SLUTTRAPPORT. Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORT. Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 1"

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 1

2 Innhold 1. Forord Attraksjonsbygging Nordlysattraksjon forprosjekt Sentrumsattraksjon UNESCO`s verdensarvliste Struves Meridian Tilrettelegging Alta og Kautokeino Samiske Opplevelser Samisk senter i Maze Aktiv ferie Tre toppers tur for turister Bysykkel i fylkes eneste sykkelby Kåfjord kultursti Seiland Nasjonalpark Bæskades og gamle postruter, forprosjekt Festivaler og større arrangement Samisk festival Kino for turister Kortreist mat Merkevarebygging Nordlys Patent på Nordlysbyen Profil for Nordlysbyen Alta kommune og merkevarebygging Bergkunst Altaskifer og Altaelva Visningshus for Altaskifer Utsyn til Altaelva Logistikk og mottaksapparat Destinasjonsselskap Turistkontor Felles hjemmeside for Alta Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 2

3 4.4 Turistinformasjon Innfartsårer til Nordlysbyen Alta Havn Alta Lufthavn Bobilparkering på sentrum Aktivitetskorridor fra sentrum Forskjønnelse Havneområdet Nye Alta lufthavn Benker og stoppested for gående Lyssetting Markedsføring Markedsplan for profil og produktmarkedsføring Målrettet destinasjonsmarkedsføring Cruiseprosjektet vintercruise Alta som konferanseby Charterfly og direkteruter Oversikt tiltak Tiltak som krever finansiering Tiltak som ikke krever finansiering Regnskap Avslutning Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 3

4 1. Forord Målsetning med prosjektet er sammensatt, og flere konkrete, tallfestede mål er meislet ut. Som hovedmål: 1. få flere turister til Alta og Kautokeino, øke lengden på hvert besøk mer penger legges igjen i regionen 2. øke trafikken over Alta Lufthavn, gjenvinne reduksjoner vi har fått med rutefly det siste året 3. øke antall kurs/konferanser i regionen; gode flyforbindelser, god hotellkapasitet i kombinasjon med flere attraksjoner og gode aktiviteter må selges inn 4. Alta og Kautokeino skal være så attraktiv at Hurtigruten kommer! Som konkret og målbart settes til: I. antall gjestedøgn i Alta skal raskt opp på 2006 nivå (90.000), med mål om innen 3 år II. cruiseanløp til Alta skal økes til oppimot 30 anløp i 2012 hvorav minst 5 vinteranløp For å nå disse målene vil satsningsområdene i prosjektplanen være tredelt:. Attraksjonsbygging. Merkevarebygging. Logistikk og mottaksapparat Tiltakene vil kunne spisse Alta som destinasjon samt forbedre inntrykket og opplevelsen til turister som besøker Alta. De er viktige ambassadører når de reiser herfra. I tillegg må man også bruke ressurser på målrettet destinasjonsmarkedsføring mot hhv. Cruise og konferansemarkedet. Alta kommune har vært prosjekteier, prosjektledere har vært Berit Erdal og Dag Arne Johannessen, avdeling for samfunnsutvikling, og styringsgruppen har bestått av: SIVA v/rolf Sandvik NHO Reiseliv Nord Norge v/kari Flesvik Alta Reiselivsforum v/ Kristen Albert Ellingsen (leder av styringsgruppen) Turistinformasjonen v/henriette B. Eilertsen Alta Havn v/jens Petter Mathisen Alta kommune/politisk ledelse v/jenny Marie Rasmussen Alta kommune v/jørgen Kristoffersen Forankringen til reiselivsnæringen sikres gjennom Alta Reiselivsforum, NHO Reiseliv og Turistinformasjonen. Det er et bevisst valg at ingen enkeltaktører fra næringen har vært delaktig, verken liten eller stor handlingsplanen skal favne hele næringen. På enkelte tiltak har det vært et tett samarbeid med Kautokeino kommune og her har ordfører Klemet Erland Hætta, som også sitter som styreleder i næringslivsselskapet Goahtebeallji KF, deltatt. Utover styringsgruppen har det for flere av tiltakene vært opprettet egne prosjektgrupper, som har vurdert omfang, vanskelighetsgrad og kostnader knyttet til det enkelte tiltak. Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 4

5 Sluttrapporten tar for seg hvert tiltak med status pr. februar De fleste av tiltakene er avsluttet. Noen av tiltakene vil ikke bli avsluttet før sommeren Attraksjonsbygging Alta har i dag flere attraksjoner og opplevelse som utpeker seg, og da må is-hotellet og helleristningsfeltet ved Alta Museum nevnes. Og Alta har fått og vil få flere nye attraksjoner; o Nordlysbadet (åpnet januar 2011.) o Nordlyskatedralen (åpnet februar 2013.) Disse vil langt på vei trekke flere turister og reisende hit, fra regionen, landet forøvrig og utlandet. Spesielt Nordlyskatedralen vil bli det signalbygg Alta i dag mangler, og være en sterk merkevarebygging for Nordlysbyen. Det er allikevel behov for å vurdere flere attraksjoner som kan skape et mer helhetlig bilde av Nordlysbyen og gi byen et tilbud som vil kunne få turister og reisende til å bruke mer tid når de først kommer. Det kan være helt nye attraksjoner eller allerede eksisterende som med bedre tilrettelegging eller utbedring kan fremstå som ny og attraktiv. Sentrum av Alta, og flere aktiviteter her, har vært et viktig mål for prosjektgruppen. I tillegg er prosjektgruppen klar på at attraksjoner lagt til indre strøk også vil være styrkende for Alta som destinasjon, da avstanden mellom Alta og Kautokeino kun er på 2 timer og man vil kunne ha komplementære attraksjoner som styrker hverandre. Alta fungerer også i dag som både havn og lufthavn for Kautokeino. 2.1 Nordlysattraksjon forprosjekt INNHOLDSELEMENTER Det må gjøres en jobb for å utrede muligheten til en slik attraksjon i disse lokalene samt vurdere hva innholdet bør være. I tillegg må man jobbe med mulige investorer til attraksjonen, og SIVA er Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 5

