Velferdsteknologi Teknologien møter eldrebølgen

Transkript

1 Velferdsteknologi Teknologien møter eldrebølgen Dag Waaler, Høgskolen i Gjøvik Fra ord til handling - Fylkesmannens fornyingskonferanse Radisson Blu Lillehammer Hotel 31. oktober 2012

2 Den doble utfordringen 2

3 3 Er velferdsteknologi løsningen? Ulike utredninger påstår nettopp det! (.. eller i alle fall en del av løsningen!)

4 4 Velferdsteknologier Smarthusteknologi Sensorer og alarmer knyttet til et smarthusnettverk, måling av posisjon/bevegelse/fall, registrering av lys/varme/røyk/fukt, etc. Roboter Husroboter Robotassistenter Roboter for sosial stimulering Rehabiliteringsroboter Kommunikasjon, informasjonsutveksling og digitale assistenter Videokommunikasjon Nettbaserte veiledningstjenester Digitale brukerassistenter Posisjoneringsteknologi Utendørs posisjonering med GPS Innendørs posisjonering med RFID og ultralyd Medisinske og helserelaterte sensorer, utstyr, etc. Sensorer for medisinske og/eller fysiologiske data, for eksempel i senger Kroppsbårne sensorsystemer, for eksempel i bleier, klær Biosonder, for eksempel for urin- og blodprøver Elektroniske medisinskap og pilleesker Foto: Geir Mogen for Gemini SINTEF

5 5 Formålene med velferdsteknologi Fra et brukerperspektiv Bidra til o at vi kan bo hjemme lengre o økt selvhjulpenhet og verdighet ( empowerment ) o økt trygghet / sikkerhet o bedre livskvalitet/ styrket sosial aktivitet o.. Fra et utøver / tjenesteperspektiv Bidra til o mer effektiv bruk av ressursene o styrket/sikret informasjonsflyt o rasjonalisering av arbeidsoppgaver/ arbeidsflyt o optimalisering av oppgavefordelingen mellom tjenestenivåene o helhetlige pasientforløp o bedring av arbeidsmiljø og redusert sykefravær o bedring av kvaliteten i ytelsene o mer tid til omsorgs og pleieoppgaver o..

6 Illustrasjon: NHO-magasinet 2/11 6 Smarthusteknologi Hjemme hos fru Pausen Vi mener at hvis de eldre får teknisk bistand til å huske ting og mestre hverdagen. Så går antallet alarmer ned, de greier mer selv og føler seg tryggere Terje Myhre, Abilia

7 7 I 2001 bygde Telenor det såkalte Fremtidshuset på Fornebu. Som en demo av state-of-the-art smarthusteknologi I 2004 ble det flyttet til Byavdelingen på Maihaugen!

8 Sporing (GPS) 8

9 9 Vaskemaskin

10 10 Telecare Her representert ved KOLS-kofferten

11 11 Telecare Her representert ved Giraffen

12 12 Det skjer ting i Norge - også Vågå kommune har som første kommune i landet innført velferdsteknologi med kognitiv støtte som et varig tiltak. Dette er et frivillig lavterskeltilbud til innbyggerne i kommunen. Vågå og Abilia delte tidligere i år en internasjonal pris for dette arbeidet. Kognitiv støtte: En avtale/gjøremål sies med tale og vises med bilde. F.eks. påminning om at man har glemt å skru av komfyren. Eller en beskjed om når på døgnet det er Graden av støtte bestemmes av den som bruker det.

13 13 Roboten Selungen PARO VG mandag 29. august 2011

14 14 Etikk og personvern?

15 15 Utfordringene må vurderes for hver enkelt teknologi: Bjørn Hofmann Autonomi, integritet, verdighet Konfidensialitet, rett til privatliv Tid til menneskelig kontakt og relasjoner Nye involverte grupper: Pårørende, teknologileverandører, personell for vedlikehold av teknologi Nye ansvarsområder for helsepersonell og pårørende Interessekonflikter: Tjener velferdsteknologi pasienter/ brukere, helse- og omsorgspersonell, helsetjenesteytere eller industrien? Fremme av instrumentell rasjonalitet på bekostning av omsorgsrasjonalitet (med fokus på lidelse, fortvilelse, plage, håp, og mestring)

16 Hva kan læres av teknologiens rolle i samfunnsutviklingen? Et historisk perspektiv Primær Sekundær Tertiær BNP Kilder: SSB

17 17 Primær sektor, landbruket Teknifisering

18 18 Sekundær sektor, industri Automatisering

19 19 Tertiær sektor, telefoni Automatisering, rasjonalisering

20 20 Tertiær sektor, detaljvarehandel Brukermedvirkning

21 21 Tertiær sektor, bank Automatisering OG brukermedvirkning Kåre Brøvig: Fra fjærpenn til Internett.

22 22 IKEA Automatisering OG brukermedvirkning++

23 23 Lærdommen! Det er ny teknologi i kombinasjon med restrukturering /reorganisering som er nøkkelen BNP Kilder: SSB

24 24 Hva så med omsorgssektoren? Enormt potensial - Stor sektor, stort volum (kr / år) - Sterke arbeidsintensive elementer ( omsorg ) - Uutforskede muligheter for teknologisk framgang Kåre Hagen, på Samhandling, velferdsteknologi og innovasjon Thon Oslo Airport Hotel, nov. 2009

25 Så hvorfor gjør vi det ikke bare? 25 Verdensbilder / virkelighetsforståelse tilpasset en annen tid? Vi er for mye opptatt av å løse problemer heller enn å tilby tjenester? Vi (offentlig sektor) er for mye regelorientert og har for lite kundefokus? Vi er for lite opptatt av å skape brukerkvalitet? Manglende incitamenter? Våre forretningsmodeller er tilpasset gamle teknologier og organiseringer? (kostnader og inntekter/ besparelser er i forskjellige budsjetter!) Vi er mer redd for å mislykkes enn opptatt av å lykkes? (er en nullfeilsorientert arbeidskultur blitt en hemsko?) Vi MÅ ikke nok ennå? For mange unnskyldninger? Vi har ikke tid? Vi har "prøvd det før og det virket ikke"? Manglende kunnskaper? Vår kompetanse er tilpasset gamle teknologier? Vi fokuserer mer på hva som har foregått enn hva som bør skje? Vi tar i bruk ny teknologi, men vet ikke hvordan vi skal restrukturere?

26 26 Derfor: utfordringen er ikke manglende teknologi Det er restruktureringen som er utfordringen! Det er behov for (tjeneste)innovasjon!

27 27 Og hva er innovasjon?

28 Innovativ samhandling Vertikal Samhandlingsreformen 28 Horisontal «Den andre» samhandlingsreformen

29 29 Behov for innovasjonskompetanse og virkemidler som muliggjør tjenesteinnovasjon i kommunene. Behov for samarbeid og forankring Behov for forskning og kunnskapsutvikling Umodent marked Behov for økt brukertilpasning og - medvirkning Behov for robusthet i teknologi og virkemidler

30 Anbefalte tiltak (kap. 17): Endringer i helse og omsorgslovgivningen 2. Etablering av en kommunal innovasjonspådriver 3. Etablering av Velferdsteknologisk innovasjonsprogram (VIP) 4. Standardisering 5. Kunnskap om innovasjonsledelse med etablering av kunnskapsgrunnlag for kommunal deltakelse i VIP 6. Velferdsteknologiske opplæringstilbud 7. Velferdsteknologi integrert i grunnutdanninger 8. Kunnskapsgenerering 9. Satsingsområde 1 Trygg hjemme ( ) 10. Satsingsområde 2 Velferdsteknologi som støtte og stimulans ved kognitiv svikt ( ) 11. Satsingsområde 3 Velferdsteknologi som støtte til sosial kontakt ( ) 12. Satsingsområde 4 Velferdsteknologi i sykehjem og bofellesskap ( ) 13. Satsingsområde 5 Velferdsteknologi som støtte til kommunale lokalmedisinske tjenester ( ) 14. Satsingsområde 6 Utvikle mulighetsrommet for personer med funksjonsnedsettelse ( ) 15. Satsingsområde 7 Velferdsteknologisk infrastruktur i boligblokk ( ) 16. Velferdsteknologisk møteplass 17. Demonstrasjons og opplæringsarenaer 18. Ulike informasjons og formidlingstiltak 19. Utredning: Fremtidig finansiering av velferdsteknologiske løsninger

31 31 Men husk: «Velferdsteknologi» er mye mer enn teknologi! Danske forskere har laget et grovt overslag som viser at 5000 årsverk kan spares i offentlig sektor med støvsugerroboter! Kommunal rapport 20.april 2010 Ny teknologi gir nye muligheter! Ny teknologi er ikke nok!

32 32 Foto: Ellen Lande Gossner for Teknologirådet Fysisk Restrukturering av tjenestene er nødvendig Men det må gjøres slik at fokuset også er på menneskenes behov Sikkerhet Trygghet Verdighet Sosialt Psykisk / mentalt

33 33 Bachelor (utvalg) Sykepleie og radiografi Ingeniørfag (elektro, maskin, bygg, data) Informatikk, informasjonssikkerhet, mediedesign og medieteknikk Økonomi og ledelse Master (utvalg) Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid,gerontologi, Klinisk sykepleie Informasjonssikkerhet, Medieteknologi, Fargestyring Helseledelse (med HiL) (i NOKUT til behandling) PhD Informasjonssikkerhet

34 Hva gjør vi ved HiG? (1) 34 Etablert et nasjonalt nettverk for innovasjon i omsorg Samarbeid mellom alle FoU og utdanningsinstitusjoner i Norge som er aktive på dette feltet

35 35 Hva gjør vi ved HiG? (2) Sammen med HiL og KS etablerer vi en kommunal innovasjonsskole.. og en 30 studiepoeng modul på mastergradsnivå 15 studiepoeng (høst): bred teoretisk innsikt i innovasjonsfeltet, kreativitet, innovasjonskultur/klima for innovasjon, organisatoriske løsninger og endringsmetodikk. Forberedelse til praktisk arbeid. 15 studiepoeng (vår): fordyper innsikt i teoretiske problemstillinger, men som også gir dypere kunnskap i endringsmetodikk og kreativitetsprosesser. Case prosjekter i egen kommune. Innovasjonsprosesser i organisasjoner, teori og praktisk anvendelse i velferdssektoren. Ledelse av innovasjonsprosesser; risiko, hindringer og muligheter. Kommunikasjon i relasjon til endringsledelse og innovasjon.

36 36 Hva gjør vi ved HiG? (3) Bidrar til nye tverrfaglige kompetanser Teknologer som forstår menneskets behov, muligheter og begrensinger som har interesse og kunnskap om utfordringene i helse og omsorgssektoren Helse og omsorgsarbeidere med tilstrekkelig innsikt i teknologiske løsninger til å se mulighetene som er innstilt på å ta dem i bruk og tilpasse dem for brukeren Brukere (oss!) som kan nyttiggjøre seg de nye omgivelsene Ledere som ser mulighetene og som kan og vil handle

37 37 Omsorgssektoren som næringsmulighet Den brennende platformen gir også betydelige næringsmuligheter!

38 38 En næring under utvikling Omsorgssektoren har NOK i årlig omsetning årsverk konsumenter, hvorav storbrukere 1/3 av kommunenes utgifter en forutsigbar økning i etterspørsel: mange nye kunder framover en differensiert etterspørselsstruktur: fra sporadisk til heldøgns store velferdsgevinster ved økt verdiskaping Dvs. den er er en næring under utvikling

39 39 Oppsummert: Ja, teknologi er en del av løsningen! Men teknologi er altså mer enn teknikk: Gevinstene ligger i adfærden. Success med ny teknologi kræver forandring i hele organisasjonen. Den mennesklige faktor er afgørende. Velfærdsteknologi utfordrer kernen i den faglige identitet. Velfærdsteknologi skaber behov for nye kompetanser. Brugernær innovasjon er hemmeligheden. (Mandagmorgen, DK, 29.november 2010)

40 TAKK FOR MEG 40