PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet)
|
|
- Christina Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet) Prosjekteringsanvisning Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet (Basert på FoU-prosjekt nr "Tverrfaglig merkesystem for bygninger") Innledning: Hvis du har komplett versjon av TFM-systemet vil alle linker i dette dokumentet fungere. Hvis du kun har denne anvisning, kan du laste ned resten av de dokumenter som inngår i TFM-systemet fra Her vil du også til en hver tid finne siste gjeldene versjon. Du vil også finne øvrige prosjekteringsanvisninger fra på denne siden. For å oppnå optimal drift og vedlikehold av bygningene er det nødvendig å benytte en tverrfaglig identifisering/systematisering av bygningsdeler og tekniske installasjoner innen bygg og anlegg. Merkesystemet omfatter de fysiske delene av bygningen og de tilhørende utvendige tilknytninger. Enkelt forklart betyr dette at byggets enkelte bestanddeler får en kode som følger hvert enkelt objekt som et slags personnummer gjennom hele byggets levetid. Ved hjelp av dette personnummeret kan man enkelt referere/henvise til det gjeldende objekt i tegninger, beskrivelser, budsjett, regnskap, internkontroll og dokumentasjon for drift og vedlikehold. Innen enkelte fag (for eksempel VVS og Elektro) vil fysisk merking med nummerskilt forekomme ofte. Innen andre fag (for eksempel bygg) blir behovet for fysiske merking minimal, mens behovet for identifikasjonsnummer i skriftlige dokumenter er lik for alle fag. Med utgangspunkt i et objektets nummer skal man kunne identifisere dets lokalisering, system og produktinformasjon. Merkingen av objektet vil bidra til effektiv drift og vedlikehold av bygget. De fleste vil nok finne denne anvisning nokså utradisjonell. Hovedfokus ved utarbeidelse av rapporten har vært brukerne og den enkeltes forståelse. Vi har lagt vekt på prinsippet om enkel, men tilstrekkelig informasjon for den enkelte bruker i hverdagen. For mer spesiell informasjon viser vi til Sluttrapport FoU-prosjekt nr For å kunne gi brukerne maksimal forståelse av merkesystemet har vi valgt å dele dokumentet inn i ulike fag. Dette fører til at man kun trenger å tilegne seg informasjon innen eget fagområde. Dokumentet er derfor delt i fagområdene 2 Bygg, 3 VVS, 4 Elektro, 5 Tele og Automatisering, 6 Andre installasjoner og 7 Utendørs. Under hvert fagområde vil du finne en meny inndelt i Oppbygning av merkesystemet Vi finner frem i merkesystemet Hvilke produkter skal merkes fysisk Hvordan skal merkene se ut Eksempler ID nummerets hovedoppbygging: +AAAA=NNN.NNN BBNN +AAAA => LOKALISERING =NNN.NNN => SYSTEM BBNN => PRODUKT FoU-rapport System- og produkttabellen 2 Bygg 3 VVS 4 Elektro 5 Tele og automatisering 6 Andre installasjoner 7 Utendørs Versjon: Side 1 av 20
2 2 Bygg OPPBYGNING AV MERKESYSTEMET. Lokalisering System Hovedhensikten med merkesystemet er å oppnå en merking av byggets ulike produkter og systemer som er lik for alle fag. Dette vil medføre at alle produkter skal få et identifikasjonsnummer. Innen Bygg har få installasjoner behov for fysisk merking, men på lik linje med andre fag skal alle produktene ha identifikasjonsnummer for dokumentasjon som skal følge bygget gjennom hele dets levetid. Merkesystemet er bygget opp av tre hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. Her er et eksempel: +A01= DI01T Dette er et identifikasjonsnummer (heretter kalt ID nummer). Eksempelet refererer til en innerdør i et bygg som byggherren har valgt å kalle A01. Nedenfor tar vi fortløpende for oss de enkelte hovedelementene i eksempelet vårt. +A01 = DI01T Denne delen av eksempelet viser til objektets lokalisering. Lokalisering angis på et overordnet nivå for eksempel bygg eller område. Etasje eller sone skal ikke benyttes i lokaliseringsbetegnelsen. Byggherren bestemmer selv denne betegnelse på bygget. Det kan til tider virke unødvendig med denne merkingen når vi kun har ett bygg, men problemene oppstår ofte senere når bygget for eksempel skal bygges på og lignende. Normalt vil det holde med en enkelt bokstav (eller tall) som i vårt eksempel. For å kunne bruke bygningsidentifikasjon alene benytter vi tegnet + (indikator) for å markere at her er det lokalisering vi referer til. HUSK: Å sette + foran den bokstav eller det nummer man velger for lokaliseringen. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr A01= DI01T Innen fagområdet Bygg er systemtanken nokså ukjent. Selvfølgelig kjenner man den fra andre fagområder på byggeplassen, for eksempel VVS. Ved bruk av merkesystemet blir utfordringen å overføre systemtanken også til å gjelde bygg. Før vi går videre i forklaringen om merkesystemets oppbygning vil vi utdype dette med system innen Bygg litt nærmere. SYSTEMTANKEN: Ved tidligere merking har man benyttet NS 3451 (Bygningsdelstabellen) som til en viss grad baserte sin oppdeling på bygningsdeler. TFM-systemet er basert på NS3451, derfor vil du finne igjen noe av systematiseringen fra denne standarden også i dette merkesystemet, og vil nok oppleve at inndelingen er nokså lik. La oss først se på et fag der systemtanken er velkjent. Innen VVS vil et ventilasjonssystem være et system, mens en vifte og en temperaturføler er produkter. Systemtanken innen Bygg vil bli på samme måte. Et tak er en bygningsdel, som igjen er det samme som et system, takpappen derimot er en produkt som inngår i systemet. På samme måte er en yttervegg eller fasade et system, mens dører og vinduer i yttervegg er produkter. Vårt eksempel, innerdører, er imidlertid noe spesielt. Systemtanken skulle tilsi at disse dørene var produkter i system innervegger (=292). Systemnummeret i vårt eksempel, =294, refererer altså ikke til selve døren, men kan enklest forklares med at det viser til systemet døråpninger. Selve døren (dørbladet med karm etc.) er Versjon: Side 2 av 20
3 komponent(er) i systemet. Systemet =294 burde m.a.o hatt navnet døråpninger (eller huller i innvedige vegger til å gå gjennom ) i stedet for Innvendige dører. Det vil si at alle identifikasjonsnummer til innvendige dører i bygget vil inneholde systemnummeret =294. Tilbake til selve ID nummeret. = For å kunne referere til systemnummeret alene benytter vi tegnet = for å markere at her er det system vi referer til. Systemnummeret består av tre siffer. 1.siffernivå refererer til faggruppe, i vårt eksempel =2 siden det gjelder faggruppe bygg (tilsvarende =3 for VVS og =4 for Elektro). 2.siffernivå refererer stort sett til den tidligere tosifrede inndelingen vi hadde i bygningsdelstabellen (NS 3451). Vårt eksempel, =29, referer til romdannelse (en av de få nye i forhold til NS3451). 3.siffernivå refererer til type system, altså kategori, i vårt eksempel =294 som referer til innerdører. Tallet etter, 01, fungerer som et løpenummer. Hvert system merkes i stigende rekkefølge fra 01 til 99 (eller 001 til 999 prosjektavhengig). Avhengig av byggets kompleksitet og størrelse er det mulig å bruke dette løpenummer til å gruppere ulike hovedtyper av f.eks. dører eller skille mellom forskjellige entrepriser. HUSK: Å sette = foran systemnummeret. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr Produkt +A01= DI01T De første to bokstavene, altså DI, angir produkt type. I vårt eksempel refererer DI til Dører Innvendig. Disse to bokstavene vil altså forekomme i ID nummeret til alle vanlige innvendige dører av ulikt materiale. Tallene etter bokstavene, altså i vårt eksempel 01, er et løpenummer vi benytter for å kunne skille de ulike dørtypene fra hverandre (det er viktig å få med seg at vi her ikke skal skille de enkelte dørene fra hverandre, men de ulike dørtypene). Vi nummererer altså de ulike dørtypene i stigende rekkefølge fra 01 til 99 (eller 001 til 999 prosjektavhengig). For de aller fleste er det tilstrekkelig med to karakterer (tall), for spesielle typer produkter der antall produkter i systemet overstiger 99 stk., er det mulig å utvide til tre eller flere karakterer (tall). Bokstaven T i slutten av ID nummeret angir at produktet er TYPE unikt. Det betyr at vi i vårt eksempel angir dørtype nr.01. Står det derimot ikke en T bakerst i ID nummeret betyr dette at produktet er unikt. Innen Bygg kan et slikt produkt være for eksempel en karuselldør. En slik installasjon krever bl.a. spesialbehandling ved elektrisk tilkobling og vedlikehold. Det er derfor nødvendig for oss at den har et unikt ID nummer som bare denne døren har, selv om det kanskje finnes flere karuselldører i bygget. VI FINNER FREM I MERKESYSTEMET. I merkesystemet inngår en fil som vi kaller System- og Produkttabell. Den består av to lister satt sammen i en pdf-fil (System.pdf). Den ene listen viser til de ulike systemnummerne, mens den andre viser til bokstavbetegnelsen for produktene. Når man skal finne frem i merkesystemet benytter man den faglige betegnelsen på systemet/produktet som søkeord. Fordi slike betegnelser kan variere noe er det lagt inn flere alternative søkeord. La oss benytte eksemplet fra forrige kapittel, +A01= DI01T, innvendig dør, og vise steg for steg hvordan vi finner fram til ID nummeret vi skal benytte i byggets dokumentasjon. Versjon: Side 3 av 20
