Teknisk Merkehåndbok

Transkript

1 Kategori: [ ] Gyldig fra: Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Drift-/teknisk divisjon Retningslinje Dok. eier: [] Dok. ansvarlig: Sæhle, Roald Innledning Områdemerking Byggnummer og navn Bygg innenfor 2-området (Nord) Bygg innenfor 3-området (Sør) Bygg innenfor 4-området (Øst) Bygg innenfor 5-området (Vest) Div. boliger Etasjeangivelse Romnummerering Teknisk romnummer, generelt Teknisk romnummer, oppbygging og tildeling Teknisk romnummer, loddrett sjakt Teknisk romnummer, sammenslåing av rom Teknisk romnummer, oppdeling av rom Teknisk romnummer, unntak Merkesystem og fysisk merking generelt Krav til fysisk merking generelt Tverrfaglig merkesystem (TFM), beskrivelse Ansvar Reservering/registrering av tekniske nummer TFM, oppbygging TFM, forskjeller mellom fysisk merking og ID-nummer i TIDA Sløyfing av siffer VVS-installasjoner Noen spesialsystem Komponenter i tur og retur Fysisk merking Elkraft TFM struktur Fysisk merking Tele/signal og automatisering Tele- og Signal Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 1 av 29 Bedriftsnavn: Helse Bergen

2 9.2 Automatisering/romkontroll Dørskilt Side 2 av 29 Ref. nr.:

3 Innledning Denne håndboken omhandler ulike aspekter knyttet til angivelse, identifisering og merking av områder, bygninger, tekniske anlegg mm innen Helse Bergen. Teknisk merkehåndbok skal således ligge til grunn i alle prosjekter, aktiviteter og oppgaver, samt beslutninger - hvor angivelse, identifisering og merking av ovenfor nevnte inngår. 1 Områdemerking Eiendommer og bygninger ved Helse Bergen er inndelt i følgende områder: Tabell 1.1 Område Inndeling Eiendom/bygninger 0 HUS Haukeland Universitetssykehus - alle bygninger innenfor Haukelandsområdet. 1 NB! Kan ikke brukes pga. kollisjon med tidligere brukt sifferserie 2 Nord Sandviken sykehus, Åstveit psykiatriske senter, Radøy sjukeheim, Olav Bjordalsvei, Floen kollektivet, Krohnsminde 3 Syd Hagevik 4 Øst Voss sykehus 5 Vest Nordåstunet, Knappentunet, Helikopterbaser 6 Ledig 7 Ledig 8 Eksterne bygg ikke tilhørende Helse Bergen HF. - F.eks. bygg tilhørende UiB som BB bygget og Vivariet som ligger innfor områder i Helse Bergen. 9 Bolig Boligkontorets forvaltningsområde. Boligkontoret benytter sitt eget system Fargekodene vil Dokumentasjonssenter ved Teknisk avdeling kunne bruke til å merke ryggen/forsiden av permene (papirperm og cd-perm), samt forhold som evt. er «unike» ved de respektive regioner i ulike håndbøker. Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 3 av 29

4 2 Byggnummer og navn Teknisk sjef har ansvar for offentliggjøring av nye byggs respektive nummer og navn (se punktet «Bemerk» under) Teknisk avdeling v/ Dokumentasjonssenteret har ansvar for å holde oversikt over hvilke nummer som er i bruk og ajourføre dette. Et byggnummer består av 3-siffer, hvorav første siffer angir området for byggets plassering og de to siste sifrene angir nummer for bygget. Eks.: 030 Sentralblokken Her angir det første tallet 0 at bygget er innenfor Haukelandsområdet, og tallet 30 henviser til byggets løpenummer innenfor dette området Bemerk: Historisk har bygninger i Helse Bergen fått bygningsnummer ut fra hvor driftsansvaret ligger, eks. ble bygget «Krohnsminde DPS» gitt byggnr 230 dette fordi bygget skulle drives av teknisk personell fra «område Nord», mao. ble det første sifferet 2. Dette har i ettertid vist seg å være noe uheldig - og viser at alle forhold knyttet til fastsettelse av en bygnings «nummer og navn» må avklares nøye i forkant av ethvert prosjekt som omfatter nybygging. Side 4 av 29 Ref. nr.:

5 2.1 Bygg innenfor 0-området (HUS) NR Bygningsnavn NR Bygningsnavn 001 Gamle Hovedbygg 031 Vivarium 002 Jørgen Sandbergs Hus 032 Fjellsiden (Administrasjonsbygget) (AMI bygget) 003 Hudbygget (gamle Lungebygget) 004 Bikuben (F) (Sentralkjøkken og kantine) 033 Laboratoriebygget 034 Teknisk sentral Barnepsykiatrisk klinikk 006 Vaskeriet 036 Utsikten (Undervisningssenteret) 007 Kvinneklinikken 037 Ravneberget daghjem 008 Øyeklinikken Overlegebolig v/kk 039 Verkstedbygg 010 Portnerbolig v/kk 040 BUSP 011 Studentbygg Gml. Gade 041 BUSP 012 Polio-telematikkbygg (IT-avd.) 042 BUSP 013 Gartnerbrakker 043 BUSP 014 Villa Ingebjørg 044 BUSP 015 Hunstad daghjem Konrad Birkhaugs Hus (Gamle Medisin B) 047 Vognstølen daghjem 018 H-bygget (F) 048 Miljøhall 019 Haukeland Hotell Barneklinikken 050 Reservert til nytt BUSP trinn Reservert til nytt BUSP trinn Det hvite hus 052 Reservert til nytt BUSP trinn Haukelandsbakken 4 - Gult hus 053 Reservert til nytt BUSP trinn Haukelandsbakken 2 - Rødt hus 054 Reservert til nytt BUSP trinn Armauer Hansens Hus (AHH) 055 Parkeringshus v/vaskeriet Knausen (Hormonlaboratoriet) (Gamle Dyrestall) 059 Reservert Sengebygg Sør 030 Sentralblokken/Parkbygg Bemerk: Parkeringshus v/vaskeriet ble i sin tid endret fra byggnr 050 til 055 i forbindelse med BUSP. Det kan være at tekniske anlegg og eksisterende dokumentasjon, tegninger mm fortsatt angir dette som «bygg 050». Noen bygg ligger fortsatt ute med gamle navn eller forkortelser som brukes i «dagligtale». Bygg 002,004, 017, 032, 036 og 057 fikk nye navn i 2012 (gammelt navn i parentes). Bygg 020 og 035 skal rives i forbindelse med BUSP trinn 2. (F) = Fredet, enten helt eller delvis (dvs. enkelte områder eller konstruksjoner i bygget) Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 5 av 29

