PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet)"

Transkript

1 PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet) Prosjekteringsanvisning Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet (Basert på FoU-prosjekt nr "Tverrfaglig merkesystem for bygninger") Innledning: Hvis du har komplett versjon av TFM-systemet vil alle linker i dette dokumentet fungere. Hvis du kun har denne anvisning, kan du laste ned resten av de dokumenter som inngår i TFM-systemet fra Her vil du også til en hver tid finne siste gjeldene versjon. Du vil også finne øvrige prosjekteringsanvisninger fra på denne siden. For å oppnå optimal drift og vedlikehold av bygningene er det nødvendig å benytte en tverrfaglig identifisering/systematisering av bygningsdeler og tekniske installasjoner innen bygg og anlegg. Merkesystemet omfatter de fysiske delene av bygningen og de tilhørende utvendige tilknytninger. Enkelt forklart betyr dette at byggets enkelte bestanddeler får en kode som følger hvert enkelt objekt som et slags personnummer gjennom hele byggets levetid. Ved hjelp av dette personnummeret kan man enkelt referere/henvise til det gjeldende objekt i tegninger, beskrivelser, budsjett, regnskap, internkontroll og dokumentasjon for drift og vedlikehold. Innen enkelte fag (for eksempel VVS og Elektro) vil fysisk merking med nummerskilt forekomme ofte. Innen andre fag (for eksempel bygg) blir behovet for fysiske merking minimal, mens behovet for identifikasjonsnummer i skriftlige dokumenter er lik for alle fag. Med utgangspunkt i et objektets nummer skal man kunne identifisere dets lokalisering, system og produktinformasjon. Merkingen av objektet vil bidra til effektiv drift og vedlikehold av bygget. De fleste vil nok finne denne anvisning nokså utradisjonell. Hovedfokus ved utarbeidelse av rapporten har vært brukerne og den enkeltes forståelse. Vi har lagt vekt på prinsippet om enkel, men tilstrekkelig informasjon for den enkelte bruker i hverdagen. For mer spesiell informasjon viser vi til Sluttrapport FoU-prosjekt nr For å kunne gi brukerne maksimal forståelse av merkesystemet har vi valgt å dele dokumentet inn i ulike fag. Dette fører til at man kun trenger å tilegne seg informasjon innen eget fagområde. Dokumentet er derfor delt i fagområdene 2 Bygg, 3 VVS, 4 Elektro, 5 Tele og Automatisering, 6 Andre installasjoner og 7 Utendørs. Under hvert fagområde vil du finne en meny inndelt i Oppbygning av merkesystemet Vi finner frem i merkesystemet Hvilke produkter skal merkes fysisk Hvordan skal merkene se ut Eksempler ID nummerets hovedoppbygging: +AAAA=NNN.NNN BBNN +AAAA => LOKALISERING =NNN.NNN => SYSTEM BBNN => PRODUKT FoU-rapport System- og produkttabellen 2 Bygg 3 VVS 4 Elektro 5 Tele og automatisering 6 Andre installasjoner 7 Utendørs Versjon: Side 1 av 20

2 2 Bygg OPPBYGNING AV MERKESYSTEMET. Lokalisering System Hovedhensikten med merkesystemet er å oppnå en merking av byggets ulike produkter og systemer som er lik for alle fag. Dette vil medføre at alle produkter skal få et identifikasjonsnummer. Innen Bygg har få installasjoner behov for fysisk merking, men på lik linje med andre fag skal alle produktene ha identifikasjonsnummer for dokumentasjon som skal følge bygget gjennom hele dets levetid. Merkesystemet er bygget opp av tre hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. Her er et eksempel: +A01= DI01T Dette er et identifikasjonsnummer (heretter kalt ID nummer). Eksempelet refererer til en innerdør i et bygg som byggherren har valgt å kalle A01. Nedenfor tar vi fortløpende for oss de enkelte hovedelementene i eksempelet vårt. +A01 = DI01T Denne delen av eksempelet viser til objektets lokalisering. Lokalisering angis på et overordnet nivå for eksempel bygg eller område. Etasje eller sone skal ikke benyttes i lokaliseringsbetegnelsen. Byggherren bestemmer selv denne betegnelse på bygget. Det kan til tider virke unødvendig med denne merkingen når vi kun har ett bygg, men problemene oppstår ofte senere når bygget for eksempel skal bygges på og lignende. Normalt vil det holde med en enkelt bokstav (eller tall) som i vårt eksempel. For å kunne bruke bygningsidentifikasjon alene benytter vi tegnet + (indikator) for å markere at her er det lokalisering vi referer til. HUSK: Å sette + foran den bokstav eller det nummer man velger for lokaliseringen. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr A01= DI01T Innen fagområdet Bygg er systemtanken nokså ukjent. Selvfølgelig kjenner man den fra andre fagområder på byggeplassen, for eksempel VVS. Ved bruk av merkesystemet blir utfordringen å overføre systemtanken også til å gjelde bygg. Før vi går videre i forklaringen om merkesystemets oppbygning vil vi utdype dette med system innen Bygg litt nærmere. SYSTEMTANKEN: Ved tidligere merking har man benyttet NS 3451 (Bygningsdelstabellen) som til en viss grad baserte sin oppdeling på bygningsdeler. TFM-systemet er basert på NS3451, derfor vil du finne igjen noe av systematiseringen fra denne standarden også i dette merkesystemet, og vil nok oppleve at inndelingen er nokså lik. La oss først se på et fag der systemtanken er velkjent. Innen VVS vil et ventilasjonssystem være et system, mens en vifte og en temperaturføler er produkter. Systemtanken innen Bygg vil bli på samme måte. Et tak er en bygningsdel, som igjen er det samme som et system, takpappen derimot er en produkt som inngår i systemet. På samme måte er en yttervegg eller fasade et system, mens dører og vinduer i yttervegg er produkter. Vårt eksempel, innerdører, er imidlertid noe spesielt. Systemtanken skulle tilsi at disse dørene var produkter i system innervegger (=292). Systemnummeret i vårt eksempel, =294, refererer altså ikke til selve døren, men kan enklest forklares med at det viser til systemet døråpninger. Selve døren (dørbladet med karm etc.) er Versjon: Side 2 av 20

3 komponent(er) i systemet. Systemet =294 burde m.a.o hatt navnet døråpninger (eller huller i innvedige vegger til å gå gjennom ) i stedet for Innvendige dører. Det vil si at alle identifikasjonsnummer til innvendige dører i bygget vil inneholde systemnummeret =294. Tilbake til selve ID nummeret. = For å kunne referere til systemnummeret alene benytter vi tegnet = for å markere at her er det system vi referer til. Systemnummeret består av tre siffer. 1.siffernivå refererer til faggruppe, i vårt eksempel =2 siden det gjelder faggruppe bygg (tilsvarende =3 for VVS og =4 for Elektro). 2.siffernivå refererer stort sett til den tidligere tosifrede inndelingen vi hadde i bygningsdelstabellen (NS 3451). Vårt eksempel, =29, referer til romdannelse (en av de få nye i forhold til NS3451). 3.siffernivå refererer til type system, altså kategori, i vårt eksempel =294 som referer til innerdører. Tallet etter, 01, fungerer som et løpenummer. Hvert system merkes i stigende rekkefølge fra 01 til 99 (eller 001 til 999 prosjektavhengig). Avhengig av byggets kompleksitet og størrelse er det mulig å bruke dette løpenummer til å gruppere ulike hovedtyper av f.eks. dører eller skille mellom forskjellige entrepriser. HUSK: Å sette = foran systemnummeret. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr Produkt +A01= DI01T De første to bokstavene, altså DI, angir produkt type. I vårt eksempel refererer DI til Dører Innvendig. Disse to bokstavene vil altså forekomme i ID nummeret til alle vanlige innvendige dører av ulikt materiale. Tallene etter bokstavene, altså i vårt eksempel 01, er et løpenummer vi benytter for å kunne skille de ulike dørtypene fra hverandre (det er viktig å få med seg at vi her ikke skal skille de enkelte dørene fra hverandre, men de ulike dørtypene). Vi nummererer altså de ulike dørtypene i stigende rekkefølge fra 01 til 99 (eller 001 til 999 prosjektavhengig). For de aller fleste er det tilstrekkelig med to karakterer (tall), for spesielle typer produkter der antall produkter i systemet overstiger 99 stk., er det mulig å utvide til tre eller flere karakterer (tall). Bokstaven T i slutten av ID nummeret angir at produktet er TYPE unikt. Det betyr at vi i vårt eksempel angir dørtype nr.01. Står det derimot ikke en T bakerst i ID nummeret betyr dette at produktet er unikt. Innen Bygg kan et slikt produkt være for eksempel en karuselldør. En slik installasjon krever bl.a. spesialbehandling ved elektrisk tilkobling og vedlikehold. Det er derfor nødvendig for oss at den har et unikt ID nummer som bare denne døren har, selv om det kanskje finnes flere karuselldører i bygget. VI FINNER FREM I MERKESYSTEMET. I merkesystemet inngår en fil som vi kaller System- og Produkttabell. Den består av to lister satt sammen i en pdf-fil (System.pdf). Den ene listen viser til de ulike systemnummerne, mens den andre viser til bokstavbetegnelsen for produktene. Når man skal finne frem i merkesystemet benytter man den faglige betegnelsen på systemet/produktet som søkeord. Fordi slike betegnelser kan variere noe er det lagt inn flere alternative søkeord. La oss benytte eksemplet fra forrige kapittel, +A01= DI01T, innvendig dør, og vise steg for steg hvordan vi finner fram til ID nummeret vi skal benytte i byggets dokumentasjon. Versjon: Side 3 av 20

