Regulering tomteareal Foss

Transkript

1 Fet kommune Dato:

2 Oppdragsgiver: Fet kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Bjørn Magne Bakken Rådgiver: Norconsult AS, Kjørboveien 22, NO-1337 Sandvika Oppdragsleder: Eirik Rismyhr Fagansvarlig: Ivonne Verstappen Andre nøkkelpersoner: Stine Alm Lerstad J SAlLe IvVer RisEir Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2 av 22

3 Sammendrag Norconsult har gjort en vurdering av vegtrafikkstøy i forbindelse med regulering av et tomteareal på Foss i Fet kommune. Planlagt utbygging inkluderer både rekkehus, leiligheter og tomannsboliger. Med unntak av de aller minste leilighetene, som er vestvendte, er alle boenhetene i illustrasjonsprosjektet gjennomgående. De fleste boenheter vil ha tilgang til en stille side mot minimum en fasade. Boenheter som mangler en naturlig stille side kan oppnå dette ved skjermingstiltak på terreng, ev. skjermingstiltak mellom bygg, og/eller skjermingstiltak på balkong. Leilighetsbygget i øst ligger delvis innenfor rød støysone, men stille side oppnås enten naturlig eller kan oppnås mot en skjermet/innglasset balkong. Mesteparten av uteareal på terreng mot sør har støynivå under nedre grenseverdi for gul støysone, også i uskjermet situasjon. Ikke alle takterrasser kan skjermes under nedre grenseverdi for gul støysone, men hvis en boenhet har tilgang til enten en balkong mot stille side eller et skjermet uteareal på terreng vil det ikke være nødvendig å skjerme takterrassene. Når endelige planløsninger foreligger må det gjøres en vurdering av krav til fasadeelementer, det vil si yttervegger og vinduer/dører, for å sikre at innendørs støynivå fra vegtrafikkstøy ivaretas. Samtidig må det også vurderes maksimalnivåer fra vegtrafikk, som gjelder soverom på nattestid. Side 3 av 22

4 Innhold 1 Innledning 5 2 Grenseverdier T-1442/ NS 8175: Kommunale bestemmelser 7 3 Grunnlag og metode Ny bebyggelse og nytt terreng Trafikktall 8 4 Beregningsresultater Utendørs oppholdsarealer 10 Utearealer på terreng 10 Balkonger 10 Takterrasser Stille side Forslag til skjermingstiltak 13 Langsgående skjerm mot Fetveien 13 Tettet åpning mellom bygg 1 og Innendørs støynivå 15 5 Oppsummering og videre arbeid 16 Side 4 av 22

5 1 Innledning Det planlegges utbygging av boliger på Foss i Fet kommune. Planområdet ligger i krysset Fetveien/Hovinåsveien. Figur 1 viser et utsnitt fra beregningsmodellen. Planlagt bebyggelse omfatter rekkehus (bygg 2-4), leiligheter (bygg 1) og tomannsboliger (bygg 5). Det er vurdert støy fra vegtrafikk til ny bebyggelse og hvorvidt gjeldende grenseverdier ivaretas med foreliggende plan. Ved overskridelse av aktuelle grenseverdier er det gitt innspill til støyreduserende tiltak. Hver av boenhetene har privat uteoppholdsareal. I tillegg er det felles uteoppholdsarealer samt lekeplass(er) på terreng. Rapporten oppsummerer aktuelle grenseverdier, beregningsgrunnlag og -resultater samt forslag til mulige støyreduserende tiltak. Hovinåsveien Fetveien Figur 1 - Utsnitt fra beregningsmodell. Planlagt bebyggelse omtales med tall 1 til 5. Side 5 av 22

6 2 Grenseverdier T-1442/2016 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» med veileder M-128, NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper» sammen med kommunale bestemmelser legges til grunn for støyvurderingen. 2.1 T-1442/2016 Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016 med veileder M-128 legges til grunn for vurdering av vegtrafikkstøy. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme formål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjens kriterier for soneinndeling er gjengitt i tabell 1. Tabell 1 - Kriterier for soneinndeling i henhold til T Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden (kl ) Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden (kl ) Veg Lden db L5AF 70 db Lden 65 db L5AF 85 db Lden er det ekvivalente, årsmidlede, støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. L5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelsene. Maksimalnivåer er kun gjeldende dersom det er mer enn 10 hendelser på natt. 2.2 NS 8175:2012 Grenseverdi for støy fra utendørs lydkilder på uteoppholdsareal og innendørs støynivå fra utendørs lydkilder er angitt i NS 8175:2012. Se tabell 2. Grenseverdiene er delt inn i lydklasse A-D. Lydklasse A angir de strengeste kravene og lydklasse D de minst strenge. Når minimum lydklasse C er oppfylt anses funksjonskravene til lydforhold gitt i TEK også for å være ivaretatt. Side 6 av 22

7 Tabell 2 - Utsnitt fra tabell 4 og 5 i NS 8175:2012. Lydklasse C for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder og utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre utendørs lydkilder Lp,A,24 h (db) 30 Lp,AF,max (db) natt, kl Lden, Lp,AF,max,95, Lp,AS,max,95, Lp,AI,max, Ln (db) for støysone *Henviser til støysonene i T-1442, det vil si db når støykilden er vegtrafikk. 45 Nedre grenseverdi for gul støysone* 2.3 Kommunale bestemmelser I Fet kommunes «Kommuneplan Bestemmelser til arealdelen», vedtatt 22. juni 2015, står blant annet: «Ved utarbeidelse av reguleringsplaner eller tiltak som berøres av støyproblematikk, stiles det krav til at dokumentert støynivå tilfredsstiller anbefalte krav gitt i Miljøverndepartementets veileder T-1442/2012» ( 1.13). T-1442 kom i ny utgave i 2016, det er derfor T-1442/2016 som legges til grunn i denne støyvurderingen. Side 7 av 22

8 3 Grunnlag og metode 3.1 Ny bebyggelse og nytt terreng Støyberegningen er utført i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy ved hjelp av støykartleggingsprogrammet CadnaA versjon Det er tatt utgangspunkt i et digitalt 3D-kartgrunnlag over området mottatt Ny bebyggelse og bearbeidet terreng innenfor planområdet er modellert ut fra bebyggelsesplan mottatt , bygningshøyder fra IFC-modell mottatt og inntegnede kotehøyder mottatt Støykoter Lden er beregnet 4 m over terreng i henhold til T I tillegg er det beregnet støykoter 1,5 m over terreng som er en relevant høyde for vurdering av støy på uteoppholdsareal på terrengnivå. Støykoter på takterrasser er beregnet 1,5 m over terrassegulv. Støykartene viser også høyeste beregnede fasadenivåer Lden. 3.2 Trafikktall I henhold til støyretningslinjen T-1442 skal trafikktall gi et bilde av en situasjon minimum 10 år frem i tid. I støyberegningene er det tatt utgangspunkt i trafikktall for prognoseår Trafikktall er hentet fra Statens vegvesens nasjonale vegdatabank som er tilgjengelig via vegkart.no. Fet kommune har utført trafikktellinger i Hovinåsveien og i Fetveien. ÅDT, ÅDT-T og skiltet hastighet for disse vegene er mottatt ÅDT er fremskrevet til prognoseår 2035 ved hjelp av fylkesvis årlig vekst fra «Framskrivinger for persontransport i Norge », datert fra TØI. Trafikkdata benyttet i støyberegningen er vist i Tabell 3. Riksveger og fylkesveger er modellert som «Riksvei» i henhold til veileder M-128, det vil si følgende døgnfordeling av trafikken: Dag (kl ): 75 % Kveld (kl ): 15 % Natt (kl ): 10 % Øvrige veglenker er modellert som «Byvei» i henhold til veileder M-128, det vil si følgende døgnfordeling av trafikken: Dag (kl ): 84 % Kveld (kl ): 10 % Natt (kl ): 6 % Side 8 av 22

9 Tabell 3 Trafikktall benyttet i støyberegninger. Veglenke ÅDT (år 2035) [kj/d] ÅDT-T [%] Skiltet hastighet [km/t] Rv. 22 Fetveien Fv. 279 Fetveien (forbi planområdet) Fv. Fetveien (tilknyttet påkjøringsramper og Garderveien) Fv. 279 Nerdrumveien 16 5 Hovinåsveien 0 a) 2 40 Hovinbakken 500 b) 0 30 c) Balnesveien 500 b) 0 30 c) Fv. 279 Garderveien 10 Hver av de fire av- /påkjøringsrampene tilhørende kryss med rv. 22 d) a) I beregningene er det i tillegg lagt til 100 i ÅDT for å ta høyde for trafikkøkning knyttet til utbyggingen. b) Antatt trafikktall som man typisk legger til grunn for mindre veger i boligfelt. c) Mindre veg i boligfelt. Antatt 30 km/t. d) Overordet fordeling av trafikk basert på tilgrensende veger, samt lagt til grunn tilsvarende ÅDT-T som på rv. 22. Side 9 av 22

10 4 Beregningsresultater Støykart X01 og X02 viser støykoter Lden for uskjermet situasjon. Støykoter er beregnet henholdsvis 4 m og 1,5 m over terreng med ny bebyggelse og bearbeidet terreng innenfor planområdet. Støykart X03 viser støykoter Lden beregnet 1,5 m over terreng med langsgående skjerm mot Fetveien. Skjermen har høyde 2,5 m over terreng og lengde ca. 1 m. Støykart X04 viser støykoter Lden beregnet 1,5 m over terreng med tettet åpning mellom bygg 1 og 2. Denne tettede åpningen kan f.eks. tenkes utformet som en klatrevegg e.l. med en absolutthøyde på 139,3 m. Det er beregnet fasadenivåer Lden for alle etasjer både i uskjermet og skjermede situasjoner. Høyeste fasadenivåer vises som tall i sirkler rundt fasadene. Felles for skjermingstiltak på terreng, mellom bygg eller på balkonger/takterrasser er at disse kan være utformet i tett rekkverk og/eller herdet glass. Skjermen må ha flatevekt minimum kg/m 2 og være tett tilsluttet underlaget og eventuelt også mot fasade. 4.1 Utendørs oppholdsarealer Ny bebyggelse vil både ha tilgang til private uteoppholdsarealer i form av terrasser på mark, balkonger og takterrasser. I tillegg vil boenhetene har tilgang til felles uteoppholdsarealer på terreng. Her omtales kun beregningsresultater for uskjermet situasjon. Beregningsresultater for skjermingstiltak vises i kapittel 4.3. Merk at det ikke er krav om å skjerme alle uteplasser for hver boenhet. Dersom en boenhet for eksempel har tilgang til et privat uteoppholdsareal på terreng, vil det ikke være nødvendig å skjerme boenhetens balkong/takterrasse e.l. Utearealer på terreng Støysonekart X02 viser støykoter beregnet 1,5 m over terreng. Beregningsresultatene viser at en stor del av utearealet i sør har støynivå under nedre grenseverdi for gul støysone. Lekeplass(er) bør derfor legges til de skjermede delene av planområdet. Alle rekkehus vil ha terrasse samt tilgang til felles uteoppholdsarealer på mark. Balkonger Bygg 1 Balkonger er plassert mot vest. Beregningsresultater viser at flere av disse har fasadenivåer i gul støysone. Med beregnet fasadenivå Lden - db kan balkongen som regel skjermes med tett rekkverk. Dette avhenger litt av utforming av balkongen. Dersom fasadenivå viser over db må trolig balkongen innglasses. Side 10 av 22

11 Bygg 2 og 4 Balkonger er lagt mot både nord og sør. Balkonger mot nord ligger i gul støysone. Som forklart for Bygg 1 vil det være mulig å skjerme balkonger, men størrelse på skjermingstiltak henger sammen med beregnede støynivåer. Store deler av sørfasader har stille side. Balkonger som legges til en stille side vil ha tilfredsstillende støynivå, det vil si under nedre grenseverdi for gul støysone, uten ytterligere skjermingstiltak Bygg 3 Deler av bygg 3 ligger i gul støysone, se Figur 2 og 3. Balkonger som legges til fasader i gul støysone kan skjermes som forklart for Bygg 1. Dersom hver av boenhetene også har tilgang til en skjermet takterrasse og/eller skjermet uteplass på terreng vil det ikke være nødvendig å skjerme balkongene Bygg 5 Disse byggene har ikke balkonger i henhold til mottatt IFC-modell. Takterrasser Bygg 2-4 og bygg 5 har tilhørende takterrasser. Beregningene er utført uten skjermingstiltak på terreng. Støykoter er beregnet 1,5 m over terrassegulv Bygg 2 Ulike beregningshøyder er lagt til grunn på grunn av ulik høyde på takterrassene. Tre av takterrassene viser seg krevende å skjerme, selv med uforholdsmessig høy skjerm. Se beregningsresultater i vedlegg A. Dersom balkong for hver av boenhetene legges mot stille side, se Figur 4, vil det ikke være nødvendig å skjerme takterrassene. Da vil hver boenhetene ha tilgang til uteplass med støynivå under nedre grenseverdi for gul støysone Bygg 3 Ulike beregningshøyder er lagt til grunn på grunn av ulik høyde på takterrassene. Tre av takterrassene viser seg krevende å skjerme, selv med uforholdsmessig høy skjerm. Sørligste takterrasse kan skjermes med skjermhøyde 1,5 m. Se beregningsresultater i vedlegg A. Dersom hver av boenhetene også har tilgang til et skjermet uteareal på terreng og/eller skjermet balkong vil det ikke være nødvendig å skjerme takterrassene. De to nordligste boenhetene vil ha utearealer på terreng innenfor gul støysone, se støykart X02, men disse kan skjermes med lokale skjermer på terreng Bygg 4 Tre av takterrassene ligger i gul støysone og viser seg krevende å skjerme, selv med uforholdsmessig høy skjerm. Se beregningsresultater i vedlegg A. Side 11 av 22

12 Dersom balkong for hver av boenhetene legges mot stille side, se Figur 4, vil det ikke være nødvendig å skjerme takterrassene. Da vil hver boenhetene ha tilgang til uteplass med støynivå under nedre grenseverdi for gul støysone Bygg 5 Begge takterrasser har støynivå under nedre grenseverdi for gul støysone. Det vil ikke være behov for skjermingstiltak. Se beregningsresultater i vedlegg A. 4.2 Stille side Støykart X01 og X02 viser at bygg 2 og i all hovedsak oppnår stille side mot sør i en eller flere etasjer uten skjermingstiltak. Bygg 5 har tilgang til stille side mot alle fasader. Se også perspektiver i Figur 4 og 5. Bygg 3 står vinkelrett på Fetveien og vil ikke oppnå naturlig stille side for boenhetene i nordligste del av bygget. Bygg 1 oppnår stille side i deler av de nedre etasjene. Ettersom dette er et leilighetsbygg vil det være flere boenheter som ikke har tilgang til naturlig stille side. Dersom balkonger skjermes kan det oppnås stille side mot skjermet/innglasset balkong. Det forutsettes gjennomgående boenheter. Figur 2 - Perspektiv mot nord. Utsnitt fra beregningsmodell med støykoter Lden beregnet 1,5 m.o.t. og beregnede fasadenivåer Lden. Uskjermet situasjon. Side 12 av 22

13 Figur 3 - Perspektiv mot sør. Utsnitt fra beregningsmodell med støykoter Lden beregnet 1,5 m.o.t. og beregnede fasadenivåer Lden. Uskjermet situasjon. 4.3 Forslag til skjermingstiltak Det vises her to ulike skjermingstiltak, en langsgående skjerm på terreng og en tettet åpning mellom bygg 1 og 2 for å redusere støyinnslipp mellom byggene. Tiltakene er ment som forslag og det er ikke gjort noen optimalisering av skjermlengder eller -høyder. Skjermingstiltak bør vurderes mer detaljert i en senere fase. Langsgående skjerm mot Fetveien Støykart X03 og Figur 6 og 7 viser skjermingseffekt med langsgående skjerm mot Fetveien. Skjermen har høyde 2,5 m.o.t og lengde ca. 1 m. Beregningsresultatene kan sammenlignes mot perspektivene for uskjermet situasjon (Figur 4 og 5). Det sees at alle rekkehus-boenheter i bygg 3 får tilgang til stille side i en eller flere etasjer og at flere av leilighetene i bygg 1 får en stille side. I tillegg bidrar skjermen til reduserte fasadenivåer i plan 1 og plan 2 for ny bebyggelse. Side 13 av 22

14 Figur 4 - Perspektiv mot nord. Utsnitt fra beregningsmodell med støykoter Lden beregnet 1,5 m.o.t. og beregnede fasadenivåer Lden. Med langsgående skjerm mot Fetveien. Skjermhøyde 2,5 m over terreng. Figur 5 - Perspektiv mot nord. Utsnitt fra beregningsmodell med støykoter Lden beregnet 1,5 m.o.t. og beregnede fasadenivåer Lden. Med langsgående skjerm mot Fetveien. Skjermhøyde 2,5 m over terreng. Side 14 av 22

15 Tettet åpning mellom bygg 1 og 2 Støykart X04 og Figur 8 viser skjermingseffekt med tettet åpning mellom bygg 1 og 2. Veggen er satt til høyde k + 139,3 m for å gå i kant med bygg 2 i vest. En slik vegg kan for eksempel utformes som en klatrevegg. Beregningsresultatene kan sammenlignes mot perspektivene for uskjermet situasjon (vist i Figur 4 og 5) og viser at skjermingstiltaket gir bedre støyforhold for deler av bygg 1 og 2. Det er nå kun toppleilighetene mot nord i bygg 1 som mangler stille side. Stille side kan imidlertid oppnås mot en skjermet balkong, som beskrevet under kapittel Figur 6 - Perspektiv mot nord. Utsnitt fra beregningsmodell med støykoter Lden beregnet 1,5 m.o.t. og beregnede fasadenivåer Lden. Med skjermingstiltak i form av tettet åpning mellom bygg 1 og Innendørs støynivå I en senere fase, når endelige planløsninger foreligger, må det dimensjoneres lydkrav til fasade slik at krav til innendørsnivå ivaretas. Det er ikke vurdert maksimalnivåer i denne fasen. Når endelige planløsninger foreligger må det gjøres en sjekk av maksimalnivåer slik at innendørskrav til soverom på nattestid ivaretas. Side 15 av 22

16 5 Oppsummering og videre arbeid Følgende konklusjoner foreligger: Bygg 1: Deler av fasade ligger i rød støysone. Uten tiltak vil ikke alle boenheter vil ha tilgang til stille side. Ved etablering av skjermingstiltak i form av enten en langsgående skjerm eller klatrevegg som vist kan flere boenheter få tilgang til en stille side. Leiligheter kan også oppnå stille side mot en skjermet eller innglasset balkong. Det forutsettes gjennomgående leiligheter. Bygg 2 og 4: Byggene har stille side på store deler av sørfasade. Ikke alle takterrasser kan skjermes under nedre grenseverdi for gul støysone. Dersom alle boenheter har balkong lagt mot stille side ivaretas krav til støyforhold på privat uteplass. Bygg 3: Nordligste del av bygget har ikke naturlig stille side. Ved etablering av skjermingstiltak på terreng kan også de nordligste boenhetene få tilgang til stille side. Ikke alle takterrasser kan skjermes under nedre grenseverdi for gul støysone. Bygg 5: Begge tomannsboliger har tilgang til stille side og takterrasse med støynivå under nedre grenseverdi for gul støysone. Skjermingstiltak på terreng kan gi bedre støyforhold for flere av boenhetene. Dette bør vurderes nærmere i en senere fase. Flere boenheter har mer enn en uteplass, enten på mark eller balkong/takterrasse. Dersom en boenhet har tilgang til minimum én skjermet uteplass vil det ikke være nødvendig å skjerme øvrige uteplasser tilknyttet boenheten. Store deler av uteareal på terreng mot sør har støynivå under nedre grenseverdi for gul støysone, også i uskjermet situasjon. Lekeplass(er) må legges til areal utenfor støysonene. Når endelige planløsninger foreligger må det gjøres en vurdering av krav til fasadeelementer, det vil si yttervegger og vinduer/dører, for å sikre at innendørs støynivå fra vegtrafikkstøy ivaretas. Samtidig må det også vurderes maksimalnivåer fra vegtrafikk, som gjelder soverom på nattestid. Vedlegg A X01 X02 X03 X04 Beregningsresultater for takterrasser. Støysonekart vegtrafikkstøy Lden. Beregningshøyde 4 m over terreng. Uskjermet situasjon. Støysonekart vegtrafikkstøy Lden. Beregningshøyde 1,5 m over terreng. Uskjermet situasjon. Støysonekart vegtrafikkstøy Lden. Beregningshøyde 1,5 m over terreng. Med langsgående skjerm mot Fetveien. Støysonekart vegtrafikkstøy Lden. Beregningshøyde 1,5 m over terreng. Med tettet åpning mellom bygg 1 og 2. Side 16 av 22

17 Vedlegg A Beregningsresultater for takterrasser tilhørende bygg 2-5. Bygg Beregningshøyde k + 137,7 m Beregningshøyde k + 137,7 m. Skjermhøyde k + 138,7 m, dvs. 2,5 m over terrassegulv. Skjermen er vist som blå strek. Dersom boenheten har balkong mot stille side vil det ikke være nødvendig å skjerme takterrassen. 2 Ikke behov for skjermingstiltak Beregningshøyde k + 137,4 m 2 Ikke behov for skjermingstiltak Beregningshøyde k + 137,05 m Side 17 av 22

18 2 2 Beregningshøyde k + 136,65 m Beregningshøyde k + 136,65 m Dette er en konservativ beregningshøyde for takterrassen i vest, ettersom denne ligger litt lavere enn naboterrassen i øst. Takterrassen i vest anses derfor å ligge skjermet til fra vegtrafikkstøy uten skjermingstiltak. For takterrassen i øst vises skjermingseffekt med skjermhøyde k + 137,65 m, dvs. 2,5 m over terrassegulv. Skjermen er vist som blå strek. Dersom boenheten har balkong mot stille side vil det ikke være nødvendig å skjerme takterrassen. 2 2 Beregningshøyde k + 135,95 m Beregningshøyde k + 135,95 m Skjermhøyde k + 136,95 m, dvs. 2,5 m over terrassegulv. Skjermen er vist som blå strek. Dersom boenheten har balkong mot stille side vil det ikke være nødvendig å skjerme takterrassen. Side 18 av 22

19 Bygg Beregningshøyde k + 136,05 m Beregningshøyde k + 136,05 m. Skjermhøyde k + 136,05 m, dvs. 1,5 m over terrassegulv. Skjermen er vist som blå strek. 3 3 Beregningshøyde k + 135,65 m Beregningshøyde k + 135,65 m. Skjermhøyde k + 136,65 m, dvs. 2,5 m over terrassegulv. Skjermene er vist som blå streker. Boenheten har tilgang til uteareal på terreng, så det vil ikke være nødvendig å skjerme takterrassen. Side 19 av 22

20 3 3 Beregningshøyde k + 135,35 m Beregningshøyde k + 135,35 m. Skjermhøyde k + 136,35 m, dvs. 2,5 m over terrassegulv. Skjerm er vist som blå strek. Boenheten har tilgang til uteareal på terreng, så det vil ikke være nødvendig å skjerme takterrassen. Det vil imidlertid være nødvendig med skjermingstiltak på terreng for de to nordligste boenhetene for å skjerme uteareal på bakkeplan under nedre grenseverdi for gul støysone. Side 20 av 22

21 3 3 Beregningshøyde k + 135,15 m Beregningshøyde k + 135,15 m. Skjermhøyde k + 136,15 m, dvs. 2,5 m over terrassegulv. Skjerm er vist som blå strek. Boenheten har tilgang til uteareal på terreng, så det vil ikke være nødvendig å skjerme takterrassen. Det vil imidlertid være nødvendig med skjermingstiltak på terreng for de to nordligste boenhetene for å skjerme uteareal på bakkeplan under nedre grenseverdi for gul støysone. Side 21 av 22

22 Bygg Beregningshøyde k + 134,92 m. Beregningshøyde k + 134,92 m. Skjermhøyde k + 135,92 m, dvs. 2,5 m over terrassegulv. Skjermer er vist som blå strek. Dersom boenhetene har balkong mot stille side vil det ikke være nødvendig å skjerme takterrassene som ligger i gul støysone. Bygg 5 5 Beregningshøyde k + 134,37, dvs. ca. 1,5 m over terrassegulv på de to takterrassene. Uskjermet situasjon. Side 22 av 22

23 Hovinåsveien 4 Fetveien Tegnforklaring Road Railway Building Barrier Ground Absorption Contour Line Receiver Building Evaluation Calculation Area Støynivå... < db <=... < 65 db 65 <=... db Støysonekart vegtrafikkstøy. Uskjermet situasjon. Prognoseår ÅDT: Beregningsoppløsning: 5 x 5 m Støynivå Lden [db] 4.0 m.o.t. Høyeste fasadenivå Lden [db] Produsert for Tegningsdato Prosjektnummer Produsert av Kontrollert av Målestokk Tegningsnummer Dato geometrigrunnlag Fet kommune SAlLe/DiaCnG HaSkj/IvVer 1:500 (A3) X01 Januar 2019

24 Hovinåsveien 4 Fetveien Tegnforklaring Road Railway Building Barrier Ground Absorption Contour Line Receiver Building Evaluation Calculation Area Støynivå... < db <=... < 65 db 65 <=... db Støysonekart vegtrafikkstøy. Uskjermet situasjon. Prognoseår ÅDT: Beregningsoppløsning: 5 x 5 m Støynivå Lden [db] 1.5 m.o.t. Høyeste fasadenivå Lden [db] Produsert for Tegningsdato Prosjektnummer Produsert av Kontrollert av Målestokk Tegningsnummer Dato geometrigrunnlag Fet kommune SAlLe/DiaCnG HaSkj/IvVer 1:500 (A3) X02 Januar 2019

25 Hovinåsveien 4 Fetveien Tegnforklaring Road Railway Building Barrier Ground Absorption Contour Line Receiver Building Evaluation Calculation Area Støynivå... < db <=... < 65 db 65 <=... db Støysonekart vegtrafikkstøy. Med langsgående skjerm Skjermhøyde 2,5 m.o.t. Prognoseår ÅDT: Beregningsoppløsning: 5 x 5 m Støynivå Lden [db] 1.5 m.o.t. Høyeste fasadenivå Lden [db] Produsert for Tegningsdato Prosjektnummer Produsert av Kontrollert av Målestokk Tegningsnummer Dato geometrigrunnlag Fet kommune SAlLe/DiaCnG HaSkj/IvVer 1:500 (A3) X03 Januar 2019

26 Hovinåsveien 4 Fetveien Tegnforklaring Road Railway Building Barrier Ground Absorption Contour Line Receiver Building Evaluation Calculation Area Støynivå... < db <=... < 65 db 65 <=... db Støysonekart vegtrafikkstøy. Med tettet åpning mellom bygg 1 og 2. Prognoseår ÅDT: Beregningsoppløsning: 5 x 5 m Støynivå Lden [db] 1.5 m.o.t. Høyeste fasadenivå Lden [db] Produsert for Tegningsdato Prosjektnummer Produsert av Kontrollert av Målestokk Tegningsnummer Dato geometrigrunnlag Fet kommune SAlLe/DiaCnG HaSkj/IvVer 1:500 (A3) X04 Januar 2019