Innovasjonsprosjekt-skolen. Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R

Transkript

1 Innovasjonsprosjekt-skolen Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R

2 Innovasjonsprosjekt-skolen Mål og målgrupper Målgrupper Innovasjonsinfrastrukturen "De gode hjelperne" Kunnskapsparker Næringshager Inkubatorer Klyngeledelse Kompetansemeklere Hoppid-nettverket (M&R) Mål Målgruppen skal kunne gi råd og veiledning til bedrifter som har planer om eller er i gang med å utvikle et innovasjonsprosjekt med forskningsinnhold. De skal også kunne bistå bedrifter med å etablere dialog med forskningsmiljø og benytte verktøyet Prosjektkanvas.

3 Program for dagen Hvorfor bør næringslivet forske? FoU i Møre og Romsdal Hva er FoU og innovasjon? Forskningsrådet muligheter for næringslivet Forskningsrådets tilbud til bedrifter som søker støtte til innovasjonsprosjekter Prosjektidé og Prosjektkanvas Forskningsrådets Prosjektverksted Skisser Rådgivning

4 Hvorfor bør næringslivet forske?

5 I dag:g Hvorfor forske og utvikle? Bedriftenes motivasjon

6 I dag:g Støtte beslutninger Forstå brukerbehov IPR og patenter Løse problemer Unike produkter og tjenester Forstå teknologi Nye nettverk Innovasjonskultur og læring Økonomisk gevinst Omdømme Kompetanse Ideer Raskere, bedre prosesser

7 Har FoU-samarbeid effekt på private bedrifters økonomisk utvikling? Analyse fra DAMVAD, 2017, viser: Samarbeid med NTNU har statistisk signifikant positiv effekt på omsetning, sysselsetting og investeringer for bedrifter som har hatt FoU samarbeid med NTNU 30-34% økning i omsetning (5 års periode) 6,5-9% økning i sysselsetting (5 års periode) 18-29% økning i investeringer (3 års periode) Tilsvarende analyse er laget for Technical University of Denmark (DTU) og Aalto University i Helsinfors som viser samme tendenser. Kunnskap for en bedre verden

8 Virker SkatteFUNN og Forskningsrådets innovasjonsprosjekter? Skattefunn 1 mill. Forskningsstøtte over 1,5 mill. fungerer best 1,2-1,7 nye årsverk + 7 % nettoavkastning 1,8 mill årlig verdiskaping SSB: Innovasjon og verdiskapingseffekter av utvalgte næringspolitiske virkemidler

9 FoU i Møre og Romsdal

10 Møre og Romsdal har noen fortrinn. Sterke næringer/klynger med internasjonal orientering Næringslivet er i sterk grad innrettet mot to fundamentale ressurser som verden har behov for: mat og energi Godt utbygd kunnskapsinfrastruktur og med potensial for tettere samarbeid med næringslivet Balanse mellom erfaringsbasert og høg formell kompetanse

11 og noen sentrale FoU-utfordringer 1. Utvikle sterke forsknings- og utdanningsmiljø med nasjonal og internasjonal konkurransekraft på områder der regionen har spesielle fortrinn 2. Lavt formelt utdanningsnivå og forskerkompetanse i næringslivet 3. Stort potensiale for mer forskningsbasert innovasjon i næringslivet og offentlig sektor

12 Norsk forskning vokser - i volum og i kvalitet

13 Egenutført FoU pr sysselsatt i næringslivet fordelt på fylker i perioden (1000 kr) Kilde: SSB

14 Kostnader til egenutført FoU, , mill. kr. Endring i mill. kr fra Endring i prosent Endringer i mill kr fra Endringer i prosent fra Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms - Romsa Finnmark Norge

15 Andel av forskere med master eller doktorgrad blant forskerpersonalet i næringslivet i 2015 (antall forskerårsverk i parentes) Kilde: SSB

16 Bevilgninger fra Forskningsrådet til Møre og Romsdal,

17

18 Hva er FoU og innovasjon?

19 Forskning og innovasjon Forsking: Utvikle ny kunnskap Innovasjon: Verdiskapande fornying, frambringe noko nytt og nyttig Produkt, teneste, produksjonsprosess, arbeidsform, etc Forsking Innovasjon Forskingsbasert innovasjon: Ny kunnskap som skal føre til verdiskaping og fornying

20 Store omstillinger som følge av innovasjoner kan skje raskere enn mange tror Easter Parade 5th Avenue 1900: Hvor er bilen? Easter Parade 5th Avenue 1913: Hvor er hesten?

21 Digitalisering og industri 4.0 Kilde: SINTEF

22 Ulike typer innovasjonsmåter og innovasjoner Vitenskapsbasert Erfaringsbasert Kombinert Styrke Høy kompetanse på FoU: Kan lede til banebrytende/ radikale innovasjoner, nye forskningsintesive bedrifter og stor kunnskapsflyt mellom næringsliv og akademia Evne til å løse praktiske utfordringer ved hjelp av intern knowhow. Kunnskap som kan læres av mange gjennom lokal kunnskapsflyt og gi grunnlag for nyetableringer Evne til å kommersialisere forskningsresultater og gjennomføre mer enn små stegvise innovasjoner i bedrifter Utfordring Kan mangle evne til å kommersialisere og industrialisere forskningsresultater Lavt formelt kunnskapsnivå i bedriftene som gir lite evne til å utvikle egen og benytte ekstern FoUkompetanse, og liten evne til å makte omfattende innovasjoner Kan være store inngangsbarrierer for nye bedrifter pga. at innovasjonsmåten krever en kombinasjon av flere typer kunnskap og ofte fra flere kilder

23 og det er ulike typer FoU grunnforskning, industriell forskning, eksperimentell utvikling, forundersøkelser.

24 Statsstøtteregelverket Utgangspunkt Når støtten fra Forskningsrådet utgjør statsstøtte, må den gis i henhold til statsstøtteregelverket. Offentlig støtte er forbudt. Norge har forpliktet seg til å følge EUs regelverk for statsstøtte til næringsvirksomhet. Dette inneholder bestemmelser om hva slags aktiviteter som kan støttes, hvilke kostnader ved disse aktivitetene som kan dekkes helt eller delvis og hva som er maksimal støttegrad for de ulike aktivitetene. Det aller meste av statsstøtten gitt fra Forskningsrådet er fra gitt med hjemmel i EUs gruppeunntaksforordning Gruppeunntakets artikkel 25: Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter Statsstøtten som blir gitt gjennom søknadstypene Innovasjonsprosjekter i næringslivet, Forprosjekter, Prosjektetableringsstøtte og (i den begrensede grad de omfatter tildeling av statsstøtte) Forskerprosjekter, har alle Gruppeunntakenes artikkel 25, Støtte til forskning og utvikling, som hjemmel.

25 Grensene for statsstøtte Ny kunnskap Vesentlig forbedring Færre enn 50 ans Oms / bal mindre enn10 mill euro Færre enn 250 ans oms 50 mill euro Bal 43 mill euro Kombinering, eksisterende kunnskap,

26 Forskningsrådet- roller og muligheter for næringslivet

27 Forskningsrådet 15 departementer Rådgivning, finansiering, møteplass Ca kr 9,3 mrd i 2016, 470 ansatte Næringsliv Institutter UoH Helseforetak

28 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning ( ) Hav Klima, miljø og miljøvennlig energi Bedre offentlige tjenester Muliggjørende teknologier Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv Verdensledende fagmiljøer Marint Miljøvennlig energi Fornyelse i offentlig sektor IKT Næringsliv i bredden Fagmiljøer og talenter Maritimt Klimasystem og tilpasning Velferd-, helseog omsorgstjenester Nanoteknologi, Bioteknologi Nyskaping Kommersialisering Forskningsinfrastruktur Petroleum Miljø og samfunn Utdanning og læring Avansert produksjonsteknologi Nærings- og samfunnsutfordringer Internasjonal -isering

