StimuLab. Difi og DOGA stimulerer til innovasjon fra innbyggernes perspektiv. Dialogmøte Anniken Willumsen 29. august 2019

Transkript

1 StimuLab Difi og DOGA stimulerer til innovasjon fra innbyggernes perspektiv Dialogmøte Anniken Willumsen 29. august 2019

2 Agenda Informasjon om StimuLab kompetansekrav, leveranser og forventninger anskaffelsesprosessen Presentasjon av prosjektene i StimuLab Spørsmålsrunde

3 StimuLab skal stimulere til at offentlig sektor tar i bruk tjenestedesign og andre innovative metoder, til å utvikle helhetlige tjenester som er bedre for brukerne og mer effektiv for forvaltningen.

4 StimuLab StimuLab er en aktiv tilrettelegger. StimuLab stimulerer til samarbeid mellom det offentlige og det private. StimuLab tilbyr en metode for å jobbe med kompleksitet. ANSKAFFELSE + TRIPPEL DIAMANT Diagnosefase

5 Krav til metode

6 Kompetansekrav og forventninger StimuLab stiller krav til kompetanse. Design skal være i førersetet, støttet av annen kompetanse, tilpasset prosjektets behov. Alle StimuLab prosjekter skal følge den triple diamant og leverandørene må tilby kompetanse til å gjennomføre alle tre diamantene.

7 Leveranse «I StimuLab er vi opptatt av en åpen og eksperimenterende tilnærming og det er derfor ikke gitt på forhånd hva den konkrete leveransen i hvert prosjekt vil være. Men prosjektene skal resultere i enten en forankret og forpliktet løsning som er implementert eller skal implementeres, eller en plattform for videreutvikling. Dette vil avhenge av prosjektets kompleksitet og størrelse og avdekkes nærmere i diagnosefasen.» (fra tidligere konkurransegrunnlag)

8 Anskaffelsesprosess - plan Individuell tidsplan for hver konkurranse utover høsten. Ingen konkurranser vil være samtidig, men etter hverandre i tid. Hver anskaffelse vil ha en verdi på mellom kr 2 mill. og kr 3,9 mill. + opsjon.

9 Anskaffelsesprosess - plan Det gjennomføres syv separate anskaffelser. Anskaffelsene gjennomføres med prosedyren «Konkurranse med forhandlinger». I dag: Dialogmøte med markedet. Kom med spørsmål og innspill. 9. september: Frist for skriftlige innspill eller spørsmål til anskaffelsene. Kunngjøring av første konkurranse ca. 25. september. (35 dager etter veiledende kunngjøring.)

10 Anskaffelsesprosess - plan Kunngjøring av konkurranse prekvalifisering Frist for leverandør: 30 dager Leverandørene sender inn dokumentasjon på den etterspurte kompetansen. cv-maler og kvalifiseringsmatrise Prekvalifisering vurdering av kompetanse Inntil 5 leverandører blir prekvalifiserte og får levere tilbud. Behandling av prekvalifiseringen tar maks 3 dager. Invitasjon til å gi tilbud Frist for leverandør: 10 dager (forkortet tilbudsfrist pga. veiledende kunngjøring) Evaluering av tilbud, invitere til forhandlinger 3 leverandører blir invitert til forhandlinger Evalueringen tar maks 5 dager

11 Anskaffelsesprosess - plan Forhandlinger 1 dag (tre kvalifiserte) Endelig/revidert tilbud Frist for leverandør: ca. 2 dager Evaluering av tilbud Maks 10 dager Kontraktstildeling 1 dag Karensperiode 11 dager

12 Overordnet tidsplan (med forbehold) Prosjekt Kunngjøring Prekvalifisering Tilbudsfrist Forhandling Kontrakt/oppstart St. Olav - Medisinsk avstandsoppfølging NAV Utsiden inn Nordre Aker - Utenforskap Arkivverket - Arkivfloken Direktoratet for e-helse Digitale behandlingsplaner Brønnøysundregistrene Forebygging av gjeld Bærum kommune Brukermedvirkning og samhandling i byggeprosjekter

13 Spørsmål og innspill etter dialogmøtet sendes til innen 9. september.

14 ARKIVFLOKEN - DRØMMEN OM INNEBYGD ARKIVERING Dialogmøte Stimulab, DOGA

15 Kort om Arkivverket Arkivverkets samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning og å sikre, bevare og tilgjengeliggjøre et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver. Arkivmyndighet: Ansvar for faglige standarder og retningslinjer. Tilsyn og veiledning med offentlig arkivarbeid. Utviklingsaktør: Bidra til utvikling og styrking av arkivsektoren. Iverksette overordnet nasjonal politikk på arkivfeltet. Bevaringsinstitusjon: Ansvar for langtidslagring, tilgjengeliggjøring og formidling av statlige arkiver og prioriterte private arkiver.

16 Hva er hensikten med arkiv? Ta vare på slik at... Vi kan finne igjen, dele og gjenbruke tidligere arbeid. Det handler om å være effektiv og unngå dobbeltarbeid Vi kan bevise hva som har skjedd. Det handler om rettsikkerhet, etterrettelighet og demokrati Ettertiden kan bygge på våre erfaringer Det handler om forskning og det handler om kulturarv

17 Før fungerte dette fint

18 Så økte informasjonsmengden

19 Det går bare ikke opp Være effektiv og produktiv på jobb, med sine egentlige arbeidsoppgaver Husk at alt skal journalføres i dag! + + = Store mengder arkivverdig materiale Tidkrevende vurdering hver gang Tidkrevende verktøy En veldig tidkrevende oppgave

20 Når vi løser dette kan vi ikke bare se på det arkivfaglige: Personvern Forhistorie Leverandørene og systemene Økonomisk handlingsrom arkivloven Insentiver i markedet offentleglova og einnsyn annen særlovgivning Brukerorientering lov om offentlig innkjøp forvaltningsloven

21 Hvor vil vi?

22 I 2025 TRENGER VI IKKE BRUKE TID PÅ ARKIV

23 Vår motivasjon for en Stimulab-prossess er at vil sammen kan løse floken og skape nye løsninger!

24

25

26 Utenforskap Svein Børge Hoftun avd.dir HR og innovasjon Synniva S Larsen - tjenestedesigner

27 Sammen skaper vi selvstendige, aktive og gode liv for alle Brukerinnsikt God ledelse UTENFORSKAP

28 Utenforskap

29 Hvordan kan vi samskape bedre med innbygger og internt for å forebygge utenforskap? Hva med nabolag, frivillighet++?

30 LAR FERDIG GÅ

31 Innbygger har et bedre liv Vi jobber annerledes Suksess

32 MEDISINSK AVSTANDSOPPFØLGING Utvikling av nye tjenester og digital løsning for medisinsk avstandsoppfølging

33 HVEM ER VI Ansvarlig virksomhet: St. Olavs hospital HF Prosjekteier: Runa Heimstad, fagdirektør St. Olavs hospital HF Prosjektleder: Jarl Reitan, tjenestedesigner, St. Olavs hospital HF, (RSHU) Samarbeidende virksomheter som er med på søknaden: Helse Midt-Norge RHF: Per Olav Skjesol, seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal HF: Christer Andre Jensen, innovasjonsrådgiver Helse Nord-Trøndelag HF: Hilde Kjeldstad Berg, innovasjonsrådgiver Styringsgruppe: Fagdirektører i de ulike helseforetakene

34 34 Regionalt innovasjonsnettverk

35 UTFORDRING 1460 SENGER + 46% POLIKLINISKE KONS. + 60% 1000 SENGER POLIKLINISKE KONS. INNOVASJON INNOVASJON INNOVASJON ÅR 2019 ÅR 2035

36 MEDISINSK AVSTANDSOPPFØLGING PROAKTIV HELSETJENESTE AKTIV OG INFORMERT BRUKER Hjemmesykehus (helsepersonell reiser hjem) fysisk avstand Videomøte med pasient hos lokalsykehus, DMS, fastlege, kommunalt helsehus, etc. sykehus Videomøte med pasient i hjemmet Pasientrapporterte data (strukturert, fritekst) Sensorinformasjon (SPO2, vekt, ICD )

37 Kronikere gullkunder/storforbrukere 1 % av pasientene forbruker 20 % av ressursene 10 % forbruker 60 % av ressursene 37 Hvordan kan vi følge opp disse pasientene bedre og forebygge forverring? «Storforbrukere av somatisk spesialisthelsetjeneste i Helse Nord», SKDE rapport Nr. 3/2015

38 Barn med kreft Sinnemestring Fødsel Voksne PH Revmatisme Kreft Sårbehandling PÅGÅENDE PROSJEKTER: Mange prosjekter i tidligfase Liten kobling mellom prosjektene Prosjekter med liten «n» Få kost-nytte betraktninger Samme flaskehalsene Kols Barn PH Øre, nese, hals Fedme Antibiotika hjemme

39 Motivasjon for en Stimulab-prosess Behov for større forståelse av utfordringene ved oppskalering av tilbudet Mange pågående innovasjonsprosjekter behov for samkjøring/strategi, gå fra forbedring til innovasjon Få innovasjonsansvarlige enda færre tjenestedesignere Har god forankring og organisering knyttet til innovasjon Helseplattformen nasjonal pilot for målbildet «En innbygger - en journal», unik mulighet for integrasjon mot en helhetlig modell for avstandsoppfølging 39

40 Drømmescenario En robust modell for avstandsoppfølging som kan spres nasjonalt. Forebygging, behandling og oppfølging av pasienter utenfor sykehuset. «Riktig tiltak på riktig nivå til rett tid» Mål om at 5 % av pasientgrunnlaget mottar helsehjelp på nye måter innen utgangen av

41 Digitale behandlingsplaner Dialogmøte med leverandører

42 Hvem er vi? Deltakere i dialogmøte Helsedirektoratet Helsedirektoratets visjon «God helse gode liv» Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helses visjon «Et enklere Helse-Norge» Aina B. Bjelde Produktansvarlig Kjernejournal, Direktoratet for e-helse Bent A. Larsen Medisinskfaglig ansvarlig Kjernejournal, Direktoratet for e-helse Samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå Samfunnsoppdrag Direktoratet for e-helse skal bidra til én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere. Helsedirektoratet er ansvarlig virksomhet for prosjektet, med E-helse som samarbeidspartner. Prosjektet er forankret i begge organisasjoner

43 Hva er vår utfordring? Status i dag Planer benyttes flere steder i helsetjenesten De lagres kun lokalt eller skrives ut på papir Deles med andre behandlere via meldinger («epost») ingen dynamisk oppdatering Ingen standardisering av planene Utfordringer Involverte aktører kan sitte med forskjellige versjoner av planen Fastlegen må videreformidle og koordinere planene. Dette prioriteres i liten grad og blir oftest ikke gjort Pasienten må ofte selv medbringe papirutskrift til de enkelte behandlere eller gjenfortelle hva som er aktuelle plan Side 43

44 Hvorfor er vi motivert for en StimuLab-prosess? «Det er i dag dårlig tilrettelagt for at pasienten kan delta og spille inn informasjon i egen behandlingsplan og dermed ens evne til å være aktiv deltaker i eget sykdomsforløp» «Det er et stort behov for verktøy som enkelt kan understøtte samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgstjenesten.» Vi er åpne for å ta i bruk nye metoder som kan hjelpe oss med å kartlegge behov sett fra brukers perspektiv. Hvis vi gjennom dette arbeidet med StimuLab lykkes med en løsning som aktørene finner nyttig, vil det være en metode som bør kunne brukes i mange andre sammenhenger der det er tilsvarende utfordringer Side 44

45 Hva kan suksess se ut som? Alle behandlere og pasienten selv- har tilgang til samme plan Endring gjort av en behandler er umiddelbart synlig for alle endre behandlere. Pasienter med kronisk sykdom (eks diabetes og KOLS) får økt trygghet og kan bedre følge opp egen sykdom. Fastlegen får mulighet til å følge opp sin rolle som medisinsk koordinator Side 45

46 Kort pause 46

47 «BRUKERMEDVIRKNING OG SAMHANDLING I BYGGEPROSJEKTER» I samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) Stein Erik Skilhagen Oslo

48 BÆRUM KOMMUNE En av Norges største virksomheter Norges femte største kommune På vei mot innbyggere Brutto driftsbudsjett på ca. 10 mrd. Årlige investeringer på mrd. Omfattende klimastrategi Aktiv bruker av Innovative anskaffelser

49 AKTØRER Bærum kommune v/ Pleie og Omsorg, DigIT og Eiendom LUP - Nasjonalt program for leverandørutvikling, Innovative anskaffelser StimuLab

50 OM PROSJEKTET Hvordan kan man lykkes med å gjennomføre komplekse byggeprosjekter med god brukermedvirkning og involvering uten at det går ut over forutsetningene som tid, kost og kvalitet? Gode og fleksible omsorgsbygg for brukere og de som jobber der Tekniske og digitale løsninger som underbygger fremtidens tjenesteproduksjon og klimaklok virksomhet Kostnadseffektive og klimakloke byggerier Eiendommer som bidrar inn i den lokale samfunnsutviklingen

51 MILJØ OG KLIMAKLOK KOMMUNE Bærum på A-liste for miljø- og klimaarbeid BREEAM NOR ZEN Fornebu SmartCity Bærum 2022 FutureBuilt Arealeffektivisering & sambruk Kollektive knutepunkter Ressursbruk

52 ORGANISERING Intern organisering & forankring i Bærum kommune Styringsgruppe Eiendomsråd BIOM Prosjekteier Enhetssjef Eiendom med deltagere i Eiendoms ledergruppe Prosjektleder Erfaren prosjektleder fra Eiendom Prosjektgruppen Deltagere fra Eiendom, PLO, DigIT og Strategi og utvikling

53 UTFORDRINGER Kostnadsøkning og endret prosjekt fra BP2 til BP3 BP2 BP3

54 PROSJEKTMETODIKK Bærum kommunes metodikk hentet fra Difis prosjektveiviser Skreddersøm for Bærum kommune

55 GEVINST Hvordan ser suksess ut for Bærum kommune?

56 OKSENØYA SENTER «livet mellom husene»

57 CARPE DIEM DEMENSLANDSBY «livet i landsbyen»

58

59 «Forebygging av økonomiske problemer» Brønnøysundregistrene NAV Lillestrøm

60 Hvem er vi? Prosjekteier: Brønnøysundregistrene Samarbeidende virksomheter: NAV Lillestrøm, Lillestrøm kommune er. Prosjektleder: Ann-Christine Nybacka Brreg Fagansvarlig: Linda Skalde NAV Lillestrøm Tjenesteansvarlig: Erlend Berg Lillestrøm kommune Prosjektet er forankret hos alle virksomhetene. NÆRINGSLIV Brreg: Ansvarlig for enkeltpersonforetak INNBYGGER NAV: Ansvarlig for gjeldsrådgivningstjenesten Lillestrøm kommune: Eier av gjeldsrådgivningstjenesten Brønnøysundregistrene NAV Lillestrøm

61 Hva er vår utfordring? Dette prosjektet skal utforske mulighetene for inngripen i tidlig fase, FØR økonomiske problemer oppstår. Det er avdekket behov for forebygging, kritiske faser er: etablering av enkeltpersonforetak samlivsbrudd, dødsfall, familieforøkelse, sykdom skole og opplæring Brønnøysundregistrene NAV Lillestrøm

62 Hvorfor StimuLab? Metodikken har gitt gode resultater i tidligere prosjekt. Grundigere utforskning av utfordringene gir nye problemstillinger og nye perspektiver. Brreg: Utvikle gode tjenester for enkeltpersonforetak Forebygge konkurser NAV: Forebygging er et satsningsområde Tidlig innsats er avgjørende for enkeltpersoners livskvalitet Helhetlig tankegang rundt økonomiske utfordringer Brønnøysundregistrene NAV Lillestrøm

63 Hva kan suksess for oss se ut som? Forsking viser at det er stor mangel på kunnskap om økonomi 10% av innbyggerne får alvorlige økonomiske problemer Sterk sammenheng mellom økonomiske problemer og psykisk helse Stor samfunnsøkonomisk gevinst «Det er et demokratisk problem at mange i Norge ikke har kunnskap nok til å ta de beste valgene om egen økonomi» Brønnøysundregistrene NAV Lillestrøm

64 Dialogmøte Stimulab DOGA Daniel Berg-Hansen, leder NAV Lillestrøm Øydis M Tofte Standnes, Prosjektleder Arbeids- og velferdsdirektoratet

65 Utfordring organisasjonsutvikling 65

66 NAV Lillestrøms syv prinsipper PRINSIPPER 1 Utvikling og innovasjon - Organiseringen skal legge til rette for utvikling og innovasjon 2 Tverrfaglighet - Organisering skal legge til rette for tverrfaglighet internt og eksternt 3 Bruker i fokus - Brukerreisen skal være styrende for organisering 4 Myndiggjorte medarbeidere - Beslutninger tas der informasjonsgrunnlaget er størst 5 Forebyggende perspektiv - Forebyggende fokus i organisasjonen 6 Personalledelse - Medarbeiderne er NAVs viktigste ressurs, så personalledelse skal stå sterkt i form av kompetanse-utvikling og god oppfølging ved både nærvær og fravær 7 Oppgaveløsning på tvers av tilsetning - Statlig eller kommunal tilsetting er ikke relevant for hvem som løser hvilke oppgaver KONSEKVENSER Organiseringen er et virkemiddel, er ikke statisk og endres etter skiftende behov Kultur for medarbeiderdrevet innovasjon Team med riktig sammensatt kompetanse og fokus på gjensidig avhengighet Fokus på eksterne behov fremfor NAVs behov Kultur for å se brukeren som den viktigste Stor grad av delegerter fullmakter Stort handlingsrom = stort ansvar = kompetanse Prioritering av ressurser tidlig i brukerløpet; eks. Syfo, tidlig jobbsamtale, god kartlegging Avdelingsledere med fokus på å utvikle medarbeidere Oppgaver uavhengig av ansettelsesforhold Lav terskel for å prøve ut nye ideer Ekstrem delingskultur i organisasjonen Tverrfaglighet i strukturer Våre felles brukere, på tvers av fag Stadig identifisere forbedringspunkter God brukermedvirkning for å bedre tjenesten Organisere egen hverdag jobbautonomi God involvering i beslutningsprosesser Tydelige rammer og gjensidig tillit Gode strukturer med forutsigbarhet God personaloppfølging og fokus på arbeidsmiljø Stabsressurser til god støtte for kompetanseutvikling, nærværsrutine og personalhåndtering Prinsipp nedfelle i lokal partnerskapsavtale 66

67 Problemstillingen vi ønsker å utforske Hvordan kan lederne og medarbeiderne i NAV-kontoret arbeide for å skape, opprettholde og videreutvikle en menneskeorientert organisasjon der samfunnsoppdraget utføres i samsvar med brukernes behov? 67

68 Vår motivasjon 68

69 NAV skal utvikle større NAV kontor - gjennom kommunesammenslåinger og vertskommunesamarbeid Vi trenger kunnskap om nye arbeidsmåter og organisering for å lykkes bedre med vårt samfunnsoppdrag Vi er i fart på alle nivåer - vi endrer roller der hovedfokuset er vendt mot hvordan NAV kontorene kan utvikle seg og hvordan fylkeskontor og direktoratet kan støtte opp om dette 69

70 Hva kan suksess for oss se ut som? 70

71 Modeller for mer hensiktsmessig organisering av større NAV kontor Ny arbeidsmetodikk gjennom måten vi organiserer arbeidet Ledere og medarbeidere som er nytenkere Medarbeidere som tar handlingsrommet og ansvar for utvikling av tjenestene våre Eksperimentering som hele NAV kan gjøre nytte av 71

72 72 Spørsmål