Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi"

Transkript

1 Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Sammendrag Ekstraordinære hendelser i kraftsystemet som under ekstremværet Dagmar i 2011 og brannen på Oslo S i 2007, har store konsekvenser for samfunnet. Nettselskapene er pålagt å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til ekstraordinære forhold. Tradisjonelt utføres slike analyser ved å kartlegge årsakssammenhenger og hva som kan skje. Dette er spesielt utfordrende ved ekstraordinære hendelser fordi slike hendelser som regel er "utenkelige". I rapporten beskrives en analysemetodikk som starter med å identifisere kritiske konsekvensene for deretter å kartlegge hva som skal til for å skape så store konsekvenser. Resultater fra bruk av metodikken illustreres for noen case. Nettselskapene er pålagt å analysere ekstraordinære hendelser i kraftsystemet i risiko- og sårbarhetsanalyser [1]. Slike analyser er viktige for å identifisere sårbarheter, for valg av tiltak og for beredskapsplanlegging. Det er imidlertid ikke åpenbart hva som er den beste framgangsmåten for å gjøre slike analyser. I denne rapporten beskriver vi et forslag til en framgangsmåte som består av ulike trinn og hvilke metoder som kan egne seg på hvert trinn. Metoden illustreres med eksempler fra case studier på sårbarhetsanalyser og anvendelser. I kap. 2 beskrives det først hva vi mener med ekstraordinære hendelser. Deretter gis det beskrivelse av sammenhengen mellom risiko og sårbarhet i kap. 3. Analysemetodikken beskrives i kap. 4, mens kap. 5 illustrerer resultater fra noen case studier. I det norske kraftsystemet (1-420 kv) skjer det i størrelsesorden feil og driftsforstyrrelser pr år [2]. De fleste feilene gir liten eller ingen konsekvens. Sluttbrukerne erfarer i gjennomsnitt ca. 3 langvarige avbrudd (> 3 minutter) med total varighet ca. 2-3 timer pr år. Det er variasjoner fra år til år hovedsakelig på grunn av variasjoner i været, og det er til dels store geografiske variasjoner. En sjelden gang oppstår ekstraordinære situasjoner der konsekvensene blir alvorlige i form av svært langvarige avbrudd eller ved at store områder rammes samtidig. 345

2 Dette kan skje dersom det inntrer flere feil samtidig i nettet, for eksempel under ekstremvær som Dagmar i 2011, men også når andre kritiske infrastrukturer som telekommunikasjon og transport rammes, slik det skjedde som følge av brannen i en kabelkulvert på Oslo sentralstasjon i Analyser av tidligere ekstraordinære hendelser viser at årsakene ofte er sammensatt av ulike faktorer [3]. Eksempler er: Kraftig vind (storm, orkan) og tre-fall med omfattende skader på kraftnettet (ekstremværet Dagmar (2011), Hilde, Ivar (2013)) Feil på kritiske komponenter som vern, ledningsskjøter og kabelmuffer ("Vestlandsfeilen" (2004), Oslo S (2007)) Anstrengte driftssituasjoner der systemet driftes nær grensene (Europa-blackout i 2006) Menneskelige faktorer som manglende situasjonsforståelse, mangelfull planlegging og koordinering (f.eks. graving, Oslo S (2007), USA blackout (2003)) Ekstraordinære hendelser, dvs. kombinasjoner av flere faktorer, feilhendelser og omfattende konsekvenser, har som regel (svært) lav sannsynlighet for å inntreffe. Felles for slike hendelser er at de ofte er "utenkelige" og at det derfor er vanskelig å gjøre tiltak for å forhindre dem. Likevel er det et krav at nettselskapene skal kunne ha beredskap for å håndtere ekstraordinære hendelser. En slik beredskap omfatter krav til blant annet ulike typer kompetanse, ressurser og reparasjonsberedskap [1]. For å kunne oppfylle kravene i forskriften [1], kreves det gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til ekstraordinære forhold. Sårbarhet er et uttrykk for de problemer et system vil få med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet [5]. Figur 1 viser interne og eksterne dimensjoner av sårbarhet [3]. De interne dimensjonene er på den ene siden følsomhet overfor trusler som påvirker systemet, og på den andre siden systemets håndteringsevne ved uønskede hendelser. 346

3 Sårbarhet er en intern egenskap til selve systemet, knyttet til trusler og påkjenninger som kraftsystemet eksponeres for og til konsekvensene dette kan medføre for samfunnet. Mens sårbarhet er en intern egenskap, kan risiko defineres som kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens av en uønsket hendelse. En uønsket hendelse kan her være feil i kraftsystemet som har potensialer for å medføre omfattende konsekvenser. Sårbarhet kan påvirke både sannsynligheten (gjennom følsomheten) og konsekvensen (gjennom håndteringsevnen) og utgjør derfor en del av risikoen. Tabell 1 viser eksempler på sårbarheter som ble avdekket under ekstremværet Dagmar i Mange kraftledninger i skogsområder ble skadet pga. trefall. I tillegg ble gjenopprettingen hemmet av uværet, mangel på dagslys, og utilgjengelige veger og kommunikasjonsnett. Konsekvensene er beskrevet i [2]. Tilgjengelige mannskaper. Flere linjer i samme trasé. Reparasjonskompetanse Storm Teknisk tilstand for kritiske og -utstyr, reservedeler. Trefall kraftledninger. Reserveforsyning. Mangelfull skogrydding. Koordinering/oversikt. En risikoanalyse går tradisjonelt ut på å forsøke å besvare tre hovedspørsmål [4]: 1) Hva kan gå galt? 2) Hva er sannsynligheten for at det skal kunne skje? 3) Hva blir konsekvensene? Den tradisjonelle risikoanalysen starter typisk med å analysere de sammenhengene som kan føre til en uønsket hendelse ved å fokusere 347

4 på trusler og hva de kan lede til. Deretter beskrives årsakssammenhenger og sannsynligheter før konsekvenser kartlegges og klassifiseres. Sårbarhetsanalyse fokuserer ofte mindre på årsaker og mer på faktorer som kan føre til uønskede hendelser og videre resultere i alvorlige konsekvenser. En hovedutfordring i risiko- og sårbarhetsanalyse av kraftsystemet knyttet til ekstraordinære hendelser, er å identifisere kjeder av årsaker og hendelser som kan føre til kritiske konsekvenser for samfunnet. Dette er en problemstilling med stor kompleksitet blant annet fordi det er utallige faktorer som kan påvirke sårbarhet og risiko. Det finnes ingen enkeltmetode som kan brukes til å gjøre en slik omfattende analyse. I praksis er det derfor nødvendig å kombinere ulike metoder [3]. I prosjektet "Vulnerability and security in a changing power system" [3], er det etablert en metodikk for å analysere sårbarhet. Metodikken består av seks ulike trinn, der ulike metoder kan brukes til å utføre analyser på hvert trinn. Metodikken er illustrert i Figur 2 og beskrevet i det følgende. I praksis har det vist seg at det kan være vanskelig å identifisere sårbarheter knyttet til ekstraordinære hendelser ved å følge den tradisjonelle årsaks-konsekvens-kjeden slik man ofte gjør i en risikoanalyse. En grunn til dette kan være at man i risikoanalysen forsøker å kartlegge "alt" som kan skje, og at det da er lett å overse spesielle omstendigheter som kan føre til en ekstraordinær hendelse. En annen grunn er at slike hendelser ofte er "utenkelige" og at det derfor er vanskelig å komme på mulige årsakssammenhenger. I analysemetodikken vist i Figur 2, foreslås det i stedet å starte med de kritiske konsekvensene (jf. Figur 1) og deretter spørre seg hva som skal til for å skape så store konsekvenser. Dette gir en mer målrettet framgangsmåte spesielt med tanke på ekstraordinære hendelser. Før analysen kan starte, er det imidlertid nødvendig å definere hva som menes med begrepet kritisk konsekvens med hensyn til forsyningssikkerhet. Dette vil være forskjellig fra område til område, f.eks. gitt av utkoblet last og varighet, temperaturer og værforhold som kan oppstå samt type sluttbrukere som kan bli berørt. Det lokale nettselskap vil måtte vurdere hva som kan defineres som kritisk når det gjelder konsekvenser i sitt område, gjerne i samarbeid med lokale myndigheter, helseforetak, vannverk, telekommunikasjon, transport (jernbane, bybane). Dette er illustrert i skyen til venstre i figuren. 348

5 De seks trinnene i metodikken og metoder som egner seg på de ulike trinnene, beskrives kort i det følgende [3]: Trinn 1: Identifisere kritiske konsekvenser Oppgave: Kritiske konsekvenser i et gitt forsyningsområde fastlegges basert på vurderinger og definisjoner nevnt ovenfor Metoder: Etablere en dialog mellom ulike sektorer der behov og kritikalitet kartlegges, som kommune, helseforetak, vannverk, telekommunikasjon, transport. Trinn 2: Identifisere kritiske utfall som leder til kritiske konsekvenser Oppgave: Kartlegge kombinasjoner av anleggsdeler, lokaliseringer, eller driftssituasjoner som kan føre til de kritiske konsekvensene i trinn 1. Eksempler: enkelt- og dobbeltfeil, felles-feil, kritiske driftssituasjoner og kritiske punkter f.eks. der infrastrukturer møtes). 349

6 Metoder: Avhengig av nettnivå: lastflytberegninger, utfallsanalyser eller scenarioanalyser, eventuelt dynamiske simuleringer. Tidligere hendelser og feilhistorikk, gjerne kombinert med ekspertvurderinger, spiller en sentral rolle. Trinn 3: Identifisere trusler som kan forårsake de kritiske utfallene Oppgave: Identifisere trusler som kan utløse kritisk hendelse eller true kritiske lokasjoner. Alle kategorier trusler dekkes (natur, mennesker, teknisk/driftsmessig). Metoder: Sjekklister, sammen med ekspertvurderinger basert på historikk, feilstatistikk, prognoser og klimainformasjon. Trinn 4: Identifisere sårbarheter: Følsomhet og håndteringsevne Oppgave: Identifisere hvordan kritiske utfall kan skje (følsomhet) og hvordan konsekvensene kan bli kritiske (håndteringsevne). Menneskelige, teknologiske og organisatoriske faktorer. Metoder: Ekspertvurderinger spiller en sentral rolle ved identifisering av sårbarheter sammen med metodikk som bow tiemodell, feiltre og hendelsestre. Trinn 5: Identifisere faktorer som påvirker håndteringsevnen Oppgave: Identifisere hva som kan hindre eller hemme håndteringsevnen. Eksempler: trafikkaos, uvær, utilgjengelige veger, tilgang på kompetanse og ressurser. Metoder: Sjekklister, ekspertvurderinger basert på historikk, prognoser, klimainformasjon og beredskapsplaner. Trinn 6: Evaluering av sårbarhet - tiltak Oppgave: Identifisere barrierer knyttet til følsomhet og håndteringsevne. Det vil si barrierer som har som hensikt å forhindre at kritisk hendelse oppstår, samt barrierer i form av kompetanse og beredskap (reservedeler, transport, samband etc.) for å håndtere de kritiske hendelser som inntreffer. Metoder: Ekspertvurderinger, bow tie-modell, feiltre, hendelsestre. Identifikasjon av kritiske utfall, driftssituasjoner og lokasjoner i trinn 2 og trusler i trinn 3, krever god kunnskap om kraftnettet og hvordan det er bygget opp og driftet. Vurderingene kan i noen tilfeller gjøres ved ekspertvurderinger i nettselskapet, i andre tilfeller er det nødvendig å gjøre spesifikke analyser. Trinn 4 krever detaljert kunnskap om de kritiske anleggsdelene og kompetanse på tilstandsvurderinger, beredskap, reparasjon og gjenoppretting av drift (fra driftssentralen). 350

7 Sårbarhetsanalysemetodikken beskrevet i forrige kapittel er testet ut og benyttet på case i samarbeid med to ulike nettselskap, for kritiske kraftledninger i deres forsyningsområde. Med kritiske kraftledninger menes her forsyningen til et område med kritiske laster, dvs. områder der konsekvensene kan bli kritiske når de rammes av avbrudd. Kraftledninger er valgt som case fordi de generelt sett er mest utsatt. I dette kapitlet gis det en oppsummering av resultatet fra hvert trinn, for to case, ett i distribusjonsnettet og ett i regionalnettet. Nettselskap og kraftledninger er anonymisert i beskrivelsen. Områder der konsekvensene kan anses kritiske, er valgt ut i samarbeid med selskapene. I tabellen er det også vist hva resultatet på de ulike trinnene i sårbarhetsanalysen blir om den gjennomføres for to konkrete case: Hendelsen i Steigen i 2007 og BKK-området som har vært et mye omtalt område der forsyningssikkerheten har vært vurdert som for lav [6]. 1. Kritiske laster 2. Kritiske utfall Lokalsamfunn. Skoler, sykestue, kommune-adm., næringer mm. Ensidig forsyning 22 kv kraftledning. Forsyning til område med større industri. Husholdninger. Ensidig forsyning 132 kv kraftledning. 3. Trusler Natur: Vind, ising. Natur: Snø, ising, tordenvær, korrosjon. 4. Sårbarheter 5. Hemmende faktorer Teknisk tilstand. Mangel på reserveforsyning. Dårlig vær, mørketid. Skader på annen infrastruktur. 6. Tiltak Tilstandsovervåking kraftledning. Mobile reserveaggregater. To ledninger på samme masterekke. Teknisk tilstand. Avsidesliggende. Dårlig vær, mørketid. Skader på annen infrastruktur. Tilstandsovervåking kraftledning Reservedeler. Lokalsamfunn. Kommune-adm., jordbruk, husholdninger mm. Samtidige feil på begge 66 kv kraftledninger. Natur: Vind, ising. Teknisk tilstand. Dårlig valg av trasé. Uvær, mørketid. Tilstandsovervåking kraftledninger. Mobile reserveaggregater. Bergen by og området rundt. Utfall av èn kraftledning ved importbehov > 850 MW. Alle kategorier (ingen fremtredende). N-1 kriteriet ikke oppfylt deler av året. Tosidig forsyning og N-1. Sjekke verninnstillinger. Systemvern. 351

8 En hovedutfordring i risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til ekstraordinære hendelser i kraftsystemet, er å identifisere kjeder av årsaker og hendelser som kan føre til kritiske konsekvenser for samfunnet. Dette er en problemstilling med stor kompleksitet blant annet fordi det er utallige faktorer som kan påvirke sårbarhet og risiko. Analysemetodikken presentert i rapporten, tar utgangspunkt i å identifisere hva som kan defineres som kritisk konsekvens i et gitt forsyningsområde, for deretter å kartlegge hva som skal til av utfall og i hvilke driftssituasjoner utfallene kan skje, for at slike konsekvenser skal oppstå. Videre identifiseres mulige trusler kombinert med ulike sårbarheter som kan utløse dette. Disse trinnene danner grunnlag for å identifisere sårbarhetsreduserende tiltak, dvs. barrierer som kan bidra til å forhindre at kritiske hendelser oppstår, samt barrierer i form av kompetanse og beredskap (reservedeler, transport, samband etc.) for å begrense konsekvensene. Denne framgangsmåten gir en mer målrettet metodikk for å analysere risiko og sårbarhet knyttet til ekstraordinære forhold enn tradisjonelle risiko og sårbarhetsanalyser, som typisk starter med å kartlegge hva som kan skje (årsakssammenhenger). [1] Olje- og energidepartementet. (2012). Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften), FOR [2] Kjølle, G. H., Kyte, R. H., Vefsnmo, H. M., Lille-Mæhlum, J. (2013). Analyser av feil og avbrudd i kraftnettet , TR A7279, SINTEF Energi AS, Trondheim. [3] Kjølle, G. H., Gjerde, O., Hofmann, M. (2013). Vulnerability and security in a changing power system. Executive summary, TR A7278, SINTEF Energi AS, Trondheim. [4] Rausand, M. (2011). Risk Assessment. Theory, Methods and Applications. Hoboken, New Jersey: Wiley. [5] NOU 2000:24. (2000). Et sårbart samfunn. [6] Statnett. (2011). Områder med redusert driftssikkerhet i sentralnettet. Rapport [7] Gjerde, O. (2011). Identification and classification of indicators case studies, AN , SINTEF Energi AS, Trondheim. 352

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter SINTEF seminar 19. april 2012: Uten strøm også etter neste storm? Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt temaer

Detaljer

Identifikasjon av kritiske funksjoner og sårbarheter i kraftnettet

Identifikasjon av kritiske funksjoner og sårbarheter i kraftnettet NEK Elsikkerhetskonferansen 2011 Identifikasjon av kritiske funksjoner og sårbarheter i kraftnettet Hva er kritisk for forsyningssikkerheten? Hva kan utløse store hendelser? Gerd Kjølle, Seniorforsker/Professor

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Sårbarhet i kraftnettet eksempel Sør-Norge 250 000 uten strøm i 8-12 timer, hva skal til?

