Velferdsteknologi muligheter og politiske barrierer for å ta i bruk innovative løsninger i helse- og omsorgssektoren

Transkript

1 Velferdsteknologi muligheter og politiske barrierer for å ta i bruk innovative løsninger i helseog omsorgssektoren NTVA Teknologiforum 12. september 2013 Randi Eidsmo Reinertsen, forskningssjef, professor, Avdeling helse, SINTEF Teknologi og samfunn,

2 1.1 Bakgrunn Samfunnsutfordringer som velferdsteknologi kan bidra til å løse

3 Kraftig økning av antall eldre I dag er det eldre over 80 år I 2030 vil antallet øke til

4 2 av 3 til helseog omsorgssektoren 2030: Forutsatt samme tjenestemodell som i dag, må % av alle nyutdannende, begynne i helseog omssorgsektoren

5 "Helsetilbudet vil bli dårligere" Professor i helseøkonomi ved UiO, Ivar Sønbø Kristiansen Dagsavisen Industrien kan effektivisere med maskiner. Det er vanskeligere i helsetjenesten, hvor behandlingen er basert på personkontakt Professor i samfunnsøkonomi ved UiO, Kalle Moene DN Foto: SINTEF -Viktigst av alt er at vareproduksjonen i privat sektor så mye lettere kan mekaniseres enn tjenesteproduksjon.produktivitetsveksten i tjenesteproduksjon ville forbli lav enten den foregikk i offentlig eller privat regi. Den kommer av at privat og offentlig sektor produserer forskjellige ting

6 Fremtidens alderdom og ny teknologi Demografisk utvikling Befolkningen eldes Mangel på tilgjengelig arbeidskraft Teknologi gir muligheter Teknologirådet: Fremtidens alderdom og ny teknologi (2009) 6

7 AGENDA Velferdsteknologi representerer muligheter Tilgjengelig teknologi er ikke brukbar Politiske barrierer hindrer nye løsninger Erfaringer og resultater fra prosjekter som SINTEF har gjennomført 7

8 Hva er velferdsteknologi? Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. NOU : Innovasjon i omsorg, 8

9 html?id= NOU : Innovasjon i omsorg, 9

10 NOU : Innovasjon i omsorg, 10

11 Bærende elementer for SINTEFs arbeid med velferdsteknologi Behovsdrevet utvikling av nye løsninger for bedre helse og velferd Tverrfaglig kompetanse innen IKT, helse, helsetjenester, økonomi, design og fysisk planlegging Tett samarbeid mellom brukere, helsetjenesten, ulike industriaktører og forskningsmiljø der vi legger vekt på å utvikle optimale løsninger for alle relevante brukere Forankring i forskningsmetodikk og kunnskapsfronten internasjonalt på teknologi og tjenester Helhetlig tilnærming som omfatter både på produkt- og tjenesteinnovasjon

12 Velferdsteknologi Konsernsatsing i SINTEF

13

14 Velferdsteknologi Trygghet- og sikkerhetsteknologi Kompensasjons- og velværeteknologi Teknologi for sosial kontakt Teknologi for behandling og pleie NOU : Innovasjon i omsorg, 14

15 Trygghet- og sikkerhetsteknologi Teknologi som skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse Fallalarm Trygghetsalarm GPS Komfyrvakt Boligalarmer Bevegelsesdetektor NOU 2011:11, avsnitt

16 Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan!

17 Test- og demonstrasjonsrom Skien kommune: "Gamle Ekdahls nye hjem" Demonstrere velferdsteknologiske løsninger for brukere, brukerråd, pårørende, medarbeidere, politikere og samarbeidspartnere Testarena for velferdsteknologiske løsninger som skal implementeres i kommunen Verifisering/godkjenning av produkter før de settes i drift. Lokalisering: IT-avdelingen Skien kommune, Nenset

18 Trygghetspakken Teknologi og tjenester som muliggjør å "bo hjemme så lenge som mulig" for å effektivisere og forbedre omsorgssektoren Offentlig innovasjonsprosjekt RFF Hovedstaden / Oslofjordfondet

19 Demoleilighet er et godt virkemiddel for å bygge opp kunnskap og bygge ned terskler Eksempel: Henie Onstad seniorsenter, Bærum kommune Teknologi fra Abilia og MedOnTime.

20 Trygghetspakken : tilbakemeldinger fra besøkende i demoleilighet (n=35). "Suverene løsninger! Gleder meg til å bli gammel!" Kommentar fra besøkende til demorommet på utfylt spørreskjema 20

21 Abilia trygghetspakke - hjelp til selvhjelp Oppleste påminnelser om avtaler (fjernstyrt over internett) Komfyr-påminnelse Ikke ut om natten-påminnelse Videokommunikasjon med venner og familie Bilder og album

22 Lærepunkter fra utprøvingen av trygghetsløsninger i av trygghetsløsninger i Bærum Kognitiv støtte (f.eks påminnelser) kan gi økt selvstendighet og mestring for beboeren. Men krever sikker varsling til støtteapparat for å unngå falsk trygghet. Utvidet varsling fra hjemmet (televakt) stiller nye krav til mottaksapparatet. Det er behov for en alarmsentral/kontaktsentral for å sikre oppfølging av varslene. Det mangler standardiserte løsninger som gjør det enkelt å sette sammen enheter fra forskjellige leverandører. 22

23 Forutsetninger for vellykket implementasjon Gode support-avtaler Sjekklister for brukertilpasning Tid og ressurser Teknologiforståelse Forankring på alle nivåer Krevende kunde Tid og ressurser Moden og dokumentert Standardisert Feilrapporterende Ihht lovverket: - personvern - informasjonssikkerhet Hvem kjøper? Hvem bestiller? Hvem betaler? Rutiner for brukerkartlegging Tilpasset og skalert organisasjon Teknologivant personell Tid og ressurser

24 Foto: Henning Tunsli Trygge spor

25

26 Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Et brukerstyrt innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

27 GPS Global Position System 27

28 Målsetting Trygge Spor Bidra til å gi personer med demens en tryggere og mer aktiv hverdag Utvikle GPS-løsninger med tilhørende sensorer og støttesystemer for sporing av personer med demens Dokumenter effekt av bruk av GPS for: Personer med demens/kognitiv svikt Pårørende Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten Ønsker å vurdere Livskvalitet og helse Fysisk aktivitet Kvalitet i tjenesten Arbeidssituasjon til ansatte Foto: Bærum Foto: Thor kommune Nielsen Foto: Safecall

29

30 Hvem har deltatt i Trygge spor? 55 brukere med demens/ kognitiv svikt Benyttet GPS fra noen uker til nesten ett år Både kvinner/ menn Alder: 50 94, pluss enkelte yngre Noen ble ikke inkludert på tross av registrert behov Foto: Henning Tunsli

31 Resultater Trygghet og sikkerhet for bruker, pårørende og ansatte "Trygghet, trygghet, trygghet!!" Ansatt "Det er jo nesten som æ har ei egen barnepi, og det gjør det trygt" Bruker Opplever seg ikke overvåket Foto: Safecall Forutsetter at teknologi og tjenester fungerer

32 Resultater Frihet og fravær av tvang "Han vil jo ut og gå hele tiden. De klarer jeg ikke følge med på lengre" Pårørende "Han kan bli voldelig og truende overfor personalet og andre beboere, fordi han ikke kommer ut. Vi skjønner han godt, han har all grunn til å bli sint" Ansatt "Han går jo bare ned på kafeen og sitter det ett par timer før han går hjem igjen" Ansatt Foto: Henning Tunsli Trafikksikkerhet

33 Resultater Økt fysisk aktivitet for bruker "Etter at han fikk GPS ble det tryggere for ham å gå på tur igjen, og han ble mer aktiv" Pårørende Økt bevissthet på fysisk aktivitet blant ansatte Foto: Safecall

34 Resultater Økt livskvalitet for bruker og pårørende Mestring og selvstendighet "Hun får friheten, som hun elsker overalt på denne jord", Ansatt "Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten GPSen", Pårørende Foto: Ingrid Svagård

35 Resultater Kvalitet i tjenesten Bo lengre hjemme Utsette behov for ytterligere tjenester Økt kvalitet i tjenesten Økt bevissthet rundt etiske dilemma Økt informasjon og ansvar for pleie- og omsorgstjenesten Færre bomturer Færre konflikter med bruker Engasjerte medarbeidere Foto: Henning Tunsli Foto: Henning Tunsli

36

37 Hvordan bør kommunene jobbe med velferdsteknologi?

38 Forskning Bedrift 38

39 Veikart for velferdsteknologi

40 Mål: Etablert kunnskap knyttet til Kompetanse Kunnskapsnivå og behovet for økt kompetanse Prosess Hvordan innovasjonsprosesser gjennomføres Brukerinvolvering Hvordan kartlegging av brukerbehov gjennomføres Anskaffelser Hvordan kommunene involverer anskaffelsesmiljøet Samarbeid Hvordan kommunene samarbeider med andre aktører Implementering Hvordan nye løsninger implementeres Effekt Hvordan effekten har vært ved å ta i bruk ny løsning

41 Representerer velferdsteknologi muligheter? Velferdsteknologi kan bidra til at enkeltindividet gis mulighet til å mester eget liv og helse bedre Velferdsteknologi kan bidra til at personer med behov for helse og omsorgstjenester kan bo lengre hjemme Velferdsteknologi kan bidra til økt sikkerhet og trygghet Velferdsteknologi kan bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til mer attraktivt arbeidsmiljø 41

42 Politiske barrierer for å ta i bruk innovative løsninger Nasjonal strategi for utvikling og implementering av velferdsteknologi Markedet fungerer ikke Samarbeid mellom kommune, FoU og industri manglende bestillerkompetanse i kommunene, manglende kunnskap om behov i industrien Samarbeid mellom kommuner 429 små kunder Finansiering av demonstrasjons- og pilotprosjekter Nødvendig endring av helsetjenestene Verktøy for måling av effekt Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal helseog omsorgstjeneste 42

43 Hvordan sikre at den riktige teknologien kjøpes inn REF: Innovasjon i Offentlig sektor-kunnskapsoversikt og muligheter Rapport Forskningsrådet juni

44 Samspill mellom forskning og innovasjon erkjennelse av problemet utvikling av kunnskap forskningsbasert evaluering forskningsbasert evaluering FORSKNING INNOVASJON utgangspunkt for innovasjon innsikt forslag til løsning utvikling av løsning implementering Illustrasjon: SINTEF TS Avd. Helse

45 Samhandling i helseog omsorgssektoren i) Voldsom ubalanse mellom aktørene kommune- og spesialisthelsetjeneste Spesialisthelsetjenesten er storebror i forskningskompetanse og forskning (bruk av forskningsmidler, publisering), tar ut betydelige effektiviserings- og kvalitetsgevinster gjennom bruk av teknologi og innovasjoner blir generert innenifra Kommunehelsetjenesten er lillebror i forskningskompetanse, ubetydelige midler til forskning, lite bruk av teknologi og få innovasjoner som blir generert innenifra ii) Mangelfulle kommunikasjonssystemer og bruk av teknologi Mangel på gode kommunikasjonssystemer hindrer samhandling mellom tjenestene og mellom de ulike nivåene i helseog omsorgstjenestene Mangel på bruk av teknologi i kommunehelsetjenestene hindrer utvikling av kvalitet og effektivisering Omsetning i helsesektoren i Norge 2021: spesialisthelsetjenesten 100, kommunehelsetjenesten113 milliarder kr 45

46 Konklusjon Velferdsteknologi kan bidra til en bærekraftig velferdsstat forutsatt at: Vi tør å prioritere de store og kompliserte løpene og som legger til rette for at vi kan gjennomføre prosjekter som involverer de nødvendige fagkompetansene og aktørene, og som sikrer et løp helt frem til at nye løsninger er implementert og virker. Vi legger opp til mindre av fragmentert forskning som er lett å gjennomføre, og mer av den forskningen og utviklingen som kan løse de store og kompliserte problemene vi står ovenfor i helseog omsorgssektoren 46

47