Overhalla kommune. Økonomiplan positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overhalla kommune. Økonomiplan 2015-2018. - positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag"

Transkript

1 Overhalla kommune Økonomiplan Rådmannens forslag

2 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finanstransaksjoner Netto driftsresultat Interne finanseringstransaksjoner 11 2 KOSTRA/SAMMENLIGNING MELLOM KOMMUNER Innledning Befolkningssammensetning og behov Alderssammensetning Bosettingsmønster Prioriteringer Grunnskole Barnehage Pleie og omsorg Barnevern Sosialtjenester 37 3 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETTOVERSIKT Generelt Framskriving løpende drift ( ) 38 4 HANDLINGSPROGRAM Kommunen som lokalsamfunn Tjenestetilbudet Godt arbeidsmiljø (hovedmål 7) Økonomi 73 5 TILTAK/ENDRINGER I PERIODEN Endringer i driften Konsekvenser av nye tiltak/saldering 76 Side 2 av 77

3 INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram forslag til revidert økonomiplan for perioden for Overhalla kommune. Kommuneloven 44 legger føringer for kommunale økonomiplaner. I kommunene er det ulik praksis når det gjelder behandlingstidspunkt for økonomiplanen. De senere årene har en i Overhalla valgt å legge økonomiplanen frem til behandling på vårparten. Økonomiplanen legger dermed premisser for den kommende budsjettbehandlingen. Økonomiplanen tar utgangspunkt i forslag til årsbudsjett 2014 og en framskriving av tallene. Framstillingen har en mindre detaljert inndeling enn årsbudsjettet. Det er lagt vekt på å få fram den økonomiske utviklingen i grove trekk, med angivelse av planlagte rammer for hovedområdene, nøkkeltall m.v. 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 1.1 Driftsinntekter Kommunens hovedinntektskilder er som følger. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Skatt og rammetilskudd Overføringer stat/fylkes- / kommuner Egne inntekter (brukerbetaling etc) Eiendomskatt Sum driftsinntekter Eksterne driftsinntekter 86 % 85 % 85 % 85 % 84 % Egne driftsinntekter 14 % 15 % 15 % 15 % 16 % Statlige overføringer og skatt på inntekt og formue er kommunens viktigste inntekter. For 2014 utgjør dette 74 % av brutto inntekter. Betaling for kommunale tjenester utgjør 13 %. Fordelingen mellom ekstern og egne driftsinntekter viser at fordelingen har vært stabil over år, men at egne driftsinntekter har økt som følge av innføring av eiendomsskatt. Kommunen har ingen vesentlig påvirkning på egne inntekter. En er sådan avhengig av at statlige overføringer økter i takt med utgiftene. De vesentligste av kommunens inntekter av tjenesteproduksjon er regulert via lover og regler. Har kan nevnes barnehage, omsorgstjenester i og utenfor institusjon. Vann, avløp, feiing, renovasjon og slamtømming er til selvkost. Av inntekter en har mulighet for å regulere høyere enn i dag er musikkskole, sfo, husleie, byggesak, oppmåling og reguleringsplanbehandling. Men inntektspotensialet anses ikke å være vesentlig og kan påvirke etterspørselen. Eiendomsskatt er den av de kommunalt styrte inntektene hvor en pr d.d har det største potensialet for økning. Side 3 av 77

4 Skatteinntektene av inntekt og formue er for Overhalla lavere enn for landsgjennomsnittet. Staten dekker 60 % av mindreinntekten i forhold til landsgjennomsnittet via systemet med inntektsutjevning. I tillegg kompenseres 35 % av avviket mellom eget nivå i forhold til landsgjennomsnittet og 90 % av landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen er en del av rammetilskuddet. Tabellen under viser skatteinntekter pr innbygger for landsgjennomsnittet og Overhalla. Overhalla her i de senere år hatt en skatteinntekt på ca. 74 % av landsgjennomsnittet. Som en ser av tabellen kompenseres avviket fra landsgjennomsnittet via inntektsutjevningen. Til tross for dette har en hatt en mindreinntekt på ca 1500 pr innbygger. Omregnet viser dette at hadde en hatt en skatteinntekt på nivå med landsgjennomsnittet ville dette økt inntektene med 5,5 millioner Landsgjennomsnitt pr innbygger Gj snitt pr innbygger Overhalla Avvik i forhold til landet Netto inntektsutjevning pr innb Tap i forhold til landsgjennomsnittet pr innbygger Antall innbyggere Totalt borfall av inntekt Folketallet og alderssammensetningen har påvirkning på rammetilskuddet. For optimal økning forutsetter det at veksten er større enn landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet fastsettes ut fra folketallet 1. juli i året før budsjettåret. Overhalla tar utgangspunkt i KS (Stolp) sine beregninger av rammetilskuddet og skatteinntekter ved budsjettering. Kommunen har i de senere år hatt en positiv vekst i folketallet. Siden 2004, hvor nedgangen snudde til vekst, har folketallet økt med 256 personer. Ved utgangen av 2013 var det 3732 innbyggere. Dette er det høyeste innbyggertallet siden starten av 90-tallet (ca 3.800) Måler en befolkningsveksten i mot innbyggertilskuddet utgjør dette med utgangspunkt i 2013 tall 5,5 millioner. (256 innbyggere x pr innbygger) Innbyggertilskuddet er den vesentligste faktoren i rammetilskuddet. For at befolkningsveksten skal kunne slå optimalt ut i forhold til rammetilskuddet og utgiftsutjevningen, må veksten være prosentvis større enn landsgjennomsnittet. Alderssammensetningen har også stor betydning. Brutto driftsinntekter pr innbygger 1 Sammenligner en seg med andre utvalgte små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter (kommune gruppe 1), viser brutto driftsinntekter pr innbygger at Overhalla er på et middels nivå i forhold til de en sammenlikner seg med. Nøkkeltallet gir en pekepinn på hva kommunen har disponibelt til tjenesteproduksjon, betaling av renter og avdrag, samt avsetninger til senere års disponering. 1 (Tall fra SSB 2013) Side 4 av 77

