energimerkingen da energiklasse A krever et særlig energieffektivt varmesystem, noe som gjør tørketromler med denne energiklassen dyrere. Dette gjør igjen at det ikke er så stor etterspørsel etter dem, og dermed produserer heller ikke så mange produsenter effektive tørketromler. 14 Den formidable teknologiske utviklingen som har vært de siste årene gir oss flere elektriske apparater i hjemmet; det kan lett bli dyrt for en forbruker hvis man ikke passer på. 15 En viktig ting å huske på er at det er store svingninger i boligenes strømforbruk. Nettopp derfor er det, ifølge Elsparefonden, viktig å kjenne sitt eget strømforbruk. Det er faktisk mulig å holde strømforbruket sitt nede uten å gi avkall på utstyr Bilde 2. hvis man er bevisst på bruk, og fokuserer på de mest energieffektive apparatene når det er tid for nye innkjøp. 16 Størstedelen av strømforbruket i danske husholdninger fordeler seg på fire apparatgrupper, og disse er kjøle- og fryseskap og frysebokser, underholdning og datautstyr, belysning og vask og tørking. Strømforbruket til disse fire apparatgruppene utgjør mellom 70 og 80 % av det samlede strømforbruket i husholdningene i Danmark. 17 Den enkleste måten å senke forbruket på er å ta kontakten ut av støpslet slik at datautstyr, fjernsyn og musikkanlegg slukkes helt når de ikke er i bruk. I visse situasjoner vil kontakten være gjemt, for eksempel bak bokhyller eller skap, og da

10 anbefales det å bruke strømsparingsutstyr. Dette er utstyr som automatisk stenger av strømmen; et eksempel er strømsparingsskinnen som stenger av strømmen for alle tilsluttede apparater. I tillegg finnes det trådløst utstyr som automatisk lar deg slå av og på apparatene dine. Enkelte systemer har til og med innebygde strømmålere som kan overvåke strømforbruket. 18 Elsparefonden informerer også om en lang rekke apparater og produkter, og de gir opplysninger om de enkelte apparatene i tillegg til å sammenlikne forskjellige produkter. Utenom strømforbruk opplyses det også om størrelse, funksjoner, støy og pris. De anbefaler produkter ut i fra objektive kriterier, blant annet levetid og sikkerhetsmessige forhold. Anbefalte produkter kan få tillatelse til å bruke logoen til Elsparefonden på produkter og i markedsføring. 19 De viktigste strømsparingsrådene fra Elsparefonden er blant annet å se etter bærbare datamaskiner og flatskjermer, å skifte til anbefalte A-pærer, å henge tøyet til tørk i stedet for å bruke tørketrommel hver gang og å kjøpe de hvitevarene som er merket med energiklasse A. 20 Strømforbruket avhenger av hvor stor effekt (kw) det enkelte apparat bruker ganget med tiden apparatet er i bruk. 21 En del av jobben til Elsparefonden er å gi forbrukere råd og veiledning slik at det ikke er noen tvil om hvilken lyspære for eksempel som passer til dine behov, er strømsparende og tar vare på miljøet. 22 De fleste produkter må oppfylle visse krav fra myndighetene, og leverandøren, importøren eller agenten er ansvarlig for at alle myndighetskrav er oppfylt. 23 Den 16.oktober 2006 kjørte Elsparefonden i gang en A-pærekampanje med budskapet om at dersom du skifter syv lyspærer til A-pærer vil du spare 500 danske kroner i året. A-pærer bruker kun en fjerdedel så mye strøm som vanlige lyspærer, og da blir strømregningen også mindre. En A-pære blir ikke automatisk godkjent av Elsparefonden men må, som tidligere nevnt, oppfylle en rekke krav, deriblant at pærene har høy kvalitet i forhold til levetid, antall ganger de blir slått på og fargegjengivelse. Ved å velge slike pærer gjør man både miljøet og sin egen økonomi en tjeneste; man