4 Merkesystemet finner du på denne adressen på internnett: under dokumenter og PA0802. Ved å klikke deg inn på kikkerten i verktøyslinjen, åpner du søkefunksjonen. Skriv fagbetegnelsen du benytter på systemet. Det er smart å benytte enklest mulig form for betegnelse da det øker sjansen for å finne den. I vårt eksempel skriver vi altså dør. Programmet stopper da på =232 Yttervegg (Klimaskjerm, inkl. dører, vinduer, porter)". Vi har nå funnet systemnummeret for dører i yttervegg. Vi søker derfor videre ved å trykke F3, inntil vi kommer til den type dør vi søker, =294 Innvendige dører". For neste søk trykk F3 inntil du kommer i produktlisten (Legg merke til at programmet stopper på alle steder der dør er nevnt i merkesystemet, trykk F3 inntil programmet har funnet det ønskede produktet). Programmet finner fram til DI som står for dører innvendige. Nytt klikk på kikkerten fører deg videre til nytt søk for neste system/produkt. Avhengig av om produktet er typeunikt eller unikt føyer vi til en T i slutten av ID nummeret. HVILKE PRODUKTER SKAL MERKES FYSISK Det som er spesielt for bygg er at få av objektene innen dette faget skal merkes fysisk. Det er allikevel svært viktig med identifikasjonsnummer i dokumentasjon. Ved enkelte installasjoner er det nødvendig med fysisk merking. Eksempler på dette kan være solavskjerming og karuselldører. HVORDAN SKAL MERKENE SE UT. Tekstbasert forklaring av skiltenes utforming med skrifttype og -størrelse Skisse som viser skiltenes utforming Oversikt over skiltstørrelser og skrift EKSEMPLER Eksempler for bygg Versjon: Side 4 av 20
5 3 VVS OPPBYGNING AV MERKESYSTEMET. Lokalisering System Hovedhensikten med merkesystemet er å oppnå en enhetlig merking av byggets ulike produkter og systemer som er lik for alle fag. Dette vil medføre at alle produkter skal få et identifikasjonsnummer for dokumentasjon som skal følge bygget gjennom hele dets levetid. Innen VVS har en del installasjoner også behov for fysisk merking. Merkesystemet er bygget opp av tre hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. Her er et eksempel: +A01= JV40 Dette er et identifikasjonsnummer (heretter kalt ID nummer). Eksempelet stammer fra en tilluftsvifte i et bygg som byggherren har valgt å kalle A01. Nedenfor tar vi fortløpende for oss de enkelte hovedelementene i eksempelet vårt. +A01= JV40 Denne delen av eksempelet viser til objektets lokalisering. Lokalisering angis på et overordnet nivå for eksempel bygg eller område. Etasje eller sone skal ikke benyttes i lokaliseringsbetegnelsen. Byggherren bestemmer selv byggets betegnelse. Det kan til tider virke unødvendig med denne merkingen når vi kun har ett bygg, men problemet oppstår ofte senere når bygget for eksempel skal bygges på og lignende. Normalt vil det holde med en enkelt bokstav (eller tall) som i vårt eksempel. For å kunne bruke bygningsidentifikasjon alene benytter vi tegnet + (indikator) for å markere at her er det lokalisering vi referer til. HUSK: Å sette + foran den bokstav eller det nummer man velger for lokaliseringen. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr A01= JV40 Innen fagområdet VVS er systemtanken nokså kjent. Ved tidligere merking har man benyttet NS 3451 (Bygningsdelstabellen) som til en viss grad baserte sin oppdeling på bygningsdeler. TFM-systemet er basert på NS3451, derfor vil du finne igjen noe av systematiseringen fra denne standarden også i dette merkesystemet, og vil nok oppleve at inndelingen er nokså lik. For å kunne referere til systemnummeret alene benytter vi tegnet = for å markere at her er det system vi referer til. Systemnummeret består av tre siffer: 1.siffernivå referer til faggruppe, i vårt eksempel =3 siden det gjelder faggruppe VVS (tilsvarende =4 for Elektro og =2 for Bygg). 2.siffernivå refererer til den tidligere tosifrede inndelingen vi hadde i bygningsdelstabellen (NS3451): Innen VVS vil dette nummer fungere som skille mellom de ulike inndelinger av faget (i vårt eksempel =36 for luftbehandling). 3.siffernivå referer til type system, i vårt eksempel =360 som referer til Luftbehandlingssystem. (Tilsvarende =362 for Avtrekkssystem osv.) Tallet etter, 01, fungerer som et løpenummer. Hvert system merkes i stigende rekkefølge fra 01 til 99 (eller 001 til 999 prosjektavhengig). Dette løpenummeret i vårt eksempel viser altså til at denne viften er en del av luftbehandlingssystemet 01. I vårt eksempel vil systemnummeret på viften altså ha sin opprinnelse i luftbehandlingssystemet den er tilknyttet. Versjon: Side 5 av 20
6 HUSK: Å sette = foran systemnummeret. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr Produkt +A01= JV40 De første to bokstavene, altså JV, angir produkt type. I vårt eksempel refererer altså JV til Vifter. Tallene etter bokstavene er et løpenummer vi benytter for å kunne skille de ulike produktene fra hverandre. Vi nummererer altså de ulike produkter i stigende rekkefølge fra 01 til 99. Som regel er det tilstrekkelig med to karakterer (tall). For spesielle typer produkter der antall produkter i systemet overstiger 99 stk., er det mulig å utvide til tre eller flere karakterer (tall). For produkter som har en spesiell funksjon i en prosess, har disse tallene også en annen betydning. I vårt eksempel er 40 en indikator på at dette er en tilluftsvifte. På samme måte vil en omluftsvifte få nr. 60, en avtrekksvifte 50 osv. Hvilke nummer som skal benyttes finner du i tabellen under: Generelt: (evt ) Komponenter i tur eller tilluft (evt ) Komponenter i retur eller avtrekk (evt ) Komponenter plassert slik at de representerer rommet (evt ) Komponenter plassert slik at de representerer friluft (uteluft). Spesielt: -RT04 og -RT05 Temp.følere for energimåler (-OE) -RT40 og -RT50 Hovedtemperaturføler -RT44 og -RT54 Temperaturføler plassert etter varmegjenvinner. -QT48 Overhetningstermostat i el. batteri -QT49 Branntermostat i el. batteri -RT55 Temperaturføler (frostvakt) plassert i retur varmebatteri. (og/eller -QT55) -RT56 Temperaturføler plassert i retur kjølebatteri. Vi har nå merket hvilket luftbehandlingssystem viften er tilknyttet (=360.01) og hvilke funksjon den har (-JV40). Det er dette nummeret (+A01= JV40) vi skal benytte når vi merker viften fysisk. Enkelte produkter har ikke behov for spesiell behandling eller spesiell dokumentasjon (eks. servanter). Dette markeres ved at produktet får en T for type unikt i slutten av ID nummeret. Står det derimot ikke en T bakerst i ID nummeret, slik som i vårt eksempel, betyr dette at produktet er unikt. En vifte krever unik nummerering fordi det er nødvendig ved tilkobling og senere drift og vedlikehold å kunne skille denne tilluftsviften fra de andre. Derfor vil ID nummeret for tilluftsviften ikke få en T etter sitt ID nummer. Noen produkter vil bli merket med unike ID nummer når det står plassert ute i bygget i en funksjon eller prosess, men det vil allikevel ikke være naturlig å dokumentere produktet som unikt i dokumentasjonen. Dette er gjerne fordi det finnes så mange av disse produktene at de ville fylle opp vedlikeholdssystemet og dessuten finnes det dokumenter i annet format som gir oss nødvendig oversikt. (Eksempel på slike produktet kan være tillufts- og avtrekksventiler, reguleringsspjeld, strupe- og stengeventiler). Det er allikevel nødvendig å kunne finne frem til f.eks. innreguleringsprotokoller og produktdatablad for disse produkter i dokumentasjonen. Vi må da registrere produktene i dokumentasjonen med et typeunikt ID nummer. Vi kan kalle det Parallellidentifikasjon. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at denne registrering vil fremstå som svært enkel og oftest bare bestå av et ID nummer og noen basisopplysninger for hver produkttype i dokumentasjonen. Årsaken til dette er at det er samme produkttype vi har benyttet flere steder i bygget. Versjon: Side 6 av 20
