Ulike samhandlingsmåter i møte med samiske pasienter (med rusproblemer) Narvik Ellen Ingrid Eira og Reidun Boine

Transkript

1 Ulike samhandlingsmåter i møte med samiske pasienter (med rusproblemer) Narvik Ellen Ingrid Eira og Reidun Boine

2 SANKS og Døgnenhet psykisk helse og avhengighet SANKS er Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Nasjonalt ansvar for å bidra til å utvikle et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern og rus for den samiske befolkningen i Norge SANKS underlagt Sámi klinihkka som er en integrert del av Finnmarkssykehuset. Også somatikk og tolketjeneste en del av klinikken Døgnenhet er en del av SANKS og en av 6 kliniske enheter i SANKS

3 Døgnenhet organisert under SANKS BUP m/ambulantteam Frøydis Nystad Nilsen PUT/TSB poliklinikk Christina Øvregård SANKS/DPS Midt- Finnmark Avd.leder Gunn Heatta Døgnenhet psykisk helse og avhengighet Enhetsleder Ellen Ingrid G. Eira UPA Edit Johnsen Post Psykisk helse Post Avhengighet Familieenheten Tove Laiti VPP Lakselv Gordana Ignjatovic

4 Døgnenhet psykisk helse og avhengighet 2 km. utenfor Karasjok sentrum To døgnenheter samlokalisert og samorganisert; Finnmarksklinikken, Karasjok (spesialisthelsetjeneste i 2004) og DPS døgn, Lakselv sammenslått i 2019 til Døgnenhet psykisk helse og avhengighet. Finnmarksklinikken Karasjok DPS døgn + = Lakselv Døgnenhet psykisk helse og avhengighet Karasjok

5

6 Døgnenhet psykisk helse og avhengighet Organisert i to poster Post psykisk helse Post avhengighet Postene er samlokalisert og samorganisert Ansatte jobber på begge poster Enkelte aktiviteter er felles Felles inne- og uteareal for pas. og ansatte Felles møter, undervisning og fagdager for ansatte Våre erfaringer så langt. Ansatte har både samisk- og norsk språkog kulturkompetanse

7 Målsetting for Døgnenheten: Sikre at samiske pasienter får likeverdige tjenester innen psykisk helse og avhengighet. Pasienter skal oppnå en bedre livskvalitet psykisk, fysisk og sosialt, økt mestring av avhengighets- og psykiske lidelsen.

8 Likeverdige helsetjenester Hva innebærer det? Likebehandling Forskjellsbehandling For å oppnå likeverdig må forskjellsbehandling til

9 Likeverd i behandling? Døgnenheten bygd på samisk verdiplattform med fokus på sentrale samiske verdier. Individuell tilrettelegging og lokal forankring i forståelsen av pasientens livsverden er nødvendig og viktig.

10 ÅRSHJULET, Døgnenhet psykisk helse og avhengighet 19. desember Julegrøt 11 des. Julebord Juleforberedelser uke 49 og sept. Ryddedag / Grillfest Besøke reingjerder Kvisting + innkjøring av vinterveden. Uke 34/35 Tyttebærtur Februar Tørkakjøtt Røykakjøtt feb. Samefolkets d SAMISK MAT Soldag / Solboller April Fisketur Fellest Uke Finnmarksløpet Uke Planlegge Ravna Åpen dagen 11.sept Uke Påskeplanlegg Ryddedag 4. september 09.mai Rydde/bålda August Multebær/Blåbærtur/Kysttur Juli Tur overnatting Uke 24 Felling vinterved/fellestur 23.juni St.Hans feiring Kjøkken Miljøarbeidere Lokale marknader/messer Juli Trollholmsund alle kan delta 17.mai Lunsj på H Uke 22 Planlegg Sommerprogram

11

12 Hvorfor viktig med tilrettelegging av helsetj. til samiske pasienter? Ulike studier viser: Underforbruk av helsetjenester blant samer, også vår erfaring (NoU 1995:6, Olsen & Eide 1999, Fugelli) Samer er mindre fornøyd med tilbudet til det ordinære hjelpeapparatet enn etnisk norske, grunnet språklige og kulturelle barrierer. Tjenester lite tilrettelagt for samiske pasienter, helsetjenester tilpasset storsamfunnet (Sørlie og Nergård 2005, Nystad, Melhus, Lund 2006) Vanskeligere å oppsøke hjelp i psykisk helsevern og rus enn i somatikken (Kuperus 2001)

13 Rusbruk blant samer: Finnes lite forskning om samer og rus, men mange fordommer og stereotypier om «den drikkfeldige samen» Forskning viser at rusbruk blant samisk ungdom var enten lavere (alkohol og cannabis) eller lik (annen narkotika) sammenlignet med ikke-samisk ungdom i Nord-Norge på 1990-t. (Spein 2007) Vi har inntrykk av at samiske pas. med avhengighetsprobl. venter ofte alt for lenge før de søker om hjelp

14 Hvem er den samiske pasienten? Mange som er innlagt har vært gjennom fornorskningen med negative erfaringer Samene ble sett på som mindreverdige og måtte siviliseres under nasjonsoppbygging. Samene skulle lære seg norsk og bli norske. Samisk forbudt på skolen. Samiske barn ble sendt på internatskoler. Mål: Fjerne samisk språk og kultur I sjøsamiske områder «forsvant» samene fra folketellingene eks. Kvænangen

15 Fornorskningens konsekvenser: Skam å være same skjuler sin samiske bakgrunn og lever med smerten besteforeldre/ foreldregenerasjon opplevde Mistet språket, eller mange forstår, men snakker ikke samisk Mistet sin identitet eller «svekket samisk identitet» Undergraver sin selvrespekt og egenverdi, i verste fall selvforakt og overdreven kritisk innstilling til andre samer internalisert undertrykkelse Opplevd diskriminering fortsatt vanlig; 35% av samisk befolkning opplevd etnisk diskr. mot 3,5% av etnisk norsk befolkning (Ketil L. Hansen 2012) Engstelse for å møte ydmykende holdninger, bli avvist, ikke forstått eller bli overhørt

16 Same i dag...ikke en ensartet gruppe Mange stolte over sin samisk bakgrunn: Å være samisk er naturlig og udiskutabelt Flaut å innrømme at en ikke behersker norsk godt nok De som snakker godt nok norsk, men når de skal snakke om følelser, og også om rus som er tabubelagt, kan det være vanskelig Mange har problemer med å innrømme at de er samer Oppvokst i et miljø der det var skam og tabubelagt, og opplevd stigmatisering Andre vet ikke sikkert om de er samer

17 Mål i behandling: Utvikling av enheten basert på sentrale samiske verdier og normer f.eks ha aktiviteter som er tilpasset årssyklus Fokus på identitet, mestring og helbredelse i samtaler og aktiviteter Forsterke ansattes kulturelle kompetanse/forståelse og deres evne til kulturell kommunikasjon

18 Kultursensitiv behandling? Vise nysgjerrighet og ydmykhet Inneha kulturkunnskap og anerkjenne pasientens kultur Gjøre seg kjent med pas. livsverden. Om samisk historie og kultur Kritisk reflektere over eget faglige kunnskapsfundament og profesjonskultur Reflektere over egen kulturelle bakgrunn, verdier og normer

19 Forts. kultursensitiv behandling? Ulik sykdomsforståelse pas. verdensbilde Språklig tilrettelegging Samisk hjertespråk og berører det følelsesmessige. Taus kunnskap ulike kommunikasjonsmåter/stiler. Gi tid! Pårørende involveres i behandlingen Fysisk tilrettelegging

20 Forts. kultursensitiv behandling? Vise forståelse og respekt for kulturelle særegne behov/kulturelle forskjeller Verdier, normer og forklaringsmodeller. Ulike tradisjoner, barneoppdragelse, folketro/ åndelighet, familiens betydning, humor osv. Eks. Samiske rusmisbrukere unnlater å søke hjelp eller er mer lukket hvordan forstå det ut ifra et kulturelt perspektiv? Generasjonsforskjeller. Tradisjonell vs. moderne samisk kunnskap. Ies birget en sentral verdi. Prøver å klare seg selv og også slutte med misbruket uten hjelp

21 Det bør vises større fleksibilitet av helsepersonell at samer kan ha et annet syn på hva kan hjelpe i gitte situasjoner og at man tilrettelegger slik at samiske pasienter for mulighet til å snakke samisk

22 Samer kan ha en annen forståelse av helse, sykdom og behandling enn majoritetsbefolkn. At samer kan snakke om sykdom og helse på GIITU indirekte MUNNO måter og ved hjelp OVDDAS! av historier og metaforer Noen foretrekker å bruke samisk i møte med helsetj. nyanseres i nyere forskning, som viser at preferanser for bruk av samisk språk er individ- og situasjonsavhengig. Betydningen av slektsskap og tradisjoner for selvhjelp (tradisjonell helbredelse, å berges) Har forståelse for at identitet er et komplekstbegrep TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!