Håndbok for arbeidsgruppene. Prosjekt: Vi samler trådene

Transkript

1 Håndbok for arbeidsgruppene Prosjekt: Vi samler trådene 1 ORGANISERING OG OPPGAVER ORGANISERING MÅL ARBEIDSGRUPPENS OPPGAVER KARTLEGGING AV KOMMUNENE FORMÅLET MED KARTLEGGINGEN HVA SKAL KARTLEGGES - AVGRENSNINGER GJENNOMFØRING AV KARTLEGGINGEN PROSESS KARTLEGGINGENS TRE DELER DEL 1: BAKGRUNNSINFORMASJON OM KOMMUNEN DEL 2: KARTLEGGING AV STØTTEFUNKSJONER DEL 3: KARTLEGGING AV TJENESTETILBUD I KOMMUNENE Hva er vi gode på? Forebyggende helse Avklaring, observasjon og behandling Rehabilitering/habilitering Pleie og omsorg OPPFØLGING RISIKO OG MULIGHETER Revisjonshistorie: Versjonsnummer: Dato: Endringer: Lag inn noen flere definisjoner, fjernet kapittel 5 Fremdriftsplan. Kartlegging av tjenestetilbudet Utdyping, kartlegging av tjenestetilbudet, flere definisjoner Håndbok Vi samler trådene v.1.2 Side 1 av 11

2 1 Organisering og oppgaver Denne håndboken beskriver de kommunale arbeidsgruppene oppgaver i fase 1 av prosjektet (kartleggingen). 1.1 Organisering De kommunale arbeidsgruppene settes sammen av representanter fra ulike sektorer og fagområder. Leder av gruppen inngår i prosjektets overordnede prosjektgruppe. Medlemmer til arbeidsgruppen kan hentes fra friskliv/forebygging, helsestasjon, kommunelege/fastlege, fysio/ergo, habilitering/rehabilitering, psykisk helse, rus, pleie og omsorg, tverrfaglige inntaksteam/ koordinatorer, brukerorganisasjoner. Alle arbeidsgruppene samles to ganger høsten 2010 for å Avklare forventninger og oppgaver i prosjektet Etablere arenaer for samhandling og læring på tvers av kommunene Sikre god dialog og felles plattform Utveksle erfaringer starte og gjennomføre kartlegging 1.2 Mål Formålet med prosjektet er å: Stimulere til utvikling av tilbud som bidrar til økt forebygging og tidlig intervensjon Bidra til bedre pasientforløp og bedre samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste Bidra til bedre ressursutnyttelse og samlet innsats i helsetjenesten Bidra til økt helsefremmende arbeid Bygge felles arenaer både mellom de ulike enhetene innad i kommunen, kommunene seg imellom og mellom kommune og helseforetak Ønskede forbedringer i forhold til dagens organisering av kommunehelsetjenesten (effektmål): Bedre tjenestetilbud for den enkelte bruker i henhold til Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid At den enkelte bruker har færre døgn på institusjon raskere tilbake til eget hjem Pasientforløp med tydelig ansvar og roller som gir et mer helhetlig tilbud til brukeren Kommunenes innsats rettes mer mot forebygging fremfor reparasjon. Styrke kommunal kompetanse ved å samle sammenfallende tjenestetilbud Bedre ressursutnyttelse for kommunene Etablering av permanente kanaler for samhandling på tvers av kommunene innen fagområdene helse og habilitering/rehabilitering Gjøre frisklivsresept tilgjengelig i alle de samhandlende kommunene Økt kunnskap om helse- og habilitering/rehabilitering som resultat av systematisk erfaringsutveksling mellom kommunene Balansere tjenestetilbud med behov 1.3 Arbeidsgruppens oppgaver De kommunale arbeidsgruppene skal i hovedsak: kartlegge tjenestetilbud, kompetanse og behov i egen kommune komme med anbefalinger til prosjektgruppen om hvilke tjenester det i fremtiden er formålstjenlig å samhandle om Håndbok Vi samler trådene v.1.2 Side 2 av 11

3 bygge felles arenaer både mellom de ulike enhetene innad i kommunen, kommunene seg imellom og mellom kommune og sykehus kommunisere/profilere prosjektets formål i egen kommune/sykehus (innbyggere, ansatte) besørge nødvendig prioritet og tilgang til ressurser for å gjennomføre oppgaver i prosjektet gjennomføre prosjektet innefor de økonomiske og tidsmessige rammer som prosjektet tildeles 2 Kartlegging av kommunene 2.1 Formålet med kartleggingen Som grunnlag for å utvikle gode samhandlingsmodeller og fremtidig tjenestetilbud er det helt vesentlig å ha oversikt over dagens tjenestetilbud og å vurdere styrker og svakheter ved tjenestetilbudene. En god kartlegging vil derfor danne fundamentet for videre samhandling. I tillegg til å skaffe nødvendig oversikt, vil gjennomgang og vurdering av egne tjenester sette i gang prosesser innad i den enkelte kommune, og videreutvikle samhandling på tvers av fagområder. Det vil sette i gang utveksling av erfaringer og kompetanse. Det vil også videreutvikle relasjoner og kanaler som muliggjør god samhandling på tvers av kommunen, og mellom kommune og sykehus. Kommunene må gjennom samhandlingsreformen forberede seg til å møte fremtidige behov (år 2020). Forhold som kommunehelsetjenesten må vurderes de kommende årene er: Økt forebygging økt behov for forebyggende tjenester, mindre på kurativ behandling færre liggedøgn på sykehus grensen for hva en utskrivingsklar pasient er (defineres på utsiden av dette prosjektet) hvordan samhandlingsreformen vil slå ut i forhold til hvilke kompetanse/tjenester som skal tillegges kommunene demografisk utvikling god sykdomsbehandling fører til at flere lever lenge med langvarig behandling av kroniske sykdommer (hjerte-karsykdommer, kreft, nyre) som tidligere var dødelige. Altså blir det flere i befolkningen med kronisk sykdom. (Folkehelseinstituttet, 2010, Helsetilstanden i Norge, folkehelserapport 2010, s.12-14) flere lever med langvarige helseplager som følge av psykisk sykdom, muskel- og skjelettsykdommer, fedme, kols eller type 2 diabetes. (Folkehelseinstituttet, 2010, Helsetilstanden i Norge, folkehelserapport 2010, s.12) de neste årene vil det kanskje ikke være de kroppslige sykdommene, men de psykiske plagene som kommer til å få fokus? Psykiske lidelse er blitt en av de aller viktigste årsakene til langtidssykemelding og uføretrygd. (Folkehelseinstituttet, 2010, Helsetilstanden i Norge, folkehelserapport 2010, s.12 og 16). øking i antall eldre vil gi: o flere som lever med kroniske sykdommer o o o flere krefttilfeller de nærmeste tiårene vil sannsynligvis en stadig lavere andel av de eldre leve alene, spesielt blant de aller eldste, mens det senere er forventet en stigning på grunn av de siste års økte forekomst av samlivsbrudd. (Folkehelseinstituttet, 2010, Helsetilstanden i Norge, folkehelserapport 2010, s.17) forventet økning antall kolspasienter Håndbok Vi samler trådene v.1.2 Side 3 av 11

4 2.2 Hva skal kartlegges - avgrensninger Hver kommune kartlegger: nåværende tjenestetilbud nåværende behov for tilbud i egen kommune fremtidige behov for tjenester i egen kommune sentrale støttefunksjoner som IKT, kvalitetsarbeid, kompetanseutvikling Det vil også fremkomme hvilke funksjoner/tjenestetilbud kommunen ønsker å samhandle om. Avgrensninger: Det er utfordrende å sette grense ved hva som skal kartlegges. Det er også utfordrende å utforme en kartleggingsmetodikk for å få tak i den informasjonen vi ønsker. Dette prosjektet avgrenser seg til overordnet kartlegging av tjenestene innenfor helse, pleie, omsorg. Det er også naturlig å kartlegge sosialtjenester og arbeidsmarkedstiltak. Tjenester på utsiden av helsetjenesten for eksempel kultur som kan ha vesentlig forebyggende og helsefremmende effekt tas ikke med i kartleggingen. Støttefunksjoner som IKT og kvalitetsrutiner/arbeid er helt nødvendig for god samhandlingen om tjenestetilbud, og er derfor med i kartleggingen. Andre støttefunksjoner som produksjon av mat, vask etc. tas ikke med i kartleggingen i dette prosjektet. Tjenestene som kartlegges er hovedsakelig kommunale, men tilbud fra private aktører skal også med i kartleggingen. Ved kartlegging av interkommunale tjenester/avtaler avgrenses kartleggingen til å omfatte tjenestetilbudet inne helse, omsorg og sosial, samt støttefunksjoner relatert til IKT for helse, sosial og omsorgstjenestene. 2.3 Gjennomføring av kartleggingen prosess Kartleggingen består i en kombinasjon av prosess og utfylling av skjema. Kartleggingsskjemaene er delt opp i flere avgrensede skjema og består i kartlegging av fakta og subjektiv bedømming. Kartleggingsprosessen strekker seg over en tidsperiode på fire måneder, og det er meningen at arbeidsgruppen involverer andre aktører i arbeidet. For å få en god kartlegging er det nødvendig at alle enheter innen helse, omsorg og sosial involveres og leverer materiale. Det er også viktig i prosessen å få oversikt over hvordan de ulike samarbeidende enhetene er organisert innad i kommunen (for eksempel hvor barnevernet har tilhørlighet rent organisatorisk). Tilsvarende hvilke samarbeider på tvers av kommunegrensene som allerede eksisterer. Håndbok Vi samler trådene v.1.2 Side 4 av 11

5 Utarbeiide grunnlag: Se eptember Gjennom mføre prosess på fe ellessamling i septem mber Ta utgan ngspunkt i problem mstillinger som bearbeides i gruppe for å avdekke hva som børr kartlegges Kartlegging : Oktober novem mber Konkrete spørsmåål basert på resultatet fra fellessamlinggen Kartlegging av bakgrunnsinformasjon n og støttefunksjon ner e og bevisstgjøre hvva kommunen selv h har og å starte Formål å beskrive samhandlingsprosesser i kommunen n og mellom kommunene Kartleggging : Januar februar f Kartleggging av tjenestilbudeet innen helse, sosial og omsorg På bakgrrunn av kartleggingg i kommunene danne grunnlag for hvilke tjenester man skal sam mhandle om og deriggjennom foreslå piloter Eventuelle pilotter fra februar og frem til 2013 Piloter velges på bakgrunn b av kartlegggingen Ved behov for ytterligere kartleggingg knyttet til pilotenee gjøres dette som en e del av piloten 3 K Kartleg gingens s tre de eler Kartlegg gingen i kom mmunene består b av tre e deler: 1) Bakgrunnsinformasjon n: Fakta om komm munen Organisering av helse og omsorgstje o nesten S sjoner 2) Støttefunks IKT systemer alitetsarbeid Kva Avta alekompeta anse 3) Tjenestetilb T budet Helsse Pleie og omsorrg 3.1 D 1: Ba Del akgrunns sinforma asjon om m kommu unen Denne delen d skal gi g oversikt over o kommu unens befolkning, alderssammenssetning og utdanningsnivå. De en skal også kartlegge informasjon om komm munen inngå år i interkom mmunalt samarbeid innen helse, omsorg og sosial tjenester. Videre V skal den gi en b beskrivelse av hvordan n tjenestene e er organissert. Se skjema kartleg gging del 1 for nærmerre beskrivelse av detaljjene i kartle eggingen. 3.2 D 2: Ka Del artleggin ng av stø øttefunks sjoner Denne delen d av ka artleggingen n omhandler støttefunk ksjoner som m er vesentlig for gode pasientfforløp, god samhandlin ng, og ikke minst godt kvalitativt og kostnadseffektivt arb beid. I Håndbokk Vi samler trådene v Side 5 av 11 1

6 dette prosjektet begrenser vi kartleggingen til å omfatte IKT tjenester, kvalitetsarbeid og avtalekompetanse. Kompetanse på avtaler/innkjøp: Deling av tjenester på tvers av kommunene vil føre til et økt behov for avtalekompetanse (juridisk kompetanse). Kvalitetsarbeid: kartlegging av systemer i bruk, implementeringsgrad og kompetanse innen kvalitetssikring Se skjema kartlegging del 2 for nærmere beskrivelse av detaljene i kartleggingen. 3.3 Del 3: Kartlegging av tjenestetilbud i kommunene Kartleggingen baseres på innspill på arbeidsgruppenes felles samlinger i september og november 2010, erfaringer fra gjennomføringen av del 1 og 2, samt prosess i prosjektledelsen. Kartleggingen vektlegger involvering av enkeltpersoner, grupper eller enheter i kommunen. Kartleggingsskjemaet skal brukes både for å gi oversikt og vurdering av tjenestetilbudet, men skal også være grunnlag for diskusjon og prosess i egen kommune. Kartleggingsskjemaet som omhandler del 3 har følgende formål: skape bevissthet og diskusjon rundt innholdet og profilen på egne tjenester skaffe oversikt over hvilke tjenester kommunen har og hva de ikke har gi en subjektiv vurdering av hvilke tjenester kommunen er gode på gi en vurdering av om tjenestene dekker dagens behov danne grunnlag for vurdering av hvilke tjenester det er behov for å samhandle om Kartleggingsskjemaet er et regneark med 5 ulike skjemaer. Disse beskrives hver for seg under. Kartleggingsskjemaet bygger på Samhandlingsreformens (St.meld. nr. 47 ( )) kapittel 6.4 hvor kommunehelsetjenesten relateres til FØR, I STEDET FOR, OG ETTER sykehusopphold. Bevisstheten rundt dette er gjennomgående i kartleggingen del 3, og beskrives under hvert kartleggingsskjema Hva er vi gode på? Formål med skjemaet: Å gi en subjektiv vurdering av hva kommunen er god på innenfor tjenesteilbudet fastsatt listen. Tjenestene som er listet opp er hovedsakelig tjenester Vurder også tjenester som utføres av andre kommuner i et interkommunalt samarbeid. Tjenestene er definert i kapittelet definisjoner. Hva skal fylles i: Score: Grader tjenestene fra 1-6, hvor 1 er dårligst og 6 er best. 3 er akseptabelt innenfor lovens rammer. Graderingen bygger på en subjektiv vurdering etter diskusjon i arbeidsgruppen og/eller i samarbeid med andre aktører innen de ulike områdene. Kun verdiene 1-6 kan fylles i. Alle linjer skal fylles i. Begrunnelse: Dette er et valgfritt felt å fylle i, men er viktig å fylle i hvis man graderer en tjeneste høyt eller lavt. Kommenter i så fall grunnen til at den vurderes så høyt/lavt Håndbok Vi samler trådene v.1.2 Side 6 av 11

7 Hvis kommunen har kommunale tjenester som ikke er listet opp i skjemaet kan disse legges til nederst i skjemaet under Andre tilbud/tjenester. Hvis Det er private aktører som geografisk hører hjemme i kommunen skal disse listes opp nederst i skjemaet under Har kommunen private aktører på noen av områdene over? Hvilke? Forebyggende helse ISTEDENFOR Et av samhandlingsreformens hovedformål er å dempe trykket på spesialisthelsetjenesten. Systematisk arbeid for å forebygge sykdom blant risikogrupper blant innbyggerne er en viktig prioritering både med tanke på reformens intensjoner, samfunnsøkonomien og innbyggernes livskvalitet. Formål med skjemaet: Å få oversikt over kommunens forebyggende helsetjenester, hvilke aldersgrupper og risikoområder de retter seg mot, og hvem som utfører tjenestene. Kartleggingen avgrenses til å ta med helsetjenestens tjenester/tiltak som er rettet mot individ, avgrensede grupper eller hele innbyggergruppen. Kartleggingen skal omfatte tjenester/tiltak innen helse, sosial og omsorg som kommunen gjennomfører selv eller i samarbeid med andre kommuner, eller hvor kommunen er oppdragsgiver og andre aktører gjennomfører tjenesten/tiltaket. Se også Helsedirektoratets rapport Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle side 96. Kartlegging av miljørettede tiltak/tjenester skal ikke med. Hva skal fylles i: Tiltak/tjeneste: Dere fyller selv i hvilke forebyggende helsetjenester kommunen tilbyr. Se definisjon av forebyggende arbeid. Det fylles i både primær-, sekundær og tertiærforebyggende tjenester. Eksempler: Tjenestene kan gjennomføres av andre aktører eller samarbeidspartnere, men kommunen skal ha en tydelig oppdragsgiver/bestiller rolle. Hvem utfører tjenesten: Her fylles i hvilke enhet eller aktør innbyggerne møter når de bruker denne tjenesten. Aldersgruppe: Bruk aldersgruppene som er satt opp i rullegardinmeny i den enkelte celle. Har kommunen tilbud for flere gruppes settes det inn en linje pr. aldersgruppe. Dekker tjenesten dagens behov: Oppgi en subjektiv vurdering av om tjenesten er tilstrekkelig utbygget ut fra den etterspørsel som tjenestetilbyder observerer. Her vurderes behov ut fra tjenestens kompetanse, bemanning eller øvrige ressurser. Hvis NEI, hva skal til for å dekke dagens behov: Spesifiser om grunnen er utilstrekkelig kompetanse, bemanning, øvrige ressurser eller andre grunner. Håndbok Vi samler trådene v.1.2 Side 7 av 11

8 Tiltak/tjeneste Hvem utfører tjenesten? (hvem er inbyggeren/brukeren i kontakt med?) Aldersgruppe (velg alternativ i meny) Dekker tjenesten dagens behov? J/N Hvis NEI, hva skal til for å dekke dagens behov? Eksempel: svangerskapskontroll, jormortjeneste Helsestasjon 0 6 N Jordmor ikke tilgjengelig. Eksempel: røykesluttkurs Frisklivssentralen J Eksempel: røykesluttkurs Frisklivssentralen J Eksempel: prevensjon og seksuell helse Skolehelsetjenesten J Eksempel: prevensjon og seksuell helse Helsestasjon for ungdom N For lite bemanning og åpningstid. Ansvar frisklivssentralen i Modum, men Golf grønn glede for psykiatrien prosjektet leveres av Modum golfklubb N Skulle hatt tilbud til yngre deltagere Avklaring, observasjon og behandling FØR ISTEDENFOR - ETTER, når uhelse oppstår Observasjon og behandling for å forhindre innleggelse, og etterbehandling for å begrense sykehusoppholdet. Formål med skjemaet: Få oversikt over hvilke tjenester kommunen har for å avklare og begrense akutt sykdom, og for å foreta behandling etter et sykehusopphold. Kartleggingen skal ta med tjenester kommunen har gjennomfører selv, i samarbeid med andre kommuner eller er oppdragsgiver ovenfor andre aktører. Hva skal fylles i: Tiltak/tjeneste: De tjenestene som er listet opp SKAL fylles i. Hvis det er et tjenestetilbud kommunen ikke har, beskrives det under hvem utfører tjenesten. Eksempler: Hvis kommunen har ytterligere tjenester i denne kategorien som IKKE er listet opp i skjemaet, kan det opprettes linjer nederst i skjemaet. Tjenestene kan gjennomføres av andre aktører eller samarbeidspartnere, men kommunen skal ha en tydelig oppdragsgiver/bestiller rolle. Hvem utfører tjenesten: Her fylles i hvilke enhet eller aktør innbyggerne møter når de bruker denne tjenesten. Alle felt skal fylles i. Hvis kommunen ikke har tilbud innenfor et tjenesteområde fylles ingen tjenester inn. Dekker tjenesten dagens behov: Oppgi en subjektiv vurdering av om tjenesten er tilstrekkelig utbygget ut fra opplevd etterspørsel og det behovet de enkelte tjenestetilbyder observerer. Her vurderes behov ut fra tjenestens kompetanse, bemanning eller øvrige ressurser. Hvis NEI, hva skal til for å dekke dagens behov: Spesifiser om grunnen er utilstrekkelig kompetanse, bemanning, øvrige ressurser eller andre grunner. Håndbok Vi samler trådene v.1.2 Side 8 av 11

9 Tiltak/tjeneste Hvem utfører tjenesten? (hvem er inbyggeren/brukeren i kontakt med?) Dekker tjenesten dagens behov? J/N Hvis NEI, hva skal til for å dekke dagens behov? legevakt Ringerike kommune J observasjon og avklaring, døgn ingen tjenester N Manglende tilbud, men behov for lokal avklaring observasjonsplasser korttid ingen tjenester N Manglende tilbud, men behov for lokal avklaring poliklinisk psykiatri Lyngkollen bo og dagsenter N Mangledne kompetanse. For få plasser i forhold til etterspørsel Rehabilitering/habilitering ETTER - på vei tilbake til trygghet og selvstendighet Innbyggere som har vært utsatt for sykdom eller skade har behov for tjenester på veien tilbake til hverdagen. Rehabilitering/habilitering er tjenester på vei tilbake til best mulig funksjons- og mestringsnivå, selvstendighet og deltagelse i samfunnet. (se definisjon under). En forutsetning er å se mulighetene og potensial til å oppnå dette. Formål med skjemaet: Kartlegge kommunens tjenester med tydelig på egeninnsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne (ikke pleie eller avlastning). Hva skal fylles i: Tiltak/tjeneste: De tjenestene som er listet opp SKAL fylles i. Hvis det er et tjenestetilbud kommunen ikke har beskrives det under hvem utfører tjenesten. Hvis kommunen har ytterligere tjenester i denne kategorien som IKKE er listet opp i skjemaet, kan det opprettes linjer neders i skjemaet. Tjenestene kan gjennomføres av andre aktører eller samarbeidspartnere, men kommunen skal ha en tydelig oppdragsgiver/bestiller rolle. Hvem utfører tjenesten: Her fylles i hvilke enhet eller aktør innbyggerne møter når de bruker denne tjenesten. Alle felt skal fylles i. Hvis kommunen ikke har tilbud innenfor et tjenesteområde fylles ingen tjenester inn. Dekker tjenesten dagens behov: Oppgi en subjektiv vurdering av om tjenesten er tilstrekkelig utbygget ut fra opplevd etterspørsel og det behovet de enkelte tjenestetilbyder observerer. Her vurderes behov ut fra tjenestens kompetanse, bemanning eller øvrige ressurser. Hvis NEI, hva skal til for å dekke dagens behov: Spesifiser om grunnen er utilstrekkelig kompetanse, bemanning, øvrige ressurser eller andre grunner Pleie og omsorg ETTER (og ikke videre.!) Visse aldersgruppe og sykdoms/skadetilstander har et avklart behov for pleie og omsorg. Dette er pasienter som ikke har potensial for rehabilitering, men behov for stabilisering av helseutfordringene på det funksjonsnivået de er Håndbok Vi samler trådene v.1.2 Side 9 av 11

10 Formål med skjemaet: Kartlegge kommunens pleie og omsorgstjenester. Hva skal fylles i: Tiltak/tjeneste: De tjenestene som er listet opp SKAL fylles i. Hvis det er et tjenestetilbud kommunen ikke har beskrives det under hvem utfører tjenesten. Hvis kommunen har ytterligere tjenester i denne kategorien som IKKE er listet opp i skjemaet, kan det opprettes linjer nederst i skjemaet. Tjenestene kan gjennomføres av andre aktører eller samarbeidspartnere, men kommunen skal ha en tydelig oppdragsgiver/bestiller rolle. Hvem utfører tjenesten: Her fylles i hvilke enhet eller aktør innbyggerne møter når de bruker denne tjenesten. Alle felt skal fylles i. Hvis kommunen ikke har tilbud innenfor et tjenesteområde fylles ingen tjenester inn. Dekker tjenesten dagens behov: Oppgi en subjektiv vurdering av om tjenesten er tilstrekkelig utbygget ut fra opplevd etterspørsel og det behovet de enkelte tjenestetilbyder observerer. Her vurderes behov ut fra tjenestens kompetanse, bemanning eller øvrige ressurser. Hvis NEI, hva skal til for å dekke dagens behov: Spesifiser om grunnen er utilstrekkelig kompetanse, bemanning, øvrige ressurser eller andre grunner. 4 Oppfølging Møter i prosjektgruppen Formål: Rapportering fra arbeidsgruppene. Arena for utveksling av arbeidet i de kommunale arbeidsgruppene både faglige og prosessuelle spørsmål. Vurdere innspill fra arbeidsgruppene og komme med anbefalinger til styringsgruppen. Deltakere: Prosjektledelse og prosjektgruppen. Frekvens: 1-2 møter i måneden. Referat til: Deltakere, kopi til styringsgruppen v/leder, og PKO Møter i kommunale arbeidsgrupper Formål: gjennomføring av oppgaver i prosjektet, besørge fremdrift og fordele oppgaver, diskutere faglige spørsmål relatert til oppgavene som skal gjennomføres. Deltakere: Arbeidsgruppen. I oppstarten en representant fra prosjektledelsen. Frekvens: Gruppen setter selv opp møteplan Referat til: Deltakere, kopi til prosjektleder. Problem og avvikshåndtering Alle vesentlige avvik i hht. fremdrift og kostnader skal rapporteres og tas opp med prosjektleder Arvid W. Holte. 5 Risiko og muligheter Prosjektet har noen identifiserte risikopunkter som må tydeliggjøres. Men som ethvert prosjekt har som formål å tilføre merverdi i forhold til dagens situasjon. For at prosjektet skal lykkes innebærer disse forholdene risiko: Tid: tidspress blant arbeidsgruppens deltagere å få oppgavene gjort innen tidsfrister Håndbok Vi samler trådene v.1.2 Side 10 av 11

11 leder av gruppen en sårbar oppgave, - utpeke vara felles virkelighetsoppfatning kultur og holdninger kvalitetssikring av innsamlet data/kartlegging i kommunen avpasse tjenestetilbudet med reelle brukerbehov perspektiv: fra vugge til grav i hele prosjektet. Ha fokus på forebygging og ikke bare pleie/omsorg. Kunnskap blant politikere forankring i kommunenes administrative og politiske ledelse, og omforent ønske om å delta i prosjektet aktiv deltagelse og bidrag fra arbeidsgruppens deltagere planlagt og systematisk kommunikasjon for å sikre at innbyggere, medarbeidere og politikere får faktainformasjon om prosjektet Håndbok Vi samler trådene v.1.2 Side 11 av 11