7 VI FINNER FREM I MERKESYSTEMET. I merkesystemet inngår en fil som vi kaller System- og Produkttabell. Den består av to lister satt sammen i en pdf-fil (System.pdf). Den ene listen viser til de ulike systemnummerne, mens den andre viser til bokstavbetegnelsen for produktene. Når man skal finne frem i merkesystemet benytter man den faglige betegnelsen på systemet/produktet som søkeord. Fordi slike betegnelser kan variere noe er det lagt inn flere alternative søkeord. La oss benytte eksemplet fra forrige kapittel, +A01= JV40 Tilluftsvifte, og vise steg for steg hvordan vi finner fram til ID nummeret. Merkesystemet finner du på denne adressen på internnett: under dokumenter og PA0802. Ved å klikke deg inn på kikkerten i verktøyslinjen, åpner du søkefunksjonen. Skriv fagbetegnelsen du benytter på systemet. Det er smart å benytte enklest mulig form for betegnelse da det øker sjansen for å finne den. Som vi var inne på i forrige kapittel, skal tilluftsviften merkes med systemnummer hentet fra det system den er tilknyttet, altså luftbehandlingssystemet. I vårt eksempel skriver vi altså luftbehandlingssystem. Programmet stopper da på =360, luftbehandlingssystem". Vi har nå funnet systemnummeret. Ved søking etter andre systemer kan programmet finne flere treff på samme betegnelse, stemmer ikke første treff søker vi bare videre ved å trykke F3, inntil vi kommer til typen system vi søker. Følger vi vårt eksempel skal vi nå finne produktbetegnelsen for vifte, nærmere bestemt tilluftsvifte. Vi må derfor starte nytt søk. Trykk på kikkerten i verktøyslinjen igjen og skriv inn ønsket produkt. I vårt eksempel vifte. Vi trykker F3 til programmet stoppet ved ønsket produkt. Programmet finner fram til JV som står for vifte. Legg merke til nummer inndelingen i 2. kolonne. Som nevnt i forrige kapittel skrives disse nummerne bak produktnummeret, i vårt tilfelle 40 for tilluftsvifte. Nytt klikk på kikkerten fører deg videre til nytt søk for neste system/produkt. Avhengig av om produktet er typeunikt eller unikt føyer vi til en T i slutten av ID nummeret. HVILKE PRODUKTER SKAL MERKES FYSISK Innen fagområdet VVS skal de fleste produkter merkes fysisk. Det er svært viktig at den fysiske merking stemmer overens med identifikasjonsnummer i dokumentasjon. Enkelte installasjoner er det ikke nødvendig å merke fysisk, for eksempel servanter, toaletter etc.. System Merkes med graverte recopalskilt som inneholder hovedelement 1 og 2, altså lokalisering og system. +A01= Produkter og utstyr. Merkes med graverte recopalskilt som angir utstyres adresse (hvilket system det er tilknyttet) og produktnavn. Produkter som p.g.a. sin størrelse og/eller plassering, er lite hensiktsmessig å merke med graverte skilt, kan merkes med merketape. Dette gjelder f.eks. tillufts- og fraluftsventiler. For krav til merketape, se Skiltenes utforming. +A01= JV40 Kanaler og rør. Merkes med merketape/skiltsystem for rør/kanalmerking som angir mediet, retning og hva den betjener. Merketapesystemet skal ha fargemerking etter standarder, NS813 (innhold), NS4051 (med.gasser), og NS4054 (opplyse/advare). Versjon: Side 7 av 20
8 Skilting av skjulte produkter. Skilt som angir produkter plassert over himling, i vegger, sjakter eller skjult på annen måte, merkes som vanlig, men i tillegg skal det monteres hvenvisningsskilt under himling, ved/på sjaktdør, inspeksjonsluke eller annet egnet sted. Spesielle forhold. Tilfluktsrom merkes etter Sivilforsvarets Forskrifter. For gasser og trykkluft benytter fargekoder etter NS Avstengnings- og innreguleringsventiler skal merkes og opplysninger om produkt nummer, plassering og hva som betjenes, skal overføres til anleggets avstengnings-guide. HVORDAN SKAL MERKENE SE UT. Tekstbasert forklaring av skiltenes utforming med skrifttype og -størrelse Skisse som viser skiltenes utforming Oversikt over skiltstørrelser og skrift EKSEMPLER Eksempler VVS Versjon: Side 8 av 20
9 4 Elektro OPPBYGNING AV MERKESYSTEMET. Lokalisering System Hovedhensikten med merkesystemet er å oppnå en enhetlig merking av byggets ulike produkter og systemer som er lik for alle fag. Dette vil medføre at alle produkter skal få et identifikasjonsnummer for dokumentasjon som skal følge bygget gjennom hele dets levetid. Innen Elektro har en del installasjoner også behov for fysisk merking. Merkesystemet er bygget opp av tre hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. Her er et eksempel: +A01 = UE15 Dette er et identifikasjonsnummer (heretter kalt ID nummer). Eksempelet stammer fra en stikkontakt i et bygg som byggherren har valgt å kalle A01. Nedenfor tar vi fortløpende for oss de enkelte hovedelementene i eksempelet vårt. +A01 = UE15 Denne delen av eksempelet viser til objektets lokalisering. Lokalisering angis på et overordnet nivå for eksempel bygg eller område. Etasje eller sone skal ikke benyttes i lokaliseringsbetegnelsen. Byggherren bestemmer selv byggets betegnelse. Det kan til tider virke unødvendig med denne merkingen når vi kun har ett bygg, men problemet oppstår ofte senere når bygget for eksempel skal bygges på og lignende. Normalt vil det holde med en enkelt bokstav (eller tall) som i vårt eksempel. For å kunne bruke bygningsidentifikasjon alene benytter vi tegnet + (indikator)for å markere at her er det lokalisering vi referer til. HUSK: Å sette + foran den bokstav eller det nummer man velger for lokaliseringen. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr A01 = UE15 Innen fagområdet Elektro er systemtanken nokså kjent. Ved tidligere merking har man benyttet NS 3451 (Bygningsdelstabellen) som til en viss grad baserte sin oppdeling på bygningsdeler. TFM-systemet er basert på NS3451, derfor vil du finne igjen noe av systematiseringen fra denne standarden også i dette merkesystemet, og vil nok oppleve at inndelingen er nokså lik. For å kunne benytte systemnummeret alene benytter vi tegnet = for å markere at her er det system vi referer til. Systemnummeret består av tre siffer: 1.siffernivå referer til faggruppe, i vårt eksempel =4 siden det gjelder faggruppe Elektro (tilsvarende =3 for VVS og =2 for Bygg). 2.siffernivå refererer til den tidligere tosifrede inndelingen vi hadde i bygningsdelstabellen (NS3451), i vårt eksempel =43 som referer til fordelinger. 3.siffernivå referer til type system.. ID nummeret på stikkontakten vil ha systemnr. =433 som refererer til underfordelingen (tavlen) den forsynes fra. Tallet etter, 01, fungerer som et løpenummer. Hvert system merkes i stigende rekkefølge fra 01 til 99 (eller 001 til 999 prosjektavhengig). Dette løpenummeret i vårt eksempel viser altså til at denne kontakten er en del av underfordelingssystemet 01. Versjon: Side 9 av 20
10 Husk: Å sette = foran systemnummeret. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp Sluttrapport FoU-prosjekt nr Produkt +A01 = UE15 De første to bokstavene, altså UE, angir produkt type. I vårt eksempel refererer UE til uttak el, altså stikkontakt. De to tallene etter bokstavene, i vårt eksempel 15, er et løpenummer som viser til kursen som uttaket er koblet til. I vårt eksempel blir stikkontakten forsynt fra sikringskurs 15 (-XF15). Vi nummererer de ulike produkter (eller kurser) i stigende rekkefølge fra 01 til 99. Som regel er det tilstrekkelig med to karakterer (tall). For spesielle typer produkter der antall produkter i systemet overstiger 99 stk., er det mulig å utvide til tre eller flere karakterer (tall). Vi har nå merket selve uttaket (-UE) med et løpenummer som naturlig nok viser til hvilken sikringskurs kontakten forsynes fra (15) samt hvilken tavle den er tilknyttet (=433.01). Det er dette nummeret (+A01 = UE15) vi benytter når vi merker kontakten fysisk. Alle kontakter på samme kurs vil få dette ID nummer. ID nummeret vi hittil har brukt viser til hvilket system den er tilknyttet. Dette blir for eksempel dokumentert i kursfortegnelsen. Det blir også nødvendig å kunne finne frem til f.eks. kursfortegnelser og produktdatablad for denne type kontakt i dokumentasjonen. Vi må da registrere denne kontakttypen i dokumentasjonen med et typeunikt ID nummer. Vi kan kalle det Parallellidentifikasjon. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at denne registrering vil fremstå som svært enkel og oftest bare bestå av et ID nummer og noen basisopplysninger for hver produkttype i dokumentasjonen. Årsaken til dette er at det er samme kontakttype har vi benyttet flere steder i bygget. Dette nummeret kan da for eksempel være: +A01 = UE10T =418 refererer her til utstyr/enheter innenfor generelle systemer. Ved generelt utstyr er det helt unødvendig å skille på løpenummer for system, vi benytter derfor betegnelsen 00 her. Ønsker man å legge inn et skille mellom systemene er dette fritt opp til byggherrren/rådgiver (eller entreprenør). -UE10T refererer til stikkontakt type nr. 10, igjen altså et løpenummer fra 01 til 99. Bokstaven T i slutten av ID nummeret angir at produktet er TYPE unikt. Det betyr at dette produktet finnes det mange av i bygget og det er ikke nødvendig for oss å kunne skille de ulike produktene innen samme system fra hverandre. Står det derimot ikke en T bakerst i ID nummeret betyr det at produktet er unikt. Innen Elektro kan et slikt produkt være for eksempel varmekabel. En varmekabel krever unik nummerering fordi det er nødvendig ved tilkobling og senere drift og vedlikehold å kunne skille en varmekabel fra en annen. Derfor vil ID nummeret for varmekabel ikke få en T etter sitt ID:nummer. Kabel I tillegg til vårt eksempel med stikkontakt vil vi også ta med noe informasjon om kabel. Kabel får også unikt ID nummer som består av systemnr. etter den fordeling den kommer fra og produktbetegnelse -KW for vanlige spenningskabler og -KX for lavspent eller signalkabel (<50V). Løpenummer for produktbetegnelsen skal være det samme som kursnummer (kabelnummer). Kabel får også Parallellidentifikasjon i dokumentasjonen som typeunikt produkt. VI FINNER FREM I MERKESYSTEMET. I merkesystemet inngår en fil som vi kaller System- og Produkttabell. Den består av to lister satt sammen i en pdf-fil (System.pdf). Den ene listen viser til de ulike systemnummerne, mens den andre viser til bokstavbetegnelsen for produktene. Når man skal finne frem i merkesystemet benytter man den faglige betegnelsen på systemet/produktet som søkeord. Fordi slike betegnelser kan variere noe er det lagt inn flere alternative søkeord. Versjon: Side 10 av 20
11 La oss igjen benytte eksemplet fra forrige kapittel, +A01 = UE15, stikkontakt, og vise steg for steg hvordan vi finner fram til ID nummeret. Merkesystemet finner du på denne adressen på internnett: under dokumenter og PA0802. Ved å klikke på kikkerten i verktøyslinjen, åpner du søkefunksjonen. Skriv fagbetegnelsen du benytter på systemet. Det er smart å benytte enklest mulig form for betegnelse da det øker sjansen for å finne den. Som vi var inne på i forrige kapittel, har kontaktens systemnummer sin opprinnelse i underfordelingen den forsynes fra, altså i vårt eksempel underfordeling = I vårt eksempel skriver vi altså underfordelinger. Programmet stopper da på =432 Hovedfordelinger, dette fordi ordet underfordelinger nevnes i 2.kolonne. Trykk derfor F3 for videre søk, og vi finner det vi søker ved neste treff, = 433 underfordelinger. Vi har nå funnet systemnummeret. Ved søking etter systemnummer ser vi at programmet har flere treff på samme betegnelse. Stemmer ikke første treff søker vi bare videre ved å trykke F3, inntil vi kommer til typen system vi søker. Følger vi vårt eksempel skal vi nå finne produktbetegnelsen for stikkontakt, eller en mer faglig betegnelse uttak el. Trykk på kikkert og skriv inn stikkontakt, programmets første treff er på U for uttakene der stikkontakt nevnes i 2 kolonne. Dette er ikke tilstrekkelig betegnelse (minst 2 karakterer), vi trykker derfor F3 for videre søk og finner produktbetegnelsen UE for Uttak el. Hadde vi søkt med uttak el som søkeord ville programmet funnet frem direkte til produktbetegnelsen UE. Nytt klikk på kikkerten fører deg videre til nytt søk for neste system/produkt. Avhengig av om produktet er typeunikt eller unikt føyer vi til en T i slutten av ID nummeret. HVILKE PRODUKTER SKAL MERKES FYSISK Innen fagområdet Elektro skal de fleste produkter merkes fysisk. Det er svært viktig at den fysiske merking stemmer overens med identifikasjonsnummer i dokumentasjon. Ved enkelte installasjoner er det ikke nødvendig med fysisk merking. System. Merkes med graverte recopalskilt som inneholder hovedelement 1 og 2, altså lokalisering og system. +A01 = Produkter og utstyr. Merkes med graverte recopalskilt som angir utstyres adresse (hvilket system det er tilknyttet) og produktnavn. Produkter som p.g.a. sin størrelse og/eller plassering, er lite hensiktsmessig å merke med graverte skilt, kan merkes med merketape. Dette gjelder f.eks. lysarmaturer, mindre koblingsbokser, stikkontakter og brytere. For krav til merketape, se Skiltenes utforming. +A01 = UE15 Elektriske fordelinger Merkes utvendig med gravert recopalskilt som inneholder hovedelement 1 og 2. (Spesielt for underfordelinger er at også på skilet skal angis i parentes hvilke fordeling og sikringskurs den forsynes fra.) Det skal fremgå hva fordelingen betjener. Mindre fordelinger som er motert på eller ved spesielt utstyr skal også merkes etter denne anvisning. Merking av produkter inne i skap. Utføres etter NEC321 (IEC750) med suppleringer i henhold til liste. I hovedsak er det tilføyet "-X" foran bokstavkodene i henhold til NEC321. Versjon: Side 11 av 20
12 Kabler Merkes identisk i begge ender, ved avgrening fra kabelbro og på begge sider av brannskille uavhengig av produktmerking. Det merkes med plasthylser med bokstaver og tall stripset til kabelen. Skilting av skjulte produkter. Skilt som angir produkter plassert over himling, i vegger, sjakter eller skjult på annen måte, merkes som vanlig, men i tillegg skal det monteres hvenvisningsskilt under himling, ved/på sjaktdør, inspeksjonsluke eller annet egnet sted. HVORDAN SKAL MERKENE SE UT. Tekstbasert forklaring av skiltenes utforming med skrifttype og -størrelse Skisse som viser skiltenes utforming Oversikt over skiltstørrelser og skrift EKSEMPLER Eksempler Elektro Versjon: Side 12 av 20
13 5 Tele og Automatisering Merking av sytemer og produkt innen Tele og Automatisering vil for en stor del foregå etter samme prinsipper som for 3 VVS eller 4 Elektro.. Med dette som utgangspunkt henvises man til å finne nødvendig informasjon under disse kapitler. 3 VVS 4 Elektro EKSEMPLER Kablingssystem, Spredenett, Buss-system etc. Versjon: Side 13 av 20
14 6 Andre Installasjoner Merking av sytemer og produkt innen Andre Installasjoner vil for en stor del foregå etter samme prinsipper som for 3 VVS eller 4 Elektro.. Med dette som utgangspunkt henvises man til å finne nødvendig informasjon under disse kapitler. 3 VVS 4 Elektro Versjon: Side 14 av 20
15 7 Utendørs Bruk av mekesystemet Utendørs vil for en stor del foregå etter samme prinsipper som for 2 Bygg, 3 VVS eller 4 Elektro, alt etter hvilke produkter man leverer. Med dette som utgangspunkt henvises man til å finne nødvendig informasjon under disse kapitler. 2 Bygg 3 VVS 4 Elektro Versjon: Side 15 av 20
16 Skiltenes utforming TEKSTBASERT FORKLARING AV SKILTENES UTFORMING MED SKRIFTTYPER OG -STØRRELSE SKILT Skiltene skal normalt være hvite med sort tekst. Spesielle skilt: Brannsikring: rød bunn med hvit skrift. Propansystem: gul bunn med sort tekst. Skiltene forsynes med hull i hjørnene og festes med popnagler. Skruer tillates kun der skiltene skal festes på vegg. Liming aksepteres i utgangspunktet ikke. For mindre produkter som ikke har plass nok for et skilt, såsom f.eks. følere, forsynes skiltene med ett hull og festes til produkten med kulelenke eller bøyle/ring. MERKETAPE Tapen skal normalt være hvit med sort tekst. Merking med tape kan kun benyttes på spesielle produkter som p.g.a. sin størrelse og/eller plassering, er lite hensiktsmessig å merke med graverte skilt. Dette gjelder f.eks. tillufts- og fraluftsventiler, stikkontakter, lysarmaturer. Prosjektleder må godkjenne type tape og hvor merketape kan brukes. Det skal brukes flerlags merketape med trykk av god kvalitet som type Dymo el.l. Tapens bredde ca. 12mm. Skriftstørrelse min. 4 mm og fet skrift. Pregetape aksepteres ikke. TEKST Skrivemåte Skrifttype ID-nummeret skrives uten mellomrom. +A01= UE15 Alle ID-nummer skal begynne med angivelse av byggnummer. Skiltene skal være gravert med fet skrift. Tykkelse 1,0mm for høyde 7mm og 1,2mm for høyde 9mm. Avstand 4,5mm mellom linjene. SKILTTYPE/STØRRELSE For merketape skal benyttes fet skrift med høyde min. 4 mm Skiltstørrelser er nedenfor oppgitt som standardmål. Mindre skilt aksepteres ikke. Ved spesielle tekster vil skiltet naturlig bli større. TYPE 1 - Mindre produkter såsom følere, termostater, aggregatdeler etc.: TEMPERATURFØLER +09 = RT40 95 x 30 mm med skrifthøyde 7 mm. TYPE 1 Versjon: Side 16 av 20
17 TYPE 1B - Mindre produkter påført kapasitet/type TYPE 2 - Større produkter såsom batterier, fan-coils, fordampere, filter, etc.: 95 x 40 mm med skrifthøyde 7 og 5,5 mm. TYPE 1B VIFTEKONVEKTOR KAPASITET 1050 W +09 = LC14 med spesielle data som bør oppgis, såsom pumper, tanker, eksp. kar etc. med opplysninger om kapasiteter, trykk, temperaturer, volum, spenning etc.: 120 x 60 mm (evt. 50 mm for tre linjer) TYPE 2 med skrifthøyde 9 og 7 mm VARMEVEKSLER DAMP/VANN KAPASITET 500 kw +08 = LV01 TYPE 2E - Elektriske fordelinger (tavler) Eks.: 120 x 60 mm (evt.50 mm for tre linjer) ELEKTRISK FORDELING STERKSTRØM - SD-SYSTEM +09 = = (+09 = XF13) TYPE 2E TYPE 3 - Hovedprodukter/system, påfyllingsteder o.l. såsom ventilasjonssystem, kjølesystem, nødstrømsystem, trykkluftsentral, gassystem, kjeler etc.: 150 x (min.) 80 mm med skrifthøyde 9 og 7 mm TYPE 3 EL. ELEMENTKJEL - DAMP KAPASITET 500 kw MAKS. DRIFTSTRYKK 6 bar SPENNING 230 VOLT +01 = IE01 Versjon: Side 17 av 20
18 TYPE 4 - Kanaler og rørføringer merkes med merketapesystem med pil i farger etter standard. Skriften skal være helt sort, fet og med trykkerikvalitet. Merkene forsynes med tekst som forteller om STRØMNINGSRETNING OG MEDIUM - OMRÅDE SOM BETJENES - SYSTEM NR.: Skrifthøyde 9 og 7mm (minimum 7 mm) TYPE 4 TUR VARME HOVEDKURS TIL VENTILASJON +09 = TYPE 5 - Kabler merkes med plasthylser med bokstaver og tall stripset til kabelen. Kabelmerkingen skal være lik i begge ender av kabelen, ved avgrening fra kabelbro og på begge sider av brannskille. Kabelmerkingen skal være så fullstendig at det ikke er tvil om hvilken fordeling eller sentral kabelen kommer fra, om det er signalkabel eller tilførsel, hvilken spenning som er i kabelen, kabel- og kursnummer. +09 = KW6 TYPE 5 Godkjenning Der entreprenøren er i tvil om tekst, utforming eller festemetode, skal prosjektleder kontaktes. Layout for skiltene skal legges frem til gjennomsyn for prosjektleder og rådgiver. Versjon: Side 18 av 20
19 Ordliste eller BEGREPSDEFINISJON. I dokumentet benyttes en rekke begreper og betegnelser. For å unngå sammenblanding vil vi under dette avsnittet forsøke oss på en enkel begrepsdefinisjon. Merkesystemet = Tverrfaglig Merkesystem = TFM-systemet: ID nummer: Anvisning: Identifikasjonssystem, merkeanvisning, identifikasjonsstruktur. Kjært barn har mange navn. I dette dokumentet benyttes altså benevnelsen "merkesystem" når vi snakker om TFM-systemet som er utviklet på grunnlag av FoUprosjekt nr Revidert sluttrapport. Denne sluttrapport inneholder også første utgaven av System- og Produkt tabellene som viser den nummerstruktur som forutsettes i systemet. I dette dokumentet benytter vi betegnelsen ID nummer når vi henviser til hvert enkelt nummer hvert produkt i bygget skal nummereres med i dokumentasjonen og enkelte ganger fysisk. ID nummeret kan igjen deles inn i tre hovedelementer der hovedelement 1 referer til Lokalisering, hovedelement 2 referer til System og hovedelement 3 referer til Produkt. Når vi snakker om anvisning her, mener vi dette dokumentet. FoU-prosjekt nr har tidligere hatt denne benevnelsen. FoU-prosjekt nr Revidert sluttrapport: Lokalisering: System: Produkt: Løpenummer: Denne rapporten er hoveddokumentet bak "Tverrfaglig merkesystem". Siste del av rapporten, altså System- og Produkt tabellen er skilt ut som eget dokument og denne vil bli oppdatert. Refereres ofte til som hovedelement 1. Betegnelsen viser til det navn byggherren har valgt på bygget. Markeres og gjenkjennes ved at vi setter tegnet + foran. Når lokalisering skal omtales og forklares i andre dokumenter benyttes ofte +AAAA. Denne del av ID nummeret benevnes ofte som hovedelement 1. Refereres ofte til som hovedelement 2. Betegnelsen viser til hvilke system produkten er en del av. Markeres og gjenkjennes ved at vi setter tegnet = foran. Når system skal omtales og forklares i andre dokumenter benyttes ofte =NNN.nn, der de tre første bokstavene referer til system etter System- og Produkt tabellen i TFM-systemet (som er basert på NS 3451, Bygningsdelstabellen), og de to siste referer til løpenummer. Refereres ofte til som hovedelement 3. I denne anvisning har vi konsekvent benyttet betegnelsen "produkt" for det som mange kaller komponent, utstyr, enhet, del, artikkel el.l. Første bokstav refererer til produktgruppe og andre bokstav til produkttype. Produktene er gruppert etter funksjon. Markeres og gjenkjennes ved at vi setter tegnet foran. Når produkt skal omtales i andre dokumenter benyttes ofte BBnn, der de to første refererer til hva slags funksjon produktet har, mens de to siste fungerer som et løpenummer. Et løpenummer er et nummer vi tilføyer systembetegnelsen og produktbetegnelse. Hensikten med nummerert er å kunne skille system og produkter av samme type fra hverandre. Versjon: Side 19 av 20
20 Unikt /typeunikt: Når et produkt er typeunikt betyr det at det finnes flere like produkter i bygget og at det er mindre vesentlig hvilket av produktene vi refererer til - det er produkttypen som er interessant. Er produktet innenfor denne kategori markerer vi at produktet er typeunikt ved at vi føyer til en T bakerst i ID nummeret. Når et produkt er av en slik art at man har behov for spesiell informasjon om dette unike produktet ved tilkobling, drift, vedlikehold eller utskifting, gir vi det et unikt ID nummer. Det skal da ikke ha en T bakerst i ID nummeret. Parallellidentifikasjon: Noen produkter vil bli merket med unike ID nummer når det står plassert ute i bygget i en funksjon eller prosess, men det vil allikevel ikke være naturlig å dokumentere produktet som unikt i dokumentasjonen. Dette er gjerne fordi det finnes så mange av disse produktene at de ville fylle opp vedlikeholdssystemet og dessuten finnes det dokumenter i annet format som gir oss nødvendig oversikt. (Eksempel på slike produktet kan være tillufts- og avtrekksventiler, reguleringsspjeld, strupe- og stengeventiler, stikkontakter og kabler). Det er allikevel nødvendig å kunne finne frem til f.eks. innreguleringsprotokoller, kursfortegnelser, kabellister og produktdatablad for disse produkter i dokumentasjonen. Vi må da registrere produktene i dokumentasjonen med et typeunikt ID nummer. Vi kan kalle det Parallellidentifikasjon. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at denne registrering vil fremstå som svært enkel og oftest bare bestå av et ID nummer og noen basisopplysninger for hver produkttype i dokumentasjonen. Årsaken til dette er at det er samme produkttype vi har benyttet flere steder i bygget. Versjon: Side 20 av 20
PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet) Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet
PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet) Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet (Basert på FoU-prosjekt nr 50083 - "Tverrfaglig merkesystem for bygninger") Prosjekteringsanvisning Innledning:
DetaljerPA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM (TFM)
PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM (TFM) Side 1 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Bygning...4 2.1 Oppbygging av ID-nummersystemet...4 2.1.1 Lokalisering...4 2.1.2 System...4
DetaljerPA 0803 ID-NUMMERERING, FYSISK MERKING OG SKILTENES UTFORMING
PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0803 ID-NUMMERERING, FYSISK MERKING OG SKILTENES UTFORMING Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Generelt... 3 2 Grenser for lokalisering og systemer... 3 3 ID-nummerering på tegninger...
DetaljerPA 0802 (TFM) VEILEDNING PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM SIDE 1 AV 10
VEILEDNING SIDE 1 AV 10 (TFM) Innholdsfortegnelse VEILEDNING SIDE 2 AV 10 1 Generelt... 3 2 Bygning... 4 2.1 Oppbygging av ID-nummersystemet... 4 2.1.1 Lokalisering... 4 2.1.2 System... 4 2.1.3 Komponent...
DetaljerBilag E11. Krav til identifikasjons- og merkesystem. Nye Deichmanske hovedbibliotek. Side 1 av 5 KIB. Prosjekt: Tittel:
Prosjekt: Nye Deichmanske hovedbibliotek Tittel: Bilag E11 Krav til identifikasjons- og merkesystem 02 Implementering av kap. 5 27.02.13 MAF PEG ØYS 01 For anbudsforespørsel 15.09.13 MAF PEG ØYS Rev. Beskrivelse
DetaljerBIM Requirements (MEP)
BIM Requirements (MEP) Trond Engebråten, NTI CADcenter - Norge Per Hartman, MagiCAD Danmark Aps Tverrfaglig merkesystem (TFM) Benyttes av Statsbygg, Forsvarsbygg, Helsebygg, Flyplassutbygginger etc. TFM
DetaljerKRAV TIL FYSISK MERKING
Kategori: Teknisk drift og forvaltning Gyldig fra: 01.06.2018 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Drift-/teknisk divisjon Prosedyre Dok. eier: Askjell Utaaker Dok. ansvarlig: Geir Brügger
DetaljerProsjekteringsanvisning. ID-Merking / Merkesystem
0.6.10 PROSJEKTERINGSANVISNING, ID-MERKING Fylke dato: 15.01.2013 Filnavn: ID-Merking FEF dato: Side: 1 av 5 Prosjekteringsanvisning ID-Merking / Merkesystem Side 1 av 5 0-6-10 ID-merking.docx Innhold:
DetaljerProsjekteringsanvisning. ID-Merking / Merkesystem
Prosjekteringsanvisning ID-Merking / Merkesystem Prosjektnr.: 28174 Prosjekt: Bleiker vgs - TO Dato: 24. jan 2012 Side 1 av 5 Innhold: 1 Innledning... 3 2 Revisjonskommentarer.... 3 2.1 Korrigering av
DetaljerProsjekteringsanvisning 7
PROSJEKTERINGSANVISNING 7, MERKESYSTEM Fylke dato: 21.12.2009 Rev:01.11.2012 TH Filnavn: ver168 FEF dato: 01.10.2008 Side: 1 av 7 Prosjekteringsanvisning 7 ID-Merking / Merkesystem Side 1 av 6 7. ID-merking.doc
DetaljerTILBUD/KONTRAKT Fredrikstad Offentlige toaletter
TILBUD/KONTRAKT 2435115 Fredrikstad Offentlige toaletter KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III KRAV TIL LEVERANSER AV SLUTTDOKUMENTASJON: DOKUMENTASJON AV BYGGESAK FDV-DOKUMENTASJON INNMÅLINGSDATA BRANNDOKUMENTASJON
DetaljerProsjekteringsanvisninger for Sykehuset Telemark er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451.
Side 1 av 6 ID: 13155 Type: Retningslinje Versjon: 1.0 (20.12.2018) Revideres før: 20.12.2020 PA 202 ROMNUMMERERING 1. Om prosjekteringsanvisninger Prosjekteringsanvisninger for Sykehuset Telemark er inndelt
DetaljerImplementering av Statsbygg TFM (tverrfaglig merkesystem) i tunneler mv. i Statens vegvesen Region nord,
Implementering av Statsbygg TFM (tverrfaglig merkesystem) i tunneler mv. i Statens vegvesen Region nord Statens vegvesen Region nord, Bodø, 13. juni 2013 Hans Aksel Johnsen Hva er TFM? TFM er en «prosjekteringsanvisning»
DetaljerRiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: 28.06.2004. _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER
4.6.2 Registrering av tilleggsdata Bildet kan benyttes til registrering av tilleggsopplysninger til bygg Det kreves ikke at kommunen registrerer disse opplysningene. Det er også opp til hver kommune hva
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Kjøp av kontorrigg E-16 Fønhus Bagn - Bjørgo.
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Kjøp av kontorrigg E-16 Fønhus Bagn - Bjørgo. Dokumentets dato: 21.05.2012 Saksnummer: 2012049775 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Beskrivelse av formål/behov I
DetaljerKornmoenga Side 1 av 8 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM. Hovedfordeling / hovedunderfordeling.
Kornmoenga Side 1 av 8 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM Hovedfordeling / hovedunderfordeling. HOVEDFORDELING Måleranlegg og hovedsikringer for leiligheter er plassert i hovedtavlerom/nisje i parkeringskjeller.
DetaljerKalkyleverktøy Proffliste
Rev 010409 MANUAL - DIGITAL PROFFLISTE Kalkyleverktøy Proffliste En brukermanual og en enkel innføring i Swedoor sitt digitale kalkyleverktøy basert på sortimentet i Profflisten. Følgende knapper / funksjoner
DetaljerProduktblad PB 9.P.45
Produktblad Produktinformasjon, montering og FDV 1/5 Produktblad OBS! installasjon og igangkjøring av pumpeshunt for én varmekrets må kun utføres av kvalifisert fagpersonell. Installasjonen må utføres
DetaljerSkilting av kommunale bygninger
Skilting av kommunale bygninger Skilting av kommunale bygninger Bakgrunn Trondheim kommune har utarbeidet en designmanual for grafisk profil, og bruken av den nye profilen er godt implementert i organisasjonen.
DetaljerVindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3
19.07.2012 Kapittel 3... 1 DDS-CAD Arkitekt Byggmester - innføring versjon 7 Vindu og dør Kapittel Innhold... Side Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 Vinduene 1, 2, 3 og 4... 3 Hvordan ser fasaden ut?... 6
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon Kravspesifikasjon FDVU dokumentasjon
INNHOLDSFOREGNELSE 1 Generelt... 2 1.1 Orientering.... 2 1.2 Omfang.... 2 1.3 Revisjoner... 2 2 Ansvar og koordinering... 3 2.1 å beskrivelses-stadiet.... 3 2.2 Før produksjonsstart.... 3 2.3 Før prøvedrift....
DetaljerBrukerveiledning Excelmal Merkesystem 2017
Brukerveiledning Excelmal Merkesystem 2017 Versjon 1.2 Dato: 20.6.2017 Forfatter: Andreas Erichsen, Erichsen & Horgen AS Innhold Innhold... 1 Oversikt... 2 Oppstart... 3 Generell innlegging og validering
DetaljerVindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3
20.10.2009 Kapittel 3... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 3 -... 3 Vinduer... 3 Gitter posisjonering... 4 Hvordan ser fasaden ut?... 5 Lukkevinduer... 6 Relativ posisjonering... 7 Se på 3D-modell...
DetaljerFormat og skala. Oppsett for tegning. Her velges tegnings-format og skala. Velg Format - Skala - OK. Følgende meny kommer opp på skjermen:
Format og skala Oppsett for tegning Her velges tegnings-format og skala. Velg Format - Skala - OK. Følgende meny kommer opp på skjermen: Fyll inn informasjon til tittelfelt. Velg Next for neste bilde.
DetaljerOppdatering av brukers veggdefinisjon
Page 1 of 7 Oppdatering av brukers veggdefinisjon Å oppdatere veggdefinisjoner som er laget i versjon 7 til å nytte versjon 9's muligheter. Konverter i nyopprettet prosjekt Dette forventer at Brukers veggdatabase
DetaljerPRISGRUNNLAG Beskrivelsen er basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner, utgave 4 (201201).
Prosjekt: OSL - DRIFTSBYGNING. TILBYGG/OMBYGGING Side 15-1 I dette kapitlet er det medtatt Ytterdører Innerdører Flytting av dør Låser og beslag for dører PRISGRUNNLAG Beskrivelsen er basert på NS 3420
DetaljerI sikringsskap er det benyttet kombiautomatsikringer (kombinert sikring og jordfeilbryter). Automatene kobler automatisk ut ved feil.
Årvollbrinken Side 1 av 6 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM Hovedfordeling / hovedunderfordeling. HOVEDFORDELING Måleranlegg og hovedsikringer for leiligheter er plassert i hovedtavlerom i kjeller. Hovedfordeling
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE ELEKTROTEKNISKE ARBEIDER.
FUNKSJONSBESKRIVELSE ELEKTROTEKNISKE ARBEIDER. Innholdsfortegnelse: Kap. 40. Kap. 50 ELEKTROTEKNISKE ARBEIDER TELE- OG AUTOMATISERING 1 KAP 40 ELKRAFTINSTALLASJONER Orientering: Bygget har 230V IT anlegg
DetaljerFREDRIKSTAD KOMMUNE Lagret som: Dato utført: Revisjon nr / dato: RTD - BYGG & EIENDOM FDV-manual 05.08.10 4.0 / 05.08.10.
FREDRIKSTAD KOMMUNE Lagret som: Dato utført: Revisjon nr / dato: RTD - BYGG & EIENDOM FDV-manual 05.08.10 4.0 / 05.08.10 FDV - MANUAL Godkjent: ESAN Innhold: Kravspesifikasjon for FDV-dokumentasjon i byggesaker
Detaljeri en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne
TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 13 Tel elee- 2 installasjon i en enebolig MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne foreta en vanlig teleinstallasjon i en enebolig velge riktig utstyr
DetaljerNS 3450 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg - Redigering og innhold
Bygg- og anleggsanskaffelser 2014 16. oktober 2014 NS 3450 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg - Redigering og innhold Morten Lund, Standard Norge NS 3450 sin plass i forhold til andre standarder i
DetaljerKrav til Hovedutstyrsliste (HUL) for leverandører
Krav til Hovedutstyrsliste (HUL) for leverandører Merk: Til dette dokument følger mal for hovedutstyrsliste (ref. PW mappen Maler) E04 04.12.12 For implementering GMTND GMWEE GMAFR E03 15.09.09 For implementering
DetaljerKapittel 3. - Vindu og dør... 3. Vindu og dør Kapittel 3
DDS-CAD Arkitekt 10 Vindu og dør Kapittel 3 1 Innhold Side Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 Vinduene 1, 2, 3 og 4... 3 Hvordan ser fasaden ut?... 6 Vinduene 5, 6, og 7... 7 Relativ posisjonering... 9 Se
DetaljerPA 0605 ROMNUMMER PROSJEKTERINGSANVISNING PA Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: EF
PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0605 ROMNUMMER Side 1 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Formål... 3 1.3 Organisasjon... 3 1.4 Definisjoner... 3 2 Ansvarsforhold... 4 3 Beskrivelse...
DetaljerNØDSTRØMSANLEGG FOR BIRKENES KOMMUNE
Oppdragsgiver Birkenes kommune Rapporttype Rapport 2012-07-02 NØDSTRØMSANLEGG FOR BIRKENES KOMMUNE 2 (8) FOR BIRKENES KOMMUNE Oppdragsnr.: 8120184 Oppdragsnavn: Nødstrømsanlegg for Birkenes kommune Dokument
DetaljerHELSE FONNA HAUGESUND SJUKEHUS. Renovering luftbehandlingsanlegg (Kjøkken M-Blokk) Prosjektnr. Helse Fonna: 68191
HELSE FONNA HAUGESUND SJUKEHUS Renovering luftbehandlingsanlegg 360.005 (Kjøkken M-Blokk) Prosjektnr. Helse Fonna: 68191 Tilbudsforespørsel vedrørende: Bygningsmessige arbeider Elektro Haugesund 18.05.2016
DetaljerTEGNINGS- OG DISTRIBUSJONSLISTE
Tegningsformat Opprinnelig dato Revisjon Revisjonsdato Antall kopier pr. format TEGNINGS- OG DISTRIBUSJONSLISTE TEGNINGER SENDT TIL: Oppdragsgiver: Skien Kommune Dato: 2013-05-23 Liste nr.: 1 Oppdragsnavn:
DetaljerKomme i gang. Kapittel 1 - Komme i gang... 3
30.01.2012 Kapittel 1... 1 DDS-CAD Arkitekt innføring i versjon 7 Komme i gang Kapittel Innhold... Side Kapittel 1 - Komme i gang... 3 Velkommen... 3 Er DDS-CAD Arkitekt installert?... 4 Operativmiljøet
DetaljerBrukermanual TS 1000. Versjon 5.05. Oktober 2012
Brukermanual TS 1000 Versjon 5.05 Oktober 2012 Innhold 1. Daglig bruk av programmet... 3 Logg inn i programmet... 3 Legg inn ny kortbruker... 4 Slette kortbruker... 6 Slette kortbrukergruppe... 7 Endring
DetaljerElektroinstallasjon Kabler fra 434 fordelinger (Kun tilbudsgrunnlag)
434.nnn 520.001 Kommunikasjonskabler mellom hovedsentral og undersentraler Gjennomsnittlig lengde er pr. undersentral Kabel mellom hovedsentral og og for hovedsentral. (antall= ant. US+1 434.nnn 520.001
DetaljerKRAV TIL FDV-DOKUMENTASJON, MERKING
Dato: KRAV TIL FDV-DOKUMENTASJON, MERKING Merkesystem/ID-nummerering (TverrFaglig Merkesystem - TFM) RI/ARK skal benytte et enhetlig, tverrfaglig merke-/id-nummer system for identifisering av alle produkter
Detaljer1. ORIENTERING Denne kravspesifikasjonen erstatter alle tidligere retningslinjer vedr. utarbeidelse av drifts- og vedlikeholdsinstrukser.
Tittel: KRAVSPESIFIKASJON DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS Trondheim eiendom KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Lagret som: KS00002 Filformat: DOC Dato godkjent: Utført av: NR KS00002 Revisjon: 1.1 / 10.09.2010 Side:
DetaljerProsjekteringsanvisning Lås, beslag og adgangskontroll
Prosjekteringsanvisning Lås, beslag og adgangskontroll Fylke dato: 24.01.2011 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE EIENDOM 1 Filnavn: Ver253 FEF dato: Side 1 av 10 Prosjekteringsanvisning Lås, beslag og adgangskontroll
DetaljerTEGNINGER HVA KREVES?
Når må du sende inn tegninger? Du må sende inn tegninger til kommunen når du skal utføre bygge-/anleggsarbeider som er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens 20-2 20-4 og byggesaksforskriften (SAK10)
Detaljer1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG
NOTAT Oppdrag HAMSUNSENTERET Kunde NORDLAND FYLKESKOMMUNE Notat nr. 01 Til Per A Vasshaug Fra Kopi Terje Skulbru 1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dato 2009-06-21 Prosj.nr: 6070421 ELEKTROINSTALLASJONER Anlegget
DetaljerPA 0602 TEGNINGSNUMMERERING
PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0602 TEGNINGSNUMMERERING REVISJONSLISTE PA 0602 Dokumentnavn: Generell prosjekteringsanvisning angående tegningsnummerering Godkjent dato: xx.xx.2016 Dokumentet er lagret som:
DetaljerFørste bestilling av kurs
DataPower Learning Online Første bestilling av kurs for bedriftskunder Versjon 2.x OKOKOK 1 Bestilling Finn aktuelt kurs For å finne det kurset du er på utkikk etter, kan du enten søke i søkefeltet eller
DetaljerBYGGEHÅNDBOK. Ålesund kommunale Eiendom KF 6.1 HEIS 6.1 HEIS
6.2.1 GENERELLE KRAV TIL HEISER 6.2.2 KRAV TIL SKRUE-/PLATTFORMHEISER 6.2.3 KRAV TIL ELEKTRISKE MASKINROMLØSE WIREHEISER 6.2.4 KRAV TIL HYDRAULISKE HEISER Side 1 av 5 6.1.1 GENERELLE KRAV TIL HEISER 6.1.1.1
DetaljerKRAV TIL FDV-DOKUMENTASJON
KRAV TIL FDV-DOKUMENTASJON MERKESYSTEM Alle bygningsdeler, system og komponenter skal merkes i henhold til RIFs standard og Statsbygg TFM systemet der dette er brukt av de prosjekterende. Systemet har
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON FDVU KS 9001
INNHOLD: 1 INNLEDNING/HENSIKT... 2 2 GENERELT... 2 3 DOKUMENTASJON... 2 4 TESTPERIODE... 3 5 OPPLÆRING... 4 6 MAPPESTRUKTUR MED INNHOLD... 4 7 LOVER, FORSKRIFTER OG VEILEDERE... 5 8 ENDRING OG HISTORIKK...
DetaljerOSLO LUFTHAVN AS 28.11.2014 A134554- Utvidelse non-schengen Tilbudsbeskrivelse. Kap.: 26 Bygningsmessige arbeider for elektroinstallasjoner Side 111
Kap.: 26 Bygningsmessige arbeider for elektroinstallasjoner Side 111 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 26 Bygningsmessige arbeider for elektroinstallasjoner Redigering
DetaljerBeregning av vern og kabeltverrsnitt
14 Beregning av vern og kabeltverrsnitt Læreplanmål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle systemer for uttak av elektrisk energi, lysstyringer, varmestyring og -regulering beregnet for
DetaljerCTC Trådløs romføler. Funksjon - Drift - Vedlikehold
CTC Trådløs romføler Funksjon - Drift - Vedlikehold www.ctc.no Jan. 2014 CTC Ferrofil A/S forbeholder seg retten til når som helst å kunne modifisere produktet eller deler av det, uten forutgående eller
DetaljerTysnes skule - Grovkalkyle - lett rehabilitering
ISY Calcus Expert Prosjektbok Versjon 6.1.1 24.09.2013 ( 14:07 ) 1 Felleskostnader 178 2 Bygning 1 621 3 VVS 858 4 Elkraft 87 5 Tele og automatisering 6 Andre installasjoner 7 Utendørs 8 Generelle kostnader
DetaljerEt skolebygg å være stolt av! Kravspesifikasjon for Undervisningsbygg. Merkesystem Utgave 2.0
Et skolebygg å være stolt av! Kravspesifikasjon for Undervisningsbygg Merkesystem 2017 Utgave 2.0 Innhold 1. Generelt... 4 1.1. Dokumentets oppbygging... 4 1.2. Elektronisk vedlegg... 4 1.3. Definisjoner...
DetaljerTak. Kapittel 4 - Tak... 3
30.01.2012 Kapittel 4... 1 DDS-CAD Arkitekt innføring i versjon 7 Kapittel Innhold... Side Kapittel 4 -... 3 Loftsetasje... 3 Underlagstegning... 3... 4 Yttervegg... 6 Vindu i gavl... 9 Gulv i loftsetasjen...
DetaljerPrimus Brukerveiledning for masseimport av bilder. Primus 5.6.5
Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder Primus 5.6.5 Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Brukerveiledning for masseimport av bilder
DetaljerOPSJON ANBUDSBESKRIVELSE. DX-Kjøling
Kapittel: 3 VVS- ANLEGG DX-Kjøling 1 (5) OPSJON ANBUDSBESKRIVELSE for DX-Kjøling Ullersmo fengsel 19.06.2013 ÅF Infrastruktur AS Haslevangen 15 0512 Oslo Kapittel: 3 VVS- ANLEGG DX-Kjøling 2 (5) 3. VVS-ANLEGG
DetaljerSkap, kabel, grøft etc.
Skap, kabel, grøft etc. Oppsetting av skap - Nødvendig graving for fundament. - Oppsetting av fordelerskap, fundament og/eller nødvendige festejern. - Låsing/sikring iht. gjeldende bestemmelser. - Montering
DetaljerHÅNDBOK FOR DESIGN 9.0 Prinsipper for utforming av skilt
Side 1 av 9 9.1 Skiltplan Det skal lages en skiltplan før en ny stasjon blir skiltet, eller eksisterende stasjon blir omskiltet. 15 18 Skiltplanen skal utformes i sammenheng med møbleringsplanen, og ses
DetaljerSIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg
SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg Kongsvinger sykehus medisinsk trykkluftanlegg Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 11991001 24.02.2015 Kunde: SIHF Kongsvinger sykehus
DetaljerBruksanvisning for publisering på www.fysio.no
EZ Publish Bruksanvisning for publisering på www.fysio.no Gå til http://admin.fysio.no. OBS: Legg merke til at du ikke skal ha med www. Skriv inn brukernavn og passord. Nå er du klar til å redigere artiklene:
DetaljerI kjelleretasje, tekniske rom, underordnede rom, trapper, og over himling benyttes hvitt materiell.
K401 Spørsmål og svar pr 12.01.17.16 (Spørsmål 1-24 er besvart tidligere) Spørsmål nr 25 Spm. Ang krav om farge: Etter RAL-koder. Lakkering av komponenter skal inkluderes i prisen. Spørsmålet gjelder alle
Detaljer7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap
7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og
DetaljerTverrfaglig merkesystem for bygninger
FoU-prosjekt nr 50083 Tverrfaglig merkesystem for bygninger REVIDERT SLUTTRAPPORT Versjon 2.00 30.01.98 Distribusjon: Åpen FoU-prosjekt ADMINISTRATIVT ANSVARLIG STATSBYGG (NAVN, DATO OG SIGN.) Morten Ryjord,
DetaljerFunksjons og leveransebeskrivelse
Målselv kommune Funksjons og leveransebeskrivelse TILBYGG SFO BJØRKENG Steinar Jensen 13.06.2016 Innhold Målselv kommune 1 Funksjons- og ytelsesbeskrivelse tilbygg SFO Bjørkeng... 2 BYGG... 2 Fundament...
DetaljerPiccolo - det lille energisparende aggregatet
VENTILASJON PÅ NATURENS VILK ÅR SIDEN 1983 0-220 m³/h Piccolo - det lille energisparende aggregatet Piccolo ON -modeller I en leilighet eller en liten bolig er det ofte vanskelig å plassere et ventilasjonsaggregat.
DetaljerTeknisk beskrivelse Versjon 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat Fylkets hus Fløy A
Teknisk beskrivelse Versjon 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat Fylkets hus Fløy A VE 05 Orientering. Ved Fylkets hus skal det skiftes ventilasjonsaggregat for system VE05 og VE06. VE05 betjener lokaler
DetaljerSTATUSRAPPORT. 408 Parkgt. 14 Borettslag
Dato: 2016-06-15 00:23 STATUSRAPPORT 408 Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den detaljerte
DetaljerBlindShell bruksanvisning
Dato: 1.6.2015 BlindShell bruksanvisning BlindShell er en smarttelefon for blinde og svaksynte brukere. Enheten betjenes med enkle bevegelseskommandoer, talemeldinger leses opp ved hjelp av kunstig tale
DetaljerVALLDAL BIBLIOTEK I RÅDHUSET
NORDDAL EIGEDOMSSELSKAP KF VALLDAL BIBLIOTEK I RÅDHUSET BESKRIVELSE KAP 26 BYGNINGSMESSIG HJELPEARBEIDER ELEKTRO NORCONSULT AS RIE RETIROVEGEN 4-6019 ÅLESUND TLF 70 17 05 00 BESKRIVELSE OG MASSEBEREGNING
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 12.01.2015
GPS og Rovbase Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 12.01.2015 Denne instruksen inneholder en beskrivelse av hvordan GPS sporlogger skal overføres til Rovbase 3.0. Sammendrag
DetaljerHvordan bruke Goodreader
Hvordan bruke Goodreader - programmet Goodreader er der møteinnkallinger, møteprotokoller og brukerveiledninger ligger. - Start med å trykke lett på iconet som ser slik ut: (- For å få opp møtedokumenter:
DetaljerRutland Shunt Regulator. SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v)
Rutland Shunt Regulator SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v) Dokument nr. SM-310 Utgivelse D Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen og instruksjonene
DetaljerMontering kanaltilbehør GOLD/SILVER C/COMPACT
Montering kanaltilbehør GOL/SILVER C/COMPACT 1. Montering kanaltilbehør 1.1 Generelt enne veiledningen behandler montering av kanaltilbehør i kanalsystem, for mer detaljert informasjon om for eksempel
DetaljerVeiledning: Tegning av sonekart i billakkeringsverksteder
Veiledning: Tegning av sonekart i billakkeringsverksteder Utarbeidet av Alpha Consult AS, Bjørn G. Larsen for Norges Bilbransjeforbund Finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond Innledning Et sonekart hører med
DetaljerÅsveien 9, 3475 Sætre Telefon: +4731305656 Mobiltelefon: +4790840810 Faks: +4731305852 E-post: rontech@rontech.no www.rontech.no.
Åsveien 9, 3475 Sætre Telefon: +4731305656 Mobiltelefon: +4790840810 Faks: +4731305852 E-post: rontech@rontech.no www.rontech.no Gekab Merkesystem - Snarvei til mer effektiv merking Systemet er beregnet
DetaljerEksempel VVS AS. 1261/T1 VVS Dagene. Innhold
Eksempel VVS AS 1261/T1 VVS Dagene Innhold KV + VV Vannmengdemåler Lekkasjesikring VV-Produksjon Fordeling Måler forbruket av kaldtvann Stenger KV-inntaket ved lekkasje i boligen Med varmeveksler og dynamisk
DetaljerEVB er testet av INTERTEK SEMKO, IP44, og kan normalt benyttes i tørre-, fuktige-, og våte rom.
Side 1 av 7 EVB3-215 Montasje- og bruksanvisning for EVB 3 varmluftapparat EVB3-215 Arkiv : instruks\mevb-215.doc Dato 12.05.2016 Erstatter : instruks\mevb-214.doc Ansvarlig :RJH MOTTAKSKONTROLL. Kontroller
DetaljerEIB introduksjon Fra Stork AS
EIB introduksjon Fra Stork AS Stork AS, Brynsveien 00, N-5 Kolsås Tel: +7 67 7 6 00, Fax: +7 67 7 6 0, E-mail: stork@stork.no, www.stork.no EIB INTRODUKSJON. European Installation Bus EIB er et komplett
DetaljerINSTALLASJONSGUIDE. for Trådløs bryterboks og USB brytermodul til Programsnedker og Rolltalk
INSTALLASJONSGUIDE for Trådløs bryterboks og USB brytermodul til Programsnedker og Rolltalk Oversikt over utstyret Art. nr: 001312: Trådløs mottager og USB bryterboks for Programsnekker (skal ikke benyttes
Detaljer3.0 Omfang Instruksen omfatter hele fordelingsnettet tilhørende Hafslund Nett Øst.
SPESIFIKASJON OG KRAV FOR MERKING AV ANLEGG I FORDELINGSNETTET Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Lars Nordevall Vidar Martiniussen Gyldig fra: 15 november, 2013 Distribusjon: Åpen Side 1 av 7 1.0 Hensikt
DetaljerMontasje- og bruksanvisning for rustfri EVB-S 6 og 9kW varmluftapparater
Side 1 av 7 EVB-S-214 Montasje- og bruksanvisning for rustfri EVB-S 6 og 9kW varmluftapparater MOTTAKSKONTROLL Arkiv : instruks\mevb-s_ 214.doc Dato 20.01.2016 Ansvarlig :RJH Kontroller at produktet ikke
DetaljerBRUKERVEILEDNING NISSY
BRUKERVEILEDNING NISSY 1 Startsiden Siden inneholder informasjon om systemet. Valgene Startsiden, Ny rekvisisjon, Hent rekvisisjon og Transportstatus ligger i toppmenyen. Dersom du jobber med en rekvisisjon,
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON FDV-DOKUMENTASJON
KRAVSPESIFIKASJON FDV-DOKUMENTASJON NOVEMBER 2010 Rev: Juni 2016 DRIFTSINSTRUKS. FDV DOKUMENTASJON. Det skal leveres FDV dokumentasjon for alle fag. 1. INNLEDNING Denne kravspesifikasjon skal legges til
DetaljerTilstandsanalyse VVS anlegg
Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Daglig leder Ivar Lærum AS Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange fine nettsider
DetaljerMONTERINGSVEILEDNING
MONTERINGSVEILEDNING Takk for at du valgte HomeControl strømstyringssystem. Du er nå kun noen minutter unna å styre strømmen din med våre smarte kontakter og mobiltelefon/nettbrett eller pc. I denne brukerveiledningen
DetaljerKort innføring i kart, kartreferanser og kompass
Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til
DetaljerProsjekt: LENDEN SKOLE OG RESURSSENTER Side Postnr. NS-kode/Spesifikasjon Enhet Mengde Enhetspris Sum
18 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER 181 Bygn.m.arb. for graveentreprenør 181.1 GRØFTER Generelt. For fremføring av kabler, skal det medregnes graving evt. spregning av grøfter med dybde ca 70 cm og bredde
DetaljerMERKING AV NETTANLEGG
KS Område: Nettdrift Ansvarlig: Seksjonsleder Opprettet: 01.01.06 nettdrift distr KS Hovedprosedyre: Nettdrift distribusjon Godkjent: Netteier Godkjent: 22.02.17 KS Rutine: Merking av nettanlegg Revidert:
DetaljerProsjekt: MADLAVOLL SKOLE - NYBYGG/OMBYGGING Side Postnr. NS-kode/Spesifikasjon Enhet Mengde Enhetspris Sum
18 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER 183 Bygn.m.arb. byggmester el.inst. 183.1 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER I FORBINDELSE MED DET ELEKTRISKE ANLEGG FOR BYGGMESTER Den elektriske installasjon utføres hovedsakelig
DetaljerVedlikeholde nettstedet i Joomla 2.5 +
Vedlikeholde nettstedet i Joomla 2.5 + Innlogging: Klikk deg inn på din nettside. I menyen på ditt nettsted vil det være en link til logg inn eller adm. Klikk på denne og logg inn med det brukernavnet
DetaljerRutland Shunt Regulator. SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v)
Rutland Shunt Regulator SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v) Dokument nr. SM-312 Utgivelse B Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen
DetaljerHulltaking i vegger Hulltaking i himlinger Spikerslag for innfesting av teknisk utstyr Hensyntagen til røranlegg gjennom vegger/dekker
Kap.: 26 Bygningsmessige arbeider for elektroinstallasjoner Side 2 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 26 Bygningsmessige arbeider for elektroinstallasjoner Redigering
DetaljerOslo kommune. Designmanual SD-anlegg
Oslo kommune Designmanual SD-anlegg Undervisningsbygg 2017 2 Designmanual SD-anlegg Undervisningsbygg 2017 Manual for grafisk utforming av systembilder for SD-anlegg 1. Innhold 1. Innhold 2 1.1 Innledning
DetaljerORIGOBYGGET RENOVERING FUNKSJONSBESKRIVELSE OG OMFANG AUTOMATIKK
ORIGOBYGGET RENOVERING Prosjektnummer Sweco: 356970 Dato Oppdragsgiver: Navn Firma Fork. Anmerkning Tilbydere Kopi til: Utarbeidet av: Svein Solvang Sweco SS I dette vedlegget beskrives funksjoner og omfang
DetaljerMerkesystem 2012. Felles kravspesifikasjon Oslo kommune. ://www.fkok.no. Oslo kommune. ://WWW.kravspesifikasjon.oslo.kommune.
Oslo kommune Felles kravspesifikasjon Oslo kommune - Merkesystem Felles kravspesifikasjon Oslo kommune Merkesystem 2012 Utgave 1.0 ://WWW.kravspesifikasjon.oslo.kommune.no/ Side 1 av 82 ://www.fkok.no
DetaljerRadene har løpenummer nedover og kolonner navnes alfabetisk. Dermed får hver celle (rute) et eget "navn", eksempelvis A1, B7, D3 osv.
Excel grunnkurs Skjermbilde/oppbygging Radene har løpenummer nedover og kolonner navnes alfabetisk. Dermed får hver celle (rute) et eget "navn", eksempelvis A1, B7, D3 osv. I hver celle kan vi skrive Tekst
DetaljerHvordan hente ut listen over et hagelags medlemmer fra Hageselskapets nye portal
Hvordan hente ut listen over et hagelags medlemmer fra Hageselskapets nye portal Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 2.3 20.03.2012 Beskrivelsene for hvert enkelt skritt er over hvert skjermbilde. Via Hageselskapets
DetaljerPA 0605 ROMNUMMER PROSJEKTERINGSANVISNING REVISJONSLISTE PA REVISJONER Rev. nr Dato Pkt Revisjonen gjelder
PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0605 ROMNUMMER Dokumentnavn: Generell prosjekteringsanvisning for romnummerering Godkjent dato: xx.xx.2016 REVISJONSLISTE PA 0605 Dokumentet er lagret som: PA0605-Romnr_Ver REVISJONER
Detaljer