AKTIVE KOMMUNAR ATTRAKTIVE LOKALSAMFUNN LUK- HORDALAND

Transkript

1 AKTIVE KOMMUNAR ATTRAKTIVE LOKALSAMFUNN LUK- HORDALAND SØKNAD 2012

2 2 INNLEIING: Denne søknaden er utarbeidd av partnarskapen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen si landbruksavdeling og Innovasjon Noreg-Hordaland. DEL 1 MÅL OG STRATEGIAR inneheld dei opphavlege tankane, strategiane og måla som vart sett for LUK-programmet AKTIVE KOMMUNAR ATTRAKTIVE LOKALSAMFUNN i Ettersom ein i all hovudsak følgjer dei linene som vart lagt den gong, står DEL 1 urevidert. I DEL 2 BUDSJETT ligg både opphavleg budsjett for søknad og budsjett for søknaden 2012 med den summen som Hordaland søker om. Under DEL 3: HANDLINGSPLAN finn ein grunngjevinga for den utvida søknaden for Tre prosjektbeskrivingar ligg ved søknaden: - Prosjekt: Kom-an til kommunane - Prosjekt CRM-verktøy til førstelina i kommunane - Prosjekt NY LivOGLyst utviding av LivOGLyst-programmet til å omfatte alle kommunar KRD sitt søknadsskjema for LUK-satsinga 2012 ligg ved søknaden. Kontaktperson er Jorun Gjørwad, LUK-koordinator i Hordaland, tel Bergen, 1. mars 2012 Jan Per Styve Nina Broch Mathisen Ole Bakkebø regionaldirektør direktør landbruksdirektør Hordaland fylkeskommune Innovasjon Noreg Hordaland Fylkesmannen i Hordaland

3 3 DEL 1: MÅL OG STRATEGIAR 1.1 LUK-Hordaland er bygd på ønskjer om synergi, samordning og varig effekt Denne søknaden er Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland og Innovasjon Noreg sin plan for gjennomføringa av programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK) for i Hordaland. LUK-satsinga i Hordaland tek utgangspunkt i tre kjerneprosjekt som til saman har som føremål å løfte kommunane som utviklingsaktør; LivOGLyst, og Kommuneprosjektet. Programsatsingane er leia av Hordaland fylkeskommune og er tufta på eit tett og forpliktande samarbeid med Innovasjon Noreg-Hordaland og Fylkesmannen i Hordaland. Denne søknaden er bygd på lang erfaring med og mykje kunnskap om kommunane og deira arbeid med samfunnsutviklarrolla. Gjennomføringa av dei tre kjerneprosjekta (sjå nedanfor) har gitt oss stor innsikt i kompetansebehova i kommunane. Denne kunnskapen har vore avgjerande for utviklinga av søknaden og tiltaka nemnde i del 2. I samband med denne søknaden har vi òg vitja nokre kommunar/regionråd. Vi har lagt vekt på KRD sitt resultatmål om at satsinga skal gi varig effekt, og at midlane i regelen ikkje skal brukast til nye prosjektaktivitetar på lokalt nivå. Tiltaka i denne planen er difor framfor alt kontinuerleg, systematisk og relevant kompetanseutvikling som skal styrke kommunane sitt arbeid med å løfte seg sjølv som lokale utviklingsaktørar og i deira arbeid med å byggje attraktive og livskraftige lokalsamfunn. Den regionale partnarskapen skal òg medverke til å styrkje den lokale vekstkrafta gjennom å satse meir på entreprenørskapsrettleiing i kommunane. Kva vi forstår med lokal samfunnsutvikling i kommunane: Lokal samfunnsutvikling er dynamiske prosessar med eit mangfald av utviklingsaktørar som deltakarar. Det gjeld å få til godt samarbeid og spanande synergiar mellom deltakarane. Lokal samfunnsutvikling inneber å skape Entreprenørskaps- og næringsutvikling Omdømmebygging og identitetsskaping Produksjon av god tenesteyting og serviceinnstilling lokalt Attraktive og gode sentra, tettstader og bygder Kultur og mangfald, etablering av møtestader og gode bustadmiljø med inkludering av tilflyttarar. Lokale initiativ og engasjement Kultur for å gjere kvarandre gode Utviklings- og planarbeid med lokal forankring og i samarbeid mellom kommunar. LUK-Hordaland skal forsterke og utvikle synergi mellom tre eksisterande prosjekt: LivOGLyst Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Noreg og Sparebanken Vest vedtok i 2007 å utvikle eit felles program for lokalsamfunnsutvikling. Satsinga, som fekk namnet LivOGlyst, er basert på fleire år med røynsler i lokalsamfunns-, bygdeutviklings- og entreprenørskapsarbeid. Programmet har 9 3- årige prosjekt, 5 eittårige og 20 assosierte prosjekt frå i alt 24 kommunar. Vi tilbyr lokale prosjektutviklingsmidlar, kompetansetiltak, tett oppfølging, kontakt med relevante organisasjonar og deltaking i lærande nettverk. LivOGlyst skal gi lokale eldsjeler høve til å dele erfaringar gjennom systematisk satsing på nettverksbygging og felles samlingar. LivOGlyst-prosjekta har mange auge retta

4 4 mot seg og vekkjer stor interesse hjå representantar frå andre lokalsamfunn, både innanfor og utanfor fylkesgrensa. Hovudmålsetjinga med programmet er systematisk og kontinuerleg å stimulere til lokal utviklings- og attraksjonskraft i lokalsamfunn. Eitt viktig kriterium er at prosjekta skal satse på ei organisk kopling mellom mobilisering for trivsel/bulyst og utvikling av entreprenørskap. Unge, kvinner og tiflyttarar er særskilt viktige målgrupper. LivOGlyst Tilbyr kompetansetiltak, utviklingsmidlar, nettverk og rådgjeving til lokale prosjektdeltakarar og til kommunalt tilsette og entreprenørar som engasjerer seg i prosjekta Utviklar kompetansemodul knytt opp mot samfunnsentreprenørskap, prosjektleiing og metodeutvikling. Tilbyr medverknad frå ei arbeidsgruppe som arbeider proaktivt mot kommunar som treng meir hjelp til å løfte seg sjølv som samfunnsutviklar. Kommuneprosjektet starta opp i 2008 og har fyrstelinetenesta i kommunane som målgruppe. Føremålet er å styrkje kommunen som lokal næringsutviklar ved å heve kompetansen innan entreprenørskap og mobilisering og skape nettverk gjennom ulike samlingar. Prosjektet er utforma i tett dialog mellom kommunane og partnarskapen og har i dag 23 kommunar som deltakarar. Desse kommunane har skrive under på ein avtale som mellom anna forpliktar kommunane til å delta på eit poenggjevande kurs som Høgskulen i Bergen har utvikla spesielt for denne satsinga. Kommuneprosjektet Tilbyr kompetansegjevande kurs med studiepoeng for fyrstelinetenesta Styrkjer kommunane sin rådgjevingskompetanse på området entreprenørskapsrettleiing Kjem einskilde etablerarar og entreprenørar til gode, og fremjer næringsutvikling i kommunane. Portalen er ein virtuell møteplass og nettverksarena, kompetanse- og informasjonskanal for heile lokalsamfunnsog entreprenørskapsfeltet i Hordaland. Arbeidet vert starta opp i 2008 etter innspel frå ei rekkje utviklingsaktørar og frå partnarskapen. Portalen vart opna i februar 2010, og 160 utviklingsaktørar har no eigne nettsider inne på portalen. Den regionale partnarskapen, kommunane, regionråda og lokale prosjekt har alle høve til å nytte portalen, oppdatere eigne sider og medverke til vidareutvikling av den. Er ein brukarstyrt portal som femner om og promoterer både entreprenørskapssatsing og lokal samfunnsutvikling. Er ein vegvisar og felles dør inn i verkemiddelapparatet Er ein informasjonskanal om kurs og arrangement, nettverkssamlingar og samarbeid mellom utviklingsaktørar lokalt og regionalt. Gir høve for alle til å gjere seg synlege samt promotere seg sjølv og satsingane på ikkjekommersielt grunnlag. Desse tre prosjekta har ei rad felles trekk:

