DLE NEK 400, praktisk bruk av bolignormen

Transkript

1 DLE NEK 400, praktisk bruk av bolignormen Tanken bak NEK 400 Bolig Arbeidet Grensesnitt i forhold NEK 400 Gjennomgang av NEK 400 Bolig Praktisk bruk av NEK 400 Bolig 1

2 Elektriske anlegg i boliger Konsulenttjenester og undervisning elektro Tlf: fax: Web: E-post: joern@jnholtan.no 2

3 NEK : Hvorfor Varmgang i kontaktpunkter Langvarige overbelastninger Målinger indikerer ºC temperaturstigning Kan bli et økende problem pga strengere tetthets og isolasjonskrav i PBL/TEK Reguleringen i NEK , avsnitt ikke nok

4 NEK : Hvorfor Branner med elektrisk årsak % av alle branner Feil bruk stor andel Komfyrbranner sentralt element Underdimensjonerte anlegg Manglende egnethet - lite fleksibel For få kurser For få stikkontakter 4

5 Hva er dette??? 5

6 Teknisk spesifikasjon??? Hierarki generelt Lov Forskrifter Bindende Veiledning Norm/Standarder Frivillig Spesifikasjoner, bransjestandarder etc. 6

7 NEK 400-Bolig Basert på den overordnede risikovurderingen som er lagt til grunn for NEK :2010 Elektriske installasjoner i boliger som prosjekteres, bygges og dokumenteres etter denne spesifikasjonen vil klart tilfredsstille sikkerhetskravene som stilles i NEK 400. En risikovurdering i henhold til fel 16 skal fortsatt gjennomføres 7

8 Hva er en bolig? Bolig er en bygningsmessig enhet med bekvemmeligheter som gjør at mennesker kan bo der som for eksempel: Enebolig med eller uten små leiligheter fritidsboliger/hytte Tomannsbolig flermannsboliger (ikke fellesarealer, men kan benyttes) hybelhus (ikke fellesarealer, men kan benyttes) rekkehus blokkleiligheter, etc (ikke fellesarealer, men kan benyttes) 8

9 Elektriske installasjoner i boliger Alt elektrisk utstyr som er montert i, og Alle kurser som er forlagt i, og alle kurser som forsyner utstyr montert i områder som er omfattet av boligen bruttoareal iht NS

10 NEK 400 Bolig - Hvorfor?? Normens krav er omfattende og gir valgmuligheter NEK 400 gir få fasitsvar Bransjen ønsket et lettlest alternativ for enkle installasjoner 10

11 Forutsetninger Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Hovedsikring (overbelastningsvern) skal ikke overstige 80A Boligens inntakssikring (kortslutningsvern) skal ikke overstige 160A 11

12 Forutsetninger (forts) Maksimal kortslutningsstrøm skal ikke være høyere enn 10 ka Minste kortslutningsstrøm Ikmin skal ikke være mindre enn 750 A når hovedsikringen er 50 A eller mindre; eller 1000 A ved hovedsikringer over 50 A 12

13 Forutsetninger (forts) Maksimal lengde på forbrukskurser: 40 m ved skjult anlegg 30 m ved åpent anlegg Alle sikringer/vern skal være beregnet for betjening av ikke sakkyndige personell (automatsikringer) Alle ytre påvirkninger skal anses som normale (NEK 400: , tabell 51A) 13

14 Forutsetninger (forts) Dersom en eller flere av de nevnte forutsetningene ikke er tilstede kan det medføre at spesifikasjonen ikke er tilstrekklig og at man derved må benytte NEK 400:2010 for hele eller deler av boligen. 14

15 Forutsetninger (forts) Dersom de nevnte forutsetningene er tilstede vil bruk av metodene i denne spesifikasjonen være tilstrekklig. Elektriske installasjoner i boliger prosjektert, installert og dokumentert iht. denne spesifikasjonen vil da oppnå et sikkerhetsnivå som klart tilfredsstiller kravene i FEL og NEK 400:2010 Kvalitetssikret av NEK NK 64 15