6 så langt interessert. Planen er å få etablert et AS og få satt ut oppdraget med produksjon av attraksjonen så snart byggingen av Nordlyskatedralen er igangsatt. Nordlysattraksjon AS ble stiftet den Eierne av selskapet er Rica Finnmark, Thon Hotels, SIVA, Alta kirkelige fellesråd og Alta kommune. Alle eiere har 20 % av aksjene. Den totale aksjekapitalen er på Selskapets formål er å utvikle og drive Nordlysattraksjon, herunder å leie lokaler i Nordlyskatedralen. Det er inngått en avtale med Expogy AS for utvikling av attraksjonen. Styret jobber med etter en framdriftsplan som legger opp til åpning av attraksjonen ila 1. halvår Det er nylig gjennomført en aksjeemisjon på totalt kr Hovedprosjektet er budsjettert til totalt kr. 10 mill ekskl. mva. Tiltaket er gjennomført. 2.2 Sentrumsattraksjon For å få fram de gode idéer som sikkert befinner seg ute blant folk, som langt overgår vår fantasi i prosjektfasen, ønsker vi å opprette en konkurranse. Ved å utlyse et etablererstipend for den som kommer opp med den beste, bærekraftige idéen vil man kunne få fram spennende prosjekter (alt fra smale museer til sære spisesteder eller et kunstgalleri). For å sikre et bærekraftig forslag forslås en to trinns rakett, hvor man støtter de 3 beste forslagene med å gi tilskudd til fremskaffelse av forretningsplan for idéene. Ut fra ferdig forretningsplan kårer man så en vinner. Og, for de som ikke går av med seieren har man da et godt grunnlag i forretningsplanen til å vurdere igangsettelse på egen hånd. Slik kan man også få flere nyetablerte attraksjoner. Utvelgelse av de som får tilskudd til forretningsplan samt vinneren til slutt gjøres av en jury bestående av representanter fra Alta kommune, SIVA og Innovasjon Norge. Det ble søkt om finansiering av tiltaket fra SIVA og Innovasjon Norge. Tiltaket fikk ingen ekstern finansiering og ble ikke startet. Tiltaket er ikke gjennomført pga manglende finansiering. Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 6

7 2.3 UNESCO`s verdensarvliste Struves Meridian Målingen av Struves meridianbue var den første storskalerte, vitenskapelige oppmålingen i Europa, og er den lengste gradmålingsrekke som noen gang er målt. Den ble gjennomført i perioden 1816 til 1852 under ledelse av Friedrich Georg Wilhelm Struve. Meridianbuen ble målt ved hjelp av en triangelkjede som strekker seg fra Svartehavet til Hammerfest. Resultatene ga et vesentlig bidrag til den geodetiske forskningen. 10 land er berørt av buen. UNESCOs vedtak innebærer vern av 34 punkter, som fortsatt er intakt fra tiden da målingene ble utført. Alle punktene har en form for markering. De norske målepunktene er: meridianstøtten i Hammerfest, fjelltoppen Lille Raipas (Unna Ráipásaš) i Alta, fjelltoppen Luvddiidčohkka (Lodiken) i Kautokeino og fjelltoppen Bealjásvárri/Muvravárri i Kautokeino. Både Alta og Kautokeino er unike i verdenssammenheng, med to oppføringer på UNESCO s verdensarvliste: Alta med helleristningene i Hjemmeluft i tillegg til et av punktene på Struves Meridianbue. Kautokeino med to punkter på Struves Meridianbue. Og, Finnmark har også enda en oppføring med selve meridianstøtten for Struves Meridianbue i Hammerfest. Helleristningene er allment kjent og godt tilrettelagt i dag, mens Struves meridianbue med punkter på flere fjelltopper, er mindre kjent og ikke så godt tilrettelagt Tilrettelegging Alta og Kautokeino Bedre tilrettelegging til punktene på Struves Meridianbue på Lille Raipas (Unna Ráipásaš) i Alta, fjelltoppen Luvddiidčohkka (Lodiken) i Kautokeino og fjelltoppen Bealjásvárri/Muvravárri i Kautokeino. Prosjektet har fått bevilget totalt kr fra FFK for å merke tur stiene opp til målepunktene i Alta og Kautokeino kommuner. FFK har fått avklart saken med Sametinget. Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 7

8 Alta kommune har fått tilbud om merkingen av traseen (kostnader pr. stolpe) Selve merkingen er ikke startet, men vil kunne starte våren / sommeren Tiltaket er igangsatt men ikke avsluttet. 2.4 Samiske Opplevelser Samiske opplevelser er noe som turister ønsker tilbud om når de besøker Finnmark og Alta. Turister ønsker et innblikk i samiske tradisjoner og håndverk/doudji, oppleve reinsdyr på nært hold, samer i kofter, lavvo og samisk mat helst da i ekte samiske omgivelser. Verken i Alta eller Kautokeino finnes i dag et slikt senter av større målestokk som kan tilby dette. Et slikt senter vil derfor være fornuftig å bygge opp, og vil være et godt supplement både for Alta og Kautokeino som destinasjoner. Origo har fått finansiert prosjektet Samisk Reiseliv i Nord Norge, der Beate Juliussen er prosjektleder. Prosjektet har følgende delmål: Få fram gode produkter som kan fungere som spydspisser for samisk reiseliv i markedet. Utarbeide etiske retningslinjer for samisk reiseliv. Få fram sterke bedriftsenheter som driver lønnsomt og bærekraftig. Gjøre samiske reiselivsprodukter lettere tilgjengelig i markedet Samisk senter i Maze For å tilby det ekte samiske til opplyste turister, vil det være mest riktig å bygge opp et samisk senter i sitt rette element. I samarbeid med Kautokeino kommune er derfor Maze, som er en ekte samisk bygd beliggende midt mellom Alta og Kautokeino, valgt som sted for etablering av et større, samisk senter. Innholdet i et slikt senter kan tenkes å være: Samisk håndverk/duodji med verksted Samisk mat Historien rundt Maze og Altaaksjonen Reinsdyr Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 8

9 Info om Masi mjelten, fredet blomst som kun vokser i Maze Område for senteret er valgt ut til å være inne i selve bygda Maze, på andre siden av elven. Prosjektet drives fram av Kautokeino kommune, og følges opp av prosjektleder og SIVA herfra. Sametinget og SIVA er interesserte investorer, og det er også tett dialog med andre investorer. Sametinget har egeninteresse i å få etablert et formidlingssted for historikken rundt Maze og Altaaksjonen. For å jobbe fram en grovskisse over hva senteret bør inneholde og hvordan det skal drives samt må det gjøres et forprosjekt. Tiltaket er igangsatt av Kautokeino kommune. Det er i ansatt en prosjektleder (Marit Hætta Øverli) som skal sørge for framdrift i forprosjektet. Det er avholdt ett møte i Maze sammen med Siva og Kautokeino kommune. Tiltaket er igangsatt men ikke avsluttet. 2.5 Aktiv ferie Mange turister ønsker å ha mer aktiv ferie, og få brukt kroppen samtidig som de får med seg attraksjoner. Med storslått og variert natur på alle kanter av Alta har vi mye å tilby, også av historiske steder, som med noe tilrettelegging vil fremstå som langt mer attraktive og brukervennlige Tre toppers tur for turister Det årlige prosjektet 3 toppers tur for Altas befolkning er veldig populært og får folk opp av sofaen, og t skjortene etter gjennomføring er en viktig del av dette. Dette er et prosjekt som pågår under Miljøuka i slutten av juni, og kun tilrettelagt da. Fjelltoppene derimot, og løyper opp dit, er derimot vedlikeholdt og kan benyttes hele sesongen. Et lignende prosjekt tilrettelagt turister er ønskelig å kunne tilby: Prosjektet har lagt til rette turene til Komsa, Hjemmeluft og Raipas for turister. Man har nå fått merket løypa og trykket opp T-shirt med engelsk tekst for de som gjennomfører turene. Tiltaket er gjennomført. Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 9