5 5 Dei har blitt uforma og gjennomførde av partnarskapen i eit tett samarbeid med, og etter innspel frå, kommunar, regionråd, lokale ressursmiljø og eldsjeler, næringsliv, høgskuler og universitet. Målgruppene/sluttbrukarane er i hovudsak dei same i alle prosjekta Prosjekta er tufta på den same metodikken for oppsøkjande, proaktivt utviklingsarbeid basert på initiativ nedanfrå. Programmet/prosjekta skal avsluttast, men viktige, positive resultat og erfaringar skal vidareførast i den ordinære lina i partnarskapen sine organisasjonar for å få varig effekt. LUK-Hordaland vil kome til som ein ekstra innsats utover vidareføringa av desse tre programma/prosjekta. Den ekstra innsats som LUK inneber, skal: Styrkje desse tre programma/prosjekta sine mobiliserings- og kompetanseutviklingstiltak der kommunane er målgruppa slik at kommunane kan ivareta rolla som samfunnsutviklar. Samordne og utvikle synergi mellom programma/prosjekta slik at dei blir meir slagkraftige ovanfor målgruppene og brukarane opplev ei dør inn til partnarskapen sine prosjekt. Sørgje for at dei blir avslutta og integrert som ein del av Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Noreg sine organisasjonar, budsjett og aktivitetar. Kva vi skal oppnå og korleis vi skal gjere dette, går fram av særleg kapittel 3 og 4 og Handlingsplanen i del 2 av denne søknaden.. Før vi kjem så langt, må vi vite meir om problem/utfordringar vi skal møte og løyse: 1.2 Viktige utfordringar i arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunane. Lokale eldsjeler treng støtte frå kommunane: Mange lokale mobiliseringsprosjekt blir sparka i gang av eldsjeler som har gode idear. Men eldsjelene og nettverka deira treng ofte støtte frå eksterne for å utvikle ideane til konkrete resultat. Dei treng kontakt med nokon som kan gi råd når dei skal skrive prosjektplanar, når dei ønskjer finansiering frå offentlege kjelder og når dei treng kontakt med kompetansemiljø regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Ei av dei største utfordringane er å etablere systematisk og kontinuerleg kontakt mellom kommunane, eldsjelene, foreiningane og lokalt næringsliv. Kontaktarenaene må vere slik at kommunane jamleg veit kva som foregår og kva ein treng hjelp til. Eldsjelene treng òg inspirasjon for å halde ut arbeidet med å stendig drive fram nye prosjekt. Det er som oftast få eldsjeler, og dei seier ja og deltek i særs mange aktivitetar. Går dei tom, kan heile lokalsamfunnet lide under det. Difor er det viktig at drivkreftene i lokale mobiliseringsprosjekt får påfyll i form av kompetanse, inspirasjon og at det blir sett pris på det arbeidet dei gjer. Mange kommunar i Hordaland ønskjer å bli betre i samfunnsutviklarrolla: I Hordaland har nokre kommunar kome relativt langt i arbeidet med å fylle samfunnsutviklarrolla, men fleirtalet har enno eit stort potensiale. Typisk i Hordaland og for mindre kommunar i distrikts-noreg generelt - er at dei i all hovudsak har politisk og administrativt fokus på det lovpålagde tenestetilbodet. Det er her administrasjon og folkevalde opplever press frå mellom anna brukarane, departement og statlege tilsyn.

6 6 Det er difor ofte relativt liten kompetanse og få ekstra ressursar til å stø opp om lokalt utviklingsarbeid i mange kommunar. Samstundes syner erfaringane frå Kommuneprosjektet i Hordaland at minst 2/3 av kommunane ønskjer å bli betre i den rolla. Dei har skrive under på ei samarbeidsavtale med regionalt nivå som forpliktar dei på ei rad tiltak for å bli betre og tydelegare i rolla si som førstelineteneste for næringsutviklarar og entreprenørar. Det regionale nivået treng å samordne seg enno betre: Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Noreg har alle tett kontakt med kommunane, difor er det jamleg naudsynt med samarbeid og koordinering. Dei fleste relevante verkemiddel og forvaltningsoppgåver i høve til kommunane og dei lokale eldsjelene, er fylkeskommunen sitt ansvar (til dømes RUP, midlar til kommunar og regionråd for næringsutvikling, kommunal planlegging, stadutvikling, Lokal Agenda 21, EU-program, folkehelse, osb). I dag er forvaltninga spreidd på mange verkemiddel og innan fleire avdelingar og seksjonar. Det er ei utfordring for fylkeskommunen å sjå ressursane meir i samanheng for at brukarane møter ei dør og difor får størst mogeleg effekt ut av verkemidla. Det er dessutan ei utfordring å tilpasse dei einskilde verkemiddel på regionalt nivå meir til lokale behov. Det er døme på at lokale eldsjeler har møtt føringar og regelverk for verkemiddel som gjer at dei har vridd prosjekta i uønska retning for å tilfredsstille finansiørane. Hovudidèen, å utvikle kommunane sin kompetanse på å stø opp om lokale mobiliseringsprosessar, krev og kompetanseutvikling hjå den regionale partnarskapen. Det gjeld til dømes kunnskap om kommunane og lokale samfunn sine behov, rådgjevings- og rettleiingskompetanse, utvikling av enda betre reiskap for prosjektstyring, kompetanse på rådgjeving og rettleiing. Ein del relevant kompetanse blir i dag henta inn frå FoU-miljø og private konsulentar. Om innsatsen for lokal samfunnsutvikling skal bli varig, er det naudsynt å utvikle meir av kompetansen internt og sikre rutinar for kontinuerleg og systematisk vedlikehald og vidareutvikling av denne kompetansen. 1.3 Mål og målgrupper. Hordaland skal vere mellom dei mest innovative regionane i Europa(.). Eit livskraftig Hordaland krev at by og bygd er attraktive å leve og bu i for eit breitt mangfald av grupper i samfunnet (Regionalt Utviklingsprogram for Hordaland 2010). Det er i punkt 1.2 argumentert for at kommunane er den viktigaste offentlege aktøren for å utvikle lokale samfunn. Kommunane vert difor hovudmålgruppa i LUK-arbeidet i dei seks åra. Kommunane må gjerast betre i stand til å stø opp om utviklingsinitiativ i lokale samfunn. Dermed vil vi arbeide ut frå følgjande hovudmålsetting for LUK : Kommunane skal vere enno betre i stand til - Å vere initiativtakar, utviklar, rådgjevar og pådrivar overfor lokale utviklingsprosjekt og nyetablerarar. - Å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre eigne utviklingstiltak i samspel med lokale ressursmiljø, regionråda og andre lokale og regionale utviklingsaktørar. - Å organisere verksemda internt og prioritere aktivitetane i kommuneorganisasjonen slik at kommunane stør effektivt opp om sosiale og økonomiske entreprenørar sine mål.

