Møteinnkalling - Fylkestinget

Transkript

1 Møteinnkalling - Fylkestinget Møtested: Fylkeshuset, møterom Valdisholm Tidspunkt: kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon eller kjeber1@ostfoldfk.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth Leder Arbeiderpartiet Inger-Christin Torp Medlem Arbeiderpartiet Håvard Wennevold Osflaten Medlem Arbeiderpartiet Siv Henriette Jacobsen Medlem Arbeiderpartiet Odd Riise Medlem Arbeiderpartiet Torill Bergene Medlem Arbeiderpartiet Rune Fredriksen Medlem Arbeiderpartiet Kirsti Sand Aune Medlem Arbeiderpartiet Andreas Lervik Medlem Arbeiderpartiet Mona Irene Bråthen Medlem Arbeiderpartiet Gunnel Edfeldt Medlem Arbeiderpartiet Ole Hagen Medlem Arbeiderpartiet Aase Furali Medlem Arbeiderpartiet Einar Antonsen Medlem Arbeiderpartiet Cecilie Agnalt Medlem Arbeiderpartiet Eirik Milde Medlem Høyre Gretha Kant Medlem Høyre Erik Mogens Unaas Medlem Høyre Ingjerd Schou Medlem Høyre Simen Nord Medlem Høyre Bjørn Gitle Hauge Medlem Høyre Tor Prøitz Medlem Høyre Gretha Thuen Medlem Høyre Rolf Sigmund Klerud Medlem Høyre Erlend Wiborg Medlem Fremskrittspartiet Leif Willy Eriksen Medlem Fremskrittspartiet Bente Frederikke Stensrød Medlem Fremskrittspartiet Monica Carmen Gåsvatn Medlem Fremskrittspartiet Kjell Håvard Jensen Medlem Fremskrittspartiet Olav Ingebjørn Moe Medlem Kristelig Folkeparti Britt Egeland Gulbrandsen Medlem Kristelig Folkeparti Per Inge Bjerknes Nestleder Senterpartiet Elin Johanne Tvete Medlem Senterpartiet Per Magnus Finnanger Medlem Venstre Sandsmark May Elisabeth Hansen Medlem Sosialistisk Venstreparti Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth leder

2 2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 62/2012 Selskapskontroll. Fylkesrevisjonens undersøkelse av 3 kostnadsoverskridelsen i utbyggingsprosjektet Inspiria Science Center PS 63/2012 Forslag til endringer i felles ordensreglement for de 10 videregående skolene PS 64/2012 Plan og håndbok over internasjonalisering i videregående 14 opplæring i Østfold fylkeskommune PS 65/2012 Askim E-blokk - plan for oppgradering og finansiering 18 PS 66/2012 St. Olav videregående skole - tilbygg og energiøkonomisering 21 PS 67/2012 Fornyelseprogram for bru og tyngre kontruksjoner på 33 fylkesveinett i Østfold PS 68/2012 Orienteringssak. Disponering av tilleggsbevilgning til 39 fylkesveier i 2012 PS 69/2012 Endringer i tilbudsstrukturen skoleåret 2013/ PS 70/2012 Uttalelse. Etablering og utvidelse av private skoler i 47 Fredrikstad, Råde og Halden PS 71/2012 Fordeling av rentemidler og inndratte spillemidler til idretts- 54 og friluftsanlegg 2012 PS 72/2012 Forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre 58 kostnadskrevende nærmiljøanlegg - rapport 22 om fordeling, første halvår 2012 PS 73/2012 Delegasjon etter opplæringsloven - klageinstans 62 PS 74/2012 Endret jakttid for elg i kommunene Aremark og Marker PS 75/2012 Årsrapport og årsregnskap for Innovasjon Norge PS 76/2012 Årsrapport Opplevelsesnæring 72 PS 77/2012 Årsrapport 2011 for Regionale 75 Forskningsfond/Oslofjordfondet PS 78/2012 Samarbeidsalliansen Osloregionen - årsmelding for PS 79/2012 Søknad om permisjon fra folkevalgte verv - Shakeel ur Rehman 82 Kjøreplan Gruppemøter Møtestart behandling av saker Lunsj Behandling av saker fortsetter Pause med frukt og kaffe Behandling av saker Avslutning

3 3 Saksnr.: 2012/5724 Løpenr.: 48001/2012 Klassering: 037 Saksbehandler: Lill Grimeli Andersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget /2012 Selskapskontroll. Fylkesrevisjonens undersøkelse av kostnadsoverskridelsen i utbyggingsprosjektet Inspiria Science Center Vedlegg 1. Brev av 20. august 2012 fra Inspiria til kontrollutvalgets leder. 2. Forvaltningsrevisjonsrapport 6/2012 Fylkesrevisjonens undersøkelse av kostnadsoverskridelsene i utbyggingsprosjektet Inspiria Science Center. Bakgrunn for saken Fylkestinget behandlet en sak om garantistillelse for Inspiria Eiendom AS den 16. februar I sak A 8/2012 fattet fylkestinget følgende vedtak: 1. Østfold fylkeskommune stiller selvskyldnerkausjon for Inspiria Eiendom AS sin gjeld inntil kr. 42,5 mill. Garantitiden settes til 27 år. 2. Fylkestinget ber om at kontrollutvalget foretar en selskapskontroll av Inspiria Eiendom. I kontrollutvalgets møte den 21. mars 2012 ble sak A 14/2012 Selskapskontroll i Inspiria Eiendom AS behandlet. Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller hos Akershus og Østfold fylkesrevisjon selskapskontroll i Inspiria Eiendom AS knyttet til overskridelsene i byggeprosessen, gjennomført som forvaltningsrevisjon og igangsatt snarest mulig. Kontrollutvalget er innforstått med at dette vil medføre forskyvning av tidligere bestilte forvaltningsrevisjonsprosjekter. 2. Kontrollutvalget i Sarpsborg kommune underrettes om vedtaket. Prosjektplan ble lagt fram for kontrollutvalget i møtet 16. mai og vedtatt gjennomført som beskrevet. Problemstillinger Fylkesrevisjonen har besvart følgende hovedproblemstillinger er i dette forvaltningsrevisjonsprosjektet:

4 4 1) Beskrivelse av kostnadsoverskridelsene i utbyggingsprosjektet. 2) Har økonomistyringen og rapporteringen i utbyggingsprosjektet vært tilstrekkelig? 3) Har overordnet planlegging og styring av utbyggingsprosjektet vært tilstrekkelig? 4) Har kjøp av tjenester skjedd i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser? Sammendrag Rapporten gir følgende sammendrag: Generelt Fylkesrevisjonens oppgave har vært å undersøke årsaken til kostnadsoverskridelsene i utbyggingsprosjektet Inspiria Science Center. I forvaltningsrevisjonsprosjektet har fylkesrevisjonen hatt hovedfokus på ansvarsforhold, fullmakter, planlegging, rapportering og rutiner for oppfølging og kontroll i forbindelse med utbyggingen. Selskapets sluttrapport «INSPIRIA science center Investeringer i bygg-utstillinger-inventar oktober mai 2012, hovedprosjekt fase II» ligger som vedlegg til fylkesrevisjonens rapport. Sluttrapporten er styrebehandlet, og den ligger til grunn for informasjon om byggeprosjektets overskridelser og hvilke deler av prosjektet som har de største avvikene i forhold til budsjettet. Fylkesrevisjonen har etterspurt en nærmere spesifikasjon av opparbeidet akkumulert likviditetsunderskudd, noe selskapet ikke har gitt tilstrekkelig svar på. Kostnadsoverskridelsens omfang og årsaker Det opprinnelige investeringsbudsjettet for bygg, utstillinger og inventar (i det videre omtalt som utbyggingsprosjektet), var på 180,6 mill. kroner. Selskapets sluttrapport viser at sluttregnskapet for utbyggingsprosjektet ble på 209,0 mill. kroner, dvs. en overskridelse på utbyggingsprosjektet (inkludert inventar og utstyr) på 28,4 mill. kroner. Da styret vedtok å sette i gang utbyggingsprosjektet, var det et resterende finansieringsbehov på 25 mill. kroner. Den manglende finansieringen ble ikke dekket inn i løpet av utbyggingsperioden. Ut i fra det tallmaterialet fylkesrevisjonen har mottatt er den manglende finansieringen (inkludert overskridelsen) for totalprosjektet anslagsvis 55 mill. kroner. Selskapets hovedmålsettinger for gjennomføringen av utbyggingsprosjektet, som var å gjennomføre innenfor budsjett og å sikre resterende finansieringsbehov, ble ikke innfridd. De største avvikene fra budsjettet er knyttet til endringsordrer med 13,5 mill. kroner, generelle kostnader med 7 mill. kroner og inventar med 6 mill. kroner. Avvikene er omtalt i selskapets sluttrapport. De er delvis knyttet til bevisste valg, utilstrekkelig detaljering i kontrakt og undervurdering av noen budsjettposter. Avvik knyttet til endringsordre er påvirket av en stor rapporteringsfeil på 10 mill. kroner. Forutsatt at endringene har vært nødvendige, ville denne overskridelsen uansett ha oppstått. Størrelsen på avvikene indikerer at behovsanalysene ikke var grundige nok i starten av prosjektet. Selskapet påpeker selv i sin sluttrapport at noen beskrivelser i kontrakten ikke var

5 5 godt nok definert, siden byggherre, rådgivningsgruppe og entreprenør ikke hadde tilstrekkelig erfaring med bygging av vitensenter. Planlegging, organisering og styring Selskapet har ikke utarbeidet et eget styringsdokument eller en prosjektplan for hovedprosjekt fase II (gjennomføringsfasen). Revisjonen mener det burde vært utarbeidet et slikt dokument som skulle danne basisen for styringen av prosjektet, og som også burde ha beskrevet ansvarsforhold, fullmakter og rapporteringsrutiner for prosjektet. Et slikt styringsdokument burde ha vært etterlyst av styret. Det er ikke tilstrekkelig å måtte utlede prosjektplanen gjennom selskapets anbudskonkurranser, administrasjonens saksunderlag og vedtak i styret. Utbyggingsprosjektet er i prinsippet gjennomført og styrt av selskapets ordinære styre og administrasjon. Styreleder har fungert som arbeidende styreleder og byggherre/prosjektleder for bygget, mens administrerende direktør har vært prosjektleder for inventar og utstillinger. Dette må betraktes som en utradisjonell organisasjonsmodell for et utbyggingsprosjekt i denne størrelsesorden og med den kompleksiteten prosjektet er omfattet av. Sluttrapporten peker også på at prosjektet er gjennomført med en spesiell organisering som har hatt fordeler og ulemper. Revisjonen vil understreke at den valgte organisasjonsmodellen var uklar, og den kunne vanskeliggjøre styrets mulighet til å ha noen reell innvirkning på gjennomføringen av prosjektet. Revisjonen mener rapporteringen til styret og eiere ville ha vært bedre dersom gjennomføringen av utbyggingen hadde blitt gjennomført med en egen prosjektorganisasjon. Revisjonen mener det er uklart hvilke fullmakter prosjektlederne har hatt under gjennomføringen av utbyggingsprosjektet. Denne uklarheten har medført at prosjektlederne har tatt beslutninger som revisjonen mener burde vært forelagt styret. Styret og prosjektlederne selv oppfatter imidlertid at de har holdt seg innenfor gitte fullmakter. Når det gjelder rapportering om prosjektets økonomi, mener revisjonen at rapporteringsmodellen kom på plass på et for sent tidspunkt i forhold til prosjektets fremdrift. Styret burde ha forsikret seg om at det forelå en rapporteringsmodell før kontrakten med entreprenøren ble inngått. En feil i økonomirapporteringssystemet som prosjektleder bygg benyttet, var dessuten årsaken til at 10 mill. kroner av budsjettoverskridelsene ikke var kjent, heller ikke for administrasjonen, før to måneder etter at senteret var åpnet. Reserveposten i utbyggingsprosjektet var satt svært lavt, noe selskapet selv begrunner med en offensiv og optimistisk realiseringsstrategi. Det synes også som om reserven har blitt påplusset den økonomiske rammen for utbyggingsprosjektet, fremfor å stå urørt til disponering for et definert formål i henhold til styrets beslutning. Under gjennomføringen av utbyggingsprosjektet har det ikke vært noen klar grenseoppgang av hva som kan betraktes som investeringskostnader og hva som er driftskostnader. Dette kan ha sammenheng med at det ble valgt å gjennomføre utbyggingsprosjektet innenfor selskapsmodellen fremfor å etablere et eget prosjekt. Denne uklare grenseoppgangen kan også ha hatt innvirkning på innholdet i selskapets søknad om lånegaranti. Bruk av regelverk for offentlige anskaffelser Fylkesrevisjonen mener at selskapet har hatt fokus på og et ønske om å følge regelverket for offentlige anskaffelser, og at de fleste anskaffelsene har vært utlyst i henhold til regelverket.

6 6 Det er imidlertid vanskelig å kunne si at alle anskaffelser har vært utlyst, siden det ikke er utarbeidet anbudsprotokoller i tråd med bestemmelsene i forskrift om offentlige anskaffelser. Fylkesrevisjonens anbefalinger På bakgrunn av gjennomgangen av utbyggingsprosjektet har fylkesrevisjonen følgende anbefalinger: Inspiria-konsernet Selskapet bør gjennomgå økonomien i utbyggingsprosjektet på en detaljert måte slik at sammenhengen mellom tallstørrelsene i budsjett, regnskap og finansiering blir avklart, samt se på avgrensninger mellom drift og investeringer. Selskapet bør overfor eierne redegjøre for hvilke tiltak som vil bli truffet for å få kontroll med og oversikt over det økonomiske grunnlaget for fremtidig drift og investeringer. Selskapet bør bekrefte overfor eierne at fremtidige tilskudd til prosjektet skal anvendes til å betale ned lånet til prosjektet. Østfold fylkeskommune bør treffe følgende tiltak dersom de blir involvert i tilsvarende utbyggingsprosjekter: Det bør stilles krav om at det etableres en egen prosjektorganisasjon for planlegging og gjennomføring av fremtidige utbyggingsprosjekter Fylkeskommunen bør forsikre seg om at det foreligger en gjennomarbeidet behovsvurdering, og at det finnes et overordnet styringsdokument som utgjør prosjektstyringsbasisen for fremtidige prosjekter Fullmakter må være klart definert og det etableres rapporteringsrutiner som sikrer at alle vesentlige avvik i forhold til prosjektstyringsbasisen blir rapportert til styringsgruppen. Fylkeskommunen bør forsikre seg om at fremtidige styringsgrupper innehar kompetanse og erfaring innen prosjektledelse. Ved forespørsel om økonomisk tilskudd til fremtidige prosjekter bør søknaden kvalitetssikres og det bør foretas en analyse av nytte og kostnader på et selvstendig grunnlag, før et eventuelt tilskudd innvilges. Ved deltakelse i samarbeidsprosjekter må Østfold fylkeskommune sørge for at total byggekostnad og finansiering er tilstrekkelig gjennomarbeidet og kvalitetssikret. Høringsuttalelser Rapportutkastet ble sendt på høring til Inspiria science senter, fylkesordføreren i Østfold og fylkesrådmannen i Østfold. Det er mottatt høringssvar fra Inspiria science senter og fylkesrådmannen. Høringsuttalelsene er lagt ved rapporten som vedlegg 3 og 4. Fylkesrevisjonen omtaler høringsuttalelsene i rapportens punkt 1.8. Sekretariatslederens forslag til innstilling Rapporten oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget oversender rapporten til styret for Inspiria-konsernet og ber styret:

7 7 gjennomgå økonomien i utbyggingsprosjektet på en detaljert måte slik at sammenhengen mellom tallstørrelsene i budsjett, regnskap og finansiering blir avklart, samt se på avgrensninger mellom drift og investeringer redegjøre overfor eierne om hvilke tiltak som vil bli truffet for å få kontroll med og oversikt over det økonomiske grunnlaget for fremtidig drift og investeringer bekrefte overfor eierne at fremtidige tilskudd til prosjektet skal anvendes til å betale ned prosjektets lån 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen medvirke til å treffe følgende tiltak dersom fylkeskommunen blir involvert i tilsvarende utbyggingsprosjekter: det skal stilles krav om at det etableres en egen prosjektorganisasjon for planlegging og gjennomføring av fremtidige utbyggingsprosjekter fylkeskommunen skal forsikre seg om at det foreligger en gjennomarbeidet behovsvurdering, og at det finnes et overordnet styringsdokument som utgjør prosjektstyringsbasisen for fremtidige prosjekter fullmakter må være klart definert og det etableres rapporteringsrutiner som sikrer at alle vesentlige avvik i forhold til prosjektstyringsbasisen blir rapportert til styringsgruppen fylkeskommunen skal forsikre seg om at fremtidige styringsgrupper innehar kompetanse og erfaring innen prosjektledelse ved forespørsel om økonomisk tilskudd til fremtidige prosjekter skal søknaden kvalitetssikres og det skal foretas en analyse av nytte og kostnader på et selvstendig grunnlag, før et eventuelt tilskudd innvilges ved deltakelse i samarbeidsprosjekter må Østfold fylkeskommune sørge for at total byggekostnad og finansiering er tilstrekkelig gjennomarbeidet og kvalitetssikret. 3. Rapporten oversendes Sarpsborg kommune til orientering. Sarpsborg, 14. august 2012 Lill Grimeli Andersen sekretariatsleder Kontrollutvalget i ØFK s behandling: Rapporten ble gjennomgått av fylkesrevisjonen. Medlemmene berømmet revisjonen for en god, ryddig og klar rapport. Utvalget drøftet rapporten. Utvalgslederen mottok et brev fra Inspiria Dette brevet var videresendt til medlemmene og revisjonsdirektøren. Brevet skal også følge saken til fylkestinget. Følgende endringsforslag ble fremsatt under punkt 2: Første setning: medvirke til å.. strykes. Fjerde prikkpunkt endres til:..fremtidige styringsgrupper og styremedlemmer innehar

8 8 Votering: Sekretariatslederen forslag til innstilling med de foreslåtte endringer ble enstemmig vedtatt. Kontrollutvalget i ØFK s innstilling : Rapporten oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget oversender rapporten til styret for Inspiria-konsernet og ber styret: gjennomgå økonomien i utbyggingsprosjektet på en detaljert måte slik at sammenhengen mellom tallstørrelsene i budsjett, regnskap og finansiering blir avklart, samt se på avgrensninger mellom drift og investeringer redegjøre overfor eierne om hvilke tiltak som vil bli truffet for å få kontroll med og oversikt over det økonomiske grunnlaget for fremtidig drift og investeringer bekrefte overfor eierne at fremtidige tilskudd til prosjektet skal anvendes til å betale ned prosjektets lån 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen treffe følgende tiltak dersom fylkeskommunen blir involvert i tilsvarende utbyggingsprosjekter: det skal stilles krav om at det etableres en egen prosjektorganisasjon for planlegging og gjennomføring av fremtidige utbyggingsprosjekter fylkeskommunen skal forsikre seg om at det foreligger en gjennomarbeidet behovsvurdering, og at det finnes et overordnet styringsdokument som utgjør prosjektstyringsbasisen for fremtidige prosjekter fullmakter må være klart definert og det etableres rapporteringsrutiner som sikrer at alle vesentlige avvik i forhold til prosjektstyringsbasisen blir rapportert til styringsgruppen fylkeskommunen skal forsikre seg om at fremtidige styringsgrupper og styremedlemmer innehar kompetanse og erfaring innen prosjektledelse ved forespørsel om økonomisk tilskudd til fremtidige prosjekter skal søknaden kvalitetssikres og det skal foretas en analyse av nytte og kostnader på et selvstendig grunnlag, før et eventuelt tilskudd innvilges ved deltakelse i samarbeidsprosjekter må Østfold fylkeskommune sørge for at total byggekostnad og finansiering er tilstrekkelig gjennomarbeidet og kvalitetssikret. 3. Rapporten oversendes Sarpsborg kommune til orientering. Saksordfører: Rolf Sigmund Klerud (H)

9 9 Sarpsborg, 30. august 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

10 10 Saksnr.: 2012/4095 Løpenr.: 46412/2012 Klassering: A40 Saksbehandler: Frid Sandemo Sørensen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkestinget /2012 Forslag til endringer i felles ordensreglement for de videregående skolene Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Det vises til sak 2012/4095, hvor fylkesrådmannen orienterte om at følgende forslag til endring i det felles ordensreglementet er sendt på høring til de videregående skolene: «Nytt punkt 7.2n) «Elevene skal ikke bruke plagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt. Forbudet omfatter ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Forbudet gjelder på skolens område. Bestemmelsene trer i kraft » Etter fylkeskommunens alminnelige delegeringsreglement pkt er myndigheten til å gi forskrifter om ordensreglement for videregående skoler delegert til fylkesrådmannen. Etter samme delegeringsreglement pkt annet ledd, kan imidlertid fylkesrådmannen «i særlige tilfeller» overlate til overordnet organ å treffe avgjørelse i en konkret sak. Etter fylkesrådmannens vurdering foreligger her et slikt «særlig tilfelle». Det vises til at saken er av prinsipiell karakter blant annet fordi spørsmålet om forholdet til menneskerettighetskonvensjonen er vurdert og at saken ellers har stor offentlig interesse. Fakta Endringsforslaget ble sendt på høring til de videregående skolene, arbeidstagerorganisasjonene og elevombudet. Ved høringsfristens utløp hadde åtte av de videregående skolene avgitt høringsuttalelse (Askim, St. Olav, Glemmen, Krikeparken, Borg, Halden, Frederik II og Greåker), samt Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Elev- og lærlingeombudet. Av høringsinnspillene fremkommer det at fem av de videregående skolene støtter fylkesrådmannens forslag, mens tre av skolene mener at en slik regulering i

11 11 ordensreglementer er unødvendig. Elev- og lærlingeombudet er imot forslaget, Utdanningsforbundet ønsker at saken utredes bedre på nasjonalt nivå, mens Skolelederforbundet ikke har en entydig menig. Hovedargumentasjonen i høringsinnspillene for et forbud, dreier seg i stor grad om at skolen er en viktig dannelsesinstitusjon der identitet og personlighet formes, og i de fleste kulturer er den også et utjevnende korrektiv til den dannelsen som skjer hjemme og på gata. Skolen ønsker å formidle verdier som å se hverandre og respekterer hverandre. En tildekking av ansiktet vil være å unndra seg den sosiale samhandlingen og den sosiale ansvarliggjøringen som en god dannelseskultur forutsetter. En av skolens viktige oppgaver er å sosialisere eleven. Det skjer først og fremst gjennom samhandling elever i mellom og lærer elev i mellom. Ved bruk av heldekkende ansikts- og hodeplagg vil viktige sider i det som ansees som god kommunikasjon utebli. Selv om det er eleven som gjør valg, og det derfor er eleven som mister muligheten for god kommunikasjon og sosialisering, har skolen ansvar og plikter til å gi undervisning under de mest optimale forhold for den enkelte elev. Noen ganger på tvers av den enkelte elevs ønsker og standpunkter. Høringsinnspillene mot et slikt forbud, gjenspeiler synspunkter om at dette er en stor og kompleks sak med dimensjoner langt utover det som kan og bør reguleres i felles ordensreglement for de videregående skolene i Østfold. Et slikt forbud vil stride mot internasjonal lovgivning som sikrer individet rett til utdanning uavhengig av religion, kjønn og etnisk opprinnelse. Det påpekes at å forby enkelte klesplagg er svært uheldig og på grensen til krenking av den enkeltes privatliv. Argumentene mot et forbud fremhever også det faktum at denne problemstillingen er marginal, og at et slikt forbud derfor er overflødig og unødvendig. Det vises til at skolene må finne gode løsninger gjennom dialog med elever/foresatte i de sakene der det er aktuelt for å sikre best mulig kommunikasjon med elevene, samt at det er mulig å finne løsninger innenfor det eksisterende reglementet for å utøve den myndighet som er nødvendig for å sikre et best mulig læringsmiljø. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen har vurdert høringsinnspillene, og legger til grunn at fem av de åtte skolene som har avgitt høringsinnspill, stillers seg positive til å regulere et slikt forbud i felles ordensreglementet for de videregående skolene. I tillegg er fylkesrådmannen gjort kjent med at ordensreglementet for Oslo skolene har en tilsvarende bestemmelse. I Oslo har dette punktet vært gjeldene fra 2006, og denne bestemmelsen vil bli videreført også i revidert utgave som etter planen skal gjelde fra Samtidig merker Fylkesrådmannen seg at flere av høringsinnspillene viser til at et totalt forbud er unødvendig, og spesielt påpeker Elevog lærlingeombudet at forbudslinjen bør unngås for å regulere slike marginale problemstillinger. Etter en nøye vurdering av høringsuttalelsene mener Fylkesrådmannen at et totalt forbud regulert i ordensreglementet med ordlyden som er foreslått i høringsutkastet, bør modereres, og fylkesrådmannen ser det derfor som ønskelig med en tilpasning av høringsforslaget. Fylkesrådmannen mener at det fortsatt er mange faktorer som peker i retning av at en regulering om bruk av heldekkende ansikts- og hodeplagg fortsatt bør reguleres i ordensreglementet for å sikre god kommunikasjon i undervisningssituasjoner. Slik fylkesrådmannen vurderer det, er det ikke nødvendig at resten av skolens område berøres av bestemmelsen og at problemstillinger knyttet til kommunikasjon og identifikasjon utenom

12 12 undervisningssituasjonen, kan og bør løses gjennom dialog. Fylkesrådmannen ser at det nødvendigvis ikke alltid vil være en entydig oppfatning av hva som er undervisningssituasjoner, og at det kan oppstå tolkningsspørsmål knyttet til dette. For eksempel vil det kunne diskuteres om ekskursjoner eller befaringer er undervisningssituasjoner, men slik fylkesrådmannen vurderer det, bør denne bestemmelsen i ordensreglementet regulere undervisningen som foregår i klasserom og verksteder. Dersom det oppstår uenighet om tolkningen av hva som er en undervisningssituasjon, må rektor definere dette. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Nytt punkt 7.2n) Elevene skal ikke bruke plagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt i undervisningssituasjoner. Forbudet omfatter ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Ved uenighet avgjør rektor hva som er undervisningssituasjonen. Bestemmelsene trer i kraft Sarpsborg, 23. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium konst. fylkesdirektør Opplæring, kultur og helsekomiteens behandling: Representanten May Hansen (SV) framsatte følgende endringsforslag: Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går i mot endringene i felles ordensreglement for de videregående skolene, og støtter ikke forbudet mot å bruke plagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt. Representanten Grethe Thuen (H) framsatte følgende endringsforslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet: Bruk av plagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt er ikke tillatt. Forbudet omfatter ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Forbudet gjelder på skolens område og når skolen har ansvar for elevene. Leder Inger-Christin Torp (Ap) foreslo som saksordfører: Monica Gåsvatn (FrP) Votering:

13 13 May Hansens forslag fikk 2 stemmer og falt (Sp, SV). Fylkesrådmannens forslag til innstilling fikk 3 stemmer og falt (Ap). Gretha Thuens forslag ble vedtatt med 6 stemmer (H, FrP, KrF). Opplæring, kultur og helsekomiteens innstilling : Bruk av plagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt er ikke tillatt. Forbudet omfatter ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Forbudet gjelder på skolens område og når skolen har ansvar for elevene. Saksordfører: Monica Gåsvatn (FrP) Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

14 14 Saksnr.: 2012/781 Løpenr.: 44610/2012 Klassering: A40 Saksbehandler: Martine Matre Bonarjee Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Plan og håndbok over internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune Vedlegg 1. Plan og håndbok over internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune Bakgrunn for saken I Stortingsmelding no. 14 ( ), «Internasjonalisering av utdanning» heter det at «internasjonalisering er det nasjonale svaret på de utfordringer og muligheter globaliseringen representerer». Plan og håndbok over internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune er utformet som en ide- og håndbok for internasjonaliseringsarbeidet. Planen er ment som et hjelpemiddel og oppslagsverk for den som jobber med internasjonalisering i den videregående skolen i Østfold. Fakta Handlingsplanen for er en revidering av «Hvor går båten» handlingsplan for perioden Planen er revidert med utgangspunkt i innspill hentet inn gjennom Internasjonalt skolenettverk, et nettverk bestående av representanter fra videregående skolene i fylket. Formålet med handlingsplanen er å skissere virkemidler, mål og tiltak for internasjonaliseringsarbeidet i den videregående skolen perioden , både hos den enkelte skole eller opplæringsinstitusjon og sentraladministrasjonen. Utkastet til handlingsplan har i etterkant vært på høring hos videregående skoler og opplæringskontor i fylket. Det er kommet inn substansielle forslag fra tre videregående skoler. Fra St. Olav videregående er det kommet inn et innspill til målformuleringen i innledningen som i sin helhet er tatt inn i plan og håndbok (kapittel 1). Fra Greåker

15 15 videregående skole er det kommet et innspill om prioriterte mål og tiltak for den enkelte skole/opplæringsinstitusjon som er inkorporert i plan og håndbok (kapittel 7). Fra Greåker og Malakoff videregående skoler er det kommet innspill om fordelingsnøkkelen for medfinansiering av internasjonaliseringsaktiviteter. Dette er hensyntatt før plan og håndbok ble behandlet. Internasjonaliseringsarbeidet ved den enkelte videregående skole blir påvirket av en rekke faktorer. I plan og håndbok for internasjonalisering av videregående opplæring identifiserer kapittel 2 lokale, regionale, nasjonale og internasjonale føringer på dette arbeidet. Kapittel 3 tar for seg utviklingstrekk og drivkrefter som påvirker utdanningssektoren; effekter av globaliseringen og behovet for kompetanse, innovasjons- og omstillingsevne. Kapittel 4 gir en oversikt over målgruppene for handlingsplanen. Hovedmålgruppen er elever, lærlinger og lærekandidater i fylket, men handlingsplanen retter seg også mot ansatte og ledelse ved skolene, opplæringskontorene og lærebedrifter, næringslivet i Østfold og folkevalgte og ansatte i fylkeskommunen. En stor del av internasjonaliseringsaktiviteter skjer gjennom internasjonale programmer. Kapittel 5 gir en oversikt over hvilke ulike finansieringsordninger og programmer norske skoler kan ta del i, og hvilke finansieringsmuligheter og ressurser som finnes hos sentraladministrasjonen. Kapittel 6 tar for seg utfordringer knyttet til internasjonaliseringen. Kapittel 7 presenterer prioriterte mål og tiltak for perioden , både hos den enkelte skole eller opplæringsinstitusjon og sentraladministrasjonen. Oppfølging i regi av sentraladministrasjonen Handlingsplanen er skissert fulgt opp av sentraladministrasjonen på følgende måte: Drive og utvikle det internasjonale skolenettverket Utvikle konkrete tiltak, rutiner og prioriteringer for internasjonaliseringsarbeidet i de videregående skoler i samarbeid med internasjonalt skolenettverk Bidra til medfinansiering av internasjonaliseringsaktiviteter Opprettholde og oppdatere internettsider med oversikt over internasjonaliseringsaktiviteter tilknyttet videregående opplæring Tilrettelegge for økt kommunikasjon og erfaringsutveksling mellom opplæringsinstitusjonene Bistå med veiledning og informasjon om prosjektutvikling og søknadsskriving Videreformidle informasjon om aktuelle kurs, seminarer, søknadsfrister, utlysninger og partnersøk Gjennom dette arbeidet skal sentraladministrasjonen og skolene støtte samarbeidspartnere i andre land og regioner i deres arbeid for en balansert sosial, økonomisk og politisk utvikling Fylkeskommunen skal revidere plan og håndbok for internasjonalisering av den videregående opplæringen i løpet av 2015

16 16 Oppfølging i regi av den enkelte skole Skolene oppfordres til å benytte seg av internasjonale muligheter for å øke den internasjonale interessen blant ungdom. Dette arbeidet bør ha bred forankring på den enkelte skole både hos ledelsen, på det enkelte studieprogram, og generelt hos lærere og elever Skolene oppfordres til å benytte seg av internasjonale muligheter som et virkemiddel for å nå skolens egne mål der dette er hensiktsmessig Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen foreslår at det vedlagte dokumentet Plan og håndbok over internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune legges til grunn for fylkeskommunens videre arbeid med internasjonalisering i den videregående skolen. Konkrete tiltak, rutiner og prioriteringer vil bli utviklet i samarbeid med det internasjonale skolenettverket og lagt inn i handlingsplanen fortløpende. Her vil det bli lagt stor vekt på å utvikle tiltak som fremmer både fylkeskommunens og skolenes egne mål, visjoner og verdier. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget slutter seg til Østfold fylkeskommunes handlingsplan for internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune for Sarpsborg, 14. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium konst. fylkesdirektør Opplæring, kultur og helsekomiteens behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Leder Inger-Christin Torp (Ap) foreslo som saksordfører: Rune Fredriksen (Ap) Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Inger-Christin Torps forslag til saksordfører ble enstemmig vedtatt.

17 17 Opplæring, kultur og helsekomiteens uttalelse : Fylkestinget slutter seg til Østfold fylkeskommunes handlingsplan for internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune for Saksordfører: Rune Fredriksen (Ap) Fylkesutvalgets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Opplæring, kultur og helsekomiteens forslag til saksordfører ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling : Fylkestinget slutter seg til Østfold fylkeskommunes handlingsplan for internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune for Saksordfører: Rune Fredriksen (Ap) Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

18 18 Saksnr.: 2011/1416 Løpenr.: 5384/2012 Klassering: 614 Saksbehandler: Bengt Herlitz Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Askim E-blokk - plan for oppgradering og finansiering Vedlegg 1. Plantegninger. Bakgrunn for saken Innledning Askim vg.skole er slått sammen av delene Hov og Ask. I hovedsak er tidligere Hov den delen av skolen som har flest undervisningsrom knyttet til teoretisk undervisning. Selve bygget er en kompakt bygningskonstruksjon fra 70 tallet som er i behov av omfattende rehabilitering. Innemiljøet og planstruktur i bygget bærer preg av datidens løsninger med enkel teknisk standard. I forhold til dagens krav til ventilasjon, universell tilgjengelighet og branntekniske forhold er det også mye som ikke tilfredsstiller dagens krav. Bakgrunn Askim vg. Skole har i løpet av de senere år gjennomgått et par større utbygginger. I perioden ble administrasjonsbygget utvidet med et bygg for musikk dans og drama samt bibliotek og ny kantine. I 2011 ble prosjektet for ny idrettshall påbegynt, som tilbygg til blokk F. Det er den 12 kantede bygningen for kroppsøving. Det pågående prosjektet vil være avsluttet i løpet av Den foreslåtte opprustningen er tatt med i «Samlet plan for skolebygg » og er ført opp som tiltak A i kap 8.1 under tilrettelegging for pedagogiske skolebygg, arealeffektivisering og HMS. Totalrammen for prosjektet er beregnet til omlag 25 mill kr. litt avhengig av hvor omfattende oppgradering knyttet til universell utforming skal være. Uansett bør også en oppgradering og ombygging av heisen tas med i prosjektet. Allikevel vil en budsjettramme på 25 mill kr. være tilstrekkelig. Fakta Arkitekt har foreslått en åpning internt i bygget mellom 1 og 2. etasje for å skape et mer åpent bygg som er mer moderne tilpasset. En ombygging av E-blokk vil også ta for seg

19 19 oppgradering av lærerarbeidsplassene, som i dag er plassert i underetasjen. Altfor mange lærerarbeidsplasser er plassert i et tidligere klasserom, som da ikke har tilstrekkelig ventilasjon for å ivareta et godt inneklima. Mangelfull ventilasjon er for øvrig et generelt problem for hele bygget da det ikke er gjort utbedringer på disse anleggene siden bygget ble oppført på 70 tallet. Målinger gjennomført av Hjelp 24 i 2008 ga et alarmerende resultat på CO2 innhold i inneluften. Med økt antall elever sier det seg selv at inneklimaet oppleves vanskelig for både elever og lærere. I korthet innebærer prosjektet at hele bygget får ny ventilasjon og oppgradert varmeanlegg. Da det er installert et større bergvarmeanlegg i bygget, så vil det også være mulig å få til rimelig kjøling. Lærerarbeidsplasser i underetasjen blir bygget om etter planen med dagens krav i forhold til minste antall m2 pr. lærer samt nødvendige garderobefasiliteter. I det frigjorte areal i 2 etasje, som tidligere var skolens bibliotek, blir det etablert flere grupperom i tillegg til planlagt åpning mellom etasjene, se vedlagte tegninger. Prosjektet må deles opp i flere trinn over en periode frem til lærerarbeidsplassene i kjeller kan utbedres i løpet av 2012 mens lærene plasseres midlertidig andre steder på skolen. Andre prosjektperiode fra og med sommer 2013 innebærer at det ikke kan foregå undervisning i noen av klasserommene i 1 og 2 etg. Mens ombyggingen foregår. Tidsperspektivet blir da en prosjektperiode over 3 år, noe som da også vil være enklere å håndtere i forhold til finansiering. Fylkesrådmannens vurdering Østfold fylkeskommune har de senere år hatt flere store skoleprosjekter og flere står for tur. Det er ønskelig med en så ensartet teknisk standard som mulig på våre skoler for både elever og lærere. Et godt innemiljø har stor betydning for elevers og læreres trivsel og arbeidssituasjon. Askim vg. skole har som tidligere nevnt hatt flere større utbyggingsprosjekter i henhold til samlet plan for skolebygg. Oppgraderingsbehovet for E-blokk er tatt opp som et prioritert tiltak i kategori A. Fylkesrådmannen anbefaler gjennomføring av prosjektet for opprustning av blokk E ved Askim vg. skole med en budsjettramme på 25 mill. kr. med oppstart sommer Investeringen er innarbeidet i økonomiplan med belastning av 5 mill. kr. i budsjett for 2012 og 10 mill. kr hvert år i 2013 og Fylkesrådmannens forslag til innstilling Det fremlagte prosjekt for opprustning av E-blokk ved Askim vg. skole igangsettes innenfor en kostnadsramme på 25 mill. kr. Kostnadene er innarbeidet i økonomiplan og årsbudsjettet 2012 med 5 mill. kr. og 10 mill. kr. hvert år i 2013 og Sarpsborg, 27. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør

20 20 Opplæring, kultur og helsekomiteens behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Leder Inger-Christin Torp (Ap) foreslo som saksordfører: May Hansen (SV) Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Inger-Christin Torps forslag til saksordfører ble enstemmig vedtatt. Opplæring, kultur og helsekomiteens uttalelse : Det fremlagte prosjekt for opprustning av E-blokk ved Askim vg. skole igangsettes innenfor en kostnadsramme på 25 mill. kr. Kostnadene er innarbeidet i økonomiplan og årsbudsjettet 2012 med 5 mill. kr. og 10 mill. kr. hvert år i 2013 og Saksordfører: May Hansen (SV) Fylkesutvalgets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Opplæring, kultur og helsekomiteens forslag til saksordfører ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling : Det fremlagte prosjekt for opprustning av E-blokk ved Askim vg. skole igangsettes innenfor en kostnadsramme på 25 mill. kr. Kostnadene er innarbeidet i økonomiplan og årsbudsjettet 2012 med 5 mill. kr. og 10 mill. kr. hvert år i 2013 og Saksordfører: May Hansen (SV) Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

21 21 Saksnr.: 2012/6614 Løpenr.: 47769/2012 Klassering: Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2012 Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 St. Olav videregående skole - tilbygg og energiøkonomisering Vedlegg: 1. Rapport fra Tormod Aurlien ved UMB: Bærekraftig rehabilitering av St. Olav vgs. Utrykket vedlegg. 2. Rapport fra Cowi: Enøk-rapport for St. Olav vgs. Utrykket vedlegg. Bakgrunn Fylkestinget har i forbindelse med årsbudsjettet for 2012 og økonomiplanen for vedtatt et tilbygg til hovedbygget for St. Olav vgs som erstatning for den gamle skolen ved Sandesundveien - kalt «Gamla». I tillegg har SMK-komiteen 13/ vedtatt at Østfold fylkeskommune skal utrede et pilotprosjekt for energieffektiv rehabilitering på et av fylkeskommunens bygg. St. Olav vgs er i et forprosjekt utredet til å være egnet til et slikt tiltak der skolen skal bli energieffektivt, være utstillingsvindu for industri og utviklingsaktører i Østfold, og kunne fungere som en undervisningsplattform for både elever og studenter på relevante fag i fylket. Denne saken tar for seg status i arbeidet med disse to prosjektene - og hvordan de kan samordnes praktisk og økonomisk. Det er nødvendig med slik avklaring nå av hensyn til hvordan det videre arbeidet skal organiseres og gjennomføres. Særlig prosjektet med erstatningsbygg for Gamla har et betydelig tidspress da et nytt bygg ikke kan forventes ferdig før i 2016 eller 2017 og det må finnes midlertidige elevplasser allerede fra august Fylkesrådmannen vil i denne forbindelse komme tilbake med ny sak for fylkestinget allerede i oktober der det redegjøres for etablering av midlertidige elevplasser, og om dette også bør få betydning for tilbygget på St. Olav når det gjelder elevkapasitet og skolens fremtidige tilbudsstruktur / profil.

22 22 Om tilbygget Dagens skole St. Olav vgs har i dag ca 890 elevplasser, fordelt på hovedbygget (ca 500) og «Gamla» (ca 400). Skolen har utdanningsprogrammene Studiespesialisering (ca 450 elever), Idrett/toppidrett (ca 270 elever) og Service- og samferdsel (ca 120 elever). I tillegg har skolen ca 30 elever i innføringsklasser for minoritetsspråklige og ca 30 elever i voksenopplæringsklasser. Hovedbygget ble ferdigstilt i 1978 og har en romplan typisk for 1970-tallets skolebygg. Det er lav takhøyde i klasserom og korridorer, samt manglende fellesområder og vrimlearealer. I 2006 ble det bygget nye lærerarbeidsplasser på taket av hovedbygget, noe som ikke er optimalt med tanke på elev-lærerrelasjoner. Gamla (inkludert paviljongbygg og vaktmesterbolig) er et bygg eid av Sarpsborg kommune som fylkeskommunen har disponert uten å betale leie siden Dette er regulert gjennom egen avtale med kommunen der det det fremgår at kommunen kan si opp avtalen med 6 mnd. varsel. Sarpsborg kommune har sagt opp avtalen inneværende år og vil overta bruken av eiendommen og rive bygget i august 2013 for å gi plass til grunnskolebygg. Det er dette forhold som medfører at fylkeskommunen nå arbeider under et sterkere tidspress enn tidligere lagt til grunn. Det må skaffes midlertidige elevplasser og disse bør av hensyn til berørte elever og lærere være av så kort varighet som mulig. Alternativene ser så langt ut til å være å leie brakker, leie seg inn i andre bygg i Sarpsborg eller å etablere elevplasser på andre skoler i Sarpsborg der disse er enklest tilgjengelige praktisk og kostnadsmessig f.eks på Greåker og/eller Kalnes vgs. I tillegg innebærer denne situasjonen at det bør vurderes om tilbygget nå bør bli mindre omfattende ved at midlertidige elevplasser (helt eller delvis) isteden gjøres varige. Dette er antakelig en økonomisk gunstig løsning, men har selvsagt andre sider ved seg som fylkesrådmannen må vurdere nærmere og kommer tilbake til i egen sak i oktober. Skolens utbyggingsbehov er primært knyttet til avvikling av elevplassene på Gamla, som inneværende skoleår er arbeidssted for i underkant av 400 elever og et tyvetalls ansatte. I tillegg til å erstatte disse elevplassene er det også naturlig å vurdere i hvilken grad noe av den fremtidig forventede elevtallsveksten i Sarpsborg skal ivaretas ved dette tilbygget. Det må da sees i sammenheng med mulige kapasitetsutvidelser ved øvrige skoler i Sarpsborg/Nedre Glomma. I tillegg vil det være naturlig å vurdere behov for oppgradering av andre funksjoner/arealer ved skolen (dagens hovedbygg) når en først igangsetter et slikt stort utbyggingsprosjekt. Etter at avklaringer og konsekvenser av midlertidige elevplasser blir avklart i oktober vil det igangsettes et arbeid med romprogrammering basert på de forutsetninger som da er avklart med hensyn til innhold og volum på fremtidens St. Olav vgs. Fylkesrådmannen vil legge frem sak for fylkestinget med forslag til samlet løsning for tilbygg og tilpasninger i eksisterende hovedbygg før sommeren 2013.

23 23 Økonomi I økonomiplanen fremgår følgende bevilgning til prosjektet: 2012: 0,5 mill 2013: 0,5 mill 2014: 50,0 mill 2015: 50,0 mill Sum: 101,0 mill Kostnadsanslaget antas å måtte oppjusteres når romprogrammet foreligger. Grovt sett kan det foreløpig legges til grunn at 400 elever trenger ca 2400 m2 ordinære undervisningsarealer og arbeidsplasser for lærere m.v. til en m2-pris på ca kr ,-. I tillegg kommer tomtekostnader og innvendige funksjoner som er vanskelig å forhåndsberegne før den praktiske planleggingen starter; korridorer, tekniske rom, garderober/toaletter m.v. - men som gjerne anses som «må-tiltak». Dette kan i sum med alle forbehold innebære et bygg på ca 3000 m2. Til sist kan tomte-erverv, parkeringsløsninger og vurdering av om f.eks elevsenterfunksjoner, auditorium, vrimlearealer m.v. - som kommer i kategorien «bør/kantiltak» - skal tas med, noe som i tilfelle vil øke kostnadene ytterligere. Fylkesrådmannen anslår på nåværende tidspunkt at det kan dreie seg om en kostnad på ca kr 150 mill for dette prosjektet, men vil komme tilbake til det før sommeren 2013 etter at innhold/volum og et ferdigstilt romprogram foreligger. Når det gjelder prosess- og investeringskostnader og konsekvenser for driftsøkonomi m.v. som følge av energieffektiviseringsprosjektet vises det til nedforstående i saken. Tentativ fremdriftsplan 2012/2013: romprogram; avklaring av hvilke behov og hvilken funksjonalitet som skal dekkes av prosjektet. 2013/14: forprosjekt; avklaring av bygningsmessig utforming, tekniske anlegg og teknisk standard. 2014/2016: anbud/utførelse 2016 eller 2017: ferdig bygg tas i bruk Energiøkonomiseringsprosjektet Begrepsavklaringer Begrep VRI BREEAM kwh Enova Tekniske anlegg Energinøytral Definisjon Virkemidler for Regional Innovasjon. Prosjekt finansiert av forskningsrådet, ledet av Østfold fylkeskommune. Skal skape innovasjon og utvikling gjennom samhandling mellom virkemiddelapparat, forskningsmiljø og næringsliv. I denne perioden er det byggenæringen, helse og energistyring som er satsningsområder Kvalitetssikringssystem for prosess, materialer og livsløp for bygg. Benytter en karakterskala fordelt på 12 kategorier knyttet til miljø, bærekraft og funksjonalitet i bygg. Karakterskalaen gir mulighet for strategiske føringer for ambisjonsnivå på bygg og tredjepartsverifikasjon av prestasjoner. Kilowattimer. Mål for energimengde brukt som prisgrunnlag av strømselskaper. Statlig foretak eid av OED. Gir tilskudd per sparte kwh gjennom energieffektiviseringstiltak og belønner høge ambisjoner. Felles betegnelse på anlegg som ventilasjon, varmesystem, vermeveksler, el-nett osv. Brukes om bygg som produserer like mye energi som det bruke. Slike bygg har svært

24 24 beskjedne energibehov og har gjerne anlegg for egen varme- eller strømproduksjon på bygget. Teoretisk energiforbruk Framtidens bygg Beregnet energiforbruk basert på erfaringstall fra Enovas byggdatabase og verdier for varmetap basert på materialer, vindustyper osv.. Bakgrunn Prosjektet startet som et initiativ fra gruppelederne i Arbeiderpartiet og Høyre (posisjon og opposisjon) vinteren Det ble fremsatt et ønske om å styrke byggenæring og byggrelatert industri i Østfold ved å utvikle et pilotprosjekt på energieffektiv rehabilitering. Tematikken ble diskutert med fylkesrådmannen, politikere og fagmiljøer, og det ble lagt frem en sak til politisk behandling i april Saken bygde videre på Fylkesplanens mål for reduksjon av energiforbruk i bygg i fylket, med særskilt fokus på ENØK i eksisterende bygg. Sak 39/2011 til SNM vedtok bevilget midler til et utredningsprosjekt for et av fylkeskommunens bygg. Etter søknad til Husbanken og Enova, ble prosjektet styrket med hhv kr 150 og 50. Prosjektet ble samordnet med VRI (se begrepsliste) og deres satsning på utvikling og innovasjon i byggenæringen i Østfold. Representanter fra byggenæring, fagmiljøer og utdanningsmiljøer i Østfold og nasjonalt ble involvert i en arbeidsgruppe for å både gjennomføre valg av bygg og analyse av hvordan ambisjonene kunne oppnås på dette bygget. Samtlige medvirkende bidro med 40% egeninnsats i prosjektet, og resultatet er således et resultat av dugnadsarbeid fra byggenæring og byggefagmiljøer. Dette viser den sterke interessen for prosjektet hos næringen og kunnskapsmiljøene. Valg av bygg falt tidlig på St. Olav. Hensynene i prosessen for valg var overføringsverdi til andre bygg, byggets potensial for energieffektivisering, plassering og form. St. Olav utgjør en hel skole, er en type bygg det finnes mange av i Østfold i dag, og har utfordringer som man finner igjen i svært mange bygg både i fylkeskommunal og i kommunal eie. Innhold Utredningen inkluderer nåtidsanalyse av byggets tekniske stand, tiltaksanalyse, utredning til passivhus, vurdering iht. BREEAM (se begrepsliste). Byggenæring og forskningsmiljøer har engasjert seg i prosjektet fordi de ser en mulighet for å bygge et felles grunnlag for utvikling av næringen. Aktører som vanligvis er konkurrenter har i dette prosjektet samarbeidet for sammen å finne de beste løsningene. Informasjon om hvilke aktører som har deltatt finnes under kapittelet «Hvem» i utrykt vedlegg. Hvordan prosessen går videre er et av hovedmomentene fra utredningen. De er foreslått at videre prosess skal tilpasses for å gi best mulige løsninger og læring for både byggenæring og fagmiljøer, samt gi fylkeskommunen et forbildebygg. Byggstatus i dag St. Olav har i dag et teoretisk energiforbruk per m2 på 176kWh, basert på Enovas database og gjennomsnitt for denne typen bygg. Analyser viser et energiforbruk som er lavere enn dette, med fjernvarme og el som hovedkilder. Hovedårsakene til god energiprestasjon i dag er god, lokal styring av bygget, gjennomført enkle men effektive tiltak for energieffektivitet og geometrisk form. Det benyttes ingen styringssystem som dokumenterer og kvalitetssikrer hvordan bygget styres. Et slikt system er anbefalt implementert i bygg for å ivareta kunnskap og kompetanse i bygg uavhengig av utskiftning av personell. Videre er det ikke mulighet for styring av anlegget tilpasset bruk i de ulike delene av skolen da enhver temperaturjustering vil påvirke hele bygget. Er det for eksempel mange mennesker i aulaen må vaktmester justere

25 25 for mer kjøling og luft på anlegget. Klasserommene blir også påvirket av dette og varmeradiatorene må justeres opp i klasserommene for å varme opp igjen lufta fra ventilasjonssystemet. Effekt av tiltak og ambisjonsnivå for energieffektivisering For å nå ambisjonene om så langt som mulig å få bygget energinøytralt vil det være nødvendig med totalrehabilitering av bygget. En totalrehabilitering vil innebære helt eller delvis stengning av skolen over en tidsperiode lenger enn sommerferien. Hvor omfattende stengningsperioden vil kunne bli vil avhenge av hvilke tiltak som blir valgt og hvordan disse gjennomføres. Totalrehabilitering til ønsket standard vil gi en pris på nivå med pris for nybygg. Prosessen knyttet til planlegging og prosjektering beskrives som tidkrevende og utredningen anbefaler at det settes av rikelig med tid i denne fasen for å sikre kvaliteten i en eventuell rehabilitering. Det er gjennomført en vurdering av tiltak som kan gjennomføres uten større inngripen i bygget og driften i undervisningsperioden. Forventet resultat for full rehabilitering er 70%- 90% reduksjon i energiforbruk og ca. 30 % reduksjon for energieffektiviseringstiltak uten total rehabilitering. Begge løsninger vil kunne gi store gevinster for komfort og inneklima. Bærekraftig bygg Utredningen anbefaler at Fylkeskommunen innarbeider mer helhetlige miljømål og ambisjoner for utviklingen av sine bygg. Det gjelder både energiforbruk, inneklima, redusert transport, arealbruk, materialer, avfall, byggeprosess med mer. Strategier for måloppnåelse på samtlige av disse områdene er dekket av Fylkesplanen, og bedre prestasjon på hvert av områdene gir redusert klimagassutslipp. BREEAM gir et visst antall poeng iht dokumentert prestasjon på hvert område, også energieffektivisering. Ordningen er tilpasset norske forhold og er støttet av en samlet byggenæring. Poengene skal kvalitetssikres av en tredjepart etter gjennomført prosess. Ordningen baserer seg på ulike karakterer avhengig av totalpoengsum, og er således egnet som verktøy for å sette ambisjoner på forhånd. Tiltak knyttet til innovasjon, tilrettelegging av forskning og tilrettelegging av bygget til opplæringsformål gir også poeng. Ordningen kan derfor ivareta styring og dokumentasjon av ambisjoner både vedtatt i Fylkesplanen og i sak 39/2011 fra SNM-komiteen. Ordningen er egnet som verktøy for å sette ambisjoner gjennom politisk behandling og enkel rapportering på samsvar med ambisjonene etter endt prosjekt. Dagens bygg tilfredsstiller ikke noe nivå i BREEAM klassifiseringen. En tilrettelegging av bygget til en BREEAM- klassifisering vil innebære en totalrehabilitering. Det er mulig å bruke kvalitetssystemet på erstatningsbygget alene. En slik ordning vil gjøre det mulig å bruke BREEAM på både påbygget og hvordan det settes sammen med eksisterende bygg for å sikre best mulig brukertilpasning, energieffektivisering og inneklima. En slik tilpasning iht. BREEAM vil gjøre samlet bygningsmasse mer bærekraftig, gjennom tilpasning av driftssystem, avfallshåndtering og transport til mest mulig bærekraftige løsninger. Modeller for samordning av prosjektene Utredningen peker på flere verdier av å se erstatningsbygg og energieffektivisering av eksisterende bygg i sammenheng. Ved å tilstrebe mest mulig opprettholdelse av dagens forhold mellom overflate og volum i bygget, vil dette gi naturlige gevinster for byggene samlet. Ved tilbygg inntil eller oppå beholder man dette forholdet. Et påbygg på denne måten

26 26 vil gjøre fasaden eksisterende bygg mer energieffektivt.. Et påbygg med høye ambisjoner for redusert varmetap vil ha mer energibehov knyttet til kjøling enn til varme store deler av året. Overskuddsvarmen fra elevene og deres pcer vil derfor kunne bidra til å varme opp eksisterende bygg, ved en felles løsning for varme og ventilasjon. Ved tilbygg i form av påbygg vil behovet for et bedre driftsstyringsanlegg også komme. Et sentralt driftsstyringsanlegg og energioppfølgingssystem vil gi mulighet til bedre brukertilpasning og mer effektiv bruk av bygget. Utredningen peker på at det vil være mer utfordrende å sette opp erstatningsbygg i form av påbygg, og det vil være behov for mer ressurser til planlegging og prosjektering enn det et separat bygg vil innebære. Utredningen har ikke vurdert på hvilken måte påbygget eventuelt skal oppføres og konsekvenser av ulike løsninger. Slike vurderinger er naturlig i den videre prosessen Det er et stort potensial for både et forbedret skolebygg, energieffektivisering og inneklima forbundet ved å samkjøre byggene. For å utløse dette potensialet vil man være nødt til å påregne ekstra kostnader til både kartlegging før under og etter, samt ekspertkompetanse. Dette vil være engangskostnader forbundet med byggingen. Faglig kvalitetssikring av videre prosess Kompetansegruppe og oppstartsaktiviteter Som faglig støtte og kvalitetssikring av en eventuell totalrehabilitering, anbefaler VRIutredningen at det etableres en kompetansegruppe. Kompetansegruppen skal bestå av fagpersoner innen bygg generelt og særlig skolebygg. Kompetansegruppen vil få ansvaret for å sikre at ambisjonene for prosjektet oppnås, og at løsningene som velges er gjennomvurderte og tverrfaglig utformet. Gruppen skal systematisere arbeidet for å hente gevinstpotensialet både for skoledrift, energieffektivitet og inneklima som er mulig ved å se byggene. Kompetansegruppen vil være ansvarlig for å trekke inn forsknings- og undervisningsmiljøer for å sikre tilrettelegging av forskning og bygget som opplæringsplattform. Gruppen vil ikke arbeide for fullt før arbeidet med byggeprogram er i gang, men det er foreslått at ekspertkompetanse på energi, inneklima og skolebygg skal gjøres tilgjengelig for gruppen som skal utarbeide romprogrammet. Ikke minst vil det bli kompetansegruppas mandat å sikre at byggeprosjektet og dets faglige utfordringer blir en samarbeidsplattform for byggenæringen i Østfold. Dette arbeidet vil gjøres i regi av VRI, og det vil således kunne redusere utgifter til Kompetansegruppa. En viktig grunnpilar for energieffektiviseringsprosjektet er oppstartsaktiviteter knyttet til analyse, modellering og datafangst i eksisterende bygg. Dette arbeidet vil gi et grunnlag for simulering av ulike løsninger for bygget og gjøre det mer interessant for byggenæringen. Dataene vil gjøres tilgjengelige for forskningsmiljøer og prosjekter, og brukes til utvikling av ny kunnskap om bygg og byggfunksjonalitet. Denne informasjonen øker overføringsverdien betydelig til andre bygg og lignende prosjekt, samt for leverandørenes utvikling av smarte løsninger for moderne bygg. Kompetansegruppen vil på denne måten skape et grunnlag hvorpå byggenæringen og byggfagmiljøet i Østfold kan fortsette samarbeid om forskningsbasert innovasjon gjennom VRI. Kostnadene ved disse aktivitetene er skilt ut fra øvrige kostnader til kompetansegruppens drift under byggeprosessen. Aktivitetene går på blant annet å lage en 3D modell av dagens bygg og dokumentere energiforbruk og inneklima i detalj ved hjelp av sensormålinger, livssyklusanalyse, helhetlig transportplanlegging iht. BREEAM krav. Disse aktivitetene kan

27 27 gjennomføres parallelt med romprogramfasen og før kompetansegruppa starter sitt arbeid. Livssyklusanalyser er spesielt rettet mot å vise kostnadene forbundet med hele byggets levetid. Smart materialvalg og vedlikeholdseffektive løsninger er i denne sammenheng like viktige som energieffektivitet. En slik tilnærming vil sikre nøye dokumentasjon av dagens utfordringer og forbedringer oppnådd gjennom prosjektet. Særskilt viktig er disse dataene og lærdommen om byggets funksjon for en optimal integrering av erstatningsbygg og eksisterende bygg. Gevinstrealisering for inneklima og energieffektivitet er avhengig av et godt tilpasset ventilasjons- og varmesystem. Gode grunnlagsdata vil gi verdifull input når man skal prosjektere og tilpasse drift av det nye anlegget. Både modeller og datagrunnlag vil dessuten være egnede verktøy for bruk i videregående opplæring. Framtidens Bygg Framtidens bygg er en del av initiativet Framtidens byer, som Sarpsborg og Fredrikstad kommuner er en del av. Framtidens bygg støtter pilotprosjekter der ambisjoner settes over forskriftskrav, og hvor det er stor overføringsverdi. VRI har hatt dialog med Framtidens bygg og MD, som leder initiativet Framtidens byer. Framtidens bygg ønsker St. Olav som pilotprosjekt. Et pilotprosjekt i Framtidens bygg mottar faglig støtte og kompetanse fra nasjonale ekspertgrupper som jobber med lignende prosjekter. Det tilbys gratis kurs og oppfølging av prosjektorganisasjonen knyttet til bygget, samt bistand til å utnytte dagens støtteordninger best mulig. Framtidens bygg yter ikke direkte økonomisk støtte, men stiller med kompetanse i form av timer og kurs. Deltagelse i Framtidens Bygg vil kunne redusere direkte kostnader til kompetansegruppen. Sarpsborg kommune har gjennom deltagelse Framtidens byer forpliktet seg til to pilotprosjekt på bygg. De har i dag ingen, og prosjektet varer til Sarpsborg kommune har signalisert et ønske om å se hele nabolaget i sammenheng ved utbygging. Nærmeste nabo er idrettshall og svømmehall. Det er et stort parkeringsbehov i området, det er planer om nytt bibliotek i sentrum og det er behov for ny kantine/kafeteria i både idrettshallen og på St. Olav. Sambruk er det mest arealeffektive og bærekraftige. Det kan derfor være hensiktsmessig med dialog med Sarpsborg kommune frem til byggeprogramfasen, for å undersøke mulighetene for samarbeid. Økonomi og finansiering Utredningen viser at en totalrehabilitering vil ha en kostnad på nivå med med kostnad for nybygg per m2. Det er ikke foretatt inngående analyser av kostnad da det ikke er naturlig å foreta konkrete valg av løsning på dette tidspunktet. Vurderingen er basert på erfaringer fra tilsvarende prosjekter. Her omhandles kun ekstrakostnader forbundet med ambisjoner knyttet til bærekraft, innovasjon og energieffektivisering. En energieffektivisering av eksisterende bygg (30%) vil innebære en investering på opptil 10 mill. kr. Dette er et grovestimat basert på analyse av dagens status og mulige tiltak for reduksjon av inntil 30% energiforbruk.det forventes at en slik investering utløses tilskudd på 1 mill. kr., slik at fylkeskommunens egne midler blir på 9 mill. kr. Merkostnader knyttet til høyere ambisjoner for erstatningsbygget både energimessig og bærekraftsmessig er estimert investeringsbehov i tillegg til byggekostnader. Dette gir et totalt investerings på opptil 9,5 mill. kr i tillegg for erstatningsbygget. Investeringen vil kunne utløse 1,5 mill. kr i statlig støtte slik at fylkeskommunens egne midler blir ca. 8 mill kr.

