Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2009 Basel II - Pilar 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2009 Basel II - Pilar 3"

Transkript

1 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2009 Basel II - Pilar 3 Halden, juni 2010

2 1 ORGANISASJONSSTRUKTUR OG STRATEGISK UTVIKLING BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER KONSOLIDERING FINANSIELL UTVIKLING RISIKO OG KAPITALSTYRING INNLEDNING ORGANISERING OG ANSVAR BANKENS OVERORDNEDE RISIKOSTYRINGSPROSESS Rapportering til styret ICAAP prosessen OVERORDNEDE ØKONOMISKE HOVEDMÅL OG KAPITALSTRATEGI Overordnet mål for risiko og risikovilje Fastsettelse av kapitalmål FORUTSETNINGER SOM LIGGER TIL GRUNN FOR KAPITALKRAVSBEREGNING BEREGNING AV KAPITALKRAV I HENHOLD TIL PILAR ANSVARLIG KAPITAL OG OPPSUMMERING REGULATORISKE KRAV KREDITTRISIKO Risikovilje og eksponering Styring og kontroll Kapitalbehov (Regulatoriske minimumskrav) OPERASJONELL RISIKO Risikovilje og eksponering Styring og kontroll Kapitalbehov (Regulatorisk minimumskrav) VURDERING AV KAPITALBEHOV PILAR OPPSUMMERING OPERASJONELL RISIKO Kapitalbehov (ICAAP krav) KREDITTRISIKO Kapitalbehov (ICAAP krav/ Pilar 2) KONSENTRASJONSRISIKO Risikovilje og eksponering Styring og kontroll Kapitalbehov (ICAAP krav) MARKEDSRISIKO Risikovilje og eksponering Styring og kontroll Kapitalbehov (ICAAP krav) LIKVIDITETSRISIKO Risikovilje og eksponering Styring og kontroll Kapitalbehov (ICAAP krav) FORRETNINGSRISIKO, STRATEGISK RISIKO OG OMDØMMERISIKO Risikovilje og eksponering Styring og kontroll Kapitalbehov (ICAAP krav) SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV...26 Side: 2 av 26

3 1 ORGANISASJONSSTRUKTUR OG STRATEGISK UTVIKLING Berg Sparebank ble etablert 27. november Berg Sparebank er en selvstendig lokalbank, mer hovedkontor i sentrum av Halden, med filial på Brødløs og avdelingskontor i Fredrikstad. Banken skal dekke kundenes behov for finansielle tjenester, forsikring og økonomisk rådgivning gjennom alle livsfaser. Eget eiendomsmeglingsselskap, Berg Sparebanks Eiendomsmegling AS tilsluttet Terra Eiendomsmegling, ble opprettet i Konsernet Berg Sparebank er en konsolidering av Berg Sparebank som morbank og datterselskapene Berg Sparebank eiendomsmegling AS og Storgaten 10 AS. Storgaten 10 AS er heleid, mens Berg Sparebank eier 80 % av aksjene i Berg Sparebank Eiendomsmegling AS. Datterselskapene har 2 heltids- og 3 deltidsansatte. Bankens organisering: Jørn Berg Banksjef Ledergruppe Kredittkomite Tor-Egil Fladeby Salgssjef Leder PM Anette Henning Markedssjef Leder KS Arild Elnes Kredittsjef Leder BM Reidun Nygaard Controller Leder Økonomi & Intern drift Dagligbank Rådgiver PM Kundesenter BM Økonomi, HMS Lønn, WEB Depot, Mislighold Internkontroll, Regulatoriske krav Berg Sparebank er en selvstendig, kundeeid sparebank. Banken er aksjonær i Terra-Gruppen, som er et landsdekkende samarbeid mellom 78 lokale sparebanker, som sammen med OBOS eier finanskonsernet Terra-Gruppen AS. Formålet med medlemskapet er kostnadsbesparelser gjennom deltakelse i samarbeid om innkjøp, teknologi og kortprodukter, og strategisk samarbeid om produktselskapene i gruppen, med sikte på å kunne tilby konkurransedyktige produkter i full bredde til bankens kunder. 2 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER Nye krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Side: 3 av 26

4 Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Figur 1: metode for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital ihht. Pilar 1 Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 3: Markedsdisiplin Kompleksitet Standardmetode Grunnleggende internratingmetode Avansert internratingmetode Sjablongmetode Standardmetode Basis metode Internmodellmetode Avansert metode Individuelt fastsatt kapitalmål basert på evaluering av risikoeksponering, risikostyring og eksterne faktorer. Aktivt tilsyn. Krav til offentliggjøring av finansiell Informasjon om risiko og kapital Figur 1 gir oversikt over metoder og krav i Basel II. Berg Sparebank benytter ikke egne modeller for å beregne minstekrav til kapital, men standardmetodene. Med interne ratingmetoder har flere andre institusjoner oppnådd en reduksjon i kapitalkravet. Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye forslaget innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt blir 8 %, men det blir noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene gjelder beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. For forsikringsselskap gjelder særskilte regler for kapitalkrav. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Banken skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankens interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Pilar 3 Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt Side: 4 av 26

5 viktig når aktører i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. 3 KONSOLIDERING Bankens Pilar 3 rapportering og ICAAP-prosess omfatter kun Berg Sparebank. Det utarbeides årlig konsernregnskap som en konsolidering av Berg Sparebank som morbank og datterselskapene Berg Sparebank Eiendomsmegling AS og Storgaten 10 AS. Storgaten 10 AS er heleid, mens Berg Sparebank eier 80 % av aksjene i Berg Sparebank Eiendomsmegling AS. Styret vurderer risiko og kapitalbehov knyttet til disse virksomhetene som uvesentlig i forhold til bankens egen risiko. Der hvor det er hensiktsmessig er det også vist informasjon for konsernet i tabeller. Side: 5 av 26