7 7 Resultatmål: Slik bør LUK-satsinga sjå ut i 2015: - Kom-an.no, Kommuneprosjektet og livoglyst er alle avvikla som eigne program/prosjekt, men dei har nådd så gode resultat at aktivitetane er integrert i dei ordinære lineorganisasjonane på regionalt og lokalt nivå. Det finst konkrete planar for framtidige aktivitetar som er prioriterte av lineleiinga, og kostnadene for desse aktivitetane er vedtatt finansierte innafor dei ordinære budsjetta. I kommunane og partnarskapen finst utviklingskompetansen i større grad i lineorganisasjonen, og ein er mindre avhengig av eksterne konsulentar. I lineorganisasjonen har kompetansen for tinging, planlegging og gjennomføring auka. - Det regionale nivået har bidrege til kontinuerleg utvikling av høg og relevant kompetanse i kommunane, slik at kommunane stør effektivt opp om lokale prosjekt når eldsjelane og entreprenørane ønskjer det. - Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Noreg er blitt enda betre på å samordne satsingar på entreprenørskap og lokal samfunnsutvikling. Kommunane skal oppleve at god samordning er ein naturleg arbeidsform innan dei tre einskilde organisasjonane og mellom dei. - Hordalandsmodellen : KRD, andre fylke, kommunar og lokale prosjekt snakkar om oss fordi vi har dei beste døma på lokale prosjekt som lukkast, dei mest kompetente kommunane, det beste samarbeidet mellom lokalt og regionalt nivå og den tettaste koordineringa på regionalt nivå. Og vi har døme på gode koplingar mellom sosialt og økonomisk entreprenørskap som vekkjer nasjonal interesse. Alle desse døma og samarbeidsmønstra som er nemnde her, syner seg å vere varige. - På grunn av resultata nemnde over, har sosiale og økonomiske entreprenørar lukkast betre. Fleire idear kjem opp, og en større del av desse initiativa vert til suksessar som skaper meir trivsel og fleire arbeidsplassar i bygdene. Sosiale og økonomiske entreprenørar arbeider godt saman slik at lokalsamfunna kjem inn i ein positiv vekstspiral. 1.4 Strategi og strategiske val: Forsterke og institusjonalisere suksessar i eksisterande prosjekt: Det viktigaste strategiske valet i denne planen er å forsterke dei tre eksisterande prosjekta og med ulike tiltak institusjonalisere dei mest suksessrike aktivitetane og resultata frå prosjekta inn i lineorganisasjonen, slik at effekten vert varig. Vi har allereie positive resultat og viktige erfaringar vi kan byggje vidare på. Dessutan ønskjer vi å ta fatt i dei problema og utfordringane vi har i prosjekta for å vere sikre på at vi LUKkast innan 2015 (jf innleiinga til Handlingsplanen). Hausten 2010 vil det truleg bli gjennomført ei kartlegging og undervegsevaluering (Telemarksforsking/Arbeidsforskningsinstituttet) av prosjekta som grunnlag for vidareutvikling av dei. Ei førebels intern evaluering av prosjekta syner at vi særleg har lukkast med mellom anna følgjande: - Kommunane meiner at det regionale nivået talar mykje meir med ei røyst enn tidlegare. Leiarane i dei tre organisasjonane har eit godt samarbeid. - Kommunane seier sjølve at vi er tilgjengelige for kommunane og at vi ofte er ute hjå dei. Vi signaliserer at vi gjerne vil ha dialog med kommunane. - Vi har etablert kompetansenettverk og møteplassar, og desse møtast jamleg. Det inneber at dei er meir forutsigbare og at kompetansen i større grad kan bli verande i kommunane. - Høgskulekurset Fagkurs for etablerarrettleiarar fekk ei særs god evaluering av deltakarane.

8 8 - Partnarskapen har òg gjort ei omorgansering av dei regionale etablerarskulane frå store kurs til mindre kursmodular. Dette har gitt ei dobling i talet på unike deltakarar. - Tilbakemeldingar/evalueringar frå brukarane i livoglyst syner at dei er særs nøgde med korleis programmet vert leia og gjennomført. Gå på to bein i forhold til kommunane: Det er 33 kommunar i Hordaland med særs ulike behov. Det er umogeleg å skreddarsy tilbod til alle kommunane. Svaret på denne strategiske utfordringa er at det regionale nivået i hovudsak vil gå på to bein i samarbeidet med kommunane; heve kompetansen i kommunar med potensiale til eit visst minimumsnivå og formidle suksessar frå kommunar med relevante og gode resultat. Auke kompetansen i kommunar som ønskjer å ta samfunnsutviklarrolla på alvor: Mål: Auke kommunane si evne og vilje til å stø opp om lokale mobiliseringsprosessar. Kommunane skal ha tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse til å kunne rådgi og rettleie entreprenørar og lokale eldsjeler i alle fasar av ein prosess og formidle kontakt til relevante, eksterne aktørar. Kommunane må òg organisere si verksemd og arbeide på ein slik måte at dei systematisk og kontinuerleg er i god dialog med lokale aktørar. Målgruppe: Eit utval av kommunar (10-15 stk) som sjølve definerer ein særskilt trong for å auke kompetanse sin på området og som har vilje til å setje av ressursar. Særleg aktuelle er kommunar som ikkje er aktive eller i det heile ikkje med i livoglyst og Kommuneprosjektet. Eitt breitt utval av politikarar og tilsette i kvar kommune bør vere deltakarar (til dømes ordførar, rådmann, næringsrådgjevar, representantar frå kultur og teknisk, eventuell samfunnsutviklar eller tilsvarande). Dei lokale eldsjelene og entreprenørane vil vere ei sjølvsagt målgruppe for fleire av tiltaka, mellom anna for å styrke kontakten mellom dei og kommunane, men også fordi kommunar og lokale kan ha same behov. Motiverings- og formidlingstiltak overfor kommunar som lukkast: Mål: Kommunane skal bli meir motiverte og få kunnskapsmessig påfyll til å fortsette og vidareutvikle seg i rolla som samfunnsutviklar. Dei skal og bli dyktigare til å lære av sine eigne suksessar og ikkje minst til å formidle desse suksessane til andre. Målgruppe: Om lag 5-7 kommunar som har kome langt i å prioritere det politiske og administrative arbeidet med samfunnsutvikling. Dei må kunne vise til praktiske, interessante døme som er relevante for andre og vere viljuge til å formidle desse. Dei må ha vilje til å prioritere fortsett utvikling. Auke kompetansen og samordninga på regionalt nivå: Mål: Kommunane og lokale aktørar skal oppleve det regionale nivået som tilstrekkeleg samordna med ei dør. Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Noreg skal kvar for seg òg bli oppfatta på same vis. Det regionale nivået skal tilby kompetanseutviklingstiltak (sjå over) som er skreddarsydde og på eit høgt fagleg nivå. Tilsette i dei tre organisasjonane på regionalt nivå skal ha ein så høg kompetanse at ein delvis skal kunne erstatte eksterne konsulentar sin kompetanse når det gjeld planlegging/gjennomføring av kurs og rettleiing av kommunane og lokale aktørar. Målgruppe: Leiinga i dei tre organisasjonane (når det gjeld mellom anna overordna samordning horisontalt og vertikalt og integrering av programmet/prosjekta i den ordinære organisasjonen),

