Overhalla kommune. Revidert økonomiplan positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag (revidert)

Transkript

1 Overhalla kommune Revidert økonomiplan Rådmannens forslag (revidert)

2 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finanstransaksjoner Netto driftsresultat Interne finanseringstransaksjoner 11 2 KOSTRA/SAMMENLIGNING MELLOM KOMMUNER Innledning Befolkningssammensetning og behov Alderssammensetning Bosettingsmønster Prioriteringer Grunnskole Barnehage Pleie og omsorg Barnevern Sosialtjenester 39 3 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETTOVERSIKT Generelt Framskriving løpende drift ( ) 41 4 HANDLINGSPROGRAM Kommunen som lokalsamfunn Tjenestetilbudet Godt arbeidsmiljø (hovedmål 7) Økonomi 77 5 TILTAK/ENDRINGER I PERIODEN Endringer i driften Konsekvenser av nye tiltak/saldering 79 Side 2 av 79

3 INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram forslag til økonomiplan for perioden for Overhalla kommune. Kommuneloven 44 legger føringer for kommunale økonomiplaner. I kommunene er det ulik praksis når det gjelder behandlingstidspunkt for økonomiplanen. De senere årene har en i Overhalla valgt å legge økonomiplanen frem til behandling på vårparten. Økonomiplanen legger dermed premisser for den kommende budsjettbehandlingen. Økonomiplanen tar utgangspunkt i forslag til årsbudsjett 2012 og en framskriving av tallene. Framstillingen har en mindre detaljert inndeling enn årsbudsjettet. Det er lagt vekt på å få fram den økonomiske utviklingen i grove trekk, med angivelse av planlagte rammer for hovedområdene, nøkkeltall m.v. 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 1.1 Driftsinntekter Kommunens hovedinntektskilder er som følger. (tall i kr 1000) B2012 R R2010 R2009 R2008 Skatt inntekt og formue 25 % % % % % Rammetilskudd 47 % % % % % Brukerbetaling, husleier, 13 % % avgifter, salg etc. 13 % % % Div. overføringer fra stat, fylke, 12 % % kommuner 26 % % % Eiendomsskatt 2 % % % % % Brutto driftsinntekter Statlige overføringer og skatt på inntekt og formue er kommunens viktigste inntekter, og utgjør for Overhalla 74 % av brutto inntekter for Videre kan en se at betaling av kommunale tjenester utgjør 13 %. Kommunen har liten påvirkning på sine inntekter, og er avhengig av at staten øker sine overføringer i takt med kommunens økte utgifter. De fleste av kommunens inntekter av tjenesteproduksjon er regulert av lover og regler. Eiendomskatten er den av de kommunalt styrte inntektene hvor en pr d.d har det største potensialet for økning. Skatteinntektene av inntekt og formue er for Overhalla lavere enn for landsgjennomsnittet. Staten dekker 60 % av mindreinntekten i forhold til landsgjennomsnittet via systemet med inntektsutjevning. Inntektsutjevningen ligger i rammetilskuddet. Folketallet og alderssammensetningen har påvirkning på rammetilskuddets beregninger, men forutsetter at veksten er større enn landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet fastsettes ut fra folketallet 1. juli i året før budsjettåret. Side 3 av 79

4 Overhalla tar utgangspunkt i KS (Stolp) sine beregninger av rammetilskuddet og skatteinntekter ved budsjettering. Kommunen har i de senere år hatt en positiv vekst i folketallet. Siden 2004, hvor nedgangen snudde til vekst, har folketallet økt med 203 personer og viser pr at kommunen har 3679 innbyggere. Dette er det høyeste innbyggertallet siden starten av 90tallet (da ca 3.800, men var synkende til 2004). For at befolkningsveksten skal kunne slå positivt ut i forhold til rammetilskuddet, må veksten være prosentvis større enn landsgjennomsnittet. Alderssammensetningen har også stor betydning. Sammenligner en seg med andre utvalgte små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter (kommune gruppe 1), viser brutto driftsinntekter pr innbygger at Overhalla er på et middels nivå i forhold til de en sammenlikner seg med. Nøkkeltallet gir en pekepinn på hva kommunen har disponibelt til tjenesteproduksjon, betaling av renter og avdrag, samt avsetninger til senere års disponering Brutto driftsinntekter i kr pr. innbygger Tall fra SSB Av tabellen kan en se at Grong peker seg ut med en vesentlig høyere inntekt pr innbygger. De tilhører til i en annen kommunegruppe, og er ut fra statens beregninger en kommune med en demografisk og geografisk sammensetning som er dyrere å drive enn Overhalla, og derfor høyere rammeoverføringer. Kommuner under 3200 innbyggere får videre et småkommunetilskudd på ca kr 5 mill. Namsos er heller ikke i samme kommunegruppe. De har også mer til disposisjon pr innbygger enn Overhalla. Omlegging av inntektssystemet og økning i innbyggertall har de senere årene ført til at Overhalla har fått styrket sitt inntektsnivå noe, og er kommet inn i kommunegruppe 1. Fordelingen av inntektene viser at Overhallas andel av eiendomsskatt utgjør 1,6 % av inntektene og er under snittet i NT og landet. En er over gjennomsnittet i sammenlikningsgruppen. Skatteinntekten viser en andel for Overhalla på 23,6 %. Det er lavt i forhold til gruppen og landsgjennomsnittet. Men det er verdt å merke seg at de som har lav andel av skatteinntekt har en høy andel rammetilskudd. Årsaken kan være som vi Side 4 av 79

5 har vært inne på tidligere at skattesvake kommuner får dekket deler av tapet via inntektsutjevning. Sammensetning brutto driftsinntekter % av totale brutto driftsinntekter 100 % 90 % 80 % 70 % Diagrammet viser kommunenes brutto inntekter prosentvis fordelt på de enkelte inntektskilder etter brutto driftsinntekter 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Kostragruppe 01 Landet uten Oslo Andre inntekter 29,1 28,6 28,0 31,1 34,2 28,7 29,0 27,0 Andre statlige tilskudd til driftsformål 3,1 2,5 5,1 1,9 3,8 3,0 3,4 3,0 Rammetilskudd 42,4 41,5 47,0 44,7 37,7 41,4 39,0 33,4 Skatt på inntekt og formue (ekskl. naturressursskatt) 23,6 25,1 19,9 21,6 22,9 24,2 27,4 33,3 Eiendomsskatt 1,6 2,3 0,7 1,3 2,1 1,1 2,7 Naturressursskatt og konsesjonskraft 0,2 0,1 0,6 0,1 0,6 En sammenlikning fra av den enkelte kommunes frie inntekter pr innbygger (korrigert for variasjoner i utgiftsbehovet, og inkludert eiendomskatt og konsesjonskraftinntekter), viser at Overhalla ligger på 96 % prosent av landsgjennomsnittet. Nord Trøndelag og Namsos er på 99 %. Vikna på 98 % og Grong har 122 %. I NordTrøndelag er det kun Stjørdal og Steinkjer som ligger lavere enn Overhalla. (Tall fra kommuneproposisjon ) 1.2 Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter er som følger: (tall i kr 1000) B2012 R R2010 R2009 R2008 Lønn og sosiale utgifter 70 % % % % % Kjøp av varer og tjenester 18 % % % % % Kjøp av tjenester som 13 % % % % % Overføringer 7 % % % % % Avskrivning 4 % % % % % Fordelte utgifter 3 % % % % % Brutto driftsutgifter Syke/ fødselspenger Kjøre og reise godtgj Netto lønn og sosiale 64 % % % % % Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter og utgjorde 71 % i. Andelen til lønn og sosiale utgifter har økt noe de 3 siste årene. Dette henger sammen med nye og økt etterspørsel etter tjenester. I tillegg har det vært en generell lønnsutvikling. Når det gjelder vurdering av lønn og sosiale utgifter bør en ta hensyn til syke/ fødselspenger fra Nav og godtgjørelser for å få et riktig bilde av kostnaden. Side 5 av 79

6 Når en budsjetterer blir det vanligvis ikke lagt inn noe stort beløp på sykepenger refusjon og innleie av vikar. En får sådan lavere kostnad på lønnsutgiften ved budsjettering enn hva endelig regnskap viser. Kommunens samlede driftsutgifter har de siste to årene vært lavere enn inntektene. Dette er en forutsetning for å kunne dekke renter og avdrag uten å måtte bruke av tidligere års avsatte midler. En sammenligning av brutto driftsutgifter pr innbygger for med sammenlignbare kommuner (se figur under) viser at Overhalla har hatt disponibelt kr , pr innbygger til tjenesteproduksjon. Nøkkeltallet er inklusive avskrivning og korrigert for interne fordelt kostnader. Sammenlikningen viser at Overhalla har en middels høy utgift i forhold til de en har valgt å sammenlikne seg med Tall fra SSB Med utgangspunkt i nøkkeltallet kan en tillate seg å konkludere med at Overhalla gjennomsnittlig har en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon i forhold til de en sammenlikner seg med. 1.3 Brutto driftsresultat Som vi var inne på tidligere har vi i noen år nå hatt en positiv befolkningsutvikling og inntektssystemet ble for få år siden endret slik at Namdalskommunene bl.a. fikk et eget namdalstilskudd. Skattesvake kommuner fikk beholde en større andel av skatten. Det ble gjennomført omstrukturering og innsparinger innenfor kommunens tjenesteområder. Dette resulterte i lavere kostnader i forhold til inntektene. Effekten av dette kommer frem via brutto driftsresultat. Tallene viser at den negative utviklingen snudde i Korrigerer en brutto driftsresultat for avskrivning, ser en hva en har disponibelt til dekning av renter og avdrag (eksterne finanstransaksjoner). Dette vil være et sentralt tall i forhold til vurdering av om fremtidige investeringer skal gjennomføres. Når renter og avdrag øker, må en enten redusere driftsutgiftene og eller øke driftsinntektene. Side 6 av 79

7 Skulle det fortsatt være midler til gode, vil det være mulig å sette av til senere års disposisjon (fond). (i kr 1000) Budsjett 12 Regnsk 11 Regnsk 10 Regsk 09 Regnsk 08 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Motpost avskriving Korr brutto dr. resultat Korr resultatgrad 6,6 % 7,0 % 6,8 % 7,1 % 1,6 % Et nøkkeltall som ofte blir benyttet er brutto driftsresultat i forhold til driftsinntektene. For Overhalla har dette utgjort rundt 3 % de 2 foregående årene. For var den 3,6 %. En sammenligning med andre kommuner viser at Overhalla ligger forholdsvis høyt. Det er kun Grong og gjennomsnittet Vikna som er høyere. Hvor stor resultatgraden bør være vil avhenge av hvor store finanskostnader en har. For Overhalla var resultatgraden etter korrigering for avskrivninger 6,6 % i, som også er representativt for de foregående årene. 1.4 Eksterne finanstransaksjoner. Begrepet eksterne finanstransaksjoner blir i kommunal regnskapsteori brukt om transaksjoner som er knyttet til bruk av lån og avdrag på lån, utlån og mottatt avdrag på utlån, samt kjøp av aksjer og andeler og salg av slike. I kommuneregnskapet blir avdrag på lån til investeringer utgiftsført i driftsregnskapet for å synliggjøre kapitalkostnadene. Dette er den største forskjellen i forhold til private regnskapet som bruker avskrivning for å synliggjøre kapitalkostnaden. Når det gjelder lån til videre utlån (Startlån) blir 250 avdragene og utlån bokført i investeringsregnskapet. 200 Renteinntekter og utgifter til Startlån blir bokført i 150 driftsregnskapet. kr millioner Kommunal gjeld Startlån Side 7 av 79 Kommuneloven har bestemmelser om hvor mye minste tillatte avdragsbelasting skal være, men kommunen kan

8 velge å betale mer. Beregningen blir foretatt ved en vekting av levetiden av anleggsmidlene. Minste tillatte avdragsbelastning påvirkes av årlig avskrivning, bokført verdi av anleggsmidler (eks. tomter) og langsiktig gjeld til kommunale investeringer. Kommunestyret i Overhalla har i senere år vedtatt et budsjett som har tatt utgangspunkt i minste tillatte avdragsbelastning. Ved årsskiftet /2012 hadde kommunen en samlet gjeld på 220 millioner kr, hvorav 20 millioner var knyttet til Startlån. Av den kommunale gjelden på 200 millioner kr utgjorde ca 34 millioner kr lån knyttet til vann og avløpssektoren. Selvkostområdene hvor det er foretatt investeringer som har krevd lånefinansiering, blir belastet med finanskostnader. Den ordinære kommunale driften blir derfor ikke belastet med finanskostnader som f.eks er knyttet til vann og avløpssektoren. Regningen blir videresendt til abonnementene. I hht til finansreglement for Overhalla kommune skal minimum 40 % av innlån være bundet til fast rente. Pr hadde Overhalla 77 % av sin låneportefølje i faste lån. Effektiv fastrente varierte noe fra bank til bank, men hos Kommunalbanken hvor kommunen har det vesentligste av lånene, er den 3,15 % ved årsskiftet. Kommunens netto finanskostnader har økt en god del i løpet av de siste årene. Ser en på kostnaden i forhold til kommunens driftsinntekter, får en et nøkkeltall som kan brukes ved sammenlikning mellom år. Resultatgraden viser at en har en økning. (i kr 1000) Budsjett 12 Regnsk 11 Regnsk 10 Regsk 09 Regnsk 08 Driftsinntekter Eksterne finanstransaksjoner Finans kost i forhold til driftsinntekten 6,1 % 5,7 % 5,3 % 5,3 % 5,5 % Side 8 av 79

9 Sammenlikner en netto finanskostnaden (grønt merke) i forhold til driftsinntekten (tabell under) med andre kommuner, kan en se at Overhalla bruker forholdsmessig mye av driftsinntektene til finanskostnader i forhold til de en sammenlikner seg med. Det er kun Vikna som bruker mer. Overhalla er ellers på samme nivå som gjennomsnittet i NT. At Overhalla ligger noe høyt i gjeldsandel i forhold til inntekter, må imidlertid sees opp mot det at Overhalla har et relativt lavt inntektsnivå. Pr innbygger har Overhalla en netto lånegjeld på vel kr , noe som tilsvarer gjennomsnittet i NordTrøndelag og det er til dels lavere enn flere av de en kan sammenligne med. Gjeldsnivået i % av totale driftsinntekter 140,0 8,0 120,0 6,7 7,0 100,0 5,7 5,5 5,7 6,0 80,0 4,7 5,0 3,7 3,7 4,0 60,0 3,0 3,0 40,0 2,0 20,0 1,0 71,8 85,5 89,5 96,8 68,6 77,7 91,4 130,7 78,4 84,0 73,1 86,7 67,4 82,9 65,0 83,9 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Kostragruppe 01 Netto lånegjeld Langsiktig gjeld ekskl pensjonsforpliktelser Rente avdrags andre finansutgifter Landet uten Oslo (kilde ssb netto finanskostnader i forhold til driftsinntektene) Investeringsbehovet er fortsatt stort, og det er i økonomiplan lagt opp til en samlet investering som krever låneopptak på ytterligere ca 100 millioner kr. Side 9 av 79

10 1.5 Netto driftsresultat Netto driftsresultat fremkommer etter at en har trukket driftsutgifter og eksterne finansieringskostnader fra driftsinntektene. Netto driftsresultat viser hvor mye kommune kan avsette eller må bruke av fondsmidler for at regnskap og budsjettet skal fremstå i balanse. Resultatet gir en pekepinn på om en kommune bruker mer eller mindre enn årets driftsinntekt gir rom for. Skal en vurdere netto driftsresultat bør en korrigere for selvkostområdene som vann, avløp, renovasjon og andre som ikke skal påvirke kommunens driftsresultat. Balanseringen av selvkostområdene blir foretatt ved at en enten bruker av eller avsetter til bundne fond (selvkostfond). I tillegg bør en ta hensyn til momskompensasjon av investeringer som pr. d.d. blir inntektsført i driftsregnskapet. Korrigert netto driftsresultat viser store variasjoner de foregående år. Det meste av overskuddene har vært knyttet til momskompensasjon av investeringer. Det innebærer at en har hatt et driftsnivå som har vært høyere enn inntektene hvis en holder momskompensasjonen utenfor. (i kr 1000) Budsjett 12 Regnsk 11 Regnsk 10 Regsk 09 Regnsk 08 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finanstransaksjoner Motpost avskriving Netto driftsresultat Bruk/ avsetting bundne fond Underskudd VAR Mva kompensasjon investering Korr netto driftsresu Overføring investeringsregnsk Tidligere års over/ underskudd Bruk/ avsetting disp. fond Bruk av likviditetsreserven Mva komp investerin/ VAR Regnskaps. mer/ mindre forbruk Generelle anbefales det at en kommune bør ha et netto driftsresultat på 34 %, og minimum 2 % av driftsinntektene for å oppnå den nødvendige handlefriheten til å møte uforutsette utgifter i fremtiden. For Overhalla er det budsjettert med 0,5 % i En får derfor ikke avsetninger som er så stor som ønskelig for å møte fremtidige svingninger i kommende år. Skal en sammenligne seg med andre kommuner når det gjelder netto driftsresultat, kan en bruke nøkkeltall som netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter (Blå søyle). For kan en se at Overhalla ligger på samme nivå som sammenligningsgruppen 1, under NT og landsgjennomsnittet. Som vi har vært inne på tidligere består ofte netto driftsresultat av en betydelig andel av momskompensasjon fra investeringsregnskapet (investeringer finansiert med bruk av lånemidler). For å fremskaffe et mer reelt resultatbegrep, har en trukket ut momskompensasjonen (grønn søyle). En ser da at overskuddene kan knyttes til momskompensasjonen. Side 10 av 79

11 Netto driftsresultat i % av drifsinntekter Netto driftsresultat korr for mva komp i % av driftsinntektene Mva komp fra invsteringer i % av driftsinntektene 3 Tall fra SSB. Overhalla kommune burde styrket sitt netto driftsresultat med mellom kr 5 og 8 mill for å møte fremtidige økonomiske utfordringer. For å nå dette målet må en enten øke inntektene og eller redusere driftsutgifter og finanskostnader. 1.6 Interne finanseringstransaksjoner Interne finansieringstransaksjoner omfattes av avsetninger til fond (egenkapital) og regnskapsmessig over og underskudd, bruk av tidligere års avsetninger og regnskapsmessig underskudd. I driftsregnskapet kan en kun bruke/ avsette til disposisjonsfond og bundne driftsfond. Investeringsfondene er forbeholdt investeringsregnskapet og kan derfor ikke brukes til driftsformål. (i kr 1000) Budsjett 12 Regnsk 11 Regnsk 10 Regsk 09 Regnsk 08 Netto driftsresultat Bruk/ avsetting bundne fond Overføring investeringsregnsk Tidligere års over/ underskudd Bruk/ avsetting disp. fond Bruk av likviditetsreserven Regnskaps. mer/ mindre forbruk Overhalla kommune har siden 2009 hatt en positiv avsetning til disposisjonsfondet. Som vi har vært inne på tidligere burde avsetningen vært større. Momskompensasjon av investeringer og tilskudd til integrering av flyktninger har gjorde mulig for kommune å styrke den frie fondsbeholdningen. For å kunne møte endringer i tjenestebehov og overføringer fra staten, burde trolig disposisjonsfondet ha vært på størrelsesorden kr 10 mill. I tillegg burde det ha vært tatt høyde for høyere vedlikeholdskostnader for bygg og veier. En burde i tillegg hatt en større egenfinansiering av investeringsprosjekter. Side 11 av 79

12 Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Disposisjonsfond Investeringsfondene har også blitt redusert betydelig siste årene. Bundne investeringsfond knyttes i all hovedsak til ekstraordinære avdrag fra låntakere av Startlån, hvor fondet blir brukt i påfølgende år til nedbetaling av gjeld. Bundne driftsfond er i det vesentligste knyttet til overskudd på selvkostområdene, og øremerkede prosjekter. Disse Arbeidskapital midlene kan en ikke bruke til ordinær drift. Størrelsen på fondsbeholdningen har i tillegg til å kunne møte fremtidige økonomiske utfordringer stor betydning for kommunens likviditet. Evnen til å kunne dekke sine kortsiktige forpliktelser blir 5000 ofte målt i arbeidskapital. 0 Arbeidskapital er omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Korrigert AK Ak Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Side 12 av 79 En sammenlikning med andre kommuner viser at Overhalla ligger lavt. For at en skal kunne få et mest sammenliknbart nøkketall bør en korrigerer for premieavvik, som er en forpliktelse som skal utgiftsføres over 15 år. I tillegg har kommunen ubrukte lånemidler som ikke er disponert. Korrigert arbeidskapital viser på lik linje med endring av driftsinntekter og utgifter at en

13 i 2008 var ned i en bølgedal. Men til forskjell til driftsresultat har arbeidskapitalen fått en negativ utvikling fra Den er ved utgangen av negativ og en vil være avhenging av ubrukte lånemidler for å dekke de kortsiktige forpliktelsene. I tabellen under har vi sammenliknet den finansielle stillingen med andre sammenliknbare kommuner. Disposisjonsfondet i % av brutto driftsinntekter viser at Overhalla ikke er alene om å ha lite reserver for å møte fremtiden med. Kostragruppen og landsgjennomsnittet er ellers på et nivå som også Overhalla burde vært for å kunne dekke kortsiktige forpliktelser. I tillegg som vi har vært inne på tidligere burde en hatt midler for å dekke behov vedlikeholdskostnader og egenfinansiering av investeringer. Sammenlikning av arbeidskapitalen viser ellers at Overhalla er den som ligger lavest, med unntak av Leksvik. Finansiell stilling i % av brutto driftsinntekter 30,0 25,0 24,5 21,5 22,0 20,0 15,0 12,5 14,7 10,0 7,0 8,1 5,0 5,0 3,6 2,2 2,2 1,4 0,7 0,7 0,6 0,9 0,2 0,1 0,7 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag 3,1 2,8 5,2 Kostragruppe 0,301 4,7 0,3 Landet uten Oslo Disposisjonsfond Akkumulert regnskapsresultat Arbeidskapital (likviditet) Oppsummering: Overhalla har hatt en positiv vekst i sine inntekter. Økning i innbyggertallet har vært en viktig faktor. Dette påvirker videre aktivitetsvekst og økonomien forblir derfor stram. Når en sammenlikner seg med andre sammenlignbare kommuner, har Overhalla middel lave inntekter. Kostnadene med tjenesteproduksjonen er middels lave. Situasjonen har bedret seg noe i løpet av siste årene. Tjenesteproduksjonen betraktes som kostnadseffektiv, men god økonomistyring vil være viktig for at kommunen over tid skal kunne gi innbyggerne et godt og stabilt tjenestetilbud. Finanskostnadene er øktene som følge av gjennomførte investeringer. En større andel av inntektene blir derfor brukt til renter og avdrag, og vil trolig øke ytterligere i kommende år i hht til økonomioplan for Det lave rentenivået har gjort det lettere å bære den økende gjelden, men en vil være meget sårbar i forhold til fremtidig renteøkning. Side 13 av 79

14 For å møte fremtidige endringer i økonomien og styrke likviditeten vil vi ha behov for økte avsetninger til disposisjonsfondet. Alle disse punktene innebærer et behov for økte driftsinntekter og eller reduserte driftskostnader for å møte de utfordringene vi står ovenfor. En sunn økonomi vil kunne gi økt politisk handlingsrom, og en vil være bedre rustet til å tilpasse kommunens tjenesteproduksjon når rammebetingelsen endrer seg. 2 KOSTRA/SAMMENLIGNING MELLOM KOMMUNER 2.1 Innledning KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Mer om temaet finnes på KOSTRA gir ikke entydige svar men er et grunnlag for videre analyse. KOSTRA gir heller ikke entydige svar på kvalitet på tjenestene. Fra 2006 inneholder KOSTRA enkelte kvalitetsindikatorer. SSB har gruppert landets kommuner etter kriterier som folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Overhalla kommune er nå plassert i gruppe 1: Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter. Andre kommuner vi har valgt å sammenlikne oss med, er Vikna (4 241 innbyggere), Leksvik (3 527 innbyggere) og Bjugn (4584 innbyggere). Det kan ellers ligge en feilkilde i at kommunen ligger i forskjellige soner for arbeidsgiveravgift enn Overhalla, men forskjellen betraktes som mindre vesentlige. I tillegg har vi tatt med Namsos, uten at de er direkte sammenlignbare. 2.2 Befolkningssammensetning og behov Befolkningssammensetning har betydning for hvilke tjenester kommunen må produsere. Har en kommune for eksempel høy andel barn i barnehagealder, må kommunen bruke mer ressurser til dette enn en kommune med en lavere andel barn og samme prioritering. Befolkningssammensetningen påvirker også kommunens rammetilskudd. Siden toppåret i 1992 (3 804 innbyggere) har befolkningen i Overhalla kommune sunket årlig, men trenden snudde i 04/05, slik at vi siden har hatt en årlig økning i folketallet. SSB lager flere typer prognoser for befolkningsutviklingen i landet og hver kommune. I byråets ulike befolkningsframskrivninger 2060 har de nasjonalt forutsatt at både samlet folketallmengde og antall innvandrere vil øke sterkt frem til De viktigste årsakene er at det forventes at innvandringsoverskuddet fortsatt vil være stort, fruktbarheten vil være relativt høy at levealderen vil fortsette å øke. Utfordringen vil være å finne den framskrivningsmodellen som passer best for utviklingen i Overhalla. Side 14 av 79

15 En har i diagrammet under lagt inn 3 modeller. MMMMmodellen som angir mellomnivå på fruktbarhet, levealder, innenlandsflytting og nettoinnvandring og er den som viser middelvegen i utviklingen. Prognosen viser at en for alle alternativene vil få en økning de førte årene, men modellen med lav fruktbarhet, lav leveralder og lav innenlandsflytting og netto innvandringer viser en nedgang fra Bruker en modell HHMH prognosen vil folketallet øke til 4834 i Det knytter seg stor usikkerhet til en slik prognose Aksetittel Folketall MMMM Folketall HHMH Folketall LLML Kilde SSB Til tross for at Overhalla er en kommune i vekst, øker befolkningsveksten på landsbasis større. Alle fylkene økte i, men det er verd å merke seg at det er i hovedsak arbeidsinnvandring som påvirker dette. NordTrøndelag har isolert sett hatt en bra vekst siden år 2000, men i forhold til landsgjennomsnittet (relativ andel av befolkningen) har NT en nedgang Alderssammensetning Aldersfordelingen blant Overhallas innbyggere viser at en har en ung alderssammensetning som ofte gjenspeiler en kommune i vekst. Side 15 av 79

16 , , , , ,0 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Kostragruppe 01 Landet uten Oslo Folkemengden i alt Andel 015 år 21,0 21,3 20,4 19,1 21,6 20,3 19,5 20,1 Andel ,7 14,2 16,3 18,1 13,7 15,1 15,4 13,5 Tall fra ssb. 31/12 Kommunens vesentligste kostnader knyttet til tjenesteproduksjon er i hovedsak knyttet til gruppen 015 år og de over 67 år. Når det gjelder de over 67 år, ligger Overhalla på gjennomsnittet i forhold til de vi har valgt å sammenlikne oss med. Men andelen mellom 0 og 15 er Overhalla i øvre skikt i sammenlikningen. Overhalla har fra år 2000 hatt en tilbakegang i 615 åringer med ca 50 personer. I samme periode har 05 åringene økt med ca 10 personer. Ser en på befolkningssammensetningen med 5 års intervaller, ligger Overhalla høyt i andelen 0 20 år. Vi har i tillegg en topp på år. Side 16 av 79

17 90 år eller eldre 8084 år 7074 år 6064 år 5054 år 4044 år 3034 år 2024 år 1014 år 04 år Tall fra ssb Bosettingsmønster Andel av befolkningen som bor i tettsteder Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter (tall fra 2010) Kilde SSB tall Overhalla har en spredt befolkning, og sammenlikningen viser at en ligger lavt i befolkning som bor i tettsteder. Sprett bosetning kan vider bidra til høyere kostnader for tjenesteproduksjon som for eksempel skoleskyss og lengre reisetid i forhold til hjemmetjenestene. Bevisst politikk i forhold til fortetning kan på sikt bidra til lavere kostnader med fremtidig tjenesteproduksjonen. Selv om en har spredt bosetning er gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret forholdsvis lav. Tallene viser at Overhalla har en gjennomsnittelig reisetid til kommunesenteret på 6,2 minutter. Dette forteller oss at selv om en har spredt bosetting, bor den vesentligste andelen av innbyggerne ikke langt fra kommunesenteret. Overhalla er med andre ord en kompakt kommune. Side 17 av 79

18 2.3 Prioriteringer Prioriteringer angir hvordan kommunene fordeler sine frie inntekter (definert som skatt på inntekt og formue, og rammetilskudd fra Staten). De frie inntektene kan disponeres uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Bruk av de frie inntektene fremkommer gjennom regnskapsbegrepet netto driftsutgifter. Storparten av de frie inntektene går til de store og kostnadskrevende tjenestene. Netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder, viser kommunens prioriteringer mellom tjenesteområdene. For Overhalla, i likhet med de andre kommunene i sammenligningen, blir den største andelen av midlene brukt til oppvekst (skole og barnehager). Overhalla er den av kommunene som bruker den største andelen til oppvekstsektoren. Namsos og Vikna har en større andel av befolkningen i aldere 0 15, men har likevel valg å bruke forholdsmessig mindre til oppvekst. Videre er det pleie og omsorg som legger beslag på den nest største andelen av ressursene. Her kan en se at Overhalla har en lav prioritering i sammenlikningen, og det er kun Namsos som bruker en mindre andel. Tidligere års sammenlikninger har vist at Overhalla har brukt en liten andel til administrasjon. Den har økt noe, selv om en fortsatt ligger lavt. Økningen kan forklares med administrasjonen av Midtre Namdal samkommune. Overhallas andel i var kr ,. Det brukes ellers forholdsvis lite på sosiale tjenester og barneverntjenester i forhold til de en sammenligner seg med. Det er kun Bjugn som bruker mindre, noe som kanskje kan forklares med at Bjugn har en voksen befolkning. Tabellen viser at en bruker en liten andel til annen (andre tjenester). Den viser hvor mye en bruker på samferdsel, kultur, plan og byggesaksbehandling og brannberedskap. Totalt sett bruker Overhalla lite i forhold til de en sammenlikner seg med. Side 18 av 79

19 Netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder % av totale netto driftsutgifter 110,0 100,0 90,0 80,0 Diagrammet viser de enkelte tjenesteområders prosentvise andel av kommunenes totale netto driftsutgifter 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Kostragruppe 01 Landet uten Oslo Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Annet 7,5 7,4 9,8 13,9 11,8 9,2 8,4 7,6 Sosialkontor/barnevern 4,6 5,7 4,8 4,5 7,5 7,3 6,8 8,1 Pleie/omsorg, helse 34,4 35,1 37,0 36,6 33,1 34,0 36,1 35,5 Oppvekst (skole + barnehage) 44,0 40,8 38,3 34,9 41,1 40,8 38,3 40,4 Administrasjon, politisk styring, felles 9,5 11,0 10,1 10,1 6,5 8,7 10,4 8,4 Kilde SSB Netto driftsutgifter fordelt pr tjenesteområde. Side 19 av 79

20 2.3.1 Grunnskole 13,1 % av befolkningen i Overhalla tilhører gruppen 615 år. I sammenligningen varierer dette mellom 12,0 % til 14,1 %. Andelen vil ha en direkte effekt på kostnadene med grunnskole. Diagrammet under viser at Overhalla har prioritert å bruke en større andel av netto driftsutgifter til skole enn de øvrige i sammenligningen. Med en andel på 29,1 % () er det en tilbakegang fra året før. Dette viser trolig at en har fått effekt av den bevisste endringen av tildeling av ressurser i grunnskolen som ble vedtatt for budsjettet. En brukte til sammenlikning 34,2 % i Anslagsvis hadde Overhalla brukt ca kr 5 millioner mindre på grunnskole hvis en hadde vært på samme andel som snittet i Nord Trøndelag på 26,8 %. Prioritering i fht befolkningsandel 35,0 30,0 29,1 26,0 25,7 26,1 26,8 26,4 25,6 25,0 24,0 20,0 15,0 13,1 13,7 12,9 12,0 14,1 13,2 12,7 12,7 10,0 5,0 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Kostragruppe 01 Landet uten Oslo Kilde SSB Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223) % av netto driftsutg. Andel innbyggere 615 år Side 20 av 79

21 Når en skal sammenlikne prioritering av skole, kan en også bruke nøkkeltall som kostnad pr elev. Dette vil trolig være et nøkkeltall som er mer sammenliknbar enn andel av driftsutgiftene som kan bli påvirket av prioriteringer av andre tjenesteområder og påvirkes samtidig av kommunens samlede driftsrammer (inntektsnivået). Tabellen under viser at Overhalla også her ligger høyt, men Leksvik er høyere. Overhalla ligger høyt når det gjelder skoleskyss, og det er kun Bjugn og kostragruppe 1 som er høyere. En er på gjennomsnittsnivå med kostnadene hva skolelokaler angår. Den ordinære undervisningskostnaden er høy, og det er kun Leksvik som er høyere. Prioritering av skole Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6 15 år Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6 15 år Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 615 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 615 år 0 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Kostragruppe 01 Landet uten Oslo kilde SSB Sammenlikningen ovenfor viser ikke hvorfor forskjellene er så store, men her vil skolestørrelse og gruppestørrelser åpenbart ha betydning. Tabellen under viser skolestørrelse og enhetskostnad pr elev. I tillegg vil andel av spesialundervisning ha innvirkning på kostnaden. Overhalla har forholdsvis små skoler og gjennomsnittet pr skole er på 157 elever. Det er kun gjennomsnittet i gruppe 1 som er lavere. Tabellen viser at det er en sammenheng mellom størrelse og kostnad. Det er kun Leksvik som avviker fra påstanden, hvor de har forholdsvis store skoler, men også høye kostnader som kan skyldes den høye tildelingen av spesialundervisning. Side 21 av 79

22 Skolestørrelse og enhetskost Tall fra ssb Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Elever per kommunal skole Kostnad pr elev (F202,222,223) i kommunal skole Kostragruppe 01 Landet uten Oslo 0 Gruppestørrelsene på grunnskolen påvirker også kostnaden pr elev. Overhalla har forholdsvis små grupper i sammenlikningen. Gruppestørrelser 16, ,0 12, ,0 8, , , ,0 11,2 11,1 12,2 12,4 12,1 14,4 11,7 10,6 11,9 12,9 11,1 14,0 12,7 12,3 14,2 11,7 11,9 14,1 11,6 11,9 13,0 12,9 12,9 14,5 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Kostragruppe 01 Landet uten Oslo 0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.10.årstrinn Kostnad pr elev (F202,222,223) i kommunal skole Kilde SSB Side 22 av 79

23 Andel av elever som mottar spesialundervisning har vært økende i Overhalla. Fra 5,5 % i 2008 til 10 % i Økningen har fortsatt i og er 11,3 % i. Dette er i øvre del i sammenlikningen. En sammenligning av andel av lærertimer som brukes til spesialundervisning i forhold til antall lærertimer totalt, viser at Overhalla er høyest. Dette vil være en faktor som påvirker enhetskostnaden pr elev. Spesialundervisning 30,0 13,0 14,0 25,0 11,3 10,4 9,7 10,6 10,6 10,2 12,0 10,0 20,0 8,6 8,0 15,0 6,0 10,0 4,0 5,0 2,0 26,6 20,5 24,1 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag 24,1 16,5 20,8 20,9 Kostragruppe 01 18,3 Landet uten Oslo Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Det er innført en ordning med nasjonale prøver for 5. og 8. trinn i lesing og regning. Prøvene skal måle elevenes ferdigheter i lesing på norsk og engelsk og regning. For Overhallas del ser bildet slik ut: År Gj. sn grunnskolepoeng , , ,80 40,50 Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng sammenstilt med brutto driftsutgifter. Analysen viser at resursinnsats og resultat ikke nødvendigvis har en direkte sammenheng. Overhalla ligger høyest i grunnskolepoeng, men har også en høy kostnad. Namsos har nesten like bra poeng, men har brukt kr , mindre pr elev. Side 23 av 79

24 Kvalitet 45, ,00 35, , , ,00 15, , ,00 40,50 39,20 40,20 38,90 40,10 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Kostragruppe 01 Landet uten Oslo Kilde SSB Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Kostnad pr elev (F202,222,223) i kommunal skole I en artikkel utarbeidet av SSB, frigitt 17. november viser at jentene som gikk ut av grunnskolen i oppnådde høyere karakterer enn guttene i alle fag, bortsett fra kroppsøving. I gjennomsnitt fikk jentene 42,0 grunnskolepoeng, mens guttene fikk 37,9. For alle elevene som gikk ut i var snittet 39,9 grunnskolepoeng. Undersøkelsen viser videre at karakternivået til elevene varierer med sosial bakgrunn, her uttrykt ved utdanningsnivået til foreldrene. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng varierer med nesten 12 poeng mellom elever som har foreldre med lavest utdanning og elever som har foreldre med den høyeste utdanningen. Sammenhengen mellom karakternivået og sosial bakgrunn, er sterkest i fagene matematikk, naturfag og samfunnsfag. Karakteren i matematikk standpunkt varierer med mer enn en og en halv karakter mellom elever som har foreldre med lavest utdanning, og elever som har foreldre med høyest utdanning. Sammenhengen mellom karakterer og sosial bakgrunn er mindre tydelig i fagene kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse. Så kan det i dette perspektivet være naturlig å stille spørsmål ved om en skal akseptere at ulikheter i sosial bakgrunn skal medføre slike ulike læringsresultater, eller om en framover i skolen må finne måter å utjevne utslag av ulik sosial bakgrunn. Side 24 av 79

25 Sum Øysletta Hunn OBUS Sum Øysletta Hunn OBUS Sum Øysletta Hunn OBUS Det presiseres at elevtallet ved skolene varierer nærmest fra dag til dag, og er vanskelig å forutse nøyaktig ut fra tilflytting/fraflytting. Jo lengre ut i planperioden en kommer, desto mer upresise vil tallene være. Ut fra fremskrevet elevtall kan en se at totalt er det ingen vesentlig endring, men for Obus viser prognosen at en vil få en økning på 41 fram til 2016/17. Reduksjonen ser pr d.d. til å komme på Hunn skole Barnehage Hva angår drift av barnehager er mye av prioriteringen lovbestemt. Dette gjelder både minimumsbemanningen, kompetanse og øvre grense for brukerbetaling. En har derfor relativt begrenset lokal påvirkningsmulighet på ressurstildeling til tjenesteområdet. Statstilskuddet for drift av barnehager inngår som frie midler i rammetilskuddet. Ved vurdering av prioritering av barnehage kan netto driftsutgift til barnehage pr innbygger være et nøkkeltall som kan brukes. Samtidig må en være bevisst på at andelen barn i barnehagealder som faktisk går i barnehage, vil variere mellom kommunene (ettersom det ikke er pliktig å gå i barnehage). Kostnadene pr innbygger vil naturligvis henge sammen med dette. Overhalla er den i sammenlikningen som bruker mest pr innbygger. Netto driftsutgifter til barnehage driften i forhold til driftsutgiftene viser at Overhalla er den som bruker største andel. I Overhalla brukes det netto kr , pr barn alderen 15 år. Dette er ikke det laveste men er på nivå med gjennomsnittet i Nord Trøndelag. Sammenlikningen viser ellers at gruppe 1 er noe lavere. Side 25 av 79

26 Prioritering alle barnehager , ,3 14,8 13,9 13,7 14,5 16,0 14, ,4 11,9 12,0 10,3 10, , ,0 4, Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger 15 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter barnehagesektoren i % av kommunens netto driftsutgifter Kostragruppe 01 Landet uten Oslo 2,0 Tall fra SSB Det er lovbestemt at alle kommuner skal ha full barnehagedekning. Men det er ikke alle som ønsker å benytte seg av tjenesten. Det er også barn som har barnehageplass i andre kommuner og fremgår derfor ikke av bokommunens statistikk. Overhalla er en av kommunene med lavest dekning på 88,2 %, kun Bjugn er lavere. Overhalla er på samme nivå som kostragruppe 1. Dekningsgraden har økt fra 85,6 % i Overhalla er den av kommunene som har den største andelen av barna i kommunal barnehage. Side 26 av 79

27 120,0 Dekningsgrader totalt og kommunal andel 100,0 90,1 88,2 100,4 96,1 93,9 94,1 87,0 90,4 80,0 78,7 74,3 60,0 58,3 40,0 39,8 28,3 20,0 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Kostragruppe 01 Landet uten Oslo Andel barn 15 år med barnehageplass Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Enhetskostnaden pr barn i kommunale barnehager kan fortell om kostnadseffektiviteten med driften av barnehagene. Overhalla bruker ca kr pr barn. Dette er så vidt i underkant av Namsos. Enhetskostnader kommunale barnehager ,0 53, ,0 50,0 49,0 50, ,0 40, , , , Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Korrigerte brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage Kostragruppe 01 Landet uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Side 27 av 79

28 Oppholdstiden kan også ha en innvirkning på kostnadseffektiviteten innenfor barnehage driften. Har kan en se at Vikna som var den av kommunene som hadde den laveste enhetskostnaden også har den høyeste andelen av oppholdstid over 33 timer. Oppholdstid alle barnehager 100,0 14,0 5,9 25,0 20,6 10,6 12,1 16,5 7,6 80,0 60,0 40,0 86,0 94,1 75,0 79,4 89,4 87,9 83,5 92,4 20,0 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Kostragruppe 01 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Landet uten Oslo Side 28 av 79

29 2.3.3 Pleie og omsorg Revidert økonomiplan for Overhalla kommune KOSTRA definerer den største målgruppen innefor pleie og omsorg som innbyggere over 67 år. Som tidligere nevnt er denne gruppen noenlunde lik snittet i NordTrøndelag og utgjør for Overhalla 14,7 %. Positiv vekst gir en større andel av yngre innbyggere enn hva som kjennetegner fraflyttingskommunene. Overhalla vil få en topp i denne gruppen om mellom år. Netto driftsutgifter med pleie og omsorg i forhold til kommunens netto driftsutgifter bruker Overhalla 30 %. Dette er bra i tråd med de øvrige en sammenlikner seg med. Det er Leksvik og Bjugn som skiller seg med noe mer. Dette henger trolig sammen med at de har en større andel innbyggere i gruppen over 67 år. Behovsprofil og prioritering 35,0 30,0 30,0 30,2 31,7 31,0 29,2 29,7 31,4 31,2 25,0 20,0 15,0 5,5 10,0 5,3 4,5 5,8 4,9 5,1 5,2 4,5 5,0 9,4 9,7 10,5 12,6 8,8 10,0 10,2 9,0 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Kostragruppe 01 Landet uten Oslo Andel innbyggere 6779 år Andel innbyggere 80 år og over Netto driftsutgifter pleie og omsorg i % av totale netto driftsutgifter Fordelingen av ressursen innenfor pleie og omsorg viser at Overhalla bruker 48,4 % til institusjonsbaserte tjenester. Det er kun Bjugn som bruker mer. Overhalla har hatt en bevist politikk med å dreie institusjonsbasert omsorg mot hjemmebaserte tjenester. Tallene viser ikke kostnadseffektiviteten med tjenesten. Overhalla er på topp når det gjelder å bruke aktivisering og støttetjenester. Enhetskostnaden pr bruker av pleie og omsorgstjenester viser at Overhalla den som bruker minst pr bruker. Side 29 av 79

30 Tjenesteprofil for pleie og omsorgstjenesten 100, Andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10, Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos Nord Trøndelag Kostragrupp e 01 Aktivisering, støttetjenester (f234) andel 7,3 3,1 2,6 4,6 2,7 3,8 5,3 5,3 Tjenester til hjemmeboende (f254) andel 44,3 58,0 51,3 43,4 62,6 55,1 49,6 49,6 Institusjoner (f ) andel 48,4 45,0 46,1 52,0 34,8 41,1 45,2 45,2 Landet uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker Ressursinnsats årsverk og lønn 0, , , , , , ,38 0,48 0,44 0,55 0,40 0,48 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Kostragruppe 01 Landet uten Oslo Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær Overhalla er den av kommunene som bruker færrest årsverk i brukerrettede tjenester pr mottaker. I tillegg er Overhalla som har den største andelen med fagutdanning på 82 %. Side 30 av 79

31 Hjemmetjenesten 40 % av de over 80 år mottar hjemmetjenester i Overhalla, noe som representerer flertallet i sammenlikningen. Namsos og Vikna skiller seg ut med noe mer. I gruppen år er det få i Overhalla som mottar hjemmetjenester i forhold til de øvrige i sammenligningen. Det er kun landsgjennomsnittet som er lavere. Volum hjemmetjenester 600,0 18,0 500,0 16,0 14,9 504,0 14,9 16,0 14,0 427,0 400,0 403,0 394,0 403,0 400,0 11,6 11,7 375,0 12,0 344,0 10,0 300,0 8,4 8,0 200,0 6,0 100,0 122,0 100,0 90,0 95,0 88,0 78,0 82,0 76,0 25,0 22,0 31,0 23,0 28,0 24,0 21,0 19,0 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Kostragruppe 01 Landet uten Oslo 4,0 2,0 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 066 år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over Kostnaden pr mottaker av hjemmetjenester viser at Overhalla er lavest med kr , pr bruker. Side 31 av 79

32 Kostnadsdrivere i hjemmestjenesten 12, ,0 8, , ,0 2, ,1 3,2 9,9 5,4 0,5 2,3 4,0 4,1 10,0 2,6 9,4 4,8 5,3 5,3 4,1 6,1 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Kostragruppe 01 Andel hjemmeboere med høy timeinnsats Landet uten Oslo Side 32 av 79

33 Institusjonstjenester Revidert økonomiplan for Overhalla kommune Andelen av de over 80 år som har institusjonstjenester er 15,3 % som er en økning fra 2010 (14 %). I sammenlikningen er dette i øvre del. 18,0 37,0 40,0 16,0 33,0 35,0 14,0 29,0 28,0 29,0 30,0 12,0 26,0 25,0 10,0 20,0 8,0 6,0 15,0 4,0 10,0 2,0 5,0 15,3 16,7 15,8 7,1 8,5 12,1 13,8 13,8 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Kostragruppe 01 Landet uten Oslo Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Korrigert brutto driftsutgifter pr kommunal plass i institusjon (tabellen under), viser at Overhalla er den kommunen i sammenligningen som er nest lavest. Kun Vikna som lavere. Side 33 av 79

34 Kostnadsdrivere institusjon 100, ,0 80,0 70, ,0 50, ,0 30, , ,0 93,3 81,8 75,4 79,7 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold Kostragruppe 01 Landet uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Til tross for de lave kostnaden ved institusjon kan en se av kvalitetsindikatorene at beboeren har et bra tilbud av fysioterapi. Overhalla har den største dekningen pr beboer. Når det gjelder legetimer er noe mindre. Kvalitetsindikatorer institusjon 1,40 1,20 0,53 1,00 0,88 0,80 0,60 0,26 0,29 0,39 0,31 0,40 0,06 0,20 0,23 0,18 0,29 0,75 0,42 0,30 0,36 0,39 Overhalla Vikna Leksvik Bjugn Namsos NordTrøndelag Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kostragruppe 01 Landet uten Oslo Side 34 av 79