MØTEINNKALLING SAKSLISTE 32/14 14/727 SØKNAD OM TILSKUDD TIL TAKSERING AV ELGBEITE I ØYER ØST

Transkript

1 Sak 31/14 Planutv alget MØTEINNKALLING Møtested: Rådhuset - møterom Lyngen Møtedato: Tid: 13:00-16:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 31/14 14/726 BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE /14 14/727 SØKNAD OM TILSKUDD TIL TAKSERING AV ELGBEITE I ØYER ØST 33/14 14/713 G/BNRLØ 117/2 OG 3, G/BNRLØ 128/8 - KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOMMEN STRANDE I ØYER KOMMUNE 34/14 13/1451 REGULERINGSPLAN H5A - SOLBERGSETRA I HAFJELL 1. GANGS BEHANDLING - OFFENTLIG ETTERSYN 35/14 14/336 REGULERINGSPLAN 111A - MINDRE ENDRING HAFJELLTOPPEN FJELLGREND, GBNR 12/150 36/14 14/113 REGULERINGSPLAN MOSETERTOPPEN FB8-1 OG FB GANGSBEHANDLING 37/14 11/1472 REGULERIGNSPLAN DETALJPLAN FOR TRODALEN SLUTTBEHANDLING 38/14 14/728 REFERATER Side 1 av 41

2 Sak 31/14 BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Karen Saksum Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/726 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/14 Planutvalget /14 Kommunestyret Vedlegg: 1. Beitebruksplan for Øyer kommune Beitebrukskart for Øyer kommune Sau 3. Beitebrukskart for Øyer kommune Sau besetningsområder 4. Beitebrukskart for Øyer kommune Storfe Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Planutvalgets sak 23/13 i møte Planutvalgets sak 11/14 i møte Merknader ved offentlig ettersyn Sammendrag: Øyer kommunestyre vedtar Beitebruksplan for Øyer kommune slik den har ligget ute til offentlig ettersyn med rådmannens forslag til endringer. Saksutredning: Planutvalget vedtok på møtet i mai 2013 å varsle oppstart av arbeidet med revisjon av beitebruksplanen for Øyer. Beitebruksplanen er fra Landbrukskontoret nedsatte en plangruppe med representanter fra fjellstyret, beitelaget, sau og geit og grunneiere på vestsida som utarbeidet forslag til beitebruksplan. Forslag til beitebruksplan for Øyer kommune ble lagt ut til offentlig ettersyn i møte i planutvalget Dette ble annonsert i GD mandag med høringsfrist Det har kommet i alt ti høringsinnspill i saken. Innspillene er vurdert og planen er endret i.h.t. vurderingene. Vurdering etter høringsrunden Øyer-Tretten bondelag: Landbruksnæringen med sin videreforedlingsindustri er en viktig næring for Øyer kommune. For å øke matproduksjonen er det avgjørende at ressursgrunnlaget utnyttes. I Øyer er utmarka en viktig ressurs, både for fôrdyrking og beite. Det er positivt at kommunen har satt i gang en prosess for å oppdatere beitebruksplanen fra For næringa er det viktig at planen blir et reelt redskap. Side 2 av 41

3 Sak 31/14 De uttaler at de synes dokumentets oppbygging synes noe tilfeldig og det er vanskelig å få god oversikt. Planen må være så konkret som mulig for å kunne være et godt redskap. De forslår at det gjøres en kritisk gjennomgang med sikte på å redusere tekstomfanget. F.eks. kan kap 6 Historisk utvikling/tradisjonell bruk av utmarka legges som vedlegg. De mener tap på beite til rovdyr må omtales tydeligere i planen i et eget kapittel da dette er en stor og økende utfordring. I kap 2 Målsettinger mener bondelaget at målet må endres til kun ett: Å sikre beitenæringa tilgang på arealer og ressurser. De mener målet om at beitebruksplanen skal være et grunnlag for anna planarbeid i kommunen er unødvendig da de forventer at kommunen forholder seg til relevante vedtatte planer. Mål om omfang og verdi bør ligge til grunn for planen og de er usikre om det bør være en målsetting. Planen må følges av en handlingsplan som fremmer tiltak som styrker beitebruken. I.f.t. kap 4,5 og 9 mener bondelaget at areal, dyr og kapasitet må presenteres samlet. Dette er kjernen i planen og dermed et viktig element. Det er ikke mulig med grunnlag i plan (eks. tabell 1) og kartvedlegg å få en oversikt over status mht. sau og tilgjengelig areal innenfor de ulike beiteområder. Eksempelvis nevnes Aksjøsetra. I tabell 1 framgår antall sau pr Arealet dette området omfatter framgår ikke så vidt de kan se. Tilsvarende for storfe. Bondelaget mener at avsnittet om utfordringer i.f.t. flere storfe i utmark i kap må flyttes til kap. 8 Utfordringer. Kap 4.2 Organisering og tilsyn er en tekst som med fordel kan komprimeres mener laget. I kap 9 Beitebehov og beitekapasitet sees kap 4 og 5 i sammenheng og viser til teksten der det fastslås at det ikke er mye ledig beite, men p.g.a. sambeiting er det grunn til å anta at det er mer ledig areal. Bondelaget mener det er en klar svakhet ved planen at det ikke framgår i hvilken grad sambeiting mellom storfe og sau skjer. I praksis er det sambeiting i mange områder der det slippes storfe noe som frigjør store beitearealer. De påpeker at de er klar over at beitetrykket er ulikt mellom områdene. Planen ville være vesentlig styrket om dette kom fram. I.f.t. kap 8 Utfordringer knyttet til beitebruk synes de det er spesielt at første kapittel er Hytteområder, mens Rovdyr er siste punkt. Siden dette er en beitebruksplan er rovdyr en av næringas viktigste utfordringer knyttet til beitebruk. Bondelaget anbefaler en gjennomgang av teksten i kap 11. i.f.t. hva som er relevant innenfor et plandokument. Ang Handlingsplan er gjennomføring av vegetasjonskartlegging et positivt tiltak. Bondelaget foreslår andre tiltak som kan gjennomføres for å vurdere beitet: 1) registrering av vekter på lam ved beiteslipp og sanking for å se tilveksten i enkeltområder og registrere effekten av sambeiting over tid. 2) kartlegge beitemønsteret til de ulike besetningene med hjelp av sporbare radioenheter. Dette er relevent i.f.t. 1) rovdyr, 2) beitekartlegging og 3) utfordringer mellom beitedyr og andre interesser. Dekning er en forutsetning for et slik tiltak. Side 3 av 41