9 9 prosjektmedarbeidarar i dei tre kjerneprosjekta og andre medarbeidarar som har nytte av kompetanseutviklingstiltaka i arbeidet sitt overfor kommunane. 1.5 Samordning med andre fylkeskommunale oppgåver Utover dei tre nemnde kjerneprosjekta har Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Noreg ei rad program, prosjekt, oppgåver og verkemiddel som kan gi trivsel, bulyst og næringsutvikling i lokalsamfunna. Gjennom arbeidet med kjerneprosjekta og i fleire andre samanheng har dei tre organisasjonane blitt medvetne om at mange ansvarsområde innan organisasjonane og på tvers av dei bør sjåast vesentleg meir i samanheng. Difor har partnarskapen mellom anna utforma tiltak nr. 6 i Handlingsplanen. Sidan fylkeskommunen har dei fleste verkemidla, ønskjer Hordaland fylkeskommune å samordne betre dei delane av relevante aktivitetar som hører naturleg saman med kjerneprosjekta: Kommunal planlegging: Fylkeskommunen gir råd og rettleiing i kommuneplanarbeidet og ønskjer å skape møteplassar for dialog og vidare utvikling av kommuneplanar, kommunedelplanar, reguleringsplanar og konsekvensutgreiingar. Dette arbeidet grip inn i LUK på to måtar: - Leiing av og tilrettelegging for lokale mobiliseringsprosessar er viktig i kommunal planlegging. Det er krevjande å leie lokale prosessar for å få fram idear/prioriteringar og føre desse fram til eit endeleg plandokument. Hordaland fylkeskommune gjennomførte i 2009 eit kurs i leiing av slike prosessar der kommunale planleggjarar var målgruppa. Erfaringa er at det er naudsynt med meir kompetanse for kommunale planleggjarar innanfor dette området. Når det gjeld utvikling av entreprenørskap i lokalsamfunna, er arealplanlegging og dermed arealdelen av kommuneplanen, særskilt viktig. Ofte inneber arealplanlegging vanskeleg interessemegling og avveging for kommunane, og en del kommunar har og potensialet til å verte dyktigare i leiing av slike prosessar. - I den nye planlova blir kommunane oppfordra til å ha ein eigen bolk om samfunnsutvikling. Fylkeskommunen bør inspirere kommunane i dette arbeidet og støtte dei med kompetanseutviklingstiltak. Folkehelse: Fylkeskommunen koordinerer fremjinga av folkehelsearbeidet i kommunane. Målet er å skape synergi i det eksisterande folkehelsearbeidet i Hordaland og initiere nye lokale tiltak som skapar livskvalitet, tilknyting, trivsel, meistring og betre helse. Mange av tiltaka som vert eller skal gjennomførast, vil med andre ord auke trivsel og bulyst i lokale samfunn. I Hordaland er det etablert ein partnarskap for folkehelse, der 8 kommunar så langt tek del i arbeidet. Kvar kommune får kr som stimuleringsmidlar frå fylkeskommunen til førebyggjande folkehelsetiltak. Det er naudsynt med ei tett koordinering med LUK slik at ein får ein størst mogleg effekt lokalt.

10 10 Internasjonalt arbeid/ungdomssatsing: Hordaland fylkeskommune har sidan midten av 90-talet hatt eitt eige Europakontor (nå Internasjonal eining) som gir råd om, koordinerer og gjennomfører ei rad EU-program. Eininga formidlar og kontakt/samarbeid med relevante regionar i andre land, gir relevant informasjon om EU til næringslivet og knytt internasjonale FoU-kontaktar mellom næringsliv og kunnskapsmiljø. Samarbeid med LUK kan vere aktuelt på mange temaområde. Her kan til dømes nemnast at kommunar og regionalt nivå kan lære av prosjekt i andre land. Dette kan òg vere eit aktuelt verkemiddel for å vidareutvikle kompetansen og inspirere erfarne eldsjeler til ny innsats. Deltaking i EUs ulike ungdomsprogram kan òg vere aktuelt. Samstundes er det mykje å lære av ungdomsprosjekt som er sette i verk innanfor dei tre samarbeidsinstitusjonane i partnarskapen. Klima-, energi- og miljøtiltak: I Klimaplan for Hordaland som vart vedteke i fylkestinget i juni i år, er kommunane den primære målgruppa. Av dei 33 kommunane i fylket har 12 utarbeidd ein energi- og klimaplan, 20 har vedteke å gjere det og ein har ikkje gjort noko vedtak enno. Planane syner at fleire tiltak vil både fremje energisparing og redusere klimautslipp, samstundes som dei kan fremje bulyst og næringsutvikling. Døme er betre avfallshandtering, restaurering av bygningar for energisparing og meir klimavenlege transportløysingar. Eit mindre tiltak er Lokal agenda 21, der midlane går til små miljøtiltak i bygdene som og kan gjere nærmiljøet meir miljøvenleg, trivelegare og penare. Desse døma syner at det trengst to typar samordning: - Koordinering av tiltak, prosjekt og midlar overfor dei same målgruppene: Det er vesentleg med slik koordinering for å få størst mogeleg effekt lokalt og for at brukarane skal oppleve at vi har ei dør. - LUK og fleire einingar i fylkeskommunane har til dels like samarbeidsmåtar; mobilisering av lokale eldsjeler og entreprenørar og kompetanseutvikling i forhold til kommunar. Difor bør fleire av dei kompetansetiltaka som er nemnde i kapittel 4, òg famne om tilsette i fylkeskommunen med forvaltnings- og utviklingsansvar for relevante tema, og av og til målgruppene for desse områda. 1.6 Organisering av LUK Dette programmet er tematisk breitt og har mange aktørar. Difor kan ein lett få ein komplisert organisasjon med mange grupper. Vi ønskjer ein effektiv organisasjon med relativt få involverte samt grupper og beslutningsmynde med klåre roller og tydeleg ansvar. Organiseringa som er omtala nedanfor, inneber at alle eksisterande styrande organ i dei tre kjerneprosjekta blir lagt ned og erstatta med følgjande felles organisasjonsstruktur: Eigargruppa: skal fungere som overordna styrande organ for LUK-programmet og for dei tre kjerneprosjekta. Eigargruppa har ansvaret for - avgjersle av overordna strategisk karakter, til dømes overordna planar, budsjett og eventuelle endringar i organiseringa