11 sparer både penger og bidrar til mindre utslipp av klimagasser. 24 Dersom man vil holde styr på hva de ulike apparatene i husholdningen bruker så kan et sparometer tas i bruk; det er en nøyaktig strømmåler som kan måle strømforbruket når apparatet(ene) er i bruk. 25 Uansett om man bruker energieffektivt utstyr eller ikke er det penger å spare ved å bruke, og innstille, utstyret på den mest energieffektive måten. 26 I min oppgave dreier problemstillingen seg om salg og markedsføring av energieffektive hvitevarer; det handler om hvordan slike hvitevarer finner veien til forbrukerne. Hvordan markedsføres hvitevarer? Hva skjer i relasjonen mellom selger og forbruker i selve salgssituasjonen? Med andre ord; hvordan presenteres energimerking fra selgers side, hvilken kunnskap har selgeren om energimerking? Et annet poeng er å finne ut hvilken rolle det offentlige har gjennom NVE og ENOVA når det gjelder energieffektive hvitevarer. Hvordan er ansvaret fordelt mellom staten, butikk og forbruker? Hvordan er dette i forhold til Danmark? Oppgavens oppbygning. Oppgaven består av 7 kapitler. Kapittel 1 er et innledningskapittel hvor jeg presenterer bakgrunnen for energimerking. I kapittel 2 gjennomgår jeg forhold angående husholdningenes energibruk i tillegg til å presentere noen perspektiver innenfor teknologi- og vitenskapsstudier. De teoretiske begrepene jeg vil ta utgangspunkt i er domestisering og script. Kapittel 3 er metodekapitlet hvor jeg beskriver prosessen med å samle og analysere data. Kapitlet går ut på å beskrive de metodiske valgene jeg tok, og hvorfor jeg valgte å gjøre det på en bestemt måte. 3 av de 4 siste kapitlene, det vil si nummer 4, 5 og 6, er alle empirikapitler som handler om empiriske funn og diskusjoner rundt disse. Jeg tar først for meg myndighetenes kampanjer i Norge. Videre ser jeg på annonser i kampanjeaviser fra to store elvarekjeder. Det siste empirikapitlet er en analyse av intervjuer i ulike elvarekjeder. Kapittel 7 er et konklusjonskapittel hvor jeg oppsummerer ut i fra de funn jeg har gjort i tidligere kapitler

12 KAPITTEL 2: STATISTIKK OG TEORI. Dette er en oppgave om teknologiens rolle i forhold til å redusere energibruken i samfunnet. Koblingen mellom teknologi og relevante aktører i forhold til spredning av teknologi gjør at jeg vil ta utgangspunkt i begreper innenfor teknologi- og vitenskapstradisjonen; hovedsakelig domestisering og script. I dette kapitlet vil jeg først se på hva hvitevarer betyr for energibruk i husholdninger. Deretter vil jeg presentere de teoretiske begrepene som er relevante for mitt prosjekt. Energibruk i husholdningene. Flere faktorer påvirker energiforbruket i en husholdning. 27 For det første handler det om hva slags hustype husholdningen bor i. For eksempel vil energiforbruket i en enebolig være større enn i en leilighet, både på grunn av størrelse og større energibehov i et hus med mange vegger. Arealet har også noe å si da det er variasjoner mellom ulike hustyper innenfor eneboliger. Husets byggeår har betydning når det gjelder isoleringsstandard og dermed også for energibehovet. I tillegg vil det ha betydning hvilke regioner det er snakk om da husholdninger bosatt i områder med kaldt klima har et høyere energiforbruk enn ellers i landet. Energibehovet vil også variere med antall personer i husholdningen. Videre vil det avhenge av inntekten og priser på forskjellige energivarer da dette påvirker valg av innetemperatur, hvor stor del av boligen som skal varmes opp etc. Sammensetningen av elektrisitet og andre energibærere vil være avhengig av hva slags oppvarmingsutstyr husholdningen har valgt. Det er altså mange forhold som har betydning for energiforbruket, og mange av forklaringsfaktorene henger også sammen, for eksempel areal, husholdningsstørrelse og inntekt. 28 Det har vist seg at energiforbruket øker med husholdningstyper for alle hustyper unntatt våningshus, og i tillegg øker det med areal og inntekt. Variasjoner i energiforbruket mellom ulike deler av landet skyldes temperaturforskjeller eller andre forhold som varierer mellom fylkene. Gjennomsnittlig energiforbruk i husholdningene var kwh i 1993, og den elektriske andelen utgjorde hele 80 % av dette. Det har også vist 27 Djupskås, Ole Tom og Nesbakken, Runa (1995): Rapport nr.10, Statistisk Sentralbyrå. 28 Djupskås, Ole Tom og Nesbakken, Runa (1995): Rapport nr.10, Statistisk Sentralbyrå. 8