6 4 FINANSIELL UTVIKLING For 2009 viser bankens regnskap et resultat før skatt på NOK 23,2 mill. Dette er NOK 9,4 mill bedre enn i I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) er resultatet styrket fra 0,71 % i 2008 til 2,07 % i Rentenettoen er økt med NOK 2,2 mill. Den marginale økningen skyldes primært forvaltningsvekst drevet av utlån. I prosent av GFK faller rentenettoen fra 2,10 % i 2008 til 2,07 % i Gradvis økte kostnader på ekstern funding, lavere kundemargin og sterk konkurranse er hovedårsakene. Andre driftsinntekter har økt med NOK 3,5 mill. I prosent av GFK øker andre driftsinntekter fra 0,63 % i 2008 til 1,13 % i Det er en positiv utvikling på bankens portefølje av verdipapirer som forklarer inntektsøkningen. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester er redusert med NOK 0,4 mill. ift Driftskostnadene for 2009 målt i nominelle kroner er NOK 2,3 mill høyere enn kostnadene for Målt mot GFK er kostnadene økt med 0,01 % fra 1,53 % i 2008 til 1,54 % i Økte personalkostnader som følge av økt bemanning trekker driftskostnadene opp. Tap på utlån og garantier utgjør summen av individuelle nedskrivninger, nedskrivninger på grupper av lån, konstaterte tap og inngått på tidligere tap. Ved utgangen av 2009 kostnadsføres netto NOK 8,8 mill i tap på utlån og garantier mot NOK 5,5 mill i Berg Sparebank har i 2009 en utlånsvekst eksklusive Terra Boligkreditt på 6,81 %, og en innskuddsreduksjon på 2,7 %. Bankens forvaltningskapital har økt med 4,3 % til NOK 2 108,1 mill. Tabell 1 Utvikling resultatregnskap BERG SPAREBANK - REGNSKAP PR. 31. desember 2009 * % av gjennomsnittlig forvaltning RESULTATREGNSKAP TNOK %* TNOK %* Netto rente- og kredittprov.innt , ,46 Netto gevinst/tap på obl , ,15 Netto gevinst/tap på aksjer , ,21 Netto gevinst/tap på valuta , ,04 Netto gevinst/tap verdip./valuta , ,32 Sum andre driftsinntekter , ,27 Sum totale inntekter , ,73 Sum kostnader , ,53 Driftsresultat før tap på utlån , ,20 Tap på utlån , ,30 -Inngått på tidligere tap på utlån , ,02 Sum tap på utlån , ,28 Gev/tap verdipap. anleggsm , ,22 Periodens driftsresultat , , Endr. i %: BALANSE TNOK TNOK Brutto utlån ,81 SUM EIENDELER ,33 Sum innskudd fra kunder ,05 SUM GJELD OG EGENKAPITAL ,33 Soliditet (EK-prosent) 9,35 8,96 Innskuddsdekning 74,99 82,62 Egenkapitalrentabilitet 8,71 4,47 Side: 6 av 26

7 5 RISIKO OG KAPITALSTYRING 5.1 Innledning I tråd med bankens policy for risikostyring har styret en løpende vurdering av interne prosesser og rutiner for kartlegging og overvåkning av de risikofaktorer som banken er eksponert for. ICAAP er et viktig ledd i dette arbeidet. 5.2 Organisering og ansvar Et godt internt kontrollmiljø forutsetter forankring i hele organisasjonen; fra den enkelte medarbeider til ledelsen. Det overordnede ansvar for risikostyring er hos banksjef. Dette skal sikre nødvendig forankring i konsernets ledelse. For videre å sikre et godt internt kontrollmiljø er velfungerende risikostyringsfunksjoner avgjørende. Virksomheten har etablert følgende styrings- og kontrollstruktur: Ansvar Figur for 2 Styrings- gjennomføring og av kontrollstruktur konsernets overordnet styring og kontroll av risiko er organisert på følgende måte: Styret Godkjenne risikopolicy og risikostrategier Daglig leder Kommunisere risikopolicy Implementere risikostrategier Sikre etterlevelse og uavh. bekreftelse Identifisere Analysere Måle Styre og kontrollere Følge opp Reagere og forbedre Rapportere Risk Management Metoder og verktøy Måling og aggregering Oppfølgning og risikostatus Aggregert rapportering til styret Ekstern revisjon Bekreftelse til styret og toppledelse om risikostyring Uavhengig bekreftelse på kvalitet i risikostyringsprosessen Bekreftelse om at de kontrollprosesser som ledelsen bygger på for å avdekke, hindre eller korrigere risiko fungerer som forutsatt 1. linje forsvar 2. linje forsvar 3. linje forsvar Instrukser, rammer og fullmakter Formell rapportering Risk Management ivaretas av banksjef sammen med ledelsen. 5.3 Bankens overordnede risikostyringsprosess Bankens overordnede styringsprosess er dels basert på et tett samarbeid mellom administrasjonen og styret, og dels gjennom virksomhetens rammeverk, som sørger for at vesentlige, risikoreduserende oppgaver utføres til rett tid. Side: 7 av 26

8 Administrasjonen har gjennom banksjef et tett samarbeid med styret, og aktiviteter som kan medføre vesentlig risiko/tap tas opp i og godkjennes av dette før de iverksettes. Alle risikopolicies vurderes av styret årlig, og ellers hvis lover, pålegg eller andre endringer i samfunnet rundt oss eller i egen organisasjon gjør det nødvendig. For alle overordnede stillinger i banken er det utarbeidet stillingsinstrukser. Disse sikrer at det for alle risikoområder finnes en ansvarlig leder. Fullmakter på alle nivåer, hjemlet i styrevedtatt bevilgningsreglement, sikrer risikobegrensning. Berg Sparebank har de siste 5 år hatt intern kredittrevisjon gjennom banksjef som overvåker at stillingsinstrukser, fullmakter og rutiner følges. Avvik rapporters til styret Rapportering til styret På overordnet nivå rapporterer banksjef til styret om status i henhold til bankens internkontroll på årlig basis. Basis for rapporteringen er øvrige lederes rapportering etter Forskrift om risikostyring og internkontroll kapittel 3, avviksrapporter, oppfølgning av bankens oppgavekalender og informasjon som fremkommer i ledermøter. Styret får periodisk risikorapport kvartalsvis. I øvrige møter gis denne muntlig. Alle aktiviteter som kan medføre vesentlig risiko for banken fremlegges for styret for godkjenning før de iverksettes ICAAP prosessen ICAAP-beregninger vil rutinemessig bli benyttet for å sikre at banken til enhver tid møter kapitalkravene, evt. gjøre det som er nødvendig for å møte dem. Beregninger benyttes også i budsjettarbeidet for å kvalitetssikre budsjettet i forhold til kapitalkravene. I forbindelse med det årlige strategiske arbeidet gjøres det ICAAP-analyser for de forskjellige scenarioer for å sikre at valgte strategier ikke forrykker bankens situasjon i forhold til kapitalkravene. Mål for ansvarlig kapital/kjernekapital vurderes og fastsettes av styret. 5.4 Overordnede økonomiske hovedmål og kapitalstrategi Overordnet mål for risiko og risikovilje Risikoevne defineres som bankens økonomiske evne til å ta risiko, både absolutt og i relative former. Den viktigste faktor i en banks risikoevne, er egenkapitalen. Andre viktige faktorer er typisk: Inntjening/lønnsomhet (evne til å ta eventuelle tap over driften) Likviditet Balansesammensetning Det er viktig å forstå at bankens risikoevne i den store sammenheng må anses som en delvis relativ størrelse, avhengig av konjunkturer, det finansielle markedet, regulatoriske forhold osv. Dette er essensielt i bankens samlede arbeid med risikostyring. Risikovilje defineres som bankens vilje til å ta risiko. Grovt sett kan man si at bankkonkurser er forårsaket av at risikoviljen sett fra det finansielle markedet, regulatoriske myndigheter osv på et gitt tidspunkt i fremtiden er større enn risikoevnen. Dels skyldes det endrede forutsetninger over tid (nedgangskonjunkturer, engasjement med dårlig utvikling, begrenset tilgang til likviditet, endrede rammevilkår), dels at banken har undervurdert risikoer og dels at banken har vært eksponert for risikoer som den selv ikke har sett. All erfaring tilsier derfor at risikoviljen skal være betydelig mindre enn risikoevnen. Side: 8 av 26

9 Følgende forretnings/risikoområder er dekket av egne policydokumenter hvor bankens risikovilje er definert: Tabell 2 Risikotoleranse Risikotype Kredittrisiko Konsentrasjonsrisiko Operasjonell risiko Likviditetsrisiko Markedsrisiko i bal. Forretningsrisiko Omdømmerisiko Strategisk risiko Risikovilje Liten/Middels Liten/Middels Ubetydelig Liten/Middels Liten/Middels Middels Ubetydelig/Liten Liten/Middels Fastsettelse av kapitalmål Banken ønsker å ha en kapitaldekning som sikrer at banken er tilstrekkelig kapitalisert i forhold til den risiko som tas. Minimumskravet i henhold til forskriftens Pilar 1 er på 8 %. I tillegg skal banken ha tilstrekkelig kapital for å dekke den tilleggsrisiko som følger av at banken skal oppfylle kravene til Pilar 2 (ICAAP). Størrelsen for å kunne oppfylle disse kravene vil variere over tid i henhold til den risiko banken velger å utsette seg for. Banken har definert 14 % kapitaldekning som et minimumsmål, og dersom bankens kapitaldekning kommer under 14 % skal tiltak iverksettes for å styrke bankens kapital. Dette fremgår av bankens strategidokument og kredittpolicy. Kapitaldekningen pr er på 18,3 %. 5.5 Forutsetninger som ligger til grunn for kapitalkravsberegning Banken benytter standardmetoden for å beregne kredittrisiko og basismetoden for å beregne operasjonell risiko. Styret er kjent med at enkelte risikoer er vanskelig å fange opp ved bruk av enkle modeller. Dette gjelder blant annet motpartrisiko og restrisiko. Den stresstest som benyttes legger til grunn at alle hendelsene inntreffer med en gang. Dette er en streng antagelse, da det er rimelig å anta at ikke alle hendelsene inntreffer samtidig (perfekt korrelerte). Valg av enkle modeller i beregning av kapitalbehovet vil kunne medføre et høyere kapitalkrav enn avanserte modeller som benytter porteføljeteori. Styret vurderer det slik at motpartrisiko og restrisiko er ivaretatt på en forsvarlig måte i årets ICAAP. Kapitalkravsforskriften 31-5 gir fritak fra krav om beregning av markedsrisiko dersom handelsporteføljen i selskapet vanligvis ikke er større enn fem prosent. Dette medfører at banken ikke har beregnet markedsrisiko i Pilar I. For vurdering av markedsrisiko vises det til kapitel 7.5. Side: 9 av 26

10 6 BEREGNING AV KAPITALKRAV I HENHOLD TIL PILAR 1 Banken har valgt standardmetoden for beregning av kapitalkrav til kredittrisiko og basismetoden for beregning av operasjonell risiko. Dette innebærer at beregningen av kapitalkrav for disse risikoer følger kapitalkravsforskriftens kategorier og vektingsregler. Regelverket etter kapitalkravsforskriften, Basel II, innebærer følgende vektingsregler av vesentlig betydning for kredittrisikoen i banken; Lån med pant i bolig innenfor 80 % av forsvarlig verdi gis risikovekt 35 %. Øvrige lån, vekter 100 % såfremt de ikke tilfredsstiller kravene til massemarkedsengasjementer Små og diversifiserte engasjementer, såkalte massemarkedsengasjementer, gis redusert vekting fra 100 % til 75 %. Fordringer mot institusjoner og pengemarkedsfond vekter 20 %, mens resterende hovedsakelig vekter 100 %. Obligasjoner med fortrinnsrett vekter 10% Beregning av kapital for operasjonell risiko etter basismetoden innebærer et kapitalkrav fastsatt i forhold til bankens rentenetto og andre inntekter. Vurdering av operasjonell risiko baseres på erfarte hendelser, hendelser i bransjen og iboende risikoer. 6.1 Ansvarlig Kapital og oppsummering regulatoriske krav Oppstillingen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital, og beregningsgrunnlaget. Tabell 3 Ansvarlig kapital Morbank Konsern Morbank Konsern Ansvarlig og kjernekapital: Sparebankens Fond Gavefond Fondsobligasjoner Overfinansiering av pensjonsforpl Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler og goodwill Sum kjernekapital før 50/50 fradrag Fradrag: Ansvarlig kapital i finansinstitusjoner Tilleggskapital fondsobligasjoner Sum kjerne/ansvarlig kapital Kapitaldekning (%) 18,32 % 18,22 % 17,33 % 17,22 % Kjernekapitaldekning (%) 18,32 % 18,22 % 17,33 % 17,22 % Beregningsgrunnlag: Tabellen viser oppbygningen av ansvarlig kapital i banken. Av tabellen fremgår også minimumskravet til ansvarlig kapital og kapitaldekningen. Banken hadde per en kjernekapitaldekning på 18,3 % mot 17,3 % året før. Kapitaldekningen er lik kjernekapitaldekningen. Side: 10 av 26

11 Beregningsgrunnlaget blir beregnet på grunnlag av balanseposter (eiendeler) og utenom balanseposter, som består av garantistillelser og ubenyttede trekkrettigheter. Disse postene er tildelt ulik risikovekt ut fra den antatte kredittrisiko de representerer. Beregningsgrunnlag spesifisert for 2009 Utenom Eksponeringskategori Vekt Balanseposter balanse poster Beregnings grunnlag Kapitalkrav Stater Vekt 0% Lokal regional mynd. 0 0 Offentlig eide foretak 0 0 Multilaterale utviklingsbanker 0 0 Institusjoner Vekt 100% Institusjoner Vekt 20 % Foretak Vekt 100 % Massemarked Vekt 75 % Pantsikkerhet i boligeiendom Vekt 35 % Pantsikkerhet eiendom Vekt 100 % Forfalte engasjementer Vekt 150 % Forfalte engasjementer Vekt 100% Høyrisiko-engasjementer 0 Obligasjoner fortrinnsrett Vekt 10% Andeler verdipapirfond Vekt 20 % Andeler verdipapirfond Vekt 100 % Øvrige engasjementer Vekt 0% Øvrige engasjementer Vekt 100% Sum balanse og utenom balanseposter Operasjonell risiko Fradrag standardmetode Sum beregningsgrunnlag og kapitalkrav Kapitalkrav knyttet til operasjonell risiko beregnes basert på basismetoden, hvor beregningsgrunnlaget er gitt ved 15 % av gjennomsnittlig inntekt siste tre år multiplisert med 12, Kredittrisiko Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift, og utgjør primært 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er hovedsaklig knyttet til utlåns- og garantiportefølje samt verdipapirer Risikovilje og eksponering Banken har i all vesentlighet kredittrisiko knyttet til utlån til privat- og bedriftsmarkedet, i all hovedsak klassifisert i eksponeringskategoriene pantsikkerhet eiendom, foretak og øvrige engasjementer. Utlån pr utgjorde 1,8 mrd. Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som bl.a gir rammer for eksponering i person- og bedriftsmarkedet og geografisk markedsområde. Lån og kreditter til næringsformål skal ikke utgjøre mer enn 30 % av samlede lån og kreditter. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. Bevilgningsfullmakten er revidert i Hvert enkelt engasjement utgjør en relativt liten andel av totalporteføljen. Pr utgjorde de største engasjementene 6,44 % av totale utlån; 10 største engasjement 6,44 % 3 største engasjement 3,66 % 0,4 mrd kroner, eller 23,0 % av brutto utlån, er lån til bedriftskunder pr Den største næringsgruppen innenfor bedriftsmarkedet er primærnæringer. Figuren under viser Side: 11 av 26

12 prosentvis fordeling av brutto utlån mellom person- og bedriftsmarkedet. Bedriftsmarkedet er delt inn i bransjer/næringer. Figur 3: Fordeling av utlån på sektor og næring (inkl. ubenyttede trekkrettigheter) Offentlige 0,0 % Primærnæring 6,1 % Servicenæring 2,6 % Personmarked 77,0 % Handel 2,0 % Industri 3,0 % Øvrige næringer 9,3 % Banken har utover dette likviditetsreserve plassert i rentepapirer og bankinnskudd. Kredittrisiko knyttet til øvrige motparter utgjør imidlertid en mindre andel av kredittrisikoen som en følge av at motpartene er Staten, samt kredittinstitusjoner med lav vekting blant annet DnB NOR og Terra BoligKreditt. Investeringer i aksjer er i all vesentlighet plassert i aksjefond eller i Terra- Gruppen. De risikofaktorer som banken anser å ville kunne ha størst påvirkning på kredittrisikoen er Arbeidsledighet - sviktende betalingsevne Renteøkning - sviktende betalingsevne Fall i boligpriser redusert sikkerhet Verdi på sikkerhetene er vurdert for høy Sviktende inntjening og konkurs hos bedriftsmarkedskunder Dårlig kredittskjønn og kredittarbeid feilvurderinger i enkelt saker og svakheter i kredittkulturen Lån prises for lavt i forhold til risiko Side: 12 av 26

13 Tabell 4: Eksponering fordelt på engasjementstyper og spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav Utenom Eksponeringskategori Vekt Balanseposter balanse poster Beregnings grunnlag Kapitalkrav Stater Vekt 0% Lokal regional mynd. 0 0 Offentlig eide foretak 0 0 Multilaterale utviklingsbanker 0 0 Institusjoner Vekt 100% Institusjoner Vekt 20 % Foretak Vekt 100 % Massemarked Vekt 75 % Pantsikkerhet i boligeiendom Vekt 35 % Pantsikkerhet eiendom Vekt 100 % Forfalte engasjementer Vekt 150 % Forfalte engasjementer Vekt 100% Høyrisiko-engasjementer 0 Obligasjoner fortrinnsrett Vekt 10% Andeler verdipapirfond Vekt 20 % Andeler verdipapirfond Vekt 100 % Øvrige engasjementer Vekt 0% Øvrige engasjementer Vekt 100% Sum balanse og utenom balanseposter Tabellen over viser bankens totale eksponering innenfor ulike engasjementskategorier samt kapitalkrav. Eksponeringen omfatter både balanseførte og poster utenfor balansen. Berg Sparebank har om lag 73,4 % av sin kreditteksponering (brutto) i engasjementstypen Pantsikkerhet eiendom. Forfalte engasjementer utgjør 1,5 % av samlet kreditteksponering. Hensyntatt risikovekting (kapitalkrav ihht Pilar I) utgjør pantsikkerhet eiendom 63,5 % av kapitalkravet, mens foretak og øvrige engasjementer utgjør henholdsvis 14,3 % og 13,0 %. Tabellen under viser den geografiske fordelingen av utlån. Tabell 5: Utviking i utlån fordelt på geografiske områder (kun morbank) Halden ,5 % ,3 % Fredrikstad ,3 % ,7 % Øvrige ,2 % ,0 % Totalt ,0 % ,0 % Banken har Halden og Fredrikstad kommuner som markedsområde, og ca. 85 % av lån og garantier gjelder kunder med bosted Halden og Fredrikstad. Side: 13 av 26

14 Tabell 6: Balansen fordelt etter løpetider Sum Over Uten mndr. mndr. mndr. år 5 år løpetid Kontanter Fordring sentralbank Utlån til kredittinstitusjoner Utlån til kunder Obligasjoner Øvrige eiendeler Sum eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Obligasjonsgjeld Øvrig gjeld Ansvarlig lån Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Netto likviditetseksponering 0 ( ) (16.224) ( ) (47.207) Kassekreditt er medtatt under restløpetid 0-1 mnd. Tabellen over viser balansepostene fordelt etter løpetid. Bankens garantier på NOK 36,9 mill har i all vesentlighet en løpetid på 5 år, mens ubenyttede kredittrammer på om lag NOK 123,4 mill i all vesentlighet forfaller innen ett år (jfr. note 7). Tabell 7: Utlånsengasjementer på risikoklasser Brutto Individ. Brutto Individ. Risikoklasser utlån Garantier nedskr. utlån Garantier nedskr. Lav Normal Høy Engasjement m/nedskriv Ikke klassifisert Brutto utlån i tabellen over inkluderer ubenyttede trekkrammer med 123,4 mill kroner i 2009 og 85,5 mill kroner i I henhold til bankens rutiner skal alle vesentlige engasjement risikoklassifiseres. Klassifiseringen er basert på betjeningsevne og sikkerhet. Det er 5 ulike risikokategorier; ingen risiko, lav risiko, middels risiko, middelshøy risiko og høy risiko. Kundene blir klassifisert i forhold til engasjement/økonomi ved avtaleinngåelse, samt historikk gjennom engasjementets løpetid. Det er gjort en vurdering av utlånsporteføljen i forhold til sannsynligheten for tap avhengig av klassifisering (jfr. tabell). Sannsynligheten for tap varierer med kundens klassifisering - økende mot høyere risiko/dårligere klassifisering. Engasjementer med individuelle nedskrivinger er i 2009 plassert i egen klasse. Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen og benyttes også mht prising av risiko. Høyere risiko gir høyere rente. Styret forventer tap på utlån kommende år på 0,35 % av brutto utlån. Forventet tap i forhold til renteinntekter for lån til personmarkedet og næringslivsengasjement i gruppen lav og middels risiko er beskjedent, mens tap i risikoklasse høy forventes å omfatte en betydelig del av renteinntektene. Utlånsveksten er pr på 6,81 % eksklusive Terra Boligkreditt. Veksten har gjennom året primært skjedd på godt sikrede lån, og hovedsakelig innenfor personkundemarkedet. Selv om det i løpet av året er iverksatt tiltak for å redusere bankens mislighold har brutto misligholdte engasjementer økt med NOK 6,1 mill. til NOK 32,6 mill. Side: 14 av 26

15 Tabell 8: Utvikling i misligholdte og nedskrevne engasjementer Brutto misligholdte engasjementer Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte engasjementer Tapsutsatte ikke misligholdte engasjementer Individuelle nedskrivninger Netto tapsutsatte ikke misligholdte engasjementer Inntektsførte renter på tapsmerkede lån utgjorde kr '. Tabellen omfatter alle kontrakter i mislighold og kontrakter hvor det er identifisert tapspotensial. Tabell 9: Spesifikasjon over periodens bokførte tap Årets endring i individuelle nedskrivninger Årets endring i gruppenedskrivninger Konstatert tap på engasjement med tidligere individuell nedskrivning Konstaterte tap på engasjementer uten tidligere individuell nedskrivning Inngått på tidligere konstaterte tap Tap på utlån i resultatregnskapet I resultatregnskapet består tap på utlån og garantier av konstaterte tap etter fradrag for inngang på tidligere avskrevne fordringer. Det er utarbeidet retningslinjer for håndtering av tap på utlån og garantier ihht. Kredittilsynets utlånsforskrift av 21. desember 2004 og etter reglene for god regnskapskikk. Utlån, misligholdte/tapsutsatte lån og individuelle / gruppevise nedskrivninger Lån og finansiell leasing er regnskapsmessig behandlet i henhold til Kredittilsynets forskrift FOR nr 1740: Forskrift om regnskapmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner ( Utlånsforskriften av 2004 ) og regnskapsføres til amortisert kost etter effektiv rentes metode. Utlån er vurdert til nominelle verdier med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån der det foreligger objektive indikasjoner på at et tap ved verdifall har påløpt. Misligholdte lån defineres som misligholdt når forsinket betaling er mer enn 90 dager og forsinkelsen ikke skyldes tilfeldige forhold hos kunden. Tapsutsatte lån er ikke nødvendigvis misligholdt, men kundens økonomiske situasjon og verdien av sikkerhetene innebærer fare for tap. Lån som er fullt nedskrevet som følge av at tap er konstatert, fjernes fra balanseoppstillingen og inngår ikke i brutto utlån. Dersom det foreligger objektive indikasjoner på at et tap ved verdifall, har påløpt, måles tapet som differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte framtidige kontantstrømmene (eksklusiv framtidige kredittap som ikke har påløpt), diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rente (dvs. den effektive renten beregnet ved førstegangsinnregning). Tapsbeløpet innregnes i resultatet. Friskmelding av misligholdte engasjement skjer etter individuelle vurderinger som tilsier at engasjementet ikke lenger vurderes som tapsutsatt. Nedskrivninger for kredittap er foretatt på individuelle utlån, samt at det i tillegg er foretatt gruppenedskrivninger. Når et misligholdt engasjement vurderes som umulig å inndrive, konkursbehandling er avsluttet eller insolvens er konstatert, og eventuelle sikkerheter er realisert eller overtatt, bokføres tapet som konstatert. Konstaterte tap (tap som regnes som endelige) og inngang på tidligere konstaterte tap føres over resultat etter hvert som de oppstår. Side: 15 av 26

16 6.2.2 Styring og kontroll Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som bl.a. gir rammer for eksponering i Person- og Bedriftsmarkedet og geografisk markedsområde. Lån og kreditter til næringsformål skal ikke utgjøre mer enn 30 % av samlede lån og kreditter. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. Bevilgningsfullmakten ble revidert i I bankens kredittsystemer er det lagt inn autorisasjonsgrenser i tråd med den enkelte kredittmedarbeiders bevilgningsfullmakt. Samtlige utlån depotkontrolleres før utbetaling. Bankens kreditthåndbok og kontinuerlig kompetanseutvikling innen kredittområdet skal bidra til å minimalisere den operasjonelle risikoen. Bankens mislighold følges kontinuerlig og rapporteres til styret månedlig. Styret vurderer bankens kredittrisiko som tilfredsstillende. Dokumentasjon, eksponering og risikoklassifisering PM I personmarkedet er dokumentert betalingsevne, betalingsvilje og sikkerheter avgjørende for engasjementets størrelse. Som en hovedregel skal det stilles krav om minst 20 % egenkapital. Dersom dette kravet avvikes, skal det i utgangspunktet søkes kompensert av ekstra sikkerheter. Alle kunder med tilhørende lån og kreditter skal risikoklassifiseres ved behandling av lånesøknad. Dokumentasjon, eksponering og risikoklassifisering BM I bedriftsmarkedet skal kundens betalingsevne vurderes og bør dokumenteres. Dette gjøres ved gjennomgang av kundens drifts/likviditets/investeringsbudsjetter, gjennomgang av regnskaper m.v. Betalingsvilje skal være dokumentert gjennom tidligere kundeforhold eller gjennom innhenting av kredittopplysninger. Nye kunder med dårlig betalingshistorikk skal gis avslag. Betalingsevne, betalingsvilje og sikkerheter er avgjørende for det enkelte engasjements størrelse. Størrelsen på kreditter til enkeltkunder skal holdes innenfor de rammer som er definert av lover og forskrifter. Bankens samlede utlån til næringslivet i sin helhet og til ulike bransjer skal ha en god spredning. Maksimum engasjement for en enkeltkunde skal ikke overstige 25 % av egenkapitalkravet. I løpet av de 6 siste årene har utlånsporteføljens sammensetning endret seg fra 75 % til nærmere 80 % andel lån til personmarkedet. Dette har redusert risikoen i utlånsporteføljen. Risikoklassifisering bidrar til redusert risiko for tap samt riktigere prising av risiko, og skal foretas på alle engasjementer. Andelen engasjementer i risikoklasse A og B (lav risiko) utgjør 90,5 % av total utlånsportefølje. Tilsvarende utgjør andelen engasjementer i risikoklasse D og E (høy risiko) 0,6 %. Andelen ikke klassifisert utgjør 0,2 %. Banken har kjørt en egen kredittrisikoberegning basert på utlånsporteføljens fordeling på ulike risikoklasser. Kapitalbehovet som fremkom av denne beregningen var lavere enn kapitalbehovet generert av standardmetoden, og vi har derfor valgt å benytte standardmetoden basert på forsiktighetsprinsippet Kapitalbehov (Regulatoriske minimumskrav) Styret ser ikke behov for tilleggsavsetninger utover standardmetoden og minstekravet. 6.3 Operasjonell risiko Banken har valgt basismetoden for beregning av kapitalkrav. I basismetoden er beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig kapital gitt ved 15 % av gjennomsnittlig inntekt de tre siste år multiplisert med 12,5, jf i kapitalkravsforskriften. Side: 16 av 26

17 6.3.1 Risikovilje og eksponering Banken har en ubetydelig risikovilje når det gjelder operasjonell risiko, men er eksponert for betydelig iboende operasjonell risiko gjennom sin virksomhet. Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter sin hensikt, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell adferd Styring og kontroll Det er i løpet av 2009 sluttført et betydelig arbeid for å etablere og revidere arbeidsprosesser og rutiner. Målet er å eliminere operasjonell risiko. Fra har banken iht. ny forskrift etablert nye anti-hvitvasking systemer, og banken har en egen anti-hvitvaskingsansvarlig. Kombinasjon av rutiner, årvåkenhet og it-systemer som overvåker mistenkelige transaksjoner gjør at vi vurderer bankens aktivitet innenfor lov og forskrifts krav. Svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Erfaringen etter konverteringen fra EDB Fellesdata til SDC bekrefter det. Det er derfor gledelig å konstatere at 2009 har vært driftsmessig mer tilfredsstillende enn tidligere år. Forbedring og optimalisering av it-systemene har fortsatt høy prioritet i Terra Gruppen AS. Organisasjon har i 2009 vært preget av opplæring av 3 nye medarbeidere, kontrollbesøk fra Bankenes sikringsfond, organisasjonsendring samt for rådgiverne start på læringsløpet som skal ende i autorisering som finansielle rådgivere. I tillegg har vi i høst kjørt opplæring og test på medarbeiderutviklingsverktøyet MUV. Verktøyet vil bli tatt i bruk fra Med nyrekruttering følger det behov for opplæring i produkter, systemer og rutiner. Dette er i en periode med på å øke den operasjonelle risiko. Styret vurderer den operasjonelle risiko samlet sett som moderat. De ulike forretnings- og risikoområders utvikling rapporteres til styret gjennom flere forskjellige rapporter og med ulik hyppighet. Månedlig: Resultatregnskap og balanse Bevilgningsrapport Misligholdsrapport Kvartalsvis: Delårsregnskap Store engasjementer Nedskrivninger og risikoklassifisering Periodisk risikorapport o Kreditt o Kapitaldekning o Funding/Likviditet o Verdipapirer Årlig: Årsrisikorapport o Kredittrisiko Store engasjementer Innskudd Utlån o Likviditetsrisiko o Renterisiko o Valutarisiko o Soliditetsrisiko o Markedsrisiko (kursrisiko) o Operasjonell risiko. Side: 17 av 26

18 I samsvar med Styrets retningslinjer for kvalitetssikring og internkontroll vedtatt , jfr. Internkontrollforskriftens 2-2, vurderes og rapporteres vesentlige risikoforhold knyttet til bankens sentrale virksomhetsområder til bankens styre. Innenfor hvert av nedenstående områder har ansvarlig leder foretatt vurdering av de ulike risikoer knyttet til organisering, rutiner og utførelse for de viktigste produkter og tjenester. Virkeområde: Ansvarlig: Ledelse Banksjef Kreditt Leder bedriftsmarked Regnskap Controller IKT Interne funksjoner Kunde Leder personmarked Dagligbank Konto Dagligbank Kasse Dagligbank Plassering Dagligbank Personforsikring Det tilstrebes at internkontrollen skal være en kontinuerlig prosess, og ikke en aktivitet som kun foretas ved hvert halvår og årsskiftet. Disse kontrollene sammenholdes med ekstern revisors uavhengige vurdering av internkontrollen og rapporteres til styret en gang i året. Overordnet styring og kontroll av risiko er beskrevet i kapittel 5 ovenfor Kapitalbehov (Regulatorisk minimumskrav) Banken har etter styrets oppfatning etablert gode rutiner, policyer og styringssystemer tilpasset bankens størrelse og kompleksitet. Styret legger imidlertid til grunn at bankens administrative ressurser er begrensede, og har derfor i kapitalkravberegningen for Pilar II under operasjonell risiko avsatt NOK 1,5 mill i kapital basert på ovennevnte vurdering. Side: 18 av 26

19 7 VURDERING AV KAPITALBEHOV PILAR Oppsummering Kapitalbehov er vurdert på bakgrunn av samlet eksponering og selskapets styring og kontroll med risikoen. Det er utført stresstester for å sikre at bankens kapital er robust nok til å håndtere en stressituasjon. Eksponering Stresstest Styring & kontroll Kapitalbehov I kapitlene nedenfor er det redegjort nærmere for rammeverk og styring av de risikotypene som ikke dekkes av Pilar 1 - minimumskrav til ansvarlig kapital, samt en nærmere beskrivelse av beregningen av økonomisk kapital for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko der den avviker fra de regulatoriske beregninger som er gitt. Tabell 10: Bankens interne kapitalbehov etter ICAAP prosessen Mill. kr. Minstekrav Pilar 1 ICAAP Kredittrisiko - utlånsporteføljen 75,1 75,1 "Kredittrisiko" - verdipapirporteføljen 3,2 26,5 "Kredittrisko" - eiendommer 1,3 0,0 Totalt - "kredittrisiko" 79,5 101,6 Konsentrasjonsrisiko 7,9 Markedsrisiko handelsporteføljen 0,0 0,0 Markedsrisiko bankportefølje eksl kredittrisiko 1,0 Forretningsrisiko 6,5 Likviditet/omdømmerisiko 15,3 Strategisk risiko 3,0 Forsikringsrisiko 0,0 Operasjonell risiko 7,7 9,2 Sum kapitalbehov før diversifisering 144,5 Diversifisering 0,0 Sum Kapitalbehov 144,5 Sum minstekrav Pilar 1 (8 %) 87,2 87,2 Faktisk ansvarlig kapital 199,7 Kapitaldekning 18,3 % Kapitalbehov i % av pilar 1 og 2 13,3 % Buffer 5,1 % Tabellen over viser oppbygningen av bankens vurderte interne kapitalbehov etter ICAAP prosessen, satt opp mot bankens ansvarlige kapital. Forskjellen er bankens vurderte kapitalbuffer. Side: 19 av 26

20 7.2 Operasjonell risiko Det er foretatt kvantitative vurderinger over tap i verste fall i banken, og den operasjonelle risiko vurderes å være lav. Det vil likevel være iboende begrensninger som gjør at operasjonelle hendelser kan og vil oppstå Kapitalbehov (ICAAP krav) Forskriftens beregning av operasjonell risiko på NOK 7,7 mill er økt med NOK 1,5 mill til NOK 9,2 mill, som en følge av at styret vurderer bankens administrative ressurser å være begrensede i en overgangsperiode. 7.3 Kredittrisiko Usikkerheten rundt kredittap og konsekvensene av økte kredittap utgjør en vesentlig risiko for banken. Det er på denne bakgrunn foretatt vurderinger og analyser av bankens tap i verste fall. En naturlig og rimelig konsekvens av økte kredittap vil være at banken strammer inn på kredittretningslinjene og øker kravene til kundens betjeningsevne for å gi finansiering. Beregningene etter stresstest kreditt viser at banken har et overskudd av ansvarlig kapital ift. minimumskravet på NOK 94 mill., og en kapitaldekning over minimumskravet på 8 % med 8,2 % -poeng. Kapitaldekningen er 2,2 % -poeng over bankens selvpålagte minimumskrav på 14 % Kapitalbehov (ICAAP krav/ Pilar 2) Tallene som fremkommer i kolonnen ICAAP er risiko pr (tabell 10). Faktisk ansvarlig kapital er lik i begge kolonner. I denne tabellen er det ikke tatt hensyn til endring i ansvarlig kapital fra driften i denne perioden. Vi har gjennomført en egen beregning av kredittrisiko på utlånsporteføljen utover standardmetoden. Den viste imidlertid et lavere kapitalbehov til kredittrisiko, og basert på forsiktighetsprinsipp har vi derfor valgt å benytte standardmetoden. 7.4 Konsentrasjonsrisiko Risikovilje og eksponering Konsentrasjonsrisiko er risiko for tap som følge av konsentrasjon om store enkeltkunder; enkelte bransjer; geografiske områder; sikkerheter med samme risikoegenskaper (for eksempel priser), motparter i interbank operasjoner eller handel med finansielle derivater. Store engasjement er engasjement som utgjør mer enn 10 % av egenkapitalen. Over tid bør Berg Sparebank ikke ha mer enn 10 såkalte store næringslivsengasjement Styring og kontroll Eksponeringen i enkelte spesielt konjunkturfølsomme bransjer skal minst årlig være gjenstand for diskusjon i bankens styre. For Berg Sparebank gjelder dette følgende bransjer: restaurant, bygg, eiendom, IKT og entreprenørbransjen. Alle kunder med tilhørende kreditter skal risikoklassifiseres ved behandling av lånesøknad. Restrisiko er risikoen for at deponerte sikkerheter ikke dekker låneengasjementet fullt ut dersom engasjementet misligholdes og pant må realiseres. I vår kredittpolicy har vi rammer for belåning innenfor 80 % av verdigrunnlag på PM og innenfor 70 % på BM. Dette er tiltak som reduserer bankens restrisiko til et nivå som styret anser som akseptabelt Kapitalbehov (ICAAP krav) I dagens markedssituasjon er det usikkerhet knyttet til utvikling innenfor noen av de bransjene hvor banken er eksponert. Spesielt ledighetsøkning fremover, samt redusert aktivitet i noen næringer, gjør banken mer risikoutsatt. Side: 20 av 26

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Delårsrapport pr. 31. mars 2010

Delårsrapport pr. 31. mars 2010 Delårsrapport pr. 31. mars 2010 Delårsrapport for Berg Sparebank Regnskapsprinsipper Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatutvikling

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014 Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25.018 26.123 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 12.408 13.193 56.372 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.610 12.930 49.803

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS Side 2 av 10 INNHOLD 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 3 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Sum driftskostnader er på 13,7 MNOK, mot 12,4 MNOK per Q1 i fjor. I prosent av GFK utgjør dette 1,49 %, mot fjorårets 1,43 %.

Sum driftskostnader er på 13,7 MNOK, mot 12,4 MNOK per Q1 i fjor. I prosent av GFK utgjør dette 1,49 %, mot fjorårets 1,43 %. Orkdal Sparebank har ved utgangen av første kvartal (Q1) 2015 et resultat før tap og skatt på 9,2 MNOK (mot 10,8 MNOK per Q1 2014). I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) utgjør dette 1,00

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank hadde ved

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Rentenettoen per Q2 er på 34,5 MNOK, mot 34,7 MNOK på samme tid i fjor. I prosent av GFK utgjør dette henholdsvis 1,87 % og 1,98 %.

