Prosjekt Alternative opplæringstiltak i Ski kommune

Transkript

1 Prosjekt Alternative opplæringstiltak i Ski kommune Styringsgruppe Prosjektet forankres i rådmannens ledergruppe, som styringsgruppe, med kommunalsjef Oppvekst som kontaktpunkt. Prosjektgruppen overleverer prosjektrapport som behandles i rådmannens ledergruppe forut for eventuell igangsetting av gruppens anbefalinger. Prosjektdeltakere Stein Kjelland Olsen / Hans Jacob Brønlund (Ski ungdomsskole) Walter van Heesch (Siggerud skole) Kari Borge Norheim (Haugjordet ungdomsskole) Marit Rismyhr (Kråkstad skole) John Reidar Log (Verkstedvegen skole) Kjersti Hyde (Siggerud alternative skole) Knut Johnsen (Kommunalområde Levekår) Marit Ravnan (Hovedverneombud) Bodil Kirkerød (Utdanningsforbundet) Ann Helen Engh (Fagforbundet) Anne Line Holen (PPT) Arnfinn Almås (PPT) Prosjektleder/-else Anne Line Holen (PPT) Arnfinn Almås (PPT)

2 Mandat 1. Belyse hvordan grunnskolene i Ski jobber med elever som har en utfordrende atferd (herunder samarbeid om tilbudet til disse elevene med hjem skole PPT andre samarbeidspartnere og evt. lokalt næringsliv) 2. Utrede og evaluere de alternative skolene (fortrinnsvis Verkstedvegen skole) ved et kort intervju med 25 tidligere elever (valgt ut av Ski PPT) ut ifra gitte suksesskriterier : a) Fullførte du grunnskoletilbudet? b) Fullførte du videregående skoletilbud? c) Førte grunnskole- og videregående skoletilbud til videre skolegang? d) Førte grunnskole- og videregående skoletilbud til senere yrkesaktiv karriere, og hva gjør du pr. i dag? e) Kommentarer / innspill fra informanter med tanke på: i. Hva var positivt med alternativt skoletilbud? ii. Hva var utfordrende med alternativt skoletilbud? iii. Andre eventuelle kommentarer / innspill? 3. Utrede og vurdere Verkstedvegen skole / Siggerud alternative skole med tanke på; a) Lov- og forskriftsmessig forankring (bl.a. Opplæringslova med bl.a. den nye vurderingsforskriften, Forvaltningsloven, Kompetansemål i Kunnskapsløftet) b) Tilknytning til System for tilsyn, vurdering og kvalitetsutvikling c) Kriterier for inntak d) Prosedyre for inntak og opptak (herunder organisering og varighet) 4. Utrede og vurdere formell organisering av Verkstedvegen skole / Siggerud alternative skole; a) Organiseringsform b) Ledelsesform c) Lokalisering d) Økonomiske forhold inkl. salg av skoleplasser 5. Utrede og vurdere framtidig praktisk-pedagogisk organisering av skoletilbudet, og / eller evt. andre måter å organiseres arbeidet rundt denne elevgruppen på spesielt i forhold til; a) Elevgrunnlag- og sammensetning b) Organisering av tilbud (egen avdeling, integrerte tilbud på den enkelte nærskole, andre organiseringsformer- og tiltak, heltid, deltid, periodevis etc.) c) Faglig fokus og organisering av dette d) Praktisk fokus og organisering av dette Dersom det er avvikende meninger i prosjektgruppa, skal de ulike syn framkomme i prosjektrapporten. 3

3 DEL 1 Konkrete anbefalinger vedrørende organisering av alternative opplæringstiltak i Ski kommune Viser til mandat godkjent av styringsgruppa. Prosjektgruppen velger å presentere rapporten som en punktvis oppsummering av punktene i mandatet, med konkrete anbefalinger tilknyttet hvert punkt. Det vil framgå av denne oppsummeringen om prosjektgruppen har vært enstemmig om anbefalingen, eller om det har vært dissens. For ytterligere drøfting omkring hvert mandatpunkt vises det til prosjektrapporten i sin helhet se vedlegg 1. Jf. punkt 1 i mandatet Det vurderes at samarbeidet mellom hjem skole PPT er godt. Skolene i Ski ønsker å gi alle elever et godt tilpasset opplæringstilbud innenfor rammene av ordinær undervisning og spesialundervisning. Prosjektgruppen er enstemmig med tanke på at kommunen har behov for et alternativt opplæringstilbud, da enkelte elever har så store sammensatte vansker at det for en periode vil være hensiktsmessig med opplæring på et annet sted enn hjemskolen. Alle skolene i Ski bør allikevel jobbe for å ha lokale alternativer med praktisk fokus; det være seg grupper med elevbedrift, vaktmesteroppgaver, turgrupper, mestringsgrupper, utplassering i bedrift e.l. Dette er imidlertid utfordrende i og med at skolene har reduserte muligheter for tilpasset opplæring utover ordinære opplæringstiltak og spesialundervisning. En annet prosjektgruppe utreder og vurderer dette temaet; Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Jf. punkt 2 i mandatet Elevundersøkelsen viser at tidligere elever har satt pris på tilbudet. Alle elever fullførte grunnskolen, alle begynte i videregående, mange av disse fullførte videregående skole og mange endte i jobb som vurderes relevant ut fra skolegang og praksis. Mange elever ser tilbake på Verkstedvegen skole som en redningsplanke. Jf. punkt 3 i mandatet a) Prosjektgruppen er enstemmig med tanke på at et alternativt opplæringstilbud skal følge gjeldende lovverk. Dette krever at følgende justeringer / presiseringer gjennomføres; - utarbeide vurderingskriterier for fagene, samt vurdere om det også for de praktiskpedagogiske satsningsområdene kan gis karakter i tilhørende fag (vurderes opp i mot kompetansemål for faget, jf. Kunnskapsløftet). Eks: Kan det gis karakter i mat & helse ut fra at eleven lager egen lunsj, eller kan man gi karakter i RLE ut fra oppsatte punkter for hva som gjennomgås / drøftes på morgensamling. Arbeidet med vurderingskriterier må gjøres på grunn av at det har kommet nye vurderingsforskrifter som sier at man bl.a. ikke kan basere avsluttende karakterer på bakgrunn av tidligere gitte karakterer - utarbeide nye og mer presise individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter for elevene - utarbeide nye retningslinjer for saksbehandling (inkl. arkivrutiner) når prosjektrapporten er levert og styringsgruppen har sluttført behandling av denne - utarbeide og gjøre kjent ordens- og samværsregler basert på kommunalt ordensreglement for grunnskolen Dette krever at følgende endringer gjennomføres; - utarbeide konkret informasjon på nett og i egen folder om tiltakets tilbud; både i forhold til hvilke fag det gis opplæring i, timefordeling av disse og konkret informasjon om det praktisk-pedagogiske tilbudet (foresatte og elever må vite hva tiltaket kan tilby) - det må fattes to enkeltvedtak årlig; 1) enkeltvedtak om undervisning på annen skole enn hjemmeskolen 4

4 2) enkeltvedtak om spesialundervisning - prøvetid avvikles; elevene tas inn med bakgrunn i søknad og sakkyndig vurdering fra PPT sakkyndig vurdering er gyldig inntil eventuell ny sakkyndig vurdering sier noe annet - utarbeide og godkjenne nye maler for individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter (se forslag som er vedlagt) - utarbeide og godkjenne nye søknadsskjemaer (se forslag som er vedlagt) b) Prosjektgruppen er enstemmig med tanke på at tiltaket må synliggjøres inn i System for tilsyn, vurdering og kvalitetsutvikling. Det anbefales at dette gjøres ved neste rullering av systemet. Med hensyn til kommunal standard for kartlegging, anbefales det at alle elever skal kartlegges med samme prøver som benyttes i ungdomsskolene i Ski. Kartleggingsresultater skal innrapporteres, men ikke presenteres i politisk sak. c) Prosjektgruppen er enstemmig med tanke på inntaksprosedyrer. Det anbefales at det som i dag er en inntaksnemnd som bør bestå av fagleder ved tiltaket, virksomhetsleder PPT, rådgiver PPT og skolefaglig ansvarlig i kommunen. M.h.t. fast plass ved tiltaket skal alle elever være henvist PPT, og det skal være prøvd ut tiltak av en viss størrelse og intensitet forut for inntak. M.h.t. deltidsplass er dette tenkt mer som et forebyggende tiltak og eleven trenger ikke være henvist PPT, men dette skal heller ikke være første tiltak man prøver ut overfor eleven. Det bør utarbeides nye søknadsskjemaer for tiltaket hvor eleven og foresatte kan presisere hva de søker på og at man får dokumentert tiltak som har vært prøvd ut forut for søknad. Det er dissens i prosjektgruppa med tanke på organisering av deltidstilbud. Representant fra Verkstedvegen skole ønsker ikke at tiltaket omorganiseres.. Jf. punkt 4 i mandatet a) / b) Prosjektgruppen er enstemmig om at et alternativt tiltak skal organiseres inn under en annen virksomhet, men ha egen fagleder / inspektør, men prosjektgruppen har ikke klart å bli enig om aktuell skole med navngitt rektor. Prosjektleder har foreslått at rektorene ved ungdomsskolene har dette som et åremålsengasjement som rullerer hvert 3.år. Store deler av prosjektgruppen er uenig i dette. c) Prosjektgruppen vurderer at leien på Verkstedvegen etter hvert har blitt dyr, og har hatt møte med Eiendomsavdelingen for å få innspill på om kommunen rår over andre egnede lokaler. Prosjektgruppen har ikke fått tilbakemeldinger fra Eiendomsavdelingen. Prosjektgruppen anbefaler derfor at Verkstedvegen er egnede lokaler inntil videre, men at det jobbes for å se på muligheten for å finne billigere lokaler som er like godt egnet. d) Prosjektgruppen er enstemmig med tanke på at tiltaket fullfinansieres. Lønnsbudsjett legges til skolen som har rektoransvar, mens fagleder / inspektør ved tiltaket rår over et driftsbudsjett. Prosjektgruppen anbefaler fortsatt salg av elevplasser til nabokommuner, men i og med at tiltaket anbefales fullfinansiert, overføres inntekter ved salg av plasser til reservepott til skolene. Økonomiavdelingen må dobbeltsjekke tallene, men dersom budsjett til Verkstedvegen og Siggerud alternative skole blir nytt budsjett for et alternativt tiltak, vil dette kunne driftes som skissert i prosjektet Jf. punkt 5 i mandatet a) Prosjektgruppen er enstemmig med tanke på behov for et alternativt skoletilbud, men flertallet ser behov for justeringer av tiltaket. Tiltaket bør fortsatt være for elever med sammensatte vansker, men ikke for elevene med de største lærevanskene. Prosjektgruppen anbefaler at det opprettes ett alternativt tilbud i kommunen og at Siggerud alternative skole avvikles. Bruken av slike tiltak bør være på et minimum, og det anbefales at ett tilbud videreutvikles slik at dette er robust og fleksibelt. En visjon bør jo være at man ikke har behov for alternative tiltak, men at alle elever får sitt opplæringstilbud ved hjemskolen, men der er vi ikke i dag. 5

5 Flertallet av prosjektgruppen ser behov for en fleksibel organisering med både heltids- og deltidselever. Prosjektgruppen anbefaler at tiltaket organiseres i tre grupper. Det vil si to grupper bestående av elever som søker seg inn på heltidsplass og 1-2 grupper bestående av deltidselever; 1) Et heltidstilbud som tilbyr et praktisk-pedagogisk opplegg innenfor motor og mekanikk. 2) Et heltidstilbud som tilbyr et praktisk-pedagogisk opplegg innenfor natur og friluft. 3) Et deltidstilbud som er et forebyggende alternativt tiltak som tilbyr ulike praktiske aktiviteter som skal forebygge skjevutvikling, skape motivasjon og gi positive mestringsopplevelser Heltidselevene skal naturligvis ha stort fokus på opplæring i kjernefagene. Prosjektgruppen anbefaler at det er 12 faste plasser (ca. 6 i hver gruppe) mens deltidselevene organiseres i et kursopplegg à 2 dager i uken i inntil 10 uker. Hjemskolen har da ansvar for skolefaglig oppfølging, mens det alternative tiltaket har ansvar for et praktisk-pedagogisk opplegg. Med en slik gruppe pr. uke vil man nå 18 elever, med to slike grupper pr. uke vil man nå 36 elever pr. skoleår. Her vil naturligvis behovet variere, og det vurderes uhensiktsmessig å bestemme et fast elevtall for denne gruppen. b) Samtidig er det, som tidligere nevnt, behov for alternative grupper på alle skolene i Ski se punkt 1. Dette for å gi god tilpasset opplæring innenfor rammen av hjemmeskolen og det faktum at segregerte alternative tiltak bør være et tilbud for færrest mulig elever. Ordinære skoler skal ha kompetanse til å ta seg av elever med utfordrende atferd. c) Prosjektgruppen anbefaler som sagt tre grupper på det alternative skoletilbudet hvor elevene og foresatte søker seg inn på ønsket tilbud. Tredelingen vil romme to faste grupper med noe ulikt innhold i det praktisk-pedagogiske tilbudet estimert til 12 plasser. En gruppe består av deltidselever som kan være på tilbudet i kortere perioder estimert til 2 dager pr. uke i 10 uker og som vil delta i et praktisk-pedagogisk tilbud organisert av det alternative tiltaket. Disse elevene skal ha fagopplæring ved hjemskolen og skal ikke ha utplassering når de deltar i det alternative tiltaket. d) Det praktisk-pedagogiske tilbudet til elevene med heltidsplass organiseres som i dag (med et mangfold av tiltak som også inkluderer utplassering) og skal omhandles i elevens individuelle opplæringsplan. For deltidselevene utarbeides det et organisert praktisk-pedagogisk opplegg som skal fungere som et forebyggende og utviklende tiltak. Alle praktisk-pedagogiske tiltak må ha som målsetning at det skal være motiverende, utviklende og på sikt relevant med tanke på senere skolegang og yrkeskarriere. Prosjektgruppen anbefaler også at det tenkes helhetlig rundt disse elevene. Flere av elevene har tiltak i regi av flere hjelpeinstanser. Gruppen ønsker å utfordre Område Levekår og barnevernstjenesten med å tenke gode forebyggende tiltak i forlengelsen av skoletilbudet slik man nå bl.a. har gjort for noen ungdommer ved Kjeller n. Representant fra Verkstedvegen ser ikke behov for endringer av tiltaket da man kan vise til gode resultater slik tiltaket er organisert i dag. Ski For prosjektgruppa Arnfinn Almås Virksomhetsleder Ski PPT Anne Line Holen Rådgiver Ski PPT 6

6 DEL 2 Kapittel 1 Kort om samarbeidsrutiner Samhandling mellom skole hjem PPT og eventuelt andre samarbeidspartnere i Ski kommune er basert på et langt og til dels godt innarbeidet samarbeid. Det er naturlig nok utfordringer i samarbeidet når flere samarbeidspartnere arbeider rundt en elev / en familie, men det arbeides til enhver tid for at dette samarbeidet skal være best mulig for den det gjelder, samtidig som det skal være likeverdig, hensiktsmessig og effektivt. Fase 1; på skolenivå (samarbeid skole-hjem) Skolene i Ski har et utstrakt samarbeid med elever og foresatte bl.a. ved hjelp av halvårlige utviklingssamtaler og ytterligere samarbeid dersom det er ønskelig fra forsatte eller skole. Her oppsummeres faglig og sosial utvikling (faglig utbytte evaluert ved vurderinger av den enkelte lærer, men også ved hjelp av kommunal standard for kartlegging). Samarbeidet tiltar naturlig nok når elever, foresatte og skoler opplever vansker, eller nå elever i større grad utfordrer systemet. Her har bl.a. kommunen utarbeidet administrativ retningslinje (AR 3/1.9) som skal benyttes når ansatte i kommunen (her; ansatte i skolen) er bekymret for en elevs utvikling. Skolen kan da, etter samtykke fra foresatte, innkalle aktuelle instanser som vurderes å kunne bistå eleven og skolen, og alle samarbeidspartnere plikter å stille på 14 dagers varsel, samt stille på oppfølgingsmøte / evalueringsmøte åtte uker etter dette. Skolene arbeider internt (i samarbeid med foresatte) for å søke elevens utfordringer løst. Det være seg tiltak som både skole og foresatte naturligvis har ansvar for å søke løst. Eleven skal også tas med på råd. Eleven kan på dette nivået drøftes anonymt med kommunale hjelpetiltak som Helsestasjon, Hjelper n, PPT eller Barnevern. I samarbeid med foresatte drøftes situasjonen og man avtaler evt. samarbeidsmøter med andre instanser. Aktuelle tiltak kan eksempelvis være ytterligere samarbeidsmøter, informasjon til foreldre (logg), aktuelle tilretteleggingstiltak / systemtiltak (tilrettelagt kurs i norsk, matematikk eller engelsk), mestringsgrupper, elevsamtaler, utplassering i bedrift og / eller ytterligere oppfølging ut ifra vanskeområde fra foresatte sin side. Fase 2; samarbeid med andre instanser Dersom elevens vansker ikke avtar, eller kanskje eskalerer, drøfter skolen henvisning til aktuelle hjelpetiltak med foresatte (foresatte må alltid samtykke). Dersom foresatte ikke samtykker bør dette dokumenteres og ved ytterligere eskalering bør skolen vurdere å melde til barnevernet (dersom man vurderer at foresatte motsetter seg nødvendig hjelp overfor eleven). Aktuelle hjelpetiltak jobber naturlig nok noe forskjellig; Helsestasjon og Hjelper n har samtaler / veileder elev og / eller foresatte (i tillegg til at helsesøster jobber opp i mot helse / psykisk helse). PPT vurderer (utreder og tilrår) mulige behov for spesialpedagogiske tiltak og samarbeider med skolene i forhold til kompetanseheving og organisasjonsutvikling for å legge forholdene bedre til rette for barn med spesielle behov. Etter vurdering skal skolene forsøke å igangsette anbefalte tilretteleggingstiltak, eller spesialundervisning etter enkeltvedtak. Ved anbefaling av spesialundervisning utarbeider skolen deretter individuell opplæringsplan; her skal det fokuseres på realistiske kompetansemål i læreplanen, men andre alternative tiltak kan også anbefales. Dersom eleven ikke anbefales spesialpedagogiske tiltak anbefaler PPT tiltak skolen vurderes å kunne mestre innenfor det ordinære opplæringstilbudet; dette kan også være mer alternative tiltak dersom skolen har mulighet til dette innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Barnevernet undersøker alle meldinger og anbefaler tiltak dersom det vurderes nødvendig. De kan anbefale både frivillige og ikke-frivillige tiltak overfor barn og foresatte. 7

7 Fase 3; vurdering av inntak på alternative skoler Dersom elevens vansker fortsatt ikke avtar eller eskalerer har skolen samarbeidsmøter med foresatte og aktuelle hjelpetiltak. Her kan inntak på smågruppetiltak drøftes. En kan avtale besøk før foresatte og elev vurderer søknad. Søknad går til rektor på hjemmeskolen som skriver sin anbefaling, før saken skal vurderes av PPT. Inntak vurderes av inntaksnemnda for smågruppetiltakene. 8

8 Kapittel 2 Oppsummering av elevundersøkelsen (telefonintervju av 14 tidligere elever ved Verkstedvegen skole) PPT valgte ut 25 tidligere elever (et par stykker fra de fleste skoleår) som tiltaket har hatt ansvar for å komme i kontakt med å intervju ut ifra følgende spørsmål; 1. Fullførte du grunnskoletilbudet? 2. Fullførte du videregående skoletilbud? 3. Førte grunnskole- og videregående skoletilbud til videre skolegang? 4. Førte grunnskole- og videregående skoletilbud til senere yrkesaktiv karriere, og hva gjør du pr. i dag? 5. Kommentarer / innspill fra informanter med tanke på: - Hva var positivt med alternativt skoletilbud? - Hva var utfordrende med alternativt skoletilbud? - Andre eventuelle kommentarer / innspill? Oppsummering av elevundersøkelsen PPT valgte ut 25 tidligere elever som ble forsøkt kontaktet. Verkstedvegen skole fikk kontakt med 14 av disse, og av tidshensyn ble det valgt å avslutte undersøkelsen. Under er elevundersøkelsen oppsummert: Spørsmål Ja Nei 1. Fullførte du 10. klasse? Fullførte du videregående skole? Har du mer utdanning? Bruker du utdanninga i arbeidet? 11 3 Dette viser at av de 14 tidligere elevene fullførte alle Verkstedvegen skole. Alle 14 søkte seg inn på videregående. Av disse fullført 10 av disse elevene minimum 3 år i videregående skole. Alle de fire som ikke fullførte videregående skole, fullførte VG1 (tidligere grunnkurs). 6 av 14 har ytterligere utdanning og 11 vurderer at de benytter kunnskap fra Verkstedvegen skole og videregående skole i senere arbeidsliv. De fleste tidligere elevene jobber innenfor mer praktiske yker; mekanikere, bygg & anlegg, maskinførere e.l. I og med at undersøkelsen består av relativt få elever velger prosjektgruppen å ikke gå mer konkret inn på hver enkelt besvarelse. Kommentarer / innspill fra informanter Hva var positivt med alternativ skole? 1. Ja, alt. Verksted, skikkelig mat til lunsj, lærte mye. Jeg ble mye roligere fordi lærerne var sammen med meg og støttet meg når jeg klikket. 2. Lærte mer på Verkstedvegen. Trivdes bedre her enn på andre skoler 3. Jævlig bra. Lærte mye, både skolefag og hvordan vi kan leve sammen på en skikkelig måte. Trengte ikke være så tøff her, selv om det ikke ville vært noe problem, men det er jo ikke slik vi skal være sammen. 4. Jeg lærte noe i forhold til andre steder. Fikk mer hjelp, hadde tid til meg. Skolen passer veldig bra for en mekkeinteressert gutt. Jeg fikk gå et år ekstra på Verkstedvegen. 5. Ja, eller hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Lærerne og tryggheten på skolen. 6. Ja, fikk de tre årene til å gå fort. Mye morsommere enn vanlig skole. 7. Friere tøyler. Ble mer hørt. Bra skole, fint for en som var drittlei. 8. Ja, alt 9. Alt var positivt med skolen. Tenker på skolen ofte. 10. Alt var bra. Fint forhold mellom elever og lærere. 11. Moped, trial, motorsport, engelskundervisningen. Jeg hadde ikke klart meg uten Verkstedvegen 12. Fikk støtte av mennesker jeg stoler på. De bygde meg opp i stedet for andre som ikke skjønte hvordan jeg hadde det på skolen. Jeg fikk moralsk støtte, og de lærte meg mye. De var gode, trygge mennesker, og jeg gledet meg til å gå på skolen. Det var noe nytt for 9

9 meg. På barneskolen var alle redd meg bare fordi jeg var så stor. Det var aldri noe trøbbel på Verkstedvegen. Fikk gode karakterer, best i matte. Fikk stort sett 5-ere og 6- ere på videregående. 13. Alt var positivt. Skolen hadde de beste lærerne jeg har hatt. Bedre enn andre skoler. Uten Verkstedvegen ville jeg aldri fullført grunnskolen. Denne skolen glemmer jeg aldri. 14. Kjemien mellom lærere og elever var spesielt god. Stabile, gode lærere, stabilt god tone. Lærerne var voksne som brydde seg og som vi elevene kunne stole på. De brydde seg om det som var viktig og overså bagateller. Det gikk bra med karakterene også. Forbedret gjennomsnittskarakteren fra 2,5 til 4,5. Hva var utfordrende med alternativt skoletilbud? 1. Alt er bra. Bare gode minner 2. Ingen ting 3. Alt er bra 4. Ingenting 5. Fikk alle faglige utfordringer jeg tålte, og konsekvenser for dårlig oppførsel 6. Lærte masse 7. Ingenting 8. Nei Ingenting var vanskelig 11. Var utrygg i førsten, men det ble bra siden. 12. Jeg er litt usosial, og det var fint med et lite miljø, men jeg fikk lite kontakt med gamle kjente 13. Nei 14. Ingenting var vanskelig lenger når jeg fikk gå på Verkstedvegen Andre eventuelle kommentarer? 1. Verdens beste skole 2. Kom fort inn i et bra miljø på Verkstedvegen 3. Veldig fornøyd 4. Hadde ikke klart meg så bra hvis jeg ikke hadde fått gå på Verkstedvegen 5. Hadde det ikke vært for Verkstedvegen, så hadde jeg aldri fullført noe skole, eller stolt på noe menneske 6. Bra at det er en annerledes skole 7. Bra lærere. Fint miljø 8. Nei, egentlig ikke. 9. Har fått interesse for motorsport, bil og lignende ellers Det burde vært flere slike skoler. Denne skolen reddet livet mitt 12. Fortsett å drive skolen som da jeg gikk der. Jeg var på besøk for et par år siden. Jeg syns flere elever var uhøflige. Det var ikke vi. Jeg husker godt et motto vi hadde. Vi kan ikke bare ha det gøy, vi må ha det litt moro også. Takk for en fin skoletid. Jeg fikk gå over tre år på Verkstedvegen 13. Burde vært flere slike skoler. 14. Et godt team. Alle drar lasset sammen. Godt samhold. Godt humør. Ikke noe fravær. Positivt med drosje til skolen Kort oppsummering Undersøkelsen viser at stort sett alle elever har satt pris på tilbudet ved Verkstedvegen skole. Det fokuseres på trivsel, gode relasjoner, trygghet, selvtillit, tilpasset opplæring med god veiledning og en praktisk tilrettelegging. Alle som ble intervjuet fullførte grunnskolen og 10 av 14 fullførte også videregående opplæring. 10

10 Kapittel 3 Utrede og vurdere alternative opplæringstiltak Lovverk Tiltaket skal naturligvis følge Opplæringslova med alle dens bestemmelser. Et viktig kapittel blir naturligvis kap. 5 som omhandler spesialundervisning. Forvaltningsloven skal også følges mht forsvarlig saksbehandling. Kommunalt årshjul må følges med tanke på eksempelvis IOP og halvårsrapportering. Tiltaket må utarbeide vurderingskriterier for de fag som det gis opplæring i her kan skolen samarbeide med ungdomsskolene i kommunen. Det må gis opplæring i de fem kjernefagene; norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag, og i tillegg opplæring i bruk av IKT. For all fagopplæring må man ta utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene som læreplanen fokuserer på. Karakterene må våre realistiske og likeverdige. For elever som ikke har utbytte av vurdering med karakter kan foresatte naturligvis søke om karakterfritak for deres barn, etter sakkyndig vurdering fra PPT jf. Forskrift til Opplæringslova Forsvarlige arkivrutiner og behandling av elevmapper skal følge lovverk og kommunale retningslinjer. Prosjektgruppen anbefaler at tiltaket oppbevarer elevmapper så lenge eleven går ved skolen, men rydder elevmappen og overleverer denne til hjemskolen når eleven har sluttet i tiltaket. For alternative aktiviteter kan det naturligvis også gis karakterer, men de må baseres på de kompetansemål som skolen jobber opp i mot i det aktuelle faget (eksempelvis kroppsøving, mat og helse, RLE e.l.). For andre alternative- og prosjektbaserte aktiviteter utarbeides det målsetning og evaluering ved hjelp av elevens individuelle opplæringsplan her har prosjektgruppen utarbeidet en egen IOP-mal for skolen. Dette tilsier at alle fag, og alle alternative- og prosjektbaserte aktiviteter må omhandles i IOP. Det bør vurderes at elever som går fra full plass ved Verkstedvegen skole får en attest som vurdering av deltakelse på de mer praktiskpedagogiske aktivitetene. Dette vil være hensiktsmessig med tanke på overgang til videregående skole hvor det søkes inntak på særskilt prioritert programfag jf. Opplæringslova 3-1 og Forskrift til Opplæringslova Prosjektgruppen har utarbeidet en pedagogisk rapport som tiltaket skal skrive forut for at PPT skal utarbeide sakkyndig vurdering med tanke på inntak på særskilt prioritert utdanningsprogram. Tiltaket må også utarbeide ordens- og samværsreglement basert på kommunalt vedtatt ordensreglement for grunnskolen jf. vedtak i TU Elever skal møte de samme forventninger til oppførsel, med positive tilbakemeldinger der det er aktuelt og negative sanksjoner når det er påkrevd. Det vurderes ikke hensiktsmessig å slakke på kravene selv om man går i et alternativt opplegg. Også elever i alternative opplæringstiltak skal følge Norges Lover når de når strafferettslig alder. System for tilsyn, vurdering og kvalitetsutvikling Ved evaluering og rullering av System for tilsyn, vurdering og kvalitetsutvikling anbefales det at smågruppetiltaket trekkes mer inn i dette dokumentet. Prosjektgruppen er samstemt med tanke på at alle elever tiltaket skal benytte kommunal standard for kartlegging der eleven har utbytte av dette. Dette kan PPT vurdere når det utarbeides sakkyndig vurdering i tilknytning til søknad. Der elever som er kartlagt regelmessig av hjemskolen, skal tiltaket videreføre dette. Tilbakemeldinger gis i utviklingssamtaler og i halvårsrapportering. Kartleggingsresultater skal innrapporteres til kommunalt hold, men anbefales ikke å presenteres i politisk sak på grunn av det er for få elever. Elevkriterier for inntak fast heltidsplass Prosjektgruppen er enstemmig med tanke på kriterier for inntak til smågruppetiltaket. Kriterier for inntak sammenfattes i følgende punkter; elever skal være henvist PPT 11

11 elever skal ha blitt tilbudt tilretteleggingstiltak og / eller spesialundervisning over en viss tid og med en viss intensivitet og dette vurderes av avleverende skole og ikke gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud elever skal ha sammensatte sosiale vansker og vurderes og ikke ha tilfredsstillende utbytte av ordinært skoletilbud med ordinære tilretteleggingstiltak og / eller spesialundervisning av PPT elever skal være i alderen år, men ved særskilte tilfeller kan elever tas inn dersom de har fylt 12 år (i løpet av 7.trinn) elever skal ikke ha store generelle lærevansker, eller være diagnostisert lett psykisk utviklingshemmet elever kan også plasseres på skolen som følge av enkeltvedtak knyttet til avsnitt i Opplæringslova Elevkriterier for inntak deltidsplass (se kap. 5 for beskrivelse av deltidsplass) elever trenger ikke nødvendigvis være henvist PPT elever som søkes inn skal ha blitt tilbudt tilretteleggingstiltak og / eller spesialundervisning, men deltidsoppholdet vurderes å kunne forebygge tiltakende vansker for eleven elever skal ikke ha store generelle lærevansker Prosedyrer ved opptak for fast heltidsplass Prosjektgruppen er enstemmig med tanke på prosedyrer ved inntak til tiltaket. Med hensyn til søknad og opptak anbefales følgende; søknadsfrist settes til 15.februar eleven må sammen med foresatte søke rektor ved hjemmeskolen rektor ved hjemmeskolen skriver egen anbefaling og ber PPT om sakkyndig vurdering ved elevens fagperson. Dersom innsøkende skole anbefaler at flere elever fra samme skole skal begynne ved tiltaket må skolen innstille elevene i en rangert rekkefølge fagperson i PPT må ferdigstille sakkyndig vurdering før 15.mars med eventuell anbefaling av tiltaket, men også en vurdering av hva eleven har behov for av tiltak på hjemmeskolen inntaksnemd avholder inntaksmøte før 1.april inntaksnemd innstiller elever til inntak i rangert rekkefølge ut ifra PPTs vurdering med bakgrunn i at skolen har plass til 12 elever jf. skolens vedtekter fagleder ved tiltaket sender tilbudsbrev inkl. samtykke til igangsetting av spesialundervisning til elev og foresatte innen 15.mai med svarfrist 1.juni rektor ved avleverende skole fatter enkeltvedtak om bytte av skole rektor for skolen som tiltaket er lagt inn under fatter enkeltvedtak om spesialundervisning tiltaket utarbeider individuell opplæringsplan på bakgrunn av sakkyndig vurdering og enkeltvedtak Ved salg av elevplasser er det hjemkommunens PPT som skriver sakkyndig vurdering som behandles på ordinært inntaksmøte hvor samme prosedyre mht enkeltvedtak anbefales. Det vil si at avleverende skole i hjemkommunen fatter enkeltvedtak om skoleplass ved annen skole, mens rektor for tiltaket i Ski fatter enkeltvedtak om spesialundervisning. Etter at bostedskommunen har fattet enkeltvedtak om skoleplass skal eleven henvises til Ski PPT jf i Opplæringslova. Etter oppstart har tiltaket i samarbeid med elev, foresatte, PPT og andre sentrale samarbeidspartnere rundt eleven og foresatte ansvar for å vurdere skoletilbudet. Eleven har skoleplass ved tiltaket inntil ny sakkyndig vurdering tilsier noe annet som et forsvarlig tilbud (inntil ny sakkyndig vurdering foreligger). Inntaksnemnda anbefales å bestå av; skolefaglig spesialrådgiver virksomhetsleder PPT rådgiver PPT (som er PPTs kontaktperson opp i mot tiltaket) fagleder / inspektør ved tiltaket 12

12 Prosjektgruppen har utarbeidet nye søknadsskjemaer. Del 1 er søknad fra foresatte og elev som også skal inneholde en kort beskrivelse av hvilke tiltak som er prøvd ut. Del 2 av søknaden er anbefalingen fra rektor og skal også inneholde oppsummering av utprøvde tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet og / eller spesialundervisning. For å få til dette må både innsøkende skole og PPT forsøke å levere en liste til inntaksnemnda hvor elevene settes opp i prioritert rekkefølge. Dersom en elev ikke anbefales plass av inntaksnemnda må dette grunngis i at det ikke er plass ved tiltaket. Derfor må skolens vedtekter være konkret på antall elever både i forhold til faste plasser og deltidsplasser. Prosedyrer ved opptak deltidsplass (se kap. 5 for beskrivelse av deltidsplass) Elever som søker seg inn til deltidsplass i samråd med foresatte og skole, skal fortsatt være innskrevet ved hjemskolen. For elever med deltidsopphold er det ikke nødvendig med enkeltvedtak og avtaler gjøres mellom rektorene ved avleverende skoler og fagleder / inspektør av tiltaket. Tiltaket beskriver deltidsoppholdet i en kort oppsummeringsrapport, eller for elever som har spesialundervisning kan tiltaket skisseres av hjemskolen i elevens IOP. Dersom det er for stor søknad til disse gruppene innkaller leder av tiltaket inntaksnemnda til inntaksmøte for å avgjøre opptak. Deltidstilbudet er tenkt som et praktisk rettet opplæringstilbud som vil kunne forebygge ytterligere skjevutvikling eks. forhindre fravær og senere skolevegring. Hjemskolen har ansvar for all faglig opplæring, mens tilbud ved tiltaket er tenkt som et tiltak som kan motivere for videre skolegang, som en motivasjon for ha gjort en positiv egeninnsats for bedre skolegang eller som en pustepause i en begynnende skjevutvikling. Det er også viktig at alle skoler forsøker å tilrettelegge for praktiske aktiviteter; dette kan være turdager, elevbedrifter, assistent (feltarbeider) på småskoletrinn, utplassering e.l. Prosjektgruppen har ikke drøftet salg av deltidsplasser da dette vurderes å ikke være hensiktsmessig og / eller realistisk. 13

13 Kapittel 4 Organisering av alternative opplæringstiltak Kort historikk I 1993 avgjorde kommunestyret i Ski opprettelsen av et alternativt opplæringstilbud. Daværende skolesjef Jarl Johansen, spesialrådgiver Gunnar Kvikne og daværende leder for PPT, Ole Ivar Brørs gikk i spissen for tiltaket, som fikk status som prosjekt de første tre årene. Tiltaket fikk veiledning fra Lillegården kompetansesenter. Årsaken til opprettelsen av tiltaket var bl.a. å kunne gi et lokalt tilbud til to elever som fikk sin skolegang på Brusetkollen, som er en internatskole med de ulempene 12 år gamle gutter opplever med å bo borte fra hjemmet. Skolegangen på Brusetkollen kostet kr per år i 1993, så et lokalt tilbud hadde også økonomiske fordeler. Det alternative opplæringstilbudet startet med fem elever, hvorav en til hadde bakgrunn fra Brusetkollen, en stab på fire og et driftsbudsjett på kr. Uegnete lokaler i halve første etasje på Kontra som var under restaurering ble erstattet med flotte Gamle Kontra ved Ski kirke, som musikkskolen flyttet fra. Gamle Kontra ble solgt i 1995, og det alternative skoletilbudet flyttet til nåværende adresse med 10 elever og fem ansatte. Da Ski startet sitt alternativ opplæringstilbud, fantes flere tilsvarende tiltak i Norge. Ski kommune tok mål av seg til å lage en god skole tilpasset elever som ønsket og trengte et annet tilbud enn det den ordinære skolen kunne gi, og oppsøkte flere alternative tiltak i Akershus og Østfold før man begynte å stake ut egen kurs. Forut for skoleåret 2008/2009 var det for mange søkere til Verkstedvegen skole. Som et prosjekt ble derfor Siggerud alternative skole startet opp. Det ble ansatt en lærer og en assistent og fire elever ble anbefalt inntak. Forut for neste skoleår ble staben økt og det ble anbefalt plass til 7-8 elever. Pr. i dag har Siggerud alternative skole 7 elever og 4 ansatte (to lærer og to assistenter). I dag har Verkstedvegen skole 11 elever og 4,75 stillinger. I nasjonal sammenheng er skolen blant de største av de som gir heltidstilbud til elevene. Gjennomsnittlig har slike smågruppetiltak 6-7 elever. Verkstedvegen skole har hatt opptil 12 elever. De ansatte vurderer at det er krevende når det er 12 elever tilstede ved skolen. Organiseringsform Prosjektgruppen har drøftet om Ski kommune har mulighet til å videreutvikle to alternative skoler og om kommunen fortsatt skal satse på å ha to alternativer. Hvor mange elever må man erfaringsvis organisere et slikt tiltak for? Hvor stort ønsker man at et slikt tiltak skal være? Prosjektgruppen ønsker at bruken av slike tiltak ikke skal bli vanlig. På mange måter bør det være en målsetning om å holde elevantallet i alternative tiltak på et minimum. En bør også jobbe for at elever ikke sloss seg inn på et slikt tiltak. En har erfaring med at elever har skapt mye vansker ved hjemskolen for å få plass ved alternative skoler. Ved å være i forkant ved å tilby deltidsopphold ved tiltaket som da vil nå flere elever har man større mulighet for å benytte et alternativt tilbud som en forebyggende tiltak. Som du heller må oppføre deg inn på, for å si det litt banalt. Sentrale spørsmål er som sagt om Ski kommune har behov for to tiltak? Vil ikke ikke to tiltak lett kunne bli konkurrenter? Vil ikke et tiltak være mer robust? Vil ikke et tiltak bli mer enhetlig og likeverdig? Eller er det mulige med et omorganisert fellestiltak som organiseres slik at det kan ivareta flere elever? Prosjektgruppen anbefaler at alternative tiltak organiseres inn under en annen skole. Det har vært utfordrende å komme fram til hvilken skole dette skal være. Alle skoler med ungdomsskoler har vært drøftet, og rektor for Voksenopplæringen har også blitt drøftet som mulig ny rektor. Alle rektorene opplever at det er store utfordringer og vurderer ut ifra kapasitetsmessige hensyn at de ikke får fulgt opp tiltaket slik de ønsker spesielt dersom det etter dette prosjektet blir mye arbeid med omorganiseringer og videre faglig utvikling, som krever stor grad av tilstedeværelse og deltakelse. 14

14 Prosjektgruppen vurderer allikevel at en rektor ved en av de fire skolene er den mest hensiktsmessige organiseringsformen. Definerer man lønnsbudsjett, personalansvar, overoppsyn med planarbeid og enkeltvedtak omkring spesialundervisning som rektoransvar, mens daglig drift, driftsbudsjett, oppfølging av spesial- og sosialpedagogisk arbeid og MAS og LØS til fagleder vil det muligens være mulig å finne en rektor som tar på seg ansvaret. Prosjektgruppen har også drøftet en annen mulig organiseringsform ved at tiltaket organiseres inn under alle skoler som har ungdomsskole, men at en rektor ved en av disse skolene fungerer som rektor på åremål eksempelvis for tre år om gangen. Dette stiller store krav til den enkelte rektor og det stilles store krav til den daglige faglige ledelsen av tiltaket. Fordelene med denne organiseringsformen er: spredning av kompetanse og kjennskap til tiltaket fordeling og spredning av ansvar den skole med rektoransvar bør i aktuell tre-årsperiode kunne samarbeide tettere faglig med tanke på problemstillinger i forhold til denne elevgruppen Noen ulemper kan være: ansvaret smuldres opp stort ansvar på fagleder av tiltaket upersonlig for ansatte ved tiltaket Ledelsesform Med rektor delegert til hver enkelt skole med ungdomstrinn for 3 år om gangen, eller rektor fra en skole med ungdomsstrinn i Ski stilles det som sagt store krav til daglig drift av tiltaket. Prosjektgruppen anbefaler derfor at tiltaket organiseres med egen inspektør / fagleder som idag. Fagleder / inspektør har ansvar for daglig drift. Det vil si; - systemisk planarbeid for tiltaket - individuelt planarbeid for den enkelte elev i samarbeid med de ansatte - kompetanseplan for tiltaket (som innlemmes virksomhetens egne kompetanseplan) - inntak - driftsbudsjett - attestasjon - MAS - LØS Rektor ved aktuell skole har ansvar for; - lønnsbudsjett - innlemme tiltaket i skolens virksomhetsplan og kompetanseplan - ansvar for vedtak om spesialundervisning - anvisning - skrive under vitnemål for elevene i tiltaket Lokalisering For Verkstedvegen skole leier Ski kommune pr. i dag lokaler. Pr er leien på omtrent kroner i året. Dette vurderes som dyrt, uten at prosjektgruppen har god oversikt over leiemarkedet i Ski. Kvadratmeterprisen sies å være noe høyere enn det som er vanlig for tilsvarende lokaler i Ski. Lokalene vurderes som hensiktsmessige og beliggenheten er også forholdsvis grei, selv om det er vanskelig å komme seg dit for elevene (spesielt for gjesteelevene). De fleste elevene tar toget til Ski og går oppover til Verkstedvegen. SAS har tilhold i kommunale lokaler på Siggerud. Elevene på SAS er anbefalt skyss, men dette må revurderes med tanke på kommunestyrevedtak Husleien på Verkstedvegen tilsvarer nærmere en lærestilling. Prosjekgruppen har invitert Arnold Bjerke ved Eiendomsavdelingen med tanke på en drøfting av andre relevante lokaler som Ski kommune disponerer, eller kjenner til, som ikke koster like mye. Forut for innlevering av 15

15 prosjektrapporten har ikke gruppen mottatt tilbakemeldinger, men dette kan leveres i eget notat dersom Eiendomsavdelingen kommer opp med alternativer. Økonomiske forhold inkl. salg av skoleplasser Prosjektgruppen anbefaler at tiltaket fullfinansieres. Se kapittel 5 og avsnitt om bemanning og økonomi for konkrete anbefalinger. Tiltaket bør organiseres med egen inspektør som i dag. Med tanke på tidligere avtaler i Follo-kommunene om byttetjenester / salg av tjenester. Ved å fullfinansiere tilbudet vil tilbudet som sagt bli robust og enhetlig fra år til år. Når nabokommuner har gode søkere vurderes disse på lik linje med søkere fra Ski kommune. Inntekter anbefaler prosjektgruppen da går til reservepotten som driftes av skolefaglig spesialrådgiver Lønnsbudsjett anbefales lagt til den skolen tiltaket organiseres under. Inspektør ved tiltaket disponerer driftsbudsjett. Tiltaket bør ha en god nok bemanning.minimum fire ansatte bør som i dag naturligvis ha lærerutdanning, erfaring fra lignende arbeid og ønske om å jobbe med denne elevgruppen. Resterende bør ha erfaring fra lignende arbeid, men det bør være fleksibilitet med tanke på utdannings- og yrkesbakgrunn. Det er viktig at ansatte i tiltaket er praktikere som tilfører tiltaket nødvendig hensiktsmessig praksiskompetanse og som gir elevene nyttig praktisk erfaring både på kort og lang sikt. Prosjektgruppen anbefaler som sagt at tiltaket fullfinansieres. Dette medfører også at avleverende skoler i Ski kommune ikke betaler for at en elev skal få skoleplass ved tiltaket. Elever som søkes inn på tiltaket har oftest spesialundervisning (gjerne stort omfang). Skolene som avleverer elever til tiltaket drøfter med skolefaglig spesialrådgiver, om hele eller deler av ressursen til spesialundervisning for den enkelte elev, går tilbake til reservepotten til. Dette vil være avhengig av hvordan elevens spesialpedagogiske ressurs er organisert. 16

16 Kapittel 5 Organisering av alternative opplæringstiltak For å ha alternativer å drøfte ut ifra ble det utarbeidet ulike scenarioer for hvordan Verkstedvegen og Siggerud alternative skole bør organiseres. Verkstedvegen skole har eksistert i 16 år, mens Siggerud alternative skoler er inne i sitt andre skoleår. Scenario 1 Tiltakene fortsetter slik de er i dag (lokalisert på to steder) med egen faglig ledelse av hvert tiltak og organisasjonsmessig lagt under to ungdomsskoler Scenario 2 Tiltakene fortsetter slik de er i dag (lokalisert på to steder) med egen faglig ledelse av hvert tiltak med egen felles rektor Scenario 3 Tiltakene fortsetter slik de er i dag (lokalisert på to steder) med felles faglig ledelse og organisasjonsmessig lagt under en ungdomsskole Scenario 4 Tiltakene slås sammen til et tiltak (lokaliser på et sted) som utvides noe (slik elevsituasjonen er pr. i dag), med egen faglig ledelse, har fortsatt egne lokaler og er organisasjonsmessig lagt under en annen skole Scenario 5 Tiltakene slås sammen til et tiltak som utvides noe (slik elevsituasjonen er pr. i dag), med egen faglig ledelse og legges til egnet skole som har plass til en slik underavdeling og er organisasjonsmessig lagt under denne skolen Scenario 6 Tiltakene slås sammen til et tiltak som utvides noe (slik elevsituasjonen er pr. i dag) med egen faglig ledelse, hvor ingen elever har fulltidsplasser, og tiltaket legges til egnet skole som har plass til en slik avdeling Scenario 7 Tiltakene slås sammen til et tiltak som utvides noe (slik elevsituasjonen er pr. i dag) med egen faglig ledelse, men hvor ingen elever har fulltidsplasser, og tiltaket har fortsatt egne lokaler på annet sted enn ordinær skole Scenario 8 Begge tiltakene legges ned og hver enkelt skole får ansvar for å lage egne alternative tiltak, eller samarbeide om et fellestiltak Flere alternativer ble raskt sett på som lite ønskelig. Prosjektgruppen ser behov for at det finnes tiltak i regi av skoleverket i Ski kommune som er organisert vekk fra ordinær skole. Det ble også problematisert at det pr. i dag er to tiltak som kan samarbeide, men som på mange måter blir ulike, og i verste fall konkurrerer om elever, ansatte og andre ressurser. Verkstedvegen skole har i løpet av 16 år bygget opp mye kompetanse og har mye utstyr som SAS pr. i dag ikke har. Dette kan man bygge opp, men det vurderes som lite realistisk at man skal få til det med dagens økonomiske situasjon i Ski kommune. Det vurderes å være behov for alternative tiltak, men det trekkes fram at dette må være robust, det må være likeverdig og det må være et godt fagmiljø for de ansatte i tiltaket. Et alternativ som har vært drøftet inngående er en kombinasjon av scenario 4 og 7. Prosjektgruppen ser behov for en avdeling med inntil 12 faste elevplasser, men dette vil jo variere fra år til år, og deltidselever som har to dager ved tiltaket i en tre måneders perioden (inntil 10 uker). Da kan denne avdelingen ha inntil tre slike elevgrupper pr. skoleår og man vil kunne tilby 17

17 dette for inntil 18 elever pr. skoleår. Har avdelingen to grupper pr. uke (fortsatt to dager pr. uke og inntil 10 uker) vil avdelingen ha kapasitet til inntil 36 elever. Tiltaket bør ha ansvar for alle ansatte som skal ha ansvar for disse tre avdelingene. De tre avdelingene anbefales å bestå av; - to avdelinger med noe ulikt innhold som består av elever med heltidsplass i tiltaket - en avdeling som består av elever som ikke har fast plass ved tiltaket, men som deltar i praktiske aktiviteter to dager pr. uke i en 10 ukers periode Elev og foresatte søker ønsket alternativ på eget søknadsskjema, med anbefaling fra rektor og etter sakkyndig vurdering fra PPT, vil eleven kunne bli anbefalt plass. Er det ikke plass på et alternativ kan eleven evt. tilbys plass på annet alternativ dersom det er ønskelig. En skisse av tiltaket, som gruppen har hatt som utgangspunkt, ser slik ut, men det er naturlig nok nødvendig å jobbe langt mer grundig med praktisk planlegging og gjennomføring av dette; Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Opplæring i kjernefagene Praktisk fokus; - norsk - motor / verksted - matematikk - trial - engelsk - vedlikehold - samfunnsfag - naturfag Opplæring i kjernefagene - norsk - matematikk - engelsk - samfunnsfag - naturfag Praktisk fokus - motor / verksted - trial Praktisk fokus - friluftsliv - lavvo - jakt og fiske Sosial ferdighetstrening - sosial mestring - sosiale ferdigheter - positiv samhandling Sosial ferdighetstrening - sosial mestring - sosiale ferdigheter - positiv samhandling Praktisk fokus; - friluftsliv - lavvo - jakt og fiske Utplassering i bedrift 1-2 dager pr. uke Utplassering i bedrift 1-2 dager pr. uke Prosjektgruppen ser at dette stiller store krav til organisering og ledelse. Det er utfordrende å ha samle en stor gruppe elever med ulike vansker. Organiseringen må tilstrebe fortsatt smågrupper og derfor er det foreslått at man organiserer tiltaket i tre grupper som for det meste har sitt opplæringstilbud atskilt fra hverandre. Det vil si at man må legge de ulike aktivitetene til ulike dager. Er det ene gruppen på trialkjøring har den andre gruppen opplæring i kjernefagene. Er den ene gruppen ved lavvoen i skogen er den andre gruppen på skolen og har undervisning. Da vil man kunne unngå å være mer enn 12 elever om gangen på samme sted. Fleksibel bruk av utplasseringsdagene for heltidselevene vil også gi muligheter for en hensiktsmessig organisering. Ufordringer vil være organisering av deltidsgruppen. Disse elevene har deltidsplass og er fortsatt elever ved hjemmeskolen. Denne gruppen anbefales å ha tilbudet for inntil ti uker om gangen. Slik vil man kunne nå elever som står i fare for å utvikle lav motivasjon, problematferd, skolevegring e.l. Dette tilbudet er tenkt å forebygge ytterligere vansker og være motiverende for videre skolegang. Tiltaket bør være noe man jobber seg inn i og på denne måten være motiverende for fortsatt innsats. Går man på hjemskolen tre dager pr. uke, kan man for den innsatsen motiveres for videre innsats med to dager i det alternative tiltaket. Tiltaket vil da bestå av mindre krevende elever. 18

18 Deltakelse som både heltidselev, og deltidselev, vurderes å være hensiktsmessig med tanke på overgang til videregående skole. For alternativ en og to anbefaler PPT at man søker disse inn på særskilt grunnlag. Det vil si at man ut ifra teoretisk og praktisk tilrettelegging vurderer at disse elevene har behov for et særskilt utdanningsprogram i videregående skole. Ved å vise vedvarende interesse for både skolefagene, de praktiske aktivitetene og utplassering i bedrift er dette elever det er svært hensiktsmessig å søke inn særskilt, og erfaringsmessig viser det seg at elevene også kommer inn på ønsket utdanningsprogram. For å kunne organisere et slikt tiltak er det behov for god bemanning. I grunnbemanningen må det være en inspektør / fagleder som har minimum 50 % nedsatt undervisningstid. Videre bør tiltaket bestå av lærer og andre ansatte med god erfaring, praktiske ferdigheter og personlig egnethet se avsnitt om bemanning og økonomi. Behovet for bemanning vil naturligvis også avhenge av elevgrunnlag og vanskeomfang. For gjesteelever (fra andre kommuner) vil dette vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle med tanke på elevpris. Det er naturlig å tenke seg at det ikke er elevene med de minste vanskene som nabokommuner ønsker å tilby skoleplass i andre kommuner / på alternative tiltak. En ukeplan for tiltaket vil da kunne se slik ut med en deltidsgruppe; Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Alt. 1 Opplæring i kjernefagene Utplassering i bedrift Opplæring i kjernefagene Motor og verksted Opplæring i kjernefagene Alt. 2 Opplæring i Opplæring i Utplassering i Opplæring i Friluftsliv kjernefagene kjernefagene bedrift kjernefagene Alt. 3 Hjemskolen Praktisk aktiviteter Praktiske aktiviteter Hjemskolen Hjemskolen Som sagt er en annen mulighet er å ha 12 faste elever og to grupper på 6 elever som også organiseres slik at man sjelden er flere enn 12 elever tilstede. Det vil si at man har 12 faste elever som er anbefalt å ha sitt undervisningstilbud lagt til tiltaket, mens en kan nå oppimot 36 elever i et mer forebyggende perspektiv. En ukeplan ved en slik organisering kan se slik ut med to deltidsgrupper: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Alt. 1 Utplassering i bedrift Opplæring i kjernefagene Motor og verksted Motor og verksted Opplæring i kjernefagene Alt. 2 Friluftsliv Utplassering i bedrift Friluftsliv Opplæring i kjernefagene Opplæring i kjernefagene Alt. 3 Hjemskolen Hjemskolen Praktiske Praktiske Hjemskolen aktiviteter aktiviteter Alt. 4 Praktiske aktiviteter Praktiske aktiviteter Hjemskolen Hjemskolen Hjemskolen Ved å slå sammen tiltakene vil man få følgende stordriftsfordeler ; - robust tiltak - fleksibilitet dersom fravær blant de ansatte - likeverdig tilbud for elevene når man går i smågruppetiltak - et rikere kompetansemiljø for ansatte - effektiv utnyttelse av økonomiske forutsetninger - bedre mulighet for å bygge opp et repertoar av aktiviteter som gir muligheter for et mangfold av aktiviteter og mange valgmuligheter (en velfylt verktøykasse ) - ikke brenne alle broer ved at man når flere elever og derav kan være mer forebyggende - muligheter for variasjon (elevene kan velge aktiviteter) - muligheter for variasjon for ansatte (benytte ansattes ressurser og interesser) Ved å slå sammen tiltakene ser prosjektgruppen følgende utfordringer: 19

19 - tiltaket blir stort - elevene blir ikke godt kjent når mange elever er innom for kortere perioder - utfordringer med tanke på organisering (flere elever å organisere) - denne elevgruppen har vanskeligheter med å være for mange sammen - noe redusert tilbud for alle (kan være spesielt utfordrende for skolevegrere) o noe mindre tid til praktiske aktiviteter for alle o noe mindre tid til hver enkelt elev - deltidselever vil kunne føle seg utafor - ytterligere faglig fokus vil for noen bli en ekstra utfordring - denne elevgruppen har vansker med variasjon, og vansker med å velge Bemanning og økonomi En slik skissert løsning bør ha en forsvarlig bemanning. Prosjektgruppen anbefaler at man for et slikt tiltak har fire lærere og fire miljøterapeuter / miljøarbeidere / assistenter. Organisering av ansatte bør være fleksibel; dette ut ifra elevsammensetning og type aktivitet. Da vil man ha 4-6 ansatte som kan tilby et forsvarlig opplæringstilbud til 12 faste elever. Videre vil man ha 2-4 ansatte som kan tilby mellom 18 og 36 elever et utviklende og interessant praksistilbud to dager pr. uke i inntil 10 uker. (avhengig av om man velger ett eller to APO-tilbud). Med forbehold om feil presenteres følgende skisse (tallene bør kvalitetssikres av økonomiavdelingen): - fire lærere inkl. inspektør / fagleder tilsier ca fire andre ansatte (miljøterapeuter / miljøarbeidere / assistenter) tilsier ca Det betyr lønnsutgifter på ca Videre bør man ha ca ,- til drift. Dette tilsier et samlet budsjett på ca ,-. Prosjektgruppen anbefaler at lønnsmidler overføres til skolen som har budsjett-, personal- og overordnet faglig ansvar (knytte tiltaket til virksomhetens planarbeid). Driftsmidler disponeres av fagleder / inspektør ved tiltaket som i tillegg har ansvar for konkretisering av virksomhetsplan. Pr. i dag har Verkstedvegen skole og Siggerud alternative skole et samlet budsjett på ca , men Verkstedvegen har vært underbudsjettert og avhengig av salg av elevplasser. Man har erfaringsvis solgt ca. to elevplasser hvert år som tilsier en inntekt på mellom og Det vil si at man innenfor denne rammen kan beholde og videreutvikle tiltaket innenfor dagens økonomiske ramme, og man vil ha et driftsbudsjett som gir muligheter for fortsatt utvikling av praksistilbudet. Prosjektgruppen har utfordret Eiendomsavdelingen med tanke på lokaler i og med at husleien har økt betraktelig de siste årene, men de har ikke kommet opp med egnede lokaler. Videre anbefaler prosjektgruppen fortsatt salg av elevplasser til andre kommuner jf. samarbeidsavtaler mellom Follo-kommunene, men anbefaler at elevprisen økes noe med tanke på endring av tilbudet. En bør ha en pris som ikke er for dyr (slik at ingen vurderer tiltaket som en reell mulighet) og en pris som er for billig (slik at man velger tiltaket ut ifra økonomi, og ikke den enkelte elevs behov). Siden gruppen anbefaler at tiltaket fullfinansieres anbefales videre at inntekter på gjesteelever går til reservepotten med tanke på finansiering av systemtiltak og spesialundervisning i Ski-skolen. 20

20 Kapittel 6 Avsluttende kommentarer vedrørende alternative opplæringstiltak På mange måter kan man si at det er en fallitterklæring å måtte ha et alternativt skoletilbud i Ski kommune. Jf. Opplæringslova skal alle elever gå på sin nærskole, men det gis samtidig rom for andre løsninger. Alternative skoler / alternative tiltaker er ikke et begrep i Opplæringslova og det bør utøves godt faglig forvaltningsarbeid i videre drift at et slikt tiltak. En annen utfordring er at det å ha et slikt tiltak i kommunen gjør det lettere å tenke elever inn på et slikt tiltaket, enn om man ikke hadde hatt lignende tilbud. Ressurser og muligheter i ordinær skole har blitt redusert de siste årene, og innføringen av Kunnskapsløftet har medført ytterligere faglig fokus. Dette vurderes å ha gått på bekostning av muligheter for bl.a. muligheter for tilpasset opplæring, gruppedeling, elevbedrifter og andre praktiske aktiviteter. I tillegg har det gitt mindre muligheter for å følge opp elever som har utplassering i bedrift. Samtidig viser det seg at mange elever trives i alternative opplæringstilbud, og det er noen elever som opplever så store utfordringer i sin totale skole- og livssituasjon at det å gå i normalskolen blir svært vanskelig. Elevene innagerer ; de klarer det ikke, opplever stadige nederlag og blir hjemme, eller de utagerer ; ødelegger skoledagen og undervisningen for seg selv og andre. Prosjektgruppen ser flere argumenter for å ha et segregert tilbud bl.a.; - noen elever har for så store sammensatte vansker at et segregert tilbud over en periode kan være hensiktsmessig - elevene får muligheter for en ny start (spesielt gjelder dette elever med skolevegring) - det å møte tidligere elever / medelever byr på store utfordringer - lokaler tett på nærskolen har vist seg å by på utfordringer jf. erfaringer fra Siggerud alternative skole - elevene opplever faglig og sosial mestring ved at det i et segregert tilbud vil være lettere å tilpasse godt nok og langt nok ned i forhold til kompetansemål Samtidig er det flere grunner til å tenke at man ikke bør ha segregerte tilbud bl.a.; - å samle elever med store utfordringer på et sted kan være risikabelt med tanke på ytterligere skjevutvikling - elevene kan miste kontakten med gode rollemodeller - det kan bli stilt for små faglige og sosiale krav - elevene mister for mye faglig Det å ta en elev ut av klassen for å kurerere eleven uten at det gjøres noe med systemet eleven evt. skal tilbake til er forskningsmessige svært utfordrende. Det har vist seg at det å oppøve sosiale ferdigheter i et ordinært læringsmiljø har best effekt. Her har skoleeier i samarbeid med PPT og noen skoler igangsatt arbeid PALS i samarbeid med Atferdssenteret og Torshov kompetansesenter. På lengre sikt bør det være en målsetning at færre elever skal ha segregert tiltak og at alternative skoletiltak blir overflødige. En annen utfordring for måten vi organiserer alternative skoletilbud på i Ski blir da at man venter for lenge med å gjøre noe. Når alle bruer er brent søker man elever inn på alternative opplæringstiltak. Prosjektgruppen er enig om: - behov for et eksternt alternativt tiltak - behov for at alternative tiltak må ha et variert fokus / variert innhold - inntakskriterier og opptaksprosedyrer - alternative tiltak må være likeverdige med tanke på ressurser (bemanning, materiell, inventar o.l.) - utarbeidelse av vurderingskriterier (for kjernefagene og for de praktisk-pedagogiske aktivitetene) 21