29 Konkurransebaserte virkemidler Vi støtter ulike typer forskningsprosjekter? Grunnforskning «Forskerprosjekt» Industriell forskning Eksperimentell utvikling «Kompetanseprosjekt for næringslivet» «Innovasjonsprosjekt i næringslivet» Kun for forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler Forskningsinstitusjon som søker, men må ha med næringslivspartner Næringslivet som søker. Prosjektsamarbeid med forskningsinstitusjoner og andre bedrifter

30 Forskningsrådets næringsrettede prosjekttyper Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) SkatteFUNN Nærings PhD

31 Vi lyser ut ca. 1 mrd. kr. i året til Innovasjonsprosjekter i næringslivet Søknadsfrist i oktober Mulighet for å sende inn skisser i forkant.

32 Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) Innovasjon = nytt, nyttig og nyttiggjort Innovasjonen Et innovasjonsprosjekt: muligheter for verdiskapende fornyelse hos bedriftene FoUprosjektet normalt - varighet på tre til fire år må inneholde forskning maks 40% finansiering

33 I dag:g og vi har SkatteFUNN som gir skattefradrag for utgifter til forskning og utvikling Hensikt: øke næringslivets satsing på FoU For alle næringer og selskapsformer Skattepliktige bedrifter kan søke Behøver ikke å være i skatteposisjon

34 I dag:g Økonomiske forhold. Rammer 2017 SMB 20 %, Store bedrifter 18 % Egenutført FoU Med innkjøp fra godkjent FoU-institusjon Maksimalt antall timer per ansatt per år Timesats* Maksimal timesats egne ansatte 25 millioner 50 millioner 1850 timer 1,2 promille av årslønn 600 kroner *Ulønnet arbeidsinnsats dekkes ikke gjennom SkatteFUNN.

35 Minitest Bør din bedrift vurdere SkatteFUNN? Skal dere utvikle ny eller forbedret vare, tjeneste eller produksjonsprosess? Skal dere få til en bedre funksjonalitet og opplevelse for brukerne av en kjent løsning? Er ny kunnskap nødvendig for å få det til?

36 Forskningsrådets tilbud til bedrifter som søker støtte til innovasjonsprosjekter Prosjektidé og Prosjektkanvas Forskningsrådets Prosjektverksted Skisser Rådgivning

37

38 Bruk av prosjektkanvas Prosjektkanvas er Forskningsrådets verktøy Du kan dele prosjektkanvas med hvem du vil, under følgende forutsetninger: Du må si at prosjektkanvas er et verktøy fra Forskningsrådet Du kan ikke bruke prosjektkanvas i kommersiell sammenheng Du kan ikke endre prosjektkanvas Har du innspill til endringer? Send dem til prosjektkanvas@forskningsradet.no

39

40 Veien til en søknad om innovasjonsprosjekt

41

42

43 Vedlegg

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56 Prosjektverksted

57 Prosjektverksted Et verktøy for å lage en tydelig formulert og godt strukturert FoU-prosjektbeskrivelse. idé erfaring følelser struktur logikk formulering

58 Prosjektverksted retter seg primært mot... A Preidé Bedrifter som er i prosessen med å utvikle og beskrive et FoU-prosjekt. Idé til prosjekt Utvikle og beskrive prosjekt Gjennomføre prosjekt FoU-prosess C Bedrifter som jobber med prosjektbeskrivelse til Innovasjonsprosjekt i Næringslivet eller liknende. 2. jobber med å designe FoU-prosjekt uten tilhørighet til et spesifikt program. Innovasjonsprosjekt i Næringslivet SkatteFUNN B Bedrifter som har lite eller noe erfaring å utvikle og gjennomføre FoU-prosjekt. Typer FoU-prosjekt Lite Noe Mye Erfaring med FoU FoU-prosjekt uten tilhørighet til spesifikt program Andre programmer og søknadstyper