4 Merkesystemet finner du på denne adressen på internnett: under dokumenter og PA0802. Ved å klikke deg inn på kikkerten i verktøyslinjen, åpner du søkefunksjonen. Skriv fagbetegnelsen du benytter på systemet. Det er smart å benytte enklest mulig form for betegnelse da det øker sjansen for å finne den. I vårt eksempel skriver vi altså dør. Programmet stopper da på =232 Yttervegg (Klimaskjerm, inkl. dører, vinduer, porter)". Vi har nå funnet systemnummeret for dører i yttervegg. Vi søker derfor videre ved å trykke F3, inntil vi kommer til den type dør vi søker, =294 Innvendige dører". For neste søk trykk F3 inntil du kommer i produktlisten (Legg merke til at programmet stopper på alle steder der dør er nevnt i merkesystemet, trykk F3 inntil programmet har funnet det ønskede produktet). Programmet finner fram til DI som står for dører innvendige. Nytt klikk på kikkerten fører deg videre til nytt søk for neste system/produkt. Avhengig av om produktet er typeunikt eller unikt føyer vi til en T i slutten av ID nummeret. HVILKE PRODUKTER SKAL MERKES FYSISK Det som er spesielt for bygg er at få av objektene innen dette faget skal merkes fysisk. Det er allikevel svært viktig med identifikasjonsnummer i dokumentasjon. Ved enkelte installasjoner er det nødvendig med fysisk merking. Eksempler på dette kan være solavskjerming og karuselldører. HVORDAN SKAL MERKENE SE UT. Tekstbasert forklaring av skiltenes utforming med skrifttype og -størrelse Skisse som viser skiltenes utforming Oversikt over skiltstørrelser og skrift EKSEMPLER Eksempler for bygg Versjon: Side 4 av 20

5 3 VVS OPPBYGNING AV MERKESYSTEMET. Lokalisering System Hovedhensikten med merkesystemet er å oppnå en enhetlig merking av byggets ulike produkter og systemer som er lik for alle fag. Dette vil medføre at alle produkter skal få et identifikasjonsnummer for dokumentasjon som skal følge bygget gjennom hele dets levetid. Innen VVS har en del installasjoner også behov for fysisk merking. Merkesystemet er bygget opp av tre hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. Her er et eksempel: +A01= JV40 Dette er et identifikasjonsnummer (heretter kalt ID nummer). Eksempelet stammer fra en tilluftsvifte i et bygg som byggherren har valgt å kalle A01. Nedenfor tar vi fortløpende for oss de enkelte hovedelementene i eksempelet vårt. +A01= JV40 Denne delen av eksempelet viser til objektets lokalisering. Lokalisering angis på et overordnet nivå for eksempel bygg eller område. Etasje eller sone skal ikke benyttes i lokaliseringsbetegnelsen. Byggherren bestemmer selv byggets betegnelse. Det kan til tider virke unødvendig med denne merkingen når vi kun har ett bygg, men problemet oppstår ofte senere når bygget for eksempel skal bygges på og lignende. Normalt vil det holde med en enkelt bokstav (eller tall) som i vårt eksempel. For å kunne bruke bygningsidentifikasjon alene benytter vi tegnet + (indikator) for å markere at her er det lokalisering vi referer til. HUSK: Å sette + foran den bokstav eller det nummer man velger for lokaliseringen. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr A01= JV40 Innen fagområdet VVS er systemtanken nokså kjent. Ved tidligere merking har man benyttet NS 3451 (Bygningsdelstabellen) som til en viss grad baserte sin oppdeling på bygningsdeler. TFM-systemet er basert på NS3451, derfor vil du finne igjen noe av systematiseringen fra denne standarden også i dette merkesystemet, og vil nok oppleve at inndelingen er nokså lik. For å kunne referere til systemnummeret alene benytter vi tegnet = for å markere at her er det system vi referer til. Systemnummeret består av tre siffer: 1.siffernivå referer til faggruppe, i vårt eksempel =3 siden det gjelder faggruppe VVS (tilsvarende =4 for Elektro og =2 for Bygg). 2.siffernivå refererer til den tidligere tosifrede inndelingen vi hadde i bygningsdelstabellen (NS3451): Innen VVS vil dette nummer fungere som skille mellom de ulike inndelinger av faget (i vårt eksempel =36 for luftbehandling). 3.siffernivå referer til type system, i vårt eksempel =360 som referer til Luftbehandlingssystem. (Tilsvarende =362 for Avtrekkssystem osv.) Tallet etter, 01, fungerer som et løpenummer. Hvert system merkes i stigende rekkefølge fra 01 til 99 (eller 001 til 999 prosjektavhengig). Dette løpenummeret i vårt eksempel viser altså til at denne viften er en del av luftbehandlingssystemet 01. I vårt eksempel vil systemnummeret på viften altså ha sin opprinnelse i luftbehandlingssystemet den er tilknyttet. Versjon: Side 5 av 20

6 HUSK: Å sette = foran systemnummeret. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr Produkt +A01= JV40 De første to bokstavene, altså JV, angir produkt type. I vårt eksempel refererer altså JV til Vifter. Tallene etter bokstavene er et løpenummer vi benytter for å kunne skille de ulike produktene fra hverandre. Vi nummererer altså de ulike produkter i stigende rekkefølge fra 01 til 99. Som regel er det tilstrekkelig med to karakterer (tall). For spesielle typer produkter der antall produkter i systemet overstiger 99 stk., er det mulig å utvide til tre eller flere karakterer (tall). For produkter som har en spesiell funksjon i en prosess, har disse tallene også en annen betydning. I vårt eksempel er 40 en indikator på at dette er en tilluftsvifte. På samme måte vil en omluftsvifte få nr. 60, en avtrekksvifte 50 osv. Hvilke nummer som skal benyttes finner du i tabellen under: Generelt: (evt ) Komponenter i tur eller tilluft (evt ) Komponenter i retur eller avtrekk (evt ) Komponenter plassert slik at de representerer rommet (evt ) Komponenter plassert slik at de representerer friluft (uteluft). Spesielt: -RT04 og -RT05 Temp.følere for energimåler (-OE) -RT40 og -RT50 Hovedtemperaturføler -RT44 og -RT54 Temperaturføler plassert etter varmegjenvinner. -QT48 Overhetningstermostat i el. batteri -QT49 Branntermostat i el. batteri -RT55 Temperaturføler (frostvakt) plassert i retur varmebatteri. (og/eller -QT55) -RT56 Temperaturføler plassert i retur kjølebatteri. Vi har nå merket hvilket luftbehandlingssystem viften er tilknyttet (=360.01) og hvilke funksjon den har (-JV40). Det er dette nummeret (+A01= JV40) vi skal benytte når vi merker viften fysisk. Enkelte produkter har ikke behov for spesiell behandling eller spesiell dokumentasjon (eks. servanter). Dette markeres ved at produktet får en T for type unikt i slutten av ID nummeret. Står det derimot ikke en T bakerst i ID nummeret, slik som i vårt eksempel, betyr dette at produktet er unikt. En vifte krever unik nummerering fordi det er nødvendig ved tilkobling og senere drift og vedlikehold å kunne skille denne tilluftsviften fra de andre. Derfor vil ID nummeret for tilluftsviften ikke få en T etter sitt ID nummer. Noen produkter vil bli merket med unike ID nummer når det står plassert ute i bygget i en funksjon eller prosess, men det vil allikevel ikke være naturlig å dokumentere produktet som unikt i dokumentasjonen. Dette er gjerne fordi det finnes så mange av disse produktene at de ville fylle opp vedlikeholdssystemet og dessuten finnes det dokumenter i annet format som gir oss nødvendig oversikt. (Eksempel på slike produktet kan være tillufts- og avtrekksventiler, reguleringsspjeld, strupe- og stengeventiler). Det er allikevel nødvendig å kunne finne frem til f.eks. innreguleringsprotokoller og produktdatablad for disse produkter i dokumentasjonen. Vi må da registrere produktene i dokumentasjonen med et typeunikt ID nummer. Vi kan kalle det Parallellidentifikasjon. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at denne registrering vil fremstå som svært enkel og oftest bare bestå av et ID nummer og noen basisopplysninger for hver produkttype i dokumentasjonen. Årsaken til dette er at det er samme produkttype vi har benyttet flere steder i bygget. Versjon: Side 6 av 20

7 VI FINNER FREM I MERKESYSTEMET. I merkesystemet inngår en fil som vi kaller System- og Produkttabell. Den består av to lister satt sammen i en pdf-fil (System.pdf). Den ene listen viser til de ulike systemnummerne, mens den andre viser til bokstavbetegnelsen for produktene. Når man skal finne frem i merkesystemet benytter man den faglige betegnelsen på systemet/produktet som søkeord. Fordi slike betegnelser kan variere noe er det lagt inn flere alternative søkeord. La oss benytte eksemplet fra forrige kapittel, +A01= JV40 Tilluftsvifte, og vise steg for steg hvordan vi finner fram til ID nummeret. Merkesystemet finner du på denne adressen på internnett: under dokumenter og PA0802. Ved å klikke deg inn på kikkerten i verktøyslinjen, åpner du søkefunksjonen. Skriv fagbetegnelsen du benytter på systemet. Det er smart å benytte enklest mulig form for betegnelse da det øker sjansen for å finne den. Som vi var inne på i forrige kapittel, skal tilluftsviften merkes med systemnummer hentet fra det system den er tilknyttet, altså luftbehandlingssystemet. I vårt eksempel skriver vi altså luftbehandlingssystem. Programmet stopper da på =360, luftbehandlingssystem". Vi har nå funnet systemnummeret. Ved søking etter andre systemer kan programmet finne flere treff på samme betegnelse, stemmer ikke første treff søker vi bare videre ved å trykke F3, inntil vi kommer til typen system vi søker. Følger vi vårt eksempel skal vi nå finne produktbetegnelsen for vifte, nærmere bestemt tilluftsvifte. Vi må derfor starte nytt søk. Trykk på kikkerten i verktøyslinjen igjen og skriv inn ønsket produkt. I vårt eksempel vifte. Vi trykker F3 til programmet stoppet ved ønsket produkt. Programmet finner fram til JV som står for vifte. Legg merke til nummer inndelingen i 2. kolonne. Som nevnt i forrige kapittel skrives disse nummerne bak produktnummeret, i vårt tilfelle 40 for tilluftsvifte. Nytt klikk på kikkerten fører deg videre til nytt søk for neste system/produkt. Avhengig av om produktet er typeunikt eller unikt føyer vi til en T i slutten av ID nummeret. HVILKE PRODUKTER SKAL MERKES FYSISK Innen fagområdet VVS skal de fleste produkter merkes fysisk. Det er svært viktig at den fysiske merking stemmer overens med identifikasjonsnummer i dokumentasjon. Enkelte installasjoner er det ikke nødvendig å merke fysisk, for eksempel servanter, toaletter etc.. System Merkes med graverte recopalskilt som inneholder hovedelement 1 og 2, altså lokalisering og system. +A01= Produkter og utstyr. Merkes med graverte recopalskilt som angir utstyres adresse (hvilket system det er tilknyttet) og produktnavn. Produkter som p.g.a. sin størrelse og/eller plassering, er lite hensiktsmessig å merke med graverte skilt, kan merkes med merketape. Dette gjelder f.eks. tillufts- og fraluftsventiler. For krav til merketape, se Skiltenes utforming. +A01= JV40 Kanaler og rør. Merkes med merketape/skiltsystem for rør/kanalmerking som angir mediet, retning og hva den betjener. Merketapesystemet skal ha fargemerking etter standarder, NS813 (innhold), NS4051 (med.gasser), og NS4054 (opplyse/advare). Versjon: Side 7 av 20

8 Skilting av skjulte produkter. Skilt som angir produkter plassert over himling, i vegger, sjakter eller skjult på annen måte, merkes som vanlig, men i tillegg skal det monteres hvenvisningsskilt under himling, ved/på sjaktdør, inspeksjonsluke eller annet egnet sted. Spesielle forhold. Tilfluktsrom merkes etter Sivilforsvarets Forskrifter. For gasser og trykkluft benytter fargekoder etter NS Avstengnings- og innreguleringsventiler skal merkes og opplysninger om produkt nummer, plassering og hva som betjenes, skal overføres til anleggets avstengnings-guide. HVORDAN SKAL MERKENE SE UT. Tekstbasert forklaring av skiltenes utforming med skrifttype og -størrelse Skisse som viser skiltenes utforming Oversikt over skiltstørrelser og skrift EKSEMPLER Eksempler VVS Versjon: Side 8 av 20

9 4 Elektro OPPBYGNING AV MERKESYSTEMET. Lokalisering System Hovedhensikten med merkesystemet er å oppnå en enhetlig merking av byggets ulike produkter og systemer som er lik for alle fag. Dette vil medføre at alle produkter skal få et identifikasjonsnummer for dokumentasjon som skal følge bygget gjennom hele dets levetid. Innen Elektro har en del installasjoner også behov for fysisk merking. Merkesystemet er bygget opp av tre hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. Her er et eksempel: +A01 = UE15 Dette er et identifikasjonsnummer (heretter kalt ID nummer). Eksempelet stammer fra en stikkontakt i et bygg som byggherren har valgt å kalle A01. Nedenfor tar vi fortløpende for oss de enkelte hovedelementene i eksempelet vårt. +A01 = UE15 Denne delen av eksempelet viser til objektets lokalisering. Lokalisering angis på et overordnet nivå for eksempel bygg eller område. Etasje eller sone skal ikke benyttes i lokaliseringsbetegnelsen. Byggherren bestemmer selv byggets betegnelse. Det kan til tider virke unødvendig med denne merkingen når vi kun har ett bygg, men problemet oppstår ofte senere når bygget for eksempel skal bygges på og lignende. Normalt vil det holde med en enkelt bokstav (eller tall) som i vårt eksempel. For å kunne bruke bygningsidentifikasjon alene benytter vi tegnet + (indikator)for å markere at her er det lokalisering vi referer til. HUSK: Å sette + foran den bokstav eller det nummer man velger for lokaliseringen. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp i Sluttrapport FoU-prosjekt nr A01 = UE15 Innen fagområdet Elektro er systemtanken nokså kjent. Ved tidligere merking har man benyttet NS 3451 (Bygningsdelstabellen) som til en viss grad baserte sin oppdeling på bygningsdeler. TFM-systemet er basert på NS3451, derfor vil du finne igjen noe av systematiseringen fra denne standarden også i dette merkesystemet, og vil nok oppleve at inndelingen er nokså lik. For å kunne benytte systemnummeret alene benytter vi tegnet = for å markere at her er det system vi referer til. Systemnummeret består av tre siffer: 1.siffernivå referer til faggruppe, i vårt eksempel =4 siden det gjelder faggruppe Elektro (tilsvarende =3 for VVS og =2 for Bygg). 2.siffernivå refererer til den tidligere tosifrede inndelingen vi hadde i bygningsdelstabellen (NS3451), i vårt eksempel =43 som referer til fordelinger. 3.siffernivå referer til type system.. ID nummeret på stikkontakten vil ha systemnr. =433 som refererer til underfordelingen (tavlen) den forsynes fra. Tallet etter, 01, fungerer som et løpenummer. Hvert system merkes i stigende rekkefølge fra 01 til 99 (eller 001 til 999 prosjektavhengig). Dette løpenummeret i vårt eksempel viser altså til at denne kontakten er en del av underfordelingssystemet 01. Versjon: Side 9 av 20

10 Husk: Å sette = foran systemnummeret. Hvert enkelt ledd i ID nummeret kan suppleres med tilleggsopplysninger etter spesielle regler. Det er viktig å merke seg at slike tilleggsopplysninger skal kun forekomme i dokumentasjonen, ikke i den fysiske merkingen. Disse vil du finne ved å slå opp Sluttrapport FoU-prosjekt nr Produkt +A01 = UE15 De første to bokstavene, altså UE, angir produkt type. I vårt eksempel refererer UE til uttak el, altså stikkontakt. De to tallene etter bokstavene, i vårt eksempel 15, er et løpenummer som viser til kursen som uttaket er koblet til. I vårt eksempel blir stikkontakten forsynt fra sikringskurs 15 (-XF15). Vi nummererer de ulike produkter (eller kurser) i stigende rekkefølge fra 01 til 99. Som regel er det tilstrekkelig med to karakterer (tall). For spesielle typer produkter der antall produkter i systemet overstiger 99 stk., er det mulig å utvide til tre eller flere karakterer (tall). Vi har nå merket selve uttaket (-UE) med et løpenummer som naturlig nok viser til hvilken sikringskurs kontakten forsynes fra (15) samt hvilken tavle den er tilknyttet (=433.01). Det er dette nummeret (+A01 = UE15) vi benytter når vi merker kontakten fysisk. Alle kontakter på samme kurs vil få dette ID nummer. ID nummeret vi hittil har brukt viser til hvilket system den er tilknyttet. Dette blir for eksempel dokumentert i kursfortegnelsen. Det blir også nødvendig å kunne finne frem til f.eks. kursfortegnelser og produktdatablad for denne type kontakt i dokumentasjonen. Vi må da registrere denne kontakttypen i dokumentasjonen med et typeunikt ID nummer. Vi kan kalle det Parallellidentifikasjon. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at denne registrering vil fremstå som svært enkel og oftest bare bestå av et ID nummer og noen basisopplysninger for hver produkttype i dokumentasjonen. Årsaken til dette er at det er samme kontakttype har vi benyttet flere steder i bygget. Dette nummeret kan da for eksempel være: +A01 = UE10T =418 refererer her til utstyr/enheter innenfor generelle systemer. Ved generelt utstyr er det helt unødvendig å skille på løpenummer for system, vi benytter derfor betegnelsen 00 her. Ønsker man å legge inn et skille mellom systemene er dette fritt opp til byggherrren/rådgiver (eller entreprenør). -UE10T refererer til stikkontakt type nr. 10, igjen altså et løpenummer fra 01 til 99. Bokstaven T i slutten av ID nummeret angir at produktet er TYPE unikt. Det betyr at dette produktet finnes det mange av i bygget og det er ikke nødvendig for oss å kunne skille de ulike produktene innen samme system fra hverandre. Står det derimot ikke en T bakerst i ID nummeret betyr det at produktet er unikt. Innen Elektro kan et slikt produkt være for eksempel varmekabel. En varmekabel krever unik nummerering fordi det er nødvendig ved tilkobling og senere drift og vedlikehold å kunne skille en varmekabel fra en annen. Derfor vil ID nummeret for varmekabel ikke få en T etter sitt ID:nummer. Kabel I tillegg til vårt eksempel med stikkontakt vil vi også ta med noe informasjon om kabel. Kabel får også unikt ID nummer som består av systemnr. etter den fordeling den kommer fra og produktbetegnelse -KW for vanlige spenningskabler og -KX for lavspent eller signalkabel (<50V). Løpenummer for produktbetegnelsen skal være det samme som kursnummer (kabelnummer). Kabel får også Parallellidentifikasjon i dokumentasjonen som typeunikt produkt. VI FINNER FREM I MERKESYSTEMET. I merkesystemet inngår en fil som vi kaller System- og Produkttabell. Den består av to lister satt sammen i en pdf-fil (System.pdf). Den ene listen viser til de ulike systemnummerne, mens den andre viser til bokstavbetegnelsen for produktene. Når man skal finne frem i merkesystemet benytter man den faglige betegnelsen på systemet/produktet som søkeord. Fordi slike betegnelser kan variere noe er det lagt inn flere alternative søkeord. Versjon: Side 10 av 20

11 La oss igjen benytte eksemplet fra forrige kapittel, +A01 = UE15, stikkontakt, og vise steg for steg hvordan vi finner fram til ID nummeret. Merkesystemet finner du på denne adressen på internnett: under dokumenter og PA0802. Ved å klikke på kikkerten i verktøyslinjen, åpner du søkefunksjonen. Skriv fagbetegnelsen du benytter på systemet. Det er smart å benytte enklest mulig form for betegnelse da det øker sjansen for å finne den. Som vi var inne på i forrige kapittel, har kontaktens systemnummer sin opprinnelse i underfordelingen den forsynes fra, altså i vårt eksempel underfordeling = I vårt eksempel skriver vi altså underfordelinger. Programmet stopper da på =432 Hovedfordelinger, dette fordi ordet underfordelinger nevnes i 2.kolonne. Trykk derfor F3 for videre søk, og vi finner det vi søker ved neste treff, = 433 underfordelinger. Vi har nå funnet systemnummeret. Ved søking etter systemnummer ser vi at programmet har flere treff på samme betegnelse. Stemmer ikke første treff søker vi bare videre ved å trykke F3, inntil vi kommer til typen system vi søker. Følger vi vårt eksempel skal vi nå finne produktbetegnelsen for stikkontakt, eller en mer faglig betegnelse uttak el. Trykk på kikkert og skriv inn stikkontakt, programmets første treff er på U for uttakene der stikkontakt nevnes i 2 kolonne. Dette er ikke tilstrekkelig betegnelse (minst 2 karakterer), vi trykker derfor F3 for videre søk og finner produktbetegnelsen UE for Uttak el. Hadde vi søkt med uttak el som søkeord ville programmet funnet frem direkte til produktbetegnelsen UE. Nytt klikk på kikkerten fører deg videre til nytt søk for neste system/produkt. Avhengig av om produktet er typeunikt eller unikt føyer vi til en T i slutten av ID nummeret. HVILKE PRODUKTER SKAL MERKES FYSISK Innen fagområdet Elektro skal de fleste produkter merkes fysisk. Det er svært viktig at den fysiske merking stemmer overens med identifikasjonsnummer i dokumentasjon. Ved enkelte installasjoner er det ikke nødvendig med fysisk merking. System. Merkes med graverte recopalskilt som inneholder hovedelement 1 og 2, altså lokalisering og system. +A01 = Produkter og utstyr. Merkes med graverte recopalskilt som angir utstyres adresse (hvilket system det er tilknyttet) og produktnavn. Produkter som p.g.a. sin størrelse og/eller plassering, er lite hensiktsmessig å merke med graverte skilt, kan merkes med merketape. Dette gjelder f.eks. lysarmaturer, mindre koblingsbokser, stikkontakter og brytere. For krav til merketape, se Skiltenes utforming. +A01 = UE15 Elektriske fordelinger Merkes utvendig med gravert recopalskilt som inneholder hovedelement 1 og 2. (Spesielt for underfordelinger er at også på skilet skal angis i parentes hvilke fordeling og sikringskurs den forsynes fra.) Det skal fremgå hva fordelingen betjener. Mindre fordelinger som er motert på eller ved spesielt utstyr skal også merkes etter denne anvisning. Merking av produkter inne i skap. Utføres etter NEC321 (IEC750) med suppleringer i henhold til liste. I hovedsak er det tilføyet "-X" foran bokstavkodene i henhold til NEC321. Versjon: Side 11 av 20

12 Kabler Merkes identisk i begge ender, ved avgrening fra kabelbro og på begge sider av brannskille uavhengig av produktmerking. Det merkes med plasthylser med bokstaver og tall stripset til kabelen. Skilting av skjulte produkter. Skilt som angir produkter plassert over himling, i vegger, sjakter eller skjult på annen måte, merkes som vanlig, men i tillegg skal det monteres hvenvisningsskilt under himling, ved/på sjaktdør, inspeksjonsluke eller annet egnet sted. HVORDAN SKAL MERKENE SE UT. Tekstbasert forklaring av skiltenes utforming med skrifttype og -størrelse Skisse som viser skiltenes utforming Oversikt over skiltstørrelser og skrift EKSEMPLER Eksempler Elektro Versjon: Side 12 av 20

13 5 Tele og Automatisering Merking av sytemer og produkt innen Tele og Automatisering vil for en stor del foregå etter samme prinsipper som for 3 VVS eller 4 Elektro.. Med dette som utgangspunkt henvises man til å finne nødvendig informasjon under disse kapitler. 3 VVS 4 Elektro EKSEMPLER Kablingssystem, Spredenett, Buss-system etc. Versjon: Side 13 av 20

14 6 Andre Installasjoner Merking av sytemer og produkt innen Andre Installasjoner vil for en stor del foregå etter samme prinsipper som for 3 VVS eller 4 Elektro.. Med dette som utgangspunkt henvises man til å finne nødvendig informasjon under disse kapitler. 3 VVS 4 Elektro Versjon: Side 14 av 20

15 7 Utendørs Bruk av mekesystemet Utendørs vil for en stor del foregå etter samme prinsipper som for 2 Bygg, 3 VVS eller 4 Elektro, alt etter hvilke produkter man leverer. Med dette som utgangspunkt henvises man til å finne nødvendig informasjon under disse kapitler. 2 Bygg 3 VVS 4 Elektro Versjon: Side 15 av 20

16 Skiltenes utforming TEKSTBASERT FORKLARING AV SKILTENES UTFORMING MED SKRIFTTYPER OG -STØRRELSE SKILT Skiltene skal normalt være hvite med sort tekst. Spesielle skilt: Brannsikring: rød bunn med hvit skrift. Propansystem: gul bunn med sort tekst. Skiltene forsynes med hull i hjørnene og festes med popnagler. Skruer tillates kun der skiltene skal festes på vegg. Liming aksepteres i utgangspunktet ikke. For mindre produkter som ikke har plass nok for et skilt, såsom f.eks. følere, forsynes skiltene med ett hull og festes til produkten med kulelenke eller bøyle/ring. MERKETAPE Tapen skal normalt være hvit med sort tekst. Merking med tape kan kun benyttes på spesielle produkter som p.g.a. sin størrelse og/eller plassering, er lite hensiktsmessig å merke med graverte skilt. Dette gjelder f.eks. tillufts- og fraluftsventiler, stikkontakter, lysarmaturer. Prosjektleder må godkjenne type tape og hvor merketape kan brukes. Det skal brukes flerlags merketape med trykk av god kvalitet som type Dymo el.l. Tapens bredde ca. 12mm. Skriftstørrelse min. 4 mm og fet skrift. Pregetape aksepteres ikke. TEKST Skrivemåte Skrifttype ID-nummeret skrives uten mellomrom. +A01= UE15 Alle ID-nummer skal begynne med angivelse av byggnummer. Skiltene skal være gravert med fet skrift. Tykkelse 1,0mm for høyde 7mm og 1,2mm for høyde 9mm. Avstand 4,5mm mellom linjene. SKILTTYPE/STØRRELSE For merketape skal benyttes fet skrift med høyde min. 4 mm Skiltstørrelser er nedenfor oppgitt som standardmål. Mindre skilt aksepteres ikke. Ved spesielle tekster vil skiltet naturlig bli større. TYPE 1 - Mindre produkter såsom følere, termostater, aggregatdeler etc.: TEMPERATURFØLER +09 = RT40 95 x 30 mm med skrifthøyde 7 mm. TYPE 1 Versjon: Side 16 av 20

17 TYPE 1B - Mindre produkter påført kapasitet/type TYPE 2 - Større produkter såsom batterier, fan-coils, fordampere, filter, etc.: 95 x 40 mm med skrifthøyde 7 og 5,5 mm. TYPE 1B VIFTEKONVEKTOR KAPASITET 1050 W +09 = LC14 med spesielle data som bør oppgis, såsom pumper, tanker, eksp. kar etc. med opplysninger om kapasiteter, trykk, temperaturer, volum, spenning etc.: 120 x 60 mm (evt. 50 mm for tre linjer) TYPE 2 med skrifthøyde 9 og 7 mm VARMEVEKSLER DAMP/VANN KAPASITET 500 kw +08 = LV01 TYPE 2E - Elektriske fordelinger (tavler) Eks.: 120 x 60 mm (evt.50 mm for tre linjer) ELEKTRISK FORDELING STERKSTRØM - SD-SYSTEM +09 = = (+09 = XF13) TYPE 2E TYPE 3 - Hovedprodukter/system, påfyllingsteder o.l. såsom ventilasjonssystem, kjølesystem, nødstrømsystem, trykkluftsentral, gassystem, kjeler etc.: 150 x (min.) 80 mm med skrifthøyde 9 og 7 mm TYPE 3 EL. ELEMENTKJEL - DAMP KAPASITET 500 kw MAKS. DRIFTSTRYKK 6 bar SPENNING 230 VOLT +01 = IE01 Versjon: Side 17 av 20

18 TYPE 4 - Kanaler og rørføringer merkes med merketapesystem med pil i farger etter standard. Skriften skal være helt sort, fet og med trykkerikvalitet. Merkene forsynes med tekst som forteller om STRØMNINGSRETNING OG MEDIUM - OMRÅDE SOM BETJENES - SYSTEM NR.: Skrifthøyde 9 og 7mm (minimum 7 mm) TYPE 4 TUR VARME HOVEDKURS TIL VENTILASJON +09 = TYPE 5 - Kabler merkes med plasthylser med bokstaver og tall stripset til kabelen. Kabelmerkingen skal være lik i begge ender av kabelen, ved avgrening fra kabelbro og på begge sider av brannskille. Kabelmerkingen skal være så fullstendig at det ikke er tvil om hvilken fordeling eller sentral kabelen kommer fra, om det er signalkabel eller tilførsel, hvilken spenning som er i kabelen, kabel- og kursnummer. +09 = KW6 TYPE 5 Godkjenning Der entreprenøren er i tvil om tekst, utforming eller festemetode, skal prosjektleder kontaktes. Layout for skiltene skal legges frem til gjennomsyn for prosjektleder og rådgiver. Versjon: Side 18 av 20

19 Ordliste eller BEGREPSDEFINISJON. I dokumentet benyttes en rekke begreper og betegnelser. For å unngå sammenblanding vil vi under dette avsnittet forsøke oss på en enkel begrepsdefinisjon. Merkesystemet = Tverrfaglig Merkesystem = TFM-systemet: ID nummer: Anvisning: Identifikasjonssystem, merkeanvisning, identifikasjonsstruktur. Kjært barn har mange navn. I dette dokumentet benyttes altså benevnelsen "merkesystem" når vi snakker om TFM-systemet som er utviklet på grunnlag av FoUprosjekt nr Revidert sluttrapport. Denne sluttrapport inneholder også første utgaven av System- og Produkt tabellene som viser den nummerstruktur som forutsettes i systemet. I dette dokumentet benytter vi betegnelsen ID nummer når vi henviser til hvert enkelt nummer hvert produkt i bygget skal nummereres med i dokumentasjonen og enkelte ganger fysisk. ID nummeret kan igjen deles inn i tre hovedelementer der hovedelement 1 referer til Lokalisering, hovedelement 2 referer til System og hovedelement 3 referer til Produkt. Når vi snakker om anvisning her, mener vi dette dokumentet. FoU-prosjekt nr har tidligere hatt denne benevnelsen. FoU-prosjekt nr Revidert sluttrapport: Lokalisering: System: Produkt: Løpenummer: Denne rapporten er hoveddokumentet bak "Tverrfaglig merkesystem". Siste del av rapporten, altså System- og Produkt tabellen er skilt ut som eget dokument og denne vil bli oppdatert. Refereres ofte til som hovedelement 1. Betegnelsen viser til det navn byggherren har valgt på bygget. Markeres og gjenkjennes ved at vi setter tegnet + foran. Når lokalisering skal omtales og forklares i andre dokumenter benyttes ofte +AAAA. Denne del av ID nummeret benevnes ofte som hovedelement 1. Refereres ofte til som hovedelement 2. Betegnelsen viser til hvilke system produkten er en del av. Markeres og gjenkjennes ved at vi setter tegnet = foran. Når system skal omtales og forklares i andre dokumenter benyttes ofte =NNN.nn, der de tre første bokstavene referer til system etter System- og Produkt tabellen i TFM-systemet (som er basert på NS 3451, Bygningsdelstabellen), og de to siste referer til løpenummer. Refereres ofte til som hovedelement 3. I denne anvisning har vi konsekvent benyttet betegnelsen "produkt" for det som mange kaller komponent, utstyr, enhet, del, artikkel el.l. Første bokstav refererer til produktgruppe og andre bokstav til produkttype. Produktene er gruppert etter funksjon. Markeres og gjenkjennes ved at vi setter tegnet foran. Når produkt skal omtales i andre dokumenter benyttes ofte BBnn, der de to første refererer til hva slags funksjon produktet har, mens de to siste fungerer som et løpenummer. Et løpenummer er et nummer vi tilføyer systembetegnelsen og produktbetegnelse. Hensikten med nummerert er å kunne skille system og produkter av samme type fra hverandre. Versjon: Side 19 av 20

20 Unikt /typeunikt: Når et produkt er typeunikt betyr det at det finnes flere like produkter i bygget og at det er mindre vesentlig hvilket av produktene vi refererer til - det er produkttypen som er interessant. Er produktet innenfor denne kategori markerer vi at produktet er typeunikt ved at vi føyer til en T bakerst i ID nummeret. Når et produkt er av en slik art at man har behov for spesiell informasjon om dette unike produktet ved tilkobling, drift, vedlikehold eller utskifting, gir vi det et unikt ID nummer. Det skal da ikke ha en T bakerst i ID nummeret. Parallellidentifikasjon: Noen produkter vil bli merket med unike ID nummer når det står plassert ute i bygget i en funksjon eller prosess, men det vil allikevel ikke være naturlig å dokumentere produktet som unikt i dokumentasjonen. Dette er gjerne fordi det finnes så mange av disse produktene at de ville fylle opp vedlikeholdssystemet og dessuten finnes det dokumenter i annet format som gir oss nødvendig oversikt. (Eksempel på slike produktet kan være tillufts- og avtrekksventiler, reguleringsspjeld, strupe- og stengeventiler, stikkontakter og kabler). Det er allikevel nødvendig å kunne finne frem til f.eks. innreguleringsprotokoller, kursfortegnelser, kabellister og produktdatablad for disse produkter i dokumentasjonen. Vi må da registrere produktene i dokumentasjonen med et typeunikt ID nummer. Vi kan kalle det Parallellidentifikasjon. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at denne registrering vil fremstå som svært enkel og oftest bare bestå av et ID nummer og noen basisopplysninger for hver produkttype i dokumentasjonen. Årsaken til dette er at det er samme produkttype vi har benyttet flere steder i bygget. Versjon: Side 20 av 20

PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet) Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet

PA 0802 Tverrfaglig Merkesystem (TFM-systemet) Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet) Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet (Basert på FoU-prosjekt nr 50083 - "Tverrfaglig merkesystem for bygninger") Prosjekteringsanvisning Innledning:

Detaljer

PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM (TFM)

PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM (TFM) PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM (TFM) Side 1 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Bygning...4 2.1 Oppbygging av ID-nummersystemet...4 2.1.1 Lokalisering...4 2.1.2 System...4

Detaljer

PA 0803 ID-NUMMERERING, FYSISK MERKING OG SKILTENES UTFORMING

PA 0803 ID-NUMMERERING, FYSISK MERKING OG SKILTENES UTFORMING PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0803 ID-NUMMERERING, FYSISK MERKING OG SKILTENES UTFORMING Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Generelt... 3 2 Grenser for lokalisering og systemer... 3 3 ID-nummerering på tegninger...

Detaljer

Prosjekteringsanvisning. ID-Merking / Merkesystem

Prosjekteringsanvisning. ID-Merking / Merkesystem 0.6.10 PROSJEKTERINGSANVISNING, ID-MERKING Fylke dato: 15.01.2013 Filnavn: ID-Merking FEF dato: Side: 1 av 5 Prosjekteringsanvisning ID-Merking / Merkesystem Side 1 av 5 0-6-10 ID-merking.docx Innhold:

Detaljer

BIM Requirements (MEP)

BIM Requirements (MEP) BIM Requirements (MEP) Trond Engebråten, NTI CADcenter - Norge Per Hartman, MagiCAD Danmark Aps Tverrfaglig merkesystem (TFM) Benyttes av Statsbygg, Forsvarsbygg, Helsebygg, Flyplassutbygginger etc. TFM

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Lagret som: Dato utført: Revisjon nr / dato: RTD - BYGG & EIENDOM FDV-manual 05.08.10 4.0 / 05.08.10.

FREDRIKSTAD KOMMUNE Lagret som: Dato utført: Revisjon nr / dato: RTD - BYGG & EIENDOM FDV-manual 05.08.10 4.0 / 05.08.10. FREDRIKSTAD KOMMUNE Lagret som: Dato utført: Revisjon nr / dato: RTD - BYGG & EIENDOM FDV-manual 05.08.10 4.0 / 05.08.10 FDV - MANUAL Godkjent: ESAN Innhold: Kravspesifikasjon for FDV-dokumentasjon i byggesaker

Detaljer

NS 3450 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg - Redigering og innhold

NS 3450 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg - Redigering og innhold Bygg- og anleggsanskaffelser 2014 16. oktober 2014 NS 3450 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg - Redigering og innhold Morten Lund, Standard Norge NS 3450 sin plass i forhold til andre standarder i

Detaljer

PRISGRUNNLAG Beskrivelsen er basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner, utgave 4 (201201).

PRISGRUNNLAG Beskrivelsen er basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner, utgave 4 (201201). Prosjekt: OSL - DRIFTSBYGNING. TILBYGG/OMBYGGING Side 15-1 I dette kapitlet er det medtatt Ytterdører Innerdører Flytting av dør Låser og beslag for dører PRISGRUNNLAG Beskrivelsen er basert på NS 3420

Detaljer

Krav til Hovedutstyrsliste (HUL) for leverandører

Krav til Hovedutstyrsliste (HUL) for leverandører Krav til Hovedutstyrsliste (HUL) for leverandører Merk: Til dette dokument følger mal for hovedutstyrsliste (ref. PW mappen Maler) E04 04.12.12 For implementering GMTND GMWEE GMAFR E03 15.09.09 For implementering

Detaljer

RiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: 28.06.2004. _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER

RiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: 28.06.2004. _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER 4.6.2 Registrering av tilleggsdata Bildet kan benyttes til registrering av tilleggsopplysninger til bygg Det kreves ikke at kommunen registrerer disse opplysningene. Det er også opp til hver kommune hva

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS 28.11.2014 A134554- Utvidelse non-schengen Tilbudsbeskrivelse. Kap.: 26 Bygningsmessige arbeider for elektroinstallasjoner Side 111

OSLO LUFTHAVN AS 28.11.2014 A134554- Utvidelse non-schengen Tilbudsbeskrivelse. Kap.: 26 Bygningsmessige arbeider for elektroinstallasjoner Side 111 Kap.: 26 Bygningsmessige arbeider for elektroinstallasjoner Side 111 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 26 Bygningsmessige arbeider for elektroinstallasjoner Redigering

Detaljer

Elektroinstallasjon Kabler fra 434 fordelinger (Kun tilbudsgrunnlag)

Elektroinstallasjon Kabler fra 434 fordelinger (Kun tilbudsgrunnlag) 434.nnn 520.001 Kommunikasjonskabler mellom hovedsentral og undersentraler Gjennomsnittlig lengde er pr. undersentral Kabel mellom hovedsentral og og for hovedsentral. (antall= ant. US+1 434.nnn 520.001

Detaljer

EIB introduksjon Fra Stork AS

EIB introduksjon Fra Stork AS EIB introduksjon Fra Stork AS Stork AS, Brynsveien 00, N-5 Kolsås Tel: +7 67 7 6 00, Fax: +7 67 7 6 0, E-mail: stork@stork.no, www.stork.no EIB INTRODUKSJON. European Installation Bus EIB er et komplett

Detaljer

Prosjekteringsanvisning Lås, beslag og adgangskontroll

Prosjekteringsanvisning Lås, beslag og adgangskontroll Prosjekteringsanvisning Lås, beslag og adgangskontroll Fylke dato: 24.01.2011 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE EIENDOM 1 Filnavn: Ver253 FEF dato: Side 1 av 10 Prosjekteringsanvisning Lås, beslag og adgangskontroll

Detaljer

Tverrfaglig merkesystem for bygninger

Tverrfaglig merkesystem for bygninger FoU-prosjekt nr 50083 Tverrfaglig merkesystem for bygninger REVIDERT SLUTTRAPPORT Versjon 2.00 30.01.98 Distribusjon: Åpen FoU-prosjekt ADMINISTRATIVT ANSVARLIG STATSBYGG (NAVN, DATO OG SIGN.) Morten Ryjord,

Detaljer

Tysnes skule - Grovkalkyle - lett rehabilitering

Tysnes skule - Grovkalkyle - lett rehabilitering ISY Calcus Expert Prosjektbok Versjon 6.1.1 24.09.2013 ( 14:07 ) 1 Felleskostnader 178 2 Bygning 1 621 3 VVS 858 4 Elkraft 87 5 Tele og automatisering 6 Andre installasjoner 7 Utendørs 8 Generelle kostnader

Detaljer

Kornmoenga Side 1 av 8 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM. Hovedfordeling / hovedunderfordeling.

Kornmoenga Side 1 av 8 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM. Hovedfordeling / hovedunderfordeling. Kornmoenga Side 1 av 8 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM Hovedfordeling / hovedunderfordeling. HOVEDFORDELING Måleranlegg og hovedsikringer for leiligheter er plassert i hovedtavlerom/nisje i parkeringskjeller.

Detaljer

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg Kongsvinger sykehus medisinsk trykkluftanlegg Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 11991001 24.02.2015 Kunde: SIHF Kongsvinger sykehus

Detaljer

Oppdatering av brukers veggdefinisjon

Oppdatering av brukers veggdefinisjon Page 1 of 7 Oppdatering av brukers veggdefinisjon Å oppdatere veggdefinisjoner som er laget i versjon 7 til å nytte versjon 9's muligheter. Konverter i nyopprettet prosjekt Dette forventer at Brukers veggdatabase

Detaljer

Skilting av kommunale bygninger

Skilting av kommunale bygninger Skilting av kommunale bygninger Skilting av kommunale bygninger Bakgrunn Trondheim kommune har utarbeidet en designmanual for grafisk profil, og bruken av den nye profilen er godt implementert i organisasjonen.

Detaljer

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 19.07.2012 Kapittel 3... 1 DDS-CAD Arkitekt Byggmester - innføring versjon 7 Vindu og dør Kapittel Innhold... Side Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 Vinduene 1, 2, 3 og 4... 3 Hvordan ser fasaden ut?... 6

Detaljer

Lagret som: KS00002. Filformat: DOC

Lagret som: KS00002. Filformat: DOC Tittel: KRAVSPESIFIKASJON DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS Trondheim eiendom KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Lagret som: KS00002 Filformat: DOC Dato godkjent: Utført av: S.Utne NR KS00002 Revisjon: 1.2 / 03.07.12

Detaljer

PA 0602 TEGNINGSNUMMERERING

PA 0602 TEGNINGSNUMMERERING PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0602 TEGNINGSNUMMERERING Side 1 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Formål... 3 1.3 Organisasjon... 3 1.4 Definisjoner... 3 2 Ansvarsforhold...

Detaljer

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg Kongsvinger sykehus medisinsk trykkluftanlegg Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 11991001 24.02.2015 Kunde: SIHF Kongsvinger sykehus

Detaljer

Skap, kabel, grøft etc.

Skap, kabel, grøft etc. Skap, kabel, grøft etc. Oppsetting av skap - Nødvendig graving for fundament. - Oppsetting av fordelerskap, fundament og/eller nødvendige festejern. - Låsing/sikring iht. gjeldende bestemmelser. - Montering

Detaljer

3.0 Omfang Instruksen omfatter hele fordelingsnettet tilhørende Hafslund Nett Øst.

3.0 Omfang Instruksen omfatter hele fordelingsnettet tilhørende Hafslund Nett Øst. SPESIFIKASJON OG KRAV FOR MERKING AV ANLEGG I FORDELINGSNETTET Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Lars Nordevall Vidar Martiniussen Gyldig fra: 15 november, 2013 Distribusjon: Åpen Side 1 av 7 1.0 Hensikt

Detaljer

Teknisk Merkehåndbok

Teknisk Merkehåndbok Kategori: [ ] Gyldig fra: 28.04.2014 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Drift-/teknisk divisjon Retningslinje Dok. eier: [] Dok. ansvarlig: Sæhle, Roald Innledning... 3 1 Områdemerking...

Detaljer

I sikringsskap er det benyttet kombiautomatsikringer (kombinert sikring og jordfeilbryter). Automatene kobler automatisk ut ved feil.

I sikringsskap er det benyttet kombiautomatsikringer (kombinert sikring og jordfeilbryter). Automatene kobler automatisk ut ved feil. Årvollbrinken Side 1 av 6 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM Hovedfordeling / hovedunderfordeling. HOVEDFORDELING Måleranlegg og hovedsikringer for leiligheter er plassert i hovedtavlerom i kjeller. Hovedfordeling

Detaljer

Format og skala. Oppsett for tegning. Her velges tegnings-format og skala. Velg Format - Skala - OK. Følgende meny kommer opp på skjermen:

Format og skala. Oppsett for tegning. Her velges tegnings-format og skala. Velg Format - Skala - OK. Følgende meny kommer opp på skjermen: Format og skala Oppsett for tegning Her velges tegnings-format og skala. Velg Format - Skala - OK. Følgende meny kommer opp på skjermen: Fyll inn informasjon til tittelfelt. Velg Next for neste bilde.

Detaljer

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG NOTAT Oppdrag HAMSUNSENTERET Kunde NORDLAND FYLKESKOMMUNE Notat nr. 01 Til Per A Vasshaug Fra Kopi Terje Skulbru 1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dato 2009-06-21 Prosj.nr: 6070421 ELEKTROINSTALLASJONER Anlegget

Detaljer

Kabelinntaksskap +VP309=ELA01-IF01. Automatikkskap +VP309=ELA01-HF01. Avtrekksvifte +VP309=VEA01-AV01. Varmovn +VP309=VAA01-VO01

Kabelinntaksskap +VP309=ELA01-IF01. Automatikkskap +VP309=ELA01-HF01. Avtrekksvifte +VP309=VEA01-AV01. Varmovn +VP309=VAA01-VO01 1 FYSISK MERKING AV UTSTYR OG KABLER Elektrotekniske komponenter i anlegget skal merkes på en slik måte at det gis en entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for

Detaljer

A128080 Kapasitetsprosjekt - delprosjekt SAS Lounge Innland. Kap.: 26 Bygningsmessige arbeider for elektroinstallasjoner Side 62

A128080 Kapasitetsprosjekt - delprosjekt SAS Lounge Innland. Kap.: 26 Bygningsmessige arbeider for elektroinstallasjoner Side 62 Kap.: 26 Bygningsmessige arbeider for elektroinstallasjoner Side 62 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 26 Bygningsmessige arbeider for elektroinstallasjoner Redigering

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler

Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler Det skal gjøres en total rengjøring av ventilasjonsanlegg ved åtte skoler i Bergen Kommune. Under er en oversikt over dokumentasjon som er lagt ut

Detaljer

Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder. Primus 5.6.5

Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder. Primus 5.6.5 Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder Primus 5.6.5 Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Brukerveiledning for masseimport av bilder

Detaljer

Funksjons og leveransebeskrivelse

Funksjons og leveransebeskrivelse Målselv kommune Funksjons og leveransebeskrivelse TILBYGG SFO BJØRKENG Steinar Jensen 13.06.2016 Innhold Målselv kommune 1 Funksjons- og ytelsesbeskrivelse tilbygg SFO Bjørkeng... 2 BYGG... 2 Fundament...

Detaljer

Kapittel 3. - Vindu og dør... 3. Vindu og dør Kapittel 3

Kapittel 3. - Vindu og dør... 3. Vindu og dør Kapittel 3 DDS-CAD Arkitekt 10 Vindu og dør Kapittel 3 1 Innhold Side Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 Vinduene 1, 2, 3 og 4... 3 Hvordan ser fasaden ut?... 6 Vinduene 5, 6, og 7... 7 Relativ posisjonering... 9 Se

Detaljer

DOMEKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual

DOMEKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual DOMEKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual Innholdsfortegnelse 1. INSTALLASJONSMANUAL...4 1.1. Tilkobling av strømtilførsel...4 1.2. Montering av kontrollpanel...4

Detaljer

Komme i gang. Kapittel 1 - Komme i gang... 3

Komme i gang. Kapittel 1 - Komme i gang... 3 30.01.2012 Kapittel 1... 1 DDS-CAD Arkitekt innføring i versjon 7 Komme i gang Kapittel Innhold... Side Kapittel 1 - Komme i gang... 3 Velkommen... 3 Er DDS-CAD Arkitekt installert?... 4 Operativmiljøet

Detaljer

Orientering 19. des. 2011

Orientering 19. des. 2011 Kjenn Skole Hasselveien 4 Kjenn skole, 1473 LØRENSKOG Prosjektnr. 10007110 Orientering 19. des. 2011 Innledning DV-instruks Takk for at De har valgt GK NORGE AS som Deres samarbeidspartner på Deres klimaanlegg.

Detaljer

Tastarustå B2. 2-1 Bygning TYPE 1 Side 2-1-1. Tømmerarbeider. TYPE 1 - Rekkehus med livsløpsstandard

Tastarustå B2. 2-1 Bygning TYPE 1 Side 2-1-1. Tømmerarbeider. TYPE 1 - Rekkehus med livsløpsstandard Tastarustå B2 1 Bygning TYPE 1 Side 1-1 Post Kode/tekst Enh. Mengde Pris Sum 1 Bygning TYPE 1 Tømmerarbeider TYPE 1 - Rekkehus med livsløpsstandard I dette kapittelet er det tatt med mengder for 15 stk

Detaljer

Merkesystem 2012. Felles kravspesifikasjon Oslo kommune. ://www.fkok.no. Oslo kommune. ://WWW.kravspesifikasjon.oslo.kommune.

Merkesystem 2012. Felles kravspesifikasjon Oslo kommune. ://www.fkok.no. Oslo kommune. ://WWW.kravspesifikasjon.oslo.kommune. Oslo kommune Felles kravspesifikasjon Oslo kommune - Merkesystem Felles kravspesifikasjon Oslo kommune Merkesystem 2012 Utgave 1.0 ://WWW.kravspesifikasjon.oslo.kommune.no/ Side 1 av 82 ://www.fkok.no

Detaljer

TEGNINGER HVA KREVES?

TEGNINGER HVA KREVES? Når må du sende inn tegninger? Du må sende inn tegninger til kommunen når du skal utføre bygge-/anleggsarbeider som er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens 20-2 20-4 og byggesaksforskriften (SAK10)

Detaljer

Installasjon anvisning. Tak kassett Split System luftkjøler

Installasjon anvisning. Tak kassett Split System luftkjøler Installasjon anvisning Tak kassett Split System luftkjøler 1. Sikkerhetsforanstaltninger Installasjon and service på luftkjølings utstyr kan være farlig på grunn av høyt arbeidstrykk og elektriske komponenter.

Detaljer

ISFRITT TERMOSTAT BRUKSOMRÅDE... 2 BESKRIVELSE... 2 INSTALLASJON... 2 SPESIFIKASJONER... 2 TERMOSTATENHET... 3 FEILSØKING... 5 ADVARSLER...

ISFRITT TERMOSTAT BRUKSOMRÅDE... 2 BESKRIVELSE... 2 INSTALLASJON... 2 SPESIFIKASJONER... 2 TERMOSTATENHET... 3 FEILSØKING... 5 ADVARSLER... ISFRITT TERMOSTAT Innhold BRUKSOMRÅDE... 2 BESKRIVELSE... 2 INSTALLASJON... 2 SPESIFIKASJONER... 2 TERMOSTATENHET... 3 FEILSØKING... 5 ADVARSLER... 5 Side 2 av 5 BRUKSOMRÅDE Temperaturbestemt aktivering

Detaljer

Montasje- og bruksanvisning for rustfri EVB-S 6 og 9kW varmluftapparater

Montasje- og bruksanvisning for rustfri EVB-S 6 og 9kW varmluftapparater Side 1 av 7 EVB-S-214 Montasje- og bruksanvisning for rustfri EVB-S 6 og 9kW varmluftapparater MOTTAKSKONTROLL Arkiv : instruks\mevb-s_ 214.doc Dato 20.01.2016 Ansvarlig :RJH Kontroller at produktet ikke

Detaljer

KOMPAKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual

KOMPAKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual KOMPAKT ReGO Ventilasjonsaggregater styresystem C4 Installasjons- og driftsmanual Innholdsfortegnelse 1. INSTALLASJONSMANUAL...4 1.1. Tilkobling av strømtilførsel...4 1.2. Montering av kontrollpanel...4

Detaljer

Eksempel på alternativ mål ved forskjellig bredde på møbel sideplater.

Eksempel på alternativ mål ved forskjellig bredde på møbel sideplater. KJØLEHJØRNE by Norcool KJØLEHJØRNE 6 liters volum- tilsvarer 4-5 kjøleskap! 3 m hylleplass- klare herdede glass hyller for god oversikt Elegant og moderne innredning Meget stillegående Kan integreres i

Detaljer

BYGGEHÅNDBOK. Ålesund kommunale Eiendom KF 6.1 HEIS 6.1 HEIS

BYGGEHÅNDBOK. Ålesund kommunale Eiendom KF 6.1 HEIS 6.1 HEIS 6.2.1 GENERELLE KRAV TIL HEISER 6.2.2 KRAV TIL SKRUE-/PLATTFORMHEISER 6.2.3 KRAV TIL ELEKTRISKE MASKINROMLØSE WIREHEISER 6.2.4 KRAV TIL HYDRAULISKE HEISER Side 1 av 5 6.1.1 GENERELLE KRAV TIL HEISER 6.1.1.1

Detaljer

DLP-kanal.... bare fordeler! Maxeta AS, Amtmand Aalls gate 89, 3717 Skien Tlf. 35 91 40 00 Faks 35 91 40 10 maxeta@maxeta.no www.maxeta.

DLP-kanal.... bare fordeler! Maxeta AS, Amtmand Aalls gate 89, 3717 Skien Tlf. 35 91 40 00 Faks 35 91 40 10 maxeta@maxeta.no www.maxeta. ... bare fordeler! Maxeta AS, Amtmand Aalls gate 89, 3717 Skien Tlf. 35 91 40 00 Faks 35 91 40 10 maxeta@maxeta.no www.maxeta.no INNHOLD 1. DLP-kanaler... 2-4 2. Formdeler... 5-9 3. Uttak... 10 4. Teknisk

Detaljer

Kalkyleverktøy Proffliste

Kalkyleverktøy Proffliste Rev 010409 MANUAL - DIGITAL PROFFLISTE Kalkyleverktøy Proffliste En brukermanual og en enkel innføring i Swedoor sitt digitale kalkyleverktøy basert på sortimentet i Profflisten. Følgende knapper / funksjoner

Detaljer

HÅNDBOK FOR DESIGN 9.0 Prinsipper for utforming av skilt

HÅNDBOK FOR DESIGN 9.0 Prinsipper for utforming av skilt Side 1 av 9 9.1 Skiltplan Det skal lages en skiltplan før en ny stasjon blir skiltet, eller eksisterende stasjon blir omskiltet. 15 18 Skiltplanen skal utformes i sammenheng med møbleringsplanen, og ses

Detaljer

Spesifikasjon for nummerering av komponenter og kabel for banelys. Erstatter 2022-E-RA-0045

Spesifikasjon for nummerering av komponenter og kabel for banelys. Erstatter 2022-E-RA-0045 Spesifikasjon for nummerering av komponenter og kabel for banelys Erstatter 2022-E-RA-0045 E03 11.04.13 For implementering GMONB GMERS GMKVI E02 19.11.12 Ny mal og tekst GMONB GMERS GMKVI E01 26.01.09

Detaljer

Side 7.32. 1 VVS-anlegg Varmeanlegget 01.06.2015

Side 7.32. 1 VVS-anlegg Varmeanlegget 01.06.2015 7.32. 1 1.01 PRISSAMMENSTILLING 31 SANITÆRANLEGG Kr. 32 VARMEANLEGG Kr. 33 BRANNSLUKNINGSANLEGG Kr. 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG Kr. 37 LUFTKJØLEANLEGG Kr. 56 AUTOMATIKKANLEGG OG TAVLER Kr. 73 UTENDØRS VVS-ANLEGG

Detaljer

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 20.10.2009 Kapittel 3... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 3 -... 3 Vinduer... 3 Gitter posisjonering... 4 Hvordan ser fasaden ut?... 5 Lukkevinduer... 6 Relativ posisjonering... 7 Se på 3D-modell...

Detaljer

Montering kanaltilbehør GOLD/SILVER C/COMPACT

Montering kanaltilbehør GOLD/SILVER C/COMPACT Montering kanaltilbehør GOL/SILVER C/COMPACT 1. Montering kanaltilbehør 1.1 Generelt enne veiledningen behandler montering av kanaltilbehør i kanalsystem, for mer detaljert informasjon om for eksempel

Detaljer

Brukermanual TS 1000. Versjon 5.05. Oktober 2012

Brukermanual TS 1000. Versjon 5.05. Oktober 2012 Brukermanual TS 1000 Versjon 5.05 Oktober 2012 Innhold 1. Daglig bruk av programmet... 3 Logg inn i programmet... 3 Legg inn ny kortbruker... 4 Slette kortbruker... 6 Slette kortbrukergruppe... 7 Endring

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

INSTALLASJONSGUIDE. for Trådløs bryterboks og USB brytermodul til Programsnedker og Rolltalk

INSTALLASJONSGUIDE. for Trådløs bryterboks og USB brytermodul til Programsnedker og Rolltalk INSTALLASJONSGUIDE for Trådløs bryterboks og USB brytermodul til Programsnedker og Rolltalk Oversikt over utstyret Art. nr: 001312: Trådløs mottager og USB bryterboks for Programsnekker (skal ikke benyttes

Detaljer

Kapittel. Kapittel 1. Komme i gang... 5. Komme i gang Kapittel 1

Kapittel. Kapittel 1. Komme i gang... 5. Komme i gang Kapittel 1 DDS-CAD Arkitekt 10 Komme i gang Kapittel 1 1 Kapittel Side Kapittel 1 Komme i gang... 5 Er DDS-CAD Arkitekt installert?... 5 Operativmiljøet Windows... 6 Begreper... 6 Start DDS-CAD Arkitekt... 6 Start

Detaljer

Kjeller under nedre husrekke. 22 Bæresystemer se pkt 21 23 Yttervegger

Kjeller under nedre husrekke. 22 Bæresystemer se pkt 21 23 Yttervegger DANVIK BORETTSLAG VEDLIKEHOLDSPLAN 2014 UTARBEIDET AV TEKNISK UTVALG HØSTEN 2014 Godkjent av TU 13.01.2015 OMFATTER KUN BYGNINGSDELER SOM ER BORETTSLAGETS ANSVAR NS 3451 Tilstand Anbefalt tiltak innen

Detaljer

CTC Trådløs romføler. Funksjon - Drift - Vedlikehold

CTC Trådløs romføler. Funksjon - Drift - Vedlikehold CTC Trådløs romføler Funksjon - Drift - Vedlikehold www.ctc.no Jan. 2014 CTC Ferrofil A/S forbeholder seg retten til når som helst å kunne modifisere produktet eller deler av det, uten forutgående eller

Detaljer

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Erfaringer og observasjoner Sivilingeniør Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 1 Hvorfor blir det avvik, feil og mangler ved

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS 31.01.2014. Kap.: 24 Fast bygginnredning Side 94

OSLO LUFTHAVN AS 31.01.2014. Kap.: 24 Fast bygginnredning Side 94 Kap.: 24 Fast bygginnredning Side 94 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 24 Fast bygginnredning 24.200 Bygning, generelt 24.200.1 For materialer og arbeidets utførelse

Detaljer

PRISGRUNNLAG Beskrivelsen er basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner, utgave 4 (201201).

PRISGRUNNLAG Beskrivelsen er basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner, utgave 4 (201201). Prosjekt: OSL - UTVIDELSE SENTRALLAGER Side 14-1 I dette kapitlet er det medtatt Vinduer PRISGRUNNLAG Beskrivelsen er basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner, utgave 4

Detaljer

Vedlikeholde nettstedet i Joomla 2.5 +

Vedlikeholde nettstedet i Joomla 2.5 + Vedlikeholde nettstedet i Joomla 2.5 + Innlogging: Klikk deg inn på din nettside. I menyen på ditt nettsted vil det være en link til logg inn eller adm. Klikk på denne og logg inn med det brukernavnet

Detaljer

NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER

NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER 1 Innhold - HVORFOR? - GAMMELT OG NYTT - OVERGANGEN - NY PROSJEKTERING - VENTILASJON I DRIFT UNDER BRANN - PRAKTISK LØSNING FRA GLAVA 2 Hvorfor skjer

Detaljer

Versjon 2.0 Saksnr. 11/467. Kriterier for tildeling av kjøretøynummer og litra

Versjon 2.0 Saksnr. 11/467. Kriterier for tildeling av kjøretøynummer og litra Versjon 2.0 Saksnr. 11/467 Kriterier for tildeling av kjøretøynummer og litra 1 Innledning... 4 2 Definisjoner... 4 2.1 Kjøretøy... 4 2.2 Type... 4 2.3 Godsvogn, personvogn, trekkraftkjøretøy og spesialkjøretøy...

Detaljer

Service - Kontroll - Igangkjøring

Service - Kontroll - Igangkjøring Service - Kontroll - Igangkjøring SKI - 01 Viftekonvektorer og tak kassetter INNHOLD: Oppstart Service Feilsøking Vi håper de får stor glede av et Novema kulde produkt! www.novemakulde.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORDLAND FAGLIGE FORUM

NORDLAND FAGLIGE FORUM NORDLAND FAGLIGE FORUM FAUSKE HOTELL 10. 11. Oktober 2012 Gunnar Langmo DSB Region Nord-Norge 1 SPØRSMÅL FRA DLE 2 Bruk av TFXP kabel Bruk av grønnkabel TFXP Trafo Hovedsentral Kabler i grøft Se følgende

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

EVB er testet av INTERTEK SEMKO, IP44, og kan normalt benyttes i tørre-, fuktige-, og våte rom.

EVB er testet av INTERTEK SEMKO, IP44, og kan normalt benyttes i tørre-, fuktige-, og våte rom. Side 1 av 7 EVB3-215 Montasje- og bruksanvisning for EVB 3 varmluftapparat EVB3-215 Arkiv : instruks\mevb-215.doc Dato 12.05.2016 Erstatter : instruks\mevb-214.doc Ansvarlig :RJH MOTTAKSKONTROLL. Kontroller

Detaljer

TA VARE PÅ DENNE INNSTRUKSJONEN BRUKER MANUAL

TA VARE PÅ DENNE INNSTRUKSJONEN BRUKER MANUAL TA VARE PÅ DENNE INNSTRUKSJONEN BRUKER MANUAL Denne aircond. bruker det miljøvennelige kuldemedie R0A SAMMENDRAG - Installasjonssted........................................................ - Elektriske

Detaljer

13620 Juni 01 CHEF-S KJØKKENHETTE FOR SENTRALAVTREKK MONTERINGS- OG BRUKERVEILEDNING 1 INNHOLD MONTERING 3 1 Plassering 3 2 Forberedelse for avtrekkskanal 3 3 Merk følgende 3 4 Frisklufttilførsel 3 5 Klargjøring

Detaljer

Veria Control B35/B45. Installasjonsveiledning

Veria Control B35/B45. Installasjonsveiledning Veria Control B35/B45 Installasjonsveiledning Innhold 1. Bruksområder og funksjoner 1. Bruksområder og funskjoner 2. Indikatorlampe (ED) 3. Installasjonsveiledning 3.1 Plassering av Veria Control B35/B45

Detaljer

Kap.: 18 Blikkenslagerarbeid Side 40 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Kap.: 18 Blikkenslagerarbeid Side 40 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav OSLO LUFTHAVN AS 16.01.2014 Kap.: 18 Blikkenslagerarbeid Side 40 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 18 Blikkenslagerarbeid Orientering Kapitlet omfatter div beslag

Detaljer

Brukermanual med troubleshooting guide HLS. Headphone and loudspeaker system. Rev. 1105. Manual for HLS Rev 1105 Page 1 of 12

Brukermanual med troubleshooting guide HLS. Headphone and loudspeaker system. Rev. 1105. Manual for HLS Rev 1105 Page 1 of 12 Brukermanual med troubleshooting guide HLS Headphone and loudspeaker system Rev. 1105 Manual for HLS Rev 1105 Page 1 of 12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Systemoversikt... 4 3 Avspiller...5 3.1

Detaljer

1. Byggeiermeny gir tilgang til moduler/funksjoner som gjelder alle byggene

1. Byggeiermeny gir tilgang til moduler/funksjoner som gjelder alle byggene Veileder FamacWeb DirekteInn Du som leser dette har fått tildelt brukernavn og passord til FamacWeb av din oppdragsgiver slik at du selv kan laste opp din sluttdokumentasjon/"som bygget"-dokumentasjon

Detaljer

CTVA. Når det enkle er godt nok. Utendørs takaggregat med takgjennomføring og direkte avtrekk- og tilluftskasser.

CTVA. Når det enkle er godt nok. Utendørs takaggregat med takgjennomføring og direkte avtrekk- og tilluftskasser. CTVA Når det enkle er godt nok. Utendørs takaggregat med takgjennomføring og direkte avtrekk- og tilluftskasser. Når det kan gjøres enkelt da er Covent sitt takmonterte ventilasjonsaggretat tingen! Covent

Detaljer

FDV-MANUAL. Revisjonshistorikk. Revisjon Dato Kommentar Ansv. 0.1 04.04.14 Første utkast LKA

FDV-MANUAL. Revisjonshistorikk. Revisjon Dato Kommentar Ansv. 0.1 04.04.14 Første utkast LKA FDV-MANUAL Revisjonshistorikk Revisjon Dato Kommentar Ansv. 0.1 04.04.14 Første utkast LKA Dokumentet er utarbeidet av Universitetet i Oslo i perioden november 2013 april 2014>. Lise Katrine Amlie OptioFM

Detaljer

Kremautomat 9 hyller (10)

Kremautomat 9 hyller (10) Norsk Solariumservice, Postboks 223, 5342 STRAUME Gratis grønt nummer 800 34 033 Antall sider: 1 av 5 Kremautomat 9 hyller (10) Side 1 Kunde bruk. Side 1 til 2 Montering, kobling, merker og påfylling Side

Detaljer

Tilgjengelighet- Universell utforming.

Tilgjengelighet- Universell utforming. . Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet

Detaljer

Monteringsanvisning for røropplegg til Sentralstøvsuger:

Monteringsanvisning for røropplegg til Sentralstøvsuger: Monteringsanvisning for røropplegg til Sentralstøvsuger: En sentralstøvsuger installasjon er en grei "gjør det selv" oppgave og krever verken spesielle verktøy eller håndverkerkunnskaper. Som mange andre

Detaljer

VÅTROMSDOKUMENTASJON

VÅTROMSDOKUMENTASJON VÅTROMSDOKUMENTASJON Arbeider utført i henhold til Byggebransjens våtromsnorm (BVN) Opplysninger om prosjektet: Kunde Adresse Telefoner Utførte arbeider Rehabilitering av baderom i 1. etg. inkl. prosjektering,

Detaljer

Denne teksten, med vedlegg, skal inn som krav i alle kontrakter med konsulenter og entreprenører som gjennomfører utbyggingsprosjekt for Avinor.

Denne teksten, med vedlegg, skal inn som krav i alle kontrakter med konsulenter og entreprenører som gjennomfører utbyggingsprosjekt for Avinor. Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr KRAVSPESIFIKASJON Dokumentnummer: AV-K-D007 Arkivnummer.: K0021 Versjon/Ikrafttr.: 3.03 Utarbeidet av: Sissel-Mari

Detaljer

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 13 Tel elee- 2 installasjon i en enebolig MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne foreta en vanlig teleinstallasjon i en enebolig velge riktig utstyr

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 15-1

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 15-1 Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 15-1 KAP. 15 DØRER I dette kapitlet er det medtatt: Ytterdører Innerdører Inspeksjonsluker Spesifikasjon PRISGRUNNLAG Beskrivelsen er basert på NS 3420, utgave

Detaljer

Tak. Kapittel 4 - Tak... 3

Tak. Kapittel 4 - Tak... 3 30.01.2012 Kapittel 4... 1 DDS-CAD Arkitekt innføring i versjon 7 Kapittel Innhold... Side Kapittel 4 -... 3 Loftsetasje... 3 Underlagstegning... 3... 4 Yttervegg... 6 Vindu i gavl... 9 Gulv i loftsetasjen...

Detaljer

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks NEDRE HUMLEHAUGEN B03 - FELLESANLEGG Utarbeidet av: K. Lund AS Nedre Humlehaugen B02 Side 2 Innhold Brukerveiledning Generelle råd og tips Orientering om

Detaljer

MONTERINGSANVISNING. Hyttedusj 80 x 80. med frontinngang. med trykktank 12 liter. med 12 volt pumpe og tank. med blandabatteri

MONTERINGSANVISNING. Hyttedusj 80 x 80. med frontinngang. med trykktank 12 liter. med 12 volt pumpe og tank. med blandabatteri MONTERINGSANVISNING Hyttedusj 80 x 80 med frontinngang med blandabatteri med trykktank 12 liter med 12 volt pumpe og tank Monteringsanvisningen for disse dusjene består av to deler: Del 1 Tar for seg alt

Detaljer

A128080 Kapasitetsprosjekt - delprosjekt SAS Lounge Innland. Kap.: 25 Bygningsmessig arbeid for VVS-installasjoner Side 57

A128080 Kapasitetsprosjekt - delprosjekt SAS Lounge Innland. Kap.: 25 Bygningsmessig arbeid for VVS-installasjoner Side 57 Kap.: 25 Bygningsmessig arbeid for VVS-installasjoner Side 57 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 25 Bygningsmessig arbeid for VVS-installasjoner Redigering av beskrivelsen

Detaljer

Monteringsanvisning DX

Monteringsanvisning DX Monteringsanvisning DX Monteringsanvisning DX For å sikre en stabil vannforsyning er det viktig at pumpen installeres riktig. De fl este driftsforstyrrelser skyldes årsaker utenfor pumpen. De vanligste

Detaljer

GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset

GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset INNHOLD Side 1. Konstruksjon 2 1.1 Startvinduet 2 1.2 Markere punkter 3 1.3 Midtpunkt 4 1.4 Linje mellom punkter 5 1.5 Vinkelrett linje 6 1.6 Tegne en mangekant 6 1.7 Høyden

Detaljer

ANBUDSBESKRIVELSE E56 SD beskrivelse. Brevik Oppvekstsenter BREVIK OPPVEKSTSENTER SKOLE OG BARNEHAGE PORSGRUNN. Dato : mars 2015

ANBUDSBESKRIVELSE E56 SD beskrivelse. Brevik Oppvekstsenter BREVIK OPPVEKSTSENTER SKOLE OG BARNEHAGE PORSGRUNN. Dato : mars 2015 Brevik Oppvekstsenter BREVIK OPPVEKSTSENTER SKOLE OG BARNEHAGE POGRUNN ANBUDSBESKRIVELSE E56 SD beskrivelse Dato : mars 2015 BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE Brevik Oppvekstsenter Anbudsdokumenter for

Detaljer

D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP

D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP Statens vegvesen D2-IC0842a - 1 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP Innhold 1 DAU-formatet... 2 2 Rapportering av mengdeinformasjon... 2 3 Tekniske krav... 5 4 Begrensninger...

Detaljer