11 11 - evaluering og jamleg statusvurdering som grunnlag for forbetringstiltak - godkjenne årsrapportar Gruppa har desse medlemene: - Direktør for regionalavdelinga, Hordaland fylkeskommune, (leiar) - Landbruksdirektør, Fylkesmannen i Hordaland - Adm. dir. Innovasjon Noreg, Hordaland. - Ein representant frå KS, Hordaland. Styringsgruppa: har ansvar for - å vedta detaljerte budsjett innafor dei overordna rammene som Eigargruppa gir - å løyve midlar til enkeltprosjekt innafor budsjettramma - å vedta årlege aktivitetsplanar. Styringsgruppa har mellom anna desse medlemene: - Ein mellomleiar frå kvar av dei tre regionale institusjonane. Mellomleiaren frå Hordaland fylkeskommune er leiar av gruppa. - To medlem frå KS - Medlemer frå næringsliv, FoU-miljø med meir. Programteamet: Teamarbeid skal være den gjennomgåande arbeidsforma i den daglege gjennomføringa av programmet, og skal sikre ei så tett koordinering som mogeleg. Programteamet består av dei som dagleg arbeider med ulike aktivitetar i programmet. Deltakarane i teammøta kan vere ulike, avhengig av kva som skal diskuterast. Det skal leggjast til rette for at deltakarane i teamet kan arbeide i eit kontorlandskap. Programkoordinator: - har det daglege, operative ansvaret for gjennomføringa av programmet - legg fram alle saker til diskusjon i gruppene. - har det operative ansvaret for koordinering av personar, aktivitetar og verkemiddel mellom dei tre regionale institusjonane og for tilsvarande innafor Hordaland fylkeskommune. - er kontaktperson i forhold til KRD, Distriktssenteret, Telemarksforsking og andre aktuelle eksterne organisasjonar.

12 12 DEL 2: BUDSJETT 2.1 Budsjett opphavleg søknad 2010 Nedanfor er satt inn budsjett for opphavleg søknad, som òg gir eit bilde av partnarskapens eigeninnsats. LUK-Hordaland sender i 2012 ein søknad som speglar ei sterk auke i aktiviteten og tallet på underprosjekt i høve til opphavleg søknad. Kommuneprosjektet Drift Eigen arbeidsinnsats 1) Prosjekter/tiltak SUM LivOGLyst Drift utanom løn Eigen arbeidsinnsats Prosjekter/tiltak SUM Kom-an.no Drift utanom løn Eigeninnsats Prosjekter/tiltak SUM Styrking/samordning/ synergi 2) Programkoordinator Reiser Kompetansetiltak Prosjekt/premiering SUM TOTAL SUM Inntekter Kommuneprosjektet LivOGlyst Kom-an.no Eigen arbeidsinnsats SUM Regional partnarskap Eigen arbeidsinnsats SUM Regional partnarskap Eigen arbeidsinnsats SUM

13 13 Styrking/samordning/synergi (LUK-finansiering frå KRD) KRD TOTAL SUM ) Eigen arbeidsinnsats: Her er tatt med løn og sosiale utgifter frå kvar av dei tre samarbeidande institusjonane i kvart einskilt program/prosjekt. 2) Dette er først og fremst den meirinnsatsen som vi søkjer KRD om finansiering for. Tiltaka som skal finansierast over denne potten, er omtala i del 2 Handlingsplan. Programkoordinatoren sine oppgåver er nemnde i kap 1.6 og prosjekt/premiering er omtala som tiltak 5 i Handlingsplanen. I tillegg kjem kostnader for Kommuneprosjektet (drift og prosjekt/tiltak), for 2011 kr Budsjett for søknad LUK-Hordaland 2012 I Styrka satsing på ny Kom-an.no vidareutvikling konsept og profil m.v. kr I Prosjektet Kom-an til kommunane kr II Styrka satsing på Kommuneprosjektet kr II Prosjektet CRM-verktøy til kommunane kr II Oppbygging/opplæring av team i regionane kr III Styrka satsing på LivOGLyst Vestlandsk Vidsyn kr III Prosjektet LivOGLyst i alle kommunar kr III Vestlandsk Vidsyn kr IV Kompetansetiltak - samfunnsentreprenørskap/etablerarrettleiing kr IV Utvikling av elektronisk bibliotek kr V Premiepott til vellukka eldsjelsprosjekt kr V Premiepott til gode samfunns- og næringsutviklingskommunar kr V Inspirasjonskonferansar for kommunane (2 i året) kr VII studiereise PLAN / LUK kr VIII Dialogmøte med kommunane kr VIII Reiseutgifter kr Koordinatorstilling LUK kr Betre intern informasjon og samordning kr SAMLA SØKNAD kr

14 14 DEL 3: HANDLINGSPLAN FOR AKTIVE KOMMUNAR ATTRAKTIVE LOKALSAMFUNN 2012 Innleiing I denne delen gjer vi nærare greie for korleis vi vil nå dei måla og resultatmåla som er nemnde i del 1. Handlingsplanen er delt inn i tre ulike typar tiltak: - Styrking av dei tre kjerneprosjekta/programma - Samordning og utvikling av synergi mellom dei tre - Andre utviklings- og samordningstiltak Eit godt utviklingsprogram er mellom anna kjenneteikna ved at planlegginga og gjennomføringa av dei einskilde tiltaka blir til medan ein går. Nye diskusjonar basert på erfaringar og ny kunnskap vil heilt sikkert før til endring i planane. Likevel er planane som er nemnde her, basert på dei erfaringane vi har so langt og på strategiane og måla i del 1. Status i dag Aktive kommunar - Attraktive lokalsamfunn er overskrifta på satsinga på Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK) i Hordaland, og den slår fast at det er lokal forankring og lokale mobiliseringsprosessar som er avgjerande for om ein lukkast i å skape gode leve- og buvilkår for eit breitt mangfald av grupper i samfunnet. Den vidare utviklinga av programmet skal difor tuftast på innspel som kommunane gir i møta mellom dei og partnarskapen. I skrivande stund har LUK-teamet møtt 25 av 33 kommunar, gjerne 2-4 i lag, og dei resterande får besøk i mars. Så langt er det framfor alt dei store skilnadene kommunane i mellom, og kor ulikt dei vinklar satsinga på lokal samfunnsutvikling som slår ein i augo. Viss ein skal våge seg på nokre konklusjonar må det førebels vere at interessa for å delta i LivOGLyst-programmet er større enn kapasiteten i dag. Fleire kommunar har meldt at dei ønskjer å delta og bruke metodikken i programmet til å styrke arbeidet med samfunns- og næringsutvikling i eigen kommune partnarskapen si satsing på kompetanseutvikling, som til dømes etablerarrettleiing, samfunnsentreprenørskap og fleire ulike kurs innanfor LivOGLyst-programmet, er vellukka, den gjer kommunane verdefull kompetanse og må vidareførast dei kommunane som har eit uttalt mål om å drive aktiv lokal samfunns- og næringsutvikling og har tilsette som er tillagt desse oppgåvene, har ofte eit høgare medvit elles i administrasjonen om kor viktig arbeidet er for den generelle utviklinga av kommunen i blant kan ein observere at i kommunar som arbeider med samfunns- og næringsutvikling, til dømes innanfor plan, kultur, landbruk m.v., ikkje har samordna kreftene internt informasjonen på Kom-an.no må gjerast lettare tilgjengeleg for kommunane og andre brukarar tilbakemeldingane på at den regionale partnarskapen reiser ut i lag og sett lokal samfunnsutvikling på dagsorden på denne måten er udelt gode Organisering Organiseringa, slik ho fungerer i dag, med prosjektteam og med deltakarar frå eigarorganisasjonane på alle nivå ser ut til å vere eit godt trekk. Det blir ein kontinuerlig dialog partnarane i mellom, som, om han får halde fram og utviklast, vil kunne fremje måloppnåing når det gjeld samordning på fylkesnivå og styrke samhandling mellom regionalt og lokalt nivå. Det tette samarbeidet gir brei kunnskap på fylkesnivået og betre rettleiing til kommunane og prosjekta

15 15 Hovudtiltak i LUK- programmet I søknaden frå partnarskapen i 2011 vart det definert seks hovudtiltak. Nedanfor er det gjort greie for status for tiltaka no, og korleis den vidare utviklinga er tenkt, om Hordaland får midlar til nye tiltak. Det er lagt til to nye hovudtiltak som synast naudsynt for at programmet skal nå måla definert i DEL 1. Desse er : VII Samhandling plan og LUK VIII Dialog med kommunane 3.1 Styrking av dei tre kjerneprosjekta Status for kjerneprosjekta og handlingsplan for vidare utvikling: I Kom-an.no skal no utviklast vidare til eit godt verktøy for kommunane i etablerarrettleiinga og vera ein port til meir kunnskap for gründerar og eldsjeler i tidleg fase. Med ny lay-out og ny organisering av stoffet på nettsida, regner ein med å treffe målgruppa sine behov betre og at talet på besøk på sida vil gå opp. Ideen med Kom-an.no er å kople gründerar og rettleiarar i kommunen eller annan instans saman i dialog, og hjelpe målgruppa til rett informasjon. Med andre ord, skal det verte enklare å finne fram til kontaktpersonar og rette verkemidlar, både på kommunalt og på regionalt nivå. Kommunane blir heilt sentrale i denne utviklinga. Det vert avgjerande for at ein skal lukkast, at kommunane i større grad enn tidlegare kan bidra med informasjon og deltaking i arbeidet, og at dei òg vil auka sin bruk av nettstaden. Eit omfattande marknadsførings- og mobiliseringsarbeid retta mot kommunane må bli sett i verk i Nettstaden er framleis sentral i arbeidet med å skape ei dør inn til det regionale verkemiddelapparatet. Med prosjektet Kom-an til kommunane har vi tru på at kommunane vil sjå Kom-an.no som eit godt og naudsynt verktøy i nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet, og at samhandlinga i kommunane og kommunane i mellom har auka. TILTAK I: VIDAREUTVIKLE NETTSTADEN KOM-AN.NO : Mål: Kom-an.no skal være nettstaden for nyskaping i Hordaland. Kommunane skal aktivt bruke og bidra til å ajourføre nettstaden sjølve, og dei skal formidle mulegheitene nettstaden gir til sluttbrukarane i kommunane. Nettstaden skal vere ein kommunikasjonskanal for LivOGLyst-prosjekta. Alle relevante einingar i fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Noreg skal ha tilstrekkeleg kunnskap om nettstaden for vidare marknadsføring og formidling. Målgruppe: Gründerar, eldsjeler og kommunane si 1. lineteneste, men òg andre einingar i kommunane som har nytte av nettstaden, i tillegg kjem regionråd, næringshagar, inkubatorar, næringsforeningar, FoU-miljø og etablerte og potensielle LivOGLyst-prosjekt. Resultatmål: - Auka bruk av nettstaden for kommunane - Meir brukarvenleg profil meir retta mot gründerar og eldsjeler - Minst 20% auka bruk kvart halvår - Nå fram til nye grupper, til dømes elever/studentar i vidaregåande skuler og høgkuler Hovudaktivitetar: - Informere og mobilisere partnarskapen slik at dei vert gode ambassadørar for nettstaden i relevante fora i kommunane. - Aktiv marknadsføring av nettstaden overfor kommunane og gründerar (sjå eigen prosjektbeskriving eit samarbeidsprosjekt mellom Kom-an.no og Kommuneprosjektet) - Systematisk presentere, demonstrere og gi opplæring i bruk av nettstaden i alle relevante fora der sluttbrukarane er til stades ( til dømes nettverkssamlingar i kjerneprosjekta).

16 16 Tidsperiode: Søknad 2012: Vidareutvikling av nettstaden og marknadsføring til nye brukergrupper kr Prosjektet Kom-an til kommunane motivering og marknadsføring kr (sjå eigen prosjektsøknad for prosjektet Kom-an til kommunane ) II Kommuneprosjektet definerer samarbeidet mellom kommunane og den regionale partnarskapen og er retta inn mot etablerarrettleiarar i kommunane, regionråda, og andre organisasjonar som arbeidar med næringsutvikling og etablerarrettleiing på vegne av kommunane. Formålet med prosjektet er å auke kompetansen til kommunane og etablerarrettleiarane for å sikre fleire og betre bedriftsetableringar. Dette skjer gjennom blant anna å tilby ulike typar kurs, lage møteplassar, til dømes den årlege Entreprenørskapskonferansen, og leggje til rette for regionale team av etablerarrettleiarar. Det har i 2009 og 2010 blitt gjennomført studiepoenggjevande kurs i samarbeid med HiB (65 studentar), og dette blir òg gjennomført i 2012 som eit type grunnkurs for målgruppa. Poenggjevande fagkurs i samfunnsentreprenørskap (20 studentar) pågår no. I tillegg er det ynskjeleg med meir spissa dagskurs retta mot behov som målgruppa signaliserer. Denne type kurs er tenkt kopla opp mot Entreprenørskapskonferansen, slik at ein sikrar at dette blir ein god møteplass for deltakarane. Det har vært møter med 25 kommunar og 28 kommunar har signert avtalen med partnarskapen kor ansvar, forventningar og rolledeling særleg innan entreprenørskapsarbeidet er fastsett. Nettsida er eit sentralt element i Kommuneprosjektet for å bidra til god informasjon til rettleiarane og etablerarane, gründerar og eldsjeler. TILTAK II: VIDAREUTVIKLE KOMMUNEPROSJEKTET Mål: Målet er at kommunane skal være kompetente, samspelande og effektive aktørar i nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet. Det er naudsynt med ei synleg dør inn i verkemiddelapparatet, denne døra startar hos kommunane. Vidare skal vi auke kompetanse og oppmoda til auka kapasitet i kommunane si fyrstelineteneste, slik at kommunane vert betre rådgjevar, motivator og utviklingsaktør innan entreprenørskap og mobilisering. Målgruppe: Politikarar, kommuneadministrasjonen, plan- og samfunnseiningar og fyrstelinetenesta. Resultatmål: - Alle kommunar skal ha skrive under samarbeidsavtalen innan april Alle kommunar skal ha delteke i dei kompetanseutviklingstiltaka som vert sett i verk i tråd med avtalen. - Prosjektet Kom-an til kommunane skal gjennomførast i 2012/13 - Team / nettverk for fyrstelina i kommunane i alle regionar Hovudaktivitetar: - Entreprenørskapskonferansen med ein dag for kompetanseheving (ca 100 personar) - Vidareføring og vidareutvikle kurspakka for etablerarrettleiarane og oppfølging av dei som har delteke på kurs. - Vidareføring av poenggivande samfunnentreprenørskapskurs - Signering av samarbeidsavtaler med dei kommunane som så langt ikkje har signert.

17 17 - Vidareutvikle dei regionale nettverka for førstelinetenesta som drivkraft i nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet i alle regionar av Hordaland. Invitere nye kommunar inn til nettverksamling. Høgt fokus på samarbeid landbruk/næring og organisering av næringsarbeidet i eigen kommune (sjå eigen prosjektsøknad). - Samarbeide i prosjektet Kom-an til kommunane - Tettare samarbeid med dei regionale etablerarskulane som regionråda driv, og sørgje for at etableraropplæringa blir gjort kjent på Kom-an.no - Tettare samarbeid med NAV. Tidsperiode: Søknad 2012: Vidare utvikling av Kommuneprosjektet og Entreprenørskapskonferansen som møteplass for erfaringsutveksling og kompetanseheving kr Workshops med fokus på landbruk/næring og organiseringa av arbeidet med næring/samfunnsutvikling i eigen kommune (for 33 kommunar) kr CRM-verktøy til førstelina i kommunane (sjå eigen prosjektsøknad) kr III LivOGLyst er blitt den regionale partnarskapen si spissa satsing på lokalsamfunnsutvikling. LivOGLyst skal med eit mangfald av ulike lokalsamfunnsprosjekt inspirera og legge til rette for ny verksemd og auka trivsel i bygde- og bymiljø. Programmet bygger på tre pilarar, økonomisk stønad, kompetanseheving og erfaringsutveksling og opererer i skjeringspunktet mellom næringsetablering, reiselivssatsing og samfunnsentreprenørskap. Den tette faglege oppfølginga som dei tre frå fylkesnivået står for er, etter det deltakarene seier, ein viktig grunn til at prosjekta held fram, òg i tider der dei møter motstand. I porteføljen til programmet har ein døme som Austevoll, der kommunen har utvida virkeområdet til LivOGLyst-prosjektet til å gjelde heile kommunen. Her har LivOGLyst blitt ein generell modell for lokalsamfunnsutvikling som er blitt kopla med kommunen sitt kulturbudsjett. Eit anna døme er Kårbø i Meland kommune. Før bygda fekk LivOGLyst-status i 2008 var identitetskjensle og sosial kapital svært låg. Det same var næringsaktiviteten. Sidan 2008 har bygda utvikla seg til å bli eit levande samfunn med gode møteplassar og ei sterk utvikling i småskala næringsliv. LivOGLyst-konferansen no i januar synte tydeleg korleis fleire kommunar har nytte av å få eit LivOGLyst-prosjekt. Kommunar og eldsjeler snakkar om det å få LivOGLyst-status som noko som heng høgt. Det bør det òg gjere, men ein må òg ta med at metodikken i programmet er svært velegna som ein port inn for mindre ressurssterke kommunar til ei ny tenking omkring samfunns- og næringsutvikling. Fleire prosjekt som var små i utgangspunktet har synt seg å gje verdefull røynsle om korleis prosjekt kan kome i gang og gjennomførast, og dei syner at det nytter om kommunane støtter opp om entreprenørar innanfor næring og samfunn. I fleire kommunar har LivOGLyst-satsinga generert nye prosjekt og ny verksemd som også har utløyst midlar frå andre regionale og nasjonale satsingar. Det er no prosjekt i 17 kommunar og i 2011 har prosjektleiinga frå partnarskapen har fylgt opp og vitja 10 nye LivOGLyst-prosjekt og 8 prosjekt frå tidlegare år.

18 18 TILTAK III: VIDAREUTVIKLE PROGRAM FOR LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - LivOGLyst : Mål: LivOGLyst er eit heilskapleg, samlande og godt strukturert program for eit mangfald av lokale utviklingsprosjekt i bygd og by i Hordaland. Programmet skal vera døra inn til verkemiddelapparatet for etablerte så vel som nye lokale og regionale utviklingsaktørar som treng kunnskap, kompetanse, inspirasjon, rettleiing og støtte til å drive breie mobiliseringsprosessar og lokalt utviklingsarbeid. Målgruppe: Kommunane og eit mangfald av lokale og regionale initiativtakarar, eldsjeler, frivillige, lag og organisasjonar, samfunnsentreprenørar. Resultatmål: - Nye sosiale grupper i nye lokalsamfunn (td. nabolag i by, tettstader etc.) har identifisert seg med, utvikla og driv lokale LivOGLyst-prosjekt. - LivOGLyst tilbyr fleksible og godt strukturerte kompetansepakkar retta mot lokale, kommunale og regionale utviklingsaktørar. - Kursmateriell er godt systematisert og gjort lett tilgjengeleg for etablerte så vel som nye prosjektleiarar i og utanfor LivOGLyst-programmet (nytta og Distriktssentret). - Utviding av LivOGLyst-programmet til å omfatte 9 nye tre-årige prosjekt og prosjekt i alle kommunar innan 2015 (sjå eigen prosjektsøknad) - LivOGLyst-konferansen Konferansen Vestlandsk Vidsyn i samarbeid med nabofylka. Hordaland ynskjer å bygge vidare på konferansen som ein regional plattform for kompetanseheving og erfaringsutveksling på Vestlandet. Med nasjonale og internasjonale impulsar og det høge faglege nivået som konferansen tek mål av seg å levere vil den også kunne vere ein vektig premissleverandør til den nasjonale lokalsamfunnsutviklingsdiskursen. Hovudaktivitetar: - Oppsøkje og invitere inn nye kommunar, nye miljø og initiativtakar til å utvikle og drive LivOGLyst- prosjekt - Samordne kompetansetiltaka og gjera dei meir synlege og tilgjengelige på - Utvikle brukarmanual for prosjektleiing, mangfald i utviklingsarbeid, forteljing og formidling, identitetsskaping og omdømebygging ( - skape gode møteplassar og læringsarenaer for prosjektdeltakarane og tilsette i kommunane - Vestlandsk Vidsyn møteplass med tema lokal samfunnsutvikling for nabofylka og andre interesserte Tidsperiode: Søknad 2012: Vidareutvikling av LivOGLyst kr Utviding av LivOGLyst-programmet til å omfatte alle kommunar innan 2015 og 9 nye tre-årige prosjekt (sjå eigen prosjektsøknad) kr Vestlandsk Vidsyn kr

19 Samordning og utvikling av synergi IV Samordne og vidareutvikle kompetansetiltak for å løfte kommunen som utviklingsaktør Alle tre prosjekta i LUK-programmet har kompetanseheving som ein av metodane for måloppnåing. I Kommuneprosjektet er det etterspunad etter etablerarrettleiarkurset som gjekk hausten 2010 og det vert invitert til nytt kurs hausten Inneverande halvår vert det arrangert poenggjevande kurs i samfunnsentreprenørskap i samarbeid med Høgskulen for landbruk og bygdenæringar på Klepp. Kurset er nytt og er utvikla av høgskulen i lag med den regionale partnarskapen. Tre samlingar i Nordhordland, Sunnhordland og Hardanger tek opp tema som Kva er ressursgrunnlaget vårt, og korleis vidareforedlar vi dette? Korleis arbeider vi med lokal mobilisering og medverknad? Kommunanes rolle i lokale utviklingstiltak. Dette kurset må vidareførast i programmet. Samordninga av alle kurstilbod og samspelseffekten ein kan få innanfor dei tre kjerneprosjekta vert eit eige tema i programmet i annan halvdel av Kompetansetilboda i LUK-programmet må samordnast betre og utvidast. LivOGLyst har starta arbeidet med et digitalt bibliotek og det må det byggast vidare på og leggast ut på mellom anna på Kom-an.no. Det må leggast inn eit perspektiv på at kompetansetilboda så langt råd er, skal vere tilgjengelege på nett og leve vidare etter programslutt. Det vert sendt utvida søknad om midlar til kompetanseheving, samordning og digitalisering av kompetansetilbodet. TILTAK IV: SAMORDNE OG VIDAREUTVIKLE KOMPETANSETILTAK FOR Å LØFTE KOMMUNANE SOM UTVIKLINGSAKTØR Mål: Den regionale partnarskapen har strukturert, utvikla og gjennomført ei kompetansepakke som alle kommunar har delteke i og som har gjort kommunane i stand til å fungere godt som lokal utviklingsaktør. Målgruppe: Lokale og regionale initiativtakarar, eldsjeler, frivillige, lag og organisasjonar, politikarar, fyrstelinetenesta og andre einingar i kommunen. Status: I dag er kompetansetiltak i dei tre prosjekta ikkje tilstrekkelig samordna, strukturert og formidla. Det er ikkje sett systematisk på korleis ein kan utvikle synergiar når det gjeld kompetanseutviklingstiltak mellom programma/prosjekta. Det går føre seg opplæring i dei tre kjerneprosjekta og kompetansetilboda er etterspurt. Hovudaktivitetar: - Vidareutvikle kurs på oppmoding frå kommunane - Vidareføring av eksisterande kurstilbod samfunnsentreprenørskap og etablerarrettleiing og kurstilboda innanfor Kom-an.no - Vidareføring av alle kurstilbod for LivOGLyst-deltakarane (eiga omfattande kurspakke) - Samordne alle kurstilbod og legge ut på Kom-an.no og opne for at fleire grupper kan søke til kursa. Marknadsføre inn mot kommunane. - Samordne eit elektronisk bibliotek med handbøker og foredrag om lokalt utviklingsarbeid som skal finnast på og på Kom-an.no, i lag med nabofylka og distriktssenteret. - Utvikle ein strukturert og informativ samla oversikt over eksisterande kurstilbod i dei tre programma/prosjekta og presentere dei for gründerar, eldsjeler og kommunane.

20 20 Periode: Søknad 2012: Kompetansetiltak, m.a. samfunnentreprenørskap/ etablerarrettleiing og andre kurs for kommunane. Opne tilboda for fleire, mellom anna kommunane kr Utvikling av elektronisk bibliotek kr V Motivere til og premiere gode resultat LUK-programmet har ein eigen pott som skal brukast som premiering for gode resultat i kommunane. Desse midlane er tenkt brukt i samband med utviklinga av nye prosjekt innanfor samfunnsentreprenørskapskurset. Ein ser for seg at midlane blir brukt til delvis gjennomføring av prosjekt som er utvikla gjennom utdanninga, og at dei vil kunne utbetalast våren i 2012 når prosjekta er i gang. Når ein i det vidare skal motivere og premiere gode resultat innan nærings- og samfunnsutviklingsområdet, kan det delast ut midlar til kommunar som har organisert dette arbeidet på en god måte og kan syne til gode resultat. Det er ønskeleg at dei kommunane som får tildelinga beskriv si gode historie så den kan delast med fleire. Det er til dømes muleg å legge historiene ut på Distriktssenteret sitt Samarbeidsrom, der alle fylka som deltek i LUK har tilgang, eller på Kom-an.no. Det ville og vere nyttig at dei (både politikarar og administrasjon) presenterer resultata sine og korleis dei organiserer arbeidet på inspirasjonskonferansar / work-shops som kan haldast i regionane. Der kan kommunane i Hordaland inviterast til å sjå på eigen organisering og korleis dei arbeider med næringsog samfunnsspørsmål, i samspel med andre kommunar. TILTAK V: MOTIVERE TIL OG PREMIERE GODE RESULTAT Mål: Auke kvaliteten på utviklingsprosjekt i lokalsamfunna og stimulere kommunane til auka og forbetra innsats som samfunnsutviklar. Stimulere til nytenking, nybrottsarbeid og ulike former for samarbeid på tvers. Særleg dyktige eldsjeler, prosjekt eller kommunar skal premierast for å halde fram arbeidet. Målgruppe: Deltakarar som har gjennomført kompetanseutviklingstiltak og som ønskjer å vidareutvikle kompetansen ved å bruke den i definerte prosjekt. Kommunar som har gode resultat i samfunns- og næringsutviklingsarbeidet. Resultatmål: - Prosjekt har gjennom desse ekstra midlane nådd betre resultat enn dei elles ville ha gjort - Kommunar som har gode resultat når det gjelder samfunns- og næringsutvikling har skriftleg gjort greie for arbeidet sitt, og det er formidla til interesserte kommunar Hovudaktivitetar: - Utpeike prosjekt i samfunnentreprenørskapskurset som er vellukka, bidra med midlar til gjennomføring - Marknadsføre mulegheita som dette tiltaket kan gi til kommunar og prosjektdeltakarar - Skipa to inspirasjonskonferansar - Formidle dei vellukka resultata i andre relevante fora slik at andre kan lære av dei. Periode: 2012