TEMANOTAT - MÅL FOR FELLES NÆRINGSAREALSTRATEGI I GRENLAND

Transkript

1 TEMANOTAT 20 juni 2013 Samarbeid mellom TEMANOTAT - MÅL FOR FELLES NÆRINGSAREALSTRATEGI I GRENLAND 1 Bakgrunn Det skal utarbeides en strategi for lokalisering av næringsområder, hvor behov ses tydeligere i forhold til arealenes egnethet. Det vil si i større grad få rett næring på rett sted. Temanotatet er en del av arbeidet med revideringen av arealdelene til de fire Grenlandskommunene: Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien og regional plan for samordning av areal og transport. Hensikten er å lage en felles strategi for utvikling av næringsareal i Grenland. Handel blir ikke et tema i dette notatet men tas opp i senterstrukturarbeidet. Bakgrunnsmaterialet som er lagt til grunn er kommunale og regionale strategier og planer og strategisk næringsplan for Grenland. Arbeidet med temarapporten har bestått av møter i en arbeidsgruppe, workshop med representanter fra næringslivet i Grenland og samtaler med representanter fra Vekst i Grenland. Hensikten med workshopen var å få en diskusjon med næringslivet om hva som er viktig i den offentlige arealpolitikken og for hvor ulike typer næring bør lokaliseres. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler Side 1

2 2 Overordna mål Felles mål i Grenland Kommunene ønsker økt befolkningsvekst og 1.0% - 1.3% pr. år legges til grunn for planene. Grenland har ett felles bo- og arbeidsmarked og næringsområdene må sees i et helhetlig perspektiv. Det er lagt vekt på målene for Strategisk næringsplan for Grenland og for Bystrategiarbeidet. Vekst i Grenland har utarbeidet Strategisk-næringsplan for Grenland. Planen ble politisk vedtatt i de seks Grenlands kommunene i løpet av første kvartal 2013 med virkning fra og med Under er satsningsområdene med strategier listet opp: Økt antall arbeidsplasser: - Fremme nyskaping, næringsmangfold og kommersialiseringsevne i regionens næringsliv. - Tilrettelegge for industriell produksjon gjennom stabil tilgang til råstoff, kompetanse og infrastruktur. - Øke internasjonaliseringsevnen i regionens små- og mellomstore bedrifter (SMB). - Tydeliggjøre et integrert arbeidsmarked i søndre Vestfold og Grenland. Økt attraksjonskraft: - Profesjonelt vertskap overfor næringslivet. - Regionalt fokus i planarbeidet. felles plan for næringsarealer nye store industriarealer i Grenland, Frier Vest utnyttelse av særlige attraktive arealer - Profilere Grenland som et attraktivt etablerersted for bedrifter, kapital og attraktiv arbeidskraft gjennom et offensivt markedsarbeid. Økt næringsrettet kunnskap, forskning og utvikling: - Videreutvikle Campus Kjølnes, Klosterøya, Herøya og Rønningen som nasjonalt ledende kunnskaps- og FoU-klynger. - Styrke entreprenørskapsarbeid for unge gjennom hele utdanningsløpet. I arbeidet med Bystrategi Grenland foreligger felles mål for areal og transport. - Bærekraftig utvikling/klima reduksjon i klima/-gass- utslipp - Høy arealeffektivitet - fortetting i områdene - Framkommelighet for næringstransporten - Utvikling av næring/arbeidsplasser hovedsakelig i bybåndet/byområdet Planer i Telemark fylke De foreliggende planene har i liten grad direkte forbindelse til lokalisering. Vi kan for øvrig ikke se at det er konflikt med målene ovenfor. I Regional plan for reiseliv er mål om å øke Telemarks andel av det norske markedet for reiseliv og opplevelser med 1 prosentpoeng fra dagens nivå på 3,8 %. Veksten skal skje både i innenlandsmarkedet og i utenlandsmarkedet. Koordineringsgruppemøte ATP Grenland/kommuneplanens arealdeler Side 2

3 Regional plan for nyskaping og næringsutvikling - Mer nyskaping: Målt ved høyere vekst i Telemark enn landsgjennomsnittet i antall arbeidsplasser i konkurrerende næringsliv. - Flere nyetableringer: Målt ved at etableringsfrekvensen i Telemark skal være bedre enn middels av fylkene. - Økt attraktivitet som bo- og besøkssted: Målt ved netto innenlands innflytting til Telemark og høyere vekst i Telemark enn landsgjennomsnittet i antall arbeidsplasser i besøksnæringer. Strategisk plan FOU: - Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. - Stimulere til et tettere samarbeid mellom FoU-institusjoner og styrke koblingene til næringsliv og offentlig sektor i egen region. - Bidra til langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling i FoU-institusjoner regionalt innenfor regionenes prioriterte satsingsområder. - Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i forhold til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter. 3 Kommunale mål Kommunenes mål for næringsliv i kommuneplanens samfunnsdeler er i konsentrert form gjengitt under. I Skiens samfunnsplan ( ) er følgende mål og strategier formulert - økt attraksjonskraft for å tiltrekke nye innbyggere, nye bedrifter og fortsatt være det foretrukne valget for etablerte bedrifter - være en god vertskommune for regionale offentlige tjenester - fokus på utvikling av etablerte og nye næringsarealer og arealer tilpasset ulike virksomheter - utvikle et attraktivt bysentrum I en egen Næringsplan for Skien ( ) er blant annet følgende mål og strategier formulert: - Skien et godt sted å starte og drive virksomhet; Sikre tilgang på næringsareal og bygg. I front på handel. Effektiv saksbehandling. Sette Skien på matkartet - Aktiv og strukturert dialog med næringslivet - Skien oppleves som en levende by; Flere boliger. Utvikle byrom og møteplasser. Tilrettelegge for sentrumshandel I Porsgrunns samfunnsdel under behandling er følgende nevnt: Et langsiktig utviklingsmål er å legge til rette for et nyskapende næringsliv i Porsgrunn og Grenland, som skal kjennetegnes av: - Grunnleggende kompetanse og kunnskap - Høyskolen som aktør i kommunens utvikling - Ledende kompetansemiljøer innen FoU - Et attraktiv, nyskapende og endringsvillig næringsliv - Porsgrunn som drivkraft i næringsregionen - Kontorer og lite plasskrevende næring med mange kunder og ansatte lokaliseres i og nær sentrum. Koordineringsgruppemøte ATP Grenland/kommuneplanens arealdeler Side 3

4 I Bamble kommunes samfunnsdel under behandling er følgende hentet: - Aktivt markedsføre kommunens fortrinn og sikre utvidelsesmuligheter gjennom arealplaner- - Arbeide for etablering av Frier Vest og etablering langs E-18, og kunne tilby ferdig regulert og opparbeidede kommunale tomter til varierte formål på Langesundshalvøya. Etablering av industrihall/verksted eller kontorbygg - Arbeide for å sikre et variert utdanningstilbud i nærområdet - Arbeide for opprettelse av et fiskeri- og sjømatsenter, kompetanseheving og økt rekruttering til fiskeryrket. - Profilere attraktive kultur og aktivitetstilbud og ha et synlig vertskap i kommunen - Legge til rette for bruk av eksisterende hytter en større del av året og økt hyttebygging i eksisterende og nye områder - Bidra til etablering av bobilparkering, flere utleieenheter for besøkende, flere båtplasser for gjester og hyttefolk, og gjøre eksisterende gjestehavner mer attraktive 4 Mål for lokalisering av næringsareal Under har vi formulert felles mål for Grenland basert på konklusjoner i foreliggende dokument, vedtak og pågående prosesser i regionen. Grenland har tilstrekkelig med hensiktsmessig areal for ulike næringstyper som dekker behovet ved økt befolkningsvekst og nyetableringer. Grenland er en region med attraktive arbeidsplasser og et variert næringsliv. Grenland har høy arealeffektivitet innenfor bybåndet med stor tetthet av arbeidsplasser og virksomheter. Grenland har aktive kommuner som samarbeider om forpliktende handlingsplaner for næringsarealer og infrastruktur. Koordineringsgruppemøte ATP Grenland/kommuneplanens arealdeler Side 4

5 Koordineringsgruppemøte ATP Grenland/kommuneplanens arealdeler Side 5

6 5 Beskrivelse av dagens situasjon I følge Strategisk næringsplan har Grenland hatt en svakere arbeidsplassmessig utvikling enn mange sammenlignbare regioner. Årsakene til dette er sammensatt, men det synes som om Grenland med sin næringsstruktur er sterkere eksponert enn mange andre norske regioner overfor den urolige økonomiske situasjonen, spesielt i Europa og USA. Grenlandsindustrien har gjennomført krevende omstillinger med tilsvarende nedgang i sysselsatte for å tilpasse seg den internasjonale konkurransen. Grenland er gode på å takle omstillinger i industrien. Verdiskapingen/produktiviteten øker selv om sysselsettingen går ned. Ringvirkningen av idustriarbeidsplasser er beregnet til at hver arbeidsplass genererer 4-6 andre arbeidsplasser. Det at det skapes for få jobber i Grenland antas også å være en sterk medvirkende årsak til at befolknings-utviklingen ikke er på høyde med regioner det er naturlig å sammenligne seg med. Næringsutvikling må ses i sammenheng med en rekke andre regionale innsatsområder. Dette gjelder særlig på areal- og transportområdet, innenfor kommunal tjeneste-yting og generelt profilerings- og omdømmearbeid. Grenland har felles arbeidsmarked og en stor del av befolkningen pendler på tvers av kommunegrensene for å komme til arbeid. Mye av industrien i Grenland er lokalisert på Herøya industri- og næringspark. Det er kjerneområdet for Norges prosessindustrielle tyngdepunkt og det høyteknologiske miljøet i forbindelse med dette. Grenland havn er en av landets største havner, men de fleste store kaianleggene knyttet til industrivirksomhet - ligger med unntak av Herøya og Brevik - utenfor bybåndet. De fleste industri- og næringsområde langs Telemarksvassdraget framstår i dag som mulige transformasjonsområder. De største industriområdene i regionen er Rønningen/Rafnes, Herøya, Dalen/Brevik, Voldsfjorden og Nylende. Små og mellomstore næringsbedrifter ligger forholdsvis spredt i byområdet og noen utenfor. Mer konsentrerte områder er Kjørbekk/Rødmyr, Enger/Moheim og Skjerkøya. Den såkalte bransjeglidningen medfører mer uklare grenser mellom næring og handel. Tjenesteyting er i hovedsak lokalisert til bysentrene. Men mye ligger utenfor, særlig statlige og fylkeskommunale virksomheter. Skoler og barnehager er desentralisert til bydelene, og del andre bygg og anlegg har beliggenhet ut fra andre kriterier. Bysentrene i Skien og Porsgrunn har størst tetthet av arbeidsplasser. Sykehuset Telemark på Klosterskogen og Herøya industriområde er store arbeidsplasser. I Siljan kommune, pendler drøyt 70% ut av kommunen for arbeid, de fleste til Skien og Porsgrunn. Sysselsettingen har i følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gått ned i Siljan. Siljan bør ha som målsetting og bidra til at Grenland som helhet lykkes med utvikling av nye arbeidsplasser. Nye arbeidsplasser bør trolig komme innenfor andre bransjer enn industri. Koordineringsgruppemøte ATP Grenland/kommuneplanens arealdeler Side 6

7 Bamble kommune har en større prosentvis andel arbeidsplasser i industrien enn gjennomsnittet i Grenland, men andelen er fallende. Bamble har dessuten mistet svært mange industriarbeidsplasser, uten at vekst i andre bransjer har kompensert for dette. Siden 2000 har antall arbeidsplasser i Norge økt med over 13 % - Bamble har hatt en nedgang på nesten 10 %. I forbindelse med etableringen av petrokjemianlegg i kommunen på 1970-tallet hadde kommunen en usedvanlig høy befolkningsvekst. Den har nå stagnert og må sees i sammenheng med reduksjonen i antall arbeidsplasser. Frier Vest er svært viktig for etablering av nye arbeidsplasser i Bamble. I tillegg vil næringsetableringer langs E-18 og en forsterking av fiskerivirksomheten være viktig for vekst og utvikling i kommunen. De største bransjene i Skien er helse, handel og privat - og forretningsmessig tjenesteyting. Ni av de ti største virksomhetene i fylkeshovedstaden Skien er offentlige virksomheter. Helse er den største bransjen i Skien, handel er nest størst. Deretter kommer privat og forretningsmessig tjenesteyting og industri. Skien har også hatt en vekst i antall arbeidsplasser i teknologiske tjenester. De viktigste næringsområdene i Skien er Rødmyr/Kjørbekk med mange små og mellomstore bedrifter (SMBer), bysentrum med transformasjonsområdet på Klosterøya, transformasjonsområdet på Borgestad/Menstad og Vold industriområder. SMBene utgjør ryggraden i kommunens næringsliv og etterspørselen i dag tyder på et økt behov for arealer til denne typen virksomheter. Det er lite næringsarealer som er klargjort for salg til slike virksomheter i dag. Det er derfor viktig å finne egnede arealer til dette fortrinnsvis innenfor bybåndet og eventuelt for nye næringsarealer fram mot neste revisjon. Et slikt område er Ånnerød og Lakåsen. Mulighetsstudier viser at det kan være 600 daa egnede næringsarealer i dette området. Det er ønskelig å utrede dette nærmere. Koordineringsgruppemøte ATP Grenland/kommuneplanens arealdeler Side 7

8 I Porsgrunn kommune har næringsutvikling foregått på Herøya, Skavraker, Vestsiden, Sentrum, Moheim og Enger. Etterspørsel etter næringsareal er større enn det som kan dekkes i Porsgrunn kommune. Av sysselsatte med bosted i Porsgrunn (2010) arbeider stadig flere i helse- og sosialsektoren, deretter følger industri og varehandel. Innpendlingen til Porsgrunn er fremdeles stor. Arbeidsledigheten er fortsatt høy i Porsgrunn med 3,4 % registret helt ledige ved utgangen av mai 2011 (høyest i Telemark). Utfordringer: Fortsatt kompensasjon for industriarbeidsplasser med øvrige arbeidsplasser om industrisegmentet fortsatt avtar. Opprettholde sin høye dekningsgrad (overskudd) av arbeidsplasser og samtidig motvirke nedgang i yrkesdeltagelsen. Mye av næringslivet er internasjonalt orientert og dermed konjunkturavhengig, noe nedgangen i industriarbeidsplasser generelt og ustabile perioder innen industrien viser. Nytt næringsområde for lager/logistikk vurderes i forbindelse med arealdeen på Lønnebakke i Langangen Koordineringsgruppemøte ATP Grenland/kommuneplanens arealdeler Side 8

9 Koordineringsgruppemøte ATP Grenland/kommuneplanens arealdeler Side 9

10 6 Behov utfordringer Grenlandsindustrien har gjennomført krevende omstillinger med tilsvarende nedgang i sysselsatte for å tilpasse seg den internasjonale konkurransen. Jobbskaping innenfor nye sektorer har i dette bildet ikke vært stor nok til å fange opp fristilt kapasitet fra regionale industri- og leverandørmiljøer. Resultatet er at ledigheten i Grenland ved oppstart av SNP-perioden ligger ca 50% over landsgjennomsnittet. (strategisk næringsplan) Industrien i Grenland er i endring, og er fortsatt betydelig i nasjonal sammenheng. Verdiskapingen gir grunnlag for øvrig sysselsetting/servicebedrifter og kopling industri/forskning med grunnlag for innovasjon.. Utbygging av stamveger og jernbane gir muligheter for samarbeid innen næring med søndre Vestfold og for økt pendling. Transformasjon av næringsområder er økende og en del av fortettingsstrategien. Disse næringene må kunne tilbys erstatningsareal hvis en skal klare en konsentrert boligbygging. Eksisterende næringsområdene har lav utnyttelsesgrad og bør kunne fortettes. Dette vil kreve større innsats fra virksomhetene og kommunene. Grenland har arealreserver, men den største utfordringen er å ha byggeklare tomter på riktig plass når behovet oppstår. Kommunene må derfor ligge i forkant å sørge for regulerte og byggeklare tomter med egnet beliggenhet for ulike virksomhetstyper. Etterspørselen etter næringstomter er svingende og avhengig av konjunkturer. Større kunnskapsnæringer/kontor krever tilrettelegging i sentrum og sentrumsnært. Det er viktig for kommunene å løfte opp ønsket om å ha næringer i bysentrum. Dette er næringer i vekst. For å få dette til må det oppleves enkelt og forutsigbart å etablere seg i sentrum. Kommunene må derfor ta en aktiv rolle, og gjennom samarbeid med grunneiere bidrar til at arealene klargjøres for utbygging. Et attraktivt næringsliv er også avhengig av gode omgivelser. Tettere utbygging og kvalitetskrav til estetisk utforming av bygg og tomt er vanskelig å innarbeide og krever felles bestemmelser i Grenland. Forutsigbarhet i en plan er viktig å ha for en god utvikling i Grenland, kommunene bør ha like prinsipper. I forbindelse med utarbeidelsen av denne temarapporten er det utført en workshop med aktuelle ressurspersoner fra Grenland. Administrasjonens forslag til oppfølging: Følgende følges opp gjennom ATP-Grenland og kommuneplanenes arealdeler: -Sikre forutsigbarhet -Nok arealreserver for ulike typer virksomheter -Lokaliseringsmuligheter i tråd med næringslivets innspill Følgende anbefales fulgt opp av Vekst i Grenland -Opparbeide og vedlikeholde informasjon om ledige næringsarealer i regionen. -Være et servicekontor for dem som ønsker tomt eller lokale -Tale hele regionens sak -Markedsføre Grenland Følgende anbefales fulgt opp av kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen: -Rask saksbehandling -Grønn fil prinsippet -Sørge for at det alltid finnes byggeklare tomter av ulike slag -Positiv holdning til dem som vil utvikle næring Koordineringsgruppemøte ATP Grenland/kommuneplanens arealdeler Side 10

11 Transport infrastruktur. Næringslivet er avhengig av at infrastrukturen er på plass og at en har et velfungerende system på veg, bane og havn, spesielt for godstransporten. Vestfoldbanen er forutsatt utbygd med dobbeltspor. Grenlandsbanen og fortsatt drift på Bratsbergbanen er viktig for regionen. Stamvegnettet rv 36 og E-18 er viktig for framkommeligheten. Mulighetene for godsterminaler i Grenland bør sikres mot nedbygging inntil nærmere interregional utredning foreligger. I fase 2 i Bypakke Grenland er Gassvegen og Herøyatunnelen inne og fører til vesentlige forbedringer for viktige industriområder. Det er viktig å sikre utvikling av havnene i Grenland. Innspill til havneutvikling foreligger og en interregional plan for havn og godstransport skal utarbeides for Telemark/Vestfold. Alternative områder som er pekt på gjelder Asdalstrand, Breviksterminalen og Auen. Langesund fergeterminal er oppjustert og settes i drift i juli. Steinindustri mineralressurser. Eksisterende steinindustri som kalksteingruver/-brudd til bruk i sement, larvikittbrudd til bygningsstein og sand/grus og pukk til industri/bygg/anlegg vil fortsette i perioden. Det synes å være behov for en utredning for en mer langsiktig utvikling innenfor disse områdene. Oversikt over og sikring av mineralressursene forutsettes tatt opp sammen med øvrige naturressurser. Lokale produkter som kortreist mat og reiseliv er i utvikling og bør i noen grad tilrettelegges innenfor arealdelene. 7 Anbefaling Næringsvirksomhetene er mangfoldige og faller innenfor mange typer arealformål etter plan- og bygningsloven. Det er derfor komplisert å lokalisere ulike virksomheter, men abc-prinsippet med rett virksomhet på rett plass bør være et utgangspunkt. Strategiene bør være retningsgivende innenfor et ønsket bymønster i Grenland. En konsentrert byvekst innenfor et definert bybånd er utgangspunktet for utbygging. For ny industri, logistikkrelatert virksomhet og en del andre bedrifter vil dette være vanskelig og i noen grad ikke ønskelig. Det er forholdsvis begrensete reserver av næringsareal i arealdelene. Det er behov for økt tilrettelegging og kommunenes rolle og bruk av ressurser innenfor området må trolig økes for å få en tilfredsstillende utvikling. Det er også behov for mer kartlegging innenfor ulike næringstyper. Viktig industrivirksomhet ivaretas og gis utviklingsmuligheter. Nye større industrivirksomheter som kan medføre luft- og støyutfordringer, bør lokaliseres rundt Frierfjorden/Voldsfjorden Små og mellomstore bedrifter lokaliseres fortrinnsvis innenfor bybåndet. Fortetting i eksisterende områder skal vurderes nærmere. Nye større framtidige områder utredes i perioden fram til neste revisjon av arealdelene. Lager/logistikk lokaliseres i forhold til hovedvegnettet. Kunnskapsnæringer/kontor etableres i og ved bysentra og langs metrolinjene (bybåndet) Det innføres felles kvalitetskrav til bygg og areal som gjør næringsområdene i Grenland mer attraktive. Felles bestemmelser innarbeides i arealdelene. Øke den kommunale tilretteleggingen med fleksible planer og byggeklare tomter for ulike typer næringsvirksomhet, sett i et Grenlandsperspektiv. Sikre forutsigbarhet, positiv holdning og rask saksbehandling Sikre infrastruktur for næringsområdene med blant annet god framkommelighet for næringstransporten, nødvendig forsyningsnett m.m. Koordineringsgruppemøte ATP Grenland/kommuneplanens arealdeler Side 11

12 Etablere en felles inngangsportal for Grenland med oppdaterte oversikter over næringsområder og kontakter til servicetjenester og markedsføring. Styrke samarbeidet mellom kommunene for å sikre langsiktig planlegging og samordning av handlingsplaner for arbeidsplasser/næringsareal. Oppfølging bør sikres i nærmere utredning av behov for næringsområder og i felles forpliktende handlingsplaner for utvikling/utbygging. Dokumentliste: - Fortettingspotensialet i Grenland (2012) - Strategisk næringsplan for Grenland (2013) - Regional plan for reiseliv og opplevelser (2011) - Regional plan for nyskaping og næringsutvikling (2011) - Strategisk plan FOU ( ) - Kommuneplanens samfunnsdel: Skien kommune ( ), Bamble kommune (herfra til 2025) Porsgrunn kommune( ) - Kommunal planstrategi: Siljan kommune (2012), Bamble kommune ( ), Skien kommune ( ), Porsgrunn kommune ( ) - Næringsplan for Skien kommune Næringsplan for Bamble Koordineringsgruppemøte ATP Grenland/kommuneplanens arealdeler Side 12