6 2.2 Bygg innenfor 2-området (Nord) NR Bygningsnavn NR Bygningsnavn 201 Administrasjonsbygget 239 Bjørgvin DPS, Bygg C 202 Psykiatrisk klinikk 240 Bjørgvin DPS, Bygg B 203 Psykiatrisk Akuttmottak ( PAM) 241 Paviljong, Bygg A 204 Psykiatrisk Akuttmottak ( PAM) 242 Garasje v/bygg A 205 Kontor avd. K, Fag avd. Ergoterapi, 243 C Sundsgt Resepsjon 244 Kvassnesvn Post S1 - S3 Husøkonom 245 Radøy sykehjem 208 Kantine, Post S4-S6 247 Garasje, Solhallvegen 2, Manger 209 Avdeling for tidlig Psykose (ATP) Sykehjem, Bygg O Olav Bjordalsvei LS 261 Hovedhus, Floen kollektivet 212 Ettervernsbygg 262 Nabohus Driftsbygning 214 Teknisk avdeling 266 Musikkrommet 215 Barnehagen 267 Styrarbolig 216 Dr.martens 268 Portnerbolig 217 Hybelbygg, Svingen 269 Verksted 218 Boligblokk (leide ut) 270 Nøst 219 Garasje ved teknisk avdeling 271 Kaihuset Raueløa 221 Regional sikkerhet 273 Skjenafloa Fjørs 223 Blåbærlia, Tertnesveien 35, Bygg D 275 Floen hybelbygg 230 Krohnsminde DPS Bemerk: Bygg (Sandviken) Bygg 223, 239, 240, 241, 242 (Tertnesveien) Bygg 243 er leide lokaler, men drives av teknisk avdeling Bygg 248, 249, 250 (Olav Bjordalsvei) Bygg (Floen kollektivet) Side 6 av 29 Ref. nr.:

7 2.3 Bygg innenfor 3-området (Sør) NR Bygningsnavn NR Bygningsnavn 301 Sykehus (F) 307 Lager/verksted 302 Søsterhjem 308 Naust (F) 304 Betjeningsbolig 311 Trafo 305 Kraftstasjon (F) 314 Lager/redskapshus (F) 306 Kapell Bemerk: (F) = Fredet, enten helt eller delvis (dvs. enkelte områder eller konstruksjoner i bygget) 2.4 Bygg innenfor 4-området (Øst) NR Bygningsnavn NR Bygningsnavn 401 Voss sykehus Bygg Voss sykehus Bygg Voss sykehus Bygg Voss sykehus Bygg Voss sykehus Bygg Skrivergarden Psykiatrisk dagsenter 2.5 Bygg innenfor 5-området (Vest) NR Bygningsnavn NR Bygningsnavn 501 Hovedhus (Knappentunet) 506 Verksted/kontor (Knappentunet) 502 Paviljong 1 (Knappentunet) 508 Fredhjem ettervernsenter 503 Paviljong 2 (Knappentunet) 520 Nordås grenda 4 (Nordåstunet) 504 Aktivitetshus (Knappentunet) 521 Nordås AFMR-brakker 505 Treningsboliger (Knappentunet) Bemerk: Alle bygg på Knappentunet driftes av teknisk ved Sandviken (2-Nord). Bygg 520, 521 driftes av teknisk ved Haukeland (0-Hus) 2.6 Div. boliger NR Bygningsnavn NR Bygningsnavn 926 Hybelhus, Haukelandsbk Naust, Hageviksbk Sykepleiebolig, Haukelandsbk Ass. legebolig, Strønvegen 52A/52B 928 Sykepleiebolig, Haukelandsbk Ny legebolig, Strønvegen 54A/54B 247 Garasje, Solhallvegen Redskapsskur, Finnebrekka Garasje, Olav Bjordalsvei Søsterhjem Nedre Mølster 3A+3B 303 Hytte/søsterhjem,Hageviksbk Legebolig I, Kleivi Betjeningsbolig, Hageviksbk Legebolig II, Kleivi 6 Bemerk: Boligkontoret benytter sitt eget system for forvalting av boligene og byggnr kan følgelig være forskjellig. Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 7 av 29