16 Planlegging Elektriske installasjoner i boliger skal planlegges slik at: Forskrifter (FEL) og NEK 400:2010 blir ivaretatt Funksjonskrav fra eier/bruker/byggherre blir ivaretatt Føringer og krav fra andre fag blir tatt hensyn til 16

17 Hva betyr dette Boligen skal være egnet til forutsatt bruk: Man må ta hensyn til effektbehov, spenning, startstrømmer, antall faseledere.. Følgende utstyrsenheter skal kunne installeres: Komfyr Platetopp Stekeovn Oppvaskmaskin Vaskemaskin tørketrommel 17

18 Annet utstyr Varmtvannsbereder Mikrobølgeovn Varmepumper Ventilasjonsanlegg Sentralstøvsuger Vanlig støvsuger kan ha en effekt på mer enn 2000 W Startstrømmer/karakteristikk for vern 18

19 Sikkerhetsfunksjoner Skal boligen utstyres med sikkerhetsfunksjoner som kan ha betydning for anlegget, som: Frostsikring Alarmsystemer Nødlys NEK 400 krever ikke slike sikkerhetsfunksjoner, men kan være krevet av andre regelverk (eks PBL) 19

20 Kurser Dimensjonere anlegget slik at alt utstyr som krever strømforsyning samtidig blir ivaretatt Anbefaler egne kurser til følgende utstyr: Komfyr Platetopp Stekeovn Oppvaskmaskin Varmtvannsbereder (over 2000 W krever fast tilkobling) 20

21 Kurser (forts) Anbefaler egne kurser til følgende utstyr: Vaskemaskin Tørketrommel Sentralstøvsuger Ventilasjonsanlegg varmepumper 21

22 Belysning Plassering av belysningsarmaturer mht rommets utforming og plassering av møbler osv Anbefaler at lys i rom i tilknytning til hverandre ikke forsynes fra samme kurs Automatsikringer/jordfeilautomat kan benyttes som frakoblingsbryter Skal fremkomme i bruksanvisningen for boliginstallasjonen 22

23 Skjult varme Ta hensyn til plassering av faste møbler/innretninger som kan hindre varmeavgivelse 23

24 Gassanlegg Gassanlegg kan påvirke utformingen av den elektriske installasjonen. Samarbeid med leverandør av gassinstallasjonen er nødvendig for å ivareta eventuelle begrensninger Se NEK

25 Universell utforming Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i byggteknisk forskrift (TEK10), med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. 25

26 Universell utforming (forts) 1. Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv. skal være enkle å forstå og betjene. 2. Informasjon skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn. Viktig informasjon skal være tilgjengelig med tekst og lyd eller punktskrift. 26

27 Universell utforming (forts) 3. For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, gjelder følgende: Betjeningspanel skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over ferdig gulv. Stikkontakter skal monteres minimum 0,5 m fra hjørne. 27

28 I hvilke bygg er det krav til universell utforming? Dette fremkommer i 12-1 i byggteknisk forskrift (TEK10). Byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet 28

29 Er det krav om universell utforming i boliger? Det stilles ikke krav om universell utforming i boliger men det stilles krav om tilgjengelighet for enkelte boliger og boenheter. For hvilke boliger dette kravet slår inn for, se neste spørsmål og TEK

30 Når er det krav om tilgjengelig bolig? Viser til 12-2 i TEK10 som angir krav om tilgjengelig boenhet. Det er krav om tilgjengelig boenhet dersom boenheten er i bygning med krav om heis eller dersom alle hovedfunksjonene ligger på inngangsplanet. Dette gjelder også for eventuelle sokkelleiligheter som har egen separat hovedinngang. 30

31 Hvilke krav gjelder for fritidsboliger? De krav som gjelder for fritidsboliger er spesifisert i 1-2 i forskriften. Det bør merkes at dersom det er en fritidsbolig med flere boenheter vil kravene gjelde fullt ut som for vanlige boliger. Se også: 31

32 Hva innebærer dette? Før planlegging av den elektriske installasjonen må det avklares med byggherren hvorvidt boligen er omfattet av kravene for universell utforming. Universell utforming stiller krav til plassering av utstyr som stikkontakter og brytere. 32

33 Jording Hensikt: Beskyttelse mot elektrisk sjokk Utjevning mellom jordingssystemet i installasjonen og jord Fungere som avleder for overspenninger gjennom overspenningsvern (lynoverspenninger) 33

34 Jordingssystem Ringjord ca 0,5 m under terreng, og ca 0,5 m ut fra bygningen; og Jordspyd som plasseres så nær fordelingstavlen som mulig; eller Der jordspyd er vanskelig å drive ned grunnet fjell etc kan denne erstattes med line med lengde på ca 10-15m. Legges frostfritt i bunn av grøft for vann/avløp etc. Jordelektrodesystemet skal tilkobles bygningens hovedjordingsklemme! 34

35 Jordingsanlegg bolig (eks) Hovedutjevning 6mm 2 : fjernvarme gassrør avløpsrør vannrør PE-leder fra nettselskap Jordingsleder: 6mm 2 CU. (25mm 2 CU i bakken) 35

36 Utjevningsforbindelser Utjevning til: utsatte ledende deler I tillegg, utjevning (minimum 6mm 2 ) til: avløpsrør (uavhengig av materiale) eller sluk: I IT- og TT-nett metall tilførselsrør som vann, gass, fjernvarme etc andre ledende deler i sentralvarme- og ventilasjonssystemer hovedarmering i betong dersom det er praktisk mulig metallskjermer på telekabler etc dersom dette tillates av eier av disse kablene andre ledende deler som tilhører bygningskonstruksjonen dersom disse er tilgjengelige for berøring 36

37 Dekningsområde for jordelektrode Det må vurderes egen jordelektrode for hver frittstående bygning dersom denne ikke er dekket av hovedjordelektroden. Dette er ikke nødvendig dersom avstanden mellom bygningene ikke overstiger ca 10m. Dersom det monteres utstyr kl 1 eller stikkontakter utenfor jordelektrodens dekningsområde bør det vurderes egen lokal jordelektrode. 37

38 < ca 10 m Garasje > ca 10 m Utelampe kl 1 Anneks 38

39 Inntak IT-system: Inntakskabel kan være PFSP, ikke krav til jordfeilbryter eller varsling, utkoblingstid v/andre jordfeil maks 5 sek (kortslutningsvern) Ikke krav til tavle kl. II TT-system: Jordfeilbryter påkrevet foran inntakskabel dersom den er av kl I (PFSP). Utkoblingstid v/jordfeil maks 1 sek (jordfeilbryter) Tavle i klasse I krever jordfeilbryter foran TN-system: Ingen spesielle krav til inntakskabel eller sikringstavle, utkoblingstid v/jordfeil maks 5 sek (kortslutningsvern) 39

40 IT-nett Kortslutningsvern Inntakskabel: (f. eks PFSP eller PFXP Hovedkurs: jordfeilbryter, varsler eller kl II Overbelastningsvern Forbrukskurser, kombivern Forbrukskurser, kombivern 40

41 TT-nett Kortslutningsvern Inntakskabel: (kl. II, f. eks PFXP) Hovedkurs: jordfeilbryter eller kl II Overbelastningsvern NB: klasse 2 foran jordfeilvern Forbrukskurser, kombivern 41

42 TN-nett Kortslutningsvern Inntakskabel: (f. eks PFSP eller PFXP Hovedkurs: ingen spesielle krav Overbelastningsvern Forbrukskurser, kombivern Forbrukskurser, kombivern 42

43 Kabeltverrsnitt, overbelastningsvern 43

44 Sikringstavler Sikringsskap skal være i samsvar med NEK EN eller NEK Tavlen skal være i ikke brennbar utførelse (metall) og med nipler eller skapmuffer i selvslukkende materiale. Flenser i plastmateriale skal ikke forekomme. Kapslingsgrad: IP2XC. Alle sikringsskap skal merkes med nettsystem og merkespenning Eksempler på merkeskilt, skal være synlig fra utsiden av tavlen 44

45 Sikringstavler Sikringsskapet plasseres sentralt og lett tilgjengelig, f. eks i gang, entrè, hall, eller i boligens tekniske rom. Det anbefales at det settes av plass til minst 2 kurser for fremtidige utvidelser. Det skal benyttes 30mA jordfeilautomater foran alle forbrukskurser der automatisk utkobling benyttes som beskyttelsestiltak mot elektrisk sjokk. 45

46 Sikringstavler Som beskyttelse mot indirekte overspenninger skal det monteres et overspenningsvern av Type II i sikringsskapet. Minimum tennspenning (høyeste varige driftsspenning) for overspenningsvernet skal ikke være lavere enn: IT: 360 V TT: 260 V TN: 260 V 46

47 Installasjon av overspenningsvern 3x63 A 47

48 Montering av overspenningsvern Monteres med så korte tilledninger som mulig, a+b totalt maksimalt 0,5 m, uten skarpe bøyer og knekker. I IT og TT-nett med luftstrekk i hele eller deler av lavspenningsforsyningen skal overspenningsvern enten: Monteres i egen kapsling av ikke-brennbart materiale inne sikringsskapet; eller Monteres med jordfeilbryter type S eller lignende med merkeutløsestrøm på 300mA foran; eller Etter produsentens anvisning være konstruert slik at risikoen form havari og brann ved feil mellom høyspenningsnettet og jord er redusert til et minimum. 48

49 Installasjon av overspenningsvern Jordfeilbryter foran 3x63 A JFBR 300mA S-type 49

50 Installasjon av overspenningsvern I kapsling av ikke- brennbart materiale 3x63 A Kapsling, Ikke-brennbar Korte tilledninger, og god funksjon 50

51 Montering av overspenningsvern IT-forsyningsnett Utstyr av overspenningskategori I er ikke beskyttet gjennom et overspenningsvern Type II. Type III vern (finvern) må benyttes Uc: Høyeste varige driftsspenning Primært vern (Type II) i fordeling Uc 360 V Telelinje PC Utstyr med Overspenningskategori I Sekundært vern (Type III) så nært verneobjektet som mulig. Uc 440 V (fase-pe)

52 Sikringstavler For eventuelle kurser for elektromedisinsk utstyr skal det ikke benyttes jordfeilbryter, men et annet beskyttelsestiltak mot elektrisk sjokk : Klasse II; eller Skilletrafo (elektrisk adskillelse) 52

53 Endringer i NEK 400, 2010 Nye krav til boliginstallasjon, Kap. 8, 823 Det er nye krav til beskyttelse av ledning/kabel i boliger Grunnen til endringene er bl.a. : Det blir overtemperatur på lederne ved strømmer over Iz Konsekvensen av TEK kan føre til rørføringer inne i isolasjonen Tester viser at Norsk vegg er annerledes enn IEC vegg - noe som gir overtemperatur i utgangspunktet fordi det er mindre kjølemulighet for lederne i Norsk vegg 53

54 Koordinering mellom ledere og vern (Beskyttelse av ledere mot overbelastning) Betingelser som må oppfylles: Ib In Iz og I 2 1,45xIz Kabel Ib Iz Iz*1,45 Belastning Overbelastning I Vern In I 2 NEK 400: : 1,5 mm 2 : A 2,5 mm 2 : 16 A 4 mm 2 : A NEK 400: (bolig): For 1,5 mm 2 til og med 4 mm 2 : 1. I B I n 2. I 2 I Z 54

55 Endringer i NEK 400, 2010 Nye krav til boliginstallasjon, Kap. 8, 823 De forskjellige referanseinstallasjonsmetodene vanlig i bolig A1 PN i rør i isolert vegg A2 Flerlederkabel i rør i isolert vegg C Flerlederkabel utenpå vegg 55

56 Hva innebærer kravet Beskyttelse mot overbelastning av ledningssystem til og med 4mm 2 i boliger I n I I z 2( k ) I 2(k) = tallet man multipliserer med In for å få I 2 -verdien Eks: B/C/D: I 2(k) = 1,45 Det betyr at vernets størrelse (merkestrøm) skal være mindre enn kabelens/ledningssystemets strømføringsevne dividert på den konstant (I 2(k) ) du multipliserer med merkestrømmen for å finne I 2 56

57 Hva innebærer det?? Automatsikringer med karakteristikk B/C/D: I 2 = 1,45 x In Maksimal størrelse på sikringen: Iz 1,45 Andre eks: Eaton: Super A 2pol Jordfeilautomat: Li/A-OL: I 2 =1,3 x In Maksimal størrelse på sikringen: Iz 1,3 ABB DS 202C M, 10 ka, A typer, Bk-Ck karakteristikk: I 2 = 1,2 x In Schneider: Kompakt 2P-2moduls jordfeilautomat (16A): I 2 = 1,2 x In Maksimal størrelse på sikringen: Iz 1,2 57

58 Endringer i NEK 400, 2010 Nye krav til boliginstallasjon, Kap. 8, 823 Eksempel på utregning av maks størrelse automatsikring: Kravet til koordinering av vern og kabel for bolig er: I 2 Iz B,C og D: I 2 = 1,45xIn 2 x 2,5 mm 2 Pn skjult anlegg (A1): Iz = 19,5A 19,5 1,45 Med B/C/D blir maks automatsikring: 13,4A 13A 19,5 1,3 Eaton, Li/A-OL: I 2 =1,3 x In: 15A 15A 19,5 16,25A 1,2 Med ABB og Schneider: I 2 =1,2 x In: 16A 58

59 Koordinering av kabler/ledninger og automatsikringer i boliginstallasjoner (I 2 Iz v/30 C) I 2 -verdi oppgis av vernleverandør. Referanseinstallasjonsmetode Strømføringsevne Maksimal størrelse automatsikring Lederløsning (Forlegning) Omg. Temp (Amp) I 2 =1,45*In I 2 =1,3*In I 2 =1,2*In 2x1,5mm 2 A1 (skjult anlegg) 30 C 14,5 10,0 11,2 12,1 2x1,5mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 30 C 14 9,7 10,8 11,7 2x1,5mm 2 C (åpent anlegg) 30 C 19,5 13,4 15,0 16,3 3x1,5mm 2 A1 (skjult anlegg) 30 C 13,5 9,3 10,4 11,3 3x1,5mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 30 C 13 9,0 10,0 10,8 3x1,5mm 2 C (åpent anlegg) 30 C 17,5 12,1 13,5 14,6 2x2,5mm 2 A1 (skjult anlegg) 30 C 19,5 13,4 15,0 16,3 2x2,5mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 30 C 18,5 12,8 14,2 15,4 2x2,5mm 2 C (åpent anlegg) 30 C 27 18,6 20,8 22,5 3x2,5mm 2 A1 (skjult anlegg) 30 C 18 12,4 13,8 15,0 3x2,5mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 30 C 17,5 12,1 13,5 14,6 3x2,5mm 2 C (åpent anlegg) 30 C 24 16,6 18,5 20,0 2x4mm 2 A1 (skjult anlegg) 30 C 26 17,9 20,0 21,7 2x4mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 30 C 25 17,2 19,2 20,8 2x4mm 2 C (åpent anlegg) 30 C 36 24,8 27,7 30,0 3x4mm 2 A1 (skjult anlegg) 30 C 24 16,6 18,5 20,0 3x4mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 30 C 23 15,9 17,7 19,2 3x4mm 2 C (åpent anlegg) 30 C 32 22,1 24,6 26,7 2x6mm 2 A1 (skjult anlegg) 30 C 34 32,0 2x6mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 30 C 32 32,0 2x6mm 2 C (åpent anlegg) 30 C 46 40,0 3x6mm 2 A1 (skjult anlegg) 30 C 31 25,0 3x6mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 30 C 29 25,0 3x6mm 2 C (åpent anlegg) 30 C 41 40,0 59

60 Koordinering av kabler/ledninger og automatsikringer i boliginstallasjoner (I 2 Iz v/25 C) I 2 -verdi oppgis av vernleverandør. Referanseinstallasjonsmetode Strømføringsevne Maksimal størrelse automatsikring Lederløsning (Forlegning) Omg. Temp (Amp) I 2 =1,45*In I 2 =1,3*In I 2 =1,2*In 2x1,5mm 2 A1 (skjult anlegg) 25 C 14,5 10,6 11,8 12,8 2x1,5mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 25 C 14 10,2 11,4 12,4 2x1,5mm 2 C (åpent anlegg) 25 C 19,5 14,3 15,9 17,2 3x1,5mm 2 A1 (skjult anlegg) 25 C 13,5 9,9 11,0 11,9 3x1,5mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 25 C 13 9,5 10,6 11,5 3x1,5mm 2 C (åpent anlegg) 25 C 17,5 12,8 14,3 15,5 2x2,5mm 2 A1 (skjult anlegg) 25 C 19,5 14,3 15,9 17,2 2x2,5mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 25 C 18,5 13,5 15,1 16,3 2x2,5mm 2 C (åpent anlegg) 25 C 27 19,7 22,0 23,9 3x2,5mm 2 A1 (skjult anlegg) 25 C 18 13,2 14,7 15,9 3x2,5mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 25 C 17,5 12,8 14,3 15,5 3x2,5mm 2 C (åpent anlegg) 25 C 24 17,5 19,6 21,2 2x4mm 2 A1 (skjult anlegg) 25 C 26 19,0 21,2 23,0 2x4mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 25 C 25 18,3 20,4 22,1 2x4mm 2 C (åpent anlegg) 25 C 36 26,3 29,4 31,8 3x4mm 2 A1 (skjult anlegg) 25 C 24 17,5 19,6 21,2 3x4mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 25 C 23 16,8 18,8 20,3 3x4mm 2 C (åpent anlegg) 25 C 32 23,4 26,1 28,3 2x6mm 2 A1 (skjult anlegg) 25 C 34 24,9 27,7 30,0 2x6mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 25 C 32 23,4 26,1 28,3 2x6mm 2 C (åpent anlegg) 25 C 46 33,6 37,5 40,6 3x6mm 2 A1 (skjult anlegg) 25 C 31 22,7 25,3 27,4 3x6mm 2 A2 (kabel i skjult anlegg) 25 C 29 21,2 23,6 25,6 3x6mm 2 C (åpent anlegg) 25 C 41 30,0 33,4 36,2 60

61 Spesielle installasjoner Uttak for belysning Belysning skal enten være fast tilkoblet, eller Det skal være stikkontakt eller DCL i nødvendig antall Ikke lenger tillatt å levere løse tamper eller sukkerbit 61

62 Ikke tillatt 62

63 DCL NEK 400: : NEK EN ; og NEK EN Svenskepluggen fases ut

64 Innfelt belysning I bygningskonstruksjoner med termisk isolasjon skal det benyttes belysningsarmaturer tillatt for dette og merket med symbolet: eller kasse over belysningsutstyr som sikrer tilstrekkelig luftrom slik at overtemperatur unngås. Leverandørens montasjeanvisning skal benyttes. trafo kan plasseres i hulrommet dersom leverandørense krav til avstand er oppfylt. 64

65 Lysstyring - betjeningsbryter Ikke krav til allpolig betjeningsbryter Allpolig frakobling av lysutstyret skal være mulig for service og vedlikehold Allpolig automatsikring/jordfeilautomat kan benyttes Informasjon om dette skal fremgå av bruksanvisningen for den elektriske installasjonen 65

66 Selv belysning Omformer (sikkerhetsstrømkilde) skal være fast tilkoblet, og montering iht fabrikantens anvisning. Mekaniske påvirkninger i tilkoblingspunktet skal unngås Blanke ledere min 4mm 2 kan benyttes dersom spenningen ikke overstiger 20V AC eller 60V DC. 66

67 Gulv- og takvarme Monteres iht fabrikkantens montasjeveiledning Alle faggrupper skal informeres mht hvor man kan borre, skru etc Varmekabler skal fastmonteres, eventuell netting over/under skal utjevnes til jord Dokumentasjon skal utarbeides og plasseres i sikringsskapet eller i umiddelbar nærhet 67

68 Installasjoner i ulike rom Uttak er et fast punkt i den elektriske installasjonen som er beregnet for tilkobling av en plugg En dobbel stikkontakt representerer to uttak 68

69 DSB bruk av skjøteledninger DSB har utarbeidet «veiledning til bruk av skjøteledninger og elektrisk utstyr» som finnes på DSBs hjemmeside ( Her angir direktoratet at elektrisk utstyr med effektforbruk på over 1000 W som er tilkoblet kontakt via skjøteledning bare bør benyttes i kortere perioder og under tilsyn. For lavere effekter kan skjøteledninger benyttes så lenge dette gjøres på en forsvarlig måte. Kilde: Elsikkerhet nr 80 69

70 DSB Uttak Det finnes løsninger som kan benyttes der tradisjonelle kontakter på vegg ikke passer inn (glassfasader og spesielle romløsninger). Da kan det benyttes kontakter i brønn i gulv eller kontakter montert på stolpe. Det er tillatt å avvike fra normens detaljerte krav så lenge det dokumenteres at sikkerhetsnivået i regelverket opprettholdes dette gjelder også kravet om antall uttak i forskjellige rom. Kilde: Elsikkerhet nr 80 70

71 Endringer i NEK 400, 2010 Nye krav til boliginstallasjon, Kap. 8, 823 Minimumskrav til antall stikkontaktuttak pr romtype Kjøkken: 1 uttak for hvert faste utstyr (kjøl, stekeovn, komfyr/platetopp, kaffemaskin, ventilator osv) 2 uttak pr. 2m kjøkkenbenk 4 uttak ved spiseplass, men ikke mindre enn 2 uttak pr 2m fri vegg 71

72 Komfyrvakt Krav til komfyrvakt som kobler ut strømtilførselen ved fare for varmgang. Denne skal være en del av den faste installasjonen (ikke pluggbar) 72

73 Endringer i NEK 400, 2010 Nye krav til boliginstallasjon, Kap. 8, 823 Minimumskrav til antall stikkontaktuttak pr romtype Stue/soverom/arbeidsrom/oppholdsrom: 2 uttak pr påbegynte 4 m 2 Sted for hjemmekinoanlegg/tv/musikkanlegg: 6 uttak hvorav maks 2 for europlugg 73

74 Endringer i NEK 400, 2010 Nye krav til boliginstallasjon, Kap. 8, 823 Minimumskrav til antall stikkontaktuttak pr romtype: Entre/gang: 2 uttak pr påbegynte 6 m 2 Andre rom/boder: 2 uttak Utvendig på veranda/altan/balkong: 2 uttak OBS! En dobbel stikkontakt er 2 uttak!!!! 74

75 Bad Vaskemaskin kan plasseres i Sone 2 dersom produsentens anvisninger tillater dette og stikkontakten plasseres utenfor sone 2. Ledningsføringer i sonene 0, 1 og 2 og som forsyner utstyr i sone 1 eller 2 skal være åpent forlagt eller skjult forlagt minst 5 cm inne i veggen! Ledningsføringer i sonene 0, 1 og 2 og som forsyner utstyr utenfor sonene 2 skal være skjult forlagt og minst 5 cm inne i veggen! 75

76 Boblekar steamdusj Krever allpolig frakobling Kan være automatsikring/jordfeilautomat dersom de er på egen kurs og ikke sammen med lys i badet. Informasjon om dette skal fremgå av bruksanvisningen for den elektriske installasjonen 76

77 Badstue Dersom det allikevel må installeres lednings- Systemer i sone 1 eller sone 3 skal de tåle en temperatur på minst 170 C. Kun utstyr som hører med til badstueovnen, og tåle minst 125 C Ingen spesielle krav til varmebestandighet, men ikke stikkontakter, brytere eller betjening unntatt det som er innebygget i badstueovnen eller annet fastmontert utstyr i sone 2 Ledningssystemer forøvrig skal monteres utenfor sonene. Dersom denne forlegges innenfor sonene må den være egnet for fomålet. Der den er montert lavere enn 1 m over gulv kan pvc isolert kabel benyttes (70 C). NB reduksjonsfaktor temperatur 77

78 Garasje Vurdere bruk ved siden av biloppstilling, bruk til hobbyvirksomhet etc Minimum 2 uttak ved siden av stikkontakter for motorvarmer/ladestasjon Anbefaler sterkt egen kurs til garasje 78

79 Utendørs Det bør være tilgjengelige tilstrekkelig antall stikkontakter for utendørs bruk Veranda/altan skal det monteres minimum to uttak Mulighet for uttak til ladning av elbiler ved spesielle ladestasjoner vurderes 79

80 Bereder Varmtvannstank/bereder med merkeeffekt fra og med 2000 W skal være fast tilkoblet. Anbefales med merkeeffekt over 1900 W Pluggen som medfølger kan klippes av og den bevegelige ledningen tilkobles i en fast koblingsboks med strekkavlaster. Skal kunne allpolig frakobles Kan være automatsikring/jordfeilautomat og Informasjon om dette skal fremgå av bruksanvisningen for den elektriske installasjonen 80

81 Verifikasjon Verifikasjon skal foretas før installasjonen spenningssettes og overleveres til eier/bruker. Dette gjelde både visuell inspeksjon og nødvendige målinger/prøvinger Installasjonen skal også funksjonsprøves for å forsikre seg om at den fungerer etter hensikten Etter gjennomført verifikasjon skal det utarbeides en rapport som skal leveres til eier/bruker. 81

82 Dokumentasjon 1. Rapport fra risikovurdering (10.2) 2. Rapport fra verifikasjon (10.3) 3. Kursfortegnelse (10.4) 4. Samsvarserklæring (10.5) 5. Utstyrsdokumentasjon (10.6) 6. Plassering av ELV-strømkilder 7. Plassering av skjult varme (10.7) 8. Bruksanvisning for installasjonen (10.8) fem sikre 82

83 Annen dokumentasjon I mange sammenhenger kan det være behov for ytterligere dokumentasjon, eks: Plassering av overspenningsvern ute i installasjonen Belysningsutstyr og strømkilder (trafoer/omformere) Kurser for medisinsk bruk Skjulte uttak i innredninger (eks ventilator) Utkoblingsutstyr for mekanisk vedlikehold/service Hovedutjevningsskinne dersom den ikke er plasser i sikringsskap Jordingssystem Skjulte tilkoblinger/skjøte Utforming og plassering av jordelektroder Brannbryter for fyringsanlegg 83

84 Endringer i NEK 400, 2010 Nye krav til boliginstallasjon, Kap. 8, 823 Verifikasjon Rapport fra verifikasjon for ny installasjon bør inneholde anbefaling om at første periodiske verifikasjon utføres : Innen 10 år, og ved eierskifte 84

85 Takk for oppmerksomheten 85