Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Noen tanker om utviklingen frem til 2030

Transkript

1 Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Noen tanker om utviklingen frem til 2030

2 Disposisjon 1. Bakgrunn - Hafslund 2. Strøm- og nett 3. Fjernvarme 4. Tanker om 2030 s.2

3 Disposisjon 1. Bakgrunn - Hafslund 2. Strøm- og nett 3. Fjernvarme 4. Tanker om 2030 s.3

4 HAFSLUND FORRETNINGSOMRÅDER PRODUKSJON EL Produksjon fra Glomma (Norges største elv) 3,1 TWh/year NETT Størst i Norge kunder HEAT Fjernvarme i Oslo Varme og damp til industri i Østfoldregionen MARKED - EL Femte størst i Norden Over kunder 1,7 TWh/year = Produksjon, Oslo and Gardermoen 2,0 TWh/år =Total prod 4

5 Stor-Oslo området er et vekstområde Varme, Oslo Distribusjonsnett Regionalnett Vannkraftverk Befolkningsvekst

6 Disposisjon 1. Bakgrunn - Hafslund 2. Strøm- og nett 3. Fjernvarme 4. Tanker om 2030 s.6

7 s.7 Hafslund Nett

8 FORTID, NÅTID OG FREMTID Det totale strømforbruket økt med 30% siden 1990 men usikkert hvordan fremtidens strømforbruk vil utvikle seg. Befolkningsveksten vil øke forbruket totalt sett mens energieffektivisering, fjernvarme og smartgrid -løsninger vil dempe veksten noe. I Oslo har Hafslund Varme kapasitet til å dekke mellom % av oppvarmingsbehovet s.8 Nett må bygges/oppgraderes Vi blir stadig mer avhengig av strøm. Mange nye elektriske apparater i husholdningen i dag kontra for noen tiår tilbake. Elbilveksten stor i Norge Forbruks- og husholdningsartiklene bruker hver for seg lite strøm, men til sammen står disse for et betydelig strømforbruk. Flere induksjonsapparater krever dessuten større effekt.

9 Hafslund Nett i tall Antall kunder Luftledninger Jordkabel km km Antall transformatorstasjoner 168 Antall nettstasjoner Overført energi i distribusjonsnettet per år GWh Maks. effekt i regionalnettet 5400 MW s.9

10 FLERE NETTNIVÅER Strømnettet i Norge består av sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Sentralnettet er "motorveiene" som sørger for at strømmen blir transportert mellom ulike deler av landet og fra kraftverk og inn til regionen. Regionalnett er kraftlinjer og kabler som transporterer strøm internt i en region. Distribusjonsnettet er linje- og kabelnettet som bringer strøm fram til hver enkelt kunde. I tillegg til selve linje- og kabelnettet består strømnettet av transformatorstasjoner og nettstasjoner som transformerer spenningen mellom nettnivåene og ned til forsyningsspenningen til kundene. s.10

11 Forsyningsområde Hafslund Nett eier og drifter regionalnettet i Akershus, Oslo og Østfold. Dette dekker til sammen 40 kommuner. Hafslund Energi 1 Fortum Høland & Setskog Trøgstad Rakkestad Fredrikstad Bærum Asker Nesodden Moss Oslo Frogn Ås Vestby Nittedal Oppegård Lørenskog Rælingen Ski Hobøl Våler Gjerdrum Hurdal Nannestad Skedsmo Enebakk Spydeberg Skiptvet Ullensaker Askim Eidsvoll Fet Sørum Aurskog (-Høland) Trøgstad Eidsberg Nes (Aurskog-) Høland Marker Rømskog Rygge Råde Rakkestad Fredrikstad Sarpsborg Aremark Halden Hvaler s.11

12 Nettutvikling Oslo Den sterke befolkningsveksten og næringsutviklingen i Oslo stiller krav til videre utbygging av strømnettet. Når det nye hovedfordelingsnettet i Oslo står ferdig i 2017, har Hafslund Nett brukt over en milliard kroner på dette prosjektet. Kapasiteten bedres og risikoen for avbrudd reduseres, samtidig som nett-tapet reduseres tilsvarende forbruket til cirka 3500 husstander. s.12

13 Hafslund Nett : Marked og kunder Innen 2040 vil innbyggertallet i Oslo, Akershus og Østfold øke med en halv million fra dagens 1,4 millioner innbyggere. Oslo er blant byene i Europa med høyest befolkningsvekst. En økning med flere tusen nye kunder hvert år krever at Hafslund Nett stadig må bygge ut og oppgradere strømnettet i regionen. Oppgraderingen kommer både kundene, miljøet og samfunnet til gode. Ved å gå opp på et høyere spenningsnivå reduseres nett-tapet og forbereder for framtidig lastøkning i nettet. s.13

14 STYRING OG OVERVÅKING Hafslund Nett er landets største nettselskap og det femte største i Norden med sine om lag kunder i Oslo, Akershus og Østfold. Hafslund Nett eier og drifter et strømnett som sørger for at 1,4 millioner mennesker til en hver tid har strøm i kontakten. Hafslund Nett har en av Europas mest moderne driftssentraler som styrer, overvåker og optimaliserer driften av Hafslunds strømnett samt Hafslunds kraftverk og fjernvarmeanlegg. s.14

15 Hva har betydning for utvikling av regionalnettet? Nettet dimensjoneres for den ene timen hvert tiende år med størst last (dimensjonerende utetemperatur). Det er effekt som er viktig, ikke bare energiforbruk. Aktuelle drivere: Befolkningsøkning og etablering av ny næringsvirksomhet Nivå på TEK 15 og TEK 20 Antall elbiler, energikilde til oppvarming, bl.a. utfasing av oljekjeler Kommer OL til Oslo i 2022? Vindmøller og datahotell Utvikling av industrien i Østfold Statnetts investeringsplaner hvor og når

16 Disposisjon 1. Bakgrunn - Hafslund 2. Strøm- og nett 3. Fjernvarme 4. Tanker om 2030 s.16

17 s.17

18 Fjernvarme i Oslo - verdikjede Produksjon av varme Distribusjon av varme Fornøyde kunder og varme Anskaffelse av brensel og strøm Benytte brensel og strøm til å varme fjernvarmevannet Pumpe fjernvarmevannet ut til kundene. Overføre varme fra vårt vann til kundens Salg og måling Kundebehandling Fakturering 12 varmesentraler Totalt 50 kjeler Installert effekt: 1047 MW 8 ulike brenselstyper 300 km primærnett 84 km sekundærnett 30 millioner liter vann 700 boligblokker 1200 næringsbygg 2500 rekkehus og eneboliger Største kostnad: Brenselskostnad oppvarming av fjernvarmevannet s.18

19 Utfordringer for fjernvarmen Lave priser FV-prisen knytet opp til el-prisen gjør det utfordrende med fjernvarme i dag Vekstanslagene er usikre men behovet for varme er stort og økende. Per i dag vokser Hafslund Varme med ca 40 GWh/år, men kan økes Fremtidens bygg med fjernvarme vil i snitt være større (flere m2) enn dagens. TEK 15 vil sørge for dette. Men også TEK 15 bygg vil være godt egnet for fjernvarme Ikke all fornybar energi er like enkel i byområder noen ganger settes ulike miljømål opp mot hverandre I praksis vil det ikke være mulig å gjenvinne alt avfallet vi produserer. Det er viktig å få en forståelse for at energiutnyttelse av restavfall er.et godt miljøtiltak I hovedsak vil all fossil energibruk fases ut men muligheten beholdes av bl.a. beredskapshensyn i strenge kuldeperioder s.19 Veksten vil være fornybar men hvilke kilder som utgjør veksten etter 2020 er vi usikre på. Dette kan være en blanding av bio, varmepumper, avfall etc.

20 Hafslund Varme Fjernvarmenettet i Oslo Varmesentraler Installert effekt [MW] Haraldrud (inkl. EGE) 259 Klemetsrud (inkl. EGE) 136 Vika 158 Hoff 145 Rodeløkka 100 Holmlia 59 Ullevål 58 Skøyen 42 Hasle 25 Haven 24 Økern 23 Tokerud 12 Lodalen 6 Sum Oslo Gardermoen 46 Bio-El Fredrikstad 25 Sarpsborg Avfallsenergi km primærnett 84 km sekundærnett 12 varmesentraler, 1 kjølesentraler

21 Producsjonskapasitet for fjernvarmen i Oslo Energimiks bestemt av varmeetterspørsel og prisene på energikildene 1050 Installert kapasitet [MW] 900 Olje 229 MW C Prisbestemt bruk LNG 100 MW Bio olje 220 MW C Elektrisitet 246 MW Trepellets 56 MW Varmepumper 30 MW Avfall 161 MW 0 Forbruk per år

22 Fjernvarmen Fossilandel ned mot null AVFALL BIO- OLJE EL GASS NÆRINGSAV FALL OLJE PELLETS VARME- PUMPE 42,4 % 3,1 % 31,2 % 1,7 % 6,9 % 1,6 % 5,4 % 7,8 %

23 Fjernvarmepotensiale Oslo 2030 Fjernvarmeproduksjon GWh Teknisk tilgjengelig potensial Oslo vurdert til GWh/år (Eksisterende + nybygg) Realistisk tilgjengelig volum vurdert til 3000 GWh/år Forutsetter utbygging på ca 100 GWh/år (Total Fv produksjon i Bergen er nå 200 GWh/år) EGE må utvide sin kapasitet for forbrenning av restavfall Nødvendig med betydelig økning av produksjonskapasitet hos Hafslund Kjøp av varme fra kunder med varmeoverskudd - varmepumper Bygging av km fjernvarmerør (ca 300 km i 2014) Kostnadsvurdering 4-5 mrd kr (+ utbygging avfallsforbrenning) Kan være vanskelig å realisere med dagens rammebetingelser s.23

24 s.24 Energibærere Oslo

25 Disposisjon 1. Bakgrunn - Hafslund 2. Strøm- og nett 3. Fjernvarme 4. Tanker om 2030 s.25

26 Tanker om 2030 TEMA VISJON 2030 Byens vekst Byens innbyggertall har vokst med % Norges kraftsituasjon Norge/Sverige har et fornybart kraftoverskudd pga de grønne sertifikatene. El. er relativt billig, men dyrere enn i dag Kraftnett Byens nett er oppgradert, pålitelig og forsyner byen med fornybar kraft. Alle cruiseskip har landstrøm. Private utbyggere har bygget en rekke ladestasjoner for elbiler i nettet, inkl. hurtigladere. Moderat økning i kommunens kraftbehov. Effektbehovet stiger spesielt pga elbiler. s.26

27 Tanker om 2030 TEMA VISJON 2030 AMS Installert i alle hjem og boliger. Brukes aktivt til å styre forbruket, bl.a. etter pris. Lokal kraftproduksjon Solceller, vindmøller, solfangere, Bio-CHP. Klimagevinsten av dette kan diskuteres, da energisystemet fra før er fornybart s.27

28 Tanker om 2030 TEMA VISJON 2030 Fjernvarme Fjernvarmen i Oslo har vokst til om lag 3 TWh. Kun ikkefossile energikilder. Også spisslasten er blitt fornybar. Det er blitt et par nye FV-områder som veksler mot hovednettet, og med lavere temperaturer. Dette muliggjør økt kjøp av varme fra 3. part, bl.a. bygg med overskuddsvarme Produksjonsmetodene vil være basert på å kunne skape energikildefleksibilitet basert på fornybar energi. Ny innovativ teknologi skal lede til høyere grad av optimalisering i fjernvarmedriften, mer energieffektiv produksjon med lavere gjennomsnittstemperatur i nettet. s.28

29 TEMA VISJON 2030 Fjernvarme Lønnsomheten i nye investeringer avgjør videre vekst. Hvis vi skal ha en høy utbyggingstakt i årene fremover så må den være lønnsom. Finansieringen fra Enova må utløse lønnsomhet Myndighetene må ikke svekke rammevilkårene for fjernvarmesatsing. s.29

30 TEMA VISJON 2030 Boligmassen Det bygges i hovedsak boliger tilsv. passivhusstandard, samt noen plusshus. Antall varmepumper har hatt en sterk stigning Et kjølemarked har utviklet seg Økt bruk av akkumulatorer for lagring av varme. All fossil olje til oppvarming er borte. Et marked for flytende og/eller fast biobrensel har utviklet seg. s.30

31 Tanker om 2030 TEMA VISJON 2030 Transport - Antall el-biler svært høyt. - Ikke lenger de samme fordelene. - Det er ikke lenger gratis å lade eller parkere. - Antall ladestasjoner er mangedoblet. - De fleste som lader bil gjør det hjemme. - Nettet må på lokale steder forsterkes for dette - Bensinstasjonkjedene fokuserer på lading. s.31 - Et vesentlig antall bybusser er elektriske med biogass som back-up/rekkeviddeforlenger

32 Tanker om 2030 TEMA VISJON 2030 Transport - Antall biler på biodrivstoff eller hydrogen har økt - Fortsatt noe tungtransport på fossilt. - Gode sykkelmuligheter året rundt s.32

33