Innkalling til styremøte 21. juni Møte 4

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling til styremøte 21. juni 2012 - Møte 4"

Transkript

1 Sakshandsamar: Ståle Berglund Vår dato: Vår ref. 2012/67-0 Tlf.: Dykkar dato: Dykkar ref.: Medlemmane i styret for Høgskulen i Bergen Innkalling til styremøte 21. juni Møte 4 Vi viser til møteplanen og kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen. Møtetid: Torsdag 21. juni kl til kl Møtested: Styrerommet (rom A 526) i Nygårdsgt : Styret møter Avdeling for ingeniørutdanning : Styremøte : Lunsj : Styremøtet held fram Medlemer av styret som ikkje kan møte, må snarast gje melding til administrasjonen v/ståle Berglund på , e-post: Varamedlemmene møter berre etter nærare innkalling. Då det ikkje er særleg tilgang på parkeringsplassar ber vi styremedlemmene som kjem i eigen bil om å parkere denne i Bygarasjen. Med venleg helsing Ole-Gunnar Søgnen Rektor Audun Rivedal høgskuledirektør Postadresse: Postboks 7030, N 5020 Bergen Tlf: Besøksadr. Nygårdsgt Bergen Bankgironr.: Fakturaadresse: Høgskolen i Bergen fakturamottak, Postboks 363 Alnabru, N-0614 Oslo

2 STYRESAKER MØTE 4/2012 Sak 44/12 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 45/12 Møtebok frå møte 3/2012 Sak 46/12 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker (ref: 12/67) Sak 47/12 Styret møter Avdeling ingeniørutdanning (ref. 12/67) Sak 48/12 Universitetsstatus og framtidig studieportefølje (ref. 11/5729) Sak 49/12 Handlingsplan for internasjonalisering (ref. 11/2302) Sak 50/12 Samlokalisering i Møllendalsveien (ref. 11/6711) Sak 51/12 Endeleg årsrekneskap 2011 (ref.11/6879) (utsett offentleggjering) Sak 52/12 Oppnemning av leiar, vara for leiar og studentrepresentantar til klagenemnda (ref. 12/2142) Sak 53/12 Sak 54/12 Sak 55/12 Sak 56/12 Sak 57/12 Sak 58/12 Sak 59/12 Sak 60/12 Sak 61/12 Sak 62/12 Sak 63/12 Sak 64/12 Sak 65/12 Sak 66/12 Brukarløyvinga for nybygget (ETTERSENDAST) Søknad om etablering av mastergradsstudium i Arealplanlegging, erfaringsbasert mastergradsstudium 90 studiepoeng (12/2655) Høgskulen i Bergen sitt eigarskap i NCE Subsea Drift AS (ikkje offentleg) (ref. 06/565) Oppretting av stilling som professor i fagområdet Organisasjon, leiing og innovasjon ved avdeling for ingeniørutdanning (ref. 12/2773) Tilsetjing utan utlysing som professor i Maskinfag ved Avdeling for ingeniørutdanning (ikkje offentleg) (ref. 12/2754) Tilsetjing i stilling som professor II i Maskinkonstruksjon ved Høgskulen i Bergen, Avdeling for ingeniørutdanning, Institutt maskin- og marinfag (ikkje offentleg) (ref. 12/2648) Forlenga tilsetting som professor II ved Avdeling for ingeniørutdanning (ikkje offentleg) (ref. 6/1398) Oppnemning av medlemmer i sakkunnig komité for vurdering av søknad om opprykk til professor i matematikk (ikkje offentleg) (ref. 12/1534) Oppnemning av medlemmer i sakkunnig komité for vurdering av søknad om opprykk til professor i bioingeniørfag (ikkje offentleg) (ref. 12/1073) Søknad om opprykk til professor i norsk litteraturvitskap (ikkje offentleg) (ref. 11/5053) Tilsetting i stilling som professor II i samfunnsarbeid, Avdeling for helse og sosialfag, Institutt for sosialfag og vernepleie (ikkje offentleg) (ref. 11/3253) Tilsetting i stilling som professor i samfunnsarbeid ved Høgskulen i Bergen, Avdeling for helse og sosialfag (ikkje offentleg) (ref. 11/3253) Forlenging av tilsetting i stilling som professor II i samfunnsarbeid ved Høgskulen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag, institutt for sosialfag og vernepleie (ikkje offentleg) (ref. 9/4155) Fullmakt til rektor oppnemning av sakkunnig utval for å vurdera søknader til stilling som professor i idrett (ikkje offentleg) (ref. 12/577)

3 Sak 67/12 Utlysning av professorstillingar i barnehagepedagogikk ved avdeling for lærarutdanning (12/2790) Sak 68/12 Forlenging av sensurfristen (12/2258) Eventuelt Dei som ynskjer å stille spørsmål under eventuelt, og få svar i møtet, må melde frå til Ståle Berglund seinast kl dagen før styremøtet.

4 SAK 46/12 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker 1. Orienteringssaker v/rektor og v/høgskuledirektør a. Orientering om økonomistatus pr Utsendte referatsaker og orienteringssaker: 2. Referat frå informasjons, drøftings- og forhandlingsmøte på verksemdsnivå (ref:12/6) (Vedlegg 1) 3. Brev frå KD : Oversendelse av tilstandsrapporten 2012 m/hovedtrekk frå rapporten(ref: 12/2524) (Vedlegg 2) 4. Brev frå KD : Delårsregnskap 1.tertial 2012 (ref: 11/6879) (vedlegg 3) 5. Brev frå KD : Oversendelse av instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sektor (ref: 12/2683) (vedlegg 4) og her. 6. Brev frå KD : Revidert nasjonalbudsjett 2012 Foreløpig tildelingsbrev (ref: 12/2679) (Vedlegg 5) 7. Brev frå KD : Avvikling av prosjekt metningsdykkerutdanning ved HiB (ref: 06/2) (vedlegg 6) 8. Brev frå KD : Supplerende tildelingsbrev Statsbudsjettet 2012 kap 281 post 01 Utdanning av veiledere for nyutdannede, nytilsatte lærere og førskolelærere m/vedlegg (ref: 9/4000). (vedlegg 7). Fullmaktsaker: 9. Godkjenning av studiet Produksjon for sal og scene. 15 sp (ref: 12_2272) (vedlegg 8) 10. Godkjenning av studiet Produksjon av informasjon. 15 sp. (ref: 12_2272) (vedlegg 9) 11. Godkjenning av studiet Fysisk aktivitet og helse, 15 sp (ref: 12_2272) (vedlegg 10) 12. Godkjenning av studiet Fysikk- og kjemiforsøk for lærere på trinn i grunnskolen. 15 sp (ref: 12_2272) (vedlegg 11) Utlagde saker referatsaker og orienteringssaker som vil vere tilgjengelege i møtet 13. Brev frå KD : Oversendelse av tilstandsrapporten 2012 (ref: 12/2524) - Link til Hovedtrekk i rapporten - Link til Rapporten - Link til Vedlegg til rapporten 14. Brev frå Hordaland fylkeskommune : Regionalt utviklingsprogram for Hordaland m/vedlegg (ref. 12/2647) 15. Brev frå KD : Regelverk som fremmer digitalt førstevalg (ref: 12/2492)

5 16. Samarbeidsavtale mellom Høgskulen i Bergen, Avdeling for lærarutdanning og Kompetansesenter rus region vest ved Stiftelsen Bergensklinkkene/Helsedirektoratet Prosjekt Helhet og sammenheng i barns oppvekst (ref: 12/2446) 17. Brev frå NSD AS : Oppnevning av representanter i nasjonal arbeidsgruppe som skal gjennomgå og videreutvikle personaldata i DBH (ref: 12/2750) 18. Brev frå UHR : Lederutviklingsprogram for faglig- administrative ledere ved universiteter og høgskoler UHRs dekanskole 8 (ref: 12/2605) 19. Brev frå CGER : Konsortieavtale for CGER invitasjon til tiltredelse (ref: 8/3309) 20. Brev frå BLD : Nattergalen forespørsel om ny statusrapport og planer for videre deltakelse (ref: 8/1134) Referatsaker og orienteringssaker på bordet: 21. Referat frå informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte på verksemdsnivå

6 SAK 47/2012 STYRET MØTER AVDELING INGENIØRUTDANNING (ref. 12/67) Dokument i saken 1. Strategisk plan for Høgskolen i Bergen Styresak 117/11 Eigenfinansierte studiar i opptaket (ref. 11/4133) 3. Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning 4. Ny nasjonal plan for bachelor i økonomi og administrasjon 5. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Saken gjelder Styret møter våren 2012 de tre avdelingene ved høgskolen. Styret møtte Avdeling lærerutdanning 21. mars og Avdeling for helse- og sosialfag 2. mai. Vurdering Høgskolen i Bergen har landets største ingeniørutdanning. Avdeling for ingeniørutdanning har de siste årene hatt en stor økning i antallet studenter, og det har også skjedd en viktig utvikling i forhold til vektlegging av FoU/N og forskningskompetansen ved avdelingen. Avdelingen har de siste årene arbeidet mye med utvikling av mastergrads-/sivilingeniørutdanning, blant annet som et resultat av at det regionale næringslivet har signalisert et sterkt behov for utviklingen av slike utdanninger i regionen. Avdelingen tilbyr per i dag følgende mastergradsutdanninger: - energi - Informatics: Programming and Networks - Innovation and Entrepreneurship - programutvikling - undervannsteknologi Høgskoledirektøren viser til styresak 48/12, og ber avdelingen gjøre nærmere rede for arbeidet med utviklingen av studieporteføljen ved avdelingen. Høgskoledirektøren ber også avdelingen si litt om opptaksstrategien for neste studieår, sett i forhold til det økte antallet søknader om studieplass. Avdelingen har de siste par årene lagt ned mye arbeid i forberedelsen til implementeringen av ny rammeplan for ingeniørutdanning og ny omforent nasjonal plan for bachelor i økonomi og administrasjon. Begge disse planene skal implementeres fra studieåret 2012/2013, samtidig med at det nye kvalifikasjonsrammeverket trer i kraft. Høgskoledirektøren ber avdelingen redegjøre for dette arbeidet. En stor utfordring for høgskolen og avdelingen de siste årene har vært Prosjekt metningsdykkerutdanning. Nå som det er kommet en avklaring fra KD om avvikling av prosjektet hvordan vurderer avdelingen den faglige videreutviklingen av dykkerskolen? 1

7 Avdelingen arbeider også med utviklingen av en doktorgradsutdanning ICT Engineering. Høgskoledirektøren ber om at avdelingen redegjøre for framdriften og hvordan det arbeides for å skape større integrasjon mellom kjernefagene i doktorgradsutdanningen og avdelingen for øvrig. Høgskolen har over flere år økt ressursen til forskning for å komme opp på et gjennomsnittlig nivå på om lag 20%. Hvordan er status nå og medfører denne satsingen en større grad av målretting av ressursene og følgelig økt publiseringsaktivitet ved avdelingen? Høgskolens Senter for nyskaping er knyttet til avdelingen. Senteret har på kort tid blitt bygget opp fra å være et operativt prosjektrettet utviklingssenter på rådgivingsnivå til å bli etter måten et sterkt forskningssenter. Hvordan arbeides det nå med å integrere senteret mot resten av avdelingen samt senterets rolle som spydspiss for innovasjon og entreprenørskap for høgskolens øvrige fagmiljøer? Avdelingen har i flere år hatt problemer med rekruttering til ledige faglige stillinger, særlig på førsteamanuensis og professornivå, men også andre, noe som blant annet henger sammen med at høgskolen vanskelig kan konkurrere med betingelsene i det private næringsliv. Høgkoledirektøren ber avdelingen orientere styret om hvordan avdelingsledelsen arbeider nå for å håndtere denne utfordringen. Det er naturlig at avdelingens instituttledere og studentrepresentant(er) fra avdelingen møter. Innstilling til vedtak Styret takker for møtet med Avdeling for ingeniørutdanning, og ber avdelingen følge opp de utfordringer som kom fram i dialog med styret. Audun Rivedal Høgskoledirektør Ståle Berglund rådgiver 2

8 SAK 48 /2012 Universitetsstatus og framtidig studieportefølje (11/5729) Dokumenter i saken 1. Sak 66/ Strategisk plan Rapport og planar 2011 og NOKUTs tilsynsforskrift Brev fra administrasjonen til avdelingene Vurdering fra avdelingene a. Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) vedlegg 1 og 2 b. Avdeling for lærerutdanning (AL) vedlegg 3 c. Avdeling for ingeniørutdanning (AI) vedlegg 4 og 5 Saken gjelder I sak 66/2009 vedtok styret at høgskolen skal «særleg vurdere område for framtidig fagleg satsing inkludert den totale studieporteføljen og framtidig doktorgradsområde». Bakgrunnen er den forestående samlokalisering av høgskolen på Kronstad og vedtak om å utvikle høgskolen til universitet. Utover dette må høgskolen til enhver tid vurdere om en tilbyr de riktige studiene, og bruker ressursene på en riktig måte. Fremtidig doktorgradsområder blir behandlet i annen sammenheng og blir ikke tatt opp eksplisitt i denne saken. De kan dog trekkes inn når det er naturlig. Målsettingen for arbeidet: 1. Alle avdelingene har beskrevet sin del av «Profesjonsuniversitetet i Bergen»- Bachelorgradsstudier mastergradsstudier doktorgradsstudier. 2. Alle avdelingene har pekt på viktige faktorer for hvordan de vil nå målene og hva som skal prioriteres. For å få en likeverdig vurdering fra alle tre avdelinger, ble det utarbeidet et sett med spørsmål som avdelingene ble bedt om å besvare. Bakteppet er Strategisk plan , Rapport og planar 2011 og 2012 og Kvalifikasjonsrammeverket. Spørsmålene var knyttet til to hovedområder: 1. Statusbeskrivelse av dagens situasjon med beskrivelse av a) eksisterende studietilbud (egenfinansierte) b) faglige satsingsområder c) FoU/N-aktivitet d) Kompetanse blant de faglig ansatte e) Faglig samarbeid ved avdelingen og mellom avdelingene f) Samarbeid arbeidsdeling konsentrasjon (SAK) g) Internasjonalt samarbeid 2. Analysemodell for studieporteføljen a) Vurder om studium på bachelornivå gir adekvat opptaksgrunnlag til relevante mastergrader b) Vurder om avdelingen gir de riktige studiene i forhold til faglig profil c) Redegjør for om porteføljen er et resultat av en bevisst strategi. Kan noe tas bort? d) Vurder balansen mellom avdelingens studietilbud med tanke på forholdet mellom bachelor- og masterstudier og planlagt PhD-program e) Redegjør for hvordan avdelingen kan sørge for at masterprogrammene styrker kvaliteten på avdelingens bachelorutdanninger uten å tappe dem for ressurser 1

9 f) Vurder hvilke muligheter rammeplan/ny rammeplan gir for avdelingens bachelorstudier for bedre samarbeid på tvers av instituttene/programmene g) Avdelinger som har videreutdanninger som kan inngå i mastergradsstudium: Redegjør for hvordan videreutdanningene kan oppgraderes fra 1. til 2. syklus. I denne oppstillingen mangler samfunns- og næringslivsaspektet. Dette er bevisst da høgskolen får svar på dette gjennom relevansundersøkelser. Det er heller ikke spurt om søkning og studenttall, da disse opplysningene finnes i DBH og i andre saker til styret. Der det er naturlig har avdelingene allikevel trukket inn disse faktorene som del av vurderingen. Alle avdelingene har vurdert studieporteføljen og lagt planer frem til 2020 (vedlegg 1, 2, 3 og 4). Alle avdelingene trekker frem at de har de riktige studiene, god søkning, og god gjennomstrømning. Vi viser her til sak om Det samlede studietilbudet og sak om Rapport og planer som behandles i styret hvert år. Avdeling for lærerutdanning har planer om å utvide studieporteføljen noe både på bachelor- og masternivå. De andre avdelingene planlegger utvidelse på masternivå. Ingen avdelinger planlegger å avvikle studier. Om studiene Høgskolen skal tilby en studieportefølje som har et gjennomgående løp og som balanserer forholdet mellom bachelorgradsstudier, mastergradsstudier og doktorgradsstudier. Hovedtyngden ligger på bachelorgradsstudiene. Disse skal gi opptaksgrunnlag til mastergradsstudium som igjen skal gi opptaksgrunnlag til doktorgradsstudium. Mastergradsstudiene må være «romslige» for å kunne ta opp i seg flere bachelorgradsstudier og doktorgradsstudiene må kunne ta opp i seg flere mastergradsstudier. Flere av de nye mastergradene ved høgskolen er bygget opp slik at flere grunnutdanninger fyller opptakskravet. I Avdeling for lærerutdanning (AL) er Undervisningsvitenskap et mastergradsstudium som kan ta opp både allmennlærere/ grunnskolelærere med ulik fordypning og førskolelærere. Avdeling for helse og sosialfag (AHS) tilbyr Kunnskapsbasert praksis og Samfunnsarbeid som tverrfaglige mastergradsstudier. Klinisk sykepleie med fordypningsvalg gir alternative spesialutdanninger til sykepleiere. Ved AL og AHS har vi derfor mastergradsstudier som har bredt opptaksgrunnlag, men også enkelte mastergradsstudier som har et smalere opptaksgrunnlag. Eksempel her på AL er Master i musikkpedagogikk og Master i dramapedagogikk. Ved AHS har vi blant annet master i klinisk fysioterapi som er forbeholdt fysioterapeuter. Det er ikke lenger mulig å ta 60 studiepoeng/årsenhet drama innenfor den nye grunnskolelærerutdanningen. Avdelingen mister derved grunnlaget for å tilby årsenhet i drama og gjennom det også opptaksgrunnlaget til Master i dramapedagogikk. Drama 30 sp kan inngå i grunnskolelærerutdanningen. Dersom student ønsker Drama årsenhet, må 30 sp tas utover grunnutdanningen. Studenten må derved ta 4,5 års studier før opptak til mastergradsstudiet, mot vanlig 3 års studier. For å løse problemet foreslår avdelingen å etablere bachelor i musikk, dans og drama (faglærerutdanning). Avdelingen vil altså opprette nytt bachelorgradsstudium for å opprettholde et mastergradsstudium. Kompetanseheving Kompetanseheving står sentralt når høgskolen skal utvikles til universitet. Samtidig er dette det området som avdelingene trekker frem som mest problematisk. For å få godkjent flere 2

10 mastergradsstudier og doktorgradsstudier, må fagmiljøene bli mer robuste for å være bærekraftige. Innen dette hovedområdet er problemstillingen noe ulik fra avdeling til avdeling og vil bli beskrevet nedenfor. Avdeling for helse- og sosialfag (vedlegg 1) Avdelingens virksomhet innen utdanning og FoU knytter seg til strategiplanens faglige profilområder: Kunnskapsbasert praksis, omsorgsforskning og samfunnsarbeid. Studier St.meld.13 ( ) Utdanning for velferd peker på at grunnutdanningene til helse- og sosialtjenesten skal være «bredt sammensatt faglig og som orienterer seg mot flere ulike tjenesteområder, oppgaver og brukergrupper i yrkesfeltet» (s.67). Den sier videre at «I en modell med brede grunnutdanninger vil spesialiseringen i større grad skje gjennom videreutdanninger og mastergrader. Det gir et fleksibelt system der skiftende krav til spisskompetanse kan avklares i et dynamisk samspill mellom tjenestene og de høyere utdanningsinstitusjonene, og tilbudene tilpasses etter det» (s.70). Stortingsmeldingen trekker i denne sammenhengen frem at videreutdanningene bør være på masternivå (s.71). Alle avdelingens tre institutter tilbyr bachelor-, videreutdanninger og mastergradsstudier. Alle instituttene har tilstrekkelig førstekompetanse som kan bidra til å sikre forskningsbasert undervisning og FoU-utvikling, samt mulighet for å ha PhD-stipendiater. Alle studentene på bachelorstudiene har også tilgang til mastergradsstudium. Avdelingen har i flere år hatt en bevisst strategi angående oppbyggingen av mastergradsstudier. Hensikten er at profesjonsutdanningene skal videreføres i praksisnære masterstudier. Flere videreutdanninger er oppgradert til masternivå i studiet Klinisk sykepleie. Avdelingens arbeid faller sammen med intensjonene i St.meld.13. Kvalifikasjoner Internt i instituttene er kompetansen ulikt fordelt på studiene. Det er vanskelig å rekruttere personer med førstestillingskompetanse til ergoterapeut-, radiograf-, vernepleier- og sosionomutdanningene. De som har denne kompetansen er oftest ansatt ved andre høgskoler. Å ansette i 20 % -stilling kan være et tiltak, men utdanningene trenger egne fulltidsansatte med førstestillingskompetanse. Denne kompetansehevingen må i stor grad skje gjennom FoU tildeling og stipendiatstillinger. Frem til 2020 må høgskolen derfor legge til rette for heving av kvalifikasjonene innen disse fagområdene. Avdeling for lærerutdanning (vedlegg 2) Høgskolen tilbyr en av de største lærerutdanningene i landet. Det er et bredt fagtilbud og god studenttilgang. I utredningen trekker avdelingen frem at fordi små lærerutdanningsinstitusjoner ikke har mulighet til å satse bredt, er det viktig at de store institusjonene har dette tilbudet. Her peker avdelingen på at det utdanningspolitisk er viktig å opprettholde breddetilbudet i lærerutdanningene. Avdelingen har som mål å tilby gjennomgående studieløp fra bachelor til doktorgrad. Dette skal skje gjennom å styrke bachelorutdanningene, gradvis bygge ut mastergradstilbudet og arbeide videre med doktorgradsprogrammet. 3

11 Etablering av studier Som nevnt tidligere vurderer avdelingen å etablere faglærerutdanning i musikk, dans og drama. Studiet vil falle inn under avdelingens kunstfaglige profil Høgskolen tilbyr Bachelor i tegnspråk og tolking og i forlengelsen av dette studium, ønsker avdelingen å tilby ettårig skrivetolkutdanning. Hørselshemmedes landsforbund og andre interesseorganisasjoner øver stort press på avdelingen for å få til et slikt studietilbud. I første omgang prøver avdelingen å få etablert studiet med ekstern finansiering. Mastergradstudier Avdelingen har fått akkreditert flere mastergradsstudier de siste årene. Det tar tid å opparbeide søkertall til disse studiene. Oppbyggingen av den nye grunnskolelærerutdanningen ligger godt til rette for å kvalifisere søkere til disse studiene og en forventer en økning i søkertallet i løpet av de neste årene. Førskolelærerne har hittil ikke hatt egen master som påbygging. Når den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen kommer, planlegger avdelingen å utvikle mastergrad som kan bygge på denne. En slik master kan se bort fra opptakskravet om kompetanse i enkeltfag, da den kan falle inn under mastergrads forskriften 3: bachelorgrad og integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergrad. En slik master vil gjøre overgangen fra bachelor til masterstudium smidig. Betingelse for akkreditering er blant annet at fagmiljøet er kvalifisert for 2. syklus nivå og at det foreligger behovsanalyser som dokumenterer den samfunnsmessige betydningen av kompetanse på masternivå i barnehagesektoren. Avdelingen vil også etablere master i idrett og folkehelse. Den første finansieringen er i orden ved at Høgskolen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har gått sammen om å finansiere professor i tre år. Dette vil være en master som alle avdelingene ved høgskolen kan involveres i. Kvalifikasjoner Avdelingen har høy kompetanse blant de faglig ansatte, men den er noe ulikt fordelt i seksjonene. Noen seksjoner har for liten kompetanse. Avdelingen planlegger å utarbeide en rekrutteringsplan for å sikre høy kompetanse på alle områder. Dette er også viktig med tanke på utvikling av doktorgradsstudier. Sannsynligvis finnes det kvalifiserte personer i markedet. Avdeling for ingeniørutdanning (vedlegg 3 og 4) Avdeling for ingeniørutdanning vil frem mot 2020 «opprettholde sin polytekniske profil med dagens brede bachelortilbud. Avdelingen vil utvikle mastertilbud, derav to til tre med egen akkreditering. Avdelingen arbeider videre med implementering av master i ICT Engineering og mener det er rom for andre PhD-områder på avdelingen innen «Bærekraftig teknologi»» (vedlegg 3). I ekstern tilbakemelding til avdelingens utredning angående studier og ambisjoner heter det følgende: «Vi synes ambisjonen for utvikling burde løftes til, i samme tidsperiode, å etablere Bergen som en av 3 mest anerkjente utdanningssteder i verden for maritim næring og offshore, olje og gass. Oppnåelse av en slik ambisjon ville gi betydelige positive effekter på rekruttering til studiene, kompetansetilgang til og kompetanseutvikling i industrien og øke attraksjonen til Bergen som arbeidssted for de fremste lærerressursene.» 4

12 Mastergradsstudier Avdelingen er i etableringsfasen angående egne masterstudier og vil være det i noen år fremover. I denne fasen er det viktig å rekruttere fagpersonale med ønskede kvalifikasjoner. Dette også med tanke på etablering av doktorgradsstudium. Avdelingen oppfordrer høgskolen sentralt til å utarbeide en lønnsstrategi som tar høyde for de lønnsutfordringene avdelingen møter når man skal rekruttere og beholde kvalifisert fagpersonale (vedlegg 3). Kvalifikasjoner Alle instituttene har høy faglig kompetanse. Avdelingen rapporterer at det er for få antall ansatte i forhold til studentmassen. Bakgrunnen er at utdanningene har problemer med å rekruttere fagkompetanse på høyt nivå. Arbeidsmarkedet er svært godt for personer med de ønskede kvalifikasjonene. Når avdelingen også har vansker med å rekruttere, blir det ekstra stor belastning på staben. Dette går ut over forskningsdelen. Der høgskolen ikke kan konkurrere angående lønn, må vi ha andre insentiver. Avdelingen mener at undervisning på masternivå og tilgang til forskning kan være slikt insentiv. I overenstemmelse med dette vil avdelingen konsolidere eksisterende bachelorstudier og utvikle flere masterstudier både egne og som fellesgrad. Vurdering Problemområder for første drøfting av saken Høgskoledirektøren foreslår at denne saken styrebehandles i to omganger; først som en drøftingsak og så som vedtakssak i første møte til høsten. I forlengelsen av utredningen fra avdelingene reises noen problemstillinger som høgskoledirektøren ber styret drøfte for på denne bakgrunn å kunne gjøre vedtak senere. Drøftingene nå bør ta utgangspunkt i høgskolens strategiske plan og ambisjoner. I tillegg bør studiekvalitet stå sentralt når en drøfter problemstillinger som reises. Noen sentrale problemstillinger i så måte kan være: - Ad økonomi/faglige ressurser: Er det ønskelig å sette mål for utviklingen i studieporteføljen på Bc nivå. Hva kan frigøres i eksisterende portefølje for å gi rom til nye prioriterte oppgaver? - Ad etablering av studier: Ønsker styret å gi råd om hvordan, hvor mange og hvilke typer mastergradsstudier høgskolen bør tillate? - Ad kompetanseheving: Har styret innspill til strategier angående rekruttering og kompetansebygging? - Ad studiekvalitet: Det er god studiekvalitet i dagens grunnutdanninger. Hvordan kan studiekvaliteten bedres og synergieffekter utnyttes når høgskolen bygger opp master- og doktorgradsutdanninger. Er dette tilfredstillende reflektert inn i måten studiene organiseres på i dag? 5

13 Ad Økonomi/ressurser I denne utredningen er økonomi ikke trukket eksplisitt inn. Ressurser og ressursfordeling/omfordeling vil likevel stå sentralt i saken. Det bør reflekteres bedre inn i arbeidet med studieporteføljen hvor en kan spare inn for å få råd til å satse på prioriterte områder, uten at det går ut over studiekvaliteten eller inntektsgrunnlaget. Denne dimensjonen har avdelingene ikke berørt i særlig grad, eller tatt stilling til. Bør det settes mål/styringsparametre for avdelingene som utfordrer dem i så henseende? Modeller for organisering og utforming av nye (og etablerte?) bachelor og mastergrader Så langt har det vært vanlig at nye studietilbud bygges opp ved at KD gjennom tildelinger av studieplasser gir direkte føringer for hvilke studier som skal prioriteres. Samfunnsmessige behov og studentenes individuelle studieønsker ligger bak slike føringer. I tillegg kommer at det ved en rekke studier er knyttet aktivitetskrav. Dette begrenser sterkt høgskolens handlingsrom mht. å ta et større grep om egen studieportefølje. Likevel er det en økende tendens til at KD gir uspesifiserte plasser som institusjonene kan disponere selv. Høgskolen har primært benyttet slike til oppbygging av tilbud på mastergradsnivå. Avdeling for lærerutdanning har en kunstfaglig profil og denne er høyt prioritert for å ta med videre og videreutvikle den. Avdelingen har flere studier som kan falle inn under begrepet kunstfaglig. Avdelingen foreslår å etablere bachelorgradsstudium i musikk, dans og drama for å opprettholde opptaksgrunnlag til Master i Dramapedagogikk. Avdelingen har utformet en modell for å tenke alternativt når det gjelder mastergrader, ved å etablere Master i undervisningsvitenskap. Dette er en overbyggende master med flere fordypninger, fordypninger som høgskolen allerede pr. dags dato kan supplere og etablere uten å søke NOKUT. Studiet kan fremstå som modell for Master i kunstfagdidaktikk. Alternative fordypninger kan være musikk, drama og barne- og ungdomslitteratur. Videre har en kunst og håndverk som også kan innlemmes i studiet. Departementets forskrift om krav til mastergrad (2002) 3 gir rom for å tenke alternativt med hensyn til opptakskrav til masterstudium. Paragrafen hjemler hvilke utdanningsløp som graden bygger på. I tillegg til blant annet bachelorgrad, heter det følgende: Innenfor ett av de nevnte utdanningsløp må det inngå: - Fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 sp omfang eller - Integrert utdanning av minimum 120 sp omfang innenfor fagområdet for mastergrad. Master i kunstfagdidaktikk kan bygge på lærerutdanning eller førskolelærerutdanning, som er varianter av «integrerte utdanninger». Da faller kravet om fordypning i emne eller emnegruppe bort. Sentralt her står «fagområde for mastergrad». For at masterstudiet skal matche lærerutdanningene som opptakskrav, må innholdet i masterstudiet dreies fra utøvende mot undervisende funksjon. Dette er en faglig diskusjon, men også politisk. Spørsmålet er hvilke utdanninger høgskolene og i neste omgang universitetene skal utvikle. Den kunstfaglige profilen er knyttet til avdelingens hovedområde: utdanning av lærere. Undervisning står sentralt og to av masterstudiene har i dag navn som Musikkpedagogikk og Dramapedagogikk. At høgskolen har satt minimum årsenhet i musikk eller drama som krav for opptak, er et valg 6

14 som er gjort ved avdelingen og er faglig begrunnet. Spørsmålet er allikevel om høgskolen skal holde på dette kravet når forholdene nå er endret. Her ligger altså muligheter for å beholde drama i en mastergrad uten å etablere en ny bachelorgrad. Avdeling for ingeniørutdanning har i dag tildels «smale» mastergradsstudier. Avdelingen har ingen selvstendige mastergradsstudier ennå, men tilbyr studiene i all hovedsak i samarbeid med andre institusjoner. Avdelingen planlegger imidlertid 2 3 mastere som er egenakkrediterte. Blant annet foreslås master innen undervannsteknologi og master innen økonomi og administrasjon. Etter høgskoledirektørens oppfatning bør styret vurdere og gi anbefalinger om hvordan tilbudet på mastergradsnivå skal bygges videre opp. En modell er å videreføre den modellen etablerte mastergradsstudier er bygget opp etter. Masterstudiene bygger på etablerte bachelorgradsstudier og kan legges til grunn for opptak til planlagt doktorgradsstudium. Høgskoledirektøren viser til den alternative modellen for overbyggende master som dels er etablert på AL og AHS. Slik kan avdelingen etablere en felles overbyggende Master i ingeniørfag/teknologi med alternative fordypninger eller studieretninger, men med en felles plattform, i vitenskapsteori, yrkesetikk, vitenskapelig metode for ingeniørfag eventuelt også andre fellesfag. En slik overbyggende master kan ha flere studieprogram under ingeniørutdanning som opptakskrav. En slik master vil også kunne gi et bredere opptaksgrunnlag til det planlagte doktorgradsstudiet. Søknadsprosessen til NOKUT om etablering vil også være enklere. Når høgskolen har fått godkjent rammen for en slik overbyggende mastergrad kan høgskolen selv godkjenne fordypningsenhetene/studieretningene så lenge disse enhetene tilfredsstiller kravene som er hjemlet i tilsynsforskriften. Kvalifikasjoner Alle avdelingene er i oppbyggingsfasen med hensyn til kompetanse for mastergrads- og doktorgradsnivå. Rekruttering og kompetansebygging må skje gjennom bevisst strategi, både når det gjelder ansettelser og når det gjelder tildeling av FoU-ressurser. I så henseende er avdelingene forskjellige. Avdeling for lærerutdanning planlegger å bygge opp kompetansen gjennom bevisst rekruttering. Denne kompetansen finnes sannsynligvis i markedet. Avdeling for ingeniørutdanning har problemer med å rekruttere kompetanse på høyt nok nivå på grunn av konkurranse i markedet. Konkurransen gjelder både lønnsnivå og interessante arbeidsoppgaver. Som nevnt tidligere kan muligheten for forskning være et insentiv til å ville arbeide i høgskolen. Dette ligger for øvrig bak høgskolens særskilte satsing ved å øke forskningsressursen fra ett år til et annet opp mot i første omgang gjennomsnittlig 20%. Alternativt kan avdelingen satse sterkere på internasjonal rekruttering gjennom kontakter mot internasjonale institusjoner. Avdeling for helse- og sosialfag har god kompetanse, men noe skjevt fordelt ved at enkelte studier mangler førstestillingskompetanse. For disse studiene er det liten tilgang fra markedet og det er derfor usikkert om det kan satses på ekstern rekruttering. En løsning er å sette av ressurser til intern kvalifisering og kompetanseoverføring fra seniorene som går av til yngre rekrutter. På den annen side har avdelingens spissmiljøer vist evne til å tiltrekke seg kompetanse gjennom prosjekt- og stipendmidler 7

15 Det er derfor behov for en gjennomdrøfting for å utvikle en differensiert rekrutteringsstrategi i forhold til avdelingenes ulike utgangspunkt og muligheter for rekruttering av høyt kvalifisert faglig personale med den nødvendige profesjonskompetanse i tillegg. Bør det tas et tydeligere grep rundt slik utvikling av dobbeltkompetanse? Innstilling til vedtak: Saken ble drøftet. Styret ber om at momenter som kom fram under drøftingene innarbeides og at saken legges fram for styret på nytt i første møte til høsten. Audun Rivedal høgskoledirektør Margareth Haagensen utdanningsdirektør 8

16 Avdeling for helse- og sosialfag Til: Fra: Hildur Kleppe Kristin Ravnanger Dato: Saksnr: 2011/5729 Emne: Vurdering av høgskolens studieportefølje på veien mot universitetsstatus Innledning. Avdeling for helse og sosialfag (AHS) tilbyr i dag internt finansierte studietilbud på bachelor-, videreutdannings- og masternivå. I tillegg har avdelingen lang tradisjon for å tilby flere forskjellige eksternt finansiert studietilbud initiert av avdelingen selv eller som oppdrag fra ulike offentlige etater, kommuner eller helseforetak. Faglig profilområder Avdelingens virksomhet innen utdanning og FOU knytter seg til strategiplanens faglige profilområder: Kunnskapsbasert praksis, omsorgsforskning og samfunnsarbeid. Omorganiseringen av avdelingen. AHS omorganiserte avdelingen pr etter vedtak i høgskolestyret Avdeling gikk da fra 6 til 3 institutter. Hensikten med omorganiseringen er at instituttene er mer enhetlige enn tidligere, ved at alle tilbyr bachelor, videreutdanning og mastergrad. Alle har tilstrekkelig førstekompetanse som kan bidra til å sikre forskningsbasert undervisning og FOU-utvikling, samt mulighet for å ha PhDstipendiater. Dette gir muligheten for å se sammenhengen mellom nivåene og helheten i studietilbudene. Instituttene er også mer jevnstore, og det gir mulighet for bedre ressursutnyttelse både personellmessig og økonomisk. Vi mener dette er et godt grunnlag for utvikling mot universitetsstatus. AHS har også en tversgående struktur bestående av felles avdelingsadministrasjon, dekan og to prodekaner en for forskning og en for utdanning. Avdelingen har videre ansvar for Senter for kunnskapsbasert praksis og Senter for omsorgsforskning vest, som HiB er vertsinstitusjon for.

17 1. Statusbeskrivelse av dagens situasjon a) Eksisterende studietilbud (egenfinansierte) Avdelingen tilbyr følgende bachelorstudier (1. syklusnivå): Sykepleie (heltid og deltid/desentralisert), radiografi, ergoterapi, fysioterapi, vernepleie og sosialt arbeid. Alle disse studiene er det god søknad til og god studiepoengproduksjon på. Undervisningstilbudet til studentene er tilpasset basis- og studiepoengproduksjonen slik at alle er økonomisk bærekraftige. Avdelingen planlegger ikke nye egenfinansierte studietilbud i 1. og 2. syklus kommende studieår. Avdelingen legger til grunn at NOKUT vil godkjenne søknaden om mastergradsstudium i jordmorfag innen utgangen av Siden vi har videreutdanning i jordmorfag vil dette ikke innebære at vi opprette et nytt studietilbud, men at vi endrer den egenfinansierte videreutdanningen til et masterstudium. Alle våre studier har god rekruttering. b) Faglige satsningsområder Avdelingens hovedprioritering i 2012 og 13 er: å vurdere nivået på videreutdanningene, hvordan de evt. kan oppgraderes til 2.syklus og hvordan de kan inngå i et masterstudium. I tillegg skal vi også se på organisering av masterstudiene. Avdelingen er jevnlig i kontakt med praksisfeltet for å diskutere om de tilbudene vi har er i tråd med det samfunnet etterspør og om vi evt. må utvikle nye tilbud. Å få på plass et internasjonalt utvekslingstilbud på alle masterstudiene Stimulere e-læringsbruken blant de ansatte c) FoU/N-aktivitet ved avdelingen Avdelingen har forskningsgrupper knyttet til alle de tre faglige profilområdene, og forskningsaktivitet knyttet til mastergradene. Tyngst er forskningsaktiviteten knyttet strategisk forskningsprogram i kunnskapsbasert praksis. Denne aktiviteten ble evaluert av forskningsrådet i 2011 og fikk en svært god evaluering. Det er med utgangspunkt i dette programmet vi også utvikler doktorgradsområdet. I arbeidet vårt med å se på videreutdanningene vil vi også se på hvordan vi kan stimulere de fagområdene der vi har mindre FoU-aktivitet. Vi vil spesielt stimulere til å få pågående forskning ved de egenfinansierte videreutdanningene. d) Kompetanse blant faglig ansatte ved avdelingen Avdelingen har 32 % førstekompetente. Gjennomsnittsaldrene blant faglig tilsatte er relativt høy, høyest på førstelektorer og professorer. Det betyr at vi både har mulighet til å rekruttere flere første kompetente ved naturlig avgang og at vi må rekruttere flere førstekompetente for å opprettholde og øke antallet førstekompetente. Avdelingen forholder seg aktivt til dette og har også fast tilsatte som har post doc stipender. I Norge er det få personer som er ergoterapeuter, radiografer, vernepleiere og sosionomer og som har førstekompetanse. De som har denne

18 kompetansen er som oftest ansatt ved andre høgskoler eller universitet. Dette gjør det vanskelig å rekruttere personer med ønsket førstekompetanse og fagbakgrunn. Disse fagmiljøene har også en overvekt av kvinner slik at rekruttering av begge kjønn er vanskelig. Dersom vi skal følge opp samhandlingsreformen og Stortingsmelding 13 om velferdsutdanningene, bør vi satse på at våre ansatte har kompetanse innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vi stimulerer de ansatte til å ha fagutviklingsprosjekt på denne arena gjennom utviklingsmidlene. Det er vanskelig å rekruttere personer med førstekompetanse med klinisk eller forskningsmessig erfaring fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, både nasjonalt og internasjonalt. Det vil være ønskelig å kunne bygge opp denne type kompetanse gjennom blant annet stipendiatstillinger. Eksisterende master- og bachelorutdanninger tilfredsstiller NOKUT sine krav til ansattes førstekompetanse. Vi arbeider med å gjennomgå alle videreutdanningene ut fra NOKUT sine krav for 2.syklus. Ut fra det som fremkommer vil det bli satt i gang tiltak for å tilfredsstille kravene. e) Faglig samarbeid ved avdelingen og mellom avdelingene Det er samarbeid i avdelingen på bachelornivå gjennom undervisningsopplegget for 30 felles studiepoeng og tilbud for flere og flere studenter til å delta i tverrprofesjonelle samarbeidsprosjekt i praksis, se vedlegg 1. I tillegg har flere videreutdanninger felles undervisningsopplegg i enkelte emner, spesielt innen vitenskapsteori og metode. Vernepleie og sosialt arbeid har også flere felles emner. Det er samarbeid mellom avdelingene på ulike studietilbud: o Videreutdanning i omsorgsteknologi er et samarbeid mellom AHS og AI. o Bachelorgradstudiet i folkehelsearbeid (AL), AHS har ansvar for 15 studiepoeng. o Studietilbud i HMS i samarbeid med AI og AL. Ved å ha et samarbeid er det mulig å gi tilbud som vi alene ikke kan gi. Vi får også et sterkere og bredere fagmiljø som kan bidra til å løse sammensatte problemer. Mulighetene for å se nye forhold er større ved ulike innfallsvinkler til et fagfelt/arena. f) Samarbeid arbeidsdeling konsentrasjon (SAK) Avdelingen deltar i samarbeid gjennom UH nett vest. Det har bidradd til å videreutvikle et allerede eksisterende samarbeid gjennom Helse Vest når det gjelder FOU-virksomhet. Det har oppstått et nytt samarbeid på det sosialfaglige området både innen utdanning og FOU. Avdelingen deltar gjennom dette i en søknad om strategisk høgskoleprogram, der Høgskolen i Volda er hovedsøker.

19 Avdelingen samarbeider også med Haraldsplass diakonale høgskole og Betanien diakonale høgskole. Dette samarbeid foregår stort sett som en følge av felles avtaler med Helse Bergen og Bergen kommune. Avdelingen er i samtaler med UiB om et samarbeid mellom radiografutdanningen og rab-fagene. Dette med tanke på at våre bachelorstudenter kan fortsette på masterstudie ved UiB og at våre videreutdanninger innen radiografi kan inngå som del av masterstudiet. I arbeidet med videreutdanningene vil vi ta kontakt med aktuelle høgskoler og universitet med tanke på samarbeid/fellesgrader. Avdelingen er denne våren også invitert inn i 3 forskerskoler g) Internasjonalt samarbeid Avdelingen har mye internasjonalt samarbeid om felles emner på 1.syklus nivå. Vi vil vurdere om samarbeidet mellom sykepleierutdanningen og Queensland University of Technology, Australia er av så stort omfang at det bør utvikles en fellesgrad. Vi arbeider med å utvikle felles emner på 2.syklus med universitet i Europa og Nor-Amerika og vurderer om noen av disse kan inngå i en fellesgrad. Vi er kommet lengst i forhold til felles emner i COHERE nettverket (EU) og har søkt eksterne midler for å kunne utvikle felles emner med Nord- Amerika. Dette tar tid så det vil ikke være på plass i Analysemodell for studieportefølje a) Vi har 4 masterstudier, 2 av dem er klinisk fagspesifikke der rekruteringen er fra henholdsvis sykepleie og fysioterapi. Masterstudiene i kunnskapsbasert praksis og samfunnsarbeid er tverrprofesjonelle og rekrutterer fra alle bachelorgradsstudiene. Avdelingen arbeider med å få et nærere samarbeid med UiB om rab-fagene slik at bachelorstudiet i radiografi får et fagspesifikt masterstudietilbud i tillegg til det tverrprofesjonelle. b) Se 1 b) Avdelingen er styrt av føringer fra KD på hvilke studietilbud vi skal gi og hvor mange studenter vi skal ta opp, aktivitetskrav, på bachelor- og flere videreutdanninger. De fleste studietilbudene er også rammeplanstyrt. Den faglige profilen til avdelingen har blitt utviklet som en konsekvens av føringene fra KD på studieportefølgen vår, stortingsmeldinger og hvordan vi vurderer det fremtidige helse og sosialtilbudet. Vårt studietilbud er derfor i tråd med faglig profil. Som nevnt tidligere har vi fått stortingsmeldinger som gir føringer på at utdanningene våre må rettes mer mot den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eldre og teknologi. Dette gjør at vi ser på de allerede eksisterende utdanningene om disse er i tråd med føringene og om det evt. er behov for nye. Videreutdanning i omsorgsteknologi kom bl.a. som en konsekvens av dette. c) Se punktet over. Masterstudiene kommer av en bevisst strategi lagt for flere år siden. En av tankene var at noen av studiene skulle være tverrprofesjonelle og noen mer klinisk rettet. Dette m.a. for at våre profesjonsutdanninger skulle bli videreført i praksisnære mastere. Dette også for å markere forskjellen til universitetene.

20 Ingen av bachelor- eller masterstudiene kan legges. Avdelingen arbeider kontinuerlig med at innholdet i studiene skal være tilpasset dagens og morgendagens behov og at videreutdanningene kan inngå i et masterstudium. d) Alle studenter ved bachelorutdanningene ved avdelingen har i dag mulighet til å gå videre på et masterstudium. Sett i forhold til fagpersonalets kompetanse og mulighet for å rekruttere kvalifiserte personer er det god balanse mellom bachelorstudiene og mastergradsstudiene, spesielt når videreutdanningene blir trukket inn. Det er flest sykepleiefaglige videreutdanninger og det er flest studenter på bachelorstudiet i sykepleie og det sykepleiefaglige miljøet er størst. Avdelingen utvikler en PhD i helsefag med kjerneområde kunnskapsbasert praksis. Det er på dette området vi har flest med førstekompetanse og pågående forskning på internasjonalt nivå. Det sosialfaglige området har færre med førstekompetanse og mindre pågående forskningen. Dette betyr at det vil ta tid før det kan utvikles en PhD innen dette området. e) Siden vi har overlappende fagområde på bachelorstudiene og masterstudiene vil de samme emnene bli undervist på begge nivå. Dette gjør at vi kan bruke høyt kvalifisert personale til å utvikle emnene innad i studiet og mellom studiene. Noe som gir god sammenheng mellom nivåene og fører til at masteremnet blir en reell fordypning av emnet i bachelorstudiet. Det blir også mulig for den ansatte å trekke studentene fra begge nivå inn i pågående forskning. Mesteparten av tiden til de fleste ansatte med førstekompetanse blir brukt til forskning, veiledning av stipendiater og å undervise og veilede på masterstudier. Innen de fagområder der vi har mange med førstekompetanse ser vi at det er like naturlig å undervise og veilede på bachelor som på master. Når antallet med førstekompetente øker vil det være naturlig at det blir faglig ansvarlige for emner på tvers av studier og nivåer. Vi må også se på måten vi organiserer masterstudiene på slik at vi ikke bruker mer ressurser enn nødvendig og de ressurser vi får gjennom basis og studiepoengproduksjon. f) Vi har allerede noe samarbeid på tvers gjennom 30 fellesstudiepoeng. Studentene får også tilbud om å delta i tverrprofesjonelle praksisprosjekt med andre studenter på avdelingen og med studenter fra HSH og medisinsk-odontologiske fakultet UiB. Avdelingen har som mål at alle bachelorstudenter skal delta i et praktisk tverrprofesjonelt samarbeidsprosjekt i løpet av studietiden. g) Avdelingen har laget en handlingsplan som består i tre trinn når det gjelder å få videreutdanninger inn i mastergradsstudier. 1. Kartlegge alle masterutdanningene innen helse og sosialfag i Norge i dag. 2 a. Kartlegge nivå i forhold til NOKUT sine kriterier 2. b. Vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes for å få studiet på ønsket nivå 3. Vurdere innpass i: a. våre eksisterende mastergradsstudier b. andre høgskolers og universitets mastergradsstudier Organisering av masterstudiene blir sentralt for å kunne ivareta både et studieforløp fra bachelor master PhD, altså en fagfordypning, og en bredde slik at det tverrprofesjonelle og det individuelle løpet til den enkelte student blir ivaretatt. Organiseringen må også kunne gjøre det mulig med utveksling og valgfrie emner.

21 Oppsummering. AHS tilbyr i dag studier på bachelor-, videreutdanning- og masternivå. Vi rekrutterer gjennomgående godt til studiene og gjennomstrømningen er god. Avdelingens fokus framover blir å vurdere videreutdanningene ift innpass i mastergrader i avdelingen/høgskolen eller at en søker samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner ift innpass eller fellesgrader, jfr. handlingsplan. Samt å utvikle PhD. Avdelingen ser for seg at en i 2020 tilbyr bachelor- og mastergrader, og PhD. Vårt særpreg må være at vi tilbyr bachelorgrader som nå og at våre mastergrader bygger på bachelorgradene og er kliniske eller praksisnære. Det samme gjelder PhD. Med hilsen Kristin Ravnanger Dekan 1. vedlegg

22

23 Avdeling for lærerutdanning Vurdering av avdelingens studieportefølje på veien mot universitetsstatus Mål 1. Avdelingen har beskrevet sin del av «Profesjonsuniversitetet i Bergen» 2020 a. Bachelorgradsstudier mastergradsstudier doktorgradsstudier 2. Avdelingen har pekt på viktige faktorer for hvordan de vil nå målene og hva som skal prioriteres Bakgrunn I sak 66/2009 har styret vedtatt at de skal «særleg vurdere område for framtidig fagleg satsing inkludert den totale studieporteføljen og framtidig doktorgradsområde» i lys av samlokaliseringen på Kronstad og universitetsambisjonene. Denne saken konsentrerer seg om studietilbud/studieprogram, ikke doktorgradsprogram som vil bli behandlet særskilt i en egen sak. Det er flere styrende faktorer. Saksframlegget vektlegger strategiske vedtak, politiske føringer, personalets kompetanse og økonomi. I strategisk plan vises det spesielt til avsnittet «Ambisjon og fagleg profil» I strategisk plan framheves det at i utviklingen av studieporteføljen skal høgskolen prioritere etablerings av master- og doktorgradsprogram som bygger på bachelorstudiene. Høgskolen trenger derfor en samlet plan som gir retning for hvordan den samlede studieporteføljen skal utvikles fram mot universitetsstatus. Med strategisk plan, rapport og Planar 2011 og 2012 og Kvalifikasjonsrammeverket som bakteppe, ber vi avdelingen vurdere porteføljen: 1. Statusbeskrivelse av dagen situasjon a. Eksisterende studietilbud (egenfinansierte) Avdeling for lærerutdanning er en av de største lærerutdanningsinstitusjonene i landet, og vi har et bredt fagtilbud og god studenttilgang. Det er ingenting som tyder på at denne situasjonen vil bli endret fram mot Fordi studentene vil til de store byene, og fordi de små høgskolene i regionen ikke har mulighet til å satse bredt, er det maktpåliggende å opprette den brede satsingen.

24 De siste årene har avdelingen slitt med dårlig økonomi. Dette skyldes flere forhold, blant annet oppstart av studier som ikke var fullfinansierte, innføring av nye kostbare reformer og økte praksisutgifter. Nå er finansieringen av bachelorene i idrett og folkehelse på plass, og god studiepoengproduksjon og kategoriheving for grunnskolelærerstudentene vil etter hvert tilføre avdelingen mer midler. Praksisutgiftene er en større utfordring, som høgskolen bør ta hensyn til i budsjettarbeidet. Men dette er også et nasjonalt problem, og det er håp om at myndighetene vil gå gjennom de nåværende ordningene på nytt. Et bredt fagtilbud krever mange, godt kvalifiserte, faglig tilsatte og god plass. Arbeidsoppgavene øker og de fysiske arealene er allerede utnyttet til bristepunktet. Flytting til Kronstad vil ikke gi oss mer rom i første omgang. Det er altså ønske om fortsatt bred satsning, men de økonomiske og fysiske rammebetingelsene setter grenser for i hvor stor grad vi kan ekspandere. Vi har utdanninger vi er forpliktet på å gi, så som grunnskolelærerutdanningene og førskolelærerutdanning (barnehagelærerutdanning). Samtidig støtter vi opp om høgskolens universitetsambisjoner, og i tråd med dette ønsker vi å tilby gjennomgående løp fra bachelor til doktorgrad. Det vil virke styrende inn på studietilbudet. Det er vår målsetning å styrke bachelorutdanningene, gradvis bygge ut mastergradstilbudet og arbeide videre med doktorgradsprogrammet. Ved siden av de økonomiske og fysiske forutsetningene, vil eventuelle nye studietilbud også måtte vurderes utfra om de retter seg mot profesjonene vi utdanner for (er lærerutdanninger) og passer inn i vår faglige profil. Utdanningene vi tilbyr i dag er Førskolelærerutdanning (Barnehagelærerutdanning fra 2013) Førskolelærerutdanning med vekt på kunstfag (til 2013) Førskolelærerutdanning med vekt på natur og friluftsliv (til 2013) Allmennlærerutdanning (fases ut) Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Drama 60 sp Musikk 60 sp Bachelorstudium i tegnspråk og tolking Bachelor i folkehelsearbeid med vekt på kosthold, fysisk aktivitet og helse Faglærerutdanning / bachelor i idrett Bachelor for tospråklige lærere Praktisk pedagogisk utdanning, deltid Mastergrad i musikkpedagogikk Mastergrad i dramapedagogikk Mastergrad i barne-og ungdomslitteratur Mastergrad i undervisningsvitenskap med fordypning i norsk fagdidaktikk (heltid og deltid) Mastergrad i undervisningsvitenskap med fordypning i engelsk fagdidaktikk (heltid og deltid) Mastergrad i undervisningsvitenskap med fordypning i matematikk fagdidaktikk (heltid og deltid) Mastergrad i undervisningsvitenskap med fordypning i pedagogikk (heltid og deltid) Mastergrad i samfunnsfagdidaktikk

25 i. Er det studier på 1. syklusnivå som avdelingen mener bør fases ut fordi de ikke er økonomisk bærekraftige? Det er ingen studier på førstesyklusnivå vi per i dag vurderer å avvikle fordi de ikke er økonomisk bærekraftige. Bacheloren i folkehelse er ikke en lærerutdanning, og den har vært underfinansiert. Dette er imidlertid en framtidsrettet utdanning som er et samarbeid mellom flere avdelinger. Den dekker et viktig samfunnsbehov, har god søkning og var i år det vanskeligste studiet å komme inn på ved HiB. Gjennomføringsgraden er svært god, og bacheloren vil i framtiden være et av flere opptaksgrunnlag for den planlagte masteren i idrett og folkehelse. Utdanningen har delvis vært finansiert med frie studieplasser. Resten er fra i år av dekket av sentrale midler. Dette har vi fått løfte om vil fortsette til vi får tilført midler for studiepoengproduksjonen for alle tre kullene. Bachelor for tospråklige lærere er et samarbeid mellom flere høyskoler om å gi studenter med minoritetsspråklig bakgrunn lærerutdanning. Her får vi tilført midler direkte fra kunnskapsdepartementet. Så lenge vi får det, finner vi ingen gode grunner til å legge ned tilbudet. Vi tilbyr praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere. For tiden lages det nye rammeplaner for denne utdanningen, som er en ettårig utdanning som vi tilbyr som toårig deltidsutdanning. I rammeplanarbeidet ligger det inne et nokså radikalt forslag om at studenter med bachelorgrad skal fortsette med ettårig PPU som nå. Dette vil i hovedsak si sykepleier- og ingeniørstudenter. For studenter med fagbrev derimot, foreslås det en treårig PPU. Vedtas dette, kan det få konsekvenser for PPU-tilbudet vårt. Det er snakk om en overgangsordning på fem år. Det er også snakk om at en institusjon i hver region skal styrkes for å kunne ta seg av den utvidete praktisk-pedagogiske utdanningen for yrkesfaglærere. Viss dette blir noe av, ønsker vi selvsagt å bli denne institusjonen. ii. Planlegger avdelingen nye studietilbud i 1. og 2. syklus? (3. syklus kan også nevnes viss det er naturlig) Viss ja: Hva er bakgrunnen for et nytt studium? I vurderingen må samfunnets behov og framtidig rekruttering trekkkes inn. 1. syklus Avdelingen vurderer fortløpende nye studietilbud og endringer i det nåværende tilbudet. Avdelingens kunstfaglige profil er nedfelt i høgskolens strategiske plan. Kunstfagene har og må fortsette å ha en sentral plass ved avdelingen, og gode kunstfaglige miljø som forsker sammen med aktører fra grunnskolen, på studieobjektene sine og utdanner nye lærere, er av uvurderlig betydning for framtidens skole. På tross av at det er stor enighet om dette, er det riktig å si at kunstfagene i lærerutdanningene er under et visst press. Avdelingen ønsker å gjøre noe for å rette opp dette. Verst ute er dramafaget. De nye grunnskolelærerutdanningene bygger på skolefagene, og det er ikke mulig å ta mer enn 30 sp. med skolerelaterte fag, dvs. fag som ikke er et eget fag i grunnskolen. Dette rammer drama. Vi har en driftig dramaseksjon som viser stor aktivitet og som har gode internasjonale kontakter. Nybygget på Kronstad er dimensjonert for en fortsatt aktiv dramaseksjon. I allmennlærerutdanningen hadde alle studentene 6 sp. obligatorisk drama pluss mulighet til å velge 60 sp. drama som valgfag. I dagens grunnskolelærerutdanning er drama litt inne i faget pedagogikk og elevkunnskap, og det er altså ikke mulighet for å velge mer enn 30 sp. i tillegg. Det gjør at vi ikke lenger

26 har mulighet for å rekruttere egne studenter fra de vanlige utdanningsløpene til vår egen master i dramapedagogikk. Dramaseksjonen ønsker å opprette en bachelorutdanning i drama, og har utarbeidet planer for dette. Avdelingen støtter dette, men har ikke økonomiske muskler til å fullfinansiere uten at vi får studieplasser eller at det tildeles sentrale midler. Bacheloren må være en faglærerutdanning. Det lages for tiden nye rammeplaner for de treårige faglærerutdanningene, som skal gjelde fra Neste opptak på master i dramapedagogikk er i 2013/2014. Fordi vi tilbyr 60 sp. drama neste studieår, vil rekruttering til det neste opptaket være sikret. Det vil ikke være tilfelle for opptaket deretter i 2015/2016. Ved siden av å styrke avdelingens kunstfaglige profil, vil en slik bachelor passe inn i høgskolens universitetsambisjoner, da den vil kunne gjøre fagmiljøet enda mer robust. Den sikrer rekruttering til den allerede eksisterende masteren og vil kunne produsere kandidater til avdelingens planlagte doktorgradsprogram. Et mindre fullgodt alternativ kan være å fortsette å tilby årsenhet i drama. Problemet med dette alternativet er allerede indirekte berørt. Strenge krav til fagtilbudet i de nye grunnskolelærerutdanningene gjør at slike årsenheter ikke kan passes inn i løpet. Det betyr at våre egne studenter som vil ta master i dramapedagogikk, må ta en fireårig grunnskolelærerutdanning, så et årskurs i drama, før de kan søke opptak på masteren. En årsenhet i drama vil derfor kun bli et tilbud til eksterne studenter. Om disse vil få kompetanse som grunnskolelærere etter fullført master, er tvilsomt. Det er vedtatt et nytt valgfag på ungdomstrinnet som skal hete produksjon for sal og scene. Det vil ikke oppgradere dramafaget til skolefag, da det er et praktisk innrettet og tverrfaglig tilbud som inkluderer fagene drama, musikk og forming. Musikk er et skolefag. Studentene kan ta opptil 60 sp. musikk i grunnskolelærerutdanningene. Vi kan derfor fortsatt rekruttere egne studenter til master i musikkpedagogikk. I allmennlærerutdanningen hadde vi egen musikklinje. Vi arbeider for tiden for med en søknad om et pilotprosjekt innenfor grunnskolelærerutdanningene der en klasse får styrket musikkundervisning. Bakgrunnen for søknaden er blant annet at den forrige kunnskapsministeren under Samspelkonferansen sist høst sa at hun ønsket å styrke kunstfagene, og at hun stilte seg positiv til eksperimenter som kunne medvirke til dette. Musikkundervisning er dyrt. Vi kan bruke noen av studieplassene i grunnskolelærerutdanningen til prosjektet, men tenker også at piloten er avhengig av en viss økonomisk støtte utenfra. Her håper vi at de sentrale myndigheter kan bidra noe, og vi er allerede i kontakt med Bergen kommune om samarbeid. En annen mulig samarbeidspart er kulturskolen. Et annet mulig utdanningstilbud i kunstfag er dans. Dans er heller ikke et skolefag, og kan ikke passes inn i grunnskolelærerutdanningene våre. Vi har nettopp fått noen midler fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune til et forprosjekt til en pilot. I dag er dans ikke et eget tilbud ved avdelingen, men dans inngår i fagene musikk, drama og idrett. De to førstnevnte fagene deler en danselærer i 60 % stilling. Det er en betingelse for et framtidig dansestudium ved høgskolen at det ikke blir en utøvende danseutdanning, men en utdanning for kandidater som ønsker å bli danselærere i skolen eller i kulturskolen. Det er en dyr utdanning og finansieringen er ikke på plass. Utdanningen kan ikke settes i gang uten å være fullfinansiert. Vi må også styrke bemanningen og finne rom, for å få dette til. Slik det ser ut nå er en faglærerutdanning i dans et godt stykke unna realisering. En pilot vil muligens avklare om det er mulig å tilby dans i mindre omfang enn en treårig faglærerutdanning. En danseutdanning vil helt sikkert få god søknad, selv om det ikke er en utøvende utdanning. Behovet for danselærere er betydelig større enn det markedet synes å mene. Det er i dag få danselærerstillinger i skolen og få danselærere i kulturskolen med formell god nok utdanning. I tillegg til å bidra til å kunne dekke dette behovet, vil

27 utdanningen kunne styrke den kunstfaglige profilen ved avdelingen. Det er vanskeligere å se at den med det første kan inngå i et helhetlig løp fra bachelor til Ph.D. Tegnspråk og tolking ønsker å starte en ettårig skrivetolkutdanning. Det er stort behov for skrivetolker og interessen for å ta en slik utdanning uten å måtte ta hele bacheloren i tegnspråk og tolking, der det kun er en liten del med skrivetolking, er stor. Hørselshemmedes landsforbund og andre interesseorganisasjoner øver stort press på avdelingen for å få satt dette i gang, og saken har vært tatt opp på stortingets talerstol. Vi arbeider for tiden med å skaffe oppdragsgivere for å kunne starte et betalingskurs i emnet, men ønsker på sikt å få det som et permanent studietilbud. 2. syklus I Stortingsmelding 11: Læreren rollen og utdanningen sier departementet at de vil opprette 800 studieplasser på masternivå rettet mot grunnskolen. Avdelingens satsing på master forutsetter at vi vil bli tildelt noen av disse plassene. Avdelingen har for øyeblikket følgende masterutdanninger: Undervisningsvitenskap med fordypning i engelsk, matematikk norsk og pedagogikk Dramapedagogikk Musikkpedagogikk Barne- og ungdomslitteratur Samfunnsfagdidaktikk Vi har god søknad på mastertilbudene våre med ett unntak. Vi forventer en ytterligere økning i søkertallene når grunnskolelærerstudentene, som har vært informert om muligheten for å ta master fra første studieår, er i stand til å velge utdanningen. Barne- og ungdomslitteratur ble tilbudt for første gang i 2011/2012. Her kom det færre søkere enn forventet. Det er et robust fagmiljø som står bak denne masteren, og tilbudet er så langt det eneste av sitt slag i landet. Masteren inngår i den kunstfaglige profilen. Den rekrutterer fra grunnskolelærerutdanningene, men kan i framtiden også rekruttere fra barnehagelærerutdanningen, og gi fra seg kandidater til det planlagte doktorgradsprogrammet i danning og didaktiske praksiser. Interessen for masteren er stor og vi tror at det vil komme mange flere søkere allerede ved neste korsvei (2013/2014). Det er vår erfaring at det kan ta tid å få opp søkertallene til nyetablerte mastere. I tillegg til det eksisterende tilbudet, arbeider vi konkret med en søknad om master i idrett og folkehelse. Søknad sendes til NOKUT høsten Planlagt oppstart er En viktig forutsetning for dette arbeidet er at Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og høgskolen har gått sammen om å finansiere en professor i tre år. Førskolelærerutdanningen er på tre år, og til nå har det vært få tilbud og liten interesse fra studentene om å bygge en mastergrad på den. En av årsakene til dette er at det er vanskelig å fordype seg nok i enkeltfag til at man tilfredsstiller opptakskravene til master. Dette vil kunne endre seg med den nye barnehagelærerutdanningen. De fleste av masterne våre rekrutterer så langt i all hovedsak fra allmennlærerutdanningen. For høgskolens universitetsambisjoner er det viktig at vi åpner eksisterende mastertilbud for barnehagelærerstudenter eller oppretter egne barnehagelærermastere, og at disse kan avgi kandidater til det framtidige doktorprogrammet. Studentene i den nye barnehagelærerutdanningen kommer på masternivå i Til den tid bør det være på plass et mastertilbud.

28 Departementet har varslet at det vil komme med retningslinjer for framtidige grunnskolelærermastere. Vi ser foreløpig at det er vanskelig å innfri alle kravene i de fireårige lærerutdanningene med en sømløs overgang til master etter tre år. Dette er et problem vi tror vil løse seg, men det kan medføre visse faglige og organisatoriske endringer i masterne vi har i dag. Det er ganske stort press fra fagmiljø som ennå ikke har et mastertilbud om å få det. Vi har mulighet for å utvide master i undervisningsvitenskap med flere fagfordypninger. Selv om vi ikke trenger å søke NOKUT om tillatelse til dette, tenker vi at vi må føre en streng politikk og ikke opprette mastergradstilbud som ikke tilfredsstiller NOKUTs akkrediteringskrav, for eksempel til robusthet i fagmiljøene. Så lenge vi har begrenset kapasitet på masterstudieplasser, er det heller ikke formålstjenlig å stykke den masteren opp i for mange ulike enheter. Det er også et uttalt ønske om at vi skal opprette tilbud på mastergradsnivå i spesialpedagogikk. Interessen for spesialpedagogiske emner er stor i studentmassen, og behovet for spesialpedagoger er høyt og forventes ikke å avta med det første. Statped Vest, som er en viktig samarbeidspartner for avdelingen, kan være en medspiller her. Det fins tilbud om spesialpedagogikk på masternivå i regionen, men disse dekker langt fra behovet. Foreløpig er ikke kompetansen på avdelingen innenfor spesialpedagogikk høy nok til å tilfredsstille NOKUTs krav (mangler professor). Som en midlertidig løsning kan det muligens la seg gjøre å la studenter velge spesialpedagogiske emner og oppgaver innenfor pedagogikkvarianten av master i undervisningsvitenskap. Men her gjelder de samme motforestillinger om fragmentering som er nevnt i det forrige avsnittet. Det kan også være et problem å få til en sømløs overgang fra utdanningene våre til en slik master med spesialpedagogikk, altså at vi selv kan tilby tilstrekkelig med spesialpedagogiske emner i bachelorutdanningene våre til at studenter kan innfri opptakskriteriene for master. Det er viktig å bygge opp masterporteføljen slik at den best mulig passer inn i høgskolens universitetsambisjoner. Det vil i hovedsak si at mastergradene utdanner lærere, bygger på bachelorutdanningene og kan avgi kandidater til doktorgradsprogrammet danning og didaktiske praksiser, eventuelt det fjerde doktorprogrammet som ennå ikke er klarlagt. Som det kommer fram i avsnittene over, er det såpass mye uklart at det er vanskelig å se helt klart for seg hvordan masterporteføljen ser ut i detalj når vi nærmer oss Dette har mest med uklare rammebetingelser å gjøre og betyr ikke at avdelingen ikke har tenkt klart nok gjennom problemstillingen. Viss vi får flere masterstudieplasser og doktorgradsprogrammet på plass, står vi nokså fritt til å lage en god masterportefølje innenfor NOKUTs retningslinjer, som dekker samfunnets behov og som er i tråd med høgskolens universitetsambisjoner. Et mulig scenario er at vi har to generelle mastertilbud som rekrutterer direkte fra henholdsvis grunnskolelærerutdanningene og barnehagelærerutdanningen. Disse kan delvis ha felles overbygning og et eventuelt tilbud om master i spesialpedagogikk, kan sannsynligvis innordnes i begge studiene. Slike mastere forutsetter en kompetanseheving i de aktuelle fagmiljøene. De øvrige mastergradene bør i størst mulig grad organiseres som studier med ulike fagspesifikke fordypninger, hvor de fleste fordypningene vil være fagdidaktiske. Her vil folkehelse være et unntak. Disse masterne kan også ha delvis felles overbygning. Skjematisk satt opp kan da mastertilbudet vårt se omtrent slik ut om noen år:

29 Mastergrader innenfor pedagogikk/undervisningsvitenskap: Master i undervisningsvitenskap med fordypning i pedagogikk som generell master med 3-årig lærerutdanning som opptaksgrunnlag. Må oppfylle krav om sømløs overgang mellom GLU og master. Master innen området barnehagelærerutdanning/-pedagogikk, Barnehagelærerutdanningen som generelt opptaksgrunnlag. Fagspesifikke og/eller fagdidaktiske mastergrader: Master i undervisningsvitenskap med fagspesifikk didaktisk fordypning, 3-årig lærerutdanning med 60 sp. fordypning innenfor ett fag (norsk, matematikk, engelsk eller andre fag) som opptaksgrunnlag Master i samfunnsfagdidaktikk. Opptak 3-årig lærerutdanning med 60 sp. samfunnsfag som opptaksgrunnlag Master i kunstfag: Ordne dagens mastere innen dramapedagogikk, musikkpedagogikk og barne- og ungdomslitteratur under en felles paraplymaster. Master innen områdene idrett og folkehelse, men fordypninger innen enten idrett eller folkehelse. Opptak idrett: Bachelor idrett eller 3-årig lærerutdanning med 60 sp. idrett. Opptak folkehelse: Bachelor folkehelsearbeid eller 3-årig lærerutdanning med 60 sp. mat og helse iii. Tilbyr avdelingen studier med særlige rekrutteringsutfordringer? Redegjør for planer og tiltak. Avdelingen har stort sett god rekruttering til sine studier. Vi har tidligere omtalt problemene med å rekruttere egne studenter til master i dramapedagogikk i framtiden, og at nyetablerte mastergradstilbud ofte synes å trenge lit tid på å få opp søkertallene. Vi tilbyr emner i bachelor for tospråklige. Ellers har avdelingen liten andel med studenter med minoritetsspråklig bakgrunn. Dette kan henge sammen med at spesielt grunnskolelærerutdanningene utdanner for et yrke der norsk språk og norsk kulturforståelse er en viktig basis. Vi ønsker en større andel studenter med minoritetsbakgrunn, og vil være bevisst dette i rekrutteringsarbeidet vårt. Vi har også for liten andel mannlige studenter i førskolelærerutdanningen spesielt, selv om det er blitt noe bedre, og også i grunnskolelærerutdanningen 1-7. Her ønsker vi å gjøre et arbeid både for å rekruttere flere mannlige studenter og for å holde på de mannlige studentene vi har. Vi vurderer bl.a. å starte kompasskurs for mannlige assistenter i barnehagen og å danne nettverk for menn i barnehagen og i utdanningen. Vi deltar i det nasjonale rekrutteringssamarbeidet Gnist som gjelder grunnskolelærerutdanningene. En tilsvarende rekrutteringskampanje er også opprettet for barnehagelærerutdanningen (Verdens fineste stilling ledig) b. Faglige satsningsområder i. Hva er avdelingens strategier og prioriteringer for utvikling av studieporteføljen? Dette er omtalt under punkt a. Storbyplassering og regionshensyn fordrer en brei faglig satsing. Samfunnsmandatet vårt er å utdanne grunnskolelærere og barnehagelærere. Innenfor disse utdanningene gir fagporteføljen seg selv. Vi må tilby alle skolefag. Den nye barnehagelærerutdanningen vil være organisert i kunnskapsområder som igjen skal bygge på de tradisjonelle fagene. Vi har en kunstfaglig profil og et planlagt doktorprogram i danning og didaktiske praksiser som er med å bestemme den faglige satsningen. Senter for utdanningsforskning og Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon med underliggende forskningsprogram, inngår i fagsatsingen som bindeledd mellom

30 utdanning, forskning og utadrettet virksomhet. De er også motoren i arbeidet med å bygge robuste fagmiljø som kreves på veien mot universitetsstatus. c. FoU/N-aktivitet ved avdelingen i. Har avdelingen FoU-aktivitet som er knyttet opp mot planlagte nye studietilbud? Avdelingen har en brei og mangefasettert FoU-aktivitet. Vi har skjerpet inn kravene for tildeling av FoUtid blant annet ved å prioritere søknader som retter seg inn mot satsningsområdene. Dramaseksjonen har en professor, en førsteamanuensis og resten er høyskolelektorer. Det er et høyt faglig engasjement knyttet til FoU-virksomhet i seksjonen, men andelen ansatte med førstekompetanse kunne ha vært høyere. Det er vanskelig å si at vi har stor FoU-aktivitet som kan relateres til et eventuelt nytt studietilbud i dans. Dette har den naturlige årsaken at vi kun har en person ansatt som danselærer. Det er en førstelektor i 60 % stilling. Når det gjelder masterutdanningene er det en forutsetning at nye mastere ikke kan opprettes uten at den nødvendige kompetansen, og dermed relevant FoU-aktivitet, er på plass. d. Kompetanse blant faglige ansatte ved avdelingen i. Hvilke utfordringer knyttet til rekruttering (enkelte fagmiljø, kjønn, stillingskategorier) har avdelingen, relatert til studieporteføljen? Avdelingen planlegger å utarbeide en rekrutteringsplan. Avdelingen hadde i 2011 en andel på vel 60 % kvinner. 56, 2% av professorene, 52,2 % av førsteamanuensene, 57,9% av førstelektorene, 74, 5 % av høyskolelektorene og 65,9% av høyskolelærerne var kvinner. Gjennomsnittsalderen for de ansatte var på 52 år. Av ca. 200 ansatte er bortimot 50 ansatte over 60 år. Noe som gjør at vi må tenke rekruttering og at det er viktig at flest mulig av de ansatte som går av blir erstattet av andre med minst like høy kompetanse. Vi hadde 8,4 professorstillinger, 40 førsteamanuensisstillinger, 24 førstelektorstillinger, 84,1 høgskolelektorstillinger og 4,1 høgskolelærerstillinger i Den høyeste kompetansen er ujevnt fordelt på fagseksjonene. Noen fagseksjoner har samlet sett for liten kompetanse. Dette gjelder pedagogikkseksjonen, naturfagseksjonen, kunst og håndverk, tegnspråk og tolking og PPU. Selv om vi har satt i gang et førstelektorprogram, viser det seg vanskelig å heve kompetansen raskt for ansatte i full undervisningsstilling. Derfor kan en kompetanseheving best oppnås ved aktiv rekrutteringspolitikk. Likevel viser det seg at vi for eksempel i pedagogikk ikke har fått søkere med førstekompetanse når vi har søkt om dette. Det er derfor gledelig at vi nå ser ut til å få på plass både en professor og folk med førstekompetanse i faget. I dramaseksjonen, som er tidligere omtalt, har de to med høy kompetanse også høy alder. Dette er absolutt en utfordring. Det er også sånn at kompetansen blant de ansatte fordeler seg ulikt på de ulike utdanningene. Det er mindre kompetanse blant dem som jobber i førskolelærerutdanningen. Her har vi satt inn kompetansehevingstiltak i form av stipendiatstillinger rettet mot barnehagen, professorkvalifiseringsstipend i tillegg til at vi lyser ut etter folk med høy kompetanse. ii. Har avdelingen utfordringer knyttet til NOKUT-krav for eksisterende studier? Flere av professorene våre nærmer seg pensjonstilværelsen. Det gjelder for eksempel professorene på engelsk, matematikk og samfunnsfag (historie). Dette er imidlertid fag der det bør være mulig å få tak i nye professorer enten ved nytilsettinger eller opprykk. Det er lyst ut et professorat i

31 samfunnsfagdidaktikk, der hadde ingen av søkerne oppnådd professorkompetanse, men kan muligens få det gjennom komitebehandlingen. Det samme gjelder for den utlyste professorstillingen i idrett. Vi ønsker å utarbeide en rekrutteringsplan ved avdelingen. Det er ikke minst viktig på grunn av PhDsøknaden vi skal sende og kravene NOKUT stiller til slike program, og til masterutdanningene. e. Faglig samarbeid ved avdelingen og mellom avdelingene i. Er det Faglig samarbeid mellom avdelinger? Viss ja innen hvilke områder? Bachelor i folkehelse er et samarbeid mellom avdelingene. Interesserte ved AHS er også invitert inn i arbeidet med doktorgradsprogrammet. ii. Planlegger avdelingen slikt samarbeid? Vi er ikke fremmed for det, men det foreligger ingen konkrete planer utover de eksisterende iii. Hvilke synergier mener avdelingen en vil oppnå gjennom slikt samarbeid? Dette er vanskelig å si når vi samarbeider såpass lite med de ander avdelingene som vi gjør, men det er vel svært sannsynlig at de som jobber med helserelaterte problemstillinger hos oss kan ha mye igjen for samarbeid med AHS og at realfagseksjonene ved AL kan ha mye igjen for samarbeid med miljøer på AI. f. Samarbeid - arbeidsdeling konsentrasjon (SAK) i. Deltar avdelingen i nasjonalt utdanningssamarbeid ev. fellesgrader? Vi er aktiv i regionsamarbeidet (blant annet gjennom UHNett Vest). Her deler vi ansvaret for en desentralisert GLU1-7-klasse (deltid) på Voss. Samarbeidspartnerne er Høgskulen i Sogn og fjordane og NLA-lærerhøgskolen. ii. Planlegger avdelingen slikt samarbeid. Utover dette har avdelingen har ikke nært forestående planer om slikt samarbeid. Innenfor regionen er det et ønske om samarbeid om emner som to eller flere høgskoler ikke er bærekraftige nok til å tilby alene. Dette samarbeidet er planlagt som såkalt e-læring on campus. Vårt problem i dette samarbeidet er det motsatte av de mindre høyskolene sitt. Vi har som regel studentgrunnlag nok blant våre egne til å kjøre kursene på egenhånd. Det skisserte samarbeidet vil derfor kunne føre til at færre av våre studenter kan velge emnet. g. Internasjonalt samarbeid i. Har avdelingen planer om internasjonalt samarbeid med tanke på fellesgrader? Nei ii. Hvor langt er avdelingen ev. kommet i arbeidet dersom dere har slike planer? 2. Analysemodell for porteføljen

32 a. Vurder om studium på bachelornivå gir adekvat opptaksgrunnlag til relevant(e) mastergrad(er) Vi er i den heldige situasjonen at vi har bygget ut robuste bachelorutdanninger før vi har etablert mastere. Det er likevel noen problemer knyttet til opptakskravene. Vi har allerede flere ganger omtalt noe som kan bli mangelfull rekruttering til master i dramapedagogikk. På GLU5-10 er det lett for studentene gjennom fagvalg å skaffe seg opptaksgrunnlag til masteren de eventuelt vil på, på grunn av at det i den utdanningen ikke er obligatoriske fag utenom pedagogikk og elevkunnskap. På GLU1-7 er også matematikk og norsk obligatoriske. På denne utdanningen har vi til en viss grad prioritert valgfag for å sikre rekruttering til de masterne vi har. Viss mastertilbudet skulle utvides til å gjelde enda flere fag, vil vi imidlertid kunne få problemer med å tilby 60. sp. i alle disse fagene i løpet av de tre første årene. Organiseringen av den nye barnehagelærerutdanningen i kunnskapsområder vil muligens måtte framtvinge særegne opptakskrav, og kanskje egne barnehagelærermastere. Det vil med forsterking og fordypning være mulig å ta 85 sp. innenfor ett kunnskapsområde, men siden flere fag bidrar inn i hvert kunnskapsområde, kan det bli vanskelig å bestemme studentenes kompetanse i enkeltfag. b. Vurder om avdelingen gir de riktige studiene i forhold til faglig profil Det gjør vi, og vi har tidligere redegjort for disse prioriteringene. Stikkord kan være lærerprofesjonene, samfunnsmandatet, regionsansvar, kunstfaglig profil og universitetsambisjonene. c. Redegjør for om porteføljen er et resultat av en bevisst strategi. Kan noe tas bort? Vi mener å ha redegjort for at porteføljen er et resultat av bevisst tenking i del 1 ovenfor. Det er ikke noe vi på nåværende tidspunkt mener kan tas bort. d. Vurder balansen mellom avdelingens studietilbud med tanke på forholdet mellom bachelor- og masterstudier og planlagt PhD-program Som nevnt i avsnitt a ovenfor, har vi bygget ut porteføljen nedenfra, slik at masterne bygger på bachelorutdanningene våre, og etableres ført når fagmiljøene er robuste nok. Doktorgradsprogrammet er også utformet slik at rekrutteringen er tenkt rett fra våre egne mastere. e. Redegjør for hvordan avdelingen kan sørge for at masterprogrammene styrker kvaliteten på avdelingens bachelorutdanninger uten å tappe dem for ressurser Det er vår tro at gode bachelorutdanninger er en betingelse for ditto masterutdanninger. Vi vil for all del unngå en slik tapping. Ekspansjon på masternivå forutsettes av tildeling av øremerkete eller frie studieplasser. Siden grunnskolelærerutdanningene er fireårige, vil det første året i masterne allerede delvis være finansiert gjennom studieplassene på GLU. Mastergradsstudentene vil dessuten øke studiepoengproduksjonen fordi de tar ett år ekstra. f. Vurder hvilke muligheter rammeplan/ny rammeplan gir for avdelingens bachelorstudier for bedre samarbeid på tvers av instituttet/programmene Grunnskolelærerutdanningene er helhetlige, integrerte utdanninger som i ingen grad åpner opp for et slikt samarbeid. Det er heller ikke åpnet opp for dette i den nye barnehagelærerreformen slik vi kjenner den til nå. I den er det imidlertid et krav om litt praksis i grunnskolens laveste trinn for at studentene skal få kjennskap til overgangen mellom barnehage og skole. Noe tilsvarende fins ikke i GLU1-7 eller GLU5-10.

33 Det som her er sagt gjelder organisatorisk samarbeid. Faglig samarbeid innenfor og mellom fagseksjoner er ønskelig og mulig. g. Avdelinger som gir videreutdanninger som kan inngå i mastergradsstudium: redegjør for hvordan videreutdanningene kan oppgraderes fra 1. til 2. syklus Vi har ingen slike videreutdanninger som kan gå inn i eksisterende masterstudium. Foreslå hvordan studieporteføljen bør framstå når høgskolen når sin universitetsambisjon Med alle forbehold: Barnehagelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning (Grunnskolelærerutdanning med vekt på musikk/estetiske fag) Bachelorstudium (faglærerutdanning) i drama Bachelorstudium i tegnspråk og tolking Skrivetolkutdanning 60 sp Bachelor i folkehelsearbeid med vekt på kosthold, fysisk aktivitet og helse Faglærerutdanning / bachelor i idrett Bachelor for tospråklige lærere Praktisk pedagogisk utdanning, deltid 60 sp (Praktisk pedagogisk utdanning 180 sp) Mastergrad i kunstfag - Musikkpedagogikk - Dramapedagogikk - Barne- og ungdomslitteratur Mastergrad i undervisningsvitenskap med fagdidaktisk fordypning - Engelsk - Matematikk - Norsk - Andre fag Mastergrad i samfunnsfagsdidaktikk Mastergrad i undervisningsvitenskap med grunnskolelærerpedagogikk (inkl. spesialpedagogikk) Mastergrad i undervisningsvitenskap med barnehagelærerpedagogikk (inkl. spesialpedagogikk) Danning og didaktiske praksiser (doktorgradsprogram) Ett fjerde doktorgradsprogram

34 Avdeling for ingeniørutdanning Til: Fra: Utdanningsdirektør Margareth Hauge Haagensen Dekan Halvor Austenå Dato: Saksnr: 2011/5729 Vi viser til brev datert fra Utdanningsdirektøren, hvor avdelingen blir bedt om å gi en vurdering av studieporteføljen på veien mot universitetsstatus. Sammendrag Avdeling for ingeniørutdanning konkluderer i sitt svar til Utdanningsdirektøren med at den frem mot 2020 vil opprettholde sin polytekniske profil med dagens brede bachelortilbud. Avdelingen vil utvikle mastertilbud, derav to til tre med egen akkreditering, og ser behov for 375 studieplasser knyttet til dette. Avdelingen arbeider videre med implementering av master i ICT Engineering og mener det er rom for et andre PhD-område på avdelingen innen «Bærekraftig teknologi». 1. Innledning Avdelingsrådet behandlet allerede i september 2011 en sak om avdelingens studieportefølje på veien mot universitetsstatus (sak 05/H11). 1.1 Etablering av arbeidsgruppe Videre anbefalte avdelingsrådet (sak 04/V12) at det ble etablert en arbeidsgruppe som fikk følgende mandat (med utgangspunkt i føringer gitt i brev fra høgskolens ledelse): Gi en statusbeskrivelse av dagens studieportefølje Utvikle en analysemodell for studieporteføljen Bidra til å legge premisser for høgskolens 4. doktorgradsprogram Sikre en god og åpen prosess i arbeidet, både internt ved avdelingen og med avtakerne i regionen Gi dekan en anbefaling om hvilke studieportefølje avdelingen bør ha i 2020, gi en beskrivelse av hvordan avdelingen skal nå målene og hvilke prioriteringer som må gjøres. Arbeidsgruppen skal legge vekt på at avdelingen har en tydelig, samlet og kommuniserbar profil i sin studieportefølje. Arbeidet i gruppen skal munne ut i en plan som skal danne grunnlag for en samlet, bærekraftig studieportefølje for studieprogram. 1

35 1.2 Prosessen ved avdelingen Høringsuttalelser: Arbeidsgruppens rapport er sendt på høring både internt og eksternt (NCE Subsea, UPTIME Centre of Competence) og det har vært avholdt allmøte om saken. I høringsuttalelsen fra UPTIME Centre of Competence blir høgskolen utfordret med tanke på ambisjonen «Profesjonsuniversitetet i 2020»: Vi hilser velkommen ambisjonen om "Profesjonsuniversitetet i Bergen 2020". Bergen har næringsgrener som er verdensledende:- maritim, offshore og herunder subsea og marine bl andre, samt en utdanningsklynge som er meget bred og meget sterk. At Bergen skulle kunne tiltrekke seg de beste studentene og utdanne egne sivilingeniører og Phd kandidater synes både naturlig og er dessuten svært nødvendig. Vi synes ambisjonen for utviklingen burde løftes til, i samme tidsperiode, å etablere Bergen som en av 3 mest anerkjente utdanningssteder i verden for maritim næring og offshore,olje og gass. Oppnåelse av en slik ambisjon ville gi betydelige positive effekter på rekruttering til studiene, kompetansetilgang til og kompetanseutvikling i industrien og øke attraksjonen til Bergen som arbeidssted for de fremste lærerressursene. Videre har prosessen avdekket et behov for i større grad å inngå formalisere avtaler med avtakerne. Vi nærmer oss samlokalisering på studiested Kronstad. Dekan har merket seg at ansatte også uttrykker engasjement for et tettere samarbeid mellom avdelingene i arbeidet med å vurdere og utvikle høgskolens studieportefølje. Samarbeid på tvers av avdelinger og ulike fagmiljø, kan styrke eksisterende utdanninger og bidra til utvikling av nye studietilbud som markedet etterspør. Eksempelvis har Bioingeniørutdanningen i sin høringsuttalelse spilt inn et forslag om utdanningssamarbeid internt mellom fagområdene helse, idrett, folkehelse og ernæring samt bioingeniørutdanning. Avdeling for ingeniørutdanning imøteser også en vurdering av samarbeid på tvers av avdelingene i saken som styret skal behandle i juni. Avdelingen finner det også naturlig at studieporteføljen fram til 2020 behandles nøye i Råd for samarbeid med arbeidslivet. Arbeidsgruppens rapport og høringsuttalelsene er lagt ved. Anbefaling fra avdelingsrådet: Avdelingsrådet behandlet saken i møte (sak 08/V12), og gav følgende anbefaling til dekan: Anbefaling: 1. Avdelingsrådet oppfordrer dekan til å ta videre de innspill som avdelingsrådet har gitt i arbeidet med å utforme sak om studieporteføljen i I tråd med eksterne høringsuttalelser, er Avdelingsrådet enig i at høgskolen, og avdelingen, bør ha en tydeligere ambisjon for Avdelingsrådet anbefaler at man i en videre behovsanalyse av avdelingens, og høgskolens studietilbud, ser på avtakere ikke bare på det regionale markedet, men også nasjonalt og 2

36 internasjonalt. Før styrebehandling av saken anbefales det også at saken drøftes med høgskolens Råd for samarbeid med arbeidslivet. 4. Samlokalisering på studiested Kronstad nærmer seg. I denne sammenheng er det betimelig å etterlyse en vurdering av muligheter for samarbeid på tvers av avdelinger og ulike fagmiljø, som kan styrke eksisterende utdanninger og bidra til utvikling av nye studietilbud som markedet etterspør. 5. Avdelingsrådet vil berømme avdelingens for at det blir tatt initiativ til på sikt å etablere et doktorgradsprogram innen Bærekraftig teknologi, og slutter seg til denne satsningen. 6. Avdelingsrådet ber om å bli orientert om det videre arbeidet med studieporteføljen i 2020 på første møtet høsten Svar til Utdanningsdirektøren Avdelingen er blitt bedt om å svare på punkt 2 og 3 under. Avdelingens tilbakemelding på Utdanningsdirektørens henvendelse bygger blant annet på anbefalinger fra arbeidsgruppen, egenvurderinger gjennomført på institutter/senter, høringsuttalelser og innspill fra ansatte på allmøte og medlemmer i avdelingsrådet. Tekst i kursiv er spørsmålene fra Utdanningsdirektøren. 2. Statusbeskrivelse av dagens situasjon a) Eksisterende studietilbud (egenfinansierte) i. Er det studier på 1. syklusnivå som avdelingen mener bør fases ut fordi de ikke er økonomisk bærekraftige? Tabellen uder viser avdelingens studietilbud pr dags dato. STUDIETILBUD VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING PR Kvalifiserende kurs for opptak til ingeniørutdanning 1-årig forkurs og ½-årig realfagkurs Bachelor i ingeniørfag Automatiseringsteknikk Bygg Elektronikk Elkraft Energiteknologi Kjemi Kommunikasjon Allmenn maskinteknikk Produksjonsteknikk Marinteknikk Undervannsteknologi Andre bachelorutdanninger Bioingeniørfag Informasjonsteknologi Landmåling og eiendomsdesign Økonomiske og administrative fag Årsenheter Logistikk Masterprogram Programutvikling (fellesgrad, UiB) Innovation and Entrepreneurship (fellesgrad UiO) Undervannsteknologi (NTNU faglig ansvarlig) Kommunikasjonssystemer (UiO faglig ansvarlig) Energiteknologi (oppstart høst 2012, UiB faglig ansvarlig) 3

37 Det er svært stor interesse for avdelingens ingeniørstudier med ny søkerrekord for opptak til studieåret 2012/2013. Søknaden til et par ingeniørstudier er lav, og det arbeides spesielt med å styrke rekrutteringen til disse programmene. Avdelingen skal forsyne en stor region med ingeniør-/teknologikompetanse, og det er viktig å opprettholde den bredden i tilbudet som avdelingen har i dag. Det et også svært god etterspørsel etter de øvrige bachelorstudiene ved avdelingen. Avdeling for ingeniørutdanning har derfor ikke planer om utfasing av studier i 1. syklus. ii. Planlegger avdelingen nye studietilbud i 1. og 2. syklus? (3. syklus kan også nevnes hvis det er naturlig). Studier i 1. syklus: Avdelingen har ingen planer om å etablere nye bachelorstudier. Studier i 2. syklus: Styret ved HiB gav sin tilslutning til avdelingens satsing på sivilingeniørutdanning/master i teknologi i møte (sak 74/2009). Studieplasser til 2-årig mastergrad i teknologi ble også gitt høyeste prioritet av høgskolestyret i søknad om tiltak utenfor rammen for budsjett 2011 og Dekanatet har utviklet følgende strategi for den videre mastergradssatsingen: Egne mastergrader: Avdelingen trenger 2-3 mastergrader på egen kjøl Potensiale for 30 gode studenter per kull God egenrekruttering ( potensielle bachelorkandidater fra HiB) Direkte kobling til egne PhD-områder Fellesgrader: Avdelingens bør ha som ambisjon å dekke minst 50 % av NOKUTs krav har for egenakkrediterte mastergrader, spesielt i forhold til fagmiljø, FoU-produksjon og internasjonalt samarbeid. Potensiale for 20 gode studenter per kull God egenrekruttering (40-50 potensielle bachelorkandidater fra HiB) Tydelig plan for utvikling av studiet Best mulig dekning til egne PhD områder Som det framgår av egenvurderingene fra instituttene, har de fleste ambisjoner om opprettelse av mastergradsstudier. Disse planene gjennomgås nøye med avdelingens ledelse i lys av de momenter som er nevnt over. Studier i 3. syklus: ICT Engineering I henhold til vedtak i høgskolestyret arbeider avdelingen med oppbygging av et doktorgradsprogram i ICT Engineering, forankret i forskningsmiljø på Institutt for data- og realfag og Institutt for elektrofag. Det strategiske forskningsprogrammet DISTECH (Software Technologies for Distributed Systems) utgjør kjernen i ICT Engineering. Doktorgradsprogrammet skal fokusere på modellering og utvikling av IKT-løsninger for praktiske og teknologiske problemer, og har rom for samarbeid med forskningsaktiviteter også på øvrige institutter på avdelingen 4

38 Forslag til et 4. doktorgradsprogram: Managing green technology innovation En gruppe ansatte ved avdelingen har spilt inn forslag til et 4. doktorgradsprogram på tvers av avdelingene. En prioritert satsing på Managing green technology innovation kan gi et viktig signal om faglig profil og en spennende plattform for samarbeid om fler-disiplinær forskning. Forslag til et 5. doktorgradsprogram; Bærekraftig teknologi De tre instituttene marin og maskin, byggfag og elektro ønsker å bygge opp et felles PhD program innenfor ingeniørutdanningene med det overordnete temaet «Bærekraftig teknologi». Næringslivet har et behov for flere profesjonsutdannede på master- og doktorgradsnivå innenfor disse fagområdene. Det er stor etterspørsel etter masterprogram blant våre bachelorstudenter og ved å dekke dette behovet, bidrar vi til å bygge opp og holde på verdifull kompetanse i regionen. Avdelingsrådet har gitt sin tilslutning til å arbeide videre med en slik satsing, som første omgang krever en videre satsing på oppbygging av relevante masterstudier ved avdelingen. For ytterligere informasjon vises det til s.6-7 i vedlagte rapport. iii. Tilbyr avdelingen studier med særlige rekrutteringsutfordringer? Redegjør for planer om tiltak Som det framgår av vedlagte rapport er søknaden til avdelingens studier i all hovedsak god. Unntaket er en håndfull bachelorstudier og to masterstudier (i regi av andre utdanningsinstitusjoner, avdelingen har inngått utdanningssamarbeid). For mer informasjon om rekrutteringssituasjonen til avdelingens studier vises det til kapittel 4 i vedlagte rapport. Planer om tiltak: Avdelingen har gjennomført en rekke tiltak for å sikre god rekruttering, både på kort og litt lengre sikt. Disse tiltakene opprettholdes (f.eks Teknologidag, Jentedag, ENT3R-ordningen, diverse skole- og messebesøk, invitasjon av primærsøkere til EXPO). Videre vil institutt som har færre en 1 primærsøker pr studieplass bli bedt om å utforme tiltaksplaner for rekruttering med et tidsperspektiv på 3-5 år. Det forventes at instituttene også går i dialog med avtakerne for å få drahjelp i rekrutteringsarbeidet. b) Faglige satsingsområder i. Hva er avdelingens strategier og prioriteringer for utvikling av studieporteføljen? Se også svar i kapittel 3. Avdelingen vil beholde den faglige bredden på bachelornivå for å sikre sin polytekniske profil. Avdelingen ønsker også å videreutvikle noen mastertilbud som fellesgrader i samarbeid med andre universiteter og utvikle 2 til 3 masterprogrammer, der avdelingen selv fullt ut er akkreditert. Arbeidet med akkreditering av PhD innen ICT Engineering fortsetter for fullt, i tillegg vil avdelingen arbeide for at «Ledelse av grønn innovasjon» blir det fjerde tverravdelingsprogrammet for Høgskolen i Bergen. Avdelingen vil starte med å utvikle et grunnkonsept for et PhD program innen Bærekrafig Teknologi, dette arbeidet har en tidshorisont utover c) FoU/N-aktivitet ved avdelingen i. Har avdelingen FoU aktivitet som er knyttet opp mot planlagte nye studietilbud? Avdeling for ingeniørutdanning har FoU-aktivitiet knyttet opp til alle planlagte mastergrader, men ikke alle områder er like godt dekket. Det er maksimum fem 5

39 ansatte som har fått tildelt FoU-midler på avdelingen, som ikke kan knyttes til et eller flere av de eksisterende eller foreslåtte mastergradsprogrammer. For en oversikt over avdelingens FoU-aktivitet vises det til vedlegg 4 i arbeidsgruppens rapport og avdelingens FOU/N rapport 2010/2011. d) Kompetanse blant faglig ansatte ved avdelingen i. Hvilke utfordringer knyttet til rekruttering (enkelte fagmiljøer, kjønn, stillingskategorier) har avdelingen, relatert til studieporteføljen? Avdelingen har i en årrekke hatt utfordringer knyttet til rekrutering av fagpersonale, både på bachelor- og masterprogram. Dette gjelder fagområder som bygg, maskin, elektro særlig innen olje- og gassrelaterte fagområder. Søknadsmassen til våre studier er i stor grad konjunkturavhengig. I tider med stor etterspørsel etter kandidater med teknologisk bakgrunn ute i næringslivet og store kull ved våre utdanninger, vil avdelingen også møte utfordringer når fagpersonale skal rekrutteres. Høgskolen er sjelden konkurransedyktig på lønn, og må søke etter andre konkurransefortrinn. Attraktive masterprogram og avsatt tid til FoU/N kan være eksempler på dette. Videre vil avdelingen oppfordre høgskolen sentralt til å utarbeide en lønnstrategi som tar høyde for de lønnsutfordringer avdelingen møter når man skal rekruttere og beholde kvalifisert fagpersonale. ii. Har avdelingen utfordringer knyttet til NOKUT-krav for eksisterende studier? Det vises til kapittel 4 i vedlagte rapport hvor NOKUTs krav knyttet til fagmiljø er gjennomgått. Det er ikke avdekket noen kritiske forhold knyttet til bachelorstudiene, men det er helt tydelig en utfordring knyttet til kompetanseprofilen ved enkelte institutt for å få akkreditert mastergrader. Når det gjelder de øvrige NOKUT-kravene vurderer avdelingen disse som oppfylt for samtlige studieprogrammer. e) Faglig samarbeid ved avdelingen og mellom avdelingene i. Er det faglig samarbeid mellom avdelinger? Hvis ja innen hvilke områder? Samarbeid ved avdelingen Samarbeid finner sted både mellom ulike studieprogram på det enkelte institutt og mellom ulike institutter og Senter for nyskaping. Eksempler på samarbeid ved avdelingen: Leveranse av fellesfag til studieprogram ingeniør fra Institutt for økonomiskadministrative fag, Institutt for bio- og kjemiingeniørfag samt Institutt for dataog realfag Fellesundervisning mellom ulike utdanninger, f. eks. mellom bioingeniørstudiet i studieprogram kjemiingeniør Bruk av laboratoriefasiliteter og utstyr på tvers av utdanninger Gjenbruk av studieretningsfag som valgfag ved andre studieprogram Tverrfaglige bachelorprogram, eksempelvis ingeniørstudiet i energiteknologi hvor flere institutter bidrar med undervisning Master i innovasjon og entreprenørskap hvor det tilbys studieretningsfag for studenter fra fagretninger ved alle de 5 ingeniørinstituttene. For en fullstendig oversikt over samarbeidet vises det til instituttets egenvurderinger. Samarbeid mellom avdelingene: Institutt for bio- og kjemiingeniørfag Sammen med de øvrige helsefagutdanningene ved HiB deltar Bioingeniørutdanningen i tverrprofesjonell/tverrfaglig undervisning innen Etikk og 6

40 kommunikasjon (3 studiepoeng (stp) i 1.semester og 1,5 stp i 5.semester). Bioingeniørutdanningen har 15 stp innen samfunnsvitenskapelige- og humanistiske fag, mens de øvrige har 30 stp. Denne tverrprofesjonelle undervisningen fungerer godt og er godt innarbeid. Den er også helt i tråd med føringene i siste stortingsmelding fra Kunnskapsdepartementet «Utdanning for velferd, Samspill i praksis» Meld. St. 13 ( ) Institutt for byggfag og Institutt for data- og realfag Samarbeid med ergoterapiutdanningen innen fagområdet universell utforming Institutt for elektro Samarbeid med Avdeling for helse og sosialfag og Senter for omsorgsforsknings Vest om omsorgsteknologi. Samarbeid med Avdeling for lærerutdanning, Seksjon for mat og helse Institutt for økonomisk-administrative fag Samarbeid med AL og AHS om etter- og videreutdanningstilbud i HMS-kultur og ledelse. ii. Planlegger avdelingen slikt samarbeid? Samlokalisering på Kronstad i 2014 gjør det naturlig å ha et kontinuerlig fokus på muligheter for slikt samarbeid. Avdelingen har svært positive erfaringer med det samarbeidet som eksisterer pr i dag, og ønsker å videreutvikle dette. Pr i dag foreligger det imidlertid ingen konkrete planer, men et innspill fra Bioingeniørutdanningen om en mulig samarbeid om etablering av en mastergrad mellom fagområdene helse, idrett, folkehelse og ernæring samt bioingeniørutdanning. iii. Hvilke synergier mener avdelingen en vil oppnå gjennom slikt samarbeid? Det er flere områder der det finnes samfunnsmessige viktige oppgaver der avdelingen alene ikke har stort nok fagligmiljø til å kunne adressere det alene, men der et samarbeid med andre fagmiljø internt på høgskolen vil kunne gi et bærekraftig og godt tilbud for studenter og samfunn. Innenfor koblingen helse, kosthold og bioingeniørfagmiljø og innen grønn innovasjon synes potensialet stort. f) Samarbeid arbeidsdeling konsentrasjon (SAK) i. Deltar avdelingen i nasjonalt utdanningssamarbeid ev. fellesgrader? Utdanningssamarbeid i 1. syklus Institutt for bio- og kjemiingeniørfag Kjemiingeniørutdanningen har en samarbeidsavtale med Kjemisk institutt, UiB. Avtalen omfatter samarbeid om en studieretning i Analytisk kjemi og prioritert tilgang til fag for studenter ved de to institusjonene. I lys av dette samarbeidet er det også nylig etablert en gunstig ordning for studenter fra HiB vedrørende opptak på masterutdanningene ved Kjemisk institutt. Institutt for byggfag Samarbeid med Universitetet for Miljø- og biovitenskap (UMB) om etterutdanning. Matrikkellære for landmålere er gjennomført 12 ganger med deltagere hver gang. SEVU-UMB administrerer kurset, personell fra HiB er ansvarlig for gjennomføringen av halvparten av undervisningen og får halvparten av overskuddet Institutt for data- og realfag Samarbeid med Institutt for informatikk/uib. Instituttets bachelorstudenter kan følge enkelte emner ved UiB og vice versa. 7

41 Institutt for elektro Melder i sin egenvurdering en rekke utdanningsinstitusjoner hvor det foregår utdanningssamarbeid. Institutt for økonomisk-administrative fag Utdanningssamarbeid med Sjøkrigsskolen (samfunnsøkonomi) Utdanningssamarbeid i 2. syklus Avdelingen har pr i dag fått akkreditert to fellesgrader: Master i programutvikling (sammen med UiB) og Master i innovasjon om entreprenørskap (UiO). Videre er det etablert følgende utdanningssamarbeid på masternivå: Kommunikasjonssystemer (UiO) Undervannsteknologi (NTNU) Energiteknologi (UiO, oppstart høst 2012) Avdeling for ingeniørutdanning deltar aktivt i TeknoVest ( Nettverk for teknologiutdanning og forskning innen naturvitenskap og teknologi på Vestlandet), som i økende grad fokuserer på samarbeid om mastergrader. Videre har enkelte institutter samarbeid med både nasjonale og internasjonale utdanningsinstitusjoner i form av veiledningsavtaler på master- og PhD-nivå og innen ulike forskningsprosjekter. ii. Planlegger avdelingen et slikt samarbeid? HiB samarbeider med Florø-regionen for etablering av bachelorstudium i ingeniørfag: undervannsteknologi. Det er i denne samanheng dialog mellom Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Bergen om faglig samarbeid. Flere institutter har også inngått samarbeid med eksterne, nasjonale utdanningsinstitusjoner med målsetting om på sikt å få akkreditert mastergradsstudium. g) Internasjonalt samarbeid i. Har avdelingen planer om internasjonalt samarbeid med tanke på fellesgrader? Avdelingen har pr i dag ikke slike planer. ii. Hvor langt er avdelingen ev kommet i arbeidet dersom dere har slike planer? 3. Analysemodell for studieporteføljen For å kunne gi et svar på hva som kan være en god studieportefølje på veien mot universitetsstatus har arbeidsgruppen utarbeidet en analysemodell med utvalgte parameter som eksempelvis søkertall, studiepoengproduksjon og fullførte studieprogram. Det vises til kapittel 3 i rapporten fra arbeidsgruppen. a) Vurder om studium på bachelornivå gir adekvat opptaksgrunnlag til relevant(e) mastergrad(er). En stor del av avdelingens bachelorutdanninger vil fra høsten 2012 blir gjennomført i henhold til ny rammeplan for ingeniørutdanning. Rammeplanen for ingeniørutdanning ble revidert som en konsekvens av funnene i en nasjonal evaluering av utdanning (NOKUT, 2008). Dette medfører en ingeniørutdanning der emnene er mer helhetlige, integrerte og profesjonsrettede. Dette har gitt en utfordring i forhold til å dokumentere at utdanningen gir et riktig matematisk og naturvitenskaplig nivå for opptak til en teknisk 8

42 masterutdanning. Dette adresseres nå på nasjonalt nivå gjennom Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. De førende tekniske universitet med NTNU i spissen har utarbeidet et forslag til opptakskrav til masterutdanning som etter en høring skal føre frem til en nasjonale anbefalt standard for overgang fra bachelor i ingeniørfag til master i teknologiske fag. Hoved-dilemmaet ved denne overgangen er spenningen mellom «mobility» og «employability». «Mobility» som kan sikre en god overgang til masterutdanninger er i den europeiske diskusjonen på området sett på som uforenelig med «employability» det vil si en utdanning som gir en god tilpasning til arbeidslivets behov. Avdelingen tar sikte på å utarbeide valgfagstilbud som medfører at studenter som ønsker å gå videre til master velger en «mobility» pakke mens studenter som vil ut i industrien kan velge emner tilpasset dette. Avdelingen har også viktige tilbud som ikke dekkes av rammeplan for ingeniørutdanning: Bioingeniørutdanningen: I tillegg til planlagt masterutdanning med UiB (se arbeidsgruppens rapport) er det i dag mastermuligheter ved UiB innen Molykulær medisin og Biomedisin og ved HiOA innen Biomedisin, samt tilbud ved noen av landets andre universiteter. Landmåling og Eiendomsdesign: Kandidatene har muligheter for overgang på relevante tilbud på NTNU, UMB og utenlands, for eksempel på Universitetet i Ålborg. Fagområdet er også stort internasjonalt med flere andre muligheter for våre kandidater. Bachelor i økonomi og administrasjon: Nasjonalt Råd for økonomisk- og administrativ utdanning (NRØA) har utarbeidet veiledende planer for bachelor og masternivået innen dette fagfeltet. Avdelingen følger opp disse planene som gir uteksaminerte bachelorstudenter en bred mulighet til overgang til masterutdanninger i inn- og utland. Bachelor i informasjonsteknologi: Fagene innen informasjonsteknologi er i stor grad de samme som for dataingeniørutdanningen. Imidlertid mangler det matematisk og naturvitenskaplige grunnlaget på ingeniørnivå for disse studentene slik at overgangsordningene til master er litt mer begrenset for disse kandidatene. Imidlertid er det lagt til rette for overgang til master i informatikk på universitetene i Bergen og Oslo, samt flere andre institusjoner i inn og utland som har denne type tilbud. b) Vurder om avdelingen gir de riktige studiene i forhold til faglig profil. AI har landets største ingeniørutdanning på bachelornivå. Avdelingens studieportefølje er i utgangspunktet en klassisk polyteknisk høgskole med de viktigste ingeniørdisiplinene maskin, elektro, bygg og landmåling, kjemi og data. I tillegg har en sett en betydelig synergieffekt ved å legge bioingeniørutdanningen samt økonomisk og administrativ utdanning inn i avdelingen. Dette brede faglige grunnlaget er nødvendig for en teknisk utdanning av AI s størrelse og gir en solid plattform for å videreutvikle og spisse studietilbud innenfor viktige strategiske og samfunnsmessige områder områder. På bachelornivå er dette gjort med tilbud innen subsea og energi. Det polytekniske grunnlaget er også en god plattform for å utvikle gode og relevante mastergradstilbud. Disse tilbudene kan også spisses dynamisk i forhold til samfunnets behov. c) Redegjør for om porteføljen er et resultat av en bevisst strategi. Kan noe tas bort? Se utdypning under punkt b. Den faglige bredden på bachelornivå er en nødvendig plattform for å kunne adressere samfunnets behov. På masternivå kan vi på dette grunnlag skreddersy tilbud ved hjelp av fellesmastere med andre universiteter. 9

43 d) Vurder balansen mellom avdelingens studietilbud med tanke på forholdet mellom bachelor- og masterstudier og planlagt PhD-program. I dag uteksamineres 350 til 400 ingeniører, mer enn 100 kandidater fra økonomiskadministrative fag samt ca. 40 andre bachelorkandidater. Dette gir grunnlag for en god egenrekruttering til avdelingens mastere. Litt avhengig av om masterprogrammene er samarbeidsmastere eller egne mastere vil vurdering av balansen mellom master og bachelorplasser variere. Følgende forutsetninger legges til grunn: - Avdelingen skal gi mastertilbud til 25 % av sine uteksaminerte kandidater % av studentene til avdelingens mastere må rekrutteres internt fra egne uteksaminerte kandidater. Dette medfører det at et godt balansert mastertilbud bør ta opp: - (500 egne uteksaminerte bachelor)x 25 % = 125 egenrekrutterte kandidater til master egne kandidater er 60 % av en balansert størrelse på mastertilbud - Balansert opptak til master er 125/0,6 = ca. 200 masterkandidater for opptak som medfører 375 master studieplasser ved avdelingen når en trekker fra antatt frafall. Dersom en videre antar at 5 % av ferdige masterkandidater er aktuelle for avdelingens PhD-programmer vil dette tilsi 7 til 10 av våre egne mastere er aktuelle for våre PhD program. Dette vil gi et bærekraftig opptak for to PhD-programmer. Oppsummert: Med utgangspunkt i dagens bachelorprogrammer bør vi ha 375 studieplasser på masternivå og to PhD-programmer i e) Redegjør for hvordan avdelingen kan sørge for at masterprogrammene styrker kvaliteten på avdelingens bachelorutdanninger uten å tappe dem for ressurser. Hovedfokus for avdelingen ved utvikling av masterprogrammer vil være at de dekker vesentlige samfunnsbehov, at de har en potensiell studentrekruttering som sikrer bærekraftig økonomi og at kjerneområdene faglig i masterutdanningene støtter opp under både bachelor- og PhD-områdene på avdelingen. Ved å gjøre en tydelig beskrivelse av hvilke kjerneområder AI skal bidra på kan også personale på alle nivå bygges opp rundt de faglige kjerneområdene. I planen nedenfor er det operasjonalisert kriterier for etablering av mastergrader som tar sikte på at mastergradene skal styrke bachelorutdanningene. f) Vurder hvilke muligheter rammeplan/ny rammeplan gir for avdelingens bachelorgradsstudier for bedre samarbeid på tvers av instituttet/programmene. Rammeplan for ingeniørutdanning er kun relevant for ingeniørutdanningene på bachelornivå. Hovedbeskrankningen for samarbeid er de begrensninger på gruppestørrelse bygningsmassen på Nygård og også Møllendalsveien og Kronstad gir. Instituttene for Data og Realfag, Bio- og Kjemi og Økonomi og Administrasjon gir flere av sine emner på tvers av institutter og studieprogram. g) Avdelinger som har videreutdanninger som kan inngå i mastergradsstudium: Redegjør for hvordan videreutdanningene kan oppgraderes fra 1. til 2. syklus. Ikke relevant for avdeling AI. Ved utvikling av eventuelle fremtidige videreutdanninger blir det tatt sikte på at disse kan inngå som deler i mastergrader. 10

44 4. Plan for utvikling av studieporteføljen frem mot 2020 Gjennom arbeidsgruppens arbeid med studieporteføljen ble det avdekket en del viktige utfordringer for avdelingen som det lå utenfor arbeidsgruppens mandat og tidsramme å behandle i detalj. Avdelingen vil derfor i etterkant sette i gang arbeid på følgende områder: Plassmangel på Kronstad/Møllendalsveien gir viktige beskrankninger i forhold til studentvekst og læringsformer Vekst spesielt i bachelortilbudet bør finne sted i satellitter utenfor hovedcampus. Eksempler er videreutvikling og vekst ved undervannsteknologiutdanningen på Straume samt de initiativ som er gjort for etablering av elektroutdanning på Stord og undervannsteknologi i Florø. Avdelingen vil vurdere mulighetene for mindre plass og tidskrevende læringsformer, blant annet bruken av IKT- intensive læringsformer. Personalmangel på viktige områder. Dette gjelder både spisskompetanse på viktige emneområder og også tilstrekkelig dekning på professor og annet førstestillingsnivå som er nødvendig for en faglig bærekraftig virksomhet. Avdelingen bør vurdere sin lønns- og personalpolitikk for å sikre at også områder med stor ekstern konkurranse om arbeidskraften kan velge å arbeide ved avdelingen. Avdelingens lønnsbudsjett er presset og en plan for bedret forvaltning og effektivisering av lønnsressursene skal utvikles. Avdelingen vil utvikle planer basert på de nasjonale opprykkskravene, som sikrer at det personalet som vil og kan får anledning til å arbeide for opprykk til førstestilling og professor. Avdelingen vil utvikle en plan som sikrer konkurransedyktige forskningsvilkår for våre professorer samtidig som professorene også skal bruke tid inn mot utdanningene våre. Formalisert kontakt med omverden (industri, internasjonalt) på viktige områder. De eksterne høringsuttalelsene samt de eksterne medlemmene i Avdelingsrådet har påpekt mangelen på gode analyser av samfunnets behov for vår virksomhet. De har også analysert en tydeliggjøring av den posisjon avdelingen ønsker å ha regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Avdelingen skal utvikle en plan for å ha en tydeligere faglig profil i forhold til omverden, nærings- og samfunnsliv. Avdelingen vil utvikle en plan for formalisering av eksterne samarbeidsavtaler og samarbeidsarenaer som tydeliggjør arbeids- og samfunnslivs forventninger til avdelingen og de enkelte de ulike fagmiljøene på avdelingen. Internasjonalisering 11

45 Avdelingen vil konkretisere og følge opp Høgskolens handlingsplan for internasjonalisering på sine områder. Inntektsstrømmer utover statsbevilgning på viktige områder. Avdelingen vil innen våren 2013 utforme en forretningsplan for BOA-virksomhet som i tillegg til å øke tilgangen på ressurser støtter den faglige virksomheten ved avdelingen. Gjennomstrømming Avdelingen vil sikre at studentene lykkes ved å videreføre arbeidet med å øke gjennomstrømningen basert på de tiltak som har gitt meget gode resultat de siste årene. Plan for bachelorutdanninger: Fokus på utvikling av bachelorutdanningene vil ha fokus på at studentene skal lykkes og studiekvaliteten og relevansen skal bedres. I utgangspunktet skal ikke nye bachelorutdanninger startes om ikke helt spesielle forhold gjør det nødvendig. Avdelingens polytekniske profil skal opprettholdes selv om enkelte utdanninger i perioder har litt dårligere søkning. Studietilbud med en søkning i 2012 på mindre enn 1,5 primærsøker per studieplass vil bli bedt om å vurdere hvordan søknadene til disse studiene kan bedres. Plan for Masterutdanninger: Avdelingen bør ha 375 studieplasser på masternivå innen 2020 Avdelingen vil planlegge 2-3 mastere på egenakkrediterte mastere. Disse skal i utgangspunktet tilfredsstille følgende krav: Potensiale for 30 gode studenter per kull God egenrekruttering fra egne bachelorprogrammer ( potensielle bachelorkandidater fra HiB) God mulighet for rekruttering videre til egne PhD-områder Tilstrekkelig faglig personale og FoU-portefølje til å imøtekomme NOKUT s krav Tydelig og formalisert forankring i samfunns- og arbeidslivets behov Tilstrekkelig nasjonalt og internasjonalt nettverk og virksomhet For felles- og samarbeidsmastere bør avdelingens ha som ambisjon å dekke minst 50 % av NOKUTs krav for egenakkrediterte mastergrader, spesielt i forhold til fagmiljø, FoUproduksjon og internasjonalt samarbeid Potensiale for 20 gode studenter per kull 12

46 God egenrekruttering (40-50 potensielle bachelorkandidater fra HiB) Tydelig plan for utvikling og posisjonering av studiet i samfunns- og næringsliv og i avdelingens portefølje God mulighet for rekruttering videre til egne PhD-områder Tydelig og formaliserte forankring i samfunns- og arbeidslivets behov Tilstrekkelig nasjonalt og internasjonalt nettverk og virksomhet I vedlagte rapport fra arbeidsgruppen er flere områder for masterutdanning nevnt. Alle disse er relevante å utrede videre på basis av rammeverket over. De meste modne områdene for egne mastere synes å være Undervannsteknologi og en master for bachelorkandidater innen økonomi og administrasjon. Modne områder for samarbeidsmastere synes å være innen Arealplanlegging og Laboratorieteknologi med fokus på proteomikk og genomikk. Plan for PhD-utdanninger: Avdelingen har rom for to PhD program innen 2020 ICT Engineering vedtatt av styret. Forventet søknad klar innen 2013 Avdelingen vil bidra til «Det fjerde PhD området» og prosessen for utvikling av dette. Avdelingens innspill til arbeidstittel for området er «Ledelse av grønn innovasjon». Avdelingen vil på sikt også ha et andre teknologisk PhD område. Området har arbeidstittel «Bærekraftig teknologi» basert på innspill fra instituttene Bygg, Maskin og Marin og Elektro. Området er i en startfase og sannsynlig tidspunkt for innsending av akkrediteringssøknad er etter

47 Sammenhenger mellom bachelor- master-, PhD- og FoUN aktivitetene: Det vises til figuren under. Kjerneområdene kan være industrielle domener som for eksempel undervannsteknologi og energi, eller faglige disiplin områder som konstruksjonsteknikk eller kommunikasjonssystemer PhD Kjerneområde Disiplin Domene Master Studenter Personale Emner FoU/N Profil Bachelor Sammenhengene i avdelingens studieportefølje skal gå langs flere dimensjoner: God egenrekruttering til høgre grads studier skal tilrettelegges, slik at studenter stimuleres til å gå fra bachelor via master til PhD på AI. Personalet og emner må i stor grad knyttes til kjerneområder som er gjennomgående fra bachelor via master til PhD-nivå. FoU/N- agenda og profil for avdelingen må i stor grad knyttes til kjerneområdene, og kjerneområdene må velges både utfra samfunnsnytte og aktualitet. 14

48 AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING Vurdering av studieporteføljen ved Avdeling for ingeniørutdanning på veien mot universitetsstatus Rapport fra arbeidsgruppe April 2012

49 FORORD Høgskolens ledelse har bedt Avdeling for ingeniørutdanning om å gi en beskrivelse av sin studieportefølje i «Profesjonsuniversitetet i Bergen 2020»: Bachelorstudier-mastergradsstudierdoktorgradsstudier. Med bakgrunn i denne bestillingen ble det i februar 2012 satt ned en arbeidsgruppe ved avdelingen som blant annet fikk i mandat å gi en beskrivelse av dagens studieportefølje, samt utvikle en analysemodell for og forslag til framtidig studieportefølje. Arbeidsgruppen har bestått av 2 studentrepresentanter, 3 ansatte i fagstillinger, 1 representant fra teknisk-administrativt personale (TAP) og ledet av dekan. I første møtet ble det presisert at medlemmene i arbeidsgruppen representerer hele avdelingen, ikke bare det fag- og studiemiljøet en tilhører. Det er utarbeidet en analysemodell med et utvalg av parameter som arbeidsgruppen har definert. Vurderinger og anbefalinger er gitt i lys av innhentet tallmateriale og egenvurderinger fra det enkelte institutt/senter for nyskaping/dykkerutdanningen. Bergen, Halvor Austenå (Leder) Heidi Bjørstad Karl Weydahl Ragnar Gjengedal Henning Norheim Martin Tollefsen Lena Renate Rossebø (Studentrepresentant) (Studentrepresentant) i

50 Ordliste DBH : Database for statistikk om høyere utdanning ( ) SAP : Systems, Applications, and Products in Data Processing, et dataprogram for organisering og styring av virksomheter. SAP-applikasjoner og -tjenester hjelper over 183,000 kunder over hele verden med lønnsom drift, kontinuerlig tilpasning og bærekraftig vekst. NOKUT : Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, er et faglig uavhengig organ under Kunnskapsdepartementet. NOKUTs formål er å sikre og fremme kvalitet i høyere utdanning og fagskoleutdanning. NTNU : Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (i Trondheim). IKT : Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. UH-nett Vest : UH-nett Vest er et formelt nettverkssamarbeid mellom fem institusjoner: Universitetet i Bergen Høgskolen i Bergen Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Volda Høgskolen Stord/Haugesund. SSB : Statistisk Sentralbyrå ( ) UHR : Universitets- og høgskolerådet er det viktigste samarbeidsorganet for norske universitet og høgskoler og skal bidra til utviklingen av Norge som en kunnskapsnasjon på høyt internasjonalt nivå. UHR skal være en sentral premissleverandør til Storting og regjering og en viktig utdanningsog forskningspolitisk aktør. SAK : Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) NRT : Nasjonalt råd for teknisk utdanning; NRT har som oppgave å samordne og styrke teknologiutdanningene i Norge ii

51 Innhold FORORD...i SAMMENDRAG... vi 1. Innledning Bakgrunn for saken Arbeidsgruppe ved Avdeling for ingeniørutdanning Målsetting og mandat for arbeidsgruppen Medlemmer i arbeidsgruppen Framdrift for arbeidet i gruppen Presentasjon av Avdeling for ingeniørutdanning Organisering av Avdeling for ingeniørutdanning Utvikling av studieporteføljen ved Avdeling for ingeniørutdanning Studenttall ved Avdeling for ingeniørutdanning Faglige satsingsområder og forskningskonsentrasjon Faglig profil i Strategisk plan Avdelingens mastergradssatsing Avdelingens forskningskonsentrasjon Avdelingens planlagte doktorgradsprogram ICT Engineering Avdelingens forslag til et 5. doktorgradsprogram-bærekraftig teknologi Bemanning fordelt på stillingskategorier Analysemodell og utvalg av parameter Analyse av utvalgte parameter på instituttnivå Begrepsavklaringer Behov i samfunnet for avdelingens utdanninger Relevans Konkurranse om studentene Modeller for tallforutsetninger Presentasjon av det enkelte institutt/enhet Institutt for bio- og kjemiingeniørfag Parameter på instituttnivå Parameter på studieprogramnivå Instituttets egenvurdering iii

52 4.1.4 Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Institutt for byggfag Parameter på instituttnivå Parameter på studieprogramnivå Instituttets egenvurdering Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Institutt for data- og realfag Parameter på instituttnivå Instituttets egenvurdering Planer om utfasing av eksisterende studietilbud Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Institutt for elektro Parameter på instituttnivå Parameter på studieprogramnivå Instituttets egenvurdering Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Institutt for maskin- og marinfag Parameter på instituttnivå Parameter på studieprogramnivå Instituttets egenvurdering Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Institutt for økonomisk-administrative fag Parameter på instituttnivå Parameter på studieprogramnivå Instituttets egenvurdering Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Senter for nyskaping Senterets kompetanseprofil Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Dykkerutdanningen Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Overordnede vurderinger og anbefalinger. Konklusjon Betraktninger og anbefalinger fra arbeidsgruppen Kvalifiserende kurs iv

53 4.5.3 Dykkerutdanning Bachelorutdanning Masterutdanning Doktorgradsprogram Tabelloversikt Figuroversikt Vedleggoversikt v

54 SAMMENDRAG Rapporten gir innledningsvis en kort beskrivelse av dagens studieportefølje og studenttall, bemanningssituasjonen, mastersatsinger og avdelingens planlagte doktorgradsprogram innen ICT Engineering ved Avdeling for ingeniørutdanning. For å kunne gi et svar på hva som kan være en god studieportefølje på veien mot universitetsstatus har arbeidsgruppen utarbeidet en analysemodell med utvalgte parameter som eksempelvis søkertall, studiepoengproduksjon og fullførte studieprogram. I modellen inngår også en kort beskrivelse av hvilke behov samfunnet i dag har for avdelingens ulike utdanningsprogram og begreper som relevans og konkurranse blir drøftet. Arbeidsgruppen har også ønsket å kunne si noe om hvordan en kan måle om en utdanning er økonomisk bærekraftig og stabil. Arbeidsgruppen har valgt å ta utgangspunkt i en beregningsmodell for ressursbruk utarbeidet av prorektor i Arbeidsgruppen ser noen svakheter ved dette materialet, men har likevel valgt å ta modellen i bruk. Det vil ikke være hensiktsmessig å framskaffe nytt tallmateriale nå, siden ny rammeplan for ingeniørutdanning skal implementeres fra høsten Høgskolen må søke NOKUT om akkreditering ved oppretting av studier i 2. og 3. syklus (master- og doktorgradsprogram). For å få tildelt akkreditering må institusjonen blant annet oppfylle flere krav knyttet til kompetanseprofilen i det aktuelle fagmiljøet. Arbeidsgruppen har derfor også valgt å gi noen korte vurderinger av fagmiljøene knyttet til NOKUTs reglement. Tallmateriale som analysen bygger på er i hovedsak hentet fra DBH, Felles Studentsystem og SAP. Det er også utarbeidet en oversikt over forskningsaktiviteten ved det enkelte institutt. I tillegg er instituttene blitt bedt om å gi en egenvurdering knyttet til følgende forhold: Planer om nye studietilbud på bachelor- og mastergradsnivå fram til 2020 Planer om utfasing av eksisterende studietilbud Oversikt over samarbeid, internt (mellom ulike institutt/senter/avdelinger ved HiB) og eksternt (samarbeidsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt) Egenvurdering av: Behov for instituttets utdanninger i samfunnet Beskriv formaliserte samarbeidsavtaler med avtagere av studenter i arbeidslivet Konkurransesituasjonen (andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr tilsvarende/lignende studier i regionen/ellers i landet som det er nærliggende å tro at vi konkurrerer med) Spesielle utfordringer for instituttet/senteret På bakgrunn av momentene nevnt over har arbeidsgruppen vurdert og gitt anbefalinger knyttet til det enkelte studieprogram. Som der framgår under presentasjonen av det enkelte institutt/studieprogram, er søknaden til avdelingens bachelorstudium i all hovedsak god, og arbeidsgruppen anbefaler at dagens tilbud på bachelornivå opprettholdes. Til tross for dette er det noen studieprogram som pr i dag har for få primærsøkere og lav gjennomstrømning. Avdelingen og berørte institutter må særlig gripe fatt i disse utdanningene, og vi

55 gjennomføre en nøyere kartlegging av situasjonen. Deretter må det utarbeides konkrete framdriftsplaner for tiltak i et tidsperspektiv 3-5 år. Det vil også være behov for tiltak på tvers av institutt for å utnytte synergier. Arbeidsgruppen mener videre det er viktig å tydelig signalisere ut til de ulike fagmiljøene at avdelingens studieportefølje på bachelornivå legger premissene, og er styrende, for avdelingens mastersatsinger. Arbeidsgruppen ser et klart behov for å få etablert mastergrader i teknologi ved HiB, for å dekke regionens etterspørsel etter kompetent arbeidskraft. Arbeidsgruppen etterlyser en noe mer systematisk plan for arbeidet ved avdelingen, og anbefaler at det blir gjennomført en kartlegging av blant annet følgende forhold: Behovsanalyse og relevans Strategier og prioriteringer for valg av fagområder/faglig profil Egne grader contra fellesgrader? Risikovurdering økonomi, rekruttering, konkurranse, relevans Bemanningssituasjonen Arbeidsgruppen tror videre at satsing på og tilbud av mastergrader i seg selv kan være et viktig bidrag for å framstå som en attraktiv arbeidsgiver for potensielle søkere Det legges ned et stort arbeid ved avdelingen for å kunne få akkreditert doktorgradsprogrammet ICT Engineering. Arbeidsgruppen vil berømme de involverte fagpersoner for dette viktige arbeidet. Samtidig vil arbeidsgruppen oppfordre avdelingen til å legge til rette for en enda bredere involvering av avdelingens fagansatte i dette arbeidet. Det er positivt at ansatte ved avdelingen involverer seg i prosessen om etablering av nye doktorgradsprogram! vii

56 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for saken På møtet i avdelingsrådet la dekan fram en sak om vurdering av studieportefølje på veien mot universitetsstatus (sak 05/H11 Vurdering av studieporteføljen på veien mot universitetsstatus). I anbefalingen fra avdelingsrådet heter det: 1. Avdelingsrådet stiller seg positiv til at det blir igangsatt et arbeid for å vurdere studieporteføljen på veien mot universitetsstatus. 2. Avdelingsrådet ser det som hensiktsmessig at det utarbeides en felles nasjonal standard for overgang fra bachelorgrad til masterstudier i teknologi (sivilingeniørutdanning) 3. Avdelingsrådet ber om å få framlagt forslag til mandat for arbeidsgruppe når dette er klart 4. I den videre prosessen er det viktig at avdelingen er i dialog med eksterne aktører I ettertid har avdelingen også fått en henvendelse fra Utdanningsdirektøren (brev datert , vedlegg 1) hvor avdelingen blir bedt om: å foreslå hvordan studieporteføljen bør framstå når høgskolen når sin universitetsambisjon la oss si i Arbeidet bør munne ut i en plan som skal være et viktig styringsdokument i det videre arbeidet med vurdering og utvikling av studieporteføljen. Dekan skal levere innstilling til utdanningsdirektøren innen Saken skal styrebehandles i møte Arbeidsgruppe ved Avdeling for ingeniørutdanning Målsetting og mandat for arbeidsgruppen. I sak 04/V12 Etablering av arbeidsgruppe i forbindelse med vurdering av avdelingens studieportefølje på veien mot universitetsstatus, sluttet avdelingsrådet seg til dekan sitt seg forslag til målsetting og mandat for arbeidsgruppen (jf også sak 05/H11) Målsetting: Avdeling for ingeniørutdanning skal gi en beskrivelse av sin studieportefølje i «Profesjonsuniversitetet i Bergen 2020»: Bachelorgradsstudier mastergradsstudier doktorgradsstudier Avdeling for ingeniørutdanning skal peke på viktige faktorer for hvordan målene skal nås og hva som skal prioriteres 1

57 Mandat: Arbeidsgruppen skal (med utgangspunkt i føringer gitt i brev fra høgskolens ledelse): Gi en statusbeskrivelse av dagens studieportefølje Utvikle en analysemodell for studieporteføljen Bidra til å legge premisser for høgskolens 4. doktorgradsprogram Sikre en god og åpen prosess i arbeidet, både internt ved avdelingen og med avtakerne i regionen Gi dekan en anbefaling om hvilke studieportefølje avdelingen bør ha i 2020, gi en beskrivelse av hvordan avdelingen skal nå målene og hvilke prioriteringer som må gjøres. Arbeidsgruppen skal legge vekt på at avdelingen har en tydelig, samlet og kommuniserbar profil i sin studieportefølje. Arbeidet i gruppen skal munne ut i en plan som skal danne grunnlag for en samlet, bærekraftig studieportefølje for studieprogram. Gruppens arbeid skal være ferdigstilt innen Medlemmer i arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har følgende medlemmer (jf sak 04/V12 i Avdelingsrådet): Prodekan for utdanning leder Førstelektor Heidi Bjørstad, Institutt for økonomisk-administrative fag Høgskolelektor Karl Weydahl, Institutt for bio- og kjemiingeniørfag Førsteamanuensis Ragnar Gjengedal, Institutt for maskin- og marinfag Rådgiver Henning Norheim, Gruppe for studieadministrasjon Studentrepresentant, bachelorstudier: Lene Renate Rossebø (vara: Martin Eide) Studentrepresentant, mastergradsstudier: Martin Tollefsen Sekretær for arbeidsgruppen: seniorrådgiver Merete Sviggum. Da arbeidsgruppen ble nedsatt, var det ikke utnevnt ny prodekan for utdanning. Dekan har derfor vært leder for arbeidsgruppen. Prodekan for utdanning, Ove Jan Kvammen, har deltatt som observatør i arbeidsgruppen på et av møtene. Dekan har presisert at medlemmene i arbeidsgruppen representerer hele avdelingen, ikke bare det fag- og studiemiljøet en tilhører Framdrift for arbeidet i gruppen Det har vært avholdt 5 møter i gruppen i perioden fra til Underveis har arbeidsgruppen bedt instituttlederne utarbeide egenvurderinger (se vedlegg 6) hvor sentrale forhold ved instituttet er blitt belyst. Videre er instituttlederne også blitt invitert til å uttale seg om modell for ressursbruk ved den enkelte institutt (vedlegg 5). 2

58 Studieadministrasjon Økonomi, personal og drift 2. Presentasjon av Avdeling for ingeniørutdanning 2.1 Organisering av Avdeling for ingeniørutdanning Avdeling for ingeniørutdanning er organisert med 6 institutter, Senter for nyskaping, Dykkerutdanningen og en avdelingsadministrasjon. Avdelingsråd Dekan Prodekan for utdanning Prodekan for forskning Senter for nyskaping Stab GL GL Data og realfag Bio- og kjemiing Elektro Maskin og marin Bygg Økonomi og adm. GL = Gruppeleder Dykkerutdanningen Figur 1 Organisering av Avdeling for ingeniørutdanning pr Avdelingen hadde pr en bemanning på 177,2 årsverk (faste stillinger). I tillegg utgjorde timelærere/midlertidig stillinger/konsulenttjenester 13,2 årsverk (Kilde: DBH). For en presentasjon av den enkelte faglige enhet vises det til kapittel 4. 3

59 2.2 Utvikling av studieporteføljen ved Avdeling for ingeniørutdanning Avdelingen har etablert flere ulike studier i løpet av de siste 10 årene, på bachelor- og mastergradsnivå. På samme tid er kun et studium faset ut. Nye tilbud 2004 Bachelor i ing.fag Energiteknologi Nye tilbud 2005 Bachelor i ing.fag: Kommunikasjonsteknologi 1 - Bachelor: Informasjonsteknologi Fagskole: Dykkerutdanning Nye tilbud 2006 Bachelor: Landmåling og eiendoms design 2 Nye tilbud 2007 Bachelor i ing.fag: Undervannstekn. Nye tilbud 2008 Master: Program utvikling 3 (felles grad med UiB) Master: Komm. systemer Nye tilbud 2009 Master: Undervannsteknologi 4 Utfasing 2009 Bachelor i ing.fag: Havbruk 5 Nye tilbud 2011 Master: Innovasjon & entreprenørskap 6 (fellesgrad med UiO) STUDIETILBUD VED AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING PR Kvalifiserende kurs for opptak til ingeniørutdanning 1-årig forkurs og ½-årig realfagkurs Bachelor i ingeniørfag Automatiseringsteknikk Bygg Elektronikk Elkraft Energiteknologi Kjemi Kommunikasjon Allmenn maskinteknikk Produksjonsteknikk Marinteknikk Undervannsteknologi Andre bachelorutdanninger Bioingeniørfag Informasjonsteknologi Landmåling og eiendomsdesign Økonomiske og administrative fag Årsenheter Logistikk Masterprogram Programutvikling Innovation and Entrepreneurship Undervannsteknologi (NTNU faglig ansvarlig) Kommunikasjonssystemer (UiO faglig ansvarlig) Tabell 1 Endring i studieportefølje og nåværende studietilbud ved Avd. for ing.utd 1 Studiet har senere endret navn til Kommunikasjonssystemer 2 Erstatter tidligere 2-årig høgskolekandidat i jordskiftefag 3 Utdanningssamarbeid etablert i Fellesgrad akkreditert av NOKUT i Utdanningssamarbeid med NTNU etablert våren 2009, som har det formelle ansvar for opptak og vitnemålstildeling. Studentene kan ta siste år ved AI, første kull 2010/ Ingeniørstudiet i havbruk ble nedlagt. Egen studieretning innen vann- og miljøteknologi ble etablert under bachelorstudiet i kjemiingeniør 6 Utdanningssamarbeid fra Fellesgrad akkreditert av NOKUT i

60 2.3 Studenttall ved Avdeling for ingeniørutdanning Pr i dag ( ) har Avdeling for ingeniørutdanning 2203 registrerte studenter (Kilde: DBH). Avdelingens samlede studietilbud vises i tabell 1. Det enkelte studieprogram blir presentert i kapittel 4. Tallet på primærsøkere til de alle fleste studiene ved avdelingen har økt jevnt de senere år med en ny rekord for opptak til studieåret 2012/2013. Tallet på førsteprioritetssøkere til ingeniørutdanningene ved Høgskolen i Bergen har økt med 14, 2 prosent sammenlignet med studieåret 2011/ Primærsøkere Opptak Figur 2 Antall primærsøkere og opptakstall for avdelingens ingeniørutdanninger. Kilde: FS 2.4 Faglige satsingsområder og forskningskonsentrasjon Faglig profil i Strategisk plan I Strategisk plan for Høgskolen i Bergen er følgende faglige profil gitt for Avdeling for ingeniørutdanning (vedlegg 4): Utdanning og forsking ved høgskulen skal dekkja kunnskapsbehov i samfunnet, og hjelpa til å møta både lokale og globale utfordringar knytte til mellom anna klima, energi, velferd, fattigdom, utdanning og demografiske endringar. Dette utgjer den faglege profilen til høgskulen: 1. Teknologi, økonomi og innovasjon: Kunnskapsutvikling for eit nyskapande samfunns- og næringsliv 2. Energiteknologi: Kunnskapsutvikling for berekraftig produksjon og effektiv bruk av energi 3. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi: Utdanning og forsking innanfor programutvikling med vekt på distribuerte IKT-system og teknisk bruk av slike system Avdelingens mastergradssatsing Høgskolen i Bergen har over tid arbeidet med å få etablert masterutdanning i teknologi/sivilingeniørutdanning. Høgskolestyret gav sin tilslutning til satsingen i møte (sak 74/2009). I oktober 2010 sendte HiB søknad til Kunnskapsdepartementet om basisfinansiering av studieplasser for etablering av masterutdanning i teknologi, i alt 110 studieplasser fordelt over de 5

61 neste 5 årene. Høgskolen har opplevd en massiv oppslutning omkring planer om masterutdanning i teknologi hos nærings- og samfunnsliv. Tabell 1 viser avdelingens tilbud av mastergrader pr i dag. Det enkelte institutts planer om mastergradssatsinger fram til 2020 blir presentert i kapittel 4, og en samlet oversikt er vist i kapittel Avdelingens forskningskonsentrasjon Et viktig arbeid i forskningsstrategien ved avdelingen har vært å øke forskningskonsentrasjonen. Dette arbeidet lar seg oppsummere i følgende modell: Strategisk forskningsprogram/ doktorgradsprogram DISTECH (distribuerte datasystemer) Faglige satsingsområder Kommunikasjonssystemer Miljø- og energiteknologi Marint maskineri/materialteknologi Medisinsk Laboratorieteknologi Regional innovasjon og teknologiledelse Eiendomsdesign og arealplanlegging Masterutdanning Programutvikling Innovasjon og entreprenørskap Undervannsteknologi Kommunikasjonssystemer Energiteknologi * Planleggerutdanning på Vestlandet * Programsatsinger i Bergen SFF/CIPR SFI/måleteknologi NCE Subsea FME CO2 FME Havvind Arena havvind * Under planlegging Figur 3 Forskningskonsentrasjon ved Avdeling for ingeniørutdanning. Kilde: FoU/N-rapport for AI studieåret 2010/ Avdelingens planlagte doktorgradsprogram ICT Engineering I henhold til vedtak i høgskolestyret arbeider avdelingen med oppbygging av et doktorgradsprogram i ICT Engineering, forankret i forskningsmiljø på Institutt for data- og realfag og Institutt for elektrofag. Det strategiske forskningsprogrammet DISTECH (Software Technologies for Distributed Systems) utgjør kjernen i ICT Engineering. Doktorgradsprogrammet skal fokusere på modellering og utvikling av IKT-løsninger for praktiske og teknologiske problemer, og har rom for samarbeid med forskningsaktiviteter også på øvrige institutter på avdelingen Avdelingens forslag til et 5. doktorgradsprogram-bærekraftig teknologi De tre instituttene marin og maskin, byggfag og elektro ønsker å bygge opp et felles PhD program innenfor ingeniørutdanningene med det overordnete temaet «Bærekraftig teknologi». 6

62 Næringslivet har et behov for flere profesjonsutdannede på master- og doktorgradsnivå innenfor disse fagområdene. Det er stor etterspørsel etter masterprogram blant våre bachelorstudenter og ved å dekke dette behovet, bidrar vi til å bygge opp og holde på verdifull kompetanse i regionen. Fra de involverte institutter meldes det: Vi har et godt samarbeid mellom instituttene der man drar nytte av hverandres faglige kompetanse i de eksisterende profesjons-utdanningene, og vi ser en helt klar trend at våre fagområder blir stadig mer integrerte. Vi ønsker å videreføre vårt samvirke med utviklingen av nye masterprogram og et doktorgradsprogram innen bærekraftig teknologi. På den måten vil man kunne utnytte den faglige kompetansen ved HiB optimalt og få en mindre ressurskrevende implementering av de nye programmene. Vi ønsker å muliggjøre at bachelorstudenter ved de ulike instituttene skal kunne ta master og doktorgrad som strekker seg over fagfelt også ved de andre instituttene. Dette vil skape et bredt tilbud for studentene og gi mulighet for spissing av mastergrader ved valgfag tilbudt fra de tre instituttene. BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI Hovedtema Konstruksjon Energi Elektro Ansvarlig institutt Byggfag Energieffektive bygninger Materialeffektive konstruksjoner Marin og Termiske maskiner Maskin Havvindmøller Undervannsteknologi Elektro Fornybar energiproduksjon Elektrisk fremdrift Kontroll overvåkning FDV Figur 4 Forslag til et 5. doktorgradsområde ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniørutdanning Struktur Figur 4 viser master-programmene og doktorgradens mulige strukturering. Her ser vi for oss at flere av linjene har overlappende fag som går på tvers av instituttene. En slik overlappings- koordinering gjøres i dag for de to linjene undervannsteknologi og termiske maskiner med gode resultater. 7

63 2.5 Bemanning fordelt på stillingskategorier Tabellen under viser avdelingens samlede faglige stab fordelt på stillingskategorier og faste/midlertidige stillinger Stillingskategori Faste stillinger Midlertidige stillinger Høgskolelektor 61,96 årsverk 8,57 årsverk Førstelektor 5 årsverk Førsteamanuensis 39,4 årsverk 1,4 årsverk Stipendiat 8 årsverk Postdoc 1 årsverk Dosent 1 årsverk Professor (inkl. prof II) 6 årsverk 1,93 årsverk Annet 14,5 årsverk 3,7 årsverk (avdelingsingeniør/overingeniør/ forskningstekniker,høgskolelærer ) Dykkerinstruktør 11,7 årsverk 7 årsverk Totalt antall årsverk 139, 56 årsverk 31,6 årsverk Tabell 2 Samlet oversikt over antall årsverk knyttet til faglig stab ved Avdeling for ingeniørutdanning Kilde: SAP 8

64 3. Analysemodell og utvalg av parameter For å kunne svare på spørsmålet om hva som er en god studieportefølje på veien mot å bli universitet, må arbeidsgruppen utvikle en analysemodell til vurdering av studieporteføljen. Det må blant annet legges vekt på hvilke kriterier som må oppfylles for å kunne bli akkreditert som universitet. Begreper som studieprogram, fagportefølje og studieportefølje må defineres. Videre må det utarbeides tallforutsetninger for hva vi legger i stabile utdanninger (opptak-gjennomstrømning) og modeller for hvordan utgifter og inntekter for det enkelte studieprogram skal beregnes. Figur 5 viser momenter som kan inngå i en analysemodell. 9

65 Studieportefølje må blant annet vurderes opp mot: Samfunnsmandatet: Dekker vi behov/etterspørsel hos avtakerne? Offentlig og privat sektor PhD (internt og eksternt) Rekruttering til fagstillinger ved AI Nettverk Finnes det mulighet for at enkelte avtakere kan bidra med ekstern finansiering? Grad av gjennomstrømning Synergier mellom ulike studieprogram PhD Master Bachelor Mastergrad, f.eks. programutvikling ved AI Andre studieprogra m ved AI Studieporteføljen må blant annet vurderes i lys av: Ressursbruk (personell, FoU/Nressurser, bruk av tildelte studieplasser) Synergieffekter (bachelor-master samt mlm ulike masterprogram) Rekrutteringsgrunnlag fra egne bachelorstudier Rekruttering til egen PhD Konsekvenser for bachelorutdanningene Mulig positiv effekt på rekruttering til avdelingens bachelorstudier og betydningen av å ha masterstudier med tanke på rekruttering til fagstillinger ved AI Figur 5 Forslag til momenter som kan inngå i en analysemodell for vurdering av eksempelvis et masterprogram ved AI På det første møtet i arbeidsgruppen var det en diskusjon omkring hvilke parameter som er hensiktsmessig å ta i bruk for å kartlegge avdelingens virksomhet samt si noe om kvaliteten på det enkelte studieprogram. Det var enighet om at parameterne i figur 6 kan være et godt utgangspunkt for en analysemodell. 10

66 Søknadstall Opptakstall Behov i samfunnet Kompetanseprofil Samarbeid(SAK) Laboratorier/infrastruktur Konkurranse Kostnader Studieprogram Ferdige kandidater Finansieringskategorier Studiepoengproduksjon Relevans Figur 6 Utvalgte parameter for analysemodell 3.1 Analyse av utvalgte parameter på instituttnivå Begrepsavklaringer Arbeidsgruppen ser det som hensiktsmessig å ta utgangspunkt i det enkelte institutt i analysen. Enkelte parameter, som f.eks. søkertall, studiepoengproduksjon og gjennomstrømning, kan gjerne presenteres på studieprogramnivå, mens andre nøkkeltall, slik som faglig kompetanseprofil og FoUvirksomhet er det mer hensiktsmessig å vurdere på instituttnivå. Arbeidsgruppen bruker i stor grad definisjoner hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning, heretter kalt DBH ( ). I vedlegg 3 er følgende sentrale begreper/parameter definert: Studieprogram Studieportefølje Studieplasser Finansieringskategorier/Kostnadskategorier Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet Antall kvalifiserte primærsøkere Opptakstall pr Registrerte studenter Fullførte studieprogram NOKUTs krav til kompetanse i fagmiljø Samarbeid-arbeidsdeling-konsentrasjon Det et også utarbeidet en oversikt over forskningsaktiviteten knyttet til det enkelte institutt (vedlegg 4). Publikasjonspoeng for 2011 foreligger ikke pr dags dato. 11

67 3.1.2 Behov i samfunnet for avdelingens utdanninger Bachelor i ingeniørfag Ingeniører er i dag en svært ettertraktet yrkesgruppe, og på landsbasis meldes det om at det pr i dag mangler ingeniører. At ingeniørutdanning også er et populært studium blant søkere til høyere utdanning, ser vi blant annet ved at avdelingen har hatt en vekst på 14,2 % i tallet på primærsøkere til studieprogram ingeniør kommende studieår (figur 2). Vi kan også tolke den formidable økningen i søknaden til avdelingens kvalifiserende kurs for opptak til ingeniørutdanning som et tegn på at det er stor interesse for å bli ingeniør 1183 har søkt om opptak til 1-årig forkurs for kommende studieår (for inneværende studieår var det 793 søkere til 1-årig forkurs). NITOs Behovs- og etterundersøkelse 2012 viser blant annet at: Flere synes at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører (i dag) (Dette er en økning fra 55 % i fjorårets undersøkelse til 67 % i årets undersøkelse) Det er klart flest innen kommunal og privat sektor som synes at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører: 75/73 % synes det er vanskelig (mot 45 % i Staten) Behovet for flere ingeniører de neste 3 år er stabilt høyt (62 % sier at det er behov for flere ingeniører (både i 2012 og 2011)). Som tidligere er behovet for flere ingeniørstillinger størst innen privat sektor (77 % sier det vil være behov for flere ingeniører). Her er behovet for ingeniører størst innen maskin, elektro, og bygg. Sammenlignet med fjorårets undersøkelse ser vi en økning i etterspørselen av ingeniører innen bygg. Flere tror det vil være vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører i løpet av de neste 3 årene (Dette er en økning fra 59 % i fjorårets undersøkelse til 74 % i årets undersøkelse) Konkurranse på arbeidsmarkedet og generell mangel på ingeniører er hovedårsaken til at mange tror det vil bli vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører, og vi ser igjen en oppgang i andelen som tror at arbeidsmarkedet for ingeniører vil bli bedre de neste 3 årene (58 % mot 50 % i fjor) Bachelor i bioingeniørfag Etterspørselen etter bioingeniører er også økende. Dette framkommer blant annet i Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev for 2012, hvor HiB blir oppfordret til å ta opp flere studenter til bioingeniørstudiet. Bachelor i landmåling og eiendomsdesign Kandidatene har et meget godt arbeidsmarked og er etterspurt i nøkkelposisjoner innen offshore industri, anleggsbransjen, offentlig virksomhet og i privat konsulentvirksomhet. De siste årene har det vært en dreining fra tradisjonell kommunale jobber til arbeid innen offshore bransjen, anleggsbransjen og private konsulenter. Samfunnets behov for landmålere blir ikke dekket med de studentene som blir uteksaminert hvert år ved HiB, og det er ingen andre utdanningsinstitusjoner med tilsvarende utdanning som har god rekruttering/søknad. At det er et stort behov for planutdanning, bekreftet også av eksterne aktører: Høsten 2010 innledet HiB som en del av UH-nett Vest, et samarbeid om å styrke planutdanningen på Vestlandet gjennom modulbasert utdanning i form av en erfaringsbasert mastergrad (samarbeidet har fått økonomisk støtte av Miljøverndepartementet til utredningsarbeidet). Høgskolen i Bergen er bedt av UH-nett Vest å søke om akkreditering av den erfaringsbaserte mastergradsutdanningen. Hordaland Fylkeskommune har også bidratt med midler. 12

68 Bachelor i økonomi og administrasjon En utredning fra SSB (Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, ) trekker fram økonomi og administrasjon som ett av de fagområdene hvor det forventes å være stor etterspørsel etter kandidater, både på bachelor- og masternivå. Dette kommenterer Magne Gaasemyr i Magma nr 4, 2008: [ ] de kommende 17 årene vil etterspørselen øke kraftig etter arbeidstakere med universitets- og høyskoleutdanning. Økningen vil bli spesielt stor for økonomi- og administrasjonsutdannede, går det frem av en analyse Statistisk sentralbyrå har utført. I SSB-rapporten har byråets forskningsavdeling laget et bilde av etterspørsel og tilbud etter arbeidskraft fram til 2025 fordelt på 30 studieretninger innen fire utdanningsnivåer. Ifølge rapporten vil både offentlig sektor og privat næringsliv få et stadig økende behov for arbeidstakere med høyere utdanning innen økonomi. Særlig vil behovet for kandidater med bachelorgrad øke kraftig fram mot Et annet poeng er at de norske utdanningsinstitusjonene trenger flere lærere med doktorgradskompetanse for å dekke etterspørselen SSB-rapporten viser også en annen interessant utvikling. Mens lærere på forskjellig nivå i dag utgjør den største arbeidstakergruppen blant dem med universitets- og høyskoleutdanning, vil utdannede innen økonomi og administrative fag i 2025 overta som største arbeidstakergruppe. At det blir flere økonomer, skyldes ifølge SSB at de erstatter personer med utdanning innenfor den samme retningen fra videregående skole. Dette viser at behovet for lengre formell utdanning vil øke.. [ ] Master i teknologi/sivilingeniørutdanning For noen bransjer er det kjent at det er en underrepresentasjon av sivilingeniører i Vestlandsregionen sammenlignet med andre regioner. I forbindelse med utarbeiding av søknad til KD om basisfinansiering av studieplasser til master i teknologi ble dette forholdet dokumentert ved hjelp analyser utført av Statistisk sentralbyrå. Det er en klar underrepresentasjon av sivilingeniører i Hordaland og i enda større grad på Vestlandet. Det er stor sannsynlighet for at manglende høyere ingeniørvitenskapelig utdanning i regionen er en hovedårsak til dette. 13

69 Figur 7 Antall sivilingeniører per 1000 innbyggere i regioner det er naturlig å sammenligne seg med. Kilde: Statistisk sentralbyrå De ulike instituttene er blitt invitert til å foreta en egenvurdering blant annet av behov for instituttets utdanninger i samfunnet. Det vises til vedlegg Relevans Hvordan kandidater vurderer kvaliteten på sin utdanning sett i sammenheng med det arbeidslivet de møter etter endt utdanning er en mye brukt definisjon på relevanskvalitet (NIFU skriftserie nr 25/2003). En annen innfallsvinkel er å se på avtakernes vurdering av utdanningstilbudet. Karrieresenteret i Bergen gjennomfører en kandidatundersøkelse blant ferdige kandidater ved UiB, NHH og HiB hvert 2. år. Målgruppen for Kandidatundersøkelsen 2011 var alle kandidater som avsluttet sine studier i % av kandidatene fra Avdeling for ingeniørutdanning svarte at nåværende jobb var relevant. For å kartlegge kandidatenes opplevelse av jobbrelevans ble følgende spørsmål stilt (skala fra 1-5). Den nåværende jobbsituasjonens relevans i forhold til utdanningen når det gjelder arbeidsgiver Lav score(1 eller 2) 7% Høy score (4 eller 5) 80% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 14

70 Den nåværende jobbsituasjonens relevans i forhold til utdanningen når det gjelder arbeidsoppgaver Lav score(1 eller 2) 10% Høy score (4 eller 5) 73% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Konkurranse om studentene Det enkelte institutt har gjort en betraktning omkring hvilke utdanningsinstitusjoner det konkurrerer med i kampen om å rekruttere flest og best mulige søkere. Det vises her til vedlegg Modeller for tallforutsetninger Hvordan måle om en utdanning er økonomisk bærekraftig og stabil? Økonomisk bærekraftig Arbeidsgruppen har valgt å ta utgangspunkt i en beregningsmodell for ressursbruk utarbeidet av prorektor i 2009 (se vedlegg 5). Arbeidsgruppen har funnet enkelte svakheter ved tallmaterialet, men ser det likevel ikke som hensiktsmessig å legge ned mye arbeid å framskaffe nye tall på nåværende tidspunkt, siden ny rammeplan for ingeniørutdanning med ny emneportefølje skal implementeres fra høsten Modellen er blitt sendt til instituttlederne på nytt for kommentarer. Alle instituttene, med unntak av Institutt for byggfag, har meldt tilbake at modellen ikke er optimal, men kan benyttes som et utgangspunkt for en vurdering. Arbeidsgruppen har spesielt lagt vekt på følgende parameter i modellen i vurderingen av ressursbruk i sine anbefalinger til dekan: Studenter: Opptak 60-ECTS-ekvivalent: Pr registrert student Timeressurs: totalt timer, pr registrert student, pr 60-stp ekvivalent avlagt, antall undervisningsårsverk eksl. FoU/N Kostnader: Totalt Inntekter: Totalt Stabile utdanninger Arbeidsgruppen har valgt å definere dette begrepet som forholdet mellom antall studenter som blir tatt opp og uteksaminerte kandidater (gjennomstrømning). Arbeidsgruppen mener også at stabile utdanninger kjennetegnes av god søknad til studiet over tid (minst 1 primærsøker pr studieplass). 15

71 4. Presentasjon av det enkelte institutt/enhet Nedenfor følger en presentasjon av det enkelte institutt/enhet basert på tallmateriale hentet fra DBH, Felles Studentsystem, SAP m.m. Arbeidsgruppen har stilt spørsmålstegn ved noe av tallmateriale hentet fra DBH som omhandler bachelorutdanningene (særlig knyttet til studiepoengproduksjon). Usikkerheten knyttet til noen av statistikkene har derimot ikke hatt betydning for de anbefalingene arbeidsgruppen har gitt. En annen utfordring for arbeidsgruppen har vært innhenting av tallmateriale for masterutdanningene. Ved utdanningssamarbeid, hvor HiB ikke er akkreditert av NOKUT, blir all registrering til DBH gjennomført av annen institusjon. Når det gjelder de to fellesgradene (Master i programutvikling og Master i innovasjon og entreprenørskap), har registreringen fram til i dag blitt gjort av henholdsvis UiB og UiO. Det har vært en vanskelig å hente ut informasjon om «våre studenter» fra DBH. I tillegg er instituttene blitt bedt om å gi en egenvurdering knyttet til følgende forhold Planer om nye studietilbud på bachelor- og mastergradsnivå fram til 2020 Planer om utfasing av eksisterende studietilbud Oversikt over samarbeid, internt (mellom ulike institutt/senter/avdelinger ved HiB) og eksternt (samarbeidsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt) Egenvurdering av: o Behov for instituttets utdanninger i samfunnet o Beskriv formaliserte samarbeidsavtaler med avtagere av studenter i arbeidslivet o Konkurransesituasjonen (andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr tilsvarende/lignende studier i regionen/ellers i landet som det er nærliggende å tro at vi konkurrerer med) o Spesielle utfordringer for instituttet/senteret Egenvurderingene har, i tillegg til nøkkeltall knyttet til det enkelte institutt/studieprogram, dannet et viktig bakgrunnsteppe for gruppen i arbeidet med å utforme anbefalinger til dekan. Enkelte betraktninger fra instituttene gjengis i presentasjonen av det enkelte institutt, mens egenvurderingene i sin helhet finnes i vedlegg 6. 16

72 4.1 Institutt for bio- og kjemiingeniørfag Dette instituttet tilbyr utdanning innenfor to studieprogram, Bachelor i bioingeniørfag og Bachelor i kjemiingeniørfag. Instituttet har en relativ stor andel av tilsatte med førstestillingskompetanse Parameter på instituttnivå Bemanning: Fagmiljøets kompetanseprofil og FoU/N-aktivitet Tabellen under viser den samlede kompetansen ved instituttet. Noen av de ansatte har undervisnings/veiledningsoppgaver knyttet til begge studieprogrammene. I tillegg gir ansatte ved instituttet undervisning til andre studieprogram i ingeniørfag i emnet Kjemi og miljø. Stillingskategori Faste stillinger Midlertidige stillinger Vurdering i forhold til NOKUTs krav til akkreditering av studier Tilsynsforskriften 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet Høgskolelektor 5 årsverk Fagmiljøets sammensetning, størrelse og Førstelektor Førsteamanuensis 10 årsverk 1 årsverk Stipendiat Professor 1 årsverk Annet 5 årsverk 1,5 årsverk (avdelingsingeniør/ overingeniør/ forskningstekniker høgskolelærer ) Totalt antall årsverk 21 årsverk 2,5 årsverk samlede kompetanse skal være tilpasset studiet. Minst 50 % av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Første syklus: minst 20 % av det samlede fagmiljøet ansatte med førstestillingskompetanse Andre syklus: Minst 10 % av det samlede fagmiljø skal være prof/dosenter og ytterligere 40 % - ansatte med førstestillingskompetanse VURDERING: Kravet til fagkompetanse på 1. syklusnivå er godt dekket innen både kjemi- og bioingeniørfag. Når det gjelder instituttets ambisjoner om mastergradssatsing er arbeidsgruppen usikker på om det finnes professorkompetanse innen kjerneområdene. Tabell 3 Antall årsverk fordelt på stillingskategori ved Institutt for bio- og kjemiingeniørfag Kilde: SAP Vedlegg 4 gir en oversikt over instituttets FoU/N-aktivitet og omfang av publikasjonspoeng. 17

73 4.1.2 Parameter på studieprogramnivå Nøkkeltall knyttet til studenter ved det enkelte studieprogram Institutt for bio- og kjemiingeniørfag har to studieprogram. Nøkkeltall blir presentert under. Det vises også til vedlegg 3 for definisjoner/begrepsavklaringer. Studieprogram: Bachelor i bioingeniørfag. Finansieringskategori: D Antall studieplasser Antall kvalifiserte 1,63 (49) 1,66 (50) 1,53 (46) 2 (60) primærsøkere pr studieplass Nedre poenggrense 49,7 48,6 46,3 48,6 Opptakstall pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 76,6 81,8 79,6 83,6 60 stp ekvivalenter Tabell 4 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i bioingeniørfag Studieprogram: Bachelor i kjemiingeniørfag. Finansieringskategori: E Antall studieplasser Antall kvalifiserte 1,48 (37) 0,46 (14) 0,5 (15) 0,7 (21) primærsøkere pr studieplass Nedre poenggrense Alle Alle Alle Alle Opptakstall pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 65,5 74,8 65,5 62,5 60 stp ekvivalenter Tabell 5 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i kjemiingeniørfag Instituttets egenvurdering Planer om nye studietilbud på bachelor- og mastergradsnivå fram til 2020 I instituttets egenvurdering heter det: Bioingeniør: 1. Vårt måltall er per i dag 30 studenter. I henhold til utdanningens strategiplan per 2011 ønsker vi å øke studentmåltallet til 40 bachelorstudenter fram mot Dette sett i lys av at nye laboratorier på Kronstad har en planlagt større kapasitet enn nåværende laboratorier. En utfordring kan være hvordan rammeplanens krav til 20 stp ekstern praksis skal ivaretas, men vi tror at dette skal kunne løses med noen endringer i de aktuelle studieemnene og i nært samarbeid med vårt praksisfelt bla. Helse Vest og Haraldsplass Diakonale sykehus. 18

74 2. Vi har allerede en Masterstudieretning i Bioteknologi med Systembiologi-emner (Systembiologi I og II a 10 stp.) under Master i Innovasjon og Entreprenørskap her på AI. Dette er sammen med Institutt for økonomi og administrasjon og Universitetet i Oslo som er NOKUT-godkjent. P.t er en Master-kandidat i gang da ikke alle søkere var kvalifisert ved 1st opptak Et minimumsopptak på 5 studenter er kravet for å starte opp fagene vi tilbyr opptak 15. april d.å. for 2dre gang. 3. Vi har også et sterkt ønske om å arbeide fram en master innen medisinsk laboratorieteknologi. Vi ser at dette er mulig ved en fellesmaster sammen med våre samarbeidspartnere som Universitetet i Bergen og Helse Vest/Bergen. Planen er å ha minst 10 masterstudenter innen 2020 se detaljer under samarbeidspartnere. 4. I tillegg til en solid bachelorutdanning og en framtidig master i laboratorieteknologi med vekt på proteomikk, genomikk og systembiologi, er det også et marked for videreutdanningskurs for yrkesaktive bioingeniører i praksisfeltet og andre relaterte yrkesgrupper. Kjemiingeniør: Det er sendt en søknad om SAK midler til NRT for å utvikle et samarbeid med Universitetet i Stavanger om blant annet masterveiledning innen vann og miljøteknologi. Dette kan være en begynnelse som på sikt gi grunnlag for et eget masterstudium innenfor dette fagfeltet dersom studentgrunnlaget er tilstede. Det er også utarbeidet flere skisser for et slikt studium der også prosesskjemi og miljøteknologi blir sett i sammenheng. Andre ideer som har vært fremme: Masterprogrammet i Energiteknologi som nå utvikles ved Institutt for Maskin og marinfag ved HiB og UiB, bør utformes slik at kjemiingeniørstudenter ved HiB kan være kvalifisert for opptak og kunne veiledes av ansatte ved Kjemiingeniørutdanningen. Utvikle et eget masterprogram innen prosesskjemi som også er spesielt tilpasset ingeniører som ønsker oppgradering til masternivå, og der masteroppgaven kan tas innenfor egen bedrift («næringsmaster») Planer om utfasing av eksisterende studietilbud Ingen planer Spesielle utfordringer for instituttet Følgende utfordringer kommer fram i instituttets egenvurdering: Bioingeniør: For å få en forbedret faglig kompetanse ved vår utdanning og for å kunne utvide studietilbudet fram mot 2020 vil det være behov for flere ressurser. Dette er skissert i vårt strategidokument for datert Se vedlagt dokument. Vi ser også at behovet for ressurser bør utvides noe ved en mastersatsing, hvor omfanget av ressursbehov vil være avhengig av utformingen av en eventuell samarbeids/fellesmaster med UiB. 19

75 Kompetanseheving Vi ønsker å utvikle vår kompetanse ytterligere både innen for bioingeniørprofesjonen og de aktuelle forskningsområdene. Høgskolen bør ta mål av seg å legge til rette for kompetansehevning for den enkelte medarbeider. I så henseende ser vi positiv på tiltaket om ekstra FoU tid for å bygge opp til professorkompetanse for de som har det som et karrierevalg. Flere (4-5) av våre 1 am. har publiseringsantall av internasjonale artikler fra ca så det burde være gode muligheter for uttelling. Ved oppbygging av professorkompetanse vil fagmiljøet også kunne fylle NOKUT sine krav til undervisningskrefter ved en framtidig mastergrad. Stillingsressurser I henhold til vår strategiplan pr 2011 ønsket vi utlysning av førsteamanuensisstilling etter innehaver sin avgang som pensjonist. Denne er i dag i prosessen med planlagt ansettelse til høsten Det er vi svært fornøyd med, men vi ser også at det vil være behov for en avdelingsingeniørstilling i løpet av Dette er ikke innvilget per i dag. Utfra fra våre planer for utdanningen mot 2020 tenker vi videre ansettelser i denne perioden: o Stipendiatstilling 1-2 bør utlyses for å bygge opp professorkompetanse og FoUaktivitet o Ved økt studenttall på bachelornivå, må undervisningspersonale på laboratoriekurs økes o Etablering av nye studieplasser på masternivå vil kreve mer undervisningspersonale Teknologisk utstyr og instrumentering Som tidligere påpekt utvikles medisinsk laboratorieteknologi i høyt tempo. Utdanningen ønsker å følge med på denne utviklingen. Vi har gjennom de siste fem årene fått opprustet vår instrumentpark på laboratoriene noe vi er godt fornøyd med. Vi har videre store forventninger til innflytting på Kronstad og innmeldt utstyrsbehov både når det gleder nyinvesteringer og de nye laboratoriene som er tilrettelagt for både undervisning og FoU aktivitet. Behovet for nyinvesteringer er planlagt ut fra et noe økt studentantall og en økt FoU aktivitet. Men siden denne prosessen har tatt tid, kan det være behov for noen justeringer. FoU-aktiviteten må økes Alle ansatte bør innvilges mer tid til FoU. Det bør tilstrebes 50:50 ressursfordeling mellom undervisning og forskning. Flere førsteamanuensis bør innvilges undervisningsfri forsknings år innen Ved en slik ordning vil arbeidsforhold ved høgskole og universitet kunne likestilles, samt undervisningen vil bli ytterligere forskningsbasert og dermed av høyere kvalitet. Ressurser til fagutvikling 20

76 Det må søkes aktiv etter fagutviklingsmidler for å få ressurser til å videreutvikle emnene i utdanningen. Vår tids utvikling innen for IKT gir oss nye muligheter til å utvikle nye undervisningsformer. Bioingeniørutdanningen ønsker å være i front her. Kjemiingeniør: Det må arbeides målrettet vedrørende studentrekruttering for å få studentopptaket opp på et stabilt høyere nivå, både kvantitativt og kvalitativt. Det har tidligere vist seg vanskelig å få rekruttert personell til fagfeltet prosessteknologi, og interne ressurser må brukes for å oppgradere/omstille eget personell til dette fagfeltet der dette er mulig og hensiktsmessig. Kjemiingeniørutdanningen drifter mange ulike laboratorier. Mye nytt utstyr er kjøpt inn de senere år, og det hadde generelt sett vært ønskelig med bedre kapasitet i forhold til drift og vedlikehold av instrumentpark og laboratorier Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Bioingeniør: Økning av opptak til bachelorstudiet Arbeidsgruppen støtter instituttets ønske om å øke opptaket til 40 studenter. God søknad til studiet (2 primærsøkere pr studieplass i studieåret 2011/2012), og nye laboratoriefasiliteter på Kronstad er to momenter arbeidsgruppen har vektlagt i vurderingen. Arbeidsgruppen rår dekan til allerede nå å gå i dialog med praksisfeltet for å sikre et tilstrekkelig antall praksisplasser ved et økt opptak. Planer om mastergradssatsning innen medisinsk laboratorieteknologi. Arbeidsgruppen er usikker på om instituttet i dag oppfyller NOKUTs krav til akkreditering av mastergrader innen medisinsk laboratorieteknologi (fellesgrad), særlig når det gjelder professorkompetanse innen kjerneområde. Videre er arbeidsgruppen av den oppfatning at et masterstudium inne fagfeltet ikke kan igangsettes uten at ca 50% av studieplassene fylles opp av eksterne søkere. Arbeidsgruppen ber instituttet utarbeide en oversikt over hvilke behov avtakerne har for denne utdanningen (relevans). Kjemiingeniør: Antall primærsøkere og inntakskvalitet til bachelorstudiet Arbeidsgruppen merker seg at antallet søkere til studiet er noe lavt, og ber at dekan sørge for at instituttet intensiverer det videre arbeidet med ulike rekrutteringstiltak for å sikre et godt opptak. Arbeidsgruppen ber spesielt dekan om å vurdere å endre navn på studieprogrammet, for å gi en tydeligere profilering. Videre ønsker arbeidsgruppen at instituttet utarbeider en plan for rekrutteringstiltak for de neste 3-5 årene. Ressursbruk Til tross for at kjemiingeniørutdanningen er en relativt dyr utdanning med noe svak rekruttering og gjennomstrømning, mener arbeidsgruppen det er viktig å opprettholde dette studiet. På nasjonal 21

77 basis ser vi en nedgang i aktiviteten innen tradisjonell industriell kjemi, og arbeidsgruppen oppfordrer instituttets og avdelingens ledelse om å dreie studiet videre inn mot behov i olje- og gassindustrien i regionen. For å sikre god bruk av ressurser anbefaler også arbeidsgruppen at det blir gjennomført kartlegging for å vurdere muligheter for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) med andre utdanningsinstitusjoner, eksempelvis UiB. Planer om mastergradssatsinger, kjemi Utfra studenttall og ferdige kandidater ved studieprogram kjemiingeniør, mener arbeidsgruppen at det pr i dag ikke er realistisk å planlegge en mastergrad innen prosesskjemi (jf instituttets tilbakemelding). Arbeidsgruppen anbefaler heller instituttet å arbeide videre med å få vurdert muligheter for at masterprogrammet i Energiteknologi, som nå utvikles ved Institutt for maskin- og marinfag ved HiB og UiB, utformes slik at kjemiingeniører uteksaminert fra HiB kan være kvalifisert for opptak og kunne veiledes av ansatte ved Kjemiingeniørutdanningen. 22

78 4.2 Institutt for byggfag Parameter på instituttnivå Bemanning: Fagmiljøets kompetanseprofil og FoU/N-aktivitet Tabellen under viser instituttets kompetanseprofil. I tillegg kjøper instituttet undervisningstjenester eksternt. Instituttet har studietilbud innen to kjerneområder: byggingeniør og landmåling/eiendomsfag. Instituttet har en relativt stor andel av de tilsatte i høgskolelektorstillinger. Mange innen denne stillingskategorien underviser i hovedsak ved byggingeniørstudiet. Instituttet opplever problemer med å rekruttere kvalifiserte fagfolk innen enkelte områder. Stillingskategori Faste stillinger Høgskolelektor 12,61 årsverk Førstelektor Førsteamanuensis 2,8 årsverk Stipendiat Professor 1 årsverk 0,2 årsverk Annet 1 årsverk 1 årsverk (avdelingsingeniør/ overingeniør/ forskningstekniker høgskolelærer) Totalt antall årsverk 17,41 1,72 Midlertidige Vurdering i forhold til NOKUTs krav til stillinger akkreditering av studier 0,52 årsverk Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet. Minst 50 % av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Første syklus: minst 20 % av det samlede fagmiljøet ansatte med førstestillingskompetanse Andre syklus: Minst 10 % av det samlede fagmiljø skal være prof/dosenter og ytterligere 40 % - ansatte med førstestillingskompetanse VURDERING: Kravet til kompetanse er dekket for bachelorstudiene. Når det gjelder instituttets mastersatsing er det trolig at kompetansekrav oppfylles med tanke på fellesgrad. Tabell 6 Antall årsverk fordelt på stillingskategori ved Institutt for byggfag. Kilde: SAP Vedlegg 4 gir en oversikt over instituttets FoU/N-aktivitet og omfang av publikasjonspoeng Parameter på studieprogramnivå Nøkkeltall knyttet til studenter ved det enkelte studieprogram Instituttet har to studieprogram, Bachelor i ingeniørfag innen bygg og Bachelor i landmåling og eiendomsdesign. Utvalgte parameter blir presentert i tabellene på neste side (det vises til vedlegg 3 for begrepsavklaring). 23

79 Studieprogram: Bachelor i byggingeniørfag. Finansieringskategori: E Antall studieplasser Antall kvalifiserte 1,65 (132) 1,59 (127) 1,43 (115) 1,37 (123) primærsøkere pr studieplass Nedre poenggrense 49,9 48,0 44,8 47,5 Opptakstall pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 219,0 239,2 224,1 252,3 60 stp ekvivalenter Tabell 7 Utvalgte parameter for Studieprogram: Bachelor i byggingeniørfag Studieprogram: Bachelor i landmåling og eiendomsdesign. Finansieringskategori: F Antall studieplasser Antall kvalifiserte 2,7 (54) 2,32 (58) 2,92 (73) 2,46 (70) primærsøkere pr studieplass Nedre poenggrense 43,3 41,8 45,6 45,2 Opptakstall pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 72,1 90,0 95,5 47,7 60 stp ekvivalenter Tabell 8 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i landmåling og eiendomsdesign Instituttets egenvurdering Planer om nye studietilbud på bachelor- og mastergradsnivå fram til 2020 I egenvurderingen fra instituttet blir følgende innspill gitt: Når det gjelder master har vi planer om en erfaringsbasert master (90 sp) og en forskningsbasert master (120 sp). Erfaringsbaserte master i Arealplanlegging (for personer med minst 5 års yrkeserfaring og utdanning tilsvarende bachelorutdanning (2-årig ingeniør er tilsvarende, tror jeg) o Samarbeid med HiV, HiSF, UiB og eksterne parter som fylkeskommunene, fylkesmennene, utvalgte kommuner og andre på Vestlandet o NOKUT akkreditering hos oss (Solfrid Mykland er i gang med utredningsarbeid) o Brukerfinansiert (i hovedsak), dvs deltagerbetaling ved at kursene tilbys som etterutdanningskurs som settes sammen til en master. Masteren avsluttes med en masteroppgave som HiB er ansvarlig for. o Enkelte kurs er i gang (Planrett på UiB, Planprosess på HiV) god deltagelse (50 studenter på hvert kurs) 24

80 o HiB har lovet et etterutdanningskurs i GIS/eiendom (15 sp) i løpet av året o Halvtidsstudie o Første uteksaminerte kandidat i 2016? Forskningsbasert master i Arealplanlegging og Eiendomsfag o Samarbeid med UiB o Egen NOKUT akkreditering må være et mål, i første omgang kan det være aktuelt å be om UiB setter i gang for å få tilbudet raskere etablert o Studieplassfinansiering o Fulltidsstudie med studenter på hvert årskull o Rekruttering - Byggstudenter, Landmålingsstudenter, geografistudenter, jusstudenter o Håp om opptak i 2013 dersom UiB kan ta ansvar og vi får på plass finansiering, 2014 dersom HiB skal gjøre det på egenhånd. Det er et stort påtrykk utenfra for å få disse tilbudene etablert. Fylkeskommunen(e) og det øvrige planmiljøet ønsker både den erfaringsbaserte masteren og den forskningsbaserte masteren i arealplanfagene. Domstol administrasjonen ser at det blir stor mangel på jordskiftedommere og ønsker at utdanningstilbud i Bergen. Bergensmiljøet (UiB og HiB + (NHH)) framstår som interessant innen de eiendomsfaglige emnene for tiden Planer om utfasing av eksisterende studietilbud Instituttet har gitt følgende innspill: Vi ser ikke for oss å fase ut verken Byggingeniørutdanningen eller landmålings/eiendomsutdanningen. Byggingeniørutdanningen har i dag 3 studieretninger. Anleggsteknikk er den som ble sist opprettet etter ønske fra Bygg og anleggsnæringen. Denne studieretningen vil bli vurdert etter at den har vært i drift noen år. Så langt sliter vi med å få satt sammen en fagportefølje som sikrer at studentene kan både prosjekt/byggeledelse og byggingeniørfag. Når det er ønskelig med prosjekt/byggeledelse kan det gå på bekostning av byggingeniørfag som det også er behov når man skal ut som bygge-/prosjektleder. Studieretningen har ikke helt funnet sin form, og er preget av utstrakt bruk av innleid personell Spesielle utfordringer for instituttet I egenvurderingen fra instituttet meldes følgende forhold: Hovedutfordringen for instituttet er forholdet mellom ansatte og innleide ressurser. Balansen har bedret seg gjennom ansettelsene i høst, men er ikke tilfredsstillende for spesielt studieretning anleggsteknikk. Det er også store utfordringer med å skaffe undervisningspersonell innen mange av fagene våre, på grunn av sprengt kapasitet i næringslivet. Konsekvensen kan være at enkelt fag blir gjennomført som selvstudier eller at de blir fjernet som et tilbud. Det er så sprengt kapasitet i enkelte fag at det heller ikke er noen å leie inn. En annen utfordring er antallet studenter som har økt mer enn kapasiteten på undervisningspersonell. Dette gjelder spesielt innen konstruksjonsfagene som er mest populært blant studentene. 25

81 Det er også slik at forskningsaktiviteten innen byggfagene er liten hos oss som det er i resten av byggebransjen. For vår del er det vanskelig å få i gang aktivitet når vi er så stramt bemannet som vi er pr. i dag. Vi opplever stor etterspørsel etter etterutdanningstilbud, spesielt innen LEIE-fagene. Kapasiteten her er imidlertid helt sprengt slik at vi våger ikke å sette i gang tilbudene. Vi går glipp av store inntekter som følge av dette Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Byggingeniør Gode søkertall, god gjennomstrømning Arbeidsgruppen merker seg at det er svært gode søkertall til studiet og at instituttet har god gjennomstrømningen og studiepoengproduksjonen til tross for store utfordringer knyttet til undervisningsressurser innen enkelte områder. Studieretning innen anleggsteknikk Instituttet beskriver en utfordring knyttet til studieretningen anleggsteknikk. I følge instituttet har ikke retningen helt funnet sin form, og arbeidsgruppen anbefaler at det snarest gjennomføres en evaluering av studietilbudet. Kan det eksempelvis være hensiktsmessig å heller tilby dette som kursvirksomhet (EFV) for å sikre at kandidatene har den nødvendige kompetansen i bunn, jf instituttets kommentarer? Forskningsaktivitet Arbeidsgruppen deler instituttets syn på at forskningsaktiviteten generelt er lav innen byggfagene, og oppfordrer instituttet til å arbeide for vekst innen området. Det er i så måte svært positivt at en av instituttets ansatte har fått opprykk til professor våren Bachelor i landmåling og eiendomsdesign Gode søkertall, god gjennomstrømning Arbeidsgruppen merker seg at det også her er svært gode søkertall til studiet og at gjennomstrømningen samt studiepoengproduksjonen er god. I 2011 var tallet på primærsøkere pr studieplass 2,46. Dette er et flott resultat som viser at instituttets satsing på å utvikle det 2-årige Jordskiftekandidat-studiet til et 3-årig bachelorstudium var en riktig og viktig satsing. Mastersatsinger Instituttet har igangsatt et arbeid for å få akkreditert en erfaringsbasert mastergrad i arealplanlegging. Målet er at studiet i all hovedsak skal være et etterutdanningstilbud. Arbeidsgruppen stiller seg positiv til dette arbeidet, og oppmuntrer instituttet til å satse videre på idéen om å kjøre dette som kursvirksomhet for å redusere økonomisk risiko. Videre skisserer instituttet planer om også å etablere en forskningsbasert mastergrad innen arealplanlegging og eiendomsfag. Arbeidsgruppen anbefaler at instituttet i første omgang utarbeider 26

82 en behovsanalyse for dette studiet, at det gjøres nærmere undersøkelser om reelle muligheter for ekstern rekruttering og at det deretter utarbeides en framdriftsplan for satsingen. 27

83 4.3 Institutt for data- og realfag Parameter på instituttnivå Bemanning: Fagmiljøets kompetanseprofil og FoU/N-aktivitet Institutt for data- og realfag er i gang med å bygge opp et doktorgradsprogram i ICT Engineering, og dette arbeidet gjenspeiler også kompetanseprofilen til instituttet. Foruten undervisning til egne studenter har instituttet ansvar for undervisning i realfag til de øvrige ingeniørinstituttene. Stillingskategori Faste stillinger Midlertidige stillinger Vurdering i forhold til NOKUTs krav til akkreditering av studier Høgskolelektor 9 årsverk 2,05 årsverk Fagmiljøets sammensetning, størrelse og Førstelektor 1 årsverk samlede kompetanse skal være tilpasset Førsteamanuensis 13 årsverk studiet. Minst 50 % av årsverkene knyttet Stipendiat 7 årsverk til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Første syklus: minst 20 % av det samlede Postdoktor 1 årsverk fagmiljøet ansatte med Dosent 1 årsverk førstestillingskompetanse Professor 2 årsverk 0,2 årsverk Andre syklus: Minst 10 % av det samlede fagmiljø skal være prof/dosenter og Annet 1 årsverk ytterligere 40 % - ansatte med (avdelingsingeniør/ førstestillingskompetanse overingeniør/ Tredje syklus: minst 50 prosent av det forskningstekniker høgskolelærer) samlede fagmiljøet være professorer, de øvrige skal ha førsteamanuensis- Totalt antall årsverk 27 årsverk 10,25 kompetanse. årsverk VURDERING: Godt dekket med tanke på krav til 1. og 2. syklus. Gjenstår enda noe for å kunne bli akkreditert i tredje syklus Tabell 9 Antall årsverk fordelt på stillingskategori ved Institutt for data- og realfag Kilde: SAP FoU/N-aktivitet og produksjon av publikasjonspoeng ved Institutt for data- og realfag er vist i vedlegg Parameter på studieprogramnivå Instituttet har tre studieprogram: Bachelor i dataingeniørfag, bachelor i informasjonsteknologi og master (fellesgrad med UiB) i programutvikling. På neste side vises enkelte nøkkeltall for de ulike studieprogrammene (se vedlegg 3 for begrepsavklaring). 28

84 Nøkkeltall knyttet til studenter ved det enkelte studieprogram Studieprogram: Bachelor i dataingeniørfag. Finansieringskategori: E Antall studieplasser Antall kvalifiserte 1,29 (58) 1,02 (46) 1,33 (60) 1,24 (56) primærsøkere pr studieplass Nedre poenggrense Alle Alle 43,2 43,4 Opptakstall pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 106,3 101,2 98,5 133,2 60 stp ekvivalenter Tabell 10 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i dataingeniørfag Studieprogram: Bachelor i informasjonsteknologi. Finansieringskategori: E Antall studieplasser Antall kvalifiserte 0,66 (23) 0,48 (17) 0,8 (28) 1,2 (42) primærsøkere pr studieplass Nedre poenggrense Alle Alle 37,7 39,7 Opptakstall pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 39,4 39,2 36,0 44,6 60 stp ekvivalenter Tabell 11 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i informasjonsteknologi Master i programutvikling Masterstudiet i programutvikling ble etablert i 2005 som et samarbeid mellom Institutt for data- og realfag (HiB) og Institutt for informatikk (UiB), hvor UiB var gradsgivende institusjon, og som fellesgrad mellom UiB og HiB fra 2012 (først godkjent i Fakultetsstyret ved Mat.-Nat.-fakultetet ved UiB i 2011). HiB ble akkreditert i 2008, og AI har siden fått tildelt alle studiepoengene som avlegges her, inklusive 60 studiepoeng for masteroppgaver veiledet ved Data- og realfag. Før dette ble 60 studiepoeng for masteroppgaven registrert på UiB. Årlig tas det opp studenter på studiet (fellesgraden), hvorav velger masteroppgave ved HiB. De fleste fullfører, mange på normert tid. Det gjennomføres to opptak, hvor sommeropptaket tar opp ca 15 studenter, mens vinteropptaket tar opp ca 5 studenter. AI tilbyr 2 obligatoriske emner: MOD250 Avansert programvareteknologi og MOD251 Moderne systemutviklingsmetoder, samt 3 valgfrie emner som tilbys uregelmessig: MOD252 Agentteknologier og MOD351 Innføring i grid-basert databehandling, samt MOD350 Modellbasert programvareutvikling. 29

85 Studiepoengproduksjonen vist nedenfor er mest sannsynlig korrekt. Siden HiB kjører 20 stp obligatoriske emner, som også kan tas av andre enn studentene på masterstudiet, blir studiepoengproduksjonen høyere enn antall avlagte mastereksamener. Det lave tallet for 2008 skyldes at masteroppgaven for de studentene som ble tatt opp før akkrediteringstidspunktet ble registrert på UiB. Studieprogram: Master programutvikling. Finansieringskategori: C Antall studieplasser Antall førsteprioritetssøkere 44 Høst 2012: 31 Vår 2012: 9 Høst 2011: 43 Vår 2011: 12 Nedre poenggrense Opptakstall pr Tatt opp: 18 Tatt opp: 13 Tatt opp: 18 Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet UiB: 15 HiB: 11 UiB: 5 HiB: 3 UiB: 1 HiB: 16 UiB: 1 HiB: 14 Fullførte studieprogram UiB: HiB: UiB: 12 HiB: UiB: 5 HiB: 5 UiB: 4 HiB: 10 Masteroppgave utført (60 stp) UiB: HiB: UiB: 7 HiB: 9 UiB: 5 HiB: 5 UiB: 4 HiB: 10 Studiepoengproduksjon, 60 stp ekvivalenter UiB: 4,2 HiB: 6,2 UiB: 10 HiB: 16 UiB: 0,2 HiB: 12,3 UiB: HiB: 15,7 Tabell 12 Utvalgte parameter knyttet til masterstudium i Programutvikling (fellesgrad mellom UiB og HiB). Kilde: Informasjon fra fagkoordinatorer Instituttets egenvurdering Planer om nye studietilbud på bachelor- og mastergradsnivå fram til 2020 Instituttet har følgende planer, jf egenevalueringen: Datafag Ingen planer om nye studietilbud. Datafaget utvikler seg så fort at det er naturlig å både revidere og utvikle nye emner i perioden fram til Intelligente systemer og mønstergjenkjenning har vært nevnt som en mulighet. Instituttet ønsker å utvide tilbudet av valgemner ved i hovedsak å øke samarbeid internt og eksternt. Dette kan også gi opphav til nye spesialiseringer. Realfag I den nye rammeplanen er Computing in Science Education (CSE) holdt fram som et ønskelig element i all ingeniørutdanning. Dette temaet er allerede ivaretatt for studiet Informasjonsteknologi gjennom emnet TOD065 Diskret matematisk programmering. Dette temaet blir videreført i den nye fagplanen for både Dataingeniør og Informasjonsteknologi i det nye emnet Mat102 Diskret matematikk og programmering. Det er ønskelig at dette temaet blir tatt inn i flere av ingeniørstudiene, og hvis dette skjer vil det bli 30

86 behov for utvikling / tilpasning av CSE mot de ulike studiene Planer om utfasing av eksisterende studietilbud Ingen planer Spesielle utfordringer for instituttet Instituttet gir følgende tilbakemelding i sin egenvurdering: Undervisningskapasitet Instituttet har ikke problemer med å rekruttere velkvalifisert personale. Men i mange år nå har instituttet hatt høy belastning på den enkelte lærer. Dette viser seg gjennom fulle arbeidsplaner, og jevnlig innleid over 100% stilling som timelærer. I et fag som er i så store endringer som IT kan dette være et betydelig risikomoment i forhold til å tilby studier av høy kvalitet og relevans. Instituttet har prioritert å gi god undervisning på bachelornivå, oppbygging av et velfungerende mastergradsstudium, og nå oppbygging av et PhD-studium. Instituttet har også en betydelig FoUaktivitet, helt i tråd med HiBs strategiske mål om oppbygging av sterkere fagmiljø og doktorgradsstudier. Dermed er det ikke kapasitet til ekstern virksomhet (EFV), og begrenset kapasitet til vesentlig faglig videre utbygging av bachelor-studiet. Datafag Gjennomstrømning De siste 10 årene har vist en merkbart svakere gjennomstrømning enn datastudiet tidligere har hatt. Dette mener vi har sammenheng med flere ting: o Generelt svakere matematikk-grunnlag fra grunnskole og videregående o Færre søkere til studiene i mange år har alle kommet inn En utfordring er å bedre gjennomstrømningen på studiet. Her er instituttet optimistisk, siden inntakskvaliteten har bedret seg de siste to årene, ved at det nå var poenggrense for opptak. Realfag Det er behov for å styrke den matematiske kompetansen til alle ingeniørstudentene: Tilby mer tilpasset undervisning. Særlig er det behov for å styrke undervisningen mot studier som har svært inhomogen studentmasse studenter med svak og sterk realfagsbakgrunn blandet. Dette kan bety undervisning i mindre grupper, og deling av studentmassen etter kvalifikasjoner. Styrke ingeniørenes analytiske kompetanse. I NOKUT-evalueringen ble det blant annet pekt på behovet for å styrke ingeniørstudentenes analytiske evner og kompetanse. Dette henger sammen med kunnskap i realfag, særlig matematikk og statistikk. Utvikling av mer avanserte emner sent i studiet kan være aktuelt her, gjerne gitt som valgfag. 31

87 4.3.3 Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Dataingeniør Opptak og gjennomstrømning Arbeidsgruppen merker seg en positiv utvikling i antall primærsøkere til studiet de to siste årene. Arbeidsgruppen er også orientert om at instituttet har tatt initiativ til tiltak for å øke rekrutteringen. Instituttet blir anbefalt å videreføre denne satsingen. Dette er viktig, blant annet for å sikre god rekruttering til master i programutvikling, og på sikt rekrutteringen til det planlagte doktorgradsprogrammet i ICT Engineering. Bachelor i informasjonsteknologi Opptak og gjennomstrømning Det er en positiv utvikling i antall primærsøkere pr studieplass. Andelen som gjennomfører studiene ved studieprogram Informasjonsteknologi har fram til i dag vært for lav. Instituttet blir oppfordret til å gjennomføre en undersøkelse for å finne ut hva som ligger bak det store frafallet, og igangsette tiltak for å bedre situasjonen. Gir økt inntakskvalitet bedre gjennomstrømning? Master i programutvikling Det er positivt at instituttet har fått akkreditert fellesgrad i programutvikling i samarbeid med UiB. For å sikre et godt rekrutteringsgrunnlag samt å utvide tilbudet om mastergrad til våre egne studenter ber arbeidsgruppen om at det blir gjort en vurdering av muligheter for at kandidater fra andre studieprogram, eksempelvis automatisering og kommunikasjonssystem, kan kvalifiseres for opptak til masterstudiet i programutvikling. 32

88 4.4 Institutt for elektro Parameter på instituttnivå Bemanning: Fagmiljøets kompetanseprofil og FoU/N-aktivitet Tabellen under viser en oversikt over de ansattes fordeling på stillingskategori ved instituttet. Omtrent to tredeler av de fagansatte er høgskolelektorer. Instituttet har en utfordring knyttet til rekruttering av kvalifisert fagpersonale de siste årene, særlig innen fagområdet elkraft. Stillingskategori Faste stillinger Midlertidige stillinger Vurdering i forhold til NOKUTs krav til akkreditering av studier Høgskolelektor 9 årsverk 0,2 årsverk Fagmiljøets sammensetning, størrelse og Førstelektor 1,8 årsverk samlede kompetanse skal være tilpasset Førsteamanuensis 2,6 årsverk studiet. Minst 50 % av årsverkene knyttet Stipendiat 1 årsverk til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Første syklus: minst 20 % av det samlede Professor 1 årsverk fagmiljøet ansatte med førstestillingskompetanse Annet 4 årsverk Andre syklus: Minst 10 % av det samlede (avdelingsingeniør/ fagmiljø skal være prof/dosenter og overingeniør/ ytterligere 40 % - ansatte med forskningstekniker førstestillingskompetanse høgskolelærer) VURDERING: Oppfyller krav til 1. syklus. Totalt antall årsverk 18,4 årsverk 1,2 årsverk Sannsynligvis også muligheter for akkreditering på masternivå innen enkelte av kjerneområdene ved instituttet. Tabell 13 Antall årsverk fordelt på stillingskategori ved Institutt ved elektrofag Kilde: SAP FoU/N-aktivitet og produksjon av publikasjonspoeng ved Institutt for elektro vises i vedlegg Parameter på studieprogramnivå Instituttet tilbyr ingeniørutdanning innen følgende studieprogram: automatisering, elektronikk, elkraft og kommunikasjonssystemer. Instituttet har også et utdanningssamarbeid med UiO om master i kommunikasjonssystemer Nøkkeltall knyttet til studenter ved det enkelte studieprogram Instituttet har 4 ingeniørprogram på bachelornivå: automatisering, elektronikk, elkraft og kommunikasjonssystemer. I tillegg er det et utdanningssamarbeid mellom instituttet og UiO om Master i kommunikasjonssystemer. Nøkkeltall for det enkelte studieprogram vises i tabellene under. For definisjoner og begrepsavklaringer, se vedlegg 3. 33

89 Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Automatisering Finansieringskategori: E Antall studieplasser Antall kvalifiserte 1,31 (46) 1,08 (38) 1,31 (46) 2,02 (71) primærsøkere pr studieplass Nedre poenggrense Alle Alle 44,4 48,0 Opptakstall pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 97,9 97,8 86,5 99,7 60 stp ekvivalenter Tabell 14 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Automatisering Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Elektronikk. Finansieringskategori: E Antall studieplasser Antall kvalifiserte 0,6 (21) 0,86 (30) 0,6 (21) 0,68 (23) primærsøkere pr studieplass Nedre poenggrense Alle Alle Alle Alle Opptakstall pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 54,6 48,9 47,8 60,6 60 stp ekvivalenter Tabell 15 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Elektronikk Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Elkraft. Finansieringskategori: E Antall studieplasser Antall kvalifiserte 0,91 (32) 1,25 (44) 1,02 (36) 1 (35) primærsøkere pr studieplass Nedre poenggrense Alle Alle Alle 38,9 Opptakstall pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 74,9 89,4 104,1 123,9 60 stp ekvivalenter Tabell 16 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Elkraft 7 40 i 1. studieår og 23 med innpassing til 2. studieår fra Bergen Tekniske Fagskole 34

90 Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Kommunikasjonssystemer. Finansieringskategori: E Antall studieplasser Antall kvalifiserte 0,26 (9) 0,33 (10) 0,52 (13) 0,36 (9) primærsøkere pr studieplass Nedre poenggrense Alle Alle Alle Alle Opptakstall pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 33,7 37,8 33,9 33,4 60 stp ekvivalenter Tabell 17 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Kommunikasjonssystemer Utdanningssamarbeid med UiO: Master i kommunikasjonssystem Institutt for elektro etablerte i 2008 et utdanningssamarbeid med UiO om en mastergrad i kommunikasjonssystem. 3-4 studenter fra HiB er blitt tatt opp hvert år fra 2008 og fram til i dag. Studentene har arbeidssted ved HiB og følger undervisning ved UiO ved hjelp av videokonferanser. Avdelingen er hovedansvarlig for veiledning på masteroppgavene til disse studentene Instituttets egenvurdering Planer om nye studietilbud på bachelor- og mastergradsnivå fram til 2020 Instituttet viser til sitt strategidokument for perioden hvor det heter: Ved utløpet av perioden skal instituttet: Ha hevet kvaliteten og omdømmet til bachelorutdanningen ved å styrke rekrutteringen av gode kandidater, bedre samspillet med næringslivet, få økte lærekrefter, bedre laboratoriefasiliteter og bedre undervisningen Være akkreditert for masterutdanning for minimum to studieretninger Kommunikasjon og Automasjon Ha bygget opp et masterstudium innen Subsea elektriske systemer i samarbeid med Institutt for Maskin- og marinfag Planer om utfasing av eksisterende studietilbud Ingen planer Spesielle utfordringer for instituttet Instituttet gir følgende tilbakemelding i sin egenvurdering: Bemanningssituasjonen er en evig hodepine. Alt for mange arbeider alt for mye overtid. Det trengs mer ressurser for å drive bachelorutdanningen, og i tillegg få forskningsaktiviteten opp på det nivået (kvantitativt og kvalitativt) som Høgskolen ønsker. Se også vedlagte - Strategi for Institutt for Elektrofag ( ) hvor planer for forbedringer de neste fire år er lagt. 35

91 4.4.4 Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Bachelor i ingeniørfag: Automatisering God søknad til studiet de to siste årene Arbeidsgruppen ser en positiv utvikling i tallet på primærsøkere, og håper at dette også kan bidra på sikt til en bedre gjennomstrømning. Instituttet oppfordres til å arbeide videre for å sikre god rekruttering. Bachelor i ingeniørfag: Elektronikk Svak søknad og lav gjennomstrømning Arbeidsgruppen ser med uro på tallet på primærsøkere til dette studiet, og oppfordrer instituttet til å intensivere arbeidet med å øke rekrutteringen. Instituttet bør gå i dialog med avtakerne, for sammen å skape blest om behov for kandidater med bakgrunn fra dette studiet. Det bør utarbeides en tiltaksplan på området. Bachelor i ingeniørfag: Elkraft Stor etterspørsel nasjonalt etter ingeniører innen elkraft Også her må instituttet arbeide for å sikre bedre rekruttering! Instituttet har inngått et samarbeid med Bergen Tekniske fagskole om muligheter for innpassing for kandidater med fagbrev. Denne ordningen sikrer et betydelig antall nye studenter, og arbeidsgruppen anbefaler instituttet å videreføre dette samarbeidet. Bachelor i ingeniørfag: Kommunikasjonssystemer Svært lave søkertall Arbeidsgruppen merker seg spesielt de lave søkertallene til dette studiet. Til inneværende studieår var det kun 9 kvalifiserte primærsøkere til studiet. Instituttet har fått svært positiv omtale i media når det gjelder det nye satsingsområde innen omsorgsteknologi, som er et samarbeid mellom Avdeling for helse og sosialfag og Avdeling for ingeniørutdanning. Arbeidsgruppen mener det kan være et stort potensiale for økt rekruttering, særlig av kvinnelige søkere, dersom dette fagfeltet får en større rolle både i selve utdanningen og i rekrutteringssammenheng. Generelt om alle fire bachelorutdanningene Opptak Søkertall og gjennomstrømning er helt klart en stor utfordring for alle bachelorutdanningene, og arbeidsgruppen ber dekan sørge for at det blir gjort en grundig gjennomgang av situasjonen ved instituttet samt en analyse av industriens behov. Mulige synergier mellom de ulike bachelorutdanningene ved instituttet 36

92 Det framgår av instituttets egenvurdering at også rekruttering knyttet til kvalifisert fagpersonale og overtidsproblematikk er utfordringer. I lys av dette samt de lave søkertallene, oppfordrer arbeidsgruppen instituttet til å se på muligheter til å organisere de ulike bachelorprogrammene på en slik måte at det kan skapes synergieffekter på tvers av programmene. Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon (SAK) Instituttet oppfordres, på bakgrunn av punktene nevnt over, også å vurdere muligheter for et tettere samarbeid med UiB Mastersatsinger Instituttet uttrykker ambisjoner om mastersatsinger innen to hovedområde, automasjon og kommunikasjon. Arbeidsgruppen mener det kan være realistisk å gå i dialog med regionens næringsliv for å få kartlagt behov for en framtidig master i automasjon og muligheter for drahjelp blant avtakerne (f.eks. finansiering, II-stillinger). Når det gjelder instituttets ambisjon om å få akkreditert en master innen kommunikasjon, vil arbeidsgruppen på det sterkeste anbefale at disse planene inntil videre legges på is. Opptak og gjennomstrømning ved bachelorstudiet i Kommunikasjonssystem er ikke på et nivå hvor det er realistisk å bruke ressurser på planlegging av masterstudium. Arbeidsgruppen anbefaler instituttet heller å opprettholde (eventuelt videreutvikle) det eksisterende utdanningssamarbeidet med UiO om master i kommunikasjonssystem. Arbeidsgruppen anbefaler som et første alternativ at Institutt for elektro og Institutt for data- og realfag sammen vurderer muligheter for hva som skal til av justeringer for å at ferdige bachelorkandidater ved Institutt for elektro kan være kvalifiserte for opptak til master i programutvikling (og på sikt til doktorgradsprogrammet i ICT Engineering). Arbeidsgruppen tror en slik tilnærming vil være svært positivt og vil kunne gi synergier mellom ulike fagmiljø ved avdelingen Forskningsaktivitet Arbeidsgruppen er kjent med at instituttet innen enkelte områder har store utfordringer knyttet til rekruttering av kvalifisert fagpersonale, og at dette kan være til hinder for intern kompetanseheving. I lys av instituttets ambisjoner om videre master- og PhD-satsing (Bærekraftig teknologi) anbefaler arbeidsgruppen likevel et sterkere fokus på FoU/N-aktivitet ved instituttet. 37

93 4.5 Institutt for maskin- og marinfag Parameter på instituttnivå Bemanning: Fagmiljøets kompetanseprofil og FoU/N-aktivitet Etterspørselen etter avdelingens studier er i stor grad konjunkturavhengig. Institutt for maskin- og marinfag har i flere år hatt svært god søknad til 4 av 5 bachelorprogram. Men når behovet for ingeniører er stort og etterspørselen etter studieplassene øker, møter avdelingens også utfordringer når kvalifisert fagpersonale skal tiisettes. Tallet på søkere til ledige stillinger er lavt, og lønnskravet ofte høyere enn HiB kan innfri. Denne situasjonen er også godt kjent ved Institutt for maskin- og marinfag. Tabellen under viser kompetanseprofilen ved instituttet. Stillingskategori Faste stillinger Midlertidige stillinger Vurdering i forhold til NOKUTs krav til akkreditering av studier Høgskolelektor 7,5 årsverk 2,4 Fagmiljøets sammensetning, størrelse Førstelektor 2 årsverk og samlede kompetanse skal være Førsteamanuensis 6 årsverk 0,2 årsverk tilpasset studiet. Minst 50 % av Stipendiat Professor 1,23 årsverk årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Første syklus: minst 20 % av det Annet 3,5 årsverk samlede fagmiljøet ansatte med førstestillingskompetanse (avdelingsingeniør/ overingeniør/ forskningstekniker høgskolelærer) Andre syklus: Minst 10 % av det samlede fagmiljø skal være prof/dosenter og ytterligere 40 % - ansatte med førstestillingskompetanse Totalt antall årsverk 19 årsverk 3,83 årsverk VURDERING: Oppfyller krav til 1., men mangler professorkompetanse innen hovedområder for å kunne bli akkreditert innen andre syklus. Tabell 18 Antall årsverk fordelt på stillingskategori ved Institutt for maskin- og marinfag Kilde: SAP FoU/N-aktivitet og produksjon av publikasjonspoeng vises i vedlegg Parameter på studieprogramnivå Nøkkeltall knyttet til studenter ved det enkelte studieprogram Instituttet har i alt 5 ingeniørprogram. To av disse er relativt nye, energiteknologi (2004) og undervannsteknologi (2007). Instituttet har også etablert et utdanningssamarbeid med NTNU om Master i undervannsteknologi og UiB om Master i Energiteknologi. Nedenfor presenteres enkelte nøkkeltall (se vedlegg 3 for definisjoner). 38

94 Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Allmenn maskinteknikk. Finansieringskategori: E Antall studieplasser Antall kvalifiserte 1,37 (48) 2,08 (73) 1,63 (57) 1,45 (58) primærsøkere pr studieplass Nedre poenggrense 49,1 48,2 48,5 47,1 Opptak pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 90,5 99,3 98,1 169,9 60 stp ekvivalenter Tabell 19 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Allmenn maskinteknikk Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Energiteknologi. Finansieringskategori: E Antall studieplasser Antall kvalifiserte 1,6 (56) 1,74 (61) 2,26 (79) 1,87 (75) primærsøkere pr studieplass Nedre poenggrense 48,6 49,5 49,2 52,8 Opptak pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 93,7 99,9 106,2 102,6 60 stp ekvivalenter Tabell 20 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Energiteknologi Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Marinteknikk Finansieringskategori: E Antall studieplasser Antall kvalifiserte 1,35 (54) 1,17 (47) 1,25 (50) 1,22 (49) primærsøkere pr studieplass Nedre poenggrense 51,1 48,2 46,8 47,1 Opptak pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 113,7 105,0 97,6 76,9 60 stp ekvivalenter Tabell 21 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Marinteknikk 39

95 Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Produksjonsteknikk Finansieringskategori: E Antall studieplasser Antall kvalifiserte 1,1 (22) 0,95 (19) 0,96 (24) 0,48 (12) primærsøkere pr studieplass Poenggrense Alle Alle Alle Alle Opptak pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 62,8 72,8 74,4 70,6 60 stp ekvivalenter Tabell 22 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Produksjonsteknikk Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Undervannsteknologi. Finansieringskategori: E Antall studieplasser Antall kvalifiserte 1,23 (49) 1,18 (47) 1,82 (73) 2,25 (90) primærsøkere pr studieplass Poenggrense 51,5 53,6 52,8 52,2 Opptak pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 62,2 101,2 111,2 66,3 60 stp ekvivalenter Tabell 23 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i ingeniørfag: Undervannsteknologi Master i undervannsteknologi: Dette masterstudiet er en samarbeidsavtale mellom NTNU, fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi og HiB. Ca 20 studentene blir tatt opp ved NTNU og er registrert som studenter der hele studiet. Selve studiet har to hovedretninger, Marin og Drift og Vedlikehold. Studenter som tar sistnevnte har mulighet til å ta andre året i mastergraden ved HiB. Disse studentene fordeler seg på to fag-områder; materialer og korrosjon og RAMS. Per høsten 2012 har HiB tilbudt materialer og korrosjon, og der har vi hatt ca halvparten av studentene (3). De første studentene ved HiB vil levere sine masteroppgaver våren Da har de tatt to fag i høstsemesteret sammen med masterstudenter i innovasjon og entreprenørskap, og prosjektoppgaven og masteroppgaven har vært veiledet fra HiB. Master i energiteknologi: Avdeling for ingeniørutdanning (AI) har inngått et utdanningssamarbeid med Det matematisknaturvitenskapelige fakultet (MN-fakultetet) ved UiB for å få etablert masterprogram i energi. UiB vil være faglig ansvarlig for masterprogrammet. Dette innebærer blant annet at opptak og 40

96 vitnemålstildeling skjer i regi av UiB. På sikt ønsker HiB å søke NOKUT om akkreditering av deler av fellesgrad, slik at de to utdanningsinstitusjonene blir likestilte i samarbeidet. Universitetsstyret godkjente opprettelse av studiet i møte Oppstart vil skje fra høsten Masterprogrammet består av 4 ulike studieretninger, se tabell under. Masterprogram i energi Fornybar energi Energiteknologi CO 2 -håndtering Kjernekraft Innenfor studieretningen energiteknologi vil det bli etablert en spesialisering innen Termiske maskiner med en fagkombinasjon som spesielt er tilpasset ingeniørkandidater fra Avdeling for ingeniørutdanning/institutt for maskin- og marinfag Instituttets egenvurdering Planer om nye studietilbud på bachelor- og mastergradsnivå fram til 2020 Instituttet har gitt følgende tilbakemelding: Vi har ingen planer om å opprette nye studietilbud på bachelornivå i perioden. Det må imidlertid nevnes at vi ser på mulighetene for å starte utdanning innen Subsea i Florø etter modell av Bergen med oppstart høsten Rekrutteringen til studieprogrammet Produksjonsteknikk har vært svak de siste årene. Alle som har søkt har kommet inn med den følge at dette er de svakeste studentene på IMM. For å få bedre studenter ønsker vi flere primærsøkere. Det diskuteres derfor en endring av navn på studieprogrammet samt en mindre endring av innholdet. Foreløpig er to muligheter diskutert; et innhold nærmere industriell økonomi og/eller et innhold med mer Drift- og vedlikehold. Når det gjelder masternivå fortsetter vi arbeidet med utvikling av master innen Subsea og Energi. Vi tar også sikte på å få inn søknad om akkreditering innen ett år for Subsea og to år for Energi. Innenfor master i både Subsea og energi vil det da være mulighet for flere retninger i fremtiden. En slik utvikling vil gi et bredere opptaksgrunnlag fra egne studenter ved AI og bedre økonomi for de fag som utvikles og undervises for masterstudentene Planer om utfasing av eksisterende studietilbud Ingen planer om utfasing Spesielle utfordringer for instituttet I egenvurderinger blir følgende forhold trukket fram: Hovedutfordringen vår er å skaffe kompetent undervisningspersonell innen ingeniørfagene. Her har vi de siste 5 6 år tapt i kampen med det private næringsliv. Dette gjør at vi er i en meget sårbar situasjon ved for eksempel sykdom når flere fag kun har en fagperson som kan dekke faget. Denne situasjonen medfører bruk av mye overtid, sammenslåing av klasser, leie av konsulenter m.m. Det er fare for at dette vil redusere kvaliteten av undervisningen dersom det får vare ved over tid. 41

97 Bemanningssituasjonen får den konsekvens at undervisning blir prioritert (noe som er helt riktig) og at forskning blir en salderingspost (les: Blir ikke igangsatt) Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Bachelor i ingeniørfag: Allmenn maskinteknikk, marinteknikk, energiteknologi og undervannsteknologi Svært gode søkertall Arbeidsgruppen registrerer svært gode søkertall til studiene. For å sikre at de beste søkerne oppfordres instituttet, til tross for de gode søkertallene, også å ha kontinuerlig fokus på tiltak for å sikre god rekruttering og god gjennomstrømning. Bachelor i ingeniørfag: Produksjonsteknikk Få primærsøkere pr studieplass Instituttet melder inn at en ønsker å gjøre endringer i dette studiet for å bedre rekrutteringen. Et forslag fra instituttets side er å endre navn samt mindre endring av innholdet. Foreløpig er to muligheter diskutert et innhold nærmere industriell økonomi og/eller et innhold med større fokus på drift og vedlikehold. Arbeidsgruppen stiller seg positiv til instituttets endringsvilje, men understreker viktigheten av at hele avdelingen involveres i dette arbeidet, særlig kan det dras veksler på fagmiljøet ved Institutt for økonomisk-administrative fag. En dreiing mot drift og vedlikehold kan også gi synergier inn mot bachelorstudiet i undervannsteknologi. Master i undervannsteknologi For få søkere til studiet. Bemanningssituasjonen er også en utfordring Arbeidsgruppen er av den oppfatning at Avdeling for ingeniørutdanning må arbeide for på sikt å bli egenakkreditert for master i undervannsteknologi. En av forutsetningene for å kunne søke akkreditering er at institusjonen har professorkompetanse innen sentrale fagfelt med hovedstilling, og så langt har ikke avdelingen lykkes i dette arbeidet. Gruppen anbefaler derfor dekan å intensivere innsatsen for å få rekruttert kvalifisert fagpersonale til ledige professorat. 42

98 4.6 Institutt for økonomisk-administrative fag Parameter på instituttnivå Bemanning: Fagmiljøets kompetanseprofil og FoU/N-aktivitet I tillegg til å undervise på bachelorstudiet i økonomi og administrasjon samt masterstudiet i Innovasjon og entreprenørskap (fellesgrad i samarbeid med UiO), gir instituttet også undervisning i samfunnsfag til avdelingens ingeniørutdanninger. Instituttet tilbyr også en årsenhet i logistikk, som i sin helhet undervises sammen med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Kompetanse blant de faglig ansatte. Fordeling på stillingskategorier Stillingskategori Faste stillinger Midlertidige stillinger Vurdering i forhold til NOKUTs krav til akkreditering av studier Høgskolelektor Førstelektor 13,35 årsverk 2 årsverk Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet. Minst 50 % av årsverkene knyttet Førsteamanuensis 4 årsverk 0,2 årsverk til studiet skal utgjøres av tilsatte i Stipendiat Professor 8 Annet 0,2 årsverk hovedstilling ved institusjonen. Første syklus: minst 20 % av det samlede fagmiljøet ansatte med førstestillingskompetanse Andre syklus: Minst 10 % av det samlede fagmiljø skal være prof/dosenter og (avdelingsingeniør/ overingeniør/ forskningstekniker høgskolelærer) ytterligere 40 % - ansatte med førstestillingskompetanse VURDERING: Instituttet er godt dekket med tanke på krav til 1. syklus. Totalt antall årsverk 19,35 0,4 årsverk Nødvendig med kompetanseoppbygging årsverk for å kunne bli akkreditert i andre syklus. Tabell 24 Antall årsverk fordelt på stillingskategori ved Institutt for økonomisk-administrative fag. Den totale ressursen instituttet bruker er på ca 22 stillinger (inkludert kjøp av undervisningstjenester), men ca 2 stillinger blir refundert gjennom eksterne kurs. Kilde: SAP FoU/N-aktivitet og produksjon av publikasjonspoeng er vist i vedlegg 4. 8 Instituttet samarbeider med Senter for nyskaping innenfor mastergraden i Innovasjon og entreprenørskap. Ved senteret er det tilsatt professorer. 43

99 4.6.2 Parameter på studieprogramnivå Tabellen under viser at bachelorstudiet i økonomi og administrasjon har en svært god søknad, god gjennomstrømning og studiepoengproduksjon (for definisjon av parameter, se vedlegg 3). Studieprogram: Bachelor i økonomi og administrasjon. Finansieringskategori: F Antall studieplasser Antall kvalifiserte 3,92 (314) 3,92 (314) 3,75 (300) 5,18 (466) primærsøkere pr studieplass Poenggrense 53,5 49,6 50,7 50,2 Opptak pr Registrerte studenter pr totalt på studieprogrammet Fullførte studieprogram Studiepoengproduksjon, 314,4 338,4 318,7 312,1 60 stp ekvivalenter Tabell 25 Utvalgte parameter for studieprogram: Bachelor i økonomi og administrasjon Master i innovasjon og entreprenørskap fellesgrad med UiO HiB og UiO opprettet i 2009 et utdanningssamarbeid om dette masterstudiet. Høsten 2011 fikk HiB akkreditert deler av studiet som en fellesgrad. Dette er en flerfaglig mastergrad. Sentrale faglige tyngdepunkt er: 1) Teknologiske studieretningsfag som korresponderer med HiBs tunge ingeniørretninger på bachelornivå. Vi tilbyr studieretningsfag for studenter fra fagretninger knyttet til instituttene for Akvakultur-, kjemi- og bioingeniørfag, Bygg- og jordskiftefag, Data- og realfag, Elektrofag og Maskin- og marinfag. 2) IET-fagene som gir bred tilleggskompetanse til ingeniørutdanningen innen finansiering og markedsføring, innovasjons- og entreprenørskapsfag, teknologiledelse, organisasjon og ingeniørprofesjonalitet, samfunnsansvar og etikk, forskningsdesign og metode. I 2009 ble det tatt opp 12 studenter til studiet ved HiB. 10 av disse fullførte på normert tid. I 2010 og 2011 var opptakstallene henholdsvis 8 og 14 studenter Instituttets egenvurdering Planer om nye studietilbud på bachelor- og mastergradsnivå fram til 2020 Følgende orientering blir gitt i instituttets egenvurdering: 1. Master i ledelse av teknologi og innovasjon (en samfunnsfaglig variant av IET-masteren) Helt sentralt i utviklingsarbeidet er sambruk av fagmoduler med IET-masteren. Masterprogrammet er en direkte oppfølging av sentrale anbefalinger fra NOKUTs fagfellekomite (som anbefalte akkreditering av EIT-masteren) om å utvide masterprogrammets målgruppe: 44

100 Entrance requirement is bachelor in Realfag or similar where at least 80 ECTS is within the area of Realfag, or a three-year programme in Engineering. The thesis for the Master s Degree is at least 30 ECTS. The conditions in the Regulation is fulfilled, but the institution is counselled to consider other relevant recruitment base for the programme, such as business administration, organization and management, economics, computer science, etc.(vår uth.) (NOKUT, 2011: 3) I tillegg til Nokut-komiteens anbefaling (og vår tolkning av den), har vi lagt vekt på at dette masterprogrammet må være et godt tilbud til våre egne ØkAdm-bachelorer. Vi vurderer det slik at vi også må åpne for andre kategorier for å sikre tilstrekkelig rekruttering. Faglig profil Basert på premissene over vil masterprogrammet være en samfunnsfaglig variant av IETmasteren, der de realfaglige modulene blir erstattet med moduler i organisasjons- og ledelsesfag, med særlig vekt på tema som foretaksutvikling, innovasjons- og teknologiledelse og samfunnsorientert bedriftsledelse. Vårt siktemål er at mastergraden kan være i drift på egen kjøl fra høsten Det tas videre sikte på at dette masterprogrammet også kan tilpasses kravene for en Master i økonomi og administrasjon. (Vedlegg 1). Dette forutsetter samarbeid med en annen høgskole som har et slikt masterprogram. Målgruppe Primær målgruppe bør være våre egne ØkAdm-studenter. Det er grunn til å tro at med vel 100 uteksaminerte hvert år bør det være grunnlag for rekruttering av mellom studenter. I tillegg tas det sikte på å rekruttere ØkAdm-bachelorer fra andre høgskoler Masteren skal også være åpen for andre studenter som har tilstrekkelig bakgrunn i forhold til den faglige profilen. Her stilles det krav om minimum 25 studiepoeng innen administrasjons og ledelsesfag og 15 studiepoeng innen metodefag. I tillegg anbefales det et grunnlag innen bedriftsøkonomi. Som nevnt over tas det sikte på at studentene som har ØkAdm-bachelor eller tilsvarende også kan bytte ut noen av fagmodulene med en støtteprofil på 30 stp fra en samarbeidsinstitusjon. Dette kan gi grunnlag for tittelen Master i økonomi og administrasjon (Siv.øk.) Planer om utfasing av eksisterende studietilbud Ingen planer Spesielle utfordringer for instituttet Instituttet har følgende kommentarer i sin egenvurdering: Instituttet er velfungerende, med svært god søkning av flinke studenter (høye inntakskrav), betydelig studiepoengproduksjon, høy kvalitet på utdanningen og omfattende kursaktivitet (som skaffer skolen/avdelingen/instituttet betydelige inntekter). 45

101 Instituttet står overfor utfordringer på bemanningssiden, knyttet til størrelsen på staben og til kompetansenivået. Instituttet står overfor en god del økning i kursleveranser, og har potensiale for enda mer EFFVaktivitet. Instituttet får en hel del forespørsler som vi grunnet manglende kapasitet har problemer med å følge opp. Instituttet har også utfordringer knyttet til kompetanse innen spesielle fagområder(spesielt regnskap) og andelen i staben med forskningskompetanse. Vi står nå overfor utfordringer knyttet til oppstart av nytt masterstudium, der vi av hensyn til akkrediteringsvurderinger trenger en betydelig kompetansestyrking i staben. Dette må ivaretas både gjennom nytilsettinger (ny professor og 1. amanuensis) og at medarbeidere på instituttet får rom for å ferdigstille sitt doktorgradsarbeid. Generelt har instituttet behov for romsligere muligheter for FoU Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Bachelor i økonomi og administrasjon God søknad til studiet Arbeidsgruppen merker seg at instituttet har svært god søknad til bachelorstudiet i økonomi- og administrasjon. Søkerne er godt kvalifiserte og andelen som gjennomfører er stor. Utdanningens faglige profil Mange av de ferdige kandidatene skal dekke behov hos avtakere i regionen. Arbeidsgruppen mener derfor at både bachelorprogrammet, etablert fellesgrad i innovasjon og entreprenørskap (og eventuelt en ny masterutdanning i ledelse av teknologi og innovasjon) også må ha en industriell profil i sin fagportefølje. Bruk av de instituttets fagkompetanse også ved ingeniørutdanning Arbeidsgruppen ser det som svært positivt at ansatte ved Institutt for økonomisk-administrative fag også underviser avdelingens ingeniørstudenter (samfunnsfag). Samhandling og dialog på tvers av fagmiljø gir synergier, og avdelingen må arbeide for at det legges til rette for en slik modell også ved studiested Kronstad. Master i Innovasjon og entreprenørskap (fellesgrad med UiO) Studiespesialisering som gir et bedre rekrutteringsgrunnlag For å sikre at også ingeniørstudenter fra ulike fagmiljø også finner masterstudiet interessant, er det lagt til rette for studiespesialisering for alle ingeniørinstituttene. Arbeidsgruppen mener dette er en god modell. Samarbeid mellom fagpersonale ved ulike institutt og Senter for nyskaping 46

102 Fagpersonale ved samtlige institutter ved ingeniørutdanningen, Institutt for økonomiskadministrative fag og Senter for nyskaping bidrar med undervisning og FoU/N i studiet. Arbeidsgruppen mener dette sikrer en solid forankring ved avdelingen, og har også en positiv effekt på den interne rekrutteringen. Planer om ny master i ledelse av teknologi og innovasjon (i samarbeid med annen høgskole) Gjenbruk av emner fra fellesgrad, master i Innovasjon og entreprenørskap Instituttet uttrykker et ønske om å etablere en samfunnsfaglig variant av den godkjente fellesgraden, master i Innovasjon og entreprenørskap. Arbeidsgruppen støtter instituttets forslag og imøteser modeller som sikrer gjenbruk av allerede eksisterende emner og som reduserer avdelingens økonomiske risiko. Utnytte konkurransefortrinn Etablering av en master i ledelse av teknologi og innovasjon, hvor en utnytter synergier mellom instituttet og avdelingens teknologiske miljø, vil kunne være en nisje hvor vi ikke konkurrerer med tilbud gitt av NHH. Kompetanse blant fagpersonale Arbeidsgruppen merker seg en tydelig høgskolelektorprofil blant de ansatte ved instituttet, og oppfordrer til å fokusere på kompetanseheving med tanke på instituttets ønsker om mastersatsing innen teknologiledelse. 47

103 4.7 Senter for nyskaping Senterets kompetanseprofil Tabellen under viser senterets bemanning. Stillingskategori Faste stillinger Midlertidige stillinger Vurdering i forhold til NOKUTs krav til akkreditering av studier Høgskolelektor 1,7 årsverk 1 årsverk Fagmiljøets sammensetning, størrelse og Førstelektor Førsteamanuensis 1 årsverk samlede kompetanse skal være tilpasset studiet. Minst 50 % av årsverkene knyttet Stipendiat Professor 1 årsverk 0,3 årsverk til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Første syklus: minst 20 % av det samlede fagmiljøet ansatte med Annet 1 årsverk førstestillingskompetanse Andre syklus: Minst 10 % av det samlede (avdelingsingeniør/ overingeniør/ forskningstekniker høgskolelærer ) fagmiljø skal være prof/dosenter og ytterligere 40 % - ansatte med førstestillingskompetanse Totalt antall årsverk 3,7 årsverk 2,3 årsverk Tabell 26 Bemanning ved Senter for nyskaping. Kilde: SAP Senterets forskningsprosjekter vises i vedlegg Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Undervisning på bachelor- og masternivå Ansatte ved senteret underviser ved masterprogrammet i Innovasjon og entreprenørskap. Arbeidsgruppen ser dette som positivt, og imøteser en enda større involvering fra senterets ansatte når det gjelder forskningsbasert undervisning både på bachelor- og mastergradsnivå. 48

104 4.8 Dykkerutdanningen Tabellen under viser tallet på dykkerinstruktører knyttet til utdanningen. Stillingskategori Faste stillinger Midlertidige stillinger Vurdering i forhold til NOKUTs krav til akkreditering Dykkerinstruktør 11,7 7 årsverk Dykkerutdanningen arbeider opp mot å Annet 5 årsverk bli akkreditert av NOKUT innen Totalt antall årsverk 16,7 7 fagområdet Bemannede undervannsoperasjoner (fagskoleutdanning). Tabell 27 Bemanning ved Dykkerutdanningen Satsingsområder Dykkerutdanningen har spilt inn følgende satsingsområder: Akkreditering av NOKUT: Fagskoleutdanning innen Bemannede undervannsoperasjoner Tilbud om etterutdanning til både dykkerbransjen og personell som samarbeider med denne bransjen. Slike etterutdanningstilbud bør gi studiepoeng, slik at de kan benyttes i høyere utdanningsløp. Eksempler kan være: o Vitenskapelig dykking (arkeologi, kriminalteknisk, marinbiologi) o Ingeniørdykkere (konsulenter, kontrollører) o Dykkeadministrasjon (økonomi, logistikk, personalansvar, HMS) o Hyperbar medisin (sykepleiere, leger) Metningsdykkerutdanning Situasjonen for Metningsdykkerutdanningen er pr i dag ikke avklart Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger Satsing på fagskoleutdanning Arbeidsgruppen støtter utdanningens satsing på å bli akkreditert som fagskoleutdanning innen Bemannede undervannsoperasjoner Etterutdanning på høyskolenivå Dykkerutdanningens ambisjoner er positive. Arbeidsgruppen anbefaler at Dykkerutdanningen går i dialog med aktuelle fagmiljø ved HiB i denne prosessen. Enkelte emner kan være svært attraktive å tilby som valgfag for avdelingens teknologistudenter. 49

105 5. Overordnede vurderinger og anbefalinger. Konklusjon. Figurenen under viser den samlede studieporteføljen ved Avdeling for ingeiørutdanning pr i dag samt en oversikt over innmeldte ønsker om nye studieprogram. PhD Styrevedtak: ICT Engineering Under planlegging/innmeldte ønsker: Bærekraftig teknologi (forslag til 5. doktorgradsprogram, samarbeid mlm bygg, maskin og elektro) Master Eksisternende tilbud: Programutvikling (fellesgrad med UiB), Innovasjon og entreprenørskap (fellesgrad med UiO), Undervannsteknologi (samarbeid med NTNU), Kommunikajsonssystem (samarbeid med UiO), Enegiteknologi(samarbeid med UiB, oppstart høst 2012) Under planlegging/innmeldte ønsker: Subsea, Eiendomsfag (Samarbeid med UiB),Arealplanlegging og Eiendomsfag,Ledelse av teknologi og innovasjon, Kommunikasjon, Automasjon, Medisinsk laboratorieteknologi Bachelor Eksisterende tilbud:ingeniørutdanning (Automatiseringsteknikk, Bygg, Elektronikk, Elkraft, Energiteknologi, Kjemi, Kommunikasjon,Allmenn maskinteknikk, Produksjonsteknikk, Marinteknikk,Undervannsteknologi) Andre: Bioingeniørfag, Informasjonsteknologi, Landmåling og eiendomsdesign,økonomiske og administrative fag Ingen nye studier under planlegging Annet 1-årig forkurs 1/2-årig realfagskurs Dykkerutdanning 1-årig studium i Logistikk Figur 8 Oversikt over dagens studietilbud samt innmeldte ønsker om nye tilbud. 50

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 8/2013

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 8/2013 STYRET Vår ref. 2013/378 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 8/2013 Møtetid: Torsdag 14. november kl. 09.00-13.40 Møtestad: Nygårdsgaten 112. Rom A526. Tilstade: Fråfall: Ole-Gunnar Søgnen, Sissel Johansson Brenna,

Detaljer

Til fakultetsstyret. A. Satsingsforslag innenfor rammen VEDTAKSSAK BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG

Til fakultetsstyret. A. Satsingsforslag innenfor rammen VEDTAKSSAK BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG Til fakultetsstyret Dato: 14. oktober 2011 VEDTAKSSAK Saksnr: FSFH-sak 10/2011 Journalnr.: 2011/3310 Saksbehandler: Martin Engesrønning BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG A. Satsingsforslag innenfor

Detaljer

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 6/2012

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 6/2012 STYRET MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 6/2012 Vår ref. 2012/67 Møtetid: Onsdag 7. november kl. 09.00-13.30 Møtestad: Tilstade: Fråfall: Dessutan møtte: Radisson Blu Aarhus, Danmark Ole-Gunnar Søgnen, Ragnar Gjengedal

Detaljer

Møtetid: Onsdag 05. november kl. 09.00. Styrerommet, Campus Kronstad

Møtetid: Onsdag 05. november kl. 09.00. Styrerommet, Campus Kronstad Høgskolestyret Ref: 14/1794 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 8/2014 Møtetid: Onsdag 05. november kl. 09.00 Møtestad: Tilstade: Forfall: Dessutan møtte: Referent Styrerommet, Campus Kronstad Ole-Gunnar Søgnen, Daniel

Detaljer

Vedtakssaker. 7/15 15/02668-2 Godkjenning av innkalling og saksliste 2. 8/15 15/02668-1 Godkjenning av protokoll 3

Vedtakssaker. 7/15 15/02668-2 Godkjenning av innkalling og saksliste 2. 8/15 15/02668-1 Godkjenning av protokoll 3 MØTEINNKALLING Fakultetsstyre Profesjonshøgskolen Dato: 03.06.2015 kl. 9:00 Sted: Arkivsak: 15/02668 Arkivkode: Møterom 3428.16 (Grønne møterommet i administrasjonen) Mulige forfall meldes snarest til

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Arnulf Omdal Dato: 28.02.06 Vedlegg: 1. Saksframlegg til styresak S 36/04, NTNU 2. Den utdanningspolitiske bakgrunn for masterstudiet i Naturfag fagdidaktikk

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Møtetid: Onsdag 16. september kl. 09.00. Styrerommet, Campus Kronstad.

Møtetid: Onsdag 16. september kl. 09.00. Styrerommet, Campus Kronstad. Høgskolestyret Ref: 15/01190 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 7/2015 Møtetid: Onsdag 16. september kl. 09.00. Møtestad: Til stades: Forfall: Sekretær: Referent: Dessutan møtte: Styrerommet, Campus Kronstad. Rektor

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.11.05 05/00966-410 Saksbehandler: Bjørn Goksøyr FASTSETTING AV STUDIEPROGRAM FOR STUDIEÅRET 2006-2007 OG RESULTATKRAV FOR 2006 Bakgrunn

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Til Kunnskapsdepartementet Kirkegt. 18 0032 Oslo Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Høgskolen Betaniens strategiske posisjon og rolle i et framtidig UH-landskap: Innspill til Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Møtebok frå styremøte 09/2015

Møtebok frå styremøte 09/2015 Møtebok frå styremøte 09/2015 Møtetid: Onsdag 04. november, kl. 09.00 Møtestad: Styrerommet (A825), Campus Kronstad Til stades: Forfall Sekretær Referent Andre Ole-Gunnar Søgnen, Aina M. Berg, Sissel Johansson

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Møtetid Torsdag 22. mai 2008 kl. 0900 1530. Avdeling for helse- og sosialfag, Møllendalsveien 6, møterom U1 1.etg.

Møtetid Torsdag 22. mai 2008 kl. 0900 1530. Avdeling for helse- og sosialfag, Møllendalsveien 6, møterom U1 1.etg. HØGSKOLESTYRET Vår ref. 2008/49 STYREMØTE 4/2008 Møtetid Torsdag 22. mai 2008 kl. 0900 1530. Møtestad Avdeling for helse- og sosialfag, Møllendalsveien 6, møterom U1 1.etg. Til stades Styret Fråvær Dessutan

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 1/2012

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 1/2012 STYRET Vår ref. 2012/67 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 1/2012 Møtetid Onsdag 15. februar. kl. 12.15-17.00. Arbeidsmiljødag Styret deltok 8.00-11.40. Møtestad Avdeling for ingeniørutdanning, Nygårdsgt. 112, rom

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og I følge vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 15/2016 08.09.2015 Høringsbrev - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrift om opptak til

Detaljer

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009.

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. 10.05. 2009 Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. Dette dokumentet gir en oversikt over endringer i rapporteringskravene for 2009 i forhold til 2008. Det gjøres oppmerksom på at det kan komme

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07 Vedlegg 4 A 20/07 Masterstudier, søkning og framtidige tiltak Saken ble opprinnelig lagt fram for ALTs avdelingsstyre 6. november 2007. Saksbehandler var fungerende dekan Odd M. Mjøen. Enkelte tabeller

Detaljer

PROTOKOLL FRA MØTE I AVDELINGSSTYRET 9. desember 2008

PROTOKOLL FRA MØTE I AVDELINGSSTYRET 9. desember 2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 09.12.2008 PROTOKOLL FRA MØTE I AVDELINGSSTYRET 9. desember 2008 Tilstede fra Avdelingsstyret: Styreleder Anne Bakken Faglig

Detaljer

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Først en gladnyhet. Nord universitet tilbyr utdanninger på bachelor-, master- og phdnivå, bl.a innen profesjonsfag 1 200

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag Torsdag 8. november kl på Kjeller, rom KC239

Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag Torsdag 8. november kl på Kjeller, rom KC239 Dato: 08.11.2012 Vår ref.: 2012/2484 Saksbehandler: Elin Holter Anthonisen Deres ref.: ref. Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag Torsdag 8. november kl. 12-16 på Kjeller, rom KC239

Detaljer

NPHs politiske plattform 2010-2012

NPHs politiske plattform 2010-2012 NPHs politiske plattform 2010-2012 1. Formål og medlemskap Nettverk for private høyskoler (NPH) ble stiftet den 13. mars 2000 med sikte på å: 1. arbeide for å utvikle rammebetingelsene for private høyskoler

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi. Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt

Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi. Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt 1. Bakgrunn Pilotprosjekt teknologi er opprettet august/september 08 etter styresak i Oslofjordalliansens

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE1/2014

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE1/2014 STYRET Vår ref. 2014/568 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE1/2014 Møtetid: Torsdag 05. januar kl. 09.00-11.50 Møtestad: Nygårdsgaten 112. Rom A525. Tilstade: Ole-Gunnar Søgnen, Sissel Johansson Brenna, Kristian Helland,,

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU).

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU). SIDE 504 FORSKRIFT OM OPPTAK FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU). Fastsatt av styret ved NTNU 7. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

STYRESAKER 07.11.2012 MØTE 6/2012. Sak 86/12 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker (ref: 12/67)

STYRESAKER 07.11.2012 MØTE 6/2012. Sak 86/12 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker (ref: 12/67) STYRESAKER 07.11.2012 MØTE 6/2012 Sak 84/12 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 85/12 Møtebok frå møte 5/2012 Sak 86/12 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker (ref: 12/67) Sak 87/12 Endring

Detaljer

Organisering av det helse- og sosialfaglige området i UHR

Organisering av det helse- og sosialfaglige området i UHR Organisering av det helse- og sosialfaglige området i UHR 23. April 2013 NRHS 1 Ny hovedmodell - to arenaer En nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Formål å styrke samhandling mellom utdanningene

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 4/2010

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 4/2010 STYRET Vår ref. 2010/5 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 4/2010 Møtetid Onsdag 21. april 2010 kl. 0900-1500 Møtestad Avdeling for helse- og sosialfag Til stades Styret Fråvær Dessutan møtte Til Sak 28 møtte Eli Bergsvik,

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 92/13 Etablering, omstrukturering og nedlegging av studier 2013 ephortesak: 2013/3293 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 27.11.2013

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILSETTING OG ARBEIDSVILKÅR FOR DOKTORGRADSSTIPENDIATER VED HØGSKOLEN I GJØVIK

RETNINGSLINJER FOR TILSETTING OG ARBEIDSVILKÅR FOR DOKTORGRADSSTIPENDIATER VED HØGSKOLEN I GJØVIK RETNINGSLINJER FOR TILSETTING OG ARBEIDSVILKÅR FOR DOKTORGRADSSTIPENDIATER VED HØGSKOLEN I GJØVIK 1 Bakgrunn Retningslinjer for tilsetting som stipendiat er utarbeidet med hjemmel i lov av 1. april 2005

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

SAK: Mastersatsing ved AHS

SAK: Mastersatsing ved AHS Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato: 20. november 2008 A-møte: 4. desember 2008 A-sak: 36/08 Saksbehandler: Kirsten Ballo Til Avdelingsstyret Fra dekan Hans-Jørgen Leksen SAK:

Detaljer

Driftsdirektør Steinar Harberg, studentparlamentets leiar Gustav Mikael Dahl. Det var ingen merknader til innkallinga.

Driftsdirektør Steinar Harberg, studentparlamentets leiar Gustav Mikael Dahl. Det var ingen merknader til innkallinga. STYRET Vår ref. 2009/1 STYREMØTE 2/2009 Møtetid styreseminar Tysdag 24. februar 2009 kl. 1400 1930 Møtetid styremøte Onsdag 25. februar 2009 kl. 1000-1615 Møtestad Til stades Styret Dessutan møtte Til

Detaljer

Lovisenberg diakonale høgskole

Lovisenberg diakonale høgskole Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005 FORORD

Detaljer

Møtetid: Onsdag 22. oktober kl Styrerommet, Campus Kronstad

Møtetid: Onsdag 22. oktober kl Styrerommet, Campus Kronstad Høgskolestyret Ref: 14/1794 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 7/2014 Møtetid: Onsdag 22. oktober kl. 09.00 Møtestad: Tilstade: Forfall: Dessutan møtte: Referent Styrerommet, Campus Kronstad Ole-Gunnar Søgnen, Daniel

Detaljer

HS-V-21-2011 Vedlegg 1

HS-V-21-2011 Vedlegg 1 HS-V-21-2011 Vedlegg 1 Dato: Arkiv: Til høgskolestyret SAKSNOTAT Sak: Master i aktivitet og bevegelse søknad om akkreditering Innledning Avdeling for helse- og sosialfag ønsker å opprette et masterstudium

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Hvilke fag og institusjoner Kunstutdanningenes særtrekk Utfordringer for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendprogrammet

Detaljer

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning 3 hovedarenaer for velferdstjenester Helse- og omsorgssektor Arbeidslivsorientert sosialsektor og barne- og familievern;

Detaljer

Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning.

Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: 15/05305-2 / Dato: 07.01.2016 Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til

Detaljer

Forslagetil satsinger bygger på vedtatt strategiplan for Høgskolen i Oslo og Akershus.

Forslagetil satsinger bygger på vedtatt strategiplan for Høgskolen i Oslo og Akershus. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO D ato : 29.10.2015 Vår ref.: 15/08203 Saksbehandler : Gudrun Elisabeth Njå Deres ref.: Budsjettforslag 2017 - satsinger utenfor rammen Det vises til Statsbudsjettet

Detaljer

PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning

PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning Dato: 20.august 2010 Arkiv: 2010/1186 PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning Møtedato: 28. mai 2010 Tid: Kl.09:00 Sted: Øya Helsehus, møterom 1, 7.etg. Deltakere: Helge Garåsen

Detaljer

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget 2017 1 Samspillsmeldingen Mer velferd krever nye helse- og sosialfaglige utdanninger som er bedre tilpasset

Detaljer

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST.

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. INTERNT NOTAT Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. Risikovurderinger Kunnskapsdepartementet (KD) har pålagt alle underliggende enheter å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge

Detaljer

SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi

SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi - et SAK-samarbeid mellom Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark 1 Bakgrunn Ved siden

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle (http://www.hist.no/content.ap?thisid=131) Strategiområde Hovedmål Delmål

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle (http://www.hist.no/content.ap?thisid=131) Strategiområde Hovedmål Delmål Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 11.03.15 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-07/15 Implementering av ordning med tilsatte instituttledere Saksbehandler/-sted: Tidligere

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Med en mastergrad

Detaljer

Toårig masterstudium i fysikk

Toårig masterstudium i fysikk Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Det har vært 4 sakkyndige komiteer som kunne rangere inntil 5 kandidater i kategori A innefor sine felt.

Det har vært 4 sakkyndige komiteer som kunne rangere inntil 5 kandidater i kategori A innefor sine felt. Møtereferat Til stede: Forfall: Gjelder: Kathrine Skretting, Annlaug Bjørsnøs, Kari Melby, Margrethe Aune, Vegard Austmo, Magnar Breivik, Lars Sigfred Evensen, Hans Otto Frøland, Arne Halvorsen, Arnhild

Detaljer

Veiledning av nyutdannede lærere Utlysing av midler for 2009 Kapittel 226, 281 og 231

Veiledning av nyutdannede lærere Utlysing av midler for 2009 Kapittel 226, 281 og 231 Vår saksbehandler: Kari Skjølsvik Direkte tlf: 23 30 27 95 E-post: kari.skjolsvik@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 30.01.2009 Deres dato: Vår referanse: 2009/308 Deres referanse: Institusjoner som gir

Detaljer

Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning. Referat fra møte i arbeidsutvalget for NRØA 20. juni 2012 i UHRs sekretariat

Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning. Referat fra møte i arbeidsutvalget for NRØA 20. juni 2012 i UHRs sekretariat Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Referat fra møte i arbeidsutvalget for NRØA 20. juni 2012 i UHRs sekretariat Til stede: Bjarte Ravndal (leder), Trine Ellekjær, Kenneth Fjell, Åse Mørkeset,

Detaljer

Møtebok fra fakultetsstyremøte ved Fakultet for helsefag 26. februar 2013, kl , Rom V634, Pilestredet 44

Møtebok fra fakultetsstyremøte ved Fakultet for helsefag 26. februar 2013, kl , Rom V634, Pilestredet 44 Møtebok fra fakultetsstyremøte ved Fakultet for helsefag 26. februar 2013, kl. 13.00-15.30, Rom V634, Pilestredet 44 Representanter: Hilde Lurås (styreleder) Paul Chaffey Karine Vikra Maren Haugen Lima

Detaljer

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008 Saksframlegg Program for kvalitetsutvikling i trondheimsskolen 2008 Arkivsaksnr.: 08/17305 Forslag til vedtak: 1.Formannskapet støtter de prioriteringer som er gjort i Program for Kvalitetsutvikling i

Detaljer

Høgskolen i Telemark REFERATSAKER KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

Høgskolen i Telemark REFERATSAKER KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Høgskolen i Telemark Møtedato: 26.02.09 Saksnummer: Saksbehandler: Anita Dale REFERATSAKER KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 21/01 "Statsbudsjettet for 2009 kap. 275 Tildelingsbrev for Høgskolen i Telemark." Brev

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer