Østfold fylkeskommunes handlingsprogram for internasjonalt samarbeid Østfold FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 Østfold fylkeskommunes handlingsprogram for internasjonalt samarbeid Østfold FYLKESKOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag 3 1. INTERNASJONALT HANDLINGS- PROGRAM Innledning og bakgrunn Regionale, nasjonale og internasjonale føringer Utviklingstrekk og drivkrefter Geografi Målgrupper Østfold fylkeskommunes rolle og arbeidsformer Prioriteringer i handlingsprogrammet Internasjonale aktiviteter 25 2 UTVALGTE SATSINGSOMRÅDER FOR INTERNASJONALT ARBEID Prioriterte temaer/internasjonal spissing Internasjonalt ungdomsarbeid Satsingsområder i de regionale planene 34 3 INTERNASJONALE VIRKEMIDLER Nasjonale og internasjonale medlemsorganisasjoner Internasjonale finansieringsordninger Kobling til andre lokale, nasjonale og internasjonale prosjekter Internasjonal hjemmeside, sosiale medier Open Days 38 Referanser 39 VEDLEGG 1, Norske, nordiske og internasjonale samarbeidsarenaer 40 VEDLEGG 2, EU-programmene 54

3 Sammendrag Dette dokumentet inneholder tre hoveddeler; 1. Internasjonalt Handlingsprogram Utvalgte satsingsområder for internasjonalt samarbeid 3. Internasjonale virkemidler Det er den første delen av dokumentet, Internasjonalt Handlingsprogram , som er gjenstand for fylkestingets behandling høsten Del to som omhandler satsingsområdene er allerede behandlet tidligere gjennom egne saker og omhandler den internasjonale spissingen av temaer, internasjonalt ungdomsarbeid og internasjonalt arbeid i de regionale planene. Del tre omhandler de internasjonale virkemidlene og gir en oversikt over internasjonale samarbeidsarenaer, internasjonale finansieringsordninger og øvrige sentrale virkemidler som fylkeskommunen benytter seg av. Internasjonalt samarbeid er et verktøy for å nå målene i fylkesplanen og de regionale planene. Formålet med dette dokumentets del 1 er å skissere hvordan man skal jobbe internasjonalt for å nå målene i fylkesplanen. Internasjonalt arbeid er ikke et mål i seg selv. Resultater av internasjonalt samarbeid Fylkeskommunens internasjonale arbeid er i første rekke knyttet til målene og strategiene i fylkesplanen. Den nye broen mellom Norge og Sverige på Svinesund er et eksempel på vellykket internasjonalt samarbeid innenfor fagområdet infrastruktur og veibygging. Gøteborg Oslo-samarbeidet jobbet aktivt med lobbying overfor norske og svenske myndigheter for få en firefelts motorveg mellom Oslo og Gøteborg så fort som mulig. Utbyggingen ble forsert betraktelig, og medførte blant annet at broen ble ferdig tidligere enn opprinnelig planlagt. Interreg IVB prosjektet Trans-in-form, der hovedtema er stedsutvikling og fortetting, er ikke avsluttet ennå, men man kan allerede se resultater av prosjektet. Et par av kommunene som deltar i prosjektet gjennom Regionrådet i Indre Østfold har begynt å følge opp og jobbe videre med ideer som har fremkommet i prosjektarbeidet. Man har også fått økt kompetanse om temaene stedsutvikling og fortetting gjennom arbeidet i prosjektet, både politisk og administrativt. 3

4 Del 1 Internasjonalt Handlingsprogram Det foreligger regionale, nasjonale og internasjonale føringer vedr fylkeskommunenes internasjonale arbeid. I fylkesplanen står det at det internasjonale arbeidet bør rettes inn mot de temaene som er prioritert i fylkesplanen. I nasjonale meldinger og proposisjoner vedr fylkeskommunenes internasjonale arbeid legges det vekt på at fylkeskommunene blant annet har en viktig rolle på den internasjonale arena når det gjelder regional utviklingspolitikk. EØS-avtalen påvirker fylkeskommunene både når det gjelder omfattende regelverk og også muligheter og handlings rom. EUs nye strategi, Europe 2020, er viktig i forhold til forberedelsene av de nye EUprogrammene fra Samfunnsutviklingen blir i økende grad påvirket av internasjonale drivkrefter, som for eksempel globalisering, klimaendringer og demografi. Betydningen av internasjonalt samarbeid øker når man skal planlegge for å møte fremtidige utfordringer i fylket. Det internasjonale handlingsprogrammet bør være et relevant verktøy for å møte disse utfordringene knyttet til målene i fylkesplanen. Fylkeskommunens internasjonale engasjement er begrenset til Europa. Vi er medlem av tre internasjonale organisasjoner som dekker alle regionene i Europa. Disse er; Assembly of European Regions (AER), Baltic Sea States Subregional Cooperation (BSSSC) og Conference of Periperal Maritime Regions (CPMR)/Nordsjøkommisjonen. BSSSC er organisasjonen for regioner i Østersjøområdet. CPMR med delområdet Nordsjøkommisjonen er organisasjonen for regioner i Nordsjøområdet. AER er en organisasjon for regioner i hele Europa og det er gjennom denne organisasjonen vi møter regioner fra blant annet Sør-Europa. I tillegg til disse organisasjonene deltar fylkeskommunen i en rekke andre organisasjoner innenfor Skandinavia. Fylkeskommunens aller viktigste samarbeidspartnere befinner seg i geografisk nærhet til vårt eget fylke. Målgruppene for dette handlingsprogrammet er i første rekke de folkevalgte, fylkeskommunale virksomheter, ansatte i fylkeskommunen og ungdom ved de videregående skolene og i Ungdommens Fylkesråd. Andre målgrupper og viktige samarbeidspartnere er kommunene og regionrådene i Østfold, Høgskolen i Østfold, Fylkesmannen, Næringslivet i Østfold, NHO og LO, Innovasjon Norge, Forskningsmiljøer og regioner i Europa. Fylkeskommunen kan ha ulike roller i det internasjonale arbeidet. Vi er en regional utviklingsaktør og har en viktig rolle internasjonalt innenfor våre politikkområder (KRD). Fylkeskommunen har også en forvalterrolle i forhold til de to interreg A programmene Norge-Sverige programmet og Øresund-Kattegat-Skagerak programmet. Vi kan være en initiativtager og igangsetter av tiltak og prosjekter, en partner/ koordinator/fasilitator av ulike aktiviteter og prosjekter, vi kan være veileder i forhold til internasjonale spørsmål og ikke minst en finansiør av aktiviteter og prosjekter. 4

5 Fylkeskommunens internasjonale arbeid er i første rekke knyttet til målene og strategiene i fylkesplanen og disse målene skal nås gjennom å: Samarbeide med lokale og regionale norske og utenlandske partnere Bruke internasjonale finansieringsordninger Bidra til at østfoldungdom deltar på de internasjonale arenaene og derigjennom kan være med på samfunnsutviklingen i Østfold Ha fokus på konkrete resultater av det internasjonale arbeidet Støtte samarbeidspartnere i andre land og regioner i deres arbeid for en balansert sosial, økonomisk og politisk utvikling Delmål i den internasjonale strategien er alle de definerte internasjonale målene for de enkelte temaene i spissingen og i de regionale planene. Man kan velge mange ulike aktiviteter for å nå mål og delmål i fylkesplanen gjennom internasjonalt samarbeid. Fylkeskommunen har allerede benyttet seg av alle disse aktivitetene i ulike internasjonale sammenhenger. Aktivitetene er: påvirkning, alliansebygging, felles gjennomføring av tiltak, erfarings- og kunnskapsutveksling, kompetanseheving, profilering og finansiering. Del 2 Utvalgte satsingsområder for internasjonalt samarbeid Med bakgrunn i fylkesplanen har fylkesutvalget prioritert å jobbe med noen utvalgte temaer internasjonalt. Disse temaene er: Regionale flyplasser, kunnskapsbasert forebyggende og helsefremmende arbeid, redusering av drop-out i videregående skole, ungt entreprenørskap, kultur, klima og energi, vannkvalitet i vassdrag og sjøområder, opplevelsesnæring, stedsutvikling og fortetting, vei og jernbane på strekningene Oslo-København og Oslo- Stockholm og hav møter land. Internasjonalt arbeid krever tålmodighet og et langsiktig perspektiv. Arbeidet foregår i tett samspill mellom de folkevalgte og ansatte i fylkeskommunen. Arbeidet er tidkrevende, og det er viktig å samarbeide om å finne det riktige ambisjonsnivået for hvert enkelt tema. Fylkestinget har prioritert å sende Østfold ungdom på møter i de internasjonale organisasjonene AER, BSSSC og Innovation Circle. Videre har fylkestinget et ønske om økt bruk av EU-programmene i ungdomsarbeidet. Det vil også bli økt fokus på internasjonalt arbeid i de videregående skolene, og økt bruk av EU-programmene. Det ble ansatt en trainee i fylkeskommunen høsten 2011 som bla skal følge opp disse satsingene. I tillegg til de satsingsområdene som er vedtatt av fylkesutvalget i sakene om spissing og ungdomssatsingen, fremkommer det internasjonale satsingsområder i de ulike regionale planene. Disse satsingsområdene er også en viktig del av fylkeskommunens internasjonale arbeid. Satsingene fremkommer på side 22 i dokumentet. 5

6 Del 3 Internasjonale virkemidler Et av de internasjonale virkemidlene er nasjonale og internasjonale medlemsorganisasjoner. Østfold fylkeskommune er medlem av en rekke medlemsorganisasjoner i Europa. Dette er internasjonale arenaer for regioner og som jobber med mange av de samme politikkområdene som fylkene i Norge har ansvar for. Disse regionene er: AER, BSSSC, CPMR/Nordsjøkommisjonen, Innovation Circle Network, Den Skandinaviske Arena, Gøteborg Oslo-samarbeidet, samarbeidet med Mälardalsregionen, Grensekoomiteen Värmland-Østfold og grensekomiteen Østfold-Bohuslän, samarbeidsavtalene med Region Värmland og med Västra Götalandsregionen og Region Midtjylland. Fylkeskommunen er også medlem av norske samarbeidsorganisasjoner som har et internasjonalt fokus. Disse organisasjonene er Samarbeidsalliansen Osloregionen, Osloregionens Europakontor og Østlandssamarbeidet. Dette er norske samarbeidsarenaer for å styrke Osloregionens konkurranseevne i Europa, blant annet for å koordinere innsatsen i de internasjonale organisasjonene, for å stå samlet om innspill og uttalelser, og for å ha nærhet til Europa gjennom å være tilstede med norske representanter. Et annet internasjonalt virkemiddel er de internasjonale finansieringsordningene. Disse ordningene består blant annet av: Interreg, EU-programmene, Nordisk Ministerråds programmer, Fredskorpsets programmer, KS programmer og EØS finansieringsordning. Disse programmene finansierer prosjekter og forutsetter samarbeidspartnere fra flere land. Finansieringsordningene kan benyttes til å finansiere prosjekter for å nå målene i fylkesplanen slik at man får en bedre finansiering enn om man hadde finansiert dette over det fylkeskommunale budsjettet alene. Gjennom de internasjonale prosjektene får man også en rekke internasjonale samarbeidspartnere. Internt i fylkeskommunen prøver vi å koble de ulike internasjonale og nasjonale prosjektene for å få ut synergieffekter både med hensyn til finansiering, nettverk og faglig utvikling. Et eksempel er samarbeidet mellom LUK prosjektet og interreg IVB prosjektet Trans-in-form. Fylkeskommunens internasjonale hjemmesider er et virkemiddel for å kommunisere både internt og eksternt om nyheter og aktiviteter. Her ligger mye informasjon knyttet til internasjonale medlemsorganisasjoner og internasjonale prosjekter samt lenker til aktuelle temaer og aktører. Open Days Brussel er en viktig møteplass for europeiske regioner en gang i året. Fylkeskommunen bruker dette arrangementet bevisst for å få innblikk i EUs arbeid på ulike politikkområder og for å arrangere møter med samarbeidspartnere. Fylkestinget har vedtatt at fylkeskommunen skal søke om å arrangere et regionalt Open Days seminar i

7 1. INTERNASJONALT HANDLINGS- PROGRAM Innledning og bakgrunn Formålet med dette handlingsprogrammet er å skissere hvordan man skal jobbe internasjonalt for å nå målene i fylkesplanen. Østfold fylkeskommunes arena når det gjelder internasjonalt samarbeid er Europa. De fleste landene i Europa er medlem av EU som ble dannet i 1950 som et fredsprosjekt i Europa. Til tross for at Norge ikke er medlem av EU, deltar fylkeskommunen allikevel i dette arbeidet. Vi samarbeider tett med våre svenske naboer, som vi tidligere kriget mot, og vi samarbeider med flere regioner i Europa gjennom de ulike samarbeidsorganisasjonene og gjennom ulike prosjekter finansiert av EU. I det internasjonale samarbeidet får de folkevalgte, ansatte og fylkeskommunens elever både venner og kollegaer rundt omkring i Europa og hvem vil vel krige mot sine venner? 7

8 Utenriksdepartementet og Kommunal- og Regionaldepartementet nevner i ulike Stortingsmeldinger og Odelstingsproposisjoner (dokumentene er mer utfyllende referert til nedenfor) fylkeskommunenes internasjonale arbeid og betydningen av dette. Det påpekes at fylkeskommunene både er sterkt involvert i internasjonale oppgaver og samarbeid, og at de er viktige internasjonale aktører på sine politikkområder. Videre understrekes det at det internasjonale arbeidet i fylkeskommunene er viktig for arbeidet med regional utvikling. Fylkeskommunene har gjennom sin kompetanse og sine erfaringer mye å bidra med på den internasjonale arenaen, samtidig som man kan bruke internasjonalt samarbeid som et virkemiddel til å utvikle rollen som regional utviklingsaktør. Denne forankringen hos de statlige myndighetene legitimerer og synliggjør at fylkeskommunenes internasjonale arbeid er viktig på flere områder. Østfold fylkeskommune har lang erfaring i arbeidet på den internasjonale arenaen, og har etablert mange nyttige kontakter og nettverk. Det fokuseres blant annet på å vedlikeholde kontaktnettet og videreutvikle de nettverkene som er bygget opp gjennom blant annet faglige møter og prosjektarbeid. Det internasjonale samarbeidet har i mange sammenhenger vært nyttig for fylkeskommunen samtidig som det også har vært fokus på å bidra i forhold til andre land der det har vært behov for det. Integrering av innvandrere er et av delmålene i fylkesplanen. Dette temaet er nært knyttet til internasjonalt arbeid og man kan si at integrering hjemme og internasjonalt arbeid ute er to sider av samme sak. Man jobber ikke med temaet integrering på den internasjonale arenaen i dag, men det er allikevel et viktig satsingsområde for fylkeskommunen, bla gjennom arbeidet i Flerkulturelt Råd. I løpet av de siste par årene har det blitt et økt fokus på at det internasjonale arbeidet skal være resultatorientert, og at man nå har ønsket å bevege seg fra det å delta for å se og lære til å gjøre og utføre. Dette er et uttrykk for at man ønsker å bruke de internasjonale arenaene til noe konkret, og at man ønsker å oppnå resultater. Denne satsingen medfører mye jobb på operativt nivå, og dette er atskillig mer krevende både tid og ressursmessig enn det har vært tidligere. Det er avgjørende for resultatene at det er en sammenheng mellom det man ønsker å oppnå og de ressursene man har å sette inn både. Dette gjelder bruk av tiden til de folkevalgte og de ansatte, og også når det gjelder medfinansiering. Den gjeldende internasjonale strategien ble vedtatt i Fylkestinget i desember 2007 og gjelder for perioden Høsten 2009 arrangerte Internasjonalt Forum en intern internasjonal konferanse hvor det ble holdt en rekke presentasjoner knyttet til det internasjonale arbeidet. Her startet også diskusjonene om veien videre. Fylkesutvalget har i perioden fattet en rekke vedtak som gjelder utviklingen av det internasjonale arbeidet. 8

9 Disse vedtakene omfatter: Spissing av det internasjonale arbeidet på temaer Fylkeskommunens deltagelse under de årlige Open Days arrangementene Internasjonalt ungdomsarbeid Opprettelse av internasjonal trainee stilling EU-programmene og fylkeskommunens søkekompetanse Sakene er nærmere beskrevet senere i dokumentet, og de er også med på å danne grunnlaget for utarbeidelsen av dette handlingsprogrammet. Kobling av dette handlingsprogrammet til den øvrige planstrukturen i fylkeskommunen vises i figuren nedenfor. Planstrategi Plansystem Regionale planer 40-års perspektiv Handlingsprogram Kulturminne 4-års perspektiv Økonomiplan 4-års perspektiv, rulleres årlig Fylkesplan Temaplan Regional plan Handlingsprogram Internasjonalt 4-års perspektiv Flere handlingsprogram Årsbudsjett Fylkesutvalget vedtok å rullere det internasjonale handlingsprogrammet høsten 2011, jfr vedtak i FU sak 20/2010. Handlingsprogrammet (dokumentets del 1) skal behandles av både det gamle og det nye Fylkestinget. Handlingsprogrammet er på et overordnet nivå over de ulike fag- og temaområdene. Fag- og temaområdene er oppsummert i del 2. Dette er allerede vedtatte prioriteringer. 9

10 1.2 Regionale, nasjonale og internasjonale føringer Det foreligger regionale, nasjonale og internasjonale føringer som både beskriver, dokumenterer og forankrer det internasjonale arbeidet til fylkeskommunene/ regionene. Nedenfor følger et utdrag fra noen av de sentrale dokumentene. Fylkesplan for Østfold Østfold mot 2015 Fylkesplanen inneholder mål og delmål for å utvikle fylket til det beste for innbyggerne og for å svare på de mest sentrale utfordringene Østfold samfunnet står ovenfor. Planen inneholder også strategier for å nå de ulike målene. Det står i fylkesplanen at det er viktig å utnytte de internasjonale relasjonene man har for å forsterke egenutviklingen i fylket, og det er særlig de områdene som er prioritert i fylkesplanen som det internasjonale samarbeidet bør rettes inn mot. De internasjonale virkemidlene er de ulike samarbeidsarenaene og internasjonale finansieringsordningene Det fokuseres i fylkesplanen på å benytte seg av disse virkemidlene. Aktuelle Stortingsproposisjoner og Stortingsmeldinger I Utenriksdepartementets Stortingsmelding nr 23 fra 2005, om gjennomføring av Europapolitikken, oppsummeres det internasjonale arbeidet i kommunesektoren, og man viser til et utviklingspunkt og det er at man fremover skal styrke dialogen og informasjonsutvekslingen mellom styringsnivåene i det internasjonale arbeidet. I Utenriksdepartementets Stortingsmelding nr 15 fra 2008, om Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk, står det at det er vanskelig å tenke seg en forvaltningsoppgave eller forvaltningsinstitusjon som ikke har noen form for internasjonal tilknytning, og fylkeskommunene og kommunene beskrives som sterkt involvert i internasjonale oppgaver og internasjonalt samarbeid. Stortingsmeldingen oppsummerer de viktigste områdene hvor fylkeskommunene og kommunene engasjerer seg internasjonalt, og UD fokuserer videre på viktigheten av å samordne den internasjonale aktiviteten for eksempel gjennom konsultasjonsfora. Man mener internasjonal samordning vil kunne være en viktig forutsetning for måloppnåelse på viktige politikkområder. I Kommunal og Regionaldepartementets Odelstings proposisjon nr 10 fra 2008 om Forvaltningsreformen er det et eget kapittel om fylkeskommunenes internasjonale rolle. Det skrives der at fylkeskommunene er viktige internasjonale aktører på sine politikkområder. Videre står det i odelstingsproposisjonen at en styrket kobling mellom sentralt, regionalt og lokalt nivå i det internasjonale arbeidet kan bidra til en mer effektiv Europapolitikk, for eksempel knyttet til EØS-avtalen som har stor påvirkning på regional og lokal forvaltning. En undersøkelse gjort av NIBR viser faktisk at ca 70 % av sakene på sakskartet til en kommune er EØS-relatert, men at kommunesektoren i liten grad medvirker i prosessene der denne politikken utformes og konkretiseres. Videre står det også i odelstingsproposisjonen at fylkeskommunenes internasjonale initiativ vil kunne videreutvikles gjennom den oppgaveoverføringen som vil bli gjort i forbindelse med forvaltningsreformen, og at fylkeskommunen vil kunne bli en enda større ressurs for de kommunene som ønsker å engasjere seg internasjonalt. 10

11 I Kommunal og Regionaldepartementets Stortingsmelding nr 25 ( ) om Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken, slås det fast at det internasjonale engasjementet til fylkeskommunene er viktig for regionalt utviklingsarbeid. Fylkeskommunene har, gjennom sine medlemskap i internasjonale organisasjoner, tilgang til arenaer der statlige myndigheter ikke deltar. KRD skriver at den utviklingen som skjer i Europa og internasjonalt tydeliggjør behovet for å spille på alle de gode kreftene i det internasjonale arbeidet, og at et godt samarbeid mellom statlig og regionalt nivå kan bidra til å fange opp viktige saker i tidlige faser. Videre står det at det kan bidra til å utvikle felles holdninger og å styrke norske synspunkter i internasjonale prosesser. Oppsummering av regionale og nasjonale føringer Både Utenriksdepartementet og Kommunal og regional departementet viser til at fylkeskommunene har en viktig rolle på den internasjonale arenaen når det gjelder regional utviklingspolitikk. Og at man ønsker seg dialog, informasjonsutveksling og samordning av det internasjonale arbeidet mellom forvaltningsnivåene. Fylkeskommunen er med andre ord en viktig aktør på den internasjonale arena, og denne rollen er legitimert fra statlige myndigheter. Med bakgrunn i ønsket om samordning er det opprettet en samordningsarena for KRD, UD, fylkeskommunene og kommunene som heter Europapolitisk Forum. Formålet med dette forumet er å utveksle informasjon, synspunkter og erfaringer med europapolitiske saker og problemstillinger. Østfold fylkeskommune er representert i dette forumet gjennom Østlandssamarbeidet, og rapporteringen tilbake til oss går også via ØS. KRD har i 2011 gjennomført en undersøkelse hvor man har kartlagt deltagelsen i interreg og hva den har hatt å si for regional utvikling. Man har funnet at interreg har gitt strategiske gevinster for fylkeskommunene, og at interreg-prosjektene har bidratt til en videreutvikling av de oppgavene fylkeskommunene har ansvar for. 11

12 EU og EØS Både UD og KRD er opptatt av Europapolitikk og de europeiske finansieringsordningene når de omtaler fylkeskommunenes internasjonale engasjement. Hovedvekten av fylkeskommunenes internasjonale arbeid foregår i Europa gjennom europeiske medlemsorganisasjoner og ikke minst gjennom EUs finansielle verktøy interreg og EU-programmene. EU og EU-landene er sentrale i vårt internasjonale engasjement. EU ble opprettet som et fredsprosjekt i Europa med stort påtrykk fra blant annet USA. Den 9. mai i 1950 kunngjorde den franske utenriksminister Robert Schuman sin plan om å plassere tysk og fransk kull- og stålindustri under en felles overmyndighet, og ett år senere ble Det europeiske kull- og stålfellesskapet opprettet. Deltagerne i dette fellesskapet var Frankrike, Tyskland, BeNeLux-landene og Italia. Et av de viktigste formålene med denne etableringen var å unngå en 3. verdenskrig i Europa 9. mai 1950 blir sett på som et integrasjons- og fredssymbol. Selv om Norge ikke er medlem i EU, så er fylkeskommunen allikevel med i fredsprosjektet. Fylkeskommunen samarbeider med mange regioner i Europa gjennom de ulike samarbeidsorganisasjonene man er medlem av og gjennom de ulike interreg prosjektene man deltar i. EØS-avtalen er den største og mest omfattende internasjonale avtale Norge har inngått. Den dekker mange samfunnsområder og et formidabelt regelverk. Norske kommuner og fylkeskommuner er sterkt og i økende grad berørt av EU gjennom EØS avtalen. Regelverk som har sitt opphav i EU og som er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen, stiller omfattende krav til kommunene og fylkeskommunene. På samme tid innebærer EØS-avtalen nye muligheter for kommunene og fylkeskommunene til å utvikle lokalsamfunn og tjenester, ikke minst gjennom muligheter til å delta i ulike europeiske programmer. Dette gjør at alle kommunenes og fylkeskommunenes ansvarsområder i praksis berøres av EØS. 12

13 Europa 2020 strategien EUs fremtidige regionalpolitikk fremkommer i et strategiforslag utarbeidet av Kommisjonen, og er kalt Europe Forslaget ble endelig vedtatt av Rådet i juni Det står i strategiforslaget at det er tid for endring i Europa - finanskrisen har visket bort flere års økonomisk og sosial fremgang og strukturelle svakheter er blitt avdekket i Europas økonomi. EU ønsker nå å ta ansvar for sin egen fremtid. Denne strategien skal være svaret på de fremtidige utfordringene frem mot Strategien har tre satsingsområder: Smart vekst: utvikle en økonomi som er basert på kunnskap og innovasjon Bærekraftig vekst: fremme en mer ressurseffektiv, mer miljøvennlig og mer konkurransedyktig økonomi Inkluderende vekst: legge til rette for høy sysselsetting med sosial og territoriell utjevning. Det Europeiske Rådet diskuterte og godkjente strategien inklusive 5 hovedmål i mars De 5 hovedmålene er innenfor følgende områder: 1. Høyere sysselsetting (75 % sysselsetting i alderen år) 2. Innovasjon (øke private og offentlige investeringsnivåer til 3% av GDP) 3. Klimaendringer 4. Utdanning (redusere drop-out til mindre enn 10 %, øke fullføringen av utdannelse blant voksne) 5. Sosial integrering (inkludere 20 mill mennesker som risikerer ekskludering) Iverksetting og gjennomføring vil skje i en miks av handlinger på EU-nivå og i de enkelte medlemslandene. Kommisjonen vil foreta en effektiv overvåking av strategien gjennom årlige vurderinger og gjennom å arrangere debatter. Kommisjonen vil være langt mer hands on for å følge opp denne strategien sammenlignet med Lisboastrategien. Fylkeskommunens alliansepartnere i EU vil forholde seg til og være påvirket av det arbeidet som skal gjøres fremover relatert til den nye strategien. Det vil også være sannsynlig at interreg og EU-programmene vi være i den nye programperioden fra 2014 vil reflektere EU 2020 strategien. De overordnede proposisjonene, meldingene og planene på nasjonalt og regionalt nivå forankrer og gir føringer og innspill til fylkeskommunens internasjonale strategi EU Fred, vennskap og samarbeid EØS-avtalen påvirker fylkeskommunene både når det gjelder omfattende regelverk og når det gjelder muligheter og handlingsrom Europa 2020 følge opp spesielt i forhold forberedelsene av de nye interreg og EU-programmene fra

14 1.3 Utviklingstrekk og drivkrefter Fylkesplanens mål og strategier er inndelt etter hovedtemaene for en bærekraftig utvikling: Verdiskaping Miljø Levekår og folkehelse Alle disse tre temaene vil bli påvirket på en eller annen måte av generelle utviklingstrekk og trender som man ser i samfunnet. Forskere fra Telemarksforsking og Institutt for Fremtidsforskning (DK) trekker frem noen sentrale drivkrefter i samfunnet, og disse er: Globalisering Klimaendringer Demografi Samfunnsutviklingen blir i økende grad påvirket av internasjonale faktorer Betydningen av internasjonalt samarbeid øker når man skal planlegge for og møte fremtidige utfordringer på en best mulig måte. Det internasjonale handlingsprogrammet bør være relevant for å møte disse utfordringene knyttet til temaene, målene og strategiene i fylkesplanen. 14

15 Globalisering Globaliseringen gjør seg utslag i større og større geografiske arbeidsmarkeder hvor mange mennesker flytter rundt i verden for å få seg jobb. Arbeidsmarkedet er ikke lenger den grenda eller den byen man bor i, det kan være hele verden. Varer og tjenester blir produsert i for eksempel Kina og India, og forbrukt i Europa og USA. Flere og flere reiser verden rundt på ferie, og gjennom internett og annen moderne teknologi kan vi være tilgjengelige snart hvor som helst og når som helst. Den økonomiske utviklingen i andre land påvirker Norge; noe man kan se i august 2011 hvor det er krise i den amerikanske økonomien og hvor man frykter utslagene i Europa og Norge. Dette innebærer for eksempel at når vi utarbeider våre planer og strategier, så blir det færre variabler vi kan påvirke alene innenfor vårt eget fylke. Vi er avhengige av ikke bare rammebetingelser og påvirkning fra resten av landet, men påvirkes også av alt det som skjer i hele verden. Klimaendringer Man ser gjennom forskning og observasjon at det blir hyppigere klimatiske variasjoner. Disse klimaendringene tror man blant annet kan være resultatet av forurensning fra de menneskelige aktivitetene på jorden. Man kan allerede se at i enkelte områder i verden er det blitt mindre vann enn det har vært tidligere mens andre deler av verden får mer vann i form av økt nedbør. Det spekuleres i om det i fremtiden også vil kunne oppstå flyktningestrømmer med bakgrunn i vannmangel. Et annet viktig tema er energisikkerhet/-knapphet både som følge av at enkelte energikilder kan gå tomme men også som følge av politisk uro og uenighet. Klimaendringer som tema er både et tema i vår fylkesplan og en global utfordring. Demografi I både Norge og andre europeiske land øker snittalderen. Institutt for Fremtidsforskning i Danmark viser til at medianalderen øker fra 34,4 år i 1990 til 51,1 år i De viser også til at det blir flere og flere eldre og eldre eldre (85+) i Norge de neste 40 årene. Det blir med andre ord færre som kan dele på forsørgerbyrden. I Norge er befolkningsprognosene frem mot 2060 at vi får en vekst i innbyggertallet. Ser man på land i Europa er det mange som sliter med forventet befolkningsnedgang (for eksempel Tyskland, Latvia, Polen og Litauen). Inntil 2004 var det forholdsvis lett å forutsi befolkningsveksten i Norge, men på grunn av netto migrasjon har dette endret forutsetningene betydelig. Det har vært en sterk økning i flytting mellom landene i Europa. Folk flytter til land/steder med tilgjengelige jobber og bra lønn. Telemarksforskning har funnet ut at migrasjon stimulerer vekst i allerede voksende økonomier samt forverrer situasjonen for fallende økonomier. Utviklingen når det gjelder demografi på regionalt nivå kan skyldes faktorer som man kan påvirke regionalt; for eksempel ved å bidra til gode forhold for bedriftsetablering og arbeide med stedsutvikling for å skape attraktive byer og steder. Man kan også satse på å bli attraktive for immigranter. Men det er ofte utviklingen på nasjonalt og internasjonalt nivå som utgjør den store forskjellen når det gjelder vekst i innbyggertallet, og også hvordan befolkningen utvikler seg rent aldersmessig. 15

16 1.4 Geografi Østfold fylkeskommune har siden midten av 90-tallet avgrenset sitt internasjonale engasjement til europeisk samarbeid, og hovedfokuset har vært på det nære samarbeidet med naboregioner og i Østersjø- og Nordsjøområdene. Det europeiske samarbeidet omfatter fylkeskommunens deltagelse på de nordiske og internasjonale samarbeidsarenaene, medlemskapet i Osloregionens Europakontor og den aktiviteten som pågår der, samt deltagelse i prosjekter finansiert av EUs interreg programmer og EU-programmene. Hvilke temaer eller fokusområder man samarbeider om med de ulike internasjonale samarbeidspartnerne, avhenger av om man har de samme utfordringene, og om det rent geografisk gir en merverdi å samarbeide. Innenfor enkelte temaer vil det kunne være aktuelt å samarbeide med en hvilken som helst region i Europa, forutsatt at man har en felles utfordring eller vil kunne ha nytte av et samarbeid. Ett eksempel på dette kan være å bidra til best mulige rammebetingelser for regionale flyplasser. Innenfor andre fokusområder vil geografisk nærhet kunne være en forutsetning for å få nytte av et samarbeid; for eksempel i arbeidet med forbedring og utvikling av veier og jernbane som krysser regions- og landegrenser, eller der man har felles arealer å forvalte som for eksempel havområdet Skagerak. Østfold fylkeskommunes internasjonale arbeid forgår rent geografisk innenfor Europa. Hovedtyngden av samarbeidsarenaer og alliansepartnere utenfor Norge finner man i Sverige med svenske regioner. Danske regioner befinner seg på andre plass i antall kontaktflater; både når det gjelder vennskapsfylker/-regioner, samarbeidspartnere i forvaltningen av interregprogrammet ØKS og som partnere i internasjonale prosjekter. Andre fylkeskommuner i Norge har tett samarbeid med partnere i Russland, Kina og Afrika i henholdsvis naborelasjoner, utdanningsrelasjoner, næringsrelasjoner og bistandsrelasjoner. Dette har til nå ikke vært aktuelt/relevant for Østfold fylkeskommune. Gjennom Østlandssamarbeidet har fylkeskommunen indirekte også kontakter i Afrika og Canada, men dette er kontakter man foreløpig ikke har samarbeidet direkte med. I fylkeskommunens internasjonale strategi for foreslås det å opprettholde Europa som geografisk område når det gjelder internasjonalt samarbeid. Man bør imidlertid kunne holde mulighetene åpne i fremtiden i forhold til å knytte allianser med partnere også i andre land og verdensdeler, dersom dette vurderes som meget nyttig knyttet til oppnåelsen av mål og delmål i fylkesplanen. Mulige nye geografiske fokusområder: Med bakgrunn i målene i fylkesplanen, den vedtatte spissingen på temaer og den nye satsingen på internasjonale strategier innenfor næringsutvikling kan man evt se på nytten av å utvide det geografiske fokusområdet til fylkeskommunen. 16

17 Island Færøyene Finland Norge Sverige Estland Russland Latvia Danmark Litauen Irland Storbritania Nederland Tyskland Polen Hviterussland Portugal Spania Frankrike Belgia Luxembourg Sveits Monaco Italia Tsjekkia Slovakia Moldova Østerrike Ungarn Romania Slovenia Kroatia Serbia Bosnia- San Marino Hercegovina Bulgaria Montenegro Makedonia Albania Hellas Ukraina Tyrkia Malta 17

18 1.5 Målgrupper Politikere, fylkeskommunale virksomheter og ansatte i fylkeskommunen Ungdom ved de videregående skolene og fra Ungdommens Fylkesråd Kommunene i Østfold og Regionrådene Høgskolen i Østfold Fylkesmannen Næringslivet i Østfold NHO/LO Innovasjon Norge Forskningsmiljøer Regioner i Europa Den internasjonale strategien er knyttet til fylkeskommunens ansvarsområder og plandokumenter, og målgruppen for strategien er i første rekke fylkeskommunens politikere, de fylkeskommunale virksomhetene og ansatte i fylkeskommunen. Men det er også flere andre sentrale målgrupper i Østfold, nasjonalt og internasjonalt. Fylkeskommunen er opptatt av at ungdom fra Østfold er aktive på den internasjonale arena, jfr FT-sak 66/2010. Ungdom i Østfold og da spesielt alle ungdommene i Ungdommens Fylkesråd, ungdom som er valgt inn i styret for Ungdommens Fylkesråd og elever ved de videregående skolene er i målgruppen for denne strategien. Det internasjonale ungdomsarbeidet ble styrket høsten 2011 gjennom ansettelsen av en trainee som skal følge opp dette arbeidet og ved utarbeidelsen av en konkret handlingsplan for arbeidet. Kommunene i Østfold og også de fire regionrådene er blant målgruppene for denne strategien. Fylkesplanen er et viktig styringsdokument for kommunene, og det vil i mange tilfeller være aktuelt å samarbeide med kommunene i internasjonale prosjekter knyttet til målene i fylkesplanen. Det pågår flere prosjekter finansiert av interreg og EU-programmene hvor fylkeskommunen samarbeider med kommunene og fylkesmannen. Østfold fylkeskommune driver et Faglig Internasjonalt Nettverk hvor mange av kommunene og Høgskolen i Østfold deltar. Det avholdes ca 2 møter pr år med fokus på informasjons- og erfaringsutveksling. Nettverket er i utgangspunktet et administrativt nettverk, men fra de minste kommunene i Østfold er det ofte at ordføreren eller en annen politiker som møter. Fylkeskommunen setter i den nye strategien for næringsutvikling Strategi for Østfold fylkeskommunes arbeid med næringsutvikling også fokus på internasjonalt arbeid for å bidra til økt internasjonal konkurranseevne i næringslivet i Østfold. Denne satsingen innebærer at også næringslivet i Østfold vil være en av målgruppene for den internasjonale strategien. 18

19 Både NHO Østfold, LO Østfold og Innovasjon Norge har internasjonal virksomhet som viktige arbeidsområder. Frem til nå har fylkeskommunen ikke hatt fokus på et konkret samarbeid med disse organisasjonene. Dette er eventuelt noe man kan vurdere på sikt, for eksempel som en del av Faglig Internasjonalt Nettverk. Videre eier fylkeskommunene 49 % av Innovasjon Norge, og man burde kunne se på mulighetene for å nyttiggjøre seg av de internasjonale kontorene som Innovasjon Norge har i Europa og resten av verden. Fylkeskommunen samarbeider med norske og utenlandske forskningsmiljøer i det internasjonale arbeidet. Dette er en målgruppe som kan bli viktig fremover. Det er for eksempel en styrke i ulike EU-prosjekter å ha med et forskningsmiljø i samarbeidet. Dette kan bidra til å styrke arbeidet og gjøre resultatene fra samarbeidet/prosjektene både bedre og mer anvendelige, lettere å kommunisere og også mer nyttige for andre organisasjoner utenfor samarbeidet. Utenfor Norge er det primært regionene i Europa som er målgruppen for kontakt og samarbeid. Stort sett jobber alle regioner i Europa med regional utvikling, men i noen tilfeller med litt ulike politikkområder. Regionene står sterkt i Europa, og i EU er det opprettet en egen Regionskomité. Denne komiteen kan ikke fatte beslutninger men har en viktig rolle i å følge opp det som skjer i regionene, og delta i arbeidet med å utvikle regionene i Europa. Regionene i Europa treffer vi gjennom de ulike internasjonale medlemsorganisasjonene fylkeskommunen er medlem av, men vi treffer også regionene gjennom internasjonale prosjekter og gjennom andre aktiviteter. 19

20 Østfold fylkeskommunes rolle og arbeidsformer Fylkeskommunens rolle Utgangspunktet for fylkeskommunens internasjonale arbeid er målene og strategiene i fylkesplanen. Internasjonalt samarbeid kan brukes som virkemiddel for å nå målene. Fylkeskommunen kan ha ulike roller knyttet til det internasjonale arbeidet, og man kan utvikle og ha tilgang til ulike virkemidler. I dette kapittelet omhandles noen av de rollene fylkeskommunen kan ha knyttet til det internasjonale arbeidet. 20

21 Regional utviklingsaktør Fylkeskommunen har en viktig rolle som regional utviklingsaktør. I KRD sin Stortingsmelding nr 25 ( ) står det at fylkeskommunenes internasjonale arbeid knyttet til den regionale utviklingen er viktig, og i KRD sin Odelstingsproposisjon nr 10 (2008) står det at fylkeskommunene har en viktig rolle som internasjonal aktør innenfor sine politikkområder. Dette legitimerer både at fylkeskommunene har en rolle på den internasjonale arenaen sammen med blant annet det statlige forvaltningsnivået, og at fylkeskommunene bør opptre på de internasjonale arenaene som en regional utviklingsaktør innenfor de politikkområdene man har ansvar for. Man kan også se dette som en oppfordring til å bruke internasjonalt samarbeid som et av flere virkemidler i både fylkeskommunenes tjenesteproduksjon og som regional utviklingsaktør. Forvalter Fylkeskommunen har et forvaltningsoppdrag for begge de to Interreg A programmene som fylkeskommunen kan delta i. Vi har sekretariatsfunksjonen for delprogrammet Grenseløst samarbeid i Norge Sverige programmet, og vi er forvaltningsmyndighet for de norske fylkene i delområdet KASK (Kattegat-Skagerak) i ØKS (Øresund- Kattegat-Skagerak) programmet. Disse rollene tilfører også viktig kompetanse til fylkeskommunen når det gjelder bruken av programmene og gjennomføring av interreg prosjekter og vi får ofte sentrale roller i prosjektene knyttet til prosjekteier, -leder rollen. Vi får også ofte spørsmål om å ta ansvar for økonomifunksjonen på norsk side i prosjektene. Initiativtager og igangsetter Fylkeskommunen sitter i en posisjon hvor vi får god oversikt over behov og muligheter i regionen. Denne oversikten kan brukes til å avdekke problemer eller potensial som av ulike årsaker ikke tas tak i av den som er berørt. Fylkeskommunen kan ta initiativ til å starte en prosess for å møte utfordringen. Fylkeskommunen har igangsatt et Faglig Internasjonalt Nettverk (FIN) for kommunene i Østfold. Regionrådssekretærene og Høgskolen i Østfold deltar også i nettverket. Nettverket brukes til å starte opp ulike internasjonale prosesser og prosjekter, og man utveksler informasjon og erfaringer. Partner, koordinator og fasilitator Ofte er fylkeskommunen ønsket som samarbeidspartner i prosjekter og utviklingsprosesser. Mange saker involverer partnere med ulike interesser, og fylkeskommunen kan representere en nøytral eller objektiv part. Rollen innebærer ofte også å fungere som døråpner og kontaktformidler. I prosjekter av stor samfunnsmessig betydning men hvor det av ulike årsaker ikke fremstår en tydelig interessent eller eier, fungerer fylkeskommunen ofte som koordinator eller tilrettelegger. Fylkeskommunen har for eksempel hatt denne rollen i forbindelse med utviklingen og gjennomføringen av de tre interreg-prosjektene i Østersjøprogrammet; PIPE, Innovation Circle og Trans-in-form. Fylkeskommunen har tatt ulike roller i de ulike prosjektene; prosjekteier, prosjektleder, partner. 21

22 Veileder Fylkeskommunen innehar kompetanse på mange områder som er relevante for våre samarbeidspartnere. Veiledning kan bidra til å øke kvaliteten på prosjekter og prosesser. I og med at fylkeskommunen har hatt ansvar for forvaltning av interreg-program siden 1994, har man opparbeidet seg relativt høy kompetanse på dette området og kan derigjennom veilede andre fylker, kommuner og øvrige organisasjoner som trenger veiledning i forhold til interreg programmene. Fylkeskommunen har også startet et arbeid for å utvikle mer kompetanse om de tematiske EU-programmene (sektorprogrammene) for å kunne veilede både egne virksomheter og også andre Østfold-aktører. Finansiør Fylkeskommunen har større økonomiske muskler enn mange av de andre Østfoldaktørene, og ofte vil fylkeskommunens økonomiske bidrag i form av kontante midler eller timeinnsats kunne være avgjørende for Østfold-deltagelse i internasjonale prosjekter. Fylkeskommunen har 2011 satt av ca kr 1 mill til medfinansiering av internasjonale prosjekter og til en videreutvikling av fylkeskommunens internasjonale arbeid. Fylkeskommunen har en viktig rolle i fylket når det gjelder både kompetanse, erfaring og økonomiske muskler knyttet til internasjonalt arbeid. Videre har fylkeskommunen ansvar for en rekke sentrale politikkområder hvor man også er en viktig aktør på den internasjonale arena. Man kan i Østfold fylkeskommune vurdere å videreutvikle Faglig Internasjonalt Nettverk (FIN) med flere av aktørene som er nevnt i målgruppen ovenfor Arbeidsformer Internasjonalt samarbeid er et virkemiddel for å nå fylkeskommunens og fylkesplanens mål i samarbeid med andre aktører. Man tar med seg utfordringer, erfaringer og kompetanse ut på den internasjonale arena for å samarbeide om å komme fram til løsninger og kanskje enda bedre løsninger enn om man hadde jobbet alene på hjemmebane. Samarbeid som arbeidsform er krevende og stiller store krav til deltagerne. Internasjonalt arbeid er også et langsiktig arbeid som krever tid og tålmodighet, utholdenhet og engasjement over tid. Fylkeskommunens tematiske spissing i forhold til arbeidet på de internasjonale arenaene viser allerede etter ett år at det kan gi resultater å jobbe fokusert ute med det man allerede jobber med og har fokus på på hjemmebane, jfr IF-sak 1/2011 som ble behandlet i Internasjonalt Forum 24. januar

23 1.7 Prioriteringer i handlingsprogrammet Fra nasjonalt hold påpekes det at fylkeskommunene er viktige aktører internasjonalt innenfor våre politikkområder, og at det internasjonale arbeidet er viktig for arbeidet med regional utvikling. Fylkesplanen for Østfold Østfold mot 2050 sier noe om hvordan vi skal jobbe med våre politikkområder, og hvordan vi skal nå målene for regional utvikling. Fylkeskommunens internasjonale arbeid er i første rekke knyttet til målene og strategiene i fylkesplanen, og disse målene skal nås gjennom å: Samarbeide med lokale og regionale norske og utenlandske partnere Bruke internasjonale finansieringsordninger Høsten 2009 gjennomførte Internasjonalt Forum en intern konferanse om internasjonalt samarbeid og et påfølgende møte i forumet for å diskutere veien videre når det gjaldt fylkeskommunens internasjonale arbeid. I tillegg til fokuset på fylkesplanen var det to andre viktige temaer som ble diskutert og det var; østfoldungdommens deltagelse på de internasjonale arenaene (jfr FT-sak 66/2010) og at det internasjonale arbeidet skulle være resultatorientert. Fylkeskommunen skal ikke bare møte opp på de internasjonale arenaene, men man skal gjennom deltagelsen der jobbe for å oppnå resultater både for fylkeskommunen spesielt og innenfor den organisasjonen man er medlem i generelt. Målene i fylkesplanen skal nås gjennom å: Bidra til at østfoldungdom deltar på de internasjonale arenaene og derigjennom kan være med på samfunnsutviklingen i Østfold Ha fokus på konkrete resultater av det internasjonale arbeidet I den internasjonale strategien for er en av målsettingene å støtte samarbeidspartnere fra andre land. I utgangspunktet arbeider fylkeskommunen ut fra prinsippet om at man samarbeider som likestilte partnere som har kunnskap og erfaringer å dele og tilføre hverandre, men man har bla erfart fra finanskrisen at noen partnere kan ha behov for ulik hjelp og støtte når en krise setter inn. Selv om fylkeskommunen har som prinsipp at man samarbeider på et likeverdig grunnlag, så bør man ikke utelukke at enkelte samarbeidspartnere i perioder kan ha behov for støtte og bistand av ulik art. Fylkeskommunen prioriterer også i sitt internasjonale arbeid å: Støtte samarbeidspartnere i andre land og regioner i deres arbeid for en balansert sosial, økonomisk og politisk utvikling Delmål I FU-sakene 10/2010 og 12/2011 om spissing av innsatsen på temaer på de internasjonale og nordiske arenaene fremkommer det i vedtakene at det skal utformes konkrete mål og handlingsplaner for arbeidet med temaene. Videre fremkommer det i flere av de regionale planene mål, strategier og aktiviteter knyttet til internasjonalt arbeid. Alle målene knyttet til de enkelte temaer regnes som internasjonale delmål knyttet til denne strategien. 23

24 Oppsummering av prioriteringer for internasjonalt samarbeid Samarbeide med lokale og regionale norske og utenlandske partnere Bruk av internasjonale finansieringsordninger Bidra til at østfoldungdom deltar på de internasjonale arenaene og derigjennom kan være med på samfunnsutviklingen i Østfold Ha fokus på konkrete resultater av det internasjonale arbeidet Støtte samarbeidspartnere i andre land og regioner i deres arbeid for en balansert sosial, økonomisk og politisk utvikling 24

25 1.8 Internasjonale aktiviteter Aktivitetene sier noe om hvordan målene i fylkesplanen skal nås gjennom internasjonalt arbeid og hva man skal gjøre. Aktivitetene er generelle og kan brukes i arbeidet med alle de temaene og fokusområdene som fylkeskommunen arbeider med. Internasjonalt samarbeid er et av flere virkemidler i arbeidet med regional utvikling og for å nå målene i fylkesplanen. Østfold fylkeskommune skal oppnå konkrete resultater gjennom internasjonalt arbeid. Dette innebærer at man skal ha et klart oppdrag i det internasjonale arbeidet og med deltagelsen på internasjonale arenaer. Når man benytter internasjonalt samarbeid som virkemiddel for å nå fylkesplanens mål, er det flere mulige aktiviteter som kan være aktuelle. De internasjonale aktivitetene, som fremkommer i FU-sak 10/2010 og FU-sak 12/2011 om spissing av innsatsen på de internasjonale arenaene og nordiske arenaene på ulike temaer, er lagt til grunn i dette handlingsprogrammet. Aktivitetene i dette dokumentet er på et overordnet nivå, og konkretiseringen av dem vil skje i arbeidet med de utvalgte temaene. Påvirkning Påvirke norske eller utenlandske beslutningstagere til det beste for Østfoldsamfunnet. Påvirke innholdet i og arbeidet på de norske, nordiske og internasjonale arenaene fylkeskommunen opererer på. Alliansebygging Etablere nye allianser og opprettholde og vedlikeholde de man allerede har. Utgangspunktet for alliansene kan være felles utfordringer som følge av naboskap og felles geografi eller at man jobber med de samme problemstillingene og kan se nytten av at man står sterkere sammen. Felles gjennomføring av tiltak Samarbeid med internasjonale partnere om gjennomføring av konkrete tiltak. Erfarings- og kunnskapsutveksling Innenfor de ulike politikk-/fagområdene som fylkeskommunene og regionene har ansvar for kan man gjennom erfarings- og kunnskapsutveksling med andre regioner lære av andres suksesser og feil. På denne måten vil man for eksempel kunne gjennomføre tjenester og oppgaver på en bedre måte på hjemmebane, man vil kunne organisere arbeidet på en mer effektiv måte, eller forbedre arbeidet med ulike prosesser i eget fylke. Kompetanseheving Kompetanseheving av politikere og ansatte når det gjelder politikkutforming, faglig utvikling, oppdatering og påfyll, utvikle bedre språkkompetanse, utvikle kulturforståelse for andre land og regioner, utvikle kompetanse på og økt forståelse for møtekulturen i andre land og regioner. Profilering 25

26 Internasjonalt Forum og Fylkesutvalget har ved flere anledninger fokusert på at Østfold skal gjøres synlig på de internasjonale arenaene gjennom blant annet å organisere internasjonale arrangementer både ute og hjemme. En annen måte å drive profilering på er at de folkevalgte er aktive når de møter på de internasjonale arenaene og deltar i diskusjoner og kommer med innspill under møtene. Fylkeskommunen kan også fokusere på å profilere oss på fagområder som vi i Østfold er spesielt gode på. Finansiering Benytte norske, nordiske eller europeiske finansieringsordningertil å finansiere aktiviteter, tiltak og prosjekter som kan bidra til å nå fylkesplanens mål. EU har opprettet en rekke programmer for finansiering av ulike internasjonale aktiviteter. Dette er både interreg programmene og EU-programmene. I tillegg har både norske, nordiske og andre organisasjoner ulike program man kan søke finansiering fra til internasjonale tiltak og prosjekter. Fylkeskommunen har deltatt i mange interreg prosjekter de senere årene, og i 2011 har fylkestinget hatt fokus på at man nå skal se nærmere på en bedre utnyttelse av de tematiske EU-programmene (sektorprogrammene), jfr FT-sak 50/2011. Bruk av aktivitetene: Ofte vil det være naturlig å benytte seg av flere av aktivitetene samtidig, men en av dem bør være førende. Konkretiseringen av aktivitetene skjer i planleggingsarbeidet med de enkelte temaene fylkeskommunen har valgt å fokusere på. 26

27 2 UTVALGTE SATSINGSOMRÅDER FOR INTERNASJONALT ARBEID Med bakgrunn i fylkesplanen har fylkesutvalget prioritert å jobbe med noen utvalgte temaer internasjonalt. Dette er gjort gjennom sakene til fylkesutvalget om spissing på internasjonale og nordiske arenaer, gjennom saken om fylkeskommunens internasjonale ungdomsarbeid og i de ulike fylkeskommunale delplanene og strategiene. Disse satsingsområdene skal ikke være gjenstand for politiske beslutninger høsten 2011, da dette er allerede vedtatte satsinger. 2.1 Prioriterte temaer/internasjonal spissing Fylkesutvalget har gjennom behandlingen av to saker om spissing av den internasjonale innsatsen på utvalgte temaer gitt føringer for hvilke satsingsområder fylkeskommunen skal fokusere på i fire år fremover. Utgangspunktet for valg av temaer var mål og delmål i fylkesplanen, samt hvilke satsingsområder det jobbes med på de ulike internasjonale arenaene fylkeskommunen deltar på. Det var også noen andre faktorer som spilte inn i valg av temaer: Hvilke temaer den enkelte organisasjon/samarbeidsavtale fokuserer på Koblingen til fylkesplanen og de vedtatte satsingsområdene og målene som fremkommer der Temaer/fokusområder hvor fylkeskommunen jobber meget aktivt med på hjemmebane Det geografiske perspektivet Politiske signaler fra de to internasjonale arrangementene høsten 2009 (Intern Internasjonal konferanse og Internasjonalt Forum i september 2009) Nedenfor er en oversikt over de temaene fylkesutvalget har vedtatt å jobbe spesielt med på de ulike internasjonale og nordiske samarbeidsarenaene: 27

28 Regionale flyplasser De folkevalgte har allerede begynt å spisse innsatsen i AERs komite 1 på temaet om regionale flyplasser. Noen aktuelle problemstillinger kan være Regionale flyplasser som motorer for bærekraftig innovasjon og vertsregionens rolle og det å bidra til å utløse de regionale flyplassenes miljø- og verdiskapningspotensiale og utviklingen av tilbringersystemet. Fylkeskommunen har deltatt på møter vedr EUs retningslinjer når det gjelder statsstøtte til regionale flyplasser, og man ønsker å være med å påvirke innholdet i et eventuelt felles internasjonalt prosjekt om regionale flyplasser. 28

29 Kunnskapsbasert forebyggende og helsefremmende arbeid AERs komité 2 har tradisjonelt hatt fokus på andre temaer enn det Østfoldhelsa har fokus på. Fylkeskommunen ønsker å få større oppmerksomhet rundt spørsmål knyttet til primærforebyggende og helsefremmende arbeid inn i AERs arbeid, og det er allerede under planlegging et opplegg for å få dette til. Redusere drop-out av videregående skole Fylkeskommunen har gjennom flere år jobbet med drop-out problematikken innenfor videregående opplæring. Dette arbeidet ga gode resultater i 2009, men man fortsetter satsingen videre i De folkevalgte har høsten 2009 spilt inn dette temaet i sammenheng med ønsket om å spisse det internasjonale arbeidet. Ungt Entreprenørskap og ungdomsbedrifter Østfold fylkeskommune har over lang tid jobbet med Ungt Entreprenørskap, og man har tilegnet seg både kompetanse og erfaring på området. Dette er et tema som de folkevalgte har spilt inn i forbindelse med ønsket om spisse den internasjonale innsatsen. Kultur Kultur er et område det satses tungt på i Østfold, blant annet gjennom opera på festningen, regionsteateret Østfold Teater, den kulturelle skolesekken og ny fylkeskulturscene. I AERs komite 3 er kultur ofte på dagsorden når komiteen møtes. Dette kan være en anledning for fylkeskommunen til å bringe noe av kulturarbeidet vårt inn på den internasjonale arenaen. Noen mulige temaer kan være: Kunst og kulturformidling, Forvaltning og formidling av kulturminner og Organisering av kulturell skolesekk. Klima og energi Det foreslås å spisse innsatsen innenfor ett eller flere av disse temaene; fornybar energi, klimaendringer og/eller klimatilpasning. Disse temaene er aktuelle for arbeidsgruppen å jobbe med, og de er relevante i forhold til fylkesplanens delmål om klima og energi. Vannkvalitet i vassdrag og sjøområder I tilknytning til den nye rollen fylkeskommunen har fått som vannregionmyndighet kan det være aktuelt å fokusere på utviklingen av forvaltningsplaner knyttet til oppfølgingen av EUs vanndirektiv og EUs maritime politikk. 29

30 Opplevelsesnæring Et område fylkeskommunen har satset tungt de senere årene og hvor det nå kanskje kunne være interessant å finne samarbeidspartnere også utenfor Norden; for eksempel i Nordsjøområdet. Her kan man gjennom Nordsjøkommisjonens arbeidsgruppe Kultur & turisme kanskje finne alliansepartnere og et nettverk som man kan samarbeide med, lære av og ha erfaringsutveksling med om dette temaet. I fylkesplanen står det om opplevelsesnæringen: Utvikle, styrke og synliggjøre opplevelsesbasert produksjon og produkter. Hvis dette kan være et aktuelt tema å jobbe med på den internasjonale arenaen, foreslår fylkesrådmannen at det blir styret for Opplevelsesnæringen som spisser og konkretiserer arbeidet videre. En tyngre satsing i Nordsjøområdet generelt vil kunne bidra til å skaffe oss flere mulige alliansepartnere i dette området, i og med at mye av tyngden og fokuset de siste årene har vært med partnere i Østersjøområdet. Stedsutvikling - Interreg IVB prosjektet Trans-in-form En naturlig spissing av aktiviteten i Innovation Circle Network vil være deltagelsen vår i interreg IVB prosjektet Trans-in-form på regionalt/lokalt og internasjonalt nivå. Det vil bli jobbet med attraktivitetsbarometer for partnerne i prosjektet, og det vil bli jobbet med stedsutvikling i flere av kommunene i Indre Østfold. Samtidig vil det også arrangeres internasjonale arbeidsmøter innenfor definerte temaer og større faglige internasjonale onferanser. Deltagelsen i prosjektet vil innebære både alliansebygging, kompetanseutvikling og erfaringsutveksling samt finansiering. Vei- og jernbanestrekningen Oslo Gøteborg København, interreg IVA prosjektet COINCO North Det er partnerne i Den Skandinaviske Arena som besluttet å utvikle prosjektet sammen som en videreføring av interreg IIIB prosjektet COINCO. Formålet med prosjektet er blant annet å styrke bærekraftig vekst og utvikling ved å redusere transporttider og kostnader. Prosjektet vil fremskaffe ny kunnskap som underlag for beslutninger på regionalt-, nasjonalt- og EU-nivå. Prosjektet har et sterkt fokus på utvikling av jernbanen på strekningen Oslo Gøteborg København både når det gjelder gods- og persontransport. Fylkeskommunen har jobbet meget aktivt i prosjektets styre. Det jobbes nå med å utvikle et nytt prosjekt i forlengelsen av dette prosjektet og man planlegger å søke om midler i september

31 Vei- og jernbanestrekningen Oslo Karlstad Stockholm I perioden 2005 til 2007 deltok fylkeskommunen i interreg IIIA-prosjektet Tilvekstkorridoren. Tilvekstrådet fattet flere beslutninger om den videre satsingen i korridoren når det gjelder vei og jernbane, med bakgrunn i en rapport som ble utarbeidet i prosjektet om infrastruktur, Rambøll-rapporten. I 2009 startet det opp et samarbeid mellom Oslo og Stockholm. En av aktivitetene har vært å oppdatere Rambøll-rapporten i forhold til planlagte, vedtatte og gjennomførte infrastrukturtiltak i korridoren. Status i samarbeidet mellom Oslo og Stockholm er at man med bakgrunn i bla den oppdaterte Rambøll-rapporten skal jobbe videre med å se på om det bør utvikles nye infrastrukturprosjekter i korridoren. Strekningen Oslo-Karlstad-Stockholm er i hht Rambøll rapporten den svakeste strekningen i Det nordiske triangelet mellom Oslo Stockholm og København. 31

32 Folkehelse Det ble under vennskapssamarbeidet i Aalborg våren 2010 besluttet at man skal samarbeide om folkehelsetemaet. Man skulle nedsette en felles faglig arbeidsgruppe for å se på mulige samarbeidsplattformer og samarbeide om årlige møter. Interreg IVA prosjektet Hav møter land Fylkesutvalget besluttet å delta i prosjektet i sitt møte 11, februar Västra Götalandsregionen er partner i prosjektet. Fra Region Nordjylland er det ikke med noen partnere, men fylkeskommunen ønsker å sette fokus på havområdene Kattegat og Skagerak og disse havområdene grenser også til Region Nordjylland. I prosjektet skal man utvikle strategier for en bærekraftig forvaltning av kyst- og havsområdene. Opplevelsesnæring I slutten av august kommer Region Värmland på besøk til Østfold og hovedtemaet for besøket er å se på muligheten for et samarbeid innenfor Opplevelsesnæring. Denne spissingen avhenger av om Region Värmland ønsker samarbeid på dette området, og at man under vennskapsbesøket kommer frem til hva man ønsker å gjøre. Oppsummering Internasjonalt samarbeid krever tålmodighet og et langsiktig perspektiv for å se konkrete resultater av arbeidet. Det tar tid internt å planlegge og konkretisere arbeidet, og det tar tid på den internasjonale arenaen både å bli vant til nye måter å arbeide på, skaffe seg allianser og å påvirke arbeidet i komiteen/arbeidsgruppen i ønsket retning. Generelt bør spissingen gjelde i minst 4 år av gangen for å kunne få et visst langsiktig perspektiv på arbeidet men med en evaluering etter 2 år. For øvrig bør arbeidet følge planleggingen og rapporteringen i årsbudsjettene, tertialrapporteringen og årsrapporteringen. Fylkesrådmannen har foretatt en oppsummering og vurdering av status etter ett år, jfr IF-sak 1/2011, og det ser ut til at det å jobbe resultatorientert med utvalgte temaer har gitt effekt ett år etter at vedtaket ble fattet. Fylkeskommunen har for eksempel fått en ledende posisjon i en arbeidsgruppe i AER som jobber med Regionale flyplasser. Dette er et tema som man jobber aktivt med også på hjemmebane, og man vil gjennom dette arbeidet og denne rollen kunne etablere et nyttig kontaktnett og også sette viktige saker på dagsorden. I flere av de andre komiteene/ arbeidsgruppene har fylkeskommunen allerede bidratt med innspill til og påvirket innholdet i det videre arbeidet med bakgrunn i de temaene som fylkeskommunen har spisset innsatsen på. Man ser også at det er satt i gang nye EU- og interreg-prosjekter innenfor de temaene som fylkesutvalget valgte ut i februar i fjor. Arbeidet med den internasjonale spissingen foregår i et tett samspill mellom de folkevalgte som representerer fylkeskommunen på de internasjonale arenaene og de ansatte i fylkeskommunen. Det er gjennom dette samarbeidet valg av konkrete mål, utvelgelse av aktuelle strategier, og utarbeidelse av handlingsplaner foregår. Dette blant annet for å legge opp til et riktig ambisjonsnivå når det gjelder tid og ressurser både for de folkevalgte og for administrasjonen. 32

33 2.2 Internasjonalt ungdomsarbeid Fylkestinget behandlet høsten 2010 en sak om internasjonalt ungdomsarbeid og det ble fattet følgende vedtak i FT-sak 66/2010: 1. Østfold fylkeskommune prioriterer de internasjonale arenaene AER, BSSSC og Innovation Circle når det gjelder internasjonalt ungdomsarbeid i Ungdommens Fylkesråd. 2. Østfold fylkeskommune bør i større grad vurdere om aktivitet og finansiering avinternasjonalt ungdomsarbeid kan skje gjennom EUs sektorprogram, slik som for eksempel Aktiv Ungdom. 3. Fylkestinget støtter opp om de intensjonene som ligger i forslaget fra ungdommens fylkesråd og vil følge disse opp gjennom vedtak i forbindelse med budsjettarbeidet for Høsten 2011 har fylkeskommunen ansatt en trainee som blant annet skal følge opp arbeidet med ungdom og internasjonalt arbeid. Man vil utover høsten starte arbeidet med å utarbeide en handlingsplan for arbeidet, og det vil bli fokusert spesielt på å utvikle prosjekter som kan finansieres gjennom EU-programmene. Flere av de videregående skolene deltar i EU-prosjekter finansiert av blant annet EU-programmene. Flere av de videregående skolene har deltatt i Gøteborg-Oslosamarbeidets aktiviteter. På den videregående skolen Frederik II i Fredrikstad har man Internasjonalt Baccalaureate som et av studieprogrammene. Traineen vil fremover jobbe med det internasjonale skolenettverket og ha fokus på økt bruk av de skolerettede EU-programmene. Noen mulige satsingsområder fremover kan være økt fokus i den videregående opplæringen på å få flere Østfoldelever til å studere i utlandet. Et mulig tiltak kan være å tilpasse opplæringen slik at elevene kan ta ett av de tre årene på videregående utenlands. I dag skjer det ofte at utdanningene ikke passer sammen og elevene ender opp med å måtte gå fire år på videregående for å tilfredsstille de faglige kravene. 33

34 2.3 Satsingsområder i de regionale planene I tillegg til de satsingsområdene som er vedtatt i fylkesutvalget i sakene om spissing og ungdomssatsingen, fremkommer det satsingsområder i de ulike regionale planene. Disse satsingsområdene er også en viktig del av fylkeskommunens internasjonale arbeid. Østfold Hvor går båten? Plan og håndbok over internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune Fylkeskommunen utarbeidet i 2000 en plan og håndbok for det internasjonale arbeidet i den videregående opplæringen. Dette er en omfattende plan over blant annet prioriterte mål og tiltak i den angitte perioden. Planen er ikke blitt rullert siden, men Opplæringsavdelingen fordeler årlig kr 1 mill i internasjonaliseringsmidler til de videregående skolene. Flere av skolene er aktive i EU-programmene, og noen har også benyttet andre programmer som for eksempel Gjør det!, som ble brukt under lærling- utvekslingen med Tyskland i Resultatene av denne utvekslingen ble det orientert om under den interne internasjonale konferansen høsten Regionalplan Kultur Regionalplan Kultur ble vedtatt av Fylkestinget juni 2010 og omfatter mål, gjennomgående temaer og 8 strategier. I strategi nr 8, Regionale strategier, er det fokus på å oppnå resultater i kulturarbeidet gjennom regionalt norsk, skandinavisk og internasjonalt samarbeid. Man deltar i blant annet Østlandssamarbeidet og samarbeidet med tyske Schleswig-Holstein, i Gøteborg-Oslo - samarbeidet, i Assembly of European Regions, i EU-prosjekter og i bilateralt samarbeid med andre regioner. Strategi for Østfold fylkeskommunes arbeid med næringsutvikling Strategi for Østfold fylkeskommunes arbeid med næringsutvikling blir behandlet i Fylkestinget høsten 2011 og omfatter føringer i gjeldende planverk, trender og utviklingstrekk, Østfold fylkeskommunes virkemidler og roller i næringslivet, avgrensing og tilnæring til strategiene, strategiforslag og konsekvenser av strategiforslaget. Strategi nr 4 innenfor temaet Innovasjon omhandler økt internasjonal konkurranseevne. Man skal arbeide for å utnytte internasjonale nettverk og partnerskap til fordel for fylkets næringsliv, og man skal arbeide med å øke kunnskapen om internasjonale muligheter og handelsforhold. Kulturminneplan for Østfold med handlingsplan Kulturminneplan for Østfold med handlingsplan ble vedtatt av fylkesutvalget og fylkestinget i Planen omfatter mange temaer og ett av dem er nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Kulturminnevernet har deltatt i flere interreg-prosjekter samt at man deltar i formelle og uformelle samarbeid og nettverk internasjonalt. Det internasjonale samarbeidet bidrar til kompetanseheving, erfaringsutveksling og profilering av Østfold. 34

35 Klima og energiplan (under arbeid) Det arbeides med å lage en klima og energi plan. I budsjettet for 2011 er deltagelsen i interreg IVA prosjektet Hav møter land et viktig satsingsområde knyttet til internasjonalt arbeid samt deltagelsen i Nordsjøkommisjonen. Forslag til planprogram for vannforvaltning i vannregion Glomma har vært på høring våren Planprogrammet inneholder et kapittel om samarbeid med Sverige vedrørende grensekryssende vassdrag. Det forutsettes i hht Vannforskriften at forvaltningsplanarbeidet samordnes med svenske vannregionmyndigheter. Regional Transportplan (under arbeid) Regional Transportplan er under utarbeidelse og skal sluttbehandles i juni Dette blir en strategisk overbygging som skal dekke alle samferdselsområder i Østfold. Samferdsel er et sentralt tema på de nordiske samarbeidsarenaene og et satsingsområde når det gjelder internasjonalt samarbeid i Østfold. Regionalplan for Folkehelse i Østfold Regionalplan for Folkehelse i Østfold ble vedtatt høsten Planen inneholder temaene; trygge Østfold, sunne Østfold og levende Østfold. Østfold fylkeskommune er medlem av Verdens Helseorganisasjon (WHO) sitt europeiske nettverk Healthy Cities, innenfor folkehelsearbeid deltar fylkeskommunen i EUprosjektet HEPROGRESS og man jobber med folkehelsespørsmål i AERs komite 2. Tannhelseplan I utkast til Tannhelseplan er det ikke oppgitt noe spesielt fokus på internasjonalt samarbeid. 35

36 3 INTERNASJONALE VIRKEMIDLER Man kan dele inn de internasjonale virkemidlene i to hovedgrupper; nasjonale og internasjonale medlemsorganisasjoner og internasjonale finansieringsordninger. Det er også tatt med noen andre aktuelle virkemidler i det internasjonale arbeidet utover samarbeidsarenaene og de finansielle virkemidlene nedenfor. 36