Kontroll av energimerking i butikker i 2004

Transkript

1 Oppdragsrapport nr Engebret Rødningen Kontroll av energimerking i butikker i 2004

2 2 Kontroll av energimerking i butikker i 2004

3 3 Oppdragsrapport nr Tittel Kontroll av energimerking i butikker i 2004 Forfatter(e) Engebret Rødningen Antall sider 19 Prosjektnummer Dato Faglig ansvarlig sign. Oppdragsgiver Norges vassdrags- og energidirektorat Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for nasjonal oppfølging av EU-direktivet om energimerking av husholdningsapparater (hvitevarer). Som ledd i denne tilsynsvirksomheten har NVE gitt Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) i oppdrag å gjennomføre kontroll i butikker som fører hvitevarer. I perioden mai til desember 2004 har SIFO besøkt totalt 207 butikker. I tillegg til å kontrollere om de utstilte varene er merket i henhold til forskriften, har vi intervjuet selgere/butikkledere for å få frem forhold som kan bedre merkingen og forbedre dialogen mellom myndighetene og forhandlere. Vi har også intervjuet kunder om deres kjennskap til merkeordningen og hvilken betydning produktenes energiforbruk spiller i kjøpssituasjonen. Det ble imidlertid gjennomført for få kundeintervjuer til at svarene kan benyttes i en statistisk beregning. Totalt ble apparater kontrollert. Av disse var det 3543 vaskemaskiner og kombinert vask/tørk, 1748 tørketromler, 2416 oppvaskmaskiner, 6487 kjøleskap, kombiskap, fryseskap og fryseboksere, samt 3968 stekeovner. Lyskilder ble også kontrollert, og det viste seg at her blir det produsenten som er ansvarlig for merkingen og ikke butikken, da merkingen er trykt på emballasjen. Produktene i butikkene til Elkjøp, Elkjøp Stormarked og Lefdal var stort sett riktig merket. Enkelte Elkjøp butikker skilte seg ut med en del feilmerking. Noen Expert butikkene hadde riktig merking, men de fleste hadde mye feilmerking. Vi fant mye umerkede og feilmerkede produkter i de andre butikkjedene og i kjedeuavhengige butikker Det var ingen geografisk forskjell på merkingen. I alle landsdeler fant vi butikker med både riktig og feil merking av produktene. Grunnen til at merking mangler, er enten fordi butikkene ikke har tid å følge opp systemet, eller at de ønsker å følge opp, men er usikre på hvordan etiketter skaffes og reglene fungerer. Stekeovner er dårligst merket, noe som skyldes at den norske forskriften på disse produkter først ble innført våren Som vedlegg til rapporten er det utarbeidet databaser i excel med resultater fra butikkontrollene og spørreundersøkelsen til butikkansatte.

4

5 5 Kontroll av energimerking i butikker i 2004 delprosjekt 1 av Engebret Rødningen 2004 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING postboks 4682 Nydalen, 0405 Oslo

6

7 7 Innhold Innledning Gjennomføring av kontroller Resultater Andre opplysninger Intervju av butikkansatte Intervju av kunder Oppfølging av forhandler og offentliggjøring av kontrollresultater...10 Sammendrag Vedlegg

8 8 Kontroll av energimerking i butikker i 2004

9 9 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for nasjonal oppfølging av EUdirektivet om energimerking av husholdningsapparater (hvitevarer). Som ledd i denne tilsynsvirksomheten har NVE gitt Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) i oppdrag å gjennomføre kontroll i butikker som fører hvitevarer. I perioden mai til desember 2004 har SIFO besøkt totalt 207 butikker. I tillegg til å kontrollere om de utstilte varene er merket i henhold til forskriften, har vi intervjuet selgere/butikkledere for å få frem forhold som kan bedre merkingen og forbedre dialogen mellom myndighetene og forhandlere. Vi har også intervjuet kunder om deres kjennskap til merkeordningen og hvilken betydning produktenes energiforbruk spiller i kjøpssituasjonen. Det ble imidlertid gjennomført for få kundeintervjuer til at svarene kan benyttes i en statistisk beregning. Totalt ble apparater kontrollert. Av disse var det 3543 vaskemaskiner og kombinert vask/tørk, 1748 tørketromler, 2416 oppvaskmaskiner, 6487 kjøleskap, kombiskap, fryseskap og fryseboksere, samt 3968 stekeovner. Lyskilder ble også kontrollert, og det viste seg at her blir det produsenten som er ansvarlig for merkingen og ikke butikken, da merkingen er trykt på emballasjen. Produktene i butikkene til Elkjøp, Elkjøp Stormarked og Lefdal var stort sett riktig merket. Enkelte Elkjøp butikker skilte seg ut med en del feilmerking. Noen Expert butikkene hadde riktig merking, men de fleste hadde mye feilmerking. Ellers fant vi mye umerkede og feilmerkede produkter i de andre butikkjedene og i kjedeuavhengige butikker. Det var ingen geografisk forskjell på merkingen. I alle landsdeler fant vi butikker med både riktig og feil merking av produktene. Grunnen til at merking mangler, er enten fordi butikkene ikke har tid å følge opp systemet, eller at de ønsker å følge opp, men er usikre på hvordan etiketter skaffes og reglene fungerer. Stekeovner er dårligst merket, noe som skyldes at den norske forskriften på disse produkter først ble innført våren Som vedlegg til rapporten er det utarbeidet databaser i excel med resultater fra butikkkontrollene og spørreundersøkelsen til butikkansatte.

10 10 Kontroll av energimerking i butikker i Innledning Energimerking av husholdningsapparater/hvitevarer er obligatorisk for alle EU-land og for Norge gjennom EØS-avtalen. Hensikten er å gjøre forbrukerne mer bevisste på de ulike apparatenes forbruk av energi, slik at forbrukerne kan velge de mest miljøvennlige apparatene. Dersom forbrukerne velger disse, vil det påvirke produsentene til å utvikle stadig mer energieffektive produkter. Direktivet om energimerking omfatter følgende apparattyper (dato for iverksettelse i parentes): Kjøleskap og frysere, og kombinasjoner av disse ( ) Tørketromler ( ) Vaskemaskiner ( ) Kombinasjonsmaskin vask/tørk ( ) Oppvaskmaskiner ( ) Lyskilder ( ) Stekeovner ( ) Energimerkeordningen er hjemlet i lov om merking av forbruksvarer, med tilhørende forskrifter, og er en del av EU-direktiver om energimerking. Olje- og Energidepartementet (OED) forvalter sammen med andre departementer det norske lovverket knyttet til energimerking. Forskrift om angivelse av husholdningsapparaters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte vareopplysninger. Fastsatt av Nærings- og energidepartementet 10. januar 1996 med hjemmel i lov av 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer 3 første ledd bokstavene a, b og c jfr. 3 annet ledd, 3 fjerde ledd, 3 a og 5 første og tredje ledd, jfr. kgl.res. av 22. desember 1995 nr pkt 3 om delegering av myndighet. Jfr. EØS-avtalen vedlegg II og IV (Rdir. 92/75/EØF). Merkingen skjer ved hjelp av en standardetikett som skal være synlig ved samtlige apparater som stilles ut for salg. Selve standardetiketten består av to deler, en basisetikett og en informasjonsremse, såkalt klebeetikett, som klistres på denne basisetiketten. Basisetikettens utseende og innhold er forskjellig, avhengig av produktgruppe. For at energimerkingen skal være fullstendig og forståelig for forbrukerne, må både basisetiketten og klebeetiketten plasseres godt synlig på eller ved apparatet. Det er forhandlerens ansvar å påse at alle apparater i butikken er merket korrekt. Klebeetiketten skal alltid leveres med produktet fra leverandør og inneholde blant annet opplysninger om energieffektivitetsklasse og energiforbruk. Det er leverandørens plikt å levere basisetiketter til forhandler ved forespørsel.

11 11 Se bildet under som eksempel på standardetikett for oppvaskmaskin. Et apparats energieffektivitet vises på en skala fra A-G der A er best og G er dårligst. For kjøleskap og frysere har skalaen blitt endret slik at A++ er best, med A+ som den nest beste Gjennomføring av kontroller Kontrollen ble utført av SIFO i totalt 207 butikker i perioden mai til desember Områdene har vært Østlandet (Akershus, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Buskerud, Vestfold, Østfold), Sørlandet (Vest Agder, Aust Agder), Stavanger m/omegn, Bergen m/omegn, Trondheim m/omegn, Tromsø og Alta. De fleste butikkene var med i en av følgende kjeder: Elkjøp/Elkjøp Stormarked, Expert/Expert Bonus, Euronics, El-kjeden, Lefdal, Coop, SIBA, men det var også noen få kjedeuavhengige butikker. I tillegg har vi besøkt og gjennomført kontroller hos Ikea, Smart Club og enkelte byggvarebutikker og kjøkkenforhandlere samt noen utleiebutikker (Thorn). Totalt ble det kontrollert 3543 vaskemaskiner, 1748 tørketromler, 2416 oppvaskmaskiner, 6487 kjøleskap/frysere, samt 3968 komfyrer. Alle apparater som mangler hele eller deler av energimerkingen regnes som feilmerket. Dette gjelder også hvis merkingen ikke er synlig på utsiden av produktet i kjøpssituasjonen. Butikkontrollene har vært todelt I hoveddelen er det samlet inn kvantitative data om energimerkingen i butikkene. Det er registret antall produkter for hver produsent/merke i hver produktgruppe og hvor mange som er riktig/feil merket. Av de som er feilmerket er det angitt type feilmerkingen. Vi har definert tre forskjellige klasser for feilmerking: 0 (null) der det ikke finnes noen form for merking, - (minus) der merkingen er skjult, for eksempel klebeetiketten ligger inni apparatet, +/- (pluss/minus) der plasseringen er riktig men standardetikett mangler det vil si klebeetikett er limt utenpå fronten av apparatet.

12 12 Kontroll av energimerking i butikker i 2004 I tilleggsdelen er det samlet inn kvalitative data om energimerkingen med fokus på både kundens (forbrukerens) og selgerens kompetanse, forventninger og holdninger i forhold til energimerkingen Resultater Databasen for butikkontroller inneholder opplysninger om: Adresseliste over alle forhandlere/butikker Kontrolldata vask-tørk-oppvask-frys/kjøl-stekeovn (angir detaljert oversikt for hver butikk over merkene som er utstilt med hensyn til feilmerking, og feilprosenten og type feil for hver produktgruppe) Feilmerking hver forhandler (hvilken type feilmerking i hver butikk og for hver produktgruppe i butikken) Andel feilmerking produktgruppe (antall butikker og antall butikker i % som har feilmerking innen inndelte områder fra 0 til 100% korrekt merking for hver produktgruppe) Type feilmerking for de ulike produktgrupper (hvordan feilmerker butikkene, kategori 0, -, +/- for hver produktgruppe) Kjedesortering (antall feilmerkede produkter for hver butikk butikkene er samlet etter hverandre etter kjedetilhørighet) Andel feilmerking i kjeden Type feilmerking i kjedene Geografisk fordeling Geografisk andel feilmerking Type feilmerking geografisk Merkestatistikk Vaskemaskiner Det ble kontrollert totalt 3543 vaskemaskiner og kombinasjonsmaskiner vask/tørk. I gjennomsnitt var 48 % av disse feilmerket. Av disse var 37 % uten noen form for merking (kategori 0 ), i 43 % lå klebeetikett inni apparatet (kategori - ) og i 20 % var klebeetikett klistret utenpå apparatet uten basisetikett (kategori +/- ). Tørketromler Det ble kontrollert totalt 1748 tørketromler. I gjennomsnitt var 45 % av disse feilmerket. Av disse var 22 % uten noen form for merking (kategori 0 ), i 64 % lå klebeetikett inni apparatet (kategori - ) og i 14 % var klebeetikett klistret utenpå apparatet uten basisetikett (kategori +/- ). Oppvaskmaskiner Det ble kontrollert totalt 2416 oppvaskmaskiner. I gjennomsnitt var 49 % av disse feilmerket. Av disse var 26 % uten noen form for merking (kategori 0 ), i 30 % lå klebeetikett inni apparatet (kategori - ) og i 44 % var klebeetikett klistret utenpå apparatet uten basisetikett (kategori +/- ).

13 13 Kjøleskap og frysere Det ble kontrollert totalt 6487 kjøleskap, kombiskap, fryseskap og frysebokser. I gjennomsnitt var 49 % av disse feilmerket. Av disse var 23 % uten noen form for merking (kategori 0 ), i 55 % lå klebeetikett inni apparatet (kategori - ) og i 22 % var klebeetikett klistret utenpå apparatet uten basisetikett (kategori +/- ). Stekeovner Det ble kontrollert totalt 3968 stekeovner. I gjennomsnitt var 81 % av disse feilmerket. Av disse var 77 % uten noen form for merking (kategori 0 ), i 22 % lå klebeetikett inni apparatet (kategori - ) og i 1 % var klebeetikett klistret utenpå apparatet uten basisetikett (kategori +/- ). Stekeovner var produktgruppen med høyest andel feilmerking. Det skyldes at innføringen av forskriften er så ny at de fleste ikke kjente til denne eller trodde ikke forskriften var iverksatt. Vi ser at enkelte produsenter har innført energimerking av produktene sine i katalogene/brosjyrene selv om produktene ikke leveres med klebeetikett. Alle produktgruppene På de fleste feilmerkede produkter lå klebeetikett inne i apparatet ofte sammen med bruksanvisningen. Butikken hadde ikke tatt ut denne. Enkelte apparater som vi vet blir levert med klebeetikett, manglet denne helt og det er tydelig at butikken har tatt denne ut sammen med annen dokumentasjon som bruksanvisning etc. Mange butikker hadde ikke basisetikett. Mange utrykte usikkerhet/uvitenhet hvordan disse kunne skaffes. Mange ønsket likevel å merke produktene og hadde limt klebeetiketten utenpå apparatet. Stekeovner manglet ofte klebeetikett, noe som skyldtes at produsentene ikke hadde begynt å levere denne med produktet. Dette er da ikke butikkens feil. Forskjeller mellom elektrokjeder Elkjøp butikkene hadde generelt riktig energimerking selv om enkelte Elkjøp butikker spesielt på mindre steder, hadde veldig dårlig merking. Elkjøp Stormarked butikkene har et system hvor standardetiketter for hvert apparat blir skrevet ut sentralt fra Oslo. De bruker med andre ord ikke de originale basis- og klebeetikettene, men skriver ut egne fra sitt databaseregister. Enkelte Elkjøp butikker hadde på grunn av dette systemet også korrekt merking på stekeovner selv om produsentene av enkelte merker ennå ikke leverer med klebeetiketter. Lefdal butikkene hadde også i stor grad riktig merking. De følger samme opplegg som Elkjøp. I butikkene til Expert kjeden fantes både butikker med riktig merking og butikker med feilmerking. Siba hadde noe dårlig merking. Butikkene tilhørende Euronics kjeden hadde generelt stor andel feilmerkede eller umerkede produkter.

14 14 Kontroll av energimerking i butikker i 2004 Det samme gjaldt El-kjeden, Coop Electro kjeden, Ikea, Smart Club, Thorn, Byggmakker, Maxbo og kjedeuavhengige butikker. Hos Ikea var det riktige standardetiketter med klebeetiketter, men disse lå inni apparatene. Smart Club var veldig bra på enkelte produktgrupper, men dårlig på andre. Byggvare- og kjøkkenforetninger, utleieforetninger (Thorn) og kjedeuavhengige butikker hadde generelt feil merking eller produktene var umerket. Total feilmerking i % for de forskjellige kjeder: Lefdal 24 % ( 5 butikker) Elkjøp 28 % (40 butikker) Siba 58 % ( 2 butikk) Coop-Electro 71 % ( 5 butikker) Expert 73 % (84 butikker) Thorn 80 % ( 4 butikker) El-kjeden 83 % (17 butikker) Euronics 84 % (26 butikker) Smart Club 84 % ( 2 butikker) Kjedeuavhengige butikker 88 % (17 butikker) Ikea 95 % ( 1 butikk) Maxbo 100 % ( 1 butikk) Byggmakker 100 % ( 1 butikk) Geografiske forskjeller Det var ingen geografisk forskjell på merkingen. I alle landsdeler registrerte vi både korrekt og feil merking Andre opplysninger Det er tydelig at kundene er mest opptatt av energiklasse (energiforbruk) på kjøl/frysprodukter og oppvaskmaskiner. Mange av butikkene som er registrert med feilmerking, var ofte konsekvente med å lime klebeetiketten på utsiden av disse produkter (uten basisetikett). De fleste butikkansatte kjente til ordningen, men visste ikke hvor man kunne skaffe basisetiketter. Mange ringte til leverandør mens kontrollen pågikk og fikk bekreftet oversendelse av etiketter. Informasjonen fra kontrollørene var tydelig meget nyttig. Det var tydelig å se at energimerkingen manglet, enten fordi butikkene ikke har tid til oppfølging av systemet, eller at de ønsket å følge opp merkingen, men var usikre på hvordan etiketter skaffes og reglene fungerer. Mange bemerket at limet som brukes på klebeetikettene er så sterkt at det er umulig å få av klebeetikettene etter at de er limt på. Løsningen på dette er at de kleber nye etiketter oppå de gamle når nye klebeetiketter skal settes på basisetiketten. Mange har utrykt misnøye med at Bosch og Siemens kleber klebeetiketten på apparatet før det blir levert til butikk. Det er da umulig å få disse klebeetikettene av apparatet på grunn av det sterke limet. Ofte klebes det på siden eller bak på apparatet og det er da vanskelig å se. Noen sier at etikettene er blitt borte på grunn av at de er festet på apparatet under transporten.

15 15 Generelt har vi sett en tendens til at innbyggingsapparater og produkter med stålfront eller lignende ofte ikke blir merket. Dette for ikke å ødelegge design/utseende eller for ikke å sette stygge merker på overflaten. Kjøkkenforhandlere uttrykte at de ikke opererer med noen form for merking. De ønsker at det skal se ut som hjemme. De fleste maskiner som blir levert, har den høyeste energiklasse for produktet, men på kjøleskap er det ennå ikke mange med A+ eller A++. Det er vanskelig for butikkene å få 100 % riktig merking på grunn av stadig utskifting av utstillingsmodeller. Det kan være at enkelte apparater ikke har rukket å få på merking selv om butikken har et system som fungerer godt. Dette har vi ikke tatt høyde for og umerket produkt er i våre resultater registrert som feilmerket selv om det antas at riktig merking blir satt på senere. Opplysningsskjema var ukjent for de fleste. Enkelte sier at slike opplysninger finnes i katalogen fra produsentene. Enkelte butikker hadde egne permer med slike opplysninger til bruk ovenfor kunder. Vi sjekket om kataloger/brosjyrer fantes i butikkene og i de aller fleste butikker var disse godt synlige for kundene Intervju av butikkansatte (spørreskjema) Det ble utført spørreundersøkelse/intervju av daglig leder eller annen butikkansatt (selger) i hver butikk som ble besøkt. Svarene er lagt inn i en database og vedlagt rapporten. Følgende fremgår av undersøkelsen (spørsmålsnummer i parantes): De fleste svarer at butikken har en prosedyre for energimerking av produktene, spesielt kjedebutikkene (1a). Ca % av produktene blir levert med klebeetikett. Uten stekeovner er tallet nesten 100%. De fleste svarer at stekeovner ikke blir levert med klebeetikett, men kontrollørene fant dette i enkelte produkter (2). De butikkansatte er uenige om forbrukerne er opptatt av energimerking. De som har bra merking svarer mest ja og de som har dårlig merking svarer både ja og nei (4a). Kundene er opptatt av pris, selgers anbefalinger, funksjoner, i tilegg til energiforbruk. Dette avhenger av produktgruppe. Design er viktigst for kjøleskap, støy ble ofte fremhevet som viktig egenskap for oppvaskmaskin (4c). De fleste ønsker å motta informasjon pr e-post, men noen svarer også pr. post for at det skal kunne registreres i arkivsystemet deres (6). Butikkansatte er uenige om hvordan energimerkeordningen har fungert (7). De butikkansatte mener bedre oppfølging fra butikk eller leverandør skal til for å bedre merkingen. Bare en svarer sanksjoner fra myndighetene. Noen mener det ville hjelpe hvis leverandørene hadde ansvaret for å sende med hele standardetiketten inklusiv pålimt klebeetikett, men dette vil kanskje være problematisk grunnet påtrykt språk etc.

16 16 Kontroll av energimerking i butikker i Intervju av kunder (spørreskjema) Det ble utført totalt 65 intervjuer. Vi har valgt å ikke behandle disse statistisk, da vi synes det er for lite tallmateriale spesielt da spørreskjemaene også skiller på kvinne/mann og 3 forskjellige alternativer på alder. Vi kan trekke følgende konklusjoner (spørsmålsnummer i parantes): Det svares alle alternativer på hvilke egenskaper kunden legger vekt på ved kjøp av hvitevarer. Svarene avhenger også av produkttype. Ingenting skiller seg spesielt ut. (1). Omtrent like mange har hørt om energimerkeordningen som ikke hørt om ordningen (2a). De fleste har fått informasjon om ordningen gjennom merking på produktene eller gjennom butikkbetjeningen (2b). De fleste svarer generell informasjon om ordningen, men også bedre merking på produktene som måter å få dem til å kjøpe energieffektive produkter (3). De fleste vektlegger energimerking ved valg av produkt som middels betydning, men her svarer også mange stor betydning og liten betydning. (4). De fleste vet ikke at forhandlere/butikker er pålagt å energimerke hvitevareprodukter i butikkene (5) Oppfølging av forhandler og offentliggjøring av kontrollresultater NVE sender brev til de kontrollerte butikkene med blant annet opplysninger om resultatene som er funnet i de respektive butikkene.

17

18

19 19 Vedlegg - Database adresseregister (CD) - Database butikkontroller (CD) - Database spørreundersøkelse butikkansatte (CD) - Spørreskjema til butikkansatt - Spørreskjema til kunde