10 2.5.2 Bysykkel i fylkes eneste sykkelby. Et bysykkeltilbud på strategiske steder i Alta er et godt alternativ for mange turister og en fin måte å få sett større deler av byen på. Oslo, Bergen og Drammen har alle fått på plass system for bysykkel, hvor syklene er reklamefinansiert og hvor brukerne kun betaler en symbolsk sum pr sesong. Alta er for liten for en slik kommersiell aktør. Innkjøp av et antall sykler samt et større antall sykkelstativ som plasseres strategisk rundt i Alta. Syklene må være utstyrt med lås slik at man kan parkere sykkelen i perioder men ellers være enkle sykler med bysykkel utseende, f.eks Nordlysblå/grønn, for å hindre tyveri. Logo og/eller reklame kan vurderes. Det må inngås vedlikeholdsavtale samt en ordning for å frakte sykler mellom sentrum og f.eks havn/lufthavn som naturlig bør ha sykler tilgjengelig. Videre må det trykkes opp sykkelkart på engelsk og tysk, i tillegg til norsk kanskje bør også andre språk vurderes. Destinasjon Nordlysbyen i har kjøpt inn, sammen med prosjektet Sykkelbyen Alta, 30 sykler for utleie. Deler av investeringen er tatt av prosjektet i Destinasjon Nordlysbyen. Uten spleiselaget mellom våre to prosjekter, ville ikke denne investeringen være mulig. Man valgte å kjøpe inn sykler som kan brukes både i byen og i terrenget. Syklene ble kjøpt inn hos MX sport, som også har vedlikeholdsavtale med Alta kommune på syklene. Utleievirksomheten foregår fra Nordlysbadet AS, som også får leieinntektene. Tilbakemeldingene fra Nordlysbadet AS er at tilbudet ble godt mottatt av besøkende i Alta. Det er også kjøpt inn en sykkelhenger som brukes for å frakte syklene til og fra sentrum. Tiltaket er gjennomført. Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 10

11 2.5.3 Kåfjord kultursti Kåfjord har veldig mye av historisk interesse; Kåfjord gruver med kobberverk grunnlagt av engelskmenn på 1800 tallet Nordkalottens første storindustri, verdens første Nordlysobservatorium på Haldde, Kreta med kvensk bosetning, Tirpitz historie fra krigens dager ( ) osv. Her ligger alt tilrette for en interessant historisk vandring, på tvers av ulike epoker. I dag er det etablert en sti i forbindelse med prosjektet Fotefar mot nord hvor det er satt opp informasjonsskilt underveis. Denne stien går kun langs havet i dag, og ikke på oversiden av veien fordi den gang stien ble etablert var ikke gruveinngangene tilstrekkelig sikret. Gruveinngangene er nå sikret og det kan være større grunnlag til også å forlenge stien til de historiske områdene på oversiden av veien. Det må derimot utredes med bla grunneiere i området. Status Prosjektet har fått utarbeidet ett forprosjekt av Hans Christian Søborg, Alta Museum. Forprosjektet tar for seg følgende hovedpunkter: 1. Faktorer av betydning for valg av trase 2. Sikring av gruveganger og ferdsel i område 3. Forslag til trase og videre tilrettelegging av Kåfjord kobberverk. 4. Informasjon ved ankomst for besøkende Det er ikke foretatt kostnadsoverslag for gjennomføringen av punktene ovenfor. Ved en rullering av handlingsplan for reiseliv bør tiltaket videreføres. Det må gjennomføres ett kostnadsoverslag over prosjektet, slik at man får ett bedre grunnlag før en eventuell realisering. Forprosjektet vedlegges evalueringen. Tiltaket er gjennomført Seiland Nasjonalpark Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 11

12 Seiland Nasjonalpark (316 km2) ligger på Seiland ute i Altafjorden, og er delt mellom Alta, Hammerfest og Kvalsund kommune. Her er det alpin kystnatur med små og store fjorder, skandinavias nordligste isbreer med Seilandsjøkelen og Normannsjøkelen samt en rikt rovfuglfauna. Området er godt egnet for fotturer, skiturer og brevandring, og kan med fordel markedsføres i større grad ovenfor turister og tilreisende. For å legge til rette for turister til området trengs det bedre tilrettelegging i form av ferdige pakketilbud, båttransport, markedsføring osv. Alta kommune har vært i kontakt med fylkesmannen for å avklare mulighetene til gjennomføringen av prosjektet. Det er avholdt ett møte med Hammerfest kommune vedrørende Seiland Nasjonalpark. Man har ikke lykkes med å tilrettelegge ferdige pakketilbud, båttransport etc. Det jobbes fortsatt med tiltaket sammen med Hammerfest kommune. Tiltaket er ikke igangsatt Bæskades og gamle postruter, forprosjekt Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 12