5 Av tabellen kan en se at Grong peker seg ut med en vesentlig høyere inntekt pr innbygger. De tilhører en annen kommunegruppe, og er ut fra statens beregninger en kommune med en demografisk og geografisk sammensetning som er dyrere å drive enn Overhalla, og derfor høyere rammeoverføringer i tillegg til noe høyere skatteinntekter knyttet til kraftproduksjon. Kommuner under 3200 innbyggere får videre et småkommunetilskudd på ca kr 5 mill. Namsos er heller ikke i samme kommunegruppe. De har også mer til disposisjon pr innbygger enn Overhalla. 1.2 Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter er som følger: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Lønnsutgifter % Sosiale utgifter % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon % Overføringer % Avskrivninger % Fordelte utgifter % Brutto driftsutgifter Syke/fødselspenger Kjøre og reise godtgj Netto lønn og sosiale Andel brutto dr utgifter 62 % 61 % 60 % 58 % 62 % Lønn og sosiale utgifter Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter og utgjør 63 % i Andelen til lønn og sosiale utgifter har gått noe ned fra 2010 hvor den var 66 %. Ved vurdering av lønn og sosiale utgifter bør en ta hensyn til syke-/ fødselspenger fra Nav og godtgjørelser for å få et riktig bilde av kostnaden. Tabellen ovenfor viser at andel av utgiften til lønn og sosiale utgifter har vært stabil, men regnskapet for 2013 viser en nedgang. Viktig at en tar hensyn til at Midtre Namdal samkommune har overtatt flere oppgaver/ ansatte for kommunen fra Utgiften fremkommer da ikke som lønn, men som kjøp av tjenester. Lønn og sosiale kostander er en innsatsfaktor som i de senere år har hatt en forholdsvis stor vekst. Det antas at den fortsatt vil øke i kommende år. Har en mulighet for å erstatte ansatte med andre innsatsfaktorer vil dette trolig være økonomisk og fremtidsrettet. Side 5 av 77

6 Når en budsjetterer blir det vanligvis ikke lagt inn noe stort beløp på refusjon fra Nav og innleie av vikar. En får sådan lavere kostnad på lønnsutgiften ved budsjettering enn hva endelig regnskap viser. Brutto driftsutgifter i kr pr innbygger 2 En sammenligning av brutto driftsutgifter pr innbygger for 2013 med sammenlignbare kommuner (se figur under) viser at Overhalla har disponert kr pr innbygger til tjenesteproduksjon. Nøkkeltallet er inklusive avskrivning men korrigert for interne fordelt kostnader. Sammenlikningen viser at Overhalla er på samme nivå som kostragruppe Brutto driftsresultat Vi har i flere år hatt en positiv befolkningsutvikling og inntektssystemet ble for få år siden endret slik at Namdalskommunene bl.a. fikk et eget namdalstilskudd. Skattesvake kommuner fikk kompensert en større andel av skatten. Internt ble det gjennomført omstrukturering og innsparinger innenfor kommunens tjenesteområder. Dette resulterte i lavere kostnader i forhold til inntektene. Effekten av dette kommer frem via brutto driftsresultat. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Sum driftsinntekter Brutto driftsutgifter Brutto driftsresultat Motpost avskrivning Korrigert brutto dr. resultat i % av driftsinntektene 6,8 % 7,0 % 7,7 % 8,1 % 8,9 % Korrigerer en brutto driftsresultat for avskrivning, ser en hva en har disponibelt til dekning av renter og avdrag (eksterne finanstransaksjoner). Tallet viser hvor store investeringer en har tåleevne til å gjennomføre. Når renter og avdrag øker, må en enten redusere driftsutgiftene og eller øke driftsinntektene. Skulle det fortsatt være midler til gode, vil det være mulig å avsette til senere års disposisjon (fond). 2 Tall fra ssb 2013 Side 6 av 77

7 For en sammenlikning med andre kommuner har en sett på brutto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter. Desto høyere gjeldsandel en kommunen har, desto større må andelen til brutto driftsresultat være. Unntaket er for de med store finansinntekter (rente og aksjeutbytter). Overhalla er den som har den beste driftsmarginen før finansutgiftene i sammenlikningen. Vikna har ikke rapporter. Det antas at de med negativ driftsmargin står ovenfor en omstilling prosess som Overhalla har vært igjennom. Hvor stor resultatgraden bør være avhenge av hvor store finanskostnader en har. For Overhalla var resultatgraden etter korrigering for avskrivninger 8 % i 2013, som er en økning i forhold til foregående årene. Styrkingen har vært bevist i forhold til å styrke soliditeten i forhold til fremtidige investeringer og økt låne gjelde. 1.4 Eksterne finanstransaksjoner. Begrepet eksterne finanstransaksjoner blir i kommunal regnskapsteori brukt om transaksjoner som er knyttet til bruk og avdrag av lån og renter. Kjøp og salg av aksjer og andeler. Avdrag på lån til investeringer blir utgiftsført i driftsregnskapet for å synliggjøre kapitalkostnadene. Dette er den største forskjellen i forhold til private regnskapet som bruker avskrivning for å synliggjøre kapitalslitasjen. blir bokført i driftsregnskapet. For lån til videre utlån (Startlån) blir avdragene og utlån bokført i investeringsregnskapet. Renteinntekter og utgifter til Startlån Side 7 av 77

8 Kommuneloven har bestemmelser om minste tillatte avdragsbelasting, men en kan velge å betale mer. Beregningen blir foretatt ved en vekting av levetiden av anleggsmidlene. Minste tillatte avdragsbelastning påvirkes av årlig avskrivning, bokført verdi av anleggsmidler (eks. tomter) og langsiktig gjeld til kommunale investeringer. Kommunestyret i Overhalla har i senere år vedtatt et budsjett med minste tillatte avdragsbelastning. I tabellen under har en satt opp en oversikt over forskjellen mellom avskrivning og nedbetaling av gjeld. Ved utgangen av 2013 var gjeld på 233 millioner, hvorav 20 millioner var knyttet til Startlån. Av netto gjelden på kr 213 millioner utgjorde 35 millioner lån til vann og avløpssektoren. Selvkostområdene blir belastet med finanskostnader. Driftsregnskapet blir derfor netto ikke belastet for disse kostnadene. I hht til finansreglement for Overhalla kommune skal minimum 40 % av innlån være bundet til fast rente. Ved utgangen av 2013 var den 56 %. Administrasjonens strategi har var høy andel fastrente i perioder med anstrengt økonomi og usikkerhet i rentemarkedet. I senere år har en gradvis endret til en større andel flytende. Dette i takt med bedre økonomi og et lavt stabilt rentemarked. I årene som kommer antas det at en større andel fastrente velges. Kommunens netto finanskostnader har økt en del i de siste årene. Økningen snudde i 2013, men det forventes en vesentlig økning i kommende år. Eksterne finanskostnaden i prosent av driftsinntekter gir et nøkkeltall som kan brukes ved sammenlikning mellom år. Nøkkeltallet viser en stabilitet siste årene som kan forklares med at inntektene har økt i takt med finanskostnadene. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Sum driftsinntekter Sum eksterne finansutgifter Finanskostnader i % av dr inntektene 6,4 % 6,4 % 6,1 % 5,4 % 6,8 % Finanskostnaden i prosent av driftsinntekten (tabell under) viser at Overhalla bruker en mindre andel enn de fleste i sammenlikningen. Unntaket er Bjugn og gjennomsnittet i kostragruppe 1. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter viser en andel på under 70 % som er det laveste i sammenlikningen. Side 8 av 77

9 Pr innbygger er netto lånegjeld på vel kr Det er kun landsgjennomsnittet som er lavere. Evnen til å bære en lånegjeld er på lik linje med andre kommunale tjenester en prioritering. Investeringsbehovet er fortsatt stort, og det er i økonomiplan lagt opp til en samlet investering ca kr 134 millioner. Side 9 av 77

10 1.5 Netto driftsresultat Netto driftsresultat fremkommer differansen mellom driftsinntektene, driftsutgifter og eksterne finansieringskostnader. Tallet viser hvor mye en kan avsette eller må bruke av fondsmidler for at regnskap/ budsjettet skal fremstå i balanse. Resultatet gir en pekepinn på om en kommune bruker mer eller mindre enn årets driftsinntekt. Ved vurdering av netto driftsresultat bør en hensyn ta øremerkede ordninger som blant annet selvkostområdene for et best mulig vurderingsgrunnlag. Balanseringen av selvkostområdene blir foretatt ved at en enten bruker av eller avsetter til bundne fond (selvkostfond). I tillegg bør en ta hensyn til momskompensasjon av investeringer som pr. d.d. blir inntektsført i driftsregnskapet (t.o.m 2013) Korrigert netto driftsresultat viser store variasjoner de foregående år. Det meste av overskuddene har vært knyttet til momskompensasjon av investeringer. Det innebærer at en har hatt et driftsnivå som har vært høyere enn inntektene hvis en holder momskompensasjonen utenfor. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Sum brutto driftsinntekter Sum brutto driftsutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivning Netto driftsresultat Bruk/ avsetting bundne fond Underskudd/ overskudd VAR Mva kompensasjon investering Korrigert netto driftsresultat Resultatgrad -0,99 % 0,14 % 1,40 % 1,95 % 2,24 % Generelle anbefales det at en kommune bør ha et netto driftsresultat på 3-4 %, og minimum 2 % av driftsinntektene for å oppnå den nødvendige handlefriheten til å møte uforutsette utgifter i fremtiden. For Overhalla er det budsjettert med 2,2 % i Avsetningen er i nedre sjikt for å møte fremtidige svingninger i kommende år. nettodriftsresultatet i forhold til driftsinntektene. Skal netto driftsresultat sammenlignes med andre, kan en bruke nøkkeltall som netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. For 2013 viser sammenlikningen at Overhalla er den som har det forholdsmessige største Side 10 av 77

11 1.6 Interne finanseringstransaksjoner Interne finansieringstransaksjoner er avsetninger til fond (egenkapital), regnskapsmessig over og underskudd, bruk av tidligere års avsetninger og regnskapsmessig underskudd. I driftsregnskapet kan en kun bruke/ avsette til disposisjonsfond og bundne driftsfond. Investeringsfondene er forbeholdt investeringsregnskapet og kan derfor ikke brukes til driftsformål. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Sum brutto driftsinntekter Sum brutto driftsutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivning Netto driftsresultat Bruk/ avsetting bundne fond Bruk/ avsetting frie fond Overførign investeringsregnskapet Overskudd fra tidligere år Overskudd Overhalla kommune har siden 2009 hatt en positiv avsetning til disposisjonsfondet. Momskompensasjon av investeringer og tilskudd til integrering av flyktninger har gjorde mulig for kommunen å styrke den frie fondsbeholdningen. For å kunne møte endringer i tjenestebehov og overføringer fra staten, burde trolig disposisjonsfondet ha vært på størrelsesorden kr 20 mill eksklusive flyktningefondet. Det burde vært avsatt mer til vedlikehold av bygg og veier, samt større egenfinansiering av investeringsprosjekter. Investeringsfondene har også blitt redusert betydelig siste årene, og var ved utgangen av 2012 oppbrukt i sin helhet. Fondet er styrket noe i betydning for kommunens likviditet. Bundne driftsfond er i det vesentligste knyttet til overskudd på selvkostområdene, og øremerkede prosjekter. Disse midlene kan en ikke bruke til ordinær drift. Størrelsen på fondsbeholdningen har i tillegg til å kunne møte fremtidige økonomiske utfordringer stor Evnen til å kunne dekke sine kortsiktige forpliktelser blir ofte målt i arbeidskapital. Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. For mest mulig sammenliknbart nøkkeltall bør en korrigere for premieavvik. Premieavviket har ingen likviditetsmessig verdi, kun en fordring som skal avskrives. En får sådan en Side 11 av 77

12 overvurdering av balanseverdien. I tillegg har kommunen ubrukte lånemidler som ikke er disponert Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Omløpsmidler Annen kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Premieavvik Ubruke lånemidler Korrigert arbeidskapital Korrigert arbeidskapital viser på lik linje med endring av driftsinntekter og utgifter at en i 2008 var ned på et bunnivå. Men til forskjell til driftsresultat har arbeidskapitalen fått en negativ utvikling fra En har vært avhengig av ubrukte lånemidler for å dekke de kortsiktige forpliktelsene viser at likviditeten er blitt positiv igjen. En sammenlikning av arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter med andre kommuner viser at Overhalla ligger lavt. I tabellen under har vi sammenliknet den finansielle stillingen med andre sammenliknbare kommuner. Disposisjonsfondet i % av brutto driftsinntekter viser at Overhalla ikke er alene om å ha lite reserver for å møte fremtiden med. Kostragruppen og landsgjennomsnittet er ellers på et nivå som også Overhalla burde vært for å kunne dekke kortsiktige forpliktelser. I tillegg som vi har vært inne på tidligere burde en hatt midler for å dekke behov vedlikeholdskostnader og egenfinansiering av investeringer. Side 12 av 77

