HS-V Vedlegg 1

Transkript

1 HS-V Vedlegg 1 Dato: Arkiv: Til høgskolestyret SAKSNOTAT Sak: Master i aktivitet og bevegelse søknad om akkreditering Innledning Avdeling for helse- og sosialfag ønsker å opprette et masterstudium i Aktivitet og Bevegelse, 120 studiepoeng etter 3 i Forskrift om krav til matergrad. Søknaden følger NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, kapittel 4 Akkreditering av studier av Bakgrunn for søknaden er HS-vedtak om Strategisk plan for HiST hvor det er vedtatt en mastergrad i Deltakelse og Motorisk atferd. I arbeidet med masterutdanningen er navnet på masterutdanningen endret til master i Aktivitet og Bevegelse. NOKUT frist for å fremme søknad er 1. september Det er denne fristen det ønskes å søke innenfor. Opprettelsen av en Master i aktivitet og bevegelse ble orientert om i avdelingsstyret ved AHS Bakgrunn og generell beskrivelse av det planlagte masterstudiet Avdeling for helse- og sosialfag har i flere år tilbudt videreutdanning i aktivitetsvitenskap, bevegelsesvitenskap, fysisk aktivitet og arbeidsdeltakelse, hver på 15 studiepoeng. Videreutdanning i aktivitetsvitenskap, bevegelsesvitenskap og fysisk aktivitet er godt innarbeidede videreutdanninger i praksisfeltet og har jevn søknad og studiepoengsproduksjongjennom flere år. Ergoterapeuter og fysioterapeuter har utgjort hovedtyngden av studentmassen. Videreutdanning i arbeidsdeltakelse er gjennomført 2 ganger, og det har vært stor etterspørsel etter videreutdanningen. Alle fire videreutdanningene er godkjent som valgfrie mastergradsmoduler på 15 studiepoeng ved andre høgskoler og universitet i Norge. Masteren i aktivitet og bevegelse er planlagt med utgangspunkt i det faglige miljøet som avdelingen blant annet har opparbeidet seg gjennom arbeidet med de nevnte videreutdanningene og praksisfeltets behov for kompetanseheving som har framkommet gjennom jevn søkning til videreutdanningene. HiST utdanner i dag blant annet ergoterapeuter, fysioterapeuter, vernepleiere og sykepleiere på bachelornivå. Disse helsefaglige profesjonsutdanningene rekrutterer arbeidstakere til helsevesenets spesialisthelsetjeneste og ulike etater innen kommunehelsetjenesten, samt til det

2 Side 2 av 7 fylkeskommunale og kommunale folkehelsearbeidet. Kompetansen til disse profesjonsgruppene etterspørres også av NAV. I alle disse arbeidssituasjonene kreves det i stadig større grad at aktuelle tiltak skal baseres på kunnskapsbasert praksis, noe som innebærer at fagpersonene må kunne oppdatere seg på aktuell forskningsbasert kunnskap. Med utgangspunkt i denne oversikten over aktuell forskning, sammen med egen erfaring og evaluering, skal de også være i stand til å produsere ny kunnskap og tilrettelegge aktuelle tiltak som baserer seg på forskningsbasert kunnskap. På bakgrunn av en tiltagende inaktivitet i befolkningen som kan føre til uhelse og ulike funksjonsnedsettelser, søker masteren å vektlegge faktorer i befolkningens hverdagsliv som fremmer bevegelse og meningsfulle dagligaktiviteter. For å møte de utfordringer som inaktivitet og uhelse fører med seg, vil det være nødvendig med tiltak både på individnivå og på en rekke områder som for eksempel hjem, skole, arbeidsliv, idrett og fritid. Dette er derfor et studium som tydeliggjør hvordan mennesket som et biologisk vesen i en sosial og samfunnsmessig sammenheng har evne og mulighet til å bevege seg, være fysisk aktiv og kunne delta i forskjellige meningsfulle aktiviteter i arbeid, hjem og fritid. Det foreligger dessuten et klart behov for å styrke en tverrfaglig og bred tilnærming i folkehelsearbeidet og rehabilitering, både i og utenfor helsevesenet og på individ, gruppe og befolkningsnivå, noe denne masteren søker å ivareta. I Samhandlingsmeldingen (St.meld.nr 47; ) understrekes det hvordan rehabiliteringsfeltet vil bli et av de viktigste nedslagsfeltene. Rehabilitering utøves tverrfaglig, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Ergoterapi og fysioterapi er sentrale tilbud ved opptrening av funksjon for å mestre dagliglivets aktiviteter. For å sikre den faglige kompetansen i dette arbeidet er en av de viktigste strategiene å heve utdanningsnivået hos fagpersonene (St.meld. nr.25; ). Den klare satsingen på folkehelse og helsefremmende tiltak i Folkehelsemeldingen (St.meld. nr.16; ) understreker viktigheten av å styrke kunnskapsutviklingen om fysisk aktivitet og helse i hverdagslivet. Master i aktivitet og bevegelse kvalifiserer for tverrfaglig samarbeid mellom helsefag og andre grupper i samfunnet og er derfor et viktig tilskudd til de allerede eksisterende mastertilbud. 1.1 Beskrivelse av det planlagte masterstudiet Målgruppa for studiet er hovedsakelig studenter med bachelorutdanning i ergoterapi og fysioterapi. Studenter med annen bachelorutdanning innen andre helsefag, for eksempel sykepleie, vernepleie eller andre relaterte fag, som for eksempel kroppsøvingslærere kan også være aktuelle. Søkere som fyller kravene til opptak, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget. Master i aktivitet og bevegelse er utarbeidet i henhold til KDs forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, mastergradsforskriften, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning og forskrift om opptak til høyere utdanning.

3 Side 3 av 7 Studiet er en disiplinbasert master på 120 studiepoeng (jfr. Forskrift om krav til mastergrad 3). Studiet er ikke regulert av rammeplan. Master i aktivitet og bevegelse er et toårig heltidsstudium, men som kan tas over lenger tid. Alle emner tilbys ved gradsgivende institusjon og består av 67.5 stp undervisning, hvorav 15 stp kan velges som fordypning ved annet studiested. Individuelt veiledet studium er 52.5 stp; 7.5 metodefordypning og 45 masteroppgave. Studieplan er bygd opp etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning og læringsutbytter er definert i forhold til andre syklus med bruk av standardisert taksonomi for kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Master i aktivitet og bevegelse en planlagt etter følgende struktur (totalt 120 stp) Obligatoriske emner (52.5 stp) Aktivitetsvitenskap 15 stp Bevegelsesvitenskap 15 stp Vitenskapsteori og metode 15 stp Vitenskapelig skriving 7.5 stp Valgfrie fordypningsemner (15 stp) Fysisk aktivitet 15 stp Arbeid og helse 15 stp Emne(r) ved annet studiested Egenstudier under veiledning (52.5 stp) Metodefordypning 7.5 stp Masteroppgave 45 stp Studiets faglige innhold i Aktivitets- og Bevegelsesvitenskap, med fordypning i emnene Arbeid og helse eller Fysisk aktivitet tar for seg folkehelse fra et bio psyk. - sosialt perspektiv på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Studiets emner skal gi et utgangspunkt å bygge videre på i forskning. Grunnleggende forskningsmetoder, vitenskapsteori, vitenskapsfilosofi, kvalitative og kvantitative undersøkelses- og analysemetoder er av betydning for å kunne gå videre med en doktorgrad. For gjennomføring av oppgaver knyttet til yrkeslivet og utviklingsarbeid og forskning i praksis er kunnskap om juridiske og etiske retningslinjer dessuten en forutsetning. Obligatoriske emner i aktivitetsvitenskap og bevegelsesvitenskap skal gi en grunnleggende plattform og valgfritt emne skal gi mulighet for progresjon og fordypning. Obligatoriske emner i metodefag skal gi kunnskap og ferdighet for reflektert, kritisk og kreativt selvstendig utviklings- og forskningsarbeid. Gjennom emnet Vitenskapelig skriving lærer studenten å gjennomføre en relevant litteraturgjennomgang og en vitenskapelig tilnærming. I emnet Metodefordypning innhenter studenten kunnskap og tilegner seg ferdighet relevant for arbeid med masteroppgaven. Masteroppgaven bygger på kunnskap og ferdigheter innhentet i løpet av studiet og skal være med på å utvikle studentens kompetanse for selvstendig utviklings- og forskningsarbeid.

4 Side 4 av 7 Master i aktivitet og bevegelse er basert på ulike arbeids- og undervisningsformer egnet til å ivareta hvert enkelt emnes særart og læringsutbytte. Første studieår innholder obligatoriske fellesemner og fagfordypning. Andre studieår innholder spesialisering mot, og arbeid med, masteroppgaven. Obligatoriske emner, fordypningsemner, vitenskapsteori og metode, og vitenskapelig skriving er basert på to ukesamlinger for hvert emne. I noen tilfeller blir en tredje samling aktuell for avvikling av eksamen. Ukesamlingene inneholder ulike pedagogiske metoder som; forelesninger, problembasert pedagogikk, praktiske laboratorieøvelser, samt seminar med presentasjon av individuelt arbeid og/eller gruppeoppgaver hvor studenten inntar en rolle både som respondent og opponent. Mellom ukesamlingene arbeider studentene selvstendig under veiledning med skriving av essays og semesteroppgave eller jobber med gruppeoppgaver sammen andre studenter. Metodefordypning og masteroppgave er primært individuelle studier med veiledning, men uten felles samlinger. Læringsplattformen It`s learning vil bli benyttet for kommunikasjon og innlevering av oppgaver. Elektroniske verktøy for kommunikasjon studenter imellom og mellom student og faglærer anvendes for å utvikle et aktivt studiemiljø i situasjoner hvor studenter ikke er bosatt på studiestedet. 2. Kompetanse i fagmiljøet, kvalitet og kapasitet Planleggingen det er redegjort for under punkt 1 har tatt utgangspunkt i fagmiljøet knyttet til masteren. Fagmiljøet som knyttes til master i aktivitet og bevegelse, består av 13 personer. Med unntak av Hermundur Sigmundsson, som er professor II i 20 % stilling, Arne Eide som er professor II i 20 % stilling, Staffan Josephsson dosent II i 20 % fast stilling og Eva Magnus som har 60 % stilling ved HiST, har alle andre nevnte personer sin hovedstilling (100 % stilling) ved HiST, AHS. Prosentandelen som oppgis i tilknytning til enkeltpersonene i fagmiljøet, er de ansattes stillingsstørrelse inn mot master i aktivitet og bevegelse. I tillegg til dette vil den enkeltes FOU-tid spesifiseres (Søkerhåndboken: Størrelse og kompetanse skal i tillegg til undervisning og veiledning, også være tilpasset behovet for forskning, fagligog/eller kunstnerisk utviklingsarbeid). Staffan Josephsson, dosent II (20 %) Hermundur Sigmundsson, professor II (20 %) Arne H. Eide, professor II (20 %) Ann-Katrin Stensdotter, førsteamanuensis (55 %) Klara Jakobsen, førstelektor (45 %) Monika Haga, førsteamanuensis (45 %) Arve V. Pedersen, førstelektor (55 %) Håvard Østerås førstelektor (45 %) Sissel Alsaker, førsteamanuensis (45 %) Kjersti Vik, førsteamanuensis (35 %) Eva Magnus, førsteamanuensis (35 %) Monica Lillefjell, førsteamanuensis (35 %) Sissel Horghagen, førstelektor (35 %)

5 Side 5 av 7 Førsteamanuensis Ann-Katrin Stensdotter er i et kvalifiseringsløp for professorkompetanse. Hun forventes å levere for kommisjonsvurdering i løpet av Førstelektor Arve V. Pedersen er i et kvalifiseringsløp for dosentkompetanse. Han forventes å levere for kommisjonsvurdering i løpet av Førsteamanuensis Monica Lillefjell er i et kvalifiseringsløp for professorkompetanse og levering for kommisjonsvurdering forventes innen utgangen av Førsteamanuensis Kjersti Vik er i kvalifiseringsløp for professorkompetanse og levering for kommisjonsvurdering forventes innen utgangen av Førstelektor Klara Jakobsen er i oppstarten av kvalifiseringsløp for dosentkompetanse. Til sammen forventes det at ressurser tilsvarende 4,9 årsverk skal dedikeres til master i aktivitet og bevegelse, med forventet opptak av 15 studenter høsten FoU er lagt inn i de oppgitte årsverkene. Det er en tydelig sammenheng mellom FoU til mastergradssatsinga, HiSTs sentrale satsningsområde i deltakelse og aktivitet, AHSs innsatsområde motorisk atferd og FoU som tildeles ved de to involverte program. 3. Marked Den viktigste rekrutteringen av studenter forventes å være fra egne bachelorutdanninger i fysioterapi, ergoterapi og andre helse- og sosialfag. Program for ergoterapeutdanning og Program for fysioterapeututdanning utdanner ca. 60 fysioterapeuter og 60 ergoterapeuter per år. Videre vil studenter fra Program for sykepleierutdanning, Program for vernepleierutdanning og kroppsøving ved HiST være eksempler på aktuelle søkere. Det er mange uteksaminerte bachelorstudenter fra HiST som etterspør en master ved egen utdanningsinstitusjon, der det gis tilbud om faglig fordypning som bygger på kunnskap fra oppnådd bachelorgrad. Disse søker seg i dag til andre utdanningsinstitusjoner, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, der det gis tilbud som fører frem til en høgre akademisk grad basert på egen fagbakgrunn. Studenter fra andre utdanningsinstitusjoner med bachelorgrad i ergoterapi og fysioterapi er også potensielle søkere. På bakgrunn av søkermasse til eksiterende videreutdanninger i aktivitetsvitenskap, bevegelsesvitenskap og arbeidsdeltakelse forventes det også søkere fra hele landet til Master i aktivitet og bevegelse. I praksisfeltet kreves det at stadig flere ergoterapeuter og fysioterapeuter har fagkompetanse på mastergradsnivå innen egne fagområder. Dette er i samsvar med en internasjonal fagutvikling. På dette grunnlag er det et stort behov i regionen for en master i aktivitet og bevegelse med fokus på tverrfaglig samarbeid i rehabiliterende og helsefremmende folkehelsetiltak i tråd nasjonale føringer, jf. den nye helse- og omsorgsloven og samhandlingsreformen. Andre mastertilbud som tilbys innen helse i Norge, er enten klinisk eller samfunnsrettede tilbud. Master innen helsevitenskap arrangeres ved ulike fakultet ved NTNU og UiO. Master i fysioterapi arrangeres av UiB, mens en Euromaster i ergoterapi arrangeres gjennom et samarbeid mellom ulike europeiske studieinstitusjoner. I Norge tilbys det pr i dag ingen master som er spesielt rettet mot ergoterapeuter.

6 Side 6 av 7 Det foreligger et klart behov for å styrke en tverrfaglig og bred tilnærming til folkehelsearbeidet hvor tiltak nødvendiggjøres både på individ, gruppe og befolkningsnivå både i og utenfor helsevesenet. Master i aktivitet og bevegelse vil møte dette behovet. Et mastertilbud som kvalifiserer for tverrfaglig arbeid mellom helsefag og andre grupper i samfunnet, er derfor et viktig tilskudd til de allerede eksisterende mastertilbud. De andre mastertilbud innen helse som tilbys i Norge, er enten klinisk eller samfunnsrettede (master i helsevitenskap ISM og SVT, NTNU; master i helsefagvitenskap, medisinsk fakultet UIO) eller en-faglige (master i fysioterapi ved UIB). Masterstudiet i idrett er ikke opptatt av fysisk aktivitet annet enn i idrettssammenheng og tar ikke for seg menneskets andre aktiviteter med betydning for helse og livskvalitet. Master i Bevegelesvitenskap ved SVT, NTNU er i hovedsak innrettet mot idrett og metoder for test av prestasjon. Kandidater med Master i aktivitet og bevegelse vil ha spesialisert innsikt i og forståelse for helsemessige muligheter knyttet til menneskets bevegelsesevne og aktivitetsmuligheter, samt den helsemessige betydningen av aktivitet i menneskets hverdag. Videre kan kandidaten identifisere hvordan aktivitet og bevegelse hemmes og fremmes i aktuelle sammenhenger. Kandidater med master i aktivitet og bevegelse vil ha inngående innsikt i aktivitets og/eller bevegelsesrelaterte omrader og kan analysere, diskutere og vurdere hvordan dette har betydning for menneskets helse. 4. Økonomi Master i aktivitet og bevegelse utvikles i utgangspunktet med en kostnadsramme på 1,5 mill.kr. i friske midler når den er i full drift. Dekanen vurderer en slik ressursbruk som forsvarlig ut fra en estimering av forventede inntekter. Se nedenfor. Bruken av avdelingens totale personellressurser og økonomiressurser videre framover vil være tema og gjenstand for justeringer når avdelingens budsjettfordelingsmodell skal videreutvikles, forbedres og tilpasses nye utfordringer. Studieplassene til mastergradsutdanning er i kategori D. I HiSTs gjeldende budsjetteringsmodell går 60 % av basisfinansieringen til avdelingen og 40 % til HA (som skal dekke husleie, strøm etc.). Tildeling fra KD i basisfinansiering er kr (til HiST) x 0,6 = kr pr studieplass (til AHS). Ved 15 studieplasser under oppstarten høsten 2012 utgjør dette med halvårsvirkning i 2012 kr ( x 15) / 2 = kr Når vi er i gang med begge kull på helårsbasis i 2014, vil basistildelingen være kr x 30 studieplasser = kr Tildelingen på grunnlag av produserte studiepoeng kommer som kjent to år etter at de er produsert. Tildelingen fra KD på kr pr 60 produserte studiepoeng (kalt SPE) går uavkortet til avdelingen. Hvis vi ved full drift har 30 studenter inne som hver produserer 60 studiepoeng pr år, så utgjør dette altså kr x 30 = kr Et slikt produksjonstall er neppe realistisk. Det er også viktig å være klar over at vi her kun beskriver en potensiell inntektsside, og ikke behandler avdelingens ulike driftsutgifter som alle inntekter fra basisfinansiering og studiepoengproduksjon må være med å bære. Rammetildelingen til mastergradsutdanningen må ta hensyn til den totale økonomiske rammen som avdelingen har til disposisjon, og det er gjort vurderinger omkring størrelsen på overforbruket i en startfase. Det vil kunne ha betydningen om begge masterne kommer i gang samtidig eller ikke. Endring i HiSTs budsjettfordelingsmodell vil også kunne ha betydning. Et

7 Side 7 av 7 mulig framtidig innsparingspotensial gjennom samarbeid internt og ekstern vil også spille inn. All usikkerhet til tross, det er nå satt en ramme for at masteren skal kunne beskrives og planlegges. En rammetildeling kan ikke være løsrevet fra virkeligheten. Det er foretatt beregninger ut fra kjente kostnader fra mastergradsmoduler som vi allerede tilbyr, lagt inn veiledning i et normalomfang og stipulert lønnskostnadene til veiledning. Beregningene viser at kr til en master i full drift gir en viss økonomisk romslighet når eksisterende satsingsmidler inn mot innsatsområdene Motorisk atferd og Aktivitet og deltakelse (for sistnevnte presiseres det at dette gjelder avdelingens egne tildelinger) videreføres FoU-aktiviteten som er relatert til masterutdanningen, vil vise til et totalt finansieringsbehov ut over 1,5 mill. Dette vil da dekkes av programmenes nåværende rammetildeling ifbm bachelorutdanningene. 5. Risikovurderinger kompetanse, søkertall, finans 5.1 Kompetanse Masterstudiet er et resultat av bevisst kompetanseheving innen satsingsområdene Motorisk atferd og Aktivitet og deltakelse. HiST har finansiert seks doktorgrader innen feltet, og finansierer pr i dag ytterligere fire stipend. HiST finansierer i tillegg driftstilskudd til professorkvalifisering innen området. Det tas sikte på professorkvalifisering for en av høgskolens fast ansatte i løpet av Fagmiljøet vurderes som robust med gode rekrutteringsmuligheter. Sårbarheten kan ligge på professorkompetansen, hvis kommisjonsvurderingen blir negativ. 5.2 Søkertall Våre vurderinger tilsier at mange vil søke på mastertilbudet. Vi mener det er realistisk med 15 studenter pr år. Den største risikoen er knyttet til søkertallet første året. Vi må regne med at det kan ta noe tid før studiet blir kjent. 5.3 Finansiering Våre beregninger viser at finansieringen ikke utgjør en risiko. Ser en på en helhetsvurdering av risikoen med oppstart av en master i Aktivitet og bevegelse, så bedømmer vi risikoen som lav til middels.