13 Den gamle postruten mellom Alta og Maze, over Bæskades, er av Riksantikvaren og Veidirektøren nå vernet. Bakgrunnen for det er at veien var en av de første værharde fjellveiene i landet hvor moderne maskiner som buldozere ble benyttet under opparbeidelse på 1930 tallet. Veien var i bruk frem til 1971 da var R93 ferdigstilt. Veien er av Statens Vegvesen nå opprustet, og egner seg i mye større grad til både sykkel og gangturer. Den er 27 km og høyeste punkt er på 620 m.o.h, og ender opp ved Suolovuobme Fjellstue med start fra Gargia Fjellstue eller motsatt vei. Bæskades har mye historie, og Nordahl Grieg skrev bl.a et dikt Morgen over Finnmarksvidden som omhandler Bæskades i snøstorm Ved gry, da vi kom på Bæskades, røk der et uveir opp.. Diktet inngår i Nordahl Griegs diktsamling Norge i vårt hjerte som ble utgitt i På denne strekningen er også fjelltoppen Lodiken, som er oppført på UNESCO s verdensarvliste. Videre kan man også følge postruten over Kautokeino og ned til Karesuando historiske vandringer i flott Finnmarksnatur som bl.a nevnes i Kautokeinoopprøret. Her kan det også være grunnlag for å søke om Interreg midler. For å jobbe frem et mer helhetlig prosjekt hvor man tilrettelegger rutene og markedsfører disse er det ønskelig å avsette midler til et forprosjekt. Det er utarbeidet et forprosjekt av firmaet Noodt AS. Forprosjektet hadde følgende mål og delmål: Hovedmål Utvikle et grunnlag for en helhetlig merking og tilrettelegging langs den gamle postruta Alta- Kautokeino, slik at strekningen blir lettere tilgjengelig og kan markedsføres i reiselivssammenheng. Delmål 1. Identifisere start og stoppunkt for traseen 2. Foreslå å konkretisere informasjonspunkter, og tema på informasjon langs de traseen 3. Vurdere behov for og foreslå hvilken trasemerking som bør benyttes, og angi strategiske punkt for skilting 4. Vurdere behov for andre mindre tilrettelegginger som f. eks gapahuker og lignende. 5. Gi innspill på aktører og foreslå strategier for salg av opplevelse og overnatting i tilknytning til traseen. 6. Utarbeide kostnadsoverslag for gjennomføring av tiltak Ellers berører forprosjektet følgende punkter: Organisering og involvering Beskrivelse av traseen Alta-Kautokeino 5 Informasjonspunkter og tilrettelegging Behov for merking og forslag til utforming av merkingen Markedsføring, salg og informasjon Budsjett Finansiering Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 13

14 Forprosjektet vedlegges evalueringen. Tiltaket er gjennomført. 2.6 Festivaler og større arrangement Det er flere festivaler og større arrangement i løpet av året i Alta og Indre Finnmark, og dette er med på å øke trivselsfaktoren for innbyggerne og samtidig trekker dette til seg tilreisende. En hver by/region trenger et visst antall festivaler, og for å sikre videreføring av de viktigste bør man merke av enkelte som fyrtårn Samisk festival Nytt i 2009 var reinkappkjøring på sentrum, og dette ga mersmak dog i mer ordnende rammer og som et mer helhetlig arrangement. Ved å etablere en Samisk festival i februar, opp mot samenes dag 6.februar, vil man kunne skape en festivalparaply som kan dekke; reinkappkjøring samisk mat samisk musikk/joik samiske kofter og levesett samiske leker/konkurranser evt også feiring av samefolkets dag Dette vil være en festival som skaper interesse både blant turister og innbyggerne i Alta. Til sammenligning tiltrekker Påskefestivalen i Kautokeino, som går over én uke, ca 5000 mennesker årlig. Til å drive en slik festival har Alta Sameforening sagt seg interessert, og som en starthjelp på lik linje med hva Alta kommune har gjort ovenfor flere andre festivaler gis et tre årlig tilskudd som starthjelp. Samisk festival har i årene 2011, 2012 og 2013 fått tilskudd fra prosjektet Destinasjon Nordlysbyen. Festivalen er knyttet opp mot Samefolkets dag (6. februar), og skal være en festivalparaply som kan dekke følgende aktiviteter: Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 14

15 Reinkappkjøring. Samisk mat Samisk musikk. Samiske kofter og levesett Samiske leker og konkurranser Tilbakemeldingene fra arrangøren er at tilskuddet fra Alta kommune har vært avgjørende mht gjennomføringen av festivalen disse årene. Tiltaket er gjennomført. 2.7 Kino for turister I Alta har vi ny kino med tre saler, og med flere interessante dokumentarer fra Alta og Finnmark tror vi det kan være et godt utgangspunkt for et lavterskeltilbud til våre turister og også for befolkningen forøvrig. Som et prøveprosjekt i samarbeid med Aurora kino sommeren 2009, med intensjon om samme prosjekt sommeren 2010, er det ønskelig å få vist ulike filmer og dokumentarer fra Alta og Finnmark på et fast tidspunkt kveldstid. Aurora kino og Alta kommune hadde en prøveperiode på ett år. Pga manglende ekstern finansiering ble tiltaket avsluttet etter prøveperioden. Tiltaket er gjennomført. Prøvd ut et år. 2.8 Kortreist mat Kortreist mat eller småskala matproduksjon er noe som benytter i større grad i reiselivssammenheng mat blir en del av den totale opplevelsen, og kan være med på å gi destinasjonen en smak. Det være seg reinkjøtt, laks, kongekrabbe, kråkeboller, multer, bær, sopp samt foredlede varer av råvarer fra regionen som f. eks gele, sirup, te, krydder, sjokolade etc. Den vil også kunne oppleves som dels eksotisk å høre om eller møte mennesker som lever av småskala matproduksjon i landsdelen. Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 15

16 Flere hoteller satser i større grad på lokale råvarer og delikatesser, og det er med på å gi oppholdet en større helhet ikke kun en seng å sove i. Intet tiltak, men en bevisstgjøring. 3. Merkevarebygging For å få Alta på kartet, og bli en by mange kjenner til eller har hørt om, må man ha fokus på merkevarebygging. Man bør velge et eller flere kjennetegn som man bevisst markedsfører byen under. Hva skal så være vår merkevare i Alta? Dette har vært drøftet i flere sammenhenger tidligere og prosjektet har kommet fram til følgende merkevarer med følgende vektlegging: 1. Nordlys Som merkevare nr. 1 velger man Nordlyset, men da man har flere kjennemerker for Alta og Nordlysbyen kan man godt kombinere nordlyset med: 1. Bergkunst 2. Altaskifer og Altaelva Om man konsentrerer seg om disse merkevarene, og har en bevissthet i forhold til hvordan man benytter dette i all korrespondanse og markedsføring gjerne i kombinasjon vil man sette Alta på kartet i langt større grad enn i dag. 3.1 Nordlys Alta tok i år 2000 navnet Nordlysbyen, og dette er godt forankret i historien ved at Alta hadde det første Nordlysobservatoriet på Haldde på slutten av 1800 tallet. Grunnen til at Alta den gang ble valgt som etableringssted for observatoriet var av den enkle grunn at vi her har spesielt gode værmessige forhold med tørt klima som økte sjansene betraktelig for å oppleve nordlys. Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 16

17 Navnet på byen er valgt, og Nordlys blir derfor den viktigste merkevaren som vi må få forankret og formidle i mye større grad enn i dag. Flere bedrifter i Alta har tatt i bruk Nordlys i navnet sitt, men av større merkevarer vil nok et signalbygg som Nordlyskatedralen være av større verdi. På lik linje som Tromsø er Ishavsbyen med Ishavskatedralen, vil Alta bli befestet som Nordlysbyen. Videre vil Nordlysattraksjonen som er planlagt på sentrum befeste Nordlysbyen videre, slik Nordkapp kobles til midnattsolen. Nordlysbadet vil også befeste merkevaren ytterligere. ak. I løpet av prosjekttiden har man forankret begrepet bedre. I tillegg har Alta kommune sammen med Innovasjon Norge og Alta Reiselivsforum startet en merkevareprosess med Bleed AS som prosessledere. Det er nedsatt en styringsgruppe med flere aktører fra næringslivet i Alta. Målet er at vi sammen skal komme til bunns i hva som er fordelsaktig og unikt med Alta og legge en plan for hvordan vi skal bygge Alta som merkevare og som destinasjon. Tiltaket er kun en bevisstgjøring, og er igangsatt Patent på Nordlysbyen Selv om Alta har tatt navnet Nordlysbyen er det fortsatt andre byer i nord som også kan føle seg berettiget til navnet. For å stadfeste navnevalget ytterligere bør man, i likhet med Hammerfest, søke om patent på navnet. Det er foretatt en patentgjennomgang med Oslo Patentkontor AS for å få patent på følgende navn: 1. Alta City of Northen Lights 2. Nordlysbyen Alta Begge disse merkevarene har vi fått godkjent patent på bruk i ulike sammenhenger. Det ble forsøkt å få patent på Nordlysbyen, men fikk ikke godkjent et slikt patent, da alle steder (som har nordlys) kan kalle seg Nordlysbyen. Patentbekreftelsen vedlegges. Tiltaket er gjennomført Profil for Nordlysbyen For å jobbe fram en helhetlig og gjennomført profil for Nordlysbyen ønsker vi å inngå i profilprogrammet til Innovasjon Norge. Flere andre har gjort dette med stort hell, f. eks Sørøya Storfiskens rike. Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 17

18 Status Det ble i oktober 2012 inngått avtale med Bleed AS, som skal være prosjekt leder for prosessen. Avtalen ble gjort i samarbeid med IN og ARF. Vi tok utgangspunkt i Hviteboka til Innovasjon Norge, og justerte tiltakene slik at de passet Alta. Denne justeringen ble gjort sammen med Innovasjon Norge og Alta Reiselivsforum. Alta har allerede tatt Nordlysbyen Alta som sitt merke. Vi skal derfor ikke gjennom samme prosess som de som ikke har tatt stiling til merkevaren for stedet. Det første møtet mellom Bleed AS og referansegruppa ble gjennomført i januar Viser for øvrig til tiltak 3.2, der prosessen også vil komme med ett forslag til profilprogram for Alta. Vi har lykkes når vi har oppnådd følgende: Arbeidet skal sørge for at det er kort vei fra strategi til realiserte mål. Arbeidet skal positivt påvirke bunnlinjen til reiselivsnæringen i Alta, bl.a. ved å avdekke udekkede behov eller finne bedre løsninger eller måter å kommunisere på. Arbeidet skal skape et solid grunnlag for kommunikasjon, konsepter og løsninger som treffer nye markedssegmenter, men samtidig oppfattes ærlig og autentisk på hjemmebane. Tiltaket er igangsatt men ikke gjennomført Alta kommune og merkevarebygging Alta kommune må selv være bevisst satsningen som nå gjøres og tenkte merkevarebygging i sitt virke. Det gjelder på kommunens hjemmesider, alle papirer som går ut fra kommunen, i gaver som gis fra kommunen, i all form for sponsing osv. Tiltaket er en bevisstgjøring fra Alta kommune og tenke merkevarebygging i sitt virke. Tiltaket er gjennomført. Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 18

19 3.2 Bergkunst. Alta er godt kjent utad for helleristningsfeltet i Hjemmeluft, som står oppført på UNESCO s verdensarvliste. Helleristningene er tatt i bruk av flere bedrifter som merkevarer i ulike sammenhenger. Slike figurer fra vårt eget helleristningsfelt egner seg godt til markedsføring, og bør benyttes i mye større grad. I dag har Alta kommune på sine hjemmesider helleristningsfigurer som vannmerke i bakgrunn, og dette er i god kombinasjon med Nordlyslogoen over. Bergkunst og helleristningsfeltet i Hjemmeluft er en merkevare for Alta som bør frontes i mye større grad og som underbygger Altas historie på lik linje med nordlyset. Tiltaket er en bevisstgjøring. Tiltaket er kun en bevisstgjøring og er gjennomført. 3.3 Altaskifer og Altaelva Som gode elementer i Alta og Altas historie må også Altaskifer og Altaelva betegnes som, og dermed kan gjerne både skifer og laks benyttes i markedsføringen av Alta. Da i kombinasjon med nordlyset og kanskje også bergkunsten Visningshus for Altaskifer For å promotere Altaskifer i større grad, og få vist fram ulike anvendelsesområder, er det ønskelig å få etablert flere visningshus hvor dette kommer til uttrykk. Det være seg uteareal, fasader, skifertak, skifergulv osv. I dag har vi følgende; Gågaten på Alta Sentrum uteareal med utstrakt bruk av skifer Alta Kirke skifertak Knudsengården fasade med skifer Alta museum, Rica og Sorrisniva (samt Alta Rådhus) skifergulv Nye Alta Lufthavn uteareal og gulv For å gi insitament og på den måten sikre at turistattraksjoner profilerer Altaskifer i større grad bør det opprettes en tilskuddsordning. Det må utarbeides regler for hvem som kan motta støtte, og hvor mye man vil kunne få i støtte. Et samarbeid mellom Alta Skifterbrudd og Minera, som Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 19

20 begge har egeninteresse i profileringen, vil være ønskelig her og kan bli et krav for å kunne få støtte. Utover tilskuddsordning bør man også utarbeide et informasjonsskriv, med en arkitektonisk skiferløype man kan gå det gjør turistene mer oppmerksom på hva som er brukt og hva man ser. Det ble søkt ekstern finanseiring fra FFK på kr som ble avslått. Tiltaket ble derfor ikke påbegynt. Tiltaket ikke gjennomført pga manglende finansiering Utsyn til Altaelva Altaelva snor seg dels parallelt med deler av innkjøringsveien, R 93, til Alta, og her er det den senere tid utført skogrydding slik at turister og tilreisende nå kan se Altaelva fra bilvinduet. Ved Alta Bru er det derimot mange som stopper for å bivåne den etter hvert så berømte lakseelven, og her er det et behov for forskjønnelse; rydde plass til utkikssted med benker osv. Destinasjon Nordlysbyen har vært med på å finansiere rydding av skog langs E6 og RV 93 slik at man kan se Altaelva fra deler av innfartsårene. Arbeidet ble koordinert av skogbrukssjefen i Alta. Det ble foretatt skogrydding ved Aronneskjosen, Kjosveien, Raipas, og Forbyggningen. Spesifikt om tiltakene har vært tynning og avstandsregulering av lauv- og barskog. I tillegg til dette er det også utført stammekvisting på de gjenstående trær for å skape ytterligere bedre utsikt over Altadalføret. Tiltaket er gjennomført. Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 20

21 4. Logistikk og mottaksapparat. 4.1 Destinasjonsselskap Alta har i dag ikke et eget destinasjonsselskap, men dette har vært prøvd ut tidligere uten hell. Prosjektgruppen har vurdert dette på nytt men vedtatt å ikke gjøre ytterligere forsøk per nå. Funksjonene til et destinasjonsselskap dekkes opp av kommersielle aktører i Altasamfunnet. I regjeringens handlingsplan for reiselivet Destinasjon Norge er det lagt opp til færre destinasjonsselskap totalt sett. Det er derfor lite aktuelt at Alta skal ha ett eget destinasjonsselskap i framtiden. FFK arrangerte ett møte med flere regionale aktører innen reiselivsbransjen i Alta i desember Møtet konkluderte med at Finnmark ikke kunne forvente flere enn ett til to destinasjonsselskaper. Lokaliseringen og organiseringen av disse ble ikke diskutert. Uansett lokalisering må destinasjonsselskapene i framtiden ta ett regionalt ansvar. I Vest-Finnmark har vi i dag to destinasjonsselskaper. Disse er lokalisert til Nordkapp og Hammerfest kommune. Intet tiltak 4.2 Turistkontor Alta kommune har i dag en 3 årig avtale om helårlig drift av turistinformasjon på sentrum samt sesongkontor i Bossekop. Avtalen løpet ut I tillegg har det vært inngått egen avtale om sommeråpen turistinfo i Langfjorden. Det er viktig at disse kontorene ligger godt plassert og at de er innbydende og synlig for turistene det er ofte turistenes første møte med Alta og dermed en viktig instans. Avtalen med Via med drift av turistinformasjonen gikk ut sommeren Det ble politisk vedtatt at Alta skal ha ett sommeråpent turistkontor lagt til Bossekop. Best Western Hotel (Nordlys Hotell) driftet turistkontoret sommersesongen Det er ikke besluttet hvor kontoret skal være i Avgjørelsen vil bli tatt ila februar Tiltaket er gjennomført. Videre drift uavklart. Evaluering Destinasjon Nordlysbyen Side 21

Handlingsplan for Reiselivet. Alta Reiselivsforum

Handlingsplan for Reiselivet. Alta Reiselivsforum Handlingsplan for Reiselivet Alta Reiselivsforum Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Prosjektorganisasjon... 6 2 Status reiselivsnæringen i Alta og Kautokeino... 7 3 Målsetning...

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den kl i møterom Formannskapssalen. Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den kl i møterom Formannskapssalen. Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 10.12.2008 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Bakgrunn: Formannskapet behandlet i møte 24.11.2011 sak 138/11 Turistinformasjon 2012 2013 og gjorde følgende vedtak:

SAKSFREMLEGG. Bakgrunn: Formannskapet behandlet i møte 24.11.2011 sak 138/11 Turistinformasjon 2012 2013 og gjorde følgende vedtak: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/7240-2 Arkiv: U64 Sakbeh.: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: NY TURISTINFORMASJON I ALTA Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Ansettelsesutvalget for skole

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder Saknr. 4703/08 Ark.nr. 223 N00. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim SØKNAD OM TILSKUDD TIL ØSTLANDSPROSJEKTET/OSL 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5

Detaljer

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging TURER I RISSA KOMMUNE Med god tilrettelegging. 1 Innhold 5 turer langs Perler på en snor!... 3 1. Stykket helleristninger, Stadsbygd... 3 2. Reins Kloster, ved Rissa sentrum... 4 3. Nebbesheia, Hysnes,

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte Mandag 12. februar 2008 kl. 10.00 i Formannskapssalen, Alta rådhus.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte Mandag 12. februar 2008 kl. 10.00 i Formannskapssalen, Alta rådhus. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for kultur og næring har møte Mandag 12. februar 2008 kl. 10.00 i Formannskapssalen, Alta rådhus. Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455193. Varamedlemmer møter

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Sandra Diana Bratland European Cruice Service Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Sandra Diana Bratland Director Shore Excursions European Cruise Service frem

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

Cruisestrategi for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen

Cruisestrategi for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen Byrådssak 422/16 Cruisestrategi 2016-2020 for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen 2017-2020 ESDR ESARK-1134-201601452-104 Hva saken gjelder: har nylig lagt frem «Cruisestrategi for Bergen

Detaljer

Hvordan kom Struves meridianbue inn på UNESCOs verdensarvliste?

Hvordan kom Struves meridianbue inn på UNESCOs verdensarvliste? Hvordan kom Struves meridianbue inn på UNESCOs verdensarvliste? Tekst og foto: Bjørn Geirr Harsson (2014) Resyme Gjennom perioden 1816-1855 ble arbeidet med gradmålingsrekken fra Svartehavet til Hammerfest

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Handlingsplan for næringsarbeid 2013-2014. Næringsplan 2011-2021.

Nore og Uvdal kommune. Handlingsplan for næringsarbeid 2013-2014. Næringsplan 2011-2021. Nore og Uvdal kommune Handlingsplan for næringsarbeid 2013-2014. Næringsplan 2011-2021. 1 Innledning. Formålet med næringsplanen for Nore og Uvdal kommune er å synliggjøre hva man fra kommunens side vil

Detaljer

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet Litt historie Alta Friluftspark etablert 1989 Familiebedrift Fokus på sommerturisme 1992: Første anlegget bygd 10 snøscootere Snøballen begynte å rulle. Tæring etter næring - langsiktig plan og gradvise

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com Hesteturisme 13.03.13 Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com KUNDELØFTE: ENTER THE WORLD OF NATURAL WONDERS IT S A DIFFERENT STORY Northern Nor where? MERKEVARE: FRISK, TIDSRIKTIG TRYGG

Detaljer

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert:

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Vedlegg til hovedrapport Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Delprosjekt Merking og kommunikasjon 1. Bakgrunn Prosjektets har vært todelt; fysisk merking og

Detaljer

Gårds- og bygdeturisme - småskala reiseliv -

Gårds- og bygdeturisme - småskala reiseliv - Prosjekt Grønt reiseliv gårds- og bygdeturisme i Troms 2012-2015 Et samarbeid mellom FM, TFK og IN Gårds- og bygdeturisme - småskala reiseliv - Grønt reiseliv - gårds- og bygdeturisme i Troms 13.5.2014

Detaljer

Q1 Bedriftens navn (frivillig):

Q1 Bedriftens navn (frivillig): Q1 Bedriftens navn (frivillig): Besvart: 24 Hoppet over: 12 1 / 32 Q2 Hvilke type bedrift representerer du (flere valg mulig)? Besvart: 36 Hoppet over: 0 1. Overnatting Aktivitet / attraksjon /... Bar

Detaljer

EUROPEAN CRUISE SERVICE

EUROPEAN CRUISE SERVICE EUROPEAN CRUISE SERVICE Etablert 1850 - tidligere Bennett Cruise Service Hovedkontor i Bergen 100% norskeid Shore Excursions operatør for innkommende cruiseskip Skipsagenter for innkommende cruiseskip

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014 Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014 Hva har Buvasstølan sti- og løypelag fått til siden starten i august 2013? Foreningens formål er å tilrettelegge sti og løyper, for hytteeiere og andre

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP Kan en satsing på snuhavn i Nordnorge for cruiseskip bli en motor i utviklingen av utenlands turismen til landsdelen? Adm.dir Arthur Kordt European Cruise

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4004-2 Arkiv: L12 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: HØRINGSSVAR - VARSEL OM OPPSTART OMRÅDEFREDNING KOMSA

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4004-2 Arkiv: L12 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: HØRINGSSVAR - VARSEL OM OPPSTART OMRÅDEFREDNING KOMSA SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4004-2 Arkiv: L12 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: HØRINGSSVAR - VARSEL OM OPPSTART OMRÅDEFREDNING KOMSA Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling: Alta

Detaljer

KULTUR- OG. Retningslinjer:

KULTUR- OG. Retningslinjer: KULTUR- OG TILSKUDD TIL MERKING OG GRADERING AV STIER OG TURLØYPER I FINNMARK 2014 Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner og foreninger. Kommuner, reiselivsorganisasjoner, hytteforeninger og andre

Detaljer

Skiltplan for Høytorp fort

Skiltplan for Høytorp fort Skiltplan for Høytorp fort Godkjent av Utviklingsstyret for Høytorp Fort den 8. mai 2009 Formålet med skiltplanen: Formålet er å bedre informasjonen om det totale tilbudet på Høytorp fort og å kommunisere

Detaljer

BRUKERSTUDIE: NORDKAPP - THIS WAY UP. Utarbeidet av design researcher og sosiolog Mette Mossige

BRUKERSTUDIE: NORDKAPP - THIS WAY UP. Utarbeidet av design researcher og sosiolog Mette Mossige BRUKERSTUDIE: NORDKAPP - THIS WAY UP Utarbeidet av design researcher og sosiolog Mette Mossige OM BRUKERSTUDIET Brukerstudiet ble gjennomført i februar 2013. Opplegget for disse dagene var følgende: Fokusgruppeintervju

Detaljer

Styringsgruppens møte nr 4

Styringsgruppens møte nr 4 Sluttrapportens vedlegg I Styringsgruppens møte nr 4 Referat 4.0 Styringsgruppens møte 4 26/6-06 - Agenda 1. Bekreftelse av vegvalg 2. Finansiering av videre arbeid 3. Plan for iverksetting 4. Videreføring

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for miljø, plan og utvikling har møte den 28.06.2007 kl. 10.30 i Komagfjord. Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for miljø, plan og utvikling har møte den 28.06.2007 kl. 10.30 i Komagfjord. Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for miljø, plan og utvikling har møte den 28.06.2007 kl. 10.30 i Komagfjord Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

INNLEDNING. Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region. Glad for å være her i regionen. Godt samarbeid. Gode aktører Godt vertskap

INNLEDNING. Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region. Glad for å være her i regionen. Godt samarbeid. Gode aktører Godt vertskap INNLEDNING Glad for å være her i regionen Godt samarbeid Gode aktører Godt vertskap Spennende fremtid! Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region Opplevelse - experience, adventure 1. begivenhet

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 UT I ØYAN - NY PROSJEKTFASE Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen godkjennes. 2. Herøy kommune går inn som eier

Detaljer

Verdensarv i Finnmark. Hammerfest, 13 juni 2017

Verdensarv i Finnmark. Hammerfest, 13 juni 2017 Verdensarv i Finnmark Hammerfest, 13 juni 2017 I Finnmark har vi 2 verdensarvsteder Struves Meridianbue Bergkunsten i Alta Varjjat Siida i Øst-Finnmark -håper vi kommer på tentativ liste i år Verdensarven

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Det finns berre ein Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Ser det svart ut? Bygda er 25 km lang, 12 km med gjørmeveg 75 % av lokal kraftproduksjon lagt ned Butikken, posten og ungdomsskolen

Detaljer

FOTO:EVA HANDLINGSPLAN

FOTO:EVA HANDLINGSPLAN - Hasvik i utvikling kf FOTO:EVA HANDLINGSPLAN 2006 INNLEDNING Handlingsplanen er basert på forutsetninger og prioriteringer gitt i del A Strategiplanen 2003-2008. Det er forutsatt at handlingsplanen skal

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 01.06.2010 057/10 KNO Kommunestyret 17.06.2010 079/10 KNO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:PLANID-, K1-143 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr: Styre: Møtedato: Havnestyret

Saksfremlegg. Saksnr: Styre: Møtedato: Havnestyret Saksfremlegg Arkivref: Saksbehandler: Hans Roar Christiansen Saksnr: Styre: Møtedato: 05-2017 Havnestyret 10.02.2017 Sakstittel: VIDEREFØRING AV PROSJEKT NY CRUISE OG FLERBRUKSKAI Saksdokumenter: 1. Rapport

Detaljer

Handlingsplan 2012. Utkast 29.03.12

Handlingsplan 2012. Utkast 29.03.12 Handlingsplan Utkast 29.03.12 Innhold 1. Bakgrunn 2. Føringer 3. Handlingsplanen 1. Bakgrunn Regionalpark Haldenkanalen er dannet med utgangspunkt i den europeiske landskapskonvensjonen, og gjennom en

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 AKTØRER I CRUISE- OG HURTIGRUTETRAFIKKEN... 3 2 MÅL... 4

Detaljer

Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark

Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark Mål: Utarbeide en skilt- og informasjonsplan for innfallsporter Skiltplanen skal beskrive behovene for skilting i og omkring nasjonalparken. Skilt og informasjonstavler

Detaljer

Saknr. 13/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad

Saknr. 13/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Saknr. 13/3498-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Søknad om finansiering av tiltak for universell utforming ved Sorkodden Prosjekt for universell utforming av reiselivet i Engerdal Fylkesrådets innstilling

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2017-2019 VISJON Valdres - Norges mest attraktive besøksregion. VIRKSOMHETS - FORMÅL 1. Visit Valdres har som formål å styrke regionens verdiskapning i form av å tiltrekke flere besøkende

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: PLNID Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: BUKTA INDUSTRI- OG KOMMUNIKASJONSOMRÅDE OMRÅDEPLAN

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: PLNID Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: BUKTA INDUSTRI- OG KOMMUNIKASJONSOMRÅDE OMRÅDEPLAN Saksfremlegg Saksnr.: 11/2348-2 Arkiv: PLNID 19980001 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: BUKTA INDUSTRI- OG KOMMUNIKASJONSOMRÅDE OMRÅDEPLAN Planlagt behandling: Planutvalg Kommunestyret Innstilling: Med

Detaljer

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016 Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016 Britt Elton, gründer Norske Bygdeopplevelser AS Sykkel Ski fotturer + kultur Min bakgrunn Utenlandsopphold 1969/70 Ligningssekretær

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

BYSTRATEGI GRENLAND. - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Prosjektplan for hovedprosjekt

BYSTRATEGI GRENLAND. - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Prosjektplan for hovedprosjekt BYSTRATEGI GRENLAND - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima Prosjektplan for hovedprosjekt 2009-2012 Februar 2009 Innhold 1 Bakgrunn 1.1 Dette er vi enige om/ erkjennelsen 1.2 Hva har skjedd

Detaljer

Prosjektnavn: Likhosduvva buohkháide Mestringslykke

Prosjektnavn: Likhosduvva buohkháide Mestringslykke Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer 2012/3/0266 Prosjektnavn: Likhosduvva buohkháide Mestringslykke Søkerorganisasjon: Norges Blindeforbund Forord: Lihkosduvva buohkháide Mestringslykke for

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 STRATEGI FOR VIDERE UTVIKLING OG DRIFT AV REISELIVSATSNINGEN "UT I ØYAN" Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift og miljø har møte den kl i møterom Komagfjord

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift og miljø har møte den kl i møterom Komagfjord SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for drift og miljø har møte den 13.04.2010 kl. 10.00 i møterom Komagfjord Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455188 eller POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Telemark kommunikasjonsstrategi

Telemark kommunikasjonsstrategi Telemark kommunikasjonsstrategi 1 2 Kontraster som strategi Den overordnede ideen for den den visuelle identiteten til Telemark er kontraster som utfyller hverandre. I fargelæren heter det komplementære

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 PROSJEKT - UT I ØYAN. Rådmannens innstilling: 1. Rammene, som beskrevet i saksutredningen, for prosjektplanen godkjennes.

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2017-2019 VISJON VIRKSOMHETS - FORMÅL Valdres - Norges mest attraktive besøks- og Opplevelsesregion gjennom 4 årstider. Selskapet framstår som en serviceorganisasjon for all næringsvirksomhet

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet

Destinasjon Venabygdsfjellet Et prosjekt etablert av i 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet Hvorfor har startet

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Lokalmat og grønt reiseliv 22.september 2016

Lokalmat og grønt reiseliv 22.september 2016 Lokalmat og grønt reiseliv 22.september 2016 Lokalmat og grønt reiseliv i Troms Lokalmat og reiseliv på opptur! Matsamarbeid - Matstrategigruppa - Matstrategien - Litt om nordnorsk samarbeid Grønt Reiselivsprosjekt

Detaljer

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte Saknr. 14/5014-3 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Norsk Elgfestival 2014 forenlig med Regional plan for

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

TOUR DE ANDØRJA www.letour.no

TOUR DE ANDØRJA www.letour.no TOUR DE ANDØRJA TDA TC/TDA Terreng EN FOLKEFEST FOR TOPPIDRETTSUTØVERE, BARN, MOSJONISTER OG PUBLIKUM Media Tour de Andørja A/S skal bruke sin kunnskap og erfaring på tvers av ulike idretts- og kulturorganisasjoner,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer

Norsk Vandrefestival. -Folk, fjord og fjell! Norsk Vandrefestival

Norsk Vandrefestival. -Folk, fjord og fjell! Norsk Vandrefestival -Folk, fjord og fjell! Bakgrunn Næringslivsdag 2008 etterlyste fyrtårn på Indre Nordmøre reiselivssjef Roar Harsvik. Tok ballen videre, søkte (mars 08) og fikk KOMP midler til forprosjektering (mai 08

Detaljer

Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder Saknr. 4703/08 Ark.nr. 223 N00. Saksbehandler: Ingrid Lundvall TILSKUDD TIL MARKEDSSAMARBEID FOR ØSTLANDSREGIONEN Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling

Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling Ommund Heggheim Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum. 25 år med sentrumsutvikling. Underpunkter i tittel på foredraget: Planmyndigheten

Detaljer

Saksfremlegg. Formannskapet i Alta kommune stiller følgende krav til Finnmark Fylkeskommune som skoleeier av Alta Videregående skole:

Saksfremlegg. Formannskapet i Alta kommune stiller følgende krav til Finnmark Fylkeskommune som skoleeier av Alta Videregående skole: Saksfremlegg Saksnr.: 10/3530-1 Arkiv: 000 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: INNSPILL ALTA VIDEREGÅENDE 2010 Planlagt behandling: Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden

Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden Vedlegg 1. Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden Administrasjonen har i saken anbefalt å holde Skagenkaien stengt for trafikk i 3-ukers perioden mellom Stavanger Major og Gladmat. Varetransport tillates

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg Oss; 40 ansatte / 24 årsverk / 101,5 mill. omsetning / FF + MICE / Utenriksdepartementets

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

NHO-Reiseliv Cruise policy

NHO-Reiseliv Cruise policy NHO-Reiseliv Cruise policy Samarbeid - lønnsomhet - bærekraft rapport - cruise og landbasert reiseliv - januar 2010 Voss, 15. april 2010 Lorentz Hjelle Arbeidsgruppe for NHO si cruisesatsing PerEide/Innovasjon

Detaljer

Nyhetsbrev fra Cruise Norway

Nyhetsbrev fra Cruise Norway Nyhetsbrev fra Cruise Norway NR. 5 2011 7 NOVEMBER 2011 Cruise Norways nyhetsbrev nr 5 inneholder følgende: Viktige aktiviteter 2012 Nytt fra Cruise Norway : - Cruisesesongen 2011 - European Cruise Council

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger:

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: Kollektiv Alta BRA søknader 2013 Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: 1. Sannstidsinformasjon (SIS) medsøker er Finnmark fylkeskommune 2. Kurs i universell

Detaljer

DESTINASJON SJUSJØEN SA

DESTINASJON SJUSJØEN SA August 2012 Vel overstått sommer! Vi håper dere har hatt en god sommer, til tross for litt for mange regndager, og har ladet batteriene til nok en spennende og inntektsbringende vintersesong. Vi gleder

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unikehva har vi som ingen andre

Detaljer