PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet) Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet) Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet"

Transkript

1 PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet) Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet (Basert på FoU-prosjekt nr "Tverrfaglig merkesystem for bygninger") Prosjekteringsanvisning Innledning: Hvis du har komplett versjon av TFM-systemet vil alle linker i dette dokumentet funger. For å oppnå optimal drift og vedlikehold av bygningene er det nødvendig å benytte en tverrfaglig identifisering/systematisering av bygningsdeler og tekniske installasjoner innen bygg og anlegg. Merkesystemet omfatter de fysiske delene av bygningen og de tilhørende utvendige tilknytninger. Enkelt forklart betyr dette at byggets enkelte bestanddeler får en kode som følger hvert enkelt objekt som et slags personnummer gjennom hele byggets levetid. Ved hjelp av dette personnummeret kan man enkelt referere/henvise til det gjeldende objekt i tegninger, beskrivelser, budsjett, regnskap, internkontroll og dokumentasjon for drift og vedlikehold. Innen enkelte fag (for eksempel VVS og Elektro) vil fysisk merking med nummerskilt forekomme ofte. Innen andre fag (for eksempel bygg) blir behovet for fysiske merking minimal, mens behovet for identifikasjonsnummer i skriftlige dokumenter er lik for alle fag. Med utgangspunkt i et objektets nummer skal man kunne identifisere dets lokalisering, system og produktinformasjon. Merkingen av objektet vil bidra til effektiv drift og vedlikehold av bygget. De fleste vil nok finne denne anvisning nokså utradisjonell. Hovedfokus ved utarbeidelse av rapporten har vært brukerne og den enkeltes forståelse. Vi har lagt vekt på prinsippet om enkel, men tilstrekkelig informasjon for den enkelte bruker i hverdagen. For å kunne gi brukerne maksimal forståelse av merkesystemet har vi valgt å dele dokumentet inn i ulike fag. Dette fører til at man kun trenger å tilegne seg informasjon innen eget fagområde. Dokumentet er derfor delt i fagområdene 2 Bygg, 3 VVS, 4 Elektro, 5 Tele og Automatisering, 6 Andre installasjoner og 7 Utendørs. Under hvert fagområde vil du finne en meny inndelt i Oppbygning av merkesystemet Vi finner frem i merkesystemet Hvilke produkter skal merkes fysisk Hvordan skal merkene se ut ID nummerets hovedoppbygging: +AAAA =NNN.NNN BBNN +AAAA => LOKALISERING Eksempler =NNN.NNN => SYSTEM 2 Bygg 3 VVS 4 Elektro 5 Tele og automatisering 6 Andre installasjoner 7 Utendørs Versjon: Side 1 av 20

2 2 Bygg OPPBYGNING AV MERKESYSTEMET. Lokalisering System Hovedhensikten med merkesystemet er å oppnå en merking av byggets ulike produkter og systemer som er lik for alle fag. Dette vil medføre at alle produkter skal få et identifikasjonsnummer. Innen Bygg har få installasjoner behov for fysisk merking, men på lik linje med andre fag skal alle produktene ha identifikasjonsnummer for dokumentasjon som skal følge bygget gjennom hele dets levetid. Merkesystemet er bygget opp av tre hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. Her er et eksempel: +A01 = DI01T Dette er et identifikasjonsnummer (heretter kalt ID nummer). Eksempelet refererer til en innerdør i et bygg som byggherren har valgt å kalle A01. Nedenfor tar vi fortløpende for oss de enkelte hovedelementene i eksempelet vårt. +A01 = DI01T Denne delen av eksempelet viser til objektets lokalisering. Byggherren bestemmer selv denne betegnelse på bygget. Det kan til tider virke unødvendig med denne merkingen når vi kun har ett bygg, men problemene oppstår ofte senere når bygget for eksempel skal bygges på og lignende. Normalt vil det holde med en enkelt bokstav (eller tall) som i vårt eksempel. For å kunne bruke bygningsidentifikasjon alene benytter vi tegnet + (indikator) for å markere at her er det lokalisering vi referer til. HUSK: Å sette + foran den bokstav eller det nummer man velger for lokaliseringen. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr A01 = DI01T Innen fagområdet Bygg er systemtanken nokså ukjent. Selvfølgelig kjenner man den fra andre fagområder på byggeplassen, for eksempel VVS. Ved bruk av merkesystemet blir utfordringen å overføre systemtanken også til å gjelde bygg. Før vi går videre i forklaringen om merkesystemets oppbygning vil vi utdype dette med system innen Bygg litt nærmere. SYSTEMTANKEN: Ved tidligere merking har man benyttet NS 3451 (Bygningsdelstabellen) som til en viss grad baserte sin oppdeling på bygningsdeler. TFM-systemet er basert på NS3451, derfor vil du finne igjen noe av systematiseringen fra denne standarden også i dette merkesystemet, og vil nok oppleve at inndelingen er nokså lik. La oss først se på et fag der systemtanken er velkjent. Innen VVS vil et ventilasjonssystem være et system, mens en vifte og en temperaturføler er produkter. Systemtanken innen Bygg vil bli på samme måte. Et tak er en bygningsdel, som igjen er det samme som et system, takpappen derimot er en produkt som inngår i systemet. På samme måte er en yttervegg eller fasade et system, mens dører og vinduer i yttervegg er produkter. Vårt eksempel, innerdører, er imidlertid noe spesielt. Systemtanken skulle tilsi at disse dørene var produkter i system innervegger (=292). Systemnummeret i vårt eksempel, =294, refererer altså ikke til selve døren, men kan enklest forklares med at det viser til systemet døråpninger. Selve døren (dørbladet med karm etc.) er komponent(er) i systemet. Systemet =294 burde m.a.o hatt navnet døråpninger (eller huller i innvedige vegger til å gå gjennom ) i stedet for Innvendige dører. Versjon: Side 2 av 20

3 Det vil si at alle identifikasjonsnummer til innvendige dører i bygget vil inneholde systemnummeret =294. Tilbake til selve ID nummeret. = For å kunne referere til systemnummeret alene benytter vi tegnet = for å markere at her er det system vi referer til. Systemnummeret består av tre siffer. 1.siffernivå refererer til faggruppe, i vårt eksempel =2 siden det gjelder faggruppe bygg (tilsvarende =3 for VVS og =4 for Elektro). 2.siffernivå refererer stort sett til den tidligere tosifrede inndelingen vi hadde i bygningsdelstabellen (NS 3451). Vårt eksempel, =29, referer til romdannelse (en av de få nye i forhold til NS3451). 3.siffernivå refererer til type system, altså kategori, i vårt eksempel =294 som referer til innerdører. Tallet etter, 01, fungerer som et løpenummer. Hvert system merkes i stigende rekkefølge fra 01 til 99 (eller 001 til 999 prosjektavhengig). Avhengig av byggets kompleksitet og størrelse er det mulig å bruke dette løpenummer til å gruppere ulike hovedtyper av f.eks. dører eller skille mellom forskjellige entrepriser. HUSK: Å sette = foran systemnummeret. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr Produkt +A01 = DI01T De første to bokstavene, altså DI, angir produkt type. I vårt eksempel refererer DI til Dører Innvendig. Disse to bokstavene vil altså forekomme i ID nummeret til alle vanlige innvendige dører av ulikt materiale. Tallene etter bokstavene, altså i vårt eksempel 01, er et løpenummer vi benytter for å kunne skille de ulike dørtypene fra hverandre (det er viktig å få med seg at vi her ikke skal skille de enkelte dørene fra hverandre, men de ulike dørtypene). Vi nummererer altså de ulike dørtypene i stigende rekkefølge fra 01 til 99 (eller 001 til 999 prosjektavhengig). For de aller fleste er det tilstrekkelig med to karakterer (tall), for spesielle typer produkter der antall produkter i systemet overstiger 99 stk., er det mulig å utvide til tre eller flere karakterer (tall). Bokstaven T i slutten av ID nummeret angir at produktet er TYPE unikt. Det betyr at vi i vårt eksempel angir dørtype nr.01. Står det derimot ikke en T bakerst i ID nummeret betyr dette at produktet er unikt. Innen Bygg kan et slikt produkt være for eksempel en karuselldør. En slik installasjon krever bl.a. spesialbehandling ved elektrisk tilkobling og vedlikehold. Det er derfor nødvendig for oss at den har et unikt ID nummer som bare denne døren har, selv om det kanskje finnes flere karuselldører i bygget. VI FINNER FREM I MERKESYSTEMET. I merkesystemet inngår en fil som vi kaller System- og Produkttabell. Den består av to lister satt sammen i en pdf-fil (System.pdf). Den ene listen viser til de ulike systemnummerne, mens den andre viser til bokstavbetegnelsen for produktene. Når man skal finne frem i merkesystemet benytter man den faglige betegnelsen på systemet/produktet som søkeord. Fordi slike betegnelser kan variere noe er det lagt inn flere alternative søkeord. La oss benytte eksemplet fra forrige kapittel, +A01 = DI01T, innvendig dør, og vise steg for steg hvordan vi finner fram til ID nummeret vi skal benytte i byggets dokumentasjon. Ved å klikke deg inn på kikkerten i verktøyslinjen, åpner du søkefunksjonen. Versjon: Side 3 av 20

4 Skriv fagbetegnelsen du benytter på systemet. Det er smart å benytte enklest mulig form for betegnelse da det øker sjansen for å finne den. I vårt eksempel skriver vi altså dør. Programmet stopper da på =232 Yttervegg (Klimaskjerm, inkl. dører, vinduer, porter)". Vi har nå funnet systemnummeret for dører i yttervegg. Vi søker derfor videre ved å trykke F3, inntil vi kommer til den type dør vi søker, =294 Innvendige dører". For neste søk trykk F3 inntil du kommer i produktlisten (Legg merke til at programmet stopper på alle steder der dør er nevnt i merkesystemet, trykk F3 inntil programmet har funnet det ønskede produktet). Programmet finner fram til DI som står for dører innvendige. Nytt klikk på kikkerten fører deg videre til nytt søk for neste system/produkt. Avhengig av om produktet er typeunikt eller unikt føyer vi til en T i slutten av ID nummeret. HVILKE PRODUKTER SKAL MERKES FYSISK Det som er spesielt for bygg er at få av objektene innen dette faget skal merkes fysisk. Det er allikevel svært viktig med identifikasjonsnummer i dokumentasjon. Ved enkelte installasjoner er det nødvendig med fysisk merking. Eksempler på dette kan være solavskjerming og karuselldører. HVORDAN SKAL MERKENE SE UT. Tekstbasert forklaring av skiltenes utforming med skrifttype og -størrelse Skisse som viser skiltenes utforming Oversikt over skiltstørrelser og skrift EKSEMPLER Eksempler for bygg Versjon: Side 4 av 20