59 Prosjektbeskrivelse Et tydelig strukturert og definert prosjekt... gjør at du stiller sterkere hvis du skal søke om midler... gir bedre prosjektresultater "Klart tenkt, klart formulert uklart tenkt, uklart formulert"

60 Generelt verktøy for prosjektbeskrivelse

61 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

62 Skal demonstrere nytte og relevans av prosjektet - skap begeistring!

63 Innovasjonen og fagfeltet Beskriver bakgrunnen og konteksten for prosjektet. Intro til innovasjonen, og nytten denne vil ha for bedriften (og samfunnet) Intro til relevant eksisterende kunnskap (forskningsfront)

64 Kunnskapsbehovet Beskriver hvorfor det er behov for å fremskaffe ny kunnskap (forske).

65 Eksempel Er dette en god introduksjon/bakgrunn? Introduksjon Biologisk avlusning av laks ved bruk av leppefisk har vist å kunne ha et innsparings-potensial for næringen i størrelsesorden noen hundre millioner i året (Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening) Norsk lakseoppdrett er Norges nest største næring og eksporterer for 23,6 milliarder NOK i året (Fiskeridepartementet). Når arter blir holdt i høye tettheter kan det resultere i stress og sykdom. Lakselus er en ektoparasitt som lever av slimlaget på huden til laksen og kan forårsake store skader og høy dødelighet når den forekommer i store antall. Det er dokumentert at i enkelte år så har denne parasitten påført næringen tap i størrelsesorden flere hundre millioner NOK (Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, FHL) (...) I løpet av 80-tallet ble de første forsøkene på å avluse laks ved bruk av biologiske prinsipper utført. Med kunnskap om ulike rensefisk fra tropiske farvann ble ulike arter av leppefisk familien (Labridae) utprøvd som aktuelle kandidater til å kunne gjøre en jobb som rensefisk i norsk laksenæring (Professor A. Fernøe, Inst. for Fiskeribiologi, UiB). Forsøkene viste seg å være særdeles vellykket (...). Biologisk avlusning av laks ved bruk av leppefisk har vist å kunne ha et innsparingspotensial for næringen i størrelsesorden noen hundre millioner i året (FHL) (...) Telemarkskystens manglende deltakelse i laksenæringen kan i denne sammenheng snues til et verdifullt aktivum fordi fisk fanget i dette området ikke er en smittevektor for laksepatogener. Dette åpner for et helt spesielt fiskeri av fisk til bruk som rensefisk i lakseoppdrett (...). Utviklingen av en bærekraftig leppefisknæring på Telemarkskysten betinger kunnskap om fiskeriregimer, fiskemetodikk, håndteringsrutiner, røkterutiner, transportløsninger etc. Noe av dette kunnskapsgrunnlaget søkes etablert i det beskrevne prosjektet som følger:

66 Tittel Favner prosjektets innhold uten å være for lang. Kort hovedtittel Smart Manufacturing - optimize industrial performance by eliminating unintentional variation Utdypende undertittel Ingen sensitiv informasjon i tittelen!

67 Tittel Eksempel Composition, development and use of nano composites and their potential in replacing existing plastic in the future «Nano composites: The next generation of plastics»

68 MÅL, PROBLEMSTILLING & METODE

69 Skal demonstrere forskningskvalitet

70 Mål Forteller i klare vendinger hva man har tenkt å oppnå med prosjektet. Overordnet mål Delmål

71 Eksempel Mål Det overordnede mål med dette prosjektet er å utvikle en næring basert på pålitelig leveranse av leppefisk til effektiv bekjempelse av lakselus i oppdrettsnæringen. Næringen skal tuftes på et effektivt og bærekraftig leppefisk-fiskeri på Telemarkskysten. Dette innebærer: M 1... utvikle et fiskeriregime som tar hensyn til leppefiskenes biologi stedbundenhet, reproduksjonsevne, bestandsstruktur etc. M 2 utvikle effektiv/bærekraftig bruk av utkastfangst fra andre fiskerier til agn. M 3... utvikle skånsomme håndteringsprosedyrer. M 4 utvikle oppbevaringsfasiliteter som ikke påfører fisken skader eller unødig stress.

72 Problemstillinger De forskningsspørsmålene man må besvare for å nå målene. Problemstillinger knyttet til delmål. Vanlig feil Problematisering rundt problemstilling, i stedet for å definere forskningsspørsmål.

73 Eksempel Problemstillinge r P 1 a) Hvordan kan deler av Vestfold- og Telemarkskysten deles inn i fangstteiger for å ivareta et bærekraftig leppefisk-fiskeri? b) Ved hvilke vanntemperaturer, dybder og tider på året forekommer det beste fiskeriet? c) Hvordan bør fiskeredskapen rullere/forflyttes innen/mellom de ulike områdene for å ivareta en bærekraftig forvaltning over tid? d) Hvor lang tid bør et område ligge brakk før fisket gjenopptas P 2 a) Hvilke utkastarter kan benyttes til agn? b) Er det mulig å effektivisere bruken og varigheten av agn ved tilsetting av bindemidler? P 3 a) Hvor ofte må teinene tømmes for å unngå utilsiktet skade på fisk? b) Hvordan må transportfasilitetene om bord utformes for å unngå skade på fisken? c) Er det nødvendig med sirkulasjon og lufting av vannet i oppbevaringstankene om bord i forhold til tid og temperatur?...

74 Løsningsforslag / metode Skal vise at de best egnede forskningsverktøyene blir benyttet. Løsningsforslag knyttet til hver problemstilling.

75 Eksempel Løsningsforslag/metode L 1 a) Fiskeriområdet forslås inndelt i kjerneområder for hver enkelt fisker eller samarbeidende kolleger (2 3 stk). I tillegg vil det bli sett på muligheten for å benytte noen arealer som felles fangstområder. b) Fangst per enhet innsats foreslås loggført i henhold til utarbeidet mal fra Havforskningsinstituttet. Her vil temperaturer og dybder inngå som en del av de rutinemessige målingene. Se for øvrig vedlegg.... L 2 a) Et stort antall utkastarter er tilgjengelig fra andre fiskerier. Det vil bli gjort forsøk med forskjellige kombinasjoner av arter og sammensetninger (agn som bare består av en art, sammenlignet med kombinasjoner av arter). b) Det vil bli gjort forsøk på å male opp ulike agnråstoffer og tilsette alginater som bindemiddel. Her vil det bli muligheter for å utprøve holdbarhet og effektivitet av et restrukturert agn. Fangster vil bli loggført i henhold til agntype. L 3 a) Skader på fisk vil bli loggført og sammenholdt med fisketid pr. teine....

76 Arbeidspakker Prosjektstruktur der oppgaver kan delegeres til de rette personene.

77 PROSJEKTORGANISERING

78 Skal demonstrere gjennomføringsevne.

79 Prosjektleder og prosjektgruppen Viser samarbeidspartnernes betydning for prosjektet. CV Riktig prosjekt -leder er viktig! Samarbeid på tvers av fag- og landegrenser, eller innenfor eget land og fag, teller ofte positivt. Oppgavedeling

80 Budsjett Viser en god oversikt over kostnadsrammene for prosjektet og at midlene blir godt disponert. Pos t nr. Aktivitet Beløp (NOK) 1 Feltarbeid Dataanalyse Sett opp en enkel tabell. Realistisk! 3 Prosjektledelse Utstyr Diverse (reiser, bevertning etc.) Sum kostnad Egeninnsats partner A Egeninnsats partner B Egeninnsats partner C Sum egeninnsats (52%) Differanse Omsøktsbeløp Forskningsrådet Omsøktsbeløp Innovasjon Norge

81 Tidsplan og milepæler Demonstrerer at man har oversikt over oppgavene som må løses i løpet av prosjektperioden for å nå frem til målet.

82 ANVENDELSE & REALISERING

83 Skal demonstrere realiserings- og utnyttelsespotensial et til resultatet.

84 Realisering av innovasjonen Beskriver hvordan innovasjonen er tenkt realisert og hvordan forskningsresultatene utnyttes (kort). Plan for realisering av innovasjonen: Skisse, forretningsmodell Plan for markedsintroduksjon (med milepæler) Risikoelementer Samfunnsøkonomisk nytteverdi

85 Formidling av resultatene Beskriver anvendelsen og målgrupper for forskningsresultatene. Planer for formidling av resultatene (kanaler og målgrupper). IPR/Patentering eller hemmeligholdelse av data/kunnskap.

86 Referanser Underbygger det faglige innholdet i prosjektet og hvordan det er forankret i litteraturen. Referanser i teksten Redegjør for hvor du har hentet stoffet slik at de som leser arbeidet ditt kan finne fram til det (Furseth og Everett, 1997). Det er ikke tilstrekkelig å oppgi kilder i en samlet oversikt bakerst i rapporten. De skal også oppgis i den løpende teksten (brødteksten), ellers kan ikke leserne vite hva du bygger nettopp det avsnittet eller kapitlet på (Rognsaa, 2000, s. 63) Referanseliste Dybvig, D.D. og Dybvig, M. (2003) Det tenkende mennesket. Filosofi- og vitenskapshistorie med vitenskapsteori. 2. utg. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Kwan, I. og Mapstone, J. (2004) Visibility aids for pedestrians and cyclists: a systematic review of randomised controlled trials, Accident Analysis & Prevention, 36(3), s

87 Verktøy for prosjektbeskrivelse

88 FoUprosjektets kontekst og anvendelse Utdypende beskrivelse av FoUprosjektet

89 Fra Prosjektverksted til prosjekttypen IPN (innovasjonsprosjekt i næringslivet) Søknadsskjemaet Vitale data, mål, sammendrag, budsjett, partnere Prosjektbeskrivelse i fire deler (maks 15 sider) DEL 1 Innovasjonen DEL 2 FoU-prosjektet DEL 3 Realisering av innovasjonen og utnyttelse av FoU-resultatene DEL 4 Øvrige opplysninger Vedlegg CV (for prosjektleder) Opplysninger om søkebedrift og deltagende bedrifter

90 Noen vanlige feil i prosjektbeskrivelsen For lite konkret og dårlig beskrivelse av mål og mening med prosjektet. Innovasjonen er ikke ny, forskning finnes fra før. Prosjektet inneholder for lite forskning, eller forskning av for lav kvalitet. Lagt inn for mye vanlig drift & utvikling. Aktiviteter matcher ikke hovedmål. Budsjett og tidsramme matcher ikke mål og aktiviteter. Prosjektleder og prosjektgruppe har ikke riktig kompetanse.

91 Kriterier for panelvurdering (Innovasjonsprosjekt i næringslivet, IPN) Panelet vurderer 6 kriterier: Innovasjonsgrad Verdiskapingspotensial Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet Forskningsgrad Gjennomføringsevne Realisering av innovasjonen sprosjekt_i_neringslivet/

92 Bruk Forskningsrådets testsøknader! På Forskningsrådets hjemmesider kan du: Opprette en testsøknad og lese hele søknadsskjemaet. Bli kjent med malen for prosjektbeskrivelse for innovasjons-(bedrifts)prosjekter. Se en kort film om hvordan du søker.

93 Takk for oppmerksomheten! Arthur Almestad Norges Forskningsråd Regionansvarlig, Møre og Romsdal Mob.: