Pilot-T: Informasjonsmøte, Kongsberg

Transkript

1 Pilot-T: Informasjonsmøte, Kongsberg Hvordan strukturere og beskrive et godt forsknings- og utviklingsprosjekt? - Tips til søknadsskriving Thomas Stang Forskningsrådet Regionansvarlig Vestfold og Buskerud 21. august 2019, Kongsberg FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT

2

3 Derfor investerer bedrifter i forsking og innovasjon De får økt konkurransekraft og kan nå nye markeder, gjennom utvikling av nye produkter, prosesser og tjenester De får ny kunnskap og kan ta i bruk ny teknologi Forskning og innovasjon gir økt produktivitet De knytter nye kontakter og får nettverk som gir verdier utover prosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2019

4 Finansieringsmuligheter i forsknignsrådet for bedrifter SkatteFUNN: skattefradragsordning Innovasjonsprosjekt i næringsliv: bedriftsledet FoU-prosjekt Regionale og Internasjonale muligheter Oslofjordfondet FORREGION Horisont 2020 / Horisont Europa / EØS Nærings-ph.d: doktorgradsprosjekt i næringslivet Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2019

5 Hvordan lykkes med søknader

6 Hovedområder og verktøy for å strukturere et godt forsknings- og utviklingsprosjekt Forskningsbasert innovasjon Gjør idé om til forskningsprosjekt; verktøyet Prosjektkanvas og BMC Prosjektstruktur (prosjektplan) Etabler en struktur over prosjektet; verktøy «Prosjektbeskrivelse» Utlysning og prosjektbeskrivelse Utarbeid en prosjektbeskrivelse; verktøy prosjektbeskrivelsemal Søknadsvurdering Evalueringskriterier og søknadsprosess

7 Prosjektkanvas (NFR), Business Model Canvas (IN) og prosjektbeskrivelse Disse verktøyene gir veiledning i prosessen med å lage et tydelig formulert og et godt strukturert prosjekt, som igjen gir grunnlaget for en god strukturert FoU prosjektbeskrivelse og en god søknad. idé erfaring følelser struktur logikk formulering

8 Veien til søknad om et innovasjonsprosjekt

9 Prøv prosjektkanvas

10 Prøv Business Model Canvas (BMC)

11

12 Prosjektbeskrivelse Et tydelig strukturert og definert prosjekt gjør at du stiller sterkere hvis du skal søke om midler... gir bedre prosjektresultater Uklart formulert, uklart tenkt

13 Elementene i en prosjektbeskrivelse - uavhengig av type prosjekt og søknad BAKGRUNN Demonstrerer nytte og relevans av prosjektet MÅL, PROBLEMSTILLINGER & METODE Demonstrerer forskningskvalitet PROSJEKTORGANISERING Demonstrerer gjennomføringsevne ANVENDELSE OG REALISERING Demonstrerer realiseringspotensial av resultatet

14 BAKGRUNN (INTRODUKSJON)

15 Skal demonstrere verdiskapingspotensial (nytte) og relevans av prosjektet og forskningen - skap begeistring!

16 Innovasjonen og kunnskapsbehovet Beskriver bakgrunnen for prosjektet og hvorfor det er behov for å fremskaffe ny kunnskap (forske) her. Intro til innovasjonen, og nytten denne vil ha for bedriften (og samfunnet) Intro til relevant eksisterende kunnskap (forskningsfront)

17 Sammendrag Kort to the point oppsummering av prosjektets innhold. Bra sammendrag, eksempel Bioteknologi-selskap: «Selskapet ønsker å kunne utvikle en teknologi for konservering av embryo fra fisk. Ingen har så langt klart å utvikle en slik teknologi. En slik innovasjon vil ha stor nytte, både regionalt og internasjonalt. Konservering av embryo vil gjøre det mulig å lagre DNA fra både hunfisk og hanfisk i samme enhet. Dette vil være et viktig bidrag i kampen for å ivareta det genetiske mangfoldet som trues fra flere hold.» Hva skal vi gjøre og hvor unikt er dette? Nytte nasjonalt og internasjonalt Hva er spesielt og nytt? Samfunnsnytte

18 MÅL, PROBLEMSTILLING & METODE

19 Forteller i klare vendinger hva man har tenkt å oppnå med det skisserte prosjektet, og skal demonstrere forskningskvalitet Vær konkret!

20 MÅL, PROBLEMSTILLING & METODE Overordnet mål Delmål (etterprøvbare) Problemstillinger (forskningsspørsmål) knyttet til delmål. Løsningsforslag knyttet til hver problemstilling. Demonstrerer forskningskvalitet Prosjektstruktur oppgaver delegeres til de rette personene

21 MÅL - eksempel Mål (hoved) Det overordnede mål med dette prosjektet er å utvikle en næring basert på pålitelig leveranse av leppefisk til effektiv bekjempelse av lakselus i oppdrettsnæringen. Næringen skal tuftes på et effektivt og bærekraftig leppefisk-fiskeri på Telemarkskysten. Dette innebærer: M 1... utvikle et fiskeriregime som tar hensyn til leppefiskenes biologi stedbundenhet, reproduksjonsevne, bestandsstruktur etc. M 2 utvikle effektiv/bærekraftig bruk av utkastfangst fra andre fiskerier til agn. M 3... utvikle skånsomme håndteringsprosedyrer. M 4 utvikle oppbevaringsfasiliteter som ikke påfører fisken skader eller unødig stress.

22 Problemstillinger De forskningsspørsmålene (research questions) man må besvare for å nå målene. Problemstillinger knyttet til delmål. Vanlig feil Problematisering rundt problemstilling, i stedet for å definere forskningsspørsmål.

23 Problemstillinger - eksempel Problemstillinger P 1 a) Hvordan kan deler av Vestfold- og Telemarkskysten deles inn i fangstteiger for å ivareta et bærekraftig leppefisk-fiskeri? b) Ved hvilke vanntemperaturer, dybder og tider på året forekommer det beste fiskeriet? c) Hvordan bør fiskeredskapen rullere/forflyttes innen/mellom de ulike områdene for å ivareta en bærekraftig forvaltning over tid? d) Hvor lang tid bør et område ligge brakk før fisket gjenopptas P 2 a) Hvilke utkastarter kan benyttes til agn? b) Er det mulig å effektivisere bruken og varigheten av agn ved tilsetting av bindemidler? P 3 a) Hvor ofte må teinene tømmes for å unngå utilsiktet skade på fisk? b) Hvordan må transportfasilitetene om bord utformes for å unngå skade på fisken? c) Er det nødvendig med sirkulasjon og lufting av vannet i oppbevaringstankene om bord i forhold til tid og temperatur?...

24 Løsningsforslag/materialer og metode Skal vise at de best egnede forskningsverktøyene blir benyttet. Løsningsforslag knyttet til hver problemstilling. Begrunn gjerne valg av metode dersom den ikke oppfattes som standard metode

25 Arbeidspakker Demonstrerer forskningskvalitet Prosjekstruktur der oppgaver kan delegeres til de rette personene

26 RobotSTØVsuger Mål Vi ønsker å lage en støvsugerrobot som selv går rundt i leiligheten og støvsuger kontinuerlig ved behov. Produktet henvender seg først og fremst til eldre mennesker som ikke har så mye krefter til å støvsuge selv. Vi tenker oss også at denne støvsugeren vil bli populær hos travle småbarnsfamilier. For virkelig å få et tiltrekkende produkt vil vi at støvsugeren skal se ut som en hund. Støvsugeren skal samtidig kunne komme inn under sofaer og inn i kroker. Delmål Utforming av støvsuger Design av støvsuger Software for styring av støvsugeren Integrering av fallobservasjon tilkoblet vaktsentral Starte prøveproduksjon Beskrivelse på delmål Vi skal bestemme hvilke materialer og komponenter støvsugeren skal bestå av. Funksjonalitet, kvalitet, pris og tilgjengelighet av komponenter er viktig. Støvsugeren skal produseres til en akseptabel pris. Vi trenger å finne en form som er godt egnet til å romme alle støvsugerens funksjonaliteter og et utseende som vekker oppsikt og innbyr til tillit slik at kunder vil ønske seg produktet. Støvsugeren skal være helt selvgående. Softwareutviklingene vil derfor innbefatte styring av enheten, hvordan unngå mennesker som beveger seg i rommet, når skal den gå til ladestasjonen osv. For eldre mennesker er fallulykker ofte forekommende og grunn til at eldre kan være utrygge i eget hjem. Vi har tenkt å integrere en fallobservasjonsenhet som først skal registrere at nå ligger det noe stort på gulvet som ikke var der før. Denne kan være tilkoplet alarmsentral. Prøveproduksjon for å teste funksjonalitet og brukeropplevelse. Produktet skal bygges mest mulig på standard komponenter som finnes allerede, men med vår spesielle utforming på selve støvsugeren. FoUutfordring Utfordringen i dette delmålet blir å finne en form som tillater at vi kan få plass til en sugeenhet samtidig skal støvsugeren kunne gå under sofaer og senger. Overflaten må derfor være fleksibel og tøyelig. Det gir utfordringer til mekanikk og elektronikk inne i støvsugeren. Den skal være robust og sammensatt på en slik måte at alle delene kan være bevegelig. Det setter store krav til riktig valg av komponentene. Utfordringene her er å finne et attraktivt utseende som også gir ønsket funksjonalitet og robusthet. Dette delmålet knyttes tett sammen med første delmål. Å finne riktige materialer som oppfyller kravene våre er de største utfordringene her. Valgene må også ta hensyn til fremtidige produksjonskostnader Mye tilsvarende software som skal benyttes i denne støvsugeren finnes allerede, men ikke offentlig tilgjengelig (bedriftshemmeligheter hos konkurrentene). Vi må derfor programmere støvsugeren fra bunn av, men vil bruke kjent teknologi så langt som mulig. Hvordan unngå hindringer i bevegelse (mennesker som går og kanskje ikke ser støvsugeren), vil være den største utfordringen. Utfordringene her er å lage et bevegelsesmønster for støvsugerhunden som gjør at den fort vil oppdage et nytt objekt i rommet, hvordan nærme seg objektet på en skånsom måte og så alarmere dersom det ikke blir borte igjen innen 30 min. Vi må vurdere om vi kan klare hele produksjonen selv, eller om deler av produksjonen må settes ut til underleverandører. Valg av riktige komponenter er utfordringen her for å kunne gjøre produksjonsprosessen så enkelt og billig som mulig uten å gå på kompromiss med kvaliteten. Aktivitet Valg av elektronikkomponenter Valg av riktig "hunderase" Utvikle bevegelsesmønster til støvsugeren Studie av menneske liggende på gulv Prototype I Beskrivelse på aktivitet Det er viktig for å kunne produsere støvsugeren til en akseptabel pris at de riktige elektronikkomponentene velges. Leverandørvalg og kvalitet på komponentene må testes før endelig valg gjøres. Her skal vi studere ulike hunderaser med tanke på hvem som kan egne seg til en støvsugerhund. Det må være en hunderase i segmentet liten og kompakt. Software som skal kartlegge et rom, hvordan dekke alle flater i løpet av 1 time? Hvordan komme tilbake til ladestasjon? Her må vi gjøre litteratursøk og kontakte kommunens helsetjeneste for å finne ut hvordan hvordan de fleste fall skjer, hvor stor grunnflate vil man typisk dekke av gulvet, ulike måter å falle på osv. Denne prototypen skal være en strippet modell med kun mekanisk for å kunne teste funksjonene til støvsugerhunden. Aktivitet Materialvalg av støvpose Utforming av støvsugerens fasong Styring rundt/under hindringer Bevegelsesmønster mot nytt objekt Prototype II Beskrivelse på aktivitet Tradisjonelt er støvposer av papir, men vi ønsker en gjenbruksløsning. Vi vil prøve ut plast eller gummimateriale med støvavvisende overflater slik at posen lett kan tømmes og gjenbrukes. For at støvsugeren skal være et hyggelig element i stuen, må vi velge attraktive, behagelige farger som passer inn i de fleste hjem. Vi vil trekke inn ekspertise fra Kunsthøgskolen i Oslo. Softwareprogrammering som styrer når støvsugerhunden skal bli flat under en sofa, eller bli smal inne i et hjørne Det er viktig at støvsugerhunden nærmer seg nye objekter svært forsiktig, både for ikke å gjøre skade eller for ikke å skremme. Den skal nærme seg forsiktig fra flere kanter. Denne skal være nær endelig design og skal se ut som en hund. Den skal kunne prøves ut hos utvalgte brukere som skal kunne gi tilbakemeldinger på funksjonalitet, brukeropplevelse osv. Aktivitet Valg av overflatemateriale Styring av mekanikken Alarmering til vaktsentral Prototype III Beskrivelse på aktivitet Vi har vært i kontakt med noen levereandører av rågummi og vi har noen kvaliteter å gå ut fra, men vi må prøve dem ut med hensyn til fleksibilitet og robusthet. Software som styrer mekanikken i selve støvsugeren slik alle deler jobber sammen. Vi ønsker å lage en fleksibel løsning der koplingen kan foregå både til pårørende og/eller vaktsentral. Den skal kunne kommunisere med både analoge og digitale systemer/sentraler. Denne kan også kalles en beta-versjon av støvsugerhunden. Denne skal være klar for serieproduksjon og kan brukes til demonstrasjoner eller selges med rabatt til utvalgte referansekunder.

27 PROSJEKTORGANISERING

28 Skal demonstrere gjennomføringsevne

29 Prosjektleder, prosjektgruppen, budsjett og milepæler CV Riktig prosjektleder er viktig! Samarbeid på tvers av fagog landegrenser, eller innenfor eget land og fag, teller ofte positivt. Oppgavefordeling Tidsplan og milepæler

30 ANVENDELSE & REALISERING

31 Skal demonstrere realiserings- og utnyttelsespotensialet til resultatene.

32 Realisering av innovasjonen Beskriver hvordan innovasjonen er tenkt realisert og hvordan forskningsresultatene utnyttes (kort). Plan for realisering av innovasjonen: Skisse, forretningsmodell Plan for markedsintroduksjon (med milepæler) Risikoelementer Samfunnsøkonomisk nytteverdi

33 Formidling av resultatene Beskriver anvendelsen og målgrupper for forskningsresultatene. Planer for formidling av resultatene (kanaler og målgrupper). IPR/Patentering eller hemmeligholdelse av data/kunnskap.

34 FoU-prosjektets kontekst, anvendelse og forankring Utdypende beskrivelse av FoUprosjektet

35 Hvordan søke Pilot-T? FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT

36 Veien til søknad om et innovasjonsprosjekt

37 Hvordan komme i gang? Begynn nå! Jobb med prosjektbeskrivelse sammen med partnere. Bruk nettverk; ta kontakt med forskere, kunder, konkurrenter, klynger og andre. Les utlysningen nøye Fra midten av august: begynn å fylle inn søknadsskjema

38 Et godt strukturert prosjekt er et godt grunnlag for en god søknad om et innovasjonsprosjekt OBS, bruk gjeldene maler for 2019 utlysningen!

39 Fra prosjektstruktur til søknadsbeskrivelse Søknadens utforming Søknadsskjemaet og vedlegg o o o Søknaden og alle vedleggene skal skrives på norsk eller engelsk. Alle vedleggene skal være i PDF-format Vitale data, mål, sammendrag, budsjett, partnere Vedlegg; Prosjektbeskrivelse i fem deler maksimalt 10 sider o o o o o DEL 1 Relevans for Pilot-T DEL 2 Innovasjonen og overordnet idé DEL 3 FoU-aktivitetene DEL 4 Verdiskapnings- og markedspotensial DEL 5 Gjennomføring og realisering Andre obligatoriske vedlegg bruk maler fra utlysningen o o o o Budsjettabell for Pilot-T etter mal Partneropplysningsskjema for søkerbedrift og hver av de samarbeidende bedriftene CV for prosjektleder CV for sentrale prosjektmedarbeidere (sentrale for FoU-oppgaver i prosjektet)

40 Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse Svarer på utlysningen, følger maler og har alle vedlegg Bruker kulepunkt, relevante figurer og diagrammer Viser at innovasjonen ikke finnes og viser behovet for innovasjonen, forskningen og relaterer den til forskningsfronten Viser at søker kjenner mulighetene i bransjen (verdiskaping og markedspotensial) og hvordan innovasjonen gir andre samfunnsøkonomiske effekter Strukturert plan, budsjett og viser at hovedmål, delmål, forskningsspørsmål og aktiviteter henger sammen. Har oversiktlige arbeidspakker Viser tydelig rollene og ansvaret til alle samarbeidspartnere. Viser gjennomføringsevne og hvordan innovasjonen kan kommersialiseres 40

41 Hva kjennetegner en mindre god prosjektbeskrivelse Viser ikke nyhetsgraden til innovasjonen Svak omtale av forskningen, metode og forskingsfronten, og hvordan prosjektet skal relatere seg til disse Viser ikke hvilke bærekraftsmål eller andre samfunnsøkonomiske effekter prosjektet understøtter Har vagt formulerte mål og manglende sammenheng mellom mål, budsjett, tidsplan og arbeidspakkene Svak beskrivelse av prosjektledelse, prosjektorganisasjon og hvilke definerte roller partnere skal ha i prosjektet Mangler konkretisering av hvordan bedriften skal ta innovasjonen videre forskningsaktiviteten fremstår som hovedmålet. 41

42

43 Vurderingskriterier

44 Vurdering av søknadene - Forskningsrådet Forskning og innovasjon innovasjonsgrad relevans og kvalitet på FoU-aktivitetene Virkninger og effekter verdiskapingspotensial og gevinstmuligheter eksterne effekter Gjennomføring plan for FoU-prosjektet plan for utnyttelse av FoU-resultatene for innovasjon Relevans

45 Vurdering av søknadene Innovasjon Norge Innovasjonshøyde Verdiskaping Internasjonalt markedspotensial Finansieringsplan Gjennomføringsevne Relevans

46 Søknadsbehandling FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT

47 Søknadsbehandling Søknadsbehandling Innovasjon Norge Søknadsbehandling Norges forskningsråd Søknadsmottak Innovasjon Norge Forvurdering Panelvurdering Administrativ vurdering Søknadsfrist Avvisning Minst tre eksterne Fagpersoner per søknad VENTELISTE BEVILGNING AVSLAG Porteføljestyrer vedtar desember 2019 Innstilt til mulig avslag Totalvurdering av prosjektet Innstilt til mulig bevilgning

48 Viktige datoer Søknad kan opprettes fra 14. august Søknadsfrist 25. september kl. 13:00 CET Tidligste tillatte prosjektstart er Seneste tillatte prosjektstart er Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2019

49 Husk søknadsfristen! - Følg med på utlysningssidene, justeringer kan forekomme. - Hvis det blir gjort noen endringer, så vil det klart fremgå av utlysningen. - Søker, bedrifter med norsk organisasjonsnummer og næringsvirksomhet i Norge - Partner, samarbeide med andre aktører fra enten næringslivet eller offentlig sektor, og/eller at prosjektet kjøper forskningstjenester fra en godkjent FoU-organisasjon

50 Kolumnetittel (Utgjør 3,8 % av SkatteFUNN søknadene)

51 FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT Thomas Stang Forskningsrådet Regionansvarlig Vestfold og Buskerud / tlf.: 971