VELLYKKET NORDISK ØSTERSNÆRING

Transkript

1 Byggestener for VELLYKKET NORDISK ØSTERSNÆRING EN Konklusjoner og anbefalinger fra Projekt Nord-Ostron EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionala utvecklingsfonden

2 Bærekraftig vekst og god mat fra havet God vannkvalitet, kunnskap og kompetanse om østersdyrking, et verdsatt og etterspurt kvalitetsprodukt samt et sultent, internasjonalt marked. Dette er noen av de mange grunnene til å se lyst på muligheten for kommersiell dyrking av flatøsters Ostrea edulis i Skandinavia. Projekt Nord-Ostron vil med dette hefte vise hvilket potensial næringen har, men også peke på kritiske faktorer for utvikling av en østersnæring i skandinaviske kystområder som per i dag er beskjeden. Foto: istockphoto, Trond Sveen, Johanna Valero/Ostrea, Annika Söderpalm, Karin Björk Utviklingen av næringen stiller høye krav til teknologi og kunnskap. Det er også et stort behov for offentlig støtte og såkornkapital. Skandinaviske østersprodusenter er få og små, og virksomhetene mangler i mange sammenhenger de økonomiske musklene som er nødvendige for å utvikle en i utgangspunktet teknisk avansert næring. Samtidig er konkurransen tøff. Skandinaviske østersdyrkere skal hevde seg i forhold til etablerte østersprodusenter i andre land som er kommet mye lenger i dyrking av østers. Selv om potensialet er stort kan ikke næringen utvikle seg og vokse uten solid støtte utenfra. Næringen kan spisse sine forretningsplaner, bli bedre på å hente kapital og organisere seg mer effektivt. Men det er også i samfunnets interesse å sikre at det gis gode vilkår for at et økonomisk og økologisk bærekraftig havbruk, inkludert østersdyrking, skal kunne vokse. Østers er god og miljøvennlig mat, og ved hjelp av østerskjellenes filtrerende egenskaper kan dette til og med gi positive miljøeffekter. Økonomisk støtte kan løfte en næring som får stadig større oppmerksomhet, samtidig som det skapes nye arbeidsplasser og vekst i kystsamfunn. Offentlige midler kan også bidra til at det er mulig å videreføre forsknings- og utviklingsarbeid. Erfaringer fra andre land som har bygget opp en vellykket østersnæring, viser at det nettopp er samfunnets innsats som har vært avgjørende for utviklingen. Med dette heftet gir Nord-Ostron oppgaven videre til forskningsmiljøer, investorer, entreprenører og myndigheter for å være med på å bygge opp en bærekraftig skandinavisk østersnæring. Prosjektets konklusjoner og resultat er å oppfatte som byggestener i nasjonale og/ eller nordiske strategier for marin næringsutvikling. 2

3 På det globale plan blir det dyrket og konsumert stadig mer østers. Bare i Europa er verdien av østersproduksjonen 295 millioner euro (2007). New Zealand, en produsent innen havbruk som kan sammenlignes med de nordiske landene, eksporterer østers for 10 millioner euro per år. Foto: Karin Björk

4 Et potensial som kan utnyttes i Skandinavia SUKSESSFAKTORER I LAND MED EN SKALLDYRNÆRING AV BETYDNING Offentlig støtte til anvendt forskning og utvikling og til samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringen. Offentlig støtte for å gjøre det enkelt å skaffe seg tillatelser. Offentlig støtte for etablering av østersdyrking. Kommersiell dyrking av flatøsters i Skandinavia forekommer bare i beskjeden målestokk på Vestlandet. Det meste av vår egen etterspørsel dekkes ved at det importeres dyrket stillehavsøsters (Crassostrea gigas) fra Irland, Skottland, Nederland og Frankrike. I Sverige står den innenlandske produksjonen for bare noen få prosent av den samlede etterspørselen. Og da handler det utelukkende om ville østersbestander fra naturlige østersbanker. I samtlige nordiske land er tilgangen på vill østers begrenset og uforutsigbar, og østers må derfor dyrkes for at næringen skal kunne ekspandere. Sterke produsentog markedsføringsorganisasjoner. Dyrking av flere skjellarter, diversifisering og klekkerier for flere arter. Vertikalt integrerte virksomheter som kontrollerer flere trinn i produksjons- og verdikjeden. Ensartet varemerke, lett gjenkjennelige produkter, for eksempel Greenshell TM Mussels fra New Zealand. Fokus på umodne markeder istedenfor å trenge inn på etablerte markeder. 4 Foto: Karin Björk

5 STATUS FOR SKANDINAVISK ØSTERSDYRKING Interregs inndeling av programområdet for Öresund, Kattegat og Skagerrak Kart: Interreg IV A NORGE DANMARK SVERIGE Østersproduksjon har vært en gammel kystnæring i Norge med eksport til Europa. Produksjon av østers i poller (beskyttede viker) på Vestlandet tok til fra slutten av 1800-tallet. Oppgang på 1980-tallet, 75 registrerte dyrkere som produserte millioner østers. Sent på nitttallet lå omsetningen av norske østers på 41 tonn, men den falt til nesten 2 tonn fram mot Havområdene på Vestlandet er generelt noe mer fattige på næringsstoffer sammenlignet med kystområdene langs Bohuslän og i Limfjorden. Fiske i Limfjorden siden 1850-tallet. Det er et næringsrikt miljø i Limfjorden, og det gir rask vekst og østers av høy kvalitet. Store svingninger i fangsten på grunn av variasjoner i naturlig rekruttering og fisketrykk. Fangst på mellom tonn/år på 2000-tallet. Det forventes mindre fangst i fremtiden på grunn av manglende naturlig rekruttering. 5 Småskalafiske langs Bohuskysten. Uregelmessig rekruttering, store variasjoner i forsyningen. Toppnoteringer på midten av 1960-tallet, over 100 tonn ble høstet. I dag finnes det en håndfull kommersielle østersfiskere. Importen overstiger produksjonen, det ble meldt om 10 tonn i Importen tilsvarer 300 tonn, først og fremst av C. gigas. Næringsrike farvann gir gode vilkår for østersproduksjon.

6 SEKS GRUNNER FOR AT ØSTERSDYRKING KAN BLI EN SUKSESS I SKANDI- NAVIA 1. Stor etterspørsel etter flatøsters både i etablerte og i nye potensielle nasjonale og internasjonale markeder. 2. En enestående ressurs skandinaviske bestander av flatøsters er parasittfrie i motsetning til store deler av bestanden ellers i Europa. 3. Kystområder med næringsrike farvann som gir rask vekst og god kvalitet. 4. Filtrerende skjell har positiv innvirkning på kystvannets kvalitet mulighet for økologisk varemerking. 1Slik kan markedet for dyrket østers utvikles En viktig forutsetning for å skape etterspørsel er at det er mulig å forutsi tilgangen på østers. Dette krever igjen at dyrkerne har en jevn tilgang til østersyngel, noe som gjør klekkerier til en kritisk faktor i produksjonen. Tilgangen til vill østersyngel er for ujevn i skandinaviske havområder for å sikre et langsiktig og stabilt tilbud. For å kunne lykkes i markedet er det også nødvendig med produkter av god kvalitet. Det er samtidig viktig å ha en god forretningsstrategi. Et av de viktigste argumentene i markedsføringen av skandinavisk flatøsters er at kystområdene er parasittfrie og har god vannkvalitet. 5. Dyrking av andre marine fiske- og skalldyrarter har lyktes i Skandinavia mulig å dra nytte av et høyt nivå når det gjelder teknisk kunnskap og erfaringer inom marin sektor når det gjelder østersdyrking. 6. Land med lignende sosioøkonomiske og miljømessige forhold, for eksempel Canada og New Zealand, har en vellykket østersnæring hvorfor skulle ikke vi kunne ha det? Foto: Martin Hanner 6

7 BYGGESTEN Garantert volum og sikker forsyning av yngel God sikkerhet for forsyning av yngel fra klekkerier er avgjørende. Nord-Ostron foreslår at det fortsatt investeres offentlige midler til forsknings- og utviklingsarbeid for å optimalisere klekkeriprosessene. Bygge en sterk produsentog markedsføringsorganisasjon En produsentog/eller markedsføringsorganisasjon kan ivareta de små produsentenes interesser. Nord-Ostron åpner for å etablere en ny organisasjon (skandinavisk) eller å utnytte eksisterende organisasjoner. Organisasjonen kan skape et sterkt varemerke og tale med tydelig stemme overfor myndigheter og offentligheten. Utvikle attraktive strategier og forretningsplaner for investorer Nord-Ostron mener at produsentene i en oppbyggingsfase bør fokusere på det innenlandske markedet med for eksempel direktesalg på lokalt plan, alternativt til hoteller og restauranter eller matvareforretninger. Her er det gode muligheter for å diktere pris for å oppnå god fortjeneste. Sikre høy matvarekvalitet Dyrke og høste i sikre (A-klassifiserte) kystområder og bruke godkjente mottaks- og rensingsanlegg slik at forbrukeren oppnår best mulig matvarekvalitet. Utarbeide en kvalitetsstandard og et system for sertifisering Nord-Ostron foreslår en ensartet merking av opprinnelse som forbrukeren lett kan gjenkjenne, for eksempel Scandinavian flat Oysters TM med en egen kvalitetsstandard. Man bør også overveie å bygge et økologisk varemerke som grunnlag for markedsføring av kvalitet. Høyne kunnskapen hos allmennheten Nord-Ostron ønsker flere samlinger, møteplasser og arrangementer for å øke interessen og kunnskapen om østers. Eksempler på dette er konkurranser i østersåpning, prøvesmaking, østersskoler, omtale i media, demonstrasjoner i butikker i samarbeid med kokker og andre arrangementer som satser på matopplevelser/matkultur der østers står i fokus. 7

8 2Slik støtter vi klekkerier og produsenter Yngelprodusenter er nøkkelen for å få til stabil østersdyrking. I Skandinavia er det i øyeblikket tre aktive klekkerier med yngelproduksjon; Ostrea Sverige AB, Sydkoster, Dansk Skaldyrcenter i Limfjorden samt norske Scalpro AS i Bergen. Moderne østersdyrking er en kapitalintensiv og naturvitenskapelig sett avansert prosess som stiller svært høye krav til alt fra hygiene til biologisk kunnskap og teknologi. I tillegg til klekkeriene er det også behov for virksomheter som fortsetter å dyrke østersyngelen i havet til den er stor nok til å kunne spises. Foto: Karin Björk, Anders Alfjorden, Johanna Valero, Johanna Valero, Johan Rolandsson/ EcoWorks AB Derfor Ostrea edulis Østers er nyttig og miljøvennlig mat. Østers smaker godt, og det er mulig å tjene penger på den. Det finnes østersarter i verdenen, men bare arter høstes eller dyrkes. Den forholdsvis nyetablerte stillehavsøstersen, Crassostrea gigas, som har etablert seg i Skandinavia, er en av verdens viktigste kommersielt dyrkede østersarter. Vår europeiske flatøsters, O. edulis, regnes for å være en delikatesse sammenlignet med C. gigas, men står for under én prosent av verdens østersproduksjon. Produksjonen er stadig blitt redusert siden begynnelsen av 1960-tallet på grunn av sykdommer og overgangen til dyrking av stillehavsøsters. Østers som vokser i nordiske farvann, anses for å være blant de beste i verdenen. I Europa, Russland og Asia er det stor etterspørsel etter flatøsters, og det medfører en høyere pris, cirka 3-5 ganger høyere enn C. gigas. Dette gjør at arten er veldig interessant med tanke på dyrking. Europeisk flatøsters Ostrea edulis Flate og runde Forekommer naturlig langs Vest-Europas kyst fra Spania til Norge, rundt de britiske øyene og i Middelhavet. Lever på sandbunner og skjellsand Dybde: 1-20 m Vokser individuelt Foto: Åsa Strand Stillehavsøsters Crassostrea gigas Varierende form, ofte takkete kanter, mørke bånd Kommer opprinnelig fra den vestre delen av Stillehavet, utenfor Kina, Korea og Russlands østkyst samt rundt Japan. Innført gjennom dyrking i europeiske farvann. Dybde: 0-2 m Revdannende Vokser raskt 8