28 28 Utredningen viser kostnad knyttet til kompetansegruppa for deltagelse i og kvalitetssikring av bærekrafts-, forsknings- og innovasjonsambisjonene i prosjektet. Analyseaktiviteter forbundet med ivaretagelse av ambisjon om maksimal overføringsverdi og grunnlag for forskning og opplæring, er estimert til 2 mill. kr som del av oppstarten av prosjektet. Kr av disse er nødvendig for å sette i gang aktivitetene i Kostnader til drift av kompetansegruppa vil ikke påløpe fra arbeidet med byggeprogrammet startes opp, og er estimert til 2,5 mill. kr per år. Dette er avhengig av aktivitetsnivå, og vil kunne reduseres ved at representanter for Framtidens bygg går inn som del av kompetansegruppa. Oppsummering av kostnader Tiltak Teoretisk kostnad Teoretisk innsparing Energieffektivisering, analyse og innovasjon eksisterende bygg Inntil 9 mill. kr. - investering til årlig energikostnad i tillegg til vedlikeholdsbesparelser Økt ambisjonsnivå for Inntil 8 mill.kr. -investering lavere energiforbruk, bedre erstatningsbygg Oppstartsaktiviteter kompetansegruppe Inntil 2 mill. kr. inneklima, bærekraftig bygg Kvalitetssikring, analyse, forskningsplattform, opplæringsplattform Drift av kompetansegruppe* Totalramme 4 mill. kr. for hele byggeprosessen. Kvalitetssikring, bærekraftig skolebygg, innovasjon TOTALT Inntil 23 mill. kr Rammen forutsetter fortsatt samarbeid med VRI og deltagelse i Framtidens Bygg Fylkesrådmannens vurdering Vurdering av energieffektiviseringsløsninger Selv om det er positivt at Fylkeskommunen rehabiliterer bygg ned mot nullenerginivå, vil overføringsverdien av en slik øvelse være begrenset. Merkostnaden for å ta andel energireduksjon fra 30% til 80% vil kunne være 20 ganger så høy; fra ca kr 15 mill. til ca kr 300 mill. Energieffektivisering og inneklima hører sammen. Ved tiltaksgjennomføring for 30% reduksjon av energibruk vil inneklima også bedres betraktelig. Forskjellen mellom 30% og 80% reduksjon i energiforbruk innebærer at tiltakene for å gå hele veien til 80% innebærer en slags fornying av bygget, med dertil effekt på forventet gjenværende levetid. For tiltak knyttet til 30% reduksjon vil levetiden kun forlenges med anslagsvis år. Tross denne forskjellen, vil det sannsynligvis være mest overføringsverdi i å tenke hvor langt man kan komme med relativt enkle tiltak i forhold til energi, inneklima og helhetlige miljøhensyn for eksisterende bygg. Dette innebærer gjennomføring av tiltak hvor Fylkeskommunen kan forvente en tilbakebetalingstid som er i nærheten av byggets gjenværende levetid, i tillegg til betydelige gevinster for inneklima og komfort. Fylkeskommunen vil ved prioritering av energieffektiviseringstiltak fremfor totalrehab ha økonomisk mulighet til å gjennomføre tilsvarende tiltak på flere av fylkeskommunens bygg, framfor at ett bygg overoppfyller mål for energireduksjon. Ved å se erstatningsbygget i sammenheng med enkel energieffektivisering (30%) av eksisterende bygg, vil man likevel kunne oppnå status som et forbildebygg. Innenfor denne rammen vil fylkeskommunen kunne utvide ambisjonsnivået til å hensynta alle bærekraftsstrategier forankret i fylkesplanen, og oppnå en drift som medfører lavere miljøbelastning totalt sett og et arbeids- og innemiljø som samsvarer med krav.

29 29 Fordeler ved samordning av byggene For at prosjektet skal kunne brukes som forbilde og svare på ambisjonene om energi, opplæring og forskning, er det nødvendig å tenke erstatningsbygg som en del av samme bygningsmasse som dagens bygg. En samordning av prosjektene vil gi større muligheter økonomisk og teknisk med tanke på energieffektivisering og måloppnåelse for et bærekraftig bygg. Det vil derfor være kostnads- og energieffektivt å vurdere felles anlegg for både nytt og eksisterende bygg. Det er flere av de øvrige, mulige effektiviseringstiltakene for eksisterende bygg som gir større kostnadseffektivitet dersom de gjennomføres samordnet med et erstatningsbygg inntil eller oppå eksisterende bygg. De potensielle gevinstene ved å samkjøre tekniske anlegg i et felles bygg vil langt på vei oppveie økte utfordringer ved å sette erstatningsbygg og eksisterende bygg sammen. Ved en beslutning om erstatningsbygg i form av påbygg, vil man kunne sette ambisjoner og energimål for bygget samlet En samordning av prosjektene og ambisjoner på dette nivået vil sikre god, potensiell overføringsverdi da et slikt ambisjonsnivå vil ligge innenfor rekkevidden til de fleste byggeiere i Østfold. Gjennom et fortsatt samarbeid med VRI vil deres ressurser kunne brukes til å dekke deler av kostnadene knyttet til tiltak for innovasjons- og forskningsaktiviteter knyttet til bygget. En samordning av byggene vil videre gi større mulighet for å gjennomgå ny romprogrammering for eksisterende bygg. Funksjoner kan flyttes og tilpasses bedre for å endre inndelingen iht. behovet fremover, og oppgradering av ventilasjons- og varmeanlegg kan tilpasses ny bruk. Dagens kjeller/bomberom er for eksempel uegnet for bruk grunnet mangel på ventilasjon og dagslys, og tilfredsstiller ikke arbeidsmiljøkrav. Byggeprosess Framtidens byer har signalisert at ambisjoner om oppgradering i henhold til BREEAM Excellent for gjennom påbygg og energieffektiviseringstiltak (30%) er interessant som et pilotprosjekt. Framtidens bygg vil kunne bidra til å dekke deler av det faglige behovet i kompetansegruppen, og vil kunne bidra til å kvalitetssikre tiltak for å oppnå ambisjonene. Framtidens bygg oppfordrer til å tenke helhetlig bærekraft for bygget, og ikke fokusere utelukkende på energi. Med Fylkesplanen som grunnlag er det naturlig å hensynta miljø- og bærekraftsfaktorer utover energi. Fylkeskommunen mangler i dag hensiktsmessig kvalitetssikringssystem for oppfølging og rapportering av prestasjoner på miljømål og kriterier i all virksomhet. For bygg kan BREAAM være et verktøy egnet for å sette ambisjoner, kvalitetssikre og rapportere i henhold til vedtatt politikk på miljø- og klima. Prosjektet vil kunne gi fylkeskommunen og kommunene i Østfold en erfaring med et slikt system og grunnlag for å vurdere hvordan man kan benytte dette videre i fremtidige prosjekt Kompetansegruppen vil sikre ivaretagelse av bærekraftsmålene for bygget og ivareta dialog med forskningsmiljø, opplæringsmiljø, kommuner kompetansemiljøer underveis i byggeprosessen. Dette vil kunne sikre bred involvering av interessenter og næringen, og sørge for en størst mulig overføringsverdi til andre fylkeskommunale bygg og øvrige bygg i Østfold. Tilrettelegging for utvikling og læring på tvers av fagområder, håndverk og forvaltningsnivåer er en avgjørende faktor for å lykkes med moderne bygg, i henhold til Arnstad- utvalgets rapport for energieffektivisering av bygg. En slik prosess vil ikke bare være essensiell i å sikre kvaliteten på prosjektet på St. Olav, men vil gi både byggenæring og fremtidige prosjekter med samme formål betydelig merverdi og kvalitet. Forslagene i saken innebærer et prosjekt egnet for å skape ny kunnskap og bidra til bedre samarbeid og læring i byggenæringen i

30 30 Østfold. Aktivitetene i Kompetansegruppen og i oppstartsaktivitetene er ment å legge til rette for at disse prosessene skal finne sted. Gjennom å prioritere samarbeid, kunnskapsutvikling og tverrfaglig samarbeid vil fylkeskommunen sikre høy overføringsverdi til andre prosjekter og drift av egne bygg. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Det arbeides videre med realisering av St. Olav videregående skole som er forbildeprosjekt for bærekraftige bygg. Det søkes om status for St. Olav-prosjektet som pilotprosjekt i Framtidens Bygg. 2. Det legges til grunn en ambisjon om 30% reduksjon i energibruk og oppgradering til moderne inneklimakrav for eksisterende bygningsmasse på St. Olav. For påbygget settes ambisjonsnivået til karakteren Excellent i BREEAM systemet. 3. Tilbyggets innhold og antall elevplasser, samt hvordan behovet for midlertidige elevplasser skal sikres, avklares i egen sak for fylkestinget i oktober. 4. Romprogram med revidert kostnadsanslag for «Nye St. Olav videregående skole» legges fram i egen sak for fylkestinget før sommeren Ressurser til en kompetansegruppe og analyseaktiviteter som kan bidra til kvalitetssikring av ambisjonene om bærekraft, og til at byggeprosessen blir tilrettelagt som utviklings- og opplæringsplattform, innarbeides i fylkesrådmannens forslag til årsbudsjettet for 2013 og økonomiplanen for Forventede utgifter i 2012, kr ,- finansieres ved bruk av avsatte planmidler til St. Olav-prosjektet i investeringsbudsjettet for Sarpsborg, 30. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Egil Frode Olsen fylkesdirektør Opplæring, kultur og helsekomiteens behandling: Leder Inger-Christin Torp (Ap) framsatte følgende forslag: Opplæring, kultur og helsekomiteen tar sak om realisering av St. Olav videregående skole forbildeprosjekt for bærekraftige bygg til orientering. Votering: Inger-Christin Torps forslag ble enstemmig vedtatt. Opplæring, kultur og helsekomiteens uttalelse : Opplæring, kultur og helsekomiteen tar sak om realisering av St. Olav videregående skole forbildeprosjekt for bærekraftige bygg til orientering.

31 31 Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Olav Moe (Krf) fremmet følgende endringsforslag til saken: Punkt 2 - Det legges til grunn en ambisjon om minimum 30% reduksjon i energibruk og oppgradering til moderne inneklimakrav for eksisterende bygningsmasse på St.Olav. For påbygget settes ambisjonsnivået til minimum karakteren Excellent i BREEAM systemet. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling med den foreslåtte endring fra Olav Moe, ble enstemmig vedtatt. Samferdsel, miljø og klimakomiteens uttalelse til fylkesutvalget : 1. Det arbeides videre med realisering av St. Olav videregående skole som er forbildeprosjekt for bærekraftige bygg. Det søkes om status for St. Olav-prosjektet som pilotprosjekt i Framtidens Bygg. 2. Det legges til grunn en ambisjon om minimum 30% reduksjon i energibruk og oppgradering til moderne inneklimakrav for eksisterende bygningsmasse på St.Olav. For påbygget settes ambisjonsnivået til minimum karakteren Excellent i BREEAM systemet. 3. Tilbyggets innhold og antall elevplasser, samt hvordan behovet for midlertidige elevplasser skal sikres, avklares i egen sak for fylkestinget i oktober. 4. Romprogram med revidert kostnadsanslag for «Nye St. Olav videregående skole» legges fram i egen sak for fylkestinget før sommeren Ressurser til en kompetansegruppe og analyseaktiviteter som kan bidra til kvalitetssikring av ambisjonene om bærekraft, og til at byggeprosessen blir tilrettelagt som utviklings- og opplæringsplattform, innarbeides i fylkesrådmannens forslag til årsbudsjettet for 2013 og økonomiplanen for Forventede utgifter i 2012, kr ,- finansieres ved bruk av avsatte planmidler til St. Olav-prosjektet i investeringsbudsjettet for Fylkesutvalgets behandling: Representanten Erlend Wiborg (FrP) framsatte følgende endringsforslag: Fylkesrådmannen jobber videre med tilbygget og generell oppgradering. Østfold fylkeskommune går ikke inn i pilotprosjektet og vil legge kost/nytte til grunn for alle energiog miljøtiltak. Fylkesordfører Ole Haabeth (Ap) gjenopptok følgende endringsforslag framsatt under samferdsel, miljø og klimakomiteen: Punkt 2: Det legges til grunn en ambisjon om minimum 30% reduksjon i energibruk og oppgradering til moderne inneklimakrav for eksisterende bygningsmasse på St. Olav. For påbygget settes ambisjonsnivået til minimum karakteren Excellent i BREAM-systemet. Representanten Erlend Wiborg (FrP) foreslo som saksordfører: Erik Unaas (H) Votering: Ved alternativ votering ble fylkesrådmannens forslag til innstilling med fylkesordførerens endringsforslag vedtatt med 9 mot 2 stemmer (FrP) avgitt for Erlend Wiborgs forslag.

32 32 Fylkesutvalgets innstilling : 1. Det arbeides videre med realisering av St. Olav videregående skole som er forbildeprosjekt for bærekraftige bygg. Det søkes om status for St. Olav-prosjektet som pilotprosjekt i Framtidens Bygg. 2. Det legges til grunn en ambisjon om minimum 30% reduksjon i energibruk og oppgradering til moderne inneklimakrav for eksisterende bygningsmasse på St. Olav. For påbygget settes ambisjonsnivået til minimum karakteren Excellent i BREAM-systemet. 3. Tilbyggets innhold og antall elevplasser, samt hvordan behovet for midlertidige elevplasser skal sikres, avklares i egen sak for fylkestinget i oktober. 4. Romprogram med revidert kostnadsanslag for «Nye St. Olav videregående skole» legges fram i egen sak for fylkestinget før sommeren Ressurser til en kompetansegruppe og analyseaktiviteter som kan bidra til kvalitetssikring av ambisjonene om bærekraft, og til at byggeprosessen blir tilrettelagt som utviklings- og opplæringsplattform, innarbeides i fylkesrådmannens forslag til årsbudsjettet for 2013 og økonomiplanen for Forventede utgifter i 2012, kr ,- finansieres ved bruk av avsatte planmidler til St. Olav-prosjektet i investeringsbudsjettet for Saksordfører: Erik Unaas (H) Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

33 33 Saksnr.: 2009/47 Løpenr.: 45940/2012 Klassering: Q13 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2012 Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Fornyelsesprogram for bru og tyngre konstruksjoner på fylkesveinettet i Østfold Vedlegg 1. Status i forhold til brufornyelsesprogram for Østfold 16. mai Brufornying behovsregistrering av tyngre vedlikehold og oppgradering Bakgrunn for saken Behovet for å utarbeide et brufornyingsprogram ble introdusert ved fylkeskommunens bestilling av revidert handlingsprogram for fylkesvegene for perioden Arbeidet med et slikt program er senere forutsatt å inngå som en del av prosessen knyttet til Regional transportplan (RTP). 16.mai 2011 oversendte Statens vegvesen, Region øst en statusrapport for arbeidet med brufornyelsesprogrammet. Denne ble lagt frem til orientering for SNM-komiteen i møte 8.juni I leveranseavtalen mellom Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen Østfold ble Statens vegvesen gitt i oppdrag å fremlegge en beskrivelse av de største behovene knyttet til bruer og tyngre konstruksjoner. Fakta Totalt befinner det seg 300 bruer med en samlet lengde på 9,1 km på fylkesvegnettet i Østfold. Målt i nybrupris representerer bruene en verdi på i størrelsesorden 1,5 milliarder kr. Den reelle restverdien av bruene er selvfølgelig vesentlig lavere, men representerer allikevel et betydelig beløp. I tillegg til viktigheten av å ivareta denne vegkapitalen utgjør bruene et viktig og sårbart ledd på vegnettet, hvor det for en del vegruter heller ikke finnes alternative omkjøringsveger. Bruvolum fylkesveger Antall Lengde (m) Areal (m 2 ) Gamle fylkesveger Nye fylkesveger Sum fylkesveger

34 34 Som nedenstående illustrasjon viser er en stor del av fylkesvegbruene relativt gamle. Nær halvparten av bruene er mer enn 40 år gamle (bygget før 1970), men selv noen av 70- tallsbruene er registrert med betydelige utbedringsbehov. 100 % Aldersfordeling på fylkesvegbruer (basert på bruareal) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % etter før % Gamle fylkesveger Nye fylkesveger Sum fylkesveger Behovsberegninger Forfall og oppgradering Både i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP ) og Regional Transportplan for Østfold har det vært beregnet behovstall knyttet til forfall og oppgradering av bruer. Grunnlaget for de beregningene som er gjort er det samme, men på grunn av noe ulik forutsetninger med hensyn på hvilke kostnader som er tatt med kan det synes som at disse tallene spriker relativt mye. Det er derfor nødvendig her å redegjøre for dette forholdet. I figuren nedenfor er det forøkt anskueliggjort sammenhengen mellom ordinært vedlikehold, forfall og oppgradering. Ordinært vedlikehold er den innsatsen som gjøres for å gjenopprette opprinnelig standard når tilstanden har nådd en definert ønsket/avtalt vedlikeholdsstandard. Når tilstanden faller under vedlikeholdsstandarden snakker man om at objektet, i dette tilfellet brua, har et forfall. Dersom man ønsker å utbedre brua til en høyere standard enn den opprinnelige bygde snakker man om oppgradering. Dette kan f.eks. dreie seg om kjørebanebredde, standard på rekkverk eller dimensjonering mhp tillatt aksellast/ totalvekter.

35 35 I brufornyelsesprogrammet inkluderes alle disse elementene. Når det gjelder oppgradering er det spesielt trafikksikkerhetsmessige hensyn (rekkverkskrav) og ønske om forsterkning til 10 tonns aksellast som ligger til grunn. I mange tilfeller vil det være riktig å bygge ny bru fremfor å utbedre den eksisterende. Da er det også naturlig å øke bredden slik at den tilsvarer dagens vegnormalkrav eller i det minste er i samsvar med vegbredden på den aktuelle strekningen. De beregningene som er gjort av forfallet i tilknytning til NTP tar kun i noen grad med seg kostnader knyttet til oppgradering. Derfor er behovstallene her noe lavere enn både det som ble presentert i RTP og det som fremgår av denne rapporten. Sarpebruene og forholdet til en eventuell bypakke En eventuell bypakke i Sarpsborg med ny fv118, vil kunne påvirke behovet for oppgradering av Sarpebruene. I arbeidet med bypakkene så langt har det utkrystallisert seg to alternative traseer, enten i dagens trase eller i en ny trase oppstrøms. Ved det siste alternativet er det sannsynlig at dagens bru også i det nye vegsystemet vil kunne få en viktig funksjon som bl.a. kollektivtrase. Med en løsning med ny bru i dagens trase vil tidsperspektivet være avgjørende for hva som må gjøres med dagens bruer. Arbeidet med bypakkene håndteres særskilt på politisk/administrativt nivå. Det arbeides med å etablere et grunnlag for utarbeidelse av en stortingsproposisjon. I denne prosessen vil det neppe skje noen avklaring av trasevalget. Dette vil måtte skje gjennom en egen kommunedelplan. Hensynet til jernbanen, geoteknikk og flomforhold i fossen er elementer som gjør at dette arbeidet vil være komplisert og tidkrevende og ta flere år. På bakgrunn av bruenes alder og tilstand, og et i alle tilfeller betydelig tidsforløp før ny bru kan bygges, vil man uansett måtte gjøre omfattende arbeider for å sikre bruenes funksjon i denne perioden. Det anbefales derfor at en inntil videre legger de angitte kostnader til grunn for den fremtidige økonomiplanleggingen. Særskilt om svake bruer Ingen av de bruene som i dag ikke er tillatt for 10 tonns aksellast /Bk10 (Bk=bruksklasse) befinner seg på det som i RTP er definert som regionale hovedveger. Noen ligger på lokale hovedveger (Nordre og søndre Buer på fv.642 i Rakkestad og Løkkeberg på fv.409 i Fredrikstad), mens hovedtyngden ligger på lokale samleveger eller lokale atkomstveger. Når en skal foreta prioriteringer for bruforsterkninger i denne kategorien bør det i tillegg til tilstand/vedlikeholdsbehov legges vekt på nytte for næringstransport, trafikkbelastning og vegens funksjon. Fylkesrådmannens vurdering Statens vegvesen beregner et gjennomsnittlig årlig behov til ordinært vedlikehold på 10 mill.kr. I praksis vil dette behovet kunne variere en del avhengig av den faktiske tilstandsutviklingen og størrelsen på de bruene/ vedlikeholdstiltakene som er aktuelle det enkelte år. Samtidig er ikke alltid skillelinjene mellom hva som er vedlikehold og hva som er innhenting av forfall eller oppgradering helt skarpe.

36 36 Utgangspunktet blir at vedlikeholdsbudsjetter ut over 10 mill.kr pr år, i tillegg til investeringsbudsjettene vil bidra til å redusere det registrerte forfallet/ oppgraderingsbehovene. Hovedgrunnlaget for beregningene er de tilstandsvurderingene som er foretatt ved de rutinemessige bruinspeksjonene. Alle bruer blir inspisert årlig i tillegg til at det hvert 5.år foretas en mer detaljert hovedinspeksjon. Kostnadsberegningene er foretatt på et overordnet nivå og på et noe summarisk grunnlag. Disse vil derfor være beheftet med en viss usikkerhet. Ved senere beregninger basert på mer detaljerte registreringer og byggeplaner vil kostnadene for enkeltbruer kunne avvike betydelig fra det som her er oppgitt. Variasjoner i prisnivået i entreprisemarkedet vil også kunne påvirke kostnadstallene. I tråd med anbefalingene i Statens vegvesens forfallsrapporter anbefaler fylkesrådmannen at det legges opp til å hente igjen forfallet og gjennomføre de registrerte oppgraderingsbehovene i løpet av en 10-årsperiode. Statens vegvesen har beregnet behovet for fornying av bruer til å være totalt ca. 350 mill inkl. mva. Dette vil tilsi at en i tillegg til det gjennomsnittlige vedlikeholdsbehovet pr år på 10 mill.kr må bevilge ca. 35 mill.kr pr år til bruinvesteringer. I budsjett for 2012 er det satt av ca. 34 mill til bru- og tunnelinvesteringer i tillegg til driftsmidler. Ved å opprettholde samme innretning på budsjettet vil Østfold dekke anbefalingene i Statens vegvesens forfallsrapporter. En eventuell øket prioritering på rehabilitering av bru vil måtte gå på bekostning av investeringsbudsjettets øvrige poster med gange og sykkel, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtrafikk og opprusting til fast dekke på fylkesvei. Fylkeskommunen kan som alternativ benytte lånefinansiering for å fremskynde rehabiliteringen av bruene, med belastning av fremtidige driftsbudsjetter. Den foreslåtte rehabiliteringstakten er i tråd med Statens vegvesens anbefaling for å hente igjen forfallet. Fylkesrådmannen anbefaler derfor på det nåværende tidspunkt at låneopptak ikke benyttes fordi fylkeskommunens samlede gjeld allerede er høy, og vi står overfor store skolebygginvesteringer. Et endelig brufornyingsprogram vil måtte integreres i det handlingsprogrammet for RTP som skal utarbeides i løpet av høsten 2012/ våren 2013 og innenfor de rammene som vil bli gitt for dette arbeidet. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkestinget slutter seg til det framlagte brufornyingsprogrammet som grunnlag for videre planlegging og utbygging av fylkesveinettet. 2. Prioriteringer og revidering av brufornyingsprogrammet foretas i forbindelse med utarbeidelse av årlige handlingsprogram. Sarpsborg, 22. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

37 37 Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Hilde Borger (H) fremmet følgende tilleggsforslag til saken på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet: Nytt punkt 3 Østfold fylkeskommune ønsker å forsere brofornyingsprogrammet, slik at etterslepet på broer kan tas inn i løpet av kortere tid enn de stipulerte 10 år som Statens vegvesen legger til grunn. Den økte innsatsen nås ved å lånefinansiere deler av programmet, slik at tiden for å bli ferdig er 5 år. Nytt punkt 4 - Staten må finansiere etterslepet på veier som fylkeskommunen har overtatt. Nytt punkt 5 Det legges til rette for gang- og sykkelstier ved rehabilitering av bruer. Lars Vangen (Sp) fremmet følgende tilleggsforslag til saken: Nytt punkt 3 I tråd med budsjettvedtak for 2012 vurderes lånefinansiering av de største prosjektene for å sikre rask fremdrift og at brufornyingsprogrammet i minst mulig grad rammer annet nødvendig veivedlikehold. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Punkt 3, foreslått av Hilde Borger fikk 5 stemmer og falt. Punkt 3, foreslått av Lars Vangen ble vedtatt med 6 stemmer. Punkt 4, foreslått av Hilde Borger ble enstemmig vedtatt. Punkt 5, foreslått av Hilde Borger ble vedtatt med 6 stemmer (H, FrP og Krf) Samferdsel, miljø og klimakomiteens uttalelse til fylkesutvalget : 1. Fylkestinget slutter seg til det framlagte brufornyingsprogrammet som grunnlag for videre planlegging og utbygging av fylkesveinettet. 2. Prioriteringer og revidering av brufornyingsprogrammet foretas i forbindelse med utarbeidelse av årlige handlingsprogram. 3. I tråd med budsjettvedtak for 2012 vurderes lånefinansiering av de største prosjektene for å sikre rask fremdrift og at brufornyingsprogrammet i minst mulig grad rammer annet nødvendig veivedlikehold. 4. Staten må finansiere etterslepet på veier som fylkeskommunen har overtatt. 5. Det legges til rette for gang- og sykkelstier ved rehabilitering av bruer. Saksordfører: Ole Hagen (Ap) Fylkesutvalgets behandling: Representanten Erlend Wiborg (FrP) gjenopptok følgende endringsforslag framsatt under samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling med tillegg av»der det er hensiktsmessig» i punkt 5: Nytt punkt 3: Østfold fylkeskommune ønsker å forsere brofornyingsprogrammet slik at etterslepet på broer kan tas inni løpet av kortere tid enn de stipulerte 10 år som Statens vegvesen legger til grunn. Den økte innsatsen nås ved å lånefinansiere deler av programmet, slik at tiden for å bli ferdig er 5 år. Nytt punkt 4: Staten må finansiere etterslepet på veier som fylkeskommunen har overtatt.

38 38 Nytt punkt 5: Det legges til rette for gang- og sykkelstier ved rehabilitering av bruer der det er hensiktsmessig. Fylkesordfører Ole Haabeth (A) gjenopptok følgende endringsforslag framsatt under samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Nytt punkt 3: I tråd med budsjettvedtak for 2012 vurderes lånefinansiering av de største prosjektene for å sikre rask framdrift og at brofornyingsprogrammet i minst mulig grad rammer annet nødvendig vedlikehold. Votering: Ved alternativ votering ble fylkesordførerens forslag vedtatt med 6 mot 5 stemmer (H, FrP) avgitt for Erlend Wiborgs forslag til punkt 3. Fylkesrådmannens forslag til innstilling punktene 1, 2 og Erlend Wiborgs forslag punktene 4 og 5 ble enstemmig vedtatt. Samferdsel, miljø og klimakomiteens forslag til saksordfører ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling : 1. Fylkestinget slutter seg til det framlagte brufornyingsprogrammet som grunnlag for videre planlegging og utbygging av fylkesveinettet. 2. Prioriteringer og revidering av brufornyingsprogrammet foretas i forbindelse med utarbeidelse av årlige handlingsprogram. 3. I tråd med budsjettvedtak for 2012 vurderes lånefinansiering av de største prosjektene for å sikre rask framdrift og at brofornyingsprogrammet i minst mulig grad rammer annet nødvendig vedlikehold. 4. Staten må finansiere etterslepet på veier som fylkeskommunen har overtatt. 5. Det legges til rette for gang- og sykkelstier ved rehabilitering av bruer der det er hensiktsmessig. Saksordfører: Ole Hagen (Ap) Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

39 39 Saksnr.: 2009/47 Løpenr.: 45340/2012 Klassering: Q13 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2012 Fylkestinget /2012 Orienteringssak. Disponering av tilleggsbevilgning til fylkesveier i 2012 Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken I Fylkestingets behandling av sak PS 27/ Årsregnskap og årsberetning for disponering av regnskapsmessig mindreforbruk, ble det vedtatt å avsette kr 10 mill. til oppgradering eller utvidet vedlikehold på de fylkeskommunale veier. Statens vegvesen ble bedt om en redegjørelse for disponeringen av disse midlene. Fakta I samråd med fylkeskommunen er beløpet i sin helhet tillagt driftsbudsjettet for fylkesveier. Bruken av midlene er rettet mot tiltak for å ta inn noe av forfallet på fylkesveiene. Tabellen under viser tiltak som ikke hadde latt seg gjennomføre uten ekstratildeling. Tiltak Kommune Kostnad Merknad Asfaltering: - Fv.22 Holene bru - Degernes Rakkestad 4,3 Lengde 13,4 km, Slitedekke neste år - Fv.110 Skjærviken Fredrikstad 0,7 Lengde 1,3 km, koordinert med TS-tiltak Sum: 5,0 Utbedring av setningsskader: - Fv.21 Tistedalen vest og fv.22 Halden 1,5 4 pkt. masseutskifting med Glassopor v.tolvhaugen - Fv.124 v. Grinstaddalen Rakkestad 0,6 Masseutskifting med Leca - Fv.205 Tomter Hobøl 0,3 Masseutskifting med Glassopor - Fv. 590 Ullerøyveien Sarpsborg 0,6 Skråningsstabilisering Sum: 3,0 Utbedring av telehiv flere 0,5 masseutskifting/drenering Forarbeider for dekkearbeider flere 1,5 Utskifting av stikkrenner, andre drensarbeider og mindre utbedringer Sum 10,0

40 40 De angitte setningsutbedringene på fv 21 og fv124 er utført som en del av forarbeidene til årets dekkelegging. Når det gjelder forarbeider til dekkelegging for øvrig er det også satt av penger til dette innenfor den ordinære driftsrammen. Ekstratildelingen har i større grad gjort det mulig å utføre forarbeider også for neste års dekkeprogram. Spesielt gjelder dette utskifting av stikkrenner hvor det er viktig av hensyn til etterkomprimeringer/setninger å utføre dette i god tid før selve dekkeleggingen. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Disponering av tilleggsbevilgning til fylkesveier i 2012 tas til orientering. Sarpsborg, 20. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Bjarne Johnsen fylkesdirektør Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag til saken. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig tatt til orientering. Samferdsel, miljø og klimakomiteens innstilling : Disponering av tilleggsbevilgning til fylkesveier i 2012 tas til orientering. Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

41 41 Saksnr.: 2012/6406 Løpenr.: 46413/2012 Klassering: Saksbehandler: Jørn Holger Larsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2012 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkestinget /2012 Endringer i tilbudsstrukturen skoleåret 2013/2014 Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Design og håndverk Hovedtrekkene i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Østfold etter Kunnskapsløftet er nedfelt i FT-sak 89/2005; Kunnskapsløftet forslag til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Østfold. Videre er tilbudsstrukturen drøftet i FT-sak 28/2008; Langsiktig tilbudsstruktur for de videregående skolene i Østfold, og i FT-sak 38/2009; Effektivisering av tilbudsstrukturen i de videregående skoene i Østfold. I FT-sak 27/2011; Endringer i tilbudsstrukturen i videregående skole, vedtok fylkestinget under pkt. 6: «Det opprettes ingen nye tilbud innen Design og håndverk skoleåret 2012/2013. Fylkesrådmannen utreder det totale tilbudet i fylket for utdanningsprogrammet, og kommer tilbake med en ny sak om en helhetlig tilbudsstruktur for Design og håndverk i forkant av skoleåret 2013/2014. Saken fremmes i løpet av våren 2012.» Minoritetsspråklige elever Stortinget har etter resolusjon 22. juni 2012 nr. 53 endret Opplæringsloven 3-12 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar (nytt femte ledd) og etter resolusjon 22. juni 2012 nr. 582 Opplæringsloven 15-2 Særlege reglar om klageinstans. Begge endringene trådte i kraft fra 1. august Klageinstans er flyttet fra fylkeskommunen til departementet, delegert til Fylkesmannen. Fakta Design og håndverk På bakgrunn av forventet elevtallsøkning i Nedre Glomma regionen er det igangsatt et utredningsarbeid i forbindelse med eventuell bygging av en ny videregående skole i Fredrikstad. Resultatet av dette arbeidet vil kunne få relativt stor betydning for den fremtidige tilbudsstrukturen i Nedre Glomma regionen, men også for fylket for øvrig. Fylkesrådmannen vil derfor komme tilbake med en vurdering av fremtidig tilbudsstruktur for

42 42 videregående opplæring i forbindelse med resultatet av nevnte utredningsarbeid, hvor også tilgjengelig forskning på området vil bli innarbeidet. I en slik gjennomgang vil også fordelingen av utdanningsprogram mellom de videregående skolene i Nedre Glomma regionen være sentral. Utdanningsprogram for Design og håndverk finnes ved tre videregående skoler i Østfold; Kalnes videregående skole, Glemmen videregående skole og Mysen videregående skole. Dersom søkningen til dette utdanningsprogrammet ses under ett, er det et godt samsvar mellom dimensjonering av tilbud på de ulike trinnene. Det tilbys for kommende skoleår 190 plasser på Vg1-nivå og 163 plasser på Vg2-nivå. Dette samsvarer godt med søkningen, og samtlige plasser ser ut til å bli fylt opp. På skolenivå er samsvaret godt ved Glemmen og Mysen videregående skoler, mens det er et forholdsvis stort misforhold mellom tilbud på Vg1, med 65 plasser og Vg2 med 28 plasser ved Kalnes videregående skole. Dette betyr at elver fra VG1 DH ved denne skolen vil være nødt til å flytte til en av de to andre skolene som gir tilbud om DH dersom de ønsker å fortsette sin utdanning innen utdanningsprogrammet. Minoritetsspråklige elever Elever i videregående opplæring med et annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Det skal fattes enkeltvedtak hvor det kommer fram om opplæringen skal gis i eller utenfor klassen / basisgruppen om eleven skal ha eneundervisning eller i innføringstilbud. Nyankomne minoritetsspråklige elever kan organiseres i særskilte innføringstilbud dersom dette er til beste for elevene. Kunnskapsdepartementet har uttalt seg om hvem som er nyankommen: Departementet mener at begrepet ikke bør tidfestes konkret, men at det i seg selv innebærer en viss avgrensning i tid. For videregående opplæring er det elever som kom sent i grunnskoleløpet og som skal begynne på videregående opplæring. Departementet mener at fylkeskommunen selv må vurdere om eleven har behov for et innføringstilbud. (Jfr. veileder for Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever.) Tekniske og Allmenne Fag TAF (Tekniske og Allmenne Fag) er et tilbud som ligger utenfor den offisielle tilbudsstrukturen. Det er per dato ikke fastsatt sentrale rammer for tilbudet. Utdanningsdirektoratet har imidlertid igangsatt et arbeid med å utarbeide en fremtidig og varig struktur for denne opplæringen. Eventuelle forslag til forskriftsendringer er beregnet sendt på høring i løpet av inneværende år. Fremtidige rammevilkår for TAF-opplæringen beregnes å være klare til skoleåret 2013/14. Fylkesrådmannens vurdering Design og håndverk Utdanningsprogrammet Design og håndverk har vært gjenstand for endringer i forbindelse med tidligere tilbudsstruktursaker. Tilbudet, slik det fremstår i dag, er rimelig godt balansert med hensyn til forholdet mellom søking og tilgjengelige plasser, og dimensjonering mellom nivåene. Unntaket er et forholdsvis stort misforhold mellom tilbudene på Vg1 og Vg2 ved Kalnes videregående skole. Skolen selv anser at igangsetting av Vg2 frisørfag vil kunne føre til en bedre balanse innen utdanningsprogrammet og at flere elever vil kunne fortsette sitt utdanningsløp innen Design og håndverk ved skolen. Kalnes videregående skole har overtatt

43 43 utstyr fra Mysen videregående skole som kan benyttes til formålet. Fylkesrådmannen mener derfor at konsekvensene av en eventuell igangsetting av Vg2 frisørfag ved Kalnes videregående skole bør vurderes nærmere, og at tilbudet bør gjøres søkbart fra skoleåret 2013/14 dersom dette ikke medfører betydelige negative konsekvenser for eksisterende tilbud innen utdanningsprogrammet. Ut over dette ser ikke fylkesrådmannen behov for endringer innen Design og håndverk på kort sikt. Minoritetsspråklige elever Lovendringen innebærer at elever i innføringsklasser bruker av retten til videregående opplæring og de har alle rettigheter etter opplæringsloven. Ved behov kan eleven gå to år i innføringsklasse, men vedtak må fattes for ett år av gangen. I vedtaket kan det gjøres avvik fra læreplanverket i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta elevenes behov. Elever som har vedtak om særskilt språkopplæring har, som tidligere, rett til to år ekstra videregående opplæring når de trenger det. Vedtak etter nytt femte ledd krever samtykke fra eleven. Fylkeskommunen kan imidlertid velge å tilby elevene et år null, men det vil da være utenfor tilbudsstrukturen og eleven bruker ikke av retten til videregående opplæring og har heller ikke rettigheter etter opplæringsloven. Det forutsettes at særskilt språkopplæring ikke skal medføre økte kostnader. Opplæringsloven 3-12 Særskild språkopplæring for språklege minoritetar ivaretar en gruppe elever som på grunn av kort botid i Norge og derav manglende ferdighet i norsk ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Det betyr at før innføringen av 3-12 i august 2008 hadde disse elevene spesialundervisning. Fremtidig tilbudsstruktur Innføringstilbud etter 3-12, femte ledd betegnes som «innenfor tilbudsstrukturen», likevel er innføringstilbudet en måte å organisere særskilt språkopplæring på, ikke et søkbart tilbud på linje med de andre utdanningsprogrammene. (Departementet vil imidlertid i det videre arbeidet med Østbergutvalgets innstilling vurdere om innføringstilbudet skal gjøres søkbart.) Søkere til innføringstilbudet skoleåret har søkt under forutsetning om at tilbudet er utenfor tilbudsstrukturen og uten at de bruker av retten til videregående opplæring. Både forarbeidene til nytt femte ledd i 3-12 og veilederen åpner for at fylkeskommunen kan tilby et år null uten bruk av opplæringsretten også etter at nytt femte ledd trådte i kraft 1. august Skoleåret tilbyr Østfold fylkeskommune innføringstilbudet uten bruk av opplæringsretten og uten at elevene har andre rettigheter i henhold til opplæringsloven. Fra skoleåret organiseres innføringstilbudet med hjemmel i 3-12, femte ledd. Det inne-bærer at elevene søker til et utdanningsprogram i tilbudsstrukturen, skolen kartlegger språkferdighetene og fatter vedtak om særskilt språkopplæring. I vedtaket framkommer det om opplæringen skal gis i et innføringstilbud (krever i så fall samtykke fra eleven), eller organisert på annen måte. Forsøk på Greåker videregående skole Fra høsten 2013 foreslås det ved Greåker videregående skole iverksatt et forsøk med VG1 over to år på Helse- og sosial-fag for nyankomne minoritetsspråklige elever. Tiltaket er nedfelt i «Krafttak for læring», og undervisningen følger, i tillegg til læreplaner for utdanningsprogrammet, Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. At retten

44 44 til inntil to år ekstra tas ut i VG1 i stedet for å vente til et fjerde år er i samsvar med prinsippet om tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter i alle fag. Etter samtykke fra hver enkelt elev må skolen fatte vedtak om innføringstilbud i VG1 over 2 år etter 3-12, femte ledd. Når elevene har gjennomført innføringstilbudet begynner de i ordinært videregående løp. Etter gjennomført innføringstilbud vil elevene fortsatt ha rett til særskilt språkopplæring etter 3-12 dersom kartleggingen viser at de har behov for det. Vg1 Helse- og sosialfag over to år ved Greåker vgs vil ikke gi økte utgifter de to første årene, da elevene har rett til plass i videregående skole. Ekstrautgiften vil oppstå fra høsten 2015 når elevene skal begynne i Vg2 i stedet for opplæring i bedrift. Dette innebærer at hvis tilbudet gjøres permanent vil det medføre en ekstra klasseressurs, det vil si ca. kr 1,5 mill. pr. år. For å styrke skolenes budsjett fordeles 2,7 mill til særskilt språkopplæring, dette er en styrking som kommer i tillegg til det skolen setter av i eget budsjett. Fordelingen gjøres på grunnlag av antall vedtak etter Opplæringsloven Tekniske og Allmenne Fag Fylkesrådmannen ønsker å avvente fremtidig struktur for TAF samt å evaluere nylig igangsatte TAF-tilbud i Østfold før igangsetting av eventuelt nye tilbud foreslås. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Tilbud om Vg2 frisørfag ved Kalnes videregående skole gjøres søkbart og igangsettes fra skoleåret 2013/14 under forutsetning av tilstrekkelig søkning, eventuelt ved å redusere tilbudet tilsvarende ved Glemmen videregående skole. Det forutsettes videre at søkningen til andre tilbud innen utdanningsprogrammet Design og Håndverk ikke påvirkes negativt. 2. Forsøk med innføringstilbud Vg1 Helse og sosialfag over to år ved Greåker videregående skole igangsettes fra skoleåret 2013/14 under forutsetning av tilstrekkelig interesse. Sarpsborg, 23. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium konst. fylkesdirektør

45 45 Yrkesopplæringsnemndas behandling: Ulf Lervik (LO) fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 3. Fremtidig arbeid med tilbudsstruktur for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune gjøres i tett samarbeid med partene i arbeidslivets bransjeorganisasjoner med utgangspunkt i samfunnskontrakten, og med sikte på å inngå bransjevise avtaler som sikrer alle lærlinger lærlingkontrakt innen Inger-Christin Torp (Ap) fremmet følgende endringsforslag: Pkt 1. I første setning byttes Glemmen videregående skole ut med andre skoler. Tilbud om Vg2 frisørfag ved Kalnes videregående skole gjøres søkbart og igangsettes fra skoleåret 2013/14 under forutsetning av tilstrekkelig søkning, eventuelt ved å redusere tilbudet tilsvarende ved andre skoler. Det forutsettes videre at søkningen til andre tilbud innen utdanningsprogrammet Design og Håndverk ikke påvirkes negativt. Yrkesopplæringsnemnda foreslår at Ulf Lerviks forslag til et nytt punkt 3 blir lagt frem som et forslag til uttalelse til OKH-komiteen. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt med den endring som ble foreslått av Inger-Christin Torp. I tillegg ble forslaget fra Ulf Lervik enstemmig vedtatt å legges frem som et forslag til uttalelse til OKH-komiteen. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : 1. Tilbud om Vg2 frisørfag ved Kalnes videregående skole gjøres søkbart og igangsettes fra skoleåret 2013/14 under forutsetning av tilstrekkelig søkning, eventuelt ved å redusere tilbudet tilsvarende ved andre skoler. Det forutsettes videre at søkningen til andre tilbud innen utdanningsprogrammet Design og Håndverk ikke påvirkes negativt. 2. Forsøk med innføringstilbud Vg1 Helse og sosialfag over to år ved Greåker videregående skole igangsettes fra skoleåret 2013/14 under forutsetning av tilstrekkelig interesse. Yrkesopplæringsnemndas forslag til uttalelse : 1. Fremtidig arbeid med tilbudsstruktur for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune gjøres i tett samarbeid med partene i arbeidslivets bransjeorganisasjoner med utgangspunkt i samfunnskontrakten, og med sikte på å inngå bransjevise avtaler som sikrer alle lærlinger lærlingkontrakt innen Opplæring, kultur og helsekomiteens behandling: Leder Inger-Christin Torp (Ap) framsatte følgende endringsforslag: Punkt 1: I første setning byttes Glemmen videregående skole ut med andre skoler. Leder Inger-Christin Torp (Ap) framsatte følgende forslag:

46 46 Følgende uttalelse fra yrkesopplæringsnemnda oversendes fylkesrådmannen for vurdering av konsekvenser: Fremtidig arbeid med tilbudsstruktur for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune gjøres i tett samarbeid med partene i arbeidslivets bransjeorganisasjoner med utgangspunkt i samfunnskontrakten, og med sikte på å inngå bransjevise avtaler som sikrer alle lærlinger lærlingkontrakt innen Leder Inger-Christin Torp (Ap) foreslo som saksordfører: Inger-Christin Torp (Ap) Votering: Ved alternativ votering ble Inger-Christin Torps forslag enstemmig vedtatt. Ingen stemmer ble avgitt for fylkesrådmannens forslag til innstilling punkt 1. Fylkesrådmannens forslag til innstilling punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Inger-Christin Torps forslag til oversendelse til fylkesrådmannen ble enstemmig vedtatt. Opplæring, kultur og helsekomiteens vedtak : Følgende uttalelse fra yrkesopplæringsnemnda oversendes fylkesrådmannen for vurdering av konsekvenser: Fremtidig arbeid med tilbudsstruktur for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune gjøres i tett samarbeid med partene i arbeidslivets bransjeorganisasjoner med utgangspunkt i samfunnskontrakten, og med sikte på å inngå bransjevise avtaler som sikrer alle lærlinger lærlingkontrakt innen Opplæring, kultur og helsekomiteens innstilling : 1. Tilbud om Vg2 frisørfag ved Kalnes videregående skole gjøres søkbart og igangsettes fra skoleåret 2013/14 under forutsetning av tilstrekkelig søkning, eventuelt ved å redusere tilbudet tilsvarende ved andre skoler. Det forutsettes videre at søkningen til andre tilbud innen utdanningsprogrammet Design og Håndverk ikke påvirkes negativt. 2. Forsøk med innføringstilbud Vg1 Helse og sosialfag over to år ved Greåker videregående skole igangsettes fra skoleåret 2013/14 under forutsetning av tilstrekkelig interesse. Saksordfører: Inger-Christin Torp (Ap) Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

47 47 Saksnr.: 2011/1788 Løpenr.: 46769/2012 Klassering: 433 Saksbehandler: Tone Kjænes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2012 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkestinget /2012 Uttalelse. Etablering og utvidelse av private skoler i Fredrikstad, Råde og Halden Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har mottatt anmodning om uttalelse fra Utdanningsdirektoratet i forbindelse med behandling av søknader om etablering av 2 nye videregående skoler i Fredrikstad; Fredrikstad Montessoriskole AS og Lyd & bildespesialisten AS. I tillegg har Utdanningsdirektoratet mottatt søknad om utvidelse av elevplasser og godkjenning av fag for supplement ved Tomb videregående skole samt opprettelse av et nytt studietilbud innenfor helse og sosialfag ved Stiftelsen Østerbo videregående skole. Fylkeskommunens rett til å uttale seg er hjemlet i privatskoleloven 2-1: «Vertskommunen eller vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og kan klage på departementet sitt vedtak». I Ot.prp 37 ( ) heter det: «Ved vurdering av hvilke konsekvenser en godkjenning etter privatskoleloven vil få for den offentlige skolestrukturen, vil det kunne være relevant å legge vekt på uttalelsene fra vertskommunen eller vertsfylket». Fakta Figuren gir et kort sammendrag av søknadene og omfanget: Søknad Skole Innhold i søknad Beliggenhet Læreplan 1 Fredrikstad Montessoriskole AS - Ny videregående skole elever på 1. til 3.trinn - Studiespesialisering Fredrikstad * Egne 2 Lyd & bilde- - Ny videregående skole Fredrikstad Nasjonal

48 48 spesialisten AS elever på 1. til 3. trinn, - Studiespesialisering 3 Tomb A. 15 nye elevplasser på videregående naturbruk vg1 skole og B. Godkjenning av fag for Landbruksstudier supplement 4 Stiftelsen Østerbo Totalt 20 nye elevplasser på videregående Vg1 helse og sosialfag og Vg2 skole i Østfold Helsearbeiderfag *Lokaler ikke bekreftet på søknadstidspunkt sentrum * Råde kommune Halden kommune læreplan med egne tillegg Nasjonal læreplan Nasjonal læreplan I det følgende gis det noen utfyllende opplysninger om søkerskolene: Fredrikstad Montessoriskole AS søker om å etablere en ny videregående skole i Østfold med følgende elevfordeling: 120 elever per årstrinn, med tillegg av 30 plasser på påbygging til generell studiekompetanse på Vg3. Montessoripedagogikken legger vekt på å utvikle og utdanne hele barnets potensiale både fysisk, intellektuelt, åndelig, sosialt og emosjonelt. Pedagogikken bidrar til at barnet selv aktivt søker og mottar kunnskap. Barnets kreativitet og forestillingsevne blir stimulert gjennom tverrfaglig tilnærming i alle fag. Lyd & bildespesialisten AS søker om å etablere en ny videregående skole i Østfold. På en eventuelt fullt utbygd skole med utdanningsprogrammet studiespesialiserende vil elevene fordele seg på følgende måte: 60 elever på Vg1, 120 elever på Vg2 og 180 elever på Vg3. Skolen har sitt fundament i kristne verdier slik disse kommer til uttrykk i Bibelen og i kristen tradisjon. Det er videre et mål at skolen skal ha en identitet som tilstreber en kristen form som vil være i samspill og dialog med samfunnsutviklingen, men som også våger å være en kritisk motkultur når det trengs, jf. skolens verdidokument. Tomb videregående skole søker om godkjenning av 15 nye elevplasser på utdanningsprogrammet naturbruk Vg1. I tillegg søker skolen om godkjenning av følgende fag for supplement: Biologi 1, biologi 2, geofag 1, geofag 2, matematikk R1, rettslære 1, friluftsliv 1 og friluftsliv 2. Tomb har 234 elever hvor 135 av elevene bor på skolens internat. Ca 40 % av elevmassen kommer fra Østfold, øvrige elever kommer fra ulike deler av landet. Stiftelsen Østerbo videregående skole søker om 10 elevplasser på Vg1 helse og sosialfag og 10 elevplasser på Vg2 Helsearbeiderfaget. Skolen har per i dag 46 elevplasser. Stiftelsen Østerbo videregående skole har primært som formål å gi rusmisbrukere i rehabilitering/ettervern en faglig utdannelse før tilbakeføring til samfunnet. Skolen tar også inn elever med andre funksjonshemminger. Etter opplæringslova 3 1 har ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring, jf. Det er et mål at videregående opplæring skal ivareta et likeverdig opplæringstilbud, og fylkeskommunen har det overordnede planleggingsansvaret for dimensjonering av skoleplasser og tilbudsstrukturen. Østfold fylke har ca elever som deltar i videregående opplæring. 585 elever går på statlige eller private skoler i Østfold. Det er 3500 elever som har avsluttet grunnskoleopplæringen i Østfold og som har rett til videregående opplæring skoleåret

49 /13. Alle disse elevene har fått tilbud om fylkeskommunal skoleplass. Elevtallsprognosene har over tid gitt et godt grunnlag for dimensjonering av elevplasser. Elever i privatskoler medfører en reduksjon av rammetilskuddet til fylkeskommunen. Trekket for Østfold fylkeskommune er beregnet slik i 2012: Skolekategori Sats Antall elever i Østfold Sum trekk Vanlig undervisning kr 506,4 = kr Gartner- og landbruksskoler kr 118,8 = kr Spesialskoler kr 4 = kr Skoler med opphold kr 0 = 0 kr Totalt trekk for Østfold = kr Østfold blir dermed trukket kroner. Fylkesrådmannens vurdering Fordi elevene i Østfold i all hovedsak går på de fylkeskommunale videregående skolene, har fylkeskommunen med utgangspunkt i elevtallsprognosene god oversikt over elevmassen. Dette resulterer i god korrelasjon mellom elevmassen og effektiv utnyttelse av skolebygg og fagkompetansen på de videregående skolene. Fylkesrådmannen har igangsatt et arbeid knyttet til følgende utredninger om nye skolebygg: Samle Halden videregående skole på ett sted, utbygging av St. Olav videregående skole samt å planlegge ny skole i Fredrikstad. Etablering av to nye private skoler samt utvidelse av allerede eksisterende privatskoler, kan på den ene side avlaste fylkeskommunen for utgifter til elevene med hensyn til drift og eventuelle skoleutvidelser, samtidig som flere private skoleplasser vil føre til økt valgfrihet for elevene (fylkestingssak 55/2006). På den andre siden vil etablering av to nye private skoler samt utvidelse av allerede eksisterende privatskoler føre til utfordringer når det gjelder å planlegge dimensjonering av skoletilbudet og dermed redusere fylkeskommunens muligheter til å effektivisere videregående opplæring. Fylkeskommunen har en plikt til å gi alle rettighetselever tilbud om videregående opplæring. For å sikre et best mulig optimalt tilbud, er forutsigbarhet viktig i planleggingen. Fredrikstad Montessoriskole AS, Lyd & bildespesialisten AS og Tomb videregående skole og Landbruksstudier søker om etablering/utvidelse av allerede eksisterende utdanningstilbud i Østfold. Fylkesrådmannen viser derfor til at de private skolene i utgangspunktet kun vil tilføre flere skoleplasser i fag som allerede tilbys i Østfold. Tilbudsstrukturen i videregående opplæring vil ikke endre seg i Østfold ved etablering/utvidelse av de private skolene og således ikke gi elevene nye alternative opplæringstilbud. Både Fredrikstad Montessoriskole AS og Lyd og bildespesialisten AS, søker om å opprette tilbud på studiespesialiserende utdanningsprogram. Slik fylkesrådmannen ser det, er behovet for studiespesialiserende allerede dekket og vil derfor ikke anbefale disse søknadene. Fylkesrådmannen har da ikke lagt vekt på at dette er alternative skoler mht pedagogikk og verdiinnhold, og sånn sett vil øke antall elevplasser i Østfold for de som har denne type ønsker. Fylkesrådmannen ser at dersom søknaden om etablering av to nye privatskoler i fylket

50 50 blir godkjent, vil konsekvensen tilsynelatende kunne bli at behovet for ny skole i Fredrikstad blir vesentlig mindre. Fylkesrådmannen vurderer imidlertid usikkerhetsmomentene knyttet til at de private skolene står fritt til å legge ned tilbudet eller flytte undervisningen til et annet sted som utfordrende. Dersom de private skolene flytter eller legger ned undervisningstilbudet, vil det føre til en stor økning av elever som på kort varsel har rett til en plass i de fylkeskommunale videregående skolene. I dette perspektivet ser fylkesrådmannen at det kan oppstå usikkerheter og utfordringer knyttet en god og langsiktig planlegging av den offentlige skolestrukturen. Tomb videregående skole søker om utvidelse av fag og 15 nye elevplasser på utdanningsprogrammet naturbruk (NA) Vg1. Jordbruk betyr mye i Østfold selv om andelen av sysselsettingen ikke er stor (2,6 % inkludert fiske og skogbruk 2005, landsgjennomsnittet 3, 5 %). Dersom Tomb kan tilby fagene det er søkt om, vil det føre til at flere av Tombs NA elever kan gå mot teoretiske fag og studiekompetanse. Spørsmålet er om dette er en ønsket utvikling eller om Østfold fylke sett under ett ønsker at elever med mål om studiekompetanse primært skal velge rent studieforberedende/studiespesialiserende utdanningsprogram. Fylkesrådmannen viser til at rekrutteringen til utdanningsprogram NA er variabel og noen steder synkende på landsbasis. I Østfold er både Tomb videregående skole og Kalnes videregående skole begge allerede i dag store naturbruksskoler. Skolene gir relativt like utdanningstilbud innen landbruk. Begge skolene har god rekruttering. Ved inntaket skoleåret 2012/13 var det 85 elever med ungdomsrett som hadde Vg1 Naturbruk som primærønske til 84 plasser på Vg1 Naturbruk på Kalnes videregående skole. Tilsvarende tall for skoleåret 2011/12 var 84 søkere med ungdomsrett som hadde Vg1 Naturbruk som første ønske til 84 plasser på Kalnes videregående skole. Dette viser at søkermassen til Vg1 Naturbruk er stabil. Det er imidlertid langt flere elever med behov for spesialundervisning ved Kalnes enn ved Tomb, idet Tomb som friskole kan vurdere inntak av sine søkere. Som fylkeskommunal skole er Kalnes videregående skole forpliktet til å gi alle elever et opplæringstilbud. Ved Kalnes videregående skole er det om lag 20 % av NA-elevene som får spesialundervisning. På Tomb var det skoleåret 2011/12 12 av totalt 234 elever med vedtak om spesialundervisning (ca 5 % av elevene). Fylkesrådmannen ser med bekymring på at denne ulike fordelingen av inntak vil ha uheldige følger for elevene og at det kan påvirke opplæringen på de to skolene. Stiftelsen Østerbo videregående skole i Østfold søker om 20 elevplasser på Vg1 Helse- og sosialfag og Vg2 Helsearbeiderfag. Dette er fag skolen ikke tilbyr i dag. Siden skolen primært har som mål å gi rusmisbrukere i rehabilitering/ettervern en faglig utdanning før tilbakeføring til samfunnet, vurderer Fylkesrådmannen det slik at dette er et godt supplement til dagens tilbud om opplæring på videregående skoles nivå. Konsekvenser ved etablering av private skoler i størrelsesorden det er søkt om, kan være at de samfunnsmessige investeringene som fylkeskommunen har gjennomført og planlegger å gjennomføre, ikke vil bli benyttet fullt ut slik intensjonen er. Fylkesrådmannen viser i den sammenheng til at det med utgangspunkt i prognosene for elevtallsvekst er satt i gang utredning av ny skolen i Fredrikstad. Når det gjelder det økonomiske aspektet, ser fylkesrådmannen at det ikke er mulig nå å kunne beregne hvor stor netto økonomisk effekt nyetableringer/utvidelse av private skoler eventuelt vil bli for Østfold fylkeskommune slik trekk og kompensasjonsordningen er lagt opp i dag. Ressursene følger i hovedsak eleven, men et økt antall private skoler gjør det vanskeligere for fylkeskommunen å dimensjonere antall elevplasser og utgifter til skyss.

51 51 Imidlertid er det en forutsetning at dersom et økt antall private skoleplasser blir vedtatt, må disse ligge slik geografisk at elevene kan bruke allerede eksisterende transporttilbud. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Østfold fylkeskommune vil ikke anbefale at Utdanningsdirektoratet imøtekommer søknadene fra Fredrikstad Montessoriskole AS, Lyd og bildespesialisten AS og Tomb videregående skole. Det begrunnes med at etablering av private videregående skoler samt utvidelse av en allerede eksisterende privat skole, vil medføre vesentlige negative konsekvenser for Østfold fylke slik det framkommer i saksutredningen. Østfold fylkeskommune vil anbefale at Utdanningsdirektoratet imøtekommer søknaden fra stiftelsen Østerbo videregående skole. Dette begrunnes med at et økt antall elevplasser ved stiftelsen Østerbo videregående skole betyr at flere rusmisbrukere i rehabilitering/ettervern får en faglig utdannelse før tilbakeføring til samfunnet. Dette er positivt for Østfold fylke. Sarpsborg, 24. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium konst. fylkesdirektør Yrkesopplæringsnemndas behandling: En kort presentasjon av saken ble gitt av Frid Sørensen, fylkesopplæringssjef ØFK. Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag til saken. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble vedtatt mot 3 stemmer (NHO, H og Virke) Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : Østfold fylkeskommune vil ikke anbefale at Utdanningsdirektoratet imøtekommer søknadene fra Fredrikstad Montessoriskole AS, Lyd og bildespesialisten AS og Tomb videregående skole. Det begrunnes med at etablering av private videregående skoler samt utvidelse av en allerede eksisterende privat skole, vil medføre vesentlige negative konsekvenser for Østfold fylke slik det framkommer i saksutredningen. Østfold fylkeskommune vil anbefale at Utdanningsdirektoratet imøtekommer søknaden fra stiftelsen Østerbo videregående skole. Dette begrunnes med at et økt antall elevplasser ved stiftelsen Østerbo videregående skole betyr at flere rusmisbrukere i rehabilitering/ettervern får en faglig utdannelse før tilbakeføring til samfunnet. Dette er positivt for Østfold fylke.

52 52 Opplæring, kultur og helsekomiteens behandling: Representanten Elin Tvete (Sp) framsatte følgende endringsforslag på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti: I første avsnitt strykes: og Tomb v.g.s. Nytt avsnitt, nr3: Østfold fylkeskommune vil anbefale at Utdanningsdirektoratet imøtekommer søknaden fra Tomb v.g.s. Representanten Simen Nord (H) framsatte følgende endringsforslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet: Østfold fylkeskommune vil anbefale at Utdanningsdirektoratet imøtekommer søknadene fra Østerbo videregående skole, Fredrikstad Montessoriskole, Lyd- og bildespesialisten og Tomb videregående skole. Dette begrunnes med at disse etableringer og utvidelse vil avlaste fylkeskommunen med hensyn til drift og eventuelle skoleutvidelser, samtidig som det vil medføre økt valgfrihet for elevene om alternative pedagogiske løsninger tilbys. Østfold fylkeskommune vil også anbefale at Utdanningsdirektoratet imøtekommer søknaden fra Østerbo videregående skole. Dette begrunnes med at et økt antall elevplasser ved stiftelsen Østerbo videregående skole betyr at flere rusmisbrukere i rehabilitering/ettervern får en faglig utdannelse før tilbakeføring til samfunnet. Dette er positivt for Østfold fylke. Leder Inger-Christin Torp (Ap) foreslo som saksordfører: Elin Tvete (Sp) Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling fikk ingen stemmer og falt. Ved alternativ votering ble Elin Tvetes forslag vedtatt med 6 mot 5 stemmer avgitt for Simen Nords forslag (H, FrP). Representanten John Thune (KrF) framsatte følgende protokolltilførsel: KrF ser positivt på at ideelle organisasjoner er med på å bidra til et bredere skoletilbud i fylket. Skal et slikt prosjekt la seg gjennomføre må det ha bygninger og betydelig med kapital til investeringer og drift. Søknaden inneholder undervisningsplan, men sier ikke noe om hvordan økonomi og infrastruktur løses. Vi ønsker det dokumentert at prosjektet lar seg gjennomføres på en forsvarlig måte, før vi tar stilling til søknaden. Opplæring, kultur og helsekomiteens innstilling : Østfold fylkeskommune vil ikke anbefale at Utdanningsdirektoratet imøtekommer søknadene fra Fredrikstad Montessoriskole AS og Lyd og bildespesialisten AS. Det begrunnes med at etablering av private videregående skoler samt utvidelse av en allerede eksisterende privat skole, vil medføre vesentlige negative konsekvenser for Østfold fylke slik det framkommer i saksutredningen. Østfold fylkeskommune vil anbefale at Utdanningsdirektoratet imøtekommer søknaden fra stiftelsen Østerbo videregående skole. Dette begrunnes med at et økt antall elevplasser ved stiftelsen Østerbo videregående skole betyr at flere rusmisbrukere i rehabilitering/ettervern får en faglig utdannelse før tilbakeføring til samfunnet. Dette er positivt for Østfold fylke.

53 53 Østfold fylkeskommune vil anbefale at Utdanningsdirektoratet imøtekommer søknaden fra Tomb v.g.s. Saksordfører: Elin Tvete (Sp) Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

54 54 Saksnr.: 2012/548 Løpenr.: 39203/2012 Klassering: 243 Saksbehandler: Stein Cato Røsnæs Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkestinget /2012 Fordeling av rentemidler og inndratte spillemidler til idretts- og friluftsanlegg 2012 Vedlegg 1 Innkomne spillemiddelsøknader - Ordinære anlegg og Nærmiljøanlegg 2 Innstilling spillemidler Ordinære anlegg og Nærmiljøanlegg Bakgrunn for saken Tilskuddsposten «Spillemidler til idretts- og friluftslivsanlegg» gir hvert år et betydelig renteoverskudd som følge av at midlene står inne på egen rentebærende konto før midlene utbetales til de prioriterte søkerne. Rentemidlene skal ifølge Kulturdepartementets regler benyttes til anleggsformål for idrett og friluftsliv etter nærmere bestemte regler og føringer. Vanligvis går det noe tid mellom tidspunkt for overføring fra staten til de enkelte søkere kan få midlene utbetalt (på bakgrunn av byggetid, regnskap godkjent av kommunerevisjonen m.m.). Ved regnskapsavslutningen hender det fra tid til annen at midler blir inndratt som følge av at anlegget er blitt rimeligere en beregnet og unntaksvis blir enkelte anlegg med tildeling av midler ikke realisert av forskjellige grunner. Etter regler gitt av Kulturdepartementet skal renter og eventuelle inndratte midler benyttes på følgende måte: Rente- og inndratte midler skal benyttes som tilskudd til idrettsanlegg som oppfyller de formelle krav til å motta spillemidler. Midlene skal først og fremst være tilgjengelig ved behandlingen av klagesaker, enten fylkeskommunen eller departementet imøtekommer klagen. Etter klagebehandlingen er avsluttet, kan midlene benyttes til: o å gå videre på prioriteringslista fra den ordinære tildelingen o gi tilskudd til idrettsanlegg utenom søknadsfristene, f.eks. ved tilleggsbevilgning ved mindre overskridelser. Det er et vilkår at samlet tilskudd av rente- og spillemidler ikke overskrider maksimalsatsene for vedkommende anleggstype. Opptjente renter og inndratte midler i 2011 fordeles primært i For 2011 er det inndratte midler på kr og det er opparbeidet rentemidler på kr som til samen utgjør kr En intern revisjon har avdekket at det for anleggsnr , kunstgressbane Trondalen i Fredrikstad kommune, ved en inkurie er fattet vedtak om støtte på kr mer enn

55 55 omsøkt i Prosjektet med en godkjent kostnadsramme på kr og en godkjent søknadssum på kr , har blitt tildelt kr ved ordinær tildeling i 2008, kr av rentemidler i 2008 og kr av ordinære midler i Det er således fattet vedtak om tildeling på ett høyere beløp enn det det er søkt om. Prosjektet er sluttført og sluttutbetaling er gjennomført av de to tildelinger fra ordinær tildeling i 2008 og De bevilgede midlene fra rentemidlene i 2008 er feilaktig bevilget og ikke utbetalt. Midlene inndras uten noen konsekvens for prosjektet og kan fordeles ekstraordinært i denne saken. Med dette fremkommer til fordeling i denne sak, kr Etter Kulturdepartementets bestemmelser betraktes opparbeidede renter fra ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg som en felles post. Det er i 2012 ikke mottatt noen klager på hovedfordelingen, Fylkestingssak 46/2012, vedtatt i fylkestingsmøte i juni Dette innebærer at en kan tildele spillemidler til noen av de anlegg som ikke fikk full uttelling ved hovedfordelingen i juni i år eller gå videre på tildelingslistene. Det er anledning til å dele opp anlegg med godkjent søknadssum over kr i tre tildelinger, stønadsbeløp mellom kr og kr i to tildelinger. Anlegg med søknadssum inntil kr skal få full uttelling. Vurdering Etter årets hovedfordeling av spillemidler til ordinære anlegg, vil om lag kr 14,6 mill. stå som etterslep og ha prioritet for 2013 og kr 2,7 mill. for 2014, ettersom anlegg med deltildelinger pr. definisjon følges opp ved neste hovedfordeling. For nærmiljøanlegg, gjenstår Sarpsborg kommune med ett restbeløp på kr for 2012, til Ballbane ved Hannestad skole. Det er ikke mottatt søknader om tilleggsbevilgning for å dekke merkostnader for På bakgrunn av en samlet vurdering, ser fylkesrådmannen det formålstjenlig å tilføre to av de anleggene som fikk en deltildeling ved hovedfordelingen 2011, en del av rente- og inndratte midler, for å redusere etterslepet for Ved en inkurie er søknadsbeløpet i søknaden fra Hobøl kommune, kunstgressbane med prioritet nr. to i hovedfordelingen, oppgitt til kr Med den vedtatte tildelingen på kr i hovedfordelingen for 2012, har dette anlegget fått tildeling i tråd med omsøkt og godkjent beløp. Flerbrukshall Askim vgs., med prioritet nr. tre i hovedfordelingen, fikk tildelt kr basert på en godkjent søknadssum på kr For å redusere etterslep fra 2012, innstilles det på en tildeling på kr i denne sak. Ørje stadion i Marker kommune var prioritert som nr. fem ved hovedfordelingen, og vil ved tildeling i tråd med innstillingen i denne saken på kr , ha fått tilskudd i tråd med det som er omsøkt. Se vedlegg 2, innstilling spillemidler 2012, ordinære anlegg, fra hovedfordelingen; Fylkestingssak 46/2012. Nærmiljøanlegg er en prioritert stønadsgruppe med anlegg primært for barn og unge. Det faller naturlig å følge opp åttende og siste prioritet ved hovedfordelingen, Sarpsborg kommune med ett restbeløp på kr , til Ballbane ved Hannestad skole for Med tildeling i tråd med innstillingen i denne saken, ligger det ikke ytterligere føringer/etterslep for neste år når det gjelder nærmiljøanlegg, i og med at alle søknader med tildeling har fått søknadsbeløpet. Ti nærmiljøanlegg rakk ikke opp ved prioriteringen i år. Disse søknadene vil trolig bli fornyet neste år, sammen med nye anlegg av For å unngå at etterslepet blir for stort, innstilles det på å tildele et anlegg som ikke fikk spillemidler ved hoved tildelingen, Eskeviken - Ball og aktivitetsplass i Halden kommune, kr Se vedlegg 1, oversikt innkomne søknader 2012, fra hovedfordelingen; Fylkestingssak 46/2012. Det er videre funnet plass til å innstille tre søknader, ordinære anlegg som ikke fikk tildeling ved hovedfordelingen, se vedlegg 1; oversikt innkomne søknader 2012, fra hovedfordelingen;

56 56 Fylkestingssak 46/2012. Basert på en totalvurdering innstilles det på midler til Østsiden flerbrukshall, friluftslivsanlegg ved Hvitsand/Kålvikholmen og skyteanlegg i Prestebakke samfunnshus. Tidligere er det avsatt et mindre beløp for å gi tilskudd til idrettsanlegg utenom søknadsfristene, for eksempel ved tilleggsbevilgning ved mindre overskridelser. Erfaringene de siste årene viser at disse avsetningene ikke er kommet til praktisk bruk. Det er derfor ikke avsatt noen slik pott i år. Konklusjon Etter Kulturdepartementets føringer for bruken av rente- og inndratte midler og de argumenter som er ført under vurderingsavsnittet, foreslås det at rente- og inndratte midler for 2012 fordeles med kr til flerbrukshall Askim vgs., med kr til Østsiden flerbrukshall i Fredrikstad kommune og kr til Ørje Stadion - Marker kunstgressbane. Videre kr til skyteanlegg til Buer/Kornsjø skytterlag og kr til friluftslivsanlegg ved Hvitsand/Kålvikholmen i Sarpsborg kommune. Under nærmiljøanlegg er to anlegg satt i posisjon for midler; Sarpsborg kommune med ett restbeløp på kr til Hannestad skole Ballbane og kr til Eskeviken - Ball og aktivitetsplass i Halden kommune. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget bevilger rente-/ og inndratte midler til følgende søkere: Anleggsnr. Søker Kommune Anleggstype Tilsagn Østfold Askim kommune (OA) Flerbrukshall fylkeskommune Marker kommune Marker kommune Ørje Stadion - Marker (OA) kunstgressbane Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune Hannestad skole (NA) Ballbane Halden kommune Halden kommune Eskeviken - Ball og (NA) akt.plass Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Østsiden flerbrukshall (OA) Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune Friluftsliv (OA) Buer/Kornsjø Halden kommune Skyteanlegg Skytterlag (OA) Totalt OA = Ordinære anlegg NA = Nærmiljøanlegg Sarpsborg, 28. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

57 57 Opplæring, kultur og helsekomiteens behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Leder Inger-Christin Torp (Ap) foreslo som saksordfører: Gretha Thuen (H) Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Opplæring, kultur og helsekomiteens innstilling : Fylkestinget bevilger rente-/ og inndratte midler til følgende søkere: Anleggsnr. Søker Kommune Anleggstype Tilsagn Østfold Askim kommune (OA) Flerbrukshall fylkeskommune Marker kommune Marker kommune Ørje Stadion - Marker (OA) kunstgressbane Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune Hannestad skole (NA) Ballbane Halden kommune Halden kommune Eskeviken - Ball og (NA) akt.plass Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Østsiden flerbrukshall (OA) Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune Friluftsliv (OA) Buer/Kornsjø Halden kommune Skyteanlegg Skytterlag (OA) Totalt OA = Ordinære anlegg NA = Nærmiljøanlegg Saksordfører: Gretha Thuen (H) Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

58 58 Saksnr.: 2012/548 Løpenr.: 39198/2012 Klassering: 243 Saksbehandler: Stein Cato Røsnæs Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkestinget /2012 Forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg - rapport 22 om fordeling - første halvår 2012 Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Kulturdepartementet har ved hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål de siste årene avsatt midler til forenklet ordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Østfold fylke er i perioden tildelt følgende summer: Kr til fordeling høsten 2005 og våren 2006 Kr til fordeling høsten 2006 og våren 2007 Kr til fordeling høsten 2007 og våren 2008 Kr til fordeling høsten 2008 og våren 2009 Kr til fordeling høsten 2009 og våren 2010 Kr til fordeling høsten 2010 og våren 2011 Kr. 0 til fordeling høsten 2011 og våren 2012 Kr til fordeling høsten 2012 og våren 2013 Kulturdepartementet har mottatt rapporter fra samtlige fylkeskommuner pr mai 2011 og med bakgrunn i disse, vedtatt at de fylkeskommuner som har ikke-fordelte midler tilsvarende mer enn fjorårets tildeling, ikke vil bli tildelt midler i Østfold fylkeskommune fikk derfor, sammen med fem andre fylker, ikke tildelt midler i For 2012 har kulturdepartementet ikke fulgt samme praksis som for 2011 og Østfold fylkeskommune har i år fått tildelt kr til fordeling under ordningen. Udisponerte midler etter tildelingene foretatt pr juni 2012, denne rapporteringen, utgjør kroner. I sak 49/2001 Forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg, er fylkesrådmannen delegert myndigheten til administrativ behandling av innkomne søknader mot tilbakemelding om fordeling hvert halvår.

59 59 Det kan for ordningen søkes om tilskudd på inntil 50 % av kostnadene, begrenset oppad til kr Det siste året har antall søknader gått noe opp, og i andre halvår 2012, har følgende søkere mottatt positivt svar på sine søknader om nærmiljøanlegg: Anleggsnr Søker Kommune Anleggstype Tilsagn Spydeberg ungdomsskole Spydeberg Bordtennisbord Hovsfjellet Velforening Halden Vannkum Brajo Velforening Fredrikstad Ballløkke Rakkestad kommune Rakkestad Tursti Spydeberg kommune Spydeberg Rullebrettbane Kruseløkka ungdomsskole Sarpsborg Bordtennisbord Jelsnes skole Sarpsborg Skateanlegg Kurland skole Sarpsborg Bordtennisbord Sarpsborg kommune Sarpsborg Sandvolleyball Sarpsborg kommune Sarpsborg Balløkke Hobøl IL Hobøl Skileik anlegg Grååsen Velforening Spydeberg Tursti Totalt I første halvår 2012 kom det inn 12 stønadsberettigede søknader med en godkjent søknadssum på kr Dette er en økning på 5 søknader og kr i godkjent søknadssum og kan være ett resultat av en noe mer offensiv markedsføring av ordningen. Informasjonsvirksomhet om stønadsordningen videreføres i Østfold fylkeskommune har informert om tilskuddsordningen på sine samlinger med ansatte som arbeider med spillemidler i kommunene. Kommunene har videreformidlet og fornyet informasjonen om stønadsordningen til grupper/organisasjoner som erfaringsmessig har respondert positivt på ordningen, bl.a. velforeninger, skoler, borettslag m.m. Fylkeskommunens kommunikasjonsavdeling har med jevne mellomrom engasjert seg i informasjonssaken. Fylkesrådmannens vurdering Stønadsordningen er blitt godt mottatt, men ikke godt utnyttet de senere årene. Ordningen gir bl.a. kommuner, lag, (vel)foreninger, skoler og andre muligheten til å realisere ønskede, mindre kostnadskrevende aktivitetsanlegg og områder relativt raskt på en rimelig måte. Forenklet stønadsordning er et alternativ til den ordinære nærmiljøanleggsordningen som fortsatt eksisterer med sin mer omfattende søknadsprosedyre. Det registreres en positiv utvikling i antall søknader under ordningen. Det står pr rapporteringstidspunkt til sammen kr til rådighet fram til første juli 2013, til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg i Østfold. De lave søknadstall de siste årene kan henge sammen med Kulturdepartementets krav om at søknader f.o.m skal leveres elektronisk. Det har vært arrangert 3-4 opplæringsdager årlig for kommunenes saksbehandlere som er førstelinjetjenesten for søkerne. Søknadsprosedyren bør likevel ikke være årsaken til lave søknadstall. Nærmiljøanleggsordningen har en lav søknadsterskel, men det knytter seg likevel visse minimumskriterier til søknadene som kan virke hindrende; eierskap, dokumentasjon av

60 60 finansieringsplanen m.m. Kravet om tinglyst leieavtale på grunnen er redusert til skriftlig avtale. Dette burde ha forenklet prosessen og gitt seg utslag i flere søknader. Flere kommuner har satt søknad om spillemidler i system ved å opprette budsjettposter til formålet, nærmiljøanlegg. Dugnad kan langt på vei erstatte og oppveie kommuner og skolers manglende egenkapital. Idrettsorganisasjonene er kjent med ordningen og har engasjert seg i saken. Relativt få idrettslag er registrert som søkere i søknadsperioden Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg har en øvre godkjent kostnadsgrense på kr og det kan søkes om tilskudd på inntil 50 % av dette. Det kan være at kr oppfattes som en for liten sum, sett oppimot arbeidet med å utarbeide og dokumentere søknaden, og derfor har begrenset interesse. Det kan være at fylket nå er godt forspent med nærmiljøanlegg, men erfaringer fra andre fylker tilsier at det trolig er andre faktorer det står på, når relevante søknader uteblir. Fortsatt opplæring og andre egnede informasjonstiltak vil bli satt ut i livet for å motivere til bruk av tilgjengelige midler til formålet. Stønadsordningen bør være godt kjent etter år med tradisjonelle og utradisjonelle informasjonstiltak, men det vil fortsatt kreves betydelig kommunal og fylkeskommunal innsats på informasjonssiden. Da Kulturdepartementet evaluerte stønadsordningen våren 2004, ble stønadsordningen bestemt videreført, et år ad gangen. Departementet har prolongert ordningen ytterligere et år, fram til våren Hva som konkret blir av endringer for denne ordningen, som følge av «Den norske idrettsmodellen» Meld.St.26, er på nærværende tidspunkt ikke avklart. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget tar fordeling av spillemidler til forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg, rapport nr. 22 (første halvår 2012), til orientering. Sarpsborg, 28. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Opplæring, kultur og helsekomiteens behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Leder Inger-Christin Torp (Ap) framsatte følgende forslag til saksordfører: Simen Nord (H)

61 61 Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Opplæring, kultur og helsekomiteens innstilling : Fylkestinget tar fordeling av spillemidler til forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg, rapport nr. 22 (første halvår 2012), til orientering. Saksordfører: Simen Nord (H) Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

62 62 Saksnr.: 2010/325 Løpenr.: 46081/2012 Klassering: 044 Saksbehandler: Jørn Malmberg Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Delegasjon etter opplæringsloven - klageinstans Vedlegg 1. Alminnelig delegeringsreglement for Østfold fylkeskommune pkt om klageinstans 2. Forskrift til opplæringsloven 5-1 Sakens bakgrunn I Østfold fylkeskommune er det to klagenemnder, den særskilte klagenemnda oppnevnt av fylkestinget og en klagenemnd for karakterer oppnevnt av fylkesrådmannen. Av vårt alminnelige delegeringsreglement pkt om klageinstans fremgår det av sekkebestemmelsen i åttende dot-punkt at den særskilte klagenemnda etter fvl 28 annet ledd skal behandle klage over enkeltvedtak etter opplæringsloven og tilhørende forskrifter «som ikke er spesifikt opplistet over», jfr vedlegg 1. Dette betyr at den etter ordlyden i denne bestemmelsen også skal behandle klage over enkeltvedtak etter kap 5 i forskrift til opplæringsloven, klage på vurdering. Etter 5-1 i dette kapitelet kan det klages over standpunktkarakterer, eksamenskarakterer, karakterer til fag/svenneprøver, kompetanseprøve og realkompetansevurdering. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette standpunktkarakter, jfr vedlegg 2. Når det gjelder klager over standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, er det klagenemnda for karakterer som skal behandle disse sakene. Klager over karakterer til fag- og svenneprøver skal behandles av en klagenemnd oppnevnt av departementet etter opplæringsloven 12-6, jfr forskriften 5 14 annet ledd, likevel slik at at klager som er begrunnet med formelle feil eller andre ikke-faglige forhold skal behandles av fylkeskommunen eller den fylkeskommunen gir myndighet, jfr forskriften 5 14 femte ledd. Klageinstans over bedømming av kompetanseprøve er etter forskriften 5-14 annet ledd den fylkeskommunen gir myndighet mens klagereglene i forvaltningsloven gjelder ved klage over realkompetansevurdering, jfr forskriften Fylkesrådmannens vurdering Som det fremgår ovenfor er myndigheten til den særskilte klagenemnda etter vårt delegeringsreglement pkt til å behandle klager gitt en for vid rekkevidde. Den særskilte klagenemnda skal ikke behandle klager over standpunktkarakterer og over eksamenskarakterer. Den særskilte klagenemnda skal heller ikke behandle klager over karakterer til fag- og svenneprøver med unntak for klager begrunnet med formelle feil eller andre ikke- faglige forhold, jfr vårt delegeringsreglement pkt sjuende dot-punkt. Når det gjelder klager over realkompetansevurdering, behandles disse av den særskilte klagenemnda,

63 63 jfr vårt delegeringsreglement pkt sjette dot punkt mens klage over kompetanseprøve omfattes av ovennevnte sekkebestemmelse i åttende dot-punkt. Fylkesrådmannen foreslår derfor å endre sekkebestemmelsen i vårt delegeringsreglement slik at myndigheten til den særskilte klagenemnda ikke omfatter klager over standpunktkarakterer, herunder klage over vedtak om ikke å sette standpunktkarakter, klager over eksamenskarakterer og klager over karakterer til fag- og svenneprøver med unntak av klager begrunnet med formelle feil eller andre ikke-faglige forhold. Likeledes foreslås siste dot-punkt i pkt i delegeringsreglementet endret slik at den særskilte klagenemnda ikke behandler klager over vedtak om avvisning i slike saker med unntak av vedtak om avvisning av klager når det gjelder fag- og svenneprøver begrunnet med formelle feil eller andre ikke-faglige forhold. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Pkt åttende dot punkt i vårt alminnelige delegeringsreglement skal ha slik ordlyd: «Enkeltvedtak etter opplæringsloven og tilhørende forskrifter som ikke er spesifikt opplistet over med unntak for standpunktkarakterer, herunder vedtak om ikke å sette standpunktkarakter, eksamenskarakterer og karakterer til fag- og svenneprøver. Klager begrunnet med formelle feil eller andre ikke faglige- forhold når det gjelder fag- og svenneprøver behandles likevel av den særskilte klagenemnda, jfr sjuende dot-punkt.» Pkt siste dot-punkt i vårt alminnelige delegeringsreglement skal ha slik ordlyd: «Vedtak om avvisning av klager i ovennevnte saker, jfr forvaltningsloven 2 nest siste ledd med unntak for vedtak om avvisning av klager over standpunktkarakterer, herunder avvisning av klager over ikke å sette standpunktkarakter, vedtak om avvisning av klager over eksamenskarakterer og vedtak om avvisning av klager over karakterer til fag- og svenneprøver, likevel slik at vedtak om avvisning av klager begrunnet med formelle feil eller andre ikke-faglige forhold når det gjelder fag- og svenneprøver behandles av den særskilte klagenemnda». Sarpsborg, 27. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium kst. fylkesdirektør Fylkesutvalgets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling : Pkt åttende dot punkt i vårt alminnelige delegeringsreglement skal ha slik ordlyd:

64 64 «Enkeltvedtak etter opplæringsloven og tilhørende forskrifter som ikke er spesifikt opplistet over med unntak for standpunktkarakterer, herunder vedtak om ikke å sette standpunktkarakter, eksamenskarakterer og karakterer til fag- og svenneprøver. Klager begrunnet med formelle feil eller andre ikke faglige- forhold når det gjelder fag- og svenneprøver behandles likevel av den særskilte klagenemnda, jfr sjuende dot-punkt.» Pkt siste dot-punkt i vårt alminnelige delegeringsreglement skal ha slik ordlyd: «Vedtak om avvisning av klager i ovennevnte saker, jfr forvaltningsloven 2 nest siste ledd med unntak for vedtak om avvisning av klager over standpunktkarakterer, herunder avvisning av klager over ikke å sette standpunktkarakter, vedtak om avvisning av klager over eksamenskarakterer og vedtak om avvisning av klager over karakterer til fag- og svenneprøver, likevel slik at vedtak om avvisning av klager begrunnet med formelle feil eller andre ikke-faglige forhold når det gjelder fag- og svenneprøver behandles av den særskilte klagenemnda». Saksordfører: Ingen Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

65 65 Saksnr.: 2012/3938 Løpenr.: 43624/2012 Klassering: K46 Saksbehandler: Pål Erik Jensen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2012 Fylkestinget /2012 Endret jakttid for elg i kommunene Aremark og Marker Vedlegg 1. Forskrift om endret jakttid for elg i kommune Aremark og Marker Bakgrunn for saken Elgvalda i Aremark og Marker kommuner har bedt respektive kommuner om å be fylkeskommunen om å endre jakttiden for elg. Aremark ber om utvidelse til 30. november, mens Marker ønsker elgjakt i perioden 5. oktober til 30. november med opphold i jakta fra 22.oktober til 11. november. Valda påpeker at de alle er berørt av ulv i terrenget. Elgen er tidvis urolig og oppfører seg annerledes enn tidligere. Det oppleves som mer vanskelig å ta ut de riktige dyra. Jaktlaga trenger mer tid til å få en brukbar oversikt over elgbestanden før avskyting. Marker kommune ønsker opphold i elgjakta fra 21. oktober til 11. november av hensyn til annen jaktutøvelse. Kommunen argumenterer med at dette gir like vilkår for elgjegere og småviltjegere. Aremark kommune fikk forsøkt ordningen med jakt ut november i 2011, og har positive erfaringer med dette. Det har ikke vært registrert noen konflikter i forhold til annen jaktutøvelse eller annet friluftsliv under den utvidede elgjakten i Aremark. Fakta Mulighet til endret jakttid på elg er knyttet til 3 i forskrift nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, og er delegert til Fylkeskommunen. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har utarbeidet tilhørende retningslinjer. Endring av jakttiden skal gjøres ved fastsettelse av en regional forskrift.

66 66 I følge retningslinjene kan disse søknadene vurderes under kriteriet "bestandsmessige behov". Det kan således være grunnlag for behandling. Retningslinjene gir kun mulighet for at ny forskrift med begrunnelse i bestandsmessige behov kan gjelde ett år av gangen. Fylkeskommunen kan også av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke ordinær jakttid for elg og hjort. Dette kan gjøres ved å utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt, innføre opphold i jakta og avgrense jakta til spesielle ukedager og/eller deler av døgnet. En innskrenking av jakttida kan gjelde hele eller deler av kommunen. Dette gjelder områder jakt på elg og/eller hjort hindrer utøvelsen av annet friluftsliv eller der det ikke tillates samjakt. Kommunene har gjennomført høring av tiltakene. Det har kommet inn høringssvar med argumenter i begge retninger, men kommunene har valgt å søke om endring av jakttidene. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen er usikker på om uoversiktlig bestandssituasjon grunnet rovdyr faller inn under definisjonen av «bestandsmessige forhold», men elgforvaltningen i ulverevir er svært krevende. For å sikre at uttaket ved jakt er balansert i forhold til produksjonen, vil det være til hjelp å kunne bruke mer tid på å registrere antall dyr og hva slags dyr man har før man bestemmer seg for avskytinga. Da dyra dels flokker seg og dels forflytter seg mer enn normalt, vil kortvarig registrering kunne gi feil oppfatning av situasjonen. Det vil bli svært viktig å sikre at ikke elgstammen faller helt sammen. Kommer den under et visst nivå, kan den få problemer med å hente seg inn igjen selv om jakta opphører helt. Det er et vilkår at samjakt og utøvelse av friluftsliv i området tillates, men det forventes få konflikter på dette området i Aremark. Marker kommunen ser at det kan bli problemer med samjakt i perioder, og ønsker redusert jakt i oktober og utvidet med periode i november. Forskriftsforslaget inneholder et vilkår om at samjakt og annet friluftsliv ikke skal begrenses av den utvidede jakten. I retningslinjene fra Direktoratet for Naturforvaltning for utvidet jakttid, presiseres det at det ikke er tilstrekkelig å jakte første uken, og siden kun i helgene. Fylkesrådmannen er ikke sikker på om den ordinære jakttiden er utnyttet godt nok i kommunene. En del av observasjonsvirksomheten kunne også vært lagt i forkant av jakta. Fylkesrådmannen ser det ikke som hensiktsmessig med en fragmentert periode for elgjakt i Østfold. Dette gjør det unødig komplisert for andre brukere av utmarka, både andre jegere og friluftsfolk generelt. Det er ingen restriksjoner på bruk av utmarka ender elgjakta, men flere grupper føler seg ekskludert. Fylkesrådmannen foreslår en prøveordning med en endring i jakttiden. Forslaget blir å følge kommunens anbefaling, som i Aremark er 5. oktober til 30. november. Marker har påpekt at det kan føre til problemer med gjennomføringen av andre jaktformer dersom hele november settes av til elgjakt. Fylkesrådmannen følger også innstillingen fra Marker og foreslår utvidelse av elgjakta i perioden 12. oktober til 30. november i Marker kommune, med opphold i jakta fra 21. oktober til 11. november.

67 67 For å kunne vurdere effekten av tiltaket må kommunen utarbeide en rapport etter jakta som viser hvor mye av innsatsen som ble lagt ned i den utvidede delen av jakta og hvor stor del av avskytingen som ble foretatt utenfor ordinær jakttid. I følge retningslinjene fra DN skal «kommunen før søknad oversendes til fylkeskommunen påse at den ordinære jakttida er utnyttet i henhold til målsettingen, eventuelt både inneværende og tidligere år. Det er ikke tilstrekkelig hvis det kun har vært jaktet i helgene.» Dette er ikke belyst av kommunene i søknadene. Fylkesrådmannen vil også be om at kommunene utreder dette, og inkluderer dette i rapporten. Rapporten må også inneholde en vurdering av eventuelle konflikter med andre brukere under jakta. Det prinsipielle i denne saken er fastsettelsen av forskriften. Saksbehandling i tråd med forskriften er enkle forvaltningsvedtak som bør delegeres til administrasjonen. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Vedlagt forskrift om endret jakttid for elg i kommunene Aremark og Marker fastsettes. 2. Fylkesrådmannen delegeres myndighet til å fatte vedtak etter forskrift om utvidelse av jakttid for elg i kommunene Aremark og Marker. 3. Tiltaket skal evalueres etter jakta Sarpsborg, 8. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag til saken. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Samferdsel, miljø og klimakomiteens innstilling : 1. Vedlagt forskrift om endret jakttid for elg i kommunene Aremark og Marker fastsettes. 2. Fylkesrådmannen delegeres myndighet til å fatte vedtak etter forskrift om utvidelse av jakttid for elg i kommunene Aremark og Marker.

68 68 3. Tiltaket skal evalueres etter jakta Saksordfører: Ingen Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

69 69 Saksnr.: 2009/935 Løpenr.: 44819/2012 Klassering: 026 Saksbehandler: Anne Wold Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Årsrapport og årsregnskap for Innovasjon Norge 2011 Vedlegg 1. Årsrapport 2011 Region Oslo, Akershus og Østfold Utrykket vedlegg 2. Årsrapport 2011 Hovedrapport til oppdragsgivere 3. Statistikkvedlegg 4. Detaljrapporter 5. Årsregnskap 2011 Bakgrunn for saken Innovasjon Norge (IN) har lagt frem en omfattende årsrapport for 2011, med et tilhørende årsregnskap. Rapporten legges frem for fylkestinget til orientering. Fakta 1. Innovasjon Norge samlede virksomhet Fra hovedrapporten hentes følgende utdrag: «Innovasjon Norge har klare mål, mange oppgaver og høye ambisjoner. Vi er myndighetenes viktigste verktøy og rådgiver i innovasjonspolitikken, og vi strekker oss mot å gjøre Norge til verdens mest innovative land. Veien dit går gjennom å rette oppmerksomheten, ressursene og kompetansen vi rår over mot kundene og de resultatene vi skal være med å skape for dem. Den enkelte kundens suksess er målestokken på om vi lykkes. Rollen vår som pådriver for innovasjon og internasjonalisering i næringslivet, i kombinasjon med ressursene og den kompetente organisasjonen vi rår over, gjør at vi betyr mye for mange bedrifter. Hver eneste dag er vi med på å øke verdiskapingen i Norge og skape tusenvis av konkrete resultater til glede for mange. Men det er ikke alltid resultatene er synlige fra dag en. Bedriftsog næringsutvikling er prosesser som går over tid.

70 70 I 2011 sank aktivitetsnivået noe som følge av reduserte bevilgninger og nedskalering av organisasjonen. Men så langt råd er, har vi forsøkt å skjerme kundene. Vi brukte omtrent like mye penger, men la sterkere vekt på å prioritere de beste prosjektene, slik at antall prosjekter var noe lavere enn året før. I 2011 brukte vi nærmere tre fjerdedeler av ressursene våre på innovasjonsrettede prosjekter. Tilbakemeldinger fra kunder gjennom serviceundersøkelsen i 2011 viser også at vi i enda større grad må fokusere på kundenes behov, bedre og klarere prosesser og raskere tilbakemeldinger. Det er derfor sett i verk tiltak for kompetanseutvikling og effektivisering.» Resultat før tap ble 132,7 millioner kroner i 2011, som er 59,4 millioner høyere enn i Årsresultatet for 2011 ble 91,5 millioner mot 33,1 millioner for Konsernregnskapet viste et underskudd på 84,6 millioner, som følge av datterselskapet Investinor AS sitt underskudd på 176,1 millioner. Driftsinntektene ble redusert med 148,9 millioner som følge av reduksjon i bevilgningene fra Nærings- og handelsdepartementet og kundeinntekter. Driftskostnadene ble redusert med 212,5 millioner, hvorav lønns- og personalkostnader med 132,2 millioner. Dette var i hovedsak knyttet til omstillingsprosessen som ble gjennomført i 2011 på grunn av reduksjon i offentlige bevilgninger. Om utsiktene for 2012 skriver styret blant annet: «Eksporttallene tyder på at krisen nå slår inn i viktige deler av fastlandsøkonomien. Vi ser en «to-deling» av norsk økonomi, en i petroleumsrelatert sektor og resten av fastlandsøkonomien som har høy aktivitet, og en i eksportrettet industri og norsk turistnæring som vil få et krevende år i Statsbudsjettet for 2012 innebærer ikke noe løft for næringsutvikling og innovasjon, men vi får muligheten til å realisere noen av Innovasjon Norges ambisjoner. Vi vil satse på sterke klynger og næringsmiljøer, økt vekst basert på markedsorientering og bedrifter med internasjonale vekstambisjoner. Det hefter usikkerhet ved tap på utlån, og det forventes noe høyere tap enn i 2011.» 2. Aktiviteten ved regionkontoret for Oslo, Akershus og Østfold i 2011 Regionkontoret for Oslo, Akershus og Østfold dekker tre fylker med til sammen 29 % av landets befolkning. Regionen har et stort potensial innenfor alle INs tjenestetilbud, og har stort behov for økt satsing på innovasjon, nyskaping og samhandling mellom FoU-miljøer og næringslivet. Det ble oppnevnt nytt regionstyre høsten 2011, med representanter for alle tre fylker. Fylkeskommunene og fylkesmennenes landbruksavdelinger møter som observatører i regionstyret. Innovasjon Norge innvilget 155 mill. fordelt på 175 saker i Østfold i % av midlene ble gitt i lånesaker, resten fordelt på ulike typer tilskudd herunder etablerertilskudd og distriktsrettet tilskudd hvor midlene overføres fra Østfold fylkeskommune.

71 71 Innovasjon Norge samarbeider aktivt med partnerskapet i Østfold for å øke FoU-aktiviteten i næringslivet i fylket for å legge til rette for innovasjon og vekst. Årsrapporten beskriver kontorets aktiviteter innenfor: Regionalt samarbeid for innovasjon, blant annet gjennom Kompetanseoffensiven, opplevelsesnæringene og VRI Entreprenørskap og kvinnesatsing, med særlig vekt på mobiliseringsaktiviteter i Østfold Vekst i bedrifter, herunder forskning og utvikling samt internasjonalisering Utvikling av innovasjonsmiljøer, herunder innovasjonsarbeid knyttet til byggingen av nytt Østfoldsykehus, NCE Smart Energy Markets og Arena Magica Landbruk, mat og reiseliv. Landbruk er den største sektoren for Innovasjon Norge i regionene mål i antall saker. Det vises til vedleggene for detaljert informasjon om Innovasjon Norges virksomhet i Fylkesrådmannens forslag til innstilling Innovasjon Norges årsrapport og årsregnskap for 2011 tas til orientering. Sarpsborg, 15. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesutvalgets behandling: Representanten Siv Jacobsen (Ap) foreslo som saksordfører: Britt Gulbrandsen (KrF) Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling : Innovasjon Norges årsrapport og årsregnskap for 2011 tas til orientering. Saksordfører: Britt Gulbrandsen (KrF) Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

72 72 Saksnr.: 2012/3851 Løpenr.: 46205/2012 Klassering: U01 Saksbehandler: Trine Moe Stokstad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Årsrapport Opplevelsesnæring Vedlegg 1. Årsrapport 2011 Opplevelsesnæring Østfold fylkeskommune Bakgrunn for saken På sitt møte 16. mai 2012 gjorde Hovedstyret for Opplevelsesnæring følgende vedtak: Hovedstyret for Opplevelsesnæring godkjenner Årsrapport 2011 Opplevelsesnæring, Østfold fylkeskommune og sender den over til orientering for Fylkesutvalget og Fylkestinget. Fakta Årsrapporten har følgende innhold: 1. Opplevelsesnæringen i Østfold fylkeskommune 2. Felles strategidokument Hovedstyret for Opplevelsesnæring 4. Økonomi 5. Status 6. Prosjektportefølje 7. Status for prosjektportefølje I 2011 har Hovedstyret for Opplevelsesnæring hatt 3 møter og behandlet 19 saker. Det er gjort 11 vedtak som til sammen tilsvarer kr ,-. Innenfor reiseliv er det blitt gjennomført tiltak innenfor organisering, fellesmarkedsføring, produktpakking og kommersialisering, reisemålsutvikling, distribusjon av reiselivsprodukter og produktutvikling på tvers av destinasjonene, infrastruktur og kvalitet og kompetanseutvikling. Innenfor kulturnæring er det blitt gjennomført tiltak innenfor verdiskaping gjennom nettverk og andre samarbeidsformer, kreative allianser, kompetanseheving og årlig opplevelseskonferanse. Fylkesrådmannens vurdering Opplevelsesnæringene er fremtidsrettede vekstnæringer som vokser sterkt på verdensbasis. Kultur- og reiseliv er en strategisk viktig faktor i by-, steds-, og destinasjonsutvikling. Dessuten kan kunst og kultur ofte være kilde til innovasjon og kreativitet i næringslivet.

73 73 Østfold fylkeskommune har over noe tid satset aktivt innenfor opplevelsesnæringene. De ressurser som fylkeskommunen legger inn i opplevelsesnæringene har ført til stor aktivitet og er med på å legge grunnlaget for utvikling av næringer som tradisjonelt har hatt lite fokus og vekstkraft i vår region. Vi er nå inne i en viktig periode hvor man nå synes å være modne for å se mer på organisering og strukturer for å få til å utvikle enda mer handlekraft i satsingene framover. Fylkesrådmannen mener at langsiktighet og troverdighet fra fylkeskommunens side har vært avgjørende for å få private aktører på banen og å ha et større fokus på helhetlige løsninger og felles satsinger. For å sikre en god utvikling videre mener fylkesrådmannen det viktig å videreføre satsingen på samme måte i årene som kommer. Årsrapporten gir et godt bilde av hvilke satsninger som Hovedstyret for Opplevelsesnæring og Østfold fylkeskommune har gjort innenfor opplevelsesnæring i Rapporten viser at det er et høyt aktivitetsnivå og spennende utviklingsmuligheter i fremtidsrettede opplevelsesnæringer i Østfold. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget tar «Årsrapport 2011 Opplevelsesnæring, Østfold fylkeskommune» til orientering. Sarpsborg, 22. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesutvalgets behandling: Representanten Inger-Christin Torp (Ap) foreslo som saksordfører: Siv Jacobsen (Ap) Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.

74 74 Fylkesutvalgets innstilling : Fylkestinget tar «Årsrapport 2011 Opplevelsesnæring, Østfold fylkeskommune» til orientering. Saksordfører: Siv Jacobsen (Ap) Sarpsborg, 21. september 2012 Ole Haabeth fylkesordfører

75 75 Saksnr.: 2011/6883 Løpenr.: 44088/2012 Klassering: X70 Saksbehandler: Gabriela Grolms Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Årsrapport 2011 for Regionale Forskningsfond / Oslofjordfondet Vedlegg 1. Årsrapport 2011 Bakgrunn for saken Oslofjordfondet (OFF) ble etablert i 2010 etter forutgående behandling i fylkestinget i de fire samarbeidende fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold (ref. FU-sak 148/2009). De fire fylkeskommunene har gitt rammene for fondets virksomhet i et felles bestillingsbrev til fondsstyret. Det ble oppnevnt et styre med to representanter fra hvert fylke og to statlige representanter. Sekretariatet består av sekretariatsleder og representanter fra de fire fylkeskommuner. Basert på de fire fylkenes FoU-strategier ble det i bestillingsbrevet formulert felles visjon, mål og fem prioriterte innsatsområder for fondet. I henhold til Kunnskapsdepartementets (KD) retningslinjer for regionale forskningsfond (fastsatt ) og tildelingsbrev for 2011 skal fondsstyret rapportere om fondets virksomhet til KD. Rapporteringen skal ha to hoveddeler, aktivitetsrapport og økonomisk rapportering. Fondsstyrets årsrapport ble oversendt KD 16. mai 2012 av vertsfylkeskommunen som for Oslofjordfondet er Vestfold fylkeskommune. Årsrappporten 2010 ble tatt til orientering av fylkestinget (FT-sak 42/2011). Årsrapport for 2011 legges med dette fram for fylkestinget. Fakta OFF hadde i begge år et underforbruk på administrasjon på henholdsvis kr og kr I henhold til reglementet fra KD vil avsettingen til administrasjon fra og med 2012 reduseres fra 10% til 7% av tildelingen. Fondsstyrene kan lyse ut midler i rammen av KD tilskudd og udisponerte overføringer fra tidligere år (egne utlysninger). I tillegg kan samarbeidende fondsområder søke Forskningsrådet om tilskudd til fellesutlysninger. KD har avsatt 15% av fondskapitalen til slike søknader (den såkalte 15%-potten). OFF valgte å videreføre samarbeidet med RFF Hovedstaden fra 2010 og å inngå samarbeid med RFF Innlandet. Fellesutlysninger

76 76 gjennomføres i samarbeid mellom sekretariatene, og tildelingene behandles i samarbeid mellom styrene. OFF utlyste i 2011 kr til egne utlysninger. Totalt - sammen med fellesutlysninger med RFF Innlandet og RFF Hovedstaden ble det utlyst prosjektstøtte til kr Beløpet som OFF bevilget i egen regi er på kr Med bevilgningene fra fellesutlysningen ble det totalt tildelt kr Tabell 1 viser nøkkeltall for 2010 og En omfattende statistikk finnes i de respektive årsrapportene. Tabell 1: OFF nøkkeltall KD tildeling kr kr tilskudd til fellesutlysninger kr kr administrasjon kr kr antall utlysninger 3 2 utlyste egne midler kr kr utlyste fellesmidler kr kr tildelte egne midler kr kr udisponerte egne midler kr kr tildelte fellesmidler kr - kr OFFs egne utlysninger omfattet kvalifiseringsstøtte og hovedprosjekter innenfor regionenes 5 prioriterte innsatsområder, mens fellesutlysningene var spisset på henholdsvis teknologisamarbeid mellom regionenes NCEer (RFF Innlandet) og helse, velferd og omsorg (RFF Hovedstaden). OFF har lyktes med å mobilisere nye aktører, dvs. søkere som ikke tidligere har søkt om forskningsmidler via NFR eller andre kilder. For å stimulere til økt samarbeid ble det kun innvilget forskningsmidler til prosjekter som samarbeider med minst en annen aktør i eller utenfor egen region. I 2011 har OFF behandlet 96 søknader, ca. 30 % (29) kom fra aktører som er lokalisert i Østfold. Flest søknader er fra næringsliv, færrest fra offentlig sektor. Fondsstyret bevilget midler til 33 prosjekter, hvorav ca. 18% (6) fra Østfold. Flest innvilgninger gikk til FoU sektoren fulgt av næringsliv, og offentlig sektor med færrest innvilgninger (Figur 3 fra årsrapporten). Av kvalitative årsaker bestemte fondsstyrene RFF Innlandet og OFF å utlyse teknologisamarbeidet på nytt i I 2010 stod Østfold for ca. 17% av søknadsmengden. Resultatet i 2011 viser med 30% en tydelig forbedring, mens tildelingsprosenten ligger på omtrent samme lave nivå. Kvinner er prosjektleder for 1/3 av prosjektporteføljen i Oslofjordfondet. Generelt er det en underrapportering på formidling av resultater mot relevante målgrupper. Formidlingsaktiviteten er høyere enn forventet for kvalifiseringsprosjekter. Flere av hovedprosjektene rekrutterer studenter og stipendiater til sine oppgaver. Av de 34 innvilgede kvalifiseringsprosjekter fra 2010 har 32 prosjekter søkt/forberedt søknad om videre finansiering av et hovedprosjekt. 4 av kvalifiseringsprosjektene innen helse og omsorg har samlet seg til 2 hovedprosjektsøknader. Ett prosjekt er videreutviklet til tre prosjekter. Det er sendt søknader til Oslofjordfondet (18 søknader, 5 innvilget), RFF Hovedstaden (1 søknad, avslag), Forskningsrådets nasjonale programmer (10 søknader, 3 innvilget pr ), EU (1 søknad), Helse SØ (1 søknad, avslag), Helse og omsorgsdepartement (1 søknad), Nærings og handelsdepartementet (1 søknad, innvilget),