5 3 VVS OPPBYGNING AV MERKESYSTEMET. Lokalisering System Hovedhensikten med merkesystemet er å oppnå en enhetlig merking av byggets ulike produkter og systemer som er lik for alle fag. Dette vil medføre at alle produkter skal få et identifikasjonsnummer for dokumentasjon som skal følge bygget gjennom hele dets levetid. Innen VVS har en del installasjoner også behov for fysisk merking. Merkesystemet er bygget opp av tre hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. Her er et eksempel: +A01 = JV40 Dette er et identifikasjonsnummer (heretter kalt ID nummer). Eksempelet stammer fra en tilluftsvifte i et bygg som byggherren har valgt å kalle A01. Nedenfor tar vi fortløpende for oss de enkelte hovedelementene i eksempelet vårt. +A01 = JV40 Denne delen av eksempelet viser til objektets lokalisering. Byggherren bestemmer selv byggets betegnelse. Det kan til tider virke unødvendig med denne merkingen når vi kun har ett bygg, men problemet oppstår ofte senere når bygget for eksempel skal bygges på og lignende. Normalt vil det holde med en enkelt bokstav (eller tall) som i vårt eksempel. For å kunne bruke bygningsidentifikasjon alene benytter vi tegnet + (indikator) for å markere at her er det lokalisering vi referer til. HUSK: Å sette + foran den bokstav eller det nummer man velger for lokaliseringen. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr A01 = JV40 Innen fagområdet VVS er systemtanken nokså kjent. Ved tidligere merking har man benyttet NS 3451 (Bygningsdelstabellen) som til en viss grad baserte sin oppdeling på bygningsdeler. TFM-systemet er basert på NS3451, derfor vil du finne igjen noe av systematiseringen fra denne standarden også i dette merkesystemet, og vil nok oppleve at inndelingen er nokså lik. For å kunne referere til systemnummeret alene benytter vi tegnet = for å markere at her er det system vi referer til. Systemnummeret består av tre siffer: 1.siffernivå referer til faggruppe, i vårt eksempel =3 siden det gjelder faggruppe VVS (tilsvarende =4 for Elektro og =2 for Bygg). 2.siffernivå refererer til den tidligere tosifrede inndelingen vi hadde i bygningsdelstabellen (NS3451): Innen VVS vil dette nummer fungere som skille mellom de ulike inndelinger av faget (i vårt eksempel =36 for luftbehandling). 3.siffernivå referer til type system, i vårt eksempel =360 som referer til Luftbehandlingssystem. (Tilsvarende =362 for Avtrekkssystem osv.) Tallet etter, 01, fungerer som et løpenummer. Hvert system merkes i stigende rekkefølge fra 01 til 99 (eller 001 til 999 prosjektavhengig). Dette løpenummeret i vårt eksempel viser altså til at denne viften er en del av luftbehandlingssystemet 01. I vårt eksempel vil systemnummeret på viften altså ha sin opprinnelse i luftbehandlingssystemet den er tilknyttet. Versjon: Side 5 av 20

6 HUSK: Å sette = foran systemnummeret. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr Produkt +A01 = JV40 De første to bokstavene, altså JV, angir produkt type. I vårt eksempel refererer altså JV til Vifter. Tallene etter bokstavene er et løpenummer vi benytter for å kunne skille de ulike produktene fra hverandre. Vi nummererer altså de ulike produkter i stigende rekkefølge fra 01 til 99. Som regel er det tilstrekkelig med to karakterer (tall). For spesielle typer produkter der antall produkter i systemet overstiger 99 stk., er det mulig å utvide til tre eller flere karakterer (tall). For produkter som har en spesiell funksjon i en prosess, har disse tallene også en annen betydning. I vårt eksempel er 40 en indikator på at dette er en tilluftsvifte. På samme måte vil en omluftsvifte få nr. 60, en avtrekksvifte 50 osv. Hvilke nummer som skal benyttes finner du i tabellen under: Generelt: (evt ) Komponenter i tur eller tilluft (evt ) Komponenter i retur eller avtrekk (evt ) Komponenter plassert slik at de representerer rommet (evt ) Komponenter plassert slik at de representerer friluft (uteluft). Spesielt: -RT04 og -RT05 Temp.følere for energimåler (-OE) -RT40 og -RT50 Hovedtemperaturføler -RT44 og -RT54 Temperaturføler plassert etter varmegjenvinner. -QT48 Overhetningstermostat i el. batteri -QT49 Branntermostat i el. batteri -RT55 Temperaturføler (frostvakt) plassert i retur varmebatteri. (og/eller -QT55) -RT56 Temperaturføler plassert i retur kjølebatteri. Vi har nå merket hvilket luftbehandlingssystem viften er tilknyttet (=360.01) og hvilke funksjon den har (-JV40). Det er dette nummeret (+A01 = JV40) vi skal benytte når vi merker viften fysisk. Enkelte produkter har ikke behov for spesiell behandling eller spesiell dokumentasjon (eks. servanter). Dette markeres ved at produktet får en T for type unikt i slutten av ID nummeret. Står det derimot ikke en T bakerst i ID nummeret, slik som i vårt eksempel, betyr dette at produktet er unikt. En vifte krever unik nummerering fordi det er nødvendig ved tilkobling og senere drift og vedlikehold å kunne skille denne tilluftsviften fra de andre. Derfor vil ID nummeret for tilluftsviften ikke få en T etter sitt ID nummer. Noen produkter vil bli merket med unike ID nummer når det står plassert ute i bygget i en funksjon eller prosess, men det vil allikevel ikke være naturlig å dokumentere produktet som unikt i dokumentasjonen. Dette er gjerne fordi det finnes så mange av disse produktene at de ville fylle opp vedlikeholdssystemet og dessuten finnes det dokumenter i annet format som gir oss nødvendig oversikt. (Eksempel på slike produktet kan være tillufts- og avtrekksventiler, reguleringsspjeld, strupe- og stengeventiler). Det er allikevel nødvendig å kunne finne frem til f.eks. innreguleringsprotokoller og produktdatablad for disse produkter i dokumentasjonen. Vi må da registrere produktene i dokumentasjonen med et typeunikt ID nummer. Vi kan kalle det Parallellidentifikasjon. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at denne registrering vil fremstå som svært enkel og oftest bare bestå av et ID nummer og noen basisopplysninger for hver produkttype i dokumentasjonen. Årsaken til dette er at det er samme produkttype vi har benyttet flere steder i bygget. Versjon: Side 6 av 20

7 VI FINNER FREM I MERKESYSTEMET. I merkesystemet inngår en fil som vi kaller System- og Produkttabell. Den består av to lister satt sammen i en pdf-fil (System.pdf). Den ene listen viser til de ulike systemnummerne, mens den andre viser til bokstavbetegnelsen for produktene. Når man skal finne frem i merkesystemet benytter man den faglige betegnelsen på systemet/produktet som søkeord. Fordi slike betegnelser kan variere noe er det lagt inn flere alternative søkeord. La oss benytte eksemplet fra forrige kapittel, +A01 = JV40 Tilluftsvifte, og vise steg for steg hvordan vi finner fram til ID nummeret. Ved å klikke deg inn på kikkerten i verktøyslinjen, åpner du søkefunksjonen. Skriv fagbetegnelsen du benytter på systemet. Det er smart å benytte enklest mulig form for betegnelse da det øker sjansen for å finne den. Som vi var inne på i forrige kapittel, skal tilluftsviften merkes med systemnummer hentet fra det system den er tilknyttet, altså luftbehandlingssystemet. I vårt eksempel skriver vi altså luftbehandlingssystem. Programmet stopper da på =360, luftbehandlingssystem". Vi har nå funnet systemnummeret. Ved søking etter andre systemer kan programmet finne flere treff på samme betegnelse, stemmer ikke første treff søker vi bare videre ved å trykke F3, inntil vi kommer til typen system vi søker. Følger vi vårt eksempel skal vi nå finne produktbetegnelsen for vifte, nærmere bestemt tilluftsvifte. Vi må derfor starte nytt søk. Trykk på kikkerten i verktøyslinjen igjen og skriv inn ønsket produkt. I vårt eksempel vifte. Vi trykker F3 til programmet stoppet ved ønsket produkt. Programmet finner fram til JV som står for vifte. Legg merke til nummer inndelingen i 2. kolonne. Som nevnt i forrige kapittel skrives disse nummerne bak produktnummeret, i vårt tilfelle 40 for tilluftsvifte. Nytt klikk på kikkerten fører deg videre til nytt søk for neste system/produkt. Avhengig av om produktet er typeunikt eller unikt føyer vi til en T i slutten av ID nummeret. HVILKE PRODUKTER SKAL MERKES FYSISK Innen fagområdet VVS skal de fleste produkter merkes fysisk. Det er svært viktig at den fysiske merking stemmer overens med identifikasjonsnummer i dokumentasjon. Enkelte installasjoner er det ikke nødvendig å merke fysisk, for eksempel servanter, toaletter etc.. System Merkes med graverte recopalskilt som inneholder hovedelement 1 og 2, altså lokalisering og system. +A01 = Produkter og utstyr. Merkes med graverte recopalskilt som angir utstyres adresse (hvilket system det er tilknyttet) og produktnavn. Produkter som p.g.a. sin størrelse og/eller plassering, er lite hensiktsmessig å merke med graverte skilt, kan merkes med merketape. Dette gjelder f.eks. tillufts- og fraluftsventiler. For krav til merketape, +A01 = JV40 Kanaler og rør. Merkes med merketape/skiltsystem for rør/kanalmerking som angir mediet, retning og hva den betjener. Merketapesystemet skal ha fargemerking etter standarder, NS813 (innhold), NS4051 (med.gasser), og NS4054 (opplyse/advare). Skilting av skjulte produkter. Skilt som angir produkter plassert over himling, i vegger, sjakter eller skjult på annen måte, merkes som vanlig, men i tillegg skal det monteres hvenvisningsskilt under himling, ved/på sjaktdør, inspeksjonsluke eller annet egnet sted. Versjon: Side 7 av 20

8 Spesielle forhold. Tilfluktsrom merkes etter Sivilforsvarets Forskrifter. For gasser og trykkluft benytter fargekoder etter NS Avstengnings- og innreguleringsventiler skal merkes og opplysninger om produkt nummer, plassering og hva som betjenes, skal overføres til anleggets avstengnings-guide. HVORDAN SKAL MERKENE SE UT. Tekstbasert forklaring av skiltenes utforming med skrifttype og -størrelse Skisse som viser skiltenes utforming Oversikt over skiltstørrelser og skrift EKSEMPLER Eksempler VVS Versjon: Side 8 av 20

9 4 Elektro OPPBYGNING AV MERKESYSTEMET. Lokalisering System Hovedhensikten med merkesystemet er å oppnå en enhetlig merking av byggets ulike produkter og systemer som er lik for alle fag. Dette vil medføre at alle produkter skal få et identifikasjonsnummer for dokumentasjon som skal følge bygget gjennom hele dets levetid. Innen Elektro har en del installasjoner også behov for fysisk merking. Merkesystemet er bygget opp av tre hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. Her er et eksempel: +A01 = UE15 Dette er et identifikasjonsnummer (heretter kalt ID nummer). Eksempelet stammer fra en stikkontakt i et bygg som byggherren har valgt å kalle A01. Nedenfor tar vi fortløpende for oss de enkelte hovedelementene i eksempelet vårt. +A01 = UE15 Denne delen av eksempelet viser til objektets lokalisering. Byggherren bestemmer selv byggets betegnelse. Det kan til tider virke unødvendig med denne merkingen når vi kun har ett bygg, men problemet oppstår ofte senere når bygget for eksempel skal bygges på og lignende. Normalt vil det holde med en enkelt bokstav (eller tall) som i vårt eksempel. For å kunne bruke bygningsidentifikasjon alene benytter vi tegnet + (indikator)for å markere at her er det lokalisering vi referer til. HUSK: Å sette + foran den bokstav eller det nummer man velger for lokaliseringen. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr A01 = UE15 Innen fagområdet Elektro er systemtanken nokså kjent. Ved tidligere merking har man benyttet NS 3451 (Bygningsdelstabellen) som til en viss grad baserte sin oppdeling på bygningsdeler. TFM-systemet er basert på NS3451, derfor vil du finne igjen noe av systematiseringen fra denne standarden også i dette merkesystemet, og vil nok oppleve at inndelingen er nokså lik. For å kunne benytte systemnummeret alene benytter vi tegnet = for å markere at her er det system vi referer til. Systemnummeret består av tre siffer: 1.siffernivå referer til faggruppe, i vårt eksempel =4 siden det gjelder faggruppe Elektro (tilsvarende =3 for VVS og =2 for Bygg). 2.siffernivå refererer til den tidligere tosifrede inndelingen vi hadde i bygningsdelstabellen (NS3451), i vårt eksempel =43 som referer til fordelinger. 3.siffernivå referer til type system.. ID nummeret på stikkontakten vil ha systemnr. =433 som refererer til underfordelingen (tavlen) den forsynes fra. Tallet etter, 01, fungerer som et løpenummer. Hvert system merkes i stigende rekkefølge fra 01 til 99 (eller 001 til 999 prosjektavhengig). Dette løpenummeret i vårt eksempel viser altså til at denne kontakten er en del av underfordelingssystemet 01. Versjon: Side 9 av 20

10 Husk: Å sette = foran systemnummeret. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp Sluttrapport FoU-prosjekt nr Produkt +A01 = UE15 De første to bokstavene, altså UE, angir produkt type. I vårt eksempel refererer UE til uttak el, altså stikkontakt. De to tallene etter bokstavene, i vårt eksempel 15, er et løpenummer som viser til kursen som uttaket er koblet til. I vårt eksempel blir stikkontakten forsynt fra sikringskurs 15 (-XF15). Vi nummererer de ulike produkter (eller kurser) i stigende rekkefølge fra 01 til 99. Som regel er det tilstrekkelig med to karakterer (tall). For spesielle typer produkter der antall produkter i systemet overstiger 99 stk., er det mulig å utvide til tre eller flere karakterer (tall). Vi har nå merket selve uttaket (-UE) med et løpenummer som naturlig nok viser til hvilken sikringskurs kontakten forsynes fra (15) samt hvilken tavle den er tilknyttet (=433.01). Det er dette nummeret (+A01 = UE15) vi benytter når vi merker kontakten fysisk. Alle kontakter på samme kurs vil få dette ID nummer. ID nummeret vi hittil har brukt viser til hvilket system den er tilknyttet. Dette blir for eksempel dokumentert i kursfortegnelsen. Det blir også nødvendig å kunne finne frem til f.eks. kursfortegnelser og produktdatablad for denne type kontakt i dokumentasjonen. Vi må da registrere denne kontakttypen i dokumentasjonen med et typeunikt ID nummer. Vi kan kalle det Parallellidentifikasjon. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at denne registrering vil fremstå som svært enkel og oftest bare bestå av et ID nummer og noen basisopplysninger for hver produkttype i dokumentasjonen. Årsaken til dette er at det er samme kontakttype har vi benyttet flere steder i bygget. Dette nummeret kan da for eksempel være: +A01 = UE10T =418 refererer her til utstyr/enheter innenfor generelle systemer. Ved generelt utstyr er det helt unødvendig å skille på løpenummer for system, vi benytter derfor betegnelsen 00 her. Ønsker man å legge inn et skille mellom systemene er dette fritt opp til byggherrren/rådgiver (eller entreprenør). -UE10T refererer til stikkontakt type nr. 10, igjen altså et løpenummer fra 01 til 99. Bokstaven T i slutten av ID nummeret angir at produktet er TYPE unikt. Det betyr at dette produktet finnes det mange av i bygget og det er ikke nødvendig for oss å kunne skille de ulike produktene innen samme system fra hverandre. Står det derimot ikke en T bakerst i ID nummeret betyr det at produktet er unikt. Innen Elektro kan et slikt produkt være for eksempel varmekabel. En varmekabel krever unik nummerering fordi det er nødvendig ved tilkobling og senere drift og vedlikehold å kunne skille en varmekabel fra en annen. Derfor vil ID nummeret for varmekabel ikke få en T etter sitt ID:nummer. Kabel I tillegg til vårt eksempel med stikkontakt vil vi også ta med noe informasjon om kabel. Kabel får også unikt ID nummer som består av systemnr. etter den fordeling den kommer fra og produktbetegnelse -KW for vanlige spenningskabler og -KX for lavspent eller signalkabel (<50V). Løpenummer for produktbetegnelsen skal være det samme som kursnummer (kabelnummer). Kabel får også Parallellidentifikasjon i dokumentasjonen som typeunikt produkt. VI FINNER FREM I MERKESYSTEMET. I merkesystemet inngår en fil som vi kaller System- og Produkttabell. Den består av to lister satt sammen i en pdf-fil (System.pdf). Den ene listen viser til de ulike systemnummerne, mens den andre viser til bokstavbetegnelsen for produktene. Når man skal finne frem i merkesystemet benytter man den faglige betegnelsen på systemet/produktet som søkeord. Fordi slike betegnelser kan variere noe er det lagt inn flere alternative søkeord. La oss igjen benytte eksemplet fra forrige kapittel, +A01 = UE15, stikkontakt, og vise steg for steg hvordan vi finner fram til ID nummeret. Versjon: Side 10 av 20

11 Ved å klikke på kikkerten i verktøyslinjen, åpner du søkefunksjonen. Skriv fagbetegnelsen du benytter på systemet. Det er smart å benytte enklest mulig form for betegnelse da det øker sjansen for å finne den. Som vi var inne på i forrige kapittel, har kontaktens systemnummer sin opprinnelse i underfordelingen den forsynes fra, altså i vårt eksempel underfordeling = I vårt eksempel skriver vi altså underfordelinger. Programmet stopper da på =432 Hovedfordelinger, dette fordi ordet underfordelinger nevnes i 2.kolonne. Trykk derfor F3 for videre søk, og vi finner det vi søker ved neste treff, = 433 underfordelinger. Vi har nå funnet systemnummeret. Ved søking etter systemnummer ser vi at programmet har flere treff på samme betegnelse. Stemmer ikke første treff søker vi bare videre ved å trykke F3, inntil vi kommer til typen system vi søker. Følger vi vårt eksempel skal vi nå finne produktbetegnelsen for stikkontakt, eller en mer faglig betegnelse uttak el. Trykk på kikkert og skriv inn stikkontakt, programmets første treff er på U for uttakene der stikkontakt nevnes i 2 kolonne. Dette er ikke tilstrekkelig betegnelse (minst 2 karakterer), vi trykker derfor F3 for videre søk og finner produktbetegnelsen UE for Uttak el. Hadde vi søkt med uttak el som søkeord ville programmet funnet frem direkte til produktbetegnelsen UE. Nytt klikk på kikkerten fører deg videre til nytt søk for neste system/produkt. Avhengig av om produktet er typeunikt eller unikt føyer vi til en T i slutten av ID nummeret. HVILKE PRODUKTER SKAL MERKES FYSISK Innen fagområdet Elektro skal de fleste produkter merkes fysisk. Det er svært viktig at den fysiske merking stemmer overens med identifikasjonsnummer i dokumentasjon. Ved enkelte installasjoner er det ikke nødvendig med fysisk merking. System. Merkes med graverte recopalskilt som inneholder hovedelement 1 og 2, altså lokalisering og system. +A01 = Produkter og utstyr. Merkes med graverte recopalskilt som angir utstyres adresse (hvilket system det er tilknyttet) og produktnavn. Produkter som p.g.a. sin størrelse og/eller plassering, er lite hensiktsmessig å merke med graverte skilt, kan merkes med merketape. Dette gjelder f.eks. lysarmaturer, mindre koblingsbokser, stikkontakter og brytere. For krav til merketape, se Skiltenes utforming. +A01 = UE15 Elektriske fordelinger Merkes utvendig med gravert recopalskilt som inneholder hovedelement 1 og 2. (Spesielt for underfordelinger er at også på skilet skal angis i parentes hvilke fordeling og sikringskurs den forsynes fra.) Det skal fremgå hva fordelingen betjener. Mindre fordelinger som er motert på eller ved spesielt utstyr skal også merkes etter denne anvisning. Merking av produkter inne i skap. Utføres etter NEC321 (IEC750) med suppleringer i henhold til liste. I hovedsak er det tilføyet "-X" foran bokstavkodene i henhold til NEC321. Kabler Merkes identisk i begge ender, ved avgrening fra kabelbro og på begge sider av brannskille uavhengig av produktmerking. Det merkes med plasthylser med bokstaver og tall stripset til kabelen. Versjon: Side 11 av 20

12 Skilting av skjulte produkter. Skilt som angir produkter plassert over himling, i vegger, sjakter eller skjult på annen måte, merkes som vanlig, men i tillegg skal det monteres hvenvisningsskilt under himling, ved/på sjaktdør, inspeksjonsluke eller annet egnet sted. HVORDAN SKAL MERKENE SE UT. Tekstbasert forklaring av skiltenes utforming med skrifttype og -størrelse Skisse som viser skiltenes utforming Oversikt over skiltstørrelser og skrift EKSEMPLER Eksempler Elektro Versjon: Side 12 av 20

13 5 Tele og Automatisering Merking av sytemer og produkt innen Tele og Automatisering vil for en stor del foregå etter samme prinsipper som for 3 VVS eller 4 Elektro.. Med dette som utgangspunkt henvises man til å finne nødvendig informasjon under disse kapitler. 3 VVS 4 Elektro EKSEMPLER Kablingssystem, Spredenett, Buss-system etc. Versjon: Side 13 av 20

14 6 Andre Installasjoner Merking av sytemer og produkt innen Andre Installasjoner vil for en stor del foregå etter samme prinsipper som for 3 VVS eller 4 Elektro.. Med dette som utgangspunkt henvises man til å finne nødvendig informasjon under disse kapitler. 3 VVS 4 Elektro Versjon: Side 14 av 20

15 7 Utendørs Bruk av mekesystemet Utendørs vil for en stor del foregå etter samme prinsipper som for 2 Bygg, 3 VVS eller 4 Elektro, alt etter hvilke produkter man leverer. Med dette som utgangspunkt henvises man til å finne nødvendig informasjon under disse kapitler. 2 Bygg 3 VVS 4 Elektro Versjon: Side 15 av 20

16 Skiltenes utforming TEKSTBASERT FORKLARING AV SKILTENES UTFORMING MED SKRIFTTYPER OG -STØRRELSE SKILT Skiltene skal normalt være hvite med sort tekst. Spesielle skilt: Brannsikring: rød bunn med hvit skrift. Propansystem: gul bunn med sort tekst. Skiltene forsynes med hull i hjørnene og festes med popnagler. Skruer tillates kun der skiltene skal festes på vegg. Liming aksepteres i utgangspunktet ikke. For mindre produkter som ikke har plass nok for et skilt, såsom f.eks. følere, forsynes skiltene med ett hull og festes til produkten med kulelenke eller bøyle/ring. MERKETAPE Tapen skal normalt være hvit med sort tekst. Merking med tape kan kun benyttes på spesielle produkter som p.g.a. sin størrelse og/eller plassering, er lite hensiktsmessig å merke med graverte skilt. Dette gjelder f.eks. tillufts- og fraluftsventiler, stikkontakter, lysarmaturer. Prosjektleder må godkjenne type tape og hvor merketape kan brukes. Det skal brukes flerlags merketape med trykk av god kvalitet som type Dymo el.l. Tapens bredde ca. 12mm. Skriftstørrelse min. 4 mm og fet skrift. Pregetape aksepteres ikke. TEKST Skrivemåte Skrifttype Det bemerkes at produktnummeret. skrives med mellomrom ( space ) mellom hovedelementene og punktum mellom leddene i hovedelement 2. Ingen mellomrom mellom identifikator og angivelsen og heller ikke innen hovedelement 3 - produkt. +A01 = UE15 Alle produktnummer skal begynne med angivelse av byggnummer. Skiltene skal være gravert med fet skrift. Tykkelse 1,0mm for høyde 7mm og 1,2mm for høyde 9mm. Avstand 4,5mm mellom linjene. SKILTTYPE/STØRRELSE For merketape skal benyttes fet skrift med høyde min. 4 mm Skiltstørrelser er nedenfor oppgitt som standardmål. Mindre skilt aksepteres ikke. Ved spesielle tekster vil skiltet naturlig bli større. TYPE 1 - Mindre produkter såsom følere, termostater, aggregatdeler etc.: TEMPERATURFØLER +09 = RT40 95 x 30 mm med skrifthøyde 7 mm. TYPE 1 Versjon: Side 16 av 20

17 TYPE 1B - Mindre produkter påført kapasitet/type TYPE 2 - Større produkter såsom batterier, fan-coils, fordampere, filter, etc.: 95 x 40 mm med skrifthøyde 7 og 5,5 mm. TYPE 1B VIFTEKONVEKTOR KAPASITET 1050 W +09 = LC14 med spesielle data som bør oppgis, såsom pumper, tanker, eksp. kar etc. med opplysninger om kapasiteter, trykk, temperaturer, volum, spenning etc.: 120 x 60 mm (evt. 50 mm for tre linjer) TYPE 2 med skrifthøyde 9 og 7 mm VARMEVEKSLER DAMP/VANN KAPASITET 500 kw +08 = LV01 TYPE 2E - Elektriske fordelinger (tavler) Eks.: 120 x 60 mm (evt.50 mm for tre linjer) ELEKTRISK FORDELING STERKSTRØM - SD-SYSTEM +09 = = (+09 = XF13) TYPE 2E TYPE 3 - Hovedprodukter/system, påfyllingsteder o.l. såsom ventilasjonssystem, kjølesystem, nødstrømsystem, trykkluftsentral, gassystem, kjeler etc.: 150 x (min.) 80 mm med skrifthøyde 9 og 7 mm TYPE 3 EL. ELEMENTKJEL - DAMP KAPASITET 500 kw MAKS. DRIFTSTRYKK 6 bar SPENNING 230 VOLT +01 = IE01 Versjon: Side 17 av 20

18 TYPE 4 - Kanaler og rørføringer merkes med merketapesystem med pil i farger etter standard. Skriften skal være helt sort, fet og med trykkerikvalitet. Merkene forsynes med tekst som forteller om STRØMNINGSRETNING OG MEDIUM - OMRÅDE SOM BETJENES - SYSTEM NR.: Skrifthøyde 9 og 7mm (minimum 7 mm) TYPE 4 TUR VARME HOVEDKURS TIL VENTILASJON +09 = TYPE 5 - Kabler merkes med plasthylser med bokstaver og tall stripset til kabelen. Kabelmerkingen skal være lik i begge ender av kabelen, ved avgrening fra kabelbro og på begge sider av brannskille. Kabelmerkingen skal være så fullstendig at det ikke er tvil om hvilken fordeling eller sentral kabelen kommer fra, om det er signalkabel eller tilførsel, hvilken spenning som er i kabelen, kabel- og kursnummer. +09 = KW6 TYPE 5 Godkjenning Der entreprenøren er i tvil om tekst, utforming eller festemetode, skal prosjektleder kontaktes. Layout for skiltene skal legges frem til gjennomsyn for prosjektleder og rådgiver. Versjon: Side 18 av 20

19 Ordliste eller BEGREPSDEFINISJON. I dokumentet benyttes en rekke begreper og betegnelser. For å unngå sammenblanding vil vi under dette avsnittet forsøke oss på en enkel begrepsdefinisjon. Merkesystemet = Tverrfaglig Merkesystem = TFM-systemet: ID nummer: Anvisning: Identifikasjonssystem, merkeanvisning, identifikasjonsstruktur. Kjært barn har mange navn. I dette dokumentet benyttes altså benevnelsen "merkesystem" når vi snakker om TFM-systemet som er utviklet på grunnlag av FoUprosjekt nr Revidert sluttrapport. Denne sluttrapport inneholder også første utgaven av System- og Produkt tabellene som viser den nummerstruktur som forutsettes i systemet. I dette dokumentet benytter vi betegnelsen ID nummer når vi henviser til hvert enkelt nummer hvert produkt i bygget skal nummereres med i dokumentasjonen og enkelte ganger fysisk. ID nummeret kan igjen deles inn i tre hovedelementer der hovedelement 1 referer til Lokalisering, hovedelement 2 referer til System og hovedelement 3 referer til Produkt. Når vi snakker om anvisning her, mener vi dette dokumentet. FoU-prosjekt nr har tidligere hatt denne benevnelsen. FoU-prosjekt nr Revidert sluttrapport: Lokalisering: System: Produkt: Løpenummer: Denne rapporten er hoveddokumentet bak "Tverrfaglig merkesystem". Siste del av rapporten, altså System- og Produkt tabellen er skilt ut som eget dokument og denne vil bli oppdatert. Refereres ofte til som hovedelement 1. Betegnelsen viser til det navn byggherren har valgt på bygget. Markeres og gjenkjennes ved at vi setter tegnet + foran. Når lokalisering skal omtales og forklares i andre dokumenter benyttes ofte +AAAA. Denne del av ID nummeret benevnes ofte som hovedelement 1. Refereres ofte til som hovedelement 2. Betegnelsen viser til hvilke system produkten er en del av. Markeres og gjenkjennes ved at vi setter tegnet = foran. Når system skal omtales og forklares i andre dokumenter benyttes ofte =NNN.nn, der de tre første bokstavene referer til system etter System- og Produkt tabellen i TFM-systemet (som er basert på NS 3451, Bygningsdelstabellen), og de to siste referer til løpenummer. Refereres ofte til som hovedelement 3. I denne anvisning har vi konsekvent benyttet betegnelsen "produkt" for det som mange kaller komponent, utstyr, enhet, del, artikkel el.l. Første bokstav refererer til produktgruppe og andre bokstav til produkttype. Produktene er gruppert etter funksjon. Markeres og gjenkjennes ved at vi setter tegnet foran. Når produkt skal omtales i andre dokumenter benyttes ofte BBnn, der de to første refererer til hva slags funksjon produktet har, mens de to siste fungerer som et løpenummer. Et løpenummer er et nummer vi tilføyer systembetegnelsen og produktbetegnelse. Hensikten med nummerert er å kunne skille system og produkter av samme type fra hverandre. Versjon: Side 19 av 20

20 Unikt /typeunikt: Når et produkt er typeunikt betyr det at det finnes flere like produkter i bygget og at det er mindre vesentlig hvilket av produktene vi refererer til - det er produkttypen som er interessant. Er produktet innenfor denne kategori markerer vi at produktet er typeunikt ved at vi føyer til en T bakerst i ID nummeret. Når et produkt er av en slik art at man har behov for spesiell informasjon om dette unike produktet ved tilkobling, drift, vedlikehold eller utskifting, gir vi det et unikt ID nummer. Det skal da ikke ha en T bakerst i ID nummeret. Parallellidentifikasjon: Noen produkter vil bli merket med unike ID nummer når det står plassert ute i bygget i en funksjon eller prosess, men det vil allikevel ikke være naturlig å dokumentere produktet som unikt i dokumentasjonen. Dette er gjerne fordi det finnes så mange av disse produktene at de ville fylle opp vedlikeholdssystemet og dessuten finnes det dokumenter i annet format som gir oss nødvendig oversikt. (Eksempel på slike produktet kan være tillufts- og avtrekksventiler, reguleringsspjeld, strupe- og stengeventiler, stikkontakter og kabler). Det er allikevel nødvendig å kunne finne frem til f.eks. innreguleringsprotokoller, kursfortegnelser, kabellister og produktdatablad for disse produkter i dokumentasjonen. Vi må da registrere produktene i dokumentasjonen med et typeunikt ID nummer. Vi kan kalle det Parallellidentifikasjon. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at denne registrering vil fremstå som svært enkel og oftest bare bestå av et ID nummer og noen basisopplysninger for hver produkttype i dokumentasjonen. Årsaken til dette er at det er samme produkttype vi har benyttet flere steder i bygget. Versjon: Side 20 av 20

PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet)

PA 0802 Tverrfaglig Merkesystem (TFM-systemet) PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet) Prosjekteringsanvisning Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet (Basert på FoU-prosjekt nr 50083 - "Tverrfaglig merkesystem for bygninger") Innledning:

Detaljer

PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM (TFM)

PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM (TFM) PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM (TFM) Side 1 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Bygning...4 2.1 Oppbygging av ID-nummersystemet...4 2.1.1 Lokalisering...4 2.1.2 System...4

Detaljer

PA 0803 ID-NUMMERERING, FYSISK MERKING OG SKILTENES UTFORMING

PA 0803 ID-NUMMERERING, FYSISK MERKING OG SKILTENES UTFORMING PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0803 ID-NUMMERERING, FYSISK MERKING OG SKILTENES UTFORMING Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Generelt... 3 2 Grenser for lokalisering og systemer... 3 3 ID-nummerering på tegninger...

Detaljer

PA 0802 (TFM) VEILEDNING PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM SIDE 1 AV 10

PA 0802 (TFM) VEILEDNING PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM SIDE 1 AV 10 VEILEDNING SIDE 1 AV 10 (TFM) Innholdsfortegnelse VEILEDNING SIDE 2 AV 10 1 Generelt... 3 2 Bygning... 4 2.1 Oppbygging av ID-nummersystemet... 4 2.1.1 Lokalisering... 4 2.1.2 System... 4 2.1.3 Komponent...

Detaljer

Prosjekteringsanvisning. ID-Merking / Merkesystem

Prosjekteringsanvisning. ID-Merking / Merkesystem 0.6.10 PROSJEKTERINGSANVISNING, ID-MERKING Fylke dato: 15.01.2013 Filnavn: ID-Merking FEF dato: Side: 1 av 5 Prosjekteringsanvisning ID-Merking / Merkesystem Side 1 av 5 0-6-10 ID-merking.docx Innhold:

Detaljer

BIM Requirements (MEP)

BIM Requirements (MEP) BIM Requirements (MEP) Trond Engebråten, NTI CADcenter - Norge Per Hartman, MagiCAD Danmark Aps Tverrfaglig merkesystem (TFM) Benyttes av Statsbygg, Forsvarsbygg, Helsebygg, Flyplassutbygginger etc. TFM

Detaljer

Prosjekteringsanvisning. ID-Merking / Merkesystem

Prosjekteringsanvisning. ID-Merking / Merkesystem Prosjekteringsanvisning ID-Merking / Merkesystem Prosjektnr.: 28174 Prosjekt: Bleiker vgs - TO Dato: 24. jan 2012 Side 1 av 5 Innhold: 1 Innledning... 3 2 Revisjonskommentarer.... 3 2.1 Korrigering av

Detaljer

KRAV TIL FYSISK MERKING

KRAV TIL FYSISK MERKING Kategori: Teknisk drift og forvaltning Gyldig fra: 01.06.2018 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Drift-/teknisk divisjon Prosedyre Dok. eier: Askjell Utaaker Dok. ansvarlig: Geir Brügger

Detaljer

Bilag E11. Krav til identifikasjons- og merkesystem. Nye Deichmanske hovedbibliotek. Side 1 av 5 KIB. Prosjekt: Tittel:

Bilag E11. Krav til identifikasjons- og merkesystem. Nye Deichmanske hovedbibliotek. Side 1 av 5 KIB. Prosjekt: Tittel: Prosjekt: Nye Deichmanske hovedbibliotek Tittel: Bilag E11 Krav til identifikasjons- og merkesystem 02 Implementering av kap. 5 27.02.13 MAF PEG ØYS 01 For anbudsforespørsel 15.09.13 MAF PEG ØYS Rev. Beskrivelse

Detaljer

Prosjekteringsanvisning 7

Prosjekteringsanvisning 7 PROSJEKTERINGSANVISNING 7, MERKESYSTEM Fylke dato: 21.12.2009 Rev:01.11.2012 TH Filnavn: ver168 FEF dato: 01.10.2008 Side: 1 av 7 Prosjekteringsanvisning 7 ID-Merking / Merkesystem Side 1 av 6 7. ID-merking.doc

Detaljer

Kornmoenga Side 1 av 8 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM. Hovedfordeling / hovedunderfordeling.

Kornmoenga Side 1 av 8 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM. Hovedfordeling / hovedunderfordeling. Kornmoenga Side 1 av 8 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM Hovedfordeling / hovedunderfordeling. HOVEDFORDELING Måleranlegg og hovedsikringer for leiligheter er plassert i hovedtavlerom/nisje i parkeringskjeller.

Detaljer

Import av varer fra Excel

Import av varer fra Excel Import av varer fra Excel Varefiler fra Excel til import i format Komplett. Page 2 of 10 OM DETTE DOKUMENTET VERSJONSHISTORIKK Versjon Beskrivelse Dato Hvem 1.0 Import av varer fra Excel 07.12.2012 AaGH

Detaljer

Prosjekteringsanvisning Lås, beslag og adgangskontroll

Prosjekteringsanvisning Lås, beslag og adgangskontroll Prosjekteringsanvisning Lås, beslag og adgangskontroll Fylke dato: 24.01.2011 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE EIENDOM 1 Filnavn: Ver253 FEF dato: Side 1 av 10 Prosjekteringsanvisning Lås, beslag og adgangskontroll

Detaljer

TILBUD/KONTRAKT Fredrikstad Offentlige toaletter

TILBUD/KONTRAKT Fredrikstad Offentlige toaletter TILBUD/KONTRAKT 2435115 Fredrikstad Offentlige toaletter KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III KRAV TIL LEVERANSER AV SLUTTDOKUMENTASJON: DOKUMENTASJON AV BYGGESAK FDV-DOKUMENTASJON INNMÅLINGSDATA BRANNDOKUMENTASJON

Detaljer

Kontakt din lokale FK i-mek selger tidlig i planleggingen

Kontakt din lokale FK i-mek selger tidlig i planleggingen Planleggingsråd VMS God planlegging Kontakt din lokale FK i-mek selger tidlig i planleggingen Vi er behjelpelig med planlegging og plantegning Om du skulle trenge flere opplysninger Noen av planleggingsmålene

Detaljer

Implementering av Statsbygg TFM (tverrfaglig merkesystem) i tunneler mv. i Statens vegvesen Region nord,

Implementering av Statsbygg TFM (tverrfaglig merkesystem) i tunneler mv. i Statens vegvesen Region nord, Implementering av Statsbygg TFM (tverrfaglig merkesystem) i tunneler mv. i Statens vegvesen Region nord Statens vegvesen Region nord, Bodø, 13. juni 2013 Hans Aksel Johnsen Hva er TFM? TFM er en «prosjekteringsanvisning»

Detaljer

Komme i gang med Skoleportalen

Komme i gang med Skoleportalen Generell brukerveiledning for Elevportalen Denne elevportalen er best egnet i nettleseren Internett Explorer. Dersom du opplever kompatibilitets-problemer kan det skyldes at du bruker en annen nettleser.

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Kjøp av kontorrigg E-16 Fønhus Bagn - Bjørgo.

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Kjøp av kontorrigg E-16 Fønhus Bagn - Bjørgo. Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Kjøp av kontorrigg E-16 Fønhus Bagn - Bjørgo. Dokumentets dato: 21.05.2012 Saksnummer: 2012049775 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Beskrivelse av formål/behov I

Detaljer

EVB er testet av INTERTEK SEMKO, IP44, og kan normalt benyttes i tørre-, fuktige-, og våte rom.

EVB er testet av INTERTEK SEMKO, IP44, og kan normalt benyttes i tørre-, fuktige-, og våte rom. Side 1 av 7 EVB3-215 Montasje- og bruksanvisning for EVB 3 varmluftapparat EVB3-215 Arkiv : instruks\mevb-215.doc Dato 12.05.2016 Erstatter : instruks\mevb-214.doc Ansvarlig :RJH MOTTAKSKONTROLL. Kontroller

Detaljer

Behandling av dokumenter i Microsoft Word. En rask innføring

Behandling av dokumenter i Microsoft Word. En rask innføring Behandling av dokumenter i Microsoft Word En rask innføring Forord Denne guiden er utformet av Orakeltjenesten ved Dragvoll som en enkel innføring i grunnleggende funksjoner i Word for å hjelpe studenter

Detaljer

CTC FerroModul Storberedersystem

CTC FerroModul Storberedersystem Storberedersystem D Funksjon - Drift - Vedlikehold www.ctc.no Aug. 2012 system D system D er velkjent for mange. Som pioner i utviklingen av større varmtvannssystemer, lanserte denne løsningen på slutten

Detaljer

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne porten på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten til

Detaljer

Montasje- og bruksanvisning for rustfri EVB-S 6 og 9kW varmluftapparater

Montasje- og bruksanvisning for rustfri EVB-S 6 og 9kW varmluftapparater Side 1 av 7 EVB-S-214 Montasje- og bruksanvisning for rustfri EVB-S 6 og 9kW varmluftapparater MOTTAKSKONTROLL Arkiv : instruks\mevb-s_ 214.doc Dato 20.01.2016 Ansvarlig :RJH Kontroller at produktet ikke

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Lagret som: Dato utført: Revisjon nr / dato: RTD - BYGG & EIENDOM FDV-manual 05.08.10 4.0 / 05.08.10.

FREDRIKSTAD KOMMUNE Lagret som: Dato utført: Revisjon nr / dato: RTD - BYGG & EIENDOM FDV-manual 05.08.10 4.0 / 05.08.10. FREDRIKSTAD KOMMUNE Lagret som: Dato utført: Revisjon nr / dato: RTD - BYGG & EIENDOM FDV-manual 05.08.10 4.0 / 05.08.10 FDV - MANUAL Godkjent: ESAN Innhold: Kravspesifikasjon for FDV-dokumentasjon i byggesaker

Detaljer

Logg inn og introduksjon # 1. Endre passord # 2. Medlemsliste # 3. Registrere et nytt medlem/ny medarbeider # 4. Registrering av tidligere medlem # 5

Logg inn og introduksjon # 1. Endre passord # 2. Medlemsliste # 3. Registrere et nytt medlem/ny medarbeider # 4. Registrering av tidligere medlem # 5 FOCUSNET Brukerveiledning - Hovedleder SØNDAGSSKOLEN NORGE Oppdatert oktober 2013 Logg inn og introduksjon # 1 Endre passord # 2 Medlemsliste # 3 Registrere et nytt medlem/ny medarbeider # 4 Registrering

Detaljer

Prosjekteringsanvisninger for Sykehuset Telemark er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451.

Prosjekteringsanvisninger for Sykehuset Telemark er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451. Side 1 av 6 ID: 13155 Type: Retningslinje Versjon: 1.0 (20.12.2018) Revideres før: 20.12.2020 PA 202 ROMNUMMERERING 1. Om prosjekteringsanvisninger Prosjekteringsanvisninger for Sykehuset Telemark er inndelt

Detaljer

Montering kanaltilbehør GOLD/SILVER C/COMPACT

Montering kanaltilbehør GOLD/SILVER C/COMPACT Montering kanaltilbehør GOL/SILVER C/COMPACT 1. Montering kanaltilbehør 1.1 Generelt enne veiledningen behandler montering av kanaltilbehør i kanalsystem, for mer detaljert informasjon om for eksempel

Detaljer

Kabelinntaksskap +VP309=ELA01-IF01. Automatikkskap +VP309=ELA01-HF01. Avtrekksvifte +VP309=VEA01-AV01. Varmovn +VP309=VAA01-VO01

Kabelinntaksskap +VP309=ELA01-IF01. Automatikkskap +VP309=ELA01-HF01. Avtrekksvifte +VP309=VEA01-AV01. Varmovn +VP309=VAA01-VO01 1 FYSISK MERKING AV UTSTYR OG KABLER Elektrotekniske komponenter i anlegget skal merkes på en slik måte at det gis en entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for

Detaljer

Universitetet i Oslo. Oppgaver kurs i bestillingssystemet for rollen Rekvirent

Universitetet i Oslo. Oppgaver kurs i bestillingssystemet for rollen Rekvirent Universitetet i Oslo Oppgaver kurs i bestillingssystemet for rollen Rekvirent Greteohu/torinl 15/10/2015 Innholdsfortegnelse Oppgave 1 - Katalogkjøp... 3 Oppgave 2 - Fritekstbestilling... 8 Oppgave 3 Fullt

Detaljer

Brukerveiledning. Lyse Smart Brukerapplikasjon

Brukerveiledning. Lyse Smart Brukerapplikasjon Brukerveiledning Lyse Smart Brukerapplikasjon 1. Innlogging 3 2. Velg Installasjon 4 3. Husoversikt 5 4. Hovedmeny 7 5. Alarm 8 6. PIN kode Alarm 9 7. Velg Rom 10 8. Hus, Lys 11 9. Hus, Varme 12 10. Hus,

Detaljer

Brukerveiledning for Digifob Pro

Brukerveiledning for Digifob Pro Brukerveiledning for Digifob Pro Instek AS Adresse: Mårveien 6 2211 Kongsvinger Telefon: 62816833 Epost: instek@instek.no Overblikk over DigifobPro Denne guiden vil ta for seg generel bruk av digifob.

Detaljer

Funksjons og leveransebeskrivelse

Funksjons og leveransebeskrivelse Målselv kommune Funksjons og leveransebeskrivelse TILBYGG SFO BJØRKENG Steinar Jensen 13.06.2016 Innhold Målselv kommune 1 Funksjons- og ytelsesbeskrivelse tilbygg SFO Bjørkeng... 2 BYGG... 2 Fundament...

Detaljer

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg Kongsvinger sykehus medisinsk trykkluftanlegg Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 11991001 24.02.2015 Kunde: SIHF Kongsvinger sykehus

Detaljer

IST Skole Vurdering - Foresatt

IST Skole Vurdering - Foresatt IST Skole Vurdering - Foresatt Velkommen til en ny skole! IST tar nå steget fra kun å levere programvare til å forenkle og utvikle alle skolens funksjoner. Våre løsninger tar hånd om prosessene fra den

Detaljer

Visma Enterprise. Versjon 18.12.13. Fakturering Brukerveiledning - enkel utgave

Visma Enterprise. Versjon 18.12.13. Fakturering Brukerveiledning - enkel utgave Visma Enterprise Versjon 18.12.13 Fakturering Brukerveiledning - enkel utgave Før du går i gang Dette er en forenklet utgave av brukerveiledningen i Fakturering beregnet for deg som skal skrive utgående

Detaljer

Produktblad PB 9.P.45

Produktblad PB 9.P.45 Produktblad Produktinformasjon, montering og FDV 1/5 Produktblad OBS! installasjon og igangkjøring av pumpeshunt for én varmekrets må kun utføres av kvalifisert fagpersonell. Installasjonen må utføres

Detaljer

Enkel veiledning for: GSM key3+

Enkel veiledning for: GSM key3+ Enkel veiledning for: GSM key3+ 1 Innhold Kort beskrivelse på oppstart:... 3 Tilkobling på GSM Key 3+... 4 1. Offline programmering vis SMS.... 6 2. Administrator: (Må legges inn)... 7 3. Enhetsinformasjon:...

Detaljer

Tema: Fravær, karakterer, anmerkninger

Tema: Fravær, karakterer, anmerkninger Tema: Fravær, karakterer, anmerkninger Fronter 92 Dette heftet er produsert av Fronter as www.fronter.com Heftet kan kun kopieres eller distribueres elektronisk ifølge kontrakt eller avtale med Nytt i

Detaljer

Skilting av kommunale bygninger

Skilting av kommunale bygninger Skilting av kommunale bygninger Skilting av kommunale bygninger Bakgrunn Trondheim kommune har utarbeidet en designmanual for grafisk profil, og bruken av den nye profilen er godt implementert i organisasjonen.

Detaljer

Altibox Brukerveiledning Egeninnsats

Altibox Brukerveiledning Egeninnsats Altibox Brukerveiledning Egeninnsats ALT DU TRENGER Å VITE OM GRAVING OG KABLING Gjør egeninnsatsen i 7 trinn: 1 Finn 2 Planlegg 3 Bor 4 Trekk 5 Grav 6 Legg 7 Meld ut hvor du vil plassere hjemmesentralen.

Detaljer

Veiviser til vilbli.no for rådgivere

Veiviser til vilbli.no for rådgivere Veiviser til vilbli.no for rådgivere Hva inneholder vilbli.no? en innholdsfortegnelse til denne veiviseren Hva er vilbli.no? vilbli.no er søkernes hovedkilde til informasjon om videregående opplæring.

Detaljer

Ting å tenke på ved kjøp av ny kran.

Ting å tenke på ved kjøp av ny kran. Ting å tenke på ved kjøp av ny kran. Side 1 TA DEG LITT TID! Når du skal gå til anskaffelse av et nytt krananlegg er det mange ting å tenke på. TENK FØRST Med feil valg i forhold til det kranen skal brukes

Detaljer

HÅNDBOK FOR DESIGN 9.0 Prinsipper for utforming av skilt

HÅNDBOK FOR DESIGN 9.0 Prinsipper for utforming av skilt Side 1 av 9 9.1 Skiltplan Det skal lages en skiltplan før en ny stasjon blir skiltet, eller eksisterende stasjon blir omskiltet. 15 18 Skiltplanen skal utformes i sammenheng med møbleringsplanen, og ses

Detaljer

Brukerveiledning for student skoleeksamen HIST Oppdatert 27. oktober 2014

Brukerveiledning for student skoleeksamen HIST Oppdatert 27. oktober 2014 Brukerveiledning for student skoleeksamen HIST Oppdatert 27. oktober 2014 1 Innhold Innledning Pålogging Din oversikt over prøver og eksamener Valg av språk og skriftstørrelse m.m Besvare eksamen med sikker

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon Kravspesifikasjon FDVU dokumentasjon

INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon Kravspesifikasjon FDVU dokumentasjon INNHOLDSFOREGNELSE 1 Generelt... 2 1.1 Orientering.... 2 1.2 Omfang.... 2 1.3 Revisjoner... 2 2 Ansvar og koordinering... 3 2.1 å beskrivelses-stadiet.... 3 2.2 Før produksjonsstart.... 3 2.3 Før prøvedrift....

Detaljer

Brukermanual for RadioLink base

Brukermanual for RadioLink base Brukermanual for RadioLink base For din sikkerhet, vennligst ta vare på denne manualen RadioLink-base for trådløs kommunikasjon- 230V MODELL: PXB-BASEwAC El nummer 6230202 RadioLINK basen sender radiosignal

Detaljer

Velkommen som ny bruker av Uni Økonomi!

Velkommen som ny bruker av Uni Økonomi! Velkommen som ny bruker av Uni Økonomi! Som ny kunde har du fått tilsendt tilsendt epost som vist under, hvor du starter installasjonen av Uni Økonomi - ved å klikke på lenken som står etter "Gå til:"

Detaljer

Learning Online. DataPower. Bestilling av kurs. for privatkunder. Versjon 2.x

Learning Online. DataPower. Bestilling av kurs. for privatkunder. Versjon 2.x DataPower Learning Online Bestilling av kurs for privatkunder Versjon 2.x OKOKOK 1 Bestilling Finn aktuelt kurs For å finne det kurset du er på utkikk etter, kan du enten søke i søkefeltet eller klikke

Detaljer

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3.

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3. ASU-4 Kode Beskrivelse Fabrikk Bruker innst. innstillinger ASU-4 1.00 Alarmsentral id.: (21 = ASU-4) 21 21 1.01 Software versjon nummer 2.08 2.08 1.13 Tidsforsinkelse på sirene ved alarm kontakt 10 sekund...

Detaljer

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg Kongsvinger sykehus medisinsk trykkluftanlegg Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 11991001 24.02.2015 Kunde: SIHF Kongsvinger sykehus

Detaljer

ivisjon TV BRUKERVEILEDNING

ivisjon TV BRUKERVEILEDNING ivisjon TV BRUKERVEILEDNING INNHOLDSFORTEGNELSE GENERELT OM BRUK...3 Set Top Boks og fjernkontroll...3 INSTALLASJON...4 Slik går du frem:...4 STB 500-serie...6 SET TOP BOKSEN SETT BAKFRA...6 TILKOBLING...7

Detaljer

NYHETER I MEDARBEIDEREN

NYHETER I MEDARBEIDEREN NYHETER I MEDARBEIDEREN Innhold 1. Kontakt og gruppemodulen... 2 1.1. Redigere kontakter i tabellen... 2 1.2. Duplikatsjekk for nye kontakter... 2 1.3. Max antall medlemmer i en gruppe... 3 2. Kalendermodulen...

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

AR200 AR200. Innfelt luftport for små innganger. 1 Uten varme 3 Elvarme: 3 18 kw 2 Vannbåren varme. Anbefalt installasjonshøyde 2,5 m*

AR200 AR200. Innfelt luftport for små innganger. 1 Uten varme 3 Elvarme: 3 18 kw 2 Vannbåren varme. Anbefalt installasjonshøyde 2,5 m* AR00 Innfelt luftport for små innganger Anbefalt installasjonshøyde,5 m* Innfelt montering Lengder:,,5 og m Uten varme Elvarme: 8 kw Vannbåren varme Bruksområde AR00 er en kompakt luftport som egner seg

Detaljer

Velkommen som fiberkunde hos. Eidsiva bredbånd

Velkommen som fiberkunde hos. Eidsiva bredbånd Velkommen som fiberkunde hos Eidsiva bredbånd Velkommen som fiberkunde hos Eidsiva bredbånd Dette heftet vil gi deg litt informasjon om arbeidet som skal gjøres for å få lagt fiber inn i boligen din og

Detaljer

RiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: 28.06.2004. _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER

RiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: 28.06.2004. _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER 4.6.2 Registrering av tilleggsdata Bildet kan benyttes til registrering av tilleggsopplysninger til bygg Det kreves ikke at kommunen registrerer disse opplysningene. Det er også opp til hver kommune hva

Detaljer

1. Byggeiermeny gir tilgang til moduler/funksjoner som gjelder alle byggene

1. Byggeiermeny gir tilgang til moduler/funksjoner som gjelder alle byggene Veileder FamacWeb DirekteInn Du som leser dette har fått tildelt brukernavn og passord til FamacWeb av din oppdragsgiver slik at du selv kan laste opp din sluttdokumentasjon/"som bygget"-dokumentasjon

Detaljer

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG NOTAT Oppdrag HAMSUNSENTERET Kunde NORDLAND FYLKESKOMMUNE Notat nr. 01 Til Per A Vasshaug Fra Kopi Terje Skulbru 1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dato 2009-06-21 Prosj.nr: 6070421 ELEKTROINSTALLASJONER Anlegget

Detaljer

Elektroinstallasjon Kabler fra 434 fordelinger (Kun tilbudsgrunnlag)

Elektroinstallasjon Kabler fra 434 fordelinger (Kun tilbudsgrunnlag) 434.nnn 520.001 Kommunikasjonskabler mellom hovedsentral og undersentraler Gjennomsnittlig lengde er pr. undersentral Kabel mellom hovedsentral og og for hovedsentral. (antall= ant. US+1 434.nnn 520.001

Detaljer

Lagret som: KS00002. Filformat: DOC

Lagret som: KS00002. Filformat: DOC Tittel: KRAVSPESIFIKASJON DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS Trondheim eiendom KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Lagret som: KS00002 Filformat: DOC Dato godkjent: Utført av: S.Utne NR KS00002 Revisjon: 1.2 / 03.07.12

Detaljer

Frankering og computer-nettverk

Frankering og computer-nettverk 318 Frankering og computer-nettverk Øystein J. Rødseth Universitetet i Bergen Beskrivelse av oppgaven. I denne oppgaven vil du bruke kombinatorikk, tallteori og muligens også litt analyse. Oppgaven er

Detaljer

Tastarustå B2. 2-1 Bygning TYPE 1 Side 2-1-1. Tømmerarbeider. TYPE 1 - Rekkehus med livsløpsstandard

Tastarustå B2. 2-1 Bygning TYPE 1 Side 2-1-1. Tømmerarbeider. TYPE 1 - Rekkehus med livsløpsstandard Tastarustå B2 1 Bygning TYPE 1 Side 1-1 Post Kode/tekst Enh. Mengde Pris Sum 1 Bygning TYPE 1 Tømmerarbeider TYPE 1 - Rekkehus med livsløpsstandard I dette kapittelet er det tatt med mengder for 15 stk

Detaljer

FRC-Feeder-E. Et sikkert og raskt verktøy for overføring av data til File Record Converter Versjon 1.9

FRC-Feeder-E. Et sikkert og raskt verktøy for overføring av data til File Record Converter Versjon 1.9 FRC-Feeder-E Et sikkert og raskt verktøy for overføring av data til File Record Converter Versjon 1.9 Installasjon FRC-feeder skal installeres på den computeren hvor dataene ligger. Les mer om dette under

Detaljer

ISFRITT TERMOSTAT BRUKSOMRÅDE... 2 BESKRIVELSE... 2 INSTALLASJON... 2 SPESIFIKASJONER... 2 TERMOSTATENHET... 3 FEILSØKING... 5 ADVARSLER...

ISFRITT TERMOSTAT BRUKSOMRÅDE... 2 BESKRIVELSE... 2 INSTALLASJON... 2 SPESIFIKASJONER... 2 TERMOSTATENHET... 3 FEILSØKING... 5 ADVARSLER... ISFRITT TERMOSTAT Innhold BRUKSOMRÅDE... 2 BESKRIVELSE... 2 INSTALLASJON... 2 SPESIFIKASJONER... 2 TERMOSTATENHET... 3 FEILSØKING... 5 ADVARSLER... 5 Side 2 av 5 BRUKSOMRÅDE Temperaturbestemt aktivering

Detaljer

Solatube Dagslysdimmer Monteringsveilednining

Solatube Dagslysdimmer Monteringsveilednining Solatube Dagslysdimmer Monteringsveilednining Gå ikke videre med monteringen før du har lest hele bruksanvisningen inklusive 2a 1 Deleliste Antall 1. Dagslysdimmer (1) 2. Festeanordninger (1) a. Folie

Detaljer

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER FORORD Dette notatet er skrevet av Åge T. Johansen, Høgskolen i Østfold. Det er skrevet for å gi studenter en veiledning i rapportskriving. Informasjonen er ment å

Detaljer

Manusnett - brukerveiledning for forfatter

Manusnett - brukerveiledning for forfatter Manusnett - brukerveiledning for forfatter Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Innledning...2 Innlogging...3 Sende inn et nytt manus...5 Behandle vurderte manus...11 Rettelser i Word...15 Endring

Detaljer

NRFs administrasjon TLF 22 43 76 60 post@vvsnrf.no. Norske Rørgrossisters Forening. Effektiv informasjonslogistikk. Terje Røising Daglig leder

NRFs administrasjon TLF 22 43 76 60 post@vvsnrf.no. Norske Rørgrossisters Forening. Effektiv informasjonslogistikk. Terje Røising Daglig leder NRFs administrasjon TLF 22 43 76 60 post@vvsnrf.no Terje Røising Daglig leder Morten Svensen Teknisk sjef Effektiv informasjonslogistikk Iren Bjerklund Databaseoperatør NRF Excel Ark. Følgende opplysninger

Detaljer

Monteringsanvisning. Innholdsfortegnelse. Smartpendler AS

Monteringsanvisning. Innholdsfortegnelse. Smartpendler AS Smartpendler AS Monteringsanvisning Innholdsfortegnelse Hva trenger du, hva har du... 1 Klargjøring av felgen... 1 Feste batteri... 3 Bremsehåndtak og gasshåndtak... 5 PAS føler... 6 Hva trenger du, hva

Detaljer

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1. Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten

Detaljer

Norsk versjon. Innledning. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP. LW057V2 Sweex trådløst LAN PCI kort 54 Mbps

Norsk versjon. Innledning. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP. LW057V2 Sweex trådløst LAN PCI kort 54 Mbps LW057V2 Sweex trådløst LAN PCI kort 54 Mbps Innledning Ikke utsett trådløs LAN PCI kort 54 Mbps for ekstreme temperaturer. Ikke plasser innretningen i direkte sollys eller nær varmeelementer. Ikke bruk

Detaljer

Denne prosedyren gjelder for alle elektriske anlegg hvor Statnett har driftslederansvar eller er driftsansvarlig.

Denne prosedyren gjelder for alle elektriske anlegg hvor Statnett har driftslederansvar eller er driftsansvarlig. Prosedyre for driftsmerking/stasjonsbetegnelse Godkjent av: Driftsleder Sør-Norge / Driftsleder Midt- og Nord-Norge Dokumenteier: Driftsleder Sør-Norge / Driftsleder Midt- og Nord-Norge Versjon: 1.0 Dato:

Detaljer

Komme i gang. Kapittel 1 - Komme i gang... 3

Komme i gang. Kapittel 1 - Komme i gang... 3 30.01.2012 Kapittel 1... 1 DDS-CAD Arkitekt innføring i versjon 7 Komme i gang Kapittel Innhold... Side Kapittel 1 - Komme i gang... 3 Velkommen... 3 Er DDS-CAD Arkitekt installert?... 4 Operativmiljøet

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

PBL Barnehageweb. Brukerveiledning

PBL Barnehageweb. Brukerveiledning PBL Barnehageweb Brukerveiledning 1 1. Innledning Gratulerer med valget av nye PBL Barnehageweb! Med PBL Barnehageweb skal det være enkelt å lage en brukervennlig, moderne og profesjonell nettside for

Detaljer

WinMed Allmenn NPR. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER. Tlf: 815 69 069 Fax: 21 93 63 01 E-post: firmapost@profdoc.

WinMed Allmenn NPR. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER. Tlf: 815 69 069 Fax: 21 93 63 01 E-post: firmapost@profdoc. WinMed Allmenn NPR www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER Tlf: 815 69 069 Fax: 21 93 63 01 E-post: firmapost@profdoc.no Bakgrunn...3 Innledning...4 Winmed Admin...5 Oppsett...5 Avdeling...5

Detaljer

Farger Introduksjon Processing PDF

Farger Introduksjon Processing PDF Farger Introduksjon Processing PDF Introduksjon På skolen lærer man om farger og hvordan man kan blande dem for å få andre farger. Slik er det med farger i datamaskinen også; vi blander primærfarger og

Detaljer

Vann i rør Ford Fulkerson method

Vann i rør Ford Fulkerson method Vann i rør Ford Fulkerson method Problemet Forestill deg at du har et nettverk av rør som kan transportere vann, og hvor rørene møtes i sammensveisede knytepunkter. Vannet pumpes inn i nettverket ved hjelp

Detaljer

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02 Oppdatert: 15. mars 2002 Platevarmevekslere Type AM/AH Installasjon Platevarmeveksleren monteres slik at mediumet flyter motstrøms. Primærsiden er markert med et grønt punkt. Primærsidens kanaler er omgitt

Detaljer

Ajourføring og kontroll av skogsbilveier

Ajourføring og kontroll av skogsbilveier Ajourføring og kontroll av skogsbilveier Forslag til praktisk organisering av arbeidet i kommunen. Innhold 1. Innledning... 2 2. Oppdatere veier ved å koble søknader om tilskudd til riktig vei i veiarkivet...

Detaljer

REFLEKSJONSNOTAT FOR WEBPERIODEN

REFLEKSJONSNOTAT FOR WEBPERIODEN 9. 11. 2010 HEIDI BJELLAND 2MKA REFLEKSJONSNOTAT FOR WEBPERIODEN HØSTEN 2010 Webdesign www.omfoto.net23.net Heidi Bjelland Jeg valgte prosjektoppgave C som var å lage en informativ side om foto. Målgruppen

Detaljer

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse. Kom godt i gang med Boka som snakker Forord Denne utgaven av Boka som snakker er en videreutvikling av den snart 20 år gamle utgaven av et program som bare fortsetter å være en hit på skolene. Og hvorfor

Detaljer

Brukerveiledning for enorm

Brukerveiledning for enorm Brukerveiledning for enorm Forord NORM - Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober er et landsdekkende system for å samle inn og bearbeide resistensinformasjon blant norske mikrober.

Detaljer

Krav til design på bybusser Busstjenester Indre by 2017

Krav til design på bybusser Busstjenester Indre by 2017 Versjon 1Versjon 1.1 12.02.201614.03.2016 Krav til design på bybusser Busstjenester Indre by 2017 Innhold 1 UTVENDIG FARGE... 3 2 UTVENDIG MERKING... 4 2.1 BUSSENS VENSTRE SIDE (FØRERSIDEN)... 4 2.2 BUSSENS

Detaljer

Kalkyleverktøy Proffliste

Kalkyleverktøy Proffliste Rev 010409 MANUAL - DIGITAL PROFFLISTE Kalkyleverktøy Proffliste En brukermanual og en enkel innføring i Swedoor sitt digitale kalkyleverktøy basert på sortimentet i Profflisten. Følgende knapper / funksjoner

Detaljer

monteringsanvisning Hyttedusj 80 x 80

monteringsanvisning Hyttedusj 80 x 80 monteringsanvisning Hyttedusj 80 x 80 - med fotpumpe og tank - med 12V pumpe og tank Hyttedusj 80 x 80 Delepakker Monteringsanvisningen for disse dusjene består av to deler: 1-1 1-2 1-3 Del 1 Tar for seg

Detaljer

Artikkel: 08095891 Versjon: 01.01

Artikkel: 08095891 Versjon: 01.01 Artikkel: 0809891 Versjon: 01.01 12 09891.Devireg27.NO.indd 12 1/11/06 1:21:2 NO Devireg TM 27 Installasjons- og brukerveiledning 1 09891.Devireg27.NO.indd 1 1/11/06 1:21:26 Gratulerer med nytt DEVI gulvvarmesystem

Detaljer

Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning

Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning Innhold Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning... 1 Sjekk om Citrix er installert... 1 Tilgang til applikasjon fra kontoret... 2 Tilgang til applikasjon

Detaljer

ACO Bygg. ACO Takrenner. Eksklusive takrenner med stor kapasitet. ACO Takrennesystem i sink, kobber og stål

ACO Bygg. ACO Takrenner. Eksklusive takrenner med stor kapasitet. ACO Takrennesystem i sink, kobber og stål ACO Bygg ACO Takrenner Eksklusive takrenner med stor kapasitet ACO Takrennesystem i sink, kobber og stål ACO Takrenner Presentasjon til ACO takrennesystem ACO takrenner Er et eksklusivt takrennesystem

Detaljer

WEBaccess. Nettbasert løsning for administrering av kommunens brukere

WEBaccess. Nettbasert løsning for administrering av kommunens brukere WEBaccess Nettbasert løsning for administrering av kommunens brukere FORORD Velkommen til vår opplæring i CareTech WEBaccess. Denne manualen gir deg kunnskap om hvordan nettløsningen WEBaccess fungerer,

Detaljer

Denne håndboken omfatter instruksjoner og sikkerhetsbestemmelser for D-01 elektrisk dampkjel.

Denne håndboken omfatter instruksjoner og sikkerhetsbestemmelser for D-01 elektrisk dampkjel. INNLEDNING Denne håndboken omfatter instruksjoner og sikkerhetsbestemmelser for D-01 elektrisk dampkjel. Vennligst les håndboken før du betjener maskinen. Håndboken må alltid oppbevares i nærheten av maskinen,

Detaljer

MONTERINGSANVISNING. Hyttedusj 90x70 (70x90)

MONTERINGSANVISNING. Hyttedusj 90x70 (70x90) MONTERINGSANVISNING Hyttedusj 90x70 (70x90) - med fotpumpe og tank - med 12V pumpe og tank Hyttedusj 90 x 70 Monteringsanvisningen for disse dusjene består av to deler: Del 1 Tar for seg alt som er felles

Detaljer

Format og skala. Oppsett for tegning. Her velges tegnings-format og skala. Velg Format - Skala - OK. Følgende meny kommer opp på skjermen:

Format og skala. Oppsett for tegning. Her velges tegnings-format og skala. Velg Format - Skala - OK. Følgende meny kommer opp på skjermen: Format og skala Oppsett for tegning Her velges tegnings-format og skala. Velg Format - Skala - OK. Følgende meny kommer opp på skjermen: Fyll inn informasjon til tittelfelt. Velg Next for neste bilde.

Detaljer

NØDSTRØMSANLEGG FOR BIRKENES KOMMUNE

NØDSTRØMSANLEGG FOR BIRKENES KOMMUNE Oppdragsgiver Birkenes kommune Rapporttype Rapport 2012-07-02 NØDSTRØMSANLEGG FOR BIRKENES KOMMUNE 2 (8) FOR BIRKENES KOMMUNE Oppdragsnr.: 8120184 Oppdragsnavn: Nødstrømsanlegg for Birkenes kommune Dokument

Detaljer

Komme i gang med WinMed

Komme i gang med WinMed WinMed Allmenn Komme i gang med WinMed Profdoc Norge AS Postboks 163 Lysaker Torg 15 1325 LYSAKER tlf 21 93 63 00 faks 21 93 63 01 This manual was produced using Doc-To-Help, by WexTech Systems, Inc. WexTech

Detaljer

I sikringsskap er det benyttet kombiautomatsikringer (kombinert sikring og jordfeilbryter). Automatene kobler automatisk ut ved feil.

I sikringsskap er det benyttet kombiautomatsikringer (kombinert sikring og jordfeilbryter). Automatene kobler automatisk ut ved feil. Årvollbrinken Side 1 av 6 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM Hovedfordeling / hovedunderfordeling. HOVEDFORDELING Måleranlegg og hovedsikringer for leiligheter er plassert i hovedtavlerom i kjeller. Hovedfordeling

Detaljer

Teknisk Merkehåndbok

Teknisk Merkehåndbok Kategori: [ ] Gyldig fra: 28.04.2014 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Drift-/teknisk divisjon Retningslinje Dok. eier: [] Dok. ansvarlig: Sæhle, Roald Innledning... 3 1 Områdemerking...

Detaljer

KRAV TIL FDV-DOKUMENTASJON, MERKING

KRAV TIL FDV-DOKUMENTASJON, MERKING Dato: KRAV TIL FDV-DOKUMENTASJON, MERKING Merkesystem/ID-nummerering (TverrFaglig Merkesystem - TFM) RI/ARK skal benytte et enhetlig, tverrfaglig merke-/id-nummer system for identifisering av alle produkter

Detaljer

EKSAMEN. Les gjennom alle oppgavene før du begynner. Husk at det ikke er gitt at oppgavene står sortert etter økende vanskelighetsgrad.

EKSAMEN. Les gjennom alle oppgavene før du begynner. Husk at det ikke er gitt at oppgavene står sortert etter økende vanskelighetsgrad. EKSAMEN Emnekode: Emne: ITF10208 Webprogrammering 1 Dato: Eksamenstid: 09/12-2008 09.00-13.00 Hjelpemidler: 2 A4 ark (4 sider) med egenproduserte notater (håndskrevne/maskinskrevne) Faglærer: Tom Heine

Detaljer

1 Torshov Kvartal 3 B/L

1 Torshov Kvartal 3 B/L 1 Torshov Kvartal 3 B/L Protokoll fra ordinær generalforsamling i Torshov Kvartal 3 B/L ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer