Implementering av Statsbygg TFM (tverrfaglig merkesystem) i tunneler mv. i Statens vegvesen Region nord,

Transkript

1 Implementering av Statsbygg TFM (tverrfaglig merkesystem) i tunneler mv. i Statens vegvesen Region nord Statens vegvesen Region nord, Bodø, 13. juni 2013 Hans Aksel Johnsen

2 Hva er TFM? TFM er en «prosjekteringsanvisning» fra Statsbygg, utgitt for å definere et enhetlig merkesystem for komponenter i Statsbyggs bygningsmasse. Statens vegvesen Region nord har valgt å slutte seg til denne standarden, både fordi vi også er statlig, fordi normen begynner å bre seg også i ikke statlige etater, og for å få et enhetlig merkesystem for våre anlegg. Men siden TFM primært er laget for standard bygg (ala kontorbygg o.l.), krever det noen tilpasninger. Dette dokumentet er ment å beskrive hvordan Statsbyggs merkesystem kan implementeres i våre anlegg. Hvordan virker TFM Statsbygg TFM bygger opp et objekts ID merking i tre deler: +AAA =NNN.NNN BBNNN +AAA =NNN.NNN BBNNN Lokaliseringskode Systemkode Komponentnummer Lokaliseringskoden vil alltid være oppgitt av oppdragsgiver, dvs. at byggherren har bestemt hvordan lokaliseringer i tunnelen, som tekniske bygg, underfordelingssentraler, osv. langs tunnelen, skal navngis. Systemkoden er basert på bygningsdeltabellen iht. NS3451:2009, på tresifret nivå, og et løpenummer (for systemet) som også skal være tresifret. Komponentnummer består av en tobokstavs kode samt et tresifret løpenummer. Merk de tre fortegnene «+», «=» og som angir om etterfølgende kode beskriver en lokalisering, et system eller en komponent. I normen er det litt forskjellig praktisert, men Statens vegvesen foretrekker at det i den praktiske merkingen settes et mellomrom foran hvert nytt nivå, slik som vist i formatet over. Det skal ikke være mellomrom mellom fortegn og kode, eller ved overgang til undernummerering med punktum. Praktisk implementering i en tunnel Lokaliseringskode SVV har valgt å bruke to nivå også på lokaliseringskoden, med undernummerering skilt av punktum. Første del angir en anleggskode og andre del angir lokaliseringen innenfor anlegget. Eksempel: +5TOVT.T51 Her angir «+5TOVT» at dette er Toven tunnelen i region nord (region 5). Alle tunneler i Region nord (region 5) vil ha en kode som begynner med «5» for Region nord, og slutter med «T» for å angi at dette er en tunnel. De tre bokstavene i midten vil være unike for denne tunnelen, og vil tildeles fra en liste som SVV oppdaterer.

3 «T51» er en lokalisering innenfor Toventunnelen, nærmere bestemt en underfordeling i et separat rom ved en nødkiosk. Typiske lokaliseringer kan være T5 (teknisk bygg) og BS13 (en nødstasjon/ brannskap), og i f.eks. Toven tunnelen vil disse angis som +5TOVT.T5 og +5TOVT.BS13. I noen tilfeller av praktisk merking kan første del av lokaliseringskoden utelates, f.eks. på lysarmaturer og vifter der det kreves stor skrift og lesbarhet fra bakken. I tekniske bygg som har flere rom angis rommet med en bokstav etter bygningsnavnet: H: høyspentrom/traforom L: lavspentrom, normalkraft inntaksfelt, hovedfordeling og fordelinger for normalkraft N: rom for nødstrøms fordelinger og UPS B: batterirom R: radiorom En nødstrøms fordeling i Toventunnelen, i teknisk bygg T2 s rom for nødstrøms fordelinger og UPS, kan m.a.o. hete: +5TOVT.T2N = Merk at fordelinger har navn og merking kun fram til systemnivå, en fordeling er et system som inneholder komponenter. Systemkode Systemkode angis med fortegnet «=», og skal ha tre siffer foran punktum som angivelse av systemnummer iht. NS3451 Bygningsdeltabellen, og tre siffer etter punktum som et løpenummer eller undernummer for systemet. Eksempel: = Dette angir en elkraftfordeling til alminnelig forbruk (underfordeling), med løpenummer 503. Aktuelle systemkoder i en tunnel kan være: 33x 36x 37x 41x 42x 43x 44x 45x 46x 51x 52x 53x 54x 55x 56x 57x 74x Brannslukking, installasjoner for vann, sprinkler, pulver osv. Luftbehandling, vifter, kanaler, m.m., f.eks. =365.NNN for vifter i tunnelen Kjøleanlegg, f.eks. =375.NNN for kjøleanlegg i tekniske bygg Basisinstallasjoner for elkraft,, f.eks. =411.NNN for føringsveier, og =412.NNN for jording Høyspent forsyning Lavspent forsyning, f.eks. =432.NNN for en hovedfordeling, =433.NNN for en underfordeling Lys, f.eks. =442.NNN for normalkraft belysning, =443.NNN for nødlysutstyr El varme Reservekraft, f.eks. =462.NNN for en UPS Basisinstallasjoner for tele og automatisering, f.eks. =515.NNN for telefordelinger Integrert kommunikasjon, f.eks. =523.NNN for nettverksutstyr (routere og switcher) Telefoni og personsøking, f.eks. =532.NNN for en hustelefonsentral Alarm og signalsystemer, f.eks. =542.NNN for en brannalarmsentral Lyd og bildesystemer, f.eks. =553.NNN for kamera Automatisering, f.eks. =563.NNN for sentralutstyr for lokal driftskontroll, PLS er m.m. Instrumentering, f.eks. =578.NNN for analyseinstrumenter, gassmålere Utendørs elkraft, f.eks. =743.NNN for lysfordelinger, =744.NNN for veglysanlegg

4 75x 76x Utendørs tele og automatisering, f.eks. =754.NNN for utendørs alarm og signal Veger og plasser, f.eks. =763.NNN for utendørs skilt Denne lista er ikke uttømmende, og det henvises til TFM for den komplette lista over systemkoder. Merk at løpenummer på systemnivå skal brukes til å skille systemene fra hverandre, ikke komponentene. F.eks. kan et lysnivå i en tunnelende, eller all belysning fra en fordeling, med mange tilkoblede armaturer, være et system. I en toløps tunnel vil viftene i den ene løpet være et adskilt system fra viftene i det andre, vi har to separate ventilasjonssystem som styres forskjellig, og som må få hvert sitt løpenummer på systemnivå. SVV ønsker også at det for hoved og underfordelinger i en tunnel brukes et hierarkisk nummereringssystem på løpenummeret etter punktum. I f.eks. Toven tunnelen har vi seks trafoer og seks hovedfordelinger. Hovedfordelingene vil være merket +5TOVT.T1L = , +5TOVT.T2L = , +5TOVT.T6L = Underfordelinger for normalkraft under hovedfordelingen +5TOVT.T1N = merkes +5TOVT.T1L = , +5TOVT.T11 = , osv., og en normalkraft underfordeling under 5TOVT.T6N = kan hete +5TOVT.T16 = Fordelinger på nødstrøm nummereres fra løpenummer.x51 og oppover. Systemkoden angir dermed om det er en hovedfordeling eller underfordeling, og for underfordelingene også hvilken hovedfordeling de får tilførselen fra gjennom løpenummeret. Systemkode kan utelates på små underfordelinger i nødstasjoner langs tunnelen (ikke i tekniske bygg), når lokaliseringskode og komponentnummer alene er unikt. Dette fordi disse skapene, og komponentene i dem, er bærere for mange systemer, el fordeling, driftskontroll, alarmsystemer, brannsikring, IT nett, nødtelefoni osv. En rekkeklemmelist i en nødstasjon kan f.eks. hete bare: +5TOVT.BS16 XX002 Her brukes m.a.o. bare lokaliseringskode og komponentnummer. Utvendig merkes nødstasjonen bare med lokaliseringskoden, innvendig merkes komponentene bare med komponentnummer. En kabel fra samme nødstasjon vil da tilsvarende kunne merkes: +5TOVT.BS16 KW213 Komponentnummer Komponentnummer angis med fortegnet, og består vanligvis av en tobokstavs komponentkode etterfulgt av et tresifret løpenummer. Eksempel: XQ101 Dette forteller at komponenten er en effektbryter med løpenummer 101. Et system vil som regel bestå av mange komponenter. En tavle kan ha flere effektbrytere, kurssikringer, kontaktorer og motorvern, PLS er og hjelpereleer, kommunikasjonsutstyr, betjening i tavlefront osv. Et ventilasjonssystem kan ha mange vifter gjennom tunnelen, og et nødtelefonisystem kan ha mange telefonapparater langs tunnelen. Alle komponenter i et elektrisk anlegg i en tunnel skal ha et komponentnummer. Tobokstavskoden forteller hva slags komponent dette er med funksjon og anvendelse iht. tabeller i TFM. Og det etterfølgende løpenummeret brukes for å skille to komponenter med lik funksjon og i samme

5 system, fra hverandre. Kombinasjonen av lokaliseringskode, systemkode og komponentnummer skal alltid være unik. Første bokstav i komponentkoden angir «gruppetilhørighet», og her er i TFM definert grupper for bærende, innebyggende, kompletterende/utspringende, åpnende, bekledende funksjoner osv. Aktuelle grupper av funksjoner for komponenter i en elektroinstallasjon kan være: I: produserende J: forsterkende K: overførende L: omformende/vekslende M: filtrerende/rensende N: lagrende O: prosesserende Q: vernende/dempende R: registrerende S: stengende/regulerende U: uttakende V: utvendig X: el.produkter Vedlagt er en tabell med forslag til komponentkoder for komponenter i en tunnel. Lista er ikke uttømmende, og det henvises til tabellene i TFM for den komplette lista. Statens vegvesen har valgt å kunne bruke undernummerering, slikt av punktum, også på komponentnummeret. Dette er nødvendig for å kunne angi seksjoner av sammenhengende kabel, eller moduler av komponenter med gjentakende klemmenummerering (typisk for IO kort på en PLS).

6 Noen konkrete eksempler på merkeskilt: +5TOVT.T3N = KW213 +5TOVT.T3N = XF051 En lavspent kabel, for V, fra en nødstrøms underfordeling = , plassert i UPS/nødstrømsrommet av teknisk bygg T3, i Toventunnelen i Region nord. Dette er fordelingen som kabelen ovenfor kommer fra. Gule skilt brukes for å angi at fordelingen eller kabel er på nødstrøm. Merking på en sikringsautomat i en fordeling. Gult skilt angir at dette er en nødstrømskurs. +5TOVT.T13 = RY005 Gassmåler i tunnel, tilsluttet SRO node i T13. +5TOVT.T6N = KY T3L = UP038 ( XF14 NATT2 QL55W) +T4L = JV012 ( XQ031 25kW) Dette er seksjon 12 av en fiberkabel som har utgangspunkt i T6, i et patchepanel i nødstrømsrommet. Kabelen kan være avgreinet/skjøtet i 11 skjøtebokser foran denne seksjonen. Forslag til merking på en lysarmatur i hengen, der det på skiltet ønskes tilleggsinformasjon om kursnummer, lysgruppe og type lyskilde. Undernummeret på systemnivå, 301, er gjort sammenfallende med undernummeret på fordelingen (= ), slik at komponentnummeret alene kan være god nok referanse til kursen. Tilsvarende forslag til merking av en impulsventilator. Denne vifta kommer fra kurs XQ031 i fordeling +T4L = som er ei hovedtavle.