kystglimt Friskt fyrlag Side Fyrbyggjarmuseet Side 2 OG 3 Statsbudsjettet Kystglimts juleside ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET I KYSTGLIMT 4 / 2008

Transkript

1 kystglimt ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET I KYSTGLIMT 4 / 2008 Friskt fyrlag Side 12 og 13 Fyrbyggjarmuseet Side 2 OG 3 Statsbudsjettet Side 4 Kystglimts juleside Side 21

2 Kystdirektørens hjørne mangfold I 2009 går en norsk satellitt til værs der Kystverket er med på laget. Satellittbasert sporing av fartøyer blir en del av et større overvåkingssystem som skal integreres i skipsrapporteringssystemet SafeSeaNet. Alt driftes av Kystverket, og opplysninger blir gjort tilgjengelig for Sjøfartsdirektoratet, Politiet, Tollvesenet, Hovedredningssentralen og Forsvaret. Ett av Kystverkets mål er sikker seilas. Satellitten og de andre systemene vil gi norske myndigheter mulighet til å kunne se skipstrafikk innenfor en rekkevidde på 1000 nautiske mil fra norskekysten. Denne nyvinningen bidrar til at vi får tidlig varsel om skipstrafikk som medfører høy risiko. Dette synes jeg er en fin nyttårsgave til kystlandet Norge og årene videre framover blir utfordrende og spennende. I arbeidet med utvikling er det fornuftig å ta vare på verdiene som er skapt og som skal føres videre. Jeg synes det er riktig å dra med seg det beste fra fortida inn i framtida. Av Kystverkets mange utfordringer neste år vil jeg derfor at Kulturminneåret 2009 skal vektlegges. Kystverket kommer til å markere seg i nettverket som arbeider med kystkultur. Etatsmuseet for Kystverket kommer til å spille en stor rolle for vår sektors innsats. Og det blir mange spektakulære begivenheter å være med på for det norske folk, fra landets sydspiss til Nordkapp. Alle Kystverkets regioner vil bli involvert i Kulturminneåret Kystverket har et vidt spekter av oppgaver. Noen av oppdragene våre skaper stor debatt, og vi blir fulgt med argusøyne. Noen har spurt hvordan jeg opplever dette. Svaret mitt er at det oppleves positivt. Det er med på å skjerpe oss. Vi må tåle oppmerksomhet. Vi må i prosesser fram mot sluttbehandling være bevisst på faglig kvalitet, samtidig som vi lytter til innspill og kommentarer utenfra. I et demokrati må alle få slippe til med sine meninger. Og vi skal ta innspill som kommer på alvor. Men til sjuende og sist må fagetaten gi et råd slik vi har gjort i U-864-saken Vi har gitt en anbefaling bygd på miljørisikovurdering. Men samtidig har vi åpnet for at det kan være mer enn én løsning. Slik mener jeg vi har gjort jobben som fagetat for Fiskeri- og kystdepartementet, og kanskje også som premissleverandør for den bredere diskusjonen som saken har skapt. Forsidefoto: Gro Kibsgaard-Petersen Dalsfjord Fyrmuseum fyrbyggjarmuseet Dei fleste fyrmuseum ligg i, eller i nærleiken av eit fyr. Dalsfjord Fyrmuseum er unntaket. Med si plassering i ein fjord på Sunnmøre er det eit godt stykke til næraste fyr. Men det gjer ikkje noko, for det ligg midt i tjukkaste fyrbyggjar-land. Tekst/foto: Olav Helge Matvik Det var nemleg frå Sunnmøre og då spesielt frå Volda og dei kringliggjande bygdene, som til dømes Dalsfjord at fyrbyggjarane kom frå. Og det er denne delen av historia museet fokuserar på. Museumsbesøkande flest ser nok på det å kome opp i eit fyr som ei oppleving. Dess høgare fyr, dess meir fascinerande oppleving. Men nokon bygde desse høge fyra, gjerne på ein vêrutsett plass med bølgjer som kunne slå oppetter fyrveggane. Og det er om desse folka og deira historie vi ønskjer å fortelje, seier primus motor for Dalsfjord Fyrmuseum, Kjell Viken. Fyrbyggjarane har av enkelte blitt kalla havrallarane. Ikkje alle er like glade for det namnet. Men i denne artikkelen, og blant folk flest, er det meint som ei heidersnemning på dei hardbarka karane som reiste land og strand (mest det siste) rundt for å merke og lyssette kysten bygge fyr, lykter, merke, fortøyingsringar og hamner. Arbeidet dei gjorde la grunnlaget for ein tryggare ferdsel på sjøen og var ein føresetnad for at Norge skulle bli ein leiande sjøfartsnasjon. Årsaka til at det var karar frå nettopp desse sunnmørsbygdene som reiste rundt som havrallarar er at den store pionéren innan norsk fyrbygging, Ole Gammelsen Mork, kom herfrå. Som arbeidsformann for dette arbeidet rekrutterte han mannfolk frå heimetraktene. Og i mange familiar gjekk faktisk arbeidet i arv i fleire generasjonar. Det var kring 1840 at fyrbygginga begynte for alvor, og då gjekk det i høgt tempo til godt inn på talet. I etterkant av 2. verdskrig blussa fyrbygginga opp igjen i ein treårsperiode, sidan samtlege fyr og lykter i Finnmark og Nord-Troms hadde blitt jamna med jorda i krigsåra. Også då var det sunnmøringar som sto for arbeidet, fortel Viken. Med 45 års fartstid i Fyr- og merkevesenet, som undervegs blei ein del av Kystverket, har Kjell Viken besøkt samtlege fyr i landet. Og som styreformann for Dalsfjord Fyrmuseum brenn han framleis for fyrsaka. Historia til Dalsfjord Fyrmuseum strekkjer seg ikkje meir enn om lag 30 år tilbake i tid, så det er såleis eit ungt museum. Det hadde sitt utspring i ungdomsskulen i Dalsfjord, der valfagselevar byrja å samle på gjenstandar som ein fekk rundt om på gardane i bygda. I 1977 fekk sogelaget ved skulen ei malmlykt frå Kystverket. Den skulle vere eit minnesmerke over fyrarbeidarane frå distriktet, og vart reist ved sjøen i Etterkvart blei samlinga med dokument, bilete og gjenstandar, gitt av Kystverket og folk som har hatt sitt arbeid i etaten, så omfattande at ein såg seg nøydd til å skilje denne delen av samlinga ut frå resten av sogelagssamlinga. Dermed blei Dalsfjord Fyrmuseum stifta i 1997, fortel Viken. Om lag 300 gjenstandar, over 2000 bilete og ei omfattande samling protokollar, dagbøker og andre dokument knytt til havrallarane sitt virke er i museumssamlinga. For førebels er fyrmuseet meir å rekne for ei samling enn eit museum, då det ikkje har museumslokalar å stille ut i. Samlinga er delvis plassert i eit gammalt fabrikklokale, og delvis i eit tilfluktsrom ved skulen. Om ein vil ta samlinga i augesyn kan ein imidlertid gjere ei avtale med Viken eller andre i museet. Kring 1990 vart det teke initiativ til å få reist eit museumsbygg. Planane er klare for eit nybygg der ein satsar på delvis sambruk med skulen, mellom anna med felles amfi, men førebels manglar midlane. Viken håpar imidlertid at det å bli konsolidert under Sunnmøre Museum, og bli ein del av Etatsmuseet for Kystverket, skal setje fart på planane. Noko må i alle fall gjerast for at historia om havrallarane lettare skal nå ut til publikum. No har fyrmuseet eiga heimeside på nettet, og bilete frå samlinga har òg vore lånt ut til fotoutstillingar ved andre museum. I påvente av eit museumsbygg i Dalsfjord bør ein finne midlertidige eigna lokaler. Ikkje minst fordi ein no står framfor eit omfattande registrerings- og dokumenteringsarbeid. Alle gjenstandane har ei historie, og denne må ein få registrert medan dei som kan fortelje den enno lever, fastslår regionskonservator Jarle Sulebust ved Sunnmøre Museum. BILDER: 1: Regionskonservator Jarle Sulebust ved Sunnmøre Museum (t.v.) konstanterar at ein står framfor eit omfattande registrerings- og dokumenteringsarbeid av gjenstandane som Kjell Viken og resten av fyrmuseumsentusiastane i Dalsfjord har samla inn. 2: Dalsfjord Fyrmuseum har ei stor samling av tekniske gjenstandar som lykteinstallasjonar, motorar og verkty som har vore brukt i Kystverket. Førebels er desse plassert i eit gammalt fabrikklokale. 3: Fyrbyggjarar: Hjelpemidlane dei kunne nytte, då fyra vart bygd, var ikkje som i dag. Noko som set dei utfordrande oppgåvene ytterlegare i perspektiv. 4: Fyrbyggingspionêren Ole Gammelsen Mork. 5: Kjell Viken brenn for fyrsaka. I 1999 blei han pensjonist etter 45 år i Kystverket, men han har heile tida fortsett å jobbe for saka gjennom Dalsfjord Fyrmuseum. 6: Dalsfjord Fyrmuseum byggeteikning: Planen for eit eige museumsbygg er klar, men førebels manglar finansieringa. 7: Det er ikkje alle gjenstandane som får plass inne i det gamle fabrikklokalet KYSTGLIMT I side 2 KYSTGLIMT I side 3

3 Oljevernberedskapen skal neste år styrkast med 88 millionar kroner (Illustrasjonsfoto: Stig Nordaas) Utdrag av kronologisk oversikt over arbeidet med U-864 (sjå heile på kystverket.no): Statsbudsjett 2009: God utteljing for Kystverket Kystdirektør Kirsti Slotsvik meiner Kystverket skal vere nøgd med forslaget til statsbudsjett som blei presentert i byrjinga av oktober. Tekst: Olav Helge Matvik Til saman vert det løyvd 1,667 milliardar kroner til Kystverket gjennom statsbudsjettet for 2009, noko som er ein realauke på meir enn 200 millionar kroner i høve til 2008-budsjettet. Eg vil ikkje nytte ordet budsjettvinnar, men eg føler vi får god utteljing. Ein auke på over 200 millionar kroner må vi seie oss nøgde med. Det gledelege er at vi får midlar til dei større programpostane våre. Det er positivt at regjeringa følgjer opp langtidsplanane og dei forpliktelsane som ligg der, fastslår Slotsvik, og siktar til styrkinga av oljevernberedskapen, styrkinga av slepebåtberedskapen i Nord-Norge og auken i utbyggingsmidlar for farleder og hamner. Det er òg positivt at regjeringa følgjer opp løyvingane til etatsmuseet, og likeeins at måla i Nasjonal transportplan blir følgd opp med midlar, seier ho. Styrking av oljevernberedskapen Oljevernberedskapen skal neste år styrkast med 88 millionar kroner. Midlar til fornying av oljevernutstyr er eit viktig tiltak for å styrkje oljevernberedskapen, fastslår beredskapsdirektør Johan Marius Ly. 43 millionar kroner meir til utbygging I forslaget til statsbudsjett for 2009 er det løyvd 350,1 millionar kroner til investeringar i fiskerihamner og farleder. Av desse utgjer 30 millionar startløyving til utbygging av Stamsund Havn. I tillegg blir det