ÅRSMØTET I SDF BRING BRAKT PÅ VEIEN. Forening i tenketank: Hva skal svenneprøven inneholde? NR Fagtidsskrift for Skilt- og dekorforeningen

Transkript

1 Fagtidsskrift for Skilt- og dekorforeningen NR ÅRSMØTET I SDF - 10 år med nyttig arbeid for bransjen BRING BRAKT PÅ VEIEN - et godt lagarbeid og knallhard prosjektstyring Forening i tenketank: Hva skal svenneprøven inneholde? S 1

2 N R debatt: s3 Norsk Standard for Skilting (NS 3041) fra 2007 bør benyttes. inspirasjon: s4 Gemyttelig og nyttig stemning på Skilt- og dekorforeningens årsmøte. artikkel: s8 Bring, en av landets største omprofileringsjobber. bransje: s10 Hva skal svenneprøven inneholde? Bransjen var samlet til miniseminar og tenketank. Leder Puberteten. Jeg vil anta at de fleste av oss husker tiden hvor man gikk fra å være barn til ungdom, puberteten, og de utfordringer og spørsmål som man da sto ovenfor. Skilt- og dekorforeningen er der nå! Bak oss ligger et innholdsrikt bransjetreff som også markerte at foreningen er 10 år. Foran oss ligger det forventninger, hardt arbeid og muligheter. Muligheter i form av å få faget inn i skoleverket, og på den måten på sikt kunne heve bransjen fagelig anselse både internt og eksternt. Forventninger er lagt i den forstand at vi selv må vise oss beredt til å ta det ansvaret det medfører, ved å tilrettelegge for å kunne ta inn lærlinger, for å kunne tilføre dem den praktiske innsikten og erfaringen som skal til for at bransjen får nettopp dette løftet, på kort og lengre sikt. For at elevene skal kunne være best mulig rustet den dagen de tar steget fra skolebenken og inn i vår bransje, er det nå satt i gang tiltak for å sikre dette. Ett av tiltakene er en tenketank som består av en gruppe mennesker som utgjør et tverrsnitt av vår bransje. Deres målsetning er å definere hva utdannelsen skal innholde og hvilket minimum av kunnskap elevene bør ha med seg i bagasjen når de tar steget ut. Prosjektet med tenketank er behørig omtalt i denne utgaven av. Virkeligheten med lokale skiltplaner Gjennom de siste 5 10 år har det offentlige fått opp øyene for viktigheten av å ha en skiltplan. Det kan for oss i bransjen oppleves som en utfordring fordi dette ikke er en nasjonal skiltplan, men en plan som har sin forankring i hver enkelt kommune. Grunnet store individuelle forskjeller i regler, meninger og saksbehandling på landsbasis, er dette en virkelighet vi nok må forholde oss til, også i fremtiden. Allikevel er det forbedringer i den forstand at en del kommuner nå har implementert muligheten for at man kan gjennomføre den formelle søknadsprosessen via nettet på byggsok.no. Dette er et skritt i den riktige retningen. Vi er helt avhengig av å spille på lag med det offentlige for å søke ytterligere forbedringer i fremtiden. Gratis annonseplass Verdien som ligger i å utnytte bedriftens kjøretøy, er ikke ubetydelig, noe Diplom-Is har sett. For tredje året på rad benytter de bilene aktivt som et markedselement i en større mediemiks. Hensikten er å nå ut til flest mulig kunder, og da er bilene som er på veien hver dag, et godt utgangspunkt for å nå denne målsetningen. Fordelen ved å bruke sin visuelle kommunikasjonsløsning på bil har også Staten sett. De har tatt på alvor at publikum ikke visste hvilke logistikk-selskaper Posten eide og hvem som gjorde hva. Primære virkemidler står essensielt når i denne utgaven omtaler omprofileringen av Bring sine kjøretøy for Posten Norge. God lesning! Forsidefoto: Posten Norge as S 2

3 Den nye plan- og bygningsloven ble vedtatt av Odelstinget midt i mars. Det meste av innholdet skulle være kjent, mens 30-3, Skilt- og reklameinnretninger muligens ikke har vært særlig påaktet. Forandringene fra forslaget i NOU 2005:12 og dagens lovtekst er dramatiske og burde fått varsellampene til å lyse, skriver rådgiver Morten I. Kerr. Det er et tankekors at forandringen ikke har benyttet de særskilte begrepene for skilt som er definert gjennom Norsk Standard for Skilting (NS 3041) fra Standarden bør benyttes med målsetning om ytterligere profesjonalisering av fagområdene. Hva skal man med nasjonale standarder om de ikke tas i bruk av myndighetene selv? PERMANENTE TILLATELSER Den alvorligste innvendingen mot den nye paragrafen er allikevel at loven nå åpner for permanente tillatelser, samtidig som KRD anbefaler at dette blir hovedregelen. Dagens lovverk anser skilt (virksomhetsskilt og reklameskilt, jfr. NS 3041) som midlertidige innretninger og gir kommunene anledning til å gi tillatelse for en tidsbegrenset periode eller inntil videre. I det første tilfellet kan kommunen ikke gå inn og kreve tiltaket forandret eller fjernet, selv om det (etter en stund) skulle vise seg å være i strid med materielle eller formelle krav i loven eller kommunal vedtekt. I det andre tilfellet har kommunene adgang til å kreve fjernet eller forandret tiltaket hvis det er i strid med kravene i lov og/eller vedtekt. I NOU 2005:12 foreslo man sågar å utvide kommunenes handlingsrom ved å fjerne saksbehandlingsregelen som omtaler typen tillatelser. Dette ville gi kommunene adgang til å kreve fjernet eller forandret alle tiltak i strid med loven, selv om dette vil redusere tiltakshavers rettsvern. NY PLAN- OG BYGNINGSLOV: FORSLAG SNUDD PÅ HODET Et slikt handlingsrom kan være nødvendig og ønskelig. Hvis et skilt oppfattes som skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene eller medfører trafikkfare, kan kommunen pålegge fjerning eller forandring som ved manglende vedlikehold, endringer i omgivelsene, endrede trafikkforhold, eller hvis kommunen skjerper sin holdning til Kunde dømt til å betale erstatning skilt og reklame (jfr. Oslo kommunes hengemyr med reklametårnene). Det er i departementets redegjørelse ingen forklaring på hvorfor man har snudd bygningslovsutvalgets forslag så fullstendig på hodet og gitt tiltakshaver svært utvidet rettsvern på bekostning av det kommunale handlingsrommet dagens lovverk gir adgang til. Det kan virke som om departementet ikke har kjent til rekkevidden av denne snuoperasjonen, og at det har gjort kommunene en alvorlig bjørnetjeneste. Det kan muligens med rette hevdes at kommersielle virkemidler i det offentlige rom, altså virksomhets- og reklameskilt, er en underordnet og ganske ubetydelig del av det store lovverket plan- og bygningsloven utgjør. Samtidig er det ikke mange andre områder i loven som har avstedkommet like mye offentlig oppmerksomhet og konflikter! - som akkurat denne typen tiltak de siste 15 årene. Den nye 30-3 hadde virkelig fortjent en bedre skjebne. Tekst: Annicken Dedekam Råge debatt Text-Lets designfima Tine reklamebyrå leverte fra seg skisser med copyright til en oppdragsgiver som ba om å få utarbeidet en profileringsløsning. Da byrået fulgte opp kunden og oppdaget at jobben allerede var utført hos en annen produsent, var de forskrekket over at designet ikke var endret. Hans Birger Nilsen i Text-Let har siden denne hendelsen skjedde ment at dette er en viktig sak for bransjen, at det er en prinsippsak at man ikke skal produsere annenmanns arbeid. Han har ved å forfølge denne saken ønsket å statuere et eksempel. Som deltager i en anbudsrunde, er det naturlig at kunden som søker anbud hos flere konkurrerende selskaper uttrykker dette når de ber om forslag, sa advokat Hans Erik Johnsen hos advokatfirmaet Wiersholm da han kommenterte saken i I dette tilfellet kan skilt- og dekorfirmaet selv bestemme om de ønsker å delta som anbyder eller ikke. Det er her også naturlig at man jobber såkalt transparent, at oppdragsgiver er åpen med å publisere forslagene etter at vinneren er utnevnt, sa han. Etter runder i forliksrådet og senere Tingretten, har Text-Let og Tine vunnet frem: Retten var helt klar på at dette var brudd på åndsverksloven og at oppdragsgiver forsettlig hadde overtrådt lovens bestemmelser. De ble derfor dømt til å betale oss kr ,- pluss renter. Alle tegningene var da også merket med copyright og tekst om at de ikke kunne benyttes uten tillatelse. Det betyr at man ved å stjele andres tegninger risikerer å måtte betale erstatning, sier Nilsen. A n n o n s e r e? Ønsker du å annonsere i? Ta kontakt med Skilt- og dekorforeningen for tilbud på tlf: eller post@sdforeningen.no Du finner informasjon om annonseformater og priser på: post@sdforeningen.no S 3

4 F.v: De ansatte i Jømo as og Opp&Ned as tar en pause. Jacobsen Reklameagentur as. God stemning i standsmessige omgivelser på Losby Gods. 10-års jubilanten Skilt- og dekorforening ÅRSMØTET 2009 Tekst og Foto: Annicken Dedekam Råge 10 år med Skilt- og dekorforeningen I løpet av de siste tre årene har det skjedd positive endringer i skilt- og dekorbransjen. Det aller siste er endringer i organisasjonen. Det er gjort for bedre å kunne håndtere aktivitetene i forbindelse med den kommende utdanningen. Det et hyggelig å bidra, og det er smigrende å bli spurt, sier den nye lederen i Skilt- og dekorforeningen, Robert Stenbro, som er kommet tilbake til bransjen etter mange år i IT-bransjen. På foreningens årsmøte i mars ble han valgt til ny styreleder etter at foreningens medlemmer ønsket å engasjere Jan Gunnar Fjeldberg som foreningens daglige leder. Jeg visste at det nå var behov for at Jan Gunnar fikk ha fullt fokus på utdanningen. Det er han som har skapt prosessen og nå er utdanningen i ferd med å bli en realitet. Det var viktig at han ble fristilt til å jobbe med dette som hovedfokus på vegne av foreningen, sier han. Når lurer på hvilke sterke sider Stenbro bringer med seg inn i arbeidet, er svaret: Jeg kan bringe en del tanker til bordet. Det tror jeg kan være en styrke. Noe annet jeg tror kan være en fordel, er at jeg har evne til å gjennomføre, altså å sette tankene ut i praksis. Jeg er ydmyk overfor oppgaven og håper naturligvis at folk ikke har for høye forventninger. Jan Gunnar Fjeldberg er med denne endringen fristilt til å konsentrere seg om å arbeide med foreningens daglige drift, nå med hovedfokus på utdanningen som det tar mye tid å tilrettelegge. Skiltbransjens samarbeidspartner post@signtext.no Godkjent lærebedrift Fjeldberg driver for tiden med kontinuerlig utviklings- og informasjonsarbeid for å komme i mål med alle krav som stilles, både fra skole og bransjen selv. Styret blir bakteppet for det arbeidet jeg vil nedlegge, blant annet i forbindelse med dette. Jeg kan spille ball med styret og bruke alle personene der som sparringspartnere. Sammen vil vi stake ut riktig kurs for alt som skal skje i bransjen fremover, sier han. Det nye styret som ble valgt på foreningens årsmøte, er: Robert Stenbro, styreleder Martha Haugen, styremedlem Kirsten Molander, styremedlem Stein Ove Hansen, styremedlem SDF, foreningen som vil satse Det er ingen tvil om at foreningen vil satse. Beslutningen om å engasjere en daglig leder er et klart uttrykk for det. Tanken videre for utdanningen er at det skal etableres et opplæringskontor, og dette må administreres. Det ligger noen forventninger i luften i forbindelse med endringen som nå skjer i bransjen, og som vil rydde vei for et svennebrev. Det vil si at endringer vil innebefatte at utdannede sdesignere vil kvitteres ut av utdanningen (om fire år) med omfattende grunnleggende kunnskaper om visuell kommunikasjon i det offentlige rom lover og forskrifter. Dette blir et dobbelt løft for bransjen. Faget profileringsdesign skal læres i bedrifter hvor elevene ansettes som lærlinger. Læretiden for faget er 2 år og bygger på vg2 interiør og utstillingsdesign. Det er ingen tvil om at sdesign vil få større anseelse som et yrkesfag, sier Fjeldberg. Gjennomsnittskvaliteten i bransjen vil også heves fordi utøverne vil ha en god basekunnskap, ettersom de vil ha kunnskap om S 4

5 en hadde samlet mange til årsmøte og seminar på Losby Gods. Lengst til høyre i bildet, en av stifterne, Terje Haugland Info Skilt as. Her en gjennomgang av byggsok.no. alt fra markedskommunikasjon, ideutvikling, arkitektur, stilarter, plan og bygningslov, kommunale skiltvedtekter og presentasjon, til materialkunnskap, produksjonsteknikk og innfestingsteknikker. Stolthet og alvor i bransjen Vi ser endringer i forbindelse med at bransjen vil få en stolthet og et alvor i arbeidet, samtidig som alle aktører vil måtte skjerpe seg for å gjøre ting bedre. Det å lage ideer har frem til i dag ikke hatt noen verdi i vår bransje, i motsetning til den øvrige reklamebransjen, hvor man nettopp har lagt vekt på ideutvikling. Forhåpentligvis vil dette synet endre seg med en større bevissthet rundt denne prosessen og ikke minst synet på yrkesstolthet, sier Fjeldberg. Han peker på at skilt- og dekorbransjen til nå har hatt litt dårlige holdninger, der det å rappe hverandres ideer ikke har spilt noen stor rolle. Slik vil det ikke bli i fremtiden, sier Fjeldberg. Han er opptatt av å få frem at det er mange i bransjen i dag som har mye kompetanse og som håndterer visuell kommunikasjon på den beste måten, med alle de krav bransjen har til seg. Jan Gunnar Fjeldbergs visjon er en bransje som har så stor kontroll over arbeidet sitt at de tar hensyn til og leder an i arbeidet rundt strøkstilpasset reklame, fasade og kundens kommunikasjon, som kan opptre som en god rådgiver når det gjelder valg av løsninger, ikke en bransje som bare utfører produksjonstjenester. Stenbro er enig i dette synet, og kaster på kull; Det er viktig å oppdra kundene i forhold til hva som er mulig, hva teknologien kan bidra med og hva god ideutvikling vil si i realiteten. En unik idé overfor kunden kan bidra til at bedriften selger mer, og skaper troverdighet overfor faget. Det er viktig å levere en løsning som kunden tror på, sier han. NYE MEDLEMMER i SDF ER POSITIVE: Vi meldte oss inn i januar, og årsmøtet har vært over all forventning. Dette er veldig skikkelig og seriøst. Bra å utnevne en daglig leder sørger for god kontinuitet i arbeidet og det er godt å se at det er blitt noe ut av utdanningsplanene. På sikt vil det bidra til å bygge en bransjetilhørighet, sier Svein Øivind Jacobsen. Han synes det er veldig hyggelig å treffe kolleger og få et annet forhold til dem enn at de bare er konkurrenter. En stor latter i forsamlingen følger en kort og spøkefull argumentasjon om hvem som vant festen kvelden i forveien. Jacobsen mener at hjulet ruller F.v: Trond Lie, Skiltforum as og Øystein i riktig retning, og han er av den Dahle, Informativ Skilt og Dekor as oppfatning at mange fikk klarere innblikk i hva som er gjort og jobbet med i forbindelse med utdanningen. Han har noen spørsmål rundt dette med lærlingordning, og hvor en lærebedrift skal legge terskelen for utdanning. Han synes det er betryggende å høre at det blir opprettet et opplæringssenter. Han tror det kan være aktuelt å begynne på nytt og definere hva bransjen holder på med. Leder og daglig leder i SDF, Robert Stenbro Håvard Waage er salgskonsulent i og Jan Gunnar Fjeldberg. samme selskap. Vi har behov for fagutdanning, særlig med tanke på søkeprosessen opp mot skilt. Det er ikke mange kunder som søker, sier han, og mener at den praksisen bør endres. Det at vi nå blir en offentlig bransje vil endre på dette. Det er bra, sier Waage. Jacobsen Reklameagentur as i Kristiansund har hatt et hyggelig møte med bransjen på Losby Gods i begynnelsen av mars S 5

6 >ÅRSMØTET 2009 HVA ER BYGGSØK? Byggsøk.no ble presentert på fagseminaret i forbindelse med årsmøtet. Internettportalen er et nytt, digitalt verktøy som skal gjøre selve prosessen for byggsøknader mer effektiv. Tekst og Foto: Annicken Dedekam Råge Vakkert på Losby Gods Dag Lysaker, Multi Teknikk as Elin Aftret gikk gjennom den elektroniske tjenesten for byggsøknader. F.v: Kjell Stokkeland, Signal Reklame as, Hans Birger Nilsen, TextLet as, Terje Haugland, InfoSkilt as Lærer Trine Talgø fra Nesbru videregående skole. Tone Rønningen og Ingeleiv Rønningen fra Neontex as Foredragsholder var Elin Aftret fra Skedsmo kommune. Hun kunne ikke gi noen konkret informasjon om når alle kommuner er oppe og funksjonelle med den elektroniske løsningen for byggsøknader, hun sa det kommer an på personresurser og hvorvidt ildsjeler gjerne vil flagge løsningen lokalt. Løsningen har vært et dugnadsprosjekt mellom flere etater, men det er Statens bygningstekniske etat som er ansvarlig for driften av den. Seks personer er ansatt i avdelingen som jobber med ByggSøk. KURSHOLDERE STILLER Aftret informerte om at det er stilt 10 kursholdere til disposisjon for bransjer, og at de tilbyr gratis foredrag. Hun loste Skiltog dekorforeningens medlemmer gjennom løsningen og viste hvordan søknader skulle leveres. Det var mange fordeler med løsningen, og en av de viktigste tjenestene for skilt- og dekorbransjen er kanskje måten man kan følge søknaden på og til enhver tid være oppdatert på søkeprosessen. Det å kunne gi kunden forutsigbarhet i forbindelse med hvor søknaden befinner seg, er positivt. STANDARDISERING Noe annet som var hensiktsmessig med løsningen, er hvordan det her er lagt vekt på standardisering slik at en søknad er lik i alle kommuner. Den nettbaserte tjenesten har mange, gode innebygde funksjoner, blant annet at den automatisk genererer nabovarsel. 137 kommuner tar i dag imot elektronisk søknad. Det fremkom av foredraget og spørsmål fra de fremmøtte at bransjen må være flink til å kommunisere søknadsfrister til sine kunder. Det klassiske dilemmaet med at kunden kommer seint inn i prosessen og at skiltfirmaet blir skvist mellom kunde og kommune, ble nevnt. Elin Aftret lurte på om ikke denne tjenesten nå ville være bransjens snakkis, da hun stilte det retoriske spørsmål om hva som er så genialt med løsningen. Hun kunne nevne både felles kartportal, lettere tilgang til informasjon ved levering av søknad og gjenbruk av informasjon. FEIL OG MANGLER? Finner du noen feil eller kommer du på noen relevante endringer for portalen? Si i fra, oppofordret Aftret som kunne informere om at portalen stadig forbedres på bakgrunn av tilbakemeldinger. På nettsiden ligger både eksempler på søknader, og det er mulig å lage seg en test-søknad for den som ønsker å skaffe seg mer informasjon om den elektroniske søknadsprosessen. Foredragsholder Elin Aftret fra Skedsmo kommune. S 6

7 HVORDAN BØR BRANSJEN FORVALTE UTDANNINGEN? BLI LÆREBEDRIFT! Etter 10 års virke og planmessig fokusert arbeid de siste to årene, har SDF sørget for at skiltog dekorbransjen har fått en etterlengtet fagutdanning. sdesign med svennebrev. Tekst: Jan Gunnar Fjeldberg Foto: Annicken Dedekam Råge På lengre sikt vil det være like utenkelig å kjøpe skilt- og dekorprodukter av et firma uten en faglig ledelse med svennebrev i profileringsdesign, som det i dag er utenkelig å kjøpe håndverkstjenester av bedrifter uten nødvendig fagkompetanse. Skilt- og dekorvirksomheter kan nå ta inn lærlinger for å gi utdannelse innenfor profileringsdesign - en yrkesutdannelse som bygger på videregående skole vg2 (videregående, annet år) interør og utstillingsdesign. Det viktigste kravet for å kunne ta inn en lærling er at bedriften må kunne dokumentere sin fagkompetanse innenfor faget, slik at man er i stand til å gi lærlingen opplæring i henhold til læreplanen. Læreplanen er utarbeidet i nært samarbeid med skilt- og dekorbransjen. Hovedelementene i faget er: Ideutvikling Dette innebærer å analysere kundens komunikasjonsbehov (hva ønsker man å oppnå - hvilken konkurransesituasjon er kunden i). Kunne ta hensyn til arkitektoniske forhold, lover og vedtekter og foreslå en begrunnet løsning på behovet som skal dekkes. Løsningen skal kunne visualisers gjennom skisser. Produksjon og montering Lærlingen skal kunne produsere løsningsforslaget og gjøre et bevisst valg av teknisk løsning også i forhold til de montasjemessige forhold som foreligger. Etter det foreningen vet er det allerede to virksomheter som er godkljent som lærebedrifter innenfor det nye faget: Døhlen Dekor as på Sørumsand og sign text as på Årnes. Hos Døhlen Dekor er en lærling allerede på plass og får sin opplæring i tråd med læreplanen. Skilt- og dekorvirksomheter som ønsker å bli godkjent lærebedrift kan kontakte Skilt- og dekorforeningen for bistand. Det er flere elever fra vg2 interiør og utstillingsdesign som ønsker læreplass i profileringsdesign. utdanning - profileringsdesign - bygger på. Mange elever er usikre på hvilke fagretning de skal velge. Både på vg1 og vg2 trinnet finnes et fag som heter prosjekt til fordypning. I dette faget skal elevene utforske og forhåpentligvis finne ut av hviket fag de skal satse på. Når de har valgt kan de forberede seg maksimalt innefor det faget de har valgt. Skilt- og dekorbransjen ønsker de beste lærlingene og at de har forberedt seg maksimalt gjennom bransjerettede prosjekter på skolen. For å få dette til må vi i bransjen og elevene begynne tidlig. Derfor må bransjen samarbeide med skolen og ta i mot elever på bedriftsbesøk og orientere om faget og bransjen. De elevene som er interessert i faget vårt må få mulighet til å være utplassert for å bli nærmere kjent med bransjen og faget. Dette betyr at bransjen må åpne dørene sine for skolen og elever - dette er fremtidens fagutdannede medarbeider. Jan Gunnar Fjeldberg er utnevnt av medlemmene til daglig leder i Skilt og dekorforeningen i 2009 og har i lang tid jobbet med å få på plass en utdannning for bransjen. Ønsker du å bidra? Ta kontakt med SDF for mer informasjon eller se på foreningens hjemmesider : /Utdanning. Din leverandør av skjærefolier, printmedier og dyesub tekstiler! Telefon: firmapost@skangraf.no Samarbeid skole og skilt og dekorbransjen Rundt 50 videregående skoler har linjen interiør og utstillingsdesign som bransjens S 7

8 b ransje Bring brak Ukentlige statusmøter, streng hemmeligholdelse, nådeløs planlegging og uhyre har tanse til å gjennomføre selv de største omprofilerings prosjektene. I sin 24 år lange karriere i skilt- og dekorbransjen, har Arne Moen i Brand Factory as aldri kunnet vise til et større prosjekt enn omprofileringen av Bring for Posten. Finanskrise og kutting av årsverk til tross, Posten valgte et tidspunkt for Nordens mest omfattende omprofilering i Ifølge Moen var dette riktig rent markedsmessig. Posten hadde siden 2000 kjøpt seg opp i logistikkbransjen og eide nå flere selskaper, slik som Box, City Mail, Nor-Cargo og Nor-Cargo Thermo og Posten, naturligvis. Et tidligere forsøk på å skape en forenet kommunikasjonsløsning for disse selskapene hadde ikke lykkes. Nå er det helt tydelig: Posten er rød og alt annet er grønt, sier Moen og synes det er en hensiktsmessig identitetsløsning ut i fra at Posten er blitt en nordisk utfordrer i post- og logistikkbransjen, noe folk ikke har vært klar over. Før var Posten synonymt med postmannen og postkontoret. Slik er det ikke lenger, og det var nå på tide å kommunisere dette ut i markedet, sier han. Lange forberedelser til prekvalifisering Selv forberedte han seg i ett års tid på basis av kontakt med tidligere relasjoner i Posten, både mot nøkkelpersoner der og mot råvareleverandører, før det ble aktuelt med en prekvalifisering og deretter innlevering av offentlig anbud. Moen tror de var fem selskaper som konkurrerte i dette heatet. Han vet at grunnen til at Brand Factory fikk jobben, blant annet var fordi konseptet med avdelinger i Norden og i Baltikum er synonymt med stedene hvor Bring selv har sin virksomhet. Selv om selskapet doblet sin omsetning i andre halvår 2008 kontra første halvår, har oppdraget på langt nær vært en dans på roser og bare penger i kassa. Det har vært uhyre hardt arbeid som har vært lagt ned i dette, sier han. Siden oppdragsgiver er norsk, falt mye av koordinasjonsarbeidet innledningsvis naturlig på Moen. Det var full fart fra påske 2008 frem til lansering første helgen i september. Glem ferie, glem alt annet. Det gikk i ett, sier han. I en periode mottok han rundt e-poster daglig og telefonen sto ikke stille. Omprofilerte 400 biler i løpet av helgen Av totalt biler ble 2500 biler omprofilert fra lansering første helgen i september og ut året av dem ble gjort i Norge. Mot lanseringen ble det jobbet i alle de store byene Oslo, Stavanger, Bergen Trondheim og Tromsø. 400 biler ble omprofilert denne helgen og 12 montører jobbet døgnet rundt bare i Oslo, fra fredag morgen til søndag kveld. I lange perioder snitta det på over 30 mann i montasje daglig. Postens folk kom innom og heiet oss frem for å holde oss i gang, smiler Moen, som er svært tilfreds med at jobben har gått bra. Han reflekterer videre over at et oppdrag som dette har mange fasetter, og en av dem er at man jobber med Staten. Posten er eid 100% av Samferdselsdepartementet. Dette en kunde som ofte er vant til å få det som den vil. Man må sette ned foten og være forhandlingsdyktig når de for eksempel presser pris. Men prisen vår har nok stemt med oppdragets omfang, og det skjønte de, sier han og forklarer hierarkiet i arbeidet. Posten måtte leie inn prosjektleder for hele omprofileringssystemet, som blant annet omfattet bil, skilt, uniformer, for å nevne noe. I hver av disse avdelin- gene var det nye prosjektledere og undergrupper. Omprofileringen har også omfattet Norden og Baltikum, slik at man har måttet koordinere arbeidet i flere land samtidig. Arne Moen er særlig nøye med å understreke at den vellykkede gjennomføringen er et resultat av et godt sveiset teamarbeid. Han vil absolutt ikke ha noen ære for at oppdraget har glidd så godt alene. Uten trekløveret Ingar Orud, Svein Hansen og Jan Erik Messel her i Oslo, samt en produksjon og prosjektledere i de andre landene som har jobba som ville dyr, hadde dette aldri gått. Moen igangsatte arbeidet, men sier at dette er teamwork! Montasjeleder Jan Erik Messel og Svein Hansen, som har jobbet administrativt, blant annet med fakturering som skal foregå etter Statens systemer, er svært profesjonelle, sier han og belønner Ingar Orud i Halden, som har vært ansvarlig for å koordinere produksjonen og etter hvert store deler av gjennomføringen på nordisk nivå. Det har vært lærerikt, hektisk og spennende! God kjennskap til merkevaren Informasjonssjef Jørn Michalsen i Posten Norge as, sier at denne omprofileringen har vært omfattende. Han forteller at arbeidet startet med spørsmål om hvordan Posten skulle organisere virksomheten sin. Fordi elektronisk korrespondanse har redusert mengden av tradisjonelle brev som sendes, ønsket Posten å jobbe mot å bli et nordisk post- og logistikk konsern med flere ben å stå på. Hele prosessen har tatt om lag to år opp mot lansering 5. september i 2008, sier han. I denne perioden har mange prosesser pågått samtidig. Arbeidet med logoen var ferdig omtrent to måneder før lansering. I dette arbeidet har mange uttalt seg underveis. Man har definert forretningsområder og skilt ut Posten som en norsk merkevare mot privatmarkedet. Bring er laget som en nordisk merkevare mot bedriftsmarkedet, som nå er etablert som en tydelig utfordrer i de skandinaviske markedene. Det blir alltid diskusjoner når man foretar endringer, sier Michalsen, som er godt fornøyd med dagens målinger av omprofileringen, som viser at det stor kjennskap til navnet Bring på skandinavisk basis. Kunder og ansatte ser sammenheng Begge logoene i Posten og Bring er en moderne videreføring av det visuelle, tidligere uttrykket, med posthornet i en minimalistisk utførelse hvor de to er koblet opp mot hverandre. Postens klassiske monogram S 8

9 t på veien dt arbeide har brakt Bring på veien. Skilt- og dekorbransjen har kompe- Tekst: Annicken Dedekam Råge Foto: Posten Norge as Informasjonssjef i Posten, Jørn Micaelsen, sier at profileringsløsningen til Posten og Bring har tatt to år å utvikle. Arbeidet startet med å definere hvordan virksomheten skulle omorganiseres. Han er godt fornøyd med at logoene kobler Posten og Bring. I tillegg viser det seg å være stor kjennskap til navnet blant kunder. Foto: Birger Morken Bring Frigoscandia Truck. Foto: Frigoscandia/Posten kunne man ikke videreføre av hensyn til heraldiske regler selv om det langt på vei ble forsøkt. Michalsen mener at kundene nå lettere ser sammenheng i det virksomheten driver med. Dette handler ikke bare om det visuelle uttrykket utad, konsernet jobber nå helt annerledes internt. Nå ser de ansatte bedre hva de er en del av. Et sykkelbud i byen føler samhørighet med en som kjører fisk til Milano fordi de er i uniformer med samme profil. Vi er opptatt av å skape helhet og stolthet hos de ansatte, sier han. Med biler på veien ser Posten og Bring sin unike profileringsmulighet. Michalsen synes løsningen med refleksfoliet Control Tac 180 som viser logoen i vanlig farge på dagen som refleks om natten, er en sprek løsning, som også ivaretar trafikksikkerheten for bilparken. På turné Det aller siste den innovative bedriften har funnet på, er å gjennomføre deler av jobben som står igjen som montører på turné. Det er ingen hemmelighet at Bring helst ser at så få biler som mulig står i tjenesten. Dette er løst ved å ha med reservebiler som innbytte mens montasjearbeidet pågår. En flott gjeng har dratt dette oppdraget gjennom, sier Moen. Bring bildekor og uniform. Foto: Posten S 9

10 Tekst og Foto: Annicken Dedekam Råge Deltakere på miniseminar Foran fra venstre: Daglig leder i SDF, Jan Gunnar Fjeldberg, Per Even Aaberg, Jømo as, Martha Haugen, Nelstrøm Dekorbyrå as, Morten I. Kerr, rådgiver. Rad to fra venstre: Kirsten Molander, 3M, Anne Lise Finsrud, Karrieresenteret Oslo Akershus, Stein Ove Hansen, Informativ Skilt og Dekor as, Robert Stenbro, Visius as. Bakerst fra venstre: Jarle Myrvold, Studio 5 Dekor as, Terje Maarud, Plenum as og Knut Ivar Andersen, Bleiker videregående skole. Hva skal svenneprøven inneholde? Det var en forventningsfull stemning blant de fremmøtte deltakerne da SDF hadde invitert til miniseminar og påfølgende tenketank i forbindelse med å definere et konkret innhold til svenneprøve i sdesign. Flere av bransjens erfarne utøvere og personer fra utdanningssystemer hadde funnet frem til 3M sitt moderne konferanselokale på Skjetten i midten av april, da SDF ønsket å presentere tanker om sdesignutdanningen. Formålet med tenketanken var å få innspill til hva bransjen og utdanningen skal kreve av kunnskaper hos en uteksaminert sdesigner. Ifølge SDF er flere lærlinger klare, fire fra Buskerud, en fra Oslo og tre fra Akershus, har konkrete ønsker om lærlingplass. Skilt- og dekorbransjens fagpersoner fulgte interessert med da førsteamanuensis ved Høyskolen i Akershus og medeier i læringskonseptet Fiff as, Grete Haaland Sund, holdt sitt innlegg for forsamlingen. Sund er ekspert på området yrkesfag, læreplaner og svenneprøver. Hun var invitert for å hjelpe til med og geleide tenkingen rundt utdanningen. Målsetningen for miniseminaret var å finne innhold til svenneprøve, hvor utdanningen er rammen rundt. Sund kastet ballen til deltakerne, og ba dem være nøye med å ta hensyn til læreplanen som er fremlagt. Sterk deltakelse Etter en forfriskende pause i frisk luft hvor deltakerne fikk fordøyd informasjonen, tok deltakerne til orde for sine spørsmål, meninger og bidrag i tenketanken. Det ble presentert hensiktsmessige problemstillinger som bransjen opplever negativt i dag, og de fremmøtte formidlet gjennom diskusjon med hverandre hvordan de ønsket disse løst. Fokuset var tidvis forskjellig, noen var mest opptatt av grunnlag for god kundebehandling, mens andre mente at kreativitet og håndverk var viktig. I læreplanen er tre hovedområder beskrevet: idéutvikling, produksjon og montasje. Grete Haaland Sund var opptatt av at bransjen vil gi svenneprøven handlingsrom, at den skal sikre at det er fagfolk som kvitteres ut av utdanningen. Hun advarte mot for spesifikke forventninger og ga råd i forbindelse med at en elev ikke kan få vist alt hva den kan i prøven. I forbindelse med at sdesign kan gi mange spesialister, var det enighet om at det er viktig å lage en svenneprøve hvor bredde kommer frem, hvor eleven skal kunne begrunne sitt arbeid, og definere sine valg av løsning og materialer. Dersom lærlingbedriften er spesialisert, vil det kunne påvirke elevens svenneprøve gjennom den erfaring eleven tilegner seg der. Sund mente det er viktig at prøven kan inneholde to til tre oppgaver slik at den gir rom for valg og mulighet for eleven å vise frem arbeidets helhetlige prosess innenfor det området eleven finner mest interessant. Det var glødende entusiasme som regjerte forsamlingen i forbindelse med fremtidsutsiktene til utdanning i bransjen. Når det gjelder utdanning og sentral godkjenning, vil svennebrevet kunne danne grunnlag for å søke om dette, avhengig av de nye forskriftene som er under utarbeidelse til den reviderte Plan- og byngingsloven som ble vedtatt av Stortinget rett før påske. Ønske om bredt kunnskapsgrunnlag I læreplanen er utdanningens innhold svært godt beskrevet. Forumets hovedoppgave i tenketanken var å bidra til å forme skjelettet i det som blant annet skal være et relevant grunnlag og innspill til Prøvenemda, det organet som organiserer, gjennomfører og vurderer svenneprøven. Med dette på minnet, og et spørsmål om de ønsket å fokusere på en bred utdanningsbasis eller et spisset og spesialisert kunnskapsgrunnlag hos den uteksaminerte student, grublet de fremmøtte seg til at de ønsker seg bransjefolk som har fått et bredt kunnskapsgrunnlag gjennom kjennskap til å utarbeide skisser, vurdere konkurransesituasjon, forhandle med kunder, bruke prinsipper for markedskommunikasjon, ta riktige materialvalg, bruke ulike monteringsteknikker og kjenne kommunale regelverk, for å nevne noen av mange punkter i læreplanen. Det var samlet stemning rundt det faktum at folk velger forskjellig retning, noe bransjen gir mulighet for. Det var også stemning for at en kandidat har en god forståelse for faget og har utviklet et fagspråk, før de eventuelt blir ansatt i bedrifter. Bransjen sto bak at uteksaminerte elever deretter kan utvikle seg til å bli spesialister ettersom hva slags erfaring bransjen kan tilby. Læreplanen finner du på under knappen utdanning. OPPSUMMERING Bransjen bør definere hva en fagarbeider skal være, oppsummerer Grete Haaland Sund. Skal de for eksempel kunne utføre en helhetlig arbeidsprosess; ta imot bestilling fra en kunde, konkretisere oppdraget, lage forslag til produkt og pristilbud, gjennomføre arbeidet, vurdere kvaliteten på det i for- S 10

11 hold til oppdraget og dokumentere arbeidet på en hensiktsmessig måte? Læreplanen på Vg3 gir et godt grunnlag for å definere hva en fagarbeider må kunne, men der er mye handlingsrom som bransjen må drøfte og mene noe om, dersom det skal bli en slags nasjonal standard på faget. Bransjen bør for eksempel mene noe om hvilke arbeideoppgaver en fagarbeider må kunne gjøre. Bør for eksempel alle fagarbeidere kunne gjøre alle typer arbeidsoppgaver i bransjen, eller skal det være rom for både generalister og spesialister i bransjen. Et par gode eksempler på svenneprøve kan være en god start, som kan hjelpe mange bedrifter og skoler til å forstå hva målet for opplæringen er. Vi vet at eksamen styrer, altså er det svært viktig med gode eksempler som kan spres. På den måten kan bransjen være med å legge premisser for opplæringen over hele landet. Det kan være viktig nå i oppstarten av et helt nytt fag, for å forme det slik bransjen ønsker det, før uheldig praksis etablerer seg. NYE MEDLEMMER NYE MEDLEMMER Grete Haaland Sund Durapartt AS Profilsenteret 4857 Arendal tlf: post@profilsenteret.no Hauge Reklame AS 5863 Bergen tlf: post@haugereklame.no Jacobsen Reklameagentur AS 6509 Kristiansund N tlf: post@jacobsen-reklame.com Multi Teknikk Lysaker 1263 Oslo tlf: dalys@online.no Promarc AS 4900 Tvedestrand tlf: post@promarc.no Signal Reklame AS 0503 Oslo tlf: kjell.stokkeland@signal.no Totalprofilering AS 7212 Korsvegen tlf: post@totalprofilering.no post@totalprofilering.no Trykkmann Skilt og design AS 8455 Stokmarknes tlf: post@trykkmann.no Vestvik Reklame AS 7650 Verdal tlf: ragnar@vestvikreklame.no Diplom-is tjener på å bruke egne biler i markedsføring! Diplom-Is er en av de få produsentene i Norge som har et eget distribusjonssystem. De har forstått verdien av profileringsflaten på bilene. Tekst: Annicken Dedekam Råge Foto: Visius as Vi fikk svært gode tilbakemeldinger på den første Istid-kampanjen vår, sier Marit Østmoe, Trade Marketingsjef Skandinavia hos Diplom-Is. Hun svarer når spør når og hvordan bedriften satte denne typen profilering i system. Diplom-Is har, i følge AC Nielsen Norges dagligvareindeks, 58,1% av markedsandelen i Norge. Vi er en av få som har et eget, stort distribusjonsapparat og mange biler på veien samtidig. Tanken kom for noen år siden hos oss og ble etablert i vår interne reklameavdeling hvor en grafisk designer utformer våre design. Vi synes det å bruke flatene på bilene var en fin måte å profilere oss på. Det positive er at disse er billigere å bruke enn å bestille for eksempel en omfattende boardskampanje, fordi annonseplassen allerede er betalt for, vi eier den. Dessuten løfter dekorelementet Diplom-Is opp, sier Østmoe og refererer til Istid-kampanjen som ble kjørt for to år siden. Nå kommer Diplom-Is med en ny Istid3-kampanje av dette slaget. Bil er bra eksponering Et selskap som Diplom-Is blir eksponert for flere forskjellige måter å presentere sine produkter på. Det er mange mediekampanjer å velge mellom, for eksempel treffer de kundene via boards, på trikk, buss, og så videre. Når det gjelder det å bruke bilene som kampanjebærer, har vi oppdaget at det ikke bare vekker oppmerksomhet i markedet, men også internt, sier Østmoe. Diplom-Is har også benyttet andre flater som emballasje og ispapir for å formidle kampanjer. Hun fikk mange tilbakemeldinger fra butikker og fra sjåfører som kunne fortelle at bilene vekket stor oppmerksomhet blant de ansatte der de kom, for eksempel med vareleveranser. Vi får fortsatt henvendelser i forbindelse med forrige Istid-kampanje, sier hun. Avgrensede kampanjeperioder Det som er nytt for profileringsbransjen er at flere selskaper forstår verdien av å bære kampanjer selv, på flater de selv eier. Visius produserer folien og er med og legger opp alt som har med koordinering, montering og vedlikehold å gjøre. De står inne for kvaliteten på folien. Vi utarbeider det grafiske her på huset, sier Marit Østmoe. I et historisk perspektiv er ikke profilering på biler noe nytt. Diplom-Is har for eksempel hatt egenreklame på sine biler i en årrekke. Det som er nytt er avgrensede kampanjeperioder, sier Robert Stenbro hos Visius. Han refererer til Diplom-Is sin presentasjon av isen Fruitz i fjor, som fikk en omfattende lansering, blant annet på biler. Diplom-Is har hatt navnet sitt på bilene i mange år. Slik fremstår de også når folien fjernes og de ikke bærer en kampanje, sier han. S 11

12 Medlemmer Østlandet Damslet Skilt AS 1659 Torp (Fredrikstad) tlf: Delta Reklame 1711 Sarpsborg tlf: EG Produkter AS 2071 Råholt tlf: Expressdekor 3612 Kongsberg tlf: HK Skilt AS 2010 Strømmen tlf: Image Reklame 2321 Hamar tlf: Jømo AS 0701 Oslo tlf: Kraftex AS 1501 Moss tlf: Logo Trykk AS 1430 Ås tlf: MAP Norge AS 0614 Oslo tlf: Marco Reklame AS 0664 Oslo tlf: Multi Teknikk Lysaker 1263 Oslo tlf: Nelstrøm Dekorbyrå AS 3003 Drammen tlf: Opp & Ned AS 2016 Frogner tlf: PePe Reklame AS 1662 Rolvsøy tlf: Plenum Guppen AS Oslo tlf: Preg skilt & design AS 1365 Blommenholm tlf: Pro Shop AS 1458 Fjellstrand tlf: Profilhuset Skilt AS 2847 Kolbu tlf: Profflex AS 0115 Oslo tlf: Proma AS 2050 Jessheim tlf: Sign Text AS 2151 Årnes tlf: Signal Reklame AS 0503 Oslo tlf: Skangraf AS 3262 Larvik tlf: Skilt & Fasadehjelpen 1760 Halden tlf: Skilt design as 3036 Drammen tlf: Skiltforum AS 1411 Kolbotn tlf: Skiltmakeren AS 0668 Oslo tlf: Skilt-nett BA 0614 Oslo tlf: Skilt Senteret Larvik AS 3255 Larvik tlf: Solheim Reklame AS 1403 Langhus tlf: Studio 5 Dekor AS 1338 Sandvika tlf: post@studio5dekor.no Sætren & Wramann AS 1401 Ski tlf: othar@swtrykk.no Text & Design AS 3301Hokksund tlf: post@textdesign.no Text-let 0612 Oslo tlf: hbn@text-let.no 3M Norge AS 2013 Skjetten tlf: lars.hov@mmm.com Tretex AS 2715 Lunner tlf: tretex@tretex.no TypoForm AS 0666 Oslo tlf: post@typoform.no Vikingfjord Reklame & Dekor 3261 Larvik tlf: leiabr@online.no Vink Norway AS 1201 Oslo tlf: ar@vink.no Visius AS 0401 Oslo tlf: post@visius.no Vestlandet Alvøen AS 5179 Godvik tlf: hendrik@alvoen.no Byrået Design og AS 5412 Stord tlf: olav@byraet.no Blick Marketing & Display AS 5914 Isdalstø tlf: firmapost@blick.no Forus Industri AS avd. Skiltfabrikken 4064 Stavanger tlf: rosch@forus-industri.no Hauge Reklame AS 5863 Bergen tlf: post@haugereklame.no Ibox AS 5402 Stord tlf: ole.arthur@ibox.no IK Reklame AS 6100 Volda tlf: post@ik-reklame.no Informativ Skilt & Dekor AS 5871 Bergen tlf: skiltogdekor@informativ.no Info Skilt AS 5355 Knarrevik tlf: terje.haugland@infoskilt.no J.Johnsen & Sønner AS 4016 Stavanger tlf: waula@jjs.no M&A Tjemsland 4362 Vigrestad tlf: magne@tjemsland.no Multi Reklame AS 5059 Bergen tlf: post@multireklame.no Nordvest Trykk AS 6010 Ålesund tlf: nordvesttrykk@ntrykk.no Omnico AS 4095 Stavanger tlf: an@omnico.no Positiv Reklame AS 5068 Bergen tlf: positiv@online.no Visafo AS 5863 Bergen tlf: visafo@visafo.no Åstvedt AS 5876 Bergen tlf: profilering@astvedt.no S 12 Sørlandet Durapart AS Profilsenteret 4857 Arendal tlf: post@profilsenteret.no Informedia AS 3740 Skien tlf: post@informedia.no Lys Idé AS 3995 Stathelle tlf: lars@lyside.no Profil Reklame AS 3916 Porsgrunn tlf: bjorn@profil-reklame.com Promarc AS 4900 Tvedestrand tlf: post@promarc.no Reklamestasjonen AS 4636 Kristiansand tlf: bente@reklamestasjonen.no Skiltmaker Haugen AS 3916 Porsgrunn tlf: skiltmaker.haugen@online.no Midt-Norge GV Reklame AS 7650 Verdal tlf: firmapost@gv.no Helge Norli AS 6415 Molde tlf: post@helgenorli.no Jacobsen Reklameagentur AS 6509 Kristiansund N tlf: post@jacobsen-reklame.com Møre og Romsdal Reklametrykk AS 6422 Molde Tlf: E-post: firmapost@mr-reklametrykk.no Neontex as Heimdal tlf.: neontex@neontex.no Reklamehuset Stjørdal AS 7501 Stjørdal Tlf: marit@reklamehuset.no Ansvarlig utgiver: Skilt- og dekorforeningen v/jan Gunnar Fjeldberg. Kongsveien 87, 1177 Oslo tlf post@sdforeningen.no Reklameservice AS (Molde) 6422 Molde tlf: post@reklameservice.no Skiltsystemer AS 7031 Trondheim Tlf: firmapost@skiltsystemer.no Skilt og Reklame Trondheim AS 7041 Trondheim tlf: olav@skiltogreklame.no Totalprofilering AS 7212 Korsvegen tlf: post@totalprofilering.no post@totalprofilering.no Trio Media Dekor AS 7801 Namsos Tlf: dekor@triomedia.no Vestvik Reklame AS 7650 Verdal tlf: ragnar@vestvikreklame.no Vikan Skilt og Dekor Bente Songe Paulsen 6517 Kristiansund N tlf: vikanskilt@c2i.net Nord-Norge Bokstavfabrikken AS 8006 Bodø tlf: post@bokstavfabrikken.no Chili Harstad AS 9407 Harstad tlf: post@chiligroup.no Trykkmann Skilt og design AS 8455 Stokmarknes tlf: post@trykkmann.no Sverige 4sign Norden ab Bromma Sverige tlf: jens@4sign.se Redaktør/grafisk design: Annicken Dedekam Råge, tlf.: , adr@during.no Artikler og bilder i kan ikke uten videre benyttes ved salgsvirksomhet. Utlån og utleie i ervervsmessig øyemed er forbudt. Redaksjonen påtar seg intet ansvar for stoff som sendes uoppfordret. Innlegg står for skribentens regning og er ikke nødvendigvis SDFs syn. Utgave