Å snakke om fornorskningssår i det kliniske møtet

Transkript

1 + Å snakke om fornorskningssår i det kliniske møtet Margrethe Bals, psykologspesialist, PhD Anne Lene Turi, psykologspesialist, PhD Karasjok 31. oktober, 2012

2 + Oversikt over forelesningen Definere begrepet historiske traumer Definere begrepet fornorskingssår Gi konkrete eksempler fra klinisk praksis på hvordan fornorskningssår påvirker mennesker

3 + Historiske traumer Historiske traumer er Kollektive komplekse traumer opplevd av en gruppe Gjennom flere generasjoner; etterkommere identifiserer seg med forfedres opplevelser Både historiske og pågående Ikke enkelthendelser, men gjentatte hendelser over tid

4 + Historiske traumer De traumatiske hendelsene er varierte og inkluderer tvangsflytting, internaterfaringer, bli straffet for å snakke eget morsmål, tap av identitet eller følelse av tilhørighet, forbud mot utøvelse av egen kultur og religion, tap av landområder og levesett, samer sett på som mindreverdige, undertrykking, etc.

5 + Historiske traumer Hendelsene er karakterisert ved at Mange personer opplevde hendelsene og ble påvirket negativt Hendelsene fører til kollektivt stress og sorgreaksjoner i samtiden Hendelsene er utført av noen som kommer utenfra med en intensjon om å skade/ødelegge/utrydde

6 Fra Gøy å være same av Maren Uthaug

7 + Fornorskningssår Fellesbetegnelse på psykologiske skadevirkninger som henger sammen med historiske traumer/fornorskningsprosessen Alt fra Ubehagelige minner fra internattiden Når man gang på gang må forklare til folk at man er same selv om man ikke kan snakke samisk Må tåle å bli latterliggjort og lese landsdelsaviser fulle av samehets Sorg over å ha mistet språket

8 + Fornorskningssår Ubevisste eller bevisste psykologiske skadevirkninger Å føle seg mindreverdig i sosiale settinger sammen med nordmenn: Min personlige dårlige selvtillit? Konsekvens av en kollektiv traume/fornorskningssår? Relevant i terapi? Ikke alltid men ofte! Kartlegge hva historiske traumer har betydd personlig for individet som du snakker med

9 + Fornorskningssår 1. Usikker eller tapt identitet 2. En følelse av mindreverdighet 3. Tap av kultur og kunnskaper - sorg 4. Erfaringer med ulike typer diskriminering 5. Vanskelig forhold til myndigheter og offentlige hjelpeinstanser 6. Taushet og tabu om vold, rusmisbruk og seksuelle krenkelser nødvendig for selvbeskyttelse? 7. Kan fornorskningssår gi oss motstandskraft historier om empowerment

10 + 1. Usikker eller tapt identitet Å ikke finnes, ikke få aksept av andre for å være same Du er ikke same selv om du selv tror du er det Majoritetssamfunnet ser ikke og vil ikke se at man er same og man får svak (?) støtte innad i samisk samfunn Å ikke være god nok same Du får kalle deg same men du blir aldri helt en del av oss Blandet/svak støtte fra både andre samer og majoritetssamfunnet

11 + 1. Usikker eller tapt identitet Folk kan ha en følelse av mindreverdighet, ikke være ordentlig eller hel og ikke føle at andre aksepterer deg Når du er lappjævel, så er du i alle fall noe Å ta tilbake sin samiske identitet Et livsprosjekt som byr på mange utfordringer, blant annet manglende støtte fra andre samer Et livsprosjekt mange ikke våger å starte på

12 + 2. En følelse av mindreverdighet Internalisert rasisme når vi føler oss som mindreverdige mennesker (bevisst eller ubevisst) Følelse av skam Går vi noen ganger rundt med en forventning om at vi kommer til å bli sett ned på av andre? Skam knyttet til våre måter å leve og tenke på? Eksempel: Når vi selv kjenner ubehag eller skam når samiske saker skal fremmes..for eksempel å kreve et likeverdig helsetilbud for samer og ikkesamer. (Aktivisme eller politisk/fagpolitisk arbeid)

13 + 2. En følelse av mindreverdighet Tradisjonell kunnskap har lavere status enn storsamfunnets kunnskapssystem Vanlig å ikke snakke om tradisjonelle verdier og tradisjonell kunnskap i møte med personer fra storsamfunnet De vil ikke forstå De vil synes vi er dumme som tenker sånn

14 + 2. En følelse av mindreverdighet Eksempler på tradisjonell kunnskap som vi av og til unngår å snakke om pga mindreverdighetsfølelse Tette familiebånd Åndelighet Tradisjonell helbredelse Ufred i hus/på steder, gjengangere Drømmetydning

15 + Eksempel fra praksis: Veiledningsgruppe med foreldre av førskolebarn Kommunepsykologene møter en gruppe småbarnsforeldre som ønsker å drøfte barneoppdragelse Det kommer fram at mange skammer seg for å fortelle om at de bruker tradisjonelle samiske oppdragelsesmetoder som f.eks å skremme med čáhcerávga eller nárridit De sier at med norske øyne vil deres metoder nesten være omsorgssvikt eller barnemishandling

16 + 3. Tap av kultur og kunnskaper sorg Mange har en opplevelse av at tradisjonelle verdier og levemåter er tapt eller har mistet status, samtidig har man ikke lært noe som kan erstatte det tapte heller Vanlig å skamme seg over at man ikke klarer å tilpasse seg eller finne seg til rette i norsk/svensk/finsk/russisk kontekst Tenåringer som flytter bort for å ta utdanning Dyp sorg over å ha mistet en kunnskapstradisjon og tilhørighet

17 + 4. Erfaringer med ulike typer diskriminering 1 Åpen å bli fysisk eller psykisk trakassert 2 Skjult ufarlig hverdagsrasisme og usynlig/forkledd rasisme 3 Usynliggjøring og knebling å ikke ha en stemme 4 Diskriminering fra sine egne når vi ikke klarer å ha samhold innad

18 +

19

20 + Åpen diskriminering Når negative og nedlatende holdninger blir åpent uttalt Negative eller skadelige handlinger mot samer Generaliseringer / stereotypier Samer framstilles ofte som primitive, litt enkle, skitne, voldelige, fulle, overtroiske/åndelige, har overnaturlige evner Skattesnytere og de som alltid skal kreve erstatning? Klager & syter? Same kledd i kofte fra Kautokeino eller Karasjok som snakker dårlig norsk

21 + Den stereotypiske samen

22 + Kasus: Tor som hatet navnet sitt Tor har vokst opp i en samisk familie i et lokalsamfunn hvor samer var i majoritet Familien flyttet til Tromsø da Tor skulle begynne i ungdomsskolen Tor begynner å hate navneopprop på på skolen for hans etternavn er Hætta Tor vil konfirmeres i kappe, ikke kofte Tor hater å være samen Foreldrene skjønner ikke hvorfor Tor nekter å bruke kofta

23 + Ufarlig hverdagsrasisme og usynlig/forkledd rasisme Rasisme som pakkes inn i en mer politisk korrekt pakke Rasistiske holdninger forkledd som humor Vitser/revynummer Morsomme kommentarer om stereotypier Når nedlatende holdninger er forkledd som humor, så er det ikke lov å bli fornærmet ikke vær så hårsår da

24 + Ufarlig hverdagsrasisme og usynlig/forkledd rasisme Rasistiske holdninger forkledd som fakta/vitenskap/politiske budskap Jeg er ikke rasist, men forskning viser jo faktisk at landområder er nedbeitet på Finnmarksvidda. Hverdagsrasisme Å ikke anerkjenne samens følelse av å bli forurettet bagatellisering Nå synes jeg du overdriver, ikke vær så paranoid! Typisk samer å oppføre seg som offer hver gang de har en mulighet til det

25 + Kiwi-kofter i Tromsø

26 + Usynliggjøring og knebling Ensidig fokus på samer fra indre Finnmark. Andre grupper av samer blir ofte usynliggjort i det offentlige mediebildet og i majoritetsbefolknngens forestilling av hvem samer er, hvor de bor og hva de driver med Usynliggjøring og ugyldiggjøring av samisk kultur og historie Tromsø har da aldri vært samisk I det her området har det aldri bodd samer

27 + Diskriminering fra sine egne Internalisert rasisme eller mangel på kunnskap gjør at mange samer opplever å bli diskriminert av sine egne Samer som ikke er ekte eller 100% har ikke like rettigheter til å uttale seg om samiske forhold som de ekte samene Når vi samer ikke klarer å ha et internt samhold er vi selv med på å forsterke og opprettholde fornorskningssår

28 + 5. Vanskelig forhold til myndigheter og offentlige hjelpeinstanser Myndigheter, forskere, og andre øvrighetspersoner har krenket, utnyttet, lurt, latterliggjort og utført store og små overgrep mot samer gjennom historien Dette har ført til en historisk basert grunnleggende mistillit til myndigheter hos mange Mange har også negative erfaringer i møter med norske myndigheter eller hjelpeapparat Redsel for å ikke bli forstått / kulturelle barrierer Redsel for stigmatisering / diskriminering

29 + Kasus: Sara blir mobbet Sara går på en skole i indre Finnmark og blir mobbet pga at hun er rivgu, faren er norsk og familien er norsktalende. Skolen: Sier at de har snakket med mobberne og de anser at mobbingen vil stoppe nå Mor: Mor selv gikk grunnskolen i Alta. Hun forteller at hun ble mobbet både av lærere og elever for at hun var same. Mor var en av få samiske elever på den skolen. Hun opplevde at spesielt de i skoleadministrasjonen lukket øynene for mobbingen.

30 + Sara blir mobbet Mor føler at historien gjentar seg og det er ingenting man kan gjøre. På samarbeidsmøter med skolen er hun taus og ser bare ned i bordet. Samarbeidet mellom hjem og skole blir dårlig og skolen undrer seg over at moren er så passiv Hvilke mulige fornorskningssår har vi her? Mindreverdighetsfølelse Vanskelig forhold til myndigheter Diskriminering Har Sara usikker etnisk identitet? Foreldres egne eller besteforeldres egne negative erfaringer med skole og internat kan påvirke hvordan man tolker barnas opplevelser på skolen

31 + 6. Taushet og tabu nødvendig for selvbeskyttelse? Mange erfarer at i samiske samfunn er folk svært forsiktige med hva de sier til hvem sterke tabuer og taushet rundt problemområder Medier, politikere og fagfolk påpeker ofte at samiske lokalsamfunn skjuler problemer, spesielt med tanke på Seksuelle overgrep Vold Rusrelaterte vansker Er dette en kollektiv måte å beskytte seg mot kollektive traumer stigmatisering av samer og samiske lokalsamfunn? Eksempler: Kautokeino, Jokkmokk, Tysfjord

32 + 7. Fra fornorskningssår til motstandskraft historier om empowerment Felleskap med andre samer, andre urfolk Nasjonsbygging, felles prosjekt og felles kamp ; ČSV Politisk engasjement, aktivisme Følelse av å ha en verdifull og unik bakgrunn Ta tilbake og videreutvikle samisk kultur & samfunnsliv Både sterk etnisk identitet og at man lærer seg ulike typer tradisjonelle ferdigheter henger sammen med selvtillit og selvbilde

33

34 + Fornorskningssår i klinikk en oppsummering Samtale om psykologiske skader etter historiske traumer er viktig for mange i terapi Identifisere og kartlegge sammen med klienten Bevisstgjøre Bearbeide traumeerfaringene Helbredelse og empowerment Selv om fornorskningssår ikke er en helt vanlig henvisningsgrunn, så er det for mange et viktig livstema

35 + Takk for oppmerksomheten!