13 seg at andelen av husholdningen som brukte elektrisitet til oppvarming økte noe fra 1990 til En undersøkelse fra 1993 viser en økning av energiforbruket i forhold til tidligere undersøkelser. Cirka ¾ av elektrisiteten går til husholdninger som har elektrisitet som sin viktigste oppvarmingskilde. Et viktig poeng her er at en del av dette forbruket går til andre formål enn boligoppvarming. Oppvarmingsandelen av elektrisitetsforbruket for husholdninger med elektrisk hovedoppvarming ble i 1990 anslått til å være 47 %. Elektrisitetsforbruk til teknisk utstyr burde gå ned med størrelsen på husene da de fleste husholdninger bare har ett kjøleskap, en komfyr osv. 29 Fordelingene for byggeår og areal i denne undersøkelsen tyder på en overvurdering av nye hus og store arealer. Fordi energiforbruket er relativt lavt i nyere hus, innebærer det en undervurdering av energiforbruket isolert sett. Overvurderingen av arealet betyr en overvurdering av energiforbruket fordi det øker med arealet. Denne skjevheten i energiforbruket trekker i hver sin retning, og dermed påvirkes resultatene for energiforbruket. Disse avvikene er imidlertid så små at resultatene for energiforbruket allikevel er gyldige. 30 Tidligere forskning? Det har de siste årene vært mye fokusering på strømsparing i Norge, og dette kan ha bidratt til å motivere husholdningene til å spare energi. I enkelte undersøkelser har så mye som 85 % av husholdningene svart at de har gjennomført tiltak for å spare energi. For eksempel har det blitt satt inn sparedusj, temperaturen senkes om natten og boligen har blitt etterisolert. Det er også påvist at energiforbruket øker med inntekten, noe som har sammenheng med at boligareal og husholdningsstørrelse påvirkes av inntekt. Boligarealet øker vanligvis med inntekten for alle husholdningsstørrelser, og dette er trolig en effekt av at høyere inntekt gir mulighet til å bo romsligere. I tillegg viser det seg at spesifikt energiforbruk er lavere i nye boliger enn i eldre. Dette skyldes blant annet bedre isolasjon av nye boliger, men kan også ha sammenheng med forskjeller i boligareal. 31 Et notat fra SSB 32 har delt inn husholdningsmaskiner i 2 grupper; store og 29 Djupskås, Ole Tom og Nesbakken, Runa (1995): Rapport nr.10, Statistisk Sentralbyrå. 30 Djupskås, Ole Tom og Nesbakken, Runa (1995): Rapport nr.10, Statistisk Sentralbyrå Hungnes, Håvard (2006): Hvitevarer Modell og prognose, notat nr.2, Statistisk Sentralbyrå. 9

14 små maskiner. Det er i gruppen store husholdningsmaskiner at vi finner hvitevarer, blant annet vaskemaskiner, tørketromler og kjøleskap, i tillegg til for eksempel komfyrer, mikrobølgeovner og frittstående varmeovner. Det var en markert etterspørselsøkning etter store husholdningsmaskiner i En undersøkelse fra SSB viser at det har vært en meget kraftig økning i salget av store husholdningsmaskiner. Imidlertid er det ingen inndeling av ulike typer hvitevarer som viser oss hvor mye som blir solgt av de enkelte produktene, men kun denne todelingen av husholdningsapparater. Denne undersøkelsen handler kun om makroøkonomiske modeller, og sier derfor ikke noe om strømsparing, energimerking eller om salget av de enkelte hvitevareproduktene har økt eller sunket. 33 Ved å sammenlikne totalt energiforbruk i husholdninger per person i ulike nordiske land, viser det seg at totalt energiforbruk per person i Norge ligger på omtrent det samme nivået som i de andre landene. Imidlertid har Norge en svært høy andel av strøm i energiforbruket, både i husholdninger og når man ser på totalt energiforbruk for landet. Dette må sees i sammenheng med at Norge har hatt stor tilgang på vannkraft, og at strøm har vært en relativt rimelig energikilde i forhold til andre energibærere. Siden 1960 har det vært en stigning i energiforbruket per husholdning, og årsaker til det er blant annet at vi har fått høyere inntekt, vi har større boliger og vi bruker mer elektriske apparater enn før. En annen side ved elektriske apparater er at de, til en viss grad, har erstattet andre typer energikrevende utstyr, og dermed ikke ført til høyere energiforbruk. Sammensetningen av elektriske apparater i husholdningen er derimot annerledes enn tidligere; eksempler på nye produkter som har erstattet gamle er elektrisk komfyr og belysning. Enkelte faktorer har også bidratt til å begrense veksten i forbruket per husholdning. At gjennomsnittelig strømforbruk i en vaskemaskin ble halvert fra 1976 til 1992 er et eksempel på det sistnevnte. 34 Fra 1990 til 2001 reduserte husholdningene sitt elektrisitetsforbruk til blant annet vannvarming, belysning, tørking og oppvaskmaskin. Mens en tredjedel av elektrisitetsforbruket gikk til boligoppvarming i 2001, utgjorde vannvarming, belysning, vaskemaskin og kjøling/frysing av mat omtrent 10 % hver. Resten var fordelt på oppvaskmaskin, tørkeutstyr og andre elektriske apparater. De siste årenes effektivitetsforbedringer trekker i retning av lavere elektrisitetsforbruk over tid. Et 33 Hungnes, Håvard (2006): Hvitevarer Modell og prognose, notat nr.2, Statistisk Sentralbyrå. 34 Bøeng, Ann Christin (2005): Rapport nr.41, Statistisk Sentralbyrå. 10

15 høyere forbruk skyldes da endret bruksmønster, som vasking på høyere temperaturer, økning i antall vasker, vasking av ulltøy i maskin og økt bruk av forvask. Tørketrommel- og skap mer enn halverte sitt elektrisitetsforbruk fra 1990 til 2001 til tross for at det var en viss økning i andelen husholdninger som har slikt utstyr. Det var også en økning i andelen som hadde oppvaskmaskin i denne perioden, men energiforbruket gikk allikevel ned. Dette var fordi energieffektiviteten til oppvaskmaskiner ble kraftig forbedret. Elektrisitetsforbruket for blant annet komfyr, kombiskap og frysebokser økte med 37 % fra 1990 til 2001, og årsaker til det kan være en økning i andelen husholdninger som hadde kombiskap samt at folk skaffer seg stadig flere typer elektriske apparater. 35 Som vi ser er det noen tall på hvitevarers strømforbruk i Norge men jeg fant svært lite om dette. I tillegg spurte jeg også noen av de største elvarekjedene om statistikk på salg av hvitevarer, men ingen hadde noen tall på dette. Dette viser hvor vanskelig det er å finne fakta om hvor stor andel av det generelle strømforbruket ulike typer hvitevarer utgjør. Det kan tyde på at dette feltet er lite kartlagt. Videre i kapitlet skal jeg gå gjennom de teoretiske begreper som er relevante for min undersøkelse. STS-studier, domestisering og script. Min problemstilling handler om hvordan man skal spre energieffektive hvitevarer. Sentrale spørsmål er myndighetenes rolle og selgers rolle; jeg vil undersøke hvordan norske myndigheter forholder seg til spredning av energieffektive hvitevarer samt relasjonen selger har til henholdsvis myndigheter og forbrukere. Dette handler med andre ord om hvordan teknologien kan bidra i forhold til å redusere energibruken i samfunnet gitt at man får den ut på markedet. I teknologi og vitenskapsstudier finner vi mye om teknologisk innovasjon. I et slikt perspektiv handler det ikke bare om det tekniske og produktene, men også om spredning og bruk. Denne gjennomgangen vil først og fremst fokusere på spredningsprosesser. En sentral tanke innenfor design har vært å ha en kritisk vurdering av hva som skal ligge i en ny teknologi, blant annet hvilke funksjoner den skal ha. Skal en vaskemaskin 35 Larsen, Bodil M. og Nesbakken, Runa (2005): Husholdningenes forbruk til ulike formål. Mindre til oppvarming enn tidligere antatt, Samfunnsspeilet 6/

16 inneholde elektronikk eller mekanikk? Hvordan skal den se ut? Alt dette for å tiltrekke seg oss forbrukere slik at vi kjøper produktet; den som er først ute med teknologien og selger sitt produkt først får altså fordeler fordi man har klart å forutse, i større eller mindre grad, hva forbrukerne vil ha. For å si det på en annen måte; for ny teknologi dreier det seg om hvordan den fremtidige bruker, og den fremtidige bruken av produktet, har blitt oppfattet av de som skaper det. Dersom designerens eller ingeniørens oppfatning ikke stemmer med det forbrukerne vil ha vil heller ikke produktet bli solgt, og ikke bli en del av brukerens hverdagsliv. Design har en representasjon av de som man tror blir brukere, deres hensikter og brukerkonteksten; for eksempel ved å kartlegge egenskaper og identitet slik som kjønn, rase og klasse. Kunnskap om brukerne, og bruken av eksisterende systemer, gir ikke alltid en pålitelig guide for ny teknologi. Realiteten er at det ikke er mulig å produsere, gjennom eksperimenter og forsøk, et helhetlig og representativt bilde av brukernes reaksjoner; kunnskapsbasen er ufullstendig. 36 En innovasjonsprosess foregår over lang tid, og innebærer at både tekniske og sosiale elementer blir virkeliggjort samtidig. Dette er en prosess som beveger seg langt utenfor laboratoriet. Det er innovatøren som legger opp retningslinjene overfor brukeren når det gjelder den riktige måten å bruke det tekniske objektet på, og når man skal beskrive tekniske objekter trenger man meglere for å skape forbindelsen mellom det tekniske innholdet og bruker. Først når innovatøren ikke lenger er til stede, og brukeren har godtatt de impliserte beskrivelsene av hvordan man skal handle i forhold til maskinen, er innovasjonen det vi kaller black boxed. 37 Kritiske røster til de mer lineære innovasjonsteoriene hevder at forbrukeren blir ansett som passiv mottager av teknologien. Teknologidesign og teknologiutvikling blir sett på som et verktøy for sosiale verdier og intensjoner. Det vil si at hvordan et nytt teknisk objekt utvikler seg avhenger av hvordan en bruker reagerer på det i forhold til hvordan det var forventet av 36 Stewart, James og Williams, Robin (2005): The wrong trousers? Beyond the design fallacy; social learning and the user, i Howcroft, D. og Trauth, E.M (red.): Handbook of critical information systems research, Elgar, Edward, side Fra nå av refererer jeg til denne kilden som Stewart og Williams i Elgar (2005). 37 Akrich, Madeleine (1992): The de-scription of technical objects, i Bijker, Wiebe E. og Law, John: Shaping technology/building society, Massachusetts Institute of Technology (MIT), USA, Asco Trade Typesetting Ltd., side Fra nå av refererer jeg til denne kilden som Akrich i Bijker (1992). 12

17 designer og ingeniør at han eller hun skulle reagere. 38 Forskning om bruk av nye teknologier viser imidlertid at det foregår det vi kaller sosial innovasjon; altså at produktet endrer seg i hendene på brukeren. Med andre ord er ny teknologi en sosial og kulturell, så vel som en teknologisk, begivenhet; dette gjelder også å omdefinere bruken av en teknologi. Det handler ikke bare om den fysiske bevegelsen av maskiner fra et sted til et annet, men også om forandringene som oppstår etter hvert som husholdningene og teknologiene forandrer seg. 39 Domestisering er et begrep som beskriver nettopp slike sosiale prosesser. R. Silverstone og L. Haddon snakker blant annet om tre domestiseringsdimensjoner, og disse er tilegnelse, forbrukertilpasning og konvertering. Den første dreier seg om at sammenhengen mellom domestisering og design oppstår ved tilpasning; det vil si prosessen hvor objekter og teknologi dukker opp i den offentlige sfære. Når det gjelder forbrukertilpasningen innebærer den å ta ulike teknologier eller tekniske objekter med inn i hjemmet. Den siste, konvertering, handler om viktigheten av å vise fram en ny teknologi; dersom du ikke gjør forbrukerne oppmerksom på et nytt produkt er det heller ikke sannsynlig at du får solgt det. I tillegg handler domestisering om hva som begrenser og muliggjør forbrukerens kapasitet til å definere sitt eget forhold til de teknologiene som de blir tilbudt eller konfrontert med. 40 Ny teknologi kan endre karakter underveis, og det er heller ikke gitt at teknologien er det samme for bruker som for produsent når den har blitt etablert i et marked. Domestisering må, med andre ord, studeres som en utviklingsprosess. 41 Det handler om å forstå produsentens forsøk på å kontrollere brukerens domestisering; produsentene gjør kalkulerte framstøt mot brukerne for å innrullere flest mulig i et nettverk rundt 38 Stewart, James og Williams, Robin (2005): The wrong trousers? Beyond the design fallacy; social learning and the user, i Howcroft, D. og Trauth, E.M (red.): Handbook of critical information systems research, Elgar, Edward, side Fra nå av refererer jeg til denne kilden som Stewart og Williams i Elgar (2005). 39 Silverstone, R og Haddon, L (1996): Design and the domestication of information and communication technologies, i R Mansell og R Silverstone (red.): Communication by design, Oxford University Press, side Silverstone, R og Haddon, L (1996): Design and the domestication of information and communication technologies, i R Mansell og R Silverstone (red.): Communication by design, Oxford University Press, side Aune, Margrethe (1992): Datamaskina i hverdagslivet, Hovedfagsoppgave i sosiologi, NTNU, Trondheim, Senter for teknologi og samfunn/institutt for sosiologi og statsvitenskap. 13

18 den nye teknologien. Derfor er forbrukeren et relevant utgangspunkt hvis det skal være mulig å forstå hvordan nettverket rundt teknologien fortoner seg fra innsida, hvilke elementer som oppfattes som viktige fra konsumentens side og hvilke valg konsumenten i realiteten har. Dette bildet viser oss et ledd i brukerens domestisering av teknologien; vi snakker altså om handling forbundet med utvikling av et bruksmønster. Mye av domestiseringens bilde knyttes til produsentens påvirkningsstrategier; teknologien må konstrueres slik at den kan aksepteres innefor flere grupper, og det inkluderer også grupper som tidligere sto i motsetningsforhold til hverandre. Det betyr at ulike domestiseringsstrategier kan knyttes til en og samme teknologi. 42 Et viktig poeng er at et teknologisk produkt kan ha indre motsetninger, og trenger ikke nødvendigvis å være logisk og konsistent for å oppnå et visst antall brukere; det viktigste er å få størst mulig anvendelighet. På denne måten kan man si at teknologien også konstruerer samfunnet, selv om det bak disse avgjørelsene ligger menneskelige valg. På den ene siden er domestiseringsprosessen et ledd i produsentens nettverksbygging, inkludert det sentrale spørsmålet; hvordan forsøker produsenten å påvirke brukerens domestisering? Det går også an å snu på det og se det i et periferisentrum perspektiv. Da er det brukerens domestisering av teknologien, som en prosess påvirket av individuelle ressurser, som studeres. Med andre ord tilpasser brukeren teknologien til sitt hverdagsliv og hverdagslivet sitt til teknologien i en domestiseringsprosess. Gjennom bruk blir teknologien modifisert og knyttes på den måten til flere og flere brukere. Fordi teknologien kjennetegnes av å være fleksibel kan den tilpasses mange. Begrepet domestisering kan hjelpe oss med å få et bilde av de prosessene som utspiller seg mellom produsent og bruker, men fremfor alt mellom bruker og teknologi. I praksis er domestisering de strategier vi tar i bruk for å integrere objektet i vårt hverdagsliv. 43 I min undersøkelse vil jeg ikke se på brukerens domestisering. Jeg vil derimot se på hvordan produsenter og selgere, gjennom annonser og atferd, søker å påvirke brukerens domestisering. 42 Aune, Margrethe (1992): Datamaskina i hverdagslivet, Hovedfagsoppgave i sosiologi, NTNU, Trondheim, Senter for teknologi og samfunn/institutt for sosiologi og statsvitenskap. 43 Aune, Margrethe (1992): Datamaskina i hverdagslivet, Hovedfagsoppgave i sosiologi, NTNU, Trondheim, Senter for teknologi og samfunn/institutt for sosiologi og statsvitenskap. 14

19 Scriptbegrepet er knyttet til teknologiens design, og Madeleine Akrich 44 hevder blant annet at det å konfigurere brukeren innebærer å ta avgjørelser om hvilke krav og handlinger som sannsynligvis kommer til å gjelde i framtiden. Siden de som lager teknologien har en tendens til å ha bedre adgang til framtiden enn brukere så er det også deres syn som definerer fremtidige krav, ifølge Akrich. Brukere prøver også å finne ut hvordan de skal relatere seg til en teknologi som allerede har blitt black boxed ; det gjelder å finne ut hvordan man skal få tilgang til designerens inskripsjoner for å ta ut det man trenger fra maskinen. Oppgaven til designet er at brukerne får tilgang på den riktige måten, det vil si at de følger oppskriften. Med andre ord så involverer denne brukerkonfigurasjonen grensearbeid; brukerens karakter og kapasitet, og hans/hennes fremtidige handlinger er strukturert, og definert, i forhold til maskinen. I mange tilfeller blir historien om brukere fortalt som innsider/outsider kontraster; det som er i ferd med å skje (eller har skjedd) på utsiden er ofte et tilbakevendende motiv. Dette understreker viktigheten av grenser i forhold til forbrukerhistorien. Den stadige, singulære referansen til brukeren skaper ofte nysgjerrighet inntil det blir forstått som en generell formulering med den hensikt å etablere kontraster mellom innsidere og outsidere. 45 Det er gjennom scriptet at produsenten av ny teknologi formidler et bruksmønster til brukeren. Disse direktivene blir besvart med mothandlinger fra brukersida, og teknologien vil i løpet av slike fram- og tilbakeprosesser gjennomgå en endring. For å si det på en annen måte; script blir et uttrykk for de føringene som ligger i en ny teknologi det fysiske scriptet, og de føringer produsenten legger på brukeren gjennom teknologien det sosiotekniske scriptet. Mens fysisk script beskriver produktets fysiske utforming og dirigerer bruk mer direkte, handler det sosiotekniske scriptet om produsentens forestillinger om maskinens bruksområder ut i fra hvem de definerer som brukere. Det vil si at scriptet blir et samlet uttrykk for de makroforhold som påvirker 44 Akrich, Madeleine (1992): The de-scription of technical objects, i Bijker, Wiebe E. og Law, John: Shaping technology/building society, Massachusetts Institute of Technology (MIT), USA, Asco Trade Typesetting Ltd., side Fra nå av refererer jeg til denne kilden som Akrich i Bijker (1992). 45 Woolgar, S (1991): Configuring the user, i Law, J (red.): A sociology of monsters, Routhledge, side

20 anvendelsen av teknologien; produsentens forsøk på å styre brukerens domestisering med andre ord. 46 En stor del av arbeidet til innovatører består altså i å innskribere en visjon, eller spådom, om det tekniske innholdet av et objekt, og det endelige produktet blir det vi kaller script. Allikevel kan det hende at brukere velger å definere sin egen rolle helt forskjellig fra det som produsent eller designer hadde tenkt i utgangspunktet; et objekt går hele tiden mellom designeren og brukeren, og mellom designerens prosjekterte bruker og den faktiske bruker. Tekniske objekter definerer aktører, rommet de beveger seg i og måten de handler på i forhold til maskinen. Kompetanse, i dens videste forstand, blir distribuert i scriptet til objektet, for eksempel ved hjelp av en bruksanvisning; her står det helt konkret hva du skal gjøre for å få maskinen til å fungere. Med andre ord blir du leseren som leser scriptet, det vil si bruksanvisningen i dette tilfellet. 47 Relasjonen mellom lesere og forfattere blir forstått som meglet fram av maskinen og som tolkninger av hva maskinen er, hva den brukes til og hva den kan gjøre; leseren oppfattes som en bruker av det tekniske objektet. Nettopp det å konstruere maskinen som en tekst oppfordrer oss til å se at det er mest naturlig å lese objektet. Tekstuell organisering referer kritisk til forholdene mellom enhetene innenfor og utover teksten, for eksempel ved at visse karakterer i historien blir sentrale mens andre blir perifere eller at grupper av agenter forener kreftene sine mens andre grupper splittes opp. 48 Script, domestisering og hvitevarer. Som jeg nevnte tidligere kreves det at brukerne er involvert dersom man skal kunne spre ny teknologi, i dette tilfellet hvitevarer med energimerking. Myndighetene ønsker å fremheve energimerking gjennom informasjon. I forhold til introduksjon av ny teknologi er det en stor forskjell; dette ikke er en ny innovasjon, men en forbedret innovasjon. Selv om vaskemaskiner har eksistert i mange år har teknologien i dem 46 Aune, Margrethe (1992): Datamaskina i hverdagslivet, Hovedfagsoppgave i sosiologi, NTNU, Trondheim, Senter for teknologi og samfunn/institutt for sosiologi og statsvitenskap. 47 Akrich, Madeleine (1992): The de-scription of technical objects, i Bijker, Wiebe E. og Law, John: Shaping technology/building society, Massachusetts Institute of Technology (MIT), USA, Asco Trade Typesetting Ltd., side Fra nå av refererer jeg til denne kilden som Akrich i Bijker (1992). 48 Woolgar, S (1991): Configuring the user, i Law, J (red.): A sociology of monsters, Routhledge, side

21 utviklet seg i takt med den teknologiske utviklingen generelt. Vi har fått tørketromler som inneholder databrikker som gjør forbrukeren i stand til å velge antallet minutter tøyet skal tørke for eksempel. Det som er viktig å huske på er at en innovasjonsprosess ikke blir vellykket dersom man ikke får implementert selve innovasjonen; med andre ord vil ikke energimerking ha noen betydning dersom ikke folk kjøper energimerkede hvitevarer. Domestisering handler som kjent om anskaffelse; i denne sammenhengen vil det helt konkret si å kjøpe seg en energimerket hvitevare og plassere den inn i sitt eget hjem. Men for å få en bruker må det også skapes et behov i befolkningen; for at noen skal kjøpe en hvitevare må man gjøre den attraktiv for en forbruker. Behovet skapes gjennom reklame blant annet. Selve domestiseringen begynner i salgsprosessen hvor selgeren skal få brukeren til å mene at dette trenger jeg, enten det er spesifikke funksjoner eller hvitevarer som reduserer strømutgiftene. Som jeg sa tidligere blir ikke en innovasjon vellykket med mindre den blir implementert og domestisert. Vi søker å påvirke domestisering men vet ikke hvordan produktene domestiseres i hjemmet. Produktet må komme inn i husholdningen og bli brukt av brukerne. Et sentralt spørsmål er derfor følgende; hvordan skal det satses ekstra for å få spredt energimerkede hvitevarer? Script henger også sammen med dette, og det handler om hvordan brukeren skal bruke en maskin. Som det ble sagt ovenfor så er dette oppskriften som presenteres for brukeren, enten det er en tjukk bruksanvisning på 200 sider eller det som er innebygd i den fysiske oppbygningen av maskinen. Med andre ord trenger ikke scriptet å være en tekst: som jeg nevnte tidligere handler det også om hvordan maskinen er designet for bruk. Du får ikke vaskemaskinen til å virke dersom du ikke kobler til vannet, setter kontakten i støpslet og skrur den på. Her er det selve hvitevaren (det tekniske objektet), annonsene i kampanjeavisene og selgerne, som skal formidle og spre produktet til forbrukerne, som utgjør scriptet; de beskriver for eksempel ulike egenskaper og hvordan produktet ser ut. Jeg og du, som forbrukere, utgjør altså leseren av artefaktet; de ulike egenskapene som man ser for seg at den konstruerte brukeren ønsker presenteres i scriptet i håp om at det appellerer til målgruppa, og at de kjøper produktet. 17

22 Hvitevarer er utstyrt med flere script; selve bruksformen er et mens design, brukervennlighet og pris er andre. Spørsmålet er hvilke script som dominerer; er det designet, prisen eller energimerkingen? Andre aktuelle spørsmål er hvordan energiforbruket kommer til uttrykk, og hva selgerne legger vekt på. For det første kan selgerne påvirke brukeres domestisering både gjennom den konkrete anskaffelsen av en hvitevare, og i forhold til den kunnskap de har om produktets bruk. Videre er domestisering knyttet til symbolske aspekter ved teknologi. Slik sett betyr det mye hvilke symbolske aspekt selgerne legger vekt på, i tillegg til det praktiske. Hva selger så selgerne? Valgmuligheter er blant annet avansert teknikk, vaskehastighet, energieffektivitet, størrelse, merke og miljøhensyn. Før jeg presenterer mine empiriske funn vil jeg kort gjennomgå metoder jeg brukte for å samle inn empiri. Her har jeg tatt for meg prosessen steg for steg, inkludert noen av de metodiske problemene jeg har hatt i løpet av arbeidet med masteroppgaven. 18

23 KAPITTEL 3: METODE HVORDAN? For å studere spredningsprosessen av energieffektive hvitevarer valgte jeg å ta utgangspunkt i 3 datanett; NVE sin kampanje til bransjen og forbrukerne, annonsebilag fra elektrovarekjeder og intervjuer med ansatte i elektrovarehus. Framgangsmåte. Som bakgrunn for prosjektet skulle jeg finne statistikk om hvor mange energieffektive hvitevarer som blir solgt årlig. Dette skulle vise seg å bli en vanskelig oppgave; jeg fant ingen statistikk verken på internett eller på noe bibliotek, og etter en uformell runde med telefonen vinteren 2006 viste det seg at heller ikke butikkene hadde noen statistikk på salg av hvitevarer fordelt på ulike energiklasser. Jeg valgte derfor å se på energibruk generelt. I forhold til intervju planla jeg å gjøre 3 ganger 3 intervjuer, det vil si 3 intervjuer i 3 ulike butikker. Mitt første steg på veien ble å skrive ned hva jeg skulle si når tiden var moden for å kontakte de ulike butikkene. På den måten visste jeg akkurat hva jeg skulle si samtidig som jeg følte meg trygg på at jeg skulle lyde profesjonell i min kontakt med butikkene. Neste skritt var å ta kontakt med butikkene, og det var interessant å se reaksjonen på telefonen fra meg. Det ble en blandet erfaring; mens de fleste var villige til å stille opp var det andre som verken hadde ressurser eller personale. På mange måter var dette forventet da butikkene som ble ringt opp var av forskjellig størrelse. I tillegg til å kontakte butikkene per telefon sendte jeg også en e-post der jeg forklarte nærmere hva oppgaven min skulle gå ut på, men også hvordan intervjuene skulle foregå. Her passet jeg på å nevne at jeg ville bruke en opptaker slik at butikken fikk muligheten til å si nei dersom de ikke ønsket det. I tillegg understreket jeg at ingen andre enn meg ville ha tilgang på disse opptakene. Når jeg fikk bekreftelsen på at det sistnevnte var i orden var det bare å sette i gang. Før jeg kunne begynne med selve intervjuene måtte jeg lage en intervjuguide med aktuelle spørsmål, og også dette punktet innebar et valg. Skulle jeg ha spørsmålene i en bestemt rekkefølge eller skulle jeg bare ha en helt enkel liste med spørsmål? Valget falt på å ha en bestemt rekkefølge ut i fra hvilket tema det var fordi jeg følte at det ville gi 19

24 meg en bedre oversikt over hvilke spørsmål jeg hadde stilt. 49 Det å intervjue noen med båndopptaker, og i egenskap av å være forsker, var på dette tidspunkt noe jeg aldri hadde gjort før. Dette var også grunnen til at jeg møtte til første intervju med en viss spenning og nervøsitet, men etter hvert som jeg foretok flere intervjuer avtok denne spenningen og nervøsiteten en god del. Jeg ble også flinkere til å stille oppfølgingsspørsmål som ikke nødvendigvis sto i intervjuguiden min. Målet mitt var å oppnå følelsen av å føre en vanlig samtale under intervjuet og det syns jeg også at jeg klarte etter et par intervjuer. Grunnet problemer med båndopptakeren måtte jeg ta det første intervjuet på nytt. I tillegg ble det bare to intervjuer i den siste butikken da de ikke hadde nok ressurser til tre intervjuer. På grunn av dette ble det til slutt 8 intervjuer istedenfor 9. Hvert intervju ble først transkribert, deretter skrevet ned til en caserapport på 4-5 sider. Jeg har delt opp de 3 butikkene i A, B og C. Bakgrunnen for å gjøre det slik er å knytte den enkelte informant til sin butikk ved å gi dem navn som begynner på A, B og C, som for eksempel Alex (butikk A) eller Christian (butikk C). Jeg gikk så igjennom en todelt kampanje fra NVE hvor en del var rettet mot forbrukerne, og en del rettet mot selgerne. Etter å ha utført intervjuene dukket det opp et problem i forhold til kampanjen fra NVE; jeg oppdaget til min store forskrekkelse at jeg hadde fremstilt kampanjen som om den var fra ENOVA når den i realiteten var fra NVE. I samarbeid med veilederen min tok vi umiddelbart tak i dette og sendte både et brev og en e-post til butikkene hvor jeg hadde gjort intervjuer, og her forklarte vi hva som var skjedd. I tillegg passet vi på å understreke at de som sto for kampanjen var NVE, og at informantene måtte kontakte meg dersom det sistnevnte endret noe på svarene de hadde gitt i intervjuene. Imidlertid var det ingen som svarte på henvendelsene våre, og vi må derfor anta at det at noen andre enn det jeg hadde gitt inntrykk av sto for kampanjen ikke hadde noen innvirkning på de svarene som allerede var blitt gitt. Jeg har også gjort en gjennomgang av nettsidene til ENOVA og NVE og analysert disse. Jeg så på hvilke temaer disse sidene dekket i forhold til energimerking av hvitevarer, hvem informasjonen var rettet mot og hvor lett eller vanskelig det var å finne fram til den informasjonen man ville ha. 49 Intervjuguide er vedlagt. 20