Rentenettoen per Q2 er på 34,5 MNOK, mot 34,7 MNOK på samme tid i fjor. I prosent av GFK utgjør dette henholdsvis 1,87 % og 1,98 %. Orkdal Sparebank har ved utgangen av andre kvartal (Q2) 2015 et resultat før tap og skatt på 25,3 MNOK (mot 26,7 MNOK per Q2 2014). I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) utgjør dette 1,37

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Hjartdal og Gransherad Sparebank

Hjartdal og Gransherad Sparebank Kvartalsregnskap 31.03.2014 Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 5,34 mill før skatt pr. 31.03.2014 mot kr 5,61 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet kr

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

NOTE 30.09.14 30.09.13 2013

NOTE 30.09.14 30.09.13 2013 NOTE Kontanter og fordringer på sentralbanken 69.519 62.304 59.340 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 235.160 339.059 222.727 Utlån til og fordringer på kunder 4 2.087.011 2.096.329 2.077.857

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS Innhold 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 2 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 2 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2010

Delårsrapport Pr. 30.06.2010 Delårsrapport Pr. 30.06.2010 Side 1 av 6 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013 Resultat Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013 Renteinntekter og lignende inntekter 26.668 25.910 52.791 51.259 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 14.002 13.912

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.10 et overskudd på 4,785 mill. kroner mot et underskudd

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport pr. 31.3.2012 Markedsforhold Markedssituasjonen er fortsatt preget av lave renter og en presset konkurransesituasjon. Markedet

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014

Delårsrapport 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Hjartdal og Gransherad Sparebank Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 22,9 mill før skatt pr. 30.09.14. Etter skatt ble resultatet kr 17,3

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

Delårsrapport 1. halvår 2015

Delårsrapport 1. halvår 2015 Delårsrapport 1. halvår 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 17,0 mill. før skatt første halvår 2015. Etter skatt ble resultatet kr 13,6 mill. tilsvarende

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.6.2012

Delårsrapport Pr. 30.6.2012 Delårsrapport Pr. 30.6.2012 Side 1 av 7 HOVEDTALL Resultat (1 000 kroner): 30.06.2012 30.06.2011 30.06.2010 31.12.2011 31.12.2010 Resultat før skatt 11.705 11.342 15.041 19.506 27.297 Brutto utlån til

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2011 Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2011 Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2011 Basel II - Pilar 3 Haltdalen, 28.02.2012 Innholdet i rapporten er hentet fra årsrapport, kapitaldekningsoppgave og ICAAP for Haltdalen Sparebank. 1 KORT

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2012

Delårsrapport 3. kvartal 2012 Delårsrapport 3. kvartal 2012 Innholdsfortegnelse 1 Beretning pr. 30.09.2012... 3 1.1 Regnskapsprinsipper... 3 1.2 Resultatregnskapet... 3 1.3 Balansen... 3 1.4 Risikovurdering... 4 1.4.1 Kredittrisiko...

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 3. Kvartal 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 3. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 30. september 2015 utgjør 43,4 millioner kroner (48,9 millioner kroner

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2013 Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2013 Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2013 Basel II - Pilar 3 Mysen, 11.06.2014 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING OG FORMÅL MED DOKUMENTET...3 2. RISIKOSTYRING OG KAPITALSTYRING...3 2.1 INNLEDNING...3

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010.

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010. Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal. Kort om virksomheten Helgeland Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Helgeland Sparebank og har hovedkontor i Mo i Rana, med adresse Jernbanegata 8601 Mo

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30. 6.2011

Delårsrapport Pr. 30. 6.2011 Delårsrapport Pr. 30. 6.2011 Side 1 av 7 HOVEDTALL Resultat (1 000 kroner): 30.06.2011 30.06.2010 30.06.2009 31.12.2010 31.12.2009 Resultat før skatt 11.342 15.041 12.381 27.297 23.201 Brutto utlån til

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

2. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

2. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 2. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 2. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for andre kvartal 2012 før skatt ble på 6,1 millioner kroner. Dette er 2,5 millioner kroner lavere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012

Delårsrapport 1. kvartal 2012 Delårsrapport 1. kvartal 2012 Nesset Sparebank på MFK kamp med Nessets 13 åringer. Innholdsfortegnelse 1 Beretning...3 1.1 Resultatregnskapet...3 1.2 Balansen...3 1.3 Risikovurdering...3 1.3.1 Kredittrisiko...3

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014 3. Kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 22 802 26 497 71 389 79 289 106 175 Rentekostnader og lignende kostnader 10 031 13 809 32 587 41 003 56 372 Netto

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 3. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 3. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.09.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.09.10 et overskudd på 19,850 mill. kroner mot 13,282 mill.

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014 KVARTALSRAPPORT 2. Kvartal isolert 2. Kvartal Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 27.343 30.005 56.288 59.369 120.051 Rentekostnader og lignende kostnader

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Verdipapirgjeld er på 234 mill. kr. mot 333 mill.kr. på samme tid i fjor Banken har et forfall i november i år på 100 mill. kr.

Verdipapirgjeld er på 234 mill. kr. mot 333 mill.kr. på samme tid i fjor Banken har et forfall i november i år på 100 mill. kr. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014 2. Kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 23.569 26.668 48.587 52.791 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 10.148 14.002 22.556 27.195 56.372 Netto

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON Jan Bendiksby Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV... 2 2.1 Ansvarlig

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har to heleide datterselskap, Fosen Eiendom AS og Austrått Innovasjon

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

2009 Etnedal Sparebank

2009 Etnedal Sparebank 2009 Etnedal Sparebank I INNHOLDSFORTEGNELSE I INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 II FIGURFORTEGNELSE... 2 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 ANSVARLIG KAPITAL...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

RESULTATREGNSKAP. Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014. 1. Kvartal. Året

RESULTATREGNSKAP. Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014. 1. Kvartal. Året RESULTATREGNSKAP Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 22.032 24.804 98.774 Rentekostnader og lignende kostnader 11.874 13.961 54.558 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Andebu Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Andebu Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP isolert Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25 179 24 744 73 918 71 307

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2012 Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2012 Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2012 Basel II - Pilar 3 Mysen, 24.06.2013 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...3 2. RISIKOSTYRING OG KAPITALSTYRING...4 2.1 INNLEDNING...4

Detaljer

Risikopolicy for Melhus Sparebank. versjon 3.0

Risikopolicy for Melhus Sparebank. versjon 3.0 Risikopolicy for Melhus Sparebank versjon 3.0 Vedtatt 15.10.2012 Innhold: 1 Innledning... 2 2 Inndeling/ kategorisering... 3 2.1 Hovedområder for bankens risikostyring... 3 2.2 Kategorisering av risiko...

Detaljer

Delårsrapport Pr. 31.3.2012

Delårsrapport Pr. 31.3.2012 Delårsrapport Pr. 31.3.2012 Side 1 av 8 HOVEDTALL Resultat (1 000 kroner): 31.03.2012 31.03.2011 31.03.2010 31.12.2011 31.12.2010 Resultat før skatt 5.507 3.395 6.674 19.506 27.297 Brutto utlån til kunder

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.06.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.06.10 et overskudd på 11,801 mill. kroner mot 5,603 mill.

Detaljer