13 Oppsummering: Overhalla har hatt en positiv vekst i sine inntekter. Økning i innbyggertallet og innføring av eiendomsskatt har vært en viktig faktor. Inntekten pr innbygger er høyere enn kostragruppe 1, gjennomsnittet i Nord Trøndelag og landet. Driftsutgiftene har ikke økt parallelt med inntektene. Tjenesteproduksjonen på de fleste områdene er å betrakte som kostnadseffektiv. God økonomistyring har vært viktig for at kommunen over tid skal kunne gi innbyggerne et godt og stabilt tjenestetilbud. Brutto driftsresultat i forhold til driftsinntektene viser at Overhalla er den i sammenlikningen som har den forholdsmessige beste brutto driftsresultat. Det er i løpet av senere år gjennomført tiltak som skal kunne gi muligheter for større investeringer og styrking av fondsbeholdningen. Finanskostnadene er økt som følge av gjennomførte og planlagte investeringer. En større andel av inntektene blir derfor brukt til renter og avdrag, og vil øke ytterligere i kommende år. Det lave rentenivået har gjort det lettere å bære den økende gjelden, men en vil være meget sårbar i forhold til fremtidig renteøkning. For å møte fremtidige endringer i økonomien og styrke likviditeten vil det være behov for økte avsetninger til disposisjonsfondet. Alle disse punktene innebærer et behov for økte driftsinntekter og eller reduserte driftskostnader for å møte de utfordringene vi står ovenfor. En sunn økonomi vil kunne gi økt politisk handlingsrom, og en vil være bedre rustet til å tilpasse kommunens tjenesteproduksjon når rammebetingelsen endrer seg. Side 13 av 77

14 2 KOSTRA/SAMMENLIGNING MELLOM KOMMUNER 2.1 Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Mer om temaet finnes på KOSTRA gir ikke entydige svar men er et grunnlag for videre analyse. KOSTRA gir heller ikke entydige svar på kvalitet på tjenestene. Fra 2006 inneholder KOSTRA enkelte kvalitetsindikatorer. SSB har gruppert landets kommuner etter kriterier som folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Overhalla kommune er nå plassert i gruppe 1: Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter. Andre kommuner vi har valgt å sammenlikne oss med, er Vikna, Frosta og Bjugn. Det kan ellers ligge en feilkilde i at kommunen ligger i forskjellige soner for arbeidsgiveravgift enn Overhalla, men forskjellen betraktes som mindre vesentlige. I tillegg har vi tatt med Namsos og Grong som er våre naboer, uten at de er direkte sammenlignbare. 2.2 Befolkningssammensetning og behov Befolkningssammensetning har betydning for hvilke tjenester kommunen må produsere. Har en kommune for eksempel høy andel barn i barnehagealder, må kommunen bruke mer ressurser til dette enn en kommune med en lavere andel barn og samme prioritering. Befolkningssammensetningen påvirker også kommunens rammetilskudd. Siden toppåret i 1992 (3 804 innbyggere) har befolkningen i Overhalla kommune sunket årlig. Trenden snudde i 04/05 og har siden hatt en årlig økning. SSB lager flere typer prognoser for befolkningsutviklingen i landet og hver kommune. I byråets ulike befolkningsframskrivninger har de nasjonalt forutsatt at både samlet folketallmengde og antall innvandrere vil øke sterkt frem til De viktigste årsakene er at det forventes at innvandringsoverskuddet fortsatt vil være stort, fruktbarheten vil være relativt høy at levealderen vil fortsette å øke. Utfordringen vil være å finne den framskrivningsmodellen som passer best for utviklingen i Overhalla. En har i diagrammet under lagt inn 3 modeller. MMMM-modellen som angir mellomnivå på fruktbarhet, levealder, innenlandsflytting og nettoinnvandring og er den som viser middelvegen i utviklingen. Prognosen viser at en for alle alternativene vil få en økning de førte årene, men modellen med lav fruktbarhet, lav leveralder og lav innenlandsflytting og netto innvandringer viser en nedgang fra Bruker en modell HHMH prognosen vil folketallet øke til 4834 i Det knytter seg stor usikkerhet til en slik prognose. Side 14 av 77

15 Kilde SSB 2012 Til tross for at Overhalla er en kommune i vekst, øker befolkningsveksten på landsbasis større. Alle fylkene økte i 2011, men det er verd å merke seg at det er i hovedsak arbeidsinnvandring som påvirker dette. Nord-Trøndelag har isolert sett hatt en bra vekst siden år 2000, men i forhold til landsgjennomsnittet (relativ andel av befolkningen) har N-T en nedgang Alderssammensetning Aldersfordelingen blant Overhallas innbyggere viser at en har en ung alderssammensetning som ofte gjenspeiler en kommune i vekst. Kommunens vesentligste kostnader knyttet til tjenesteproduksjon er i hovedsak knyttet til gruppen 0-15 år og de over 67 år. Når det gjelder de over 67 år, ligger Overhalla på nedre sikt av gjennomsnittet i forhold til de vi har valgt å sammenlikne oss med. Men andelen mellom 0 og 15 er Overhalla i øvre sikt i sammenlikningen. Side 15 av 77

16 Antall 1-5 åringer har økt med 22 barn fra 2001 til I forhold til 2005 har en en økning på 49 barn. Dette gjenspeiler seg i økt etterspørsel etter barnehageplasser i de senere år. Antall grunnskole pliktige har fra 2001 har gått ned med 36 fram til Antall i aldersgruppen over 80 år har fra 2001 og frem til 2013 økt med 1, men fra 2011 er det en tilbakegang på 21. Gruppen mellom 67 og 79 år viser en økning på 29 fra 2001 til Gruppen har fra 2007 og frem til 2013 økt med 65. Med utgangspunkt i tabellen under forventes det en vesentlig økning i den eldste gruppen i kommende år. Ser en på befolkningssammensetningen med 5 års intervaller, ligger Overhalla høyt i andelen 0 24 år. Vi har i tillegg en topp på år. Tall fra ssb Side 16 av 77

17 2.2.2 Bosettingsmønster Økonomiplan for Overhalla kommune Kilde SSB 2012 tall (Gjennomsnittlig reisetid tall fra 2010) Overhalla har en spredt befolkning, og sammenlikningen viser at en ligger lavt i befolkning som bor i tettsteder. Sprett bosetning kan vider bidra til høyere kostnader for tjenesteproduksjon som for eksempel skoleskyss og lengre reisetid i forhold til hjemmetjenestene. Bevisst politikk i forhold til fortetning kan på sikt bidra til lavere kostnader med fremtidig tjenesteproduksjonen. Selv om en har spredt bosetning er gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret forholdsvis lav. Tallene viser at Overhalla har en gjennomsnittelig reisetid til kommunesenteret på 6,2 minutter (tall fra 2010). Dette forteller oss at selv om en har spredt bosetting, bor den vesentligste andelen av innbyggerne ikke langt fra kommunesenteret. Overhalla er med andre ord en kompakt kommune. 2.3 Prioriteringer Prioriteringer angir hvordan kommunene fordeler sine frie inntekter (definert som skatt på inntekt og formue, og rammetilskudd fra Staten). De frie inntektene kan disponeres uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Bruk av de frie inntektene fremkommer gjennom regnskapsbegrepet netto driftsutgifter. Storparten av de frie inntektene går til de store og kostnadskrevende tjenestene. Netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder, viser kommunens prioriteringer mellom tjenesteområdene. Side 17 av 77

18 Overhalla er den av kommunene som bruker en forholdsmessig stor andel på oppvekstsektoren. Det er foretatt organisatoriske grep i 2013 som viser at andelen til formålet er redusert. I forhold til Kostragruppe 1, gjennomsnittet i Nord Trøndelag og landet bruker Overhalla en høyere andel til skole og barnehage. Noe av forklaringen hanger sammen med som en har vært inne på tidligere at Overhalla har en yngre befolkning. Det er tidligere år blitt brukt forholdsvis lite på sosiale tjenester og barneverntjenester i forhold til de en har sammenligner seg med. Tabellen ovenfor viser at prioriteringen er økende. Tabellen viser at en bruker en liten andel til annen (andre tjenester). Den viser hvor mye en bruker på samferdsel, kultur, plan og byggesaksbehandling og brannberedskap. Totalt sett bruker Overhalla mindre i forhold til de en sammenlikner seg med. Side 18 av 77

19 2.3.1 Grunnskole 13 % av befolkningen i Overhalla tilhører gruppen 6-15 år som er en mindre oppgang fra Andelen vil ha en direkte påvirkning på kostnadene med grunnskole. Diagrammet under viser at Overhalla har prioritert å bruke en større andel av netto driftsutgifter til skole enn de øvrige i sammenligningen, men forskjellen er blitt mindre i løpet av Går en tilbake til 2010 var andelen på 34,2 %. Siden er den redusert gradvis via blant annet endringen av tildeling av ressurser i grunnskolen som ble vedtatt for budsjettet Tall fra 2012 viste at en anslagsvis hadde brukt ca kr 5,5 millioner mindre på grunnskole hvis en hadde vært på samme andel som landsgjennomsnittet på 24,9 %. Kilde SSB 2013 Sammenstilling av tallen for 3 siste år viser at det ikke bare er Overhalla som bruker en mindre andel til grunnskole. Kilde SSB 2013 Trenden er for øvrig at andelen av befolkningen som er i aldersgruppen 6-15 år går ned. Dette gjelder både kostragruppe 1, gjennomsnittet i Nord Trøndelag og samlet for hele landet. Side 19 av 77

20 Kilde SSB 2013 Når en skal sammenlikne prioritering av skole, kan en også bruke nøkkeltall som kostnad pr elev. Dette vil trolig være et nøkkeltall som er mer sammenliknbar enn andel av driftsutgiftene som kan bli påvirket av prioriteringer av andre tjenesteområder og påvirkes samtidig av kommunens samlede driftsrammer (inntektsnivået). Tabellen under viser at Overhalla er på samme nivå som den en sammenlikner seg med. Grong og Namsos er de som skiller seg ut. kilde SSB 2013 Samme tallene sett over perioden viser at Overhalla er den eneste med nedgang. Side 20 av 77

21 Sammenlikningen ovenfor viser ikke hvorfor forskjellene er så store, men her vil skolestørrelse og gruppestørrelser åpenbart ha betydning. Tabellen under viser skolestørrelse og enhetskostnad pr elev. I tillegg vil andel av spesialundervisning ha innvirkning på kostnaden. Overhalla har gjennomsnittlig hatt forholdsvis små skoler og gjennomsnittet pr skole var i elever (enhetskostnad ) viser at den organisatoriske endringen påvirker skolestørrelsen og kostnadene. Tabellen under viser at dette har en sammenheng. Tall fra ssb 2013 Gruppestørrelsene på grunnskolen påvirker også kostnaden pr elev. Grønn søyle viser at en fortsatt har små grupper i små skolen selv om gjennomsnittet har økt fra 9,5 til 10 eller Side 21 av 77

22 pr gruppe. Mellom trinnet blå søyle har en tilbakegang fra 12,1 i 2012 det samme gjelder ungdomskolen hvor det var et snitt på 13,8 i 2012, mot 9,8 i Sammenlikningen i forhold til øvrige i tabellen viser at det kun er Grong som har mindre grupper. Kilde SSB 2013 Andel av elever som mottar spesialundervisning har vært økende i Overhalla. Fra 5,5 % i 2008 til 14,9 % i Dette er i øvre del i sammenlikningen. En sammenligning av andel av lærertimer som brukes til spesialundervisning i forhold til antall lærertimer totalt, viser at Overhalla er blant de høyeste. Dette vil være en faktor som påvirker enhetskostnaden pr elev. Trøndelag. Sett over en 3 årsperiode sammenliknet med andre ser en at trenden ikke er så markant som for Overhalla, men at det er en mindre økning i Nord Side 22 av 77

23 Det er innført en ordning med nasjonale prøver for 5. og 8. trinn i lesing og regning. Prøvene skal måle elevenes ferdigheter i lesing på norsk og engelsk og regning. For Overhallas del ser bildet slik ut: Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng sammenstilt med brutto driftsutgifter. Analysen viser at resursinnsats og resultat ikke nødvendigvis har en direkte sammenheng. Namsos har bedre poeng, men har brukt kr ,- mindre pr elev. Side 23 av 77

24 Kilde SSB 2013 Oppsummering Kostnadene for grunnskole har vært forholdsvis høye i senere år. Det er gjennomført organisatoriske tiltak for å endre på dette. Effekten kan en se på tall for Det antas at en skal kunne få en ytterligere effekt i 2014 da en vil få helårseffekt av omstruktureringen som ble foretatt for siste halvår Grunnskolepoengene har store variasjoner fra år til. Trenden er at de har blitt dårligere 2 siste år. Det er vært fokus på endring av organisering av spesialundervisning. Til tros for dette har andelen av elevene som får slik undervisning økt Barnehage Hva angår drift av barnehager er mye av prioriteringen lovbestemt. Dette gjelder både minimumsbemanningen, kompetanse og øvre grense for brukerbetaling. En har derfor relativt begrenset lokal påvirkningsmulighet på ressurstildeling til tjenesteområdet. Statstilskuddet for drift av barnehager inngår som frie midler i rammetilskuddet. Tilskuddet som kommunen yter til private barnehager blir beregnet ut fra kommunens gjennomsnittskostnad. Desto større kostnad en har med egen drift, desto mere må en overføre til den private barnehagen. Side 24 av 77

25 Netto driftsutgift til barnehage pr innbygger viser prioriteringen av barnehage. Men en må være bevisst på at andelen barn i barnehagealder som faktisk går i barnehage, vil variere mellom kommunene (ettersom det ikke er pliktig å gå i barnehage). Kostnadene pr innbygger vil naturligvis henge sammen med dette. Overhalla er den i sammenlikningen som bruker mest pr innbygger. Netto driftsutgifter til barnehagedriften i forhold til driftsutgiftene viser at Overhalla er den som bruker største andel.(blått merke) I Overhalla ble det i 2012 brukt netto kr pr barn alderen 1-5 år. I sammenlikningen var det kun Namsos som brukte mer ( ,-.) Tall for 2013 viser en nedgang, men er fortsatt høy. (Grønn søyle) Det er lovbestemt at alle kommuner skal ha full barnehagedekning. Men det er ikke alle som ønsker å benytte seg av tjenesten. Det er også barn som har barnehageplass i andre kommuner og fremgår derfor ikke av bokommunens statistikk. Overhalla var i 2012 en av kommunene med lavest dekning på 87 %. Denne er styrket i 2013 og utgjør 90,2 %. Enhetskostnaden pr barn i kommunale barnehager viser kostnadseffektiviteten med driften av barnehagene. Overhalla brukte pr barn i 2012 og var den høyeste i sammenlikningen. For 2013 er den redusert til Enhetskostnaden for barnehage over 3 siste år viser at Overhalla hadde en vesentlig økning i 2012 og er på vei tilbake til 2011 nivå i Ellers er det verd å merke seg at de øvrige i sammenlikningen er økende (kan være i takt med pris og lønnsvekst). Side 25 av 77

26 Oppholdstiden kan også ha en innvirkning på kostnadseffektiviteten innenfor barnehage driften. Tabellen under viser andelen av barn i barnehage som har en oppholdstid på mer enn 32 timer. Av andre faktorer som kan være kostnadsdrivende er minoritets språklige. Overhalla har i den sammenlikningen en liten andel av slik barn. Side 26 av 77

27 Oppsummering: Overhalla er den i sammenlikningen som prioriterer barnehage høyest. KaN forklares med den høye andelen av barn i aldersgruppen 0-5 år (8,3 %). Enhetskostnad pr barnehagebarn er middels i forhold til de en har sammenliknet seg med. Kostnaden økte betydelig i 2012, men ble redusert noe i Andel barn i barnehage har vokst og er ved utgangen av % Pleie og omsorg KOSTRA definerer den største målgruppen innefor pleie og omsorg som innbyggere over 67 år. Gruppen er på samme nivå som snittet i Nord-Trøndelag og utgjør 15 %. Positiv vekst gir en større andel av yngre innbyggere enn hva som kjennetegner fraflyttingskommunene. Gruppen over 67 år vil få en topp om år. Netto driftsutgifter med pleie og omsorg i forhold til kommunens netto driftsutgifter brukte Overhalla 30 % i Dette er redusert til 28 % for Dette er i nedre sjikt i sammenlikningen. Fordelingen av ressursen innenfor pleie og omsorg viser at Overhalla bruker 49 % til institusjonsbaserte tjenester. Det er kun Grong som bruker mer. Overhalla har hatt en bevist politikk med å flytte institusjonsbasert omsorg mot hjemmebaserte tjenester. Namsos er den i sammenlikningen som har den største andelen til tjenester for hjemmeboende med 70 %. Side 27 av 77

28 Enhetskostnaden pr mottaker av kommunale tjenester viser at de 2 med høyest andel på institusjon har en laveste enhetskostnaden. Side 28 av 77

29 Overhalla bruker lite årsverk til tjenester pr mottaker og har den største andelen med fagutdanning på 86 %. Hjemmetjenesten 37 % av de over 80 år mottar hjemmetjenester i Overhalla. Namsos og Vikna skiller seg ut med noe mer. Andel hjemmetjeneste mottakere med omfattende bistand, 67 og over viser at hjemmetjenesten har middels krevende brukere. Kostnaden pr mottaker av hjemmetjenester viser at Overhalla ligger lavt med ,- pr bruker. Andelen av hjemmeboende er den laveste i sammenlikningen. I tillegg er det få av de over 80 år som bor i heldøgns bemannet bolig. Utgifter pr bruker av hjemmetjenester viser at Overhalla hadde en forholdsvis stor økning fra til Videre har den stabilisert seg. En har fortsatt forholdsvis lave enhetskostnader i forhold til de en sammenlikner seg med. Side 29 av 77

30 Institusjonstjenester 13,7 % av de over 80 år har institusjonstjenester. Dette er en nedgang i forhold til 2012 (18,1 %). En har kapasitet til 30 % av befolkningen i institusjon og heldøgns bemannet bolig. Korrigert brutto driftsutgifter pr kommunal plass i institusjon viser at Overhalla har de laveste kostnadene. En har valg å ta inn Grong i sammenlikningen som viste at de var den kommunen med den høyeste andelen for bruk av institusjon. Kostnadsmessig har de den Side 30 av 77

31 laveste enhetskostnaden som trolig påvirkes av stort belegg. Lave enhetskostnader kan bli påvirket av mindre pleietrengende pasienter. Til tross for de lave kostnaden ved institusjon kan en se av kvalitetsindikatorene at beboeren har et bra tilbud av fysioterapi. Overhalla har den største dekningen pr beboer. Når det gjelder legetimer er noe mindre. Kan også nevnes at Overhalla er den i sammenlikningen som har den største andelen med fagutdanning blant ansatte. Side 31 av 77

32 2.3.4 Barnevern Overhalla bruker lite på barnevern. For 2013 er det pr innbygger brukt kr 1495 som er det laveste i sammenlikningen. Når det gjelder tiltakene er det bruk ca kr ,- pr barn og er på sammen nivå som de fleste i sammenlikningen. Ser en driftsutgiften over flere år ser en at Overhalla hadde en forholdsvis stor økning i Alle i sammenlikningen har en økning. Side 32 av 77