foreslått at 30,8 millionar kroner blir løyvd til tilskot for kommunale fiskerihamnprosjekt. Vi synes sjølvsagt det er positivt at ein vil styrkje utbygginga av hamner og farleder. Det er og hyggeleg å registrere at ein for ein gongs skuld får oppfylt måla i handlingsprogrammet i stortingsperioden. Det seier noko om behovet for å utvikle den maritime infrastrukturen, fortel regiondirektør Fridtjof Wangsvik i Kystverket Nordland, der Kystverkets Senter for utbygging er lokalisert. Styrkjer slepebåtberedskapen I forslaget til statsbudsjett blir slepebåtberedskapen i Nord-Norge styrka med over 70 millionar kroner. I dag består den statlege slepeberedskapen av to farty frå Kystvakta som er på beredskap heile året, samt eit farty frå Kystverket som blir leigd inn i vinterhalvåret. Kystverket blir no tildelt midlar til å leige inn eit farty heile året, i tillegg til det som blir leigd inn for vinterhalvåret. Med denne foreslåtte endringa vil Kystvakta få fristilt eit farty frå den statlege slepeberedskapen og kan nytte dette fartyet til andre oppdrag, fortel sjøsikkerheitsdirektør Arve Dimmen i Kystverket. U-864 og Murmansk Kostnadane knytt til Murmansk og U-864 er ikkje tekne med i forslaget til statsbudsjett, utan at det uroar kystdirektøren. Både Murmansk og U-864 vil kome i tillegg. Dei skal det skrivast eigne stortingsproposisjonar på, og skal dekkjast med ekstraordinære løyvingar, fortel Slotsvik. Framleis rom for betring Sjølv om ho seier seg nøgd med budsjettforslaget, ser kystdirektøren òg rom for betring. Om eg skal trekkje fram nokre punkt vi gjerne hadde sett at vi hadde fått meir midlar til, er det til fornying av trafikksentralane og fartyplanen. Dei klare signala vi har gitt om at det der er eit stort behov for oppgradering av trafikksentralane og då tenkjer eg særskilt på Fedje Trafikksentral har ikkje ført fram. Likeeins hadde vi gjerne sett at det blei løyvd midlar til realisering av fartyplanen som Kystverket Rederi har utarbeidd. Dei fartya vi har i dag har ein snittalder på om lag 30 år, påpekar Slotsvik. Ho vonar at desse punkta blir tekne med ved neste korsveg. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen får Kystverkets rapportar overlevert av kystdirektør Kirsti Slotsvik. U-864: - Vraket som er best utgreidd i norsk historie U-864 er det vraket som er best utgreidd i norsk historie, sa fiskeri- og kystminister Helga Pedersen då ho mottok tilrådinga frå Kystverket om anbefalte tiltak mot spreiing av kvikksølvforureining frå U-864. Tekst/foto: Pål Are Lilleheim Vraket og forureininga i botnsedimenta skal bli handsama på ein forsvarleg måte både for miljø og for menneske, sa fiskeri- og kystministeren vidare. Ho understreka at ho arbeider for ei rask avklaring, slik at det kan settast i verk konkrete tiltak for å handsame forureiningsfaren både frå vraket og havbotnen så snart som det er praktisk mogleg. Fiskeri- og kystdepartementet fekk overlevert rapporten frå Kystverket under ein pressekonferanse i Plenumsalen i regjeringskvartalet i Oslo. Kring 70 frammøtte frå både media, miljøorganisasjonar, Fedje kommune, Hordaland fylkeskommune, politikarar og andre interesserte fekk høyre Kystverket og Det Norske Veritas (DNV) presenterer sine konklusjonar kring tiltak for kvikksølvforureininga frå U-864. Forskjell i risiko I sin konklusjon poengterer Kystverket at både hevingsog tildekkingsalternativet gir dei ønska miljøeffektane for vraket av U-864, med ei vellukka gjennomføring. Likevel viser analyser og studiar at risikoen for økt forureining er større ved heving enn ved ei tildekking. Kystverket vurderer derfor tildekking som minst risikofylt, heiter det i konklusjonen i rapporten. Mogleg å heve Det er på oppdrag frå Fiskeri- og kystdepartementet at Kystverket, ved hjelp av DNV, har gjort ei ytterligare utgreiing av hevingsalternativet. Gjennom arbeidet har Kystverket teke imot 15 innovative løysingar, samt tre tilbod på heving av vrakseksjonane. Desse er gitt av verdsleiande aktørar innan bergingsbransjen. Kystverket har valt å tilby nederlandske Mammoet Salvage BV kontrakt for ei eventuell heving. Kontrakt med Mammoet er utarbeidd, noko som i praksis betyr at dei er klare til å ta til på oppgåva med detaljførebuingar dersom regjeringa endar opp med å gå for ei hevingsløysing. Kontrakta er tildelt med atterhald om Stortingets godkjenning i tilfelle vedtakstakarane landar på den totalvurderinga. Omsyn til miljørisiko I arbeidet med rapporten har Kystverket og DNV evaluert hevingsalternativet og tildekkingsalternativet med utgangspunkt i følgjande kriterium; personellsikkerheit, forureining på lang sikt (evigheitsperspektiv), forureining på kort sikt (under operasjonen), operasjonell sikkerheit og gjennomføring og fleksibilitet. Kystverket har lagt spesiell vekt på forureining på lang og kort sikt, og vurdert disse innanfor Kystverkets ansvarsområde. Kystverket meiner at omfanget og konsekvensane av moglege uønskte hendingar under ein operasjon er større for hevingsalternativet enn tildekkingsalternativet og vurderer derfor tildekking som minst risikofylt. Kystverket presiserar likevel at ein ser at andre moment kan vektleggast før ei endeleg avgjerd blir teken, ikkje minst fordi Kystverket i si utgreiing først og fremst har tatt omsyn til miljørisikoen. Godt arbeid Dei som har arbeidd med rapporten har gjort ein framifrå jobb. Det omfattande arbeidet er grundig gjort, og alle dei omsyn som ei slik sak krev er tekne. Så får vi vente i spenning på det som skjer vidare i denne saka, seier kystdirektør Kirsti Slotsvik. Det er no Fiskeri- og kystdepartementet som sit med korta. I skrivande stund er det ikkje presentert skisse for den vidare framdrifta, eller om når det endelege vedtaket skal bli gjort. Mars 2003: Sjøforsvarets KNM Tyr finn vraket av U-864. Des. 2006: Kystverket anbefalar at vraket og dei forureina sedimenta kring vraket tildekkast. Tilrådinga gis på bakgrunn av undersøkingar og vurderingar som er gjennomført dei tre siste åra. Feb. 2007: Fiskeri- og kystministeren bestemmer at vraket av U-864 og dei forureina sedimenta skal dekkast til. Våren 2007: Stortinget gjennomfører opne høringar om handsaminga av vraket av U-864, og det vedtas å utrede hevingsalternativet nærare. Det løyvast 15 millionar kroner til ytterligare utredning av metodar for å heve ubåtvraket. Sommer 2007 haust 2008: Kystverket gjennomfører ein brei prosess som inneberer 1) konkurranse om utvikling av nye innovative løysingar for heving, 2) konkurranse mellom prekvalifiserte bergingsselskap om konkrete forslag til heving og 3) Det Norske Veritas (DNV) foretar ei uavhengig vurdering av alternativa for handsaming av forureininga frå vraket med omsyn til mellom anna risiko for menneske og miljø. 10. november 2008: Kystverket leverer si vurdering om handsaming av miljørisikoen knytt til ubåtvraket U- 864, til Fiskeri- og kystdepartementet. U-864 Fakta Tysk ubåt senka av den britiske ubåten HMS Venturer, 9. februar Alle om bord omkom. U-864 var på veg frå Tyskland via Norge til Japan med personell med teknisk spesialkompetanse og krigsmateriell, mellom anna var det kring 67 tonn metallisk (flytande) kvikksølv om bord, lagra på stålflasker. Vraket av U-864 blei funnen av Sjøforsvaret i mars Vraket ligg på ca. 150 meters djup, ca. 2 km vest for Fedje i Hordaland. Vraket er delt i to, og for- og akterpartiet synest å være relativt intakte. Vraket ligg ustabilt til på havbotnen. KYSTGLIMT I side 4 KYSTGLIMT I side 5

4 Faksimile av artikkelen fra En liten kuriositet: Kystverket har fremdeles et fartøy med navn Grip, her trygt plassert på dekk på Ona. Losbåt-dåp i Horten Los 117 fikk 30. oktober sin offisielle dåp med en rekke prominente gjester til stede, blant andre kystdirektør Kirsti Slotsvik. Dåpen fant sted ved Kystverkets sjøtrafikkavdeling i Horten, og det var loskontorets Anne Lise Olsen som hadde det ærerike oppdraget som gudmor. Tekst/foto: Olav Helge Matvik/Jan Eirik Tveit I hine hårde dager Vi børster støvet av en 45 år gammel artikkel om et arbeidslag i det daværende Fyr- og merkevesenet. Los 117 er bygget av Dockstavarvet AB i Sverige, og er søsterskip av Los 115 som ble levert til Kirkenes Losstasjon i mai 2007 under KystverkUka. Losoldermann Tore Olsen ved Oslofjorden sjøtrafikkavdeling trekker frem at Los 117, i likhet med søsterskipet, er isforsterket. Vi har savnet en losbåt med slike egenskaper, for det trengs i disse farvannene. Det er flere år siden de gamle stål-losbåtene ble solgt, og siden har vi manglet et fartøy som er utrustet for operasjoner i områder med is. Derfor er vi glade for at det nå er på plass, sier han. Det nesten 17 meter lange fartøyet er utrustet med en Caterpillar C32 fremdriftsmotor på 1100 hk, som gir det en fart på 23 knop. Fartøyet har baugpropeller og en dieselkjele for oppvarming av innredning, dekk samt bordingsplattform. Erfaringene med fartøystypen er så langt positive med tanke på sjøegenskaper, drivstofforbruk, vedlikehold og betjening. Siden Los 117 er eneste opsjon vil det bli lyst ut et tilsvarende fartøy innen kort tid for levering til Honningsvåg losstasjon, opplyser Jan Eirik Tveit, teknisk sjef losfartøy ved Senter for los og VTS. Los 117 blir stasjonert ved losstasjonene i Skipstadsand, Hvasser og Langesund, men vil, om nødvendig, utvides til flere stasjoner i Sørøst. Det skal være et helårs losfartøy, og skal avløse Djupvik-fartøyene i forbindelse med verkstedopphold og driftsstans på hovedfartøyene. Man ser for seg en fast rotasjon av fartøyet ved losstasjonene. Losoldermannen forteller at gudmor Anne Lise Olsen har om lag 20 år bak seg ved loskontorene i Hvasser og i Horten. Det er blant anna hun som påser at losbåtene har bemanning, setter opp vaktlister og sørger for vikarer når det trengs, så hun har mye med losbåtene å gjøre, opplyser