Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2005 Årgang 88

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2005 Årgang 88"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2005 Årgang 88 Ulikheter i tannhelse s. 10 Reformivrig tannlege s. 14 «Nå går alt mye bedre» s. 18

2 En sommerdag på Skjervøy med «ho Irene» som guide Irene Sandnes er tannpleier på Skjervøy og har arbeidet i Den offentlige tannhelsetjenesten der siden For tiden er tannlegestillingen vakant, men Irene og to tannhelsesekretærer holder klinikken i gang og får hjelp av ambulerende tannlege fra Storslett. Dessuten har hun mange gode hjelpere utenfor tannhelsetjenesten. Det fikk Munnpleien erfare da vi spaserte rundt i sentrum en vakker junidag og traff både politikere og ansatte i mange forskjellige etater. Litt om Skjervøy Skjervøy er en øykommune i Troms fylke Hovednæringen er fi ske og aktiviteter rundt dette Øya ligger bare ca. 30 km fra E 6 Kommunen har til sammen drøyt innbyggere fordelt på flere øyer, av dem bor på tettstedet Skjervøy som er kommunesenter I grunnskolen er det til sammen 410 elever Her er videregående skole med 120 elever fordelt på en rekke linjer særlig rettet mot fi skerirelaterte yrker Skjervøy har nytt kulturhus, idretts- og svømmehall og krøllgressbane Skjervøy er en kommune der folk trives. Innbyggertallet er derfor økende Skjervøy har tannklinikk og tilhører Nord-Troms tannhelsedistrikt, men har i juni 2005 ikke tannlege 2 MUNNPLEIEN NR 2/2005 Da Irene Sandnes var ferdig tannpleier i 1988 ble hun «headhuntet» av daværende fylkestannlege Finn Bye for å delta i det såkalte effektiviseringsprosjektet, der man i Nord-Troms og Sandefjord skulle prøve ut en ny arbeidsdeling mellom tannlege og tannpleier. Hun ble værende på øya, og i 2000 ble hun prosjektleder for Løvetannprosjektet, tidligere omtalt i Munnpleien. Det dreide seg om å forbedre samarbeidet mellom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Forebyggingsparadokset Målet var å forbedre rutinene for munnstell, slik at pasienter i institusjoner og hjemmesykepleien i Troms skulle ha tilfredsstillende tyggefunksjon, kunne ha Irene sammen med Nils Henrik Larsen på Aktivitetssenteret. sosial omgang uten plager og ikke ha smerter i munnen. Løvetannprosjektet ble avsluttet i 2003, og i prosjektrapporten skrev jeg at hovedinntrykket var at de fleste tannpleierne syntes det hadde vært nyttig og at vi var blitt vel mottatt av pleie- og omsorgstjenesten, forteller Irene og legger til: Men det er en utfordring å få alle i tannhelsetjenesten til å prioritere dem med størst behov. Antall ferdigbehandlede pasienter er fortsatt det som blir verdsatt av ledelsen mens forebyggende arbeid ikke ser ut til å ha like høy status. Paradokset med forebyggende arbeid er at jo bedre det er, jo mindre synlig er resultatet. Hele Skjervøy på vannvogna Det som opptar både Irene tannpleier, helsesøstrene, vannverket og skolene i juni 2005 er et nytt prosjekt. Til høsten skal det bli vannprosjekt med vannkjølere på skolene og utdeling av vannflasker. Rundturen på Skjervøy starter hos helsesøster Elin Winje Skallebø på helsestasjonen i Rådhuset, en kort spasertur fra tannklinikken. Elin og Irene har nært samarbeid om småbarna som kommer til kontroll, og de snakker mye sammen. Begge hadde tenkt tanken om et vannprosjekt og tok kontakt med rektor på ungdomsskolen, og så var de i gang. Jeg hadde lest i Munnpleien om vannprosjektet i Hedmark og orienterte om dette, for det er ikke nødvendig å fi nne opp kruttet på nytt, sier Irene kontant og forteller at «hele Skjervøy» skal på vannvogna. Kommunen har bevilget penger til vannfl asker til elevene i grunnskolen og en vannkjøler,

3 Prioriterer forebygging Utenfor Rådhuset sitter ordfører og varaordfører i solveggen og har en liten uformell konferanse, men begge hilser gjerne på Munnpleien for å fortelle litt om kommunen sin. Det har vært høy arbeidsledighet siste året, men nå ser vi lys i tunnelen, for det kan ikke bli verre, sier Roy Waage som er ordfører på heltid og forteller at Skjervøy Fiskeindustri er blitt overtatt av nye eiere og at mange arbeidsplasser dermed er sikret. Varaordfører Åshild Simonsen arbeider i kommunens barnehageadministrasjon og forteller engasjert om et forebyggingsprosjekt som skal motvirke atferdsproblemer hos barn. Vi prioriterer forebygging trass i dårlig økonomi og satser på at veiledning av foreldre skal gi resultater. Foreløpig er vi i startfasen, men har stor tro på at det skal virke, sier varaordføreren. Vernepleier Maria Olsen er daglig leder i 50 % stilling i Maleneveien 2. Helsesøster Elin og tannpleier Irene snakker mye sammen og har et nært samarbeid rundt småbarnskontrollen. Maleneveien 2 Turen går videre til Maleneveien 2 og Skjervøys TTPU, en forkortelse som viser seg å bety «Tiltak og tjenester for psykisk utviklingshemmede». Da HVPU-reformen ble innført i 1991, ble institusjonene tømt for beboere fordi de skulle flyttes til hjemkommunene. Det ble noen vanskelige år til å begynne med, men nå er situasjonen stabilisert, forteller vernepleier Maria Olsen som er daglig leder i 50 % stilling for bortimot 20 ansatte, de fleste i deltidsstilling, og for ti beboere i alderen år. Alle har sin Tekst og foto: Reidun Stenvik Ordfører Roy Waage og varaordfører Åshild Simonsen prioriterer forebygging trass i dårlig kommuneøkonomi. mens videregående skole har klart å skaffe penger selv. Vannkjølere skal monteres på ungdomsskolen og på videregående skole. Barneskolen har så god tilgang på kaldt vann at de ikke trenger vannkjølere. Godt vann Et par trapper opp treffer vi Øystein Solstad i Teknisk etat i kommunen. Han har det travelt, men tar seg likevel tid til en prat fordi han er svært så stolt av vannet i kommunen. Det er kjempeartig å få oppmerksomhet rundt vannforsyningen. Ingen ser jo det som ligger under jorda, men vi har et vann vi kan være stolte av, forteller han. Vannet kommer fra en åpen kilde på fastlandet, det trenger ikke så mye rensing, og det smaker godt. MUNNPLEIEN NR 2/2005 3

4 Elbjørg Ringsby er sykepleier og lærer. Hun er leder for desentralisert sykepleierutdanning i Troms. egen leilighet, og de funksjonsdyktige skal i størst mulig grad få leve sitt eget liv. Derfor er det slett ikke enkelt å sørge for et rimelig godt kosthold, minst mulig søtsaker og god munnhygiene. Irene kommer på besøk i Maleneveien en gang i måneden og er godt kjent i huset. Hun kommer vanligvis ved 9 10-tiden om morgenen før de har dratt av gårde til forskjellige aktiviteter. Jeg går på besøk til alle og forsøker å legge lista passelig høyt for den enkelte. Det er viktig at jeg kan samarbeide både med beboerne og personellet og fi nne fram til teknikker for å få til en noenlunde tilfredsstillende tannpuss, sier hun. Flere av beboerne kjøres til Aktivitetssenteret og er der mandag til torsdag formiddag. Vi tar en svipp innom der også og opplever at Irene blir mottatt med åpne armer av alle fra Maleneveien. Ingen tvil om at hun har opparbeidet seg tillit. Desentralisert sykepleierutdanning På Skjervøy videregående skole treffer vi Eldbjørg Ringsby, søring som har bodd på Skjervøy i 15 år. Hun er sykepleier, har utdanning i pedagogikk og har vært lærer ved den videregående skolen siden hun kom til øya. Eldbjørg tok tidlig kontakt med Irene for å få hjelp til undervisningen i tannpleie på grunnkurset i sosial- og helsefag og i VK I. Da jeg fi kk ansvaret for en desentralisert sykepleier-utdanning i Troms, knyttet til Høgskolen i Tromsø, avd. for helsefag, var det naturlig å fri til Irene på nytt, forteller Eldbjørg Ringsby. Og Irene stiller opp med forelesninger om tann- og munnhelse for deltidsstudentene. Høstlig parafrase Det er en grå novemberdag i hovedstaden når dette skrives, og det er gått nesten et halvår siden vi vandret rundt på Skjervøy. Hva blir så refleksjonene i ettertid? Mye er enklere i et lite samfunn som Skjervøy enn i en bydel i Oslo, fordi folk kjenner hverandre, men at ting fungerer, er også avhengig av en engasjert og kreativ person som Irene Sandnes. Siden juni har hun fått i oppdrag å koordinere det helsefremmende og forebyggende arbeidet innen Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms. Det blir en utfordring i et fylke med mange små bosettinger og vanskelig kommunikasjon. Ett er sikkert, det er umulig å lage A4-løsninger for hvordan tiltak skal utformes og settes ut i livet i et land som Norge. SMÅTANN-doktor Det er ofte for sent med forebygging av hull i tennene når barna er blitt 3 år. Dette er en av hovedkonklusjonene i doktorarbeidet til Marit Slåttelid Skeie, som er kjent for Munnpleiens lesere fra før fordi hun har vært prosjektleder for SMÅTANN. Forskningsprosjektet SMÅTANN er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering gjennom Norsk Tannvern. Slåttelid Skeie disputerte fredag 2. desember for dr.odont. graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Dental caries in children aged 3-10 years. Longitudinal and crosssectional studies». Formålet med avhandlingen var å skaffe detaljert kunnskap om forekomsten av karies hos barn, slik at skreddersydde forebyggende tiltak og behandling kan planlegges. Spesielt ønsket man å vite hvilke tenner og tannfl ater som er mest utsatt, når sykdommen opptrer og hvordan den utvikler seg over tid. 4 MUNNPLEIEN NR 2/2005 Utvalget bestod av en gruppe 3- og 5-åringer fra Oslo, samt en gruppe barn fra Bergen som ble fulgt fra de var 5 til 10 år. Blant førskolebarna hadde barn med ikke-vestlig immigrantbakgrunn både mer og alvorligere karies enn vestlige barn, og de fikk hull i tennene tidligere. Det var mer karies blant de 5-åringer som hadde ettergivne foreldre eller foreldre med ugunstige holdninger til kost og munnhygiene enn de som ikke hadde det. Treåringene hadde en større andel av den totale kariesmengden i fortennene enn 5-åringene. Hos 5- åringene var andre melkejeksel den tannen som var mest utsatt for karies, særlig på tyggeflatene. I aldersperioden 5-10 år var kariestilveksten størst på flatene mellom melkejekslene. Det var til en viss grad mulig å forutsi ved 5-årsalder hvilke av barna som kom til å utvikle et alvorlig kariesbilde frem mot 10 år. Undersøkelsene viste et betydelig potensial for å kunne redusere behovet for å legge tannfyllinger på barn ved å diagnostisere og behandle sykdommen på et tidligere stadium. Funnene viser at det ofte er for sent med forebyggende tiltak og behandling når barnet er blitt 3 år.

