14 års ferd mot oppløpsiden:

Transkript

1 Varegghallen 14 års ferd mot oppløpsiden: Nå har det løsnet! Mye vil være på plass i 2019!

2 En fortettet historikk 14 års arbeid for å sikre byens største bydel uten idrettshall en hall og et idrettsenter Ulike utgaver av prosjektet fra 2005 og frem til nå (Utarbeidet av hhv Arkitektgruppen CUBUS helt til venstre og Fortunen arkitekter de øvrige) Idrettslaget Varegg har arbeidet for bedre idrettsanlegg for egen bydel i flere tiår. Fjellsiden (Fjellsiden nord og sør og Sandviken) som egentlig strekker seg fra Svartediket til Munkebotn har rundt beboere. Det var den eneste sentrumsbydelen som ikke hadde egen flerbrukshall, og største bydelen i Bergen uten et tilbud som dette. I ble det gjennomført et søk etter egnete tomter i hele strekket fra Koengen til Hegreneset og opp til Fjellveien. En kom frem til at å legge banen under Mulebanen og samtidig få rustet opp den tradisjonsrike grusbanen fra 1936 ville være den beste løsningen. I 2005 begynte det systematiske arbeidet for å utvikle et idrettshallprosjekt på tomten. Arkitektgruppen CUBUS ble hyret til å skissere et mulig prosjekt etter modell av bl.a. Nordneshallen som CUBUS hadde vært arkitekter for (åpnet i 2001). Det ble tidlig klart at en så sentral og stor kommunal tomt burde vurderes i forhold til den tids svært påpressete behov; barnehager. Regjeringen hadde satt som mål full barnehagedekning innen 2009, og dette prosjektet ble en del av Bergens satsing på å nå målet. Det ble også tidlig spilt inn fra bl.a. Bergen Parkering (kommunal bedrift) at det burde komme en beboerparkeringsanlegg i området bl.a. for å bedre på den akutte mangelen på fremkommelighet for uttrykningskjøretøy og kollektivtrafikk pga gategrunnsparkering. Byrådet i Bergen ga tidlig støtte til planene, og kommunen påtok seg reguleringskostnadene. Gjennom en møysommelig prosess ble barnehagen og til dels parkeringen gitt nødvendig prioritet i de ulike kommunale avdelingene. Også selve hallprosjektet nådde etterhvert opp i øverste sjikt innen idrettsrådets prioriteringslister. I en kort periode "snudde" Bergen kommune dvs. byrådavdelingen for barnehage, skole og idrett og ville bare ha en idrettshallprosjekt. Det ble forsøkt fulgt opp, men det ble reagert sterkt fra andre deler av kommunen på at barnehage og boligsoneparkering ble tatt ut av prosjektet, og fra 2009 har nåværende "innhold" ligget inne som premiss for prosjekt og regulering etter at byrådsleder Monica Mæland hadde tatt opp "urolighetene" i byrådet. Hun tok selv rollen som kontakt for prosjekt videre. Daværende byråd for byutvikling, Filip Rygg la ned en stor innsats for å få Mulebaneområdet innlemmet i en boligsone slik at det ble enklere å realisere et boligsoneanlegg. Det har vært gitt ulike signaler fra byrådet om prosjektets organisering og Vareggs rolle. I de siste årene frem til siste valg (2015) og byrådskifte, var det ønsket at Varegg tok på seg en form for totalrolle som utbygger og utvikler av alle elementene i prosjektet inkludert en privat barnehage. Varegg prøvde å rigge seg til for å kunne håndtere også en slik utfordring. Etter byrådskiftet i 2015 har prosjektorganiseringen blitt revurdert, og det legges nå opp til en kommunal barnehage, et kommunalt boligsoneanlegg og en idrettshall og Mulebane utviklet og drevet innen en form for samarbeid mellom kommune og Varegg som ikke er helt avklart pr. sommer Reguleringsplanarbeidet fikk ny plankonsulent fra Det viste seg at det var betydelige innvendinger til planen fra særlig fylkeskonservators side på basis av hensynet til verneverdige Christinegård og den gamle lystgårdens hage/parkanlegg. Plankonsuenten har derfor brukt en vesentlig del av de 6 årene som har gått siden 2013 til å utrede ulike løsninger for Varegghallprosjektet som kunne aksepteres av antikvariske myndigheter. Planen ble 1.gangsbehandlet våren Status for prosjektet ellers; se neste side!

3 Varegghallen er nå klar få å ta spranget mot realisering. Dette er status pr. august 2019: Reguleringsplanen går mot 2.gangsbehandling og vedtak. De siste innvendinger bl.a. fra antikvariske myndigheter er i ferd med å bli ryddet av veien. Idrettseksjonen i kommunen setter igang en "byggekomité" så snart planen er vedtatt der Varegg selvsagt er med. Komitéen skal få prosjektet videre og finne endelig drifts og organisasjonsmodell for "flerbrukshuset". Og ikke minst; finne frem til mer eksakt byggekostnad og endelig finansiering. Varegghallen er topprioritert av Idrettsrådet som er viktig bl.a. i forhold til spillemidler og av Bergen kommune i Idrettsplanen. Fjellsiden med ca beboere er den største bydelen i Bergen uten egen idrettshall. Byrådsleder Roger Valhammer i sin forrige rolle som byråd for barnehage,skole og idrett har tatt tydelig tak i prosjektet, og vi har stor tro på at han sammen med ny byråd, Linn K. Engø, vil sørge for at prosjektet blir loset videre gjennom "systemet". Og uansett utfallet av valget, så har det vist seg å være en stor fordel at én byråd har hånd om de aller fleste funksjonene i prosjektet; idrettsdelen, skole og barnehage. I tidligere byrådsperioder var det bl.a. Monica Mæland som byrådsleder som gjorde viktige grep for å unngå at prosessene stoppet opp. Det er nå som før Idrettseksjonen i kommunen som har ansvar for - og betaler reguleringen. Vareggmiljøet har de siste årene tatt mer og mer ansvar i området; Varegg drifter selve Mulebanen etter at den fikk kunstgressdekke, de har rustet opp et gammelt kommunal garderobebygg, og idrettslaget rydder, og holder nærområdet - bl.a. den verneverdige parken opp mot Mon Plaisir - i orden. Varegg driver også klubbhuset sitt "Badstuen" i umiddelbar nærhet av Mulebanen. Et viktig samlingspunkt for hele bydelen! Rent idrettslig er Varegg med sine over 1100 medlemmer aktiv innen en rekke idretter óg på nasjonalt toppnivå bl.a. orientering og løping (friidrett). Laget er også en betydelig arrangør, og arrangerer bl.a. Stoltzekleiven opp, Varegg cup i fotball for barn og unge ("vårens vakreste eventyr i vest") og en rekke orienteringsløp. Varegg har fått klare signaler om at idrettslaget vil kunne få "styre" idrettsdelen av prosjektet (selve flerbrukshallen med flere treningsrom og "nye" Mulebanen) - og at Vareggs rolle vil bli ytterligere styrket, og realiseringen kan komme enda raskere om Varegg kan bringe midler inn i prosjektet. Dette er et antatt kostnadsbilde: Idrettshallen vil koste ca. 50 mill kr. og ny Mulebane ca. 10 mill. Samlet rundt 60 mill kr. Prosjektet vil kunne få ca. 15 mill kr. i spillemidler. Barnehagen (80 barn) er vanskelig å vurdere pga meget spesielle (og spennende!) løsninger for utearealene, men ventelig rundt 40 mill. Parkeringsanlegget (170 plasser) vil nok ha en pris på mellom 50 og 60 mill kr. Det er også areal som vil kunne disponeres for undervisningsformål f.eks. for Rothaugen (ungdoms)skole Reguleringsplanen omfatter også betydelige omlegginger av organiseringen av kollektivtrafikken ("Mulebussen"), fortau, park, gang og sykkelveier som ikke nødvendigvis skal belastes selve Varegghallprosjektet. Det er nå av største viktighet at de politiske partiene legger inn dette prosjektet i sine planer og prioriteringer slik at det har en bred, tverrpolitisk støtte når budsjetter skal vedtas og penger investeres i kommende bystyreperiode!

4 Dagens situasjon: Mulebanenområdet sett mot sør Fjellveien Badstuen Vareggs klubbhus Endestopp for Mulebussen Ladegården sykehjem Mulesvingen barnehage Mon Plaisir Mulebanen Christinegård

5 Varegghallen Varegghallens idé: et Columbi Mulebanen på 60 x 40 meter - kommunal grunn kan i ett grep gjøres om til: 1) Ny Mulebane med kunstgress 2) Flerbrukshall 3) Barnehage 5) Stoltzen- Fjellveiensenter 6) Skolerom 4) Parkering m soneparkering over 2 etasjer

6 Varegghallprosjektet ER også et KINDERRGEGG Skole Idrett Barnehage Skole og kulturlokaler Byutvikling Sikkerhet - fremkommelighet Det oppfyller mange samfunnsmessige ønsker og behov i ETT grep men det stiller også store krav til BEHENDIGHET politisk og administrativt

7 En vakker hall på et vakkert sted! (illustrasjonene er fra en tidligere fase i prosjektutviklingen)

8 Den kompakte byen krever kompakte løsninger, men de er ofte også KOMPLEKSE! På Ny Krohnborg er bare 7 daa kommunal grunn brukt til: En skole for 500 elever, en barnehage for 70 barn, en full flerbrukshall, et kulturhus for Årstad bydel og et bydelstorg. En ny skole etter "forskriftene" krever 25 daa, en bybarnehage 3,5 daa. En idrettshall 1,5 2 daa og et kulturhus ca. 2 daa. Altså OVER 30 daa...( m2)

9 Varegghallen vil tilsvarende bare bruke 2,5 mål byggegrunn *1 (2.500 m2) og skape m2 nytt areal nye funksjoner og gamle, gode Mulebanen vil bli opprettholdt! En rårask innføring: Varegghallen etasje for etasje funksjon for funksjon Stoltzen/Fjellveien- Christinegårdsenter Barnehage Mulebanen Idrettshall Parkering Med utearealene til barnehagen er det i alt ca. 4 daa (4000 m2) kommunal grunn som blir "gjenbrukt" til: 1) En fullverdig 7-er bane 60 x 40 m, 2) En barnehage for 80 barn, 3) En full flerbrukshall med en rekke tilleggsfunksjoner, 4) Et boligsone p-anlegg for 170 biler, 5) Pluss rom for undervisning, kultur og 6) Et visningsenter for Stoltzen, Fjellveien og Christinegård

10 Varegghallen etasje for etasje: På toppen: Ny Mulebane med kunstgress

11 Varegghallen etasje for etasje: 2.etasje Idrettsbarnehage ; dekke et viktig behov for Bergenshus som VEKSTbydel - vil være med å stimulere rekrutteringen til idretten generelt og Varegg i sær!

12 Varegghallen etasje for etasje: Underetasje 1. og 1.etasje (9 meters høyde): Flerbrukshall håndballstørrelse - bane for HELE FJELLSIDEN Men også gymsal for Rothaugen skole med 600 elever Også Krohnengen skole har bedt om brukstid

13 Varegghallen etasje for etasje: På toppen: 1.etasje i kafé og vrimlearealet: Ny Mulebane med kunstgress Stoltzen Fjellveien - Christinegårdsenteret

14 Varegghallen etasje for etasje: 2. og 3. underetasje Parkeringsanlegg over 2 etasjer en for soneparkering en for alle og enhver Parkering med plass til 170 biler - samtlige med ladepunkt for EL-biler, plasser til bildeleringbiler og i tillegg; rom for MANGE sykler m. lading for el-sykler Som vil bidra til å rydde et verneverdig område for overflateparkering øke fremkommelighet for utrykningskjøretøy og Mulebussen

15 Hva ville (rimelige) Nordneshallen ha kostet i dag? Den kostet kr. i 2001 Hva er inflasjonsutviklingen fra 2001 til i dag? kr i september 2001 tilsvarte ,53 kr i juni NOK, januar 2001, NOK, juni 2019, ,53 %, Prisstigning, 43,8 Hva er byggekostnadsutviklingen fra 2001 til i dag? (referanse; "boligblokk") Endringen fra januar 2001 til juni 2019 er 85.5 prosent. Indeks, januar 2001, 103,4 Indeks, juni 2019, 191,8 NOK, januar 2001, NOK, juni 2019, ,09 Ca. 50 mill kr. Er Varegghallen et dyrt prosjekt? Er Varegghallen et dyrt prosjekt? Noen vil ha hørt om prefabrikerte flerbrukshaller "på landet" som koster langt mindre enn 50 mill, men som kommunens idrettsplan gjør helt klart; å få anlegg som dette "midt i byen" i et verneverdig strøk krever helt andre byggemåter og kvalitetskrav. Det å "gjenbruke" en tomt og få plass til så mange ulike funksjoner er svært god samfunnsøkonomi. Det å bygge under bakken er på en måte dyrt, men det gir også noen besparelser (lite fasader, godt isolert, "sambruk" av gulv og tak m.m.). I dette oppsettet viser vi hva et ganske sammenlignbart prosjekt Nordneshallen ville ha kostet i dag. Nordneshallen ble regnet som et rimelig prosjekt da det stod ferdig og har vist seg å være svært kostnadseffektivt. Totalkost i Varegghallprosjektet er røft vurdert til ca. 50 mill. kr. med en del gebyrer o.a. kostnader som må komme i tillegg (men eks. moms som blir refundert). En skikkelig kalkulasjon vil først bli gjennomført av Etat for utbygging, Bergen kommune, høsten Varegghallen har mulighet for noen flere/større treningsrom og er generelt noe større enn Nordneshallen. Varegghallen vil også ha egen garderobe for fotballen og lager o.a. for Mulebanen som Nordneshallen ikke har. Men i et røft perspektiv behøver ikke Varegghallen anno 2019 å bli vesentlig dyrere enn Nordneshallen pr Og Nordneshallen ble da den stod ferdig i 2001 regnet som et rimelig og kostnadseffektivt prosjekt. Å bygge store underjordiske anlegg som dette i sentrum er generelt komplisert og dyrere enn å bygge f.eks. prefabrikerte haller på jomfruelig mark utenfor sentrum.

16 Varegghallen fremdriftsplan pr. august Oppgaver aug 2019 sept nov 2019 des feb 2020 mars - mai 2020 juni - aug sept- nov 2020 des 2020 feb mars mai juni aug 2021 Nærmere programmering og projektering av funksjonene (idr.hall, barnehage, p- anlegg mm). Kostnadsvurdering Reguleringsplan 2.g beh. politiske vedtak 2.g. beh Klage? Organisering av Vareggs Varegghallorganisasjon m. sikte på driftsansvar o.a. (stiftelse) Prosjektering av bygg inkl. delfunksjoner - rammesøknad Rammetillatelse forhåndskonferanse Rammesøknad Avklaringsrsrunder gaver/støttespillere Detaljplan/Igangsetting/bygging oppstart bygging Igangsettingstillatelseog byggestart vår 2021? Åpning/drifting - forberedelser Åpning senhøst/jul 2022?

17 Varegghallen høsten 2022?

18 Fra Mon Plaisir til Notre Plaisir: Varegghallen idrett, oppvekst og kultursenter