han. Tekst: Olav Helge Matvik Det finnes 515 flytende sjømerker på strekningen Lindesnes svenskegrensen, og det er bare et eneste fotballag til å passe på dem. Slik innledes artikkelen Trygg trafikk i leia i magasinet Aktuelt nr. 38, fra 14. september Over tre sider følger man der mannfolka ombord på Grip i Fyr- og merkevesenets tjeneste. Det er Leif R. Lundli, maskinist på Oljevern 04 og 40 års fartstid i Kystverket, som har kommet over det 45 år gamle magasinet. Han lurer på om ikke artikkelen kan være av interesse for Kystglimts lesere. Og det synes vi den er. Det er ikke ofte vi har muligheten til å gi en så tett innblikk i det daglige arbeidet ombord i et fyr- og merkefartøy i hine hårde dager. I artikkelen, ført i pennen av Albert Kristiansen og fotografert av Sverre A. Børretzen, er man med kaptein Knut Bergh Berntsen og resten av mannskapet på Grip ut på oppdrag. Vi skal ut til Steinsbåene, tre mils vei sørvest for Mandal. Det gjelder en stakebøye som har stått siden 25. januar i fjor, og som skal skiftes ut. Vi får Lindesnes fyr langt om styrbord, og senere Ryvingen fyr rett forut, og så ligger man der og studerer staken som stikker opp. Den hadde et kraftig tverrmerke i toppen da den ble satt ut, men det er nå slitt bort. Det er greit nok, for det har den nye stakebøyen som skal komme på plass... Det er kveld og vi går mot land, men dagens arbeid er på ingen måte slutt. Den gamle stakebøyen ligger ute på dekket, rustet og stygg og ute av stand til å gjøre sin gjerning som den skal gjøres. Rustbankingen starter med en gang på dekk, og så vil bøyen bli mønjet senere på kvelden. Om to dager er den tørr igjen, og har fått ny stake med nytt toppmerke, og dermed er den klar til å settes ut igjen. Fra å ha vært en aktiv stakebøye, er den blitt degradert til reserve. Artikkelforfatteren lar seg åpenbart fascinere av de hardbarkede karene om bord. Det er style ombord i Grip, og det må være slik. Gutta på laget utfører et typisk teamwork, og da går det ikke med unnasluntring og gnisning. Ta for eksempel utskifting av lysbøyer, da kan det være rene nervekrigen. Først et par timers slep utover, så problemer med å ankre korrekt opp i forhold til strøm og vind uten å komme opp i bøyens fortøyninger. Vel, går det slik at man havner over kjettingen, gjøres bare en spesialvri, som bare gutta der ombord i Grip, etter hva de selv vet, kan utføre. De tar bøyen under skuta. Det er slett ingen barnelek. Eller som den gang laget på Grip skiftet ut 28 staker på en eneste dag. Berntsen er villig til å slå i bordet på at det er en uslåelig rekord. De har en tøff jobb, gutta ombord i fyr- og merkeskipene, for til sammen har de noe rundt 2000 sjømerker å passe, fordelt på fire båter kaptein Berntsen lar seg provosere til å innrømme at enkelte ganger kan det de driver med, fortone seg som et realt mannfolkarbeid. Og artikkelen er gitt en riktig stemningsfull avslutning man undres nesten på om man har det sånn på Kystverket-fartøyene i dag også: Og så kan det gå slik, når kvelden kommer og mørket siger på, at de setter seg på dekk, Berntsen med fela og stuerten Magnus Thorbjørnsen med trekkspillet, og lar fredelige toner sveise lagspillet ytterligere sammen om bord i Grip. For i morgen er det atter en dag, og nye merker, og det haster alltid, for det gjelder trafikksikkerheten til sjøs. Fra venstre: Losoldermann Tore Olsen ved Oslofjorden sjøtrafikkavdeling, gudmor Anne Lise Olsen og operativ leder for trafikksentralen, Nils Petter Andersen. KYSTGLIMT I side 6 KYSTGLIMT I side 7

5 Ny innseiling til Gunhildvågen Utdypingsarbeidet ved innseilingen til Gunhildvågen, like sør for Florø, ble fullført tidlig i november. Arbeidet ble gjennomført på rekordtid. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen Vellukka Tyr for Kystverket Utdypingsarbeidet, som har pågått døgnkontinuerlig i to måneder, omfattet undervannssprengning av crika kubikkmeter fjell, samt mudring av kubikkmeter løs masse. Massen er deponert på industriområdet i Gunhildvågen, nord for Trolleskjæret, Botnastranda og ved Søre Nekkøy. Utdyping av alternativ farled gjennom Måsholmsundet har, ved å øke dybden til 10 meter i en bredde på 80 meter, åpnet for større fartøy. Fartøy vil kunne seile inn uten å gjøre kursendring, og farvannet er nå blitt mer oversiktlig og lettere å manøvrere i. Det er det svenske firmaet Boskalis Sweden AB som har Utdypingsarbeidet har pågått mellom Måsholmen og Perholmen, like utenfor Florø. utført utdypingsarbeidet til en prislapp på 33 millioner kroner. Totalkostnaden for hele utdypingsprosjektet er beregnet til rundt 43 millioner kroner, og inkluderer merking av leden. Kystverket vil på nyåret etablere syv hurtigbåtmerker med indirekte belysning, en lanterne og overrettmerke i området. Utdypingen i Gunhildvågen står oppført som et av de prioriterte utbedringsprosjektene i Kystverkets Handlingsprogram for Geir Åge Vik brukar berre nevane for å snu stonga og merket, slik at det vender rette vegen. Hadde det vore ei jernstong måtte ein ha teke krana i bruk. M/S Ona ligg i bakgrunnen og held oppsyn med operasjonen. Tekst/foto: Olav Helge Matvik/Per Erik Ose I siste utgåva av Kystglimt hadde vi ein artikkel om det gløymte glasfiberprosjektet som Senter for farled, fyr og merker (FFM) har børsta støvet av etter meir enn 30 år. Då kunne vi fortelje at ei glasfiberstong som har blitt utsett for vêr og vind gjennom 30 år i sjøen aust for Røst, no er sendt til laboratorieanalyse. Nede til høgre: Det nye merket, der både stong og visar er laga av glasfiber, på plass på Harnesflua i Møre og Romsdal. (Foto: Palmar Knardal) Glasfiber-optimisme Vi måtte lage ei prøve for å få vissheit i at det er mogleg å gjere det ved å nytte standardkomponentar som eksisterar i marknaden. Nøkkelen til lønsemd i det er å få ein effektiv produksjon basert på standardprodukt. For å få ein pris per eining som ligg i området for dei eksisterande jernstengene må ein og ha eit visst produksjonsvolum. Difor er det viktig å sjå på kva områder denne stonga kan nyttast til, fortel han. Bildet øvst: Komposittstonga består av multiaksiale glasfiberrør ytterst og innerst, med ensretta fibrar som går i lengeretninga i mellom. Bildet viser stonga før rommet mellom ytter- og innerrør blir fylt opp med epoxymateriale. I slutten av oktober blei eit navigasjonsmerke, der både visaren og stonga er laga av glasfiber, satt ut på Harnesflua aust for Harøy i Møre og Romsdal. oppleve at den bøyer unna. Etter samanstøyten vil stonga rette seg igjen. Med andre ord vil ikkje denne stonga medføre like stor skade på små og mellomstore farty som eksisterande jernstenger har gjort gjennom tidene. Ved samanstøyt med større farty vil stonga knekke. Vi unngår dermed skeive stenger som står og viser vei i ei tilfeldig retning, og ein unngår store personskadar ved nærkontakt, seier han. Kystverket var i år med på Politiet si årlege beredskapsøving, Øvelse Tyr. Den gjekk av stabelen på Sunnmøre i slutten av oktober, med deltaking av kring 1000 personar og 50 ulike samfunnsaktørar. Tekst/foto: Olav Helge Matvik Øvinga sette fokus på beredskapen i samband med mulege ras frå Åkerneset i Sunnylvsfjorden. Eit ras frå Åkerneset vil kunne utløyse frå 30 til 80 kubikkmeter stein, og vil skape ei flodbølgje som vil vere katastrofal for bygdene langs heile Storfjorden. Når ei slik ulykke skjer er det viktig å ha gode beredskapsplanar som tek omsyn til alle sider av ei slik hending. Øvinga skulle mellom anna teste om dei eksisterande planane held mål, og samstundes auke kompetansen hjå deltakarane. For Kystverkets del gjekk det veldig bra. Vi hadde ein flott gjeng som utfylte kvarandre bra, og ikkje minst ein aksjonsleiar i Ottar Longva som losa oss trygt gjennom alle utfordringar dei to øvingsdagane. Det blei avdekka nokre småting i beredskapsplanen som kan forbetrast, men gjennomføringsmessig gjekk det veldig bra, fortel fungerande regiondirektør for Kystverket Midt-Norge, Kjetil Myklebust. Mesteparten av Kystverket si aksjonsgruppe under beredskapsøvinga Tyr (frå venstre): Cornell E. Power, Cecilie Valderhaug, Terje B. Misund, Bjørn Relling, Ottar Longva, Anders B. Bjørdal og Kjetil Myklebust (bak). Han rettar ei spesiell takk til losoldermann Emil Heggelund, beredskapsavdelingas Tom W. Hansen og Kystverket Rederi, som og var involvert i øvinga. (Illustrasjonsfoto) Nyttig erfaring Den endelege rapporten frå analysene er ikkje klar, men dei førebelse tilbakemeldingane fortel at stonga har tolt åra i sjøen særs godt. Dei siste opplysningane senioringeniør Per Erik Ose hjå FFM har fått om analysen er at vassinntrenginga i stonga er særs låg. Etter 30 år varierer vassintrenginga i materialet frå 0,27 prosent nedst på stonga, til 0,23 prosent øvst. Det er uvesentleg lite, og stonga er difor forventa å ha meir enn 90 prosent av sin opphavlege styrkje og stivleik i behald, fortel han. Når ein no har sett ut ei ny glasfiberstong, eller komposittstong som Ose føretrekk å seie, har ein teke nytte av dei erfaringane ein har frå analysa av dei stengene som ble plassert ut på 1970-talet. Den skal difor vere mykje betre enn dei gamle, fastslår han. Samarbeidsprosjekt Det er FFM som har leia utviklinga av den nye komposittstonga, i nært samarbeid med Kystverkets regionar og reiarlag. Enklare å handtere Ose var sjølv med då M/S Ona monterte det nye merket på Harnesflua, der jarnstanga som sto hadde forsvunne sist det var storm. Han fekk då fleire argument for komposittstenger. Då vi monterte det nye merket fekk vi fleire eksempel på fordelen av lav vekt. Ei seks meter lang stong i kompositt veg under 100 kilo, mot 720 kilo når det er ei tilsvarande jernstong. Det gjer transporten lettare og rimelegare, og handteringa mykje enklare for dei som skal klargjere og montere stonga. Lavare vekt gjev lavare risiko for for personskader ombord. På Harnesflua måtte merket snuast nokre grader etter at det var plassert, og det klarte ein mann med berre nevane. Eg spurte han om når han sist hadde gjort det slik utan bruk av kran. Nei, vi har nytta kran på jernstengene, var det enkle svaret, fortel Ose. Sikrare seilas Vidare viser han til sjøsikkeheitsargumentet at det gjev ein meir sikker seilas Ein småbåt som kolliderer med denne stonga vil Vi har og haldbarheitsargumentet som eg snakka om i førre Kystglimt. Levetida for ei komposittstong er lang. Stonga er UV-stabil og let seg ikkje påverke av saltet slik jernstengene gjer ved at dei rustar. Vi har iverksett nokre tiltak for å redusere påverknaden frå skjerkreftene, som vi veit denne stonga kan verte utsatt for. Dette vil vi sjå alt etter nokre månader. Resultatet vil syne oss om omfanget av bruken av komposittstenger har sine begrensningar, seier Ose. Klar i 2010? No vonar han at prosjektet vert tildelt dei midlane det har søkt om, då det framleis gjenstår ein del arbeid. Vi ønskjer sjølvsagt å fullføre prosjektet. Om vi får signal om at midlane vert tilgjengeleg og alt går etter planen kan slike stenger vere klare for utplassering allereie i 2010, avsluttar Per Erik Ose. KYSTGLIMT I side 8 KYSTGLIMT I side 9

6 Welheim tømt for olje Toll tester SafeSeaNet Tømmingen av Welheim, som ligger like utenfor Florø, er avsluttet. Til sammen ble 137 kubikkmeter olje pumpet ut av vraket. I 2010 etablerer Kystverket og Tollvesenet en felles portal for skipsrapportering i det elektroniske systemet SafeSeaNet. Førstkommende januar vil Tollvesenet begynne testingen av systemet i to regioner. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen Tollvesenet mottar årlig over blanketter fra skip som trafikkerer til og fra utlandet med ufortollet gods/proviant ombord. Disse meldingene mottas i dag på papir, enten via faks eller i original form. Fra og med 2010 vil meldingene inngå i det elektroniske skipsrapporteringssystemet SafeSeaNet. Kystverket mottar i dag over 5500 elektroniske meldinger månedlig via SafeSeaNet-systemet. Kystverket og Tollvesenet har, siden en samarbeidsavtale ble inngått i 2007, utviklet en teknisk løsning som tilrettelegger SafeSeaNet-systemet basert på Tollvesenets informasjonsbehov. Systemet vil testes ut i Tollregion Sør-Norge og Tollregion Vest-Norge. Innføringen av Tollvesenets behov for elektroniske skipsmeldinger innenfor SafeSeaNet-systemet kan ses i sammenheng med det nasjonale Single Window - konseptet. I dag må alle fartøyer over 300 bruttotonn ved anløp norsk farvann rapportere tilsvarende lik informasjon til minst syv forskjellige instanser. Kystverket jobber med å forenkle denne meldingsprosessen til kun en melding ved å opprette en nasjonal portal, et såkalt Single Window, innenfor skipsrapporteringssystemet SafeSeaNet. Nye losaspiranter i 2008 Av 140 søkere er 18 kandidater tatt opp som nye losaspiranter i år. I oktober begynte aspirantene en intensiv opplæringsperiode. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen Det har vært lange dager, men jeg har blitt godt kjent med Kystverket, sier Halvor Enoksen på slutten av introduksjonsuka ved regionkontoret i Kystverket Vest. Enoksen er en av de nye losaspirantene i Kystverket, og vil de neste månedene være travelt opptatt som los i lære ved Kirkenes losstasjon i Kystverket Troms og Finnmark. Enoksen ser tilbake på ei travel uke, men ser også frem til å begynne som statslos i Kystverket. Han synes blant annet at Kystverket har en god arbeidsordning, og gleder seg til å tilbringe mer tid på land innimellom vaktene. Sementskip på grunn 19. november ble det Bahamas-registrerte sementfartøyet Crete Cement strandsatt ved Fagerstrand på Nesodden i Oslofjorden. Skipet ble strandsatt etter at det grunnstøtte ved Aspond, kl Tekst/Foto: Pål Are Lilleheim/ Oljevern 03 Crete Cement hadde los om bord da den grunnstøtte og da den ble strandsatt. Losen ble værende på havaristedet og bidro aktivt i sikringen av fartøyet etter at den ble satt på grunn. Strandsettingen skjedde etter kommunikasjon med trafikksentralen. Kystverkets vaktlag fikk melding om grunnstøtingen kl Mannskapet på 13 og Kystverkets los ble tidlig evakuert. Sammen med det interkommunale utvalget mot akutt forurensing (IUA) Indre Oslofjord, mobiliserte Kystverket tidlig oljevernressurser. Crete Cement er eid av KGJS Cement AS, som er et datterselskap av Kristian Gerhard Jebsen Skibsrederi AS. Den er 97 meter langt, og er på 4075 bruttotonn og 4555 dødvekttonn. Skipet hadde 19 tonn marin diesel om bord, samt 115 tonn tungolje (IF 180) og 5 6 tonn smøreolje, og en last på 4500 tonn sement da den ble strandsatt. Vil bruke mer tid på å seile Jeg ser frem til å kunne bruke mer tid på seiling og manøvrering, uten alt papirarbeidet som du må ta hensyn til i handelsflåten, sier Audun Olsen. Han er ny losaspirant ved Tananger losstasjon i Rogaland sjøtrafikkavdeling. Men de har ennå en vei å gå før de mottar tittelen som statslos. Allerede før de fikk aspiranttilbudet måtte kandidatene gå igjennom en rekke vanskelige intervjuer og arbeidspsykologiske tester. De neste fire månedene vil bli enda mer krevende. Da vil hver enkelt kandidat gjennomgå en intensiv læretid før de går opp til første deleksamen. Deretter følger en tett kursperiode. Først etter 15 måneder i opplæring og bestått deleksamen vil losaspiranten ha avlagt full loseksamen i sitt sertifikatområde og bli statslos. Stasjoneres langs kysten Årets losaspiranter skal stasjoneres ved sjøtrafikkavdelingene i Oslofjorden, Rogaland, Vestlandet, Møre Godt arbeid av beredskapsavdelingens vaktlag, ansatte fra rederiet og mannskap fra vedlikeholdslag, i tillegg til IUA Indre Oslofjord, bidro til å begrense skadeomfanget etter havariet. Kun små oljemengder kom på sjøen, der det aller meste ble holdt innenfor det doble lensesystemet som var lagt rundt havaristen. Dette ble samlet opp fortløpende. Bare en liten mengde, deler av spillolje fra maskinrommet, kom utenfor lensesystemet. Dette ble fanget opp og tatt opp. Et mindre strandområde ble berørt, og ble raskt aksjonert på av IUA. I forbindelse med aksjonen har Kystverket fått ros for sin beredskap og aksjonering i forbindelse med Crete Cemenet også fra flere miljøorganisasjoner. I skrivende stund var nødlosseoperasjonen godt i gang. Bergingsoperasjonen ble igangsatt mens Kystglimt skulle i trykken. Bergingen blir gjennomført som et samarbeid mellom nederlandske Smit og norske Buksér og Berging. For mer: Se kystverket.no og Trøndelag, Nordland, samt i Troms og Finnmark. Hver losaspirant vil følges opp av en lokal instruktør i opplæringstiden. Den første uka på jobb fikk losaspirantene Audun Olsen (venstre) og Halvor Enoksen innføring i Kystverkets virksomhet. Ved hjelp av LRIT vil norske myndigheter kunne se all skipstrafikk innenfor et område på 1000 nautiske mil fra norskekysten. Innfører havovervåking Kystverket har etablert en nasjonal database for havovervåking, som gjør det mulig å se skipsbevegelser innenfor et område på 1000 nautiske mil. Tekst: Anne Grethe Nilsen / Kart: Google Earth Den norske databasen, som oppdateres kontinuerlig, vil sammen med tilsvarende databaser fra andre land i Europa inngå i EUs LRIT-database (Long Range Identification and Tracking). Denne skal ferdigstilles innen august neste år. Etableringen av det omfattende systemet kommer som følge av et vedtak fra FNs sjøsikkerhetsorganisasjon IMO i 2006, om å gjøre havovervåkingssystemet LRIT obligatorisk for en rekke skip. Over 900 norske skip er listet i den nasjonale databasen som er basert på sporingssystemet LRIT. Databasen omfatter alle passasjerskip, alle skip over 300 bruttotonn, og for flyttbare offshore boreenheter som seiler i internasjonalt farvann. I praksis betyr dette at norske myndigheter kan se bevegelsene til alle skip innenfor en rekkevidde på 1000 nautiske mil fra norskekysten. I tillegg vil de se skip som seiler med norsk flagg og skip med anløp Norge globalt. Celebert på Vardø VTS Kong Harald viste stor interesse da han besøkte Vardø Trafikksentral. Tekst: Ola Stenvaagnes Det var hyggelig å kunne vise kong Harald den flotte og moderne trafikksentralen vår. Det sier fungerende regiondirektør for Troms og Finnmark, Ulf Syversen. Syversen og operativ leder for sentralen, Ståle Sveinungsen, var de to fra Kystverket som informerte kongen og hans følge om trafikksentralens oppgaver. Kongen fikk vite hvilke muligheter sentralen har, blant annet til å overvåke trafikken i hele den norske økonomiske sonen. Systemet er kun tilgjengelig for offentlige myndigheter, deriblant Sjøfartsdirektoratet, Politiet, Hovedredningssentralen og Forsvaret. Innføringen av LRIT i Norge bedrer både havovervåking og sjøsikkerhet. Spesielt øker LRIT muligheten for tidlig varsling av risikotrafikk og gir oss bedre tid til å vurdere tiltak og bruk av nødvendige ressurser, sier avdelingssjef Jon Leon Ervik i Senter for Los og VTS i Kystverket. Etableringen av databasen har vært et detektivarbeid fordi det har vært nødvendig å lete gjennom flere databaser for å finne informasjon om nye eiere av enkelte skip og rederier. Mange rederier har vært behjelpelige i dette arbeidet. Du kan lese mer om LRIT på Kystverkets hjemmeside, Kong Harald tok seg god tid til å lære mer om trafikksentraltjenestene i Kystverket under besøket ved Vardø VTS. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen/Riise Underwater Engineering Kartleggingen av oljetankene i vraket, og selve tømmeoperasjonen tok i underkant av en måned å gjennomføre. Riise Underwater Engineering (RUE) har ved hjelp av dykkere og miniubåt (ROV) tømt til sammen ni tanker for dieselolje. Disse tankene var lokalisert i maskinrom, lasterom og forpigg. Sluttrapporten for arbeidet som er fullført presenteres i Florø i desember, etter at Kystglimt gikk i trykken. Det tyske skipet Welheim var forsyningsskip for de tyske styrkene i Norge under andre verdenskrig, og var lastet med kull da den ble senket av en norsk motortorpedobåt 28. november Vraket ligger ca. 10 km sør for Florø, på mellom 30 og 65 meters dyp. Nærmere 140 kubikkmeter olje er fjernet fra vraket. RUE har benyttet dykkere og miniubåt (ROV) til tømmingen av Welheim. KYSTGLIMT I side 10 KYSTGLIMT I side 11

7 Friskt fyrlag på oppdrag Tore (t.v) og Morten diskuterer dagens neste oppgave. Morgensola maler et gyllent skjær over sjøen idet kaia kommer til syne ved enden av veien. Der står de allerede og venter: To kjekke karer kledd i Kystverkets arbeidstøy. Vennlige og imøtekommende. Ved bryggekanten ligger den nytanka småbåten Siri, duppende og klar for dagens innsats. Nista er pakka og termosen fylt. Det er klart for en arbeidsdag sammen med fyrlag Oksøy. Tekst og foto: Gro Kibsgaard-Petersen Mens vi stevner ut leia mellom staker og lykter, ruver fyrtårnet på Oksøy med sine majestetiske røde striper imot oss. Det er Tore som har styringa her, Tore Johansen med sine 18 år i Kystverket. Nå må vi hente utstyr til dagens oppgaver. Redskapsskjulet og verkstedet på Oksøy har alt vi trenger. Alt nennsomt organisert og tatt vare på. Fyreiendommen bærer tydelige spor etter tiden da fyret var bemannet og bebodd. Rester etter engang bugnende kjøkkenhage, snekkerverksted, blomsterbed, tørkesnor og grunnmurer etter bolighus er tause vitner om en epoke som er over. Verden forandrer seg. Også for kystens voktere. Vi tilpasser oss stadig skiftende omgivelser. Også vi kystverkansatte. Stort arbeidsområde Fyrlagene er mobile nå. Dekker et stort område ved hjelp av småbåt. De lager tilstandsrapporter og utfører arbeidsplaner. To og to på jobb vedlikeholder de sjømerker, fører tilsyn, tar seg av slukninger og utfører lette installasjonsoppdrag. Området de skal dekke er stort. To tilsynslag dekker hele kystregion Sørøst. Team Oksøy, med sine fem mann, har ansvar for 254 merker med lys, og 1008 uten fra Langesund til Åna Sira. I dag var egentlig planen å gjøre noe arbeid ved Lista. Men så meldte NAVCO om slukning utenfor Mandal. Så da går vi dit, forteller Tore i motorduren fra stødige Siri. Teamarbeid Morten Thorkildsen sitter ved roret. Han er nykomling på laget. Har bare vært ei uke på jobb da jeg er på besøk. De to utgjør et fint team, som kombinerer erfaring og nye tanker. Begge godt fornøyd med hverandre, ser det ut til. De har allerede funnet tonen og formen på det tette samarbeidet som kreves: Hvem kan føre båten godt, slik at partneren kan komme seg trygt i land på skjæret? Hvem er god til å finne tekniske løsninger når man står der, i sjøsprøyt og kuling, med et problem som trenger rask løsning? Morten har vært landkrabbe til nå elektrikerutdanna, men god på mange praktiske ting. Tore er rolig og rutinert. Gir nykomlingen lavmælte råd og ordrer. Tilsynslaga har fire uker tørn, og de to karene fra Oksøy har nettopp starta skiftet. Da både bor og jobber de sammen til skiftet er over hvis ikke der er kort vei til land og til hjemstedet. Det er uvant for Morten å skulle være hjemmefra så lenge av gangen. Jeg var ikke helt forberedt på det, innrømmer han ærlig. Må være fleksible Foruten slukningen i Mandal står nummermerking av lykter på dagsplanen. Tore kjenner sørlandsleia som sin egen bukselomme. Vi tar snarveier gjennom trange sund. Stopper opp ved et skjær og ved en holme, der Kystverkets navigasjonsinstallasjoner trenger karenes oppmerksomhet. Den gylne morgensola var nok bare en forbigående vennlig velkomst, for snart mørkner himmelen til og vinden friskner på. Været styrer mye av hverdagen vår. Er det østavind, går vi vestover, slik at vi kan ligge i le og få utført arbeidet, forklarer Tore. Variert arbeid Og arbeidet er alltid variert. De setter opp snøskjermer og solcellepanel, lader eller skifter batterier, fjerner rust, høytrykksspyler, skifter glass, maler og setter opp lanterner, for å nevne noe. I fjor sommer registrerte de gps-posisjoner på alle installasjonene i regionen. Alt dette er nå i FDV-databasen, forteller Tore. Det merkes yrkesstolthet i måten han omtaler arbeidet sitt på. - Det er kjekt å kjøre forbi sjømerker som vi nylig har utført arbeid på. Vi er stolte av godt utført arbeid. Men så er det også synd å se der forfallet får råde. Vi rekker ikke over mer, sier han. Tilsyn på fyr Bølgene vokser i høyde og Siri jobber seg tungt gjennom sjøen der vi tråkler oss fra sted til sted i arbeidsplanen. Saltskjær og Bergenesodden passeres. Termosen kommer frem og matpakka spises underveis. Det blir tid til tilsyn ved Ryvingen fyr i dag. Inspeksjonen går både utomhus og innafor. Ei fyldig sjekkliste gjennomgås og de to karene diskuterer tingenes tilstand underveis. Så er vi på vei igjen. De ruvende svaberga ved Ryvingen forsvinner i det fjerne. Nå er vi fremme ved turens siste oppgave. Morten spretter på land og klatrer opp den lange stigen opp til lanterna på Bjørneskjær, mens Tore holder Siri i sjakk; parat til å få kollegaen sin trygt om bord igjen fra den lille landflekken midt i urolig sjø. Det er ikke fritt for at Kystglimt-utsendingen nyter vinden i håret og sjøsprøyten i fjeset. Fantastiske motiver av sjø og himmel glir forbi når Siri trofast fører oss hjemover i mørkninga. Oksøylagets bidrag til å gjøre leia trygg for de sjøfarende er gjort for i dag. Fakta Beslutninger fra OU-prosjektet Tilsyn og skadebegrensende oppgaver, FFM/forsyningsenheten og beredskapsdepoter All operativ drift innen tilsyn og skadebegrensende oppgaver samles i rederiet. Rederiet forestår materiellbestilling for sine tjenester. Regionene overtar drift av beredskapsdepotene. Forsyningsenhetens organisatoriske tilknytting skal utredes videre. Vurderes som del av den totale innkjøpsfunksjonen. (Ref. sak. s. 17) KYSTGLIMT I side 12 KYSTGLIMT I side 13

8 1 2 1) Årets vinnarbilete: Plattform under slep nordover mellom skjergarden ytst i Radøy kommune og Øygarden. Foto - Arve Kjell Uthaug 2) Andreplass totalt: Havhimmel. Utafor Fosen. Foto - John-Tore Eid 3) Tredjeplass totalt og delvinnar: Regnbyge i midnattsol over Landego utenfor Bodø. Foto - Bjørn Hagerupsen 4) Delvinnar: Taubåten Miki gjennom grov sjø utanfor Sjøsanden, på veg inn til Mandal under stormen Inga i januar Foto - Ole Kr. Ruud. 5) Havtåke inn Kaldfjord - Foto Elly Solheim 6) Redningsskøyta Kristian Jebsen en sen sommerkveld. Bildet er tatt i nordre del av Finnestraumen i Austrheim kommune. Foto Steinar Nilsen. 7) Den siste hvile. Foto - Elly Solheim. 3 Plattformslep til topps Arve Kjell Uthaug gjekk heilt til topps i Kysten i bilder-konkurransen 2008, med eit bilete av ei plattform på slep i Øygarden. 4 5 Tekst: Olav Helge Matvik Det var slett inga lett oppgåve juryen hadde framfor seg då årets Kysten i bilder-vinnar skulle kårast. Hundrevis av bilete har kome inn i løpet av året, og svært mange av desse har vore av høg kvalitet. Samla jury Til slutt sto ein att med tre kandidatar, der ein samla jury meinte vinnaren måtte bli Arve Kjell Uthaug sitt bilete Plattform under slep nordover mellom skjergarden ytst i Radøy kommune og Øygarden. Andreplassen gjekk til John-Tore Eid sitt Havhimmel, utanfor Fosen, medan Bjørn Hagerupsens Regnbyge i midnattsol, over Landego utanfor Bodø enda på tredjeplass. I dei ulike delkonkurransane har ein hatt eit tema å halde seg til, og vinnarane har vorte kåra mad omsyn til dette. I årskonkurransen har ein imidlertid stått fritt. Då er det berre nemninga Kysten i bilder, som har vore ledetråden. Dermed enda ein altså opp med ein vinnar som ikkje har vore delvinnar. Har det udefinerlege ekstra Juryen synes biletet har noko ved seg det udefinerlege ekstra som gjer at det knip førsteplassen. Om det er det mystiske i form av kystdisen, det sjeldne motivet, den store oljeplattforma som ikkje blir så stor samanlikna med kystnaturen, det moderne menneskeskapte mot urkreftene i naturen, dei vakre blåtonane, komposisjonen som gjev djupne i biletet, eller om det er noko anna er faktisk vanskeleg å seie. Truleg er det kombinasjonen av alle desse eigenskapane ved biletet som gjer at juryen synes det fortener å vinne. Dermed kan Arve Kjell Uthaug sjå fram til eit opphald på eitt av fyra i ferieheimsordninga til Kystverket, samt ein oppblåsbar redningsvest. Vi gratulerer! Delvinnarar Før kåringa av årets vinnar var det også to delkonkurransar som blei avgjort. I august/september-konkurransen var temaet Vêr, og då var det Bjørn Hagerupsens Regnbyge i midnattsol, over Landego utanfor Bodø som også enda på tredjeplass i årskonkurransen som gjekk til topps. Det blei etterfølgd av Elly Solheims Havtåke inn Kaldfjord og Havhimmel, utanfor Fosen av John-Tore Eid som også enda på andreplass i årskonkurransen. For oktober/november-konkurransen var Kystens arbeidshestar tema. Då trekte Ole Kr. Ruud det lengste strået med biletet av Taubåten Miki gjennom grov sjø utanfor Sjøsanden. Andreplassen gjekk til Steinar Nilsen sitt bilete av Redningsskøyta Kristian Jebsen en sen sommerkveld, og tredjeplassen tok Elly Solheim med Den siste hvile. Begge delvinnarane får tilsendt ein premie. Kysten i bilder i 2009 Til slutt vil vi takke for alle dei gode bileta som har blitt sendt inn til konkurransen. Det gleder juryen, som har vore samansett av Bjørn Relling, Sveinung Nedregotten og Olav Helge Matvik, at oppslutninga om fotokonkurransen har vore så stor. Det er tydeleg at interessa, både for fotografering og kystmiljø, er stor. Difor vil vi halde fram med konkurransen også neste år. Følg med på for å finne kva tema delkonkurransane har i KYSTGLIMT I side 14 KYSTGLIMT I side 15

9 Frå opninga av Lødingen losstasjon 26. juni Det var fiskeriminister Nils Lyså som sto for opninga. Losdirektør Bjarne Gillus Moe var og til stades. (Foto: Lødingen kommune) 50-årsjubileum i Lødingen I år er det 50 år sidan Lødingen losstasjon opna. Onsdag 12. november blei det markert med festmiddag og mange inviterte gjester. Tekst: Olav Helge Matvik Lødingen-området har samferdslehistoriske røter mykje lenger attende enn opninga av loskontoret i Plassert ved den urgamle skipsleia langs kysten blei Lødingen et senter for moderne kommunikasjon allereie i andre halvdel av 1800-talet. Den første statlege lostenesta i regionen blei oppretta kring Atypisk nordlandssamfunn I samband med markeringa var det då også lagt opp til eit besøk på losmuseet i Lødingen, noko gjestane sette pris på. Det var interessant å sjå i tekst og bilete korleis historia til losane og deira familiar har vore opp gjennom tidene. Dei har sett sitt klare preg på Lødingen, som på mange måtar har vore eit atypisk nordlandssamfunn, fortel Lødingen losstasjon anno (Foto: Andor Antonsen) Slik såg Lødingen losstasjon ut då den blei opna i (Foto: Lødingen kommune) Vigdis Trulssen Bye, direktør for Kystverkets økonomiog administrasjonsavdeling. Positivt miljø Ho trekk og fram foredraga under stasjonsmøtet som blei arrangert i samband med jubileumsmarkeringa. Dei dekte fleire fagfelt, fyr- og merketenesta, ISPS og lostenesta, og blei på ein utmerka måte sett i samanheng. Det var og ein stor entusiasme og engasjement blant dei tilsette i Nordland. Det er tydeleg at leiarane har eit godt omdøme og har skapt eit positivt miljø. Som representant frå hovudkontoret var det eit nyttig og lærerikt møte med dei operative medarbeidarane som tydleg er levande opptekne av arbeidet sitt, seier ho. Å fjerne sperrer mellom dei ulike fagfelta er litt av filosofien vi jobbar ut i frå. Vi kan alltid bli betre. I samband med jubileumsmiddagen takka regiondirektør Fridtjof Wangsvik (t.h.) losbåtførar Stein Normann som har pensjonert seg. (Foto: Andor Antonsen) Losane får førstehands kjennskap til problemstillingar knytt til andre fagfelt, som fyr- og merke eller ISPS, og har ofte gode forslag til korleis utfordrande problemstillingar kan løysast, seier regiondirektør Fridtjof Wangsvik. Han er og nøgd med måten jubileet blei markert. Open losstasjon Det var eit fantastisk fint arrangement. Blant anna var fleire pensjonistar med lang fartstid på stasjonen med på markeringa, fortel han. Vi hadde og open losstasjon i samband med markeringa, og det var ein jamn straum av besøkjande heile dagen. Under jubileumsmiddagen, som var den formelle delen av markeringa, takka vi og av losbåtførar Stein Normann som gikk av med pensjon, opplyser losoldermann Andor Antonsen ved losstasjonen. Organisasjons- og bemanningsplan Kystdirektøren iverksatte tidlig i år et omfattende organisasjonsutviklingsprosjekt (OU) for å se på mulige forbedringer og effektivsering av etaten vår. Etter drøftinger og forhandlinger på kontaktmøte og behandling i ledermøte, foreligger nå beslutninger til en ny Organisasjons- og bemanningsplan for Kystverket. Kystdirektøren la disse føringene til grunn for OU -prosessen: - Forenkling, effektivisering og modernisering av KYV - Strømlinjeforming av prosessene. - Profesjonalisering og rendyrking av fag og ressurser. - Større fokus på totalt lederansvar. - Tydelig skille mellom strategi-/ utviklingsoppgaver og driftsoppgaver. - Klargjøring av ansvar og oppgaver mellom linjeledelsen og støttefunksjonene. - Lik organisering i alle enheter. - Likebehandling av alle typer saker. Forandring og fornyelse Dersom Kystverket skal utvikle seg, trenger vi visjoner for fremtida, engasjement og nysgjerrighet på utvikling, sier kystdirektøren. Det forutsetter en endringsorientert og lærende organisasjon - lojalitet, deltakelse og ambisjoner. Organisasjonsutvikling i Kystverket har disse overordnede målene: * At vi er en organisasjon, hvor alle enheter og ansatte samlet bidrar til ivaretakelse av Kystverkets oppgaver og ansvar. * At vi kontinuerlig arbeider med forbedring av etatens utviklingsarbeid, forvaltning og tjenesteproduksjon. * At vi jobber for å redusere ressursbruken ved å ta i bruk ny teknologi og forenkle administrative prosesser. * At vi styrker vår fagkompetanse på definerte områder, styrker utviklingen og styringen innen fagområdene. * Vi har omstillingsutfordringer, men krav om at vi leverer det samme eller mer med redusert bemanning. * Brukerperspektivet stiller økte krav til lik organisering. Beslutningsgrunnlag Som del av prosjektet, har det i løpet av året blitt gjennomført fire store utredninger. Resultatene fra disse er samlet i grunnlagsdokumentet Organisasjons- og bemanningsplan for Kystverket Beslutningsgrunnlag og beslutninger. Dette har blitt behandet i ledermøter. Forslagene ble drøftet og forhandlet med arbeidstakerorganisasjonene Slik er prosjektet organisert. på virksomhetsnivå. Det har vært personalsjefen ved Hovedkontoret som har vært prosjektleder, først Jan Are Remme, og siden oktober Eva Richter. Iverksettelse Forslaget som ble drøftet og forhandlet i kontaktmøtet 28. oktober og lagt fram for mellomledersamlingen 06. november, ble ikke tatt til følge i ledermøtet 24. november. Ledergruppen anbefalte kystdirektøren at alle fagområdene unntatt IKT/tekn.utv. skal utrulles i linja. Ledergruppen uttrykte følgende: De umiddelbare reaksjonene er at opplegget er alt for omfattende, ref den prosessen som har vært gjennom hele Det skal nå være tid for utrulling i stedet for utredning. Dette betyr at de fleste av delprosjektene legges ut i linja for utrulling i samarbeid med Personal og Organisasjonsseksjonen. Med bakgrunn i diskusjonen foretok kystdirektøren følgende beslutning: ØA oppdaterer prosjektskissen der følgende blir tatt inn: Alle prosjektene unntatt IKT skal håndteres videre av linjelederne. Eget brev fra kystdirektøren til linjelederne sendes ut snarest. Kopi av brevet sendes arbeidstakerorganisasjonene. Den planlagte partsammensatte prosjektgruppen blir dermed avviklet. Det blir heller ikke prosjektseminar som antydet på mellomledersamlingen. Informasjon For å gi kunnskap om og skape forståelse for bakgrunnen for beslutningene om endring, er det viktig at alle ansatte, og spesielt de berørt av vedtakene, føler seg vel informert: Hva er målene med beslutningene? Hva blir endret? Hvordan vil det skje? Brorparten av informasjon om disse tingene skal formidles i linjen - det vil si at hver enkelt leder har et ansvar for å gi sine medarbeidere tilstrekkelig informasjon; på riktige tidspunkt: i fellesmøter, i medarbeidersamtaler, via telefonmøter og i e-post. Lederne må også sørger for muligheter for toveiskommunikasjon, slik at spørsmål og innspill kan bli besvart på en god måte. Ellers vil intranett bli en arena for informasjon om saken. Illustrasjonen viser organisering i ren matrise. Bestill visittkort og annonser på intranett Du kan selv lage og bestille visittkort og stillingsannonser fra profilhåndboken på intranett. Tekst: Sveinung Nedregotten Profilhåndboken er tilgjengelig via profilhåndbok i toppmenyen. Ved siden av bestillingsfunksjonene gir håndboken tilgang til Kystverkets logoer i ulike formater og andre profilelementer som fyr, koøyer, bakgrunner og farger, og gir retningslinjer for bruken av disse. Målet med profilhåndboken er å gi hver enkelt ansatt et oppdatert verktøy som gir trygghet for bevisst og god koordinering av alle Kystverkets visuelle virkemidler. En felles profil skal understreke at Kystverket er én virksomhet, og gjøre hele etaten tydeligere og lettere å markedsføre eksternt. Alt nytt materiell skal følge retningslinjene i håndboken. Innholdet i profilhåndboken skal revideres jevnlig. I profilhåndboken er det også mulig å bestille stillings-/kunngjøringsannonser, konvolutter og presentasjonsmapper med mer. En del av disse bestillingsfunksjonene er rettighetsbasert. Du fyller selv ut informasjon til visittkortet, og sender bestillingen videre til en regional forvalter som godkjenner bestillingen og sender kortene til trykking. Kortene kan fås med engelsk bakside. For spørsmål vedr. profilbruk, kontakt Infoavdelingen. I undermenyen produkter og trykksaker i profilhåndboken kan ansatte i Kystverket blant annet bestille visittkort. KYSTGLIMT I side 16 KYSTGLIMT I side 17

10 FYRHISTORIER Andenes fyrstasjon Losene på Andenes skulle spe på lønna med å ta vakter på fyret, men i stedet skapte fyret flere losoppdrag Da Andenes fyrstasjon ble tent i 1859 var det allerede bygget ni stasjoner i Nord-Norge i løpet av en snau fireårsperiode. Imidlertid var disse primært led- og innseilingsfyr, som var til hjelp for fiskere og den indre kysttrafikken. Det manglet fortsatt kraftige kystfyr som viste vei i den ytre leden. Dette var begrunnelsen for at Andenes fyrstasjon ble etablert som det første kystfyret nord for Saltfjellet. Den kraftige utbyggingen av fyrstasjoner i de nordligste fylkene i siste halvdel av 1800-tallet, var en betingelse for at landsdelen skulle henge med i den teknologiske utviklingen som skjøt fart blant annet i form av dampskipstrafikk. Dette var investeringer som på lang sikt ville betale seg, men på kort sikt var de store byggekostnadene veldige belastninger for statskassen. I et naivt forsøk på å spare på noen utgifter, forsøkte man å begrense personalkostnadene ved fyrene. Da man skulle bemanne fyrstasjonen på Andenes, hentet man som vanlig en fyrvokter, men unnlot å tilsette faste assistenter. Isteden engasjerte man de seks losene som holdt til på Andenes på rundgang, fordi ingen av dem greide å livnære seg av losingen alene. Ironisk nok ble opprettelsen av Andenes fyrstasjon et trekkplaster for skipstrafikken nordover, og de lokale losene fikk sin fulle hyre med å kapre losoppdrag, og forlot raskt assistentstillingene ved fyret. Teksten er hentet fra Fyrene Kystens katedraler, Knut Baar Kristoffersen, Skagerrak forlag 2006 Illustrasjonsfoto: Fra Halten fyr Kulturminneåret 2009 Nytt fra kulturfronten Økt skipsrapportering Neste år blir offisielt kulturminneår i Norge. Kystverket og det nye museumsnettverket har spennende planer for vårt bidrag til begivenhetene. Tekst/Foto: Gro Kibsgaard-Petersen Kulturminner inngår som en del av samfunnets kollektive hukommelse, og kan bidra til kunnskap, fortellinger og opplevelser som kan ha betydning for gruppers og det enkelte menneskets tilhørighet, selvforståelse, selvutvikling og trivsel, sier Kulturdepartementets Kulturminnemelding fra Det var i samme melding at forslaget kom om et kulturminneår i Stortinget sluttet seg til forslaget, og Norsk kulturvernforbund fikk i 2006 ansvaret for å planlegge, gjennomføre og evaluere det. Et oppdrag Kulturvernforbundet skal utføre i nært samarbeid med Riksantikvaren, ABM-utvikling Statens senter for arkiv for arkiv, bibliotek og museer, Norges museumsforbund og Kommunenes Sentralforbund. Bredde og engasjement Ved å arrangere et kulturminneår ønsker regjeringen og de sentrale samarbeidspartnerne å stimulere til et tett og godt samarbeid mellom frivillige, offentlige og private organisasjoner. Kulturminneåret 2009 skal både aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset og synliggjøre at det å jobbe med kulturvern og kulturformidling har en verdi i seg selv. Det er ønskelig at tiltaket skal løfte frem og vise frivillig arbeid og alt av bredt folkelig engasjement som finnes rundt om i det ganske land. Og ikke minst vise bredden i kulturminnefeltet i Norge. Planen er å arrangere et slikt kulturminneår hvert tiende år. Kystkultur til folket Kystverket forvalter en stor og stolt kystkulturarv, og er en selvskreven medarrangør i Kulturminneåret. Våre nye samarbeidspartnere i etatsmuseet for Kystverket er på banen, og sammen med disse vil Kystverket bidra med spennende arrangementer for kystbefolkningen i løpet av året. Kystglimt kan for øyeblikket ikke røpe mer enn at det kan bli muligheter for kystverkansatte å være med å representere etaten vår i fine arrangementer langs kysten i løpet av sommermånedene. Skulle noen allerede ønske å vise interesse, kontakt Knut Baar Kristoffersen ved Hovedkontoret, Ålesund. Fakta KULTURMINNEÅRET Kystverket har store planer for det forestående Kulturminneåret. Satsningen vil skje som en del av det etablerte tverrsektorielle samarbeidet innen kystkultur med Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren og ABM-utvikling dessuten vil Etatsmuseene spille en stor rolle. I perioden 12. mai 21. juni vil en rekke arrangementer bli holdt langs hele kysten, og alle regioner vil selvsagt bli involvert. For å binde begivenhetene sammen i en kulturminneløype vil det tidligere fyrfartøyet Gamle Oksøy seile på tokt fra sted til sted. Dette blir en fin anledning til å vise frem Kystverket i en kulturhistorisk sammenheng, så vel som en moderne samfunnsaktør, sier seniorrådgiver Knut Baar Kristoffersen i Kystverket Tekst: Knut Baar Kristoffersen Kystverket vant frem med anke i vernetvist Riksantikvaren påla Kystverket å tilbake føre de originale fyrlinsene ved de fredede fyrstasjonene Torbjørnskjær, Bøkfjord og Makkaur i Kystverket har imidlertid ment at de var gode grunner for at det var nødvendig å installere LED-lys (bildet) ved disse stasjonene, etter at de ble avbemannet. Derfor ble Riksantikvarens pålegg anket til Miljøverndepartementet. Etter en totalvurdering fant øverste verne-myndighet å gi Kystverket medhold i anken. Dette er imidlertid ikke noen hvilepute for å ta vår kulturminneforvaltning på alvor, for Kystverket vil for fremtiden ha klare retningslinjer for tiltak som skal gjøres ved fredede fyrstasjoner andre verneverdige objekter. Som hovedregel skal ingen endringer skje uten at regionale vernemyndigheter blir tatt med i vurderingen. Ansettelser i Etatsmusene Etter at etatsmuseet for Kystverket ble etablert i høst, har de fire samarbeidende museene brukt mye tid på å planlegge satsningene fremover. Blant annet arbeides det med å ansette fagpersonell ved alle lokasjonene. Etter en landsdekkende utlysning har mange kvalifiserte søkere meld seg, og man håper at nye medarbeidere er på plass så tidlig som mulig etter årsskiftet. Sektorverneplan for Kystverket nær ferdigstillelse Etter flere års arbeid vil Kystverkets sektorverneplan for kulturminner snart legges frem. Arbeidet vil være avsluttet i løpet av dette året, og verneplanen vil bli lansert i 2009 som en naturlig del av Kulturminneåret. Fra før av er en del fyrstasjoner fredet, men gjennom den nye verneplanen vil kulturminner som viser hele spekteret av Kystverkets virksomhet være representert, å ha ulike former for fredningsstatus. Koblingen av det nye losformidlingssystemet Njord opp mot det elektroniske skipsrapporteringssystemet SafeSeaNet har ført til en stor økning i antall skipsmeldinger. Tekst: Anne Grethe Nilsen. Statistikk fra Njord/SafeSeaNet I september ble det rapportert over 5500 skipsmeldinger i SafeSeaNet, mot rundt 4400 i juli. Dette en betydelig økning fra gjennomsnittlig 1700 meldinger per måned fra januar til mai. I 2007 var gjennomsnittet rundt meldinger månedlig, sammenlignet med crika 1500 i 2006 og i overkant av 700 i Njord ble integrert med skipsrapporteringssystemet SafeSeaNet i juni i år, og gir muligheten til å bestille los elektronisk. Bare fra september til oktober har det vært en økning fra 52 til 60 prosent i antall elektroniske losbestillinger. KYSTGLIMT I side 18 KYSTGLIMT I side 19

11 ..har Ordet: Kystglimts julemoro: Julenøtter 1. Atomubåt som havarerte i Nordishavet i 2000? 2. Hva heter hjemmebanen til Bodø/Glimt? 3. Hva heter pappaen til Emil i Lønneberget? 4. Hvilket tre er det mest av i Norge? 5. Hva heter Norges første kvinnelige los? 6. Hvilket fyr regnes for Norges eldste? 7. Hva mener danskene når de spiser frokost? 8. Hvem har regissert den norske filmen Detektor? Fyll inn svarene i skjemaet. Stokk om på bokstavene i det loddrette løsningsfeltet og kom fram til riktig løsningsord. (Tips: Rustent problem.) Løsningordet kan sendes til infoenheten@kystverket.no og du er med i trekningen av flotte Kystverk-effekter. (Illustrasjonsfoto:Kystverket/Helge Skodvin) Kvalitet i alle ledd: Et mål som krever innsats av alle Å bli bedt om å skrive i denne spalten gir en uvanlig anledning til å nå mange i Kystverket samtidig. Da jeg fikk anledningen svarte jeg umiddelbart at jeg ville skrive om kvalitet. Losoldermann i Grenland, Geir Eikeland Marius panserpepperkaker Gir ca. 3 brett Du trenger: 100 gr smør 1 dl honning, helst akacie, men norsk lynghonning går også bra. 2 dl brunt sukker 1 dl crème fraiche eller rømme 1 dl fløte 5 dl hvetemel 1 ts ingefær 2 ts sort pepper 4 ts cayennepepper 1 ts tabascosauce 3 ts kanel 1 ts bakepulver Marius panserpepperkaker Til årets juleoppskrift har KystGlimt fått hjelp av en tidligere IKT-helt ved hovedkontoret, Marius Skaar, som presenterer en spicy og meksikanskinspirert pepperkakeoppskrift. Vanlige pepperkaker vil aldri bli det samme etter dette, lover Skaar, og legger til at kakene også egner seg godt for å lure bestemor. Men kakene er førsteklasses, og langt unna standarden fra Hakkebakkeskogen. I ettertid har jeg tenkt mye på hvordan jeg kan bidra positivt til kvalitetsarbeidet i Kystverket med innlegget. Balansen mellom det som oppfattes som nedlatende kritikk og konstruktive innspill er ofte hårfin. Kvalitet i alle ledd er et av Kystverkets seks hovedmål, og angår absolutt alle ansatte. Derfor må alle ansatte bidra til å utvikle kvaliteten på de tjenestene den enkelte leverer for og i Kystverket. For en losoldermann er likevel et av Kystverkets hovedmål viktigere - sikker seilas. For å oppnå det kreves kvalitet i alle ledd. Det finnes mye god kvalitet i Kystverket. Gjennom flere hundre år er tjenestene bygd opp gjennom praktisk erfaring. Mye er skriftliggjort gjennom forskrifter, prosedyrer, instrukser, retningslinjer, rutiner osv., men en langt større del av Kystverkets kvalitetssystem ligger i ryggmargen hos den enkelte. Som jeg ofte har sagt; jeg har aldri før jobbet noe sted hvor en i så stor grad kan gjøre som en vil, og komme unna med det, som i Kystverket. Ikke dermed sagt at det man kommer seg unna med ikke holder mål, men dokumentasjonen og sporbarheten i prosesser som grunnlag for beslutninger er, etter min oppfatning, ofte svært svak. Allerede i Kystverkets mål- og strategidokument fra 2004 ( Stenes lille blå ) var kvalitet i alle ledd angitt som et hovedmål for perioden Der sto det at et kvalitetssystem skulle være innført innen Da jeg leste det første gang ble jeg inspirert. Et helhetlig kvalitetssystem for all Kystverkets virksomhet, operativ og administrativ, forankret i hele Kystverket, fra Kystdirektøren gjennom alle ledernivåer til den enkelte medarbeider, vil være et verktøy for å forankre anbefalinger og beslutninger. Gjennom det kan vi videreutvikle Kystverkets organisasjon med tydeliggjøring av roller og ansvar, og styrke intern styring og koordinering av vår virksomhet. Det kan også benyttes for å videreutvikle samspillet med andre offentlige myndighetsutøvere og private aktører. Det vil styrke HMS-arbeidet, og det kan benyttes som verktøy for kompetanseutvikling for ansatte. Nå er vi snart i 2009, og selv om mye gjenstår før vi har et helhetlig kvalitetssystem som fungerer, er det i den siste tiden tatt viktige skritt i riktig retning. Det er ansatt en dyktig og erfaren kvalitetskoordinator som leder arbeidet. Kvalitetssystemet som sådan er etablert, og det er forankret hos Kystdirektøren personlig. Det er også etablert en pilot ved at kvalitetssystemet er implementert i VTS-tjenesten. Vi er på gang, men det er mye arbeid som gjenstår. Skal jeg driste meg til en anbefaling for forsering av dette viktige arbeidet, må det være at det for en tidsbegrenset periode tilføres mer personellressurser fra linjen i de ulike kompetanseområdene for å få arbeidet gjort. Det aller viktigste for at vi skal få et helhetlig kvalitetssystem som fungerer slik at hovedmålet kvalitet i alle ledd kan bli realisert er likevel at alle ansatte, på alle nivåer, bidrar. Det viktigste bidrag den enkelte kan gi er å dele sine erfaringer, både suksess og fiasko, slik at vi kan bruke erfaringene til å utvikle kvaliteten i vår virksomhet. Etter hvert som systemet innføres krever det at vi bruker det som et verktøy, og er lojale brukere av det. Det er først da, når systemet gjennomsyrer alt vi foretar oss, at Kystverket vil være en etat med kvalitet i alle ledd. Målet kvalitet i alle ledd er ikke noe som bare angår andre det angår deg og meg. Vennlig hilsen Geir Eikeland I stekeovn: 175 grader, 8-10 minutter Framgangsmåte: Bland honning, sukker og smør i en kasserolle. Varm opp til sukkeret er smeltet. Ta kasserollen av varmen og avkjøl blandingen. Bland i crème fraice/rømme og fløten. Bland i hvetemelet, krydderet og bakepulveret. Bland godt. Dekk deigen til og la den stå i kjøleskapet til neste dag. Neste dag knar du deigen, kjevler den ut til den er helt tynn. I Mexico pleier de å forme kakene som stjerner, måner eller revolvere, såkalte seksløpere. Kakene skal stekes på plate midt i ovnen med bakepapir. Avkjøl kakene. Spis dem! Hvem er Kystverk-nissen? Hvem skjuler seg bak nisseskjegget? Send svaret til infoenheten@kystverket.no og du er med i trekningen av enda flottere Kystverk-effekter. KYSTGLIMT I side 20 KYSTGLIMT I side 21

12 Kortnytt Personalia Værstasjon Ny inngang for AIS Fra og med 11. november må du gå inn på ny internettadresse for å benytte AIS. De gamle serverne for AIS skal skiftes ut og erstattes med enda mer brukervennlige adresser. Eksisterende brukere vil fortsatt kunne benytte samme brukernavn og passord. De gamle applikasjonene vil fortsette som før som back-up, men de vil da kun være i lesbar versjon. Dette vil si at du vil kunne følge med skipsbevegelser, men eventuelle forandringer i filtrene vil ikke kunne lagres. Mer informasjon om dette finner du på Intranett. Prosjekt lagånd En intern spørreundersøkelse, gjennomført av Høgskolen i Molde i 2007 for å evaluere Kystverket som desentralisert organisasjon, belyste en svak følelse av lagånd blant operativt personell i region Vest i forhold til Kystverket som etat. En prosjektgruppe er nå etablert for å vurdere tiltak for å bedre lagånden i regionen. En egen prosjektside med informasjon om arbeidet er etablert på intranett for Kystverket Vest. Avklarer trafikksituasjonen Registrerte tall fra trafikksentraltjenesten fra august i år viser at trafikksentralene griper inn 380 ganger i måneden for å avklare trafikksituasjonen. Dette tilsvarer gjennomsnittlig tre inngrep per døgn, deriblant korrigering av fart og kurs. På årsbasis utgjør dette over 4500 inngrep totalt. Arbeider med Laukvik-moloen Moloen i Laukvik i Lofoten er ein av dei mest utsette moloane i Noreg når det gjeld påkjenning frå naturkreftene. Moloen, som vart bygd på 60-talet, har fleire gongar blitt reparert. No er ein i gong med nok ein reparasjon. Ein er godt i gong med å ta ut og transportere stein til moloen, men sjølve reparasjonen blir av omsyn til vêr og vind ikkje iverksett før til våren. Til saman vil om lag kubikkmeter stein gå med til reparasjonen, som skal vere fullført neste sommar. Reparasjonen kostar i utgangspunktet om lag 55 millionar kroner. Rehabilitering av Anda fyr Anda fyr i Øksnes kommune i Nordland var den siste betjente fyrstasjonen som blei oppretta i Noreg, då den sto ferdig i Det vart automatisert og avfolka i Dei seinare åra har fyret forfalle ein del, men no har Kystverket Nordland gitt det ei grundig rehabilitering og det framstår nærast i ny skrud. Kystverket Nordland har òg byrja så smått å rehabilitere Skomvær fyr, men det skal stå ferdig først neste år. Tall Ships Races 2008 i Bergen. (Foto: Anne Grethe Nilsen) Sponser Tall Ships Races 2010 Kystverket Sørøst har inngått en sponsoravtale med Tall Ships Races 2010, når seilskutene går til havn i Kristiansand. Sponsoravtalen innebærer kostnadsfri lostjeneste for deltakende fartøyer. Ser på ny bunkersavtale Kystverket Vest har fått i oppdrag å etablere ny leverandøravtale for bunkers til alle Kystverkets og Havforskningsinstituttets fartøyer, samt Kystverkets fyrstasjoner. Avtalen vil omfatte losbåtflåten på 27 fartøy og alle rederiets fartøyer. Velkommen (nyansatte) Navn Tittel Avdeling Dato Frank B. Johannessen Trafikkleder Kvitsøy Trafikksentr Knut Bakkebø Trafikkleder Kvitsøy Trafikksentr Anniken Nylund Aasjord Førstekonsulent KYV-N Silje Berger Rådgiver KYV-BEA Knut M Arnhus Overingeniør KYV-BEA Anne Dyrstad 1.sekretær (eng.) KYV-TF Elin Lindås 1.sekretær (eng.) KYV-TF Jan Morten Hansen Seniorkonsulent KYV-TF Mariann P. Bårdsnes Rådgiver (vikar) KYV-TF Kjell Monsen seniorkonsulent KYV-TF Anders Bjørdal Overingeniør KYV-MN Ole Bjørn Molnes HF sjef KYV-MN Walter Vatne Åsen Seniorrådgiver KYV-MN Rune H Sæther losbåtfører Ålesund losstasjon Vi gratulerer - 50 år Navn Tittel Avdeling Dato Palmar Knardal Skipsfører KYV-R Ole Kristian Klausen Trafikkleder Kvitsøy trafikksentr Ivar Larsen Losbåtfører Tananger losstasjon Hein Nylund Statslos Karmøy losstasjon Hans Hjertås Losbåtfører Kr.Sund losstasjon Roger Notøy Statslos Kr.Sund losstasjon Vi gratulerer - 60 år Navn Tittel Avdeling Dato Bjørn Erik Walderhaug Fagarbeider KYV-R Bjørnar Paulsen Styrmann KYV-R Geir Stevnebø Statslos Bergen losstasjon Halvdan Bergeton Ovesen Statslos Narvik losstasjon Vi takker - pensjonister Navn Tittel Avdeling Sluttet Oddmund Rekkedal Styrmann KYV-R Bjørn-Erik Walderhaug Fagarbeider KYV-R Håkon Løfstrand Stuert KYV-R Anne Bjørg Stensvold Renholdsbetjent KYV-N Eilert Moe Statslos Kirkenes losstasjon Jostein Bårdset Losoldermann Kr.sund losstasjon Torbjørn Jensen Statslos Trondheim losstasj Erling Sæther Losbåtfører Kr.sund losstasjon Rolf Sæther Fagarbeider Buholmråsa fyrlag Vi minnes Navn Tittel Avdeling Bortgang Helge Johansen Statslos Lødingen losstasjon Elise Rusten blir Norges første kvinnelige losoldermann. Bildet er fra da hun var leder av seksjon for farledsutvikling ved Kystverket Midt-Norge. Første kvinnelige losoldermann Tittelen losoldermann må kanskje bli omdefinert, ettersom Norge nå får sin første losolderkvinne. Elise Rusten begynner i stillingen ved Oslofjorden sjøtrafikkavdeling i januar. Tekst/foto: Pål Are Lilleheim Jeg har vært både styrmann, formann og -mann på flere områder, uten at det har brydd meg i det hele tatt. Så jeg kommer nok heller ikke til å prøve å gjøre noe med tittelen oldermann heller, smiler Elise Rusten. Men i familien har det vært fleipet med at jeg blir olde(r)mor før jeg ble bestemor, legger hun til. Tilbake til Kystverket Rusten er ikke helt ukjent for Kystveket og samarbeidspartnere. Hun har tidligere vært leder av seksjon for farledsutvikling ved Kystverket Midt-Norge. Den stillingen begynte hun i i september I januar i år begynte hun i Statens kartverk sjø, og har formelt sett bare hatt permisjon fra Kystverket. Oppholdet i Sjøkartverket ble altså kortvarig. Nå venter nye oppgaver og utfordringer i Kystverket, ved Oslofjorden sjøtrafikkavdeling - utfordringer og oppgaver Elise Rusten gleder seg til å ta til med. Jeg er veldig bevisst at Oslofjorden er et sterkt trafikkert område, og at det er mange utfordringer knyttet til trafikkavviklingen der. Oslofjorden er jo også på mange måter et utstillingsvindu for mye av den oppfatningen man har av sjøfartsnasjonen Norge. Er alt på stell der, så er det meste greit. I motsatt fall blir det lagt merke til, påpeker hun. Overlapp Rusten skal erstatte Tore Olsen, som om ikke lenge skal over i pensjonistenes rekker. Men i en overgangsperiode vil den nye losoldermannen få gjøre seg nytte av Olsens betydelige erfaring og kompetanse. Jeg begynner allerede 14. januar, og i et halvt års tid vil det være en overgang med Tore Olsen. Det er viktig å lære av de som sitter mer erfaringene, mener Rusten, som gleder seg til å ta fatt. Selv om hun den siste tiden har jobbet i Stavanger, er opphavsstedet hennes Hareid på Sunnmøre. Men nå tar hun flyttelasset med seg til nykjøpt hus i Tønsberg og til jobben som Norges første kvinnelige losoldermann. KYSTGLIMT I side 22 KYSTGLIMT I side 23

13 Fotoglimtet denne gongen er eit bilete frå Crete Cement -aksjonen ved Nesodden, der både mannskap frå rederiet, beredskapsavdelinga og tilsynslag var involvert ved havaristen. Kystverket har fått ros for innsatsen deira i samband med aksjonen. (Foto: Odd Steinar Haugland/ Oljevern 03 ) Fotoglimtet Adresse: Kystverket Hovedkontoret Serviceboks 2, 6025 Ålesund Tlf: Faks: Epost: post@kystverket.no Kommunikasjonsavdelingen: Kommunikasjonsdirektør: ola.stenvaagnes@kystverket.no Tlf Informasjonsrådgivere: pal.are.lilleheim@kystverket.no Tlf ane.eide.kjeras@kystverket.no Tlf anne.grethe.nilsen@kystverket.no Tlf sveinung.nedregotten@kystverket.no Tlf gro.kibsgaard@kystverket.no olav.helge.matvik@kystverket.no Andre infokontakter: Sørøst: martin.zeiffert@kystverket.no Midt-Norge: pal.are.lilleheim@kystverket.no Nordland: atle.roenning@kystverket.no Troms og Finnmark: inger.hansen@kystverket.no Kystverket Rederi: grete.fjoertoft@kystverket.no Redaksjon avsluttet Utgiver: Kystverkets Kommunikasjonsog informasjonsavdeling Design: Havnevik Trykk: Bodoni Distribusjon: Fast ansatte Pensjonister Samarbeidspartnere Alltid oppdatert Nyhetssaker og fagstoff finner du på og som ansatt: mer på intranett. Vet du om KV-pensjonister som ikke får Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. Kommunikasjons- og informasjonsavdelingen ønsker alle lesere av Kystglimt en riktig god jul og et godt nytt år! MILJØMERKET KYSTGLIMT I side Trykksak 699