Sårbarhet i kraftnettet eksempel Sør-Norge 250 000 uten strøm i 8-12 timer, hva skal til? PLENUMSMØTE KRAFTSYSTEMUTREDNINGER Molde 31. oktober 1. november 2006 Sårbarhet i kraftnettet eksempel Sør-Norge 250 000 uten strøm i 8-12 timer, hva skal til? Kjetil Uhlen, Gerd H Kjølle, SINTEF Energiforskning

Detaljer

Sårbarhet i kraftforsyningen

Sårbarhet i kraftforsyningen DSB Elsikkerhetsavdeling, Sandefjord 2012-06-20 Sårbarhet i kraftforsyningen Presentasjon av prosjektet "Vulnerability and security in a changing power system" Gerd Kjølle, gerd.kjolle@sintef.no http://www.sintef.no/projectweb/vulnerability-and-security/

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Hvilke kritiske hendelser i strømforsyningen kan medføre at en eller flere bydeler får avbrudd? Case Oslo. DECRIS Seminar 12.

Hvilke kritiske hendelser i strømforsyningen kan medføre at en eller flere bydeler får avbrudd? Case Oslo. DECRIS Seminar 12. DECRIS: Hvilke kritiske hendelser i strømforsyningen kan medføre at en eller flere bydeler får avbrudd? Case Oslo DECRIS Seminar 12. Februar 2009 Gerd Kjølle, SINTEF Energiforskning 1 FFIforskningsinstitutt

Detaljer

Dokument 3:16 (2007-2008)

Dokument 3:16 (2007-2008) Riksrevisjonens undersøkelse av nordisk samarbeid om reparasjonsberedskap for kraftsystemet parallellrevisjon mellom norsk, dansk og finsk riksrevisjon Dokument 3:16 (2007-2008) Parallellrevisjon rettet

Detaljer

Av Hanne Vefsnmo og Gerd Kjølle, SINTEF Energi AS

Av Hanne Vefsnmo og Gerd Kjølle, SINTEF Energi AS Av Hanne Vefsnmo og Gerd Kjølle, SINTEF Energi AS Sammendrag I EU-prosjektet "A Framework for electrical power systems vulnerability identification, defence and Restoration" (AFTER) skal ny metodikk og

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift KS Bedrift interesseorganisasjon for energibedrifter 131 energibedrifter

Detaljer

FASIT som element i utvikling av vedlikeholdsstrategier

FASIT som element i utvikling av vedlikeholdsstrategier FASIT som element i utvikling av vedlikeholdsstrategier Jørn Heggset SINTEF Energiforskning jorn.heggset@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Prinsipper fra Vedlikeholdsstrategien (eksempel fra SANG)

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett. Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue

Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett. Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue Statnett SF Statnett eier, drifter og bygger det landsdekkende sentralnettet for overføring av elektrisk kraft i Norge,

Detaljer

Aggregering av risikoanalyser med hensyn til etterlevelse

Aggregering av risikoanalyser med hensyn til etterlevelse Aggregering av risikoanalyser med hensyn til etterlevelse Atle Refsdal Atle.Refsdal@sintef.no 1 Oversikt Problemstilling Eksempler og kravtyper Målsetting og utfordringer Skisse til metode 2 Problemstilling

Detaljer

Avbruddsstatistikk 2013

Avbruddsstatistikk 2013 Avbruddsstatistikk 2013 Astrid Ånestad Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda NVEs rolle i avbruddsrapportering Hendelser i 2013 som har påvirker statistikken Gjennomgang av statistikk

Detaljer

Infrastructure (DECRIS)

Infrastructure (DECRIS) DECRIS: Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS) Risk Et forskningsprosjekt and Decision Systems under SAMRISK for Critical Infrastructure (DECRIS Seminar, SAS Plaza, Oslo, 12. juni

Detaljer

1 2 3 4 5 Det var 989 registrerte driftsforstyrrelser på disse spenningsnivåene i 2013 som er en økning på 60 % i forhold til 2012. Samlet medførte dette ikke levert energi (ILE) på 12600 MWh. 2013 var

Detaljer

Driften av kraftsystemet 2012. Karstein Brekke (red.)

Driften av kraftsystemet 2012. Karstein Brekke (red.) Driften av kraftsystemet 2012 Karstein Brekke (red.) 44 2013 R A P P O R T Driften av kraftsystemet 2012 Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Rapport nr 44 Driften av kraftsystemet 2012 Utgitt av:

Detaljer

Tema for tilsyn 2011

Tema for tilsyn 2011 Funn på tilsyn 2011 11. januar 2012 Johannes Sjo Steinsvåg Seksjon for beredskap Tema for tilsyn 2011 Standard tilsyn: Drift og ggjenoppretting gunder ekstraordinære forhold Risiko- og sårbarhetsanalyser

Detaljer

DECRIS ARBEIDSNOTAT 7

DECRIS ARBEIDSNOTAT 7 TITTEL FFI Forsvarets forskningsinstitutt DECRIS ARBEIDSNOTAT 7 Utfall i strømforsyningen analysemetodikk og case FORFATTER Gerd H. Kjølle SAMMENDRAG Notatet beskriver analysemetodikk og case for utfall

Detaljer

KS'BedriftEnergi. Høring - beredskapsforskriften. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo

KS'BedriftEnergi. Høring - beredskapsforskriften. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo KS'BedriftEnergi Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Vår ref.: Deres ref.: 201106765-12 eb/ivm Vår dato.: l.oktober 2012 Høring - beredskapsforskriften Det vises til

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Regional- og sentralnettdagene - EBL Kompetanse AS - Oslo, 17. april 2008

Regional- og sentralnettdagene - EBL Kompetanse AS - Oslo, 17. april 2008 Regional- og sentralnettdagene - EBL Kompetanse AS - Oslo, 17. april 2008 Arthur Gjengstø, leder for beredskapsseksjonen epost: argj@nve.no; mobil: 48 12 74 98 Beredskap i kraftforsyningen skal: forebygge

Detaljer

Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier

Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier EBL temamøte: Innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett Trondheim, 19. mars 2009 Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier Eivind Solvang Innhold Teknisk-økonomisk

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat FASIT-dagene 2013: Enkeltvedtak i saker om ansvarlig konsesjonær - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester Innhold

Detaljer

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap Ove Njå 1 Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer

Detaljer

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet

Detaljer

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd Hvordan BKK håndterer store strømbrudd 9.09.2015 1 Steinar Torsvik beredskapskoordinator Agenda: Kort om BKK Forebyggende tiltak Forberedelse på å håndtere Orkanen Nina Lærdom og erfaring etter Nina 2

Detaljer

Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø jon.rostum@sintef.no

Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø jon.rostum@sintef.no Kritisk infrastruktur og forskning - Samspillet mellom VA og annen infrastruktur (El, veg, tele) -Eksempler på hva som er gjort nasjonalt og internasjonalt - Hva bør bli gjort? Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS

Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS Av Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS Sammendrag "Neste generasjon FASIT" er et bransjeprosjekt koordinert av Energi Norge. Målene

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat FASIT-dagene 2013: Uenighetssaker om ansvarlig konsesjonær for avbrudd - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester

Detaljer

Veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen

Veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen Veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen 2 2010 V E I L E D E R Veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen - Et grunnlag for godt beredskapsarbeid - Norges vassdrags-

Detaljer

Stikkord for innhold:

Stikkord for innhold: KS Område: Driftssentral Ansvarlig: Driftssentralen Opprettet: 01.01.06 KS Hovedprosedyre: Driftssentral - Nettbibliotek Godkjent: Seksjonsleder Driftskontoll KS Rutine: Driftssentralen Rutine for varsling,

Detaljer

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse

Detaljer

Risikoanalyse av et prosjekt. Forum for koblingsanlegg 20.-21. oktober 2008 Ingeniørenes Hus Møtesenter

Risikoanalyse av et prosjekt. Forum for koblingsanlegg 20.-21. oktober 2008 Ingeniørenes Hus Møtesenter Risikoanalyse av et prosjekt Forum for koblingsanlegg 0.-. oktober 008 Ingeniørenes Hus Møtesenter Forskrift om Elektriske Forsyningsanlegg (FEF) Formålet med forskriften er å sikre at anlegget: ikke frembyr

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv-nettet

Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv-nettet Årsstatistikk 215 Driftsforstyrrelser og feil i 33-42 kv-nettet Innholdsfortegnelse Forord... 1 Sammendrag... 2 1. Innledning... 3 2. Driftsforstyrrelser... 4 Antall driftsforstyrrelser og Ikke levert

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Risikovurdering av AMS

Risikovurdering av AMS Risikovurdering av AMS Frank Skapalen Seksjon for beredskap, energiavdelingen NVEs BfK-seminar 11. januar 2012 Rekkefølge Formål med AMS, funksjoner Hva vi har jobbet med i risikovurderingen Scenarioer

Detaljer

Driften av kraftsystemet 2013

Driften av kraftsystemet 2013 Driften av kraftsystemet 2013 38 2014 R A P P O R T Driften av kraftsystemet 2013 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Rapport nr. 38 Driften av kraftsystemet 2013 Utgitt av: Redaktør: Forfattere:

Detaljer

Hur kan vi på ett bättre sätt utnyttja drifthändelsestatistik?

Hur kan vi på ett bättre sätt utnyttja drifthändelsestatistik? Hur kan vi på ett bättre sätt utnyttja drifthändelsestatistik? Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning AS Rune Kristian Mork, Statnett SF www.energy.sintef.no/prosjekt/opal Arbeidsgruppe 2 under OPAL Matz

Detaljer

Fremtidens kraftnett, smart grids smart eller sårbart?

Fremtidens kraftnett, smart grids smart eller sårbart? Fremtidens kraftnett, smart grids smart eller sårbart? Seniorforsker/professor II Gerd H. Kjølle SINTEF Energi/ NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no Sikkerhetsdagene 2011 Innhold Hva er Smart

Detaljer

Levetidsmodellering som underlag for økonomiske analyser

Levetidsmodellering som underlag for økonomiske analyser EBL temadag: Estimering av restlevetid som underlag for vedlikehold og reinvestering Trondheim, 14. og 15. oktober 2009 Levetidsmodellering som underlag for økonomiske analyser Eivind Solvang eivind.solvang@sintef.no

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen

Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Trenger du veiledning? Dukker det opp spørsmål under foredraget du mener kan utdypes i veiledningen,

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Produksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS

Produksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS Statnett er av NVE gitt ansvar for hele kraftsystemet, dvs. at produksjon,overføring og forbruk fungerer og spiller godt sammen Ansvar og myndighet er definert i Forskrifter om Systemansvar - FOS FIKS:

Detaljer

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland

Detaljer

Kritisk søkelys på tilstanden i kraftnettet

Kritisk søkelys på tilstanden i kraftnettet Kritisk søkelys på tilstanden i kraftnettet et fagblads rolle som vaktbikkje Stein Arne Bakken Redaktør for fagbladet Energiteknikk Energiteknikk et av landets eldste fagblader etablert i 1888 som Norsk

Detaljer

01/12/2012. FOU som virkemiddel

01/12/2012. FOU som virkemiddel FOU som virkemiddel "Statnett satser på forskning og utvikling for å bygge opp under vår visjon, våre verdier og strategier. En av våre verdier er innovasjon som innebærer at Statnett er nyskapende i utvikling

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen Statoil ASA Hammerfest LNG Postboks 413 9615 Hammerfest Oslo, 22.10.2013 Deres ref.: AU-DPN ON SNO-00207 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/5194 Saksbehandler: Ingrid Bjotveit Hammerfest LNG-endring

Detaljer

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.

Detaljer

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB Erfaringer fra gjennomførte øvelser Ann-Kristin Larsen EB Disposisjon Hvorfor fokus på øvelser Krav til bransjen når det gjelder øvelser Øvelser for bransjen i regi av NVE med fokus på regionale samhandlingsøvelser

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Rapport Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Sammendrag Statnett har besluttet ny Driftspolicy og har signalisert eksternt at driftsikkerheten er uakseptabel i områder av landet der en

Detaljer

Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet - Kontrollrapport

Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet - Kontrollrapport Miljøvernavdelingen OUS HF Rikshospitalet Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst

Detaljer

Eksempelsamling Risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen

Eksempelsamling Risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen Eksempelsamling Risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen 18 2012 R A P P O R T Eksempelsamling Risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 ISBN:

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

Historikk. Revidert utkast 2010-12-09 Utkast til notat både del 1 og 2

Historikk. Revidert utkast 2010-12-09 Utkast til notat både del 1 og 2 Historikk DATO SBESKRIVELSE Utkast 2010-11-13 Utkast til dokumentasjon av del 1 av studien Revidert utkast 2010-12-09 Utkast til notat både del 1 og 2 Endelig versjon 2 av 21 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon...

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna

Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Konseptvalgutredning (KVU) Sammendrag 4 Konseptvalgutredning Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Kortversjon 2 Sammendrag

Detaljer

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no

Detaljer

Vedlikehold av nettstasjoner

Vedlikehold av nettstasjoner Workshop Fremtidens distribusjonsnett DeVID WP3 Vedlikehold av nettstasjoner Maren Istad maren.istad@sintef.no 1 DeVID WP 3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse T3.2 Smart vedlikehold av distribusjonsnett

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

Beredskap i kraftforsyninga

Beredskap i kraftforsyninga Sikkerhetsdagene 2011 Beredskap i kraftforsyninga - tydelige krav fordi det er viktig for hele samfunnet - Arthur Gjengstø E-post: argj@nve.no Mobilnettet nede i Hordaland og Rogaland (VG Nett) Flere

Detaljer

Hvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS LEDD)

Hvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS LEDD) 1 Regional- og Sentralnettsdagene 16. 17. april 2008, Oslo Hvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS 14. 2. LEDD) Øivind Håland Agder

Detaljer

Feilstatistikk & Feilanalyse

Feilstatistikk & Feilanalyse RoS (Risiko og Sårbarhet) analyser: Feilstatistikk & Feilanalyse Hvordan benytte feilstatistikk og feilanalyse i RoS-analyser Plenumsmøte Kraftsystemutredninger 2006 Terje Myhr Rådgiver Rica Seilet Hotell

Detaljer

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

Pilotprosjekt Nord-Norge

Pilotprosjekt Nord-Norge 2016 Pilotprosjekt Nord-Norge "Utviklingsplattform for testing og validering av nye løsninger for drift av kraftsystemet i Nord-Norge" Statnett FoU Innhold OPPSUMMERING... 3 1.1 NASJONAL DEMO - SMARTGRIDSENTERET...

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling Norges vassdrags- og energidirektorat Policy for kabling Plenumsmøte kraftsystemutredninger Seksjonssjef Tormod Eggan Norges vassdrags- og energidirektorat 1. april 2008 Disposisjon Kraftnettets utstrekning

Detaljer

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011 Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011 3 2012 R A P P O R T Rapport Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 1 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Skjema for egen evaluering

Skjema for egen evaluering Underlagt taushetsplikt etter energiloven 9-3 jf bfe 6-2. Unntatt fra innsyn etter offentleglova 13. (når utfylt) Skjema for egen evaluering Beskyttelse av driftskontrollsystem Dato for gjennomgang: Ansvarlig

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Erfaringer fra ekstremværet Hilde, november 2013

Erfaringer fra ekstremværet Hilde, november 2013 Erfaringer fra ekstremværet Hilde, november 2013 8 2014 R A P P O R T Erfaringer etter ekstremværet Hilde november 2013 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Rapport nr 8-2014 Erfaringer etter ekstremværet

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Strategier for vedlikehold og oppgraderinger

Strategier for vedlikehold og oppgraderinger Forum for generatorer 18. og 19. september 2007 Ingeniørenes Hus, Oslo Strategier for vedlikehold og oppgraderinger Eivind Solvang Innhold EBL SyDK-6: Verdiskapende vedlikehold innen kraftproduksjon Strategirelaterte

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer