Saksbehandler: Karen Saksum Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/726 BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE

Transkript

1 Saksbehandler: Karen Saksum Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/726 BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE Vedlegg: 1. Beitebruksplan for Øyer kommune Beitebrukskart for Øyer kommune Sau 3. Beitebrukskart for Øyer kommune Sau besetningsområder 4. Beitebrukskart for Øyer kommune Storfe Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Planutvalgets sak 23/13 i møte Planutvalgets sak 11/14 i møte Merknader ved offentlig ettersyn Sammendrag: Øyer kommunestyre vedtar Beitebruksplan for Øyer kommune slik den har ligget ute til offentlig ettersyn med rådmannens forslag til endringer. Saksutredning: Planutvalget vedtok på møtet i mai 2013 å varsle oppstart av arbeidet med revisjon av beitebruksplanen for Øyer. Beitebruksplanen er fra Landbrukskontoret nedsatte en plangruppe med representanter fra fjellstyret, beitelaget, sau og geit og grunneiere på vestsida som utarbeidet forslag til beitebruksplan. Forslag til beitebruksplan for Øyer kommune ble lagt ut til offentlig ettersyn i møte i planutvalget Dette ble annonsert i GD mandag med høringsfrist Det har kommet i alt ti høringsinnspill i saken. Innspillene er vurdert og planen er endret i.h.t. vurderingene. Vurdering etter høringsrunden Øyer-Tretten bondelag: Landbruksnæringen med sin videreforedlingsindustri er en viktig næring for Øyer kommune. For å øke matproduksjonen er det avgjørende at ressursgrunnlaget utnyttes. I Øyer er utmarka en viktig ressurs, både for fôrdyrking og beite. Det er positivt at kommunen har satt i gang en prosess for å oppdatere beitebruksplanen fra For næringa er det viktig at planen blir et reelt redskap. De uttaler at de synes dokumentets oppbygging synes noe tilfeldig og det er vanskelig å få god oversikt. Planen må være så konkret som mulig for å kunne være et godt redskap. De

2 forslår at det gjøres en kritisk gjennomgang med sikte på å redusere tekstomfanget. F.eks. kan kap 6 Historisk utvikling/tradisjonell bruk av utmarka legges som vedlegg. De mener tap på beite til rovdyr må omtales tydeligere i planen i et eget kapittel da dette er en stor og økende utfordring. I kap 2 Målsettinger mener bondelaget at målet må endres til kun ett: Å sikre beitenæringa tilgang på arealer og ressurser. De mener målet om at beitebruksplanen skal være et grunnlag for anna planarbeid i kommunen er unødvendig da de forventer at kommunen forholder seg til relevante vedtatte planer. Mål om omfang og verdi bør ligge til grunn for planen og de er usikre om det bør være en målsetting. Planen må følges av en handlingsplan som fremmer tiltak som styrker beitebruken. I.f.t. kap 4,5 og 9 mener bondelaget at areal, dyr og kapasitet må presenteres samlet. Dette er kjernen i planen og dermed et viktig element. Det er ikke mulig med grunnlag i plan (eks. tabell 1) og kartvedlegg å få en oversikt over status mht. sau og tilgjengelig areal innenfor de ulike beiteområder. Eksempelvis nevnes Aksjøsetra. I tabell 1 framgår antall sau pr Arealet dette området omfatter framgår ikke så vidt de kan se. Tilsvarende for storfe. Bondelaget mener at avsnittet om utfordringer i.f.t. flere storfe i utmark i kap må flyttes til kap. 8 Utfordringer. Kap 4.2 Organisering og tilsyn er en tekst som med fordel kan komprimeres mener laget. I kap 9 Beitebehov og beitekapasitet sees kap 4 og 5 i sammenheng og viser til teksten der det fastslås at det ikke er mye ledig beite, men p.g.a. sambeiting er det grunn til å anta at det er mer ledig areal. Bondelaget mener det er en klar svakhet ved planen at det ikke framgår i hvilken grad sambeiting mellom storfe og sau skjer. I praksis er det sambeiting i mange områder der det slippes storfe noe som frigjør store beitearealer. De påpeker at de er klar over at beitetrykket er ulikt mellom områdene. Planen ville være vesentlig styrket om dette kom fram. I.f.t. kap 8 Utfordringer knyttet til beitebruk synes de det er spesielt at første kapittel er Hytteområder, mens Rovdyr er siste punkt. Siden dette er en beitebruksplan er rovdyr en av næringas viktigste utfordringer knyttet til beitebruk. Bondelaget anbefaler en gjennomgang av teksten i kap 11. i.f.t. hva som er relevant innenfor et plandokument. Ang Handlingsplan er gjennomføring av vegetasjonskartlegging et positivt tiltak. Bondelaget foreslår andre tiltak som kan gjennomføres for å vurdere beitet: 1) registrering av vekter på lam ved beiteslipp og sanking for å se tilveksten i enkeltområder og registrere effekten av sambeiting over tid. 2) kartlegge beitemønsteret til de ulike besetningene med hjelp av sporbare radioenheter. Dette er relevent i.f.t. 1) rovdyr, 2) beitekartlegging og 3) utfordringer mellom beitedyr og andre interesser. Dekning er en forutsetning for et slik tiltak.

3 Bondelaget mener tilslutt at kunnskap og kompetanse blant næringsutøverne er et viktig tiltak i planen. De foreslår et konkret tiltak med et årlig fagmøte om beiting. Vurdering: Rådmannen tar deler av innspillet om endring av oppbyggingen av dokumentet til følge og endrer plassering av noen kapitler. Kap. 9 flyttes til etter kap. 5 slik at beitebruk, beitearealer og beitekapasitet kommer etter hverandre og kan sees i sammenheng. Forslaget om å legge kap 6 Historisk utvikling/tradisjonell bruk av utmarka som et vedlegg tas inn. Avsnittet om utfordringer i.f.t. storfe i utmark flyttes til kap 8 Utfordringer knyttet til beitebruken. I kap 8. flyttes temaet Rovdyr fram slik at det blir første delkapittelet i Utfordringer knyttet til beitebruken. Kommunens ansvar og arbeid med rovdyr beskrives i kapitlet. Tapene For øvrig vises det til beredskapsplanen for rutine for kommunes arbeid med rovdyr. Endringer i oppbygging utover dette er ikke gjennomført. Bondelaget mener at beitebruksplanen kun skal ha en målsetting, at den skal sikre beitenæringa tilgang på arealer og ressurser. Et viktig mål med en beitebruksplan er å skape grunnlag for en god og oppdatert forståelse for beitenæringa hos politikere, forvaltning og samfunnet omkring slik at beitebruksplanen tjener flere formål. De beskrevne målsetningene er alle med på å bidra til bondelagets mål, men rådmannen mener at de må likevel listes opp. Målsetningene endres fra numrert rekkefølge til strekpunkt. Bondelaget skriver at planen må følges av en handlingsplan. Rådmannen viser til at handlingsplan finnes i kap Beitetrykket for sau belyses med å ta inn info om besetningsstørrelser i kartet for besetningsområder sau. Plangruppa har i sitt arbeid gått bort fra å belyse beitinga innen sankeområder på kart da grensene mellom områdene er noe glidende. I tabell 1 er navn på sankelag listet opp for å vise antallet sau pr. lag. Uklare grenser mellom lagene har vanskeliggjort å få konkrete tall på størrelser på beiteområder. Plangruppa konkluderte derfor med å belyse beiteområdene til hver besetning i stedet. Det er satt inn symbol for besetningsstørrelse i kartet. Beitekartet for storfe er delt inn i to områder, men innenfor det ene området er det flere grupper av storfe slik at det heller ikke lar seg gjøre å beregne dyretetthet pr. arealenhet. Kap. 4.2 Organisering og tilsyn er viktig for å beskrive hvordan dagens beitebruk organiseres og rådmannen har etter en vurdering kommet til at kapitlet ikke komprimeres. Bondelaget mener at det i planen må komme fram i hvilken grad det foregår sambeiting mellom storfe og småfe. Rådmannen mener at dette er aktuelt å arbeide videre med etter en vegetasjonskartlegging. Kapittel 11 Videreutvikling av beitenæringa er etter omrokkering i dokumentet blitt kap. 10. Bondelaget mener dette bør gjennomgås i.f.t. hva som er relevant i et plandokument. Rådmannen har vurdert dette, men har kommet til at en lar kapitlet stå slik det er.

4 Bondelaget fremmer videre forslag på alternative metoder å beregne beitekapasitet på. Dette er tid- og ressurskrevende tiltak, og rådmannen foreslår at vegetasjonskartlegging prioriteres i handlingsplanen. Bondelaget understreker at kompetanse er viktig og foreslår at det skal gjennomføres et årlig beitemøte. Det arrangeres ulike møter med tema i.f.t. beiting av organisasjonene tilknyttet landbruket og dette er kommentert i planen. Landbrukskontoret arrangerer også beitemøter. Rådmannen tar derfor ikke tiltaket med i planen. Øyer fjellstyre: Fjellstyret gir sin tilslutning til planen. De forutsetter at den ferdige planen gjøres kjent for kommunens saksbehandlere, og ellers kunngjort på en god måte. Øyer allmenning: I kap 8.4. er det omtalt at hingstefølger og storfe trakk inn i kommunen. Allmenningen mener det var hestefølger av vanlige brukshester som hopper og vallaker. I kap 8.6 om gjengroing mener de at «reiselivet» i første setning bør byttes til «annen allmenn bruk av utmarka». De uttaler at det er slik at når ny skog etablerer seg vil den skygge ut mye av buskvegetasjonen som einer og vier. Når dette skjer vil beitekvaliteten bedres. Foryngelsesfelter er ikke å betrakte som gjengroingsarealer. Beitekvaliteten i skog vil variere med hvilke utviklingsstadie i omløpet skogen befinner seg i. I kap 9 om Beitebehov/beitekapasitet ønsker allmenningen at beitebruksplanen bør synliggjøre en erkjennelse av at beitebruken påvirker forholdene for viltlevende planter og dyr og for skogproduksjon. Beiteverdien er avhengig av markslag/vegetasjonstyper og beitebruken bør tilpasses områdenes naturgitte forhold for en bærekraftig ressursutnyttelse. Når bærekraftbegrepet legges til grunn for beiteutøvelsen vil dette gi beitebruksplanen en faglig forankring. De foreslår ny tekst i kap 11.3 Samarbeid med andre næringer/organisasjoner, andre avsnitt: «Skogsdrifter i beiteområder vil normalt gi positivt utslag for beite, både i granskog og bjørkeskog. Skogsdrifter i granskog med lukket hogst eller med ordinær flatehogst gir normalt bedre nytt beite p.g.a. bedre lystilgang. Beitedyr bruker både foryngelsesfelt og områder med større granskog. Tynningsdrifter i bjørkeskog Ved tynningsdrifter i bjørkeskog vil markslag (bonitet) og fukttilgangen være avgjørende for tynningsstyrke. Skoglige hensyn er forenlig med hensynet til å oppnå et godt beite. Tynningsdrift i bjørkeskog med god bonitet (engbjørkeskog) vil fort gi øket planteproduksjon. Kjørespor etter skogdrifter skal etter levende skog standard alltid utbedres.» Vurdering: Forslaget til endringer i kap 8 og 11 tas inn i planen. Bærekraftbegrepet som grunnlag for beitebruken er tatt inn i kapittelet om Beitebehov/beitekapasitet.

5 Harald Eikerol: Eikerol er opptatt av gjengroingsproblematikken i sin uttalelse til planen. Han skriver at etter å ha blitt tildelt nytt beiteområde for sauen sin på Svartsetra p.g.a. store rovdyrproblemer i Hemrasten har han erfart at vektene på leverte lam har gått ned. Han observerer at beitekvaliteten er dårlig. Flere plasser er eineren så dominerende at det er vanskelig å gå i gamle råk og nesten uframkommelig andre steder. Han lister opp flere tiltak som maskinell rydding, manuell rydding, kontrollert brenning etter «lyngheibrenning» prinsippet på sør- og vestlandet, rydding med store flokker av geit, helikoptersprøyting og «gratis vedhogging» av gran og bjørk i Statsallmenningen. Vurdering: Temaet gjengroing er behandlet i planen kap 8.6 og rydding av arealer er satt opp i handlingsplanen kap Landbrukskontoret har for øvrig planer om å starte et arbeid med utredning av ryddetiltak i Øyerfjellet. Britt Rusten: Rusten har sendt inn kart med endret område for sauebesetningen sin. Vurdering: Området er tatt inn i kartet for Besetningsområder sau. Hans Trosvik: Trosvik uttaler at det må finnes annen plass for salting av sau enn nederst i Rotvegen slik forslaget til kart viser. Han har hytte der og plages med sauemøkk langs hytteveggen og sauebjeller. Rolf Grothe og Helene Skåden Grothe, Svein A.Rindal, Hans Skåden og Trygve Grandal: De innvender mot plassering av saltstein i Skåden hyttegrend. Grothe innvender også mot slipplass på Steinsetra da å bruke et område hvor folk oppholder seg og ferdes til fots ikke egner seg som slipplass. Vurdering: I beitebrukskartet for sau er det merket av en saltstein på Steinsetra. Kartet er i stor målestokk som medfører at det kan se ut som saltsteinen ligger nær hyttefeltet, men i realiteten ligger den klart adskilt fra hyttefeltet. Kartet som følger beitebruksplanen er en beskrivelse av dagens beitebruk og er ikke juridisk bindende. Dette er beskrevet i kap.13 Beitekart. Plassering av saltsteiner og slipp plasser er i dette området Øyer beite- og gjetelag sitt ansvar. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyre vedtar Beitebruksplan for Øyer kommune slik den har ligget ute til offentlig ettersyn med rådmannens forslag til endringer. Sveinar Kildal Rådmann Karen Saksum