Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi"

Transkript

1 Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Sammendrag Ekstraordinære hendelser i kraftsystemet som under ekstremværet Dagmar i 2011 og brannen på Oslo S i 2007, har store konsekvenser for samfunnet. Nettselskapene er pålagt å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til ekstraordinære forhold. Tradisjonelt utføres slike analyser ved å kartlegge årsakssammenhenger og hva som kan skje. Dette er spesielt utfordrende ved ekstraordinære hendelser fordi slike hendelser som regel er "utenkelige". I rapporten beskrives en analysemetodikk som starter med å identifisere kritiske konsekvensene for deretter å kartlegge hva som skal til for å skape så store konsekvenser. Resultater fra bruk av metodikken illustreres for noen case. Nettselskapene er pålagt å analysere ekstraordinære hendelser i kraftsystemet i risiko- og sårbarhetsanalyser [1]. Slike analyser er viktige for å identifisere sårbarheter, for valg av tiltak og for beredskapsplanlegging. Det er imidlertid ikke åpenbart hva som er den beste framgangsmåten for å gjøre slike analyser. I denne rapporten beskriver vi et forslag til en framgangsmåte som består av ulike trinn og hvilke metoder som kan egne seg på hvert trinn. Metoden illustreres med eksempler fra case studier på sårbarhetsanalyser og anvendelser. I kap. 2 beskrives det først hva vi mener med ekstraordinære hendelser. Deretter gis det beskrivelse av sammenhengen mellom risiko og sårbarhet i kap. 3. Analysemetodikken beskrives i kap. 4, mens kap. 5 illustrerer resultater fra noen case studier. I det norske kraftsystemet (1-420 kv) skjer det i størrelsesorden feil og driftsforstyrrelser pr år [2]. De fleste feilene gir liten eller ingen konsekvens. Sluttbrukerne erfarer i gjennomsnitt ca. 3 langvarige avbrudd (> 3 minutter) med total varighet ca. 2-3 timer pr år. Det er variasjoner fra år til år hovedsakelig på grunn av variasjoner i været, og det er til dels store geografiske variasjoner. En sjelden gang oppstår ekstraordinære situasjoner der konsekvensene blir alvorlige i form av svært langvarige avbrudd eller ved at store områder rammes samtidig. 345

2 Dette kan skje dersom det inntrer flere feil samtidig i nettet, for eksempel under ekstremvær som Dagmar i 2011, men også når andre kritiske infrastrukturer som telekommunikasjon og transport rammes, slik det skjedde som følge av brannen i en kabelkulvert på Oslo sentralstasjon i Analyser av tidligere ekstraordinære hendelser viser at årsakene ofte er sammensatt av ulike faktorer [3]. Eksempler er: Kraftig vind (storm, orkan) og tre-fall med omfattende skader på kraftnettet (ekstremværet Dagmar (2011), Hilde, Ivar (2013)) Feil på kritiske komponenter som vern, ledningsskjøter og kabelmuffer ("Vestlandsfeilen" (2004), Oslo S (2007)) Anstrengte driftssituasjoner der systemet driftes nær grensene (Europa-blackout i 2006) Menneskelige faktorer som manglende situasjonsforståelse, mangelfull planlegging og koordinering (f.eks. graving, Oslo S (2007), USA blackout (2003)) Ekstraordinære hendelser, dvs. kombinasjoner av flere faktorer, feilhendelser og omfattende konsekvenser, har som regel (svært) lav sannsynlighet for å inntreffe. Felles for slike hendelser er at de ofte er "utenkelige" og at det derfor er vanskelig å gjøre tiltak for å forhindre dem. Likevel er det et krav at nettselskapene skal kunne ha beredskap for å håndtere ekstraordinære hendelser. En slik beredskap omfatter krav til blant annet ulike typer kompetanse, ressurser og reparasjonsberedskap [1]. For å kunne oppfylle kravene i forskriften [1], kreves det gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til ekstraordinære forhold. Sårbarhet er et uttrykk for de problemer et system vil få med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet [5]. Figur 1 viser interne og eksterne dimensjoner av sårbarhet [3]. De interne dimensjonene er på den ene siden følsomhet overfor trusler som påvirker systemet, og på den andre siden systemets håndteringsevne ved uønskede hendelser. 346

3 Sårbarhet er en intern egenskap til selve systemet, knyttet til trusler og påkjenninger som kraftsystemet eksponeres for og til konsekvensene dette kan medføre for samfunnet. Mens sårbarhet er en intern egenskap, kan risiko defineres som kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens av en uønsket hendelse. En uønsket hendelse kan her være feil i kraftsystemet som har potensialer for å medføre omfattende konsekvenser. Sårbarhet kan påvirke både sannsynligheten (gjennom følsomheten) og konsekvensen (gjennom håndteringsevnen) og utgjør derfor en del av risikoen. Tabell 1 viser eksempler på sårbarheter som ble avdekket under ekstremværet Dagmar i Mange kraftledninger i skogsområder ble skadet pga. trefall. I tillegg ble gjenopprettingen hemmet av uværet, mangel på dagslys, og utilgjengelige veger og kommunikasjonsnett. Konsekvensene er beskrevet i [2]. Tilgjengelige mannskaper. Flere linjer i samme trasé. Reparasjonskompetanse Storm Teknisk tilstand for kritiske og -utstyr, reservedeler. Trefall kraftledninger. Reserveforsyning. Mangelfull skogrydding. Koordinering/oversikt. En risikoanalyse går tradisjonelt ut på å forsøke å besvare tre hovedspørsmål [4]: 1) Hva kan gå galt? 2) Hva er sannsynligheten for at det skal kunne skje? 3) Hva blir konsekvensene? Den tradisjonelle risikoanalysen starter typisk med å analysere de sammenhengene som kan føre til en uønsket hendelse ved å fokusere 347

4 på trusler og hva de kan lede til. Deretter beskrives årsakssammenhenger og sannsynligheter før konsekvenser kartlegges og klassifiseres. Sårbarhetsanalyse fokuserer ofte mindre på årsaker og mer på faktorer som kan føre til uønskede hendelser og videre resultere i alvorlige konsekvenser. En hovedutfordring i risiko- og sårbarhetsanalyse av kraftsystemet knyttet til ekstraordinære hendelser, er å identifisere kjeder av årsaker og hendelser som kan føre til kritiske konsekvenser for samfunnet. Dette er en problemstilling med stor kompleksitet blant annet fordi det er utallige faktorer som kan påvirke sårbarhet og risiko. Det finnes ingen enkeltmetode som kan brukes til å gjøre en slik omfattende analyse. I praksis er det derfor nødvendig å kombinere ulike metoder [3]. I prosjektet "Vulnerability and security in a changing power system" [3], er det etablert en metodikk for å analysere sårbarhet. Metodikken består av seks ulike trinn, der ulike metoder kan brukes til å utføre analyser på hvert trinn. Metodikken er illustrert i Figur 2 og beskrevet i det følgende. I praksis har det vist seg at det kan være vanskelig å identifisere sårbarheter knyttet til ekstraordinære hendelser ved å følge den tradisjonelle årsaks-konsekvens-kjeden slik man ofte gjør i en risikoanalyse. En grunn til dette kan være at man i risikoanalysen forsøker å kartlegge "alt" som kan skje, og at det da er lett å overse spesielle omstendigheter som kan føre til en ekstraordinær hendelse. En annen grunn er at slike hendelser ofte er "utenkelige" og at det derfor er vanskelig å komme på mulige årsakssammenhenger. I analysemetodikken vist i Figur 2, foreslås det i stedet å starte med de kritiske konsekvensene (jf. Figur 1) og deretter spørre seg hva som skal til for å skape så store konsekvenser. Dette gir en mer målrettet framgangsmåte spesielt med tanke på ekstraordinære hendelser. Før analysen kan starte, er det imidlertid nødvendig å definere hva som menes med begrepet kritisk konsekvens med hensyn til forsyningssikkerhet. Dette vil være forskjellig fra område til område, f.eks. gitt av utkoblet last og varighet, temperaturer og værforhold som kan oppstå samt type sluttbrukere som kan bli berørt. Det lokale nettselskap vil måtte vurdere hva som kan defineres som kritisk når det gjelder konsekvenser i sitt område, gjerne i samarbeid med lokale myndigheter, helseforetak, vannverk, telekommunikasjon, transport (jernbane, bybane). Dette er illustrert i skyen til venstre i figuren. 348

5 De seks trinnene i metodikken og metoder som egner seg på de ulike trinnene, beskrives kort i det følgende [3]: Trinn 1: Identifisere kritiske konsekvenser Oppgave: Kritiske konsekvenser i et gitt forsyningsområde fastlegges basert på vurderinger og definisjoner nevnt ovenfor Metoder: Etablere en dialog mellom ulike sektorer der behov og kritikalitet kartlegges, som kommune, helseforetak, vannverk, telekommunikasjon, transport. Trinn 2: Identifisere kritiske utfall som leder til kritiske konsekvenser Oppgave: Kartlegge kombinasjoner av anleggsdeler, lokaliseringer, eller driftssituasjoner som kan føre til de kritiske konsekvensene i trinn 1. Eksempler: enkelt- og dobbeltfeil, felles-feil, kritiske driftssituasjoner og kritiske punkter f.eks. der infrastrukturer møtes). 349

6 Metoder: Avhengig av nettnivå: lastflytberegninger, utfallsanalyser eller scenarioanalyser, eventuelt dynamiske simuleringer. Tidligere hendelser og feilhistorikk, gjerne kombinert med ekspertvurderinger, spiller en sentral rolle. Trinn 3: Identifisere trusler som kan forårsake de kritiske utfallene Oppgave: Identifisere trusler som kan utløse kritisk hendelse eller true kritiske lokasjoner. Alle kategorier trusler dekkes (natur, mennesker, teknisk/driftsmessig). Metoder: Sjekklister, sammen med ekspertvurderinger basert på historikk, feilstatistikk, prognoser og klimainformasjon. Trinn 4: Identifisere sårbarheter: Følsomhet og håndteringsevne Oppgave: Identifisere hvordan kritiske utfall kan skje (følsomhet) og hvordan konsekvensene kan bli kritiske (håndteringsevne). Menneskelige, teknologiske og organisatoriske faktorer. Metoder: Ekspertvurderinger spiller en sentral rolle ved identifisering av sårbarheter sammen med metodikk som bow tiemodell, feiltre og hendelsestre. Trinn 5: Identifisere faktorer som påvirker håndteringsevnen Oppgave: Identifisere hva som kan hindre eller hemme håndteringsevnen. Eksempler: trafikkaos, uvær, utilgjengelige veger, tilgang på kompetanse og ressurser. Metoder: Sjekklister, ekspertvurderinger basert på historikk, prognoser, klimainformasjon og beredskapsplaner. Trinn 6: Evaluering av sårbarhet - tiltak Oppgave: Identifisere barrierer knyttet til følsomhet og håndteringsevne. Det vil si barrierer som har som hensikt å forhindre at kritisk hendelse oppstår, samt barrierer i form av kompetanse og beredskap (reservedeler, transport, samband etc.) for å håndtere de kritiske hendelser som inntreffer. Metoder: Ekspertvurderinger, bow tie-modell, feiltre, hendelsestre. Identifikasjon av kritiske utfall, driftssituasjoner og lokasjoner i trinn 2 og trusler i trinn 3, krever god kunnskap om kraftnettet og hvordan det er bygget opp og driftet. Vurderingene kan i noen tilfeller gjøres ved ekspertvurderinger i nettselskapet, i andre tilfeller er det nødvendig å gjøre spesifikke analyser. Trinn 4 krever detaljert kunnskap om de kritiske anleggsdelene og kompetanse på tilstandsvurderinger, beredskap, reparasjon og gjenoppretting av drift (fra driftssentralen). 350

7 Sårbarhetsanalysemetodikken beskrevet i forrige kapittel er testet ut og benyttet på case i samarbeid med to ulike nettselskap, for kritiske kraftledninger i deres forsyningsområde. Med kritiske kraftledninger menes her forsyningen til et område med kritiske laster, dvs. områder der konsekvensene kan bli kritiske når de rammes av avbrudd. Kraftledninger er valgt som case fordi de generelt sett er mest utsatt. I dette kapitlet gis det en oppsummering av resultatet fra hvert trinn, for to case, ett i distribusjonsnettet og ett i regionalnettet. Nettselskap og kraftledninger er anonymisert i beskrivelsen. Områder der konsekvensene kan anses kritiske, er valgt ut i samarbeid med selskapene. I tabellen er det også vist hva resultatet på de ulike trinnene i sårbarhetsanalysen blir om den gjennomføres for to konkrete case: Hendelsen i Steigen i 2007 og BKK-området som har vært et mye omtalt område der forsyningssikkerheten har vært vurdert som for lav [6]. 1. Kritiske laster 2. Kritiske utfall Lokalsamfunn. Skoler, sykestue, kommune-adm., næringer mm. Ensidig forsyning 22 kv kraftledning. Forsyning til område med større industri. Husholdninger. Ensidig forsyning 132 kv kraftledning. 3. Trusler Natur: Vind, ising. Natur: Snø, ising, tordenvær, korrosjon. 4. Sårbarheter 5. Hemmende faktorer Teknisk tilstand. Mangel på reserveforsyning. Dårlig vær, mørketid. Skader på annen infrastruktur. 6. Tiltak Tilstandsovervåking kraftledning. Mobile reserveaggregater. To ledninger på samme masterekke. Teknisk tilstand. Avsidesliggende. Dårlig vær, mørketid. Skader på annen infrastruktur. Tilstandsovervåking kraftledning Reservedeler. Lokalsamfunn. Kommune-adm., jordbruk, husholdninger mm. Samtidige feil på begge 66 kv kraftledninger. Natur: Vind, ising. Teknisk tilstand. Dårlig valg av trasé. Uvær, mørketid. Tilstandsovervåking kraftledninger. Mobile reserveaggregater. Bergen by og området rundt. Utfall av èn kraftledning ved importbehov > 850 MW. Alle kategorier (ingen fremtredende). N-1 kriteriet ikke oppfylt deler av året. Tosidig forsyning og N-1. Sjekke verninnstillinger. Systemvern. 351

8 En hovedutfordring i risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til ekstraordinære hendelser i kraftsystemet, er å identifisere kjeder av årsaker og hendelser som kan føre til kritiske konsekvenser for samfunnet. Dette er en problemstilling med stor kompleksitet blant annet fordi det er utallige faktorer som kan påvirke sårbarhet og risiko. Analysemetodikken presentert i rapporten, tar utgangspunkt i å identifisere hva som kan defineres som kritisk konsekvens i et gitt forsyningsområde, for deretter å kartlegge hva som skal til av utfall og i hvilke driftssituasjoner utfallene kan skje, for at slike konsekvenser skal oppstå. Videre identifiseres mulige trusler kombinert med ulike sårbarheter som kan utløse dette. Disse trinnene danner grunnlag for å identifisere sårbarhetsreduserende tiltak, dvs. barrierer som kan bidra til å forhindre at kritiske hendelser oppstår, samt barrierer i form av kompetanse og beredskap (reservedeler, transport, samband etc.) for å begrense konsekvensene. Denne framgangsmåten gir en mer målrettet metodikk for å analysere risiko og sårbarhet knyttet til ekstraordinære forhold enn tradisjonelle risiko og sårbarhetsanalyser, som typisk starter med å kartlegge hva som kan skje (årsakssammenhenger). [1] Olje- og energidepartementet. (2012). Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften), FOR [2] Kjølle, G. H., Kyte, R. H., Vefsnmo, H. M., Lille-Mæhlum, J. (2013). Analyser av feil og avbrudd i kraftnettet , TR A7279, SINTEF Energi AS, Trondheim. [3] Kjølle, G. H., Gjerde, O., Hofmann, M. (2013). Vulnerability and security in a changing power system. Executive summary, TR A7278, SINTEF Energi AS, Trondheim. [4] Rausand, M. (2011). Risk Assessment. Theory, Methods and Applications. Hoboken, New Jersey: Wiley. [5] NOU 2000:24. (2000). Et sårbart samfunn. [6] Statnett. (2011). Områder med redusert driftssikkerhet i sentralnettet. Rapport [7] Gjerde, O. (2011). Identification and classification of indicators case studies, AN , SINTEF Energi AS, Trondheim. 352

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter SINTEF seminar 19. april 2012: Uten strøm også etter neste storm? Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt temaer

Detaljer

Identifikasjon av kritiske funksjoner og sårbarheter i kraftnettet

Identifikasjon av kritiske funksjoner og sårbarheter i kraftnettet NEK Elsikkerhetskonferansen 2011 Identifikasjon av kritiske funksjoner og sårbarheter i kraftnettet Hva er kritisk for forsyningssikkerheten? Hva kan utløse store hendelser? Gerd Kjølle, Seniorforsker/Professor

Detaljer

Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det?

Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det? Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det? Gerd Kjølle, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no Nettkonferansen 2010, Tromsø SINTEF Energi AS 1 Er kraftsystemet robust? JA Men... Noen utfordringer

Detaljer

Denne rapporten er basert på min masteroppgave [1] ved NTNU, Institutt for elkraftteknikk, våren 2013.

Denne rapporten er basert på min masteroppgave [1] ved NTNU, Institutt for elkraftteknikk, våren 2013. INDIKATORER FOR SÅRBARHET OG LEVERINGSPÅLITELIGHET I KRAFTNETT Av Jostein Lille-Mæhlum, DNV GL. Sammendrag Det er et behov for å overvåke sårbarhet i kraftnett. Indikatorer kan benyttes til dette formålet,

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Neste generasjon FASIT Registreringsprinsipper FASIT-dagene 2016 Gardermoen,

Neste generasjon FASIT Registreringsprinsipper FASIT-dagene 2016 Gardermoen, Neste generasjon FASIT Registreringsprinsipper FASIT-dagene 2016 Gardermoen, 2016-11-24 Arnt Ove Eggen arnt.o.eggen@sintef.no +47 926 18 730 Beskrivelse 2 Bruker skal gi en kort beskrivelse/oppsummering

Detaljer

Sårbarhet og forsyningssikkerhet i et kraftsystem i endring - Øker risikoen for omfattende avbrudd?

Sårbarhet og forsyningssikkerhet i et kraftsystem i endring - Øker risikoen for omfattende avbrudd? Sårbarhet og forsyningssikkerhet i et kraftsystem i endring - Øker risikoen for omfattende avbrudd? NEK s Elsikkerhetskonferanse 2009 28. 29. oktober Seniorforsker Kjell Sand, SINTEF Energiforskning 1

Detaljer

KAN SÅRBARHETER I KRAFTNETTET OVERVÅKES? ER DET MULIG Å FINNE GODE INDIKATORER FOR DETTE?

KAN SÅRBARHETER I KRAFTNETTET OVERVÅKES? ER DET MULIG Å FINNE GODE INDIKATORER FOR DETTE? KAN SÅRBARHETER I KRAFTNETTET OVERVÅKES? ER DET MULIG Å FINNE GODE INDIKATORER FOR DETTE? Av Gerd Kjølle, Oddbjørn Gjerde og Matthias Hofmann, SINTEF Energi, Birger Hestnes, NEK/DSB og Johan G. Hernes,

Detaljer

Sårbarhet i kraftnettet eksempel Sør-Norge 250 000 uten strøm i 8-12 timer, hva skal til?

Sårbarhet i kraftnettet eksempel Sør-Norge 250 000 uten strøm i 8-12 timer, hva skal til? PLENUMSMØTE KRAFTSYSTEMUTREDNINGER Molde 31. oktober 1. november 2006 Sårbarhet i kraftnettet eksempel Sør-Norge 250 000 uten strøm i 8-12 timer, hva skal til? Kjetil Uhlen, Gerd H Kjølle, SINTEF Energiforskning

Detaljer

Fra har konsekvensene av ekstremvær endret seg?

Fra har konsekvensene av ekstremvær endret seg? Nett- og bransjeutvikling under skiftende rammevilkår, Energi Norge 26. april 2012, Gardermoen Fra 1992 2011 har konsekvensene av ekstremvær endret seg? Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no

Detaljer

hvor står vi og hvor går vi?

hvor står vi og hvor går vi? Sårbarhet i kraftforsyningen hvor står vi og hvor går vi? Kontaktmøte om beredskap i kraftforsyningen, OED 29. oktober 2008 Seniorforsker Gerd H. Kjølle SINTEF Energiforskning AS, gerd.kjolle@sintef.no

Detaljer

Sårbarhet i kraftforsyningen

Sårbarhet i kraftforsyningen DSB Elsikkerhetsavdeling, Sandefjord 2012-06-20 Sårbarhet i kraftforsyningen Presentasjon av prosjektet "Vulnerability and security in a changing power system" Gerd Kjølle, gerd.kjolle@sintef.no http://www.sintef.no/projectweb/vulnerability-and-security/

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Stormen Dagmar julen 2011 analyser av feil og avbrudd

Stormen Dagmar julen 2011 analyser av feil og avbrudd Sommerjobbprosjektet 212 Stormen Dagmar julen 211 analyser av feil og avbrudd Jostein Lille-Mæhlum, sommeransatt SINTEF Energi Gerd Kjølle, seniorforsker SINTEF Energi, gerd.kjolle@sintef.no 1 Dagmar,

Detaljer

Hvilke kritiske hendelser i strømforsyningen kan medføre at en eller flere bydeler får avbrudd? Case Oslo. DECRIS Seminar 12.

Hvilke kritiske hendelser i strømforsyningen kan medføre at en eller flere bydeler får avbrudd? Case Oslo. DECRIS Seminar 12. DECRIS: Hvilke kritiske hendelser i strømforsyningen kan medføre at en eller flere bydeler får avbrudd? Case Oslo DECRIS Seminar 12. Februar 2009 Gerd Kjølle, SINTEF Energiforskning 1 FFIforskningsinstitutt

Detaljer

Dokument 3:16 (2007-2008)

Dokument 3:16 (2007-2008) Riksrevisjonens undersøkelse av nordisk samarbeid om reparasjonsberedskap for kraftsystemet parallellrevisjon mellom norsk, dansk og finsk riksrevisjon Dokument 3:16 (2007-2008) Parallellrevisjon rettet

Detaljer

FASIT som element i utvikling av vedlikeholdsstrategier

FASIT som element i utvikling av vedlikeholdsstrategier FASIT som element i utvikling av vedlikeholdsstrategier Jørn Heggset SINTEF Energiforskning jorn.heggset@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Prinsipper fra Vedlikeholdsstrategien (eksempel fra SANG)

Detaljer

VTFs Vårmøte juni, Oslo. Orientering om kraftforsyningsberedskap. seksjonssjef Arthur Gjengstø, beredskapsseksjonen, NVE

VTFs Vårmøte juni, Oslo. Orientering om kraftforsyningsberedskap. seksjonssjef Arthur Gjengstø, beredskapsseksjonen, NVE VTFs Vårmøte 2008 4. juni, Oslo Orientering om kraftforsyningsberedskap seksjonssjef Arthur Gjengstø, beredskapsseksjonen, NVE epost: argj@nve.no; mobil: 48 12 74 98 Beredskap i kraftforsyningen skal:

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

Av Hanne Vefsnmo og Gerd Kjølle, SINTEF Energi AS

Av Hanne Vefsnmo og Gerd Kjølle, SINTEF Energi AS Av Hanne Vefsnmo og Gerd Kjølle, SINTEF Energi AS Sammendrag I EU-prosjektet "A Framework for electrical power systems vulnerability identification, defence and Restoration" (AFTER) skal ny metodikk og

Detaljer

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift KS Bedrift interesseorganisasjon for energibedrifter 131 energibedrifter

Detaljer

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Ny lov og forskrift kommunenes rolle Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Samfunnsavdelingen Fagdag ROS Lister 19. oktober 2011 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Kortnavn:

Detaljer

BRUK AV SMARTGRID-TEKNOLOGI MOT ET AVBRUDDS- FRITT DISTRIBUSJONSNETT

BRUK AV SMARTGRID-TEKNOLOGI MOT ET AVBRUDDS- FRITT DISTRIBUSJONSNETT BRUK AV SMARTGRID-TEKNOLOGI MOT ET AVBRUDDS- FRITT DISTRIBUSJONSNETT Av Tonje Kroglund Rian, masterstudent NTNU, Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS og Trond Toftevaag, NTNU Sammendrag Store deler av det norske

Detaljer

Avbruddsstatistikk 2013

Avbruddsstatistikk 2013 Avbruddsstatistikk 2013 Astrid Ånestad Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda NVEs rolle i avbruddsrapportering Hendelser i 2013 som har påvirker statistikken Gjennomgang av statistikk

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

Innhold. Kvalitetssystem Glitre Energi Nett AS DRIFTSSENTRALEN RUTINE FOR INNMELDING OG VARSLING AV ARBEID I NETTET

Innhold. Kvalitetssystem Glitre Energi Nett AS DRIFTSSENTRALEN RUTINE FOR INNMELDING OG VARSLING AV ARBEID I NETTET KS Område: Driftssentral Ansvarlig: Driftssentralen Opprettet: 01.01.06 KS Hovedprosedyre: Driftssentral - Nettbibliotek Godkjent: Seksjonsleder Driftssentral Godkjent: 14.06.18 KS Rutine: Driftssentralen

Detaljer

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Dag Auby Hagen Ass. fylkesberedskapssjef i Agder fmavdah@fylkesmannen.no 92468690 6.mar 2019 Innhold Definisjoner Krav og forventninger

Detaljer

Prinsipper for registrering i FASIT-skjema

Prinsipper for registrering i FASIT-skjema Prinsipper for registrering i FASIT-skjema Jørn Heggset SINTEF Energi AS jorn.heggset@sintef.no FASIT-kurs 8. desember 2010 SINTEF Energi AS 1 Innhold Nasjonal organisering Definisjoner Nye krav fra 2011

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Nordkraft Nett AS

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Nordkraft Nett AS Nordkraft Nett AS Postboks 55 8501 NARVIK Vår dato: 01.12.2015 Vår ref.: 201505481-6 Arkiv: 447 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Amir Messiha ame@nve.no Oversending av revisjonsrapport og varsel

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett. Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue

Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett. Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue Statnett SF Statnett eier, drifter og bygger det landsdekkende sentralnettet for overføring av elektrisk kraft i Norge,

Detaljer

Infrastructure (DECRIS)

Infrastructure (DECRIS) DECRIS: Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS) Risk Et forskningsprosjekt and Decision Systems under SAMRISK for Critical Infrastructure (DECRIS Seminar, SAS Plaza, Oslo, 12. juni

Detaljer

FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT

FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT NEKs Elsikkerhetskonferanse 21.-22.november Bjørn Tore Hjartsjø Fagsjef Drift- og feilanalyse Skagerak Nett AS Innledning Kort om Skagerak Nett Hva finnes av

Detaljer

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring

Detaljer

Aggregering av risikoanalyser med hensyn til etterlevelse

Aggregering av risikoanalyser med hensyn til etterlevelse Aggregering av risikoanalyser med hensyn til etterlevelse Atle Refsdal Atle.Refsdal@sintef.no 1 Oversikt Problemstilling Eksempler og kravtyper Målsetting og utfordringer Skisse til metode 2 Problemstilling

Detaljer

Videreutvikling av KILE-ordningen

Videreutvikling av KILE-ordningen Videreutvikling av KILE-ordningen EBLs næringspolitiske verksted om nettregulering 15. mai 2007 Siri Steinnes, shst@nve.no Seksjon for økonomisk regulering, NVE Plan for innlegget Utviklingen av regulering

Detaljer

Misnøye med leveringskvaliteten forsynt fra Agder Energi Nett AS - henvendelse fra Bjørnestad skisenter - NVEs vedtak

Misnøye med leveringskvaliteten forsynt fra Agder Energi Nett AS - henvendelse fra Bjørnestad skisenter - NVEs vedtak Norges vassdrags - og energidirektorat N V E E Rune Inge Samslått Bjørnestad Skisenter Ystebrødveien 521 4370 EGERSUND vvåårrdeaft.o: :N nnflis0411m-10etn/hsf Arkiv: 642 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Frank Væting, Jernbaneverket Beredskapskoordinatorsamling i Aust- og Vest-Agder Bakgrunn og oppdrag Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling

Detaljer

Vurdering av forsyningssikkerhet i regionalnettet. Bergen 2. Mai 2019

Vurdering av forsyningssikkerhet i regionalnettet. Bergen 2. Mai 2019 Vurdering av forsyningssikkerhet i regionalnettet Bergen 2. Mai 2019 Agenda Kort om Lyse Elnett sitt nettsystemet Forsyningssikkerhet Definere forsyningssikkerhet? Endringer i samfunnet Case, betraktninger

Detaljer

TILSTANDSVURDERING AV 24 KV-ISOLATORER. Av Kristian Thinn Solheim og Steinar Refsnæs, SINTEF Energi AS

TILSTANDSVURDERING AV 24 KV-ISOLATORER. Av Kristian Thinn Solheim og Steinar Refsnæs, SINTEF Energi AS TILSTANDSVURDERING AV 24 KV-ISOLATORER Av Kristian Thinn Solheim og Steinar Refsnæs, SINTEF Energi AS Sammendrag Mellom 1989 og 2005 ble det registrert opptil 1200 årlige hendelser forårsaket av feil på

Detaljer

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens Sårbarhet: Hvilke påkjenninger

Detaljer

Registreringsprinsipper i FASIT. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg,

Registreringsprinsipper i FASIT. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg, Registreringsprinsipper i FASIT Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg, 10.12.2014 Feil- og avbruddsrapportering - Roller Referansegruppe for feil og avbrudd Rådgivende organ for registrering, rapportering

Detaljer

Nasjonalt risikobilde 2013

Nasjonalt risikobilde 2013 Nasjonalt risikobilde 2013 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Fylkesberedskapsrådet i Buskerud 29. april 2014 Avdelingsleder Erik Thomassen 1 Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva er

Detaljer

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet

Detaljer

1 2 3 4 5 Det var 989 registrerte driftsforstyrrelser på disse spenningsnivåene i 2013 som er en økning på 60 % i forhold til 2012. Samlet medførte dette ikke levert energi (ILE) på 12600 MWh. 2013 var

Detaljer

Data for stasjon Panelboks/avsnitt Datafelt/Parameter Engelsk oversettelse Typisk betegnelse

Data for stasjon Panelboks/avsnitt Datafelt/Parameter Engelsk oversettelse Typisk betegnelse (side 1 av 6) Data for stasjon Basisdata Navn Anleggskonsesjon Konsesjonærens/eierens navn på stasjonen. Normalt navngis stasjoner basert på sin lokalisering. Benevnelsene transformatorstasjon, kraftstasjon

Detaljer

5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS

5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS 5. Vedlikehold- / kontrollstrategi 1 Kontrollstrategi Best utnyttelse av ressursene oppnås gjennom en strategi hvor man leter etter skader der de mest sannsynlig opptrer og der de vil ha størst konsekvens.

Detaljer

Optimale løsninger for vern, kontroll og automatisering i kraftsystemet

Optimale løsninger for vern, kontroll og automatisering i kraftsystemet Optimale løsninger for vern, kontroll og automatisering i kraftsystemet Prosjektbeskrivelse 2002-2006 Målsetting Prosjektet skal bidra til å finne optimale investeringer for vern, kontoll og automatisering

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat KILE-ordningen i 15 år Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester KILE-ordningen 15 år Forskriftskravenes utvikling Forvaltningspraksisen Hvordan har dette

Detaljer

Ny KILE-ordning fra 2009

Ny KILE-ordning fra 2009 Ny KILE-ordning fra 2009 FASIT dagene 2008 Gardermoen 5. og 6. februar Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Spenning [V] 250 200 150 100 50 0 Varighet 230

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport - Andøy Energi AS

Oversending av revisjonsrapport - Andøy Energi AS ANDØY ENERGI AS Postboks 3 8493 RISØYHAMN Vår dato: 09.05.2018 Vår ref.: 201709207-6 Arkiv: 447 Deres dato: Deres ref.: Kjell-Are Johansen Saksbehandler: Skule Nilsen 22959879 / sni@nve.no Oversending

Detaljer

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Driften av kraftsystemet 2012. Karstein Brekke (red.)

Driften av kraftsystemet 2012. Karstein Brekke (red.) Driften av kraftsystemet 2012 Karstein Brekke (red.) 44 2013 R A P P O R T Driften av kraftsystemet 2012 Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Rapport nr 44 Driften av kraftsystemet 2012 Utgitt av:

Detaljer

Tema for tilsyn 2011

Tema for tilsyn 2011 Funn på tilsyn 2011 11. januar 2012 Johannes Sjo Steinsvåg Seksjon for beredskap Tema for tilsyn 2011 Standard tilsyn: Drift og ggjenoppretting gunder ekstraordinære forhold Risiko- og sårbarhetsanalyser

Detaljer

Regional- og sentralnettdagene - EBL Kompetanse AS - Oslo, 17. april 2008

Regional- og sentralnettdagene - EBL Kompetanse AS - Oslo, 17. april 2008 Regional- og sentralnettdagene - EBL Kompetanse AS - Oslo, 17. april 2008 Arthur Gjengstø, leder for beredskapsseksjonen epost: argj@nve.no; mobil: 48 12 74 98 Beredskap i kraftforsyningen skal: forebygge

Detaljer

Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier

Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier EBL temamøte: Innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett Trondheim, 19. mars 2009 Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier Eivind Solvang Innhold Teknisk-økonomisk

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Haugaland Kraft AS

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Haugaland Kraft AS Haugaland Kraft AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 21.10.2015 Vår ref.: 201503305-7 Arkiv: 447 Deres dato: Deres ref.: Geir A. Molland Saksbehandler: Amir Messiha ame@nve.no Oversending av revisjonsrapport

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

DECRIS. Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS. Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure

DECRIS. Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS. Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure ECRIS: 1 forskningsinstitutt DECRIS Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (http://www.sintef.no/projectweb/samrisk/decris/)

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport, Tysnes Kraftlag SA

Oversending av revisjonsrapport, Tysnes Kraftlag SA Tysnes Kraftlag SA Teiglandsvegen 5680 TYSNES Vår dato: 08.04.2016 Vår ref.: 201600077-7 Arkiv: 447 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Amir Messiha Oversending av revisjonsrapport, Tysnes Kraftlag

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

Vedtak - Klage på avbrudd i Borgeveien 240

Vedtak - Klage på avbrudd i Borgeveien 240 Side 1 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 16.02.2015 Vår ref.: 201404266-14 Arkiv:

Detaljer

Vi viser til revisjon av Mørenett AS og oversender rapport fra revisjonen som ble holdt Revisjonen var varslet i brev av

Vi viser til revisjon av Mørenett AS og oversender rapport fra revisjonen som ble holdt Revisjonen var varslet i brev av Mørenett AS Langemyra 6 6160 HOVDEBYGDA Vår dato: 16.12.2015 Vår ref.: 201505482-6 Arkiv: 447 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Amir Messiha ame@nve.no Oversending av revisjonsrapport Mørenett AS

Detaljer

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi KILE Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi Gerd H Kjølle, SINTEF Energiforskning gerd.kjolle@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 KILE-presentasjon Hvorfor KILE? Totale kostnader (KILE

Detaljer

NESTE GENERASJON FASIT EFFEKTIVISERING, BEDRE DATAKVALITET OG ØKT ANVENDELSE AV FEIL- OG AVBRUDDSDATA

NESTE GENERASJON FASIT EFFEKTIVISERING, BEDRE DATAKVALITET OG ØKT ANVENDELSE AV FEIL- OG AVBRUDDSDATA NESTE GENERASJON FASIT EFFEKTIVISERING, BEDRE DATAKVALITET OG ØKT ANVENDELSE AV FEIL- OG AVBRUDDSDATA Av Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad (Statnett SF) Arnt Ove Eggen (SINTEF Energi AS) Ketil Sagen (Energi

Detaljer

Stikkord for innhold:

Stikkord for innhold: KS Område: Driftssentral Ansvarlig: Driftssentralen Opprettet: 01.01.06 KS Hovedprosedyre: Driftssentral - Nettbibliotek Godkjent: Seksjonsleder Driftssentral KS Rutine: Driftssentralen Rutine for varsling

Detaljer

Veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen

Veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen Veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen 2 2010 V E I L E D E R Veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen - Et grunnlag for godt beredskapsarbeid - Norges vassdrags-

Detaljer

Avbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet

Avbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet Spenning [V] Avbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet FASITdagen 2009 Gardermoen 4. februar Hege Sveaas Fadum senioringeniør, Energiavdelingen, Nettseksjonen E-post: hsf@nve.no Telefon: 22 95 98 43 250

Detaljer

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse

Detaljer

Oppfølging av Statnetts utøvelse av systemansvaret og etterlevelse av systemansvarsforskriften 12 om anstrengte driftsituasjoner - varsel om vedtak

Oppfølging av Statnetts utøvelse av systemansvaret og etterlevelse av systemansvarsforskriften 12 om anstrengte driftsituasjoner - varsel om vedtak Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 21.10.2014 Vår ref.: 201400666-3 Arkiv: 641 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Christina Sepulveda Oppfølging av Statnetts utøvelse av systemansvaret

Detaljer

DECRIS ARBEIDSNOTAT 7

DECRIS ARBEIDSNOTAT 7 TITTEL FFI Forsvarets forskningsinstitutt DECRIS ARBEIDSNOTAT 7 Utfall i strømforsyningen analysemetodikk og case FORFATTER Gerd H. Kjølle SAMMENDRAG Notatet beskriver analysemetodikk og case for utfall

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

KS'BedriftEnergi. Høring - beredskapsforskriften. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo

KS'BedriftEnergi. Høring - beredskapsforskriften. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo KS'BedriftEnergi Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Vår ref.: Deres ref.: 201106765-12 eb/ivm Vår dato.: l.oktober 2012 Høring - beredskapsforskriften Det vises til

Detaljer

Driften av kraftsystemet 2013

Driften av kraftsystemet 2013 Driften av kraftsystemet 2013 38 2014 R A P P O R T Driften av kraftsystemet 2013 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Rapport nr. 38 Driften av kraftsystemet 2013 Utgitt av: Redaktør: Forfattere:

Detaljer

Oversendelse av revisjonsrapport - ISE Nett AS

Oversendelse av revisjonsrapport - ISE Nett AS ISE NETT AS Postboks 4 8201 FAUSKE Vår dato: 19.04.2018 Vår ref.: 201709201-5 Arkiv: 447 Saksbehandler: Deres dato: Amir Messiha Deres ref.: ame@nve.no 98044707 Oversendelse av revisjonsrapport - ISE Nett

Detaljer

Risikoanalyse av et prosjekt. Forum for koblingsanlegg 20.-21. oktober 2008 Ingeniørenes Hus Møtesenter

Risikoanalyse av et prosjekt. Forum for koblingsanlegg 20.-21. oktober 2008 Ingeniørenes Hus Møtesenter Risikoanalyse av et prosjekt Forum for koblingsanlegg 0.-. oktober 008 Ingeniørenes Hus Møtesenter Forskrift om Elektriske Forsyningsanlegg (FEF) Formålet med forskriften er å sikre at anlegget: ikke frembyr

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat FASIT-dagene 2013: Uenighetssaker om ansvarlig konsesjonær for avbrudd - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester

Detaljer

Feil- og avbruddsrapporteringen for 2008

Feil- og avbruddsrapporteringen for 2008 Feil- og avbruddsrapporteringen for 2008 Jørn Heggset SINTEF Energiforskning jorn.heggset@sintef.no FASIT-dagene 2009, 4. februar 2009 SINTEF Energiforskning AS 1 Rapportering innen 1. mars 2009 Til NVE

Detaljer

Stikkord for innhold:

Stikkord for innhold: KS Område: Driftssentral Ansvarlig: Driftssentralen Opprettet: 01.01.06 KS Hovedprosedyre: Driftssentral - Nettbibliotek Godkjent: Seksjonsleder Driftskontoll KS Rutine: Driftssentralen Rutine for varsling,

Detaljer

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap Ove Njå 1 Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat FASIT-dagene 2013: Enkeltvedtak i saker om ansvarlig konsesjonær - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester Innhold

Detaljer

ØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark

ØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark ØVELSER Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark 05.02.2015 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Øvingsstrategi Daglig samhandling ikke tilstrekkelig når store tverrsektorielle

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Tilsynsrapport. Enhet i KBO: Vest-Telemark Kraftlag AS. Tilsynsdato: Høydalsmo, Tokke

Tilsynsrapport. Enhet i KBO: Vest-Telemark Kraftlag AS. Tilsynsdato: Høydalsmo, Tokke Tilsynsrapport Enhet i KBO: Vest-Telemark Kraftlag AS Tilsynsdato: 10.4.2014 Sted: Medvirkende fra KBO-enhet: Høydalsmo, Tokke Ketil Kvaale, adm. dir., beredskapsleder og beredskapskoordinator Aslak Ofte,

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst

Detaljer

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon

Detaljer

Indikatorer for sårbarhet og leveringspålitelighet i kraftnett

Indikatorer for sårbarhet og leveringspålitelighet i kraftnett Indikatorer for sårbarhet og leveringspålitelighet i kraftnett Jostein Lille-Mæhlum Master of Science in Electric Power Engineering Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Gerd Kjølle, ELKRAFT Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS

Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS Av Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS Sammendrag "Neste generasjon FASIT" er et bransjeprosjekt koordinert av Energi Norge. Målene

Detaljer

Risikovurdering av AMS

Risikovurdering av AMS Risikovurdering av AMS Frank Skapalen Seksjon for beredskap, energiavdelingen NVEs BfK-seminar 11. januar 2012 Rekkefølge Formål med AMS, funksjoner Hva vi har jobbet med i risikovurderingen Scenarioer

Detaljer

Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak. Underlagsrapport mål og rammer

Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak. Underlagsrapport mål og rammer Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak Underlagsrapport mål og rammer 1 Samfunnsmål og effektmål Innhold MÅL OG RAMMER...4 1 Samfunnsmål og effektmål... 5 2

Detaljer

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-

Detaljer

Produksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS

Produksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS Statnett er av NVE gitt ansvar for hele kraftsystemet, dvs. at produksjon,overføring og forbruk fungerer og spiller godt sammen Ansvar og myndighet er definert i Forskrifter om Systemansvar - FOS FIKS:

Detaljer