POLITIFORUM. Kun de beste av de beste får bli med i Beredskapstroppen. Vi har fulgt Deltaopptaket fra start til mål. Dette er den unike historien.

Transkript

1 DELTA DELTA SPESIAL SPESIAL POLITIFORUM SIDER SIDER LØSSALG KR 65,- NR 01 Kun de beste av de beste får bli med i Beredskapstroppen. Vi har fulgt Deltaopptaket fra start til mål. Dette er den unike historien. SIDE 10-35

2 NYHET: PF Helseforsikring! Åpningstilbud: Uten helseerklæring til 28. februar 2015 Kjenner du noen som venter i helsekø? - På legespesialist, behandling, operasjon, røntgen, MR? Alder Pris per år Halvårlig betaling Bestillingsskjema og mer info ligger ved bladet. Bestill PF Helseforsikring nå før du trenger den. Info: tlf epost forsikring@pf.no web

3 PF Forsikring søker familie Vil du og din familie være med i PF Forsikring sin nye bildeserie? Familien som blir valgt vil få et honorar på kroner i PF-forsikringer. Kriterier: Familien bør inneholde et par med barn, gjerne en eller flere i «sjarmerende alder» Minst en av foreldrene bør ha uniform på noen av bildene. Det er fint hvis vi kan ta bildene i /rundt boligen/nærmiljøet deres, for å illustrere ulike forsikringsprodukter. Alle bilder må ha relevans til forsikringene. Send foto og fortell litt om deg og din familie innen 15 februar til: heidib@pf.no Info: tlf epost forsikring@pf.no web

4 4 LEDER POLITIFORUM Nok en gang får vi bekreftet at politiansatte må være forberedt på å møte de mest farlige situasjonene. Takk til politiets frontlinje Vi gratulerer Beredskapstroppen med nye mannskaper. Regjeringens mannskapsstyrking av politiets operative evne i hovedstaden er nå i gang med å bli effektuert gjennom opptaket til Beredskapstroppen som nå er avsluttet for Nytt opptak begynner nesten umiddelbart. Vår journalist og fotograf har fulgt 2014 opptaket og den knallharde seleksjonsprosessen på nært hold gjennom hele fjoråret. Det har resultert i bilder du ikke har sett av norsk politi tidligere. Utgaven du holder i hånden er en spesialutgave dedikert de unge menn som har satt seg det høye mål å komme inn i politiets ypperste operative avdeling. Vi har kjent lukten av mannesvette, hørt forpinte lunger, vært nær frykten for store høyder, eksplosjoner og usikkerhet. Og vi var der da 12 målbevisste politifolk fikk tommelen opp for å få plass i politiets spydspiss mot ekstrem kriminalitet. De utgjør det beste politiet kan mobilisere til å møte ekstreme situasjoner. Vi har i løpet av kort tid sett TV-bilder av det som tilsvarer Beredskapstroppen i andre land. Rett før jul i Sydney, og nå i januar i Paris. Politifolk som konfronterer tungt bevæpnede gisseltakere, og som med fare for eget liv, løper inn i ukjente lokaler for å møte en ukjent motstander, kanskje bevæpnet med langt tyngre skyts enn det verneutstyret dekker. Frankrike mistet tre av sine politibetjenter under terroren som rammet. Våre tanker går til de pårørende i alle hendelsene, som mistet sine. Og for oss i politiet, tvinger det tankene over på alvoret som ligger i det å ikle seg politiets uniform. Nok en gang får vi bekreftet at politiansatte må være forberedt på å møte de mest farlige situasjonene. Ingen andre yrker sender sine ansatte rett mot bevæpnede kriminelle. Fra denne spalten vil vi rette en takk til de høyt motiverte politifolkene som nå er på jobb for et tryggere Norge. Enten det er i Beredskapstroppen, som IP3-mannskap ute i politidistriktene eller som bevæpnede operative over det ganske land. Får PST rett i sine analyser, trenger disse mannskapene all mulig støtte, trening og utstyr for å kunne forsvare de verdiene Norge er tuftet på. Takk for at dere er der, når vi trenger dere som mest. Ole Martin Mortvedt Redaktør VI LIKER At arbeidsgiver i Hedmark politidistrikt legger forholdene til rette for at Betina Riegelhuth både kan jobbe som etterforsker, og drive det stort som håndballspiller på toppnivå. VI MISLIKER At den blåblå regjeringen forsøker å uthule arbeidsmiljøloven ved å kreve mer fleksibilitet fra blant annet politifolk. Politifolk som allerede jobber døgnet rundt, og som allerede har svekket vern.

5 5 INNHOLD NR Facebook.com/Politiforum 106. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf Fax POLITIFORUM REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil DRØMMEN OM DELTA Nesten 100 menn søkte, men kun 25 fikk muligheten til å prøve seg. Politiforum har fulgt grunnutdanningen til Beredskapstroppen. JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil GULLJENTA TILBAKE PÅ JOBB Betina Riegelhuth ble europamester. OPPFORDRES TIL STREIK Fagforening misfornøyd med ny arbeidsmiljølov. WEBJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania Forsidefoto: Thomas Haugersveen FRISTER Innlevering av stoff til nr. 02, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen FÅ VIL FYLLE KOMPETANSE Hospitantordning er lite ettertraktet. FASTE SIDER BLÅMANDAG PÅ EN ONSDAG Låste seg inne i politibilen. RESPONS ADRESSE- ENDRING adresse@pf.no GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: Kronikk 62 Vi gratulerer 63 Studentropet 64 Sigve sier 65 Folkestad 66 Politiets verden 67 Purken & PFFU «Jeg mener det er på tide at vi dommeravhørere får et statusløft i form av lønn, og at vi får en arbeidshverdag som gjør at vi kan levere kvalitet hver gang vi er på barnehuset.» Angela Claire Wermuth om avhør av barn side 60. ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Organet allmennheten, som behandler har klager medlemmer mot pressen fra presseorganisasjonene i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. i 22 presseetiske Fax: spørsmål 55 (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

6 6 BIL HELT SUVERENT! UEH (utrykningsenhetene), innsatsledere og hundetjenesten får egne patruljebiler. Valget falt på BMW X5. TEKST: Stig Kolstad FOTO: Stig Kolstad, Politiets Fellestjenester og produsenten For første gang skal det leveres uniformert BMW til norsk politi. X5 blir leveringsklar til sommeren, får Politiforum bekreftet fra Politiets Fellestjenester (PFT). Men ikke nok med det: Hundetjenesten skal også få eget kjøretøy. Det skjer fra Inntil da kan de firbeinte se om de finner seg til rette i en BMW X5, som nå kalles en ressursbil og kan benyttes av UEH, innsatsleder eller hund. Utgaven som vant anbudet har en 2 liters dieselmotor som yter 218 hestekrefter og som leveres med en åttetrinns automatkasse. Men UEH/hund/Innsatsleder kan i stedet velge en 3-liters diesel eller bensinversjon som yter opp mot 313 hestekrefter. Prisene er oppgitt fra cirka kroner og øker kroner per motoralternativ. SEKS SEGMENTER Samtidig med at UEH og hund skilles ut fra patruljebilsegmentet, er det klart at anskaffelser av politibiler skal skje på en helt ny måte. Det forventes dermed økt konkurranse om hvem som skal levere politibiler i fremtiden, og tiden med at en tilbyder står igjen med en bil å velge mellom, er over. En leverandør risikerer i fremtiden å selge godt med biler til politiet, dersom én leverandør vinner anbud i flere kjøretøyklasser. Den neste anskaffelsen vil nemlig inneholde i alt seks kjøretøysegmenter: UEH/innsatsleder (inntil videre skal disse kjøre BMW X5) Hund (inntil videre X5) Patruljebil (nå Passat/Alltrack) Lett transportkjøretøy (nå Mercedes Vito) Tungt transportkjøretøy (nå Mercedes Sprinter) Administrasjonsbiler (nå Ford) Ny anskaffelse for biler 2016 er allerede godt i gang, og hundebil blir et nytt segment, bekrefter overingeniør Tonje Jansen i PFT. Politiforum etterlyste en slik kjøretøygruppe senest i august Med to nye kjøretøysegmenter fra 2016, blir det en vinn-vinn-situasjon: Endelig skal hundetjenesten få kjøretøyer som tåler vekten av de firbeinte, og vil trolig, som UEH, få robuste kjøretøyer som tåler både økt nyttelast, røffere forhold og som har bedre plass enn dagens patruljebil. HAR SLITT MED PLASSEN Men X5-innkjøpet betyr altså at også innsatsledelse og hundetjeneste kan klyve opp i etatens nye SUVer, fram til denne avtalen løper ut høsten Det er en såkalt ressursbil som kjøpes inn. Helt siden VW Passat ble valgt til patruljebil høsten 2006, har hundetjenesten slitt med plass og å etterkomme vektkravene. Det har pågått en dragkamp opp mot PFT og Politidirektoratet (POD) om å finne et bedre egnet kjøretøy. Da Passat-versjonen Alltrack senere ble tatt med i patruljebilsegmentet, gikk flere driftsenheter til innkjøp av den cirka 30 mm høyere modellen. FEM TILBYDERE Årsaken til at UEH nå får eget kjøretøy, er et ønske fra enheten selv og at POD/PFT har innsett nødvendigheten av det. Derfor har innkjøpsprosessen tatt hensyn til UEHs ønsker, samt at Beredskapstroppen og Hundetjenesten har deltatt i uttesting, får Politiforum opplyst. PFT fikk i fjor i oppdrag å finne en ressursbil til UEH, innsatsledelse og hundetjeneste. Det har vært en god brukerinvolvering fra enhetene, sier politiinspektør Rune Andersen i POD. Han er svært fornøyd med at anbudspro-

7 7 BREDT SPEKTER: PFTs biltestere kåret BMW X5 (nummer to fra høyre) til vinner, foran (fra venstre) Mercedes GL, Toyota Land Cruiser, Mercedes ML, Audi Q7, VW Touareg og Volvo XC70. TYSK SEIER: BMW X5 blir ny patruljebil for UEH, men også innsatsledere og hundetjeneste kan dra nytte av den nye bilavtalen som trer i kraft i 2015 og som vil gjelde fram til høsten sessen for innkjøp av politibiler ble endret forut for anskaffelsen av kjøretøyet. En identisk prosess benytter vi også i forbindelse med anskaffelse av nye T2- jakker, sier Andersen. Da UEH-anbudet ble lagt ut, kom det inn hele fem tilbydere som hadde sju biler med seg til testing. De aktuelle kjøretøyene som ble testet, var i tillegg til BMW X5 følgende biler: Audi Q7, Volvo XC70, VW Touareg, Toyota Land Cruiser og Mercedes-modellene GL og ML. Kvalitet telte 60 prosent, pris 40 prosent, sier Andersen. I kvalitet ble det vektlagt fire preferanser; kjøreegenskaper (30 prosent), sikkerhet Kvalitet telte 60 prosent, pris 40 prosent. (30 prosent), plass (20 prosent) og komfort (20 prosent). Biltesterne kom blant annet fra Beredskapstroppen, Hundetjenesten i Oslo og UEH, og testene ble utført i by, på bane, landevei og i lett terreng. Etter en skjønnsmessig vurdering av tilbudene falt valget til slutt på BMW X5, bekrefter Andersen. Modellen er ikke helt ukjent fra enkelte spesialavdelinger i politiet fra før, men kun i sivil utgave og utenfor de nevnte bilavtalene. Dette er et segment som ikke blir fullgodt dekket innenfor de bilavtaler etaten har fra før, sier Andersen. NY PROSESS: Politiinspektør Rune Andersen er fornøyd med nye anbudsprosesser som øker konkurransen om å levere politibiler.

8 8 KORTNYTT DEBATTERER POLITILEDELSE OG KULTUR ØNSKER VELKOMMEN: Andrea Mandt, Kristin Akerholt og Tore Buene i OPF ønsker alle medlemmer av Politiets Fellesforbund velkomne til debatten. Interesserte kan ta kontakt med OPF. HER ER VINNERBARTEN Leserne av Politiforum.no har talt. Espen Rekve Litlebø hadde den fineste politibarten i Med intet mindre enn 41,5 prosent av stemmene, var det en solid utklassingsseier for politibetjenten fra Østfold. På plassene bak fulgte Rolf Eriksen Valderhaug (19 prosent) og Ulrik Øinæs (12,3 prosent). Jeg er egentlig ikke så glad i oppmerksomhet og det var en hundefører i Østfold som sendte inn barten fordi hun hadde et bilde av Oslo politiforening (OPF) inviterer til politisk debatt på politihuset 29. januar. Temaet er ledelse av og kultur i politiet Vi føler det er etablert en sannhet i det offentlige ordskiftet om dårlig kultur og ledelse i politiet. Det startet med 22. juli-kommisjonens rapport, og senere har flere kastet seg på debatten, sier organisasjonssekretær Andrea Mandt i OPF. Som paneldeltakere har foreningen fått med seg justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap), tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde, Politidirektoratets HR-direktør Karin den på telefonen. Men når jeg først er med er det jo moro å vinne! sier Litlebø i seiersintervjuet på Politiforum.no. Hvorfor valgte du å spare til bart? Faren min har overlevd både prostatakreft og slag i år. Den aggressive kreften ble oppdaget tidsnok fordi han jevnlig har gått til legen og sjekket seg i flere år. Så jeg har gjort det for å sette fokus på menns helse. Det er viktig at mannfolk går til legen. Aslaksen, førsteamanuensis Thorvald Hærem fra BI, PF-leder Sigve Bolstad og Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold. Med de spennende deltagerne som kommer, har vi som mål å skape en konstruktiv debatt med et blikk for fremtiden. Vi ønsker å få frem både fakta og synspunkter. Vi utfordrer debattdeltagerne til å konkretisere hva som ligger i begrepene som brukes i samfunnsdebatten, og å komme med innspill på bedring av kultur og ledelse i politiet, sier Mandt. Debatten sendes på TV2. BARTEFIN: Politibetjent Espen Rekve Litlebø hadde den fineste politibarten i 2014, mener leserne av Politiforum.no.

9 9 Foto: Sebastian Ludvigsen/Viasat 4 POLITIHUNDER PÅ TV I januar var det oppstart på en ny TV-serie med politiet i hovedrollen - denne gangen handler serien om politihunder og hundeførere i hovedstaden. Serien, med tittel «Hundepatruljen Oslo», handler om arbeidshverdagen til hundetjenesten. En av hundeførerne som blir å se på skjermen er Lars. Han forteller til Politiforum.no at han NÅ MÅLES RESPONSTIDEN I januar ble det innført måling av politiets responstid i alle politidistrikter, melder Politi.no. Responstiden er tiden det tar fra meldingen kommer inn til operasjonssentralen, til første patrulje er framme på stedet. Jeg er glad for at vi nå er i gang med å måle responstid etter en mer enhetlig metode. Kunnskap om hva politiet er i stand til å levere er viktig for å kunne styre og videreutvikle norsk politi, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård. Det vil også bli innført krav til politiets responstid. Kravene blir offentliggjort mot slutten av januar. og de andre hundeførerne har hatt kamerafolk rundt seg i lang tid. Vi ble fulgt i rundt ett år. Og etter det har det vært en del intervjuer. Nå gleder vi oss til å se resultatet. Først var det uvant å ha kamerafolk med seg. Men etterhvert ble det sånn at jeg ikke la særlig merke til det. Det blir en vane, sier Lars. TILBAKE SOM POLITIMESTER Christine Fossen er konstituert som politimester i Vestfold politidistrikt, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding. Fossen har tidligere erfaring som politimester i Søndre Buskerud politidistrikt fra 2002 til Også Olav Ingar Bøen er konstituert som politimester, han har fått jobben i Sunnmøre politidistrikt. Bøen har vært politiinspektør og politimesterens faste stedfortreder siden Begge er konstituert «inntil videre», men ikke lenger enn ut Totalt er nå 15 av 27 politimestere konstituert ut året. POLITIKVITRING Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Anders Strømsæther, politimester Østfold PD: 8. desember «Dialog er politiets viktigste våpen...! Sånn har det vært og sånn vil det være, selv om politiet bærer pistol i beltet...!» Operasjonssentralen, Rogaland PD: 1. januar «1055, Jærv Sandnes; Hund i baksetet likte ikke at eiger måtte blåse promilletest, bet politikvinne i hånden. Legevakten neste for sprøyte.» Utrykningspolitiet: 24. desember «Om du i julen tar deg en drink, da må du huske å være flink. Ikke sett deg bak rattet ruset, la andre bringe deg hjem til huset» Leif Ole Topnes, Rogaland PD: 20. desember «Det må kun være en politi- og en påtalemyndighet, og ressursettes deretter. Oppsplitting dyrere og mister helheten.» Martin Bernsen, Politiets Sikkerhetstjeneste: 18. desember «PST har i flere år gjort egne undersøkelser for å avdekke om IMSI-catching eller annet utstyr blir brukt til ulovlig etteretningsvirk.» Bjørn Danielsen, Politihøgskolen: 8. januar «Vi er helt enig i at det settes krav til ansatte ved politiets operasjonssentraler» Grete Lien Metlid, Oslo PD: 3. januar «Er det lov å ønske seg noen flere etterforskere i sakene har vi.» Politiets Fellesforbund: 7. januar «PF oppfordrer alle medlemmer til å delta i den politiske streiken mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven» GJØR SOM NESTEN 7200 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ FRA POLITIFORUM.NO MÅNEDENS SPØRSMÅL Hva må gjøres for å heve statusen til etterforskingsfaget? Helhetlig overhaling - alt dette er viktig 41 % Høyere lønn til etterforskere 37 % Kompetansekrav for etterforskere 13 % Flere etterforskere i jobb 6 % Bedre etterforskningsledelse 3 % Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Kunne du tenke deg å søke opptak i Beredskapstroppen?

10 10 25 MANN, ÅTTE BEINHARDE UKER OG EN NÅDELØS SELEKSJONSPROSESS. VI HAR FULGT GRUNNUTDANNINGEN TIL BEREDSKAPSTROPPEN. TEKST: ERIK INDERHAUG FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN

11 11 NYVASKET: Første natt på grunnkurset spyles kandidatene rene i Politihøgskolens vaskehall. Temperaturen nærmer seg null grader.

12 12Det er ingenting å se. Høstnatta stenger ute alt som kan minne om lys. Månen har gått i skjul bak mørke skyer og tett granskog. Ingen hus, hytter, biler eller mennesker er i nærheten. Tilsynelatende. Så, den knasende, tikkende lyden av løpende føtter som treffer grus. Ut av mørket glir de fram, 25 menn på fire rekker, med hjelmer og kjeledresser. Alle har startnumre på brystet. Symmetrien i rekkene er upåklagelig. I bekmørket ledes gruppen nedover grusveien. På ordre går farten over fra jogging til rask gange. Gruppen runder en sving, og får øye på et enslig bål som brenner inne i skogen. I lyset fra flammene skimtes mennesker. Lyden av tung pust og taktfaste føtter overdøves gradvis av en stadig sterkere dur fra et bensinaggregat. Grønne glowsticks viser vei langs en sti i retning bålet. Mellom trærne trer flere og flere menn i mørke kjeledresser fram. Ved bålet får gruppen ordre om å stoppe. Noen nervepirrende, musestille sekunder kommer og går. Så pepres gruppen av smellene fra lyskastere som skrus på. Flomlyset er blendende. Foran dem åpenbarer det seg et selsomt syn: Et titalls uniformerte menn med alvorlige miner og armer i kryss. En haug med spader, spett og hakker. En av mennene tar ordet, høylytt og bestemt. Dere skal grave! Grøfta skal være én meter dyp og 15 meter lang. Sett i gang! Gruppen nøler ikke. Opplyst av lyskasterne griper de hvert sitt redskap og fordeler seg utover. Klokka nærmer seg ett på natta når skogen fylles med lyden av hakker og spader som treffer jord og stein. Beredskapstroppens grunnutdanning er i gang. DET FØRSTE FRAFALLET Mye har skjedd før de 25 politimennene står i en mørk skog med spader og spett. For mange av dem er dette innspurten på en reise som har vart i flere år, et mål og en drøm de har hatt lenge - flere av dem siden før de gikk inn porten på Politihøgskolen for første gang. Målet og drømmen handler om å bli en av de få. Nåløyet for å bli en del av Beredskapstroppen er særdeles trangt. Først må søkerne kvalifisere seg til fysiske tester. Blir disse bestått, venter en tøff intervjurunde. Kun de som kommer seg gjennom disse prøvelsene, får forsøke seg på Deltas grunnutdanning. Kravene er beintøffe, og kun de beste av de beste har ferdighetene, fysikken og ikke minst mentaliteten som skal til for å komme seg inn i politiets elitestyrke. Siden Delta ble opprettet i 1976, har kun et par hundretalls politifolk fått æren av å tjenestegjøre der. Alle har vært menn - i løpet av Beredskapstroppens 39-årige eksistens er det ikke mer enn BEREDSKAPSTROPPEN Er politiets nasjonale innsatsenhet mot terror og organisert og annen alvorlig kriminalitet. «Delta» ble vedtatt opprettet i 1975, og var operative i januar Årlig har Delta mellom 400 og 500 bevæpningsoppdrag. Nøyaktig antall ansatte er hemmelig, men lå i fjor sommer på rundt 70 menn. Før fjorårets grunnutdanning var snittalderen i Delta på drøyt 37 år. fem kvinner som har søkt seg inn. Ingen har kvalifisert seg til grunnutdanningen. Og symptomatisk nok: Da søknadsfristen til Beredskapstroppens grunnutdanning gikk ut 1. februar 2014, lå det 92 søknader på bordet. Kvinneandelen var null, som den har vært siden 1999, sist gang Delta hadde en kvinnelig søker. Kravene som stilles søkerne er kjønnsnøytrale. I første runde handler det om alder og utdanning, medisinske tester, sjekk av vandel og skikkethet, samt grunnleggende, fysiske minimumskrav. For å bli med videre til de fysiske testene, må søkerne ha politiutdanning og de må kunne dokumentere at de har bestått minimumskravene. Klarer du ikke minimumskravene, har du ingenting på opptaket å gjøre. Vi har opplevd å stå der med søkere som ikke er i nærheten av å kunne gjennomføre testene. Da er det ikke noe poeng å bruke tid og penger på å få dem til Oslo, sier politioverbetjent Lars Petter Svendsen. Han er utdanningsansvarlig for Beredskapstroppen, som han har vært en del av siden Vi kjører en helhetsvurdering av personene som søker. Før hadde vi flere absolutte krav, nå er dette myket opp. Maksalderen på 32 år har vi blant annet gått bort ifra, sier Svendsen. Det er imidlertid alltid noen som faller fra under vurderingen av søknadene. På senvinteren 2014 tynnes det i rekkene. To søkere var ikke søkerberettiget, noen trekker søknaden og andre må melde avbud. Og noen oppfyller rett og slett ikke kravene. 65 av de 92 opprinnelige søkerne møter opp til de fysiske testene. EN LIVLØS MANN Inne i gymsalen ligger det en mann. Som en prustende hvalross har han kollapset på parketten, topptrent, men bunnskrapt. Ved hans side ligger «makkeren» han nettopp har reddet - en 90 kilos sandsekk av en dukke, som vrir og bukter seg i alle retninger når noen forsøker å løfte den opp. Mannen har akkurat båret, slept og kastet dukken over en bukk, gjennom en dør, opp en trapp og tilbake igjen. Nå har de havarert side om side på gulvet. Begge kraftløse og nedsunkne, den ene uten puls, den andre med høy nok hjertefrekvens for dem begge. Stående over dem, er en smilende politimann. Hvordan synes du dette gikk? Fra gulvet kommer det ikke noe svar. Bare den intense pusten fra oksygenfattige lunger. Så, en kraftanstrengelse. Et grynt. Ah! Greit! Pulsen er i ferd med å normaliseres. Kommunikasjonsevnen returnerer gradvis. Som en fugl føniks reiser mannen seg sakte opp på bena. Vaklende griper han drikkeflasken og lepjer i seg sukkervann. Viljen driver ham videre til neste, og siste øvelse. Det har vært en tøff dag. MED DELTA I SIKTE Samme dag, noen timer tidligere. Kalenderen viser 9. mai 2014, og på Linderud leir i Oslo, innenfor gjerdet hos Krigsskolen, er den utslitte politimannen langt piggere. I dag skal han og en håndfull andre gjennom knallharde fysiske tes-

13 13 STARTKLAR: Første øvelse på grunnutdanningens fysiske tester er 3000 meter løping. BRAKKEBY: De 25 kandidatene får utdelt startnumre på den første dagen av Beredskapstroppens grunnutdanning. De blå containerne er kandidatenes nye hjem.

14 14 VI SER ETTER MOTIVASJON OG KAMPVILJE. DET ER DET DETTE HANDLER OM.

15 15 SIRKELTRENING: Første dag på Beredskapstroppens grunnutdanning. Situps, pushups og hangups står på programmet.

16 16 GIR GASS: Gassmasken er selvskreven blant utstyret kandidatene på grunnutdanningen får utdelt. SITAT ELLER UTDRAG OG TALL HER, NOE SOM MOTIVERER LESERNE TIL Å STARTE PÅ DELTAS PAKKE. OPP OG HOPP: Grunnutdanningens første fase er i gang inne i «Pleasure dome» på Politihøgskolen på Kongsvinger.

17 17 NEVENYTTIG: Instruktørene på grunnutdanningen - alle operatører fra Delta - kjører kandidatene hardt. KATTEVASK: En lynkjapp dusj og et like kjapt klesskift er alt kandidatene har tid til mellom slagene.

18 18 ter, for å se om de har det som trengs for å komme inn på Beredskapstroppens grunnutdanning. Gruppen har allerede lagt bak seg 3000 meter løping i maks tempo. Nå gjør de seg klare til hinderløypa. Det blir satt karakter på hver øvelse, fra en til seks. Kandidatene skal bestå alle øvelsene, men vi vurderer helheten. Vi ser på kombinasjonen av kandidatenes kapasitet og potensiale, forteller utdanningsansvarlig Svendsen. Vi ser etter robusthet, motivasjon og kampvilje. Det er det dette handler om. På hinderbanen sliter en av kandidatene allerede voldsomt. Ikledd en 25 kilos tungvest forsøker han å forsere de forskjellige hindrene. Han gjennomfører, men ikke med stil, og slettes ikke spesielt raskt. Hinderbanen handler noe om teknikk. Noen kan teknikken og løper fort gjennom, mens andre ikke har sett en hinderbane før. Teknikken lærer man seg fort, men hvis du sliter og ikke klarer å gjennomføre et par-tre hindre, blir fort helhetsvurderingen at du er for dårlig forberedt, forklarer Svendsen. Allerede her er klinten og hveten åpenbart i ferd med å skille seg. De beste tar hinderbanen på strak arm. For enkelte ser det lekende lett ut. En av dem, en tettbygd og sindig trønder, har nok pust til å snakke med Politiforum noen minutter etter målpassering. Jeg følte meg sliten, men det har gått greit hittil. Løpingen gikk som forventet, det har jeg gjort før. Hinderbanen var den jeg var mest nervøs for, men også det gikk greit. Jeg har aldri prøvd å løpe den med tungvest på før, sier 25-åringen. I likhet med de andre kandidatene til grunnutdanningen, kan han hverken identifiseres med navn eller ansiktsbilde. Trønderen, med ett års arbeidserfaring etter Politihøgskolen, uttrykker den motivasjonen Svendsen leter etter. Det er til Delta han skal. Delta har vært en drøm siden jeg var liten gutt, sier han og smiler. Dette er hovedmålet mitt i politiet. Det er dette jeg har jobbet for i hele studietiden. Jeg er veldig motivert. Det er ikke fysikken eller viljen det skal stå på i hvert fall. MANNEN MED SPYBØTTA Vi hopper framover i tid, til gymsalen og makkerredningen hvor gruppen har blitt kjørt hardt på parketten. Siden den utmattende hinderbanen har de også gjennomgått flere andre tester. Med Delta-ansatte, såkalte operatører, som observatører og instruktører, har kandidatenes mentale og fysiske styrke blitt målt og vurdert. Folk blir slitne og slutter å tenke klart, forklarer Svendsen. En kandidat strever med makkerredningen foran oss. Riktig teknikk er alfa og omega, men mange forsøker seg på rå styrke. Det er det få som lykkes med. Å pumpe jern for å bli størst og sterkest er heller ikke nødvendigvis resepten FYSISKE MINSTEKRAV For å få lov til å prøve seg på Beredskapstroppens fysiske opptak, må søkerne dokumentere fra tjenestestedet at de oppfyller disse minstekravene: 3000 meter løping på under 12:30 50 pushups 50 situps 10 hevinger i bom med overtak 400 meter svømming Fridykk ned til 4 meter for å lykkes, sier Svendsen. Det er mange måter å være sterk på. Hvis du sliter med å flytte dukken en meter, har du mye å tjene på å tenke litt taktisk og bruke teknikk. Allsidighet er viktig. Funksjonell styrke og trening er mye mer hensiktsmessig her. En av kandidatene har slept med seg «makkeren» ut en dør. Svendsen vinker oss med. Politioverbetjenten leder vei ut i en gang, men før vi rekker å følge på, kommer han raskt ut igjen. Bak ham, en kandidat med spybøtte. Svendsen smiler. Vi forsøker oss igjen med neste kandidat. Ut i gangen og halvveis opp en trapp går det greit, men så er det bråstopp. Kandidaten sliter voldsomt. Han bryter ut i et primalskrik, rykker til, men den 90 kilo tunge dukken som hviler i armene hans vil ingen vei. Han må slippe «makkeren». Banner. Kandidaten forsøker på nytt, strever med å få tak på dukken. En operatør fra Delta er tett på. Gir du opp? Nei! Mannen er i trøbbel. Operatøren stiller et ultimatum. Kandidaten mobiliserer det siste han har av krefter. Strever, puster og banner om hverandre. Det er nytteløst. Operatøren setter strek. Jeg tror det er bra nå. Det er ingen framdrift, du har vært der i ti minutter. Slukøret sjangler kandidaten som en full sjømann tilbake til gymsalen. Bak ham løfter operatøren dukken uanstrengt opp på ryggen, og følger etter med en lur mine i ansiktet. MENN MED MELKESYRE På en benk samler kandidaten krefter etter kollapsen i trappa. I hånda, en banan. Han er snart i mål nå, det er bare én øvelse som gjenstår. Blodpumpa holder fortsatt godt tempo. Det var tungt, veldig tungt. Det stoppet helt opp på teknikken. Jeg har ikke trent godt nok, tror jeg. Kandidaten tar en ny bit av bananen. Vi lar ham være i fred. Det er ofte forskjell på de som kommer utenbys fra og de fra Oslo, på hvor mye de vet om opptaket og øvelsene. Derfor har Oslo-folk ofte hatt bedre mulighet til å forberede seg. Mange fra Oslo har snakket med folk som har forsøkt seg på testene tidligere og har kanskje trent makkerredning med hverandre, forteller Svendsen. Trønderen vi møtte etter hinderbanen er nestemann, og viser at også folk utenbys fra har det som skal til. Han gjennomfører makkerredningen tilsynelatende uten store problemer. Jeg prøvde å løse det på best mulig måte, men er ikke fornøyd med måten jeg behandlet makkeren min på. Jeg tenkte bare på å få ham ut fortest mulig. Teknikken var det så som så med. Det gikk mye på rå makt og vilje. Vi får se hva de sier etterpå. Han er likevel stødigere enn mange av de andre på vei til den siste øvelsen, en tung livredningsøkt i svømmebassenget. Flere er skjelvne i bena etter makkerredningen. Noen bruker len-

19 19 gre tid enn andre på å få tilbake hvilepulsen. Fokuserte blikk forsøker å overvinne sløve øyne. I bassenget graver Trønderen og de andre kandidatene fram de siste kreftene fra kjelleren. Det går på vilje og pur faenskap. Kroppen er full av melkesyre fra resten av øvelsene, sier han etter å ha fullført alle de fysiske testene. Selv Trønderen, åpenbart en av de best trente kandidatene denne dagen, sitter utslitt på bassengkanten. Svendsen lar seg ikke affisere. Dette har han sett mange ganger før. Dere kjører kandidatene på felgen i dag? Svendsen smiler. På grunnutdanningen blir de kjørt på felgen. Dette er bare oppvarmingen. DE BESTE SKAL BLI FLERE Beredskapstroppens aller første bilpatrulje rullet ut på norske veier i januar Den gangen var det initiativtaker Torleiv Vika som ledet norsk politis første spesialtrente innsatsstyrke. Fram til sommeren 2014 telte Beredskapstroppen rundt 70 mann - det eksakte tallet ønsker de ikke å gå ut med - og i årene som kommer legges det opp til en kraftig utvidelse. Mens det tidligere år var opptak til Delta annethvert år, kjøres det inntil videre årlige opptak for å få fortgang i utvidelsen opptaket følges derfor av nye opptaksrunder i 2015 og 2016, og muligens også Årets søknadsfrist er 1. februar, og Svendsen sier de rett og slett ser etter «gode polititjenestepersoner» blant søkerne. De vi ønsker oss må være motiverte og psykisk sterke, risikovillige og med stor grad av kampvilje. De må virkelig være villige til å sloss for sine mål, for resultater, uavhengig om det handler om fysisk konfrontasjon eller å gjennomføre en oppgave. Samarbeidsevne og samarbeidsvilje er også viktige egenskaper, forklarer politioverbetjenten. Ikke alle de 65 kandidatene får prøvd seg på selve grunnutdanningen. 25 av dem ryker ut på de fysiske testene. De gjenværende 40 går videre til intervjurunden, hvor kandidatenes personlighetstrekk vurderes. Her tvinges søkerne til å reflektere over hvorfor de ønsker å tjenestegjøre i Delta. Etter intervjurunden tas ytterligere 15 mann ut. Tre av disse vurderes i utgangspunktet som gode nok for grunnutdanningen, men må ta til takke med å stå som ubenyttede reserver fordi maksantallet som kan gå videre, er nådd. De er velkomne til å søke igjen. Mange søker flere ganger før de kommer inn. Spesielt de som har gjort det bra på testen, men som blir sett på som for unge og uerfarne, sier Svendsen. Før den åtte uker lange grunnutdanningen, står 25 menn igjen. ET TIDLIG MORGENBAD Inne i Hedmarkens dype skoger ligger de 25 mennene sammenkrøpet og musestille i grøfta de har gravet selv, med spett, spader og hakker. DET STOPPET HELT OPP PÅ TEKNIKKEN. JEG HAR IKKE TRENT GODT NOK. Grøfta er full av gjørme og vann, men mennene enser det ikke. De er allerede gjennomvåte av svette og jobber beinhardt for å holde fokus. Vi er tilbake i skogen noen kilometer unna Politihøgskolens avdeling på Kongsvinger. Temperaturen er nesten nede på frysepunktet, og i grøfta begynner det å bli kaldt. Det går fem minutter. Ti minutter. Tjue minutter. Mennene har snart gått et døgn uten søvn når de beordres opp av grøfta. Det har vært en røff start på Beredskapstroppens grunnutdanning. Klokka er fire på morgenen. Snart er det tid for morgenbad i en dam like ved. Kandidatene står skjelvende oppstilt, uvitende om isbadet som venter. Kanskje begynner noen allerede nå å drømme om tørre klær, varm dyne og en god natts søvn. Det er ennå mørkt når de ledes løpende nedover den mørklagte grusveien og blir borte. 20 timer tidligere. På Politihøgskolen på Majorstua i Oslo er den samme gruppen menn samlet før avreise til Kongsvinger. 25 karer som har kommet seg over de første hindrene på veien mot en mulig jobb i Beredskapstroppen. Det tøffeste hinderet gjenstår. De 25 utvalgte, en homogen gruppe kortklipte og topptrente menn, er samlet før avreise. Gjennomsnittsalderen er 28,5 år. Den yngste 25, den eldste 34. I snitt har de 2,3 års tjenestetid fra etaten. Stemningen er rolig, men spent. Jeg har forberedt meg med mye trening, sikkert som de fleste andre, sier en av kandidatene, en 28-åring fra Østlandet. Rundt 5-6 ganger i uka i snitt, både løping og styrketrening, og roligere mot slutten. Det har gått mye i skadeforebyggende trening, for å unngå belastningsskader. Men også mye mental trening. Jeg forsøker å se for meg at jeg lykkes med å komme gjennom. Tenker at smerte er midlertidig og forsøker å tenke positivt. Østlendingen forventer at det blir tøft. Jeg tror det blir jævlig hardt, med mye ubehag, sier han tørt. I gruppen møter vi igjen Trønderen. Vi spør om han er klar for det som venter. Så klar som mulig, tror jeg. Har du sovet greit i natt? Fra midnatt til seks. Jeg har innstilt meg på at det ikke kommer til å bli mye søvn framover. Småpraten stilner raskt når bussen med kandidatene setter fart nordover på E6, i retning Kongsvinger. Noen trekker hetter over hodet, forsøker å slappe av mens de kan. Fra noen seter lyser det i mobiltelefoner. Ingen vet når neste sjanse til kontakt med utenomverdenen kommer. EN KYNISK UTDANNING Bussturen på snaue to timer er over. På gårdsplassen ved Politihøgskolen i Kongsvinger, strekker nyvåknede politifolk på seg. I en vennlig tone blir de møtt av operatører fra Beredskapstroppen. Høstsola stryker over trærne når de 25 kandidatene blir bedt om å tømme lommene.

20 20 JEG FORSØKER Å SE FOR MEG AT JEG LYKKES MED Å KOMME GJENNOM. TENKER AT SMERTE ER MIDLERTIDIG.