8 3 Etasjeangivelse I Helse Bergen skal etasjer angis som følgende (avhengig av bruk og system): Tabell 3.1 Etasje Beskrivelse Romnummerering TFM 7T TAKPLAN PLAN 6. ETG M PLAN 5. MESANIN i/over 5. ETG PLAN 5. ETG PLAN 4. ETG PLAN 3. ETG PLAN 2. ETG PLAN 1. ETG PLAN 1. UETG PLAN 2. UETG PLAN 3. UETG Antall etasjer vil variere fra bygg til bygg men tabell 3.1 viser et eksempel der det er 6 plan (+ loft) over grunn, samt en innskutt etasje (mesanin) mellom femte og sjette etasje, og 3 plan under grunn. Feltene "Romnummereringˮ og "TFMˮ angir hvordan man bruker etasje nummer ved angivelse/merking av rom (teknisk romnummer) for en gitt etasje (se kap.4) eller i forbindelse med angivelse/merking av et teknisk system/anlegg eller komponent (se kap.5). For korrekt bruk av etasjeangivelse knyttet til tegninger (enten det er tegningsnummer, anvisning på tegning, navn på tegningsfiler etc) se egen håndbok «Retningslinjer for DAK tegninger».. MERK Ved enkelte gamle bygg er det tidligere er benyttet såkalt «0. etg» - dette skal ikke brukes i fremtiden. Etasjeangivelsen ved gamle bygg skal imidlertid være som den er, unntatt dersom bygget i fremtiden blir gjenstand for en total ombygging eller rehabilitering Side 8 av 29 Ref. nr.:

9 4 Romnummerering 4.1 Teknisk romnummer, generelt Det benyttes gjerne ulike system for å angi romnummerering alt avhengig av hvilken fase et prosjekt er i eller hvem man spør (eks. opererer gjerne medisinske miljøer/brukere med egne nummer av ulike rom) I denne håndbok beskrives derfor kun bruken av det såkalte «tekniske romnummer» slik dette skal fremstå ved ferdigstillelse av et prosjekt eller bygg. Tekniske romnummer er viktige i forbindelse med forvaltning, drift og vedlikehold av et bygg. Nummeret brukes bla. for å kunne rapportere inn «feil og mangler», for å finne frem eller det inngår som komponent/informasjon i ulike dataprogrammer. Teknisk romnummer brukes både ved fysisk merking av rom og, for enkelte tekniske anlegg / systemer/komponenter, inngå i TFM nummeret (Tverrfaglig Merkesystem). Videre kan det tekniske romnummer også benyttes i forbindelse med dokumentasjon enten det er snakk om tegninger, FDV dokumentasjon, oversikter, lister etc. MERK: Uansett prosjektets- eller arbeidets størrelse eller omfang - skal alle nyetableringer og/eller endringer vedrørende eksisterende tekniske romnummer, avklares (i god tid) i samråd med teknisk avdeling (ref til pkt 4.5). Dette gjøres via prosjektleder. Registrering i romdatabase Alle nye og/eller endringer av romnummer skal registreres / rettes i Meridas romdatabase. Dokumentasjonssenteret er ansvarlig for å registrere og vedlikeholde databasen for bygg- og romnummer i Merida basert på innkommen, skriftlig informasjon. Prosjektleder er ansvarlig for skriftlig, å melde fra om endringer til Dokumentasjonssenteret, samt foreta nødvendig oppfølging (slutt-/kvalitetskontroll) for at endring faktisk er utført. 4.2 Teknisk romnummer, oppbygging og tildeling Innenfor Helse Bergen benyttes primært teknisk romnummer på 4-siffer nivå (se pkt 4.4 for unntak) Nummerering starter ved hovedinngang, deretter tildeles nummer etter stigende rekkefølge «med klokken» rundt i etasjen. I øvrige etasjer skal tildeling primært starte ved hovedtrappeløp. I bygg som har flere «hovedinnganger» lokalisert i forskjellige etasjer (eksempelvis pga skrånende terreng), skal planlegging og tildeling av teknisk romnummer avklares i god tid. Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 9 av 29

10 Er det rom innenfor et annet rom - skal det innerste rommet ha nummeret etter rommet foran. Til slutt ville det høyeste nummer i etasjen møte det laveste. Bokstav skal ikke benyttes i forbindelse med nyetablering av romnummerering, kun etter romdeling (se pkt. 4.5) Teknisk romnummer skal tildeles alle rom i hver etasje og starte med nummer n001 (der n angir etasje nummer) eller 0n01 (der 0n angir etasje nummer under bakkenivå). Eksempel: 1012 hvor tallet 1 angir «1. etasje», og tallene 012 er løpenummer hvor tallene 02 angir «2. under etasje» og tallene 12 er løpenummer Rom i mesanin skal benyttes samme etasje nummer som etasje under, jfr tabell 3.1 MERK: Dersom man i prosjekter overstiger antall tilgjengelige nummer for en enkelt etasje, ta kontakt med prosjektleder som avklarer forholdet i samarbeid med Dokumentasjonssenteret v/teknisk avdeling. Bygning med basisetasje og separate tangenter/blokker Dersom et bygg har en basisetasje i bunn og utstyres med blokker/tangenter over denne, skal hver blokk/tangen angis som følgende: blokk 1, blokk 2 etc (som vist under i figur 4.2.1) Blokkens nummer skal inngå i det tekniske romnummer som det 2 sifferet. Eksempelvis: 5321 hvor tallet 5 angir etasje, tallet 3 angir blokk (blokk 3) og tallet 21 er løpenr for rom. Figur Blokk Blokk Blokk Blokk 4 Bygning med basisetasje og blokker/tangenter, sett ovenfra Side 10 av 29 Ref. nr.:

11 4.3 Teknisk romnummer, loddrett sjakt I forbindelse med rom som går over flere etasjer eks. trapperom, sjakter, heis sjakter, osv. skal man etterstrebe å få til en løsning hvor «rommet» har samme løpenummer - uansett etasje. Eks.: 1.0 etasje: 1022 trapperom (eller 1023 heis sjakt) 2.0 etasje: 2022 trapperom (eller 2023 heis sjakt) 7.0 etasje: 7022 trapperom (eller 7023 heis sjakt) 4.4 Teknisk romnummer, sammenslåing av rom I forbindelser med ombygginger hvor flere rom slås sammen, skal det nye rommet overta det laveste tekniske romnummeret til de rom som slås sammen. Eksempel: Rom 1027, 1028 og 1029 blir slått sammen til et rom. Det nye rommet får da romnummer Romnummer 1028 og 1029 settes til «ledige» i databasen i Merida, se pkt.4.1 MERK: Endring i teknisk romnummer kan få konsekvenser for merking av anlegg og komponenter (både fysisk, på tegninger, i databaser og ulike driftssystemer etc) det må avklares med fagmiljø og Dokumentasjonssenter hva som eventuelt skal gjøres i hvert enkelt tilfelle. 4.5 Teknisk romnummer, oppdeling av rom Ved deling av rom beholdes det opprinnelige rom nummeret og de nye rommene får det samme romnummer, men nummeret etterfølges av en bokstav. Eksempel: Eksisterende rom 2003 deles i 3 nye rom som får romnumrene 2003A, 2003B og 2003C. MERK: Endring i teknisk romnummer kan få konsekvenser for merking av anlegg og komponenter (både fysisk, på tegninger, i databaser og ulike driftssystemer etc) det må avklares med fagmiljø og Dokumentasjonssenter hva som eventuelt skal gjøres i hvert enkelt tilfelle. Eks. vil man her kunne droppe bokstav ifm TFM nummer Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 11 av 29

12 4.6 Teknisk romnummer, unntak Det er mange unntak knyttet til teknisk romnummer, spesielt ved den eksisterende bygningsmasse innenfor Helse Bergen. I hovedsak skylles dette historiske forhold, her nevnes noen av de viktigste: I Sentralblokken (bygg 030) har man en egen romnummerserie som ikke følger prinsippet om etasjeangivelse som første siffer. Dvs. rom 5044 angir ikke at rommet ligger i 5 etasje i Sentralblokken. Ved endringer er det følgelig viktig at man avklarer, via prosjektleder, hvilke nummer/nummerserier som eventuelt er ledige eller hvilke regler som gjelder ved sammenslåing eller splitting av rom. Ved Sandviken sykehus bygg og Voss sykehus bygg benyttes det også 4-siffer for merking av rom nummer. Men det første sifferet angir her byggnummer, det andre sifferet angir etasje nummer og de to siste siffer er løpenummer. Eksempel, Sandviken sykehus: Romnummer 1012 hvor 1 angir byggnummer (Administrasjonsbygg 201), 0 angir «0 etasje», og 12 er løpenummer. Ved Sandviken fra bygg 210 og oppover benyttes det 5-siffer for teknisk romnummerering, jfr ovenfor nevnte. Eksempel, Sandviken sykehus: Romnummer hvor 11 angir byggnummer (dvs. LS bygget 211 ref. pkt 2.2), 2 angir «2 etasje», og 15 er løpenummer. Side 12 av 29 Ref. nr.:

13 5 Merkesystem og fysisk merking generelt Det har opp gjennom historien vært benyttet flere merkesystemer knyttet til den tekniske infrastruktur i Helse Bergen, men to hovedsystemer merker seg ut: 1) TFM Tverrfaglig merkesystem. Dette systemet er tatt i bruk de senere årene og skal således benyttes i forbindelse med nybygging og total renovering av eksisterende bygg. 2) SfB opprinnelig et svensk klassifiseringssystem (SfB = Samarbetskomitén för Byggnadsfrågor). SfB er benyttet i mange av de eksisterende bygg, spesielt ved Haukeland Universitetssykehus. Det er viktig å være oppmerksom på at det innen Helse Bergen finnes andre systemer (eks. bygg hvor merking er utført etter bygningsdelstabellen) OG at det kan finnes «varianter» av de ulike systemer (pga. nye revisjoner, det har vært gjort feil etc.). Hovedregelen(e) er imidlertid at: I forbindelse med nybygging og, dersom et eksisterende bygg er gjenstand for total renovering/ombygging (dvs. hele bygget) - så skal TFM benyttes I forbindelse med andre ombygginger ved eksisterende bygg - så skal det eksisterende merkesystem benyttes og det skal benyttes i den EKSISTERENDE «variant / versjon / revisjon». Unntak: Sentralblokken skal alltid merkes etter TFM i forbindelse med prosjekter. I forbindelse med renovering/ombygging av hele etasjer - hvor man benytter TIDA for innsamling av dokumentasjon, kan det benyttes TFM (selv om det primært er andre merkesystem ved bygget). Dog skal da prosjektet påta seg å merke helt om alle gamle anlegg som berøres i etasjen samt, at det skal dobbeltmerkes der man går inn på gamle anlegg i øvrige etasjer eller berører gjennomgående anlegg i etasjen. MERK: Valg av merkesystem og versjon - skal godkjennes, via prosjektleder, av Dokumentasjonssenteret, Teknisk avdeling i hvert enkelt tilfelle. Bemerk: I det videre er det i all hovedsak forhold knyttet til Tverrfaglig merkesystem som blir beskrevet, selv om det altså ikke er gitt at det er TFM som nødvendigvis blir benyttet. For SfB systemet se egen håndbok. Krav til fysisk merking av anlegg, komponenter, informasjon på skilt, festemetode, fargevalg etc er ALLMENGYLDIG uansett merkesystem. Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 13 av 29

14 5.1 Krav til fysisk merking generelt Uansett merkesystem - er det viktig at den fysiske merking stemmer overens med identifikasjonsnummer gitt i all tilhørende FDV dokumentasjon, tegninger, samt det som eventuelt er benyttet ifm innlegging i TIDA. Dersom annet merkesystem enn TFM må nummer på merkingen tilpasses det system som er i bruk ved det aktuelle bygg, mens den øvrige informasjonen på skilt/merking, festemetode, farge etc. følger det som er skrevet i denne håndbok. Alle tekniske systemer, anlegg og utstyr/komponenter skal være fysisk merket før ferdigstillelse. Utførelse og festemetoder for skilt skal i utgangspunkt følge de til enhver tid gjeldende norsk lov, forskrift eller standard for aktuelt fagområde. MERK Dersom relevante komponenter er plassert over himling, skal disse merkes både over og under himling. Skilt under himling kan enten plasseres på vegg (smale korridorer, ganger etc.) - eller - på selve metalskinne/oppheng for himlingsplater (eks. i store rom, aulaer, vestibyler, «vrimlearealer» etc). Merking (skilt) skal ALDRI festes på selve himlingsplate, da disse gjerne blir montert opp/lagt på plass, helt vilkårlig i ettertid. For øvrige krav se de enkelte faggrupper Side 14 av 29 Ref. nr.:

15 6 Tverrfaglig merkesystem (TFM), beskrivelse Helse Bergen benytter Tverrfaglig merkesystem i henhold til: Statsbygg s PA 0802 Tverrfaglig merkesystem, versjon 2.41 (datert ) (dog med de unntak som er nevnt i dette dokument) Ved behov kan Dokumentasjonssenter ved Teknisk avdeling kontaktes for informasjon relatert til TFM og nevnte unntak. 6.1 Ansvar RI/ ARK skal benytte merkesystem for identifisering av alle produkter (overflater, utstyr, rør, kanaler, kabler, osv). ID- nummerert skal finnes på alle bygg- og anleggs tegninger, samt i all annen dokumentasjon som RI/ARK produserer og leverer med tanke på fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold av tekniske anlegg og komponenter. Senest i forprosjektfasen må grensesnitt mellom faggruppene avklares. Dette gjelder for eksempel grensesnitt for dørbeslag/sikringsanlegg og for styring av romfunksjon (varme, kjøling, ventilasjon, lys osv.). Bruken av løpenummer for systemkode avklares også. I tillegg må det avklares om løpenumrene skal ha spesiell betydning, for eksempel for identifisering av etasje (VVS og underfordeling) eller rom (for automatisering). 6.2 Reservering/registrering av tekniske nummer Helse Bergen benytter pr dags dato både datasystemene Merida og TIDA i forbindelse med forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og tekniske anlegg. Eksisterende bygg: For å unngå at man får «dobbel registrering» av tekniske anlegg skal man i forbindelse med prosjekter og andre oppgaver/arbeider som medfører innsetting av nye tekniske anlegg i eksisterende bygg ALLTID sende en henvendelse til Dokumentasjonssenteret ved Teknisk avdeling, via prosjektleder, for godkjenning og registrering av det merkesystem og de anleggs-/utstyrsnummer som ønskes brukt. VIKTIG: Er det etablert database i TIDA for det aktuelle bygg, skal denne benyttes. Det må under ingen omstendigheter etableres «dublering». Er det ingen database (i TIDA) for det aktuelle «eksisterende bygg» - og prosjektet har en art og omfang som tilsier at TFM skal etableres (ref pkt 5), skal prosjektet besørge etablering av en slik database. Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 15 av 29

16 Selv om det er nærliggende å anta at det ikke eksisterer anlegg i bygget som er merket etter TFM skal det likevel sendes en henvendelse til Dokumentasjonssenteret ved Teknisk avdeling, via prosjektleder, for formell godkjenning og registrering av det merkesystem og de anleggs-/utstyrsnummer som ønskes brukt. Videre ansvar: Dokumentasjonssenteret vil, med bakgrunn i ovenfor nevnte henvendelse, kontrollere hvorvidt det/de ønskede numre er ledige, samt (dersom ledig) sørge for at dette blir «reservert» i Merida for det aktuelle prosjekt Den som mottar informasjon (avsender av ovenfor nevnte henvendelse) har ansvar for at det tildelte TFM nummer blir registrert, så raskt som mulig, i TIDA. Er man usikker på fremgangsmåte - har man ansvar for å ta forholdet opp med prosjektleder. Nybygg: I forbindelse med nybygging er reservering ikke påkrevd og det er således prosjektet som har ansvar for at det opprettes en TIDA database. Prosjektet skal påse at databasen etableres med relevant struktur for merkesystem (TFM 2007) og at tildeling av de ulike system- og komponent numre skjer i tråd med de føringer som er gitt av Helse Bergen, bla gjennom «Teknisk merkehåndbok» (til enhver tid gjeldende revisjon) og «Statsbyggs PA0802, versjon » Et unntak man skal være oppmerksom på, vil være der hvor nybyggingen skal inn på eller kommer i kontakt med eksisterende anlegg som er gjennomgående for flere bygninger (eks. nødstrøm etc). her må man i god tid avklare føringer for merking i «kontakt- eller påkoblingspunkter». Side 16 av 29 Ref. nr.:

17 6.3 TFM, oppbygging Tverrfaglig merkesystem er bygget opp av tre hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. +AAA=NNN.nnnn-BBnnnnn Lokaliseringkode +AAA AAA = Byggenummer i henhold til Helse Bergen`s bygningsnummerering, se kap. 2 Systemkode NNN.nnnn Systemkoden er basert på Statsbygg PA 0802 systemkodeliste, samt et løpenummer. NNN = Systemnummer i henhold til systemkodeliste i Statsbygg PA nnnn = Løpenummer i henhold til bestemmelser for hvert enkelt fag og begynner fra 0001 (0000 skal ikke brukes). For enkelte systemer kan det være aktuelt å bake inn logisk informasjon i løpenummeret. Se det enkelte fag for mer informasjon. Komponentkode -BBnnnnnn BB = Produktkode i henhold til Statsbygg PA0802 Komponentkodeliste. nnnnnn = Løpenummer i henhold til bestemmelser for hvert enkelt fag. Antall siffer (n) kan variere mellom 4 og 6 ut fra de behov det enkelte fagområde har: Bygg => 4 siffer (nnnn) VVS => 5 siffer (nnnnn) Elkraft => 4 siffer (nnnn) Tele- og signal => Se egne prinsippskisser Automatisering/romkontroll => Se pkt. 9.2 For enkelte produkter kan det også her være aktuelt å bake inn logisk informasjon i løpenummeret. Se det enkelte fag for mer informasjon. Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 17 av 29

18 6.4 TFM, forskjeller mellom fysisk merking og ID-nummer i TIDA Det vil oppstå situasjoner hvor det vil være forskjell på komponentkoden slik den er angitt i virkeligheten (enten på tegninger, på skilt/merking, FDV dokumentasjon etc) og slik den samme komponenten er lagt inn med i TIDA. Bruk av funksjonen «Type unik» Ute i et bygg vil komponenter ha unike nummer, mens man i TIDA kan ha slått sammen flere identiske komponenter og lagt dem under samme systemnummer og i den forbindelse koblet dem opp med tilhørende, identisk dokumentasjon (gjort dem «typeunike»). Imidlertid er det viktig at entreprenøren tar hensyn til dette slik at det er mest mulig «logikk» mellom den faktiske, fysiske merkingen en komponent har og dennes plassering / nummergivning i TIDA. Det må med andre ord være mulig å finne komponenten igjen i TIDA, basert på system- og komponentkode selv om den er «typeunik». Krav til angivelse av lokalisering For noen anlegg- og komponenter stiller Helse Bergen større krav til informasjon ifm skilting og nummerering. Dette har med at man på et sykehus raskt må kunne finne frem til viktige enheter i krisesituasjoner. Eks.1) fysiske merking av en el-tavle (underfordeler) kontra innregistrering av den samme enheten i TIDA. Fysisk merking Nr felt (TIDA) Navn (TIDA) Lokalisering (TIDA) +030(20S02)= = Underfordeling (20S02) 2 etg rom 2991 (20S02) Eks.2) fysiske merking av et system for «Felles kablingssystem» kontra innregistrering av den samme enheten i TIDA. Fysisk merking Nr felt (TIDA) Navn (TIDA) Lokalisering (TIDA) +030(10U15)= = Felles kablingssystem (10U15) 1 etg rom 1921 (10U15) Merk at parrantes (eller dets innhold) ikke skal legges inn i TIDA i forbindelse med anleggs-/ komponentnummer (dvs ikke i «Nr» feltet), men snarere skal informasjonen i parrantes legges inn både i et eget felt kalt «Lokalisering» og sammen med navnet på anlegget (dvs i «navnefeltet»). For ordensskyld - nummer i parrantes henviser i eksemplene over til et koordinatsystem i Sentralblokken ved Haukeland Universitetssykehus, men det kan her like gjerne være snakk om teknisk romnummer. Side 18 av 29 Ref. nr.:

19 6.5 Sløyfing av siffer Det er i prinsippet IKKE tillatt å sløyfe siffer eller identifikatorer fra nummer i fbm fysisk merking. Men det er gitt rom for noen «unntak». Unntak: Dersom man støter på plassmangel i forbindelse med merking av eks. mindre elektrokomponenter i el-skap. Forenkling skal da skje som følgende: Er det plass til komplett TFM nr, skal dette benyttes: Eks. +033= XQ3011 Dersom dette blir for langt, sløyfes byggnr og identifikator for bygg (men, = tegnet skal stå): Eks. = XQ3011 Dersom dette også blir for langt, sløyfes så system-/løpenr og identifikator for system (men, - tegnet skal stå): Eks. -XQ3011 MERK Dersom forenkling benyttes, skal det i umiddelbar nærhet klart fremgå hvilket komplett TFM nummer (dvs bygg- og system/anleggsnummer) som komponenten tilhører (dette gjelder uansett merkesystem) Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 19 av 29

20 7 VVS-installasjoner 7.1 Noen spesialsystem I Helse Bergen benytter VVS de to første siffer i løpennummer (etter systemnummeret) til å definere noen spesialsystem/anlegg. 319 Sanitær spesialsystem +AAA= Spesialsystem, destillasjonssystem / vannrenseanlegg +AAA= Spesialsystem, høytrykkssystem +AAA= Spesialsystem, hettvannsystem 342 Gassystem og 343 Trykkluftsystem +AAA= Kompressorer +AAA= Medisinsk luft +AAA= Trykkluft +AAA= Medisinsk oksygen +AAA= Medisinsk lystgass +AAA= Medisinsk kullsyre +AAA= Propan forts. +AAA= AAA= AAA= AAA= AAA= AAA= Nitrogen Evakuering anestesigass Argon Helium CO2 Metan 369 Spesialsystem (luftbehandling) +AAA= Spesialsystem omluft +AAA= Spesialsystem Laftak +AAA= Spesialsystem isolat overtrykk +AAA= Spesialsystem isolat undertrykk 7.2 Komponenter i tur og retur Komponenter i hhv. tur og retur skal kunne skilles på løpenummer med henholdsvis 4- tur/tilluft og 5- retur/fraluft. Dette gjelder spesielt systemene «32 Varme», «35 Kulde/kjølesystem», «36 Luftbehandling». Eksempel: +AAA= SS01401 Forklaring: +AAA byggnummer =360 systemnummer (her «Luftbehandling») => løpenummer (anlegg) -SS produkt (her «Stengespjeld») => 1. uetg 4 => tilluft 01 => løpenummer første to sifrene indikerer etasje komponenten finnes på. Merk forskjellen på bruken av «n0» (for plan n etg) og «0n» (for plan n uetg»). Det tredje sifferet viser tur eller retur og de to siste sifrene er løpenummer. Side 20 av 29 Ref. nr.:

21 7.3 Fysisk merking Innen fagområdet VVS skal alle systemer og anlegg, samt driftsrelaterte komponenter og produkter som vil være gjenstand for fremtidig drift og vedlikehold. Herunder også alle «teknisk bevegelige» komponenter og produkter. Det fremheves spesielt komponenter som pumper, tanker, ekspansjonskar, batterier, fan-coils, fordampere, filter, følere, termostater, aggregatdeler og lignende merkes (listen er dog ikke uttømmende). Alle spjeld og ventiler skal merkes. Koblingsbokser eks. for SD anlegg etc. skal merkes Unntak: Enkelte VVS installasjoner er ikke nødvendig å merke fysisk, eks. servanter, toaletter etc. Skilt / merking Eksemplene her er i første rekke knyttet til skilt som viser TFM merkesystem ut over dette skal selvsagt anlegg, utstyr, rør og komponenter være merket iht gjeldende lovverk og standarder når det gjelder annen relevant informasjon (eks. flow retning, fare merking etc) Systemer, komponent og produkter - merkes med skilt som angir utstyres nummer, samt sier noe om hvilket system/anlegg det er tilknyttet og område / navn. Ventiler i varmeanlegg merkes med gravert plastskilt som påføres kode og vannmengde. Kanaler og rør skal merkes med merketape og angis med informasjon om lokalisering, system, retning og hva den betjener og ellers følge relevante standarder for aktuelle medium. Merking skal foretas minimum hver 10 meter men bør avklares fra prosjekt til prosjekt avhengig av medium og de bygningstekniske forhold i område/bygget. Alle rør/kanaler merkes på begge sider i forbindelse med gjennomføringer i vegger (inkl. gjennomføringer i sjakter, luker etc), samt i forbindelse med forgreninger. Alle rør/kanaler mellom komponenter i teknisk rom merkes. Et par enkle eksempler +030= RADIATORKURS Dag- /Thorax +030= SM20001 STENGEVENTIL KV 7 etg +030= LUFTBEHANDLING Mottaksklinikken +030= JV10501 VIFTE AVTREKK AMK Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 21 av 29

22 Ytterligere eksempler: 31 Sanitær +030= MA Byggnummer (her Sentralblokken) =319 systemnummer (her «Spesialanlegg») => løpenummer (anlegg) -MA produkt (her «Absoluttfilter») => 1.0 etg 001 => løpenummer 32 Varmesystem +030= SV Byggnummer (her Sentralblokken) =320 systemnummer (her «Varmesystem») => løpenummer (anlegg) -SV produkt (her «Strupeventil») => 2.0 etg 5 => retur 01 => løpenummer 33 Brannslukking +030=3302-SJ Byggnummer (her Sentralblokken) =332 systemnummer (her «Sprinkleranlegg») => løpenummer (anlegg) -SJ produkt (her «Sprinklerventil») => 0.1 uetg (under etasje) 001 => løpenummer 34 Gass/trykkluft +030= RY Byggnummer (her Sentralblokken) =342 systemnummer (her «Gassystem») => CO2 02=> løpenummer (anlegg) -RY produkt (her «Gassdetektor») => 0.1 uetg (under etasje) 001 => løpenummer Side 22 av 29 Ref. nr.:

23 35 Kulde/kjølesystem +030= RT Byggnummer (her Sentralblokken) =350 systemnummer (her «Kjølesystem») => løpenummer (anlegg) -RT produkt (her «Temperaturgiver») => 4.0 etg 4 => tur 02 => løpenummer 36 Luftbehandling +030= KA Byggnummer (her Sentralblokken) =360 systemnummer (her «Luftbehandlingssystem») => løpenummer (anlegg) -KA produkt (her «Spjeldmotor») => tilluft (merk den ekstra 0 en for å opprettholde krav om at 4-tallet skal fremstå som 3 siffer) 01 => løpenummer Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 23 av 29

24 8 Elkraft 8.1 TFM struktur Innen elektro faget vil TFM nummer sette krav til logisk informasjon i sin oppbygging, her følger en forklaring. +AAA=NNN.nnnn-BBnnnn +AAA Byggnummer i henhold til Helse Bergen`s bygningsnummerering. =NNN Systemnummer.nnnn To første siffer er etasje, to siste er løpenummer BB Produktkode nnnn Løpenummer er bygd opp etter følgende system: 1 siffer angir nettprioritet (eller kabelsystem), eks: 1nnn UPS (denne serien skal brukes først) 2nnn UPS 3nnn Prioritert (denne serien skal brukes først) 4nnn Prioritert 5nnn Uprioritert (denne serien skal brukes først) 6nnn Uprioritert 7nnn Styrekabel, buskabel (eib, lon, dali etc.), signalkabel 8nnn Kabel for ekvipotensiering 9nnn Nødstrøm 2, 3 og 4 siffer angir kursnummer (eventuelt løpenummer på kabel) etter følgende system: Kursnummer skal alltid slutte på 0, eks. 1010, 1020, Kabelnummer følger kursnummer, ved flere kabler på samme kurs brukes de mellom liggende nummer på kursnummereringen - eks. kurs 1010, skal ha kabelnummer 1010, 1011, Kabler som ikke tilhører en kurs får løpenummer i sin serie, eks. 7001, Side 24 av 29 Ref. nr.:

25 Eksempel: 43 Fordelinger +030(20X02)= XF Byggnummer (her Sentralblokken) (20X02) Referer til etasje og koordinatsystem i Sentralblokken =433 systemnummer (her «Underfordeling») = > 2.0 etg 03=> løpenummer (anlegg) -XF produkt (her «Automatsikring») => Prioritert forsyning 030 => Kursnummer 8.2 Fysisk merking Eksemplene her er i første rekke knyttet til skilt som viser TFM merkesystem ut over dette skal selvsagt sentraler, anlegg, utstyr og komponenter være merket iht gjeldende lovverk og standarder når det gjelder annen relevant informasjon. Fargekoder for spenningssystemer: Normalkraft (230V): Svart skrift på Hvit bakgrunn Normalkraft (400V): Hvit skrift på Rød bakgrunn Prioritert kraft: Nødkraft: UPS: Hvit skrift på Brun bakgrunn Hvit skrift på Grønn bakgrunn Hvit skrift på Oransje bakgrunn Alle sentraler /fordelinger skal merkes med graverte merkeskilt. Skilting og merking skal inneholde informasjon om lokalisering og system. Lokalisering er viktig bla. i Sentralblokken og skal oppgis i parrantes etter byggnummer (se eksempel under) Det skal videre fremgå hvilken «funksjon» sentralen har (normal-, nødstrøm, UPS forsyning etc) og spenningsnivå Underfordelinger skal også ha informasjon (i parentes) om hvor den forsynes fra samt avgang / kurs. MERK Gruppe 2 rom fordelinger skal i tillegg merkes med stuenummer. Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 25 av 29

26 Eksempel: +030(20X02)= Underfordeling normalforsyning (230V) (forsynt fra: +030(01B10)= / a10) Inne i fordelinger og skap skal alle komponenter som sikringer, kontaktorer, regulatorer, rekkeklemmer etc. merkes. +033= XF3011 Sikringsautomat Generelt skal alle komponenter merkes med skilt som angir utstyres adresse (hvilket system det er tilknyttet) og komponentnavn. Komponenter som på grunn av sin størrelse og /eller plassering ikke kan bruke «skilt» - kan merkes med merketape. Alt av stikkontakter, brytere, koblingsbokser, etc. skal merkes med fordeling- og kursnummer, samt være helfarget ut fra gjeldende spenningssystem (se «fargekoder for spenningssystemer») Brytere/stikkontakter for spesielt utstyr skal i tillegg ha funksjonsmerking eks operasjonslampe. Armaturer skal merkes med fordeling- og kursnummer, og ut fra gjeldende spenningssystem (se «fargekoder for spenningssystemer»). Kan merkes med tape («dymolignende variant») Dali armaturer må fysisk merkes med adresse(r). Alle Dali deltagere i ett anlegg skal merkes med tilsvarende merking som er brukt i programvaren det programmeres med, adresser påføres tegning. Kabel Kabler skal merkes med kabelnummer, plasthylse stripset til kabel kan benyttes (tape av «dymo-lignende variant» kan benyttes). Farge iht «fargekoder for spenningssystem») Kabler/ledninger skal merkes på utsiden av tavlen, ved innfelt tavle på innsiden Kabler/ledninger skal merkes på begge sider av brannskiller og dekke Kabler skal merkes ved avgang fra kabelbroer og andre avgreninger fra steder kabler går samlet. Separate jordledninger skal merkes med kabelnummer (og føres inn på en-linjeskjema) Side 26 av 29 Ref. nr.:

27 9 Tele/signal og automatisering 9.1 Tele- og Signal For angivelse og merking av systemer og komponenter innen faget tele- og signal, se: «Prinsippskisse merking brannalarmanlegg» «Prinsippskisse merking sykesignal» «Prinsippskisse merking tavlevarsling». Fysisk merking: Eks. 571-felles kablingssystem +030(30S13)= UF Forklaring: +030 Byggnummer (Sentralblokken) (30S13) 30 => 3.0 etg og S13 => koordinatsystem i Sentralblokken =571 systemnummer (her «Felles kablingssystem») => 3.0 etg og 11 er løpenummer -UF her «Felles uttak» (tele/data/svakstrøm) => rack 08 => panel 23 => kabel Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 27 av 29

28 9.2 Automatisering/romkontroll Når anlegg innen VVS eks. 320 Varmesystem, 350 kulde /kjølesystem, 360 Luftbehandling er kjørt inn i et rom, defineres de gjerne som anlegg innen romkontroll. Eks. 565-romkontroll +030= Forklaring: +030 Byggnummer (Sentralblokken) =565 systemnummer (her «Romkontroll»).0002 løpenummer Alle bakenforliggende romstyringskomponenter merkes så videre med teknisk romnummer og løpenummer. Eks: +030= KA Byggnummer (Sentralblokken) =565 systemnummer (her «Romkontroll»).0002 Løpenummer -KA her «Aktuator» => romnummer 01 => løpenummer +030= OU Byggnummer (Sentralblokken) =565 systemnummer (her «Romkontroll»).0002 Løpenummer -OU her «Undersentral» => romnummer 01 => løpenummer Side 28 av 29 Ref. nr.:

29 10 Dørskilt Tekniske romnummer skal utføres i hvit skrift på grønn bakgrunn, slik dette er beskrevet i Helse Bergens «Profilhåndbok for skilting». Romnummer plasseres på samme side som dørhåndtaket - øverste i hjørnet på dør, 45mm fra dørens kant. Navnet på rommets funksjon plasseres også i samme side som dørhåndtaket, 1500mm over gulv og 45mm fra dørens kant. Tegnhøyden er som utgangspunkt 25mm. Ref. nr.: Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato Side 29 av 29