Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd"

Transkript

1 OFFENTLIG VERSJON 7. februar 2014 Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd Utarbeidet for Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK) 28. januar 2014

2 Oslo Economics Report number Project number Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd Utarbeidet for Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK) Oslo Economics Dronning Mauds gate 10 Postboks 1540 Vika 0117 Oslo

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Situasjonsbeskrivelse Om Nødnett Funksjonalitet Trinnvis utbygging Brukere av Nødnett Driftssikkerhet i Nødnett Planlagt reservestrøm i Nødnett Sårbarhet i transmisjonsnettet Behovsanalyse Nasjonale behov Etterspørselsbaserte behov Interessentenes behov Overordnet strategi Samfunnsmål Effektmål Krav Mulighetsstudie Beskrivelse av alternativene alternativet: Opprettholde vedtatt utbygging av Nødnett Alternativ 1: Øke reservestrømkapasiteten i Nødnett og tilhørende transmisjonsnett Alternativ 2: Bedre sikring av strømforsyningen Kostnads- og usikkerhetsanalyse Forutsetninger for beregningene Kostnader - Alternativ 1: Økt reservestrøm i Nødnett Kostnader - Alternativ 2: Økt strømberedskap Samfunnsøkonomisk analyse Prissatte effekter Ikke-prissatte virkninger Samlet vurdering Fordelingseffekter Realopsjoner og fleksibilitet Konklusjon samfunnsøkonomisk analyse Mål- og kravoppnåelse Finansiering Drøfting og anbefaling Referanseliste Vedlegg 1: Eksempler på reservestrømberedskap i vesteuropeiske nødnett Vedlegg 2: Besøk hos leverandører og brukere av nyere reservestrømteknologi Vedlegg 3: Erfaringer fra sammenliknbare brukere av reservestrøm Vedlegg 4: Forutsetninger for beregninger av levetidskostnader for de ulike reservestrømteknologiene Vedlegg 5: Teknologier for reservestrøm Vedlegg 6: Interessentanalyse og oversikt over interessenter Vedlegg 7: Oppgaver fra regionale workshoper Vedlegg 8: Oppsummering av regionale workshops Vedlegg 9: Ekstremvær i Norge Vedlegg 10: Konsekvenser av Gudrun og Per for ekomtjenester Vedlegg 11: Ekomtjenester og avhengighet av elektrisk kraft Vedlegg 12: Nasjonalt risikobilde Vedlegg 13: Regionale risikobilder Vedlegg 14: Økt strømberedskap - beregninger fra NVE Vedlegg 15: Forkastede alternativer Vedlegg 16: Sårbarhetsanalyse av mobilnettene Vedlegg 17: Telenor og andre infrastruktureieres beredskapsansvar Vedlegg 18: Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon Vedlegg 19: Usikkerhetsanalyse Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 1

4 Sammendrag Ekstremvær i Skandinavia har medført langvarig strømutfall for større befolkningsgrupper. Disse erfaringene sammenholdt med samfunnets økende avhengighet av digital kommunikasjon har vist hvor sårbart samfunnet er når strømmen faller ut. Sårbarheten ble illustrert under stormen Dagmar julen 2011 da store deler av Vestlandet og andre deler av Sør-Norge opplevde lengre tids strømutfall i kombinasjon med stengte veier. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvaret for og er eier av Nødnett i Norge. Nødnett er kommunikasjonssystemet for samhandling og ledelse i og mellom beredskapsorganisasjoner i daglig virke, og særlig i krisesituasjoner. For beredskapspersonell er det viktig med en stabil og forutsigbar sambandsløsning som fungerer likt i det daglige og i krisesituasjoner. Nødnett er avhengig av strømtilførsel for å kunne fungere, men planlagt reservestrømberedskap på Nødnetts basestasjoner og i transmisjonsnettet er begrenset. Nødnett vil derfor være sårbart ved strømutfall, særlig lengre strømutfall. Behov for økt beredskap Stortinget har besluttet at Nødnett skal bygges på eksisterende infrastruktur og nettverk der det er mulig, og Nødnetts basestasjoner er derfor i størst mulig grad plassert i samme anlegg som andre telekommunikasjonsoperatører. 1 Det har vist seg at de kommersielle anleggene (transmisjonsnettet) stedvis er utstyrt med lav reservestrømkapasitet. Dette gir liten forutsigbarhet for hvor lenge Nødnett vil fungere som normalt ved strømutfall. Enkelte steder vil Nødnett kun fungere lokalt etter kort tids strømutfall, på grunn av lav reservestrømkapasitet i transmisjonsnettet. Den planlagte reservestrømberedskapen i Nødnett innebærer at Nødnett heller ikke lokalt vil fungere i mer enn 8 timer på 85 % av basestasjonene og 48 timer på de resterende 15 % av basestasjonene. Nødnett vil da bare kunne brukes som walkie-talkie lokalt dersom radioapparatene har strøm eller det er mulig å lade batteriene Dette betyr at selv om Nødnett i dag bygges med reservestrømkapasitet for minst 8 timer, vil det grunnet avhengigheten til transmisjon i leide linjer ikke være forutsigbart hvor lenge Nødnett vil fungere som normalt etter et strømutfall. For at samfunnet skal være i stand til å møte organisert kriminalitet og håndtere naturkatastrofer, ulykker og terrortrusler ble det i Meld. St. 29 ( ) 1 Stortingsproposisjon 100 S ( ), Stortingsmelding 29 ( ) om Samfunnssikkerhet og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 ( ) Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 2

5 Samfunnssikkerhet slått fast at det er behov for et radiosamband som er robust og avlyttingssikret for nød- og beredskapsetater. I andre land som Sverige, Danmark og Storbritannia, er reservestrømkapasiteten i nødnettene betydelig større enn det som er planlagt i Norge. I etterkant av ekstremværet Dagmar i desember 2011 publiserte Post- og teletilsynet (PT) en rapport som analyserer erfaringene etter Dagmar. 2 I rapporten beskrives tiltak for å unngå konsekvensene av lengre tids strømutfall og manglende muligheter for telekommunikasjon. PT foreslår blant annet at reservestrømkapasiteten på basestasjoner hvor Nødnett er samlokaliserte med mobiloperatører skal økes til tre døgn. Dette anslår PT til å gjelde om lag basestasjoner. I tillegg foreslår PT en generell styrking av reservestrømberedskapen hos de kommersielle teleoperatører. PTs forslag innebærer at Nødnett vil kunne være operativt med reservestrømdrift i prioriterte områder så lenge en krise varer. Også beredskapsaktørene rundt i landet er samstemte i at den planlagte beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd er for svak. Det prosjektutløsende behovet har vi formulert på følgende måte: Ut i fra risiko for og konsekvenser ved hendelser som medfører strømbrudd, fremgår det at det er behov for å styrke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd for på en god måte å ivareta trygghet for befolkningen. Behovene vil variere i de ulike landsdelene og har sammenheng med blant annet klima, topografi og befolkningsstørrelse. Risiko- og sårbarhetsanalyser er utgangspunktet for beredskapsbehovet på dette området. Alternative løsninger for å øke beredskapen Det overordnede samfunnsmålet er at befolkningen skal oppleve stor grad av trygghet for liv, helse og viktige verdier. Erfaringer fra hendelser synliggjør også behovet for å opprettholde samfunnets grunnleggende funksjonsevne også når alvorlige hendelser inntreffer. Alternative løsninger er vurdert med utgangspunkt i effektmål knyttet til ledelse og koordinering, varighet og driftssikkerhet, og robusthet. Kravene til løsningen som er utledet, 2 Post- og teletilsynet Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar. PT-rapport nr Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 3

6 har vi delt inn i ledelse og koordinering, dekning, varighet, funksjonalitet og avlyttingssikkerhet. Vi har vurdert en lang rekke mulige løsninger og kommet frem til to alternativer, i tillegg til nullalternativet, som er grundig analysert: 0-alternativet: Opprettholde vedtatt utbygging av Nødnett Alternativ 1: Øke reservestrømberedskapen i Nødnett og tilhørende transmisjon Alternativ 2: Øke den generelle strømberedskapen Konklusjoner Våre analyser viser at alternativ 1, som er en økning i reservestrømkapasiteten med tilhørende transmisjonsnett, vil være det mest treffsikre tiltaket gitt ønsket om å styrke beredskapen. Alternativ 2, som innebærer en bedre sikring av strømforsyningen ut mot basestasjonene, vil være sårbart overfor strømbrudd i det overliggende nettet. Tiltaket vil derfor ha begrenset effekt. Kostnadsanalysene viser imidlertid at alternativ 1 vil kunne bli et svært kostbart tiltak, avhengig av hvilket ambisjonsnivå som legges til grunn. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene, og da særlig for kostnadene knyttet til økning i reservestrømberedskapen i transmisjonsnettet. Dersom det ikke investeres i økt reservestrømkapasitet, vil Nødnett være sårbart som kommunikasjonsmiddel i de områdene der reservestrømkapasiteten i transmisjonsnettet er særlig lavt. Dersom Nødnett slutter å fungere etter kun få minutters strømutfall vil dette medføre en betydelig usikkerhetsfaktor for beredskapsaktørene, som er lite ønskelig. I lys av at det fremdeles er stor usikkerhet rundt kostnader og at det er usikkert hvordan samhandlingen mellom Nødnett og Telenor om reservestrøm vil fungere i praksis, anbefaler vi å vente med en landsdekkende utbygging av reservestrøm. På grunn av det dokumenterte behovet for økt reservestrøm, særlig i transmisjonsnettet, anbefaler vi likevel at det gjennomføres et prosjekt for å heve reservestrømkapasiteten i et avgrenset område. Vi anbefaler at reservestrømkapasiteten i dette området økes til minimum 24 timer både på Nødnetts basestasjoner og i transmisjonsnettet. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 4

7 Et slikt prosjekt vil kunne gi verdifulle erfaringer i forhold til hvorvidt man ønsker å gå videre med en utbygning over hele landet, og det vil ligge en realopsjon i å kunne endre eller avslutte prosjektet for andre deler av landet, dersom det viser seg å ikke ha den ønskede effekt. Kostnadene ved å heve reservestrømkapasiteten i et slikt avgrenset område er usikre og vil avhenge av antallet basestasjoner, og punkter i transmisjonsnettet, som oppgraderes med økt reservestrømkapasitet.telenor har allerede kartlagt behovet for reservestrøm i transmisjonsnettet i Sogn- og Fjordane. Basert på kostnadsanslagene som nå foreligger, vil investeringskostnaden ved å heve reservestrømkapasiteten i Nødnett, inkludert tilhørende transmisjon til 24 timer være om lag [SLADDET]. 3 I tillegg kommer driftskostnader på mellom [SLADDET] per år. 3 Sladdete felt er ansett som forretningshemmeligheter ihht offentleglova 13, jf. forvaltningsloven 13 første ledd nr. 2 Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 5

8 1 Innledning Ekstremvær i Skandinavia har medført langvarig strømbrudd for større befolkningsgrupper. Disse erfaringene sammenholdt med samfunnets økende avhengighet av digital kommunikasjon har vist hvor sårbart samfunnet er når strømmen faller ut. Sårbarheten ble illustrert under stormen Dagmar julen 2011 da store deler av Vestlandet og andre deler av Sør-Norge opplevde lengre tids strømutfall i kombinasjon med stengte veier. I Sverige hadde man i 2005 og 2007 stormene Gudrun og Per som forårsaket store skader. Den første stormen, Gudrun, medførte strømavbrudd på opptil 45 døgn. Stormen Per var noe mindre i omfang, men medførte likevel strømavbrudd på opptil 10 døgn. Stormene Per og Gudrun var kraftigere enn Dagmar som rammet Norge natt til 26. desember Sannsynligvis vil denne typen uvær ramme Norge igjen. Det kan også tenkes en rekke andre typer hendelser som utløser eller sammenfaller med strømbrudd. Økt sårbarhet i samfunnet i forbindelse med at tverrsektorielle avhengigheter stadig øker og blir mer komplekse stiller nye krav til forebygging og håndtering av uønskede hendelser, ifølge siste stortingsmelding om samfunnssikkerhet som kom i Det er derfor viktig å arbeide for å redusere sårbarheten innenfor kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner for å kunne opprettholde ordinær drift. 4 I denne stortingsmeldingen understrekes det at det er eierne og operatørene av infrastrukturene som er ansvarlig for sikkerheten og funksjonsdyktigheten i systemene. Post- og teletilsynet (PT) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har påpekt at det er behov for å styrke reservestrømberedskapen i flere deler av samfunnet, da strømnettene har vist seg ikke å være tilstrekkelig robuste i et stadig tøffere klima. Blant annet er det økt behov for strømberedskap for å kunne opprettholde viktige tjenester i kommunene ved langvarige utfall. 5 Direktoratet for nødkommunikasjon har ansvaret for og er eier av Nødnett i Norge. Nødnett er avhengig av strømtilførsel for å kunne fungere, men planlagt reservestrømberedskap på Nødnetts basestasjoner og i transmisjonsnettet er begrenset. Nødnett vil derfor være sårbart overfor lengre strømavbrudd. Formålet med denne rapporten er å utrede løsninger for å sikre at samfunnet har et system for nødkommunikasjon også ved lengre strømbrudd. 4 Justis- og beredskapsdepartementet (2012): Meld. St. 29 ( ). Samfunnssikkerhet. Tilråding fra Justisog beredskapsdepartementet 15. juni 2012, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 5 Post- og teletilsynet (2012): Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar. PT-rapport nr Januar 2012 og DSB (2012): Nasjonalt risikobilde Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 6

9 2 Situasjonsbeskrivelse I dette kapittelet beskriver vi Nødnetts rolle og funksjoner, samt dagens situasjon når det gjelder beredskap for lengre strømavbrudd. Kapittelet omhandler også sårbarhet i ekomtilbydernes transmisjonsnett hvor radiosignalene sendes og som Nødnett er avhengig av for å kunne fungere. 2.1 Om Nødnett Nødnett er bygget over standarden TETRA, og er utviklet for å dekke behovene for kritisk kommunikasjon, blant annet i nødetater. Et TETRA-nett tilbyr sikret, kryptert radiokommunikasjon i forhåndsdefinerte grupper. I tillegg er det mulig å gjennomføre entil-en-samtaler, og overføre data i moderate hastigheter. TETRA-teknologien er i bruk i mange land over hele verden, både i nødetater og i virksomheter med spesielt høye krav til kommunikasjon ved hendelser. Nettet er laget for å være robust. Blant annet er viktige nettelementer dublert for å redusere muligheten for at en enkelt feil skal kunne gi utfall av nettet. Er det feil ett sted, kan et annet element benyttes for å unngå utfall. Linjene mellom nettelementer som basestasjoner og svitsjer er også dublert. For å kunne kommunisere i Nødnett er man avhengig av å kunne sende og motta radiosignalene fra de enkelte radioterminalene tilkoblet Nødnett. Radiosignalene sendes og overføres gjennom basestasjoner og det sentrale transmisjonsnettet. Basestasjoner For å få sambandsdekning er man avhengig av basestasjoner. Basestasjonene sender og mottar radiosignaler til radioterminalene. Nødnett vil på landsbasis få om lag 2000 basestasjoner som plasseres med hensikt i å få en best mulig dekning for brukerne. Kjerne- og transmisjonsnett Kjernenettet er «intelligensen» i Nødnett. Kjernenettet består av flere sentrale datamaskiner (såkalte svitsjer). Kjernenettet og basestasjonene er knyttet sammen gjennom et transmisjonsnett, det vil si datalinjer med stor datakapasitet. Transmisjonsnettet vil bestå av enten faste dataforbindelser, som for eksempel fiberlinjer, eller radiolinjer. Radiolinjer brukes gjerne for dataoverføring mellom to basestasjoner når det er fri sikt mellom stasjonene. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 7

10 Figuren nedenfor viser samhandlingsmønsteret i Nødnett. Figur 2-1: Teknisk samhandling Nødnett Kilde: DNK 2.2 Funksjonalitet De viktigste funksjonene i Nødnett er: Talekommunikasjon, både en til en, og til etablerte talegrupper. Gruppesamtalene foregår enten en-til-alle eller alle-til-alle. Kan nå mange brukere over store avstander. Samtalen settes opp innen 0,5 sekunder fra sendeknappen trykkes inn. Kommunikasjonen er avlyttingssikret gjennom kryptering. Bakgrunnsstøy kan filtreres ut slik at tale kan høres klart. Muligheter til å sende meldinger (SDS). Terminalene kan kommunisere med hverandre uten å være koplet til Nødnett. I områder uten dekning kan terminalene fungere på samme måte som walkie-talkie (såkalt Direct Mode Operation, DMO). Det er mulighet til å overføre data i moderate hastigheter. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 8

11 Sikkerhetsalarm gjør at terminalens posisjon angis, og at kontrollrommet kan høre hva som blir sagt. Det er mulighet til å aktivere en tjeneste som gjør at Nødnett-brukere kan ringe og motta samtaler fra de kommersielle nettene. Terminalen kan deaktiveres dersom den kommer på avveie slik at uautorisert bruk hindres. 2.3 Trinnvis utbygging Første utbyggingstrinn av Nødnett som omfattet fase 0 i tabellen under ble fullført våren Alle politidistriktene tok nettet i bruk fra juni 2010, og brannvesen, ambulanser og deres sentraler tok nettet i bruk i løpet av perioden Etter en evaluering og kvalitetssikring vedtok Stortinget. 9 juni 2011 at Nødnett kunne bygges ut i hele Fastlands- Norge, og arbeidet med trinn 2 for utbygging av hele Fastlands-Norge kunne begynne (fase 1 til 5). Tabellen nedenfor viser planlagte utbygningsfaser for Nødnett. Tabell 2-1: Planlagt utbygning Nødnett Fase Område Utbygningstidspunkt 0 Østfold, Akershus, Oslo og Søndre Buskerud politidistrikt Ferdig utbygget 1 Hedmark, Vestoppland, Gudbrandsdalen Ultimo Øvre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder Medio Rogaland, Haugaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Ultimo Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Ultimo Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Troms, Vest-Finnmark, Øst- Finnmark Medio 2015 Denne fremdriftsplanen for utbygging er et resultat av en langvarig prosess og en rekke beslutninger knyttet til å etablere et felles nødsamband for hele landet. I tabellen nedenfor viser vi en kronologisk oversikt over viktige milepæler og vedtak i Nødnetts historie: Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 9

12 Tabell 2-2: Viktige milepæler og vedtak i Nødnetts historie 1995 Statens helsetilsyn tok initiativ overfor Justis- og politidepartementet om mulig fellesprosjekt for utskifting av radiosystemene i nød- og beredskapsetatene Utredning Felles radiosamband for nød- og beredskapsetatene Pilotprosjekt i Trondheim Prosjektforberedelser, fastsettelse av brukerkrav og tekniske krav Desember 2004 Stortingsvedtak om tilbudsinnhenting og kontraktsinngåelse, Budsjettinnst. S. nr. 4 ( ), jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 ( ) Tilbudsinnhenting, tilbudsevaluering, forhandlinger Desember 2006 Stortingsvedtak om kontraktsinngåelse og igangsetting av trinn 1, Innst. S. nr. 104 ( ), jf. St.prp. nr. 30 ( ) Desember 2006 Kontraktsinngåelse for utbygging av Nødnett i Norge Gjennomføring av trinn 1 (fase 0) April 2007 Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) opprettes for å styre utbyggingen og forvalte Nødnett Juni 2009 Stortingsvedtak om fullmakt for Kongen til å øke kostnadsrammen for trinn 1 August 2010 Juni 2011 med 110 mill. kroner til inntil mill. kroner Offisiell åpning av Nødnett. Brann, politi og enkelte enheter i helsetjenesten i Østfold bruker Nødnett i sitt daglige arbeid Stortingsvedtak om å igangsette nødnettutbygging i resten av landet, Innst. 371 S ( ), jf. Prop 100 S ( ) Kilde: DNK og angitte stortingsdokumenter Den totale kostnadsrammen som ble bevilget for trinn 1 er mill. kr. 6 kostnadsrammen omfattet også drift av DNK. Denne Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 30 ( ) ble Justis- og politidepartementet gitt fullmakt til å inngå kontrakt om utbygging av første trinn av Nødnett innenfor en kostnadsramme på mill. kroner. 7 I forbindelse med fremleggelsen av St.prp. nr. 1 ( ) for Justis- og politidepartementet høsten 2008 informert om at leverandøren var om lag 12 måneder forsinket, noe som blant annet skyldes sammenslåing av involverte firma på leverandørsiden. I mai 2009 fremgikk det av St.prp. nr. 67 ( ) det at leveransen var ytterligere forsinket. Dee nye forsinkelsene knyttet seg hovedsakelig til fremdriften i leverandørens avsluttende testing av systemet, og at leverandøren hadde større problemer enn forutsatt med å få byggetillatelser for enkelte basestasjoner for radionettet. Gjeldende kostnadsramme til Nødnett ble i våren 2009 økt med 110 mill. kroner til inntil mill. kroner 8 blant annet med bakgrunn i behov for å endre etatenes 6 Tall i 2011-kroner. Prop. 100 S ( ), pkt Tall i 2009-kroner. 8 Tall i 2009-kroner. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 10

13 spesifikasjoner og behov for ekstra midler til innføring av Nødnett i etatene, økt ressursbehov i DNK for oppfølging av leverandør og risiko for valutakurssvingninger. 9 Den totale kostnadsrammen for trinn 2 er på mill. kr, med en styringsramme mill. kr. 10 Kostnadsrammen for trinn 2 omfatter ikke drift til DNK. Driften av DNK dekkes fullt ut f.o.m 2012 av årlige bevilgninger som kommer i tillegg til bevilgninger knyttet til styringsrammen. Første år med vesentlig bruk av styringsrammen var Brukere av Nødnett Det er en rekke potensielle brukere av Nødnett, og en bred utnyttelse av Nødnett har vært et hovedmål fra begynnelsen av prosjektet. Det er en lang rekke beredskapsaktører som kan bli involvert i en krisesituasjon. Nedenfor har vi gjengitt hvilke aktører som var involvert i forbindelse med stormen Dagmar: Kommuneberedskap kommunens kriseledelse Brann Politi Frivillige Kommunelege/Legevakter/Akuttmottak Behandlingssteder (pleie- og omsorg, hjemmehjelp) Fylkesmann/Fylkesberedskapsrådet Sivilforsvaret og Forsvaret Vegvesen / Havnevesen /Teknisk etat E-forsyningen (lokale e-verk, samarbeidspartnere, Statnett) De primære brukerne av Nødnett vil i hovedsak være de tre nødetatene brann, politi og helse. I St.prp. nr. 30 ( ) fremgår det imidlertid at også potensielle brukergrupper utover nødetatene vil få anledning til å ta Nødnett i bruk på permanent basis etter beslutning om videreføring i resten av landet. Regjeringen legger blant annet opp til at utbygging av 9 St.prp. nr. 83 ( ) Om fullmakt for Kongen til å øke kostnadsrammen for første byggetrinn av Nødnett. 10 Tall i 2011-kroner. Prop. 100 S ( ). Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 11

14 Nødnett skal omfatte Hovedredningssentralen og redningshelikoptrene. Siviltjenesten og frivillige hjelpeorganisasjoner er mulige brukere på et senere tidspunkt. I den rødgrønne regjeringens budsjettforslag for 2014 er det foreslått å øke bevilgningen til Nødnett med 9,8 mill. kroner for å sørge for at frivillige organisasjoner i redningstjenesten på landsbasis kan bli brukere av sambandet. 11 Flere brukere tilknyttet et felles robust kommunikasjonsnett vil gi nye muligheter for informasjonsdeling og økt samhandling på tvers av geografiske og organisatoriske grenser. Videre vil mange brukere i Nødnett bidra til økt nytte for samfunnet gjennom nettverksfordeler, og medføre at driftskostnadene kan fordeles på flere. Dette kan på sikt gi lavere kostnader per bruker. 12 I tabellen nedenfor er en oversikt over brukere av Nødnett i trinn 1-området (fase 0). Tabell 2-3 Brukere av Nødnett i trinn 1-området (fase 0) Ordinær drift Brann, politi og helse i 54 kommuner i første utbyggingstrinn Norges Bank Stortinget Stortingets biltjeneste Departementenes servicesenter Statsministerens kontor biltjeneste Krisestøtteenheten / Kriserådet Sivilforsvaret Røde Kors Hjelpekorps Redningsselskapet Norske Redningshunder Norsk Folkehjelp Kilde: DNK Prøvedrift NSB Hafslund Akershus energi NVE Statens Vegvesen DNK er også i dialog med en rekke andre aktuelle brukere, blant annet Forsvaret, Tollvesenet, aktører innen el-forsyning, vann- og avløpsselskaper, kommunal beredskap, industrivern og andre. Forsvaret har startet en prosess for å anskaffe Nødnettmateriell, med vekt på gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet om både forebygging, beredskapsplanlegging og operative forhold i tråd med totalforsvarskonseptet. De frivillige 11 Prop. 1 S ( ) for Justis- og beredskapsdepartementet, side Justis- og beredskapsdepartementet (2011): Prop. 100 S ( ). Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 12

15 redningsorganisasjonene spiller en vesentlig rolle i redningstjenesten og vil derfor være mulige brukere på et senere tidspunkt. For kommuner og fylkeskommuner vil Nødnett gi muligheter for å styrke kriseberedskap og ledelse, både teknisk og organisatorisk. Nødetatene samarbeider i enkelte situasjoner også med frivillige organisasjoner som eksempelvis Røde Kors Frivillige hjelpeorganisasjoner vil kunne samhandle bedre med nødetatene dersom de også er tilknyttet Nødnett. Utbygging i trinn 1 (fase 0) omfatter om lag brukere fra nødetatene. Ved en landsdekkende utbygging legges det opp til at om lag brukere fra nødetatene skal tilknyttes Nødnett. DNK kartla aktuelle brukergrupper for Nødnett i En etterfølgende markedsanalyse anslo et potensial på totalt brukere, i tillegg til brukerne fra nødetatene, dvs. om lag brukere totalt. I figuren nedenfor er ulike faktiske og potensielle brukere av Nødnett illustrert, og disse er: Kjernebrukerne av nødnett nødetatene brann, politi og helse. Redningsressurser Andre beredskapsbrukere Viktige samfunnsmessige tjenester Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 13

16 Figur 2-2 Faktiske og potensielle brukere av Nødnett Kilde: Prop. 100 S ( ) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge 2.5 Driftssikkerhet i Nødnett Nødnettkontrakten definerer klare krav til leverandøren mht. feilrettingstider, og det er en rekke avtaler med feltpersonell som skal kunne rykke ut ved feil. Til tross for dette er det imidlertid ikke mulig å gardere seg 100 % mot utfall av basestasjoner som skyldes langvarige strømbrudd utover planlagt reservestrømkapasitet. Direktoratet for Nødkommunikasjon har tidligere gjennomgått driftsstabiliteten i Nødnett i Gjennomgangen viste at det i hovedsak er to årsaker til utfall av basestasjoner - for lite reservestrøm på egen basestasjon (inkludert egen transmisjon), og utfall av transmisjon på leide linjer. Driftsstatistikk fra Nødnett i 2011 viser at om lag 92 % av utfallene ville vært unngått med å øke basis reservestrømberedskap til 24 timer, og at 99 % av feilene som er registrert kunne vært unngått ved å øke basis reservestrømtid til 48 timer dersom leide linjer også har tilsvarende reservestrøm. 13 Tabellen under viser årsaker til utfall i basestasjoner i Nødnett fra juni 2012 til juni DNK (2012): Reservestrømberedskap i Nødnett Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 14

17 Tabell 2-4 Årsaker til basestasjonsutfall i Nødnett Årsak Andel Leide linjer (transmisjon) 41,8 % Strømtilførsel til basestasjon 21,6 % Basestasjon Hardware (Site Controller, Base Radio) 12,7 % Basestasjon infrastruktur (batterier, likerettere, sikringer etc.) 9,0 % Annet 14,9 % Totalt 100 % Kilde: DNK 2.6 Planlagt reservestrøm i Nødnett Nødnett skal være det norske samfunns kommunikasjonssystem for samhandling og ledelse i og mellom beredskapsorganisasjoner i daglig virke, og særdeleshet i krisesituasjoner. For å ivareta beredskap ved strømbrudd er Nødnett per i dag vedtatt bygget med et visst nivå av reservestrømberedskap for de 2000 basestasjonene. Nettet bygges med minimum 8 timer reservestrøm på basestasjonene. Utover dette skal 15 % av basestasjonene bygges med 48 timers reservestrøm. Basestasjoner med stort dekningsområde og basestasjoner som dekker områder som anses særlig viktige eller er plassert i vanskelige tilgjengelige områder, søkes tildelt lengst reservestrømtid. Basestasjonene med 48 timer reservestrøm utstyres enten med stor batterikapasitet eller er tilkoblet dieselaggregat eller brenselcelle som gir strøm så lenge det finnes drivstoff og det er mulig å komme frem til basestasjonene med dette. Sentrale nettelementer har både reservebatterikapasitet og dieselaggregater. Det opprinnelige kravet i Nødnett var 4 timer reservestrøm for halvparten av de basestasjonene som i dag får 8 timer reservestrøm. Kapasitetsøkningen ble gjort høsten 2011 i forbindelse med forhandlinger og forberedelser til oppstart av trinn 2 (landsdekkende utbygging). Basestasjoner som ble bygget med kun 4 timer reservestrøm i første trinn har i 2012 fått forsterket reservestrømberedskapen. Nødnett bygges nå ut med en reservestrømberedskap som innebærer at strømavbrudd i mer enn 8 timer vil føre til at 85 % av basestasjonene etter hvert er ute av funksjon. Videre vil 15 % av basestasjonene ha en reservestrømkapasitet på 48 timer. For at beredskapsaktørene skal kunne kommunisere via Nødnett like lenge som planlagt reservestrøm på Nødnetts basestasjoner er man imidlertid også avhengig av reservestrømkapasitet i det såkalte transmisjonsnettet. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 15

18 2.7 Sårbarhet i transmisjonsnettet Basestasjonene i Nødnett sender og mottar signaler til og fra radioterminalene brukerne benytter. Basestasjonene kommuniserer med de sentrale nettelementene («sentralene») i nettet via radiolinjer eller faste leide linjer (transmisjon). Basestasjonene er koblet sammen i ringer av om lag 8 basestasjoner slik at en enkelt linjefeil ikke skal gi avbrudd i Nødnetttjenesten. Ved dobbeltfeil kan 1-8 basestasjoner falle ut avhengig av hvor transmisjonsbruddene inntreffer (dobbeltbrudd ble erfart under Dagmar). Transmisjonsutstyret har lokale løsninger for reservestrøm. Styring av kommunikasjonen i Nødnett skjer i det intelligente kjernesystemet («sentralene» - MSO, Mobile Switching Office). MSO knytter sammen de ulike enhetene i et kommunikasjonsnettverk. Alle basestasjonene koples til disse via to av basestasjonene i den enkelte ring. Transmisjon mellom basestasjonsringene og kjernesystemet skjer i hovedsak via faste linjer som leies av andre teleoperatører. Figuren under illustrerer transmisjon i Nødnett. Figur 2-3 Skisse over transmisjon i nødnettet Kilde: DNK Transmisjonsnettet består i prinsippet av to deler; den ene delen består av transmisjon i ring mellom basestasjoner. Dette er hovedsakelig radiolinjer. Den andre delen består av transmisjon i trunker. Dette er eksisterende transmisjonslinjer (for eksempel fiber eller kobberlinjer) som leies fra kommersielle operatører (Broadnet, Telenor m.m), og som inngår i den nasjonale infrastrukturen som Nødnett iht. Stortingsbeslutning skal være en del av. I Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 16

19 denne delen av nettet går transmisjonen via såkalte noder 14 (de runde punktene i figuren). Det er knyttet usikkerhet til hvilken reservestrømkapasitet som ligger på ulike punkter i transmisjonsnettet. Reservestrømkapasiteten kan variere på ulike punkter og dette skaper usikkerhet i forhold til beredskapssituasjonen. Enkelte anlegg kan ha reservestrøm for noen titalls minutter, men de fleste anleggene til de kommersielle aktørene har reservestrøm for 2-6 timer. Dette innebærer at noen Nødnett-basestasjoner vil gå over i lokal modus 15 etter noen titalls minutter, mens Nødnett vil fungere opp mot 6 timer i andre områder. Reell reservestrømberedskap i Nødnett er med andre ord betydelig lavere enn hva som er planlagt ut i fra reservestrømkapasiteten i Nødnetts basestasjoner på hhv. 8 (85 % av basestasjonene) og 48 timer (15 % av basestasjonene). Ved ulykker og strømbrudd som rammer et bredt geografisk område, som eksempelvis en storm, vil usikkerhet knyttet til reservestrøm i transmisjonsnettet også medføre usikkerhet rundt hvilket ledd i nødkommunikasjonsleddene som faller ut først. Ved lengre tids strømutfall i et større geografisk område kan det oppstå feil på flere transmisjonslinjer samtidig. Dette innebærer en risiko for at en eller flere basestasjoner blir uten forbindelse til kjernesystemet (MSO). Isolerte basestasjoner i Nødnett vil da kunne fungere lokalt («local trunking mode»), mens isolerte basestasjoner i de kommersielle mobilnettene slutter å fungere. Utfall av basestasjoner pga. transmisjonsbrudd vil kunne oppstå i følgende tilfeller: Det benyttes to eller flere leide linjer mellom basestasjoner i samme ring og minst to linjer går ned samtidig på grunn av strømfeil. Risikoen for at slike feil kan oppstå er relativt stor og utgjør den klart største gjenstående risikoen for utfall etter eventuell oppgradering av reservestrøm i Nødnett. Begge transmisjonsforbindelsene fra kjernesystemet til endepunktene i ringene går ned på grunn av manglende reservestrøm. Sannsynlighet for at dette skjer anses lavere da transmisjonsveiene er: o Fysisk adskilt ut fra MSO-ene o Fysisk adskilt inn til endepunktene i ringen o Flere omrutingsveier i leverandørens nett. 14 Node (engelsk for knutepunkt) er en betegnelse på en enhet i et nettverk. 15 Lokal modus innebærer at de håndholdte Nødnett-apparatene kun kan benytte som walkie talkie lokalt dersom radioapparatene har strøm. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 17

20 3 Behovsanalyse I dette kapittelet vurderer vi nærmere i hvilken grad det er behov for å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. I vår tilnærming til behovsanalysen har vi identifisert ulike aktørers behov for å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. For det første har vi identifisert nasjonale behov som tar utgangspunkt i politiske målsetninger, eksperters definisjon av rimelige service- eller ytelsesnivåer og erfaringer fra andre land. For det andre har vi identifisert etterspørselsbaserte behov, som sikter mot å måle etterspørselen etter en planlagt fasilitet. For det tredje har vi gjennom arbeidsmøter med beredskapsaktører i ulike deler av landet, identifisert interessentenes behov for å kunne ivareta deres beredskapsoppgaver. 3.1 Nasjonale behov Det nasjonale beredskapsbehovet for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd har nær sammenheng med de nasjonale behovene som lå til grunn da nasjonal utbygging av Nødnett ble besluttet. Stortinget vedtok i 2006 at første utbyggingstrinn for nytt digitalt radiosamband i Norge skulle settes i gang. 16 Det ble da definert et klart behov for nytt nødsamband, og flere hendelser viste at det var svakheter i etatenes systemer. For eksempel lyttet ranerne til politiradioen for å sette inn mottiltak til politiets aksjon under NOKAS-ranet. Liten oppdatering av eksisterende nettverk gjorde at situasjonen i politiet ble beskrevet som alvorlig i St.prp. nr. 30 ( ). Sambandsproblemene ved de daværende systemene reduserte mulighetene for effektiv krisehåndtering innad i og mellom nødetatene viste erfaringer fra Øvelse Oslo høsten Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner som deltok i øvelsen meldte om at mulighetene for å kommunisere med nødetatene og andre organisasjoner i felles operasjoner var begrenset med daværende sambandssystemer. Det var også et behov for et kryptert samband. Terrortrusselen i Norge ble på det daværende tidspunktet vurdert som lav. For at samfunnet skal være i stand til å møte organisert kriminalitet og håndtere naturkatastrofer, ulykker og terrortrusler ble det i Meld. St. 29 ( ) 16 Jf. St.prp. nr. 30 ( ) og Innst. S. nr. 104 ( ). Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 18

21 Samfunnssikkerhet slått fast at det er behov for et radiosamband som er robust og avlyttingssikret for nød- og beredskapsetater. Et landsdekkende Nødnettet gir aktørene på ulike nivåer i samfunnet som involveres ved en krise muligheter til samhandling fra sentral ledelse og ned til den operative enheten som deltar i krisehåndteringen. Det nasjonale behovet for Nødnett er videre beskrevet i Prop. 100 S ( ) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge, som beskriver ferdigstillelsen av Nødnett som skal skje innen utgangen av Hovedmålet for etableringen av et felles og landsdekkende nødnett er å få et tryggere og mindre sårbart samfunn ved sikrere og bedre kommunikasjon for nød- og beredskapsetater, ifølge stortingsproposisjonen. Videre skal nødetatene med innføringen av et landsdekkende Nødnett få: Høyere effektivitet og bedre kvalitet på etatenes tjenester, både i det daglige og ved større kriser. For eksempel kan kriminalitet i større grad forebygges og bekjempes fordi operasjoner ikke kan avlyttes. Bedre koordinering og ressursutnyttelse både innen og på tvers av etatene og på tvers av geografiske grenser. Bedre muligheter for koordinert innsats på vei til- og på skadested. Økt sikkerhet for beredskaps- og innsatspersonell. Økt tjenestespekter i etatene. I samme stortingsproposisjon fremgår det at nødetatene trenger et robust og moderne sambandssystem som har funksjonalitet som møter utfordringer både i det daglige arbeid og ved særskilte hendelser. Systemet gir bedre muligheter for nødetatene til å kommunisere seg imellom. Etableringen innebærer en overgang fra gammel, analog radioteknologi til en digital løsning som har bedre talelyd og avlyttingssikret kommunikasjon. Nødnett skal bidra til høyere effektivitet og bedre kvalitet på etatenes tjenester, både i det daglige og ved større kriser. Nødetatene har behov for et sambandssystem som er robust og velegnet for kommunikasjon i daglig drift og når alvorlige ulykker og naturkatastrofer inntreffer. Tidligere var sambandssystemene til nødetatene separate, og gav begrensede muligheter for kommunikasjon mellom for eksempel brannvesen og politi. Bedrede muligheter for kommunikasjon og koordinering mellom aktørene og på tvers av geografiske områder gjør det mulig for at bedre etatssamarbeid på vei til, under og i etterkant av en katastrofe. Slik kan mulighetene for raskere og riktigere hjelp til de rammede bli bedre. Dette kan igjen bidra til å spare liv, ifølge stortingsproposisjonen. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 19

22 Behovet for et avlyttingssikret samband for å sikre at sensitiv informasjon ikke havner på avveie hadde også gjentatte ganger blitt påpekt av Datatilsynet, og hadde sammenheng med å sikre samfunnets evne til å møte organisert kriminalitet og håndtere ulykker og naturkatastrofer. I samme stortingsmelding fremgår det at det legges opp til at alle organisasjoner med nødog beredskapsansvar på sikt skal få mulighet til å knytte seg til nettet. Slik kan flere nivåer av aktører i samfunnet som er involvert i en hendelse kommunisere fra den sentrale ledelse/myndigheter, via regional ledelse på fylkesnivå og til kommuner og etater som har det operative ansvaret for krisehåndteringen. Oppsummert er behovet for et samband for nødetatene brann, politi og helse som er felles, robust og avlyttingssikret er beskrevet i stortingsdokumenter. Nødetatene har behov for et kommunikasjonssystem som er godt egnet til å koordinere nødetatenes innsats når en hendelse inntreffer både på vei til, under og i etterkant av hendelsen. I de ovennevnte dokumentene er det nasjonale behovet for et nødsamband beskrevet, men det det imidlertid ikke definert eksplisitte krav til driftssikkerhet og oppetid i forbindelse med ekstreme situasjoner. Det vil imidlertid være naturlig å forutsette at man bør ha et fungerende nødsamband så lenge en krise varer Myndighetene ønsker å forebygge hendelser som kan true liv og helse Samfunnet kan ikke være garantert fravær av strømbrudd. I Ot.prp. 62 ( ) Om lov om endringer i energiloven presiseres det at den absolutte sikkerhet mot strømavbrudd ikke kan oppnås da dette ville ha blitt svært kostbart for samfunnet og ført til store miljøinngrep. Det ville også vært vanskelig å oppnå dette teknisk. Myndighetene er tydelige på at på tross av stabil leveringspålitelighet for strøm i landet må alle være forberedt på strømavbrudd, og peker på at sykehus, institusjoner og næringsliv som er kritisk avhengig av uavbrutt levering av strøm må sørge for alternativ strømkilde. Gitt at Nødnett er kritisk avhengig av uavbrutt levering av strøm, bør dermed Nødnett ha en alternativ strømkilde. Et viktig mål for regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet er å forebygge uønskede hendelser som kan true liv, helse, viktige verdier og myndighetsfunksjoner og andre kritiske samfunnsfunksjoner. Det skal sikres en effektiv beredskap, operativ evne og kapasitet til å håndtere alvorlig kriminalitet, kriser og ulykker, og sikre god evne til å gjenopprette samfunnskritiske funksjoner raskt dersom uønskede hendelser oppstår, jf. Meld. St. 29 ( ) Samfunnssikkerhet. Her fremgår også at det er de overordnede prinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke som ligger til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 20

23 Ansvarsprinsippet innebærer at den etat som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon har ansvar for håndtering av ekstraordinære hendelser på sitt område. Prinsippet om likhet innebærer at organisasjonen som opererer under en krise skal ligne mest mulig på organisasjonen som opererer til vanlig. Det forutsettes at de som står nærmest til å hjelpe normalt vil yte raskest og mest målrettet, og nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig organisatorisk nivå. Samvirke betyr at det stilles krav om at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og håndtering av kriser. 17 Beredskap for nødkommunikasjon dersom det inntreffer langvarige strømbrudd er viktig for effektiv håndtering av hendelsene for nødetatene. Økt beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd kan derfor indirekte bidra til å redusere skadeomfanget ved hendelser som kan true liv og helse. Gode kommunikasjonsmuligheter kan bidra til å understøtte de fire prinsippene ansvar, likhet, nærhet og samvirke Reserveberedskap i andre lands nødnett Kravene til nødstrømberedskap i europeiske nødnett varierer. Nødnettene Rakel i Sverige, Sine i Danmark og Airwave i UK har reservestrøm på prioriterte basestasjoner med generator og brenselceller. Prioriterte deler av nettene i de tre landene vil kunne holdes operativt ved strømutfall så sant det er mulig å basestasjonene etterfylle med drivstoff. En kort gjennomgang av beredskapen i disse landene er gjengitt nedenfor. For detaljer om andre lands krav til reservestrøm og reservestrømløsninger viser vi til vedlegg 1. Sverige I Sverige er den oppgraderte reservestrømkapasiteten i hele nødnettet (RAKEL) ferdigstilt i Oppgraderingen ble besluttet etter erfaringene med stormen Gudrun i januar 2005 og stormen Per i 2007 som ga langvarige strømutfall for en stor andel av befolkningen i de berørte områdene. Minimum reservestrøm i RAKEL er nå 24 timer, og det er installert dieselaggregater i nær halvparten av Rakels basestasjoner som gir 7 døgn eller mer med reservestrøm. 17 NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 21

24 Storbritannia Det britiske nødnett har også blitt oppgradert etter ekstremvær i forrige tiår, og prioriterte deler av dette nettet er nå utrustet for automatisk reservestrøm i 5-7 døgn. Denne prioriterte delen av nettet kan etterfylles med drivstoff. Danmark Det danske nødnettet (SINE) er i utgangspunktet bygget med hydrogen brenselcelle teknologi for å sikre normal drift ved lang tids strømutfall Reserveberedskap i annen infrastruktur For å vurdere behovene for reserveberedskap i Nødnett kan det også være relevant å se på hva man har vurdert som nødvendig beredskap i annen infrastruktur. Nedenfor gjengir vi kort hvilken beredskap man har i annen infrastruktur. Elforsyningen har krav til 48 timers reservestrøm for sine nødsamband NVE har fra etablert en ny beredskapsforskrift for energiforsyningen. Forskriften inneholder blant annet et krav om at enheter i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) 18 som er avhengig av pålitelig mobilkommunikasjon for drift, sikkerhet eller gjenoppretting av funksjon skal ha et mobilt sambandssystem med reservestrømberedskap. Mer konkret sier kravet at dette sambandet skal ha tilstrekkelig nødstrøm ved omfattende eller langvarige strømbrudd, herunder et nødstrømsystem med automatisk start og minimum 48 timer selvstendig driftstid. 19 Innføring av minstekrav til reservestrømkapasitet i landmobile nett Post- og teletilsynet (PT) har foreslått å innføre et minstekrav til reservestrømkapasitet i landmobile nett på 6 timer. Kapasiteten i de fleste dekningsområder er i dag mellom en og fem timer, men det er ikke definert noen minstekrav. Enkelte viktige basestasjonslokasjoner har reservestrømkapasitet over seks timer, og på enkelte lokasjoner er det ikke installert reservestrøm. Bakgrunnen for forslaget er erfaringer med stormen Dagmar i romjulen Under stormen var om lag 40 prosent av de mobile basestasjonene i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal 18 For en nærmere beskrivelse av kraftforsyningens beredskapsansvar, se vedlegg FOR nr 1157: Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften), 17-7, ledd f. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 22

25 utilgjengelige, og feilårsaken var nesten utelukkende utfall av primær strømtilførsel og reservestrøm, samt manglende transmisjon. Ifølge PT er kravet om 6 timer fastsatt med bakgrunn i praktiske forhold. Et slikt minstekrav medfører behov for plass til batterier ved basestasjonene. Enkelte steder vil det imidlertid kunne være plassbegrensninger. I bysentra er det for eksempel ikke alltid lov til å plassere blybatterier i kjellere dersom basestasjonen er lokalisert på tak av bygninger, og dette kan være en utfordring ved innføring av minstekravet. PT antar at innføring av 6 timers minstekrav om reservestrømkapasitet vil medføre betydelige investeringer for ekomtilbyderne. PT foreslår at minstekrav om reservestrømkapasitet i landmobile nett på 6 timer innføres over en periode på 5 år (innen ). 20 PT viser til at en heving av det generelle nivået for reservestrøm i mobilnettene vil bidra til at utfallet av ekomtjenester i mobilnettene forskyves. Dette gir brukerne mulighet til å kommunisere og forberede seg på langvarige utfall av elektrisk kraft. Nødnett er avhengig av transmisjon i leide linjer fra kommersielle ekomtilbydere for å kunne fungere. Reservestrøm i mobilnettet og tilhørende transmisjon har vist seg å være lavere enn den planlagte reservestrømmen i pågående utbygging i Nødnett. Dersom Nødnett skal kunne fungere ut i fra planlagt varighet og reservestrømmen på 8 timer på 85 % av Nødnetts basestasjoner og 48 timer på 15 % av basestasjonene skal få effekt, er det behov for å investeringer i reservestrøm i transmisjonsnettet som Nødnett er avhengig av for å kunne fungere. Innføring av en prioritetsordning i mobilnettene I mars 2013 sendte PT ut på høring et forslag til forskrift om prioritet i mobilnett. Formålet med en prioritetsordning er å kunne gi brukere med ansvar for samfunnsviktige oppgaver bedre tilgjengelighet i mobilnettene i krisesituasjoner hvor disse nettene er hardt belastet. Forslaget pålegger tilbydere av mobilnett å tilby prioritet til disse brukerne. Brukere av Nødnettet som brann, politi og helse utøver samfunnsfunksjoner som kan gi behov for prioritet. Imidlertid dekker Nødnettet andre behov enn det en vil få dekket gjennom prioritet i offentlige mobilnett. For brukere av Nødnettet som også er kritisk avhengig av å 20 Post- og teletilsynet (2013): Varsel om vedtak: minstekrav til reservestrømskapasitet i landmobile nett. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 23

26 kommunisere i det offentlige mobilnettet, kan prioritet i mobilnett sees på som et supplerende beredskapstiltak. PT arbeider nå med å gå gjennom høringsinstansenes innspill, og det er satt av øremerkede midler til tiltaket i revidert nasjonalbudsjett PT anbefaler økt beredskap ved lengre strømbrudd I vurderingen av behovet er det også relevant å se på hva andre aktører har uttrykt av behov for beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. I etterkant av ekstremværet Dagmar i desember 2011 publiserte Post- og teletilsynet (PT) en rapport som analyserer erfaringene etter Dagmar. 22 I rapporten beskrives tiltak for å unngå konsekvensene av lengre tids strømutfall og manglende muligheter for telekommunikasjon. PT foreslår blant annet at reservestrømkapasiteten på basestasjoner hvor Nødnett er samlokaliserte med mobiloperatører skal økes til tre døgn. Dette anslår PT til å gjelde om lag basestasjoner. I tillegg foreslår PT en generell styrking av reservestrømberedskapen hos de kommersielle teleoperatører. PTs forslag innebærer at Nødnett vil kunne være operativt med reservestrømdrift i prioriterte områder så lenge en krise varer. Dette vil sikre at nødetater og andre organisasjoner med beredskapsansvar vil ha kommunikasjon som muliggjør effektiv ledelse og samordning av rednings- og hjelpearbeid under krisesituasjoner. Om det installeres reservestrømanlegg med tilstrekkelig effekt og varighet til også å forsyne de kommersielle ekomtilbyderne på disse samlokasjonene, vil det også sikre publikums mulighet til å opprettholde livsviktig samband mellom befolkningen og beredskapsorganisasjonene. Dette vil samlet gi en betydelig styrking av samfunnssikkerheten i Norge. 3.2 Etterspørselsbaserte behov Til syvende og sist er det den enkelte innbygger i Norge som har behov for beredskap for nødkommunikasjon ved ekstremhendelser og lengre strømbrudd, selv om det er beredskapsaktørene som er brukere av kommunikasjonsutstyret. Trygghet for at nødkommunikasjon vil fungere i ekstremsituasjoner som ingen kanskje kan tenke seg at kan inntreffe, er et selvstendig behov i befolkningen. Karakteristisk for de store katastrofene er at de kommer helt uventet, slik som terroranslaget i Oslo 22. juli 2011, i 21 Post- og teletilsynet (2013): Forslag til forskrift om prioritet i mobilnett. 5. mars Post- og teletilsynet Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar. PT-rapport nr Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 24

27 New York 11. september 2001, eller orkanen Katarina som spesielt rammet New Orleans i Selv om befolkningen også etterspør trygghet for at samfunnet vil fungere i situasjoner vi ikke kan tenke oss, vil etterspørselen etter beredskap først og fremst avhenge av hvilken risiko det er for hendelser som enten har skjedd tidligere eller vi anser det sannsynlig at vil kunne skje i fremtiden. For å belyse dette har vi sett nærmere på worst case scenarioer fra DSBs nasjonale risikobilde og risiko- og sårbarhetsanalyser for fylker som særlig er utsatt for ekstremvær med særlig vekt på hendelser som kan medføre langvarige strømbrudd. Langvarige strømbrudd kan være en direkte konsekvens av worst case-scenarioer, men også oppstå uavhengig av slike. Uavhengig av hvordan det langvarige strømbruddet oppstår er nødetatene avhengige av å opprettholde sin daglige drift når dette inntreffer Strømbrudd i Norge Ekstremvær i Skandinavia siste tiår har medført langvarig strømbrudd for større befolkningsgrupper. Dette kapittelet beskriver årsaker, varighet og rettingstid for strømbrudd i Norge. Det er ulike definisjoner på varigheten for lengre strømbrudd. Enkelte risiko- og sårbarhetsanalyser definerer langvarige strømbrudd fra fire timer og oppover. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innførte i 2007 en ordning der nettselskapene må utbetale kompensasjon til sluttbrukere ved strømbrudd med en varighet på over 12 timer. Kraftforsyningen definerer på samme måte et langvarig strømbrudd som et enkelt avbrudd som varer mer enn 12 timer. Driftsforstyrrelser - varighet og årsaker Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) samler inn og tilrettelegger statistikk over avbrudd for alle nettselskaper og fylker i Norge. Det kan være ulike årsaker til brudd i strømforsyningen. Statnett, som eier og driver hovedparten av sentralnettet, innhenter årlig informasjon om årsaker til brudd. Statistikken viser at størsteparten av bruddene skyldes «omgivelsene», herunder tordenvær, vind, snø, forurensing, fugl eller vegetasjon (trefall). Tordenvær er den største årsaken. 23 I Norge deles nettet inn i de tre nivåene distribusjonsnett, regionalnett og sentralnett. Distribusjonsnett er lokale nett som sørger for distribusjon av kraft til husholdninger, tjenesteyting og industri 23 Statnett sin feilstatistikk Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 25

28 (sluttbrukere), og har en spenning fra 1 til 22 kv. Regionalnett er bindeledd mellom sentralnett og distribusjonsnett. Spenningsnivået på dette nettet er i hovedsak 66 kv og 132 kv. Gjennom det landsdekkende sentralnettet overføres strøm fra landsdel til landsdel, og produksjon og forbruk bindes sammen av sentralnettet. Nettet gir aktørene i alle landsdeler adgang til en markedsplass og sentrale utvekslingspunkt i alle regioner, og har i hovedsak en spenning på 300 eller 420 kv spenning. Driftsstatistikk fra NVE viser at de fleste driftsforstyrrelser som medfører strømbrudd generelt sett forekommer i distribusjonsnettet (1 til 22 kv). Tabellen under viser driftsforstyrrelser som også har medført strømbrudd/avbrudd for sluttbrukere. 24 Planlagte utkoblinger, som ofte er varslede, er ikke inkludert i denne statistikken. Både korte og langvarige driftsforstyrrelser er inkludert i tallene. Det gjøres oppmerksom på at det høye antallet i driftsforstyrrelser i 2011 i hovedsak skyldes orkanen Dagmar romjulen Tabell 3-1 Driftsforstyrrelser i distribusjonsnett (1-22 kv) og i øvrig nett (regionalnett og sentralnett ( kv)) kv kv Kilde: Driftsforstyrrelser fordelt på årsak og varighet, NVE Av driftsforstyrrelser i distribusjonsnettet var årsaken til de fleste forstyrrelsene «omgivelser», og for værrelaterte hendelsene er det tordenvær, vind og snø/is som hyppigst gir driftsforstyrrelser som også medfører strømbrudd, samt kategorien vegetasjon som i all hovedsak innebærer trefall over kraftnettet. 24 NVE har bearbeidet statistikk fra Statnett som viser driftsforstyrrelser som også har medført langvarige strømutfall. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 26

29 Strømbrudd over 8 timer, som per i dag er planlagt som minimum reservestrømkapasitet i Nødnett, inntreffer svært sjelden. Strømbrudd med en varighet på 48 timer inntreffer enda sjeldnere. Samtidig er det verdt å merke seg at ettersom det per i dag at er planlagt at Nødnett vil ha reservestrøm på 48 timer på de mest sentrale basestasjonene innebærer dette at økt reservestrømkapasitet i Nødnett ikke vil ha direkte nytteeffekter for de aller fleste områder. Få strømbrudd for sluttbruker i regional- og sentralnettet Statnett eier og driver hovedparten av sentralnettet, som kan beskrives som riksveiene i norsk strømforsyning. Statnett utarbeider årlige statistikker over driftsforstyrrelser og feil i regional- og sentralnettet med spenningsnivå kv. Med driftsforstyrrelse menes utløsning, påtvungen eller utilsiktet utkobling eller mislykket innkobling som følge av feil i kraftsystemet. Både overføringsanlegg og produksjonsanlegg inngår i statistikken. Svært mange driftsforstyrrelser i regional- og sentralnettet medfører ikke avbrudd for sluttbruker. Av totalt 610 driftsforstyrrelser medførte nær 70 % ikke avbrudd (417) i Av strømbruddene er det igjen få som er langvarige. I 2012 var det bare 15 strømbrudd over 120 minutter, noe som utgjør 2,5 % av det samlede antallet driftsforstyrrelser dette året. I perioden 2003 til 2012 utgjorde strømbrudd over 120 minutter 4,9 % av det samlede antallet driftsforstyrrelser. Det fremgår ikke av statistikken hvor mange av disse strømbruddene som var over 8 timer. Tabellen nedenfor viser fordelingen av driftsforstyrrelser og avbruddsvarighet i regional- og sentralnettet. Tabell 3-2: Fordeling av driftsforstyrrelser med hensyn på avbruddsvarighet Årsgj.snitt Årsgj.snitt Varighet Antall Andel min ,4 % 66,6 % 3-30 min ,8 % 8,8 % min ,5 % 13,2 % 120 min ,5 % 4,9 % Sum % 100 % Kilde: Statnett Årsstatistikk Driftsforstyrrelser og feil i kv nettet Som tabellen viser er det gjennomsnittlig ikke mer enn 38 avbrudd per år der varigheten av strømbruddet er på mer enn 2 timer. Slike gjennomsnittsbetraktninger er imidlertid til dels misvisende og kan variere sterkt fra år til år. Under Stormen Dagmar så var flere kunder var Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 27

30 uten strøm i perioder over 48 timer og mange også i mer enn 72 timer. Ved ekstreme hendelser i fremtiden vil det derfor kunne forekomme situasjoner der man er uten strøm i lengre perioder. I lys av dette er det nyttig å se på hva som forårsaker strømbrudd Strømbrudd årsaker og varighet NVE har utarbeidet statistikk for strømavbrudd kategorisert etter lengde på strømbruddene og årsak til strømbrudd. I tabellen nedenfor har vi gjengitt antall strømbrudd i ekstremåret 2011 med varighet og årsak til strømbrudd i distribusjonsnettet med spenningsnivåer på 1-22 Kilovolt som er det nettet hvor driftsforstyrrelser med lang varighet hyppigst inntreffer. Tabell 3-3: Antall driftsforstyrrelser fordelt på årsak og varighet (1-22 kv) Årsak/Varighet strømavbrudd [0,2 t> [2 t,4t> [4 t,12 t> [12 t,24 t> [24 t,48 t> [48 t,72 t> [72 t, > Totalt antall avbrudd (Årsak ikke definert) Driftspåkjenninger Konstruksjon/montasje Mennesker/andre Mennesker/personale Omgivelser Teknisk utstyr Øvrige Totalsum Kilde: NVE Det er kategorien Omgivelser som hyppigst forårsaker strømbrudd. I tabellene nedenfor har vi derfor angitt en nærmere beskrivelse av årsaker til strømbrudd innenfor denne kategorien. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 28

31 Tabell 3-4: Antall driftsforstyrrelser fordelt på årsak og varighet (1-22 kv innenfor kategorien omgivelser) Årsak/Varighet strømavbrudd [0,2 t> [2 t,4t> [4 t,12 t> [12 t,24 t> [24 t,48 t> [48 t,72 t> [72 t, > Totalt antall avbrudd Anleggsarbeid 1 1 Annet arbeid/prøving 1 1 brann/eksplosjon Feilbetjening fremmedlegemer frost/tele fugl/dyr graving/sprenging 4 4 overbelastning 2 2 ras salt/forurensing setninger snø/is sprekk/brudd 1 1 tordenvær trafikkskade 1 1 trefelling ukjent vann/nedbør/fuktighet vegetasjon vind (tom) 4 4 Sum Kilde: NVE Tabellen viser at det er ulike former for vær og naturfenomener som er de hyppigste årsakene til strømbruddene. Ser man nærmere på de mest langvarige strømbruddene er det vind, tordenvær og vegetasjon (i all hovedsak trefall) som dominerer. Dette taler for at de lengste strømbruddene gjerne utløses av, eller sammenfaller med ekstremhendelser. 25 I tillegg til strømbruddene i distribusjonsnettet var det også et betydelig antall langvarige strømbrudd i overføringsnettet. I tabellen nedenfor har vi gjengitt varighet og årsaker til strømbrudd også i dette nettet. 25 Statistikken viser driftsforstyrrelser som har medført avbrudd for sluttbruker. Merk at det nødvendigvis ikke er slik at selve strømbruddet har like lang varighet som driftsforstyrrelsene. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 29

32 Tabell 3-5: Antall driftsforstyrrelser fordelt på årsak og varighet ( kv) Årsak/Varighet strømavbrudd [0,2 t> [2 t,4t> [4t, 12 t> [12 t,24 t> [24 t,48 t> [48 t,72 t> [72 t, > Totalt antall avbrudd (Årsak ikke definert) Driftspåkjenninger Konstruksjon/montasje Mennesker/andre Mennesker/personale Omgivelser Teknisk utstyr Øvrige (tom) Totalsum Kilde: NVE Tilsvarende som for i distribusjonsnettet er det også for overføringsnettet kategorien omgivelser som står for den største andelen av strømavbrudd. I kategorien nedenfor har vi angitt en nærmere beskrivelse av årsaker til strømbrudd innenfor denne kategorien Tabell 3-6: Antall driftsforstyrrelser fordelt på årsak og varighet ( kv) Årsak/Varighet strømavbrudd [0,2 t> [2 t,4t> [4 t,12 t> [12 t,24 t> [24 t,48 t> [48 t,72 t> [72 t, > Totalt antall avbrudd annet 2 2 brann/eksplosjon 2 2 fremmedlegemer 2 2 fugl/dyr 9 9 ras 3 3 salt/forurensing 9 9 snø/is tordenvær ukjent vann/nedbør/fuktighet vegetasjon vind (tom) 5 5 Sum Kilde: Driftsforstyrrelser fordelt på årsak og varighet, NVE Også for regional- og sentralnettet ser vi at det er ulike former for vær og naturfenomener som er de hyppigste årsakene til strømbruddene. Ser man nærmere på de mest langvarige strømbruddene er det vind, tordenvær, snø/is og vegetasjon som er de viktigste årsakene. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 30

33 Dette tilsier at de lengste strømbruddene gjerne utløses av, eller sammenfaller med ekstremhendelser. Erfaringer fra Norge og Sverige de senere årene viser imidlertid at ekstreme situasjoner med behov for redningsarbeid vil kunne pågå over lengre perioder. I Tabell 3-7 nedenfor har vi gjengitt varigheten av strømbrudd, og antallet kunder som ble berørt for stormene Dagmar på Vestlandet samt Per og Gudrun i Sverige. Redningsarbeidet i en krisesituasjon vil kunne måtte pågå like lenge som strømbruddets varighet. Sykehjem og hjemmeboende eldre vil kunne ha behov for å evakueres dersom man ikke har nødaggregater som alternativ strømkilde. I forbindelse med de nevnte uværene i Norge og Sverige var det også behov for et betydelig rednings- og opprydningsarbeid. Fra fylkesberedskapssjefen i Sogn og Fjordane har vi fått opplyst at følgende om varigheten for rednings og opprydningsarbeidene som pågikk i fylket under stormen Dagmar: Redningsaksjoner i regi av politiet som direkte konsekvens av stormen pågikk så lenge stormen varte det vil si i om lag 6 timer. Politiet måtte rykke ut på kortvarige og akutte hendelser i denne fasen, men det var til sammen få hendelser. Redning av liv og helse i et bredere perspektiv (det vil si koordinerings- og informasjonsarbeid som også involverte kommuneledelse) pågikk 24 til 48 timer, eller så lenge strømbruddet varte i dette fylket. Det tok 48 timer før de viktigste veiene var ryddet slik at man kunne kjøre ambulanse til sykehuset i Førde, og 24 timer før veiene til Bergen var ryddet og tilgjengelig for ferdsel. Opprydningsarbeid i Statens Vegvesen pågikk i opptil ett år etter Dagmar. Klimarelaterte hendelser er i dag en viktig årsak til feil og avbrudd som skjer innen kraftforsyningen, og det kan ikke utelukkes at ekstreme værforhold kan opptre på andre steder enn tidligere erfart. På nye problemområder er ikke nødvendigvis alle installasjonene i strømnettet rustet til å motstå økte klimabelastninger uten tilpasningstiltak. 26 Ekstremvær genererer ofte problemer med å opprettholde strømforsyningen, normal telekommunikasjon og ikke minst øker sannsynligheten for følgeskader som nødetatene må være forberedt på å håndtere. 26 Klimautfordringer i kraftsektoren NVEs innspill til NOU om klimatilpassing Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 31

34 Tabellen under viser noen eksempler på klimaforhold som har gitt langvarige strømbrudd de siste 20 årene. Tabell 3-7: Langvarige strømbrudd de siste 20 år År Område og årsak til strømbrudd Varighet strømbrudd 2011 Sør-Norge - orkan Over en uke før de siste kunder fikk igjen strømforsyningen 2007 Nord-Salten/Steigen - uvær Ca. 5 døgn 2006 Lofoten/Værøy & Røst kabelbrudd Flere uker 2005 Nord-Troms/Skjervøy m.m. uvær Opptil 6 døgn 2003 Østlandet - orkan Opptil 3 døgn 2002 Østlandet - tordenvær Opptil 3 døgn 1993 Midt-/Nord-Norge - orkan Opptil 3 døgn 1992 Nordmøre mv. - orkan Opptil 5 døgn Kilde: Meteorologisk institutt Store naturhendelser som orkaner kan generere mange tusen feil som nødvendigvis vil ta tid å reparere. Begrenset fremkommelighet på vei, avbrudd i offentlig telekommunikasjon og farlig oppryddings- og reparasjonsarbeid bidrar til ytterligere tidskrevende arbeid. Oversikten over viser at det i løpet av de siste 20 årene har vært ca. 8 hendelser som har medført at strømmen har vært borte mellom 3-6 døgn. Det kan videre se ut som slike hendelser kommer hyppigere enn tidligere. Gjenopprettingstid for strømbrudd Figuren under viser mengde ikke-levert energi (ILE), det vil si den mengden energi som ville blitt levert til kunder dersom avbrudd ikke hadde inntruffet. Som det fremgår av figuren, utgjorde mengden ILE i ,11 av den totale mengden levert energi (MWh/GWh). Det relativt sett høye nivået på mengden ikke levert energi i 2011 sammenlignet med øvrige år skyldes hovedsakelig orkanen Dagmar som traff Nord-Vestlandet og store deler av Østlandet i romjula Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 32

35 Figur 3-1 Ikke-levert energi (ILE) i perioden (Kilde: NVE) I NVEs tallmateriale skilles det mellom langvarige og kortvarige avbrudd i strømforsyningen. Langvarige brudd er brudd over 3 minutter. I tillegg rapporteres det blant annet om gjennomsnittlig rettingstid per avbrudd og gjennomsnittlig avbruddsvarighet per påvirket sluttbruker. Statistikken viser at gjennomsnittlig rettingstid per avbrudd har ligget på litt over 1 time i perioden Gjennomsnittlig avbruddsvarighet per påvirket sluttbruker har i samme periode ligget på litt over 3 timer. Året 2011 bidrar til å dra opp snittet betydelig da gjennomsnittlig avbruddsvarighet per påvirket sluttbruker var på nesten 6 timer. Figuren under viser utviklingen i de to størrelsene fra 2005 til Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 33

36 Timer Figur 3-2 Opprettingstid per avbrudd og avbruddsvarighet per påvirket sluttbruker Opprettingstid per avbrudd Avbruddsvarighet per påvirket sluttbruker Kilde: NVE De regionale tallene viser imidlertid at det er store forskjeller rundt i landet. For eksempel var gjennomsnittlig avbruddsvarighet per påvirket sluttbruker i 2011 på nesten 24 timer i Sogn og Fjordane og på timer i Hedmark og Møre og Romsdal. Erfaringstall fra stormen Dagmar i 2011 viser at selv om de fleste feil var rettet innen 6 timer, var det enkelte steder i landet hvor ikke alle feil var rettet innen 48 eller 72 timer. I Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal var det fortsatt noen få feil som ikke var rettet etter 72 timer og de siste kundene måtte vente over en uke før strømmen var tilbake i disse områdene. Dette er kunder som typisk har hus, hytter eller installasjoner lengst ute i distribusjonsnettet. Figuren under viser andel av feil som var rettet innen 6, 24, 48 og 72 timer i alle Norges fylker under stormen Dagmar. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 34

37 Figur 3-3 Prosent av feil for strømkunder som ble rettet innen 6, 24, 48 og 72 timer under stormen Dagmar i 2011 Kilde: NVE Om lag strømkunder ble berørt av uværet i romjulen fikk kunder strømmen tilbake i løpet av en time. Om lag kunder uten strøm over seks timer etter avbruddet. Over opplevde mer enn 12 timers avbrudd. Etter 24 timer var over kunder var fortsatt strømløse. Antallet sank til over etter 36 timer. Over kunder var fortsatt strømløse etter to døgn, etter det hadde gått tre døgn var tallet redusert til Nær kunder opplevde avbrudd i over fire døgn, over 300 i over fem døgn, og om lag 150 i 6-10 døgn. I forbindelse med ekstremværet Dagmar mobiliserte energiselskapene mobiliserte over personer i arbeidet med å gjenopprette strømforsyningen så raskt som mulig. Selskapene benyttet seg i stor grad av egne ansatte, men samarbeidet også med andre leverandører. Deres egen vurdering var at gjenopprettingen av de mange skadene var tilfredsstillende, og det var ikke betydelige forskjeller i gjenopprettingstiden for de rammede fylker og distrikter. For noen selskaper tok rettingen av feil for et større antall kunder vesentlig lengre tid enn gjennomsnittet. For enkelte av disse hang dette sammen med svikt i innmatingen av strøm fra regionalnettet. Når stormen inntraff midt i julehelgen ble mannskaper raskt innkalt for å skaffe oversikt over skader og starte gjenoppretting. Selskapene innhentet sine medarbeidere, men også tidligere ansatte, skogsentreprenører og andre eksterne ressurser. Gjenopprettingsarbeidet Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 35

38 bestod i få oversikt over feil, feilsøking, seksjonering, skogrydding, mastereising, trafoskifte og så videre. Fremdriften i opprydningsarbeidet ble begrenset av uvær og mørke i den første fasen. Sterk vind gjorde at arbeidsoppdrag i perioder måtte settes på vent. Også infrastruktur var rammet det var utfordringer med uegnet flyvær for helikopter, ras og stengte veier. 27 Dersom strømbruddene varer utover planlagt tid for reservestrøm i Nødnett vil brukerne som vanligvis benytter seg av Nødnett som kommunikasjonsplattform måtte basere seg på eventuelle andre tilgjengelige løsninger i området som ikke er avhengig av strømforsyning. Løsningene vil kunne variere fra region til region og kommune til kommune, men kan eksempelvis være satellitt-telefoner eller VHF-baserte løsninger. En svakhet ved disse er imidlertid at de i liten grad muliggjør mange til mange kommunikasjon, samt effektiv ledelse og koordinering av ressursene. Rednings- og oppryddingsarbeid vil derfor bli vesentlig hemmet Risiko for strømbrudd i ulike regioner Vi har gjort en gjennomgang av DSBs nasjonalt risikobilde, fylkesvise risiko- og sårbarhetsanalyser og gjennomførte beredskapsøvelser med formål å identifisere sårbarhet, risiko og konsekvens av langvarige strømbrudd for utvalgte fylker. I gjennomgangen har vi sett nærmere på fylker med en stor andel av landets befolkning hvor et langvarig strømbrudd kan få stor konsekvens, og fylker som er værutsatt eller har et el-nett som er sårbart og dermed relativt sett har høyere sannsynlighet for langvarige strømbrudd. DSBs nasjonale risikobilde og de fylkesvise risiko- og sårbarhetsanalysene for ulike fylker viser at risikoen for og konsekvensen av lengre strømbrudd varierer noe mellom landsdelene. Større eller langvarige bortfall av kraft vurderes som lite sannsynlig i fylkene Oslo og Akershus. I Rogalands risiko- og sårbarhetsanalyse er vurderingen at det ikke er usannsynlig med strømbrudd i tettbygde strøk som kan vare i flere dager, mens ekstremvær som kan medføre strømutfall i inntil fem dager vurderes som lite sannsynlig i Hordaland. Bortfall av strøm over flere dager vurderes som sannsynlig i risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelagsfylkene. 28 Finnmark har gammelt strømnett som er sårbart for klimaendringer, og fylket er sårbart for strømbrudd, ifølge fylkets risiko- og sårbarhetsanalyse 29. Nordland har linjenett og utfordrende topografi og klima, noe som medfører økt sannsynlighet for brudd 27 NVE (2012): Førsteinntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen Rapport nr Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (2008): Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelagsfylkene. Delrapport juni Fylkesmannen i Finnmark (2008): Fylkes-ROS for Finnmark. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Finnmark fylke. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 36

39 og lavere leveringssikkerhet for strøm. Da risiko- og sårbarhetsanalysen ble utarbeidet i 2011, var vurderingen at de alle fleste områder og abonnenter hadde strømtilførsel med gode reserveløsninger med reservelinjer som overtar forsyning ved utfall av hovedlinjen. For en mer utfyllende beskrivelse av aktuelle risikoscenarioer i de aktuelle fylkene med tilhørende konsekvenser, se vedlegg 12 og 13. De ulike risiko- og sårbarhetsanalysene viser at det er behov for beredskap for en rekke typer ekstremhendelser som kan ramme de ulike delene av landet. Sannsynligheten for at disse hendelsene vil kunne forårsake eller sammenfalle med lengre strømbrudd synes å variere. Sårbarheten overfor lengre strømbrudd synes å være størst i de mer perifere regioner. Det er imidlertid viktig å ha med seg at konsekvensen av et strømbrudd i de mer sentrale regioner vil kunne være betydelig større, selv om sannsynligheten for at det inntreffer vil være mindre Ekstremvær Risiko- og sårbarhetsanalysene omtalt ovenfor viser at det er kriser knyttet til ulike former for ekstremvær som synes å være den viktigste årsaken til langvarige strømbrudd i de fleste regioner og for landet som helhet. I dette kapittelet beskriver vi derfor trusselen knyttet til ekstremvær nærmere i detalj. Ekstremvær kan beskrives som situasjoner hvor vind eller nedbør er så kraftig, eller hvor forventet vannstand er så stor at været utgjør en fare for liv, sikkerhet, miljø og materielle verdier. 30 Ekstremvær kan omfatte stormer, orkaner, isstormer, mye nedbør (inkludert store snømengder) og ekstreme temperaturer. Det er ventet at klimaendringene vil føre til mer ekstremvær i årene som kommer. I de senere årene har flere land i verden blitt sterkt rammet av naturkatastrofer og ekstremværsituasjoner. Fra 1970 frem til i dag har det på verdensbasis vært en gradvis økning i antall naturkatastrofer, og følgelig de økonomiske tapene også steget. På verdensbasis mistet svært mange (ca ) livet på grunn av slike hendelser i 2010, og de økonomiske kostnadene ble svært store som følge av naturkatastrofer eller hendelser utløst av ekstremvær. Ekstremvær med varierende styrke og omfang forekommer et eller annet sted i Norge på omtrent årlig basis Jf. Meteorologisk institutt: 31 For Meteorologisk institutts oversikt over ekstremvær i Norge de siste 20 år, se vedlegg 9. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 37

40 Erfaringer med ekstremvær Stormen Dagmar rammet Norge, Sverige og Finland i desember 2011 med vinder over orkan styrke. Naturskadeerstatningen ble anslått til 1,1 milliarder kroner, og kraftforsyningen ble rammet. Til sammen kunder mistet strømmen, og av disse var uten strøm i over et døgn. Internett samt fastnett og mobilt nett for telefoni falt ut for mange tusen kunder. Nødnettet i Akershus og Buskerud hadde redusert dekning som følge av strømutfallet. Infrastruktur som hovedveier og mindre veier ble stengt, ferjer var ute av drift og jernbanestrekninger ble stengt. Dette vanskeliggjorde nettselskapenes opprydningsarbeid og feilretting og for kommunenes håndtering av hendelsen. Stormen Gudrun i januar 2005 omtales som den mest ødeleggende stormen som har rammet Skandinavia i moderne tid. I Sverige, som ble hardest rammet, omkom 18 personer. Omtrent innbyggere mistet strømmen, og store skogsområder ble ødelagt. Kostnadene som stormen påførte næringsliv og offentlig sektor er anslått til ca. 20,8 milliarder kroner. Stormen Per rammet et betydelig større geografisk område enn stormen Gudrun. Totalt om lag kunder ble rammet av strømbrudd som følge av Per, og de aller fleste hadde fått tilbake strømmen innen ett til to døgn. 32 I 1992 tok nyttårsorkanen på Nordmøre ett menneskeliv. Dette var en av tidenes største naturkatastrofer i Norge målt i tapte verdier. Det samlede økonomiske tapet ble anslått til vel to milliarder kroner (eksklusiv egenandeler og tap ved driftsproblemer). Orkanen skadet til bygninger, og det var også betydelige skader på infrastruktur, kulturminner, havbruksanlegg og ikke minst på skog. Bortfall av elektrisk kraft ga betydelig driftstap for næringslivet, og kriselignende provisoriske energiløsninger ble enkelte steder tatt i bruk i lang tid. Kraftbransjens erfaringer med strømbrudd og feilretting under stormen Dagmar NVE har oppsummert kraftbransjens erfaringer med strømbrudd og feilretting under stormen Dagmar, og anbefalt tiltak som kan bidra til økt strømberedskap. 33 Etter Dagmar bestod gjenopprettingsarbeidet i å få oversikt over feil, feilsøking, seksjonering, skogrydding, mastereising, trafoskifte, etc. 32 Statens energimynidghet (2007): Utvärdering av stormen Per. Konsekvenser och lärdomar för en tryggare energiförsörjning. ER 2007:37 33 Norges vassdrags- og energidirektorat: Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar julen NVE-rapport Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 38

41 I hovedsak håndterte selskapene situasjonen med egne ressurser. Selskapene kalte også inn ekstra ressurser utenfor eget selskap, i hovedsak for å få hjelp til linjebefaring (blant annet bistand med helikopter) og skogrydding. Selskapene prioriterte reparering av høyspent-nett for å få gjenopprettet normal drift for et størst mulig område for flest kunder. Helseinstitusjoner, vannforsyning og dyrehelse ble også prioritert i feilrettingsarbeidet. I samme rapport er det av kraftselskapene foreslått en rekke tiltak som kan sikre oss bedre mot lengre strømbrudd. Tiltak som kan bidra til å sikre strømforsyningen som anbefales av NVE er: Kabling Øke bredde på ryddegater Dimensjonere luftledninger mot maksimale påkjenninger Kortere linjespenn og/eller større faseavstand for å unngå at fasene slår seg sammen Gå igjennom seksjoneringsmuligheter i nettet Forbedre skogrydding, fokus på robuste trær i kanten av traseene og etablerte granfelt Tiltak på rasutsatte steder. Flere fjernstyrte brytere ute i nettet. Opplæring av flere av egne montører til å ha kompetanse på å fjerne store trær. Tilgang til mannskaper som kan klatre i stolpe. Maskiner eller detonerende lunt for rydding av skog. Opplæring av flere til slik sprengning. Innkjøp av egnet belysningsutstyr for personell og på kjøretøy. Mer tilgang på eksterne, profesjonelle skogryddere. Oppmerksomhet på helikopterbistand. Vurdere innkjøp av flere nødstrømsaggregater hos kraftselskapene. Forbedre rutinene for feilregistreringer og meldinger som kommer fra kunder. Føring av personallister med lokasjon i kart, med oversikt over arbeids- og hviletid. Samtidig kan tiltak som styrker strømberedskapen foreslått av NVE bidra til at risikoen for strømbruddene forekommer reduseres. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 39

42 Risiko for fremtidig ekstremvær i Norge Med utgangspunkt i faktiske observasjoner og sannsynlighetsberegninger kan man estimere returperioder for ekstreme vindforhold. Returperiode sier noe om hvor ofte ekstreme vindforhold forekommer, og for Mørekysten er returperioden for orkan med samme styrke som den i 1992 estimert til over 200 år. 34 Klimamodeller viser liten eller ingen endring i gjennomsnittlige vindforhold i Norge frem mot år DSB anslår likevel at det vil være noe økt sannsynlighet for kraftig storm og orkan de kommende tiårene, også i Oslofjordregionen og andre områder som ikke har vært rammet av denne typen ekstremvær. Trær som faller over kraftlinjer gjør at kraftforsyningen særlig sårbar for stormer. Mangel på nedbør i Norge medfører knapphet på strøm. Dersom vanlige prismekanismer og import og eksport av strøm ikke er tilstrekkelig for å oppnå balanse mellom produksjon og forbruk kan rasjonering av strøm være aktuelt for å motvirke sterkt reduserte strømleveranser eller fullstendig bortfall av strøm. Kraftige stormer og orkaner er de formene for ekstremvær som forårsaker størst skader i Norge, særlig i kombinasjon med stormflo. Utgangspunktet for sterke stormer og orkaner er lavtrykk som frigjør varme som ofte fører til store nedbørmengder. Det kan samtidig oppstå stormflo som følge av at vannstanden stiger på grunn av sterk vind og lavt lufttrykk. Stormflo skaper ytterligere konsekvenser og utfordringer i tillegg til de som følger av sterk vind. Klimamodeller viser liten eller ingen endring i gjennomsnittlige vindforhold i Norge fram mot år Men samtidig vil en tendens de kommende tiårene være noe økt sannsynlighet for kraftig storm og orkan, også i områder som tidligere ikke har vært rammet av denne type ekstremvær, for eksempel Oslofjordregionen. Det kan forekomme tilfeller med sterk vind fra uvanlige vindretninger. Skader på bygninger som følge av vind og flygende gjenstander er typiske konsekvenser av ekstreme vindforhold. Kraftforsyningen er også sårbar for stormer, og særlig er trær som faller over kraftlinjer et problem. Da en rekke infrastrukturer og samfunnsfunksjoner er avhengig av kontinuerlig strømtilførsel, vil bortfall av strøm i seg selv medføre svært store utfordringer for samfunnet. I tilfeller der stormer og orkaner fører med seg store nedbørmengder, kan dette også medføre problemer for vann- og avløpssystemer. 34 Meteorologisk institutt (www.met.no) i DSB (2013): Nasjonalt risikobilde Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 40

43 Basert på historiske erfaringstall og teoretisk kunnskap defineres det gjerne gjentaksintervaller for ekstremvær. En 50-årsstorm forventes eksempelvis å kunne forekomme en gang hvert femtiende år. Slike begreper er imidlertid til dels misvisende for vårt formål. Når en storm som Dagmar beskrives som en femtiårsstorm innebærer dette at denne type storm med den gitte vindretningen på det gitte stedet i snitt kun vil forekomme hvert femtiende år. Dette innebærer ikke at like sterke stormer ikke godt kan tenkes å ramme andre steder, eller med noe ulike vindretninger oftere enn hvert femtiende år. NVE har vurdert gjentaksintervall på ti steder med store stormskader i Norge. Vindretningen fra Sør-Vest/Vest under Dagmar bidro til at skadeomfanget ble betydelig, og det er sjelden man opplever vindkast fra denne retningen. Studien at gjentaksintervallet for en storm med tilsvarende omfang/styrke/vindretning som Dagmar vil spenne fra hvert førtiende år til hvert hundrede år for de geografiske områdene som ble analysert. Tilsvarende vind uavhengig av vindretning må påregnes hvert tiende år til førtiende år for de samme geografiske områdene som ble analysert Risiko for uforutsette hendelser DSBs nasjonale risikobilde og de fylkesvise risiki og sårbarhetsanalysene beskriver alle en rekke tenkte scenarier for katastrofer som kan inntreffe. Sannsynligheten for at disse hendelsene vil inntreffe i den nærmeste fremtid vil for mange av scenariene bli vurdert som svært små. Det forholdet at katastrofer per definisjon er svært sjeldne, tilsier i seg selv at sannsynligheter vanskelig lar seg beregne. 36 Noen katastrofer er også slik at en i forveien ikke har hatt evnen til å forestille seg at de kunne skje. Usikkerheten gjelder derfor ikke bare mangelen på en sannsynlighetsfordeling, men at det mulige utfallsrommet ikke er kjent. I følge Nassim Talebs bok The Black Swan (2010) er det karakteristisk for mange store katastrofene at de kommer helt uventet, slik som terroranslaget i New York 11. september 2001, eller orkanen Katarina som spesielt rammet New Orleans i Taleb omtaler denne typen katastrofer som Black Swans eller unknown unknowns fordi man på forhånd i liten grad har tenkt over mulighetene for at hendelsene i det hele tatt kunne inntreffe. 35 NVE (2012): Vinden som blåste i fjor. Hvor sterk var Dagmar? NVE-rapport nr. 41, november Finansdepartementet (2012): NOU 2012: 16. Samfunnsøkonomiske analyser. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. februar Avgitt til Finansdepartementet 3. oktober Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 41

44 Et problem med Black Swans i forebyggingsøyemed er imidlertid at historien sjelden gjentar seg, slik at det er vanskelig å ta direkte lærdom av slike unike historiske erfaringer. Taleb skriver at det er en tendens til at man undervurderer sannsynligheten for ukjente katastrofer i forveien (ex ante), og at man overvurderer sannsynligheten for at en katastrofe som er skjedd, skal gjenta seg i ettertid (ex post). Spesielt kan spektakulære ulykker få mye oppmerksomhet i opinionen, med den følgen at uforholdsmessig store ressurser blir brukt for å hindre en gjentakelse i framtiden på bekostning av risikoreduksjon i andre sammenhenger Utvikling i samfunnets sårbarhet Sårbarhet er en viktig problemstilling i samfunnet, og kan gjøre seg gjeldende for den enkelte og for samfunnet som helhet. En rekke husholdninger kritisk avhengige av elektrisitet til oppvarming. Husholdninger baserer seg ofte på en fortløpende tilgang til varer og tjenester, og konsekvensene for husholdningen kan bli stor hvis tilgangen på varer og tjenester svikter. Samfunnets sårbarhet forsterkes av gjensidig avhengighet mellom forskjellige sektorer. Telekommunikasjon er svært avhengig av kraftforsyning og kraftforsyningen er svært avhengig av telekommunikasjon. Avhengigheten av teknologi og en stadig sterkere forventning om at rett produkt eller tjeneste skal kunne leveres på rett sted til rett tid, representerer en særlig beredskapsmessig utfordring for det moderne samfunn. Funksjoner og infrastruktur som samfunnet er svært avhengig av for å kunne opprettholde ordinær drift omtales gjerne som samfunnskritiske funksjoner eller kritisk infrastruktur. Det er en særlig utfordring å arbeide for at sårbarheten innen disse funksjonene reduseres, ifølge St.meld. nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet Samfunnets avhengighet av elektronisk kommunikasjon Elektronisk kommunikasjon er avgjørende for opprettholdelse av vitale tjenester i samfunnet, ifølge Infrastrukturutvalget (NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst). Hvis IKTsystemene er utilgjengelige eller ikke virker som forutsatt kan det få store økonomiske konsekvenser for enkeltpersoner, virksomheter og offentlige etater, ifølge sårbarhetsutvalget (NOU 2000:24 Et sårbart samfunn). Tilgang til ekomtjenester har etter hvert fått direkte betydning tryggheten til befolkningen særlig i nød- og krisesituasjoner der den enkelte har behov for å varsle myndighet, søke informasjon via telefon, kringkasting eller Internett, eller føler behov for å komme i kontakt med sine nærmeste. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 42

45 Elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester er også viktige forutsetninger for at myndigheter, næringslivet, organisasjoner og den enkelte skal få utført dagligdagse arbeidsrutiner- og prosesser. Vi er i like stor grad avhengig av fungerende og stabile ekomnett som av andre viktige infrastruktursystemer som kraftnett, vei og jernbane. Betydningen av en sikker og robust infrastruktur for ekomtjenester er avgjørende for et velfungerende samfunn. I 2011 viste tre hendelser hvor sårbart det norske samfunnet er når elektronisk kommunikasjon som mobiltelefoni faller bort mai førte to kabelbrudd til at Telenors nett sviktet over store deler av landet. Snaue tre uker senere resulterte en serverfeil til at samme selskaps mobilnett falt ut i hele landet i 18 timer, samtidig som Østlandet ble rammet av storflom. I forbindelse med stormen Dagmar i romjulen ble store deler av Vestlandet herjet av ekstremvær, og ekomnettet kollapset som følge av at kraftforsyningen ble rammet. Etter de to første hendelsene utredet DSB og Post- og teletilsynet viktige beredskapsaktørers sårbarhet i forhold til brudd i ekomnettet. I rapporten kommer det blant annet fram at det er knyttet store forventinger til at elektroniske kommunikasjonstjenester fungerer. Likevel er det umulig å garantere at nettet aldri svikter. Analysen viste også at viktige beredskapsaktører, herunder kommunene, i liten grad har planlagt for konsekvensene dersom ekomtjenestene bryter sammen Utfasing av fastnettet gir økt sårbarhet i krisesituasjoner Store deler av det telefonnettet som har vært brukt i Norge hittil, er laget av kopperledninger. Nettet er gammelt og trenger mye vedlikehold, og derfor oppgraderes det hovedsakelig med mobil- eller fiberteknologi. En rekke tjenester, blant annet helsenettet, drives på fastnettet. Fastnettets teknologiske levetid forventes å være utløpt i løpet av Teknologien på dette feltet har stått stille i flere tiår, og det er allerede i dag en utfordring å skaffe tilveie reservedeler dersom komponenter i nettet skulle falle ned, og kompetansen på denne type utstyr og teknologi forvitres. Selv om Telenor og en rekke andre ekomtilbydere forsøker å 37 Kilde: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap 38 Kilde: DSB (2012): Samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektroniskkommunikasjon 39 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (2013): Teknologiskiftet i Telenors infrastruktur. Samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser ved Telenors utfasing av PSTN og ISDN-teknologien og sanering av deler av kobbernettet Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 43

46 forlenge leverandørenes support så er det ikke spørsmål om, men når, tale på kobber er faset ut. Når fastnettet faller bort vil en av de mulige kommunikasjonskanalene i en nødsituasjon forsvinne. Dette vil øke sårbarheten i en krisesituasjon. Post- og teletilsynet (PT) har vurdert konsekvenser av planlagte endringer i Telenors infrastruktur, knyttet til tradisjonell fasttelefonitjeneste. 40 PT har blant annet vurdert teknologiomleggingens konsekvenser for sikkerhet og beredskap i nett. Isolert vurderes det at robustheten er forskjellig i PSTN/ISDN nettene og i erstatningsproduktene. PSTN/ISDN teknologien er på mange vis foreldet. Mangel på reservedeler og kompetanse internt i organisasjonen representerer en sårbarhet som ikke erstatningsproduktene har i samme grad. På plussiden vil PSTN og ISDN kunne gi en ekstra robusthet som følge av muligheten i systemene for sentralmating av strøm. Dette betyr at selv om strømmen lokalt hos abonnenten forsvinner, vil fortsatt telefonen virke. Med unntak av muligheten for fjernmating av strøm anser PT erstatningsproduktet bredbåndstelefoni for å være et minst like robust produkt som telefoni levert over PSTN/ISDN. Når det gjelder bruk av mobilnettene som erstatning for PSTN/ISDN, er det ikke mulig på systemnivå å hevde at robustheten her er lavere, sett i lys av at PSTN/ISDN teknologiene er i sluttfasen av sin levetid. Mobilnettene er for det første bygget slik at det er stor variasjon på hvorvidt en sluttkunde har tilgang til en, to eller flere basestasjoner, noe som har betydning for tilgjengeligheten for sluttbruker til mobilnettene. I tillegg er det variasjon på hvorvidt basestasjonene sluttbruker er tilknyttet har mulighet for reservestrøm om den primære strømforsyningen svikter. Disse faktorene vil i stor grad påvirke opplevd robusthet for sluttkundene. Telenor opplyser at av deres basestasjonslokasjoner, er det rundt som ikke har reservestrøm. Dette er ifølge Telenor fordi det ikke har vært praktisk mulig å utplassere batterier på disse lokasjonene. Dette gjelder i hovedsak basestasjoner plassert på hus, ofte i byer, men også for en del stolpemontert utstyr hvor det ikke er gitt tillatelse til å plassere utstyr på bakken ved stolpen, og hvor det er begrenset hvor tung last som kan monteres i stolpen. 41 DSB har vurdert konsekvensene omleggingen får for samfunnssikkerhet og beredskap. DSBs generelle vurdering er at teknologiskiftet ikke kan sies å få større direkte beredskapsmessige konsekvenser for aktørene. Imidlertid vil overgangen til en felles plattform for nesten all 40 Teknologiskifte i Telenors Infrastruktur. Post og teletilsynet notat datert 18. mars Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 44

47 elektronisk kommunikasjon i Telenors nett medfører at ekomnett- og tjenester blir mer sårbare. Redundansen blir redusert, og ekomnettene vil i større grad enn i dag bli eksponert for ulike cyberangrep. DSB peker på at satelittelefoni kan være et alternativ til Telenors ekomnett- og tjenester, og at det bør legges til rette for enklere og sikrere bruk av dette. DSB mener at det positivt at nødetater og andre beredskapsaktører har tilgang til Nødnett, og at dette er en redundant løsning. Samtidig anbefales det at det utredes nærmere hvorvidt Forsvarets digitale nett kan være en alternativ redundant kommunikasjonsløsning når offentlig kommunikasjon faller ut i krisesituasjoner. 42 Samfunnet er i dag svært avhengig av elektronisk kommunikasjon, og gjør oss sårbare dersom ekstremvær eller andre hendelser gjør at elektronisk kommunikasjon faller ut. Fasttelefoni gir i dag en mulighet til beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. Denne kommunikasjonskanalen har imidlertid ikke ubegrenset varighet ved lengre strømbrudd siden fasttelefonnettet også er avhengig av strøm Risiko og sårbarhet for langvarige strømbrudd og behov for nødkommunikasjon Risiko for strømbrudd tilsier behov for beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. Tall fra NVE viser at strømbrudd med en varighet på over tre døgn har inntruffet åtte ganger de siste 20 årene, og ut i fra dette kan det sies at strømbrudd med såpass lang varighet inntreffer sjelden. Ut i fra at strømbrudd over tre døgn har forekommet seks ganger de siste 10 årene kan det imidlertid se ut til at strømbrudd over flere døgn inntreffer hyppigere enn tidligere, og utviklingen tyder også på at ekstremvær inntreffer hyppigere enn tidligere. Ifølge NVE må tilsvarende sterk vind som under Dagmar påregnes hvert 10. år til 40. år. Nød- og beredskapsaktører har behov for å kunne kommunisere for å opprettholde nødetatenes daglige drift og håndtere eventuelle hendelser som sammenfaller med langvarige strømbrudd. Risikoen for hendelser som medfører langvarige strømbrudd tilsier at det er behov for å øke beredskapen for nødkommunikasjon sammenliknet med planlagt nivå i Nødnett. Dette kan bidra til å sikre forutsigbarhet for beredskapsaktørene. Samfunnets sårbarhet for bortfall av elektronisk kommunikasjon kombinert med utfasing av fastnettet fra 2017 bidrar også til å gi et økt behov for beredskap for nødkommunikasjon. 42 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (2013): Teknologiskiftet i Telenors infrastruktur. Samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser ved Telenors utfasing av PSTN og ISDN-teknologien og sanering av deler av kobbernettet Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 45

48 3.3 Interessentenes behov I forbindelse med utarbeidelsen av utredningen er det gjennomført en kartlegging av interessenters syn på behovet for økt beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. Beredskapsaktørene brann, politi og helse er definert som kjernebrukere av Nødnett. I tillegg til disse er det en rekke beredskapsaktører som enten er eller kan bli brukere av Nødnett i fremtiden. For å få et innblikk i beredskapsaktørenes kommunikasjonsbehov generelt og ved lengre strømbrudd spesielt har vi gjennomført en bred interessentanalyse med representanter for kjernebrukerne og en rekke aktører med ansvar for beredskapsarbeid. Vi har snakket med et bredt utvalg interessenter for å få innblikk i deres behov, herunder kjernebrukerne brann, politi og helse, samt andre beredskapsaktører som er aktuelle brukere av Nødnett herunder redningsressurser, Sivilforsvar, Statens vegvesen, representanter fra kommuner mv. I det følgende redegjør vi for interessentenes vurdering av risiko for langvarige strømbrudd og deres viktigste behov dersom dette inntreffer. Det er ikke avdekket interessekonflikter mellom ulike interessenter. En fullstendig liste over interessenter som er hørt i prosessen gis i Vedlegg Interessenters vurdering av risiko for hendelser som kan gi langvarige strømbrudd Innspill fra interessenter viser at risiko for hendelser som kan gi langvarige strømbrudd varierer noe fra landsdel til landsdel. Dette kan gjøre at behovet for beredskap for nødkommunikasjon også vil variere. Vi drøfter her risiko for hendelser som kan gi lengre strømbrudd i de ulike landsdelene og ser dette i sammenheng med behov for beredskap for nødkommunikasjon. Naturhendelser vurderes gjennomgående som den største kilden til risiko. På Vestlandet er det storm og orkan, gjerne kombinert med store nedbørsmengder som fremheves. I Trøndelagsfylkene er det nevnes leir- og fjellskred. Ekstrem kulde og store snømengder er også viktige kilder til risiko i enkelte tilfeller. I Oslo og Akershus er det noe mer oppmerksomhet rundt fare for atomulykker og terror enn ellers i landet. Det synes ikke å være noe enhetlig mal for hva som skal være dimensjonerende scenarier for beredskapen i det enkelte fylket. Risikoen for lengre strømbrudd er forskjellig i de ulike landsdelene. Enkelte områder (eksempelvis Bergensområdet, Rogaland, Lofoten og Senja og) har et mer sårbart Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 46

49 strømforsyningsnett enn andre. Dette skyldes blant annet færre forsyningskilder via sentralnettet og mindre redundans og overføringskapasitet. I de sårbare regionene vil typisk vil det være større risiko for langvarige strømbrudd enn i de øvrige. Beredskapsaktørenes behov for nødkommunikasjon i det aktuelle området/region har sammenheng med hvor sannsynlig det er at langvarig strømbrudd inntreffer, og hvilken konsekvens langvarig strømbrudd kan få for innbyggere, hvor mange innbyggere som kan bli rammet og hvilke materielle skader hendelsen kan gi. Det ser ut til å være relativt sett lav sannsynlighet for at langvarige strømbrudd inntreffer på sentrale deler av Østlandet. Siden området har mange innbyggere, vil et strømbrudd ramme mange og konsekvensen av en slik hendelse kan være betydelig. På det værutsatte Vestlandet er sannsynligheten for lengre strømbrudd større enn i mange andre deler av landet. Under stormen Dagmar ble særlig Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane rammet av langvarige strømbrudd. Også i Hordaland og Rogaland opplyser fylkesberedskapssjefene at de bør være forberedt på at lengre strømbrudd kan forekomme. Langvarige strømbrudd her kan ramme relativt mange innbyggere. Det er videre relativt sett høy sannsynlighet for lengre strømbrudd i enkelte regioner i Nord-Norge. Dette vil kunne ha stor konsekvens for innbyggerne som rammes selv om disse mange steder er få. Dersom en liten andel av innbyggerne blir rammet av et strømbrudd i en region/landsdel, får konsekvensene samlet sett mindre omfang enn ved strømbrudd i mer sentrale strøk. I områder som har høy sannsynlighet for hendelser og stor konsekvens bør det være lengre varighet på beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd enn områder som har lav sannsynlighet for hendelser samt mindre konsekvenser. I samtaler med aktører på sentralt hold med interesser eller ansvar for beredskap har det fremkommet at ekstremvær som flom, storm, skred og store nedbørmengder men også terror og sabotasje gir risiko for lengre strømbrudd, og at man bør dimensjonere beredskap for nødkommunikasjon ut i fra forventet klimautvikling Interessentenes kommunikasjonsbehov Nødnetts kjernebrukere brann, politi og helse har behov for å lede og koordinere ressurser internt i sine organisasjoner og mellom organisasjoner. Vanligvis er det politiet som har det operative ansvaret for redningsaksjoner som involverer de andre blålysetatene. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 47

50 Politiet vurderer radiosambandet som sitt viktigste verneutstyr, og dette var bakgrunnen for at Regjeringen Bondevik II i 2004 fremmet forslag om realisering av det første trinnet av et felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene. 43 Nødetatene brann, politi og helses behov for å kommunisere med hverandre på vei til, under og i etterkant av en hendelse/ulykke, også dersom Nødnett er satt ut av spill ved et lengre strømbrudd vurderes som svært viktig for å ivareta trygghet for befolkningen. Fylkesberedskapssjefene faller inn under interessentgruppen andre beredskapsbrukere, og har i krisesituasjoner ansvaret for varsling og videreformidling av informasjon fra statlige myndigheter som eksempelvis NVE, Meteorologisk institutt med videre til kommuner og beredskapsaktører i sitt fylke. Fylkesmennene skal ha oversikt over situasjonene i sitt fylke ved en hendelse, og rapportere om status tilbake til statlige myndigheter. De kan også ha ansvar for å koordinere arbeidet med å sikre materielle verdier og begrense økonomiske konsekvenser av hendelser. Hovedinntrykket er at fylkesberedskapssjefene har behov for: Å kunne kommunisere med beredskapsaktører i sitt fylke (sivilforsvar, kraftforsyningens beredskapsorganisasjon og øvrige aktører i fylkesberedskapsrådet). Å kunne kommunisere med og rapportere om status til sentrale myndigheter. Alternative kommunikasjonsmidler/muligheter dersom mobilnett og internettbaserte kommunikasjonsmuligheter faller ut slik at de har flere ben å stå på. Fylkesberedskapssjefene har behov for å kommunisere med tilhørende kommuner ved et lengre strømbrudd for å rapportere om tilstanden til sentrale myndigheter og spre informasjon fra sentrale myndigheter ut til beredskapsaktører i kommunene. Dette behovet blir viktigere jo lengre strømbruddet varer. De fleste fylkesberedskapssjefene mener at de bør være brukere av Nødnett slik at de lettere kan formidle informasjon fra statlige myndigheter til kommuner og andre beredskapsaktører, og rapportere om status i sitt fylke til statlige myndigheter. De fleste mener også at aktører som er representert i fylkesberedskapsrådet bør være brukere av Nødnett. Fylkesberedskapssjefene har noe ulikt syn på hvilke og mange beredskapsaktører som bør være brukere i fylkene, og enkelte mener at det er viktig at representanter for kommunene blir brukere av Nødnett. 43 Justis- og beredskapsdepartementet St.prp. nr (2006): Om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett. Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 1. desember 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 48

51 Viktige samfunnsmessige tjenester, som Statens vegvesen, har behov for å kommunisere internt og eksternt i forbindelse med ekstremvær som påvirker fremkommeligheten på veiene, eksempelvis flom. Dette har sammenheng med ansvarsprinsippet og tanken om at enhver situasjon/hendelse skal håndteres av den ansvarlige etat på sitt respektive område. Flere beredskapsaktører peker på at den første tiden etter en hendelse benyttes til å få oversikt over situasjonen og iverksette gjeldende planverk for en hendelse. Denne første akutte fasen anslås å ha en varighet fra 8 til 12 timer, og i noen områder opptil 24 timer. Dersom strømbruddet forventes å være langvarig, er det viktig for beredskapsaktørene å iverksette tiltak og forberede seg på å bruke alternative kommunikasjonskanaler. Selv om beredskapsaktører har trening i å håndtere ulike krisescenarioer, vil hendelser som ekstremvær, store ulykker og terror alltid ha et element av uforutsigbart i seg. Beredskapsaktørene har ulike kommunikasjonsbehov under et langvarig strømbrudd. Kjernebrukerne brann, politi og helse vil i stor grad ha behov for samband hele tiden et langvarig strømbrudd varer. For kommunene vil en beredskap timer gjøre det mulig å organisere reserveløsninger for kommunikasjon som ligger i beredskapsplaner. Reserveløsningene kan avløse kommunikasjon i Nødnettet dersom strømbruddet strekker seg over perioden med reservestrøm. Det gjøres oppmerksom på at kommuner per i dag ikke er brukere av Nødnett. Hovedvekten av beredskapsaktørene mener at det er behov for timers reservestrøm eller mer på alle basestasjonene. I Nord-Norge angis det et behov for reservestrømberedskap på opptil 7 døgn for utvalgte basestasjoner. Interessentene ser dette i sammenheng med at det er lange avstander i landsdelen. På avsidesliggende områder i denne landsdelen anses 8 timer å være for lite. Strømforsyningen til fylket vurderes som sårbar. Interessentene her peker også på at det vil være store avstander mellom basestasjonene til Nødnett, og at dette gir behov for lengre varighet/reservestrømkapasitet. Også i Trøndelagsfylkene anslås behovet å være opptil syv døgn. I vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland samt Agderfylkene anslås behovet å være inntil fem døgn. Fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane ble særlig rammet av strømbrudd under stormen Dagmar i desember 2011, og her vurderer interessentene at behovet for reservestrømberedskap er 48 timer. 44 Interessentene synes til dels synes det var utfordrende å differensiere behovet ved å angi anslag for reservestrømvarigheten for ulike andeler av basestasjonene. Interessentene har også liten oversikt over hvor de 15 % av basestasjonene med 48 timers reservestrøm skal plasseres. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 49

52 Oppsummert kan man si at de regionale forskjeller i strømforsyningssikkerhet og risiko for hendelser gir seg utslag i forskjellige synspunkter på behovet for reservestrømkapasitet i Nødnett. Majoriteten av fylkene har oppgitt at en reservestrømkapasitet i Nødnettet på opptil 3-4 døgn vil være ønskelig, og at det per i dag er planlagt med for lite reservestrømkapasitet. Enkelte aktører mener imidlertid at den planlagte kapasiteten på hhv 48 og 8 timer vil være tilstrekkelig. Forskjellige syn på hvor stor reservestrømkapasitet man bør ha kan reflektere også i noen grad hva man er vant til å oppleve av strømbrudd i det enkelte fylke. I områder der forsyningssikkerheten for strøm er relativt sett lavere enn andre steder er det naturlig at man vil ønske noe mer reservekapasitet. Sentrale myndighetsaktører med beredskapsinteresser og/eller ansvar hadde ulike syn på behov for varighet for reservestrømberedskap i Nødnett, og innspillene varierte fra 24 til 72 timer. Interessentene mener at reservestrømberedskapen i Nødnett bør differensieres ut i fra ulike behov i forskjellige områder, og ser behovet for reservekapasitet må ses i sammenheng med beredskapen for reparasjon av strømbruddene. Flere interessenter sier at det er viktig å ha lengst reservestrømberedskap i Nødnett i de mest grisgrendte strøk hvor det tar lengst tid å rette feil og hvor basestasjonene ikke er lett tilgjengelig. Det er mindre behov for reservestrømkapasitet i sentrale strøk med nær tilknytning til kraftstasjoner. Selv om strømforsyningssikkerheten her er redundant, vil konsekvensene av langvarige strømbrudd i tettbygde områder være store hvis de først inntreffer. Fylkene har i varierende grad på plass alternative kommunikasjonskanaler dersom strømnettet og telekommunikasjonsnettverket er nede. Dersom strømbruddene varer utover beredskapen Nødnett gir vil brukerne som vanligvis benytter seg av Nødnett som kommunikasjonsplattform måtte basere seg på andre tilgjengelige løsninger som ikke er avhengig av strømforsyning. Løsningene vil kunne variere fra region til region og kommune til kommune, men kan eksempelvis være satellittelefoner eller VHF-baserte løsninger. En svakhet ved disse er imidlertid at de i liten grad muliggjør mange til mange kommunikasjon, samt effektiv ledelse og koordinering av ressursene. Rednings- og oppryddingsarbeid vil derfor bli vesentlig hemmet Prosjektutløsende behov Nødnett er avhengig av transmisjon i linjer som leies av ekom-tilbydere for at det skal kunne fungere. Det er avdekket at reservestrøm i mobilnettet og tilhørende transmisjon er lavere enn den planlagte reservestrømmen i pågående utbygging i Nødnett. Dersom Nødnett skal kunne fungere ut i fra planlagt varighet og reservestrømmen på 8 timer på 85 % av Nødnetts Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 50

53 basestasjoner og 48 timer på 15 % av basestasjonene skal få effekt, er det behov for investeringer i reservestrøm i tilhørende transmisjonsnett. Etter å ha vurdert normative, etterspørselsbaserte og interessentgruppers behov er vår samlede vurdering at det er dokumentert behov for økt beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd også ut over den planlagte reservestrømkapasiteten i Nødnett på 8 timer for 85 % av basestasjonene og 48 timer for 15 % av basestasjonene. Dersom beredskapen i Nødnett ved lengre strømbrudd skal utvides er det også behov for å utvide i reservestrømkapasiteten i transmisjonsnettet all den tid Nødnett er avhengig av transmisjon i leide linjer for å kunne fungere. Det er særlig naturhendelser som ekstremvær (stormer, orkaner, isstormer, mye nedbør, store snømengder) og fjellskred som kan medføre langvarige strømbrudd. I enkelte områder er det også nevnt at atomulykker og tilsiktede hendelser som terrorangrep kan gi lengre strømbrudd. Bakgrunnen for det prosjektutløsende behov er risiko for og konsekvens av worst case scenarier vurdert i DSBs nasjonalt risikobilde 2013 og risiko- og sårbarhetsanalyser for fylkene, og beredskapsaktørenes behov. Analysene viser at det er uforutsigbart når hendelser som kan medfører lengre strømbrudd inntreffer. Økt beredskap for nødkommunikasjon kan til en viss grad gi forsikring om at beredskapsaktører kan opprettholde sin normale drift også ved lengre strømbrudd. Dette kan i neste omgang bidra til ivaretakelse av hensynet til liv og helse, som er et viktig hensyn i beredskapsarbeidet. Økt beredskap ved lengre strømbrudd vil også redusere risikoen for andre negative konsekvenser av lengre strømbruddene (natur og miljø samt ivaretakelse av økonomiske verdier). Det prosjektutløsende behovet formuleres som følger: Ut i fra risiko for og konsekvenser ved hendelser som medfører strømbrudd, fremgår det at det er behov for å styrke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd for på en god måte å ivareta trygghet for befolkningen. Behovene vil variere i de ulike landsdelene og har sammenheng med blant annet klima, topografi, befolkningsstørrelse og strømforsyningssikkerhet. Risiko- og sårbarhetsanalyser er utgangspunktet for beredskapsbehovet for ulike landsdeler. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 51

54 4 Overordnet strategi Tiltakets overordnede strategi tar utgangspunkt i behovsanalysen og presenteres som mål og krav for tiltaket. Målene deles inn i et overordnet samfunnsmål som gjenspeiler virkninger for samfunnet og effektmål som gjenspeiler virkninger for brukerne. 4.1 Samfunnsmål Samfunnsmål er et uttrykk for den nytte eller verdiskaping som et investeringstiltak skal føre til for samfunnet. Samfunnsmålet fokuserer på konsekvenser for eierne som her er Justis- og beredskapsdepartementet. I samfunnet generelt er et overordnet mål for beredskapsfunksjoner å ivareta befolkningens behov for trygghet for liv og helse. Samfunnsmålet for tiltaket defineres som følger: «Det er et mål for Regjeringen at befolkningen skal oppleve stor grad av trygghet for liv, helse og viktige verdier. Erfaringer fra hendelser synliggjør også behovet for å opprettholde samfunnets grunnleggende funksjonsevne også når alvorlige hendelser inntreffer.» Effektmål Effektmålene beskriver hvilke virkninger som søkes oppnådd for brukerne av tiltaket og underbygger på hver sin måte samfunnsmålet. Effektmålene er prioritert og utformet slik at måloppnåelse skal være mulig å etterprøve. Effektmålene er knyttet til effekten av tiltaket, og ikke til hvordan tiltaket er utformet. Vi har valgt å dele effektmålene inn i kategoriene ledelse og koordinering, driftssikkerhet og robusthet og forutsigbarhet. Effektmålene presenteres her i den prioriterte rekkefølgen Effektmål 1: Ledelse og koordinering Nød- og beredskapsaktører skal ha mulighet til å sikre ledelse og koordinering av ressurser internt i organisasjoner, mellom organisasjoner, herunder tverretatlig kommunikasjon også ved forstyrrelser i strømnettet slik at virksomhetenes muligheter til å håndtere hendelser og krisesituasjoner opprettholdes. Forstyrrelsene kan skyldes naturhendelser som ekstremvær, herunder stormer, orkaner, fjellskred, store ulykker, herunder atomulykker og tilsiktede hendelser som terrorangrep. 45 Meld. St. 29 ( ). Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 52

55 Effektmålet har bakgrunn i beredskapsaktørenes behov for å gjennomføre sitt arbeid for å kunne sikre trygghet for liv, helse og viktige verdier. Effektmålet kan bidra til å oppnå samfunnsmålet om at befolkningen i stor grad skal oppleve trygghet for liv, helse og viktige verdier. Effektmålet er forankret i prinsippet om likhet, som innebærer at organisasjonen som opererer under en krise skal ligne mest mulig på organisasjonen som opererer til vanlig og ansvarsprinsippet, det vil si at ansvarlig etat for et fagområde i en normalsituasjon har ansvaret for håndteringen av ekstraordinære hendelser på sine områder Effektmål 2: Driftssikkerhet og robusthet Et kommunikasjonssystem som er driftssikkert og fungerer under hendelser som ekstremvær, store ulykker og tilsiktede hendelser som terrorangrep. Effektmålet tar utgangspunkt i beredskapsaktørenes kommunikasjonsbehov som er fremkommet i behovsanalysen Effektmål 3: Forutsigbarhet I en krisesituasjon skal beredskapsaktørene ha forutsigbare kommunikasjonskilder som de er trent på å bruke. Effektmålet er forankret i prinsippet om likhet, som innebærer at organisasjonen som opererer under en krise skal ligne mest mulig på organisasjonen som opererer til vanlig. 47 Det er også forankret i behovet for å kunne operere mest mulig effektivt i ekstreme situasjoner. 4.3 Krav I dette kapitlet redegjør vi for overordnede krav til løsningen som vil gjelde uansett prosjektalternativ. Vi har delt kravene inn i dekning, varighet, funksjonalitet og avlyttingssikkerhet. Kravene er satt opp i en prioritert rekkefølge. 46 De overordnede prinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke ligger til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsarbeid, jamfør Meld. St. 29 ( ) Samfunnssikkerhet. 47 De overordnede prinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke ligger til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsarbeid, jamfør Meld. St. 29 ( ) Samfunnssikkerhet. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 53

56 4.3.1 Krav A: Dekning Kommunikasjonssystemet skal dekke store deler av landarealet og store deler av befolkningen, det vil si tettsteder, beredskapssentra, viktige institusjoner, langs europaveier og i luftrom så lenge en hendelse med strømutfall varer. Kravet er forankret i beredskapsaktørenes kommunikasjonsbehov. Kravet kan bidra til å nå samfunnsmålet om å ivareta trygghet for liv og helse for befolkningen Krav B: Funksjonalitet Et kommunikasjonssystem for nød- og beredskapsaktører som gjør det mulig med gruppesamtaler (en til mange og mange til mange) og sending av tekstmeldinger til mange personer og aktører samtidig (en til mange og mange til mange). Kravet er forankret i beredskapsaktørenes kommunikasjonsbehov Krav C: Sikret mot avlytting Nød- og beredskapsaktører/aktører som inngår i redningstjenesten skal ha mulighet til å kommunisere avlyttingssikret. Kravet er forankret i St.prp. nr. 1 ( ) Tillegg nr. 3 Framtidig radiosamband for nødog beredskapsetatene. Her vises det til at Datatilsynet med hjemmel i personopplysningsloven gav Politidirektoratet pålegg om å starte arbeidet med tilfredsstillende sikring av dagens politisamband i Sosial- og helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fikk også varsel om at det ville bli fattet tilsvarende pålegg om informasjonssikring av deres samband. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 54

57 5 Mulighetsstudie Det kan tenkes flere mulige måter å øke beredskap for nødkommunikasjon ved strømbrudd ut over den planlagte tiden for reservestrømkapasitet i Nødnett. I dette kapittelet ser vi på hvilke mulige løsningstiltak som vil kunne benyttes for å øke beredskapen på en hensiktsmessig måte. Vi har vurdert ulike alternativer opp mot de overordnede kravene til dekning, funksjonalitet og avlyttingssikkerhet. Denne vurderingen legges til grunn for valg av hvilke alternativer som utgår og hvilke alternativer som skal behandles videre i alternativanalysen. I mulighetsstudien har vi vurdert et bredt sett av tiltak som kan tenkes å styrke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. Gjennom intervjuer og workshops ble det identifisert flere mulige løsninger for å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd: Økt reservestrømkapasitet i Nødnett Økt reservestrømkapasitet for basestasjoner i mobilnettet Bedre sikring av strømforsyning (økt redundans i strømnettet, økt beredskap for reparasjon ved strømbrudd) Bruk av satellittelefoner Bruk av VHF-baserte løsninger (det maritime VHF-nettet og sikringsradioer/jaktradioer) Strømforsyning til Nødnetts basestasjoner gis høyere prioritet Bruk av forsvarets samband Bruk av Norsk radio og relæ ligas kommunikasjonskanaler Bruk av ordonnans Bruk av Tetra-nettet i Oslo Bruk av kraftselskapenes nett Bruk av helseradionettet Disse ble også vurdert i workshopene med hensyn til hvorvidt tiltakene var egnet til å dekke behovene for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 55

58 Interessentenes relativt entydige tilbakemelding er at andre former for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd vil være dårligere enn Nødnett. Flere av de alternative kommunikasjonsløsningene vurderes å være mye dårligere. Utfordring med alle alternative kommunikasjonsformer er at de tar tid å etablere, noe som kan medføre at beredskapsaktørenes arbeid forsinkes. Effektiv bruk av andre kommunikasjonskanaler i krisesituasjoner forutsetter at brukerne har trening i å bruke systemene, noe de i varierende grad har. Ved tilføring av ressurser for å utvide beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd, ville majoriteten av interessentene brukt størstedelen av midlene på å utvide reservestrømkapasiteten i Nødnett. Videre er det to alternativer til Nødnett som peker seg ut blant interessentene: mer reservestrømberedskap i mobilnettet og økt strømberedskap. I tillegg til å bedre beredskapsaktørenes mulighet til å kommunisere gjør økt reservestrømberedskap i mobilnettet det også mulig for publikum å komme i kontakt med nødetatene dersom det skjer en hendelse, og myndighetene kan varsle og evakuere befolkningen. Dette vurderes som en stor fordel blant interessentene. Reservestrøm i mobilnettet vil ikke kunne oppfylle kravet om avlyttingssikret kommunikasjon. Økt strømberedskap kan for eksempel innebære økt beredskap for reparasjon av strømbrudd, kabling og økt redundans i strømnettet (tosidig innmating av strøm til basestasjoner). Samtidig peker interessentene på at økt strømberedskap og en reell reduksjon av sannsynligheten for strømbrudd vil være kostnadskrevende. Tiltaket har også begrensninger. Dersom strømbruddet skyldes ekstremvær, kan redusert fremkommelighet gjøre det vanskelig å rette feil i strømlinjer til tross for at man har tilgjengelige ressurser til å rette feil. Det er også begrenset hvor brede ryddegater man kan lage rundt kraftlinjer blant annet av hensyn til inngrep i naturen. Brede ryddegater rundt kraftlinjene kan også i seg selv oppleves som en negativ effekt lokalt. Dersom økt strømberedskap kan redusere sannsynligheten for strømbrudd og medvirke til at bruk av Nødnett kan opprettholdes, kan tiltaket imidlertid indirekte oppfylle krav om koordinering og ledelse, dekning, funksjonalitet og avlyttingssikkerhet siden det vil være mulig å benytte Nødnett. Satellittelefoner og VHF-samband er begge alternativer som har begrensninger. I enkelte regioner har kommunene, helseforetak, Statens vegvesen og andre beredskapsaktører og ledere for etater tilgang på satellittelefoner slik at de ulike virksomhetene/enhetene kan Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 56

59 opprette kontakt. Satellittelefon kan fungere godt mellom sentrale aktører, men det er utfordrende å få til kommunikasjon som kan brukes i det operative redningsarbeidet. Enkelte brukere melder om at satellittelefoner har god dekning, men tendensen er at kapasiteten er lav. Det er heller ikke mulig å sette opp samtalegrupper med satellittelefonene. Vurderingen er derfor at satellittelefoner ikke vil gi stor effekt for selve redningsarbeidet til beredskapsaktørene. Satellittelefoner vil ikke oppfylle krav til funksjonalitet (en til mange og mange til mange-kommunikasjon, samt tekstmeldinger). Det varierer i hvilken grad interessentene mener at VHF-samband er et egnet for kommunikasjon i beredskapsøyemed. Interessentene skiller mellom behov for kommunikasjon mellom punkter på skadested over korte avstander og behovet for kommunikasjon over større områder. VHF-baserte løsninger går for å være robuste og muliggjør kommunikasjon mellom aktører innenfor et begrenset område (begrenset rekkevidde). Enkelte aktører melder om at man ved hjelp av VHF-samband kan dekke kommunikasjonsbehov over korte områder fra punkt til punkt, men at det er en utfordring å kommunisere oppover i linja med VHF (det vil si mellom ansvarlige på ulike områder/nivåer). VHF-samband vil trolig ikke oppfylle kravet om dekning, og vurderes derfor å være dårligere enn Nødnett. Interessenter fra Nord-Norge skiller seg ut fra de interessenter i andre regioner ved at de rangerer andre tiltak som de første de ville prioritere dersom beredskapen skal økes De ønsker å prioritere andre kommunikasjonsløsninger enn Nødnett dersom det skal tilføres økte ressurser for å utvide beredskap for nødkommunikasjon. Interessentene her pekte ikke på en alternativ kommunikasjonsform som den beste - men ønsker å prioritere flere tiltak. Enkelte meldte om at tiltak i for bedret strømberedskap burde prioriteres først. Reservestrømkapasitet i mobilnettet ble også prioritert høyt av interessentene, med tilhørende prioritering ved en eventuell tildeling av midler. Investering i satellittelefoner nevnes også som et viktig tiltak i Nord-Norge. Samtidig mener enkelte interessenter at reservestrøm i Nødnett er det beste alternativet og burde prioriteres først ved en økning i beredskap for nødkommunikasjon. Høyere prioritet til strømforsyning til basestasjoner kan redusere nedetiden for basestasjoner for Nødnett ved et strømbrudd. Vanligvis forsynes strømforbrukere av en og samme linje, og ved å prioritere en bestemt linje som omfatter en basestasjon for Nødnett vil man automatisk få med seg andre brukere. Dette kan medføre høyt strømforbruk i en situasjon med strømrasjonering. Retting av feil på strømlinjene forutsetter at oppretting skjer i en bestemt rekkefølge, og dette gjør at det ikke alltid vil være mulig å prioritere Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 57

60 utvalgte grupper som brukerne av Nødnett. Det er uklart hvorvidt dette tiltaket vil være målrettet og utvide beredskapen for nødkommunikasjon ved at Nødnetts basestasjoner får tilbake strømmen raskere. Norsk radio og relæ liga (NRRL) kan opprette sambandspunkt for nøkkelaktører innen beredskap, men tilbakemeldingen fra interessentene er at kanalene ikke kan håndtere redningsaksjoner. Kommunikasjonskanalene NRRL kan sette opp vil trolig ikke oppfylle krav til dekning, og vurderes derfor å være dårligere enn Nødnett. De fleste interessentene mener at forsvarets samband ikke er et aktuelt alternativ sammenliknet med Nødnett. Det er per i dag få aktører som har tilgang til sambandet, og det er primært et samband som brukes på høyere nivå. Alternativet vil trolig ikke oppfylle krav til dekning. Gjennomgående er tilbakemeldingen at ordonnans ikke vurderes å være en reell alternativ kommunikasjonsform ved lengre strømbrudd siden det tar svært lang tid å oppnå kontakt. Tiltaket vil videre ha lav nytte dersom det er begrenset fremkommelighet på veier, sjø og luft, og vurderingen er at alternativet trolig ikke oppfyller kravet til dekning. Oppsummert synes økt reservestrøm i Nødnett i forhold til dagens planlagte nivå og økt strømberedskap å dekke kravene til dekning, funksjonalitet og avlyttingssikkerhet. Disse to tiltakene tas med videre i alternativanalysen i tillegg til 0-alternativet. I vedlegg 15 gis en nærmere beskrivelse av de forkastede alternativene. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 58

61 6 Beskrivelse av alternativene Med utgangspunkt i mulighetsanalysen videreføres de mest aktuelle konseptalternativene til alternativanalysen: 0-alternativet opprettholdelse av vedtatt utbygging av Nødnett, alternativ 1 økt reservestrømkapasiteten i Nødnett og tilhørende transmisjonsnett og alternativ 2 økt strømberedskap alternativet: Opprettholde vedtatt utbygging av Nødnett 0-alternativet eller referansealternativet tar utgangspunkt i den vedtatte utbyggingen av Nødnett. I dette ligger planer for 8 timers reservestrømberedskap på 85 % av basestasjonene og 48 timers reservestrømkapasitet på 15 % av stasjonene i særlig viktige områder. Ved strømbrudd vil berørte basestasjoner falle ut i løpet etter denne tidsperioden dersom ikke strømbruddet repareres, eller man kobles til en annen strømkilde. Transmisjonsnettet i DNKs leide linjer til Nødnett er også avhengig av reservestrøm for å fungere ved lengre strømbrudd, og i 0-alternativet vil Nødnett kun fungere lokalt når transmisjonsnettet faller ut. De fleste anleggene til de kommersielle aktørene har reservestrøm for 2-6 timer, og Nødnett vil derfor ikke være tilgjengelig for brukerne etter dette, utover local trunking mode. Ved et strømbrudd som varer lengre enn reservestrømkapasiteten i Nødnett og tilhørende reservestrøm i transmisjonsnettet vil kjernebrukerne av Nødnett (brann, politi og helse) og andre beredskapsaktører måtte basere seg på improvisasjon og ad-hoc-løsninger som satellittelefoner, vhf-samband og sikringsradioer. I enkelte regioner har kommunene, helseforetak, Statens vegvesen og andre beredskapsaktører og ledere for etater tilgang på satellittelefoner slik at de ulike virksomhetene/enhetene kan opprette kontakt med andre ved lengre strømbrudd. I en del Vestlandsfylker har kommunene anskaffet satellittelefon etter stormen Dagmar romjulen Ved hendelser hvor fremkommelighet er begrenset (for eksempel under ekstremvær som storm) kan ordonnans være et alternativ for å få kontakt med kommuner eller mindre geografiske områder som ikke har tilgang til annen kommunikasjon. Hvilke reserveløsninger som er tilgjengelige varierer fra fylke til fylke og kommune til kommune, og det eksisterer per i dag ingen fullstendig oversikt over de ulike reserveløsningene på landsbasis. Et eksempel på dette er at ikke alle fylkene har en samlet oversikt over hvilke kommuner som har satellittelefon tilgjengelig. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 59

62 I DSBs kommuneundersøkelse om status for samfunnssikkerhet og beredskap kartlegges kommunenes alternative kommunikasjonskanaler dersom henholdsvis fasttelefon, mobiltelefon og internett er uten forbindelse. Undersøkelsen viser at det kan være forskjeller i beredskapen i ulike kommuner. Brann- og redningstjenestene, vann og avløp, kriseledelse og pleie- og omsorgstjenesten i kommunene baserer seg i stor grad på tjenestene fasttelefon, mobiltelefon og internett. Disse tjenestene fungerer som alternativer til hverandre dersom en tjeneste er uten dekning. Fasttelefon er et viktig alternativ til mobiltelefon og internett i de fleste kommuner, og utfasing av Telenors fastnett i 2017 vil medføre økt sårbarhet i beredskapen. Svært få kommuner oppgir at de har alternative operatører dersom deres hovedleverandør av tjenesten er uten dekning, og kommunene kan være sårbare i situasjoner der både fasttelefonnett, mobilnett og Internett-tjenester er uten forbindelse samtidig. Om lag én av ti kommuner i kommuneundersøkelsen 2012 oppgir at de har satellittelefon som alternativ, og dette er det mest utbredte alternativet innen brann- og redningstjenesten. 48 Ifølge DSB 49 vil overgangen til en felles plattform for nesten all elektronisk kommunikasjon i Telenors nett medfører at ekomnett og -tjenester blir mer sårbare. Redundansen blir redusert, og ekomnettene vil i større grad enn i dag bli eksponert for ulike cyberangrep. Imidlertid er DSBs generelle vurdering at teknologiovergangen ikke får større beredskapsmessige konsekvenser for beredskaps- og sikkerhetsaktører i landet. PT har varslet at det skal innføres et minstekrav til reservestrømkapasitet i landmobile nett på 6 timer, og innføring av et minimumsnivå for reservestrøm i mobilnettene vil bidra til at utfallet av ekomtjenester i mobilnettene forskyves, og gir brukerne mulighet til å kommunisere og forberede seg på langvarige utfall av elektrisk kraft. 50 Et endelig vedtak knyttet til dette er imidlertid ikke fattet. Forskjellig reservestrømkapasitet på ulike basestasjoner med ulikt dekningsområde gir uforutsigbarhet om hvilke områder som dekkes av Nødnetts basestasjoner i ulike tidsintervaller. Uforutsigbarheten er i seg selv en kostnad for brukerne av Nødnett og beredskapsapparatet, og kan være en kilde til utrygghet i befolkningen. Det vil også ta noe tid å opprette kommunikasjonskanalene dersom Nødnett ikke lenger er tilgjengelig på grunn 48 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2012): Kommuneundersøkelsen Teknologiskifte i Telenors Infrastruktur. Post og teletilsynet notat datert 18. mars Post- og teletilsynet (2013): Varsel om vedtak: minstekrav til reservestrømkapasitet i landmobile nett. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 60

63 av lengre strømbrudd. Beredskapsaktørene er i ulik grad trent i å bruke de alternative kommunikasjonskanalene, og kommunikasjonen vil sannsynligvis derfor bli mindre effektiv enn ved ordinær drift og bruk av Nødnettet. 6.2 Alternativ 1: Øke reservestrømkapasiteten i Nødnett og tilhørende transmisjonsnett Alternativ 1 består av 4 ambisjonsnivåer for utvidet reservestrømberedskap i Nødnett og tilhørende transmisjonsnett. 51 For at beredskapsaktørene skal kunne kommunisere via Nødnett må også transmisjonsnettet fungere. Transmisjon mellom basestasjonsringene og kjernesystemet skjer i hovedsak via faste linjer som leies av andre teleoperatører. Transmisjonsutstyret for leide linjer må utrustes med nødvendig reservestrøm for at Nødnett skal fungere like lenge som det er reservestrøm på Nødnetts basestasjoner Ambisjonsnivå 1: Økning til 8 timer reservestrømberedskap i transmisjonsnettet Ambisjonsnivå 1 innebærer at transmisjonsnettet utrustes med tilstrekkelig reservestrøm til å serve Nødnetts basestasjoner i 8 timer. De 15 % av Nødnetts basestasjoner som er vedtatt bygget med 48 timers reservestrøm, vil etter 8 timer kun fungere lokalt. Dette alternativet innebærer ingen ekstra investeringer i reservestrøm knyttet til Nødnetts basestasjoner. Imidlertid må alle nodene i transmisjonsnettet som i dag har mindre enn 8 timers reservestrømberedskap, utrustes med 8 timers reservestrøm Ambisjonsnivå 2: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer Ambisjonsnivå 2 innebærer at basis reservestrøm i Nødnett økes slik at alle basestasjoner får minimum 24 timers reservestrøm. Dagens 15 % prioriterte basestasjoner beholder 48 timers reservestrøm. Transmisjonsnettet utrustes med 24 timers reservestrøm. Alternativet innebærer følgende: Om lag basestasjoner, dvs. 85 % av basestasjonene i Nødnett, må få endret sine etablerte og planlagte reservestrømløsninger. Basis reservestrøm på 24 timer realiseres med Litium-Ion batterier. For de basestasjonene som allerede er etablert med 48 timers reservestrøm basert på blybatterier beholdes løsningene. For 51 Utgangspunktet for de tre høyeste ambisjonsnivåene, med tilhørende kostnader, er hentet fra rapporten Reservestrømberedskap Nødnett (DNK 2012). Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 61

64 basestasjoner som er planlagt med 48 timers reservestrøm, men ikke er bygget, anbefales Litium-Ion batterier. I tillegg anskaffes 190 mobile dieselaggregater, i gjennomsnitt 10 for hvert fylke, og det monteres strømtilkobling på hver basestasjon i Nødnett for å kunne kople til de mobile aggregatene. Alle nodene i transmisjonsnettet som i dag har mindre enn 24 timers reservestrømberedskap, utrustes med 24 timers reservestrøm. Dette alternativet vil sikre at de fleste strømutfall ikke vil påvirke Nødnettets drift. Løsningen gir stor forutsigbarhet for beredskaps- og hjelpeorganisasjoner siden Nødnett vil være operativt fullt ut i hele det første døgnet med strømutfall. De 15 % av Nødnetts basestasjoner som er vedtatt bygget med 48 timers reservestrøm, vil etter 24 timer kun fungere lokalt. Løsningen muliggjør ikke etterfylling av drivstoff for å sikre langvarig reservekraft. Løsningen gir videre redusert forutsigbarhet mht. hvor Nødnett vil være operativt etter 24 timer Ambisjonsnivå 3: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer og forsterkning i prioriterte områder Også her økes basis reservestrømberedskap i Nødnett til minimum 24 timers reservestrøm. I tillegg etableres 72 timers reservestrømberedskap for prioriterte områder. Transmisjonsnettet utrustes med 24 timers reservestrøm. Ambisjonsnivå 3 innebærer følgende: 70 % av alle basestasjoner bygges med Litium-Ion-batterier som antas å være det som er økonomisk og driftsmessig mest fordelaktig for 24 timers reservestrøm. Dette omfatter om lag basestasjoner. Antall prioriterte basestasjoner økes fra 15 % til 30 % for å sikre at viktige deler av samfunnsstrukturen dekkes av Nødnett lokalt etter 24 timer med strømutfall. Prioriterte basestasjoner bygges med 72 timers reservestrøms- beredskap. Dette omfatter om lag 600 basestasjoner. Det velges en løsning som gir muligheter for å opprettholde reservestrøm så lenge det tilføres drivstoff. Anbefalt teknologi er brenselceller. I tillegg anskaffes 190 mobile dieselaggregater, i gjennomsnitt 10 for hvert fylke, og etablering av strømtilkobling på hver basestasjon i Nødnett for å kunne kople til de mobile aggregatene. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 62

65 Alle nodene i transmisjonsnettet som i dag har mindre enn 24 timers reservestrømberedskap, utrustes med 24 timers reservestrøm. En løsning med brenselceller for 72 timers reservestrøm, antas å være det beste økonomisk og driftsmessig mest fordelaktige for basestasjoner i Nødnett. Reservestrøm kan leveres så lenge det etterfylles drivstoff. Det må etableres rutiner for utplassering og idriftsetting av mobile aggregater. Dette ansvaret kan evt. tillegges de lokale brannvesen. De 30 % av Nødnetts basestasjoner som bygges med 72 timers reservestrøm, vil etter 24 timer kun fungere lokalt Ambisjonsnivå 4: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer, forsterkning til 72 timer på 50 % av basestasjonene og i hele transmisjonsnettet I dette alternativet styrkes alle deler av reservestrømberedskapen i Nødnett, og samtidig gis andre mobiloperatører samme reservestrømberedskap på noen av deres basestasjoner. Alternativet innebærer følgende: Om lag halvparten av alle basestasjoner økes til 24 timers reservestrøm. Antatt beste løsning er Litium-Ion batterier. Dette omfatter om lag basestasjoner. Den andre halvparten av basestasjonene og tilhørende transmisjon utstyres med løsninger som gir minimum 72 timers reservestrøm. Dette omfatter om lag basestasjoner. Det velges en løsning som muliggjør leveranse av reservestrøm så lenge det tilføres drivstoff, og som samtidig har tilstrekkelig kapasitet til å forsyne både Nødnett og andre, samlokaliserte teleaktører med reservestrøm i like lang tid. Anbefalt teknologisk løsning er dieselaggregater. I tillegg anskaffes 190 mobile dieselaggregater, i gjennomsnitt 10 for hvert fylke, og etablering av strømtilkobling på hver basestasjon i Nødnett for å kunne kople til de mobile aggregatene. Alle nodene i transmisjonsnettet som i dag har mindre enn 72 timers reservestrømberedskap, utrustes med 72 timers reservestrøm. Dette alternativet kan medføre at reservestrømkapasiteten i mobilnettet blir utvidet, men gir ingen garanti for dette. Alternativet legger til rette for en økning av reservestrømkapasiteten i mobilnettet. Dersom denne effekten gjør seg gjeldende kan Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 63

66 publikum og myndigheter også kommunisere via mobile tjenester ved strømbrudd med lengre varighet, noe som innebærer at nytten omfatter flere brukere enn nødetatene. 6.3 Alternativ 2: Bedre sikring av strømforsyningen Bedre sikring av strømforsyningen kan redusere sannsynligheten for strømbrudd ved Nødnetts basestasjoner. Strømnettet i Norge består i hovedsak av tre deler: 52 Distribusjonsnett er de lokale kraftnettene som vanligvis sørger for distribusjon av kraft til sluttbrukerne, som husholdninger, tjenesteyting og industri. Distribusjonsnettet har normalt spenning opp til 22 kv, men spenningen transformeres ned til 230 V for levering til vanlige strømbrukere. Distribusjonsnettet over 1kV utgjør i underkant av km. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og distribusjonsnettet. Regionalnettet utgjør totalt om lag km. Sentralnettet utgjør hovedveiene i kraftsystemet som binder sammen produsenter og forbrukere i et landsdekkende system. Sentralnettet omfatter også utenlandsforbindelsene, som gjør det fysisk mulig å eksportere og importere kraft ved behov. Sentralnettet har høy kapasitet. Spenningsnivået er vanligvis 300 til 420 kv, men i enkelte deler av landet inngår også linjer på 132 kv. Sentralnettet utgjør om lag km. Ettersom bedre sikring av regional og sentralnettet vil medføre uforholdsmessig høye kostnader har vi kun sett på tiltak i distribusjonsnettet som oftest rammes av feil. Tiltakene omfatter heller ikke en styrket strømberedskap for hele distribusjonsnettet, men kun linjen eller radialen som går fra distribusjonsnettet som kan være plassert på øverst på bygninger fra distribusjonsnettet til basestasjonen for Nødnett. Ved feilhendelser i overliggende nett (enten i distribusjonsnett eller i regional- eller sentralnett) vil tiltakene ha liten betydning for Nødnetts robusthet. Alternativet er utformet og kostnadsberegnet av NVE53 og består av fire konkrete tiltak for økt strømberedskap i distribusjonsnettet. Tiltakene økt kabling, tosidig innmating (etablering av ekstra luftlinje, eller ekstra kabel) og mer rydding av gater rundt kraftlinjene er vurdert For en fullstendig gjengivelse av NVEs innspill, se vedlegg 9. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 64

67 Nødnett forutsettes utbygd med basestasjoner. Det er antatt at 200 til 300 basestasjoner for Nødnett allerede har redundant forsyning fra det ordinære kraftnettet ved at de bygges i masket nett, og at det er aktuelt å vurdere tiltakene for de resterende til basestasjonene. Med bakgrunn i dette er det for hvert av de fire tiltakene vurdert fire ulike ambisjonsnivåer. Ambisjonsnivåene er knyttet til antallet basestasjoner det gjøres tiltak på og er gitt ved henholdsvis 500, 1 000, og basestasjoner. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 65

68 7 Kostnads- og usikkerhetsanalyse I dette kapitlet presenteres kostnadsestimering og usikkerhetsanalyse knyttet til de ulike alternativene. Grunnet svært grove estimater knyttet til alternativ 2 (økt strømberedskap) har vi kun gjennomført usikkerhetsanalyse av investeringskostnadene knyttet til de ulike ambisjonsnivåene innenfor alternativ 1 (økt reservestrømberedskap i Nødnett og tilhørende transmisjonsnett). 7.1 Forutsetninger for beregningene Kostnadsberegningene for de ulike alternativene tar hensyn til levetidskostnadene for de ulike tilnærmingene og sammensetningen av disse til en helhetlig reservestrømløsning for Nødnett. For å komme fram til totalkostnadene er det gjort flere forutsetninger, noen gjelder alle alternativer, mens andre er teknologiavhengige. Forutsetninger for beregning av transmisjonskostnader er gjengitt i DNK (2014): «Robusthet i transmisjon - Reservestrøm i transmisjonslinjer i Nødnett». Forutsetninger for beregning av kostnader knyttet til økt reservestrømberedskap i Nødnetts basestasjoner er angitt i DNK (2012): «Reservestrømberedskap i Nødnett». Kostnader estimert i disse to rapportene er utgangspunkt for kostnadsberegningene i denne rapporten. De viktigste forutsetningene for våre kostnadsberegninger for øvrig er: Tabell 7-1 Forutsetninger for kostnadsberegninger Kalkulasjonsrente 4,0 % Analyseperiode 13 år Startår 2014 År for faste priser 2013 Til forskjell fra rapportene «Robusthet i transmisjon - Reservestrøm i transmisjonslinjer i Nødnett» og «Reservestrømberedskap i Nødnett» har vi neddiskontert de årlige kostnadsanslagene ned til 2013 med en kalkulasjonsrente på 4 %. Kalkulasjonsrenten på 4 % er i tråd med anbefalingen fra NOU 2012: 16 samfunnsøkonomiske analyser, og består at to elementer; en risikofri rente på 2,5 % og et risikopåslag på 1,5 %. 54 Analyseperioden på 13 år har tatt utgangspunkt i kontraktslengden. I henhold til den inngåtte kontrakten skal Nødnett være i brukbar stand når kontrakten går ut i Teknologisk 54 Se NOU 2012: 16 samfunnsøkonomiske analyser kap. 5 for en diskusjon om valg av kalkulasjonsrente. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 66

69 utvikling og fremtidige muligheter for andre løsninger gjør det vanskelig å forutsi om, og eventuelt hvor lenge, man vil benytte seg av Nødnett utover denne perioden. Levetiden for flere av de ulike reservestrømteknologiene vil være mer enn 13 år. 55 Reservestrømberedskap i form av batterier eller dieselaggregater vil derfor kunne ha en restverdi etter den valgte levetiden på 13 år. Markedsverdien vil reflektere restverdien på dette tidspunktet. I våre beregninger gjengitt her, har vi imidlertid lag til grunn at restverdien er lik null. Dette er en beregningsteknisk forutsetning for å hensynta at utvikling av ny og bedre teknologi gjennom analyseperioden kan medføre at restverdien vil være liten. Hvis utstyret fortsatt kan brukes fullt ut til den beredskapsrolle det er tiltenkt, også utover 2026, vil det imidlertid kunne ha en bruksverdi som ikke er hensyntatt i våre beregninger. Tilsvarende har vi ikke beregnet restverdi av tiltakene knyttet til å forbedre strømsikkerheten. Også her vil tiltakene ha en levetid som vil kunne gå utover 13 år. Dersom Nødnett ikke videreføres i sin nåværende form etter at kontrakten er utløpt, vil imidlertid restverdien også av disse tiltakene være svært liten eller lik null. 7.2 Kostnader - Alternativ 1: Økt reservestrøm i Nødnett I dette kapitlet vises estimerte økte kostnader for Nødnett i forhold til dagens kontrakt og omfang for de ulike ambisjonsnivåene. Tallene angir størrelsesorden på investeringer og drift knyttet til de forskjellige alternativer som er vurdert. I kostnadstallene for ambisjonsnivå 2, 3 og 4 inngår også innkjøp og drift av 190 mobile dieselaggregater, i gjennomsnitt 10 for hvert fylke, og etablering av tilkoblingspunkt for mobilt aggregat på alle basestasjoner i Nødnett (som ikke har brenselcelle eller dieselaggregat) for å kunne kople på de mobile aggregatene. Kostnader til spesialtransport og bygging på basestasjonen er inkludert i investeringskostnadene. Det er ikke tatt hensyn til eventuell besparelse ved å koordinere oppgraderingen av reservestrøm med utbyggingen av Nødnettet. Investeringskostnadene (CAPEX) er beregnet for en treårsperiode i og de tilhørende driftskostnader (OPEX) for perioden Tallene er oppgitt i millioner kroner eks. mva. 55 Se vedlegg 4 for en nærmere diskusjon av levetid for de ulike teknologiene. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 67

70 Tabell 7-2 Kostnader alternativ 1 (NNV i MNOK) Kostnadskomponenter Ambisjonsnivå Ambisjons- Ambisjons- Ambisjons- 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 Investeringskostnader [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] Drift- og [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] vedlikeholdskostnader Totalt [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] Som vi ser av tabellen utgjør drift-, og vedlikeholdskostnader det meste av kostnadene. Den absolutt største kostnadsposten er her knyttet til drift og vedlikehold av leide transmisjonslinjer. Disse tallene er basert på estimater fra Telenor, og det er betydelig usikkerhet knyttet til anslagene. Det er også usikkerhet rundt hvorvidt det vil være nødvendig å oppgradere Telenors kjernenett for å oppnå de ulike ambisjonsnivåene. Eventuelle kostnader knyttet til dette er ikke medregnet i kostnadsanslagene ovenfor. Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse for investeringskostnadene for de ulike ambisjonsnivåene. Hovedresultatene er gjengitt i tabellen under, avrundet til nærmeste 10 MNOK. Tabell 7-3: Investeringskostnader eks.mva (MNOK) Parameter Ambisjonsnivå 1 Ambisjonsnivå 2 Ambisjonsnivå 3 Ambisjonsnivå 4 «Basisestimat» [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] P15 [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] P50 [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] Forventningsverdi [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] P85 [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] Standardavvik [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] Sannsynlighet for «Basis» [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] Som vi ser av tabellen er det betydelig usikkerhet knyttet til investeringskostnadene. Standardavvikene spenner fra i underkant av 30 % i de laveste ambisjonsnivåene og opptil nær 40 % i det høyeste ambisjonsnivået. Ved en eventuell investering må man derfor ta høyde for at det kan komme betydelig høyere kostnader enn hva forventningsverdien tilsier. For en grundigere diskusjon av usikkerheten i kostnadsanslagene viser vi til Vedlegg Kostnader - Alternativ 2: Økt strømberedskap Alternativ 2 består av fire ulike tiltak som styrker strømberedskapen for basestasjonene til Nødnett. Følgende tiltak er kostnadsberegnet av NVE: kabling av eksisterende luftlinje til nødnettsender, eller etablering av ekstra kabel eller ekstra luftlinje til nødnettsender og økt Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 68

71 bredde på ryddebeltet rundt luftlinje til nødnettsender. Tiltakene styrker strømforsyningen i en liten del av distribusjonsnettet på ulike måter, nærmere bestemt strømlinjen fra distribusjonsnettet og ut til Nødnetts basestasjon. Tiltakene i alternativ 2 vil styrke strømforsyningen til en viss grad, men tiltakene har liten betydning for Nødnetts robusthet dersom det oppstår feil i overliggende distribusjons-, regional- eller sentralnett. Ifølge NVE som har utarbeidet tiltakene vil det alltid være en risiko for strømbrudd uansett, og en avbruddsfri strømforsyning kan uansett ikke garanteres. Det forutsettes at basestasjoner bygges i masket nett, og allerede har redundant forsyning fra det ordinære kraftnettet. Av totalt om lag 2000 basestasjoner er det basestasjoner det er aktuelt å vurdere tiltakene for, og kostnadene for tiltakene er beregnet for fire ambisjonsnivåer: 500, 1 000, og basestasjoner. NVE har tatt utgangspunkt i enhetskostnader er hentet fra SINTEF Energis «Planleggingsbok for kraftnett», utgitt i Spenningsnivået for overføringsanlegget er 22 kv. Kostnadsberegningene er relativt grove. Vi har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å gjøre en egen en usikkerhetsanalyse utover å konstatere at usikkerheten er betydelig. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig avstand fra eksisterende distribusjonsnett til nødnettsendere på 2 km. Det er ikke tatt hensyn til om investeringen i basestasjon utføres i urbant eller ruralt miljø. Forhold knyttet til enkelte sendere og hva som kan være en hensiktsmessig sammensetning av tiltakene er ikke vurdert. En utvidelse av dagens ryddebelte vil også innebære en kostnad ved at man må betale erstatning til grunneiere, og dette er tatt med i kostnadsanslagene. En oversikt over kostnader ved de ulike tiltakene for ulike ambisjonsnivåer er gjengitt i tabellen nedenfor. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 69

72 Tabell 7-4: Kostnader Alternativ 2 Ambisjonsnivå Tiltak Investering Drift- og Totalt vedlikehold 500 basestasjoner Kabling av eksisterende luftledning til sender Etablering av en ekstra kabel til sender basestasjoner 1500 basestasjoner 1800 basestasjoner Etablering av en ekstra luftlinje til sender Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender Kabling av eksisterende luftledning til sender Etablering av en ekstra kabel til sender Etablering av en ekstra luftlinje til sender Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender Kabling av eksisterende luftledning til sender Etablering av en ekstra kabel til sender Etablering av en ekstra luftlinje til sender Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender Kabling av eksisterende luftledning til sender Etablering av en ekstra kabel til sender Etablering av en ekstra luftlinje til sender Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 70

73 8 Samfunnsøkonomisk analyse En samfunnsøkonomisk analyse er et verktøy for å systematisere omfang og virkninger av et tiltak eller prosjekt. Formålet er å klarlegge og synliggjøre konsekvenser før beslutninger fattes og før det iverksettes. Videre er den samfunnsøkonomiske analysen en måte å rangere ulike tiltak på, i lys av sammenlignbare alternativer. På den måten kan en god samfunnsøkonomisk analyse benyttes som beslutningsverktøy for både om: Tiltaket skal iverksettes Hvilket av flere alternativer som bør velges Et prosjekt eller tiltak vil ha ulike konsekvenser for berørte parter. For noen vil for eksempel prosjektet eller tiltaket ha positive effekter, mens andre vil oppleve negative eller ingen effekter. Årsaken er dels ulike preferanser og dels at konsekvensene av prosjektet eller tiltaket fordeles forskjellig mellom de berørte partene. Den samfunnsøkonomiske analysen legger til grunn samfunnet som interessent i analysen. Er samfunnet samlet sett tjent med at ressursene brukes på denne måten, eller ville det være bedre å bruke ressursene på en annen måte. Logikken er spesielt lett å forstå knyttet til skattefinansiering av tiltaket. Skatteinntektene kunne alternativt vært brukt på andre investeringer og produksjon av offentlige velferdsgoder, eller for eksempel skattelette. Et viktig krav til den samfunnsøkonomiske analysen er at alle relevante effekter skal vurderes - både de positive og de negative. Imidlertid er det viktig å skille fordelingsvirkninger fra de samfunnsøkonomiske virkningene, siden fordelingsvirkningene ikke inngår i selve lønnsomhetsanalysen. Fordelingsvirkninger er effekter der ressurser omfordeles mellom berørte parter som en følge av prosjektet eller tiltaket. Slike virkninger kjennetegnes for eksempel ved at nytten som før tiltaket tilfalt en berørt part overføres til en annen part etter at tiltaket er gjennomført. Prissatte effekter For de mest håndgripelige effektene vil virkningene bli vurdert og kvantifisert. Nåverdimetoden benyttes for å sammenlikne og summere nyttevirkninger og kostnader målt i kroner som påløper i ulike år. Dersom alle virkninger er prissatt i kroner og nettonåverdi da er positiv, er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt. I dette prosjektet har det kun vært mulig å detaljere kostnadssiden på alternativene knyttet til økt reservestrømkapasitet i Nødnett. På alternativene knyttet til økt strømberedskap har Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 71

74 det ikke vært mulig å få detaljerte kostnadsberegninger. Våre kostnadsberegninger knyttet til dette er derfor på et mer overordnet nivå. På nyttesiden har vi ikke funnet det hensiktsmessig å prissette virkningene. Som beskrevet ovenfor vil det kun være i svært spesielle situasjoner at man faktisk vil ha behov for en økt beredskap ved lengre strømbrudd. Dernest vil disse typene situasjoner der man har bruk for økt beredskap kunne være svært forskjellige, og mernytten av å kunne benytte seg av Nødnett i en lengre periode vil være svært vanskelig å anslå for ulike scenarier. Ikke-prissatte effekter Effektene som ikke prissettes i en samfunnsøkonomisk analyse vurderes i henhold til rammeverket for vurdering av ikke-verdsatte/ikke-prissatte effekter (den såkalte plussminus metoden). Analysen følger Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser. 56 Ved bruk av denne metoden blir ikke-prissatte effekter vurdert etter betydning og omfang som gir samlet konsekvens. Alle alternativer sammenlignes med nullalternativet. Det er her lagt til grunn dagens funksjonsnivå. Vi har lagt til grunn en 11-delt skala, der meget stor positiv virkning beskrives med fem plusstegn ( ), ubetydelig konsekvens (ingen endring fra nullalternativet) beskrives med null (0), og meget stor negativ virkning beskrives med fem minustegn ( ). Tabellen under benyttes for å komme frem til konsekvensscoren. 56 Finansdepartementet (2005): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, inkludert rundskriv om kalkulasjonsrente Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 72

75 Tabell 8-1 Skala for vurdering av ikke-prissatte virkninger For lettere å følge vurderingen av de ikke-prissatte effektene forklarer vi her de tre begrepene som står sentralt ved bruk av denne metoden: Betydning, omfang og konsekvens. Det første trinnet er å gjøre en vurdering av betydningen effekten antas å ha for samfunnet. I stedet for å sette et tallanslag, etablerer man et gitt antall kvalitative kategorier fra liten til stor betydning, og plasserer deretter den aktuelle effekten i riktig kategori. Vi har benyttet kategoriene: Liten middels stor. Vurderingen gjøres uavhengig av alternativene, slik at en effekt vil ha samme samfunnsbetydning for alle alternativene. Neste trinn i metoden er å vurdere graden av disse endringene, dvs. omfanget tiltaket antas å ha for samfunnsutviklingen. Vi har benyttet fem kategorier for omfang: Stort negativt omfang, middels negativt omfang, intet omfang, middels positivt omfang og stort positivt omfang. Med konsekvens menes summen av betydning og omfang av alternativet for samfunnet. Konsekvensen ses alltid i forhold til 0-alternativet, slik at en negativ konsekvens betyr at alternativet kommer dårligere ut enn 0-alternativet, mens positiv konsekvens betyr at alternativet kommer bedre ut enn 0-alternativet. Risiko I henhold til Finansdepartementets veileder, handler risiko i samfunnsøkonomisk analyse om muligheten for at det faktiske resultatet avviker fra det forventede resultatet. Risikoen Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 73

76 tallfestes gjerne ved et statistisk spredningsmål, som f.eks. variansen til en porteføljes avkastning. Det er viktig å skille mellom usystematisk og systematisk risiko. Årsaken er at usystematisk risiko kan diversifiseres bort som del av en større portefølje. Usystematisk risiko er prosjektspesifikk, det vil si usikre kostnader som bare avhenger av spesifikke forhold i det enkelte prosjektet. Risiko som samvarierer med andre prosjekter er systematisk risiko, og er prosjektuavhengig. Eksempel på slik risiko er økonomisk utvikling (konjunkturer). Hvis for eksempel prosjektets inntekter avhenger av lav- eller høykonjunktur, er konjunkturutviklingen en systematisk risiko. Veilederen til Finansdepartementet inviterer til to tilnærminger for å ta høyde for risiko i samfunnsøkonomiske analyser: 1. Benytte risikofri kalkulasjonsrente og samtidig beregne risikospennet for hver enkelt kostnads- og gevinstestimat. 2. Korrigere for risiko ved å justere opp kalkulasjonsrenten med et risikotillegg og deretter neddiskontere de usikre, framtidige prosjektoverskuddene med en risikojustert kalkulasjonsrente. Vi vil i tråd med anbefalingen i NOU 2012: 16. Samfunnsøkonomiske analyser benytte en kalkulasjonsrente på 4 %, det vil si en risikofri rente på 2,5 % og et risikotillegg på 1,5 %. 8.1 Prissatte effekter Som nevnt ovenfor har det i dette prosjektet kun vært mulig å prissette kostnadssiden av alternativene. Tabellen under viser en oversikt over levetidskostnadene ved alternativ 1 og 2 for ulike ambisjonsnivåene (samfunnsøkonomiske kostnader). Det oppgis total kostnad over investeringens levetid på 13 år ( ), og tallene inkluderer investering, drift og skattefinanseringskostnad. I det laveste ambisjonsnivået for alternativ 1 som bare innebærer økt reservestrømberedskap i transmisjonsnettet til 8 timer, er kostnaden [SLADDET]. Tiltakets ambisjonsnivå 2, 3 og 4 har betydelig høyere kostnader med henholdsvis en samlet kostnad på [SLADDET]. For alternativ 2 økt strømberedskap er det økt ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender som har lavest kostnad (70 til 251 mill. kroner), mens etablering av ekstra Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 74

77 kabel/luftlinje til sender er det mest kostnadskrevende, og dette gjelder for alle de fire ambisjonsnivåer (968 til millioner kroner). Tabell 8-2 Levetidskostnader i mill. kroner investering, drift og skattefinansieringskostnad, Alternativ 1 Alternativ basestasjoner Alternativ basestasjoner Alternativ basestasjoner Alternativ basestasjoner Ambisjonsnivå 1: Økning til 8 timer reservestrømberedskap i transmisjonsnettet [SLADDET] Ambisjonsnivå 2: Økning i basis reservestrømberedskap [SLADDET] for Nødnett til 24 timer Ambisjonsnivå 3: Økning i basis reservestrømberedskap [SLADDET] for Nødnett til 24 timer og forsterkning i prioriterte områder Ambisjonsnivå 4: Økning i basis reservestrømberedskap [SLADDET] for Nødnett til 24 timer, forsterkning til 72 timer på 50 % av basestasjonene og i hele transmisjonsnettet Kabling av eksisterende luftledning til sender 404 Etablering av en ekstra kabel til sender 968 Etablering av en ekstra luftlinje til sender 968 Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til 70 sender Kabling av eksisterende luftledning til sender 808 Etablering av en ekstra kabel til sender Etablering av en ekstra luftlinje til sender Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til 139 sender Kabling av eksisterende luftledning til sender Etablering av en ekstra kabel til sender Etablering av en ekstra luftlinje til sender Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til 209 sender Kabling av eksisterende luftledning til sender Etablering av en ekstra kabel til sender Etablering av en ekstra luftlinje til sender Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til 251 sender 8.2 Ikke-prissatte virkninger Som beskrevet ovenfor vil normalsituasjonen vil være at alle basestasjoner har strømforsyning og Nødnett kan benyttes over hele landet med full funksjonalitet. De direkte nytteeffektene vil dermed i all hovedsak være knyttet til langvarige strømbrudd. Nytteffektene av Nødnett sammenlignet med tidligere løsninger for nødkommunikasjon er Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 75

78 beskrevet i DNKs rapport «Samfunnsøkonomiske nyttevirkninger av nytt digitalt nødnett» (2009). 57 Utgangspunktet for denne rapporten er først og fremst knyttet til nytten av Nødnett i normal drift der det ikke er strømbrudd, og sammenlignet med tidligere løsninger for nødkommunikasjon. Nytteelementene beskrevet i denne rapporten er imidlertid også relevante når man skal vurdere hvilke nytteeffekter man vil kunne ha av økt oppetid i nødnettet i en situasjon der hendelser sammenfaller med langvarige strømbrudd. Vi viser til DNKs tidligere rapport for en nærmere beskrivelse av de enkelte nytteelementene, men vil i det følgende liste opp de viktigste nytteelementene som vil være relevante der sammenligningsalternativet er ulike former for back-up og reserveløsninger som finnes lokalt. I hovedsak har vi identifisert fem overordnede ikke-prissatte virkninger av tiltakene: Muligheter for å redusere skadeomfanget av hendelser Muligheter for å effektivisere gjenoppbyggingsfasen Økt trygghetsfølelse i befolkningen Økt personvern og bedre informasjonsutveksling Påvirkning på omgivelser og miljø De to første nytteeffektene vil være knyttet til hendelser der man rent faktisk er i en situasjon med strømbrudd av lengre varighet, mens den siste er en mer generell nytteeffekt som ikke er avhengig av at et lengre strømbrudd faktisk har inntruffet. I det følgende vil vi gi en nærmere vurdering av disse nytteeffektene som alle er behandlet som ikke-prissatte Redusere skadeomfanget av hendelsene Tid er en avgjørende faktor for å redde liv (JD 2007: 15). Når kriser eller ekstraordinære situasjoner sammenfaller med et lengre strømbrudd, kan økt reservestrømberedskap eller bedre strømsikkerhet holde Nødnettet oppe lengre og gi tidsbesparelser. Tidsbesparelser i form av en raskere og bedre koordinert krisehåndtering utgjør hovedgevinsten for nødetatene. Effekten av en mer effektiv innsats som følge av lengre oppetid for Nødnett kommer av samordningsgevinster. 57 Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 76

79 Nødnettet kan på en helt annen måte enn evt andre tilgjengelige kommunikasjonsløsninger som satelittelefoner, vhf-radioer mm, overføre informasjon i sanntid, og gi tilgang på informasjon fra databaser etc. som gir bedre muligheter for håndtering av hendelser. Disse elementene vil sammen kunne bidra til at økt reservestrøm kan redusere skadeomfang knyttet til liv- og helse, men også materielle skader. Det er nær umulig å anslå hvor mange liv som kan reddes og hvor mange personskader som kan unngås ved at beredskapsarbeidet/redningsarbeidet blir mer effektivt som følge av økt reservestrømberedskap, eller forbedret sikkerhet for strømtilførsel. Det akutte behovet for redningstjenester vil ofte være størst umiddelbart etter at en hendelse har inntruffet. Selv med et langvarig strømbrudd vil man med dagens planlagte reservestrømskapasitet i Nødnett (hhv. 8 og 48 timer) ha et fungerende Nødnett i minst 8 timer etter at hendelsen er inntruffet. Det mest akutte redningsarbeidet vil derfor være dekket av dagens planlagte reservestrømkapasitet. I ekstreme situasjoner vil det imidlertid kunne være behov for koordinering av redningsarbeid også utover denne tidsperioden. Beboere på sykehjem, og hjemmeboende som har et døgnkontinuerlig behov for strøm til oppvarming og medisinske apparater, vil imidlertid kunne oppleve et økt behov for hjelp jo lengre et strømbrudd varer. Behovet for å koordinere redningsinnsats og eventuell evakuering av disse vil derfor kunne pågå i en lengre periode etter at strømmen er gått. I tillegg vil det kunne oppstå hendelser i en periode med lengre strømbrudd som eksempelvis ulykker, skader og sykdom som medfører behov for nødkommunikasjon. Med et fungerende Nødnett vil det i slike situasjoner være enklere å målrette utrykninger på grunn av hurtig utalarmering med toveisfunksjon (tilbakemelding). Utrykningsleder kan gjennom Nødnett styre mannskap på en bedre måte ved utalarmering, og vil kunne tilpasse ressursmobiliseringen til den enkelte hendelse. En tilpasset ressursmobilisering kan medføre bedret redningsinnsats som vil føre til gevinst. Denne gevinsten er imidlertid vanskelig å tallfeste. Direktoratet for Nødkommunikasjon har tidligere i rapporten «Samfunnsøkonomiske nyttevirkninger av nytt digitalt nødnett» (2009) beskrevet nyttevirkninger ved overgangen til nytt nødkommunikasjonssystem. I denne rapporten er det identifisert en rekke nytteeffekter av Nødnett sammenlignet med situasjonen med tidligere sambandsnett. Mange av nytteeffektene i denne rapporten er også relevante når vi ser på nytteeffekten av økt beredskap i Nødnett for langvarige strømbrudd. Nedenfor har vi kort listet opp nytteeffektene vi mener vil være de viktigste i forbindelse med en eventuelt økt Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 77

80 reservestrømkapasitet, eller sikrere strømtilførsel til basestasjonene. Vi understreker at man rent faktisk kun vil få disse nytteeffektene i forbindelse med hendelser som sammenfaller med langvarige strømbrudd utover det man per i dag har planlagt reservestrømkapasitet for: Rask og effektiv utalarmering av mannskap, herunder muligheten for spesifikk tilbakemelding vedr. alvorlighetsgrad og omfang på skadested Bedre oppdragshåndteringsverktøy gjør at operatør blir bedre i stand til å foreta utalarmering av riktig enhet (ift distanse, tilgjengelighet og ledige ressurser) Felles samband mellom nødetatene og øvrige redningsressurser vil kunne gi bedre koordinert innsats og kan øke mulighetene for mer effektiv innsats ved ulykker slik at liv og verdier sikres i større grad Toveis kommunikasjon ved utalarmering. Raskere tilbakemelding gir mulighet for hurtigere utrykning og riktigere bruk av tilgjengelige mannskaper. Rask utrykning ved branntilløp kan bidra til å hindre at overtenning skjer, og forhindre at liv og verdier går tapt. Trygt og sikkert samband med andre etater ved store hendelser som krever samvirke I spesielle situasjoner vil det være bedre muligheter for helseressursene å sende relevant informasjon til høyere behandlingsnivå, som så kan komme tilbake med råd og vurderinger. Dette vil kunne bedre primærbehandlingen på hendelsessted/ i ambulansen Bedret kommunikasjon vil i sin tur føre til en mer effektiv akuttmedisinsk kjede. For eksempel vil mottakende sykehus kunne forberede sin innsats før pasienten kommer frem, basert på bedret informasjon fra hendelsessted/ambulanse om pasientens tilstand og sykdomsart. Grupper av innsatsstyrker kan lettere endres og tilpasses etter situasjonen, på tvers av etatene og etter behov. o Tverretatlig kommunikasjon i utrykningsfasen o Tverretatlig kommunikasjon på skadested o Ressursbesparende ift. utrykningspersonale fra hver etat: samordningsgevinst i form av en riktig og relevant sammensatt utrykning. o Mulighet for omallokering av ressurser ved at man holder innsatspersonell som ikke er nødvendig for en hendelse klar for innsats for andre formål Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 78

81 Totaloversikt over biler og personell. Operasjonsleder kan raskt få oversikt over alle tilgjengelige ressurser, i alle etater om ønskelig og kan lettere dirigere nærmeste bil for hurtigere bistand i krisesituasjoner (JD 2004) For akutte tilstander kan disse faktorene medføre reduserte skader på liv og helse, men også det materielle skadeomfanget. Av våre intervjuer og workshops med interessentene kom det også klart frem at det i en krisesituasjon vil være en stor fordel for den operative redningsinnsatsen at man har mulighet til å benytte det kommunikasjonssystemet man bruker til daglig og er trent på å bruke. Dette vil også innebære en økt sikkerhet for redningsmannskapene ved at: Muligheten for ekstra informasjon under innsats blir bedre Det kan gis prioriterte meldinger i nødnettet ved for eksempel sammenrasing av bygning som krever evakuering av mannskap Røykdykkere vil på grunn av bedre tale og lydkvalitet få et bedre og mer robust kommunikasjonsverktøy som reduserer misforståelser som setter deres liv i fare Muligheten for posisjonering som innebærer at nødsentralen kan fastslå med en viss nøyaktighet hvor tjenestekvinnen/ mannen befinner seg. Dette vil øke personellsikkerheten ytterligere. Posisjonering av radioterminal slik at redningsmannskaper kan lokaliseres Alarmering ved nødssituasjoner Nytteeffektene beskrevet ovenfor er først og fremst knyttet til å kunne redde liv, samt unngå personskader og materielle skader i krisesituasjoner som sammenfaller med lengre strømbrudd utover det man allerede per i dag har planlagt beredskap for. Når det gjelder valget mellom alternativer har vi fått innspill på at løsningen med reservestrøm på basestasjonene vil være et betydelig mer treffsikkert tiltak i forhold til å kunne opprettholde nødkommunikasjonsløsninger ved lengre strømbrudd enn hva en bedre sikring av strømtilførsel til basestasjonene vil være. Bedre sikring av strømtilførselen ut til selve basestasjonene vil fremdeles være sårbart for strømbrudd på det overliggende nettet. I valget mellom de ulike ambisjonsnivåene vil det imidlertid selvsagt være slik at bredere og lengre reservestrømforsyning vil gi større nytteeffekter enn de mindre ambisiøse alternativene. Figuren nedenfor oppsummerer våre vurderinger av nytteeffektene på dette området: Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 79

82 Tabell 8-3 Vurdering av nytteeffekter knyttet til reduksjon av skadeomfang Alternativ 1 Alternativ basestasjoner Alternativ basestasjoner Ambisjonsnivå 1: Økning til 8 timer reservestrømberedskap i transmisjonsnettet Ambisjonsnivå 2: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer Ambisjonsnivå 3: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer og forsterkning i prioriterte områder Ambisjonsnivå 4: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer, forsterkning til 72 timer på 50 % av basestasjonene og i hele transmisjonsnettet Kabling av eksisterende luftledning til sender + Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender (+) Kabling av eksisterende luftledning til sender +(+) Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender +(+) Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender + Alternativ basestasjoner Kabling av eksisterende luftledning til sender ++ Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender ++ Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender (+) Alternativ basestasjoner Kabling av eksisterende luftledning til sender ++ Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender ++ Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender (+) Som det fremgår av tabellen har vi vurdert alternativene med økt reservestrømkapasitet i Nødnett som bedre enn alternativene knyttet til å sikre strømforsyningen bedre. Dette skyldes først og fremst at vi vurderer ekstra reservestrøm på basestasjonene som en mer treffsikker måte å øke beredskapen på. Bedre sikring av strømtilførselen ut til basestasjonene vil uansett være sårbart for strømbrudd i det overliggende nettet og vil derfor uansett kreve at man har tilgjengelige back-up løsninger Effektivisere gjenopprettingsfasen Et velfungerende nødkommunikasjonsnett vil også kunne være til hjelp i en gjenopprettingsfase etter en hendelse. Eksempelvis vil det etter en større storm som Dagmar være behov for et betydelig arbeid med å gjenopprette sentral infrastruktur som eksempelvis kraftforsyning, telekommunikasjon, veier og jernbane. Nedetid på slik sentral infrastruktur vil kunne medføre betydelige produksjonstap for arbeidstakere og næringsliv i Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 80

83 de områdene som er rammet. Økt reservestrømkapasitet eller bedre sikret strømforsyning til basestasjonene vil kunne medføre at man ved hjelp av Nødnett kan få en mer effektiv gjenopprettingsfase gjennom bedre styring av redningsressursene. Nytteeffektene knyttet til en mer effektiv gjenopprettingsfase er potensielt sett betydelige. Ved ekstremvær vil betydelige geografiske områder kunne bli lammet i lengre perioder. Dette vil kunne medføre et betydelig produksjonstap. Dersom man gjennom mer effektive kommunikasjonskanaler kan sørge for at rammede områder kan komme i tilbake i normalt gjenge i løpet av kortere tid vil dette kunne gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. Når det gjelder valget mellom alternativer er vurderingene tilsvarende som vurderingene knyttet til reduksjon av skadeomfang. Løsningen med reservestrøm på basestasjonene vil være et betydelig mer treffsikkert tiltak i forhold til å kunne opprettholde nødkommunikasjonsløsninger ved lengre strømbrudd enn hva en bedre sikring av strømtilførsel til basestasjonene vil være i Alternativ 1 ambisjonsnivå 4 vil man i tillegg ha en positiv effekt i form av økt oppetid i mobilnettet i de tilfeller der disse basestasjonene er samlokalisert med basestasjonene i Nødnett. Figuren nedenfor oppsummerer våre vurderinger av nytteeffektene på dette området: Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 81

84 Tabell 8-4 Vurdering av nytteeffekter knyttet til effektivisering av gjenopprettingsfasen Alternativ 1 Alternativ basestasjoner Ambisjonsnivå 1: Økning til 8 timer reservestrømberedskap i transmisjonsnettet Ambisjonsnivå 2: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer Ambisjonsnivå 3: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer og forsterkning i prioriterte områder Ambisjonsnivå 4: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer, forsterkning til 72 timer på 50 % av basestasjonene og i hele transmisjonsnettet Kabling av eksisterende luftledning til sender + Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender (+) Alternativ basestasjoner Kabling av eksisterende luftledning til sender +(+) Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender +(+) Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender + Alternativ basestasjoner Kabling av eksisterende luftledning til sender ++ Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender ++ Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender (+) Alternativ basestasjoner Kabling av eksisterende luftledning til sender ++ Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender ++ Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender (+) Økt trygghetsfølelse i befolkningen Befolkningens trygghetsfølelse er en subjektiv størrelse. Det handler om en opplevd trygghet for at samfunnet fungerer normalt og at risikoer er kjente og under kontroll. Bortfall av befolkningens trygghetsfølelse beskriver en situasjon der den opplevde følelsen av trygghet erstattes av frykt, usikkerhet og tvil i store deler av befolkningen. Dette kan igjen ha store samfunnsmessige konsekvenser (JD 2006a). Økt reserveberedskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd vil kunne bidra til en økt opplevelse av trygghet hos publikum. Dersom også tilgang på telekomtjenester i større grad sikres vil denne nytteeffekten forsterkes. En felles effekt på samfunnsnivå kan bestå i signaleffekten her: at det satses på nødetatene Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 82

85 som et viktig område oppleves som betryggende og positivt for befolkningen. I tillegg til at trygghetsfølelsen potensielt øker, ligger det en mulig komplementær effekt i at publikums forventninger til redningstjenesten innfris. Dette gjelder særlig dersom vi legger til grunn at publikums forventninger til at de blir ivaretatt på en profesjonell og effektiv måte ved eventuelle hendelser er høye. At befolkningen vet at Nødnett vil fungere også i en ekstremsituasjon med lengre strømbrudd, kan derfor ha en samfunnsøkonomisk nytte i seg selv. Når det gjelder valget mellom alternativer er vår vurdering at trygghetsfølelsen vil være nært knyttet til potensiale for å redusere skadeomfanget. Løsningen med reservestrøm på basestasjonene vil derfor også i forhold til denne nytteeffekten være bedre enn alternativene knyttet til å forbedre strømsikkerheten ut til basestasjonene. I Alternativ ambisjonsnivå 4 vil man i tillegg ha en positiv effekt i form av økt oppetid i mobilnettet i de tilfeller der disse basestasjonene er samlokalisert med basestasjonene i Nødnett. Figuren nedenfor oppsummerer våre vurderinger av nytteeffektene på dette området: Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 83

86 Tabell 8-5 Vurdering av nytteeffekter knyttet til trygghetsfølelse i befolkningen Alternativ 1 Alternativ basestasjoner Alternativ basestasjoner Alternativ basestasjoner Alternativ basestasjoner Ambisjonsnivå 1: Økning til 8 timer reservestrømberedskap i transmisjonsnettet Ambisjonsnivå 2: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer Ambisjonsnivå 3: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer og forsterkning i prioriterte områder Ambisjonsnivå 4: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer, forsterkning til 72 timer på 50 % av basestasjonene og i hele transmisjonsnettet Kabling av eksisterende luftledning til sender + Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender (+) Kabling av eksisterende luftledning til sender +(+) Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender +(+) Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender + Kabling av eksisterende luftledning til sender ++ Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender ++ Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender (+) Kabling av eksisterende luftledning til sender ++ Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender ++ Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender (+) Økt personvern og bedre informasjonsutveksling Dersom nødetatene ikke har et avlyttingssikret samband, også ved lengre strømbrudd, kan det gå på bekostning av personvernet. Datatilsynet har gitt nødetatene pålegg om at sambandsnettet krypteres. Dersom reserveberedskapen for kommunikasjon ved lengre strømbrudd styrkes gjennom muligheter for bruk av det avlyttingssikre nødnettet også ved lengre strømbrudd vil dette også styrke den enkelte borgers personvern. Nyttevirkninger som er felles for etatene (og øvrige brukere) består i hovedtrekk av: Personopplysninger kan gis over nettet Brukerne kan kommunisere fritt uten å tenke på å holde tilbake informasjon som kan karakteriseres som sensitiv. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 84

87 Informasjonsformidling kan gjøres mer effektiv - mindre misforståelser og tidstap forbundet med misforståelser/ manglende informasjon Informasjonsutveksling kan gjøres gruppevis gir effektiv og relevant innsats ved aksjoner eller øvelser. Personvernet bedres også for brukerne/de ansatte ved at nettet er lukket. At hensynet til personvern kan ivaretas og at hemmelig informasjon kan utveksles på en sikker/avlytningssikret også etter hvv. 8 og 48 timer vil også ha en nytteeffekt. Når det gjelder valget mellom alternativer vil effektene være størst i de tilfeller der man har lengst oppetid for Nødnett og ikke behøver å benytte seg av reserveløsninger som ikke er avlyttingssikret. Rangeringen av alternativene vil på denne måten være lik vurderingene for nytteeffektene er beskrevet ovenfor. Figuren nedenfor oppsummerer våre vurderinger av nytteeffektene på dette området: Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 85

88 Tabell 8-6 Vurdering av nytteeffekter knyttet til personvern og bedre informasjonsutveksling Alternativ 1 Ambisjonsnivå 1: Økning til 8 timer reservestrømberedskap i transmisjonsnettet Ambisjonsnivå 2: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer Ambisjonsnivå 3: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer og forsterkning i prioriterte områder Ambisjonsnivå 4: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer, forsterkning til 72 timer på 50 % av basestasjonene og i hele transmisjonsnettet Alternativ basestasjoner Kabling av eksisterende luftledning til sender + Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender + Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender (+) Alternativ basestasjoner Kabling av eksisterende luftledning til sender +(+) Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender +(+) Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender + Alternativ basestasjoner Kabling av eksisterende luftledning til sender ++ Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender ++ Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender (+) Alternativ basestasjoner Kabling av eksisterende luftledning til sender ++ Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender ++ Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender (+) Omgivelser og miljø Investering i økt reservestrøm i nødnett og økt strømberedskap kan til en viss grad medføre inngrep i omgivelser og natur, og på denne måten medføre en kostnad. Alle ambisjonsnivåer i alternativ 1vil gi behov for mer plass til plassering av batterier eller nedgraving av disse. Alle ambisjonsnivåer i alternativ 1 innebærer også anskaffelse av mobile dieselaggregater for tilføring av ekstra reservestrøm i Nødnett utover det som er etablert per basestasjon, noe som også vil gi økt behov for plass. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 86

89 Batteriene vil trolig ha begrenset størrelse, og den negative konsekvensen vurderes her også å være begrenset, det samme med aggregater. Bruk av batterier og aggregater vil medføre noe støy for omgivelser i umiddelbar nærhet. Ut i fra erfaringer med tidligere hendelser vil lengre strømbrudd inntreffe sjeldent, og noe støy fra batterier vil dermed trolig ha liten betydning, begrenset omfang dermed liten konsekvens. De fire ambisjonsnivåene i alternativ 1 innebærer ulike kombinasjoner av teknologibruk som i større eller mindre grad kan ha negative effekter for miljøet. De 15 % av Nødnetts basestasjoner som har en reservestrømvarighet på 48 timer er blybatterier, og inngår på denne måten i alternativ 1 ambisjonsnivå 2 hvor basis reservestrømkapasitet i Nødnett oppgraderes til 48 timer. Blybatterier avgir ikke avgasser og støy, men må ved utskifting sendes til gjenvinning etter reglene for håndtering av farlig avfall. Li-Ion batterier benyttes for å oppnå økt reservestrøm i Nødnett i alternativ 1 ambisjonsnivås 2 til 4. Batteriene betraktes ikke som farlig avfall som er skadelig for miljøet, men brukte batterier må sendes til gjenvinning. Li-Ion-batterier avgir ikke utslipp til omgivelsene og gir ikke støy. Det kreves mindre behov for vedlikehold og lang levetid enn blybatterier, og miljøbelastningen ved transport til og fra basestasjonen er lavere redusert sammenliknet med bly. Dieselaggregater benyttes for å oppnå økt reservestrøm i Nødnett i alternativ 1 ambisjonsnivå 2 til 4, og vurderes som den minst miljøvennlige av de fire teknologiene. Aggregatene avgir gasser under drift som fra vanlig dieselbil(co 2 ). Dette anses ikke som et stort problem da det i hovedsak er stabil strømforsyning i Norge, og generatoren normalt vil være i drift noen få timer årlig. Det er imidlertid en viss fare for utslipp av diesel fra lagringstanker og under transport til og fra basestasjonen. Brenselceller benyttes for å oppnå økt reservestrøm i Nødnett alternativ 1 ambisjonsnivå 3 og anses som den mest miljøvennlige av de fire teknologiene. Brenselceller avgir ikke giftige gasser under bruk. Drivstoffet hydrogen har ingen miljøforurensende aspekter, og brenselcelleteknologien er meget støysvak i drift. Hydrogen er imidlertid brannfarlig og lagres under høyt trykk, så utstyret må håndteres av sertifisert personell. Dersom hydrogen blandes med oksygen dannes eksplosjonsfarlig knallgass. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 87

90 Samlet sett vurderes den negative konsekvensen for omgivelser og miljø av teknologiene som benyttes for å oppnå økt reservestrøm i Nødnett å være liten for alternativ1. Økt ryddebelte rundt luftlinje til nødnettsender i alternativ 2 økt strømberedskap kan ha en kostnad for miljøet. Ryddebeltet til en luftlinje er et svært synlig inngrep i naturen, og kan oppleves negativt for innbyggere i nærheten og de som benytter seg av naturen som rekreasjon. Økt bredde for ryddebelte vurderes derfor å ha en viss negativ konsekvens. Kabling av eksisterende luftlinje til nødnettsender og etablering av ekstra kabel eller luftlinje til nødnettsender vurderes ikke å ha nevneverdig negativ konsekvens for miljøet. Tabell 8-7 Vurdering av påvirkning for omgivelser og miljø Alternativ 1 Alternativ basestasjoner Alternativ basestasjoner Alternativ basestasjoner Alternativ basestasjoner Ambisjonsnivå 1: Økning til 8 timer reservestrømberedskap i transmisjonsnettet Ambisjonsnivå 2: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer Ambisjonsnivå 3: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer og forsterkning i prioriterte områder Ambisjonsnivå 4: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer, forsterkning til 72 timer på 50 % av basestasjonene og i hele transmisjonsnettet Kabling av eksisterende luftledning til sender 0 Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender 0 Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender - Kabling av eksisterende luftledning til sender 0 Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender 0 Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender - (-) Kabling av eksisterende luftledning til sender 0 Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender 0 Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender - (-) Kabling av eksisterende luftledning til sender 0 Etablering av en ekstra kabel eller luftlinje til sender 0 Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender - -(-) Samlet vurdering Felles for nytteeffektene knyttet til redusert skadeomfang og en mer effektiv gjenopprettingsfase beskrevet ovenfor er at det er vanskelig å anslå effekt de vil ha på redningsarbeidet i form av reddede liv og redusert skadeomfang med videre. I tillegg til Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 88

91 dette er det vanskelig å anslå hvor ofte det faktisk vil være behov for den ekstra beredskapen. Det faktum at nytten av tiltakene først og fremst vil være knyttet til ekstreme situasjoner reiser noen grunnleggende spørsmål til beregning av nytteeffekter. Innenfor analyseperioden vi har definert er det ikke mulig å vite i hvor mange situasjoner det faktisk vil kunne være behov for økt beredskap. De ulike krisescenariene vi har henvist til ovenfor er hendelser som kan tenkes å skje. Ulike former for ekstremvær skjer på mer eller mindre regelmessig basis, men det er stor usikkerhet knyttet til hvor det vil ramme, hvor kraftig det kan ramme og i hvilken grad det vil utløse eller sammenfalle med lengre strømbrudd. I noen grad er det mulig å tallfeste sannsynligheter for ulike typer som ekstremvær og andre typer basert på historiske tall. I andre tilfeller har vi ikke et empirisk grunnlag for å anslå slike sannsynligheter. Det forholdet at katastrofer per definisjon er sjeldne, tilsier i seg selv at sannsynligheter vanskelig lar seg beregne. Noen katastrofer og hendelser er også slik at en i forveien ikke har hatt evnen til å forestille seg at de kunne skje. Usikkerheten gjelder altså ikke bare mangelen på en sannsynlighetsfordeling, men at det mulige utfallsrommet ikke er kjent. Av denne grunn er det ikke hensiktsmessig å gjennomføre tradisjonelle nyttekostnadsberegninger av investeringer i økt reserveberedskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. Den direkte nytten av økt reserveberedskap for nødkommunikasjon vil i hovedsak bestå av unngåtte kostnader som følge av forbedret beredskap. I dette ligger både sannsynligheter for, og konsekvenser av, de hendelsene den økte reserveberedskapen retter seg mot. I vår tilnærming til nytteberegningene vil vi derfor benytte "omvendte nytte-kostnadsanalyser, eller break-even-analyser, der ideen er å få fram kritiske verdier for visse, ukjente sannsynligheter. 58 For hvert alternativ vil vi eksemplifisere hvor mange ekstra liv som må reddes per år i analyseperioden, hvor mye materielle skader som må unngås, hvor mye raskere normal produksjon må gjenopptas med videre for å kunne forsvare investeringsalternativet. På bakgrunn av disse break-even analysene vil vi deretter vurdere sannsynlighetene for at man faktisk kan tenke seg en slik effekt av de de ulike alternativene. 58 Jf. NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser, kap. 8.3 Katastrofer. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 89

92 8.3.1 Break-even nivåer Med utgangspunkt i kostnadene knyttet til de forskjellige alternativene har vi beregnet break-even nivåer på hvilke effekter man må ha av den forbedrede beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd for at kostnadene knyttet til alternativene vil svare seg. I tabellen nedenfor viser vi hhv hvor mye materielle skadeomfanget må reduseres, hvor mange menneskeliv som må spares og hvor mange færre arbeidsdager som må gå tapt årlig i analyseperioden for at nytten av investeringen skal tilsvare kostnadene. Ved beregning av break-even nivået på det materielle skadeomfang viser beregningene simpelthen hvor stort skadebeløp som må unngås i gjennomsnitt per år for at investeringen skal være lønnsom i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Når det gjelder break-even nivået på antall ekstra liv som må reddes har vi i tråd med NOU 2012: 16 satt verdien til et statistisk liv til 30,48 mill kroner. Verdien er omregnet fra 2012 kroner til 2013 kr ved å oppjustere i henhold til veksten i BNP per innbygger i siste tilgjengelige perspektivmelding (FIN). I beregningen av breakeven nivåer for reduksjon i tapte arbeidsdager har vi tatt utgangspunkt i bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge og dividert på antall arbeidsdager per år. Dette gir en verdi på kroner arbeidsdag. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 90

93 Tabell 8-8: Break-even nivåer for reduksjon i tapte menneskeliv, arbeidsdager og skadekostnader per år Alternativ 1 Alternativ basestasjoner Alternativ basestasjoner Alternativ basestasjoner Alternativ basestasjoner Nødvendig reduksjon i: Tapte menneskeliv per år Tapte arbeidsdager per år 59 Skadekostnader per år Ambisjonsnivå 1: Økning til 8 timer reservestrømberedskap i transmisjonsnettet [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] Ambisjonsnivå 2: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] Ambisjonsnivå 3: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer og forsterkning i prioriterte områder Ambisjonsnivå 4: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett til 24 timer, forsterkning til 72 timer på 50 % av basestasjonene og i hele transmisjonsnettet [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] [SLADDET] Kabling av eksisterende luftledning til sender mill. kroner Etablering av en ekstra kabel til sender mill. kroner Etablering av en ekstra luftlinje til sender mill. kroner Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender mill. kroner Kabling av eksisterende luftledning til sender mill. kroner Etablering av en ekstra kabel til sender mill. kroner Etablering av en ekstra luftlinje til sender mill. kroner Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender mill. kroner Kabling av eksisterende luftledning til sender mill. kroner Etablering av en ekstra kabel til sender mill. kroner Etablering av en ekstra luftlinje til sender mill. kroner Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender mill. kroner Kabling av eksisterende luftledning til sender mill. kroner Etablering av en ekstra kabel til sender mill. kroner Etablering av en ekstra luftlinje til sender mill. kroner Økning av ryddebelte for eksisterende luftlinje til sender mill. kroner 59 Utgangspunkt for beregningene er BNP per sysselsatt i fastlands-norge og antallet dager (230) de sysselsatte arbeider. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 91

94 Tabellen ovenfor viser for hver enkelt av kategoriene den årlige nytteeffekten som må realiseres for at det enkelte alternativet skal være lønnsomt. Nytteeffektene som må realiseres for at investeringer i de ulike alternativene skal være lønnsomme kan synes høye. Samlet skadeutbetaling for naturskader var på mill. kroner i 2010, som kan sies å være et normalår Det er imidlertid store svingninger fra år til år, og de samlede naturskadeerstatningene etter Dagmar alene var eksempelvis på om lag 1,1 mrd kroner. I hvilken grad forbedret oppetid på Nødnett vil kunne begrense skadeomfanget er imidlertid høyst usikkert. Det vil ofte være den første perioden etter at en hendelse inntreffer at de aller fleste skadene oppstår. I perioden frem til 8 timer etter en hendelse vil man uansett kunne basere seg på bruk av Nødnett, og i store deler av landet vil man også uansett kunne benytte Nødnett i 48 timer. Videre har det de senere årene vært få dødsfall i forbindelser med hendelser som har sammenfalt med lengre strømbrudd. Hvis man dømmer ut fra historiske data er det derfor vanskelig å se for seg at forbedret reservestrømkapasitet vil føre til flere reddede liv i et slikt omfang at dette alene kan forsvare investeringene i alternativene. Som beskrevet ovenfor er imidlertid hverken fremtidige sannsynligheter eller utfallsrom kjent. Det er heller ikke umulig at det kan oppstå hendelser der ytterligere reservestrøm i Nødnett kan redde et så stort antall liv at kostnaden for de ulike alternativene mer enn oppveies. Langvarige strømbrudd kan også medføre tap av produktiv arbeidstid for personer i områdene som rammes. Regneeksemplene i tabellen over antall timer ekstra produktivt arbeid som må til for å oppveie kostnadene ved de forskjellige ambisjonsnivåene i henholdsvis alternativ 1 og 2. Som vi ser av tabellen er det imidlertid et betydelig antall arbeidstimer som må realiseres som følge av økt oppetid i Nødnett. Basert på erfaringer er det vanskelig å finne belegg for at man vil kunne realisere gevinster som er nødvendige for å forsvare kostnadene knyttet til økt strømsikkerhet i Nødnett. Som nevnt tidligere vil det imidlertid kunne forekomme hendelser i løpet av analyseperioden som medfører gevinster som forsvarer investeringene. 60 Tall i 2011-kroner fra Norsk Naturskadepool. Lastet ned fra: Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 92

95 8.4 Fordelingseffekter Det kan sies at skattefinansierte tiltak har fordelingseffekter dersom det har positive virkninger for noen grupper og negative virkninger for andre grupper. Tiltaket økt beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd fungerer som en forsikringsordning som vil komme hele befolkningen til gode i form av trygghet dersom noe uforutsett skulle skje, og det gjør at tiltaket trolig har få fordelingseffekter. Alternativ 1 innebærer økt reservestrøm i Nødnett. DNK legger opp til at de prioriterte basestasjonene med lengst reservestrøm vil ha stort dekningsområde samt dekke viktige og vanskelige tilgjengelige områder. Det er derfor grunn til at investeringen vil dekke store deler av den norske befolkningen. Interessentanalysen har heller ikke avdekket interessekonflikter, og noe som også trekker i retning av få fordelingseffekter. Det er uforutsigbart hvilke områder det kan oppstå situasjoner med langvarige strømbrudd hvor ekstra reservestrøm i Nødnett gir en nytte for innbyggerne. I forbindelse med Dagmar var det Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal som ble utsatt for de lengste strømbruddene. Sårbar strømforsyning kan gjøre enkelte områder i landet mer utsatt for langvarige strømbrudd enn andre. Erfaringer med ekstremvær og erfarte langvarige strømbrudd som følge sårbare strømnett gir imidlertid ikke empirisk grunnlag for å si at tiltaket vil gi fordelingsvirkninger i spesielle geografiske områder i Norge. Dersom tiltaket mer rydding av gater rundt kraftlinjene i alternativ 2 medfører bredere ryddegater rundt kraftlinjer kan de svært synlige inngrepene i naturen sies å være en negativ konsekvens for personer som er bosatt i nærheten eller som bruker områdene til rekreasjon. En negativ konsekvens ved utvidelse av ryddegater er grunneiere må si fra seg grunn, men grunneierne kompenseres for noen av sine ulemper ved at de får utbetalt kompensasjon. 8.5 Realopsjoner og fleksibilitet Når vi snakker om realopsjonsverdien av et investeringsprosjekt mener vi verdien som ligger i muligheten for å kunne utsette investeringsbeslutningen. Denne verdien oppstår når det er usikkerhet knyttet til verdien av prosjektet samtidig som investeringen er helt eller delvis irreversibel. Ved et beslutningstidspunkt for en slik investering vil muligheten for å utsette beslutningen i seg selv ha en verdi fordi det gir beslutningstakeren en mulighet til å vente å se hvordan noe av usikkerheten manifesterer seg før den endelige avgjørelsen tas. Hvis et svært negativt signal mottas etter at beslutningen tatt vil det kunne medføre et tap for det realiserte prosjektet. Hvis derimot beslutningen er utsatt når det samme signalet observeres Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 93

96 vil tapet som svarer til den nye informasjonen være lik null. På den måten gjør et fleksibelt beslutningstidspunkt at noe av den potensielle nedsiderisikoen ved prosjektet kan reduseres. Nivået av usikkerhet rundt verdien av et investeringsprosjekt kan sies å være et produkt av to faktorerer. 1. Sannsynlighet for å motta ny informasjon lenger frem i tid som i vesentlig grad kan endre den oppfattede verdien av prosjektet. Høy sannsynlighet for å få oppdatert kunnskap vil, alt annet likt, bety at usikkerheten rundt verdien av prosjektet er tilsvarende høy. 2. Fleksibilitet i investeringsprosjektet som gjør det mulig å respondere på ny informasjon. Høy fleksibilitet kan være med på å begrense eventuelle negative effekter på prosjektets verdi når ny informasjon mottas. Figuren under illustrerer hvordan fleksibilitet i et prosjekt begrenser størrelsen på utfallsrommet i tiden etter en investeringsbeslutning er tatt. Figur 8-1 Verdiutvikling for prosjekter med ulik fleksibilitet I eksemplet i figuren vil begge prosjektene motta informasjon hvor sannsynlighetene for et negativt, nøytralt og et positivt signal er like (1/3). Ved beslutningstidspunkt er den forventede prosjektverdien lik, men usikkerheten rundt denen forventningen er ulik. I prosjektet med lav fleksibilitet har ikke beslutningstakeren mulighet til å gjøre tilpasninger når hun mottar ny informasjon, og verdiutviklingen er dermed gitt. I prosjektet med høy fleksibilitet har beslutningstakeren mulighet til å tilpasse prosjektet ved å velge strategi A eller B når ny informasjon mottas. Utfallsrommet for strategi B forteller at denne strategien innebærer en full reversering av den opprinnelige investeringen. Dermed er nedsiden i dette Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 94

97 prosjektet begrenset til null, samtidig som den maksimale oppsiden i strategi A gjør at forventningsverdiene på beslutningstidspunktet er de samme. I det stiliserte eksemplet ovenfor er opsjonsverdien på beslutningstidspunktet lik null for prosjeket med høy fleksibiltet ettersom fleksibiliteten innebærer full reversibilitet, mens det vil ha en verdi å kunne utsette investeringen i prosjektet med lav fleksibilitet. Figur 8-1 kan også synliggjøre rollen som spilles av informasjonskriteriet. Mindre sannsynlighet for informasjon som påvirker prosjektets verdi vil i eksemplet over si at sannsynligheten for å observere et nøytralt signal øker relativt til sannsynligheten for å observere negative eller positive signaler. I prosjektet med lav fleksibilitet vil det redusere usikkerheten i prosjektet uten å påvirke den forventede verdien av investeringen. Altså ser vi at både informasjons- og fleksibilitetskriteriet kan påvirke den risikoen som er kilden til opsjonsverdier. Figur 8-2 oppsummerer dette forholdet. Figur 8-2: Kilder til opsjonsverdi Forholdet mellom usikkerhet og opsjonsverdi er slik at økt usikkerhet fører til en økt verdi av å vente. Dermed blir forholdet mellom informasjons- og fleksibilitetskritereiet og opsjonsverdien som illustrert nedenfor: Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 95

98 Figur 8-3: Opsjonsverdier Kilder til opsjonsverdi for økt beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd For alternativ 1 øke reservestrøm i Nødnett og tilhørende transmisjonsnett er det usikkert hvordan batteriteknologien vil utvikle seg i fremtiden og om andre teknologiske løsninger vil ta over for Li-Ion- og bly-batterier. Det er også usikkert hvor lenge man kan dra nytte av investeringen i økt reservestrøm i transmisjonsnettet, som det er nødvendig å investere i dersom Nødnett skal fungere. Telenor står i årene fremover overfor et omfattende teknologiskifte, jamfør drøfting i kapittel En del av dette teknologiskiftet er at Telenor planlegger å migrere deler av kobbernettinfrastrukturen til fiber, coax eller mobilløsninger innen utgangen av Deler av transmisjonsnettet er i dag kobberlinjer som planlegges migrert over til fiber. Fiber vil ha mindre behov for reservestrøm enn kobberlinjene, og denne omleggingen, dersom den gjennomføres, medfører det at man ikke vil ha behov for like mye batterikapasitet i transmisjonsnettet etter 2017 som det vil være behov for ved utbygging i dag. Begge disse faktorene bidrar til å gi myndighetene en realopsjon i å vente med å investere i økt reservestrømkapasasitet. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i batteriteknologi. Gitt at det fattes en beslutning om å øke reservestrømkapasiteten anser vi muligheten for delvis å reversere beslutningen eller tilpasse omfanget av bestillingen av reservestrømkapasitet som betydelig. Fleksibiliteten underveis i prosjektet medfører dermed at verdien av å vente med beslutningen anses som beskjeden. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 96

99 8.6 Konklusjon samfunnsøkonomisk analyse Generelt vurderes alternativ 1 økt reservestrømkapasitet i Nødnett og tilhørende transmisjonsnett å være et mer treffsikkert virkemiddel enn alternativ 2 som er å sikre strømforsyningen lokalt til basestasjonene i distribusjonsnettet. Dette skyldes at tiltakene i alternativ 2 gir liten effekt dersom det skjer strømbrudd i det øvrige distribusjonsnettet eller i regional- eller sentralnettet (overliggende nett). Sikring av hele strømnettet vil trolig ikke være et godt alternativ til tiltakene i distribusjonsnettet som er drøftet i denne rapporten, da de vil medføre kostnader i en størrelsesorden langt utover det man vil kunne forsvare ut fra behovet for beredskap for nødkommunikasjon. Det er betydelige usikkerheter rundt kostnadsanslagene i alternativ 1, og særlig kostnadene knyttet til transmisjon. I kostnadsanslagene ovenfor har vi heller ikke tatt med mulige kostnader ved å oppgradere Telenors kjernenett (Metrocore). Det er usikkert om kjernenettet også må oppdateres, men hvis det er nødvendig for å få den ønskede effekt, vil dette medføre betydelige merkostnader. En økning i reservestrømkapasiteten vil først og fremst kunne medføre følgende nytteeffekter: Muligheter for å redusere skadeomfanget av hendelser Muligheter for å effektivisere gjenoppbyggingsfasen Økt personvern og bedre informasjonsutveksling Økt trygghetsfølelse i befolkningen De tre første nytteeffektene vil være knyttet til hendelser der man rent faktisk er i en situasjon med strømutfall av lengre varighet, mens den siste er en mer generell nytteeffekt som ikke er avhengig av at et lengre strømutfall faktisk har inntruffet. Felles for nytteeffektene er at det er vanskelig å anslå hvilken effekt de vil ha på redningsarbeidet i form av reddede liv, redusert skadeomfang med videre. I tillegg til dette er det vanskelig å anslå hvor ofte det faktisk vil være behov for den ekstra beredskapen. Basert på historiske erfaringstall er det vanskelig å tenke seg at en økt reservestrømkapasitet i Nødnett vil kunne medføre nytteeffekter som fullt ut forsvarer investeringskostnadene, særlig i det høyeste ambisjonsnivået. Etter vår vurdering vil det kun være de lavere ambisjonsnivåene innenfor alternativ 1 (økt reservestrømkapasitet) som kan forsvares. Hva man eventuelt velger, vil uansett til sist bli et spørsmål om hvorvidt samfunnet er villig til å Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 97

100 betale en forsikringspremie for å ha en fungerende nødkommunikasjon, også ved lengre strømutfall. 8.7 Mål- og kravoppnåelse I dette kapittelet beskriver vi alternativenes mål- og kravoppnåelse, som er en del av vurderingen av alternativene. Utgangspunktet for vurderingen er en situasjon med lengre strømbrudd hvor dagens reservestrømkapasitet i Nødnett på henholdsvis 8 og 48 timer ikke er tilstrekkelig for å ivareta beredskapsaktørenes kommunikasjonsbehov. Dette utredningsarbeidet har imidlertid avdekket at reell beredskap for nødkommunikasjon i Nødnett er lavere enn dette siden reservestrømmen i transmisjonsnettet i hovedsak er fra 2 til 6 timer. Nødnett er avhengig av transmisjon i leide linjer fra kommersielle aktører, eksempelvis Telenor, for å kunne fungere ved et langvarig strømbrudd. Alternativ 2 består av tre ulike tiltak på fire ulike ambisjonsnivåer. Alle tre tiltakene styrker radialen/linjen fra distribusjonsnettet til basestasjonen til Nødnett (ett ledd i nettet) for fire forskjellige antall basestasjoner. Siden tiltaket er svært sårbart for feil i overliggende nett og trolig bare vil ha en effekt lokalt, er det valgt fremstilt som ett samlet alternativ Måloppnåelse Siden utgangspunktet for vurderingen er et langvarig strømbrudd som setter Nødnett ut av funksjon antas ikke 0-alternativet å oppfylle målene om ledelse og koordinering, driftssikkerhet og robusthet og forutsigbarhet. Det antas at de fire ambisjonsnivåene for alternativ 1 økt reservestrøm i Nødnett vil oppfylle de tre målene, men siden det mest ambisiøse alternativet (ambisjonsnivå 4) gir lengre varighet på reservestrømkapasitet antas dette å komme bedre ut enn alternativ 1 ambisjonsnivå 1 til 3. Det er usikkert i hvilken grad alternativ 2 Økt strømberedskap vil ha positive virkning for strømsikkerheten og dermed bidrar til at Nødnett kan fungere lengre ved langvarige strømbrudd. Tiltakene under alternativ 2 kan ha noe positiv effekt på strømforsyningen til basestasjonen lokalt, men vil kun ha reell effekt ved utfall i nærliggende overføringsanlegg. Dersom det forekommer feil i overliggende nett vil tiltaket ha liten eller ingen effekt. Alternativ 2 vurderes derfor å ha dårligere måloppnåelse enn alternativ 1. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 98

101 Tabell 8-9 Måloppnåelse for alternativene Effektmål 1: Ledelse og koordinering Konsept 0-alternativet Alternativ 1 Alternativ 2 Ambisjonsnivå 1 Ambisjonsnivå 2 Ambisjonsnivå 3 Ambisjonsnivå 4 Nei Ja Ja Ja Ja Delvis Måloppnåelse Rangering Effektmål 2: Driftssikkerhet og robusthet Måloppnåelse Nei Ja Ja Ja Ja Delvis Rangering Effektmål 3: Forutsigbarhet Måloppnåelse Nei Ja Ja Ja Ja Delvis Rangering Kravoppnåelse Tilsvarende som i drøftelsen av målene antas ikke 0-alternativet å oppfylle kravene om dekning, funksjonalitet og avlyttingssikkerhet. Dette fordi beredskapsaktørene antas å måtte ta i bruk de reserveløsninger som måtte finnes i sine områder og som til dels kan ha begrenset dekning, få funksjonaliteter og ofte ikke kan ivareta krav om avlyttingssikkerhet. De tre ambisjonsnivåene for alternativ 1 økt reservestrøm i Nødnett og tilhørende transmisjonsnett antas å kunne oppfylle kravene siden Nødnett i større grad vil være tilgjengelig ved lengre strømbrudd enn i dag. Siden det mest ambisiøse alternativet gir lengre varighet på reservestrømkapasitet (ambisjonsnivå 4) antas dette å komme bedre ut i oppfyllelse av de kravene enn alternativ 1 ambisjonsnivå 1 til 3. Det er usikkert i hvilken grad alternativ 2 økt strømberedskap vil ha positive virkning for strømsikkerheten og dermed bidrar til at Nødnett kan fungere lengre ved langvarige strømbrudd. Tiltakene kan ha noe positiv effekt på strømforsyningen til basestasjonen lokalt, men vil kun ha reell effekt ved utfall i nærliggende overføringsanlegg. Dersom det forekommer feil i overliggende nett vil tiltaket ha liten eller ingen effekt. Alternativ 2 vurderes dermed i lavere grad å oppfylle kravene enn alternativ 1. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 99

102 Tabell 8-10 Kravoppnåelse for alternativene Krav A: Dekning Konsept Måloppnåelse Alternativ 1 0-alternativet Alternativ 2 Ambisjonsnivå Ambisjonsnivå Ambisjonsnivå Ambisjonsnivå Nei Ja Ja Ja Ja Delvis Rangering Krav B: Funksjonalitet Måloppnåelse Nei Ja Ja Ja Ja Delvis Rangering Krav C: Sikret mot avlytting Måloppnåelse Nei Ja Ja Ja Ja Delvis Rangering Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 100

103 9 Finansiering Inntekter fra at flere brukere slutter seg til Nødnett og at flere teleoperatører benytter reservestrøminstallasjonene kan gi driftsinntekter for Nødnett. Dette kan bidra til å redusere behovet for økte driftskostnader ved utvidet reservestrømkapasitet i Nødnett noe. Alle brukere av Nødnett betaler en abonnementspris. Interessentanalysen har avdekket at enkelte aktører i kraftbransjen som har behov for å oppgradere sine nåværende sambandsløsninger er interessert i å slutte seg til Nødnett. Det kan også være flere beredskapsaktører som ønsker å knytte seg til ordningen utover de som er brukere i dag, noe som kan bidra til økte abonnementsinntekter. Muligheten for at teleoperatører benytter reservestrøminstallasjonene i Nødnett kan også generere inntekter. Potensialet for økte driftsinntekter i Nødnett er imidlertid usikkert og ikke vurdert i denne utredningen. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 101

104 10 Drøfting og anbefaling Å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd vil medføre økt ressursbruk. I en tradisjonell samfunnsøkonomisk analyse påløper nyttevirkninger årlig, ofte i et omfang som kan forsvare investeringen ved at netto nytte er positiv. Vi har ikke lyktes i å identifisere slike nyttevirkninger for dette tiltaket siden det er uforutsigbart hvor ofte nyttevirkningene inntreffer. Det kan sies at tiltaket er en investering i sikkerhet, eller en forsikring som bidrar til at beredskapsaktører har mulighet til å gjennomføre sitt arbeid også ved lengre strømbrudd. Vurderingen av om det er hensiktsmessig å investere i tiltaket er til syvende og sist et spørsmål om hvor mye samfunnet bør betale for en forsikring som bidrar til å sikre befolkningen trygghet. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene, og da særlig for kostnadene knyttet til økning i reservestrømberedskapen i transmisjonsnettet. I forbindelse med utarbeidelsen av kostnadsanslag for økt reservestrømberedskap i transmisjonsnettet har man vært avhengig av å fremskaffe data fra Telenor. Kostnadsanslagene som vi har benyttet i våre anslag ovenfor har kommet inn sent i prosessen og er derfor ikke tilstrekkelig kvalitetssikret foreløpig. Det bør derfor gjøres et ytterligere arbeid for å få frem sikrere kostnadsanslag for nødvendige investeringer i transmisjonsnettet. Dersom det ikke investeres i økt reservestrømkapasitet, vil Nødnett være sårbart som kommunikasjonsmiddel i de områdene der reservestrømkapasiteten i transmisjonsnettet er særlig lavt. Dersom Nødnett slutter å fungere etter kun få minutters strømutfall vil dette medføre en betydelig usikkerhetsfaktor for beredskapsaktørene, som er lite ønskelig. I lys av at det fremdeles er stor usikkerhet rundt kostnader og at det er usikkert hvordan samhandlingen mellom Nødnett og Telenor om reservestrøm vil fungere i praksis, anbefaler vi å vente med en landsdekkende utbygging av reservestrøm. I vurderingen av hva som er et hensiktsmessig nivå for reservestrømberedskap for Nødnett er det aktuelt å se hen til hvordan kommersielle mobilaktører håndterer hendelser som kan gi langvarige strømbrudd. Ekstremvær varsles normalt noen dager før det inntreffer, og når uvær varsles transporterer Telenor ut mobile strømaggregater i områder som kan bli rammet av langvarige strømbrudd. Dette kan være et lite kostnadskrevende og fleksibelt alternativ til en relativt omfattende oppgradering av reservestrømkapasiteten i Nødnett utover dagens planlagte nivå på 8 timer for 85 % av basestasjonene og 48 timer for 15 % av basestasjonene, og alternativet bør Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 102

105 utredes nærmere. Da tiltaket krever at man kan forutsi hendelser vil det trolig ikke dekke behovet for reservestrømkapasitet ved uforutsette kriser, såkalte black swans. På grunn av det dokumenterte behovet for økt reservestrøm, særlig i transmisjonsnettet, anbefaler vi likevel at det gjennomføres et prosjekt for å heve reservestrømkapasiteten i et avgrenset område. Vi anbefaler at reservestrømkapasiteten i dette området økes til minimum 24 timer både på Nødnetts basestasjoner og i transmisjonsnettet. Et slikt prosjekt vil kunne gi verdifulle erfaringer i forhold til hvorvidt man ønsker å gå videre med en utbygning over hele landet, og det vil ligge en realopsjon i å kunne endre eller avslutte prosjektet for andre deler av landet, dersom det viser seg å ikke ha den ønskede effekt. Kostnadene ved å heve reservestrømkapasiteten i et slikt avgrenset område er usikre og vil avhenge av antallet basestasjoner, og punkter i transmisjonsnettet, som oppgraderes med økt reservestrømkapasitet. Telenor har allerede kartlagt behovet for reservestrøm i transmisjonsnettet i Sogn- og Fjordane. Basert på kostnadsanslagene som nå foreligger, vil investeringskostnaden ved å heve reservestrømkapasiteten her være på om lag [SLADDET]. I tillegg kommer driftskostnader på henholdsvis om lag [SLADDET] de første to år, og [SLADDET] fra år tre og ut analyseperioden. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 103

106 11 Referanseliste FOR Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften): LOV nr 83: Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven): Direktoratet for Nødkommunikasjon (2012): Reservestrømberedskap i Nødnett Direktoratet for Nødkommunikasjon (2013): Robusthet i transmisjon - Reservestrøm i leide transmisjonslinjer i Nødnett Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (2012): Kommuneundersøkelsen Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2013): Teknologiskiftet i Telenors infrastruktur. Samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser ved Telenors utfasing av PSTN og ISDN-teknologien og sanering av deler av kobbernettet Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (2013): Nasjonalt risikobilde Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Epost - fra Michael Wichmann, teknisk ansvarlig hos Sine, 11. okt 2012 Epost - fra Cege Forsberg, Rakel, 5. okt 2012 Finansdepartementet (2005): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, inkludert rundskriv om kalkulasjonsrente Finansdepartementet (2012): NOU 2012: 16. Samfunnsøkonomiske analyser. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. februar Avgitt til Finansdepartementet 3. oktober 2012 FOR nr 1157: Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) Fylkesmannen i Finnmark (2008): Fylkes-ROS for Finnmark. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Finnmark fylke Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 104

107 Fylkesmannen i Nordland (2011): FylkesROS Nordland 2011 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Nordland fylke Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2010): Risiko- og sårbarhetsanalysen for uønskede hendelser som kan medføre regional samordning. Fylkesmannen i Rogaland (2008): BETRE FØRE VAR Oversikt over risiko i Rogaland. Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (2013): Risiko- og sårbarhetsanalyse for Sogn og Fjordane. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (2008): Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelagsfylkene. Delrapport juni 2008 Justis- og beredskapsdepartementet (2006): St.prp. nr : Om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett. Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 1. desember 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Justis- og beredskapsdepartementet (2012): Meld. St. 29 ( ) Melding til Stortinget Samfunnssikkerhet Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 15. juni 2012, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Justis- og beredskapsdepartementet (2013): Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret Tilråding fra Justisberedskapsdepartementet 27. september 2013, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Justis- og politidepartementet (2002): St.meld. nr. 17, ( ). Samfunnssikkerhet. Veien til et mindre sårbart samfunn. Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 5. april 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Justis- og politidepartementet (2004): St.prp. nr. 1 ( ) Tillegg nr. 3 Framtidig radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 5. november 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Justis- og politidepartementet (2011): Prop. 100 S ( ). Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge. Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 15. april 2011 godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 105

108 Korsfeldt, Thomas og Mikael Toll (2008): Stormen Per Lärdomar för en tryggare energiförsörjning efter 2000-talets andra stora storm. Energimyndigheten. ET 2007:34. Mars 2008 Motorola (2012): Motorola power backup suggestions, 24. mai 2012 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap: Helseradionettet. Hentet fra: Notat - Eksisterende løsning for robusthet i Nødnett, DNK internt notat, desember 2012 Notat Driftsstabiliteten i Nødnett i 2011, DNK internt notat, desember 2012 Notat Kriterier for å identifisere prioriterte basestasjoner i Nødnett, DNK internt notat, desember 2012 Notat Sårbarhet ved bruk av leide linjer, DNK internt notat, desember 2012 Notat Teknisk beskrivelse av dagens nett, DNK internt notat, desember 2012 NVE: Avbrotsstatistikk 2011, sist oppdatert 29. mai 2012: sstatistikk-2011/ Olje- og energidepartementet (2009): Ot.prp. nr. 62 ( ) Om lov om endringer i energiloven. Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 17. april 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Post- og teletilsynet (2012): Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar, PT-rapport nr. 2, jan 2012, Post- og teletilsynet (2012): Sårbarhetsanalyse av mobilnettene i Norge. Januar PTrapport nr Post- og teletilsynet (2013): Varsel om vedtak: minstekrav til reservestrømskapasitet i landmobile nett Power Oasis (2012): Power Strategy Proposal For Power Back-up For Motorola Solutions Inc., version 2.1, Power Oasis, 5. Sept Presentasjon holdt av Saft i forbindelse med møte med DNK, Bordeaux (Fra), 16. okt 2012 Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 106

109 Rejlers (2012): Förstudie av reservkraft till Nødnett, 23. mai 2012 Statens energimyndighet (2007): Utvärdering av stormen Per - Konsekvenser och lärdomar för en tryggare energiförsörjning T Connect (2007): Ny eier av Tetra-nettet i Oslo. Hentet fra: ) Telenor (2012): Forslag til justerte tiltak etter Dagmar Høringssvar fra Telenor til PT : Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 107

110 Vedlegg 1: Eksempler på reservestrømberedskap i vesteuropeiske nødnett Mange land i Europa har bygget landsdekkende TETRA-nett for redning og beredskap. Tabellen gir en oversikt over hvilket nivå et utvalg av landene har lagt seg på mht. reservestrøm i sine nett. Tabell 0-1: Reservestrømkapasitet i enkelte land i Europa Land Norge landsdekkende Minimum reservestrøm 8 timer på 85 % av basestasjonene Reservestrøm på prioriterte 48 timer på 15 % av basestasjonene Sverige oppgradering timer på 52 % av basestasjonene 7 døgn på 48 % av basestasjonene Danmark (lite problemer med strømutfall pga uvær mye av strømnettet ligger i bakken/få skogsområder) 4 timer på 72 % av basestasjonene «Uendelig» på 28 % av basestasjonene (benytter brenselceller m/etterfylling). Disse 28 % dekker hele landet geografisk. Finland 6 timer på alle basestasjonene 200 (15 %) basestasjoner koblet til generator som gir lengre tids reservestrøm Tyskland 2 timer Prioriterte deler av nettet har lengre tids reservestrøm UK 6 timer på 60 % av basestasjonene 5-7 døgn på 40 % av basestasjonene For Norges del omfatter tallene plan for hele nettet, inkludert oppgraderingen av trinn 1. Danmark har hatt få problemer med strømutfall grunnet uvær, da mye av strømnettet ligger i bakken og det er få skogsområder. Både Sverige og UK ble hardt rammet av ekstremvær i 2005 og I etterkant har begge landene foretatt vesentlig oppgradering av robustheten i sine nødnett. Økt robusthet i de to landenes nødnett innebærer at prioriterte deler av deres nett automatisk vil kunne holdes operative i ca. en uke med den infrastruktur som er etablert, og at nettene kan videre holdes operative så lenge reservestrøm-aggregatene etterfylles med drivstoff. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 108

111 Vedlegg 2: Besøk hos leverandører og brukere av nyere reservestrømteknologi Representanter fra DNK har gjennomført studiebesøk hos leverandører og brukere av nyere teknologi som benyttes i reservestrømberedskap. Dette gjelder reservestrømløsninger basert på brenselceller og Litium-Ion batterier. Følgende er besøkt: Leverandører av løsninger for reservestrøm Brenselceller: Dantherm i Danmark, Hobro 21. juni og 23. august 2012 Brenselceller: Ballard i Canada, Vancouver - 5. september 2012 Brenselceller: Hydrogenics i Canada, Toronto - 7. september 2012 Litium-Ion-batterier: Saft i Frankrike, Bordeaux oktober 2012 Brukere av nyere reservestrømsteknologier Brenselceller: Sine i Danmark, Hobro og Thyboroen 21. juni og 23. august 2012 Brenselceller: Wind i Canada, Toronto - 4. September 2012 Brenselceller: Fiber repeatersite i Canada, Toronto - 7. september 2012 Representanter fra DNK har også besøkt Myndigheten för samhällsskydd och beredskap i Sverige for orientering om reservestrømløsninger som er etablert i det svenske nødnettet. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 109

112 Vedlegg 3: Erfaringer fra sammenliknbare brukere av reservestrøm SINE: Brenselceller I Danmark er det et stabilt strømforsyningsnett med få langvarige utfall. Det er derfor valgt å utstyre basestasjonene med 4 timers reservestrøm som standard. 61 Det danske nødnettet, SINE, er bygget med redundant dekning for å oppnå høy grad av sikkerhet i nettet. Det vil si at hvis en basestasjon faller ut, blir området dekket av omkringliggende basestasjoner med et svakere, men brukbart signal. Denne løsningen passer godt til den danske topografien. Sine har valgt å utstyre høyereliggende basestasjoner med brenselceller med hydrogenflasker til 48 timers drift. I tillegg er det etablert et opplegg med etterfylling av hydrogen for å kunne håndtere strømbrudd av lengre varighet. Det er bilvei frem til alle basestasjonene, og det er etablert hydrogenflaskelager ut over hele landet. Etterfylling av hydrogen på basestasjoner kan dermed gjennomføres på kort varsel. Operatøren av nettet, det private selskapet Dansk Beredskabskommunikation, vurderte både dieselaggregater og brenselceller. Brenselceller ble valgt som løsning fordi den anses som mer pålitelig ved oppstart og fordi den er støysvak. Driftserfaringen med løsningen har vært gode. Det er ett firma som sørger for service og utskifting av hydrogenflasker til en fast månedlig pris. Frem til nå er det ikke registrert feil som har ført til utetider eller ekstra kostnader utover etterfylling av hydrogen. RAKEL: Dieselaggregater Det svenske nødnettet, Rakel, hadde opprinnelig omtrent samme løsning som det norske nødnettet er planlagt med. 62 Sverige ble rammet av stormen Gudrun i januar Under denne stormen ble abonnenter strømløse og lengste utetid var 35 døgn. Etter 7 døgn var fortsatt mer enn abonnenter strømløse. 61 Se vedlegg Se vedlegg 16. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 110

113 I januar 2007 ble Sverige rammet av stormen Per. 63 Da ble abonnenter strømløse og lengste strømavbrudd var 8 døgn. Etter 3 døgn var fortsatt ca uten strøm. Etter erfaringene fra stormen Per, ble det bevilget midler til å øke robustheten i Rakel. Følgende ble besluttet: Alle basestasjoner som dekker store geografiske områder skal utstyres med dieselaggregater for 7 døgns drift. Alle basestasjoner som gir økt kapasitet skal utstyres med minst 24 timers reservestrøm. Stormen Dagmar julen 2011, berørte også områder i Sverige hvor Rakel er operativt. Rakel fungerte i stor grad bra til tross for strømutfall. I de tilfellene der nettet ikke fungerte skyldtes det i hovedsak brudd i transmisjonslinjene som er levert av kommersielle leverandører. Nå arbeides det i Rakel med transmisjonsleverandørene for å øke linjenes robusthet gjennom å benytte Rakels reservestrøm. Krisberedskapsmyndigheten gjennomførte en egen analyse av hvordan Rakelsystemet ble påvirket under stormen Per. 64 Stormen slo ut strømforsyningen til totalt om lag 20 basestasjoner i løpet av stormen. Enkelte basestasjoner falt også ut midlertidig under stormen, men fungerte i såkalt fallback mode. 65 En erfaring var at på grunn av feil i innstillingene i systemet ble det driftsforstyrrelser i Rakel selv om det fantes reservestrøm. På noen steder var el-utfallet lenger en reservebatterienes kapasitet. Samtidig var enkelte mobile aggregater ikke tilgjengelige under stormen, selv om de skulle ha vært det. Også transmisjonsnettet ble påvirket av stormen. Redundansen i transmisjonen fungerte ikke som forventet (en av to omkoblinger til basestasjonene fungerte ikke som følge av feil i konfigurasjonen). En feil i innstillingene i driften i transmisjonsnettet fra leverandørens side gjorde også at flere basestasjoner enn nødvendig gikk inn i såkalt fallback mode. 66 I etterkant av Per foreslo leverandøren av Rakel 67 å endre konfigurasjon og driftsrutiner i systemet. Leverandøren gikk også gjennom hele transmisjonssystemet for å finne og korrigere parametere som var innstilt feil, og å styrke reservekraftforsyningen. 63 Se vedlegg Krisberedskapsmyndigheten (2007): Analys av Rakelsystemet under stormen Per. 65 Fallback mode innebærer at samtaler i et begrenset område er mulig. 66 Krisberedskapsmyndigheten har bestilt en funksjon som ved batteridrift stenger av en del basestasjoner før batteriene tar slutt for å kunne opprettholde kommunikasjonen i omkringliggende områder (fallback mode). 67 Den operative driften samt installasjon av Rakel gjennomføres av et konsortsium som består av selskapene Saab, EADS og Eltel Networks. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 111

114 Leverandøren av Rakel anskaffet mobile el-verk som kunne anvendes ved langvarige strømavbrudd, med tilhørende rutiner for bruk av dette og en strategi for hvordan ulike basestasjoner skulle prioriteres ved omfattende strømbrudd. En viktig erfaring under kraftutfallene som inntraff under Per og Gudrun var at reservebatteri ikke alltid er egnet som kapasitet for beredskap for nødkommunikasjon. Det kan være vanskelig for driftsleverandøren å nå fram med mobile el-verk til basestasjonen mens den går på batteri. Dette var bakgrunnen for at Krisberedskapsmyndigheten i Sverige tok initiativ til at styrke Rakelsystemet med dieselaggregater som starter automatisk. I forbindelse med stormene Per og Gudrun erfarte man i Sverige at det var behov for å utvide reservestrømkapasiteten i Rakel. Airwave: Batteri og dieselaggregat Airwave eier og drifter nødnettet i Storbritannia. Selskapet oppgraderte sine reservestrømsløsninger i forbindelse med inngåelse av en kontrakt med brannvesenet. Prioriterte basestasjoner ble utstyrt med dieselaggregater med drivstofftank for 5 dagers drift. På noen basestasjoner med samlokalisering med andre operatører, utnyttes generatorene felles. Kriteriene for utvelgelse av prioriterte basestasjoner var basestasjoner som dekket befolkningstette områder og store geografiske områder. Da dieselaggregater ble valgt som teknologi var ikke utviklingen av brenselceller kommet så langt at det var noe reelt alternativ. På de øvrige basestasjonene benyttes VRLA-batterier. Telenor: Batteri og dieselaggregat Telenor benytter i dag dieselaggregater kun der det er behov for full back-up (alt teknisk utstyr på basestasjonen). Disse er montert i egne rom med dieseltanken plassert utendørs under bakken eller i egne rom som er tilstrekkelig sikret for å unngå lekkasjer og forurensning. Miljømessig anser Telenor dieselaggregater som en dårlig løsning. Selskapet vurderer alternative teknologier som Litium-Ion og brenselcelle som reservestrøm der selskapet eventuelt kan bli pålagt å oppgradere sin beredskap Se vedlegg 17. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 112

115 Som et alternativ til fast utvidelse av reservestrøm mener Telenor at basestasjonene kan utstyres med utvendige tilkoblingspunkter for strøm. I krisetilfeller kan man kople opp dieselaggregater som finnes rundt om i kommunene. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 113

116 Vedlegg 4: Forutsetninger for beregninger av levetidskostnader for de ulike reservestrømteknologiene Kostnadskalkylene som er presentert i kapitel 3 er basert på rapporter fra Motorola, Power Oasis og Reijlers, samt erfaringer som DNK-ansatte har fra operasjoner i inn- og utland. Det er til dels store avvik mellom både kostnader og drift-/vedlikeholds-intervaller i ovennevnte rapporter. Der det er avvik, har DNK benyttet egne erfaringer for å vurdere hvilke tall som er mest relevante. Ved beregning av kostnadene er metoden «Total Cost of Ownership» (TCO) lagt til grunn. TCO er summen av investeringskostnader (CAPEX), og driftskostnader (OPEX), for en bestemt periode. I disse beregningene er perioden lagt til grunn. 69 Det er gjort beregning av kostnader for alle Nødnetts alternativer av effektbehov (hhv. 0,8 kw; 1,5 kw og 2,1 kw) og lengde på reservestrømberedskapen (hhv. 24 timer, 48 timer og 72 timer) for hver av de fire reservestrømsløsningene. Følgende forutsetninger er brukt ved beregning av kostnader for alle alternative reservestrømløsninger: 1. Levetid. blybatterier har antatt gjennomsnittlig levetid på 7 år, hvilket innebærer at det må gjøres reinvesteringer en gang i perioden på 13 år. Reinvesteringskostnadene regnes her som OPEX-kostnader. For øvrige teknologier er det forutsatt at disse har levetid på minimum 13 år, og det gjøres ingen reinvesteringer i perioden. Garantikostnader er ikke tatt med i beregningene. 2. I kalkuleringene er det tatt hensyn til at man skal ha full reservestrømtid ved utgangen av livstidssyklusen. Det er derfor lagt til grunn en standard degradering på 20 % ved livstidssyklusens slutt for blybatterier og Litium-Ion-batterier. 3. Servicebesøk. For blybatterier og dieselaggregat er det beregnet ett årlig servicebesøk. For brenselcelle er det forutsatt service hvert andre år, og en større service hvert femte år. For Litium-Ion-batterier forutsetter vi ett servicebesøk hvert femte år. Det er forutsatt at et serviceteam (2 personer) kun rekker en service/lokasjon pr dag. 69 Året 2026 er valgt da dette er i overensstemmelse med varigheten av operatørkontrakten for Nødnett Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 114

117 Det er benyttet en timesats på kr 840,- (regnet ut med en vekslingskurs /NOK = 8,00) og gjennomsnittlig reisetid på 3 timer totalt t/r per lokasjon. 4. Strømbrudd. Det antas at akkumulert årlig strømbrudd utgjør i gjennomsnitt 3 timer per basestasjon. Dette er basert på tall fra NVE, oppjustert til nærmeste hele time. 5. Drivstofforbruk. Det er forutsatt at rapportenes beregninger av drivstofforbruk (diesel og hydrogen) er korrekt kalkulert ut i fra produsentenes spesifikasjoner, hentet fra Motorolarapporten. 6. Alle kostnader er angitt eks mva. I utregningene er det ikke tatt hensyn til mulig behov for bygningstekniske tiltak på basestasjonene eller ekstra transportutgifter til basestasjoner med vanskelig adkomst. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 115

118 Vedlegg 5: Teknologier for reservestrøm Økt reservestrømkapasitet må kunne etableres med velprøvd og kommersielt tilgjengelig teknologi. Løsningene må fungere godt i norsk klima og gi nødvendig kapasitet. Følgende reservestrømløsninger vurderes å passe for Nødnett: Blybatterier Litium-Ion-batterier Dieselaggregater Brenselcelle drevet av hydrogen Dieselaggregater og blybatterier er velkjente teknologier som benyttes i reservestrømsinstallasjoner. Litium-Ion batterier og brenselceller er mindre utprøvd for reservestrøm til teleinstallasjoner i Norge. DNK har derfor gjennom utredningsarbeidet besøkt både leverandører og brukere av disse to teknologiene i Canada, Danmark og Frankrike for å skaffe et bedre vurderingsgrunnlag. Se vedlegg 2 for detaljer om disse besøkene. I denne rapporten beskrives teknologiene med basis i flere rapporter som har vært tilgjengelig. I rapportene er det også angitt kostnader som er benyttet i kostnadsberegninger i denne rapporten. Det vises bl.a. til: Power Strategy Proposal V2.0 fra Power Oasis Reijlers Førstudie reservekraft mai Motorola power backup suggestions May 2012 I det videre beskrives de fire reservestrømløsningene med fokus på anvendelsesområde og levetid. Det er innhentet erfaringer fra brukere som benytter ulike reservestrømteknologier, se vedlegg 3. Kostnader forbundet med hver teknologi er beregnet og sammenliknet. Levetidskostnader, som tar hensyn til både innkjøpskostnader og driftskostnader over et visst antall år, sammenliknes. For bakgrunn og forutsetninger for beregning av levetidskostnadene, se vedlegg 4. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 116

119 Blybatterier Blybatterier benyttes i stor utstrekning som reservestrøm hos mobiloperatørene. Batteriene som benyttes i dag krever ikke spesielt godt luftede rom da de slipper ut minimalt med gass ved ladning. Slike tette blybatterier kalles «Valve Regulated Lead Acid» (VRLA) batterier. VRLA anses i dag som velprøvd og sikker teknologi som egner seg godt som reservestrøm for kortere tidsperioder. Blybatterier benyttes i Nødnett i hele trinn 1-området. Blybatteriene som brukes i telekommunikasjon er som regel satt sammen av fire standard 12 volts batterier som i sum gir 48V. Blybatterier er relativt tunge og har forholdsvis lav energitetthet. Blybatteribanker blir dermed store og tunge når de skal inneholde store energimengder, f.eks. vil 48 timers reservestrøm til en basestasjon som trenger 1,5 kw kreve 2 stativer med batterier som veier ca kg. Det er relativt raskt og enkelt å installere blybatteribanker. For større effektinstallasjoner kan det på noen basestasjoner bli plassproblemer og/eller gulvet må forsterkes. Den store fordelen med bruk av batterier til reservestrøm er at batteriene lades opp igjen automatisk når lokal strømtilførsel gjenopprettes. Anvendelsesområde Blybatterier egner seg meget godt som reservestrøm der det er behov for mindre energimengder, dvs. lavt effektbehov og kort reservestrømtid, f.eks. fra 8-24 timer for basestasjonene i Nødnettet. Utelukkende bruk av blybatterier for å dekke energibehovet til basestasjonene som skal ha 48 timers reservestrøm anses uhensiktsmessig pga. at dette vil kreve store batteribanker med høy vekt. Installasjoner med blybatterier i kombinasjon med dieselaggregat eller brenselceller er godt egnet til å dekke større reservestrømbehov. Slike løsninger muliggjør færre oppstart av dieselaggregat/brenselcelle da batteriene kan ta korte strømutfall samtidig som det reduserer drivstoffbehovet. Drivstoff Blybatterier lades med elektrisitet fra den normale strømforsyningen. Et utladet batteri fordrer relativt lang ladetid før full reservestrømkapasitet er reetablert. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 117

120 Miljø Gamle blybatterier må sendes til gjenvinning etter reglene for håndtering av farlig avfall. Blybatterier avgir ikke avgasser og støy. Driftsstabilitet, service og overvåkning Batterier krever periodisk (årlig) vedlikehold. Dette omfatter bl.a. fullstendig utladning av hele batteribanken for å verifisere defekte eller degraderte celler. Blybatterier overvåkes normalt av utstyr i likeretteren som omformer vekselstrøm til likestrøm og lader batteriet. Ved feil sender likeretteren alarmer til driftssenteret via alarmsystemet i basestasjonen. Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til mengde reservestrøm i en batteribank. Det kan oppstå tilfeller hvor batteribanken har vesentlig redusert kapasitet uten at det gis alarm. En rimelig sikker batteristatus kan kun kontrolleres ved utladningstest av batteriene som normalt utføres årlig. Levetid Levetiden for blybatterier er i størrelsesorden 7-8 år, forutsatt at batteriene ikke utsettes for høye temperaturer, større temperatursvingninger eller at noen celler skades av andre årsaker. Levetidskostnader Det er beregnet levetidskostnader for blybatterier ved alternative effektbehov og reservestrømperioder. Figur 3-1 viser levetidskostnadene for reservestrøminstallasjoner beregnet over 13 år med blybatterier på en basestasjon ved forskjellig effektbehov og reservestrømvarighet (CAPEX=investeringskostnader, OPEX=driftskostnader). Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 118

121 Figur 0-1 Levetidskostnader beregnet over 13 år for blybatterier med effekt på hhv 0,8 kw, 1,5 kw og 2,1 kw Blybatterier som kan dekke det største effektbehovet (2,1 kw) vil bli så store og tunge at slik løsning anses uegnet for formålet. Transport og eventuelt bygging av lokaler vil også utgjøre en betydelig kostnad som gjør store blybatteriløsninger ytterligere uegnet. Alternativet er tatt med for å vise totalkostnadsbildet for denne teknologien. Litium-Ion-batterier De første kommersielt tilgjengelige litium-batteriene ble introdusert rundt De tidlige løsningene viste seg ustabile ved gjentatte opp- og utladninger, noe som kunne føre til utblåsing og eksplosjoner av gass som ble produsert. Dagens batterier er videreutviklet og anses stabile og driftssikre. En ikke-metallisk løsning, litium-ion (Li-ion), som har mindre energitetthet enn første generasjons litiumbatterier, blir nå benyttet. I Li-Ion batterier benyttes litium i stedet for bly som benyttes i blybatterier. Litium er det letteste av alle metaller, og har den høyeste spesifikke energitetthet i forhold til vekt. Anvendelsesområde Det produseres nå 48V Li-Ion batterier tilpasset bruk i telekom-installasjoner. Slike er under test og utprøving hos flere titalls teleoperatører, men Li-Ion er foreløpig i begrenset omfang tatt i bruk i normal drift. Li-Ion egner seg meget godt som reservestrøm der det er behov for mindre energimengder, dvs. lavt effektbehov og kort reservestrømtid, f.eks timer for basestasjonene i Nødnettet. Li-Ion vil stort sett ha samme bruksområde som blybatterier, men vil på grunn av vesentlig lavere vekt og mindre volum være bedre egnet på basestasjoner med lite plass eller der gulvet ikke tåler den høye vekten til blybatterier. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 119

122 Drivstoff Li-ion batterier lades med elektrisitet fra den normale strømforsyningen. Utladete Li-ion batterier kan lades til full effekt på noe kortere tid enn blybatterier forutsatt at likeretteren har tilstrekkelig kapasitet. Miljø Li-Ion batterier er ikke betraktet som farlig avfall og anses ikke som miljøskadelige. Brukte batterier må likevel sendes til gjenvinning. Li-Ion-batterier avgir ikke utslipp til omgivelsene og gir ikke støy. På grunn av mindre behov for vedlikehold og lang levetid, vil miljøbelastningen med transport til og fra basestasjonen være redusert sammenliknet med blybatterier. Driftsstabilitet, service og overvåkning For å kontrollere mulig ustabilitet i Li-Ion batteriene, produseres de med innebygd elektronikk som: sikrer mot kortslutning hindrer overladning hindrer at batteriet blir utladet for mye muliggjør kommunikasjon med overvåkningssystemer gir statusinformasjon (oppladingsgrad, batteritilstand) fungerer som internt varmeelement for å sikre at temperaturen ikke blir lavere enn -30 C Li-Ion-batterier anses som stabile og sikre, og teknologien fungerer godt over et stort temperaturspekter. Sammenliknet med blybatterier krever Li-Ion batterier mindre vedlikehold, og det er enkelt å få oversikt over batteriets ytelse/kapasitet ved å måle spenning. Li-Ion batterier tåler også høyere temperaturer uten å få redusert ytelse eller levetid. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 120

123 Levetid Erfaringene med litiumteknologien tilsier lang levetid på batteriene, dvs. mer enn 15 år. Det er imidlertid ingen kommersiell driftserfaring over så lang tid. MTBF («meantime between failure») for Litium-ion batterier er oppgitt til å være ca. 55 år. Li-Ion batterier overvåkes av utstyr i likeretteren på basestasjonen som sender alarmer til driftssenteret via alarmsystemet på basestasjonen. Eventuelt kan Litium-Ion batteriene sende alarmer direkte til basestasjonens alarmoverføringssystem. Li-Ion batterier har stor sikkerhet for at det gis en alarm hvis batteriene får redusert effekt. Levetidskostnader Det er beregnet levetidskostnader for Li-Ion batterier ved alternative effektbehov og reservestrømperioder. Figur 3-2 viser levetidskostnadene for reservestrøm beregnet over 13 år med Li-Ion batterier på en basestasjon. Figur 0-2 Levetidskostnader over 13 år for Litium-Ion-batterier med effekt på hhv 0,8 kw, 1,5 kw og 2,1 kw Som det framgår av figuren har Li-Ion-batterier betydelig høyere investeringskostnader (CAPEX) enn blybatterier. Det antas imidlertid ikke å være allment behov for utskifting av Li-Ion-batterier i løpet av en 13 års periode. Dette fører til vesentlig lavere driftskostnader (OPEX) enn for blybatterier, og totale levetidskostnader for Li-Ion blir dermed lavere enn for blybatterier. Dieselaggregater Dieselaggregater har i flere tiår vært brukt i telekommunikasjonsbransjen til å forsyne viktige installasjoner med reservestrøm. Et dieselaggregat består av en dieselmotor som er sammenkoblet med en strømgenerator. Det tar ca sekunder fra start av dieselmotoren initieres til generatoren kan levere reservestrøm. For å sikre avbruddsfri strømforsyning til teleutstyret benyttes derfor en Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 121

124 batteribank som leverer strøm til generatoren tar over. For å sikre at basestasjonen fungerer hvis dieselmotoren ikke skulle starte bør det være batterikapasitet for 4 8 timers batteridrift. Det er også nødvendig med et startbatteri for dieselmotoren. Et dieselaggregat vil normalt ha innebygd dieseltank, og i tillegg vil den måtte utstyres med en ekstern tank for langvarig drift. Anvendelsesområde Dieselaggregater er best egnet der det er stort effektbehov (fra 5kW) og krav til lang reservestrømtid. Dette vil typisk gjelde basestasjoner hvor Nødnett er samlokalisert med andre operatører, og det er behov for å levere reservestrøm til flere operatører på lokasjonen. Drivstoff Diesel har normalt en anbefalt maksimal lagringstid på 1år. Etter den tid vil kondens i dieseltanken kunne føre til at bakterievekst tilstopper filter og pumper. Diesel er lett tilgjengelig over hele landet. Diesel kan deles opp i passende mengder slik at den blir relativt enkel å transportere. Det vil være en viss risiko for tyveri av diesel, spesielt fra basestasjoner som er lett tilgjengelig. Miljø Dieselaggregater vurderes som den minst miljøvennlige av de fire teknologiene. Aggregatene avgir gasser (CO 2 ) under drift som fra vanlig dieselbil. Dette kan imidlertid ikke anses som noe stort problem da det i hovedsak er stabil strømforsyning i Norge, og generatoren normalt kun vil være i drift noen få timer (5-10) hvert år. Det er imidlertid en viss fare for utslipp av diesel fra lagringstanker og under transport til/fra basestasjonen. Driftsstabilitet, service og overvåkning Et dieselaggregat vil kreve årlige servicebesøk av kvalifisert personell. Det bør også prøvestartes med jevne mellomrom. Det nordiske konsulentselskapet Rejlers har på oppdrag fra DNK utarbeidet en rapport som omhandler reservestrømløsninger basert på dieselaggregater. I rapporten konkluderes det med at man må ha et dieselaggregat med kapasitet på minimum kw for å få til en robust og sikker reservestrømløsning. For å få en mest mulig stabil drift bør aggregater Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 122

125 plasseres innendørs i eget rom, alternativt plasseres på en stabil utendørs plattform med overbygg. Små transportable generatorer for mindre effektbehov (1-5 kw) kan dekke reservestrømbehovet i kortere tidsrom. Slike anlegg anses imidlertid ikke stabile nok til å kunne benyttes som permanent løsning. Et dieselaggregat bør utstyres med et «power management» system, som gjør det mulig å fjernstyre start og stopp av generatoren. Dette bør også kunne overføre driftsdata fra generatoren, samt ha tilkoplet alarmer fra dieseltanken for å ha kontroll på drivstoffmengde. Levetid Dieselaggregater antas å ha en levetid på mer enn 20 år for bruk til reservestrømformål under forutsetning av at vedlikeholdsprogrammene følges. Levetidskostnader Det er beregnet levetidskostnader for dieselaggregater ved alternative effektbehov og reservestrømperioder. Figur 3-3 viser levetidskostnadene for reservestrøm beregnet over 13 år med dieselaggregat på en basestasjon. Figur 0-3 Levetidskostnader over 13 år for dieselaggregater med effekt på hhv 0,8 kw, 1,5 kw og 2,1 kw Det er ingen kostnadsforskjeller mellom de ulike effektnivåene (helt opp til kapasiteten på kw). Levetidskostnader for et dieselaggregat består av en høy kostnad for anskaffelse og installasjon, og deretter en tilnærmet konstant kostnad til drift, det vil si at driftskostnadene øker minimalt for økt reservestrømtid. Teknologien kommer derfor kostnadsmessig godt ut på basestasjoner med stort effektbehov (felles strøm for flere operatører), og hvor det er behov for lang reservestrømtid. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 123

126 Brenselcelle drevet med hydrogengass En brenselcelle er i prinsippet et batteri som omformer kjemisk energi til elektrisitet gjennom en kjemisk prosess. Anvendelsesområde Brenselceller er godt egnet for lavere/middels effektbehov med krav til lengre reservestrømtid. Typisk anvendelsesområde vil være reservestrøm til egne basestasjoner i Nødnett for 72 timer eller mer. Brenselceller kan benyttes på installasjoner der flere operatører har basestasjoner, men det må da gjøres en detaljert vurdering av de enkelte operatørers effektbehov. I noen tilfeller kan det av byggetekniske årsaker (ventilasjon, hydrogentilførsel) være nødvendig å plassere brenselcelle utendørs i eget skap. Bruk av batterier i kombinasjon med brenselceller, (typisk 8 timers batteri-backup) for å unngå hydrogenforbruk på basestasjonene ved kortere strømutfall, anses som hensiktsmessig. Derved reduseres behov for hyppig utskifting av hydrogenflasker. Det finnes brenselceller med forskjellige effekt; 1,7 kw, 2,4 kw, 5 kw og 8 kw er størrelser som er tilpasset reservestrømanlegg til telekommunikasjonsnett. På teleinstallasjoner benyttes normalt 48 V likestrøm. Brenselceller gir reservestrøm som 48V likestrøm, mens et dieselaggregat normalt leverer 220V vekselstrøm og trenger dermed likeretteranlegg. Ved samlokalisering har operatørene gjerne egne likerettere og egne batteribanker med forskjellig spenningsnivå og reservestrømkapasitet. Brenselcellen anses noe vanskeligere å benytte som felles reservestrømkilde for flere operatører. Drivstoff I motsetning til et batteri, hvor størrelsen på batteriet bestemmer energimengden, vil energimengden til en brenselcelle være avhengig av størrelsen på drivstofflageret som er fysisk adskilt fra brenselcellen. Hydrogen er vanligste drivstoff for brenselceller som benyttes til reservestrøm i telenettet. Drivstofflageret til en brenselcelle består av et antall hydrogenflasker som varierer etter hvor lang reservestrømtid brenselcellen skal dekke. En hydrogenflaske vil typisk inneholde energi tilsvarende kwh, dvs. at en flaske vil gi reservestrøm i ca. 10 timer til en basestasjon med to baseradioer i Nødnett. Den veier kg og har et trykk på bar. Hydrogen er brannfarlig og forutsetter at strenge sikkerhetsregler følges for lagring og håndtering av hydrogenflasker. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 124

127 Ved høyere effektbehov, 5 kw og mer, som kan være aktuelt ved samlokalisering, vil det brukes relativt mye hydrogen (8 flasker i løpet av 24 timer). For å ha 72 timer reservestrøm må basestasjonen i et slikt tilfelle utstyres med 24 flasker. Vekten av et slikt antall flasker utgjør nærmere 2 tonn, noe som gjør denne teknologien lite egnet for høyere effektbehov. Brenselceller er en relativt ny teknologi for bruk som reservestrøm til teleteknisk utstyr. Det danske nødnettet har imidlertid brukt brenselceller fra 2. kvartal 2009 på 120 basestasjoner. Hver av basestasjon er utstyrt med 5 stk. hydrogenflasker som inneholder 10kWh energi per flaske. Dette utgjør reservestrøm i ca. 48 timer før flasker må skiftes. Brenselceller er avhengig av batteri eller kondensator for strøm til oppstart. Det er ennå ikke utbygd distribusjonsnett for hydrogen i Norge. Et distribusjonsnett og lokale lagre vil måtte etableres for at denne teknologien skal kunne benyttes i Nødnett. Miljø Brenselceller anses som den mest miljøvennlige av de fire teknologiene som er vurdert for reservestrøm. Brenselceller avgir ikke giftige gasser under bruk. Avgassene er små mengder vanndamp. Drivstoffet hydrogen har ingen miljøforurensende aspekter. Brenselcelleteknologien er meget støysvak i drift. Hydrogen er imidlertid brannfarlig og lagres under høyt trykk, så utstyret må håndteres av sertifisert personell. Om hydrogen skulle bli blandet med oksygen dannes eksplosjonsfarlig knallgass. Driftsstabilitet, service og overvåkning Brenselceller har ingen bevegelige deler utover ventiler som regulerer gasspådraget og lager dermed minimalt med støy. Ventilene har varmeelementer som sikrer at utstyret fungerer i kaldt klima. Brenselceller utstyres med alarmer som tilkoples basestasjonens alarmoverføringssystem. Dette innebærer at feil på brenselcellen og hydrogentilførselen, samt tomme hydrogenflasker, varsles i alarmsystemet. Brenselceller leveres enten med luftkjøling eller vannkjøling. Luftkjølte brenselceller karakteriseres ved at de: er enklere og har færre komponenter enn vannkjølte brenselceller må ha filtrering av luften for kjøling Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 125

128 trenger noe tid til å komme i full effekt ved oppstart (1 2 min) krever batteri eller kondensator som kan gi strøm i oppstartsperioden degradering inntreffer først etter mange oppstarter (Tester fra produsenten Ballard viser at deres luftkjølte brenselcelle kan foreta ca oppstarter før ytelsen reduseres vesentlig) Vannkjølte brenselceller har et mer komplisert kjølesystem enn luftkjølte brenselceller og benytter radiator og frysevæske for kjøling degraderes minimalt ved mange oppstarter slik at antall oppstarter ikke er noen begrensning for levetiden har full effekt ved innkopling og krever således ikke batteri for oppstart Levetid Brenselceller har en levetid på mer enn brukstimer. Gjennomsnittlig brukstid per år vil normalt være mindre enn 10 timer i Nødnett, så brenselcellens levetid vil ikke være noen begrensing for bruk som reservestrøm. Noen få basestasjoner i Nødnett har kun lokal strømkilde, dvs. de er ikke tilknyttet strømnettet. Ved slike installasjoner vil den lokale strømkildens levetid være av betydning for valg av teknologi. Brenselceller degraderes litt for hver oppstart. Brenselceller av god kvalitet klarer oppstarter uten vesentlig degradering. Brukt som reservestrømkilde i Nødnett vil ikke degradering være noen begrensning på levetiden da bruk i kombinasjon med 8 timer batteri i gjennomsnitt forventes å gi mindre enn 10 oppstarter per år. Brenselceller må ha en minimumstemperatur for å starte og for å gi maksimal ytelse. I Norge må det derfor bygges inn varmeelementer for brenselcellen og regulatorer. Levetidskostnader for brenselceller Det er beregnet levetidskostnader for brenselceller ved alternative effektbehov og reservestrømperioder. Figur 3-4 viser levetidskostnadene for reservestrøm over 13 år med brenselceller på en basestasjon. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 126

129 Figur 0-4 Levetidskostnader over 13 år for brenselcelle med effekt på 0,8, 1,5 og 2,1 kw Teknologien kommer kostnadsmessig godt ut på basestasjoner med mindre effektbehov, og hvor det er behov for lang reservestrømtid. Levetidskostnader ved ulike nivåer av effektbehov De ulike teknologienes totale levetidskostnader ved de tre nivåer av reservestrømberedskap (24 timer, 48 timer og 72 timer) er sammenliknet. Dette er vist i figur 3-5. I figuren skilles det ikke mellom kostnader til investering og drift. Figur 0-5 Levetidskostnader for løsninger med ulikt reservekraftbehov (tall i 1000) Følgende fremgår: Ved et krav på 24 timers reservestrøm og lavt effektbehov (som skal drive de mindre basestasjonene i Nødnett med to baseradioer) kommer batteriteknologiene (Litium-Ion og VRLA) best ut økonomisk. medium effektbehov (for å drive basestasjoner med flere enn to baseradioer) kommer Litium-Ion batterier best ut økonomisk. høyt effektbehov (for å drive to Nødnett basestasjoner, luft- og bakkekommunikasjon) kommer batteriteknologiene best ut økonomisk. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 127

130 Ved krav om 48 timers reservestrøm og lavt effektbehov, kommer batteriteknologiene og brenselcelleteknologien best ut økonomisk. både medium og høyt effektbehov, kommer brenselceller best ut økonomisk. Ved behov for lang tids reservestrøm (72 timer eller mer) og både lavt og medium effektbehov, kommer brenselceller best ut økonomisk. høyt effektbehov, kommer dieselaggregat og brenselcelle best ut økonomisk. I kostnadsbildene er det ikke tatt hensyn til eksisterende løsninger på de enkelte basestasjoner da dette vil kunne variere fra sted til sted. Dette er heller ikke ansett å ha noen større betydning for sammenligningen av de ulike teknologiene.. Sammenlikning av teknologiene ved alle forhold Tabell 0-1 Sammenligning av de ulike teknologiene Teknologier Blybatterier Li-Ion-batterier Brenselcelle Diesel-generator Pålitelighet Lite kontroll med status God status kontroll Ingen bevegelige deler Motor/kuldestart Levetidskostnader (TCO) Lite energibehov Middels energibehov Stort energibehov Lite energibehov Middels energibehov Stor energibehov Lite energibehov Middels energibehov Stort energibehov Lite energibehov Middels energibehov Stort energibehov Drivstoff distribusjon Lades med strøm Lades med strøm Hydrogen flasker 80 kg Diesel Kriterier Service/service intervall Miljø utslipp 1 år 5 år 2 år 1år Ingen/Blygjenvinning Ingen/Gjenvinning Vanndamp/Gjenvinning Dieselutslipp/eksos c c Støy Ingen støy Ingen støy Minimal støy Motorstøy Vekt Høy 1/3 av VLRA Medium i skap/eget hus Egen platform/skap Volum Høy 2/3 av VLRA Medium i skap/eget hus Egen platform/skap Levetid ca 7 år ca 15 år ca 15 år mer enn 15 år I tabell 3-1 vises sammenstilling av egenskapene til de fire teknologiene som er vurdert. Det er benyttet fargekoder som indikasjon på hvor godt de ulike teknologiene tilfredsstiller kriteriene. Rødt er lite tilfredsstillende, gult er middels, mens grønt indikerer at teknologien tilfredsstiller kriteriet godt. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 128

131 Li-Ion batterier egner seg best som løsning for reservestrøm i begrensede tidsperioder opptil ca. 24 timer. Denne løsningen krever lite service, er vesentlig lettere og mindre plasskrevende enn andre løsninger, og den har lang levetid. Brenselcelle anses som beste alternativ for reservestrøm fra 48 timer og mer. Det er en robust løsning uten bevegelige deler (ut over ventil for å styre tilgang til drivstoff). Løsningen anses som bedre miljømessig enn dieselaggregat og har lang levetid. Distribusjonsnett for hydrogen på flasker må utvides for å kunne bruke brenselceller. Brenselceller egner seg godt for bruk til Nødnett sitt behov. Der det skal leveres reservestrøm til flere tilbydere på en radiostasjon, vil det være nødvendig med en installasjon som kan gi effekt opp til 10 kw. Blant de tilgjengelige kommersielle løsninger synes det som om dieselaggregater vil være den mest relevante løsning for å imøtekomme slike effektbehov. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 129

132 Vedlegg 6: Interessentanalyse og oversikt over interessenter Som en del av interessentanalysen er det gjennomført intervjuer med de 18 fylkesberedskapssjefene i Norge blant annet med sikte på hvilke muligheter man har for å sikre kommunikasjon i forbindelse med lengre strømbrudd som går utover den planlagte kapasiteten i nødnett i dag. Vi har også gjennomført fem regionsvise workshops i ulike deler av landet med et bredt utvalg av beredskapsaktører, herunder brann, politi, helse (ansatte på sykehus og i helseforetak), Sivilforsvar, elforsyning, Statens vegvesen, oljevern med flere. Vi har også gjennomført telefonintervjuer med landets fylkesberedskapssjefer. Det er gjennomført en sentral workshop med representanter fra myndigheter, bla. departementer og direktorater, og andre interessenter på sentralt nivå. Kategori Kjernebrukere Redningsressurser Andre beredskapsbrukere Viktige samfunnsmessige tjenester Andre myndighetsorganer Kommersielle aktører Andre Virksomhet Brann, politi, Helse (Helseforetak, sykehus, almennlegetjenesten) Røde Kors Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Redningsselskapet Norsk folkehjelp Norsk luftambulanse Sivilforsvaret Hovedredningssentral Landets 18 fylkesberedskapssjefer hos Fylkesmannen Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon Representanter for kommunal beredskap Petroleumstilsynet Statens vegvesen Statnett Direktoratet for nødkommunikasjon Post- og teletilsynet Politidirektoratet Helsedirektoratet Norges vassdrags- og energidirektorat Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nasjonal sikkerhetsmyndighet Meteorologisk institutt Hafslund Øvrige lokale kraftprodusenter og nettselsakper Norwegian Mobile Energy Systems AS KS Bedrift Norsk radio relæ liga Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 130

133 Konsekvens Vedlegg 7: Oppgaver fra regionale workshoper Oppgave 1: Hvordan vurderer dere risikobildet i deres region? Hva kan påvirke dette bildet, og hvilke situasjoner vil typisk sammenfalle med lengre strømbrudd slik at den planlagte reservestrømskapasiteten i Nødnett på hhv 8 timer (85 % av basestasjonene) og 48 timer (15 % av basestasjonene) ikke vil være tilstrekkelig? Vi ønsker at dere tenker på risikobildet for ulike typer hendelser som eksempelvis: Ekstremvær (stormer, orkaner, isstormer, mye nedbør, store snømengder) Fjellskred Store ulykker, herunder atomulykker, og tilsiktede hendelser som terror- og cyberangrep Andre typer hendelser Drøft hvordan disse hendelsene bør plasseres i figuren på neste side, med hensyn til sannsynlighet for at hendelsen vil skje og konsekvens hvis den skjer. Merk at vi her kun ser på sannsynlighet for hendelser som sammenfaller med strømbrudd på minst 8 timer. Lav Sannsynlighet Høy Liten Stor Oppgave 2: Hva blir konsekvensen dersom Nødnett faller bort grunnet strømbrudd? Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 131

134 I denne oppgaven forutsetter vi at Nødnett er utbygd og på plass som primær kommunikasjonsform ved en krisehendelse i deres region. Vi ønsker å se nærmere på hva som blir konsekvensen dersom Nødnett faller ut grunnet lengre strømbrudd. Dersom Nødnett grunnet lengre strømbrudd faller ut: a) Hvilke alternative kommunikasjonsmuligheter vil man ha? Satellittelefoner? VHF baserte løsninger (det maritime VHF-nettet og sikringsradioer/jaktradioer)? Forsvarets graderte samband? Norsk radio og relæ ligas kommunikasjonskanaler? Bruk av ordonnans? Andre? b) Hvordan er funksjonaliteten i de alternative løsningene ovenfor sammenlignet med Nødnett, og hvilken konsekvens har dette for redningsarbeidet? Vil redningsarbeidet bli svekket ved å måtte basere seg på de ovenstående løsningene sammenlignet med Nødnett? For hver av de mulige løsningene dere har kommet frem til på punkt a: Vil bruken av reserveløsningen innebære store endringer i funksjonaliteten ift til å kunne bruke Nødnett? (Til hjelp for øvelsen kan dere gjerne benytte tabellen på neste side) Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 132

135 Effekt for redningsarbeidet sammenlignet med å kunne fortsatt bruke Nødnett Alternativ Kommunikasjonskanal Satellitt-telefon Mye bedre Bedre Nøytralt Dårligere Mye dårligere VHF baserte samband Forsvarets samband Norsk Radio og Relæ- liga Ordonnans Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 133

136 Oppgave 3: Hva er behovet for reservestrøm i Nødnett? Utbyggingen av Nødnett er per i dag planlagt med 48 timers reservestrømkapasitet på 15 prosent av basestasjonene og 8 timers reservestrømberedskap på de resterende 85 prosent av basestasjonene. a) Ut fra deres vurdering av risikobilde og worst case scenario i deres region, hvordan dekker den planlagte kapasiteten behovet for reservestrøm i Nødnett? Overkapasitet? Tilstrekkelig kapasitet? For liten kapasitet? b) Hvor lenge (antall timer/døgn) mener dere det er det behov for reservestrøm i Nødnett i deres region? Bruk gjerne tabellen nedenfor som hjelp (Kryss av) Hvor lenge er det behov for reservestrøm i Nødnett? <8 timer 8 timer 24 timer 48 timer 72 timer 4-5 døgn 7 dager 10 dager >10 dager c) Er det geografiske forskjeller i regionen når det gjelder behovet for reservestrøm i Nødnett? Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 134

137 Oppgave 4: Hva er den beste måten å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd på? a) Gitt at det er behov for å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd, hva vil være den beste måten å gjøre dette på? Ranger mulige tiltak i følgende tabell, og begrunn hvorfor: Tiltak for å bedre beredskapen ved lengre strømbrudd Rangering Mer reservestrømkapasitet i Nødnett Mer reservestrømkapasitet i mobilnettet Økt beredskap for reparasjon av strømbrudd Innkjøp av satellittelefoner Innkjøp av VHF baserte løsninger (det maritime VHF-nettet og sikringsradioer/jaktradioer Bruk av forsvarets graderte samband Bruk av Norsk radio og relæ ligas kommunikasjonskanale Bruk av ordonnans Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 135

138 b) Tenk deg at dere får 500 millioner til å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd i deres region. Hvordan vil du fordele pengene? Angi %-vis fordeling, og begrunn hvorfor dere har valgt denne fordelingen. Tiltak for å bedre beredskapen ved lengre strømbrudd Rangering Mer reservestrømkapasitet i Nødnett Mer reservestrømkapasitet i mobilnettet Økt beredskap for reparasjon av strømbrudd Innkjøp av satellittelefoner Innkjøp av VHF baserte løsninger (det maritime VHF-nettet og sikringsradioer/jaktradioer Bruk av forsvarets graderte samband Bruk av Norsk radio og relæ ligas kommunikasjonskanale Bruk av ordonnans Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 136

139 Konsekvens Vedlegg 8: Oppsummering av regionale workshops Risikobilde Kort oppsummering av hendelser i denne figuren i de fem regionene. Lav Sannsynlighet Høy Liten Stor Sentrale Østlandet Ekstremvær (stor konsekvens, høy sannsynlighet) Fjellskred (liten konsekvens, lav sannsynlighet) Store ulykker (stor konsekvens, lav sannsynlighet) Skogbrann (liten konsekvens, lav sannsynlighet) Terror (liten konsekvens, lav sannsynlighet) Vestlandet/Agder-fylkene Ekstremvær (stor konsekvens, lav sannsynlighet). Det skal mye til før eksremvær slår ut store områder. Snø-/fjellskred (liten konsekvens, lav sannsynlighet) Store ulykker (stor konsekvens, lav til høy sannsynlighet) Terrorhandlinger (stor konsekvens, lav sannsynlighet) Cyberangrep (stor konsekvens, høy sannsynlighet) Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 137

140 Stavangerhalvøya har en ensidig strømforsyning og er sårbar. Agderfylkene har utfordringer med store snøfall. Også kabelbrudd og overgraving har gitt langvarige strømbrudd. Det er viktig å være forberedt på at det ukjente kan skje. Nord-Vestlandet (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) Ekstremvær (stor konsekvens, høy sannsynlighet) Fjellskred (liten konsekvens, lav sannsynlighet) for store fjellskred som ødelegger Nødnett. Store ulykker (stor konsekvens, lav sannsynlighet) Intenderte hendelser (stor konsekvens, lav sannsynlighet) Ekstremvær er utfordrende, særlig ekstremvær som utløser andre hendelser (for eksempel store nedbørsmengder som utløser fjellskred). En utfordring at det er store avstander i området, og at fremkomsten begrenses når noe skjer. Alle kommunikasjonskanaler kan da bli utilgjengelig (vei, sjø, luft). Begrenset kommunikasjon har i seg selv ingen direkte konsekvens, men det er først når ting skjer at det blir alvorlig. Annet som nevnes er industriulykke (lav sannsynlighet, høy konsekvens), samferdselsulykke, teknisk feil i telenettet (middels konsekvens, middels sannsynlighet). Trøndelagsfylkene Naturhendelser: leirskred lokalt. Tar det med hovedlinjer så kan det ha konsekvenser (liten konsekvens, høy sannsynlighet), fjellskred (lav sannsynlighet for store skred som rammer mange, stor konsekvens Åkneset i Stranda kommune i Møre og Romsdal), ekstremvær (stor konsekvens, høy sannsynlighet), isstormer - underkjølt regn, sludd pågår over tid, bygger seg opp på strømledninger og raser ned (stor konsekvens, høy sannsynlighet), orkan (stor konsekvens, høy sannsynlighet). Solstormer ny type hendelser som kan medføre strømutfall for store områder. Store ulykker Cyberangrep (stor konsekvens, lav sannsynlighet) Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 138

141 Nord-Norge Naturhendelser: fjellskred (liten/stor konsekvens, lav sannsynlighet), steinras (liten konsekvens, middels sannsynlighet), store snøskred, store snømengder (liten konsekvens, lav sannsynlighet), orkan (liten konsekvens, høy sannsynlighet), isstorm (liten konsekvens, lav sannsynlighet), Store ulykker atomulykke på Kola-halvøya (stor konsekvens, lav sannsynlighet) Cyber-angrep, terror (stor konsekvens, lav sannsynlighet) Teknisk svikt Markedsøkonomi (mangel på strøm, høy strømpris) kan påvirke hvem som får strøm (lav sannsynlighet, stor konsekvens). Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 139

142 Konsekvens dersom Nødnett faller bort grunnet strømbrudd Alternative kommunikasjonsmuligheter dersom Nødnett grunnet lengre strømbrudd faller ut. Oppsummering av workshoper. Kommunikasjonskanal Satellittelefoner VHF baserte løsninger (det maritime VHF-nettet og sikringsradioer/jaktradioer)? Forsvarets samband Norsk radio og relæ ligas kommunikasjonskanaler? Bruk av ordonnans? Andre? Oppsummerende kommentar En del kommuner, virksomheter (Helseforetak, Røde Kors, SVV) og ledere for etater har satellittelefoner, og dette muliggjør at hver enhet kan prate sammen. Satellittelefon har god dekning, men kommunikasjonen har visse begrensninger. Satellittelefoner har liten kapasitet/kan falle ut, og man bare kan snakke en til en (kan ikke sette opp samtalegrupper). Vil derfor ikke gi stor effekt for selve redningsarbeidet til beredskapsaktørene. Robuste løsninger med begrenset rekkevidde. Mye dårligere utbygd enn Nødnett. Det er en utfordring å kommunisere oppover i linja med VHF (det vil si mellom ansvarlige på ulike områder/nivåer kommune fylkeskommune stat). På en workshop melder politiet om at dette er det eneste man delvis vil kunne dekke kommunikasjonsbehovet med. Forsvarets samband er ikke aktuelt toppnode, ikke så mye nede på bakken, veldig smalt. Det må gis tillatelse til å bruke sambandet, og enkelte melder om alternativet er uaktuelt å bruke siden det er vanskelig å få tilgang her. NRRL vurderes ikke å være et substitutt for Nødnett. NRRL har flere kanaler for å opprette kontakt mellom aktører som har behov for det. NRRL kan opprette sambandspunkt innen nøkkelaktører innen beredskap, men kan ikke håndtere redningsaksjoner. En ulempe er at det tar tid å opprette kontakt (lang responstid). NRRLs virksomhet urderes som svært nyttig i Tromsø kan etablere relativt gode og robuste løsninger. De fleste grupper landet over melder om at dette ikke er et reelt alternativ for kommunikasjon. Men kan brukes med visse begrensninger (tar lang tid og fremkommelighet kan være en utfordring). Kraftselskapenes sambandsnett kan brukes. Utnytte mobilnettet med satellitt NRK gir mulighet til få ut informasjon til mange. Helsenettet kan brukes. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 140

143 En utfordring ved alle alternative samband er at man må ha en initialkommunikasjon mellom de som ønsker/har behov for å kommunisere for å sette dem opp. Flere peker på at et kommunikasjonssystem som brukerne ikke er trent med å dra nytte av ikke fil fungere i praksis. Det skilles mellom behov for to typer samband: 1. Punkt til punkt over korte avstander det som skjer på skadested. 2. Punkt til punkt over større områder Utfasing av fastnettet vil gjøre beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd mer sårbart. Funksjonaliteten i de alternative løsningene ovenfor sammenlignet med Nødnett, og konsekvens for redningsarbeidet. Oppsummering av fem regionsvise workshoper. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 141

144 Alternativ kommunikasjonskan al Oppsummerend e kommentar konsekvens redningsarbeid Satellitt-telefon Mye dårligere enn Nødnett. VHF samband baserte Vhf-samband nøytralt til dårligere dårligere enn Nødnett. Forsvarets samband Dårligere enn Nødnett. Norsk Radio og Relæliga Mye dårligere enn Nødnett (nytteverdien er personavhengig. Det blir stadig færre frivillige i NRRL). Ordonnans Mye dårligere enn Nødnett (de fleste mener dette ikke er et alternativ). Effekt for redningsarbeidet sammenlignet med å kunne fortsatt bruke Nødnett Mye bedre Bedre Nøytralt Dårligere En gruppe i Tromsø melder om at Satellittelefon antas å være bedre enn Nødnett gitt at man har mange telefoner. En gruppe i Tromsø melder om at Forsvarets samband antas å være bedre enn Nødnett. Mye dårligere Tilbakemeldingen at alle alternativene er dårligere enn Nødnett. Enkelte grupper har spilt inn at noen alternativer kan være bedre enn Nødnett. Behovet for reservestrøm i Nødnett Vurdering av planlagt kapasitet sammenliknet med behovet for reservestrøm i Nødnett ut i fra risikobilde og worst case scenario i aktuell region. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 142

145 Region sentrale Østland Antall grupper Overkapasitet Tilstrekkelig kapasitet For liten kapasitet 2 av 2 Region Vestlandet/Agderfylkene Antall grupper Overkapasitet Tilstrekkelig kapasitet For liten kapasitet 4 av 4 Region Nord-Vestlandet Antall grupper Overkapasitet Tilstrekkelig kapasitet For liten kapasitet 4 av 4 Region Trøndelagsfylkene Antall grupper Overkapasitet Tilstrekkelig kapasitet For liten kapasitet 3 av 3 Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 143

146 Region Nord-Norge Antall grupper Overkapasitet Tilstrekkelig kapasitet For liten kapasitet 4 av 5 (1 gruppe mener mer enn 48 timer er overkapasitet og mindre enn 8 timer er for lite kapasitet) Kommentar: Alle melder om at den planlagte utbyggingen av Nødnett har for få timer reservestrøm for beredskap. Flere melder om at det bør være lengst beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd i de mest avsidesliggende strøkene, her vil det ta lengst tid å nå ut dersom det ikke er mulig å ferdes på veier. Nord-Norge melder om at det er lange avstander mellom basestasjonene i denne delen av landet, og at det er viktig å ha et visst antall timer med beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd her. På steder som er avsidelsiggende vil 8 timer være for lite. Flere melder også om at det er viktig å ha en del til å få oversikt over situasjonen, og iverksette tiltak for å kunne kommunisere til strømforbindelse gjenopprettes. Behov for reservestrøm i Nødnett i aktuell region (antall timer/døgn) Behov for reservestrøm på sentrale deler av Østlandet Det angis et behov på 24 timer for 15 % av basestasjonene, og 48 til 72 timer på 85 % av basestsjonene. På fire til åtte timer har man kanskje ikke engang fått ut mannskap. Etter 24 timer har man bedre oversikt over hvor store skadene er. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 144

147 Behov for reservestrøm i Vestlandet og Agderfylkene Gruppene mener at det er for lite kapasitet i Nødnett per i dag. Gruppene har noe ulikt anslag på hvor mange timer det er behov for. Noen mener at 48 timer ligger opp mot tilstrekkelig kapasitet. Andre mener det er behov for en kapasitet fra 72 timer og opp til 4 til 5 døgn. Behov for reservestrøm i Nord-Norge Gruppene melder om at reservestrømkapasiteten i Nødnett må styrkes betydelig. Det anses at det trengs minst 12 timer til å iverksette planverket for hendelsen, og etter dette bør videre håndtering av hendelsen planlegges. De andre gruppene anslår behovet å være fra 24 timer til til 72 timer, en gruppe antyder et behov for reservestrømkapasitet på til 4 til 7 døgn. Behov for reservestrøm på Nord-Vestlandet Hele tre av gruppene angir et behov for reservestrøm i Nødett på 48 timer, og en gruppe mener at det er behov for timer. Behov for reservestrøm Trøndelagsfylkene Gruppene melder om at reservestrømkapasiteten i Nødnett må styrkes betydelig. Gruppene anslår behovet å strekke seg fra 24 timer og opp til 7 døgn. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 145

148 Geografiske forskjeller i regionen når det gjelder behovet for reservestrøm i Nødnett Region Sentrale deler av Østlandet Vestlandet og Agderfylkene Nord-Norge Nord-Vestlandet Trøndelagsfylkene Kommentar Det er geografiske forskjeller når det gjelder behovet for reservestrøm i Nødnett. Innbyggere i distriktene klarer seg lengre uten strøm enn i sentrale strøk. Reservestrøm bør differensieres ut i fra behov. Vanskelig tilgjengelige basestasjoner bør ha lengre varighet på reservestrøm enn andre. Spesielle behov på utsatte steder for eksempel Nordnes (rasutsatt område i Troms fylke). Noen påpeker at god beredskap i områdene rundt kommunesentra bør prioriteres. Større byer med nær tilknytning til kraftstasjoner kan kanskje redusere nødstrømmen i nødnett. Viktig å ha godt samband i områdene rundt kommunesentra. Ønsker lang beredskapstid der hvor det er vanskelig å reparere skade. I befolkningstette områder er det lettere å få rettet feil. Den beste måten å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd Rangering og ressursbruk i det sentrale Østlandsområdet Nødnett er det beste alternativet dersom beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd skal økes. Aktørene ønsker å prioritere Nødnett dersom det tildeles nye midler. Rangering og ressursbruk i Vestlandet/Agderfylkene Nødnett rangeres som det beste alternativet dersom beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd skal økes. Det er ønske om å prioritere Nødnett dersom det tildeles nye midler. Aktørene nevner også økt beredskap for reparasjon av strømbrudd og mer reservestrømkapasitet i mobilnettet. En gruppe foreslår å utnytte mobilnettet med satellitt som det beste forslaget dersom beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd skal styrkes, og ønsker å bruke Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 146

149 100 % av eventuelle nye tildelte midler til dette. Begrunnelsen for dette er at de mener man ikke kan se isolert på nødkommunikasjon for å løse utfordringene ved strømbrudd, og at det er viktig at også publikum kan nå nødetatene. En gruppe nevner også bruk av forsvarets samband/nrrl som viktige alternativer. Rangering og ressursbruk i Nord-Norge Nord-Norge skiller seg ut fra de andre regionene ved at de rangerer andre tiltak enn økt reservestrøm i Nødnett som de første de ville prioritere dersom beredskapen skal økes. Tilsvarende ønsker de å prioritere andre kommunikasjonsmidler enn Nødnett ved tildeling av ekstra midler. Gruppene har svart at de ønsker å prioritere flere tiltak, og ikke ett av alternativene peker seg ut her. To grupper setter tiltak i for bedret strømberedskap som nummer 1 (økt beredskap for reparasjon av strømbrudd/økt redundans i strømnettet). En gruppe svarer at reservestrøm i Nødnett bør rangeres som nummer 1, og ønsker å bruke 50 % av tildelte midler på dette. To grupper setter reservestrømkapasitet i mobilnettet rangeres som nummer 2 og ønsker å prioritere ressurser til dette ved tildeling av midler. To grupper nevner innkjøp av satellittelefoner som viktige tiltak eller rangerer tiltaket som det viktigste dersom beredskapen skal økes. En av gruppene som rangerer innkjøp av satellittelefoner på nummer 1, reservestrømkapasitet i mobilnettet som nummer 2 og mer reservestrømkapasitet i Nødnett som nummer 3 ville brukt alle ressursene på å sikre kapasitet i strømnettet dersom de fikk ressurser til å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. Rangering og ressursbruk på Nord-Vestlandet Alle gruppene har reservestrøm i Nødnett som nummer 1. To av fire grupper har delt førsteplass med henholdsvis økt beredskap for reparasjon av strømbrudd og økt reservestrømkapasitet i mobilnettet. Også når det gjelder fordeling av eventuelle økte midler er prioriteringen av Nødnett klar for gruppene her/majoriteten av de økte midlene legges her. Innkjøp av VHF-baserte løsninger og satellittelefoner nevnes også som alternativer, men kommer lenger ned på listen og prioriteres. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 147

150 Rangering og ressursbruk i Trøndelagsfylkene Alle gruppene er klare på at reservestrøm i Nødnett er det beste tiltaket for å øke beredskapen for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd. Gruppene har også prioritert majoriteten av eventuelle nye midler til dette formålet. Økt kapasitet for reparasjon av strømbrudd og økt reserve strømberedskap i mobilnettet prioriteres så. En gruppe ville også brukt noe midler på investering i satellittelefoner. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 148

151 Vedlegg 9: Ekstremvær i Norge Meteorologisk institutt fører statistikk over ekstremvær i Norge. Nedenfor har vi gjengitt «Ekstremvær-lista» fra instituttets hjemmesider. 70 Dette er type ekstremvær som Meteorologisk institutt har satt navn på tilbake til høsten Tabell 0-1 Ekstremvær som har rammet Norge de siste 20 år Dato Navn og sted Type ekstremvær (navnløs) Lindesnes-Fedje Full og til dels sterk storm (navnløs) Lindesnes-Karmøy: Høy vannstand (navnløs) Rogaland, Opp i sterk storm. Hordaland, Sogn og Fjordane: Hordaland, Sogn og Fjordane, Full og til dels sterk storm. Trøndelag (navnløs) Trøndelag til Narvik Høy vannstand (navnløs) Telemark og Østlandet: Store nedbørmengder (navnløs) Telemark og Store nedbørmengder Østlandet (navnløs) Østlandet Store nedbørmengder Agnar. Nordmøre, Trøndelag Sterk storm Bera. Troms og Vest-Finnmark Full storm. Fare for snøskred og vanskelige kjøreforhold Dag. (Øst)-Finnmark Sterk storm i kyst- og fjordstrøk Erika. Trøndelag Full storm, kortvarig sterk storm Frode. Nordland, Troms og Full eller sterk storm Vest-Finnmark Gerd. Lindesnes til Opp til storm med kast Oslofjorden med landområder Hauk. Spitsbergen Til dels sterk storm Idun. Nordland, Troms og Finnmark Full storm for Nordland og Troms. Full, senere sterk storm i Finnmark Joar. Vestfjorden, Ofoten Høy vannstand Joar. Nordfjord, Møre og W sterk storm, høy vannstand Romsdal, Trøndelag Kari: Rogaland, Hordaland, Full storm og til dels sterk storm Sogn og Fjordane, Trøndelag Leif. Spitsbergen Til dels sterk storm Mari. Indre Sør-Trøndelag Full storm Njål. Støtt til Narvik. Høy vannstand Olrun. Hordaland, Sogn og Full storm eller sterk storm. Fjordane, Trøndelag Peter. Agder, Telemark, Vestfold, Østfold Liten eller full storm. 70 Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 149

152 Reidun. Lindesnes - Høy vannstand Svenskegrensa Sølve. Øst-Finnmark Full storm Tora. Agder-fylkene Full storm. Store nedbørmengder og høy vannstand Ulf. Troms og Finnmark Full storm Valdis. Finnmark Sterk storm Yrjan. Vesterålen, Troms, Full eller sterk storm Finnmark Agda. Møre og Romsdal, Sør- Full eller sterk storm Trøndelag sør for Trondheimsfjorden Bengt. Tromsø til Vardø Høy vannstand Dyre. Møre og Romsdal, Full storm Trøndelag Edda. Nord-Helgeland til Sør- Full storm. Sterk storm i Lofoten Troms Finn. Nord-Møre til Vesterålen Full storm, senere sterk storm Gudrun Sør-Rogaland: Sterk storm, Agder - Svenskegrensa: Liten til full storm. Egersund-Svenskegrensa: Høy vannstand Hårek Nord-Trøndelag til Lofoten: Full - kortvarig sterk storm. Høy vannstand Inga. Egersund til Kristiansund Stormflo (høy vannstand). Liten til sterk storm August 2005 'Jostein' Varsel om ekstremvær, trekkes tilbake. Uværet avtar i styrke, og kvalifiserer ikke til betegnelsen ekstremvær Kristin. Hordaland og delvis i Ekstrem nedbør Sogn og Fjordane Loke. I fylkene Rogaland, Ekstrem nedbør lokalt Hordaland og Sogn og Fjordane Mona. Helgeland, Saltfjellet, Sørvestlig full storm og store Salten og Lofoten Narve. Strekningen Namdalen, Nordland, Troms, kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark Oda. Strekningen Stavanger- Stad Per. Kystområdene av Rogaland, Hordaland og Sogn Rita. Nord-Troms, Øst- Finnmark samt kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark Sondre. Strekningen Sognefjorden - Kristiansund, sammen med vestlig full storm nedbørmengder Søraustlig sterk eller full storm Høy vannstand Kortvarig vest senere nordvest sterk storm Vestlig full til sterk storm Svært høy vannstand Tuva. Kyststrekningen fra Full storm 25 m/s Farsund til svenskegrensa Ulrik Kortvarig vestlig sterk storm 30 m/s utsatte steder, i Nordfjord, Møre og Romsdal og Trøndelag. Kortvarig Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 150

153 : Vera. Kysten nord for Trondheimsfjorden Yngve. Området Nord- Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten Ask. Nordland, Troms og Finnmark Berit. Fra Møre og Romsdal til Sør-Troms Cato. Nordland, Troms og Finnmark Dagmar. Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag Emil. Gjaldt hovedsakelig Vest-Agder sørvestlig sterk storm 30 m/s på kysten og i fjellet på Saltfjellet og Helgeland. Kortvarig sterk storm 30 m/s Kortvarig nordvestlig sterk storm 30 m/s Sørvestlig full storm 25 m/s, kortvarig sterk storm 30 m/s utsatte steder i Nordland, Troms og Vest-Finnmark. Sørvestlig full storm 25 m/s, sterk storm 30 m/s utsatte steder i kyst- og fjordstrøkene i Øst-Finnmark. Ekstremt høy vannstand langs kysten fra og med Møre og Romsdal til og med Sør- Troms, estimert opp til 110 cm over det som er oppgitt i tidevannstabellen. Vannstand estimert opp til 90 cm over det som er oppgitt i tidevannstabellen i Troms og Finnmark. Ekstremt høyt vannstand ved flo midt på dagen. Vannstanden estimert til cm over vannstanden i tidevannstabellen i nordlige Nordland, Troms og vestlige Vest-Finnmark. Sørvestlig sterk storm 30 m/s på kysten med kraftigere vindkast i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal samt Trøndelag. Finnmark: Ekstremt høy vannstand estimert til cm over det som er oppgitt i tidevannstabellen. Full storm ble registrert ved flere målestasjoner. Eigerøya hadde sterkeste middelvind foran lavtrykket, fra sørøst med 28,2 m/s, og sitt sterkeste vindkast bak lavtrykket, fra nordvest med 35,5 m/s. Målestasjonene Kjevik Lufthavn og Eik-Hove hadde vindkast på rundt 25 m/s Frida. Agder-fylkene Ekstremvarselet gikk ut for Agder-fylkene med varsel om store nedbørmengder i forbindelse med kraftige regn- og tordenbyger. Etter gjeldende kriterier for ekstremvær kvalifiserer ikke Frida som ekstremvær i Agder-fylkene. Nedbørmengdene som ble registrert er store, men på ingen måte ekstreme. Derimot kom det ekstreme mengder nedbør i Vestfold og Nedre Buskerud, hvor kraftige byger og store nedbørmengder førte til oversvømmelser og jordras som gjorde skade på hus, veier og jernbane Geir: Gjaldt Agder, Telemark, Buskerud og Oppland. Lokalt ekstremt mye nedbør (50-90 mm) i løpet av fredag kveld og natt til lørdag. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 151

154 Vedlegg 10: Konsekvenser av Gudrun og Per for ekomtjenester Tabellen under gir en oversikt over konsekvensene av Gudrun og Per. Tabell 0-1 Stormene Gudrun og Pers konsekvenser for TeliaSonera. Gudrun Per Antall berørte stasjonsområder for TeliaSonera Antall berørte län/fylker 8 8 Antall berørte kommuner Antall berørte TeliaSonera-kunder Kilde: TeliaSonera Ifølge Telia var to tredjedeler av teleavbruddene forårsaket av el-avbrudd og en tredjedel forårsaket av fysiske skader på ledninger og telestasjoner både under Gudrun og Per. Ifølge Telia har en telefonstasjon normalt 4 24 timers batterikapasitet, og denne kapasiteten avhenger av geografisk plassering, tekniske forhold, strukturen på nettet med mer. 6 timer er den vanligste kapasiteten GSM basestasjoner har batterikapasitet på 30 minutter i tettbebygde strøk og 2 timer på bygda. I områder hvor stormen raste ble det plassert ut mange reserve-elverk. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 152

155 Vedlegg 11: Ekomtjenester og avhengighet av elektrisk kraft Figuren nedenfor synliggjør ulike typer leveranser/funksjonaliteter innenfor enkeltsektorer som er kritisk avhengig av ekomtjenester, og den gjensidige avhengigheten som eksisterer mellom ekomtjenester og elektrisk kraft. 71 Figur 0-1: Avhengighet av elektronisk kommunikasjon 71 Kilde: DSB (2012): Samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektroniskkommunikasjon Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd 153

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nødnett - status Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012 Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nye tilleggsopplysninger (pr 15 januar) Siden fordraget ble holdt

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder

Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 28.mai 2013 Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon Hva i all verden er Nødnett?

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag 22.08.2013 Agenda Om Nødnett og utbyggingen DNK v/avdelingsdirektør

Detaljer

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver Nett i nød Ambulanseforum 2012 Willy Skogstad, seniorrådgiver Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.2014 Tema Nødnettleveransen Status utbyggingen og bruk av Nødnett

Detaljer

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Nødnett 25.mai 2012 Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Agenda Om Nødnett og utbyggingen Direktoratet for nødkommunikasjon v/ avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt

Detaljer

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Deres ref Vår ref Dato 1203644-4 004 2013/3176-1 Bergen 25.03.13 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) ønsker med

Detaljer

Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015

Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015 Nødnett i et nasjonalt perspektiv Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015 Tema Status - utbygging Bruk og (nye) brukere Større hendelser og kriser Teknikken

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Arne Mørkrid Hafslund Driftssentral arne.morkrid@hafslund.no www.hafslund.no Hafslund - mer enn 100 års historie Hafslund Driftssentral Nett Produksjon Varme Alltid til

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Nødnett Erfaringer veien videre

Nødnett Erfaringer veien videre Nødnett Erfaringer veien videre Brannvesenkonferansen 14. mars 2012 Tor Helge Lyngstøl Direktør DNK Landsdekkende utbygging vedtatt 9. juni 2011 Stortinget fattet enstemmig vedtak om videre utbygging av

Detaljer

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket?

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015 Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen

Detaljer

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon @LarsOttoL Forberedelser til å håndtere «Nye brukergrupper» Nødetatene har betydelige ressurser satt av i sine

Detaljer

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT dmk TDr ektortert for nor.ommur-likasorl Til alle landets kommuner se vedlagte mottakerliste Deres referanse: Vår referanse: Dato: 15/210-1-SIGR 11.03.2015 STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning Innhold Kort om TETRA Organisering av TETRA-prosjektet Status for det sentrale

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Nødnett i Helse Vest Tor Helland

Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal dekning tilsvarende GSM

Detaljer

Informasjon om Nødnett. Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser

Informasjon om Nødnett. Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Informasjon om Nødnett Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Versjon 1.0-14.04.2016 2 Innhold 1. Innledning... 4 2. Teknisk beskrivelse av Nødnett... 6 2.1. Kjernenett... 7 2.2. Radio- og transmisjonsnettet...

Detaljer

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester OM NØDNETT Nødnett er navnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetater i Norge. Nødnett er et eget, separat radionett basert på TETRA-standarden

Detaljer

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet

Detaljer

Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar

Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar PT-rapport nr. 2 2012 Januar 2012 Sammendrag Post- og teletilsynet (PT) har på bakgrunn av erfaringene etter ekstremværet Dagmar i

Detaljer

Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet

Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet Sårbarhet i telenettene Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet 1 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på

Detaljer

Samarbeid om driftsradio i Buskerud. 10.02.2015 Otto Rustand

Samarbeid om driftsradio i Buskerud. 10.02.2015 Otto Rustand Samarbeid om driftsradio i Buskerud 10.02.2015 Otto Rustand Agenda Kort om EB Krav fra myndighetene i vår bransje Vurderinger rundt valg av DMR E-verkssamarbeidet Erfaringer fra bruk Vannkraftproduksjon

Detaljer

Reservestrømberedskap i Nødnett

Reservestrømberedskap i Nødnett Reservestrømberedskap i Nødnett Denne rapporten er utarbeidet av Direktoratet for Nødkommunikasjon Oslo, 20. desember 2012 Reservestrømberedskap i Nødnett Innhold Sammendrag... 1 1 Innledning... 3 2 Reservestrømberedskap...

Detaljer

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og ekomtilbydere.

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og ekomtilbydere. Se adresseliste Vår ref.:1302323-52 - 453 Vår dato: 29.4.2014 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Rolf Gordon Roland Styrking av infrastruktur i mobilnett ene med reservestrøm og redundante samband

Detaljer

Nye brukergrupper i Nødnett

Nye brukergrupper i Nødnett Nye brukergrupper i Nødnett Frokostmøte, Oslo 18.09.2014 Markedsdirektør Jostein Hesthammer Veien videre med Nødnett - bedre beredskap er drivkraften Alle organisasjoner med et nød- og beredskapsansvar

Detaljer

Robusthet i transmisjon

Robusthet i transmisjon Robusthet i transmisjon Reservestrøm i transmisjonslinjer i Nødnett 4. februar 2014 OFFENTLIG VERSJON Unntatt offentlighet Side 1 av 24 I denne rapporten inngår kostnadsberegninger knyttet til forskjellige

Detaljer

Statsråden. Deres ref. Vår ref. Dato 201205666- RBA/AEI 07.09.2012. Spørsmål nr. 1791 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud

Statsråden. Deres ref. Vår ref. Dato 201205666- RBA/AEI 07.09.2012. Spørsmål nr. 1791 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 201205666- RBA/AEI 07.09.2012 Spørsmål nr. 1791 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud Spørsmål:

Detaljer

Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser. Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge

Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser. Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge Krise i telenettet er du forberedt? Er du kritisk avhengig av telekommunikasjon? Har du fordelt

Detaljer

Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet

Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet Innhold Formål og status Erfaringer Nasjonal utbygging 2 Nødnett Norges største IKT-prosjekt Stortinget vedtok 18. desember

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnettinnføring

Et nytt landsdekkende Nødnettinnføring Et nytt landsdekkende Nødnettinnføring og status fase 5 Kundeansvarlig Lars-Otto Laukvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsrådet i Nordland 9.12.2013 Saltstraumen Tema Om DNK og Nødnett

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

Utvidet bruk av Nødnett i helsetjenesten? Jostein Hesthammer- Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK)

Utvidet bruk av Nødnett i helsetjenesten? Jostein Hesthammer- Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) Utvidet bruk av Nødnett i helsetjenesten? Jostein Hesthammer- Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) Våre mål 1. Et effektivt, sikkert og robust Nødnett i bruk 2. Hele Norge får Nødnett

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

Dokument 3:16 (2007-2008)

Dokument 3:16 (2007-2008) Riksrevisjonens undersøkelse av nordisk samarbeid om reparasjonsberedskap for kraftsystemet parallellrevisjon mellom norsk, dansk og finsk riksrevisjon Dokument 3:16 (2007-2008) Parallellrevisjon rettet

Detaljer

CTIF Nordisk møte. Asker 12.01.2012. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

CTIF Nordisk møte. Asker 12.01.2012. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar CTIF Nordisk møte Asker 12.01.2012 1 Norge er det siste landet i Vest-Europa som anskaffer landsdekkende nødnett De fleste land i Europa har valgt TETRA-teknologi, som Norge Bruk av felles teknologi gir

Detaljer

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Nødnett Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. mars 2013 DSBs Brannvesenkonferanse

Nødnett Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. mars 2013 DSBs Brannvesenkonferanse Nødnett Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. mars 2013 DSBs Brannvesenkonferanse DNKs plass i forvaltningen Regjeringen STAT JD.. HOD.. PDMT POD pdi pdi pdi PST DNK BDO DSB Hdir HDO

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi

Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Sammendrag Ekstraordinære hendelser i kraftsystemet som under ekstremværet Dagmar i 2011 og brannen på Oslo S i 2007, har store konsekvenser for samfunnet.

Detaljer

Bortfall av elektronisk kommunikasjon

Bortfall av elektronisk kommunikasjon Bortfall av elektronisk kommunikasjon Innledning Elektronisk kommunikasjon (ekom) er en del av samfunnets infrastruktur. Samfunnet er blitt mer og mer avhengig av elektronisk kommunikasjon og derfor mer

Detaljer

@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK

@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Dekning i Nødnett Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Mål: Nær 80 % av Norge og 100 % av befolkningen skal ha Nødnettdekning Ken Douglas/Flickr Utgangspunktet Byer og tettsteder - ekstra signalstyrke

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter SINTEF seminar 19. april 2012: Uten strøm også etter neste storm? Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt temaer

Detaljer

Nettverksmøte.feb. 2011. Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF

Nettverksmøte.feb. 2011. Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF Nettverksmøte.feb. 2011 Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Nytt nødnett status

Detaljer

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1.2014 Tema Om Nødnett Dekning Status i utbyggingen og fase 3 Robusthet i

Detaljer

Nytt digitalt nødnett økt sikkerhet for alle

Nytt digitalt nødnett økt sikkerhet for alle Nytt digitalt nødnett økt sikkerhet for alle FORF Seminar 2005 19. november 2005 Tor Helge Lyngstøl Prosjektleder nødnettprosjektet Visjon Et felles digitalt samband for nød- og beredskapsetater skal bidra

Detaljer

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen?

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Trondheim, 27.mai 2010 1 Oversikt Litt om Post- og teletilsynet (PT) Gjeldende ekomregelverk (teorien) Erfaringer

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Oversendelse av klage fra TeliaSonera Norge AS på vedtak om minstekrav til reservestrømkapasitet i landmobile nett

Oversendelse av klage fra TeliaSonera Norge AS på vedtak om minstekrav til reservestrømkapasitet i landmobile nett Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.:1402794-12 - Vår dato: 1.10.2014 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Jarle Langeland Oversendelse av klage fra TeliaSonera Norge AS på

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid Saksbeh: Steinar Bjørås Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/31 Forslag til vedtak: 1. Styret tar vedlagte sak om Nødnett -prosjektet

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag 1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Prop. 100 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge

Prop. 100 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge Prop. 100 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 7 3 Bakgrunn...

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

Brannvern og beredskap

Brannvern og beredskap hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Juni 2010 Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Alarmsentral Brann Øst og alle tilknyttede brannvesen tok 10. juni i bruk Nødnett som nytt radiosamband. Det nye sambandet gir brannvesenene

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? 1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? Finn Mørch Andersen Gardermoen Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes?

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes? Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester Hvordan kan Nødnett brukes? Medisinsk nødmeldetjeneste Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk

Detaljer

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Miniguide til det norsk-svenske ISI-prosjektet. Et grenseoverskridende utviklingsarbeid

Miniguide til det norsk-svenske ISI-prosjektet. Et grenseoverskridende utviklingsarbeid Miniguide til det norsk-svenske ISI-prosjektet Et grenseoverskridende utviklingsarbeid Grenseoverskridende samvirke tilrettelegges Nor-Swe ISI-prosjektet går over tre år og fokuserer på ledelses- og samvirkemetodikk

Detaljer

Sårbarhet i telenettene aktørenes roller, plikter og rettigheter. av Hans Olav Røyr rådgiver Seksjon for sikkerhet og beredskap i nett

Sårbarhet i telenettene aktørenes roller, plikter og rettigheter. av Hans Olav Røyr rådgiver Seksjon for sikkerhet og beredskap i nett Sårbarhet i telenettene aktørenes roller, plikter og rettigheter av Hans Olav Røyr rådgiver Seksjon for sikkerhet og beredskap i nett 1 Agenda Litt om Post- og teletilsynet Hva er elektronisk kommunikasjon?

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonsutvalget Formannskapet

Detaljer

Lov om næringsberedskap

Lov om næringsberedskap Lov om næringsberedskap 1 Mål for NHDs beredskapsarbeid Utvikle og vedlikeholde en kriseberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningene av kriser 2 Ambisjonsnivå

Detaljer

Informasjonsskriv om nytt digitalt nødnett - til kommunale og interkommunale brannvesen og til 110-sentralene

Informasjonsskriv om nytt digitalt nødnett - til kommunale og interkommunale brannvesen og til 110-sentralene Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Hans Kristian Madsen, tlf. 33412610 «REFDATO» «REF» 1 av 6 Landets brannvesen og 110-sentraler Arkivkode 330 Informasjonsskriv om

Detaljer