9 BYGGESTEN Bedre tilgang til såkornkapital/offentlige midler for å investere Nord-Ostron understreker at østersdyrking, særlig i oppstartsfasen, har behov for kapital for å dekke investeringskostnadene (yngelproduksjon, kostnader til lokaler, arbeidskraft, logistikkspørsmål osv.). Østersdyrking gir som regel ingen inntekter eller overskudd før det er gått flere år. Økt fokus på havbruk i den fysiske planleggingen Nord-Ostron ønsker at planer om havbruk og annet fagstoff benyttes i den fysiske planleggingen på alle nivåer. En klar definisjon av mulige dyrkingsområder har vært en suksessfaktor i andre land. Fremme landbasert virksomhet for håndtering Tilby bedriftsrådgivning for utvikling av virksomheter Nord-Ostron ser et stort behov for å satse på felles mottaksanlegg for bransjen med tanke på kvalitetssikring av produktene, oppbevaring av levende dyr og forpakning. Muligheten for en slik virksomhet bør sikres både i den fysiske planleggingen og i prosedyren med innhenting av tillatelser. Nord-Ostron opplever at mange østersdyrkere har behov for bedriftsrådgivning for å oppnå lønnsomhet. Nord- Ostrons håndbok og annet fagstoff fra prosjektet kan anvendes til økonomisk og virksomhetsspesifikk rådgivning. Redusere den økonomiske byrden for prøvetakinger og analyser Mindre leveranser (i volum) til lokale mottakere er en del av startfasen for dyrkerne. Det kan bare la seg gjøre dersom myndighetene tar ansvar for den prøvetakingen som kreves for å garantere for matvarekvaliteten. Vilkårene bør harmoniseres mellom landene. I dag er det for eksempel danske leverandører som bærer store deler av kostnadene i forbindelse med prøvetaking. ØSTERSDYRKING et lynkurs Østersdyrking består i å drive oppdrett av fullvoksen østers fra yngel under kontrollerte forhold. Det finnes mange måter å dyrke østers på. Å klekke dem ut i et klekkeri anses for å være den eneste metoden som har potensial til å sikre stabilitet og volum. Flatøsters har en forholdsvis komplisert livssyklus der den kjønnsmodne østersen kan gyte både som hann og hunn. Noen ganger skifter østers til og med kjønn i gyteperioden. Vanligvis gyter østers tidlig på sommeren når vanntemperaturen er blitt riktig (cirka C). Selve befruktningen skjer inni hunnens kappehule etter at hunnen har tatt opp spermier som hannen har sluppet i de frie vannmassene. Larvene utvikles og ruges mellom skalldelene i én til to uker før de slippes ut. I klekkeriet får man østers til å formere seg ved å fôre avlsdyrene med flere algesorter som dyrkes frem i klekkeriet. Samtidig økes vanntemperaturen gradvis. Når larvene slippes fra moren, samles de opp og dyrkes videre i tanker til tiden er inne for at østerslarven skal feste seg på et hardt underlag (bunnslåing). I forbindelse med bunnslåingen forvandles larvene til yngel. De fôres opp til de er cirka fem millimeter store. Deretter settes de ut i havet i dyrkingskurver der de får vokse til de er blitt så store at de kan spises. I løpet av tre til fire år har de oppnådd størrelsen til konsumøsters, og da er de så store som en håndflate og kan høstes. 9

10 3Slik fremmer vi det nordiske samarbeidet Østersdyrking er fremdeles en liten næring som har mye å vinne på økt samarbeid over grensene. Et velegnet område er import og eksport av østersyngel. Samarbeidet bør omfatte både forskning, innovasjonsstøtte og næringssamarbeid. Flere mindre produsenter kan gjennom samarbeid øke volumet og dra nytte av spisskunnskap på en bedre måte. Felles prosjekter kan gi drahjelp til mange og fremme utviklingen av teknologi og kunnskap i næringen. BYGGESTEN Utnytte eksisterende nettverk, dra nytte av kompetanse Overveie en felles organisasjon Overveie en felles organisasjon Nord-Ostron ønsker å stimulere til flere samarbeidsprosjekter på tvers av grensene når det gjelder dyrkingsteknikk, metoder for høsting og kvaliteten på produktene osv. Muligheter til å oppnå investeringsstøtte og prosjektmidler via for eksempel Det europeiske fiskerifond, Interreg, Nordic Innovation Centre bør utnyttes. Omsetning under kontrollerte former av østers i Skandinavia bør forenkles for å sikre en kontinuerlig forsyning av østersyngel fra klekkeriene til dyrkerne. For å unngå smittespredning i mest mulig grad mellom områdene, bør det opprettes et skandinavisk kontrollprogram for å analysere sykdommer. Nord-Ostron mener at en bærekraftig strategi for østersnæringen med fordel kan inneholde nordiske kooperativer eller andre form for felles eierskap samt felles varemerker. Men initiativet må komme fra næringen selv. Utvikle en felles strategi for næringsmiddelkontroll Nord-Ostron anbefaler harmoniserte regler og like vilkår for næringen i særdeleshet når det gjelder kostnader til næringsmiddelkontroll i de skandinaviske landene. 10

11 Som et kyss fra havet Per Olofsson er tidligere verdensmester og innehaver av en mesterskapsrekord i østersåpning. Han er restauratøren og østersviteren fra Vest-Sverige som har gått hele veien fra å være skeptiker til å bli en entusiast. I dag er østers en selvfølgelig del av hverdagen hans. Det er en hobby og en inntektskilde, og han synes smaken minner om et kyss fra havet. Per Olofsson åpner østers på restaurant Albert, Trollhättan. Foto: oysteropeningcompetition.com Det blir noen hundre østers i året for Per Olofsson. Men han er kresen på østers, og derfor kan det gå lang tid mellom hver gang. Det er nemlig klasseforskjeller på individer av flatøsters, og flatsøsters kan heller ikke uten videre sammenlignes med den mye mer alminnelige stillehavsøstersen. Det er som å sammenligne epler og pærer, sier Olofsson. Flatøstersen er mye fastere i kjøttet enn stillehavsøstersen, dessuten er smaken annerledes. God østers skal i henhold til Per ha et dypt underskall og ha et lyst, fast kjøtt. Dessuten skal det dufte friskt hav. Det kan spises med noen dråper sitron eller som det er. Det skal tygges og ikke svelges helt. Per Olofsson veileder en uinnvidd førstegangsspiser i østersnyternes verden. Trenden er tydelig, mange flere spiser østers. Det eneste som mangler nå, er bare tilstrekkelig tilgang på den gode råvaren Ostrea edulis. I dag importerer vi flatøsters fra Irland for å bruke dem i mesterskap og på større arrangementer. Gapet mellom dagens import og produksjon taler etter Olofssons mening sitt tydelige språk; det eksisterer et fantastisk marked for flatøsters av god kvalitet. Østers er også en trendy matvare; et urprodukt spekket med nyttige stoffer som mineraler, vitaminer og omega 3. Det har en spennende historie og er knyttet sammen med en interessant drikkekultur. Klar til å inntas on-the-go, men det er aldeles ikke noen hurtigmat. Ingen forblir uberørt etter å ha smakt østers. Selv begynte han å interessere seg for østers som konkurranseform på 1980-tallet. Men å spise østers, begynte han med først langt senere. I dag er det en matopplevelse som han brenner for. Hva man skal drikke til? En sprø og tørr champagne slår aldri feil. Selv slår Per Olofsson gjerne et slag for en stout, en ikke-pasteurisert Guinness. Nå nøyer han seg heller med å arrangere konkurranser. Rekorden på å åpne 30 østers i løpet av 1 minutt og 47 sekunder er det likevel få som kommer i nærheten av. 11

12 Projekt Nord-Ostron - et samarbeid for en bærekraftig skandinavisk østersnæring Nord-Ostron er et innovasjonsprosjekt innen EUs Interreg-program IV A Kattegat-Skagerrak der formålet er å styrke det skandinaviske samarbeidet mellom forskning og virksomheter i den marine sektoren. Målet er å utvikle dyrking av den europeiske flatøstersen Ostrea edulis. Nord- Ostron definerer innovasjon som å fremskaffe byggestener som er nødvendige for å utvikle en ny industri. Med anvendt forskning og utvikling har prosjektsamarbeidet løst flere problemstillinger for den kunnskapskrevende østersnæringen. Møteplasser for utveksling av erfaringer og dialog mellom forskere, myndigheter og dyrkere har vært en viktig del. Prosjektet har gjennomført flere seminarer og arbeidsgrupper. Nord-Ostron har stimulert til flere nye samarbeidskonstellasjoner og har innlemmet beslutningstakende myndigheter i nettverket. Prosjektets arbeid knyttet til utvikling av teknologi har handlet om å effektivisere yngelproduksjonen i klekkeriene og masseproduksjon av mikroalger (som østersen lever av). Prosjektet har også fokusert på utvikling og tilpasning av dyrkingsteknikk i havet som er tilpasset nordiske forhold. I løpet av prosjekttiden har flere internasjonale fagpersoner fra blant annet Canada, Australia og New Zealand besøkt forskningsmiljøer og klekkerier. Deres kunnskap har i sin tur bidratt til at utviklingen av teknologi har blitt fremskyndet, for eksempel når det gjelder metoder og teknologi for valg av avlsdyr og for å kvalitetssikre mikroalgekulturene. Prosjektet har kartlagt den nåværende østersnæringen i Sverige, Norge og Danmark og har studert de vilkårene som påvirker næringens utvikling og lønnsomhet. Kartleggingen er sammenfattet i en analyse av sterke og svake sider. Til sluttkonferansen i april 2012 ble også prosjektets håndbok i østersdyrking presentert. For flere opplysniger, se: Produktion: Susanne Lindegarth. Maria Kvarnbäck & Karin Björk/Salt Kommunikation. Tryck: Responstryck Oversettelse/oversættelse: Mette I. Gudevold (no), Claus Balling (dk) Prosjektansvarlig: Göteborgs universitet Partnere: Universitetet for miljø og biovitenskap (N) Dansk Skaldyrcenter (DK) MareLife (Oslo Teknopol) (N) Ostrea Sverige AB (S) Foto: Johanna Valero Foto framsida: Karin Björk