5 MUNNpleien nr 2/2005 Årgang 88 ISSN Utgiver: NORSK TANNVERN Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Telefaks Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Reidun Stenvik, tannlege Agnes Haugan, tannpleier Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag: Abonnementspris: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Abonnement løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS Trykk: Merkur Trykk A/S Forsidefoto: Gerd Marit Brandt Små tenner og gamle tenner Sosial- og helsedirektoratets prosjekt «Tenner for livet» går mot slutten et prosjekt Norsk Tannvern har støttet opp om og omtalt i Munnpleien fra det ble startet for vel to år siden. SHdir skal i nær framtid utgi to rapporter om tannhelsen til førskolebarn og sykehjemsbeboere, en såkalt «baseline», som skal ligge til grunn for kommende evaluering av prosjektet. I fjor høst fi kk alle landets barnehager tilsendt materiell om tenner og tannhelse, en kampanje i regi av Pedagogisk Forum/365 grader i samarbeid med både industrien og tannhelseorganisasjonene. Hensikten med kampanjen «Små tenner» var blant annet å oppmuntre til tannpuss i barnehagene. Både Jordan as og Norsk Tannvern kan rapportere om mange henvendelser, særlig fra tannpleiere, i tilknytning til kampanjen, men det foreligger ingen planer om en seriøs evaluering. Hvis jeg skal driste meg til å trekke en konklusjon ut fra en spørreundersøkelse om kosthold i regi av SHdir, har ikke «Små tenner» hatt den helt store gjennomslagskraften. Direktoratets spørreskjema som ble utsendt til et utvalg på offentlige og private barnehager i april i år, fi kk en svarprosent på 80. Resultatene viser at kostholdet stort sett er tilfredsstillende, men utfordringen blir å tilby mer grønnsaker og grove brødvarer og legge opp til et sunnere tilbud når det er fødselsdager og andre feiringer. Når det gjelder tannpuss derimot, var resultatet nedslående. Bare 4,4 % av barnehagene praktiserte daglig tannpuss, 1,1 % svarte av og til, og 94,5 % av barnehagene svarte at barna aldri pusset tennene i barnehagen. På denne bakgrunn er det hyggelig å lese reportasjen fra Vik barnehage i Kvæfjord der foreldre, barnehageansatte og tannhelsetjenesten i fellesskap har fått til både daglig tannpuss og økt bevissthet om sunt kosthold. La oss håpe at denne «gladhistorien» kan oppmuntre til felles innsats i andre barnehager. La meg også trekke fram prosjektet i Drammen, der man går nye veier for å nå fram til våre nye landsmenn. Både tall fra forskningsprosjektet SMÅTANN og egne tall fra Drammen viser at barn med ikke-vestlig bakgrunn i gjennomsnitt har langt dårligere tannhelse enn etnisk norske barn. Man må tenke nytt for å redusere ulikheten. Blant annet skal disse barna i samarbeid med helsestasjonen bli innkalt allerede som ettåringer. Så over til «gamle tenner». Vi har vært bekymret for tannog munnhelsen hos sykehjemsbeboere. En doktoravhandling om temaet har vist at det var dårlig stell, men det ser nå ut til å være historie. Den landsomfattende undersøkelsen som nylig ble gjennomført som et ledd i «Tenner for livet»-prosjektet viser heldigvis at situasjonen ikke var så ille som forventet. Ikke dermed sagt at det ikke må satses videre for å få gjennomslag for at rutiner for tann- og munnstell må inn i pleieplanen for den enkelte beboer. Tannhelsetjenesten må være pådriver og inngå forpliktende samarbeid med pleie- og omsorgstjenesten og oppmuntre og inspirere til at rutinene blir fulgt opp. Som et ledd i «Tenner for livet»-prosjektet sendes Munnpleien til alle landets helsestasjoner, videregående skoler med sosial- og helsefag og sykepleierutdanningene. Hensikten er at personellgrupper som er viktige samarbeidspartnere for tannhelsetjenesten skal få informasjon om tannhelse og inspireres til å inkludere den i sitt forebyggende arbeid. Direktoratet ønsker å evaluere dette tiltaket og tar sikte på å sende ut et enkelt spørreskjema for å fi nne ut om Munnpleien blir lest og om den har gitt ideer og inspirasjon til samarbeid om tiltak for å bedre tannhelsen. MUNNPLEIEN NR 2/2005 5

6 Vik barnehage i Kvæfjord: «Brontomat» og tannpuss på timeplanen Når foreldre, førskolelærere og tannhelsetjenesten går sammen, blir det både sunn kost og tannpuss i barnehagen. I Vik barnehage i Kvæfjord har barna lært forskjellen på «Karius og Baktus-mat» og «Brontomat», og tannpuss etter frokost går greit, både for de aller minste og de større barna. Tannpleier Vårin Hanssen har vært aktiv deltaker i prosessen og er en populær gjest i barnehagen. Tekst: Reidun Stenvik / Foto: Ann-Lisbeth Vinje Inspirert av «Tenner for livet»-prosjektet stilte tannleger og tannpleier fra tannklinikken i Kvæfjord på foreldremøte i barnehagen og informerte om kosthold, fluor og tannbehandling. De møtte en forsamling engasjerte foreldre som både stilte spørsmål og delte sine erfaringer med hverandre. Tannpuss skal, skal ikke? Et viktig tema på møtet var om de skulle innføre tannpuss etter frokost. Vi ønsket ikke at tannpuss i barnehagen skulle erstatte tannpussen hjemme men at barna skulle pusse etter beste evne, med litt rettledning fra oss voksne, sier leder i barnehagen, Ann-Lisbeth Vinje. Konklusjonen ble at foreldrene ville at de skulle innføre tannpuss, også i avdelingen for de minste barna, og personellet fikk klarsignal for å bestille tannkrem og tannbørster. Hun forteller også at tilbakemeldingene fra foreldrene etter innføringen av tannpuss er udelt positive. Flere har fortalt at det nå går lettere å pusse hjemme. Vårin og Bronto på besøk Mens de ventet på utstyr og hyller for tannkopper, hadde de tann som tema i avdeling Mosestuen for barna mellom tre og fem år. Vårin hadde tidligere presentert Fluorisaurusen Bronto for barna, og derfor bestemte de seg for å lese boken om Bronto for barna. Vi var spente på barnas reaksjoner fordi vi mente boken var mer egnet for større barn, forklarer barnehagelederen. Men det gikk bra. I løpet av tre «garderobestunder» leste de hele boken, og barna lot seg engasjere. Så kom jeg på besøk med materiell, så de fikk lage Bronto-sprellemann, og de fikk aktivitetsbok og klistremerker. De var virkelig ivrige og interesserte, sier Vårin begeistret. Karius og Baktus-mat og Brontomat Med tenner som tema kom vi heller ikke utenom Karius og Baktus. Vi leste boken, så filmen og viste bordteater om disse skumle fyrene, forteller de ansatte i barnehagen. Sammen med barna lagde de plakat med sunn mat som de kalte Brontomat og en plakat med slikkerier og annen usunn mat som de kalte Karius og Baktus-mat. De fant ut at det var en bedre betegnelse enn ja- og nei-mat. Leif Kristian i dyp konsentrasjon. Han fargelegger Bronto sprellemann. Juliane pusser tennene til Fluorisaurusen Bronto mens tannpleier Vårin hjelper til. 6 MUNNPLEIEN NR 2/2005

7 Brontos tannpussesang Tekst: Bente Roestad Mange interesserte barn følger med når Vårin viser dem boken om Bronto. Foreldregruppe Det har vist seg at tannpussen fungerer godt i begge avdelinger i Vik barnehage. De eldste barna kom fort inn i rutinen med tannpuss etter frokost, og det går også greit for de minste som får litt hjelp av en voksen. Også kostholdet får fortsatt mye oppmerksomhet. En foreldregruppe har arbeidet med en årsplan og arrangerte før sommeren et møte med tema kosthold. De inviterte både helsesøster og meg til dette møtet. Jeg synes det er veldig positivt at foreldrene engasjerer seg, og det er uten tvil en økt bevissthet rundt ernæring og kosthold, avslutter tannpleier Vårin Hanssen. Hei! Jeg heter Bronto og er din venn, sammen kan vi pusse igjen og igjen. Jeg vil gjerne pusse hele dagen lang. Vil du være med på min pussesang? Puss så svetten kiler. Puss til alle smiler. Tenner, tyggeflater puss i vei Puss, puss, puss du blir aldri lei. Skal vi pusse oppe: Puss, puss, puss, puss. Skal vi pusse nede: Puss, puss, puss, puss. Gøy å pusse med no n gode venner! Spør en voksen om å hjelpe deg, gaper du høyt, ja, da er du kjempegrei. Puss nå på innsiden av tannen din. Puss, puss, puss helt til den blir fin. Puss så svetten kiler. Puss til alle smiler. Tenner, tyggeflater puss i vei. Puss, puss, puss du blir aldri lei. Skal vi pusse foran: Puss, puss, puss, puss. Skal vi pusse bakerst: Puss, puss, puss, puss. Gøy å pusse med no n gode venner! Vi pusser tenner hver morgen og kveld, liten ert med tannkrem klarer du selv. Vi må pusse utsiden på tannen vår. Skylle litt og smile før du går. Puss så svetten kiler. Puss til alle smiler. Tenner, tyggeflater puss i vei. Puss, puss, puss du blir aldri lei. Skal vi pusse jeksler: Puss, puss, puss, puss. Skal vi pusse smilet: Puss, puss, puss, puss. Gøy å pusse veldig fine tenner! Puss tenner! MUNNPLEIEN NR 2/2005 7

8 DETTE ER NORSK TANNVERN En frittstående forening som arbeider for en god tannhelse. Medlemmer er tannleger, tannpleiere, helsesøstre, apotek, skoler, organisasjoner og bedrifter. Styret velges for 2 år av generalforsamlingen. Medlemskap koster kr 295,- per år for enkeltmedlemmer og kr 590,- per år for institusjoner. Bedrifter etter avtale. DETTE FÅR DU HOS NORSK TANNVERN Bladet Munnpleien. Informasjonsmateriell. Pedagogisk materiell. Pedagogisk veiledning. Produkter som profilerer tannhelse. Seminarer. NORSK TANNVERNS STYRE LEDER: Reidun Stenvik, tannlege. NESTLEDER: Bjørn Horgen Ellingsen, direktør Tannhelsetjenesten Oslo KF. STYREMEDLEMMER: Tove Bakken, leder Norsk Tannpleierforening. Morten Rolstad, informasjonssjef Den norske tannlegeforening. VARAMEDLEMMER: Anne Ingrid Saghaug, ledende tannpleier. Kirsten Halonen, overtannlege. NORSK TANNVERN Besøksadresse: Chr. Krohgs gate 34 Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Tel Fax MUNNPLEIEN NR 2/2005 NY BOK Forebygging, rehabilitering og omsorg Denne boken på vel 340 sider, utgitt av DAMM forlag i 2005, er en tverrfaglig lærebok i eldreomsorg for personell som tar videreutdanning innen dette fagområdet. Med begrepet videreutdanning i eldreomsorg er det primært tenkt på «Videreutdanning i eldreomsorg» som er en videreutdanning på videregående skoles nivå. Det er mest hjelpepleiere som tar denne videreutdanningen, men utdanningen er også åpen for andre som for eksempel aktivitører. Boken kan også benyttes ved «Videreutdanning i aldring og eldreomsorg» på høgskolenivå. Slike videreutdanninger drives ved mange statlige høgskoler rundt om i landet og tas av sykepleiere, ergoterapeuter, vernepleiere, sosionomer og fysioterapeuter. Redaktør er Hanne Tuntland, cand.san. og ergoterapeutspesialist i eldres helse. De tre hovedtemaene: forebygging, rehabilitering og omsorg samsvarer med innholdet i modul 3 i læreplanen for «Videreutdanning i eldreomsorg». Boken består dels av 16 kapitler hentet fra to danske lærebøker om henholdsvis gerontologi og geriatri, oversatt og omarbeidet for norske forhold, og dels av nye kapitler som er spesielt skrevet for denne boken. Sett fra Munnpleiens ståsted er det svært positivt at tannpleier Agnes Haugan har fått bidra med et kapittel om forebyggende tannhelsearbeid. Kapitlet tar utgangspunkt i målformuleringen om akseptabel oral helse i veilederen Tenner for livet (Statens helsetilsyn 1999). Forutsetningen for akseptabel oral helse er at man ikke har smerter, ubehag eller alvorlig lidelser i munnhulen, at man har en tilfredsstillende tyggefunksjon og at man kan kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene. Tema som tas opp er årsaker til tannhelseproblemer hos eldre, etiske dilemmaer, aldersforandringer av betydning for tannhelsen, forebyggende tannhelsetiltak for eldre og spesielle tannhelsetiltak i pleie- og omsorgssektoren. Kapitlet avsluttes med fem oppgaver som videreutdanningsstudentene kan besvare. En svært sentral oppgave må være denne: «Med bakgrunn i egen yrkeserfaring skal du vurdere kvaliteten på bistand til munnhygiene. a) Brukes det munnstellkort? b) Finnes det rutiner for opplæring i munnhygiene? c) I hvilken grad blir munnhygiene prioritert? d) Drøft hva som kan være årsaker til at dette arbeidet ikke prioriteres nok.» Vi får opplyst fra redaktøren at det blir opp til den enkelte skole og til sist den enkelte student, hvor mye man vil gjøre ut av oppgavene. Noen faglærere legger kanskje opp til at de skal løses gruppevis på skolen, mens andre mener at det er studentens eget ansvar om man vil gjøre oppgavene eller ei. Det er som sagt svært positivt at tannhelse har fått et eget kapittel i en slik lærebok. Denne informasjonen kan sikkert være til nytte ikke bare for personell som tar videreutdanning, men også som oppslagsbok i det daglige. En idé for Den offentlige tannhelsetjenesten kan være å gå til innkjøp av boken og dele den ut til sine samarbeidspartnere. Jeg vil også tro at tannhelsepersonell som behandler eldre, kan ha nytte av flere kapitler i denne boken. Aktuelle tema er aldring, psykisk helse og trivsel, eldres kost og måltidsvaner og møtet med helsevesenet. Boken mangler dessverre stikkordregister, noe som gjør den mindre egnet som oppslagsbok. Men det kan forhåpentlig rettes opp hvis den skal utgis i nytt opplag. Oslo: N. W. DAMM & SØN AS; sider. ISBN Reidun Stenvik

9 Barnhageprosjektet 2004: Hvordan gikk det med «Små tenner»? Et storstilt prosjekt til beste for barnehagebarnas tannhelse gikk av stabelen i fjor høst i et samarbeid mellom industrien, tannhelseorganisasjonene og Pedagogisk Forum/365 grader. Alle landets vel barnehager fikk tilsendt en pakke informasjonsmateriell om kosthold, tannpuss og forebygging. En ny veiviser til god tannhelse ble utviklet av Norsk Tannvern og lansert i forbindelse med prosjektet. Siri O. Jansen Kroeze Tekst: Reidun Stenvik Det var Ove Grotheim, førskolelærer og leder for Pedagogisk Forum, som tok initiativet til prosjektet. Hans firma utgir blant annet tidsskrifter, bøker og DVDer og arrangerer konferanser med barnehager og førskolelærere som målgruppe. Jeg oppdaget ved en tilfeldighet Jordans prosjekt rettet mot helsestasjoner og tenkte at det burde gå an produsere noe materiell for å hjelpe barnehagene i gang med tannhelseopplæring, forteller han. Samarbeidsprosjekt Når produsenter av tannkrem, tannbørster og fluortabletter slår seg sammen, kan det bli mulig å finansiere et så omfattende prosjekt. Zendium v/ Sara Lee HBS Norge as, Jordan as og Alpharma as var de økonomiske bidragsyterne. Tannlegeforeningen, Tannpleierforeningen og Norsk Tannvern bidro med faglige råd og kvalitetssikring av tannhelsebudskapet, blant annet en ny «Veiviser til god tannhelse», og Pedagogisk Forum/365 grader stod for produksjon, utgivelse og utsendelse av materiell. Tannpuss og kosthold Et 24 siders hefte «Små tenner» stod sentralt i kunnskapsformidlingen til de barnehagene. Her finnes mye informasjon om tannpuss og erfaringer fra barnehager som gjennomfører dette uten problemer. Det inneholdt blant annet også intervjuer med fylkestannleger, tannpleiere og barnehageansatte. I tillegg til informasjonsheftet ble det sendt ut en musikk-cd med Brontosanger, både gamle og en helt ny tannpussesang, plakat for oppslag i avdelingene, plansjer for samtale om tannhelse og kosthold i samlingsstunden samt flygeblad med orientering om prosjektet til utdeling blant foreldrene. De offentlige tannklinikkene fikk gjennom fylkestannlegene tilsendt den samme informasjonspakken, slik at de skulle være orientert om prosjektet og kunne bistå barnehagene. Startpakke Det ble også produsert en «startpakke» for salg i dagligvareforretninger og apotek. Den inneholdt tannkrem, tannbørste, en brosjyre om tannhelse og den nye Bronto-CDen. For salg i apotek var pakken supplert med fluortabletter. Det siste viste seg å by på problemer fordi regler for pakking av legemidler gjorde at apotekene selv måtte legge fluortablettene i eskene. Hvordan gikk det? Ut fra forutsetningene gikk salget av «startpakker» bra, synes Siri O. Jansen Kroeze i Jordan as (bildet). Hun forteller at de fikk lite hylleplass i dagligvarebutikkene og at de rett etter lanseringen måtte trekke tilbake tannbørsten for 3 5 år (Step 2) på grunn av en mindre produksjonsfeil. Jordan måtte derfor begrense salget i dagligvarebutikker til totalt 700 esker. I apotek fikk vi tilgang til to apotekkjeder, og «apotekeskene» inneholdt en annen tannbørste, så her ble det solgt esker. Jeg tror det ville gått bedre om vi hadde hatt muligheten til å selge tannbørster og tannkrem direkte til barnehagene som et abonnement, sier hun. Dette var imidlertid ikke planlagt fordi Jordan as bare selger til grossist og ikke har logistikksystemer til å håndtere salg til barnehager per i dag. Siri Kroeze har imidlertid tro på at prosjektet har hatt betydning. Hun har blant annet fått mange positive tilbakemeldinger fra tannpleiere, som synes de har fått en «døråpner» til å ta opp spørsmålet om tannpuss i barnehagen. Derfor har vi sendt ut ekstra plakater og brosjyrer til dem som henvender seg til oss, og jeg vet at flere barnehager har innført tannpuss etter at de fi kk informasjonspakken som Pedagogisk Forum sendte alle landets barnehager. Prosjektet har vært starten på en utfordrende prosess, og derfor mener vi det har fungert bra, avslutter hun og sier at det fortsatt er mulig å bestille materiell hos Jordan as på telefon MUNNPLEIEN NR 2/2005 9

10 Prosjekt i Drammen Store ulikheter i tannhelse blant barn 0-6 år Tekst og foto: Trine Suphammer Tannpleier Kari Anne Nisja leder prosjektet på Fjell i Drammen. Hun har 27 nasjonaliteter å forholde sge til. BAKGRUNN: Drammen kommune har ca innbyggere, 12,6 % av disse har ikke-vestlig bakgrunn. 17 % av elevene er registrert med et annet morsmål enn norsk. Bydelen Fjell har høyest andel tospråklige barn, mellom 70 og 80 %. Av disse er det 40 ulike språk. Fjell barneskole har 525 elever. Det finnes en mottaksgruppe for elever i klasse. 73 % av elevene har ikke-vestlig bakgrunn og er fra 27 ulike land. I barnehagen er det også en egen språkgruppe. 5-ÅRINGENE: Tannhelsedata for 2004 viser at 74 % av 5 åringene i Drammen og Nedre Eiker tannhelsedistrikt var uten karieserfaring. I distriktet varierer det fra 81 % kariesfrie i bydelen Bragernes, til 61 % kariesfrie på Fjell. Altså er det en forskjell på 20 % mellom beste og dårligste bydel når det gjelder tannhelse for barn. Når det gjelder de 39 % av 5- åringene på Fjell som har karies, er det 48 % av dem som har mer enn 5 tenner med karies. 3-ÅRINGENE: 80 % av 3-åringene var uten karieserfaring i Drammen og Nedre Eiker tannhelsedistrikt. I distriktet varierer det fra 98 % kariesfrie på Åssiden, mens det på Fjell var 74 %. En forskjell på 24 % mellom beste og dårligste bydel. Når det gjelder de 26 % som hadde karieserfaring på Fjell, var det 43 % som hadde mer en 5 tenner med karies. 10 MUNNPLEIEN NR 2/2005 I perioden vil fylketannlegen i Buskerud prøve ut ulike metoder for å utjevne forskjellene i tannhelse blant barn 0 6 år med norsk og ikkevestlig bakgrunn. Målgruppe er barn med ikke-vestlig bakgrunn i bydelen Fjell og deres foreldre Fylkestannlegen har nedsatt en prosjektgruppe bestående av tannpleier i bydelen Fjell, Kari Anne Nisja, ledende tannpleier Liv Brattås, overtannlege Berit Binde og overtannpleier Eva Rydgren Krona. Gode samarbeidspartnere er helsestasjonen og Åpen barnehage på Fjell. Ca. 3/4 av innbyggerne på Fjell har ikke-vestlig bakgrunn og representerer 40 ulike språk. Det i seg selv gir store utfordringer når tannpleier Kari Anne Nisja skal veilede foreldre og barn om tannhelse. Holdninger til hygiene og kosthold samt det man på fagspråket kaller «parental indulgence» (foreldrenes Kari Anne bruker mye materiell for å visualisere budskapet. ettergivenhet) er en annen stor utfordring. Mange fremmede kulturer, særlig muslimske, har et annet syn på barneoppdragelse enn vi har her i landet. Frem til barnet er 5 år skal ikke foreldre si nei til barnet. Dette innebærer blant annet at de ikke setter «hardt mot hardt» for eksempel for å gjennomføre tannpuss, eller si nei til søte drikker om natten. Mens vi starter tidlig med grensesetting overfor våre barn og kanskje slapper mer av etterhvert, er det motsatt i ikke-vestlige kulturer som ikke strammer inn reglene før barna kommer opp i tenårene. Når det gjelder tannhelse, gir dette seg store utslag med mye karies. Det har hendt at det har vært så ille at vi har måttet trekke tenner på 2-åringer. Vårt mål er å få dem til å starte tannpuss av de første melketennene med fluortannkrem to ganger per dag, forteller Kari Anne. Hun er storbruker av brosjyrer om tannhelse på ulike språk. Nå minker det i brosjyrebunkene, og Kari Anne håper nye brosjyrer vil utvikles. For øvrig bruker hun Tannvernets billedmapper, Bronto og ikke minst Sukkerklokka for å visualisere sitt budskap til sine små pasienter og deres foreldre. Mange forstår budskapet og tar imot både tannbørster og tannpasta. Men vi opplever også at ungene blir premiert etter tannlegebesøket med gotteri fra butikken over gangen. Men så lenge de møter opp ved innkalling, har vi en viss kontroll. Verre er det at ca. 12 % ikke reagerer på innkalling.

11 Storesøster Isha er 4 år og synes tannpuss er gøy. Nå har lillebroren Taha (10 mnd.) fått to tenner, og Isha sørger for at han pusser dem daglig. Tross iherdig innsats for å komme i dialog med dem har de aldri møtt på tannklinikken. Åpen barnehage Tannhelsetjenesten på Fjell samarbeider med helsestasjonen og er i god dialog med dem som driver den åpne barnehagen ved siden av Helsestasjonen. Tre timer tre dager i uken er det Åpen barnhage, og her samles mange småbarnsmødre. Prosjektgruppen har også samarbeid med tannhelsesekretærlinjen ved Åssiden videregående skole. Mange av elevene der har ikke-vestlig bakgrunn. De har bidratt med gode idéer og språklig kompetanse for kommunikasjon med foreldrene om tannhelse. Den dagen Munnpleien er på Fjell skal Kari Anne dele ut tannbørster og tannpasta. Samtidig får hun anledning til å sette tannpuss på dagsordenen. Budskapet blir godt mottatt. De fleste av mødrene kjenner Kari Anne igjen fra tannklinikken. Vi er såvidt i gang med vårt prosjekt. Fra 1. januar vil vi også kalle inn ettåringer. Dette skjer i samarbeid med helsestasjonen. Helsesøstrene skal snakke om kosthold, og budskapet de får på tannklinikken er at de skal pusse tenner to ganger daglig. Funn fra SMÅTANN-prosjektet viser at det ofte er for sent med forebyggende behandling og tiltak nå barnet er blitt tre år. Når prosjektperioden er over kan vi kanskje se resultater av arbeidet, sier Kari Anne. Tre timer tre dager i uken er det Åpen barnehage på Fjell. Her samles et 20-talls mødre og deres barn i førskolealder til sosialt samvær og «norskundervisning» i form av leker og sang. Emine t.v. er vertinne og slipper gjerne tannhelsetjenesten til med informasjon om viktigheten av tannpuss og generelt om tannhelsetjenestens tilbud. MUNNPLEIEN NR 2/

12 Vi må nyttiggjøre oss kjent kunnskap Det er ingen grunn til å finne opp kruttet flere ganger, sier overtannpleier i Buskerud, Eva Rydgren Krona. Hun mener den kunnskapen som allerede finnes om sosiale ulikheter og helse, også må kunne brukes når det gjelder tannhelse. Tekst og foto: Trine Suphammer Overtannpleier Eva Rydgren Krona og fylkestannlege Turid Album Alstad. Vi har gode rapporteringsrutiner i Den offentlige tannhelsetjenesten i dag, slik at vi bør kunne sette inn gode tiltak. Dermed er det ikke sagt at vi har de riktige svarene, men vi har tiltak vi kan prøve ut for å se om de fører til bedring. Det vi ihvertfall vet er at det kreves langt mer ressurser for å få dem med dårligst tannhelse opp til et gjennomsnittlig nivå enn det kreves for å få de bra til å bli enda bedre og dermed heve gjennomsnittet, sier fylkestannlege Turid Album Alstad som er leder for fylkestannlegenes arbeidsutvalg. Hun mener at tannhelsetjenesten må bli fl inkere til å jobbe tverrfaglig, og fortsetter: Vi vet at det er store forskjeller i tannhelse hos barn 0 6 år, spesielt dårlig stilt er barn med ikke-vestlig bakgrunn. Dette er imidlertid et varierende problem, og vi kan ikke skjære alle fylkene over én kam. Noen fylker, som Oslo og Buskerud, har mange innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn. Noen fylker har mange boende i asylmottak, mens for andre fylker er ikke dette noe problem. Det er tannhelsetjenestens ansvar å sørge for at det er minst mulig ulikheter når det gjelder tannhelse hos barn og unge, men hvordan det enkelte fylke løser sine problemer, må de selv fi nne ut av. Arbeidsutvalget for fylkestannlegene kan ikke instruere dem i så måte. Det forebyggende arbeidet må imidlertid forankres i ledelsen, både i tannhelsetjenesten og i tjenester vi skal samarbeide med. Vi må tenke helhetlig fluor er ikke svaret på alt. Her i Buskerud har Tannhelsetjenesten den policy at vi skal være synlig alle steder hvor det snakkes folkehelse, sier Turid Album Alstad. Spennende oppdrag til Norsk Tannvern Norsk Tannvern har fått et utfordrende og spennende oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Vi skal samarbeide med TV-produksjonsselskapet Fabelaktiv as på Hamar om produksjon av innslag om tannhelse i fire PYSJ POP BALUBA- programmer i Fabelaktiv as har kontrakt med NRK om å produsere dette programmet, som sendes to timer hver lørdag morgen på NRK 1 for målgruppen 6 til 11 år. Programmet har seere, mellom innringere og mottar fra 400 til brev/tegninger hver uke. I brevet fra Sosial- og helsedirektoratet heter det blant annet: «Det er Direktoratets vurdering at denne produksjonen vil egne seg godt som en oppfølging av Direktoratets satsning «Tenner for livet». Direktoratets direkte engasjement i denne satsningen avsluttes høsten Det arbeides imidlertid aktivt i fylkene med helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette arbeidet vil Direktoratet gjerne støtte. Norsk Tannverns prosjekt vil egne seg godt i denne sammenhengen». Det følger kr med oppdraget. Kr går til toppfi nansieringen av programmene hvor NRKmidler ligger i bunnen, og kr skal dekke Norsk Tannverns deltakelse i planleggingen av programmene. Prosjektleder Arild Halvorsen i Fabelaktiv as er redaktør av programmene, og Norsk Tannvern er faglig veileder. I kontrakten mellom Fabelaktiv as og Norsk Tannvern vil vi sikre etterbruk av elementer i produksjonen. Så snart vi kjenner sendetidene for programmene, vil vi legge ut informasjon om dette på 12 MUNNPLEIEN NR 2/2005

13 Barnas sikkerhetsdag i Harstad med tannhelsetjenesten på plass Mange gode krefter trakk sammen da Harstads første sikkerhetsdag for barn ble arrangert 20. august og arrangementet trakk mange flere enn ventet. Vi hadde fullt kjør på vår stand hele tiden, sier tannpleier Gerd Gjøvik som sammen med tannlege Marte Thronæs Hardersen hadde hovedansvaret for tannhelsetjenestens deltakelse. Vinneren av konkurransen om plakat, Kristin Smørvik, 6 år. Tekst: Reidun Stenvik / Foto: Trond Hansen Initiativet til sikkerhetsdagen kom fra Gjensidige, DnB NOR og Safe Community. Sistnevnte er et verdensomspennende nettverk med basis i Verdens Helseorganisasjon, og Harstad har deltatt i dette arbeidet og vært en «trygg kommune» i 20 år. Det var Solveig Rostølbakken i Safe Community som spurte om tannhelsetjenesten ville delta, og det ville vi jo gjerne, forteller tannpleier Gerd Gjøvik som hadde en travel dag på torvet. Målet var å samle flest mulig barn under 12 år for å aktivisere dem og informere om forebygging av skader og behandling i tilfelle skader eller ulykker skulle inntreffe. Vi ønsket også at foreldre, besteforeldre og andre med ansvar for barn skulle besøke oss, sier hun. Dagen ble markedsført på mange måter i tiden før arrangementet, og det ble arrangert en tegnkonkurranse om beste plakat. Den ble vunnet av Kristin Smørvik, 6 år. Alle var der Brannvesenet og ambulansetjenesten stilte med sine respektive biler. Politiet og Statens vegvesen var der, og kommunens helse- og miljøtjeneste hadde stand side om side med den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Og arrangørene: Gjensidige, DnB NOR og Safe Community viste seg også fram på torvet i Harstad. Alle var der da Harstad arrangerte sin sikkerhetsdag for barn. Barna fikk sitte i førersetet på de spennende bilene, ambulansetjenesten demonstrerte enkel førstehjelp, og tannhelsetjenesten delte ut vann, frukt, tannkrem og sukkerfri tyggegummi mens de informerte om karies, erosjoner og tannskader. Kø hele tiden Dagen opprant med sol etter flere dager med regn. Det kom mye folk til torvet, og på vår stand var det stor kø hele tiden, kjempegøy at det ble så god respons fra publikum. Svært få foreldre visste hva de skulle gjøre i forbindelse med tannskader, så de syntes de fikk svært viktig informasjon, sier tannpleier Gerd Gjøvik som kunne dele ut Tannvernets traumeplakat som flygeblad i A 5-format. Sammen med tannpleierkollega Kirsti Andersen og tannlegene Marte Thronæs Hardersen og Eliann Jensvoll betjente hun tannhelsetjenestens stand. Hun forteller også at de fleste fi kk sjokk, når de fortalte om sukkerinnholdet i diverse drikker og om hva syren kan gjøre med tennene. Alle vi snakket med syntes det var et flott arrangement. Tiden rett før skolestart passet bra, og de mente det var nyttig å kunne få så mye informasjon om forebygging på mange forskjellige områder på samme sted, oppsummerer Gerd Gjøvik. Så kom regnet Men så kom regnet. Det ikke bare regnet, det fossregnet, så de måtte avslutte en halv time før planlagt. Da alle hadde pakket sammen, var det samling for dem som hadde stått på stand med gjennomgang og evaluering av arrangementet. Alle hadde bare positive opplevelser, og de håper at Barnas sikkerhetsdag kan bli en årviss «happening» rett før skolestart. Trond Hansen i Gjensidige ser ikke bort fra at arrangementet gjentas i Det skorter i alle fall ikke på vilje, sier han. MUNNPLEIEN NR 2/

14 Reformivrig tannlege vil ha tennene tilbake til kroppen Foto: Trine Suphammer Seniorrådgiver i Sosial- og helsedirektoratet er tittelen, og når hun en tid har vært den eneste ansatte med tannhelsefaglig bakgrunn, må Liljan Smith Aandahl stå på og snu seg på hælen fra tid til annen. Nå er nettopp direktoratets høringsuttalelse til NOU 2005: 11 om det offentlige engasjement på tannhelsefeltet avgitt. Blant mange friske forslag er generell trygdeytelse til tannbehandling, fasttannlegeordning og økt utdanning av tannpleiere. Munnpleien har lenge hatt planer om å intervjue Liljan Smith Aandahl for å bli litt bedre kjent med tannhelsetjenestens talskvinne i det store, store Sosial- og helsedirektoratet (SHdir). Hun er seniorrådgiver, og når hun er ute i internasjonale samlinger kalles hun simpelthen Norges «Chief Dental Officer», en viktig stilling. En intervjuavtale måtte avlyses fordi hun var i innspurten med høringsuttalelsen, men vi fikk noen tilmålte minutter dagen etter før hun kastet seg på flyet til Molde og paneldebatt i Norsk forening for pedodonti, nettopp for å diskutere utredningen om det offentlige engasjement på tannhelsefeltet. Fra Båtsfjord til Botswana Mange ansatte i forvaltningen kommer rett fra universitet og høgskoler til et departement eller direktorat, og blir der. Vi kan ha en oppfatning, rett eller gal, av at de sitter ved skrivebordet og produserer sine dokumenter uten kontakt med verden rundt. Ikke slik med Liljan. Det er noen år siden hun var praktiserende tannlege, men hun har jobbet både i Trondheim, Båtsfjord, Frøya, Oslo, Botswana og Gaza. Innimellom dette har hun rukket å ta videreutdanning i samfunnsodontologi, spesialisteksamen i pedodonti og bedriftsøkonomi på BI, før hun ble fagsjef i Helsetilsynet og så seniorrådgiver i SHdir etter omorganiseringen i Med en slik ballast kan hun ikke helt ha glemt hvordan det er å være tannhelsearbeider, der hun sitter og skriver på sine dokumenter og høringsuttalelser. Tennene tilbake til kroppen Jeg er ikke enig i utredningens hovedsynspunkter og anbefalinger, sier Liljan Smith Aandahl om NOUen og legger til: I direktoratet mener vi at vi må satse på en mer omfattende reform enn det utredningen legger opp til. Det er ingen faglige grunner til at sykdommer og problemer med tennene skal behandles annerledes enn sykdommer og skader i andre deler av kroppen. Historiske, administrative eller økonomiske forhold er i seg selv ikke tilstrekkelige begrunnelser for å opprettholde dagens situasjon. Nei, nå må vi få tennene tilbake til kroppen. Det vil si at tannhelsetjenesten i størst mulig grad må organiseres og fi nansieres som øvrig helsetjeneste. Fasttannlege og tenner på trygd Det mest revolusjonerende i direktoratets høringsuttalelse, er at de går inn for generell trygderefusjon for tannbehandling i kombinasjon med en fasttannlegeordning. Vi har tro på at dette kan gi både et tilfredsstillende tannhelsetjenestetilbud til befolkningen og en jevnere geografi sk spredning av tannlegene. Et slikt system vil også gi myndighetene muligheter til å pålegge tannlegene rapporteringsplikt, sier Smith Aandahl og legger til at Den offentlige tannhelsetjenesten må bestå og ha et overordnet ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid samt et «sørge for-ansvar» overfor prioriterte grupper, akkurat som primærhelsetjenesten for øvrig. Men det betyr ikke at all behandling må foregå der; det må i større grad åpnes for avtaler om behandling hos privatpraktiserende tannleger. Helsefremmende og forebyggende arbeid Utredningen foreslår at bestemmelsen om at forebyggende arbeid skal prioriteres foran behandling, bør tas ut av lov om tannhelsetjenesten. Det er vi ikke enig i. Derimot er vi enig i forslaget om at det må forskes mer på hva som virker, men det er også viktig å gjøre seg kjent med hva som er gjort på andre områder av folkehelsearbeidet. Jeg er sikker på at vi kan lære av hva andre har lykkes med, sier hun. Et tilstrekkelig antall tannpleiere er viktig i denne sammenheng. Hun synes ikke utredningen har tatt hensyn til at Sosial- og helsedirektoratet i en egen rapport har konkludert med at et hensiktsmessig forholdstall mellom tannlege og tannpleier i Norge sett under ett bør ligge mellom 1:1 og 3:1 Tekst: Reidun Stenvik 14 MUNNPLEIEN NR 2/2005

15 Seniorkonsulent Liljan Smith Aandahl har tatt ut kursen. Tannhelsetjenesten er på rett vei. Foto: privat startet høsten 2003, var målet å bedre helsen gjennom å bedre tannhelsen for hele befolkningen. Tannhelsestatus for småbarn og sykehjemsbeboere ble valgt som indikatorer for å måle graden av vellykkethet. Skal Sosial- og helsedirektoratet foreta noen oppfølging eller mener dere at tannehelsetjenesten må videreføre arbeidet på egen hånd, spør Munnpleien. Vårt aktive engasjement er over når vi passerer årsskiftet, men vi håper selvfølgelig at arbeidet fortsetter i det enkelte fylke. Hensikten med prosjektet var at vi skulle få fart på implementeringen av veilederen «Tenner for livet», og vi har foretatt en kartlegging som viser at mye er i satt i gang på grunn av prosjektet, sier Liljan Smith Aandahl og lover at direktoratet fortsatt vil gi økonomisk støtte til gode forebyggingstiltak. Evaluering Fordi småbarn og sykehjemsbeboere ble valgt som indikatorer, er det foretatt baselineundersøkelser av disse gruppene. I løpet av høsten blir resultatene publisert i to rapporter. Med utgangspunkt i disse rapportene kan vi om en fem års tid gjenta disse undersøkelsene og se hvordan det har gått og på den måten få en form for evaluering, sier hun og forklarer videre at det er etablert et system for å registrere tidsforbruk til forebyggende arbeid utenfor klinikken i KOSTRA hos Statistisk sentralbyrå. Hun mener det er særdeles viktig med rapporteringsrutiner for å registrere langsiktige tiltak innenfor området helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. mens nåværende forholdstall er 7, 8:1, med store fylkesvise variasjoner. Vi savner en vurdering av hva som kan gjøres for å øke kapasiteten på tannpleierutdanningen, blant annet ved å opprette utdanning ved regionale høyskoler i samarbeid med regionale odontologiske kompetansesentre etter hvert som de blir etablert, eventuelt utvide utdanningskapasiteten ved eksisterende utdanningssteder, legger hun til. Tenner for livet Nå er det naturlig å komme inn på direktoratets satsing «Tenner for livet» som går mot slutten. Da prosjektet ble Norsk Tannvern som samarbeidspartner Liljan Smith Aandahl er svært glad for samarbeidet med Norsk Tannvern (NTv) i prosjektperioden. Vi har fått mye hjelp, både i form av konstruktive innspill og produksjon av produkter. Det har vært praktisk og effektivt at direktoratet betaler og Tannvernet gjør det praktiske arbeidet. Og jeg gleder meg til å se resultatet av et samarbeid mellom produksjonsselskapet Fabelaktiv as og NTv om tannhelseinnslag i barneprogrammet PYSJ POP BALUBA på NRK 1 til våren. Direktoratet har gitt dette oppdraget til NTv fordi vi mener denne produksjonen kan bli en naturlig oppfølging av prosjektet og en fin støtte til aktivitetene i fylkene, sier hun. Munnpleien og helsestasjonene Fra 2003 er Munnpleien sendt til alle landets helsestasjoner og fra 2004 også til videregående skoler med helse- og sosialfag og til sykepleierutdanningene. Dette har vært et ledd i prosjektet «Tenner for livet» og betalt av SHdir. Jeg er svært opptatt av nytteverdien av dette. Poenget er jo at mottakerne skal få informasjon om tannhelse og bli motivert for samarbeid med tannhelsetjenesten om forebyggende tiltak, men hvis bladet MUNNPLEIEN NR 2/

16 ikke blir lest, er vi jo like langt, sier seniorrådgiveren. Hun synes det er viktig å evaluere dette tiltaket for å finne ut hvor nyttig mottakerne synes det er, og planlegger i første omgang en spørreundersøkelse til helsestasjonene for å finne ut om bladet blir lest, om helsesøstrene synes de har fått mer kunnskap om tannhelse og tannhelsetjenesten og om de har regelmessig kontakt med tannhelsetjenesten. I og med at barn helt fra fødselen inngår i de prioriterte gruppene i tannhelsetjenesteloven og vanligvis ikke blir innkalt til sin første tannhelsekontroll før de er tre år, er det viktig at helsesøstrene kan fange opp de barna som trenger ekstra oppfølging, legger hun til. Ut på tur aldri sur Vår tid er utløpt seniorrådgiveren skal hjem og pakke før hun tar flytoget til Gardermoen og flyet til Molde. Men når hun er tilbake i Oslo, blir det helgefri og tur i marka. Med en jobb som jeg har, er det nødvendig å sette grenser for jobbing. Spesielt nå når jeg har en vakant stilling for medarbeider innen tannhelsefeltet. Jeg må bare gjøre det jeg makter og sørge for å stresse ned i fritiden, så på søndag tar jeg på meg turantrekk og går en lang, lang tur, avslutter Liljan Smith Aandahl. Søndag er «ut på tur-dag» året rundt. Foto: privat Verdens røykfrie dag Når vi passerer årsskiftet, kan det være tid for planlegging av aktiviteter på Verdens røykfrie dag 31. mai Her er fire blide tannpleiestudenter som stilte opp med orange gerbraer utenfor Nationaltheatret i Oslo i Røyketelefonen Røyketelefonen er en gratis veiledningstjeneste i spørsmål som gjelder tobakk, røykeslutt og helse knyttet til røyking (fra mobil gjelder egne takster). De fleste som ønsker å slutte å røyke har mange spørsmål. Røyketelefonen tilbyr personlig veiledning i slutteprosessen med oppfølging over tid for de som ønsker det. Gratis informasjonsmateriell kan bestilles ved å ringe Røyketelefonen. NYTT HEFTE Bedre helse med god munnhygiene! Et lite hefte med denne tittelen er utgitt av MEDLEX Norsk Helseinformasjon. Ifølge forordet er heftet tenkt som en veiledning for helsepersonell i kommunehelsetjenesten, og det baserer seg på erfaringer fra Kronaprosjektet i Buskerud. Målet for dette prosjektet var at eldre, langtidssyke og funksjonshemmede i fylket skal ha tilfredsstillende tyggefunksjon, kunne ha sosial omgang uten plager og ikke ha smerter i munnen, og at det skal foreligge rutiner som inkluderer munnstellet i den helhetlige pleien. Heftet inneholder omtale av aktuelle lover og forskrifter, retningslinjer for tannbehandling av brukere av pleie- og omsorgstjenesten og ikke minst prosedyrer for tann- og munnstell. Dessuten fi nnes det flere skjema som kan gjøre samarbeidet mellom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale pleie- og omsorgstjenesten enklere. Alle skjemaene er lagt ut på søkeord munnhygiene. Her kan man også bestille heftet som selges i sett á 10 eks. Pris 200,- kroner for et sett. For tannhelsetjenesten må dette heftet være et godt verktøy, og jeg vil tro det kan være nyttig å gå til innkjøp av heftet for utdeling til dem man samarbeider med både på institusjonene og i hjemmesykepleien. RS 16 MUNNPLEIEN NR 2/2005

17 Nordisk folkehelsekonferanse i Reykjavík: Norske odontologer i medisinsk vesterled Seks norske odontologer fløy med IcelandAir over havet til Reykjavik for å lære noe om delt ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Med den norske ideen om partnerskap for folkehelse, burde dette være en konferanse til å bli klok av. Spørsmålet er hvor langt vi er kommet når det gjelder det globale ansvaret. Tekst: Svein Alstad Årets nordiske folkehelsekonferanse med tema «Shared responsibility», delt ansvar, ble avholdt i Reykjavik oktober. Tannhelseadministratorene Liljan Smith- Aandahl, SHdir, Bjørn Horgen Ellingsen og Hilde Vogt Toven, Tannhelsetjenesten i Oslo KF, Turid Album Alstad og Eva Rydgren Krona, Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF og skribenten Svein Alstad utgjorde den norske odontologiske delegasjonen. Konferansen hadde for øvrig 230 deltakere, de fleste fra den generelle helsetjenesten, relativt mange deltakere fra hjemlandet, få fra Finland og jevn fordeling mellom de tre skandinaviske landene. Konferansen ble åpnet med mottakelse og et tankevekkende foredrag som tok for seg spørsmålet om vi har rett til å leve våre liv som vi vil så lenge vi ikke skader andre. Kjent problematikk fra Kardemomme By. Foredragsholder var den islandske fi losofen Ólafur Páll Jónsson. Innledningsforedragene neste dag var ved sentrale ledere innen helsetjenesten i Island og Sverige, henholdsvis Geir Gunnlaugsson og Bosse Petterson. Begge hadde som hovedtema diskusjonen om hvor vidt det er sammenheng mellom helsefremmende tiltak lokalt og globalt. Petterson tok for seg «The Bangkok Charter for Health Promotion» som var vedtatt på den globale folkehelsekonferansen i Bangkok tidligere i år. Et dokument som vi sikkert vil få høre mer om i fremtiden. Rådgiver Kjetil Drangsholt fra Vest-Agder holdt et inspirert og inspirerende foredrag om «Den norske modellen for regionalt og lokalt partnerskap for helse. Erfaringer fra Vest-Agder fylke». Drangsholt presenterte tilnærmingen til modellen og den praktiske utformingen av dette arbeidet i Vest-Agder. Det var stor interesse for foredraget, og det var lagt opp til en diskusjon rundt dette arbeidet sammenlignet med et lignende prosjekt i Danmark. Som norsk deltaker var det hyggelig å høre om partnerskapsideen, som ble lansert i Folkehelsemeldingen Resept for et sunnere Norge, og hva de har fått til i Vest-Agder når konferansens tema var «delt ansvar». Alle deltakerne ble etter foredragene kjørt til Thingvellir hvor det var lunsj, og hvor det ble organisert innendørs teoretiske og utendørs praktiske øvelser i kjent seminarstil. Øvelsene demonstrerte klart at det er mange fl inke og kreative helsearbeidere i de nordiske landene! Overtannpleierne Eva Rydgren krona og Hilde Vogt Toven som til daglig er opptatt av beleggog slimhinneindeksen (BSI), finner seg vel til rette på busstasjonen i Reykjavik. De syntes det viktigste på konferansen var å få høre om det nye Bangkok-charteret. WHO ønsker å involvere utviklingsland mer i arbeidet med å utjevne ulikheter i en verden hvor helseforskjellen mellom rike og fattige land øker. Foto: Svein Alstad Under: Deltakere i leik på Thingvellir. Foto hentet fra konferansens nettside. MUNNPLEIEN NR 2/

18 Tann- og munnstell på sykehjem: «Nå går alt mye bedre» Sier Eva Rydgren Krona (bildet) som har vært prosjektleder for Sosial- og helsedirektoratets prosjekt «Tenner for livet», og er svært så optimistisk etter at hun har sett tallene fra en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 190 sykehjem fordelt på alle landets fylker. Mer enn 80 prosent av sykehjemmene har generelle rutiner for tann- og munnstell av beboerne, og helsetilstanden registrert med en belegg- og slimhinneindeks (BSI) er forbausende god. Nesten 60 prosent av de undersøkte hadde ikke synlig eller så vidt synlig bakteriebelegg på tennene, og det var til sammen ca. 80 prosent med helt normale slimhinner eller mild betennelse. Tekst: Reidun Stenvik BSI (belegg- og slimhinneindeks) Bakteriebelegg på tennene registreres med score 1 4 Slimhinnens tilstand registreres med score 1 4 Disse scorene slås sammen og kan gi score 2 8 BSI 2 4 bra/akseptabel oral status BSI 5 6 ikke akseptabel oral status BSI 7 8 dårlig oral status Eva Rydgren Krona er overtannpleier i Tannhelsetjenesten Buskerud FKF og har vært prosjektleder for Sosial- og helsedirektoratets prosjekt «Tenner for livet» fra starten høsten Prosjektet er flere ganger omtalt i Munnpleien og trolig kjent for mange av leserne. Nå når prosjektet snart skal avsluttes, ber vi Eva oppsummere og først og fremst fortelle om undersøkelsen på sykehjemmene i Hensikten var å undersøke om sykehjemmene har rutiner for tann- og munnstell og å kartlegge beboernes tann- og munnhelse. 190 sykehjem Ti sykehjem i hvert fylke, til sammen 190, ble valgt ut til å delta i undersøkelsen. De fikk tilsendt spørreskjema hvor de ble spurt om de hadde rutiner for tann- og munnstell og om hvor ofte rutinene ble gjennomgått og oppdatert, sier Eva Rydgren Krona og forteller at det kom svar fra 168 sykehjem; det tilsvarer en svarprosent på 88. Mer enn 80 prosent av sykehjemmene hadde generelle rutiner for tann- og munnstell. Jeg mener at individuelle tann- og munnstellrutiner bør være en del av den enkelte beboers pleieplan. Derfor synes jeg det er positivt at vel halvparten av institusjonene hadde det, sier hun fornøyd. Vel 25 prosent hadde tann- og munnstell som egen prosedyre, og resterende ble kategorisert under betegnelsen «annet». Til sammen 75 prosent foretok oppdatering av rutinene i løpet av et år. Tannpleiere undersøkte To tannpleiere fra hvert fylke fikk opplæring og ble kalibrert i bruk av BSI, se faktarute. Den er lett å lære, lett å bruke og har vært brukt i tilsvarende undersøkelser tidligere. I tillegg er den enkel å forstå for pleiepersonellet. Vi ønsket i utgangspunktet å undersøke personer, noe som tilsvarer 10 prosent av alle sykehjemsbeboere i landet. Det ble ikke riktig så mange, men til sammen personer ble undersøkt, og det utgjør et representativt utvalg, slik at man kan generalisere ut fra resultatene, forklarer Eva. Syttito prosent av de undersøkte var kvinner og 28 prosent menn, og gjennomsnittsalderen var 84,6 år. Hundre av de undersøkte var yngre enn 67 år Tann- og munnhelsen i bedring Vel en tredel hadde bare egne tenner, 20 prosent egne tenner og protese, 42 prosent bare protese, og 3 prosent var helt tannløse og uten protese. Ikke uventet var det mye medisinbruk, og i alle aldersgrupper var det om lag 40 prosent som brukte sju eller flere medisiner hver dag. Resultatene viser at tann- og munnhelsen er bedre enn ved tidligere undersøkelser. Foto: Trine Suphammer 18 MUNNPLEIEN NR 2/2005

19 Målt med BSI fant man at vel halvparten av beboerne med egne tenner, 45 prosent av dem med både egne tenner og proteser og 75 prosent med bare proteser hadde god oral status. Tjue prosent hadde ikke synlig belegg og 36 prosent så vidt synlig belegg, og det var til sammen 79 prosent som hadde normale slimhinner eller mild infl ammasjon. Dette er et interessant funn og viser at det er enklere å gjennomføre god munnhygiene på personer med bare protese enn på personer med egne tenner, og aller vanskeligst er det når de har protese i kombinasjon med egne tenner. Fortsatt har vi mange utfordringer; det er for eksempel ulikheter i BSI mellom fylkene og mellom institusjoner i det enkelte fylke. Men mye har skjedd, og vi er på rett vei, sier Eva Rydgren Krona og forteller at en rapport om undersøkelsen: «Syke eldre i institusjon» skrives av spesialtannlege Anne Gimmestad og vil bli publisert i løpet av høsten. Den blir lagt ut på og den blir sendt til alle landets kommuner, sykehjemmene som deltok undersøkelsen og fylkestannlegene. Prosjektlederen har tro på at den kan bli et nyttig verktøy for tannhelsetjenesten i fylkene. Hva så? Prosjektet «Tenner for livet» hadde som overordnet mål å bedre helsen gjennom å bedre tannhelsen. Det har pågått i litt over to år med oppstart i september 2003 og er i prinsippet avsluttet når 2005 er over. Hva skal skje videre? Skal Sosial- og helsedirektoratet gi seg med dette og la livet gå sin gang som tidligere, spør vi prosjektlederen. Rapporten fra sykehjemsundersøkelsen er en «base line», og det kommer også en slik rapport med data for tannhelsen hos tre- og femåringer. Direktoratet har da mulighet for en oppfølging om noen år for å se om det har skjedd endringer, sier Eva Rydgren Krona og legger til at hun mener at mye allerede har skjedd rundt om i landet etter at Sosial- og helsedirektoratet startet prosjektet med regionale ledersamlinger høsten Helsefremmende og forebyggende arbeid har fått en renessanse, og tannhelsetjenesten har mange steder tatt initiativ til samarbeid med mange andre personellgrupper. Det er viktig at dette arbeidet er forpliktende, både for tannhelsetjenesten og samarbeidspartnerne, og at det settes inn i et system. Heretter skal virksomhet utenfor klinikk inngå i tannhelsetjenestens innrapportering til KOSTRA, Statistisk sentralbyrå. Det vil synliggjøre dette arbeidet og gi det en høyere status. Drikk vann av rene flasker Det ble litt oppstuss i mediene da Mattilsynet i Vesterålen fant store mengder tarmbakterier i vannflasker i en barnehage i Sortland. Man kunne frykte at dette skulle føre til et tilbakeslag for ideen om vann som tørstedrikk. Vi kan trøste Munnpleiens lesere med at Tannvernets vannflasker fra THORSMANN er produsert i overensstemmelse med matemballasjeforskriften og at alt går bra hvis man følger Mattilsynets rutiner for renhold: Bruk rent vann Skift vann hver dag og hold fl askene rene Hver person sin fl aske Ikke bruk engangsfl asker Bruk fl asker som tåler skikkelig renhold Hold øye med hvor fl a ske ne br u ke s og oppbevares Vann fra springen på Notodden klasse ved Sætre skole stilte positivt opp da skolen fikk besøk av prosjektleder for «Vann fra springen»-prosjektet, tannpleier Agnes Haugan. Elevene sluttet opp om prosjektet med følgende vannræpp: «VANN ER TINGEN RETT FRA SPRINGEN DRIKK DITT VANN ALLE MANN DET ER BRA FOR KROPP OG TANN! YEAH!!!!!» På bildet ser vi fra venstre: Helsesøster Reidun Kasin Skoje, Christian Sanni (7. klasse), ordfører Bjarne Bakken, Alette Hus Kråkenes (6. klasse) og tannpleier og prosjektleder Agnes Haugan. Foto: Knut Heggenes/Varden MUNNPLEIEN NR 2/

20 Oddbjørn Blindheim og Ivar Espelid: Dentale erosjonar kva er det og korleis oppstår dei? Førekomsten av dentale erosjonar syreskadde tenner ser ut til å auke hos barn og unge. Sure leskedrikkar er ei viktig årsak, men erosjonar kan også skuldast påverknad av saltsyre frå magesekken. Individ med refluksproblem eller anoreksi og bulimi er særleg utsette for å få slike skader. Oddbjørn Blindheim er privatpraktiserende tannlege i Fosnavåg, og Ivar Espelid er professor ved Det odontologiske fakultet, UiO Foto: Ivar Espelid Dental erosjon kan definerast som ei patologisk oppløysing av tannsubstans grunna kjemisk påverknad utan at bakteriar er involvert. Ordet erosjon stammer frå latinsk erosus og betyr å gnage. Figur 1. Gut 16 år. Typisk utsjånad etter mykje smådrikking av brus dagleg over fleire år. Utviska emaljestrukturar og flisete skjerekant på fortenner. Forekomst Mange meiner at prevalensen (forekomsten) av dentale erosjonar har auka kraftig siste åra, særleg blant barn og unge. Men nøyaktig å talfeste auken er ikkje lett, då dei epidemiologiske undersøkingane som etterkvart har kome, er til dels sprikande. Nokre undersøkingar dokumenterer høg forekomst av erosjonar allereie i mjølketannsettet. Til dømes er det rapportert frå Storbritannia at 30 % av treåringar har teikn på erosjonar og over 50 % av femåringar. Mellom 12-åringar i Nederland var prevalensen av erosjonar 24 % og i England vart det funne erosjonar hos 56 %. Gutar har generelt meir erosjonar enn jenter, og dette er også vist i ei prosjektoppgåve ved Det odontologiske fakultet, UiO. Studentane Mari Tafjord og Birte Arnesen fann ved ei undersøking våren 2005 blant 200 elever under 20 år i Halden at 50 % av gutane hadde ei eller fleire tenner med blottlagt dentin (tannbein). Tilsvarande tal hos jentene var 22 %. Utsjånad Tidleg teikn på erosjon er at emaljeoverflata blir silkeglatt og konturane utviska (Figur 1 og 2). Etter som prosessen skrid fram, kan utsida av tennene få konkavitetar, gjerne med bølgjande kantar. Typisk kan vere ei skulder av intakt emalje som står igjen langs tannkjøtsranda. I tyggeflata og på innsida av tennene skjer liknande endringar, først avglatta så avrunda kuspar (tyggeknutar) (Figur 2). Vidare utvikling fører til meir blottlagt dentin, og i alvorlege tilfelle kan heile tannforma endrast. Figur 2. Mann 26 år gamal med eit refluksproblem. Utviska morfologiske trekk på tennene pga. syrepåverkinga. Seksårsjekselen har eksponert dentin okklusalt (i tyggeflata) med ei fylling som «prominerer». Ikkje uventa blir hypersensibilitet (ising) eit problem når dentin er involvert. Det er rapportert at 50 % har dette symptomet. Karakteristisk er også at fyllingane står ut etter som tannsubstansen rundt forsvinn (Figur 2). Fargemessig skjer det også ei endring basert på at dentin skin gjennom den skrinne emaljen. Fortenner kan vere oppfl isa i skjerekanten (Figur 1 og 3). Glansen i emaljen blir gjerne borte under aktiv erosjon (Figur 4). I Figur 5 er det eit scanning elektronmikroskopisk bilde av emaljeprismer som har det typiske bivoksmønsteret eit teikn på aktiv erosjon. 20 MUNNPLEIEN NR 2/2005

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Tannhelsestatistikk viser at småbarn i Borgen krets, Asker kommune, har mer karies enn barn på samme alder i andre kretser ved tannklinikken. Dette er særlig synlig på statistikken

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Samfunnsodontologisk forum 2008. Bjørn Ellingsæter

Samfunnsodontologisk forum 2008. Bjørn Ellingsæter Samfunnsodontologisk forum 2008 Bjørn Ellingsæter Tannhelsetjenesten i Norge Organisering Offentlig Privat Finansiering Offentlig Privat 1 2 3 4 Bjørn Ellingsæter Tannhelsetjenesten i Norge Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Tannhelsetjenester til innsatte ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Hvordan tannhelsetjenesten er organisert når det gjelder innsatte i fengsel Aktuelle

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Norsktrening BEDRE I NORSK

Norsktrening BEDRE I NORSK Norsktrening BEDRE I NORSK Vil du bidra? Å kunne norsk er en viktig nøkkel til deltakelse i det norske samfunnet. Derfor tilbyr Oslo Røde Kors praktisk norsktrening til flyktninger og andre innvandrere.

Detaljer

Norsk Tannvern. Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015. Oslo 18.03.2015

Norsk Tannvern. Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015. Oslo 18.03.2015 Norsk Tannvern Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015 Oslo 18.03.2015 Innhold NORSK TANNVERN - STYRETS BERETNING 2013 2015... 2 Perioden mars 2013 til mars 2015... 2 Organisasjonen... 2 Medlemmer og

Detaljer

Norsk Tannvern styrets beretning 2011 2012

Norsk Tannvern styrets beretning 2011 2012 Norsk Tannvern styrets beretning 2011 2012 Organisasjonen Norsk Tannvern er en frivillig organisasjon som arbeider for god helse i befolkningen gjennom å bedre tannhelsen. Visjonen for arbeidet er Tenner

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet SLUTTRAPPORT Prosjekt 2006/ 3 / 0154 Rullende livskvalitet LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Arnfinn Hansen, LHL Skjervøy Forord Prosjektet har samlet inn midler og skaffet

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Telemark Tannlegeforening Lokalforening av NTF. Representerer nesten alle offentlige og private tannleger og spesialister i fylket.

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Tannhelse. Forebygging og nye regler

Tannhelse. Forebygging og nye regler Tannhelse Forebygging og nye regler Erfaringskonferanse Kragerø, 5.12.2014 Tannhelsetjenesten Hvem er vi? Lov om tannhelsetjenesten Todelt ansvar: 1. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester,

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14 Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykehusprosjektet 2010-2012 SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BARNEAVDELINGEN OG HABILITERINGSSENTERET

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

R UBRIKKANNONSER. Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 4 285

R UBRIKKANNONSER. Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 4 285 R UBRIKKANNONSER Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 4 285 Tannlege Oslo Vi søker dyktig og engasjert tannlege, helst med erfaring. 1 2 dager i uken, med mulighet for utvidelse

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Appendix I. Appendix

Appendix I. Appendix Appendix I Appendix I Kort nr. 1 Egne tenner MUNNSTELL - daglige rutiner for: Tennene skal pusses 2 x daglig. Fjern større matrester. Bruk lite fluortannkrem. Puss tennene langs tannkjøttet på utside

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Fagenheten Utviklingshemning og aldring. Frode Kibsgaard Larsen

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Fagenheten Utviklingshemning og aldring. Frode Kibsgaard Larsen Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Fagenheten Utviklingshemning og aldring Frode Kibsgaard Larsen Stockholm 4. mai 2011 Litt historie Avvikling av institusjonene i 1991 Vertskommunene De eldre

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2016 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Rigmor Moe Folkehelsekoordinator, tannhelsetjenesten i Akershus Dagens tema: Tannhelse for ulike aldersgrupper

Detaljer

«Hver dag- nye muligheter?»

«Hver dag- nye muligheter?» Den 8. Erfaringskonferansen i helsefremmende og forebyggende arbeid til eldre innen helse, velferd og kultur «Hver dag- nye muligheter?» 7.-8. SEPTEMBER 2015 Scandic City Hotell Historikk: Helsefremmende

Detaljer

«God tannhelse er god omsorg»

«God tannhelse er god omsorg» «God tannhelse er god omsorg» Et Frie Midler-prosjekt i Kvæfjord kommune, Husby sykehjem 2015 Vårkonferansen 10.mars 2016 Bakgrunn for prosjektet Flere eldre med noen eller alle egne tenner økte utfordringer

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Nasjonale kostholdsanbefalinger og omsetning av disse i praktisk arbeid Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver, Avdeling ernæring

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar En annerledes fagdag: Rus- og psykisk helse en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar Førebyggande tannhelse Anfinn Valland Overtannlege Gruppe C1 Eldre, uføre og kronisk syke

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Årsmelding for tannhelsetjenesten 1999 og 2000

Årsmelding for tannhelsetjenesten 1999 og 2000 Årsmelding for tannhelsetjenesten 1999 og 2000 IK-2758 Oslo 15. november 2001 Innhold: 1.Innledning 2. Grunnlaget for årsmeldingen 3. Resultater 3.1 Personell 3.2 Omfangsdata 3.3 Tannhelsedata 3.4 Økonomidata

Detaljer

INNHOLD PÅ FORELDREMØTER VED TERRÅK SKOLE

INNHOLD PÅ FORELDREMØTER VED TERRÅK SKOLE Side 1 av 8 INNHOLD PÅ FORELDREMØTER VED TERRÅK SKOLE Forord Side 2 av 8 Skoleåret 02/03 ble det arbeidet med å sette innholdet på foreldremøtene mer i system. Foreldrene ved FAU ved skolen, personalet,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet

Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet Skien og Porsgrunn 27.-28. November 2012 Samhandlingsreformen Jonas Gard Støre: - Samhandling innebærer at vi løser oppgavene bedre og mer

Detaljer

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA JANUAR, FEBRUAR OG MARS 2009 Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. INNLEDNING Hei og riktig godt nytt

Detaljer

Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Beboe re på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder...... 2 Beboere på sykehjem vurdert

Detaljer

Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig

Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Innbydelse til Forum for informasjonssikkerhet For 9. gang arrangeres Forum for informasjonssikkerhet i Bodø Undertegnede

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2014. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Tilvenningen er gått i gang og vi ser allerede nå at det kommer til å bli et godt år med fokus

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Introduksjon og svar. Introduksjon

Introduksjon og svar. Introduksjon Introduksjon og svar Introduksjon Gjennomfør spørreskjema om helse og livsstil i virksomheten og se om din virksomhet/organisasjon kan håndtere dette bedre! Det vil ta deg 15 minutter å få mer kunnskap

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

RAPPORT FJELLPROSJEKTET

RAPPORT FJELLPROSJEKTET RAPPORT FJELLPROSJEKTET Bedre tannhelse hos barn av mødre med ikke-vestlig bakgrunn 2005-2010 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Mål... 5 Målgruppe... 5 Tiltak...

Detaljer

Invitasjon til Vårmøtet 2016 11.-12.mars 2016. Nordfjord Hotell Nordfjordeid. Sogn og Fjordane Tannlegeforening

Invitasjon til Vårmøtet 2016 11.-12.mars 2016. Nordfjord Hotell Nordfjordeid. Sogn og Fjordane Tannlegeforening Invitasjon til Vårmøtet 2016 11.-12.mars 2016 Nordfjord Hotell Nordfjordeid Sogn og Fjordane Tannlegeforening Program Fredag 11.mars Unni Endal Endodonti 9:30 Frammøte 10:00-10:45 Kurs «Endodonti» (1)

Detaljer

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT ENKELT Å VELGE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9562/08 Ark.nr. 441. Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at Helsedirektoratet har tildelt Hedmark fylkeskommune,

Detaljer

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE FFOs notat om tannhelse TANNHELSE ER OGSÅ HELSE Politisk notat nr. 01/15 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Det er ikke lett. Jeg vil i hvert fall ikke prioritere meg selv i forhold til ting som ungene

Detaljer

Kurstilbud fra PPt for videregående opplæring Høsten 2011/våren 2012

Kurstilbud fra PPt for videregående opplæring Høsten 2011/våren 2012 Kurstilbud fra PPt for videregående opplæring Høsten 2011/våren 2012 vi håper noe av de e faller i smak hos dere. vi ønsker å være en ppt som tilbyr kompetanseheving utover den vanlige dri en, og ser

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator

Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator ÅRSRAPPORT 2005 Folkehelseutvalget i Molde 2005: Henriette Schou Mari Lund Johannessen Henning Fosse Hugo Tingvoll Arne Lillevik Anne Mette Nedbøberg

Detaljer

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem

Detaljer

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN)

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) Studieplan Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus, avdeling for yrkesfaglærerutdanning 9. november 2004 Fakultet

Detaljer

FLUOR TANNHELSE 0,25

FLUOR TANNHELSE 0,25 FLUOR 0,25 Innledning Vi ønsker med denne brosjyren å gi råd for å opprettholde en god tannhelse ved parkinson. Brosjyren begynner med generell informasjon som gjelder alle, og tar deretter for seg spesielle

Detaljer

Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid. Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede

Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid. Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede Helsenettverk Lister Møtedato: 26.05.2011 Innkalling Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede Meldt frafald Helsenettverk Lister Samhandling

Detaljer