4 Sak 31/14 Bondelaget mener tilslutt at kunnskap og kompetanse blant næringsutøverne er et viktig tiltak i planen. De foreslår et konkret tiltak med et årlig fagmøte om beiting. Vurdering: Rådmannen tar deler av innspillet om endring av oppbyggingen av dokumentet til følge og endrer plassering av noen kapitler. Kap. 9 flyttes til etter kap. 5 slik at beitebruk, beitearealer og beitekapasitet kommer etter hverandre og kan sees i sammenheng. Forslaget om å legge kap 6 Historisk utvikling/tradisjonell bruk av utmarka som et vedlegg tas inn. Avsnittet om utfordringer i.f.t. storfe i utmark flyttes til kap 8 Utfordringer knyttet til beitebruken. I kap 8. flyttes temaet Rovdyr fram slik at det blir første delkapittelet i Utfordringer knyttet til beitebruken. Kommunens ansvar og arbeid med rovdyr beskrives i kapitlet. Tapene For øvrig vises det til beredskapsplanen for rutine for kommunes arbeid med rovdyr. Endringer i oppbygging utover dette er ikke gjennomført. Bondelaget mener at beitebruksplanen kun skal ha en målsetting, at den skal sikre beitenæringa tilgang på arealer og ressurser. Et viktig mål med en beitebruksplan er å skape grunnlag for en god og oppdatert forståelse for beitenæringa hos politikere, forvaltning og samfunnet omkring slik at beitebruksplanen tjener flere formål. De beskrevne målsetningene er alle med på å bidra til bondelagets mål, men rådmannen mener at de må likevel listes opp. Målsetningene endres fra numrert rekkefølge til strekpunkt. Bondelaget skriver at planen må følges av en handlingsplan. Rådmannen viser til at handlingsplan finnes i kap Beitetrykket for sau belyses med å ta inn info om besetningsstørrelser i kartet for besetningsområder sau. Plangruppa har i sitt arbeid gått bort fra å belyse beitinga innen sankeområder på kart da grensene mellom områdene er noe glidende. I tabell 1 er navn på sankelag listet opp for å vise antallet sau pr. lag. Uklare grenser mellom lagene har vanskeliggjort å få konkrete tall på størrelser på beiteområder. Plangruppa konkluderte derfor med å belyse beiteområdene til hver besetning i stedet. Det er satt inn symbol for besetningsstørrelse i kartet. Beitekartet for storfe er delt inn i to områder, men innenfor det ene området er det flere grupper av storfe slik at det heller ikke lar seg gjøre å beregne dyretetthet pr. arealenhet. Kap. 4.2 Organisering og tilsyn er viktig for å beskrive hvordan dagens beitebruk organiseres og rådmannen har etter en vurdering kommet til at kapitlet ikke komprimeres. Bondelaget mener at det i planen må komme fram i hvilken grad det foregår sambeiting mellom storfe og småfe. Rådmannen mener at dette er aktuelt å arbeide videre med etter en vegetasjonskartlegging. Kapittel 11 Videreutvikling av beitenæringa er etter omrokkering i dokumentet blitt kap. 10. Bondelaget mener dette bør gjennomgås i.f.t. hva som er relevant i et plandokument. Rådmannen har vurdert dette, men har kommet til at en lar kapitlet stå slik det er. Side 4 av 41

5 Sak 31/14 Bondelaget fremmer videre forslag på alternative metoder å beregne beitekapasitet på. Dette er tid- og ressurskrevende tiltak, og rådmannen foreslår at vegetasjonskartlegging prioriteres i handlingsplanen. Bondelaget understreker at kompetanse er viktig og foreslår at det skal gjennomføres et årlig beitemøte. Det arrangeres ulike møter med tema i.f.t. beiting av organisasjonene tilknyttet landbruket og dette er kommentert i planen. Landbrukskontoret arrangerer også beitemøter. Rådmannen tar derfor ikke tiltaket med i planen. Øyer fjellstyre: Fjellstyret gir sin tilslutning til planen. De forutsetter at den ferdige planen gjøres kjent for kommunens saksbehandlere, og ellers kunngjort på en god måte. Øyer allmenning: I kap 8.4. er det omtalt at hingstefølger og storfe trakk inn i kommunen. Allmenningen mener det var hestefølger av vanlige brukshester som hopper og vallaker. I kap 8.6 om gjengroing mener de at «reiselivet» i første setning bør byttes til «annen allmenn bruk av utmarka». De uttaler at det er slik at når ny skog etablerer seg vil den skygge ut mye av buskvegetasjonen som einer og vier. Når dette skjer vil beitekvaliteten bedres. Foryngelsesfelter er ikke å betrakte som gjengroingsarealer. Beitekvaliteten i skog vil variere med hvilke utviklingsstadie i omløpet skogen befinner seg i. I kap 9 om Beitebehov/beitekapasitet ønsker allmenningen at beitebruksplanen bør synliggjøre en erkjennelse av at beitebruken påvirker forholdene for viltlevende planter og dyr og for skogproduksjon. Beiteverdien er avhengig av markslag/vegetasjonstyper og beitebruken bør tilpasses områdenes naturgitte forhold for en bærekraftig ressursutnyttelse. Når bærekraftbegrepet legges til grunn for beiteutøvelsen vil dette gi beitebruksplanen en faglig forankring. De foreslår ny tekst i kap 11.3 Samarbeid med andre næringer/organisasjoner, andre avsnitt: «Skogsdrifter i beiteområder vil normalt gi positivt utslag for beite, både i granskog og bjørkeskog. Skogsdrifter i granskog med lukket hogst eller med ordinær flatehogst gir normalt bedre nytt beite p.g.a. bedre lystilgang. Beitedyr bruker både foryngelsesfelt og områder med større granskog. Tynningsdrifter i bjørkeskog Ved tynningsdrifter i bjørkeskog vil markslag (bonitet) og fukttilgangen være avgjørende for tynningsstyrke. Skoglige hensyn er forenlig med hensynet til å oppnå et godt beite. Tynningsdrift i bjørkeskog med god bonitet (engbjørkeskog) vil fort gi øket planteproduksjon. Kjørespor etter skogdrifter skal etter levende skog standard alltid utbedres.» Vurdering: Forslaget til endringer i kap 8 og 11 tas inn i planen. Bærekraftbegrepet som grunnlag for beitebruken er tatt inn i kapittelet om Beitebehov/beitekapasitet. Side 5 av 41

6 Sak 31/14 Harald Eikerol: Eikerol er opptatt av gjengroingsproblematikken i sin uttalelse til planen. Han skriver at etter å ha blitt tildelt nytt beiteområde for sauen sin på Svartsetra p.g.a. store rovdyrproblemer i Hemrasten har han erfart at vektene på leverte lam har gått ned. Han observerer at beitekvaliteten er dårlig. Flere plasser er eineren så dominerende at det er vanskelig å gå i gamle råk og nesten uframkommelig andre steder. Han lister opp flere tiltak som maskinell rydding, manuell rydding, kontrollert brenning etter «lyngheibrenning» prinsippet på sør- og vestlandet, rydding med store flokker av geit, helikoptersprøyting og «gratis vedhogging» av gran og bjørk i Statsallmenningen. Vurdering: Temaet gjengroing er behandlet i planen kap 8.6 og rydding av arealer er satt opp i handlingsplanen kap Landbrukskontoret har for øvrig planer om å starte et arbeid med utredning av ryddetiltak i Øyerfjellet. Britt Rusten: Rusten har sendt inn kart med endret område for sauebesetningen sin. Vurdering: Området er tatt inn i kartet for Besetningsområder sau. Hans Trosvik: Trosvik uttaler at det må finnes annen plass for salting av sau enn nederst i Rotvegen slik forslaget til kart viser. Han har hytte der og plages med sauemøkk langs hytteveggen og sauebjeller. Rolf Grothe og Helene Skåden Grothe, Svein A.Rindal, Hans Skåden og Trygve Grandal: De innvender mot plassering av saltstein i Skåden hyttegrend. Grothe innvender også mot slipplass på Steinsetra da å bruke et område hvor folk oppholder seg og ferdes til fots ikke egner seg som slipplass. Vurdering: I beitebrukskartet for sau er det merket av en saltstein på Steinsetra. Kartet er i stor målestokk som medfører at det kan se ut som saltsteinen ligger nær hyttefeltet, men i realiteten ligger den klart adskilt fra hyttefeltet. Kartet som følger beitebruksplanen er en beskrivelse av dagens beitebruk og er ikke juridisk bindende. Dette er beskrevet i kap.13 Beitekart. Plassering av saltsteiner og slipp plasser er i dette området Øyer beite- og gjetelag sitt ansvar. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyre vedtar Beitebruksplan for Øyer kommune slik den har ligget ute til offentlig ettersyn med rådmannens forslag til endringer. Sveinar Kildal Rådmann Karen Saksum Side 6 av 41

7 Sak 31/14 Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 31/14 Behandling: Øystein Jorde reiste spørsmål om sin habilitet. Han ble erklært inhabil og fratrådte. Saken ble behandlet med 6 representanter. Marthe Lang-Ree fremmet følgende tillegg til kap. II pkt. 6: «Slippdato er i hht. til Regler for Beitebruk i Øyer statsallmenning., som annonsert.» Rådmannens innstilling med Marthe Lang-Rees tilleggforslag ble enstemmig vedtatt. Planutvalgets innstilling: Øyer kommunestyre vedtar Beitebruksplan for Øyer kommune slik den har ligget ute til offentlig ettersyn med rådmannens forslag til endringer og vedtatte tillegg. Tillegg til kap.ii pkt. 6: Slippdato er i hht. til Regler for Beitebruk i Øyer statsallmenning., som annonsert. Side 7 av 41

8 Sak 32/14 SØKNAD OM TILSKUDD TIL TAKSERING AV ELGBEITE I ØYER ØST Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/727 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/14 Planutvalget Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om midler til taksering av elgbeite Sak:0107/01 Kommunalt viltfond i Øyer Saksutredning: Øyer østside forvaltningsområde søker om tilskudd fra kommunalt viltfond til taksering av elgbeite på Øyer østside. Øyer østside forvaltningsområde skriver i søknaden at elgbestanden har vært høy i mange år, og de mener at de har et godt tilbud til jegere og rettighetshavere. Årlig høstes mer enn 20 tonn med elgkjøtt. Forvaltningsområdet ønsker å skaffe kunnskap om hvordan bestandsstørrelsen står i forhold ressursgrunnlaget, og da særlig vinterbeite. Forvaltningsområdet har god statistikk over felte dyr og vekter, og sett elg data for en lang periode. De ser ingen umiddelbare faresignaler, men på den annen side vil det etter forvaltningsområdets oppfatning være fornuftig å være føre var og skaffe seg oversikt, før beitegrunnlaget overbelastes med nedgang i vekter og kondisjon som resultat. Det er hentet inn tilbud fra Skogbrukets kursinstitutt og taksten vil bli gjennomført på forsommeren i Beitetaksten er en prøveflatetakst og gjennomføres i den delen av forvaltningsområdet med drivverdig skog og prøveflatene legges ut i utvalgte bestand i hkl 2. Det skal takseres totalt 30 bestand og det legges ut 30 prøveflater i hvert bestand. Takstmetoden er basert på metode utviklet av Knut Solbrå. Det er også planer om taksering av beitegrunnlaget i fjellet, men det er pr dd ikke utarbeidet noen god metode for dette og det vil bli arbeidet med metode for dette i sommer. Kostnaden for gjennomføring av taksten er kr ,-. Dette er tenkt finansiert med egeninnsats og tilskudd fra statlige viltfondsmidler, kommunale viltfondsmidler og fra såkalte rentemidler fra skogbruket. Det er allerede gitt et tilsagn på kr ,- fra Oppland Fylkeskommune.Av rentemidler kan man påregne kr ,- i tilskudd. For å komme i mål med en finansiering med ca 50 % eksterne midler så tilsier det et tilskudd på kr ,- i kommunale viltfondsmidler. Saldo kommunalt viltfond pr er Kr ,- Side 8 av 41

9 Sak 32/14 Med hjemmel i en ny forskrift som kom i 2001 Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort, ble det bestemt at det skulle opprettes kommunale viltfond og at fellingsavgiftene fra elg og hjort skulle tilfalle dette fondet. I den forbindelse ble det også lagt fram en sak for Planutvalget i Øyer Sak 0107/01 Kommunalt viltfond i Øyer kommune, som omhandlet opprettelsen av et slikt fond. Denne saken omhandlet bla bruk av fondet og delegering i forhold til bruk av fondet. Etter forskriftens 4 kan fondet nyttes til: - tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering mm i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv - å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen - tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt Det følger av vedtaket av sak: 0107/01 at bruk av fondet til å dekke løpende utgifter til fallviltgruppa, samt andre kurante saker i henhold til forskriften delegeres til rådmannen, mens behandling av søknader om støtte fra viltfondet til vilttiltak mm fra lag, organisasjoner, enkeltpersoner mm blir behandlet av Planutvalget. Det samme gjelder søknader om støtte til tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring. I mange år gikk fondet med til å dekke løpende utgifter i forbindelse med ettersøk og fallviltarbeid. Det var videre et mål at man skulle prøve å opparbeide en hvis beholdning på fondet, slik at man skulle kunne greie å håndtere fremtidige utgifter i år med mye snø og mange viltulykker. De siste årene har det blitt felt mye elg i Øyer og inntektene fra fellingsavgifta og fra omsatt fallvilt har vært høyere enn utgiftene og man har opparbeidet en positiv beholdning på Viltfondet. Frem til nå har det ikke vært gitt tilskudd til vilttiltak fra fondet. Vurdering: Beitegrunnlaget er avgjørende for hvor mye elg man kan ha i et område over tid. Ut fra et mål om en bærekraftig forvaltning av hjorteviltressursene er det derfor viktig å ha kunnskaper om både beiteressursen og beitegraden i et område. Det samme gjelder omfanget av beiteskader på gran og furu. Selv om man pr dags dato ikke ser noen negativ utvikling i elgbestanden mht vektutvikling og kondisjon så er det slik som forvaltningsområdet resonerer viktig med en «føre var» tilnærming. Erfaringer fra andre områder i Norge Agder fylkene, Telemark og Buskerud, hvor man har hatt for høye bestander av elg i forhold til beitegrunnlaget, viser at det tar veldig lang tid for at beite skal restitueres når de er overbeitet. Det er nylig vedtatt kommunale målsettinger for forvaltningen av hjorteviltet i Øyer kommune. Under strategier og tiltak står det at: For at man skal lykkes med forvaltningen av hjorteviltet, og nå nasjonale og lokale fastsatte målsettinger, er det nødvendig med en kunnskapsbasert forvaltning og det er viktig at kommunen som kommunal viltmyndighet legger til rette for dette. Side 9 av 41

10 Sak 32/14 Tiltak: I kommende periode skal det utarbeides metode for registrering og vurdering av beitegrunnlaget, beitegrad og beiteskader på skog og man skal kartlegge beitegrunnlaget i prioriterte områder. Det følger av Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort at viltfondet skal kunne nyttes til tiltak for å fremme viltforvaltningen og som styrker kunnskapsgrunnlaget. De siste årene har det blitt felt mye elg i Øyer og inntektene fra fellingsavgifta og fra omsatt fallvilt har vært høyere enn utgiftene og man har opparbeidet en beholdning på Viltfondet på kr ,- pr Da viltfondet ble etablert i 2001 var det et mål at man skulle prøve å opparbeide en hvis beholdning på fondet, slik at man skulle kunne greie å håndtere fremtidige utgifter i år med mye snø og mange viltulykker. Rådmannen mener at det ikke vil være behov for at det står mere enn kr ,- på dette fondet og at det vil være grunnlag for å ta fondet i bruk til ulike tiltak. Viltfondet skal benyttes for å dekke kommunens utgifter til fallviltarbeid. En stor del av kostnadene knyttet til dette gjelder håndtering av vilt som er påkjørt på veg eller bane. I Øyer har vært en positiv utvikling mht påkjørsler på veg. Dette skyldes bl.a vegutbygging og belysning, samt at man har fått tunell mellom Øyer og Tretten. Langs jernbanen har det også blitt ryddet vegetasjon og skog gjennom hele Øyer og en må regne med at dette vil virke positivt mht påkjørsler på jernbanen. Med de inntektene man har på fondet i dag og hvis omfanget og utviklingen mht viltulykker ikke endrer seg framover, så mener rådmannen at man kan åpne for å bruke viltfondet til tilskudd til vilttiltak noen år fremover. Rådmannen mener at det er viktig at man får bedre kunnskaper og beitegrunnlaget og omfanget av beiting på gran og furu i hkl 2 og foreslår at det innvilges et tilskudd på kr ,- til gjennomføring av beitetakst på Øyer østside. Rådmannen mener videre det for 2015 annonseres og settes en frist for å søke om tilskudd til viltforvaltningstiltak fra det kommunale viltfondet. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort, samt iht til sak:0107/01 Kommunalt viltfond i Øyer, innvilges Øyer Østside forvaltningsområde for elg og hjort et tilskudd på kr ,- til beitetakst på Øyer Østside. Det settes følgende vilkår for tilskuddet: Tilskuddet gjelder gjennomføring av beitetakst sommeren Rapport og regnskapssammendrag skal leveres Landbrukskontoret i Lillehammerregionen innen Hvis tiltaket ikke er gjennomført i løpet av 2014 faller tilsagnet bort. Det kan søkes om utsatt arbeidsfrist. Søknaden skal være skriftlig og begrunnet. Sveinar Kildal Rådmann Sigbjørn Strand Side 10 av 41

11 Sak 32/14 Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 32/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: Med hjemmel i forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort, samt iht til sak:0107/01 Kommunalt viltfond i Øyer, innvilges Øyer Østside forvaltningsområde for elg og hjort et tilskudd på kr ,- til beitetakst på Øyer Østside. Det settes følgende vilkår for tilskuddet: 1. Tilskuddet gjelder gjennomføring av beitetakst sommeren Rapport og regnskapssammendrag skal leveres Landbrukskontoret i Lillehammerregionen innen Hvis tiltaket ikke er gjennomført i løpet av 2014 faller tilsagnet bort. Det kan søkes om utsatt arbeidsfrist. Søknaden skal være skriftlig og begrunnet. Side 11 av 41

12 Sak 33/14 G/BNRLØ 117/2 OG 3, G/BNRLØ 128/8 - KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOMMEN STRANDE I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/713 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/14 Planutvalget Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Konsesjonssøknad mottatt Kjøpekontrakt mellom partene Verditakst av skogteigen «Strandeteigen» utarbeidet av Mjøsen Skog SA Takst av landbrukseiendommen utarbeidet av Pål Isum Sammendrag: Jan Olav Johnsgård søker konsesjon på landbrukseiendommen Strande, g/bnr 117/2,3 og g/bnr 128/8 i Øyer kommune. Formålet med ervervet er å legge arealene til sin egen eiendom Systugun Johnsgard som tilleggsarealer. Avtalt pris kan aksepteres. Søker vurderes å ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å erverve eiendommen. Rådmannen anbefaler at konsesjon innvilges. Saksutredning: Jan Olav Johnsgård søker konsesjon på landbrukseiendommen Strande, g/bnr 117/2,3 og 128/8 i Øyer kommune. Eiendommen er godkjent delt slik at bolighuset med omkringliggende tunareal beholdes av selgerne Ann Kristin Fauske Mathisen og Ole Christian Mathisen. Fra før eier Johnsgård landbrukseiendommen Systugun Johnsgard, g/bnr 110/1. På garden er det melkeproduksjon. Systugun Johnsgard består mellom annet i 116 daa fulldyrket mark og ca daa produktiv skog. Landbruksarealene under eiendommen Strande erverves som tilleggsjord og dette bruket opphører dermed som selvstendig driftsenhet. Det innebærer at bruket mister seterretten i Øyer Statsallmenning. Arealene på Strandesetra omfattes derfor ikke av saken. Johnsgård har leid arealene og hatt dette som del av driftsgrunnlaget siden Jordbruksarealene skal fortsatt benyttes til grovfôrproduksjon. Skogen skal driftes på ordinært vis. Side 12 av 41

13 Sak 33/14 Eiendommens ressurser: Strande består etter deling av tunet av 5,2 daa dyrket mark rundt tunet nede ved E6, 3,9 daa innmarksbeite, 78,2 daa produktiv skog og 1,3 daa annet areal. Totalt 88,6 daa. Det vesentligste av skogarealene er knyttet til skogteigen på baksida. Den avtalte kjøpesummen er kr ,-. Lovgrunnlaget: I henhold til konsesjonsloven 2 kan ikke fast eiendom erverves uten tillatelse med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift. For denne eiendommen er det nødvendig med konsesjon og konsesjon skal vurderes etter konsesjonslova 1 og 9. Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Vurdering: Prisvurdering: Gjennom rundskriv har Landbruks- og matdepartementet gitt retningslinjer om hvordan priser på landbrukseiendommer skal vurderes i konsesjonssaker. Etter rundskrivene M-3/2002, M- 7/2002, M-4/2004, M-3/2009 og M-1/2010 skal avkastningsverdien legges til grunn ved vurdering av prisen på landbrukseiendommer og kapitaliseringsrentefoten skal være 4 % for vurdering av jord- og skogarealer. Iht. rundskriv M-3/2002 skal fullstendige verdiberegninger bare utføres i konsesjonssaker hvor det er tvil om den avtalte kjøpesum er i samsvar med konsesjonsloven 1, nr. 4. Er det ikke tvil med hensyn til kjøpesummen, må vurderingen av prisspørsmålet synliggjøres i saksutredningen på en enklere og mindre arbeidskrevende måte enn en fullstendig verdiberegning. Det vesentligste aktiva ved ervervet er skogteigen på baksida som regner ca. 71 daa. Det er overvekt av gammelskog på eiendommen. Mjøsen skog SA foretok i 2012 en verdivurdering av skogteigen. De benyttet aktuelle tømmer- og driftspriser fra det tidspunktet. I verdivurderingen er det lagt inn en forsert hogst av en stor andel av stående volum. Videre Side 13 av 41

14 Sak 33/14 er det lagt inn en hvileperiode på 40 år fram til en kan avvirke opp mot eiendommens produksjonsevne. Det er benyttet volumfratrekk på 15% for topp, avfall og gjenstående til miljøhensyn. Mjøsen har vurdert skogteigen til å være verd kr ,-. Tømmerprisforutsetningene er i god samsvar med dagens tømmerprisnivåer. Det er i verdivurderingen lagt inn en sagtømmerandel på 55% som for dette området kan virke fornuftig. Det er satt en høy driftspris på grunn av lang terrengtransport fram til Trolldalsvegen. Etter rådmannens syn er Mjøsen Skog SA sin verdivurdering realistisk sett i forhold til konsesjonslovens bestemmelser om prisvurdering. Eiendommen har andel i Trolldalsvegen. Tilstanden på denne vegen er slik at den ikke p.t. er farbar for vogntog. En opprusting av vegen til vogntogstandard vil innebære kostnader som reduserer verdien av skogteigen noe. Eventuelt må det påregnes en ekstrakostnad med kippetillegg ved kjøring av tømmerbil uten henger. På den annen side kan en si at Johnsgård, som i egenskap av å være skogsentreprenør, trolig kan beregne en noe lavere driftskostnad ved å kjøre ei skogdrift selv. Etter en helhetsvurdering velger rådmannen å legge Mjøsen skog SA sin verdivurdering til grunn ved prisvurderingen. Resterende skogarealer på ca. 7 daa er fullbestokket skog, stort sett av høy bonitet. Om en legger tilsvarende arealverdi til grunn her som for resten av skogen, kan verdien av disse arealene settes til kr ,-. Jordbruksarealene på 5,2 daa ligger i lavereliggende område og er godt egnet til grasproduksjon. Akseptabel pris settes til kr 4.500,- pr daa, hvilket gir en totalpris på dyrket mark kr Innmarksbeitearealene utgjør ca. 4 daa. Verdien av disse settes til kr 2.000,-/daa. Sum verdivurdering kr Beregningen viser at den avtalte kjøpesum kan aksepteres. Søkers kvalifikasjoner: Jan Olav Johnsgård eier og driver landbrukseiendom fra før. Han driver også som skogsentreprenør. Det vurderes at han har nødvendige kvalifikasjoner for å erverve eiendommen. Driftsmessig løsning: En landbrukseiendom på snaut 90 daa er liten til å skulle være en selvstendig god driftsenhet. At denne eiendommen legges som tilleggsareal til en større landbrukseiendom er derfor fornuftig ut fra hensynet til god driftsmessig løsning. Hvorvidt dette ervervet gir den beste driftsmessige løsning er imidlertid en annen sak. En kan tenke seg at om eier av naboeiendommen Flåtåmo, g/bnr 117/1 hadde ervervet arealene, kunne dette gitt en bedre løsning. Dette gjelder imidlertid bare for arealene nede ved tunet. Det vesentligste av arealet er knyttet til skogteigen på baksida. Denne er på rundt 70 daa. I forhold til eiendoms- og teigstrukturen i området er dette ikke en typisk liten og urasjonell skogteig. Arronderingen er god og det er etablert driftsveg over teigen. Det er flere tilgrensende skogteiger uten at det er noen spesiell naboteig som med tanke på en sammenslåing utpeker seg som spesielt mer aktuell enn andre. Rådmannen er av den oppfatning at Side 14 av 41

15 Sak 33/14 ervervet ikke er i strid med hensynet til god driftsmessig løsning og at ervervet bidrar til slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. De øvrige vilkår i konsesjonsloven 9 synes å være oppfylt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Øyer kommune gir i medhold av konsesjonsloven av og 9 konsesjon til Jan Olav Johnsgård på erverv av landbrukseiendommen g/bnr 117/2,3 og g/bnr 128/8 i Øyer kommune. 2. Den avtalte kjøpesummen godkjennes Iht. jordloven 8 er det driveplikt på all landbruksjord. Søker gjøres med dette oppmerksom på at innen ett år etter overtagelse må det tas stilling til om jorda skal drives av søker eller leies bort. Dersom søker velger å leie bort jordbruksarealene må dette dokumenteres med 10-års leiekontrakt. Denne skal fremlegges Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Sveinar Kildal Rådmann Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 33/14 Geir Halvor Vedum Behandling: Øystein Jorde reiste spørsmål om sin habilitet Han ble erklært inhabil og fratrådte. Saken ble behandlet med 6 representanter. Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalgets innstilling: 1. Øyer kommune gir i medhold av konsesjonsloven av og 9 konsesjon til Jan Olav Johnsgård på erverv av landbrukseiendommen g/bnr 117/2,3 og g/bnr 128/8 i Øyer kommune. 2. Den avtalte kjøpesummen godkjennes Iht. jordloven 8 er det driveplikt på all landbruksjord. Søker gjøres med dette oppmerksom på at innen ett år etter overtagelse må det tas stilling til om jorda skal drives av søker eller leies bort. Dersom søker velger å leie bort jordbruksarealene må dette dokumenteres med 10-års leiekontrakt. Denne skal fremlegges Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Side 15 av 41

16 Sak 34/14 REGULERINGSPLAN H5A - SOLBERGSETRA I HAFJELL 1. GANGS BEHANDLING - OFFENTLIG ETTERSYN Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1451 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/14 Planutvalget Vedlegg: Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Merknader til varsel om oppstart Sammendrag: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar planutvalget i Øyer å legge reguleringsplanforslaget «Solbergsetra», datert , med reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse og ROS-analyse ut til offentlig ettersyn, med tillegg i reguleringsbestemmelsene lik rådmannens forslag til vedtak. Saksutredning: Forslagsstiller: Reguleringsplanen er utarbeidet av Planråd AS på vegne av Lasse Westlund Planforslaget ble innsendt til Øyer kommune den PLANFORSLAG Beliggenhet og atkomst Planområdet ligger på sørsiden av Hafjell alpinanlegg, vest for hytteområdet Hafjell Panorama. Området har atkomst fra fylkesveg 361 og videre opp Hundersetervegen, videre adkomst inn til selve planområdet er lagt via eksisterende atkomstveg fra Hafjell Panorama, som vil gi minimalt med inngrep i terrenget, alternativet hadde vært via Storsteinsvegen. Formålet med planarbeidet Hensikten med planforslaget er å legge til rette for fritidsbebyggelse og tilhørende formål i Hafjell, tilknyttet avsatt utbyggingsarealet benevnt H5a i kommunedelplanen for Øyer sør. I planforslaget legges det opp til 7 tomter, der alle er gitt en størrelse på 0,9 daa, der hyttebebyggelsen er plassert i tun-form. På den enkelte tomt tillates det bygget inntil 150 kvm BYA. Det lille bekkedraget som går igjennom planområdet er ivaretatt ved at det er lagt inn en hensynssone som sikrer det grønne beltet for inngrep. Side 16 av 41

17 Sak 34/14 Gjeldende overordnet plan Gjeldende overordnet plan for området er Kommunedelplanen for Øyer sør, vedtatt Området er i kommunedelplanen benevnt som H5a og er avsatt som fremtidig utbyggingsområde. Medvirkning I henhold til plan- og bygningslovens 12-8 ble oppstart av planarbeidet annonsert i Byavisa den og varslet med brev den til berørte parter. Frist for merknader ble satt til den Det kom i alt inn 7 merknader på varslet om oppstart. De innkomne merknadene er oppsummert i planbeskrivelsen og innarbeidet i planforslaget av forslagsstiller. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse, datert som er vedlagt planen. Ut fra sjekklisten som viser i alt 54 uønskede hendelser, er det konkludert med at det er 3 hendelser som kan ha risiko. Av disse 3 hendelsene er det en hvor det bør vurderes tiltak, dette er faren for Radon. Det er ikke foretatt kartlegging, men det er sannsynlig at det finnes i området på bakgrunn av målinger i kommunen. Det er lagt inn krav i reguleringsplanen om og følger kravene i teknisk forskrift. De to tandre tiltakene er «Elvebekkeflom» og «ulykker med gående og syklende», disse tiltakene der det mindre sannsynlig at vil inntreffe, men det er likevel foreslått tiltak for å minimere sannsynligheten. Naturmangfold I henhold til naturmangfoldlovens 7 er virkninger for naturmangfoldet vurdert etter lovens Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være tilfredsstillende jfr. kriteriene i loven. I tilknytning til planområdet er det registrert trekkrute for elg, men i forbindelse med kommunedelplanen ble det konkludert med at det likevel kan bygges ut i de områdene som er avsatt til utbygging, på bakgrunn av at det er avsatt store arealer mellom utbyggingsområdene som kan ivareta trekkrutene for elg. Ut fra dette anses det ikke nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak vedrørende planens konsekvenser for naturmangfold. Vurdering: Atkomst Atkomst til planområdene er regulert via reguleringsplanen for Hafjell panorama. En atkomst via Hafjell panorama gir en begrenset økning i biltrafikken for Panoramaområdet, da det kun er 7 nye tomter. Alternativ kan atkomsten legges fra Storsteinsvegen nedenfor, men dette en dårligere/brattere atkomst til planområdet. Krav om fells plan og Utbyggingsprogrammet I kommunedelplanen for Øyer sør er det krav til en felles plan for området H5. Dette gjelder en samlet plan for vei, vann, avløp, renovasjon, skiløyper og turstier. De 8 områdene innenfor H5 området berører mange grunneiere, dette er grunneiere som har ulike ønsker for når de ønsker å sette i gang med detaljregulere, pga. blant annet 5 års fristen for detaljregulering. Dette vanskeliggjør gjennomføringen av en felles plan og kommunen ser at kravet som ble stilt er vanskelig å gjennomføre. Side 17 av 41

18 Sak 34/14 I utbyggingsprogrammet til Kommunedelplanen for Øyer sør, vedtatt , foreligger det rekkefølgekrav til utbyggingsavtale. Det settes blant annet av vann- og avløp skal avklares i Hovedplan for vann- og avløp. Hovedplanen er ikke ferdig utarbeidet, men utbygger skal forplikte seg til å delta i finansieringen av vann- og avløpssystemet før utbyggingen av området kan starte. Videre skal H5 områdene etablere skiløype fra H6 og inn til Kringleåsløypa (A6), samt etablere renovasjonsplass langs Storsteinsvegen, om lag 100 meter fra avkjøringa på Hundersætervegen. Den største utfordringen er vann og avløp og kommunen ser at det er nødvendig med en helhetlig plan for dette før de andre områdene kan starte med utbygging. I forbindelse med områdeplanen for Skalmstad - Bjørge (B12) ser Øyer Kommune på en løsning der Kommunen samtidig utarbeider en områdeplan for områdene ovenfor B12 og opp til og med H5, H6 og evt. H7 og H8 for der og avklare VA-traséen videre oppover i hytteområdene. Ski- og skiløypene mellom H6 og A6 og på oversiden av Storsteinsvegen, samt renovasjon vil også være et tema i områdeplanen, uten at Øyer kommune går inn på detaljering av utbyggingsområdene. En utbygging av H5a kan ikke starte før tilknytning til/ etablering av VA-anlegg er avklart. For den delen av skiløypa/tursti på oversiden av Storsteinsvegen som ligger nedenfor H5a kan denne korte strekningen reguleres inn sammen med detaljregulering av området nå, uten at det går på bekostning av helheten av området, da denne ligger tett opp mot reguleringen av Hafjelltoppen Fjellgrend og Hafjell Panorama. I utbyggingsprogrammet for Øyer sør er det også forutsatt av alle nye utbyggingsområder skal være med og bidra til de foreslåtte prioriterte tiltak i sentrumsringen. På bakgrunn av utbyggingsprogrammet foreslår rådmannen et nytt pkt. 5. Rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene. Under dette punktet settes det som vilkår for utbyggingen av Reguleringsplanen for Solbergsetra, at utbygger forplikter deg til å delta i finansieringen av tiltak i sentrumsringen iht. Utbyggingsprogrammet, ta del i utbyggingen av vann og avløp fra Bjørgekrysset og opp, samt bidra i etableringen av skiløype fra H6 til A6, samt skiløype /tursti langs Storteinsvegen. På bakgrunn av at område H5a er et mindre utbyggingsområde på 6 daa som ligger i tilknytning til Hafjell Panorama, åpner rådmannen opp for at utbygger innenfor H5a kan starte opp med reguleringsarbeidet, med forutsetning av deltakelse i finansiering av VA, samt av ski- og skliløyper i området. Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar planutvalget i Øyer å legge reguleringsplanforslaget «Solbergsetra», datert , med reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse og ROS-analyse ut til offentlig ettersyn, med tillegg i reguleringsbestemmelsene lik rådmannens forslag til vedtak. REGULERINGSBESTEMMELSENE Nytt pkt. 5. REKKEFØLGEKRAV Side 18 av 41

19 Sak 34/14 Det settes som vilkår for utbygging av området H5a, at det inngås utbyggingsavtale med Øyer kommune, der utbygger forplikter seg til å delta i finansieringen av tiltak i sentrumsringen, iht. Utbyggingsprogrammet, vedtatt Som en del av utbyggingen skal også utbyggingen av vann- og avløp fra Bjørgekrysset og opp finansieres av utbyggingsområde H5a, sammen med områdene H1 (b-d), H2, H5 (b-g). H6, H7 og H8 i kommunedelplanen for Øyer sør. Dette skal være på plass før utbyggingen av området kan starte. Det er vilkår for utbyggingen at utbygger bidrar i etableringen av skiløype fra H6 til A6, samt skiløype /tursti langs Storsteinsvegen. Sveinar Kildal Rådmann Bente Moringen Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 34/14 Behandling: Øystein Jorde fremmet følgende forslag: «Reguleringsbestemmelse pkt. 1.2 endres til følgende: 1.2. Terrengtilpasning Alle inngrep skal planlegges og utføres slik at skadevirkningene blir så små som mulig. Eksisterende vegetasjon skal ikke fjernes utover det som er nødvendig for å få ført opp bygninger, opparbeidet adkomstveger, parkeringsplasser og etablert løyper/stier. Traséer for vann, avløp og kabler som ikke kan legges langs veger skal reetableres med stedegen vegetasjon.» Rådmannens forslag med Øystein Jordes tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar planutvalget i Øyer å legge reguleringsplanforslaget «Solbergsetra», datert , med reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse og ROS-analyse ut til offentlig ettersyn, med tillegg i reguleringsbestemmelsene lik rådmannens forslag til vedtak. REGULERINGSBESTEMMELSENE 1. Nytt pkt. 5. REKKEFØLGEKRAV Det settes som vilkår for utbygging av området H5a, at det inngås utbyggingsavtale med Øyer kommune, der utbygger forplikter seg til å delta i finansieringen av tiltak i sentrumsringen, iht. Utbyggingsprogrammet, vedtatt Som en del av utbyggingen skal også utbyggingen av vann- og avløp fra Bjørgekrysset og opp finansieres av utbyggingsområde H5a, sammen med områdene H1 (b-d), H2, H5 (b-g). H6, Side 19 av 41

20 Sak 34/14 H7 og H8 i kommunedelplanen for Øyer sør. Dette skal være på plass før utbyggingen av området kan starte. Det er vilkår for utbyggingen at utbygger bidrar i etableringen av skiløype fra H6 til A6, samt skiløype /tursti langs Storsteinsvegen. 2. Endring av pkt Terrengtilpasning Alle inngrep skal planlegges og utføres slik at skadevirkningene blir så små som mulig. Eksisterende vegetasjon skal ikke fjernes utover det som er nødvendig for å få ført opp bygninger, opparbeidet adkomstveger, parkeringsplasser og etablert løyper/stier. Traséer for vann, avløp og kabler som ikke kan legges langs veger skal reetableres med stedegen vegetasjon.» Side 20 av 41

21 Sak 35/14 REGULERINGSPLAN 111A - MINDRE ENDRING HAFJELLTOPPEN FJELLGREND, GBNR 12/150 Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/336 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/14 Planutvalget Vedlegg: 1. Søknad, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Merknader ved høring. Sammendrag: I henhold til Pbl vedtar Planutvalget en mindre endring av reguleringsplanen for Hafjelltoppen Fjellgrend, deling av gnr. 12, bnr. 150, slik omsøkt den Saksutredning: Rambøll AS har på vegne av hjemmelshaver av gnr. 12, bnr. 150 Glenn Braaten søkt om en mindre endring av «Reguleringsplanen for Hafjelltoppen Fjellgrend». Reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret I henhold til plan- og bygningslovens kan kommunestyret delegere myndighet til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen, samt at små endringer kan delegeres til administrasjonen. Ved mindre endringer er det ikke krav om utlegging til offentlig ettersyn, men før det treffes vedtak, skal saken i medhold av Pbl siste ledd, forelegges berørte myndigheter. Dette er kommunens oppgave. Eiere, festere, gjenboere av eiendommer som berøres direkte, skal også gis anledning til å uttale seg. Dersom det foreligger innvendinger til endringene fra de berørte myndigheter eller private, vil ikke saken kunne behandles som mindre endring. Da vil saken måtte behandles som en vanlig reguleringsendring. Mindre endring kan uansett ikke gjennomføres etter reglene i Pbl annet ledd, dersom: utløser krav om risiko- og sårbarhetsanalyse etter Pbl 4-3, forutsetter medvirkning fra andre enn de grunneiere som endringen direkte berører, foreligger innvending fra sektormyndighet (innsigelsesmyndighet etter Pbl 5-4), er i strid med overordnede planer, eller forventes å påføre naboer ulemper som kan utløse erstatning etter reglene i oreigningsloven Side 21 av 41

22 Sak 35/14 Endringsforslag Forslaget som det søkes om er å dele eksisterende tomt i to like store tomter på ca m2 hver. Begge tomtene får atkomst fra nedsiden av regulert atkomstveg. Gjeldende reguleringsbestemmelser og arealformål skal opprettholdes for begge tomtene. Med tomtestørrelse på ca m2 hver og maksimal tillatt BYA på 15 % gir dette maksimalt tillatt bebygd areal på ca. 165 m2 noe som gir en relativ god hyttestørrelse og god utnyttelse av tomtearealene. Utsnitt av eksisterende reguleringsplan, vedtatt Forslag til tomtedeling av gbnr. 12/150 Side 22 av 41

23 Sak 35/14 Høring Høring av den mindre endringen ble sendt til offentlige myndigheter, naboer og gjenboere den , der det ble gitt en frist på 6 uker ( ) til å uttale seg. Innen fristens utløp var det kommet inn tre merknader. 1. Statens vegvesen, datert , hadde ingen merknad til endringen. 2. Fylkesmannen i Oppland, datert , hadde ingen merknader til endringen. 3. Oppland Fylkeskommune, datert , hadde ingen merknader til endringen. Vurdering: I forhold til at fortetting i allerede eksisterende utbyggingsområder er i tråd med overordnede politiske føringer er rådmannen positiv til en slik fortetting. Hyttetomten er forholdsvis stor, med et areal på 2204 m 2, og de nye tomtene vil bli på 1102 m 2. Andre forhold som taler for en deling av denne tomten er at atkomst til de nye hyttetomtene skal skje dirkete fra eksisterende atkomst, og ikke via en annen hyttetomt. Terrenget i området er bratt og ved bygging av mindre hytter vil det gi mindre synlige inngrep i terrenget. Plan- og bygningslovens bestemmelser om avstand til nabogrense må følges, hyttetomtene må ha plass til gode uteoppholdsarealer, samt at parkering skal løses på egen tomt. Rådmannen er av den oppfatning at endringen ikke vil ha negative konsekvenser for området og angir med dette sin positive innstilling. Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til Pbl vedtar Planutvalget en mindre endring av reguleringsplanen for Hafjelltoppen Fjellgrend, deling av gnr. 12, bnr. 150, slik omsøkt den Sveinar Kildal Rådmann Bente Moringen Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 35/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: I henhold til Pbl vedtar Planutvalget en mindre endring av reguleringsplanen for Hafjelltoppen Fjellgrend, deling av gnr. 12, bnr. 150, slik omsøkt den Side 23 av 41

24 Sak 36/14 REGULERINGSPLAN MOSETERTOPPEN FB8-1 OG FB GANGSBEHANDLING Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 14/113 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/14 Planutvalget Vedlegg: Vedlegg 1:Reguleringsplankart, datert Vedlegg 2: Reguleringsbestemmelser, datert Vedlegg 3: Planbeskrivelse, datert Vedlegg 4: ROS-analyse, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Vedlegg 4 a Notat overvann Vedlegg 4 b Kart overvannshåndtering Vedlegg 5 Plan og profiler vegsystem Sammendrag: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar planutvalget i Øyer å legge reguleringsplanen for «Områdene FB8-1 og FB8-2 på Mosetertoppen», med plankart og reguleringsbestemmelser datert , ut til offentlig ettersyn. Saksutredning: Forslagsstiller: Reguleringsplanen er utarbeidet av Rambøll AS, Lillehammer på vegne av Mosetertoppen Hafjell AS. Planforslag: Beliggenhet og atkomst Planområdet ligger i den nordøstre delen av gjeldende reguleringsplan for Mosetertoppen. Adkomsten til planområdet skal skje via det interne vegnettet på Mosetertoppen. Mosetertoppen har adkomst via Fv. 361 og Mosætervegen. Gjeldende planer Gjeldene plan for område er reguleringsplan for Mosetertoppen, vedtatt For utvidelse av byggeområdet i LNF-området gir Kommuneplan , vedtatt retningslinjer og kommunedelplan Øyer Sør (KDP Øyer Sør vedtatt ) planbestemmelser og retningslinjer. Formålet med planarbeidet Hensikten med planforslaget er å legge til rette for utbygging av enkelttomter til fritidsbebyggelse i tidligere regulerte utbyggingsområde FB8-1 og FB8-2. Et mindre område foreslås regulert til energianlegg (trafostasjon) og et område regulert til kommunalteknisk Side 24 av 41

25 Sak 36/14 formål som allerede inngår i planen. I planforslaget er planområdet utvidet med ca. 16 daa som i gjeldende kommunedelplanen for Øyer sør er disponert til LNF-område. I tillegg ønsker tiltakshaver å utvide gjeldende byggeområde FB8-1 med ca. 3,7 mål i sørlig retning. Utvidelse av byggeområdet vil skje inn på område for landbruksområde i henhold til gjeldende reguleringsplan Mosetertoppen. Begrunnelsen for utvidelsen er at tiltakshaver ønsker å optimalisere utbyggingsområdet i forhold til tomtestørrelsene for enkelttomtene, og at det nordre bekkeløpet for Nysæterbekken skal flyttes tilbake til opprinnelig bekkeløpet litt lengre sør. Viser her også til pkt. 4.6 vedrørende bekker og overvannshåndtering. Tiltakshaver kan ikke se at en utvidelse av gjeldende byggeområde skal ha noe negativ virkning på vedtatt landbruksområde, da dette området er avskoget og det er ingen dyrkbar mark her, jamfør arealressurskart (AR5). I dag framstår området noe utflytende da Nysæterbekken har laget seg nytt bekkeløp opp gjennom årene. Tiltakshaver vil samle Nysæterbekken i det opprinnelige bekkeløp i sør som plastres og sikres for fremtidig erosjonsfare. Planprosess Det er avholdt forhåndskonferanse med Øyer kommune og orienteringsmøte de med Øyer kommune. Varsling av oppstart av planarbeidet er gjort ved annonsering i GD og Byavisen den Regionale myndigheter er varslet gjennom brev med tilhørende planskjema den Frist for innspill til planarbeidet var satt til 3 uker. Det kom 5 innspill til varsel om oppstart av planarbeidet. Disse innspillene er gjengitt i sammendrag med forslagsstillers kommentarer i planbeskrivelsen under pkt 3 Planprosess. Konsekvensvurderinger Planforslaget mede utvidelser er vurdert mht arealutvidelse i henhold til forskrift om konsekvensutredning 3 bokstav d og forskriftens 4 f. I følge forslagsstiller er området i dag avskoget og tømmer fraktet bort. Forslagsstiller har vurdert dette området som ikke egnet for videre land- og skogbruksformål da terrenget er sterkt stigende og allerede er bygget ut med høydebasseng og VA-traseer. I tillegg er området omsluttet av alpintraseer slik at videre tilrettelegging til landbruksformål ikke er økonomisk lønnsomt. Det er foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse samt vurderinger i forhold til miljø og samfunn. Dette omfatter landskap, kulturminner, naturmangfold, naturmiljø, støv, støy, overvann, flom og vassdrag, friluftsliv, transport og trafikk, mv. I denne sammenstillingen i planbeskrivelsen er det ikke påvist forhold som krever tiltak og forhold av negativ karakter for miljø og samfunn. Der det er behov for tiltak (gul sone i ROS-analysen) er det foreslått tiltak i vedlagte ROS-analyse under pkt 3 Konklusjon. I eget notat til reguleringsplanen for Mosetertoppen Område FB 8-1 og FB 8-2 er overvannshåndtering gjennomgått med anbefalinger til tiltak. Side 25 av 41

26 Sak 36/14 Vurdering: AVVIK FRA KOMMUNEDELPLANEN/GJELDENDE REGULERIGSPLAN FOR MOSTERETOPPEN I planforslaget er det 2 områder som avviker fra gjeldende plan og områder hvor forslagsstiller ønsker å utvide byggeområdet. Området rundt høydebasseng er i gjeldende plan regulert til landbruk. Tilgrensende område i Statsallmenningen er friluftsområde. Landskapsmessig ligger det nedenfor silhuetter og innordner seg det store landskapsrommet. Det vil være en betydelig utvidelse arealmessig, men etter befaring på stedet, har rådmannen ingen vesentlige prinsipielle innvendinger mot å utvide i områder hvor det allerede er arealmessig er store utbygginger. Det kan ses som en type fortetting i område som allerede har infrastruktur og hvor utbygger uansett planlegger trykkforsterkning for alle hytter som ligger inntil 25 høydemeter lavere enn høydebasseng. Området sør for bekken er i gjeldende reguleringsplan for Mosetertoppen regulert til friluftsområde (FL1). Forslag til omlegging av bekkeløp, gir en bedre sikring av bekkeløp enn dagens bekk, som ved flom lett kan komme inn i hytteområdene ved tomt 833 mv, - se plankart. I planforslaget er det lagt inn en hensynssone i dette området, - H 570_1 Bevaring av kulturmiljø. I utgangspunktet har området begrenset verdi som skog- og landbruksområde, men som bekkeløp ville et friareal med en bredde på m fra senter bekk både være en hensynssone og et friområde med et ferdselsområde langs bekkedraget. Dette er en bekk som kun lever sitt liv i forbindelse med snøsmelting og ved store nedbørsmengder. Utenom disse periodene fremstår bekkeløpet som et uttørret bekkedrag. Bekken har utspring fra myrområdene sør for og nedenfor Høgåsen, - i et myrområde på ca. 960 moh. Med tanke på strategi for hyttebygging i kommuneplanens arealdel, gir dette nyttige føringer: «Framtidig hytteplanlegging i Øyer Ved planlegging av nye hyttefelt skal det legges vekt på å sikre og bevare størst mulig sammenhengende urørte områder. Slike arealer vil være en verdifull framtidig ressurs for kommunen. En slik arealdisponering vil innebære at en ved framtidig utbygging må vurdere områder tett opp mot eksisterende felt, eller mulighet for eventuell fortetting. Av fordelingshensyn vil en for øvrig - i samarbeid med grunneierne - gå inn for å få opprettet grunneierlag/utmarkslag. Så langt det er mulig vil det fra kommunens side bli stilt som krav om at nye hytteplaner skal fremmes gjennom grunneiersamarbeid.» Side 26 av 41