Velferdsteknologi Hvilke (produksjons)muligheter kan det ligge i denne bransjen for lokale bedrifter? Dag Waaler, HiG

Transkript

1 Velferdsteknologi Hvilke (produksjons)muligheter kan det ligge i denne bransjen for lokale bedrifter? Dag Waaler, HiG

2 2 INNHOLD Hvorfor velferdsteknologi? Hva er velferdsteknologi? Hvorfor gjør vi det ikke bare? Behov for innovasjon? Finnes det er marked? Hva mener potensielle bedrifter? Hvordan gjør andre det? Hva kan vi gjøre i Innlandet?

3 Den doble utfordringen 3

4 4 Finnes «løsningen» i mer teknologi? Ulike utredninger påstår nettopp det (.. eller i alle fall en del av løsningen!)

5 5 Velferdsteknologi Trygghets- og sikkerhetsteknologi Kompensasjons- og velværeteknologi Teknologi for sosial kontakt Teknologi for behandling og pleie

6 Velferdsteknologier 6 Smarthusteknologi Sensorer og alarmer knyttet til et smarthusnettverk, måling av posisjon/bevegelse/fall, registrering av lys/varme/røyk/fukt, etc. Roboter Husroboter Robotassistenter Roboter for sosial stimulering Rehabiliteringsroboter Kommunikasjon, informasjonsutveksling og digitale assistenter Videokommunikasjon Nettbaserte veiledningstjenester Digitale brukerassistenter Posisjoneringsteknologi Utendørs posisjonering med GPS Innendørs posisjonering med RFID og ultralyd Medisinske og helserelaterte sensorer, utstyr, etc. Sensorer for medisinske og/eller fysiologiske data, for eksempel i senger Kroppsbårne sensorsystemer, for eksempel i bleier, klær Biosonder, for eksempel for urin- og blodprøver Elektroniske medisinskap og pilleesker Foto: Geir Mogen for Gemini

7 Så hvorfor gjør vi det ikke bare? 7 For mange unnskyldninger Vi «har ikke tid» Vi har «prøvd det før» (NIH: Not Invented Here) Manglende infrastruktur og kunnskaper Våre forretningsmodeller er inadekvate Vår kompetanse er tilpasset gamle teknologier Våre tekniske systemer har klossete brukergrensesnitt Tankesett Våre tankemodeller er tilpasset gamle teknologier. Vi er for mye opptatt av å løse problemer heller enn å tilby tjenester Vi er for lite opptatt av å skape livskvalitet (best - not cheapest) Manglende incitamenter Vi er mer redd for å mislykkes enn opptatt av å lykkes Vi MÅ ikke nok ennå!

8 Sant nok: mye skjer! 8

9 Norsk Teknologi: Det velferdsteknologiske huset 9

10 Prøvd før? 10 I 2001 bygde Telenor det såkalte Fremtidshuset på Fornebu. Huset skulle være en demonstrasjon av «state of the art» smarthusteknologi I 2004 ble det flyttet til Byavdelingen på Maihaugen! Og så kan vi gjerne le litt av det. Men husk: den som intet våger.

11 Hva kan vi lære om teknologiens rolle innen andre «tjenestebransjer»? 11

12 Vareproduksjon 12

13 Telefoni 13

14 14 Bankvirksomhet Kåre Brøvig: Fra fjærpenn til Internett.

15 Detaljvarehandel 15

16 IKEA 16

17 17 Så hva med omsorgssektoren? Stor og voksende sektor, stort volum NOK i årlig omsetning konsumenter, hvorav storbrukere forutsigbar økning i etterspørsel: mange nye kunder framover utgjør 1/3 av kommunenes utgifter økende privatmarked Sterke arbeidsintensive elementer ( omsorg ) årsverk en differensiert etterspørselsstruktur: fra sporadisk til heldøgns «Et enormt potensial for verdiskaping» store velferdsgevinster ved økt verdiskaping

18 18 Velferdsteknologi og innovasjon Behov for innovasjonskompetanse og virkemidler som muliggjør tjenesteinnovasjon i kommunene. Behov for samarbeid og forankring Behov for forskning og kunnskapsutvikling Behov for økt brukertilpasning og - medvirkning Behov for robusthet i teknologi og virkemidler

19 19 Dette handler om mye mer enn teknologi! Danske forskere har laget et grovt overslag som viser at 5000 årsverk kan spares i offentlig sektor med støvsugerroboter! [Dansk] Kommunal rapport 20.april 2010 Ny teknologi er altså ikke nok! Men gir nye muligheter!

20 20 Behovsdrevet innovasjon Behov - hvem sine behov? - Innovasjonen må støtte kjerneprosessene der verdiskapingen skjer - Man må spørre: hva er verdiskapingen i tjenesten som gis? - Det man ikke vet om kan man heller ikke ønske seg.

21 Omsorgssektoren som næringsmulighet? 21

22 22 Kriterier for avgrensning Velferdsteknologiske produkter og tjenester defineres gjennom: - skal løse et konkret behov hos målgruppen(e) - skal være en samfunnsmessig gevinst - bør være et arbeidskraftsfrigjørende - og/eller et optimerende element (større nytte ved samme input av arbeidskraft) Velferdsteknologi omfatter IKKE: - medisin og råvarer til produksjon av medisin - aktiviteter som foregår på sykehuset i behandlingsøyemed Kilde: DAMVAD 2011, i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå.

23 Potensielle velferdsteknologiske bedrifter i Norge (2008) Antall: bransjefordeling, sml Danmark 23 Kilde: DAMVAD 2011, i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå.

24 24 Potensielle velferdsteknologiske bedrifter i Norge (2008) Omsetning: bransjefordeling, sml Danmark Kilde: DAMVAD 2011, i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå.

25 25 Potensielle velferdsteknologiske bedrifter i Norge (2008) Geografisk fordeling Antall bedrifter pr. fylke Relativ andel av velferdsteknologiske bedrifter Kilde: DAMVAD 2011, i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå.

26 «Er dette et relevant marked for oss?» 26 Nei, men ønsker at komme inn på dette markedet; 6% Norge (n=282) Kilde: DAMVAD 2011

27 Eksterne drivere Sml Danmark 27 Bedriftenes svar på hva som er eksterne drivere for markedspotensialet for velferdsteknologi Norge (n=138) Danmark (n=98) Kilde: DAMVAD 2011

28 Eksterne barrierer 28 Bedriftenes svar på hvilke eksterne barrierer som vanskeliggjør utvikling og salg av velferdsteknologi Norge (n=143) Kilde: DAMVAD 2011

29 Interne barrierer 29 Bedriftenes svar på hva som er interne barrierer som vanskeliggjør utvikling og salg av velferdsteknologiske løsninger Norge (n=143) Kilde: DAMVAD 2011

30 Kompetanse 30 Bedriftenes svar på hvilke felt de sier at de mangler kompetanse til å gå inn på dette markedet? Norge (n=143) Kilde: DAMVAD 2011

31 31 Oppsummering av rapporten: Det er et stort næringspotensial innenfor velferdsteknologi. Norge har verdens nest høyeste helseutgifter per hode og samtidig høy generell velstand. Potensialet utnyttes ikke. De norske velferdsteknologiske virksomheter opplever en lavere vekst enn tilsvarende danske. Bedre offentlig-privat samarbeid vil løfte markedet for velferdsteknologi. Det offentlige er den avgjørende aktør for markedet. Bedre organisering av markedet må til. Virksomhetene mener det offentlige mangler kunnskap om tilbud og etterspørsel på området. Fokus på industri, IKT og tjenester. Det er særlig disse hovedområder som må være med å dra utviklingen. Oversatt fra dansk og noe forkortet av meg

32 32 Hvordan kommer man videre? WTR er et velferdsteknologisk cluster Vi vil skabe et internationalt kraftcenter for udvikling, implementering og udbredelse af velfærdsteknologier inden for social- og sundhedsområdet, som gennem offentlig-private samarbejder skaber nye og bedre offentlige ydelser til borgerne og samtidig fremmer nye forretningsområder og produkter.

33 Bedriftsmedlemmer WTR Gjøvik 33

34 34 Welfare Tech Region Samarbeidende nettverk Plast Center Denmark AluCluster Mechatronics Cluster Denmark IT Forum South Denmark RoboCluster

35 36 Hva så med TotAl? Utgangspunkt: - det er åpenbart ikke materialet aluminium som er det sentrale her - heller generisk kunnskap om produksjon, automatisering, leveranser, etc Forutsetninger for å lykkes: - først og fremst må man forstå BEHOVENE, i samarbeid med off. sektor - man må samskape, ikke forvente at off. sektor skal komme med «bestillinger» - tverrfaglig / flerfaglig kompetanse

36 MIRID (Municipal Innovation Research for Institutional Development) 37 The overall goal of the project is to put the application consortium, its partners and copartners, in a position to establish a Centre of Research-based Innovation (SFI) in the field of public/private innovation cooperation for municipal service development. Samarbeid mellom: - Høgskolen i Lillehammer - Høgskolen I Gjøvik - SRM - Utvalgte kommuner Periode: Finansiering: 5 MNOK fra Regionalt forskningsfond Innlandet (RFFINN)

37 38 Takk for oppmerksomheten DAMVAD 2011: Velferdsteknologi for fremtiden