33 37 barn i Overhalla har i 2013 hatt barnevernstiltak knyttet til seg. Dette er en oppgang fra året før. I forhold til de en har valgt å sammenlikne seg med, kan en se at tallene er forholdsvis lave, men en bør ta hensyn til at størrelsene på kommunen er forskjellig. Av de 37 med tiltak i 2013 er det 12 hvor det er utarbeidet en plan for. Antall undersøkelser har økt vesentlig i Side 33 av 77

34 Som en har vært inne på tidligere bruker Overhalla forholdsvis lite på barn. Det ble i 2013 brukt 5,6 millioner som er en økning på kr 2,5 millioner fra Overhalla er som kjent en del av den felles barnevernstjenesten i Midtre Namdal samkommune (MNS). I KOSTRA-sammenheng skal det likevel rapporteres pr kommune. Noe av ulikhetene KOSTRA-messig mellom kommunene i MNS innenfor barnevern (bl.a. daglig drift, administrasjon, årsverk), handler nok delvis derfor om hvordan dette er rapportert til SSB. Side 34 av 77

35 Ressursfordeling viser hvordan midlene brukes innenfor barnevernet. Overhalla er den som statistisk sett har brukt mest på saksbehandling og da mindre på direkte tiltak overfor brukerne. Dette snudde i 2013 som følge av at det er satt i gang kostnadskrevende tiltak utenfor opprinnelig familie. Antall årsverk i tjenesten har Overhalla få i sammenlikningen, men sett i forhold til antall saker blir bildet noe annet. I en presentasjon av barnevernet i kommunestyret den 22. april 2013 ble det fremhevet at en saksbehandler ikke burde ha mer en 15 saker. Med utgangspunkt kan de se ut som det fortsatt er lav bemanning Folkehelse Tabellen ovenfor viser at Overhalla har den laveste legedekning. Når det gjelder dekningsgraden av fysioterapi er den i øvre del i sammenlikningen. Kun Grong har en vesentlig høyere andel. Side 35 av 77

36 Samlede kostnader for legetjenesten, helsestasjon og fysioterapi (tabell under), er Overhalla på samme nivå som gjennomsnittet i NT. Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (rød søyle) bruker Overhalla forholdsmessig mye og ligger på topp i sammenlikningen. Side 36 av 77

37 2.3.6 Sosialtjenester Økonomiplan for Overhalla kommune Pr innbygger år bruker Overhalla til sosialtjenester. Namsos som har prioritert dette høyest med Gj.sn kostnad pr mottaker er Overhalla den høyeste i sammenlikningen. I aldersgruppen år er 4,5 % mottakere av sosialhjelp. Dette er en økning fra året før. Overhalla er med det den i sammenlikningen som har den største andelen av slike mottakere. Av disse har 28 % dette som hovedinntektskilde. introduksjonsordningen mv. Noe av årsaken kan ligge i at Overhalla har tatt i mot flyktninger. Noen av dem vil ofte ha behov for sosialstønad i en startfase før de får tildelt personnummer og kommer inne på Overhalla har hatt en gjennomsnittlig utbetaling på Side 37 av 77

38 3 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETTOVERSIKT 3.1 Generelt Den konsekvensjusterte budsjettoversikten skal angi utviklingen i den økonomiske handlefriheten (konsekvensene) dersom en viderefører "dagens aktivitet" og konsekvenser av allerede fattede politiske vedtak. Kommunelovens krav er som tidligere nevnt at det skal lages en realistisk oppstilling over "sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden". Hva som er sannsynlige inntekter og forventede utgifter må nødvendigvis baseres på bruk av skjønn, og munner ut i det vi kaller "konsekvensjustert budsjettoversikt". Prioriterte oppgaver handler derimot om politiske prioriteringer og bevilgninger til ulike formål, innenfor de forventede økonomiske rammene i perioden. Dette behandles i del 6 "Tiltak/endringer i perioden ". Det vil være viktig å ha kontinuerlig fokus på endring og effektivisering av kommunale tjenester slik at tjenesteleringen blir best mulig for innbyggerne. Per Dahlin har hevdet at en virksomhet som ikke endrer seg minst 10 % hvert år, står i fore for å måtte endres 100 % hvert tiende år. En problemstilling med framskrivning av utgiftssiden er å skille mellom hvilke tiltak/utgiftsøkninger som må gjennomføres uansett, og hvilke tiltak/utgiftsøkninger som en i realiteten kan si ja eller nei til (politisk prioritering). Det kan også foreligge planer om tiltak som må gjennomføres uansett, men hvor omfanget (kostnadene) av tiltakene vil være gjenstand for politisk prioritering. Igjen må en bruke beste skjønn. Jo lenger ut i planperioden en kommer, desto mer usikre vil de fremskrevne økonomiske rammene være. 3.2 Framskriving løpende drift ( ) Generelle forutsetninger og retningslinjer: Tallene i konsekvensjustert budsjettoversikt i økonomiplanperioden ( ) angis i reelle priser/tall. Det forutsettes da at lønns- og prisvekst dekkes av økte overføringer fra staten (rammetilskudd og skatt). Men med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere år kompenseres ikke staten slik vekst fult ut. En har derfor forutsatt en post 1 millioner i forslaget. I konsekvensjustert budsjettoversikt er det lagt inn endringer som en antar vil komme, bl.a. engangsutgifter som går ut, helårsvirkninger av iverksatte tiltak, konsekvenser av lovpålagte og andre forhold. BUDSJETTSKJEMA 1A - konsekvensjustert Som et hjelpemiddel for beregning av inntektene i kommende år tar rådmannen utgangspunkt i kommuneproposisjonen når økonomiplanen blir utarbeidet i løpet av første halvår. Statsbudsjettet er videre utgangspunket for revidert økonomiplan som blir behandlet i desember. Side 38 av 77

39 Folketallet som er lagt til grunn er pr (3724). Foreløpige prognoser viser at en trolig vil få en økning i forhold til dette pr 1/7-14, men har valgt å legge forsiktighetsprinsippet til grunn. Folketallsutviklingen videre (befolkningsmengde og ikke minst sammensetningen av befolkningen) vil generelt sett ha stor betydning for rammetilskuddet fra Staten. Overhalla vil i 2015 få en nedgang i skatt og rammetilskudd på kr 1,6 millioner i forhold opprinnelig budsjett Årsaken til nedgangen er reduserte skatteinntekter samlet for landet. I tillegg vil medfinansieringsordningen bli avviklet. En har tatt utgangspunkt i prognosemodellen til KS i fremskrivningen av tallene. En sammenlikning av kommuneproposisjonens skatt og rammetilskudd anslag mot revidert økonomiplan viser en økning på 1,6. Dette etter at en har korrigert for tilskudd for 2 ekstra psykisk utviklingshemmede over 16 år og uttrekk av medfinansieringsordningen. Øk plan 2015 Øk plan 2016 Øk plan 2017 Reduksjon i skatt på inntekt/ formue Reduksjon i rammetilskudd Reduksjon frie inntekter Medfin helseforetakene går ut ekstra PU over 16 år Korr økning frie inntekter Kommunestyret vedtok innføring av eiendomsskatt på ordinær bolig og fritidsbolig på 2 fra Eiendomskatten skulle økes årlig med ca 1 pr år til en nådde 4 (i 2013). Beregninger for 2013 viser at en vil få en inntekt på kr 6,1 millioner. Eiendomskatten for verker og bruk / -forretningseiendommer videreføres med 7. Andre generelle statstilskudd gjelder øremerkede tilskudd. Det vesentligste av posten knyttes til integreringstilskudd og utgjør kr 9,8 millioner. Tilskuddet avsettes i sin helhet til disposisjonsfond. I tillegg mottar en i underkant av kr 1,48 millioner i rentekompensasjon fra Husbanken. Tilskuddet reduseres med ca kr ,- pr år. Ordningene videreføres ut planperioden. Rente- og avdragsutgifter er beregnet for foreslåtte, eksisterende/vedtatt lånegjeld t.o.m En har videre korrigert for investeringene i planperioden. Det er forutsatt halvårseffekt av renter i investeringsåret og en rente på 3,6 %. Rente er foreslått med utgangspunkt i Kommunalbankens fastrente tilbud med 10 års binding pr mars Når det gjeld avdrag har en også beregnet halvårseffekt i investeringsåret. Vann- og avløps- (VA) investeringene er ikke tatt inn, da de ikke skal påvirke balansen i kommunens driftsregnskap. Dette er såkalte selvkostområder hvor abonnentene dekker kostnaden med tjenesten. Over- og underskudd salderes mot egne selvkostfond. Forutsatte investeringer i planperioden utgjør totalt kr 93 millioner. Ut fra dagens gjeldsnivå (revidert budsjett 2014) gir dette en økning i totale finanskostnadene med 3,2 millioner i siste året i planperioden. Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) Side 39 av 77

40 Grunnlaget for avsetningen er videreført fra revidert økonomiplan Det vesentligste av avsettingene gjelder integreringstilskudd som avsettes til flyktningfondet (9,8 millioner) Det er forutsatt at ordningen videreføres ut planperioden. Ordningen påvirker ikke kommunens mer-/ mindreforbruk. Finansiering av prosjekt livsglede sykeheim dekkes ikke med disp fonder fra I planperioden er det forutsatt en styrking av fondsbeholdningen. Mye knytter seg til flyktningefondet. Den kostnadsmessige utviklingen med integreringsordningen er usikker og kan bli mer kostnadskrevende i perioden hvis en ikke lykkes med integreringen. Tabellen under viser at en før saldering av over/ underskudd i planperioden vil kunne ha et disposisjonsfond på 30 millioner ved utgangen av 2018, hvorav 50 % knyttes til integreringsordningen. Ut over integreringsordningen er det i økonomiplanen for forutsatt en samlet styrking av disposisjonsfondet på 6 millioner Disp fond 1/ Til disp fond (herav eks flyktningefond) Bruk disp fond terial Disp fond 31/ i % av frieinntekter 7,1 % 9,4 % 11,4 % 12,7 % 14,0 % Herav flyktnignefond Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) gjelder dekning av kostnader med integreringen. Det er forutsatt en videreføring i hele planperioden. Bruk av bundne avsetninger gjelder øremerkede ordninger, som er til selvkost og påvirker ikke mer/ mindreforbruket. Budsjettskjema 1A - drift Regnskap Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Renteutg planlagte investeringer Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Avdrag planlegte investeringer Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Økonomiplan Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side 40 av 77

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan 2015-2018. - positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan 2015-2018. - positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 5 1.3 Brutto driftsresultat 6 1.4 Eksterne

Detaljer

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan 2013-2016. - positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag (revidert)

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan 2013-2016. - positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag (revidert) Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2013 2016 Rådmannens forslag (revidert) Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 5 1.3 Brutto driftsresultat

Detaljer

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan 2016-2019. - positiv, frisk og framsynt -

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan 2016-2019. - positiv, frisk og framsynt - Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2016-2019 Kommunestyrets vedtak 21/12-2015 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 5 1.2 Driftsutgifter 9 1.3 Brutto driftsresultat

Detaljer

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan 2015-2018. - positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan 2015-2018. - positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 5 1.3 Brutto driftsresultat 6 1.4 Eksterne

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 5 1.3 Brutto driftsresultat 6 1.4 Eksterne

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

Overhalla kommune. Økonomiplan

Overhalla kommune. Økonomiplan Overhalla kommune Økonomiplan 2012-2015 Kommunestyrets vedtak i sak 95/11 den 19.12.2011 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto driftsresultat

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt -

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt - positiv, frisk og framsynt Driftsnivået til kommune har i de siste årene vært for høyt i forhold til inntektene. Dette har ført til at en har hatt et netto negativt driftsresultat 2 siste åren. Videre

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/ Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2017/3115-10 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Revidert økonomiplan 2018-2021 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

SKJERVØY KOMMUNE STÅSTEDSANALYSE

SKJERVØY KOMMUNE STÅSTEDSANALYSE SKJERVØY KOMMUNE STÅSTEDSANALYSE Ståstedsanalyse Hensikten med analysen er å gi folkevalgte og administrasjon et grunnlag for å drøfte sentrale problemstillinger og utfordringer i egen kommune. Analysen

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Overhalla kommune. Økonomiplan

Overhalla kommune. Økonomiplan Overhalla kommune Økonomiplan 2012-2015 Kommunestyrets vedtak i sak 95/11 den 19.12.2011 INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto driftsresultat

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2017/6986-6 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg 2018 og handlingsplan 2018-2019 for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan Rådmannens forslag

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan Rådmannens forslag Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2011 2014 Rådmannens forslag INNLEDNING Økonomiplan 2011 2014 for Overhalla kommune positiv, frisk og framsynt 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT 2018-2021 - STATUS Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT - DEFINISJON Konsekvensjustert budsjett 2018 er prislappen for å drive Skaun kommune på samme

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Dato: 26.2.2018 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Kart kommuner med svar Svar fra 221 kommuner (utenom Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2017 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.456.313,93 7.150.000,00 7.150.000,00 7.070.587,77 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer