Prosjektverksted NCE Aquatech Cluster Lerkendal, 1. juni Lars André Dahle, Regionansvarlig Trøndelag

Transkript

1 Prosjektverksted NCE Aquatech Cluster Lerkendal, 1. juni 2017 Lars André Dahle, Regionansvarlig Trøndelag

2 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter. Foto: Gunnar Lier - Være eller ikke være for bedriftene - Gjør du det samme som for fem år siden har du stort sett ikke sjans, sier Knut Sunde i Norsk Industri DN.no

3 Agenda for dagen Litt om Forskningsrådet, forskning og innovasjon Idéutvikling Verktøyet Prosjektkanvas Prosjektutvikling Verktøyet Prosjektverksted Muligheter videre i Forskningsrådet Skisse Tilbakemelding fra Forskningsrådet

4

5 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses? Finansiere gjennom konkurransearenaer Fremme kvalitet og internasjonalisering Bygge kompetanse på prioriterte områder Mobilisere næringsliv Etablere møteplasser

6 Forskningsrådet som strategisk aktør 15 departementer UD KLD ASD OED KD NFD LMD HOD Europa og verden Norges forskningsråd Samfunn Utøvende forskningsinstitusjoner Næringsliv Institutter Universiteter Helseforetak

7 Mangfold: Hvem er det søkerne møter i Forskningsrådet? PUBL BIOTEK2021 BIONÆR HAVBRUK NANO2021 FRIPRO FOLKEHELS E ENERGIX UTDANNING2020 evit A BIA CLIMIT NORRUSS PSYKISKHELSE 80 ulike fordelingsarenaer KLINISKFORSKNING NORKLIMA LATINAMERIKA GLOBVAC 750 eksterne styrerepresentanter fageksperter (mer enn 50% fra utlandet) 460 ansatte i Forskningsrådets administrasjon

8 Orakelet i Delfi KJENN DEG SELV

9 Norsk forskning vokser - i volum og i kvalitet

10 Egenutført FoU pr sysselsatt i næringslivet fordelt på fylker i perioden (1000 kr) Kilde: SSB

11 Egenutført og innkjøpt FoU i næringslivet i 2015 fordelt på fylker (mill. kr) Egenutført Innkjøpt Kilde: SSB

12 Bevilgninger fra Forskningsrådet til næringslivet i Sør-Trøndelag

13 Bevilgninger fra Forskningsrådet til næringslivet i Sør-Trøndelag 2016

14 Bevilgninger fra Forskningsrådet til næringslivet i Sør-Trøndelag uten Trondheim 2016

15 Egenutført FoU per sysselsatt i næringslivet i fordelt på økonomiske regioner over gjennomsnittet i Norge (1000 kr)

16 Fylkesfordeling søkerbedrift Østfold Vestfold Vest-Agder Troms Telemark Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Rogaland NB - konserneffekt Oslo Oppland Nord-Trøndelag Nordland Møre og Romsdal Hordaland Hedmark Buskerud Aust-Agder Akershus a) Bevilgning b) Over terskel, men avslag c) Avslag, under terskel

17 Hva er FoU og innovasjon?

18 Digitalisering og industri 4.0 Kilde: SINTEF

19 Store omstillinger som følge av innovasjoner Easter Parade 5th Avenue 1900: Hvor er bilen? Easter Parade 5th Avenue 1913: Hvor er hesten?

20 Forskning og innovasjon Forsking: Utvikle ny kunnskap Innovasjon: Verdiskapande fornying, frambringe noko nytt og nyttig Produkt, teneste, produksjonsprosess, arbeidsform, etc Forsking Innovasjon Forskingsbasert innovasjon: Ny kunnskap som skal føre til verdiskaping og fornying

21 I dag:g Hvorfor forske og utvikle? Bedriftenes motivasjon

22 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter. Foto: Gunnar Lier - Være eller ikke være for bedriftene - Gjør du det samme som for fem år siden har du stort sett ikke sjans, sier Knut Sunde i Norsk Industri DN.no

23 Har FoU-samarbeid effekt på private bedrifters økonomisk utvikling? Analyse fra DAMVAD, 2017, viser: Samarbeid med NTNU har statistisk signifikant positiv effekt på omsetning, sysselsetting og investeringer for bedrifter som har hatt FoU samarbeid med NTNU 30-34% økning i omsetning (5 års periode) 6,5-9% økning i sysselsetting (5 års periode) 18-29% økning i investeringer (3 års periode) Tilsvarende analyse er laget for Technical University of Denmark (DTU) og Aalto University i Helsinfors som viser samme tendenser. Kunnskap for en bedre verden

24 I perioden har NTNU samarbeidet med næringslivet i over prosjekt fordelt på unike norske selskap og om lag 760 internasjonale selskap Rapporten viser at NTNU samarbeider med selskaper i alle bransjer, ikke bare med de store selskapene, men har også omfattende samarbeid med små selskap med under 30 ansatte. at NTNU samarbeider med selskaper i alle bransjer. NTNU Selskapets størrelse og samarbeid med NTNU samarbeider ikke bare med de store selskapene, men har Størrelse Samarbeidspartnere Privat sektor generelt også omfattende samarbeid med små selskap med under Mikro 34.2% 91,6% 30 ansatte.apporten viser at NTNU samarbeider med Små 16.0% 6,1% selskaper i alle bransjer. NTNU samarbeider ikke bare med de Medium store selskapene, 30,6% men har 2,1% også omfattende samarbeid www. med Store små 19,2% selskap med under 0,2% 30 ansatte. Kunnskap for en bedre verden 24

25 ..og det er ulike typer forskning >> grunnforskning: eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap, uten sikte på spesiell bruk. >> anvendt forskning: virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelsesområder. >> utviklingsarbeid: systematisk virksomhet som bruker eksisterende kunnskap fra forskning eller praktisk erfaring for å framstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger.

26 Statsstøtteregelverket Utgangspunkt Når støtten fra Forskningsrådet utgjør statsstøtte, må den gis i henhold til statsstøtteregelverket. Offentlig støtte er forbudt. Norge har forpliktet seg til å følge EUs regelverk for statsstøtte til næringsvirksomhet. Dette inneholder bestemmelser om hva slags aktiviteter som kan støttes, hvilke kostnader ved disse aktivitetene som kan dekkes helt eller delvis og hva som er maksimal støttegrad for de ulike aktivitetene. Det aller meste av statsstøtten gitt fra Forskningsrådet er fra gitt med hjemmel i EUs gruppeunntaksforordning Gruppeunntakets artikkel 25: Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter Statsstøtten som blir gitt gjennom søknadstypene Innovasjonsprosjekter i næringslivet, Forprosjekter, Prosjektetableringsstøtte og (i den begrensede grad de omfatter tildeling av statsstøtte) Forskerprosjekter, har alle Gruppeunntakenes artikkel 25, Støtte til forskning og utvikling, som hjemmel.

27 Grensene for statsstøtte Ny kunnskap Vesentlig forbedring Færre enn 50 ans Oms / bal mindre enn10 mill euro Færre enn 250 ans oms 50 mill euro Bal 43 mill euro Kombinering, eksisterende kunnskap,

28 Forskningsrådet- roller og muligheter for næringslivet

29 Forskningsrådet 15 departementer Rådgivning, finansiering, møteplass Ca kr 9,3 mrd i 2016, 470 ansatte Næringsliv Institutter UoH Helseforetak

30 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning ( ) Hav Klima, miljø og miljøvennlig energi Bedre offentlige tjenester Muliggjørende teknologier Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv Verdensledende fagmiljøer Marint Miljøvennlig energi Fornyelse i offentlig sektor IKT Næringsliv i bredden Fagmiljøer og talenter Maritimt Klimasystem og tilpasning Velferd-, helseog omsorgstjenester Nanoteknologi, Bioteknologi Nyskaping Kommersialisering Forskningsinfrastruktur Petroleum Miljø og samfunn Utdanning og læring Avansert produksjonsteknologi Nærings- og samfunnsutfordringer Internasjonal -isering

31 Forskningsrådet og næringslivet Bidra til økt FoU-innsats i norsk næringsliv Mobilisere, kvalifisere, finansiere prosjekter i bedrifter Forskningserfarne bedrifter Forskningsuerfarne sektorer og bedrifter Prosjekt- og senterfinansiering Samspill med norske og utenlandske forskningsinstitusjoner Bidra til solid kunnskapsbase i UH og institutter Forskningsbasert høyere utdanning Forskerutdanning Prosjekt- og senterfinansiering Internasjonalt samarbeid

32 Konkurransebaserte virkemidler Vi støtter ulike typer forskningsprosjekter? Grunnforskning «Forskerprosjekt» Industriell forskning Eksperimentell utvikling «Kompetanseprosjekt for næringslivet» «Innovasjonsprosjekt i næringslivet» Kun for forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler Forskningsinstitusjon som søker, men må ha med næringslivspartner Næringslivet som søker. Prosjektsamarbeid med forskningsinstitusjoner og andre bedrifter

33 Prosjekttyper Forskerprosjekt 100 % NFR finansiering Grunnforskning Kompetanseprosjekter for næringslivet 80 % NFR finansiering Samarbeidsforskning Innovasjonsprosjekt i næringslivet Opp til 50 % NFR finansiering Anvendt forskning Pilot/demonstrasjon 25 % NFR finansiering Test og demonstrasjon

34 Forskningsrådets næringsrettede prosjekttyper Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) SkatteFUNN Nærings PhD

35 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = nytt, nyttig og nyttiggjort Innovasjonen Et innovasjonsprosjekt: muligheter for verdiskapende fornyelse hos bedriftene FoUprosjektet normalt - varighet på tre til fire år må inneholde forskning maks 40% finansiering

36 Vurderingskriterier for innovasjonsprosjekter i næringslivet Innovasjonsgrad Verdiskapingspotensial for bedriftspartnere Realisering av innovasjonen Panelvurdering Forskningsgrad Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet Gjennomføringsevne Forskningens innovasjonsrelevans Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi Addisjonalitet Dokumentkvalitet Hovedkarakter FoU-risiko Eksterne effekter som: miljø, nasjonalt samarbeid, formidling Internasjonalt samarbeid Relevans i forhold til utlysning

37 Brukerstyrte innovasjonsprogrammer (Budsjett 2017, off. finans.) BIA Brukerstyrt innovasjonsarena 657,5 mill. kr (inkl. 50 mill. kr fra sysselsettingspakke) MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner 170 mill. kr (inkl. 25 mill. kr. for kunnskapsoverføring havbaserte næringer) DEMO2000 Prosjektrettet teknologiutvikling i petro.sektor 137,5 mill. kr CLIMIT Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO 2 - håndteringsteknologi 105 mill. kr BIONÆR Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer 276,5 mill. kr TRANSPORT Transport ,5 mill. kr Eurostars (alle EU) Innovasjons program for FoU-utførende SMB er. 31 mill. kr

38 Store programmer (Budsjett 2017, off. finans.) Strategisk, langsiktig kunnskapsutvikling og innovasjon på nasjonalt prioriterte områder Koblingsarena: sektor-, aktør- og verdikjedeovergripende BIOTEK2021 Bioteknologi for verdiskaping 160 mill. kr NANO2021 Nanoteknologi og avanserte materialer 127 mill. kr IKTPLUSS IKT og digital innovasjon 196,5 mill. kr PETROMAKS2 Stort program petroleum 300 mill. kr KLIMAFORSK Stort program klima 158 mill. kr HAVBRUK2 Stort program for havbruksforskning 180 mill. kr ENERGIX Stort program energi 439,5 mill. kr

39 Vedlegg

40

41

42 Bruk av prosjektkanvas Prosjektkanvas er Forskningsrådets verktøy Du kan dele prosjektkanvas med hvem du vil, under følgende forutsetninger: Du må si at prosjektkanvas er et verktøy fra Forskningsrådet Du kan ikke bruke prosjektkanvas i kommersiell sammenheng Du kan ikke endre prosjektkanvas Har du innspill til endringer? Send dem til prosjektkanvas@forskningsradet.no

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52 Prosjektverksted

53 Prosjektverksted Et verktøy for å lage en tydelig formulert og godt strukturert FoU-prosjektbeskrivelse. idé erfaring følelser struktur logikk formulering

54 Prosjektverksted retter seg primært mot... A Preidé Bedrifter som er i prosessen med å utvikle og beskrive et FoU-prosjekt. Idé til prosjekt Utvikle og beskrive prosjekt Gjennomføre prosjekt FoU-prosess C Bedrifter som jobber med prosjektbeskrivelse til Innovasjonsprosjekt i Næringslivet eller liknende. 2. jobber med å designe FoU-prosjekt uten tilhørighet til et spesifikt program. Innovasjonsprosjekt i Næringslivet SkatteFUNN B Bedrifter som har lite eller noe erfaring å utvikle og gjennomføre FoU-prosjekt. Typer FoU-prosjekt Lite Noe Mye Erfaring med FoU FoU-prosjekt uten tilhørighet til spesifikt program Andre programmer og søknadstyper

55 Prosjektbeskrivelse Et tydelig strukturert og definert prosjekt... gjør at du stiller sterkere hvis du skal søke om midler... gir bedre prosjektresultater "Klart tenkt, klart formulert uklart tenkt, uklart formulert"

56 Generelt verktøy for prosjektbeskrivelse

57 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

58 Skal demonstrere nytte og relevans av prosjektet - skap begeistring!

59 Innovasjonen og fagfeltet Beskriver bakgrunnen og konteksten for prosjektet. Intro til innovasjonen, og nytten denne vil ha for bedriften (og samfunnet) Intro til relevant eksisterende kunnskap (forskningsfront)

60 Kunnskapsbehovet Beskriver hvorfor det er behov for å fremskaffe ny kunnskap (forske).

61 The Norwegian Ministry of Trade, Industry and Fisheries recently launched their Master plan for marine research, where they stated that the marine sector is identified as an industry where Norway can be a leading authority with a potential for increased value creation. Although Norway has a large and vibrant seafood industry, robust R&D will help this sector grow further, and new bioeconomy fields such as optimising production in lower trophic levels (including microalgae) and also in young, but more mature sectors such as aquaculture should be exploited to ensure further growth and economic development. Enhancing Norwegian biomass production by optimizing either microalgae or salmon production using light emitting diode (LED) technology are promising routes, and they can also be linked; e.g. the use of pigments (astaxanthin) or omega 3-fatty acids produced from microalgae can be used in salmon feed production to improve the quality of the salmon product. Eksempel På mindre vellykket introduksjon/bakgrunn Led-teknologi-selskap:

62 Eksempel Er dette en bedre introduksjon/bakgrunn? Introduksjon Biologisk avlusning av laks ved bruk av leppefisk har vist å kunne ha et innsparings-potensial for næringen i størrelsesorden noen hundre millioner i året (Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening) Norsk lakseoppdrett er Norges nest største næring og eksporterer for 23,6 milliarder NOK i året (Fiskeridepartementet). Når arter blir holdt i høye tettheter kan det resultere i stress og sykdom. Lakselus er en ektoparasitt som lever av slimlaget på huden til laksen og kan forårsake store skader og høy dødelighet når den forekommer i store antall. Det er dokumentert at i enkelte år så har denne parasitten påført næringen tap i størrelsesorden flere hundre millioner NOK (Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, FHL) (...) I løpet av 80-tallet ble de første forsøkene på å avluse laks ved bruk av biologiske prinsipper utført. Med kunnskap om ulike rensefisk fra tropiske farvann ble ulike arter av leppefisk familien (Labridae) utprøvd som aktuelle kandidater til å kunne gjøre en jobb som rensefisk i norsk laksenæring (Professor A. Fernøe, Inst. for Fiskeribiologi, UiB). Forsøkene viste seg å være særdeles vellykket (...). Biologisk avlusning av laks ved bruk av leppefisk har vist å kunne ha et innsparingspotensial for næringen i størrelsesorden noen hundre millioner i året (FHL) (...) Telemarkskystens manglende deltakelse i laksenæringen kan i denne sammenheng snues til et verdifullt aktivum fordi fisk fanget i dette området ikke er en smittevektor for laksepatogener. Dette åpner for et helt spesielt fiskeri av fisk til bruk som rensefisk i lakseoppdrett (...). Utviklingen av en bærekraftig leppefisknæring på Telemarkskysten betinger kunnskap om fiskeriregimer, fiskemetodikk, håndteringsrutiner, røkterutiner, transportløsninger etc. Noe av dette kunnskapsgrunnlaget søkes etablert i det beskrevne prosjektet som følger:

63 Tittel Favner prosjektets innhold uten å være for lang. Kort hovedtittel Smart Manufacturing - optimize industrial performance by eliminating unintentional variation Utdypende undertittel Ingen sensitiv informasjon i tittelen!

64 Tittel Eksempel Composition, development and use of nano composites and their potential in replacing existing plastic in the future «Nano composites: The next generation of plastics»

65 Prosjektsammendrag Kort to the point oppsummering av prosjektets innhold. Bra sammendrag, eksempel Bioteknologi-selskap: «Selskapet ønsker å kunne utvikle en teknologi for konservering av embryo fra fisk. Ingen har så langt klart å utvikle en slik teknologi. En slik innovasjon vil ha stor nytte, både regionalt og internasjonalt. Konservering av embryo vil gjøre det mulig å lagre DNA fra både hunfisk og hanfisk i samme enhet. Dette vil være et viktig bidrag i kampen for å ivareta det genetiske mangfoldet som trues fra flere hold.» Hva skal vi gjøre og hvor unikt er dette? Nytte nasjonalt og internasjonalt Hva er spesielt og nytt? Samfunnsnytte

66 MÅL, PROBLEMSTILLING & METODE

67 Skal demonstrere forskningskvalitet

68 Mål Forteller i klare vendinger hva man har tenkt å oppnå med prosjektet. Overordnet mål Delmål

69 Eksempel Mål Det overordnede mål med dette prosjektet er å utvikle en næring basert på pålitelig leveranse av leppefisk til effektiv bekjempelse av lakselus i oppdrettsnæringen. Næringen skal tuftes på et effektivt og bærekraftig leppefisk-fiskeri på Telemarkskysten. Dette innebærer: M 1... utvikle et fiskeriregime som tar hensyn til leppefiskenes biologi stedbundenhet, reproduksjonsevne, bestandsstruktur etc. M 2 utvikle effektiv/bærekraftig bruk av utkastfangst fra andre fiskerier til agn. M 3... utvikle skånsomme håndteringsprosedyrer. M 4 utvikle oppbevaringsfasiliteter som ikke påfører fisken skader eller unødig stress.

70 Problemstillinger De forskningsspørsmålene man må besvare for å nå målene. Problemstillinger knyttet til delmål. Vanlig feil Problematisering rundt problemstilling, i stedet for å definere forskningsspørsmål.

71 Eksempel Problemstillinger P 1 a) Hvordan kan deler av Vestfold- og Telemarkskysten deles inn i fangstteiger for å ivareta et bærekraftig leppefisk-fiskeri? b) Ved hvilke vanntemperaturer, dybder og tider på året forekommer det beste fiskeriet? c) Hvordan bør fiskeredskapen rullere/forflyttes innen/mellom de ulike områdene for å ivareta en bærekraftig forvaltning over tid? d) Hvor lang tid bør et område ligge brakk før fisket gjenopptas P 2 a) Hvilke utkastarter kan benyttes til agn? b) Er det mulig å effektivisere bruken og varigheten av agn ved tilsetting av bindemidler? P 3 a) Hvor ofte må teinene tømmes for å unngå utilsiktet skade på fisk? b) Hvordan må transportfasilitetene om bord utformes for å unngå skade på fisken? c) Er det nødvendig med sirkulasjon og lufting av vannet i oppbevaringstankene om bord i forhold til tid og temperatur?...

72 Løsningsforslag / metode Skal vise at de best egnede forskningsverktøyene blir benyttet. Løsningsforslag knyttet til hver problemstilling.

73 Eksempel Løsningsforslag/metode L 1 a) Fiskeriområdet forslås inndelt i kjerneområder for hver enkelt fisker eller samarbeidende kolleger (2 3 stk). I tillegg vil det bli sett på muligheten for å benytte noen arealer som felles fangstområder. b) Fangst per enhet innsats foreslås loggført i henhold til utarbeidet mal fra Havforskningsinstituttet. Her vil temperaturer og dybder inngå som en del av de rutinemessige målingene. Se for øvrig vedlegg.... L 2 a) Et stort antall utkastarter er tilgjengelig fra andre fiskerier. Det vil bli gjort forsøk med forskjellige kombinasjoner av arter og sammensetninger (agn som bare består av en art, sammenlignet med kombinasjoner av arter). b) Det vil bli gjort forsøk på å male opp ulike agnråstoffer og tilsette alginater som bindemiddel. Her vil det bli muligheter for å utprøve holdbarhet og effektivitet av et restrukturert agn. Fangster vil bli loggført i henhold til agntype. L 3 a) Skader på fisk vil bli loggført og sammenholdt med fisketid pr. teine....

74 Arbeidspakker Prosjektstruktur der oppgaver kan delegeres til de rette personene.

75 Analyse av data Viser hvordan fremkomne data og opplysninger utnyttes. Samarbeid med noen som kan analysere data om du ikke kan det selv!

76 Mulige konsekvenser som skal kommenteres: Etikk Miljøkonsekvenser Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv Utlysningsspesifikke tilleggsopplysninger

77 PROSJEKTORGANISERING

78 Skal demonstrere gjennomføringsevne.

79 Prosjektleder og prosjektgruppen Viser samarbeidspartnernes betydning for prosjektet. CV Riktig prosjektleder er viktig! Samarbeid på tvers av fag- og landegrenser, eller innenfor eget land og fag, teller ofte positivt. Oppgavedeling

80 Budsjett Viser en god oversikt over kostnadsrammene for prosjektet og at midlene blir godt disponert. Post nr. Aktivitet Beløp (NOK) 1 Feltarbeid Dataanalyse Sett opp en enkel tabell. 3 Prosjektledelse Utstyr Diverse (reiser, bevertning etc.) Sum kostnad Realistisk! Egeninnsats partner A Egeninnsats partner B Egeninnsats partner C Sum egeninnsats (52%) Differanse Omsøktsbeløp Forskningsrådet Omsøktsbeløp Innovasjon Norge

81 Tidsplan og milepæler Demonstrerer at man har oversikt over oppgavene som må løses i løpet av prosjektperioden for å nå frem til målet.

82 ANVENDELSE & REALISERING

83 Skal demonstrere realiserings- og utnyttelsespotensialet til resultatet.

84 Realisering av innovasjonen Beskriver hvordan innovasjonen er tenkt realisert og hvordan forskningsresultatene utnyttes (kort). Plan for realisering av innovasjonen: Skisse, forretningsmodell Plan for markedsintroduksjon (med milepæler) Risikoelementer Samfunnsøkonomisk nytteverdi

85 Formidling av resultatene Beskriver anvendelsen og målgrupper for forskningsresultatene. Planer for formidling av resultatene (kanaler og målgrupper). IPR/Patentering eller hemmeligholdelse av data/kunnskap.

86 Referanser Underbygger det faglige innholdet i prosjektet og hvordan det er forankret i litteraturen. Referanser i teksten Redegjør for hvor du har hentet stoffet slik at de som leser arbeidet ditt kan finne fram til det (Furseth og Everett, 1997). Det er ikke tilstrekkelig å oppgi kilder i en samlet oversikt bakerst i rapporten. De skal også oppgis i den løpende teksten (brødteksten), ellers kan ikke leserne vite hva du bygger nettopp det avsnittet eller kapitlet på (Rognsaa, 2000, s. 63) Referanseliste Dybvig, D.D. og Dybvig, M. (2003) Det tenkende mennesket. Filosofi- og vitenskapshistorie med vitenskapsteori. 2. utg. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Kwan, I. og Mapstone, J. (2004) Visibility aids for pedestrians and cyclists: a systematic review of randomised controlled trials, Accident Analysis & Prevention, 36(3), s

87 Verktøy for prosjektbeskrivelse

88 FoU-prosjektets kontekst og anvendelse Utdypende beskrivelse av FoUprosjektet

89 Fra Prosjektverksted til prosjekttypen IPN Søknadsskjemaet Vitale data, mål, sammendrag, budsjett, partnere Prosjektbeskrivelse i fire deler (maks 15 sider) DEL 1 Innovasjonen DEL 2 FoU-prosjektet DEL 3 Realisering av innovasjonen og utnyttelse av FoU-resultatene DEL 4 Øvrige opplysninger Vedlegg CV (for prosjektleder) Opplysninger om søkebedrift og deltagende bedrifter

90 Noen vanlige feil i prosjektbeskrivelsen For lite konkret og dårlig beskrivelse av mål og mening med prosjektet. Innovasjonen er ikke ny, forskning finnes fra før. Prosjektet inneholder for lite forskning, eller forskning av for lav kvalitet. Lagt inn for mye vanlig drift & utvikling. Aktiviteter matcher ikke hovedmål. Budsjett og tidsramme matcher ikke mål og aktiviteter. Prosjektleder og prosjektgruppe har ikke riktig kompetanse.

91 Kriterier for panelvurdering (Innovasjonsprosjekt i næringslivet, IPN) Panelet vurderer 6 kriterier: Innovasjonsgrad Verdiskapingspotensial Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet Forskningsgrad Gjennomføringsevne Realisering av innovasjonen jekt_i_neringslivet/

92 Bruk Forskningsrådets testsøknader! På Forskningsrådets hjemmesider kan du: Opprette en testsøknad og lese hele søknadsskjemaet. Bli kjent med malen for prosjektbeskrivelse for innovasjons- (bedrifts)prosjekter. Se en kort film om hvordan du søker.

93 Videre muligheter i Forskningsrådet Skisse (utlysning kommer i starten av mai) Tilbakemelding fra Forskningsrådet (løpende) Individuelle møter med bedriftene (August 2017)